Hallvar Gunnarsson Torve

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Narve Gunnarsson, Hof. Narve (sønn av Gunnar Brynjulfsson Samsahl og Ragndid Amundsdtr Humrost) ble født , Humrost, Land, Toten, Hedmark; døde, Hoff, Østre Toten, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Bondefører

Notater:

Engelbrekt var bosatt på Nes, Romerike i Akershus. Men etter at han drepte fogd Lasse Skjold på Romerike i 1497 flyktet han nordover til Trondenes. I 1501 besøkte han Roma.

Familie/Ektefelle/partner: Jorann Ivarsdotter Aspa. Jorann (datter av Ivar Trondson Aspa og Mari Hallvardsdatter Hudfat) ble født 1450 , Aspa, Straumsnes, Tingvoll, Nordmøre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Cecilie Mortensdatter Randa. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder

Familie/Ektefelle/partner: Jorunn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Trond Engelbrectsen (Sigurdson) var et resultat av en forbindelse mellom Engelbrect Gunnarson (Futedreparen) og Cecilie Mortensdatter Randa. Han har kanskje flyttet nordover til Senja før enn at Trond er født. Det kan iallefall ikke påvises at foreldrene var gift og senere ble skilt før de giftet seg på hver sin kant av landet. Moren giftet seg med Sigurd Matsen Ænes i Kvam og var noen år etter at Trond var født. Hun var Sigurd Matsens andre kone.

http://www.k-rustung.com/tekst/historie/trond.html

Familie/Ektefelle/partner: Karen Toresdatter Koll. Karen (datter av Tore Torkildsen Koll) ble født , Indre Nessa, Nedstrand, Ryfylke, Rogaland; døde 1540, Kvinnherrad, Seim, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Trygge. Johan døde, Ytterøya, Levanger, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kristoffer Trondson Rustung var både adelsmann og pirat. Navnet Rustung betyr på gammelnorsk hvalross.

Noen mener at faren til Kristoffer var Trond Engebretsen fra Valstad i Nes (bl.a. Tore Erland). Noen mener moren heter Christine Petersdtr. Torsnes, dotter av Peter Nielsson Torsnes. Noen mener konen er Karine Joachimsdatter Lykke, søster av den uheldige Nils Lykke.

Som sjørøver jobbet han først under sin Onkel Olav Engelbrektson som var Erkebiskob i Norge og førte et av krigsskipene hans. Han plyndret Østraaet, som tilhørte Vincents Lunge som var statsholder i Norge under Fredrik den første av Danmark. Vincent ble plyndret da han hadde kommet i konflikt med Olav. Slik begynte Cristopher sitt sjørøverliv. Senere plyndret han handelsbåter på vei inn til Bergen fordi han kjedet seg. I 1535 drepte han Vincent Lunge i Trondheim på ordre ifra sin Onkel Olav. Men dette ble ikke tolert ifra Kongen i Danmark og Christoper og Olav måtte rømme ifra Norge. Men christoper lurte seg tilbake og begynte med plyndringer langs norskekysten og i Østersjøen. I 1539 plyndret han Ulstein Kloster og Bispegården i Stavanger.Men i 1542 bel han lei av dette og søkte nåde hos Kongen i DAnmark, som da var Christian den tredje. I 1557 ble han Admiral over den danske flåten, fikk Ebeltoft kloster på Sjælland og fikk overoppsynet med det kongelige verftet i Bremerholm. Vilkåret var at han ble boende i Danmark resten av sitt liv.

Christopher ble født ca 1500 i Seim. Kvinnherad (ble kalt "then unge keccher" 1527.). Christopher bodde på Seim. Kvinnherad med adresse bruk1. Christopher bodde med adresse Danmark. Han arbeidet på Østersjøen, Norskekysten og Østraat fra 1535 frem til 1542 som Sjørøver.

Han arbeidet på Danmark fra 1542 frem til 1564 som Admiral over den Danske Flåten.

