| 3. |  Arnvid Turarinson  (2.Turarin2, 1.Finnvid1)Andre Hendelser og Egenskaper:
Notater:
Konge på Sundmøre.
En Arnvid Torarinsson falt ved Solskjel mot Harald Hårfagre. Kampen ved Solskjel fant imidlertid sted ca. 864, altså mer en 100 år før Arnvids sønn Arnmod døde. Dette kan derfor ikke være den Arnvid som falt ved Solskjel, i stedet var det muligens hans farfars far.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga om slaget ved Sollkjel:
«11. Våren etter rustet kong Harald en stor hær fra Trondheimen, og sa at med den ville han seile til Sunnmøre. Solve Klove hadde ligget ute på hærskip om vinteren og herjet omkring på Nordmøre, drept mange av kong Haralds menn, og ranet noen; en tid på vinteren hadde han vært hos sin frende kong Arnvid på Sunnmøre også. Da de fikk høre at kong Harald kom, samlet de folk og fikk mange med seg, for det var mange som syntes de hadde noe å hevne på kong Harald. Solve Klove reiste sør i fjordene til kong Audbjørn, som rådde der, og ba ham om hjelp, ba at han skulle komme med sin hær og hjelpe ham og kong Arnvid; han sier: «Det er lett å se at vi nå alle bare har ett valg; vi kan reise oss mot kong Harald alle sammen, da har vi stor nok styrke, og skjebnen får rå for seieren, ellers må vi bli Haralds treller, og det er ikke et vilkår for menn som ikke har ringere navn enn Harald selv. Min far syntes det var bedre å falle i kamp i sitt kongedømme, enn å bli kong Haralds undermann.» Solve talte slik for at Audbjørn lovte å komme; han dro sammen en hær og seilte nord til kong Arnvid, og nå hadde de en svær hær. Da fikk de vite at kong Harald var kommet nordfra. De møttes innenfor Solskjel. Det var skikk når man kjempet ombord at man skulle binde sammen skipene og kjempe om stavnene; slik det ble gjort her også. Kong Harald la sitt skip mot skipet til kong Arnvid, der ble kampen kvassest, og folk falt tett på begge sider, men til slutt ble kong Harald så vill og vred at han gikk fram i rausnen (stavnen) på skipet sitt, og sloss der så hardt at alle frambyggene på Arnvids skip vek bakover helt til masten, og noen falt. Kong Harald gikk over på skipet, og kong Arnvids menn tok flukten. Arnvid selv falt på sitt skip. Kong Audbjørn falt også, men Solve flyktet. Så sier Hornklove:
Gramen vakte spydvær, vilt pilene hvinte,
Skogul larmet; blodet suste rødt i sårene;
da for fyrsten segnet livløse menn i stavnen,
sverd raste mot skjoldet, og sverdfargeren seiet.
Av kong Haralds menn falt Asgaut og Asbjørn, hans jarler, og mågene hans, Grjotgard og Herlaug, sønner til Håkon Ladejarl. Solve var i viking i lang tid etterpå og gjorde ofte stor skade i kong Haralds rike.» 1
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 4. Arnmod Jarl Arnvidson ble født , Anundafjord, Møre og Romsdal; døde 986, Hjørungavåg, Hareid, Møre og Romsdal.
|
|
