Tormod Koll

Notater:

Tormod Kold ble nevnt i år 1350 i et brev, der det står at han arbeidet i Nedstrand som likfrakter under svartedauen. Tormod var en av de få som overlevde svartedauen i Rogaland. Som takk for innsatsen fikk han tittelen Kold, som slekten brukte i flere ledd framover i tid. Tormod ble gift med ei fra Ombo på Røykjenes i Nedstrand.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bodde på Nessa i Nedstrand i år 1425.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Adelsmann. Lagmann. Våpenet hans var, 'En stjerne med en rose under'.

Tore Torkildson var lagmann i Stavanger fra 1458 og til 1491. Han var adelsmann og seglet hans finnes under et brev fra 1489 om kunngjørelsen fra det norske riksrådet om at det har valgt Kristian, sønn av kong Hans, til tronarving. Våpenmerket til Tore Torkildson er en stjerne med en rose under.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

http://www.k-rustung.com/tekst/historie/kold.html

Familie/Ektefelle/partner: Trond Engelbrectsen Rustung, Sigurdson. Trond (sønn av Engelbrekt Gunnarsson og Cecilie Mortensdatter Randa) døde, Seim, Kvinnherad, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kristoffer Trondson Rustung var både adelsmann og pirat. Navnet Rustung betyr på gammelnorsk hvalross.

Noen mener at faren til Kristoffer var Trond Engebretsen fra Valstad i Nes (bl.a. Tore Erland). Noen mener moren heter Christine Petersdtr. Torsnes, dotter av Peter Nielsson Torsnes. Noen mener konen er Karine Joachimsdatter Lykke, søster av den uheldige Nils Lykke.

Som sjørøver jobbet han først under sin Onkel Olav Engelbrektson som var Erkebiskob i Norge og førte et av krigsskipene hans. Han plyndret Østraaet, som tilhørte Vincents Lunge som var statsholder i Norge under Fredrik den første av Danmark. Vincent ble plyndret da han hadde kommet i konflikt med Olav. Slik begynte Cristopher sitt sjørøverliv. Senere plyndret han handelsbåter på vei inn til Bergen fordi han kjedet seg. I 1535 drepte han Vincent Lunge i Trondheim på ordre ifra sin Onkel Olav. Men dette ble ikke tolert ifra Kongen i Danmark og Christoper og Olav måtte rømme ifra Norge. Men christoper lurte seg tilbake og begynte med plyndringer langs norskekysten og i Østersjøen. I 1539 plyndret han Ulstein Kloster og Bispegården i Stavanger.Men i 1542 bel han lei av dette og søkte nåde hos Kongen i DAnmark, som da var Christian den tredje. I 1557 ble han Admiral over den danske flåten, fikk Ebeltoft kloster på Sjælland og fikk overoppsynet med det kongelige verftet i Bremerholm. Vilkåret var at han ble boende i Danmark resten av sitt liv.

Christopher ble født ca 1500 i Seim. Kvinnherad (ble kalt "then unge keccher" 1527.). Christopher bodde på Seim. Kvinnherad med adresse bruk1. Christopher bodde med adresse Danmark. Han arbeidet på Østersjøen, Norskekysten og Østraat fra 1535 frem til 1542 som Sjørøver.

Han arbeidet på Danmark fra 1542 frem til 1564 som Admiral over den Danske Flåten.

Han var sjöoffiser, “Rigernes Admiral” ei tid. Han var lensherre i Noreg og Danmark og var en uredd kar, norsklynd som få. Ein av dei merkelegaste nordmenn i dansketiden. Bodde mest i Tryggevelde Danmark.“s10“

Kristofer Trondson har gjort (Rustung-) slekti til ei av dei mest namngjetne på 1500-talet. I han var det gamalt norsk vikingto og han synte eit pågangsmot og ein virketrang som er utan sidestykke hjå den norske adelen på reformasjonstidi. Det får vera nok her å nemna at han var høgre handi åt erkebisp Olav i den siste striden for norsk sjølvstende, drog så utanlands og vart "Nordsjøens skrekk" som kaperkaptein i Friesland, forsonte seg med Kristian III og vart kalla til riksadmiral over den dansk-norske marinen og fekk store len for alltid å vera kongen nær. Han døydde ikr. 1565. Kona hans, Karen Skanke, var dotter til dekanus ved Trondheims domkyrkje Knut Skanke.

Soga åt borni deira er ikkje mindre eventyrleg. Einaste sonen, Enno, med tilnavnet Brandrøk, var ein evnerik, men urolig kar, som flakka Europa rundt som soldat, kom meir og meir på avvegar og vart i 1571 dømd frå livet for ei kjempestuld på Gripsholm slott i Sverike. Soga åt Anna Rustung er og eventyrleg og tragisk. Den vakre gjenta vart dåra av den kjende skotske Don Juanen grev James Hepburn av Bothwell. Han let henne i stikka og gifte seg seinare med den skotske dronningi Maria Stuart. Dronningi og jarlen vart jaga or landet. Skipet åt Bothwell rak inn til Karmøy, og det segjest at Anna møtte festarmannen sin att i retten i Bergen. Han døydde som statsfange på Dragsholm slott i Danmark. Anna åtte Ænes og budde der og på Seim til ho døydde i høg alder.

Ludvig Myrland mener Rustung var en drapsmann. - Han drepte haugevis av folk i sin tid som pirat, men det var drapet på Vincent Lunge som gjorde at danskekongen jaget ham fra landet. Lunge var lensherre på Bergenhus som ble kjeppjaget fra Bergen på grunn av sine heller ufine skatte- innkrevningsmetoder. Han fikk Lungegården bygd, men har egentlig altfor mange steder i byen som bærer hans navn. Han var en kjeltring og en skurk. Da Lunge sendte sin svenske skattoppkrever til Seim, og endte med å slå Kristoffers far helseløs, og å voldta tjenestepikene, rant det over for Rustung. - Han bestemte seg for å drepe Lunge og fikk endelig en åpning i januar 1536. Og dermed var helvete løs. Da danskekongen hadde ertet på seg alle naboer og fant ut at han trengte folk i rekkene, benådet han Kristoffer og gjorde han til admiral.

http://www.k-rustung.com/tekst/historie/kristoffer.html

Kristoffer giftet seg med Karen Knutsdatter 1533, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag. Karen døde 18 Sep 1578, Kvinnherad, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dorthea Christoffersdatter Tronds ble født engang mellom år 1545 og år 1550 i Danmark og omkring år 1565 ble hun med sin søster Anna Christoffersdatter Tronds til Skottland. Senere samme året måtte Dorthea og Anna reise tilbake til Danmark, fordi faren deres var gått bort omkring år 1565. Omkring år 1565/66 reiste Dorthea og Anna til Norge sammen med resten av familien. Dorthea bosatte seg på gården Steine i Steinsdalen i Kvam. Dorthea fikk ved skifte omkring år 1578 etter sin mor, Karen, 1 1/2 løp smør Qvelnes 1/2 løp bukkesk. Samland 1/2 løp salt Spildo 1/2 løp sm. Og Svorteland 1 vog fisk.

http://www.k-rustung.com/tekst/historie/dorthea.html

Familie/Ektefelle/partner: Nils Jensen Alstadhaug. Nils døde 1600, Alstahaug, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmand

Notater:

Eier og bruker av Tenden samt bruker av en del av Skjeggesnes og Hellesvik i Alstadhaug. Hadde ett betydelig skipperbruk og 10 mann i sitt hus ved koppskatten i 1645. Christopher var Lensmann.

Familie/Ektefelle/partner: Berith Jensdatter. Berith (datter av Jens Pofuelson) ble født 1600 , Tenna, Herøy, Nordland; døde 1666, Tenna, Herøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død 1682
https://media.digitalarkivet.no/kb20050429020401

For oss helgelendinger synes det riktig å innlede en slektshistorisk spalte med å vise til den kjente trønderske genealogen Wilhelmine Brandt (1827—1915) og hennes hovedverk «Slægten Benkestok», som kom ut i 1904. Dette er et praktverk, og blant slektsforskere er den ansett som pålitelig, selv om nyere forskning har ført til enkelte korreksjoner, særlig fra de eldste tider, som rimelig er.

Hun er forsiktig med konjekturer (gjetninger), og der slike fins, gjøres det uttrykkelig oppmerksom på dette med bemerkninger som «sannsynligheten taler for» o.l. Hun har ikke, som noen tror, plassert Jon Benkestoks eldste datter Anne som fogden Falchs kone, for å nevne et eksempel.

I beskrivelsen av Margrethe Jonsdatter Benkestok, antakelig f. i slutten av 1580-årene, og hennes etterslekt, (s. 123 flg.) angis at hennes datterdatter Karen Jonsdatter's første mann, Christopher Olsen, den nordlandske handelsslekt Ellingsens stamfar, «boede paa Nedre-Valle i Melø fra ca. 1672 til sin Død i 1680».

Dette ser ut til å være en helt nøyaktig tidsangivelse, for denne Christopher Olsen, f. på kirkens gård Kroknes (g. nr. 77) i Brønnøy ca. 1645, opptrådte for siste gang i sitt hjemlige kirkesogn som fadder hos (sin slektning?) Peder Christensen Ormøy og kone Margrethe Ellingsdatter i januar 1672.

I Christopher Olsens morslekt kjennes. Moren, Dorthe Christophersdatter, døde på Kroknes i januar 1682 i en alder av vel 73 år, visstnok i 3. ekteskap. Hennes odelsgods viser at hun var av den gamle «knapeadelen» på Tenna i Herøy, og gjennom sin datter Aleth Christensdatter, gift med skipper Jon i Blomsøy, har hun en meget stor etterslekt på Midt- og Sør-Helgeland, og det er dermed ikke vanskelig å kunne fastslå at det ikke bare var Benkestok-tradisjonen som inspirerte til jektefart og handelsvirksomhet langs vår nordlandske kyst.

Da Christopher Olsens svigerfar, den velstående skipper og «Lensmand for Meløe Fjerding», Jon Olsen Gåsvær, ble enkemann tidlig i 1675, dro han til Brønnøy og inngikk ekteskap 24. oktober s.å. med Karen Ellingsdatter Tofte, som var vel 40 år yngre enn sin mann. Hun var datter av skipperen Elling Hansen Tofte og kone Dorthe Thorsdatter, hvis bror Jens Thorsen var ovenfornevnte Dorthe Christophersdatter’s 3. mann. Og da Christopher Olsen og hans kone fikk sin første sønn, fikk han ikke navnet Ole, som skikken var, men Elling — etter jekteskipperen på Toft i Brønnøy.

(Kilde: Kirkebok for Brønnøy 1669 og flg. år).

Familie/Ektefelle/partner: Ole Olsen. Ole døde 1645, Krognes, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christopher giftet seg med Karen Johnsdatter 1672, Meløy, Nordland. Karen (datter av Jon Olsen og Birgitte Christensdatter Aalborg) ble født 1652 , Gåsver, Meløy, Nordland; døde 1734, Nedre-Valle, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skipper og Handelsmann

Notater:

Manntall 1701 Nedr Walle
https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000657751

Ekteskap 1709
https://media.digitalarkivet.no/kb20071119640522

Skifte 1731
https://media.digitalarkivet.no/sk20090226640338
http://www.hagespesialisten.no/benkestokslekt/wp-content/uploads/2015/02/Skifte-etter-Elling-Christophersen-Fiskv%C3%A5g-1731.pdf

Uvisst av hvilken grunn, så rømte Elling hjemmefra på den tiden.  I to artikler i Lofotposten 26/7 og 10!! 1941 skriver Mikal Jakobsen:
”I 1707 kom en 31-årig kar til Fiskevåg i Salten med navn Elling Christophersen.  Han var en staskar, uforferdet og med krefter som en bjørn (han var født i Trøndelag).  Men som så mange andre rømte han hjemmefra med en danskeskute under foregivende at han var langt eldre enn han var, nemlig 13 år.  Han flakket rundt om i verden og var en tid i kapertjeneste.  Under et opphold i Nederland tok han hyre om bord i en skute som skulle til Norge etter pelsverk og tømmer.  Dette hentet nederlenderne i lange tider fra Troms, nærmere bestemt Målselv.  Det hadde de fått dansk privilegium på.  Det ble en forferdelig tur og på grunn av havarier nådde de ikke lenger enn til Moskenes det året.  Ut på våren 1707 kom de endelig til Hollendernes ved munningen av Målselven.  På ettersommeren var de seilklare, men det var liksom alt ondt fulgte skuta også på sydtur.  Etter mange viderverdigheter måtte de søke nødhavn i Vestfjorden og havnet nord for Bodø.  Men da hadde den unge Elling fått nok, og det er vel også sannsynlig at han hadde fått så god kjennskap til forholdene at han forstod at her var det muligheter.  Han stakk av og senhøstes havnet han i Fiskevåg.  Her dirigerte Karen Jensdatter, som var blitt enke etter Lars Christensen og eier av stedet.  Karen og Elling kom snart på god fot med hverandre og i julehelga 1708 holdt de bryllup”
Hvor meget sannhet det er i denne beretningen av Mikal Jakobsen, er det vanskelig å bedømme.  Men det var ikke riktig at han var født i Trøndelag, og heller ikke at Elling og Karen giftet seg i julehelgen 1708.  Elling var som anført i begynnelsen, født på Valla i Meløy.  Hans far igjen var enten født på Kråknes i Brønnøy eller på Skjeggesnes i Alstahaug, hvorfra Ellings farmor, Dorethe Christophersdatter, stammer.
Elling Christophersen og Karen Jensdatter ble altså enige om å dele seng og bord og giftet seg 25/7 1709.  Hun var som nevnt enke etter Lars Christensen, Fiskevåg, som omkom vinteren 1706 i Lofoten.  Han var født 1651 på gården Langset i Salten og var sønn av Christen Jensen som igjen var sønn av Hr. Jens, sognepresten til Skjerstad, Jens Pedersen.  Han kom visstnok til Skjerstad fra Nærøy, hvor han tidligere hadde vært prest.  Han ble berømt for at en stor del av innbyggerne i Saltdal og Skjerstad regnet seg for å stamme fra ham.

Karen Jensdatter var født omkring 1680 på Saksenvik i Saltdal.  Hennes foreldre var Jens Pedersen, Saksenvik, født ca. 1641, død 1715 og begravet 26/5 s.år, skifte 9/9 1721, og hustru, Anna Herdagsdatter, født ca. 1657, død 10/5 1736.
På Fiskevåg kom Elling Christophersen inn i et miljø han kjente fra sine guttedager i Meløy.  Hans morfar, skipper og lensmann i Meløy, Jon Olsen i Gåsvær, hadde vært en stordriver både til vanns og til lands.  Elling hadde godt å slektes på.  Det ble nå liv og røre på Fiskevåg,
som under den unge Elling Christophersens ledelse ble til et sentrum for jektebruk og båtbygging.  Disse næringene hadde i lang tid ligget nede på stedet.  Elling Christophersen viste seg snart å være en stordriver som sin morfar.  Han satte i gang båtbygging og var selv jektereder og fòr til Bergen til stevnene med jekter han selv hadde bygd.  Det var dugende jekter, og han skal ha vært en av de første i Saltdalen som begynte med jektefart på Bergen.  Sydover var jektene lastet med Nordlandsprodukter som fisk, tran, talg, smør og forskjellig annet.  Tilbake nordover ble det ført mel og andre nødvendighetsvarer.
Elling Christophersen var en typisk representant for den nordlandske knape.  Han var driftig og handelsinteressert, og har blitt rost for å være en overordentlig staut mann, en folkemann; noe som best kommer frem i hans gode forhold til sin mor.  Da det gikk tilbake med moren og hennes siste mann, tok Elling Christophersen seg av dem og støttet dem på alle måter, skjønt de i sitt ekteskap hadde 6 voksne sønner og 1 datter.  Disse var: Cristopher, f. 1683, Jon, f. 1684, Peder, f. 1687, Hans, f. 1690, Berethe, f. 1692, Benjamin, f. 1694 og Willum, f. 1698.  Da barnas far døde, tok Elling sin mor hjem til seg og lot henne nyte godt av det jordegods han hadde arvet i Meløy.  Dette var jo arvegods fra morens slekt, opprinnelig Benkestok-gods. Da moren døde diktet Elling Christophersen en sang til henne og han skal ha sagt ved hennes bortgang: ”Jeg gjorde min mor meget ondt i min ungdom.  Den sorg og kvide hun led, har jeg etter beste evne forsøkt å gjøre godt igjen med all den godhet jeg har maktet”. Han tenkte vel mest på at han rømte hjemmefra bare 13 år gammel.

I 1699 hadde han sammen med sine to helsøstre utstedt et skjøte på en eiendom de hadde arvet etter bestemoren, Dorethe Christophersdatter.  Skjøtet lyder slik i den tids ortografi:
”Kiendes vi Elling Christophersen paa mine og min Søster Beritte Christophersdatter, hindes og mine Vegne, saavelsom Peder Bentzøn paa sin Hustrus Vigne, Nemblig Daarethe Christophersdatter, hindes Vegne, vi med voris fri Villie haver solt, skiøt og afhendt ….  til erlige og velforstandige Mand Niels Jonsen Wefvelstad, voris Faders Søstersøn:  Et Pund Fiskes Landskylds Jord i Skiggesnæs i Alstahaug Fjerding paa Helgeland, som os efter voris salig Fader-Moder, som var Daarethe Christophersdatter, boende paa Kraagnes i Brønøe Gjeld, arfveligen tilfalden er, … og kinder vi os hafve annamit af fornte velforstandig Mand Niles Jonsen Wefvelstad Fyldest og Fuldverd, ….. og til bedre Stadfæstelse anbedes voris k(jære) Stif-Fader dette med os at underskrifve.Actum Vaage Ledingsbergs Ting i Rødøe Prgl. d. 23. Juny Anno 1699.

Elling Christophersen ble ikke gammel, bare 54 år.  På en reise fra Bergen  forliste han på Folda med en av jektene sine den 10/6 1730 og omkom.  I løpet av sitt korte liv hadde han likevel rukket å bli en velstående mann, etter datidens forhold.  Han etterlot seg en betydelig formue til sine barn og etterlatte.
Ved skiftet etter ham 17/5 1731 heter det: ”Børnenes Moder Karen Jensdatter tager de umyndiges Arvedeel udj sin gode Obagt og Tilsiun …”. Boets midler var 567 riksdaler og 82 skilling og gjelden var 11 riksdaler og 48 skilling.  Elling Christophersen hadde bl.a. følgende jordegods: Fiskevåg i Saltdal og Nedre Valla i Meløy. Han hadde tidligere hatt andre eiendommer på Helgeland.

Elling giftet seg med Karen Jensdatter 25 Jul 1709, Saltdal, Nordland. Karen (datter av Jens Pedersen og Anna Herdagsdatter) ble født 1680 , Saksenvik, Saltdal, Nordland; døde 1744, Fiskevåg, Saltdal, Nordland; ble begravet 16 Aug 1744, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Micheldatter Hvid. Ingeborg (datter av Michel Hvid og Anichen Eriksdatter Blix) ble født 1718 , Herøy, Nordland; døde 1770. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lars giftet seg med Maren Matzdatter Lind 11 Nov 1736. Maren (datter av Mats Jacobsen Lind og Anne Carlsdatter) ble født 1716; døde 1793. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dåp 1716
https://media.digitalarkivet.no/kb20071119640601

Død 1780
https://media.digitalarkivet.no/kb20071025630222

Karen giftet seg med Christen Christensen Mechlenborg 22 Jan 1747, Meløy, Nordland. Christen (sønn av Christen Hansen og Eva Christensdatter Mechlenborg) ble født 1710 , Hestmanaøy, Lurøy, Nordland; døde 1756, Gåsver, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Povel Munch Glad. Povel ble født 1722 , Nesna, Nordland; døde 14 Apr 1782, Gåsver, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christopher giftet seg med Inger Martha Larsdatter Schjelderup 1746, Saltdal, Nordland. Inger (datter av Lars Nilsen og Karen Pedersdatter Schjelderup) ble født 1717 , Ytre-Kvarøen, Lurøy, Nordland; døde 1753, Fiskevåg, Saltdal, Nordland; ble begravet 21 Okt 1753, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christopher giftet seg med Sophie Marie Walnum 27 Okt 1756, Saltdal, Nordland. Sophie (datter av Anders Henrikssen Walnum og Lucia Hendriksdatter Møller) ble født 1720 , Sandnessjøen, Stamnes, Alstahaug, Nordland; døde 1782, Fiskevåg, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Handelsmann

Jens giftet seg med Margrete Elisabeth Mørch 27 Okt 1751, Saltdal, Nordland. Margrete (datter av Abel Abelsen Mørch og Gjertrud Omsen) ble født 29 Mai 1729 , Saltnes, Saltdal, Nordland; døde 10 Mai 1816, Saltnes, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten Jonsdatter. Kirsten (datter av Jon Andersen og Dorethe Trondsdatter) ble født 1715 , Øvre-Valle, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skipper og Handelsmann

Notater:

Ifølge boka "Slekten Ellingsen" av Charles Ellingsen, var Christen først skipper og handelsmann på Onøy, siden på Mochlebostad I Nesna.

Dåp 1749
https://media.digitalarkivet.no/kb20071001640068

Ekteskap 1770
https://media.digitalarkivet.no/kb20050426020272

FT 1801 Mokkelbostad
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058470001274

Død 1824
https://media.digitalarkivet.no/kb20071025610203

Christen giftet seg med Lucia Magdalena Walnum 30 Sep 1770, Meløy, Nordland. Lucia (datter av Andreas Olsen Walnum og Barbro Maria Larsdatter Riber) ble født 1751 , Kvarøen, Lurøy, Nordland; døde 1789, Myklebostad, Nesna, Nordland; ble begravet 25 Mai 1789, Nesna, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elen Kristina Middelstrøm. Elen ble født 1765; døde, Selvær, Træna, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bereth Martha Larsdatter. Bereth (datter av Lars Andersen og Margrethe Jacobsdatter) ble født 1762 , Myklebostad, Nesna, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Ole Hartvig Hvid 1777. Ole (sønn av Hans Blix Hvid) ble født 1752 , Skjerstad, Nordland; ble døpt 11 Jun 1752 , Skjerstad, Nordland; døde 3 Sep 1808, Ballstadøy, Buksnes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Handelsmann,Fisker

Elling giftet seg med Elisabeth Lucia Mechlenborg 20 Nov 1784, Meløy, Nordland. Elisabeth (datter av Hans Christensen Mechlenborg og Dorotea Jensdatter Hønnichen) ble født 1755 , Hestmanaøy, Lurøy, Nordland; døde 16 Mar 1827, Støtt, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]