Aethelmaer Cild, the Great

Aethelmaer Cild, the Great

Mann

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Aethelmaer Cild, the GreatAethelmaer Cild, the Great

    Notater:

    Cild 'the Great' thegn in Sussex, Ealdorman in Devonshire. Vi vet ikke hvem Wulfnoth var, navnet var almindelig i England dengang. Mest sannsynlig var han den Wulfnoth som ble plyndret i 1009 i West-Saxon.
    Wulfnoth ble landforvist under Ethelred. 1

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Wulfnoth Cild  Etterslektstre til dette punkt døde 1015.


Generasjon: 2

  1. 2.  Wulfnoth CildWulfnoth Cild Etterslektstre til dette punkt (1.Aethelmaer1) døde 1015.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Anglisk Cild

    Notater:

    Cild thegn in Sussex

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 3. Godvin Earl of Wessex  Etterslektstre til dette punkt døde 15 Apr 1053, Winchester, England.


Generasjon: 3

  1. 3.  Godvin Earl of WessexGodvin Earl of Wessex Etterslektstre til dette punkt (2.Wulfnoth2, 1.Aethelmaer1) døde 15 Apr 1053, Winchester, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl av Wesex

    Notater:

    Jarl av Wessex.
    Gudine (Godwin) var en anglosaksisk stormann. Han nevnes alt i 1018 som jarl av Wessex under Knud den Store av Danmark. Det kom imidlertid til åpen strid mellom Knud og Gudine i 1051. Han ble dømt til landflyktighet, men vendte tilbake allerede året etter og tiltvang seg atter sine jarledømmer.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
«75. Edvard Adalrådsson var konge i England etter Hordaknut, sin bror. Han ble kalt Edvard den gode (Edward Confessor, 1042-1066), og det var han også. Mor til kong Edvard var dronning Emma, datter til Rikard Rude-jarl (i Rouen). Hennes bror var Robert jarl, far til Viljalm Bastard (Wilhelm Erobreren), som da var hertug i Ruda i Normandi. Kong Edvard var gift med dronning Gyda, datter til jarlen Gudine (Godwin) Ulvnadsson. Brødrene til Gyda var Toste jarl - han var eldst -, den andre var Morukåre jarl, den tredje Valtjov jarl, den fjerde Svein jarl, den femte Harald - han var yngst. Han vokste opp i kong Edvards hird og var hans fostersønn; kongen elsket ham overmåte høyt og regnet ham som sin egen sønn, for kongen hadde ikke barn selv.»
    Han døde av slag ved kongens bord i 1053.

    Familie/Ektefelle/partner: Gyda Torgilsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 4. Toste Jarl Godwinson  Etterslektstre til dette punkt døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.
    2. 5. Harold Godwinson  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Okt 1066, Hastings, East Sussex, England.


Generasjon: 4

  1. 4.  Toste Jarl GodwinsonToste Jarl Godwinson Etterslektstre til dette punkt (3.Godvin3, 2.Wulfnoth2, 1.Aethelmaer1) døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl I Northumberland

    Familie/Ektefelle/partner: Judit Balduinsdatter. Judit (datter av Baudouin V van Vlaanderen og Adèle de France) ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 6. Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  2. 5.  Harold GodwinsonHarold Godwinson Etterslektstre til dette punkt (3.Godvin3, 2.Wulfnoth2, 1.Aethelmaer1) døde 14 Okt 1066, Hastings, East Sussex, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i England

    Notater:

    Haralds angelsaksiske navn var Godwinson, han var konge av England i 1066.
    Det var mange liebhabere til den engelske kronen. I sør satt hertug Vilhelm av Normandie og hevdet at han hadde Edvards tilsagn om å få overta hans rike, og paven støttet hans krav. Den som i første omgang gikk av med seieren, var likevel en innfødt jarl, Harald Gudinesson. Kong Edvard Confessoren overlot ham riket 05.01.1066, da han var døende. Harald ble umiddelbart kronet i Westminster. Paven bannlyste nå Harald for brudd på ed.
    Harald hadde en misunnelig bror, Tostig eller Toste, som syntes at han hadde like stor rett til kronen. Han søkte nå hjelp hos den norske kongen, og tilbød å støtte ham. Harald Hardråde hadde aldri glemt de arvekrav som også han kunne gjøre gjeldende på Englands trone. Og det var fristende å gripe sjansen. Danmark hadde han - iallfall tilsynelatende - oppgitt; han hadde fred med kong Svein, og inten farer truet derfra. Men ble han herre over både England og Norge, ville ikke Svein Estridsson ha store mulighetene for å stå seg. Da ville kong Knuts gamle nordsjørike kunne gjenoppstå under norskekongens scepter. Og utsiktene til at en ekspedisjon til England skulle kunne føre fram, var slett ikke dårlige. Arvekravet ga toget et anstrøk av legitimitet, som nok kunne vinne endel tvilere for hans sak. Han kunne regne med en viss tilslutning i England, særlig i de nordøstlige områdene, der det nordiske islettet var sterkt. Riktignok viste Toste seg her som en upålitelig informatør, oppslutningen om Harald ble langt dårligere enn det han forespeilet. Men Harald Gudinnesson kunne ikke mobilisere fullt ut mot Harald, han måtte holde et våkent øye med hertugen av Normandie, som gjorde åpenlyse forberedelser til en landgang.
    Harald på sin side gjorde også omfattende forberedelser som viser at han regnet med et stort felttog. Han satte seg først fast på Orknøyene, noe som ble desto lettere fordi den mektige Torfinn jarl nylig var død. Her trakk han sammen folk, og her plasserte han sin dronning, den russiske Ellisiv, og hennes to døtre. Så gikk han i land på kysten av Northumbria og vant flere seire i mindre slag, byen York var i ferd med å åpne sine porter for ham, da han selv nådde fram. Harald Hardråde lot seg overraske med en mindre avdeling og falt på jordene et stykke utenfor byen, ved Stamford bro den 25.09.1066. Harald Gudinesson selv fulgte ham i døden et par uker senere. Straks etter Harald Hardrådes fall måtte han dra i ilmarsj med sine menn sørover for å ta imot normannerne på kanalkysten. Det kom til slag ved Hastings den 14. oktober. Harald ble rammet av en pil i øyet og nedhugget. Liket kjentes igjen av hans elskede Edgyth Svanehals. Han ble jordet der, men senere flyttet til Waltham kloster.
    Edgyth var Haralds konkubine. Han ble ca. 1064 gift med Ealdgyth, datter til Elfgar og enke etter Griffits. Dette var et politisk ekteskap.
    Harald var den siste anglosaksiske konge av England. Normannerhertugen ble hans arvtager.

    Familie/Ektefelle/partner: Edith Ælfgarsdatter. Edith (datter av Ælfgar og Ælfleda) ble født , Mercia, Kongedømme, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 7. Gyda Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , England; døde, Kiew, Ukraina.




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !