Engelbrekt Lyning

Notater:

Den 28. juli 1320 kom et domsbrev fra Eiliv, erkebiskop i Nidaros, til Viljalm, biskop på Orknøyene. Der stod det at han i 1318 oppnevnte Sira Engelbert Luning, kannik på Orknøyene, til å kreve inn peterspengene på samme sted. Men biskop Viljalm satte kanniken Engelbert i fengsel og tok fra ham hans prebende og alt hans gods. Av peterspengene hadde biskopen underslått 3 1/2 norsk sterling og 5 penninger per år i hele sin 15- årige embetstid. Derfor ble han suspendert fra sitt bispeembete og dømtes til under bannstraff å betale tilbake de underslåtte peterspengene, 53 mark sterling, innen 3 måndeder, og også å la Sira Engelbert, som erkebiskopen med brevet gjeninnsatte, få alt sitt tilbake.

Den 26. mars 1322 sendte Eiliv, erkebiskopen av Nidaros, et mandat til Audfinn, biskopen av Bergen der det stod at da erkebiskopens utsendinger til Orknøyene, Siri Engelbert Luning, kannik på Orknøyene, og Sira Grimar Ormsson, prebendarius i Nidaros, hadde levet utilfredsstillende innberetning, skulle Audfinn skaffe pålitelige opplysninger om deres fremferd på øyene, særlig i de sakene som angikk erkebiskopens prosesser mot Orknøy-biskop Viljalm, og pavestolens og Orknøy-kirkens rettigheter. Erkebiskopen forbeholdt seg retten til å avsi eventuelle dommer i denne saken.

Den 22. september 1326 sendte Pave Johannes XXII et mandat til Hallvard, biskopen av Hamar, og Johannes de Serone og Bernardus de Ortolis, de pavelige sendemenn fordi paven hadde hørt at biskop Viljalm på Orknøyene fengslet sin kannik (Engelbert Lunning, pavestolens underkollektor av annatene på øyene), la beslag på Engelberts beneficier og gods, og likeså på pavestolens tilgodehavender, i tillegg til peterspengene. For dette ble Viljalm dømt av biskop Hallvard av Hamar til å betale 50 mark Sterling, og dessuten av samme og erkebiskopens på pavens vegne til å betale 53 mark sterling, alt til kammeret. Adressatene skal bringe på det rene om dette er sant, og i såfall tvinge Viljalm til å gi Engelbert alt gods og beneficier tilbake med en passende kompensasjon, og til å betale det han skylder pavens kammer. Hverken appeller, eventuelle privilegier eller tidligere bestemmelser av paven eller konsilet om forbud om å stevne noen for retten utenfor sitt eget bispedømme skal hinde dem i dette. Vil Viljalm fremdeles ikke rette seg, skal de stevne ham til paven. I såfall skal de sette opp et noterialinstrument om dette, ved redegjørelse for hva de har gjort i saken.

Et domsbrev fra lenge før 22. sept 1326 bekrefter dette, der det står at Hallvard, biskopen i Hamar i 1316 oppnevnte Engelbert som underkollektor for Orknøyene. Biskop Viljalm beslagla både annatene og Engelberts gods og beneficium. Derfor dømtes han til å betale 50 mark sterling i bot.

I et provisjonsbrev fra 21. oktober 1329 fra Pave Johannes XXII overdrar han et kanonikat til Engelbert Luning ved domkirken I Caithness med fulle rettigheter og reserverer for ham den første prebende han vil ta imot, uten hensyn til at Engelbrekt allerede har et kanonikat med prebende ved domkirken på Orknøyene. Eventuelle disposisjoner i strid med dette skal være ugyldige.

