Ardgar Mac Lochlainn

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge på Irland

Notater:

O'Néill, Ardgar macLochlainn, King of Ailech. Acceded: 1061 Died: 1064 Notes: The sources disagree on his ancestry. Father: O'Néill, Lochlainn macMáel Sechnaill. (Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England)

Father: O'Néill, Lochlainn macMuiredaig. Child 1: O'Néill, Domnall macArdgar O'Lochlainn, King of Ireland & Cenél. Child 2: O'Néill, Magnus macArdgar, King of Cenél. (Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England)

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge på Irland

Notater:

According to the Annals, Nial MacLochlainn, the father of Muirchertach died in 1119 A.D. and was 28 years old. 1119 [AU] Niall, son of Domnall Ua Lochlainn, royal heir of Ailech and of Ireland and paragon of Ireland for form and for sense, for generosity and for erudition, fell by the Cenel-Maoin, in the 28th year of his age, on Monday and on the 10th of the moon and on the feast of the Three Innocent Children, the 18th of the Kalends of January. So that would make him born in about 1091. His father, Domnall MacLochlainn, died in 1121, and was 73 years old, making him born in about 1048. (Clann Lochlainn).
 

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Irland

Notater:

According to the Annals, Nial MacLochlainn, the father of Muirchertach died in 1119 A.D. and was 28 years old. 1119 [AU] Niall, son of Domnall Ua Lochlainn, royal heir of Ailech and of Ireland and paragon of Ireland for form and for sense, for generosity and for erudition, fell by the Cenel-Maoin, in the 28th year of his age, on Monday and on the 10th of the moon and on the feast of the Three Innocent Children, the 18th of the Kalends of January. So that would make him born in about 1091. His father, Domnall MacLochlainn, died in 1121, and was 73 years old, making him born in about 1048. (Clann Lochlainn)

Familie/Ektefelle/partner: Cailleach Chríon Nic O'Cuilen. Cailleach ble født , Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Irland

Notater:

Konge på Irland 1153-1166

Magnus Barfot, som ca 1102 installerat sin son Sigurd som konung på Isle of Man, allierar sig med den iriske kung Muircetach av Munster, som hjälper honom att erövra Dublin och bjurder honom att tillbringa vintern hemma hos sig. När det våras beger sig de båda förbundsbröderna iväg på en krigisk expedition till det nordirländska Ulster, men där råkar kung Magnus ut för ett bakhåll och blir dödad tillsammans med många av sin landsmän. (En nordisk kronologi, Alf Henrikson)

There is no age given for Muirchertach MacLochlainn at his death in 1166. (Fra Skanke-släktens historia, G.V.C. Young, stamtavla 1a)

The quote from the Ban Seanchus makes it clear that Muircheartach's mother was Cailleach Chríon Nic Cuiléin. I presume their surname should now be spelled o Cuiléin, and has probably become something like Collins in English. (P A MagLochlainn)

In 1154, the Chronicles of Mann state that Godred, King of Mann, was asked by the people of Dublin to be their king. When Murtagh, King of Ireland, heard this, he assembled a host and marched on Dublin with his twin brother, Osiblen. In the ensuing battle, Osiblen was slain. Another translation of this tract calls Osiblen his uterine brother and renders the name of the King of Ireland as Muirchertach. (P A MagLochlainn)

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dronning på Isle of Man

Notater:

Irish Princess Finola, fader Kung Muincherlock Mac Lochlainn, farfar Kung av Irland Niall O`Lochlainn, farfarsfar Kung av Irland Domhnall O`Lochlainn. (Fra Skanke-släktens historia, G.V.C. Young, stamtavla 1a)

The entry in the Chronicle of Mann is dated 1176 which describes Fhingola, dau of MacLottlen, King of Ireland. Here we find Phingola married to Godred, with a son named Olave, who is said to be three years old. So one can assume their union was consumated at least by 1173. Women married very early in those days so I'm not sure we can even assume an age of 20 in 1173, but if so, we would have a possible birthdate of ca. 1150. These agree roughly with P.A.'s figures and could be adjusted back about 10 years. So it appears Phingola could have been a daughter of either Muirchertach, King of Ireland, or one of his sons. (Clann Lochlainn)

