Mine Slektssider
Slekts interessen startet for 20 år siden med et brev fra Charles Ellingsen som ønsket opplysninger om slekta vår, han skulle skrive bok om Ellingsen slekta en gren av Benkestok slekta. Vi svarte på brevet men anetavla han sendte med ble lagt i en skuff og jeg tenkte ikke mere på den. Men 5 år senere fant jeg det igjen, samme dag var jeg på biblioteket og der fant jeg en bok om Benkestok slekta skrevet av Wilhelmine Brandt, der fant jeg mange flere aner. Slekts interessen var da født, men den tok virkelig av da DIS-Salten ble opprettet der traff jeg flere likesinnede og flere som forsket på de samme slektene som meg.
Jeg anbefaler alle som driver med slekts forskning å melde seg inn i en slektsforening. Dis-Salten driver å registerer Skifter i Salten, har du slekt i dette området anbefales den på det varmeste.
Slekts opplysningene mine har jeg funnet i forskjellige slektsbøker og bygdebøker, har i den senere tid prøvd og sjekke opp opplysningene mot kirkebøker så langt det lar seg gjøre.
Jeg bruker Reunion til mac som registrering program, jeg er veldig godt fornøyd med programmet, det er et enkelt program å komme igang med og det har de funksjoner og rapporter jeg trenger. Man kan også få kjøpt en Norsk språkfil. Reunio.no Er et nettsted for alle norske brukere av slektsprogrammet Reunion for Mac
For visning av min slekt på internett har jeg valgt å bruke The Next Generation of Genealogy Sitebuilding et rimelig alternativ med et hav av muligheter. Hvis du ikke er fornøyd med utsende kan du kjøpe et Template hos
Genealogy Web Templates utrolig mange valg muligheter
Benkestok (også kjent som Benkestokk, Benchestoch, Benkstokk, Benchstok, Bænkstok, Benchiestoc, mfl.) er ei norsk adelsslekt, kjent fra midten av 1300-tallet, da stamfaren Tord Benkestokk nevnes på Strand i Båhuslen. Slekten var en av få adelige familier i Norge som beholdt en prominent posisjon inn i dansketiden. De hadde sitt hovedsete i Meløy i Nordland fra 1500-tallet.
Flere Benkestokker hadde maktposisjoner fra middelalderen og fram til 1600-tallet. De var representert i det norske riksrådet og i regionale posisjoner som lensherrer, befalingsmenn og landeiere. Flere av dem markerte seg i viktige nasjonale hendelser, som deres kamp for å bevare den katolske tro i Norge under reformasjonen, og kongene de aktivt støttet frem.
Personer i slekten eide i sin tid mye jordegods i Båhuslen, Herjedalen, Vestlandet, Nordland, Shetland og Færøyene. Personer i Benkestok-slekten bodde både i Båhuslen, i Luster i Sogn der Jordanger var setegård, i Bergen, Bjørnør, Stavanger, Nordmøre, Trondheim og på Agder. Senere flytter de nordover og til «Melø gaard» i Meløy, som ble utgangspunktet for utbredelsen i Nordland.
Benkestokslektens adelige mannslinje døde antagelig ut før midten av 1600-tallet, men på kvinnesiden lever en meget stor etterslekt, særlig nordlandsfamilier. Den siste som brukte navnet Benkestok, bodde i Nordland midt på 1700-tallet.
Wilhelmine Brandts Slægten Benkestok (1904) regnes som et sentralt verk om Benkestok-slekten samt nordlandsslekter i alminnelighet. En oppdatert artikkelsamling finnes i rapporten fra Benkestokk-seminaret, avholdt på Meløy i 1999.
The bones here are bones of my bone and flesh of my flesh. It goes to doing something about it. It goes to pride in what our ancestors were able to accomplish. How they contributed to what we are today. It goes to respecting their hardships and losses, their never giving in or giving up, their resoluteness to go on and build a life for their family. It goes to deep pride that the fathers fought and some died to make and keep us a nation. It goes to a deep and immense understanding that they were doing it for us. It is of equal pride and love that our mothers struggled to give us birth, without them we could not exist, and so we love each one, as far back as we can reach.
Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !