| 1. |  Esau Robertson Moddy ble født 1636 , Bergen, Hordaland; døde 1686, Grøsnes, Astafjord, Troms. Notater:
Bruk 1, ca.1663-1697, #12639. Tradisjonen vil ha Esau Robertsen Moddi (1636-1686) til å være av skotsk opprinnelse. Slektsnavnet er også skrevet Moddy, en variant til Moody, som vi finner i Skottland i dag. Esau var trulig sønn av Bergensborgeren Robert Moddi, som eide parter i Sundsvoll, Heløy, Buvik og Slagstad i Bjarkøy. I tillegg eide han gårdene Skaland og Bø på Senja. På 1650-tallet hadde Esau fått skjøte på Nergård i Bjarkøy. I motsetning til Robert, som hadde sikta seg inn mot yttersida, aner vi andre interesser hos Esau, engasjementet i fjordene, dit mange hadde søkt fra fiskeværene i Senja etter krisa på 1630-tallet.
I 1661, det første året han nevnes i Astafjord, betalte han gressleie for Stræte. Da han på det tidspunktet ikke bygsla andre gårder i Astafjord, er det vanskelig å tolke den reduserte bygselen som annet enn ei posisjonering, Stræte som innfallsport til handelen i Grovfjord. Mens han leide Stræte, kan han likevel ha bodd på et av Grøsnesene, kanskje under vingene til sin svigerfar, Mikkel Larsen.
Etter det vi kan se av alderen til Esaus eldste sønn, Robert, som var født i 1657, må giftermålet med Ingeborg Mikkelsdtr (?-?1697) ha skjedd omkring 1656. Mikkel døde kort etter. Svigermora, Maren, gifta seg igjen, med Kristen Pedersen. Denne overtok det meste av Gratangen innafor Grøsnes - en indirekte bekreftelse på at Esaus engasjement lå utenom Gratangen. I et par års tid på 1670-tallet bygsla han Stræte igjen, men da var Esau blitt leilending her på gården.
En gang mellom 1661 og 1664 frasa svigermora seg bygselen her på gården, og Esau overtok. Strekninga Myrland - Grøsnes Lille utgjorde da det desiderte kraftsenteret i Astafjord. På Myrland residerte lensmann Mads Mikkelsen, på Grøsnes Store Esau og på Grøsnes Lille Kristen Pedersen. I samband med ei stevning til Bergen byting sies Esau i 1668 å ha handla kjøpmannsvarer og var blitt skyldig en rest på 360 daler mot Nergård i pant. Han hadde reist heim med Kristen Pedersen og var blitt liggende i Brønnøysund ei stun "for Guds strenge vær". Kristen var altså skipper. Så på det tidspunktet virker det som Esau ikke hadde jekt.
Opplysningene framgår av en odelstvist mellom Esau og hans kjøpmann som ved dom hadde tilegna seg Nergård for gjeld, men i 1684 omstøtte lagtinget i Steigen dommen og Esau fikk gården tilbake. I 1686 døde han, og Ingeborg tok hånd om virksomheta fram til 1697. Antakelig døde hun da. Seks år før hadde hun opplatt halve gården til svigersønnen Erik Johnsen, som etter hennes død samla den til ett bruk igjen.
Som vanlig på den tida sikra storkarene seg arbeidskraft ved å ta fosterbarn til seg. I 1666 hadde Esau to gutter til fostring, Jens Jenssen og Peder Kristoffersen. Jens var en av tre brødre. Faren var død på Åkenes mens Jens var liten guttunge. Seinere veit vi ikke noe meir om Jens. De øvrige to brødrene hadde Kristen Larsen tatt seg av. Heller ikke dem veit vi mer om. Den andre fostersønnen, Peder, var født på Rød i Lavangen. Da fostringstida var uttjent, gifta han seg og bosatte seg på Myrland.