Samme dag som provisjonsbrevet blir sendt, sender paven også mandatsbrev til dekanen i Avignon, dekanen i Caithness og erkediakonen på Sudrøyene, der han krever at de skal sørge for at det kanonikatet i Caithness som paven har overdratt til Engelbert Luning, virkelig blir overlatt til denne.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Brynjulf Haraldsson. Brynjulf (sønn av Harald Klerk og N.N Knivesdatter Kusse) ble født 1280 , Samsahl, Ringsaker; døde 1347, Avignon, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Prest i Fåberg 1373-88. Prest på Toten 1399. Hans nøklepige het Randid.
Den 25. oktober 1386 på Fåberg Prestegård ble et gavebrev utstedt av Sigurd Aslesson som bekreftet at han hadde gitt hederlig mann Gunnar Brynjulvsson, kannik i Hamar, 1 øb i nedre og 1 1/2 øb i øvre Skumsrud i Biri og en halv eng like ved, som Sigurd hadde fått i arv etter sin frende, Ogmund Aslesson.
En uke senere, den 4. november 1386 på Røyne i Fåberg, selger Gunnar det han eier i øvre og nedre Skumsrud i Biri på Hedmark med tilligende halv eng til Toke Aslaksson, og vedgår at han har fått full betaling.

Den 12. mars 1387 på Rokvam i Østre Gausdal, utstedte Torkjell Gunnarsson, prest i Gausdal, Bård Ogmundsson og Vegeir Åmundsson et vitnebrev om at de den 26. februar 1387 var på Gausdal Prestegård da Sira Gunnar Brynjulvsson, kannik i Hamar, håndtokes med Alv Gudbrandsson og Bård Eilivsson. Alv og Bård samtykket i Ragnhild Kolbeindatters gave til Gunnar dersom han levde lenger enn hun. Det var 10 kyrlag, betalingen for hennes halvdel i Skjeldkvål i Lom, som Gunnar hadde solgt for henne. Gunnar skal også oppebære resten av betalingen for jorda og overdra de øvrige 10 kyrlag til Alv og Bård, og han har fullmakt til å gi kvittering til kjøperen straks pengene er betalt mot at han holdt hennes gravøl. Utstederne vet at han gjorde det, og var tilstede på Rokvam i arveoppgjøret etter Ragnhild da Jartrud Audunsdatter, Alvs kone, og Ingerid Sigurdsdatter, Bårds kone, samtykket og håndtokes med Gunnar på den ordning hver enkelt husbond hadde gjort.

Familie/Ektefelle/partner: Ragndid Amundsdtr Humrost. Ragndid (datter av Amund Skrep Humrost) ble født , Humrost, Land, Toten, Hedmark; døde 1413, Humrost, Land, Toten, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Hallvarsdatter Torve. Sigrid (datter av Hallvar Gunnarsson Torve) ble født , Skeid, Hundvoka, Guda, Stavanger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Bondefører

Notater:

Engelbrekt var bosatt på Nes, Romerike i Akershus. Men etter at han drepte fogd Lasse Skjold på Romerike i 1497 flyktet han nordover til Trondenes. I 1501 besøkte han Roma.

Familie/Ektefelle/partner: Jorann Ivarsdotter Aspa. Jorann (datter av Ivar Trondson Aspa og Mari Hallvardsdatter Hudfat) ble født 1450 , Aspa, Straumsnes, Tingvoll, Nordmøre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Cecilie Mortensdatter Randa. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder

Familie/Ektefelle/partner: Jorunn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Trond Engelbrectsen (Sigurdson) var et resultat av en forbindelse mellom Engelbrect Gunnarson (Futedreparen) og Cecilie Mortensdatter Randa. Han har kanskje flyttet nordover til Senja før enn at Trond er født. Det kan iallefall ikke påvises at foreldrene var gift og senere ble skilt før de giftet seg på hver sin kant av landet. Moren giftet seg med Sigurd Matsen Ænes i Kvam og var noen år etter at Trond var født. Hun var Sigurd Matsens andre kone.

http://www.k-rustung.com/tekst/historie/trond.html

Familie/Ektefelle/partner: Karen Toresdatter Koll. Karen (datter av Tore Torkildsen Koll) ble født , Indre Nessa, Nedstrand, Ryfylke, Rogaland; døde 1540, Kvinnherrad, Seim, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Trygge. Johan døde, Ytterøya, Levanger, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kristoffer Trondson Rustung var både adelsmann og pirat. Navnet Rustung betyr på gammelnorsk hvalross.

Noen mener at faren til Kristoffer var Trond Engebretsen fra Valstad i Nes (bl.a. Tore Erland). Noen mener moren heter Christine Petersdtr. Torsnes, dotter av Peter Nielsson Torsnes. Noen mener konen er Karine Joachimsdatter Lykke, søster av den uheldige Nils Lykke.

Som sjørøver jobbet han først under sin Onkel Olav Engelbrektson som var Erkebiskob i Norge og førte et av krigsskipene hans. Han plyndret Østraaet, som tilhørte Vincents Lunge som var statsholder i Norge under Fredrik den første av Danmark. Vincent ble plyndret da han hadde kommet i konflikt med Olav. Slik begynte Cristopher sitt sjørøverliv. Senere plyndret han handelsbåter på vei inn til Bergen fordi han kjedet seg. I 1535 drepte han Vincent Lunge i Trondheim på ordre ifra sin Onkel Olav. Men dette ble ikke tolert ifra Kongen i Danmark og Christoper og Olav måtte rømme ifra Norge. Men christoper lurte seg tilbake og begynte med plyndringer langs norskekysten og i Østersjøen. I 1539 plyndret han Ulstein Kloster og Bispegården i Stavanger.Men i 1542 bel han lei av dette og søkte nåde hos Kongen i DAnmark, som da var Christian den tredje. I 1557 ble han Admiral over den danske flåten, fikk Ebeltoft kloster på Sjælland og fikk overoppsynet med det kongelige verftet i Bremerholm. Vilkåret var at han ble boende i Danmark resten av sitt liv.

Christopher ble født ca 1500 i Seim. Kvinnherad (ble kalt "then unge keccher" 1527.). Christopher bodde på Seim. Kvinnherad med adresse bruk1. Christopher bodde med adresse Danmark. Han arbeidet på Østersjøen, Norskekysten og Østraat fra 1535 frem til 1542 som Sjørøver.

Han arbeidet på Danmark fra 1542 frem til 1564 som Admiral over den Danske Flåten.

Han var sjöoffiser, “Rigernes Admiral” ei tid. Han var lensherre i Noreg og Danmark og var en uredd kar, norsklynd som få. Ein av dei merkelegaste nordmenn i dansketiden. Bodde mest i Tryggevelde Danmark.“s10“

Kristofer Trondson har gjort (Rustung-) slekti til ei av dei mest namngjetne på 1500-talet. I han var det gamalt norsk vikingto og han synte eit pågangsmot og ein virketrang som er utan sidestykke hjå den norske adelen på reformasjonstidi. Det får vera nok her å nemna at han var høgre handi åt erkebisp Olav i den siste striden for norsk sjølvstende, drog så utanlands og vart "Nordsjøens skrekk" som kaperkaptein i Friesland, forsonte seg med Kristian III og vart kalla til riksadmiral over den dansk-norske marinen og fekk store len for alltid å vera kongen nær. Han døydde ikr. 1565. Kona hans, Karen Skanke, var dotter til dekanus ved Trondheims domkyrkje Knut Skanke.

Soga åt borni deira er ikkje mindre eventyrleg. Einaste sonen, Enno, med tilnavnet Brandrøk, var ein evnerik, men urolig kar, som flakka Europa rundt som soldat, kom meir og meir på avvegar og vart i 1571 dømd frå livet for ei kjempestuld på Gripsholm slott i Sverike. Soga åt Anna Rustung er og eventyrleg og tragisk. Den vakre gjenta vart dåra av den kjende skotske Don Juanen grev James Hepburn av Bothwell. Han let henne i stikka og gifte seg seinare med den skotske dronningi Maria Stuart. Dronningi og jarlen vart jaga or landet. Skipet åt Bothwell rak inn til Karmøy, og det segjest at Anna møtte festarmannen sin att i retten i Bergen. Han døydde som statsfange på Dragsholm slott i Danmark. Anna åtte Ænes og budde der og på Seim til ho døydde i høg alder.