The Chronicle of the Kings of Man in 1176 states that Fionnuala was the daughter of Mac Lochlainn, son of Muircheartach the king of Ireland (surely meaning Muircheartach who was killed in 1166). So her father could be any of the sons of this king, being Niall, Maelsechlainn, Muircheartach and possibly others. (Sean Mac Lochlainn)

In the year 1176, John de Courcy subdued Ulster. In the same year Vivian, Cardinal legate of the apostolic See, came to Man, and in the discharge of his office caused Godred to be united in lawful marriage with his wife, the daughter of MacLoughlin, son of Muinrough, King of Ireland, who was mother of Olave then three years old. They were married by Silvanus, Abbot of Rivaulx. (Chronicle of Man and the Sudreys)

Finola giftet seg med Gudrød IV Olofsson, Den Svarte 1167, Isle of Man, England. Gudrød (sønn av Olof I Gudrödsson Bitling og Afreca of Galloway) ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Man og Island

Notater:

Olof II Gudrödsson anses vara den förste kände, som förde det egendomliga och sällsynta vapne t med sina tre springande ben. Vapnet finns avbildat på Isle of Mans statssvärd, som traditio nellt tillskrives Olof. Detta fordrar en datering till omkring 1230. Experter från Brittish M useum har daterat svärdet till omkring 1250. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

Olof giftet seg med Christina of Ross 1223. Christina (datter av Ferguard av Ross) ble født 1200 , Ross, Skottland; døde 1250, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

År 1292 flyttade prinsessan Maud (Matilda) de flesta av de gamla laghandlingarna från Isle of Man till Trondheim i Norge, där de senare förstördes vid en brand. (J. Johnson)

Magnhild giftet seg med Torleif Haraldsson 1266, Isle of Man, England. Torleif (sønn av Harald Gudrødsson) ble født 1228 , Isle of Man, England; døde 1290, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Guvenør

Notater:

Flera forskare hävdar att denne Sigrid Håkonsdotter är identisk med Sigrid Håkonsdotter Bolt , som också var gift med Ogmund (Hirdt Jore) Guttormsson, riddare och hirdstjore, nämnd 1339- 1354 i Norge. De hade en son Olaf född cirka 1320. Hallsten Torleifsson är känd till 1345. De t kan dock ha skett en sammanblandning av Egge i Steinkjer, Tröndelag och Egge i Ringerike, N orge. Det troliga är att denna Sigrid kanske är från Egge i Ringerike, Norge.
Sigrid Håkonsdotter, född Ringerike, Norge, död 1363 i Egge, Trondheim, Norge. Hon var dotte r till Håkon Ogmundsson, född 1260 Viken, Norge och död 1346. (Källa: Ingvar Sahlin)

Historikeren Barney Young på Isle of Man vil ha det til at Halstein var sønn av Torleif Haraldsson og Magnhild, datter av Godred Magnusson, d 1275, konge av Suderøyene 1265-66. Han begrunner det med at ættevåpnet til denne ætten stammer fra kongehuset på Isle of Man, som førte et tilsvarende våpen. Young har også laget en hypotetisk stamtavle som viser Halstein Torleifssons ætt som opphav til de øvrige Skankeættene i Norden ("The three legs go to Scandinavia", og "Fra Skanke-slektens historie", Isle of Man 1986).

Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Håkonsdotter. Sigrid (datter av Håkon Ogmundsson) ble født 1281 , Ringerike; døde 1363, Egge, Steinkjer, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kristina ägde halva yttergården Firir Berghi på Frösön, men tvingades, på grund av maken Nils dråp, att 1345 inköpa andra halvan av Olof Håkansson i Vestanåkern och leverera Yttergårde n i sin helhet till kronan. Vi möter också Nils och Kristina 1348 där de klagar över att Jon Parter i Fäste tagit för sig att hugga timmer och husvirke i Östnårs och Våle hagar, samt l agt en boskapstig över hennes mark och slagit tre av hennes myrängar sju år i rad. Jon som var död 1348 hade enligt vittne erkänt på sin sotesäng dessa övergrepp och sagt sig när väl ko m till hälsa igen fara hem till maken Nils och förlikas med honom. När saken kom upp på hösten 1348 var Nils bortrest från bygden, men Kristina hade fullmakt och vann vid denna stämma. ( Källa: Roger de Robelin)