Bakgrunnen til tjenerne kan gi en viss forståelse av hva Esaus engasjement besto i, og hvor han satsa. Peder Rasmussen var født i Balteskard som sønn av forannevnte Rasmus Simonsen. Denne hadde tjent her på gården og på Grøsnes Lille og seinere vært husmann både i Balteskard og på Stræte. Peder var hos Esau fram til 1669. Da blei han bygselmann i Lia, nabogården til Rød, der fostergutten Peder Kristoffersen kom fra. En annen tjener var Asbjørn Olsen. Han var her i 1664. I 1676 meldes han å være gammel og slapp derved unna med redusert skatt. I 1681 faller han ut av listene. Navnemessig kan Asbjørn-navnet knyttes til Miklevoll, Balteskard og Stræte. John Johansen nevnes som husmann på gården i 1671. Fire år seinere møter vi han i Balteskard, fremdeles som husmann. Hvem Peder Pedersen var sønn av, veit vi ikke, men han var oppfostra på Indre Å hos Ellev Ediassen og overtok drengeplassen etter Asbjørn i 1681. Året etter gifta han seg og blei gårdbruker i Foldvik. Peder kan ha vært sønn av Peder Ediassen på Miklevoll. Da Peder flytta til Foldvik, tok Jørgen Arnfinnsen plassen etter han. Jørgen var nokså sikkert innflytter og kom sist fra Vik, der han hadde drevet med litt småhandel på egen hånd.
Det er sansynlig at tjenernes lokale bevegelsesmønster også viser hvor Esau satsa. Vi legger ellers merke til at det ikke går noen linjer mot Salangen. Der sto sjøsamene sterkest. Men også Miklevoll og Balteskard var fra gammelt av kjent som samiske kontaktpunkter mot Grov-området. Finnehandelen var et aktivum. Tjenerne kan ha hatt den lokalkunnskap Esau hadde bruk for. Med Jørgen Arnfinnsen gis et nytt signal. Han var sjølfosterkar da han kom hit, men da var de store menns tid i ferd med å ebbe ut.
I listene over bøtene nevnes fleire som ikke blei skattlagt, også tjenestepiker. Med mange unge på begge Grøsnes-ene kom det ventelig en del barn til verden. I 1683 fikk Morten Olsen to daler og ei ort i bot for et barn han hadde fått med Berit Olsdtr før de gifta seg. Han var enkemann og hadde nettopp fått seg en bygsel på Breivoll, noe som tyder på at han hadde vært hos Kristen Pedersen på Grøsnes Lille på grunn av tilknytninga til Breivoll. Berit kan like gjerne ha tjent hos Esau. Morten hadde tidligere vært husmann i Grov og på Stræte. Midt på 1690-tallet flytta paret til Stræte igjen, denne gangen som leilendinger.
I 1690 fikk Esaus sønn Johan en klekkelig bot fordi han hadde besvangra Maren Ellingsdatter uten at de gifta seg. Hun tjente da på Selset og var sikkert ei søster til Tor Ellingsen i Balteskard. Han var født i Skånland på gården Rødberg, som Kristen Pedersen på Grøsnes Lille noen år tidligere hadde solgt. Maren var "intet eiende" og fikk 14 dagers fengsel. Johan Esausen klagde til øvrigheta for sin fattigdoms og si mors høge alders skyld. Det hjalp. Boten blei satt ned til åtte daler. Guttungen de fikk, kalte de Peder. Johans søster, Anne, tok seg av han.
Ingeborg Mikkelsdatter hadde i 1691 en dreng fra Røkenes, Søren Iversen. Det året betalte han for seg og Dorte Olsdtr. De hadde også fått et barn før de gifta seg. Som husmannsfolk tok de etter hvert opphold på forskjellige gårder i Gratangen, se Hesjeberg.
Gratangen 1, s. 473-474, Grøsnes Store
Esau giftet seg med Ingeborg Michelsdatter Laursen 1657, Astafjord, Troms. Ingeborg (datter av Michel Lauritsen og Maren Mikkelsdatter) ble født , Grøsnes, Astafjord, Troms; døde, Grøsnes, Astafjord, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 2. Michel Esausen Moddy
 ble født , Grøsnes, Astafjord, Troms; døde, Bolla, Astafjord.
- 3. Robert Esausen Moddy ble født 1657 , Grøsnes, Astafjord, Troms; døde, Nergård, Bjarkøy, Troms.
- 4. Anne Esausdater Moddy ble født 1668 , Grøsnes, Astafjord, Troms; døde 1733, Grøsnes, Astafjord, Troms.
|
|
1636 - 1686 (50 år)
Anne Esausdater Moddy 