Han var sjöoffiser, “Rigernes Admiral” ei tid. Han var lensherre i Noreg og Danmark og var en uredd kar, norsklynd som få. Ein av dei merkelegaste nordmenn i dansketiden. Bodde mest i Tryggevelde Danmark.“s10“

Kristofer Trondson har gjort (Rustung-) slekti til ei av dei mest namngjetne på 1500-talet. I han var det gamalt norsk vikingto og han synte eit pågangsmot og ein virketrang som er utan sidestykke hjå den norske adelen på reformasjonstidi. Det får vera nok her å nemna at han var høgre handi åt erkebisp Olav i den siste striden for norsk sjølvstende, drog så utanlands og vart "Nordsjøens skrekk" som kaperkaptein i Friesland, forsonte seg med Kristian III og vart kalla til riksadmiral over den dansk-norske marinen og fekk store len for alltid å vera kongen nær. Han døydde ikr. 1565. Kona hans, Karen Skanke, var dotter til dekanus ved Trondheims domkyrkje Knut Skanke.

Soga åt borni deira er ikkje mindre eventyrleg. Einaste sonen, Enno, med tilnavnet Brandrøk, var ein evnerik, men urolig kar, som flakka Europa rundt som soldat, kom meir og meir på avvegar og vart i 1571 dømd frå livet for ei kjempestuld på Gripsholm slott i Sverike. Soga åt Anna Rustung er og eventyrleg og tragisk. Den vakre gjenta vart dåra av den kjende skotske Don Juanen grev James Hepburn av Bothwell. Han let henne i stikka og gifte seg seinare med den skotske dronningi Maria Stuart. Dronningi og jarlen vart jaga or landet. Skipet åt Bothwell rak inn til Karmøy, og det segjest at Anna møtte festarmannen sin att i retten i Bergen. Han døydde som statsfange på Dragsholm slott i Danmark. Anna åtte Ænes og budde der og på Seim til ho døydde i høg alder.

Ludvig Myrland mener Rustung var en drapsmann. - Han drepte haugevis av folk i sin tid som pirat, men det var drapet på Vincent Lunge som gjorde at danskekongen jaget ham fra landet. Lunge var lensherre på Bergenhus som ble kjeppjaget fra Bergen på grunn av sine heller ufine skatte- innkrevningsmetoder. Han fikk Lungegården bygd, men har egentlig altfor mange steder i byen som bærer hans navn. Han var en kjeltring og en skurk. Da Lunge sendte sin svenske skattoppkrever til Seim, og endte med å slå Kristoffers far helseløs, og å voldta tjenestepikene, rant det over for Rustung. - Han bestemte seg for å drepe Lunge og fikk endelig en åpning i januar 1536. Og dermed var helvete løs. Da danskekongen hadde ertet på seg alle naboer og fant ut at han trengte folk i rekkene, benådet han Kristoffer og gjorde han til admiral.

http://www.k-rustung.com/tekst/historie/kristoffer.html

Kristoffer giftet seg med Karen Knutsdatter 1533, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag. Karen døde 18 Sep 1578, Kvinnherad, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Hans Johansen (Iohannes Iohannis), f. 15.., d. før 18/7 1599, sønn av hr. Johan Trygge og h. N.N. Halvardsdatter. Han nevnes i Reformatsens prebendeliste som innehaver av St. Halvards prebende på 10 spann 1 øre. Dette prebendet gav kongen bort til en annen person den 18/7 1599, sannsynligvis fordi hr. Hans da allerede var død. Hr. Hans nevnes blant gjestene i sogneprest Amund Hansens bryllup på Inderøy ca. 1593.

Schønning gjengir en tradisjon om at Hr Hans var en sønn av en Johan Trygge, en adelsmann fra Senja som ble gift med en datter av ridder Hallvard, som var bror av erkebiskop Ole Ingebriktson, skjønt, sier han, andre mente han var hans dattersønn. Schønning sier videre at han for sin store tjeneste i krigen ble tillagt to prebender. Schønning mener at han først hadde vært prest i Stjørdal.

Hans Johansson som var Præst först i Stördalen, og siden paa Ytteröen. Han blew For sin tro Tieneste i krigen /: da han der-Over kom i sin yderste fare, og han med En Foged, af de svenske paa Retter-Pladsen var udled, og havde mist sit Liw, havde ikke d: Danske skibs-Flode I det same komet hid til Landet :/ aflagt Med 2 Præbender. Han giftet seg (1) med NN Hansdatter Helsing. Han giftet seg (2) med Ellen Christophersdatter, død etter 1599.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Hansdatter Helsing. Anne (datter av Hans Johansen Helsing og Anniken) ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde, Ytterøya, Levanger, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dorthea Christoffersdatter Tronds ble født engang mellom år 1545 og år 1550 i Danmark og omkring år 1565 ble hun med sin søster Anna Christoffersdatter Tronds til Skottland. Senere samme året måtte Dorthea og Anna reise tilbake til Danmark, fordi faren deres var gått bort omkring år 1565. Omkring år 1565/66 reiste Dorthea og Anna til Norge sammen med resten av familien. Dorthea bosatte seg på gården Steine i Steinsdalen i Kvam. Dorthea fikk ved skifte omkring år 1578 etter sin mor, Karen, 1 1/2 løp smør Qvelnes 1/2 løp bukkesk. Samland 1/2 løp salt Spildo 1/2 løp sm. Og Svorteland 1 vog fisk.

http://www.k-rustung.com/tekst/historie/dorthea.html

Familie/Ektefelle/partner: Nils Jensen Alstadhaug. Nils døde 1600, Alstahaug, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Johan Andersen Alstadhaug. Jens (sønn av Anders Eriksen Alstadhaug og Gunild Roaldsdatter) ble født 1540 , Hols, Danmark; døde 15 Jul 1599, Verdalen, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Roald Andersen. Roald døde, Ytterøya, Levanger, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Trondsen. Iver døde 1626, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Gram. Jørgen døde, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Borger

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmand

Notater:

Eier og bruker av Tenden samt bruker av en del av Skjeggesnes og Hellesvik i Alstadhaug. Hadde ett betydelig skipperbruk og 10 mann i sitt hus ved koppskatten i 1645. Christopher var Lensmann.

Familie/Ektefelle/partner: Berith Jensdatter. Berith (datter av Jens Pofuelson) ble født 1600 , Tenna, Herøy, Nordland; døde 1666, Tenna, Herøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest Vår Frues Kirke

Notater:

Augustinus ble den 1. mai 1618 immatrikulert ved Københavns universitet. Han hadde gått latinskolen i Trondheim. Familienavnet hans nevnes sjelden, men en innskrift på altertavla i Snåsa kirke viser at det har vært Wiwel. Han hadde vise-pastoratet til han i 1630 ble kapellan i Vår Frue kirke. Dette året underskrev han nemlig kapitelseden etter det Arne Magnussons avskrift av en forsvunnen kapitelsprotokoll i Det kongelige Bibliotek melder. Fem år etter ble han sokneprest samme sted. I de siste åra sine var han notarius capituli, men måtte på slutten ha ettermannen Peder Bredal til hjelp. At han har vært en ansett mann skjønner vi av at han var deputert til Fredrik den tredjes kroning etter det kapitelsboka vet å fortelle. Han døde 17. januar 1657. Biskop Bredahl holdt liktalen over ham med mange rosende ord den 22. i samme måned. Skifte ble holdt 8. juli.
Augustinus Jensen er den første av strindaprestene som har fått noe i trykken. I 1646 ga han ut en likpreken over Karen Eilertsdatter. Boka kom i København.

Augustinus Jensen er trolig den Augustini Johannis Nidarosis som ble immatrikulert i København den 1/5 1618. I odelslistene i 1624 er det oppført at Hr Augustinus og medarvinger eide odel på 1 1/2 sp i Eggen i Bynset. Dette var en arv fra hans kones far Hr Christen i Aure som satt med denne odelen i 1623. I 1637 eide Hr Augustinus 1 sp i gården. Skifte ble holdt etter ham den 8/9 1657 og viste en netto på 2114 riksdaler. Hans andre kone sendte i 1659 en suplikk der hun sier at Domkirkekapellanens residens brant i 1650 og etter gjenoppbygning brant den igjen i 1651. Hun sier videre at hennes mann hadde fire sønner og to døtre fra første ekteskap og to sønner og to døtre fra ekteskapet med henne.

Augustinus Jensen Wivel kjøpte i midten av 1640-årene en bygård svarende til dagens Kongens gt. 6. Han hadde også en byhage som ved reguleringen i 1681 inn i det nye torg.

Den 27/8 1648 søker Hr Augustinus Jensen om hans sønn som var kapellan i Orkdal måtte få lov til å få et nytt kall, han hadde begått leiemål med en løs kvinne der. Hvem av sønnene dette var vites ikke. Han giftet seg (1) 1620, med Marit, født ca. 1605, død ca. 1638. Han giftet seg (2) ca. 1627, med Lisabeth Mikkelsdatter, født 1600 i Hemne, død 1683, gravlagt 26 jan 1683 fra Vår Frue kirke.

Augustinus giftet seg med Marit Kristensdatter 1620, Trondheim, Sør-Trøndelag. Marit (datter av Christen Lauritsen) ble født 1 Jan 1595 , Aure, Møre og Romsdal; døde 1634, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Michaelsdatter. Elisabeth ble født , Hemne, Sør-Trøndelag; døde 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rådmann

Notater:

Den neste eier av gården, Hans Iversen Røst, betalte 1627 tiendesild, 1645 er han oppført blant borgere av noen formue, og i listen over Domkirken stolesteder år 1668 sees han å ha overtatt Iver Trondsens plass i 20. stol, mens hustruen satt i 19. Efter hans død 2. jan. 1671 overtok sønnen Niels Hansen Røst gården. Han var nordlandshandler med leiene Røst og Værøy.
     «Hans Iversøn, Raadmand i Trondheim s havde Maren, Byfoged Michel Larsøns Syster.»
     Skifte 7 feb. 1671, TrondhjemNetto 2079, ikke skiftet med tredie qv. [hustru], derfor får de 5 yngste halve boet, den annen halvpart deles på alle, verger: Peder Erlandsen, Christen Rasmussen, Hans Andersen og Henrich Svendsen. 7 Feb 1671 Skifte etter Hans Ifuersen, gjengitt i Overformynderprotokoll 1, Trondheim. 14 barn (8+1+5).

Familie/Ektefelle/partner: Maren Lauritsdatter. Maren døde 1647, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Olsdatter. Ingeborg (datter av Olof Joensen og Anne Jensdatter Bull) ble født , Meldal, Sør-Trøndelag; døde 1650, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble begravet 10 Des 1650, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bergitte Andersdatter. Bergitte (datter av Anders Christensen og Anne Christophersdatter) ble født 1625 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1671, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død 1682
https://media.digitalarkivet.no/kb20050429020401

For oss helgelendinger synes det riktig å innlede en slektshistorisk spalte med å vise til den kjente trønderske genealogen Wilhelmine Brandt (1827—1915) og hennes hovedverk «Slægten Benkestok», som kom ut i 1904. Dette er et praktverk, og blant slektsforskere er den ansett som pålitelig, selv om nyere forskning har ført til enkelte korreksjoner, særlig fra de eldste tider, som rimelig er.

Hun er forsiktig med konjekturer (gjetninger), og der slike fins, gjøres det uttrykkelig oppmerksom på dette med bemerkninger som «sannsynligheten taler for» o.l. Hun har ikke, som noen tror, plassert Jon Benkestoks eldste datter Anne som fogden Falchs kone, for å nevne et eksempel.

I beskrivelsen av Margrethe Jonsdatter Benkestok, antakelig f. i slutten av 1580-årene, og hennes etterslekt, (s. 123 flg.) angis at hennes datterdatter Karen Jonsdatter's første mann, Christopher Olsen, den nordlandske handelsslekt Ellingsens stamfar, «boede paa Nedre-Valle i Melø fra ca. 1672 til sin Død i 1680».

Dette ser ut til å være en helt nøyaktig tidsangivelse, for denne Christopher Olsen, f. på kirkens gård Kroknes (g. nr. 77) i Brønnøy ca. 1645, opptrådte for siste gang i sitt hjemlige kirkesogn som fadder hos (sin slektning?) Peder Christensen Ormøy og kone Margrethe Ellingsdatter i januar 1672.

I Christopher Olsens morslekt kjennes. Moren, Dorthe Christophersdatter, døde på Kroknes i januar 1682 i en alder av vel 73 år, visstnok i 3. ekteskap. Hennes odelsgods viser at hun var av den gamle «knapeadelen» på Tenna i Herøy, og gjennom sin datter Aleth Christensdatter, gift med skipper Jon i Blomsøy, har hun en meget stor etterslekt på Midt- og Sør-Helgeland, og det er dermed ikke vanskelig å kunne fastslå at det ikke bare var Benkestok-tradisjonen som inspirerte til jektefart og handelsvirksomhet langs vår nordlandske kyst.

Da Christopher Olsens svigerfar, den velstående skipper og «Lensmand for Meløe Fjerding», Jon Olsen Gåsvær, ble enkemann tidlig i 1675, dro han til Brønnøy og inngikk ekteskap 24. oktober s.å. med Karen Ellingsdatter Tofte, som var vel 40 år yngre enn sin mann. Hun var datter av skipperen Elling Hansen Tofte og kone Dorthe Thorsdatter, hvis bror Jens Thorsen var ovenfornevnte Dorthe Christophersdatter’s 3. mann. Og da Christopher Olsen og hans kone fikk sin første sønn, fikk han ikke navnet Ole, som skikken var, men Elling — etter jekteskipperen på Toft i Brønnøy.

(Kilde: Kirkebok for Brønnøy 1669 og flg. år).

Familie/Ektefelle/partner: Ole Olsen. Ole døde 1645, Krognes, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Visepastor

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest 1660-86

Familie/Ektefelle/partner: Susanne Jørgensdatter Schjelderup. Susanne (datter av Jørgen Pedersøn Schjelderup og Anna Hansdatter Busch) ble født 1640 , Skogn, Nord-Trøndelag; døde 1685, Snåsa, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Visepastor

Familie/Ektefelle/partner: Niels Ebbessøn Flensborger. Niels ble født 1630 , Flensburg, Tyskland; døde 20 Sep 1661, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: sogneprest

Familie/Ektefelle/partner: Anna Jørgensdatter Schjelderup. Anna (datter av Jørgen Pedersøn Schjelderup og Anna Hansdatter Busch) ble født 1640 , Skogn, Nord-Trøndelag; døde 1685, Beitstad, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gulou Clausdatter. Gulou døde, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Norlandshandler

Notater:

Norlandshandler på Røst og Værøy. Skifte 31 jan. 1703, TrondhjemBygård 380, jekt 300, leiet Røst 28, Værø 98, Sundland i Værø 1 vog 16. 1004 - 230

Familie/Ektefelle/partner: Elen Kiemler. Elen døde, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Nordlandshandler

Notater:

På en altertavle, gitt av Anders Hansen Røst, som finnes i Bergens Museum og som har tilhørt Kvenangen kirke, annekskirke til Skjervøy, står følgende:
Gud til ære Kierken til Beprydelse
Er denne Taffle til Amindelse effter Min
Forrige Salige Quinde Anne Anders Datter
Huiss Legem Huiler til en ære fuld Opstandelse
Udi Vorfrue Kirke gaard i Trunhiem.
Foræred Aff Den Actbar Mand Anders Hanssen
og den Gud-elskende Matrone Ellen Jons D Kiel
Anno 1690 Den 16 May
Kilde: Bergens Museums årbok 1918-1919.
Anders Hansen (Røst) var åpenbart gift 2 ganger. Hans første hustru hadde også barn fra et tidligere ekteskap. Ved dåp av barnet Elen i Domkirken 19 Nov 1706 (med hans andre hustru), nevnes nemlig stedatteren hans:
f: Anders Hansen Norrfahr m: Elen Joensdatter Khiil Barnets nafn Elen
Faddere: Margret Poul Poulsens, Inger Peder Pettersens, Anders Hansens stipdatter Berit Lucia, Jacob Wite(?), Lorents Angel Mejer(?)
Med rimelig sannsynlighet har Berit Lucia tatt navnet Røst etter sin stefar. I dette tidsrommet ble navnene Berit, Beret, Birrit, Birgithe gjerne brukt litt om hverandre, alt etter hvem som skrev. Denne stedatteren, er med god sannsynlighet henne som senere ble gift med Axel Nielsen Rasch og andre gang gift med Tarald Andreas Giæver. Hennes farsnavn er foreløpig ikke påvist i primærkildene. Det er helt på det rene at hun ikke er identisk med datter av Augustinius Røst (hun var gift med Bastian Sørensen Røst).
2 Mai 1724 betalt begravelse i Vår Frue sogn: 2/5 .. Anders Hansen nordlandshandl.,klok. ringte.
Kilde. Trøndersk Personalhistorie - Bind 1 (Brodahl), s. 98

Familie/Ektefelle/partner: Ellen Jonsdatter Kiil. Ellen (datter av Joen Stephansen Kiil og Malene Hansdatter Skjøtt) ble født 1667 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 3 Nov 1713, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Andersdatter. Anne (datter av Anders Lauritzen og Lutzia) døde 3 Sep 1688, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elline giftet seg med Christopher Mentzen Darre 8 Jan 1685, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag. Christopher (sønn av Mentz Christophersen Darre og Maren Pedersdatter Schjelderup) ble født 12 Nov 1638 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1699, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Inger Pedersdatter Holdte. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christopher giftet seg med Karen Johnsdatter 1672, Meløy, Nordland. Karen (datter av Jon Olsen og Birgitte Christensdatter Aalborg) ble født 1652 , Gåsver, Meløy, Nordland; døde 1734, Nedre-Valle, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nils Mortensen Lund. Nils (sønn av Morten Olufsen Lund og Magdalene Christophersdatter Laup) ble født 1656 , Stod, Nord-Trøndelag; døde 1695, Snåsa, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marithe giftet seg med Jens Nilssøn Schjelderup 10 Okt 1677, Trondheim, Sør-Trøndelag. Jens (sønn av Nils Pedersøn Schjelderup og Anna Andersdatter Helkand) ble født 19 Jul 1650 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 20 Mai 1706, Presteidet, Hamarøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gidsken giftet seg med Even Steensøn Meldal 14 Mar 1687, Tynset. Even (sønn av Steen Evensen Meldal og Anna Andersdatter Bruse) ble født 1 Jul 1653 , Meldal, Sør-Trøndelag; døde 1753, Kvikne, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest i Lardal

Familie/Ektefelle/partner: Anne Bastiansdatter Stabel. Anne ble født Apr 1673; døde 1706, Svarstad, Lardal, Vestfold; ble begravet 8 Feb 1706, Svarstad, Lardal, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Augustinus giftet seg med Karen Friderichsdatter, Hadelsev 13 Okt 1706, Holmestrand, Vestfold. Karen ble født Jun 1661 , Botne, Vestfold; døde Jun 1740, Svarstad, Lardal, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Thomas Jenssen Collin 1691. Thomas ble født 1662; døde 1746, Værdal, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten Jensdatter Bernhoft. Kirsten døde, Tolgen, Østerdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mille giftet seg med Svend Rasmusen 1699, Rennebu, Orkdalen, Sør-Trøndelag. Svend ble født 1657; døde 1709, Rennebu, Orkdalen, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lars Hansen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

 1 Feb 1728, Skifte. Nevnt bl. borgerskapet 1714-1715

Familie/Ektefelle/partner: Birgitte Hansdatter. Birgitte døde 1711, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Skifte 30 mars 1772

Familie/Ektefelle/partner: Hans Mortensen Rener. Hans (sønn av Morten Jacobsen Rener og Else Christensdatter) ble født 1696; døde 1740, Lødingen, Nordland; ble begravet 7 Aug 1740, Lødingen, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Kjøpmann i Trondhjem

Notater:

16 Apr 1716 Anders Hansen Røstes obligation til hans tvende sønner Joen og Christen Anders Sønner... mine kiære sønner Joen Andersen Røst, hans hustru og arfingene og Christen Andersen Røst, efter riktig liquidation paa...arvelod er tildfalden efter schiffte hold sluttet efter deris afgangne moder Ellen Joensdatter dend 1. Decmbr 1713
Datert 3. April 1716
Publisert 16 April 1716
18 Jan 1717 i live ved skifte etter svoger Steffen Jensen
19 Jun 1719 død ved skifte etter svoger Peder Jensen

Familie/Ektefelle/partner: Sara Jensdatter. Sara (datter av Jens Pedersen og Anne Steffensdatter) ble født 1686 , Bakklandet, Sør-Trøndelag; døde, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død før 1716

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Finnmarkshandler

Notater:

1722, Finnmarkshandler. Nevnes 1714-1730
27 Feb 1727, (1727: Solgte gården Graven, Trh. til Hans Isachs. Grønbech ?)
Skifte 1741

Familie/Ektefelle/partner: Barbara Mortensdatter Rener. Barbara (datter av Morten Jacobsen Rener og Else Christensdatter) ble født 13 Jul 1691 , Ytterstad, Lødingen, Nordland; døde 1770, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble begravet 7 Sep 1770, Vår Frueskirke, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Borger i Trondheim. Nordlandshandler.