Våle i Hackås ägdes 1348 av Kristina Halvardsdotter och före 1427 av ättlingen Karl Jörsson i Hov, Hackås, enligt en nyligen av J. Liedgren återfunnen rättshandling. (Källa: Jämten 19 69, C.R. Carlsson)

Familie/Ektefelle/partner: Katrina Halvardsdotter. Katrina (datter av Halvard Agmundsson) ble født 1300 , Östnår, Häckås, Sverige; døde, Frösön, Østersund, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Peder Nilsson Skancke, född cirka år 1325 i Sverige, död efter 1360 i Hov, Hackås, Jämtland , hustru okänd. I antavla för Claus Nissen Riiber är efternamnet Nilsson uppgett som okänt oc h födelseåret uppgett till cirka år 1330. Peder är den förste säkert registrerade persone n i den så kallade Hackåslinjen. Denna linjen lever på manssidan och har utvecklat flera släk tlinjer i Norge, vilka tog släktnamnet Skancke med varierande stavningar. Den gren som ännu i dag besitter släktgården i Hov, Hackås, har på 1800-talet tagit släktnamnet Hoflin. Ättens se nare besittning av jordegendomar i Hackås talar för ett eventuellt släktskap med Nils Halstei nsson. Hans hustru Kristina Halvardsdotter ägde år 1348 jord i Våle, Hackås, som en Karl Joen sson år 1427 säljer till Olof Fastesson, talar eventuellt för ett släktskap. Historikern Barn ey Young på Isle of Man antar att Peder Nilsson kan vara en son till Nils Hallsteinsson (kFR . Young, G.V.C., Fra Skanke-slektens historia, Isle of Man 1985). Det finns också en annan te ori som går ut på att Peder skulle vara identisk med väpnaren Peder Alexandersson till Börön , omtalad år 1371 (DN XXI, 138,139), kung Håkon Magnussons handgångne man. Roger de Robelin a ntar att ingen av dessa två teorier är troliga. Han tror hellre på ett släktskap med adelsfam iljer i Pommern och Mecklenburg. Forskaren Björn Markhus har valt att stanna vid Peder Nilsso n som son till Nils Hallsteinsson, men håller andra möjligheter öppna. Barn efter Peder Nilss on och hans okända hustru var: Johan Pedersson i Sanne född år 1344 och död 1406, Önd Pederss on född år 1360 och Karl Pedersson född år 1360 och gift med Radgerd Ketilsdotter.

Familie/Ektefelle/partner: Kristina Halvardsdotter. Kristina døde, Hov, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Karl var vepner og kjent 1394 - 1428.
Han kalles «biskedheleghum manne Karl Pædharsoni» i 1394 (DN III 517), «Karl pædherson» i 1405 (DN VI 365), «Karl pædherson» i 1410 (DN XVI 60), «beskededhenæ mæn Karl Pætherson» i 1426 (DN III 685), og «beskedhelica mæn som Karll Pætherson» i 1428 (DN III 693).
Karl kjøpte gården Solkastada i Hackås av Markus Nilsson og Radgerd Torgautsdatter, datert Hakaas, 14.04.1394 (DN III 517). På baksiden er det påtegnet med 1800-talls håndskrift:
«Göran Jönsson i Håf 1822 den 29 junii Hackås Håf». Dette styrker tolkningen at Karl Pedersson er identisk med «gamle Karl i Hov» som var far til Karlssønnene i Hov. Brevet er skrevet på Hakaas: «Allom mannom thøm som thettha breff høra æller see. helsom wi Marcus Nifson oc Radgerdh Torgoz dotther æwerdeleka meth gudhi. kennumps wi thes meth waro ypno breffwe. at wi hawm salth biskedheleghum manne Karl Pædharsoni wart goz som hether Solkastadha liggiande j Hakas sokn j Jæmpthalande meth allom lundhandum oc luthum som ther til ligghia oc ligat hawer. aff forno oc aff nyo nær by oc ferre j wato oc j thørro løzst oc fast hwar thet helz kan finnas. oc afhendhom wi os thet fornæmpdha goz. vndhan os oc varom ærwinghiom. oc vndher then fornempdha Karl Pædharson oc hans ærwinghia. til æwerdhelika ægho. kennvmps wi thes meth waro nærwarandhe ypno breffwe at wi hawm vppburit halwan pænig oc helan. æfther thy somos anøgdhe alleledes lathom wi thenna fornempda Karl lædhughan ocløsan. for os oc warom ærffwinghium til thes mero wisso oc skæl tha bædhums wi godha manna incigle fore thetta breff som ær Swenungh laghman ther samastadha Nisse Bergh Rawald ij Saleem Joon ij Sandhom Joon Østenson oc Hidhin a Berghe. script(u)m Hakas anno domini mo. ccco. xco. quarto feria tertia proxima post dominicam palmarum.» Sammendrag: Markus Nifssön og Radgerd Thorgautsdatter sælge til Karl Pederssön Gaarden Solkestad i Hakaas Sogn i Jæmteland.