Ludvig Myrland mener Rustung var en drapsmann. - Han drepte haugevis av folk i sin tid som pirat, men det var drapet på Vincent Lunge som gjorde at danskekongen jaget ham fra landet. Lunge var lensherre på Bergenhus som ble kjeppjaget fra Bergen på grunn av sine heller ufine skatte- innkrevningsmetoder. Han fikk Lungegården bygd, men har egentlig altfor mange steder i byen som bærer hans navn. Han var en kjeltring og en skurk. Da Lunge sendte sin svenske skattoppkrever til Seim, og endte med å slå Kristoffers far helseløs, og å voldta tjenestepikene, rant det over for Rustung. - Han bestemte seg for å drepe Lunge og fikk endelig en åpning i januar 1536. Og dermed var helvete løs. Da danskekongen hadde ertet på seg alle naboer og fant ut at han trengte folk i rekkene, benådet han Kristoffer og gjorde han til admiral.

http://www.k-rustung.com/tekst/historie/kristoffer.html

Kristoffer giftet seg med Karen Knutsdatter 1533, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag. Karen døde 18 Sep 1578, Kvinnherad, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Hans Johansen (Iohannes Iohannis), f. 15.., d. før 18/7 1599, sønn av hr. Johan Trygge og h. N.N. Halvardsdatter. Han nevnes i Reformatsens prebendeliste som innehaver av St. Halvards prebende på 10 spann 1 øre. Dette prebendet gav kongen bort til en annen person den 18/7 1599, sannsynligvis fordi hr. Hans da allerede var død. Hr. Hans nevnes blant gjestene i sogneprest Amund Hansens bryllup på Inderøy ca. 1593.

Schønning gjengir en tradisjon om at Hr Hans var en sønn av en Johan Trygge, en adelsmann fra Senja som ble gift med en datter av ridder Hallvard, som var bror av erkebiskop Ole Ingebriktson, skjønt, sier han, andre mente han var hans dattersønn. Schønning sier videre at han for sin store tjeneste i krigen ble tillagt to prebender. Schønning mener at han først hadde vært prest i Stjørdal.

Hans Johansson som var Præst först i Stördalen, og siden paa Ytteröen. Han blew For sin tro Tieneste i krigen /: da han der-Over kom i sin yderste fare, og han med En Foged, af de svenske paa Retter-Pladsen var udled, og havde mist sit Liw, havde ikke d: Danske skibs-Flode I det same komet hid til Landet :/ aflagt Med 2 Præbender. Han giftet seg (1) med NN Hansdatter Helsing. Han giftet seg (2) med Ellen Christophersdatter, død etter 1599.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Hansdatter Helsing. Anne (datter av Hans Johansen Helsing og Anniken) ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde, Ytterøya, Levanger, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dorthea Christoffersdatter Tronds ble født engang mellom år 1545 og år 1550 i Danmark og omkring år 1565 ble hun med sin søster Anna Christoffersdatter Tronds til Skottland. Senere samme året måtte Dorthea og Anna reise tilbake til Danmark, fordi faren deres var gått bort omkring år 1565. Omkring år 1565/66 reiste Dorthea og Anna til Norge sammen med resten av familien. Dorthea bosatte seg på gården Steine i Steinsdalen i Kvam. Dorthea fikk ved skifte omkring år 1578 etter sin mor, Karen, 1 1/2 løp smør Qvelnes 1/2 løp bukkesk. Samland 1/2 løp salt Spildo 1/2 løp sm. Og Svorteland 1 vog fisk.

http://www.k-rustung.com/tekst/historie/dorthea.html

Familie/Ektefelle/partner: Nils Jensen Alstadhaug. Nils døde 1600, Alstahaug, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Johan Andersen Alstadhaug. Jens (sønn av Anders Eriksen Alstadhaug og Gunild Roaldsdatter) ble født 1540 , Hols, Danmark; døde 15 Jul 1599, Verdalen, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Roald Andersen. Roald døde, Ytterøya, Levanger, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Trondsen. Iver døde 1626, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Gram. Jørgen døde, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Borger

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmand

Notater:

Eier og bruker av Tenden samt bruker av en del av Skjeggesnes og Hellesvik i Alstadhaug. Hadde ett betydelig skipperbruk og 10 mann i sitt hus ved koppskatten i 1645. Christopher var Lensmann.

Familie/Ektefelle/partner: Berith Jensdatter. Berith (datter av Jens Pofuelson) ble født 1600 , Tenna, Herøy, Nordland; døde 1666, Tenna, Herøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest Vår Frues Kirke

Notater:

Augustinus ble den 1. mai 1618 immatrikulert ved Københavns universitet. Han hadde gått latinskolen i Trondheim. Familienavnet hans nevnes sjelden, men en innskrift på altertavla i Snåsa kirke viser at det har vært Wiwel. Han hadde vise-pastoratet til han i 1630 ble kapellan i Vår Frue kirke. Dette året underskrev han nemlig kapitelseden etter det Arne Magnussons avskrift av en forsvunnen kapitelsprotokoll i Det kongelige Bibliotek melder. Fem år etter ble han sokneprest samme sted. I de siste åra sine var han notarius capituli, men måtte på slutten ha ettermannen Peder Bredal til hjelp. At han har vært en ansett mann skjønner vi av at han var deputert til Fredrik den tredjes kroning etter det kapitelsboka vet å fortelle. Han døde 17. januar 1657. Biskop Bredahl holdt liktalen over ham med mange rosende ord den 22. i samme måned. Skifte ble holdt 8. juli.
Augustinus Jensen er den første av strindaprestene som har fått noe i trykken. I 1646 ga han ut en likpreken over Karen Eilertsdatter. Boka kom i København.

Augustinus Jensen er trolig den Augustini Johannis Nidarosis som ble immatrikulert i København den 1/5 1618. I odelslistene i 1624 er det oppført at Hr Augustinus og medarvinger eide odel på 1 1/2 sp i Eggen i Bynset. Dette var en arv fra hans kones far Hr Christen i Aure som satt med denne odelen i 1623. I 1637 eide Hr Augustinus 1 sp i gården. Skifte ble holdt etter ham den 8/9 1657 og viste en netto på 2114 riksdaler. Hans andre kone sendte i 1659 en suplikk der hun sier at Domkirkekapellanens residens brant i 1650 og etter gjenoppbygning brant den igjen i 1651. Hun sier videre at hennes mann hadde fire sønner og to døtre fra første ekteskap og to sønner og to døtre fra ekteskapet med henne.

Augustinus Jensen Wivel kjøpte i midten av 1640-årene en bygård svarende til dagens Kongens gt. 6. Han hadde også en byhage som ved reguleringen i 1681 inn i det nye torg.

Den 27/8 1648 søker Hr Augustinus Jensen om hans sønn som var kapellan i Orkdal måtte få lov til å få et nytt kall, han hadde begått leiemål med en løs kvinne der. Hvem av sønnene dette var vites ikke. Han giftet seg (1) 1620, med Marit, født ca. 1605, død ca. 1638. Han giftet seg (2) ca. 1627, med Lisabeth Mikkelsdatter, født 1600 i Hemne, død 1683, gravlagt 26 jan 1683 fra Vår Frue kirke.

Augustinus giftet seg med Marit Kristensdatter 1620, Trondheim, Sør-Trøndelag. Marit (datter av Christen Lauritsen) ble født 1 Jan 1595 , Aure, Møre og Romsdal; døde 1634, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Michaelsdatter. Elisabeth ble født , Hemne, Sør-Trøndelag; døde 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rådmann

Notater:

Den neste eier av gården, Hans Iversen Røst, betalte 1627 tiendesild, 1645 er han oppført blant borgere av noen formue, og i listen over Domkirken stolesteder år 1668 sees han å ha overtatt Iver Trondsens plass i 20. stol, mens hustruen satt i 19. Efter hans død 2. jan. 1671 overtok sønnen Niels Hansen Røst gården. Han var nordlandshandler med leiene Røst og Værøy.
     «Hans Iversøn, Raadmand i Trondheim s havde Maren, Byfoged Michel Larsøns Syster.»
     Skifte 7 feb. 1671, TrondhjemNetto 2079, ikke skiftet med tredie qv. [hustru], derfor får de 5 yngste halve boet, den annen halvpart deles på alle, verger: Peder Erlandsen, Christen Rasmussen, Hans Andersen og Henrich Svendsen. 7 Feb 1671 Skifte etter Hans Ifuersen, gjengitt i Overformynderprotokoll 1, Trondheim. 14 barn (8+1+5).

Familie/Ektefelle/partner: Maren Lauritsdatter. Maren døde 1647, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Olsdatter. Ingeborg (datter av Olof Joensen og Anne Jensdatter Bull) ble født , Meldal, Sør-Trøndelag; døde 1650, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble begravet 10 Des 1650, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bergitte Andersdatter. Bergitte (datter av Anders Christensen og Anne Christophersdatter) ble født 1625 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1671, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død 1682
https://media.digitalarkivet.no/kb20050429020401

For oss helgelendinger synes det riktig å innlede en slektshistorisk spalte med å vise til den kjente trønderske genealogen Wilhelmine Brandt (1827—1915) og hennes hovedverk «Slægten Benkestok», som kom ut i 1904. Dette er et praktverk, og blant slektsforskere er den ansett som pålitelig, selv om nyere forskning har ført til enkelte korreksjoner, særlig fra de eldste tider, som rimelig er.

Hun er forsiktig med konjekturer (gjetninger), og der slike fins, gjøres det uttrykkelig oppmerksom på dette med bemerkninger som «sannsynligheten taler for» o.l. Hun har ikke, som noen tror, plassert Jon Benkestoks eldste datter Anne som fogden Falchs kone, for å nevne et eksempel.

I beskrivelsen av Margrethe Jonsdatter Benkestok, antakelig f. i slutten av 1580-årene, og hennes etterslekt, (s. 123 flg.) angis at hennes datterdatter Karen Jonsdatter's første mann, Christopher Olsen, den nordlandske handelsslekt Ellingsens stamfar, «boede paa Nedre-Valle i Melø fra ca. 1672 til sin Død i 1680».

Dette ser ut til å være en helt nøyaktig tidsangivelse, for denne Christopher Olsen, f. på kirkens gård Kroknes (g. nr. 77) i Brønnøy ca. 1645, opptrådte for siste gang i sitt hjemlige kirkesogn som fadder hos (sin slektning?) Peder Christensen Ormøy og kone Margrethe Ellingsdatter i januar 1672.

I Christopher Olsens morslekt kjennes. Moren, Dorthe Christophersdatter, døde på Kroknes i januar 1682 i en alder av vel 73 år, visstnok i 3. ekteskap. Hennes odelsgods viser at hun var av den gamle «knapeadelen» på Tenna i Herøy, og gjennom sin datter Aleth Christensdatter, gift med skipper Jon i Blomsøy, har hun en meget stor etterslekt på Midt- og Sør-Helgeland, og det er dermed ikke vanskelig å kunne fastslå at det ikke bare var Benkestok-tradisjonen som inspirerte til jektefart og handelsvirksomhet langs vår nordlandske kyst.

Da Christopher Olsens svigerfar, den velstående skipper og «Lensmand for Meløe Fjerding», Jon Olsen Gåsvær, ble enkemann tidlig i 1675, dro han til Brønnøy og inngikk ekteskap 24. oktober s.å. med Karen Ellingsdatter Tofte, som var vel 40 år yngre enn sin mann. Hun var datter av skipperen Elling Hansen Tofte og kone Dorthe Thorsdatter, hvis bror Jens Thorsen var ovenfornevnte Dorthe Christophersdatter’s 3. mann. Og da Christopher Olsen og hans kone fikk sin første sønn, fikk han ikke navnet Ole, som skikken var, men Elling — etter jekteskipperen på Toft i Brønnøy.

(Kilde: Kirkebok for Brønnøy 1669 og flg. år).

Familie/Ektefelle/partner: Ole Olsen. Ole døde 1645, Krognes, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]