Ragna Aslesdatter, Kvåle Noss

Familie/Ektefelle/partner: Øystein Sevatson, Fevoll. Øystein (sønn av Sevat, Sata Noss Fevoll og Gudrun Eilivsdatter, Fevoll) ble født 1445 , Fevoll, Hjelmeland, Rogaland; døde 1524, Fevoll, Hjelmeland, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Asgaut Steinnes, one of the most reliable Norwegian genealogists considers that Øystein Sevattsson (father of Sevat Øysteinsson) was married to Ragne Aslesdatter. (Ætt og heim 1951, "Foss-godset i Ryfylke".) I regret to tell you that I have rejected the other source (Gjallarhorn nr. 3 1989), where NN Narvesdatter was the link to Scandanavian Royalty."

The 1997 Bjørn Markhus database showed the link to NN Narvesdatter - which is not shown in the 2000 database. The connection, however, is mentioned in a document received from Markhus, so I will leave the connection in my database - with the understanding that it is questionable. Markhus reasoning had something to do with Sevat's father's wife, which did not make logical sense - perhaps it was not clearly explained. Thus I shall leave the connection to Narve's daughter until futher investigation can provide it incorrect.

Questionable marriage of Sevat Øysteinsson Fevold & NN Narvesdatter

There is some question that this marriage to Narvesdatter is correct. May need to be proven.