Karl opptok sammen med fogden og lagmannen vitnesbyrd om skatt til kongen 29.09.1405 (DN VI 365).
Han står som første navn i det gjeldsbrev av 04.04.1410, der 116 jämter erkjenner en landskapsgjeld til Uppsala domkirke og dronning Margareta på 600 mark (DN XVI 60, jfr. DN III 517, 685, 693, VI 365).
Karls gravhelle lå en tid som brosten fremfor trappen til våpenhuset i Hackås kirke, men oppbevares siden restaureringen av kirken i 1923 i en kasse. Den ble opptegnet av N. J. Ekdahl i 1829. Til tross for at den allerede da var «skadad genom gående öfver honom» kunne han registrere innskriften som nå er helt forsvunnet. Den hadde følgende kantskrift med minuskler:
«Hic iacet Carolus Petri in Hoff qui obiit anno MCDXXX die Sancte Sophie» Her hviler Carolus Petri i Hov som døde år 1430 på S:t Sohpias dag [15. mai].
«Gamle Karl på Hov» var gift med Radgerd Kettilsdatter.
I 1438 avsto Karls sønner, Örjan og Olaf, sine andeler i gården Vesterhus til broren Erik mot at Erik avsto fra sin faderslott i Hov som var uskiftet. Brevet er skrevet i Trondheim 18.11.1438 (DN III 747): «Allom theim godhom mannom som thetta bref see æller høra helsom wi Jwthe Knutsson Odh Jonsson Olaf Biørnsson och Olaf Teiste raadmen i Trondeim kerlegha med gudhi kunnikt gørande at wi warom ther i hia hørdom och saaghom aa handarbandh beskedherligha manna Yrjen Karlsson och Olaf Karlsson aa eino halfuo och Erick Karlsson brodhers theira aa adhre halfuo ath forskrifne brødher Yrien och Olaf wnthe medh fullo jaorde och samtykt fornemdom brodher sinom Erik Karlsson swa mykith som tha aatthe j Westerhusom j Jemtalandh medh luthum och lunnondom som till hafua lighat fra forno och nyo engo wndan tekno fra sik och theires erwingia och wnder honom och hans erwingia j swa matto at førsagdher Eriker skall afskipther wara af Hofue och allo thi godze ther till ligger som optnemder brødher oskipt sina mellom hafua af theires fædhræne. Till sannindh hervm hengde wi waar jncigle fore thetta bref er giort war
j Trondeimanno domini mcdxxxviij jn octauis sancti Martini.» Sammendrag: Fire Raadmænd i Throndhjem kundgjöre, at Yrjan Karlssön og Olaf Karlssön afstode til deres Broder Erik Karlssön Gaarden Vesterhus i Jæmteland, imod at han opgav al sin Ret til den uskiftede Gaard Hof med Gods sammesteds.
Ærkebiskop Gaute, lagmann Erik Amundssøn og fem rådmenn i Trondheim påbød 10.11.1488 ett nytt fullstendig skifte etter Karls sønner på Hov der hans samtlige sønner er nevnt (DN III 965). Av brevet fremgår at:
Herr Örjan var farbror til Hustru Birgitta Pedersdatter i Västerhus, hennes far, Peder, var altså bror til Örjan. Herr Örjan var farbror til Olof Jensson, altså var også Olofs far, Jens, bror til Örjan. Herr Örjans brødre Olof og Erik omtales som døde og barnløse:
«Ollum monnum som thetta breff see ædher høre heilssa wij Gauto med gudz nadh rchiebiscoper i Nidross oc paweligs sættis legatus Erich Amundsson logman i Trondhem Thomas Juthe Erich slanke Sigwrd Øffwindsson Biørn Simonson oc Jon gulsmid radmen ther samastadz karligæ med gud oc sancto Olaff konung kunnocthgørande ath anno domini mcdlxxx octauo sancti Marthiins affthen kome ffore oss i rettha wppa erchiebiscops gardhen i Trondhem beskedeligh quinna hustru Birgitta Pædhersdotter i Westrehws i Jemptaland oc Olaff Jensson aa einne halffua klagande en aa andre halffua Pædher Olaffsson i wmbodhe Karll Yrianssons barna swarende, klagedhe tha adhernemda hustru Birgitta oc Olaf Jensson ath the ey haffde ffenghet sin fullan ffadhers arff wppa badhe sidhor. besynnerligha i thet gotz som Hoff heither liggiande i Hakas sokn i Jemptaland sem theim war fforholdet aff her Yrian Karlsson theres ffadherbrodher oc effther honom hans son Karl Yriansson gud there begges siell nadhe. En adhernemde Pædher Olaffsson swaradhe ath ther war giorth reth bythe i myllom the brødher i liffuande liffue, och ath Pædher Karlsson haffde teketh løssæ pæningæ ffore sin parth i Hoff lxxx mark. Ransakade wij tha thet maall oc granliga offuerlaso there breff oc beuisningh wppa badhe sidhor och kunne ey thet finne ath ther nokoth lagliget bythe eller skipthe warith haffuer myllom ffornde brødher. En wm the lxxx mark som hustru Birgittis fadher Pædher Karlsson haffdhe wpboreth. swaradhe hon ath the ey ner till rekthe ffore thet som han skulde haffth aff sinom brødrom ffore Hoffs gotz. oc bødh ther medh ath leggia the lxxx mark i gen till bytis oc inckthe breff haffde han heldher ther wppa geffueth. kunne wij oc ey helder finnæ aff theim breffuom som ther wore framborne ath thet wore halffua eller heila pæninga som han skulde haffth haffua. Effther tessa wore ransakan oc wore tilllagha giorde fornde Pædher Olsson eina sæmmia medh hustru Birgittha oc Olaff Jensson som oss oc tycthe skynsamth oc laghom likaste ware ath hustru Birgitta leggie igen the lxxx mark som henne ffadher wpbar. oc sidhan gaa fornemde hustru Birgitta oc Olaff Jensson medh sin syskiøne oc Karll Yrianssons skylgithen barn til reth tridiwngs bythe effther her Yrian Karlsson Pædher Karlsson oc Jens Karlsson i allan then arff som theim till ffell effther fadher oc modher oc effther two theris brødher som war Olaff Karlsson och Erich Karlsson som oc arffuen till fell medh theim. oc the ij brødher inghen barn effther segh haffde. Skulo oc samaleidis the lxxx mark till tridwngs bythe genga medh thet andre gotz som før seigher. War thetta theris winligha sæmmia medh samtykth oc handerbande som the her giordhe ffore oss medh wore till lagha hulken ffore ffullan dom skal holdass. Oc till meire wisso oc stadfestilsse her om latha wy worth secretum oc jncigle hengiæs ffore thetta breff giffuit i Trondheim aar oc deghi som ffør seighir.» Sammendrag: Erkebiskop Gaute, Lagmand Erik Amundssön og fem Raadmænd i Throndhjem paadömme en Arvesag mellem Hustru Birgitte Petersdatter i Vesterhus og Karl Jörgenssöns Börn, hvorved nyt fuldstændigt Skifte efter Karls Sönner paa Hof i Jæmteland paabydes.