Notater:

Eide Fornes, Astafjord, Skånland
1736, Nevnt i mannt. for Trh. s. Nordl.handler ('Middelmaadig tilstand')
1746, De tidlig. Røst-eiend. ble solgt t. Gabriel Nilsen Moursund

Familie/Ektefelle/partner: Maren Henriksen Walnum. Maren (datter av Henrik Erichsøn Walnum og Berit Kristoffersdatter) ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1714, Forsnes, Skånland, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Klokker

Familie/Ektefelle/partner: Houlich Torstensen Fruenhof. Houlich ble født 1699 , Edøy, Møre og Romsdal; døde 22 Mar 1765, Edøy, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skipper og Handelsmann

Notater:

Manntall 1701 Nedr Walle
https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000657751

Ekteskap 1709
https://media.digitalarkivet.no/kb20071119640522

Skifte 1731
https://media.digitalarkivet.no/sk20090226640338
http://www.hagespesialisten.no/benkestokslekt/wp-content/uploads/2015/02/Skifte-etter-Elling-Christophersen-Fiskv%C3%A5g-1731.pdf

Uvisst av hvilken grunn, så rømte Elling hjemmefra på den tiden.  I to artikler i Lofotposten 26/7 og 10!! 1941 skriver Mikal Jakobsen:
”I 1707 kom en 31-årig kar til Fiskevåg i Salten med navn Elling Christophersen.  Han var en staskar, uforferdet og med krefter som en bjørn (han var født i Trøndelag).  Men som så mange andre rømte han hjemmefra med en danskeskute under foregivende at han var langt eldre enn han var, nemlig 13 år.  Han flakket rundt om i verden og var en tid i kapertjeneste.  Under et opphold i Nederland tok han hyre om bord i en skute som skulle til Norge etter pelsverk og tømmer.  Dette hentet nederlenderne i lange tider fra Troms, nærmere bestemt Målselv.  Det hadde de fått dansk privilegium på.  Det ble en forferdelig tur og på grunn av havarier nådde de ikke lenger enn til Moskenes det året.  Ut på våren 1707 kom de endelig til Hollendernes ved munningen av Målselven.  På ettersommeren var de seilklare, men det var liksom alt ondt fulgte skuta også på sydtur.  Etter mange viderverdigheter måtte de søke nødhavn i Vestfjorden og havnet nord for Bodø.  Men da hadde den unge Elling fått nok, og det er vel også sannsynlig at han hadde fått så god kjennskap til forholdene at han forstod at her var det muligheter.  Han stakk av og senhøstes havnet han i Fiskevåg.  Her dirigerte Karen Jensdatter, som var blitt enke etter Lars Christensen og eier av stedet.  Karen og Elling kom snart på god fot med hverandre og i julehelga 1708 holdt de bryllup”
Hvor meget sannhet det er i denne beretningen av Mikal Jakobsen, er det vanskelig å bedømme.  Men det var ikke riktig at han var født i Trøndelag, og heller ikke at Elling og Karen giftet seg i julehelgen 1708.  Elling var som anført i begynnelsen, født på Valla i Meløy.  Hans far igjen var enten født på Kråknes i Brønnøy eller på Skjeggesnes i Alstahaug, hvorfra Ellings farmor, Dorethe Christophersdatter, stammer.
Elling Christophersen og Karen Jensdatter ble altså enige om å dele seng og bord og giftet seg 25/7 1709.  Hun var som nevnt enke etter Lars Christensen, Fiskevåg, som omkom vinteren 1706 i Lofoten.  Han var født 1651 på gården Langset i Salten og var sønn av Christen Jensen som igjen var sønn av Hr. Jens, sognepresten til Skjerstad, Jens Pedersen.  Han kom visstnok til Skjerstad fra Nærøy, hvor han tidligere hadde vært prest.  Han ble berømt for at en stor del av innbyggerne i Saltdal og Skjerstad regnet seg for å stamme fra ham.