Familie/Ektefelle/partner: N.N Narvesdatter. N.N (datter av Narve Eysteinsson, Lærdal) ble født 1442 , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde, Fevoll, Hjelmeland, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Om Odd på Fevold kan fortelles at han nevnes første gang i 1519 og var da en av de menn i Ryfylke som betalte størst skatt. Hele 50 mark måtte han betale, så han har sikkert deltatt aktivt i skatteopprøret. Odd og hans hustru Guren Toresdtr. hadde tre barn. Sevat Oddsson var eier og bodde på Skiftun i Hjelmeland, som han fikk utlagt på skiftet. Datteren Siri var gift med Olav på Foss og datteren Magnhild var kanskje gift med Hågen på Foss. Lensmann i Vikedal, Lars Knutsson Hogganvik, arver gods i Skiftun. Han må derfor sannsynligvis ætte fra Skiftun og Fevold, og det er nok fra hans mor, som var en datter av Sevat Oddsson Skiftun gift med en datter av Jon Stillufseike. Om Odd Fevold og hans etterkommere er det skrevet artikler i Rogalands historie og ættesogelags årshefter for 1949 og 1950: ' I herredagsdommen fra 1563 er opplyst at forfedrene til Hågen på Foss og Olav Koll på Skiftun, det vil si forfedrene til konene deres, hadde kjøpt Foss og Foss gods av forfedrene til Birgita Eskelsdtr. for gull og penger. Samstundes er det i den siterte domen frå 1539 tale om eit kjøpebrev og forliksbrev som gav Odd på Fevoll og medarvingane hans full rett til godset. Av dette kan vi dra to slutningar. For det fyrste: Når forfedrane til Birgita Eskelsdtr. har ått og selt ein lut av Foss og Foss gods, så er det rimelig at ho sjølv har vori ætta fra Eivind Sigurdsson og Gudrun Eililivsdtr.. Det er då si eiga ætt ho gjorde greie for då ho på tinget i Fjeldberg skipreide i 1577 vitna om ætta etter Eivind Sigurdsson. For det andre: Når det kjøpebrevet som Odd på Fevoll og medervingane hans hadde på den same luten av Foss og Foss gods, samstundes var eit forliksbrev, så er det rimelig at kjøperen og har hatt odelsrett til godset, kanskje nærare rett enn seljaren. Det vil seia at Odd på Fevoll og medarvingane hans like eins har vori ætta fra Eivind Sigurdsson og Gudrun Eilivsdtr.. Det kan og tenkjast at Odd på Fevoll ikkje sjølv har høyrt til ætta, men at han har fått godset med kona si'. Den 4. januar 1374 er det utstedt et brev på Foss, hvor Jørund Arnesson og hans hustru Gyrid Halbjørnsdatter 'Elfte dag Jul i Kong Magnus' 55 regjeringsår' var på Foss i Hjelmeland Kirkesogn og ga hverandre jevngode gaver. Gyrid var fra Onarheim i Sunnhordland. Den som levet lengst av dem og dennes etterkommere skulle oppebære penger av noen eiendommer til evig tid og til fri disposisjon. Jørund Arnesson nevnes flere ganger utover i brev fram til 1402. Han må være død like før 1402, for den 16. juni samme år er det også et brev fra Foss hvori Åsa Håvardsdtr. og hennes sønner på den ene siden og Eivind Sigurdsson på sin hustru Gudrun Eilivsdtr.'s vegne på den annen side gjør krav på arv etter Jørund Arnesson som var barnløs. Åsa kunne bevise at hun var av ekte linje, mens Gudrun Eilivsdtr., Eivinds hustru, måtte bevise at hennes mor var datter til Arne Rev, som hun kalt morfaren sin. Arne Rev har vel fått navn etter sitt våpenmerke. Jørund Arnesson var sysselmann på Voss i 1376 og eide mange gårder, bl.a. Foss og Fossgodset og gården Rogn på Voss. Den ga han på dødsleiet til Håvard og Odd Bottolfssønner på Finnen som deres rette odelsgård. Om Åsa Håvardsdtr. vet vi at hun var gift med Botolf Eindridesson i hans annet ekteskap og fikk med ham to sønner, Håvard og Odd og datteren Ragna. Odd Botolfsson hadde datteren Magnhild Oddsdtr. gift 3 ganger med høye adelsmenn, sist med Alv Knutsson 'Tre Roser'. Av siste ekteskap var sønnen Knut Alvsson, frihetshelt kjent fra kampene mot danskestyret for å løsrive Norge fra Danmark. Han hadde besatt Akershus, men ved våpenstillstansen lot Henrik Krummedige ham hugge ned. Det var gjennom fru Magnhild at Fossgodset kom i Knut Alvssons ætt. Knut Alvssons datterdatter, Gørvel Fadersdtr. var gift med Truid Ulfstand, en skånsk adelsmann, som ved dette giftermålet kom i besittelse av både Gidske godset og Fossgodset. Om Foss og Fossgodset ble det mange prosesser mellom Odd Fevolls ætt og andre grener av ætten. Således var det den 31. juli 1539 en sak om dette gods. Peder Mogensson, gift med Birgitte Eskildsdtr., hadde stevnet Odd på Fevoll for odelsretten til Foss og Foss gods, men Peder fikk ikke medhold. Gården Foss i Hjelmeland var i middelalderen et herresete. Gården ligger et stykke opp fra sjøen med fri og storslagen utsikt. Gjennom gården renner en elv med strykende fossefall og derav har gården fått sitt navn. Den gamle landskylden var i 1617 4 lauper smør. Foss er nevnt i en rekke gamle brev i diplomene like fra 1290-årene og til Foss og Foss gods nevnes i 1539 og senere. Den først kjente mann som bodde på Foss var ridderen Olaus de Foss - Olav av Foss. Han nevnes første gang i et brev 13. juni 1298. Den 19. juni 1299 nevnes han sammen med flere andre stormenn i Ryfylke, bl.a. Arnbjørn på Hebnes, i en strid med biskop Arne i Stavanger. Hr. Olav hadde en sønn som het Åsulf. Han nevnes i et udatert brev, hvor det bl.a. heter: 'Alle Guds menn og sine venner som ser eller hører dette brev sender Åsulf på Foss Guds og sin hilsen ---'. Brevet gjelder gården Rossavik i Høgsfjord, som hans far eide og som var gitt til Svithun bispestol eller kirken i Stavanger. Om Åsulf etterlot seg barn vites ikke. Det sees for øvrig også senere å være forbindelse mellom Rossavil og folkene på Foss og Tøtland. Den 8. april 1636 blir det nemlig i et målstevne på Melhus i Hjelmeland fremlagt et byttebrev av 2. februar 1592 mellom Gunnar Tjerandsson og Jon på Tøtland med søsken hvorav fremgår at 2 lauper, 18 mark smør i Melhus var kommet i skifte til Gundbjør Arnbjørnsdtr. Rossavik. Og likeledes er et pantebrev fra Gundbjørn Gundbjørnsson Rossavik til Alv Skiftun på 1/2 laups leie smør og laks i Eie ved Egersund, datert 13. april 1615. Etter Åsulv på Foss må en mann ved navn Arne Rev ha eid Foss og fra ham må de senere eiere av Foss nedætte. Han eller hans kone er rimeligvis en slektning av Åsulv. De eldste leddene på Foss er da muligens slik: - Olav av Foss, Ridder, nevnt 1298 og flere ganger senere - Åsulv Olavsson Foss - Arne Rev på Foss, må kanskje være en slektning av Åsulv - NN Arnesdtr. g.m. Eiliv - Gudrun Eilivsdtr. g.m. Eivind Sigurdsson og etterkommere av en av disse to er slekten på Opsal i Vikedal, Odd på Fevold eller hans hustru Guren Toresdtr. og Birgitte Eskildsdatter. I boken Vikedalsætter skriver Nils Dybdal-Holthe at Odd Sevatsson Fevoll var sønn av Sevat Øysteinsson i Suldal, nevnt i 1489. Hans far var Øystein Sevatsson fra Ål i Hallingdal, nevnt i 1491. I Buskerud og Vestfolds tidskrift 'Gjallarhorn' nr. 3 har Finn Wang skrevet en artikkel hvor han bl.a. redegjør for Øystein Sevatssons anerekke. Han mener at Øystein hustru het Ragna Aslesdtr. fra Kvåle-ætten i V. Slidre. Hans foreldre var Sevat på Sata og Noss i Ål, og hans mor var en datter av Narve Eysteinsson nevnt på Høle i Vang 1427. Narves far var Eystein Botolvsson også han fra Høle i Vang og nevnt i 1385. Han skulle være sønn av Botolv Eindridesson Kvamme som giftet seg med Elin Viljalmsdtr. fra Finne på Voss omkring 1360. Hvis denne teorien er riktig, da skal Odd Sevatssons anerekke kunne følges til Skule Kongsfostre og videre fra ham til Karl den store. Denne teorien kan kanskje også bidra til å oppklare Odd's odelsrett til Foss og Fossgodset.