Familie/Ektefelle/partner: Redgerd Ketilsdotter. Redgerd ble født 1380 , Hegled, Sunne, Jemtland, Sverige; døde 1438, Hov, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Eide Billstad og del i Vesterhus,Dannemann,skjelrik mand,nevnes 1435 til 76 var død 1488.

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Wibjørnsdotter. Catharina (datter av Wibjörn Laurensson) ble født 1440 , Ød, Jemtland, Sverige; døde, Ød, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder

Notater:

Örjan ble født omkring 1400, levde 11.08.1471 (DN XIV 109), men var død i 1474 i henhold til Helga
lekamensgillets i Stockholm gillesbok, som dette år omtaler «fru Margareta relicta Örian Carlsson militis».
Han er kjent 1435 - 1470, kalles beskedlig man i 1438, men «wælbornan man oc höffdhinge i Jæmpthaland» i 1450, høvedsmann over Jämtland og Härjedalen 1449 - 1457. I denne egenskap dømte han i rågang om skogsgrensen mellom Tunvågen og Flatnor ifølge en ny rågang der i 1467.
Ifølge kanselirådet friherre Johan Gabriel Sack var han i henhold til ett originaldokument nevnt som riksråd samtidig med Magnus Bonde Philipsson hos «konung Carolus VIII Knutson» i 1458. Opplysningen om at hr Örjan ble medlem av kong Karls svenske råd gjentas av Kolsrud i 1909 og kan henføres til Stiernman i 1756: «JÖRAN CARLSSON, Riddare, konung Carl Knutssons Råd och Förlåfware på Stockholm år 1457. Omfattende forskning vedrørende Sveriges riksråd har heller ikke kunnet bekrefte dette, selv om dette ikke uteslutter at han har vært riksråd.
I alle fall avanserte Herr Örjan til den svensk-norske høyadelen. Han ble slått til ridder i forbindelse med kroningen 1449 i Trondheims domkirke av kong Karl VIII Knutsson [Bonde]. Herr Örjan var kong Karls hærfører over en hær av jämter ved ett angrep mot Trøndelag i slutten av 1452, der han inntok konge- og biskopsgården i Trondheim. I brist på understøttelse og med underrettelser om at herr Olof Nilsson [Skanke] var på vei med en norsk styrke, dro han seg tilbake med de fanger han hadde tatt over fjellet til Jämtland. I april 1453 førte han ett nytt felttog til Trøndelag, men ble også denne gang fordrevet av herr Olof Nilsson [Skanke]. Örjan ble fra norsk side anklaget for svek.
Det ble strid om den norske tronen mellom kongene Karl VIII Knutsson [Bonde] og Kristian I av Danmark som ble kronet til norsk konge i Trondheim i 1450. Herr Örjan tok parti for Sverige og flyktet til Stockholm der han sammen med to andre ble utsett til slottsloven på Stockholm slott. Ved kong Kristian I:s beleiring av Stockholm midtsommerdagen i 1457 ble herr Örjan og andre av kong Karls tilhengere tatt til fange og mishandlet av danskene. Han ble nevnt i kong Karls første forsvarsskrift datert i Danzig 13.04.1457. Senere, ved en sammensvergelse i 1463, utpekes bl.a. herr Örjan, og han blir satt i fangetornet «Herr Örjan Karlsson, den sköna man, förty ärkebiskopen räddes han».
Hr. Örjan er tilbake i Jämtland i 1469 der han beseglet Michel og Mattis Olafssønners salg av Våle. De benevnes «välborne män herr Jöran Karlsson, riddare, Jens Kalsson og Peder Olofsson, lagman.»
Hans setesgåd var Hov, Hackås, hvis ene halvdel han overlot til sin eneste sønn, Karl Örjansson, den 11.08.1470 (DN XIV 109). Ifølge Jöran Persson Skunck i Hov eide han også Billsta og Gillsta i Hackås, samt Vësterhus på Frösöen.
Våpen: Etter ett segl fra 1449 en blå(?) (naturfarget) bepansret skanke med sporre vendt mot høyre i ett felt av sølv(?).
Han fikk sønnen Karl i sitt første ekteskap, navnet til hans hustru er ukjent.
Örjan giftet seg annen gang etter 1449 med fru Margit (Margareta) Jönsdatter i hennes andre ekteskap. Hun var 1. gang gift med vepneren Peder Johansson [Schack av Skylvalla] til Sätuna i Uppland. I morgengave fikk hun Gillsta og Lövdeberg i Hackås av Herr Örjan.
Ifølge Hirtzholms «Vaabenbok» ble Hr. Yrjan Karlsson slått ihjel av svenskene og begravd i Norge. Fru Margit levde som enke da hun i 1477 solgte gårdene til stesønnen Karl for 50 mark (DN III 917).

Familie/Ektefelle/partner: Margareta Jensdotter. Margareta døde, Hov, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Nevnes 1428

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]