Karen Jensdatter var født omkring 1680 på Saksenvik i Saltdal.  Hennes foreldre var Jens Pedersen, Saksenvik, født ca. 1641, død 1715 og begravet 26/5 s.år, skifte 9/9 1721, og hustru, Anna Herdagsdatter, født ca. 1657, død 10/5 1736.
På Fiskevåg kom Elling Christophersen inn i et miljø han kjente fra sine guttedager i Meløy.  Hans morfar, skipper og lensmann i Meløy, Jon Olsen i Gåsvær, hadde vært en stordriver både til vanns og til lands.  Elling hadde godt å slektes på.  Det ble nå liv og røre på Fiskevåg,
som under den unge Elling Christophersens ledelse ble til et sentrum for jektebruk og båtbygging.  Disse næringene hadde i lang tid ligget nede på stedet.  Elling Christophersen viste seg snart å være en stordriver som sin morfar.  Han satte i gang båtbygging og var selv jektereder og fòr til Bergen til stevnene med jekter han selv hadde bygd.  Det var dugende jekter, og han skal ha vært en av de første i Saltdalen som begynte med jektefart på Bergen.  Sydover var jektene lastet med Nordlandsprodukter som fisk, tran, talg, smør og forskjellig annet.  Tilbake nordover ble det ført mel og andre nødvendighetsvarer.
Elling Christophersen var en typisk representant for den nordlandske knape.  Han var driftig og handelsinteressert, og har blitt rost for å være en overordentlig staut mann, en folkemann; noe som best kommer frem i hans gode forhold til sin mor.  Da det gikk tilbake med moren og hennes siste mann, tok Elling Christophersen seg av dem og støttet dem på alle måter, skjønt de i sitt ekteskap hadde 6 voksne sønner og 1 datter.  Disse var: Cristopher, f. 1683, Jon, f. 1684, Peder, f. 1687, Hans, f. 1690, Berethe, f. 1692, Benjamin, f. 1694 og Willum, f. 1698.  Da barnas far døde, tok Elling sin mor hjem til seg og lot henne nyte godt av det jordegods han hadde arvet i Meløy.  Dette var jo arvegods fra morens slekt, opprinnelig Benkestok-gods. Da moren døde diktet Elling Christophersen en sang til henne og han skal ha sagt ved hennes bortgang: ”Jeg gjorde min mor meget ondt i min ungdom.  Den sorg og kvide hun led, har jeg etter beste evne forsøkt å gjøre godt igjen med all den godhet jeg har maktet”. Han tenkte vel mest på at han rømte hjemmefra bare 13 år gammel.

I 1699 hadde han sammen med sine to helsøstre utstedt et skjøte på en eiendom de hadde arvet etter bestemoren, Dorethe Christophersdatter.  Skjøtet lyder slik i den tids ortografi:
”Kiendes vi Elling Christophersen paa mine og min Søster Beritte Christophersdatter, hindes og mine Vegne, saavelsom Peder Bentzøn paa sin Hustrus Vigne, Nemblig Daarethe Christophersdatter, hindes Vegne, vi med voris fri Villie haver solt, skiøt og afhendt ….  til erlige og velforstandige Mand Niels Jonsen Wefvelstad, voris Faders Søstersøn:  Et Pund Fiskes Landskylds Jord i Skiggesnæs i Alstahaug Fjerding paa Helgeland, som os efter voris salig Fader-Moder, som var Daarethe Christophersdatter, boende paa Kraagnes i Brønøe Gjeld, arfveligen tilfalden er, … og kinder vi os hafve annamit af fornte velforstandig Mand Niles Jonsen Wefvelstad Fyldest og Fuldverd, ….. og til bedre Stadfæstelse anbedes voris k(jære) Stif-Fader dette med os at underskrifve.Actum Vaage Ledingsbergs Ting i Rødøe Prgl. d. 23. Juny Anno 1699.

Elling Christophersen ble ikke gammel, bare 54 år.  På en reise fra Bergen  forliste han på Folda med en av jektene sine den 10/6 1730 og omkom.  I løpet av sitt korte liv hadde han likevel rukket å bli en velstående mann, etter datidens forhold.  Han etterlot seg en betydelig formue til sine barn og etterlatte.
Ved skiftet etter ham 17/5 1731 heter det: ”Børnenes Moder Karen Jensdatter tager de umyndiges Arvedeel udj sin gode Obagt og Tilsiun …”. Boets midler var 567 riksdaler og 82 skilling og gjelden var 11 riksdaler og 48 skilling.  Elling Christophersen hadde bl.a. følgende jordegods: Fiskevåg i Saltdal og Nedre Valla i Meløy. Han hadde tidligere hatt andre eiendommer på Helgeland.

Elling giftet seg med Karen Jensdatter 25 Jul 1709, Saltdal, Nordland. Karen (datter av Jens Pedersen og Anna Herdagsdatter) ble født 1680 , Saksenvik, Saltdal, Nordland; døde 1744, Fiskevåg, Saltdal, Nordland; ble begravet 16 Aug 1744, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]