Finne-ætta, Voss.The Finne-clan, Voss.

Odd er nemnd 1519, 1521 og 1539. Han var ein velståande mann. I 1519 var han og Jon på Tøtland dei største skattebetalarane i Hjelmeland. Men Torbjørn på Halsne, i dåverande Sjernarøy skipreide betalte enno meir enn dei. I 1539 er Odd nemnd i ein dom mellom herr Truid Ulfstand til Giske og Peter Mogensson om Fossgodset i Ryfylke.

[Hjelmeland bygdebok bind 2, s. 220]

Familie/Ektefelle/partner: Guren Toresdatter, Hjelmeland. Guren (datter av Tore) ble født 1478 , Hjelmeland, Rogaland; døde, Fevoll, Hjelmeland, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Olav Jonson, Tøtland Foss. Olav (sønn av Jon Tøtland) ble født 10 Jan 1500 , Tøtland, Hjelmeland, Rogaland; døde 1563, Foss, Hjelmeland, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Jone var nok litt av ein bygdehovding i sine velmaktsdagar. I 1591 varhan ein av utsendinga n e frå Hjelmeland til kongehyllinga i Oslo. Jonebudde først på Tøtland, men flytte til Fos s t ruleg kring 1608. Hanbetalte likevel tredjeårsbygselav kongsparten på ein laup smør av F os si 1604. Han er ført opp som brukar på Foss 1610-1622. Då døydde han, og iåra 1623-162 7 e r det enkja Margrete som er oppført som brukar. Ho ogborna og steborna åtte vel ti laupa r sm ørskyld i 14 gardp
artar i 1624.

Var bonde p Tøtland og etter 1608 p Foss i Hjelmeland. Var lagrettemann og utsending til kongehyldningen i Oslo 1591.

Jon II Olafsson Foss var gift med Bergitte Tallaksdtr Aukland, som først hadde vært gift med en mann som het Vilhjelm. Med ham hadde hun datteren Siri. Jon var født omkring 1540 og døde på Foss i 1623. Han bodde først på Skår og Tøtland, men flyttet 1608 tilbake til sin odelsgård Foss, hvor han bodde til sin død. Jon Olafsson finner vi ofte nevnt i gamle dokumenter, og av dette får vi inntrykk av at han var en driftig og ansett mann. I 1591 er han lagrettesmann og blir valgt som delegert til kongehyldningen i Oslo samme år. Han hadde etter hvert ved arv og kjøp blitt en av Ryfylkes største jorddrotter. At Jon var en bondehøvding får vi inntrykk av å lese de dokumentene hvor han er nevnt. Den 6. oktober 1619 er det en stor odelssak på Foss, hvori Jon deltar sammen med hans brorsønn Peder Foss, Birgitte Skiftun med flere. I saken henvises til et tidligere skifte fra 1606, men da blir de ikke enige og henviser saken til lagmannen. I denne sak fremlegger Jon Olafsson Foss mange gamle brev om Foss og Foss gods, hvori det heter: 'Jon Foss lod lese Mange och Adschillige gamble Pergementtszs brefue, Saa well som och Bisper, och Riddersmendzmendz domme, Och for the Siste der offuen paa en Kong: Maytz domb, som alle ahnhører Foss og Fosses guodtzs, Och ded aff denn Aarsage, At dett en Annen dagh Icke schulle hannem Efftersigis At hand schulle wille fordølle Samme dieris fellidz breffue'. Som vi ser har det nok vært mange prosesser om Foss og Foss gods, hvori har opptrådt både bisper og verdslige stormenn som dommere (rettertingsdommer). Dette sier vel noe om ætten. Her ser vi også Jon Foss som den omtenksomme og ættestolte jorddrott uttale at han ikke vil at ettertiden skal si det om ham at han ikke gjorde rett for seg og fremholdt det han visste om felles odelsgods. Men han må også ha vært en temperamentsfull herre, for i lensregnskapene finner vi at han har måtte betale 1 daler fordi han slo til sin svoger Eirik Byre (Eirik Koll) på munnen. Ved et arvebytte holdt på Foss den 8. januar 1625 er det oppregnet i alt 12 gårder, som Jon har eid helt eller delvis tilsammen omkring 12 lauper smør. Men han har antagelig i sin tid eid mer, for han er gift 2 ganger og har måttet skifte med barn etter sin første hustru - Bergitte Tallaksdatter - med hvem han har fått meget jordegods i medgift. Etter Bergittes død ble Jon gift med Margrete Ingebriktsdatter.

Familie/Ektefelle/partner: Bergitte Tollaksdatter, Aukland. Bergitte (datter av Tollak Jonson, Aukland og Gunbjørg Arnbjørnsdatter, Mjølhus) ble født , Aukland, Hjelmeland, Rogaland; døde 1630, Tøtland, Hjelmeland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmann og Storbonde

Notater:

Lensmann i Hjelmeland i over 40 år, men kunne ikke lese

Familie/Ektefelle/partner: Margreta Bjørnsdatter, Norheim. Margreta (datter av Bjørn Oddson, Norheim og Lauretia Bertelsdatter) ble født 1570 , Nordheim, Etne, Hordaland; døde 1643, Aukland, Hjelmeland, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Prest

Notater:

Studerte i Helsingør Danmark var prest i Hjemland

Familie/Ektefelle/partner: Karen Christensdatter, Lind. Karen (datter av Christen Lauritzsen Lind og Margrethe Pedersdatter, Trane) ble født , Lind, Hå, Rogaland; døde 1674, Vikøy, Kvam, Hordaland.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Født på Lind/Lund ca1610, død før sin mann.

Karen giftet seg med Mogens Pedersøn Thilemann 1632. Mogens (sønn av Petrus Laurentii Thilemann og Gunhild) ble født 1599 , Hadsel prestegård, Hadsel, Nordland; døde 1664, Hadsel prestegård, Hadsel, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Jensen Bloch. Jens (sønn av Jens Christensen Bloch og Maren Hansdatter Blix) ble født , Hadsel, Nordland; døde 1703, Hadsel, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Är nämnd i Manntall för år 1701. 
Bor på gården Sortland, Sortland sogen. 
Leilending Enchen Sophie Monsdatter 
haver en Jegt húor med farer til Bergen 
Sönn Christen Christopherssen 24 
Dreng Joen Johanssen 56 
Peder Michelssen 36 
Jacob Michelssen 30 
Anders Danielsen 26 
Jacob Danielssen 19 
Aanstad 
Leilending brúges af Enchen Sophie Monsdatter som er anshreven ved
hendes Paaboende gaard Sortland. 

"1720. Feria 2da et 3tia Paschat: betient Sophie Tilleman med 
Sacram:" (1 eller 2 april) 
Sortland PF454 1704-29 p.353b 

DÖD. begr. 21/5 1720 i Sortland sogn. 
"1720. Feria 3 Pent: nedsat og gravfæstet Sophie Mognsdr Tilleman
ætat: 84 aar 4 Maaneder og 2de dage." 


Manntall 1701 HF172 bind 18 p.71 
d Sortland PF454 1704-29 p.354

Mantall 1701
https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000639758

Død 1720
https://media.digitalarkivet.no/kb20071106640491

Sophie giftet seg med Søren Mørch 1659, Sortland, Nordland. Søren ble født , Bergen, Hordaland; døde 1663, Sortland, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kristoffer Olsen. Kristoffer ble født 1632; døde 1695, Sortland, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død 1741
https://media.digitalarkivet.no/kb20071029640514

Gjertrud giftet seg med Hans Jacobsøn Lind 1685, Skjerstad, Nordland. Hans (sønn av Jacob Willumsøn Lind og Berrette Madsdatter) ble født 1656 , Leivset, Skjerstad, Nordland; døde 1742, Leivset, Skjerstad, Nordland; ble begravet 2 Jul 1742, Skjerstad, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skipper og Gårbruker

Notater:

Dåp 1699
https://media.digitalarkivet.no/kb20071029640419

Død 1772 »Jordsat inen i Kirchen"
https://media.digitalarkivet.no/kb20071030610023

Jacob giftet seg med Lisbeth Hansdatter 24 Okt 1734, Skjerstad, Nordland. Lisbeth (datter av Hans Pedersen og Birte Pedersdatter) ble født 1715 , Kvikstad, Skjerstad, Nordland; døde 3 Jun 1812, Leivset, Skjerstad, Nordland; ble begravet 14 Jun 1812, Skjerstad, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Jonas Pedersen 1724. Jonas ble født , Ytre-Fauske, Fauske, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skipper

Notater:

Kjøpte Strøm gård.Var kjøpmann og stor fiskeforetningsdrivende.

Familie/Ektefelle/partner: Elen Hvid Jørgensdatter. Elen ble født 1756. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Handelsmann

Notater:

W J Lind kom til Kjøpsvik den 26 mai 1784 og fikk Kongelig bevilgning 30 okt 1785 og Kongelig skjøte 4 okt 1786.J W Lind var en driftig mann ,drev med handel,gjestgiveri og jektebruk i stort omfagn.I skiftet etter Willum er det oppført 14 gårder eller gårdparter,jekta og 11430 riksdaler han var en rik mann.

Dår 1742
https://media.digitalarkivet.no/kb20071029640520

Ekteskap 1789
https://media.digitalarkivet.no/kb20071105610389

FT 1801 Kybsvik
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058479001487

Død 1802
https://media.digitalarkivet.no/kb20071105610354

Willum giftet seg med Petronella Halvordatter Lind 25 Nov 1789, Lødingen, Nordland. Petronella (datter av Halvor Johansen Lind og Olava Rasmusdatter, Selmoe) ble født 1760 , Trondheim, Sør-Trøndelag; ble døpt 12 Jun 1760 , Vår Frueskirke, Trondheim, Sør-Trøndelag; døde Apr 1837, Kjøpsvik, Tysfjord, Nordland; ble begravet 23 Apr 1837, Tysfjord, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skipper og Propiriter

Søren giftet seg med Kristine Larsdatter 1789. Kristine ble født 8 Sep 1752 , Leivset, Skjerstad, Nordland; døde 1835. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Cristen L Ellingsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]