2. | Hans Andersen, Bernhoft (1.Anders1) ble født 1550 , Danmark; døde 16 Apr 1619, Trondheim, Sør-Trøndelag. Andre Hendelser og Egenskaper:
- Yrke: Sogneprest Vår Frues Kirk
Notater:
Ble 1589 lektor og kantor,1590 Res Kapelan til Vår Frues Kirke i Trondheim i 1616 ble han Sogneprest samme sted.
Usikker far https://forum.arkivverket.no/topic/178725-bernhoft-nygammel-slekt-videref%C3%B8ring-av-samme-tema-se-42116/
Kildereferanser, kanniken Hans Anderssønn (Bernhoft):
17.03.1591 Underskrev kapitteleden. Mao var han fra nå av medlem av Domkapitlet og som sådan, en kannik. (D.N.12, nr. 667)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11123&s=n&str=
24.03.1591: Erklæring fra Jens Anderssønn, kantor til Domkirken og Hans Anderssønn
L0001/0001/0004: Vedlegg til lensregnskapet: Oppgave over bortforpaktet landskyld og tiende i Trondheim len, 15900501-15910501. Vedlegg 2-3.
http://arkivverket.n...e=bigger&mode=0
01.05.1593 (dateringen i diplomet er Valborgsdagen) Erklæring fra Jens Nilssønn og Hans Anderssønn, residerende kanniker i Trondheim. Mao kan han på dette tidspunktet ikke ha hatt et eget kannikedømme, men var altså residerende kannik, bosatt i Trondheim. Det er vel dette diplomet som Bang refererer til (side 284), og han kaller Hans Anderssønn for residerende kappelan til Vor Frue kirke, men i dette diplomet kalles han vitterlig for residerende kannik…
L0001/0004/0001: Trondheim lensregnskap, 15920501-15930501. Vedlegg 1-3 og #.
http://arkivverket.n...e=bigger&mode=0
27.04.1594 Underskrev sammen en rekke andre geistlige den sk. ”Sildtienden”. Hans Anderssønn kalles her for residerende kannik. Brevet er referert i 1641 i NRR III, side 73.
(Bang (side 284) sier ellers at Hans Anderssønn kalles residerende kappelan ved vor Frue Kirke ved dette dokumentet, men det er altså feil, han kalles residerende kannik
http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=37&innhaldid=2&storleik=
18.09.1596 Fikk brev av kongen på (kannikedømet) Inderøya (NRR, III, side 437). Han kalles her Hr. Hans Anderssønn, kannik.
http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=221&innhaldid=2&storleik=
25.04.1610 Prins Kristian V’s hylling i 1610, nevnes i Domkapitlets fullmakt, Hr. Hans Anderssønn som diaconus til Vor frue kirke
(Aktstykker til de Norske stændermøders historie 1548-1661 (1929), side 125.
17.04.1619 Døde Hans Anderssønn. Etter dagbok opptegnelser av svigersønnen Hr. Laurits Holgerssønn, ( Art av O. Grønlie i NST II, side 180ff)
30.09.1619 Post mortem, Kildereferansen til at han døde som sp til Vor Frue Kirke, må være et brev gjengitt hos Rørdam: Arrebos levnet,(1857) side 296, der altså Hans Anderssønn (post mortem) skrives til vår frue kirke.
http://books.google.no/books?id=fGkJAAAAQAAJ&printsec=frontcover&dq=r%C3%B8rdam+arrebos+levnet&hl=no&sa=X&ei=9K35T8LTA6Oo4gT5ld3ZBg&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false
Så noen usikre, men mulige belegg for Hans Anderssønn:
24.01.1594 kjennes Johannis Andreæ B’s påskrift i et håndskrift, og som er referert i NGL IV, side 722/723: En bok innbundet i brunt, og utenpå trykt H. A. 1594. (Chr Univ 530 fol.)
Her skrives Johannis Andreæ B. To ggr. ( f. eks i bl. 5) (Kan dette B stå for nettopp Bernhoft ?) Interessant, er det også hvordan denne Johannis Anderssønn er kommet i besittelse av disse skriftene. Disse omfatter bla. Landsloven / Frostatingsloven, og hvor det etter disse også refereres til Olav Vigfastssønn, ( lagmann i Trondheim tom 1538 ). Utelukkes kan det vel ikke at denne Johannis har arvet disse håndskriftene, og altså selv sørget for å få disse innbundet i året 1594. Mellom 1594 og 1599 har vel denne ”boken” kommet til Jakop Trolle, deretter i 1599 til Niels Lange. I 1796 eides den av en Ivar Perssønn Bø i Gausdal.. Nettopp det faktum at denne boken, eller håndskriftene skifter eier i 1599, gjør det like mulig at denne Johannis Andreæ er lik kantoren Jens Anderssønn som døde i 1599 (S.T.Dahl side 40) som om han skulle være lik Hans Anderssønn (Bernhoft), som jo var i live til 1619. ( Bang refererer uten videre (side 284) til at dette var et håndskrift som Hans Anderssønn eide, men vi kan ikke uten videre være sikker på det. Det kan like gjerne være kantoren Jens Anderssønn som eide håndskriftet….). Det som kan tale for at det virkelig var Hans Anderssøn som eide denne, er at det er trykt H.A. utenpå, og altså ikke J. A…
http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ngl4&sideid=703&innhaldid=5&storleik=
http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ngl4&sideid=704&storleik=
(1616) Nevnes en Hans Anderssønn som kannik til Overhalla (i Namdalen). Hos S.T.Dahl (side 12) refereres en kannikeliste fra 1616, der Hr. Hans Anderssønn skrives til Overhalla. Dahl oppgir ingen kildereferanser til denne listen, og jeg har ikke kunnet finne opprinnelsen til denne listen (ennå)
Hans giftet seg med Anna Pedersdatter 1588, Trondheim, Sør-Trøndelag. Anna ble født 1558; døde 16 Mai 1627, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 3. Anna Johannesdatter Bernhoft ble født 1588 , Trondheim, Sør-Trøndelag.
- 4. Berit Bernhoft ble født 1589 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1630, Trondheim, Sør-Trøndelag.
- 5. Christen Johannesen Bernhoft ble født 1590 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1643, Åkerøy, Møre og Romsdal.
- 6. Margrethe Johannesdatter Bernhoft ble født 1592 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1631, Fosnes, Nord-Trøndelag.
- 7. Benedikte Johannesdatter Bernhoft ble født 1594 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde, Trondheim, Sør-Trøndelag.
- 8. Hans Johannesen Bernhoft ble født 1595 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde, Hitra, Fosen, Sør-Trøndelag.
- 9. Elisabeth Johannesdatter Bernhoft ble født 1596 , Trondheim, Sør-Trøndelag.
- 10. Peder Johannesen Bernhoft ble født 1597 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1635, Trondheim, Sør-Trøndelag.
- 11. Anders Johannesen Bernhoft ble født 1600 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1666, Røros, Gauldal, Sør-Trøndelag.
|
|