Våre slektssider !

Slekts interessen startet for 20 år siden med et brev fra Charles Ellingsen som ønsket opplysninger om slekta vår, han skulle skrive bok om Ellingsen slekta en gren av Benkestok slekta. Vi svarte på brevet men anetavla han sendte med ble lagt i en skuff og jeg tenkte ikke mere på den. Men 5 år senere fant jeg det igjen, samme dag var jeg på biblioteket og der fant jeg en bok om Benkestok slekta skrevet av Wilhelmine Brandt, der fant jeg mange flere aner. Slekts interessen var da født, men den tok virkelig av da DIS-Salten ble opprettet der traff jeg flere likesinnede og flere som forsket på de samme slektene som meg.

Jeg anbefaler alle som driver med slekts forskning å melde seg inn i en slektsforening. Dis-Salten driver å registerer Skifter i Salten, har du slekt i dette området anbefales den på det varmeste. Slekts opplysningene mine har jeg funnet i forskjellige slektsbøker og bygdebøker, har i den senere tid prøvd og sjekke opp opplysningene mot kirkebøker så langt det lar seg gjøre.

Jeg bruker Reunion til mac som registrering program, jeg er veldig godt fornøyd med programmet, det er et enkelt program å komme igang med og det har de funksjoner og rapporter jeg trenger. Man kan også få kjøpt en Norsk språkfil. Reunio.no Er et nettsted for alle norske brukere av slektsprogrammet Reunion for Mac

For visning av min slekt på internett har jeg valgt å bruke The Next Generation of Genealogy Sitebuilding et rimelig alternativ med et hav av muligheter. Hvis du ikke er fornøyd med utsende kan du kjøpe et Template hos Genealogy Web Templates utrolig mange valg muligheter

Slekten Benkestok

Benkestok (også kjent som Benkestokk, Benchestoch, Benkstokk, Benchstok, Bænkstok, Benchiestoc, mfl.) er ei norsk adelsslekt, kjent fra midten av 1300-tallet, da stamfaren Tord Benkestokk nevnes på Strand i Båhuslen. Slekten var en av få adelige familier i Norge som beholdt en prominent posisjon inn i dansketiden. De hadde sitt hovedsete i Meløy i Nordland fra 1500-tallet.

Flere Benkestokker hadde maktposisjoner fra middelalderen og fram til 1600-tallet. De var representert i det norske riksrådet og i regionale posisjoner som lensherrer, befalingsmenn og landeiere. Flere av dem markerte seg i viktige nasjonale hendelser, som deres kamp for å bevare den katolske tro i Norge under reformasjonen, og kongene de aktivt støttet frem.

Personer i slekten eide i sin tid mye jordegods i Båhuslen, Herjedalen, Vestlandet, Nordland, Shetland og Færøyene. Personer i Benkestok-slekten bodde både i Båhuslen, i Luster i Sogn der Jordanger var setegård, i Bergen, Bjørnør, Stavanger, Nordmøre, Trondheim og på Agder. Senere flytter de nordover og til «Melø gaard» i Meløy, som ble utgangspunktet for utbredelsen i Nordland.

Benkestokslektens adelige mannslinje døde antagelig ut før midten av 1600-tallet, men på kvinnesiden lever en meget stor etterslekt, særlig nordlandsfamilier. Den siste som brukte navnet Benkestok, bodde i Nordland midt på 1700-tallet.

Wilhelmine Brandts Slægten Benkestok (1904) regnes som et sentralt verk om Benkestok-slekten samt nordlandsslekter i alminnelighet. En oppdatert artikkelsamling finnes i rapporten fra Benkestokk-seminaret, avholdt på Meløy i 1999.

Les mere

Våre forfedre

Ingeborg Christiansdatter

Ingeborg var født 1847 på Stamnes i Alstadhaug og døde 1927 i Bodø.

Ole Stephensen

Ole var født 1775 på Ut-Torgsvika i Brønnøy og døde 1864 i Bø i Vesterålen.

Ingeborg Berg

Ingeborg var født 1893 på Tørnes i Tysfjorden og døde 1966 i Oslo.

Kjerstine Johansdatter

Kjerstine var født 1852 på Løvøya i Vikna og døde 1947 i Trondheim.

Nikolai Andreassen

Nikolai var født 1867 på Kyllingdal i Buksnes og døde 1954 i Ålesund.

Amalie Birgitte Olsen

Amalie ble født 1871 på Sunes i Evenes og døde 1952 på Kjøpsvik i Tysfjord.

Våre slekter

Schjelderup

Peder Jenssøn 1485-1563 er den som regnes som Schjelderup familiens stamfar. Peder Jenssøn levde enten i Schjelderup sogn på Fyn, eller ved landsbyen Skjellerup tæt ved Hobro i Jylland. Flere av etterkommerne ble prester.

Bilde : Jens Pedersøn Schjelderup 1604-1665.

Les mer

Lind

Jacob Willumsøn Lind er den første vi med sikkerhet kan skrive til slekten Lind han nevnes i Leidangsmanntalet 1633-34. Far eller farfar til Jacob kommer muligens fra Orknøyene.

Bilde : Helene Katrine Rist Lind 1840-1916.

Les mer

Rist

Johan Rist født ca.1490 Nördlingen, Bayern er den første vi hører om av slekten Rist.

Bilde Peder Rist 1709-1787.

Les mer

Mechlenborg

Oluf Jensen Mechlenborg født 1487 i Flensburg, tok sin første hustrus familienavn og var den første av slekten som bærer navnet Mecklenborg, og som således må regnes som slektens stamfar.

Bilde : Våpenskjold Mechlenborg.

Les mer

Tax

Jacob Matias Tax kom til Norge 1652 trolig fra Freiberg i Sachsen. Kongens bergmester nordafjells og ledet selv i periodar drifta ved kopparverkene på Løkken og Røros.

Bilde Jacob Mathias Tax 1625-1669

Les mer

Skancke

Peder Nilsson Skancke født ca.1325 bodde på Hov, Hackås, Jämtland. Det er mange teorier hvor han stammer fra

Bilde : Våpenskjold Skancke

Les mer

Carlberg

Abreham Nilson Carlberg Født 1738 i Piteå var den første som bar slektsnavnet Carlberg. Gruvefogde i Nasa sølvgruver.

Bilde : Carl Gustav Carlberg 1815-1885.

Les mer

Blix

Preste slekt fra Jemtland, Hans Lauritsen Blix sogneprest i Bodin var den første til å bruke slektsnavnet Blix .

Bilde : Hans Lauritsen Blix 1596-1666

Les mer

Drejer

Peder Olsen Drejer (Dreyer) født i Trondheim i 1702 sogneprest i Hadsel.

Bilde : Prest

Les mer

Bing

Jens Willomsen Bing rådmann i Tronheim, regnes som slektens stamfar, han var født i 1619 Samsø, Jylland, Danmark.

Bilde : Nidarosdomen

Les mer

Våre Bilder


Våre etternavn

Vår slekts historie

The bones here are bones of my bone and flesh of my flesh. It goes to doing something about it. It goes to pride in what our ancestors were able to accomplish. How they contributed to what we are today. It goes to respecting their hardships and losses, their never giving in or giving up, their resoluteness to go on and build a life for their family. It goes to deep pride that the fathers fought and some died to make and keep us a nation. It goes to a deep and immense understanding that they were doing it for us. It is of equal pride and love that our mothers struggled to give us birth, without them we could not exist, and so we love each one, as far back as we can reach.



Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !