Alfred, Den Store

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Alfred giftet seg med Ealhswith of Mercia 869, England. Ealhswith (datter av Aethelred Mucil og Eadburh of Mercia) ble født , England; døde 904, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Notater:

Under de första åren av 900-talet, då kung Edward av Wessex på alla sätt sökte tillskansa sig makten över de områden danskarna besatt och samtidigt hade att avvärja vikingarnas anfall från norr och öster, tog uppförandet av befästningsverk fart. Tvärs över södra England uppfördes med beslutsamhet och framgång minst 30 borgar, eller boroughs, som engelsmännen då kallade dem. Från år 910 och framöver kom dessa borgar att utgöra baser i återerövringen av det danskockuperade England. Witham-borgen i Wessex, uppförd av kung Edward 912, bestod till exempel av ett väl planerat system av vallar och vallgravar som täckte ett område av cirka elva hektar. Före sin död hade Edward blivit erkänd som kung söder om floden Humber, både över engelskt och danskt område.
(Källa: Vikingen, Nordbok 1975)

He defeated the Danes (918), taking East Anglia, and also conquered Mercia (918) and Northumbria (920).
(Källa: Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England)

Han fortsatte faderns kamp mot nordborna och påbörjade Danelagens erövring. Danelagen var den del av England som i vikingatidens mitt löd under dansk lag. Det omfattade Northumberland, East Anglia, halva Mercia och delar av Essex. Engelsmännen återerövrade så småningom områdena och vid mitten av 900-talet var hela Danelagen åter under engelsk överhöghet.

Familie/Ektefelle/partner: Elfleda of Bernicia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Egvinda. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eltrude giftet seg med Baudouin II de Flandre 884. Baudouin (sønn av Baudouin, Med Jernarmen og Judit de France) ble født , Flandern, Belgia; døde 10 Sep 918, Flandern, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Charles III, The Simple. Charles (sønn av Louis II, The Stammerer og Adelheid de Paris) ble født 17 Okt 879; døde 7 Okt 929, Peronne, Burgundy, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Otto I, The Great. Otto (sønn av Hendrik I, Fulefanger og Mathilde von Ringelheim) ble født 23 Nov 912 , Wallhausen, Rhineland-Palatinate, Tyskland; døde 7 Mai 973, Memleben, Sachsen-Anhalt, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Boleslaw I of Bohemia, The Gruesome. Boleslaw (sønn av Wratislaw I of Bohemia og Drahomira von Stodar) døde 15 Jul 967. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ashley shows that Edward had two daughters by the name of Edith - not one. One was a daughter of Egwina and married Sitric Caech. The other was a daughter of Elfleda and married Otto I.

Familie/Ektefelle/partner: Sigtrygg II Sigtryggson, Den Gale. Sigtrygg (sønn av Sigtrygg Halvdansson, Den Blinde) ble født 885 , Dublin, Leinster, Irland; døde 927, Dublin, Leinster, Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Graaf van Vlaanderen 918-965

Arnulf giftet seg med Adela de Vermandois 934. Adela (datter av Heribert II de Vermandois og Adela of Neustria) ble født , Frankrike; døde 960, Brygge, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ludvig «den Oversjøiske» var konge av Frankrike (Vest-Franken) 936 - 954.
Da hans far ble fanget av opprørske stormenn i 923, brakte hans mor ham i sikkerhet i England. Her ble han oppdratt ved sin onkel, kong Athelstans hoff.
I 936 kalte stormennene ham tilbake til Frankrike og tok ham til konge. Hans regjeringstid var urolig. I stadige kamper med Otto I av Tyskland, normannerne, magyarerne og opprørske stormenn med Hugo «den Store» i spissen, måtte han hevde sin makt. Kampene ble ført med skiftende hell, men han beholdt kongetitelen til sin død.

Louis giftet seg med Gerberga von Sachsen 938. Gerberga (datter av Hendrik I, Fulefanger og Mathilde von Ringelheim) ble født , Nordhausen, Thuringia, Tyskland; døde 5 Mai 984, Reims, Champagne-Ardenne, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Liudgard giftet seg med Konrad de Lorraine, The Red 947. Konrad (sønn av Werner im Speyergau) døde 10 Aug 955. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Liudolf giftet seg med Ida (Ita) von Schwaben 948. Ida døde 17 Mai 986. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dubrawka giftet seg med Mieszko I of Poland, Dagon 965. Mieszko (sønn av Ziemomyse) døde 25 Mai 992. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hemma. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Baudouin giftet seg med Mathilde von Sachsen 961. Mathilde (datter av Hermann Billung von Sachsen) ble født 944 , Tyskland; døde 25 Mai 1008, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mahaut giftet seg med Conrad I de Bourgogne 964. Conrad døde 19 Okt 993, Wien, Østerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hertug av Nedre Lothringen som da omfattet Brabant.
Ifølge Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre» var Karl først gift med Agnes av Troyes (955-982) og dernest med Adelheid. Gerberga skal være hans datter i det første ektskapet med Agnes.
Ifølge Mogens Bugge i «Våre forfedre» var Karl gift før 979 med Adelheid som var datter til en av Hugo Capets vasaller. Han fører henne som mor til Gerberga.

Familie/Ektefelle/partner: Adela. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Conrad I, Den Fredfulle. Conrad (sønn av Rudolph II og Bertha of Swabia) ble født , Burgund, Frankrike; døde 19 Okt 993, Burgund, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Judith. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Konrad von Oenningen. Konrad (sønn av Konrad im der Ortenau og Judith) døde 20 Aug 997. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Boleslaw giftet seg med Emnilde 987. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Tyre Haraldsdatter. Tyre (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunhild giftet seg med Svend Tveskæg 998. Svend (sønn av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bozena. Bozena døde 1052. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Isle of Man

Familie/Ektefelle/partner: N.N of Islay. N.N ble født 950 , Hebridene, Skottland, England; døde 980, Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Graaf van Vlaanderen 973-987

Familie/Ektefelle/partner: Rosela Roxana. Rosela (datter av Berengar II de Ivrea og Willa de Tuscany) ble født , Italia; døde 7 Feb 1003, Gent, East Flanders, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hermann II von Schwaben. Hermann (sønn av Konrad von Oenningen og Reginlint) døde 4 Mai 1003. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lambert I de Louvain. Lambert (sønn av Reginar III de Hainault og Adela de Louvain) ble født 950; døde 12 Sep 1015, Florennes, Wallonia, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Robert II, le Pieux. Robert (sønn av Hugues Capet og Adelheid of Aquitaine) ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Adelaide. Adelaide døde 1046. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gerberge de Bourgogne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Friedrich I von Diessen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rudolf II von Altdorf. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Familie/Ektefelle/partner: Richeza de Lorraine. Richeza (datter av Ezzo von Lothringen og Mathilde von Sachsen) ble født 995 , Lothringen, Frankrike; døde 21 Mar 1063, Saalfeld, Thuringia, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Det heter at Gunhild etter drapet på Håkon Ladejarl i 1030 skal ha styrt hans len og av harme over drapet ha trådt i forbindelse med Sven Estridsson. Hun overdro Jomsborg til ham og hans tilhengere blandt venderne.

At han ble drept står i strid med at han skulle være forlist!

Etter Håkons død ble hun gift med jarlen Harald, Torkil Høyes sønn, og fikk med ham sønnene Torkil og Heming. Harald ble myrdet i 1042 på oppdrag av Magnus den Gode. Etter dette oppholt Gunhild seg i England, men måtte flykte til Danmark med sine sønner, da Wilhelm Erobreren underkuet angelsakserne i 1066.

Gunhild giftet seg med Håkon Eiriksson, Ladejarl 1029. Håkon (sønn av Eirik Håkonsson, Ladejarl og Gyda Sveinsdatter) ble født 998; døde 1030. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Samtidig med at Estrids bror Knud ble tatt til konge i England og giftet seg med dronning Emma, søster til hertug Rikard II av Normandie, ble det antagelig sluttet en avtale om ekteskap mellom Estrid og hertugens sønn, Robert. Derfor ble Estrid etter tidens skikk sendt til Normandie for å oppdras der, inntil hun ble gifteferdig. Da dette inntraff, nektet Robert å inngå ekteskapet og Estrid ble sendt tilbake til England. I disse hendelser får man antagelig søke forklaringen til beskrivning i utenlandske kilder om at Estrid hadde vært gift med den normannske hertug, men at han avviste henne.

Estrid (Astrid) ble gift med Ulv som hadde deltatt i Knuds hærtog til England og fikk av denne høye poster. Men i 1026 ble han på Knuds befaling myrdet i St. Lucie Kirke i Roskilde.

Knud forsonet seg med Estrid ved å gi henne betydelige jordegods, som hun i sin tur skjenket til kirken. Roskilde Domkirke fikk 50 Bol i Gjønge Herred i Skåne. Estrid bygde også en stenkirke i stedet for den gamle trekirken.

Estrid må ha nådd en høy alder, og hun har således i en årrekke kunnet nyde stillingen som kongsmoder. Hun ble jordet i Roskilde Trefoldighetskirke.

Familie/Ektefelle/partner: Ulf Torgilsson, Jarl. Ulf (sønn av Torgils Sprakalegg Bjørnson og Sigrid Sparkling) ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Judith von Schweinfurt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Familie/Ektefelle/partner: N.N Ragnfredsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Greve av Flanderen

Baudouin giftet seg med Otgiva von Luxemburg 1012. Otgiva (datter av Friedrich I von Luxemburg og Irmtrud vom Kinziggau) ble født , Luxemburg; døde 21 Feb 1030, Flandern, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Baudouin giftet seg med Eleanor de Normandie 1031. Eleanor (datter av Richard II de Normandie, Den Gode og Judith de Bretagne) døde, Flandern, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gisela giftet seg med Konrad II 1017. Konrad (sønn av Heinrich von Speyer og Adelaide) ble født 990; døde 4 Jun 1039, Utrecht, Nederland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gisela giftet seg med Bruno von Braunschweig 1015. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Graf

Familie/Ektefelle/partner: Godila von Rothenburg. Godila (datter av Werner von Rothenburg) døde 1015, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Lambert (Balderich) ble greve av Löwen i 1041.

Familie/Ektefelle/partner: Oda of Lower-Lorraine. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Eustace I de Boulogne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Konrad giftet seg med Gisela von Schwaben 1017. Gisela (datter av Hermann II von Schwaben og Gerberge de Bourgogne) døde 14 Feb 1043. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: N.N von Hohenwart. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Graf

Familie/Ektefelle/partner: Irmtrud von Luxemburg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Familie/Ektefelle/partner: Dobronega "Maria" of Kiev. Dobronega (datter av Vladimir I, the Great og N.N) døde 1087. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Isjaslaw I of Kiev. Isjaslaw (sønn av Jaroslav I Vladimirovitch of Kiev og Ingegerd Olavsdatter) ble født 1025 , Kiew, Ukraina; døde 3 Okt 1078, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Béla I of Hungary. Béla (sønn av Vazul of Hungary, The Blind og Katun of Bulgaria) døde 1063. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ulv, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Konge av Skåne 1042 - 1047.
Konge av Danmark 1043 (1047) - 1076.
Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.
Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den Store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark. Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i tolv år. Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. Han var også velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland
Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.
Hans ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift tre ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons «rettmessige dronning». Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d. e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svend synes ikke å ha etterlatt seg «ekte» sønner.
Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
«22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han tale også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.»
Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svend skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge.
De skånske bønder sluttet seg straks til Svend og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. Svend beholdt deretter tronen så lenge han levde.
Svend ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Om hans dødsår har det hersket uenighet.

Familie/Ektefelle/partner: Ranveig Tordsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Familie/Ektefelle/partner: Adelheid of Hungary. Adelheid (datter av Andras I of Hungary og Anastasia of Kiev) døde 27 Jan 1062. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Notater:

Gudröd gick i den norske kungen Harald 'Hårdrådes' tjänst och deltog i det berömda slaget vid Stamford Bridge den 25 september 1066. Engelsmännen besegrade norrmännen och Gudröd tog sin tillflykt till Isle of Man. Han insåg snart att öns försvar var svagt. Efter en tid for Gudröd till Norge, värvade en styrka på 600 man och bortåt 10 skepp, satte kurs mot öriket och erövrade det 1079. Gudröd var en stor krigare och utvidgade sitt rike till att omfatta Hebriderna och till en tid även Dublin med omgivande landskap Leinster. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

År 1098 drar Magnus 'Barfot' till Orkneyöarna, som de facto är ett oavhängigt jarladöme nu. Han lyckas infånga två bröder som heter Pål Jarl och Erland Jarl och skickar dem till Norge. I deras ställe sätter han ett norskt regeringskollegium med sin åttaårige son Sigurd som toppfigur. På Hebriderna och Man härskar en hövding som heter Gudröd Crovan. Magnus 'Barfot' underlägger sig utan svårighet dennes rike. (Källa: Alf Henriksson)

Från 1000-talets mitt känner man till de olika regenterna på Isle of Man genom en krönika kallad Chronicon Regum Manniae. I denna krönika nämns Godfred Crovan kallad 'kung Orry', som den förste bland en rad regenter. På Isle of Man finns en grav strax utanför Laxey, som kallas för 'kung Orres grav'. Själv begrovs kung Orre på ön Islay i Hebriderna. Godfred regerade från år 1079, då han vann slaget vid Skyhill (väster om Ramsey) över sina medtävlare om makten. Han fördrevs dock år 1093 av den norske kungen Magnus 'Barfot'. Efter Godfred var samtliga regenter av nordiskt ursprung och de var alla underställda Norges kung. Men i praktiken var de suveräna. Efter ett sjöslag år 1156 delades Söderöarna i två delar och Hebriderna bildade ett eget rike med Islay som centrum. (Källa: Statens historiska museum, Lars G. Holmblad)

Kung Isle of Man och Hebriderna 1079-1095. (Källa: Regentlängd för Isle of Man)

Birsay var en gång säte för för Orkneyjarlen. Kyrkan byggdes av jarlen Torfinn den mäktige (död år 1065) efter sin återkomst från en pilgrimsresa till Rom. Han styrde ett rike som omfattade nio jarldömen i Skottland, Hebriderna, Isle of Man samt även stora delar av Irland. Efter hans död rasade väldet samman, Isle of Man och Hebriderna blev egna stater. (Källa: Nordisk Vikingaguide 1995, Lars G. Holmblad)

Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Haraldsdotter. Ragnhild (datter av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Greve av Flanderen

Baudouin giftet seg med Adèle de France 1028, Paris, Frankrike. Adèle (datter av Robert II, le Pieux og Constance de Provence) ble født 1009 , Frankrike; døde 8 Jan 1079, Flandern, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Welf IV von Bayern. Welf (sønn av Marchese Alberto Azzo II d'Este og Kunizza Welfdatter) døde 1101. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Heinrich giftet seg med Agnès de Poitou 1043. Agnès (datter av Guillaume III-V d'Aquitaine og Agnes de Bourgogne) døde 14 Des 1077, Roma, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Markgraf in Friesland, Graf im Derlingau

Familie/Ektefelle/partner: Gertrud von Egisheim. Gertrud (datter av Hugo IV og Heilwig von Dagsburg) døde 21 Jul 1077, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Graf

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Graf von Ervitte

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Otto von Weimar. Otto (sønn av Wilhelm III von Weimar og Oda) døde 1067. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Friedrich von Luxemburg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Graf

Familie/Ektefelle/partner: Gisela von Schwaben. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marchese Alberto Azzo II d'Este. Marchese (sønn av Alberto Azzo I d'Este og Adelaida) ble født 997 , Italia; døde 20 Aug 1097, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Wladyslaw giftet seg med Judith of Bohemia 1080. Judith (datter av Wratislaw II of Bohemia og Adelheid of Hungary) ble født , Bøhmen, Tjekkia; døde 25 Des 1086, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kunigunde von Beichlingen. Kunigunde (datter av Otto von Weimar og Adela de Louvain) døde 8 Jun 1140. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Prinsesse

Familie/Ektefelle/partner: Magnus von Sachsen. Magnus (sønn av Ordulf von Sachsen og Ulvhilde Olavsdatter) ble født 1045 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Aug 1106, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ulrich von Krain und Istrien. Ulrich (sønn av Poppo II von Weimar og Hadamut of Istrien) døde 6 Mar 1070. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Familie/Ektefelle/partner: Synadene. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

St. giftet seg med Adela von Rheinfelden 1077. Adela (datter av Rudolf von Rheinfelden og Adelheid de Savoie) døde 1079. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Hirdjarl

Notater:

Thrugot (Thrund) Fagerskinna var dansk hird (jarl) og jydsk stormann.

Han var kong Svend II Estridssons hirdstyrer og var med ham 09.08.1062 i slaget utenfor Halmstad.

Han tilhørte senere Knud II den Helliges parti.

I sin beretning om slaget mot jomsvikingene har Saxo fjernet Vagn Åkesons navn. En mulig grunn til dette kan ha vært at helten fra Hjørungavåg har vært et symbol for den såkalte Thrugot-slekten, som i sin tid rommet viktige motstandere til erkebiskop Absalon som var Saxos oppdragsgiver.

De mest fremtredende medlemmene var de to første erkebiskopene i Lund, Asser og Eskil, som hadde embetet sammenhengende fra 1104 til 1177. Om erkebiskop Assers far og onkel heter det i Knytlingesagaen:

"þeir váru kallaðir Þorgunnusynir. Þorgunna, móðir þeira var dóttir Vagns Ákasonar."

Betegnelsen "Þorgunnusynir" bekreftes av Necrologium Lundense, hvis eldste del stammer fra Assers tid, der Assers far kalles Sven Thrugunnu sun. Svens far Thrugot (Þorgautr) var ifølge Knytlingesagaen og Saxo også far til Bodil, som var gift med kong Erik I Eiegod. Gjennom Bodil var Thrugots etterkommere nært beslektet med de etterfølgende danske kongene. Mye tyder på at Asser og hans slekt spilte en viktig rolle ved opprettelsen av det nye erkebispesetet for Norden i 1104, og at Asser og brorsønnen Eskil var sentrale aktører i maktspillet i Norden inntil 1170-tallet.

Familie/Ektefelle/partner: Thorgunna Vagnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Olav III Haraldsson, Kyrre. Olav (sønn av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Svein Brynjulfson. Svein (sønn av Brynjulv Helgessøn) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Danmark

Notater:

Konge av Danmark 1095 - 1103.

Erik herjet som ung i Østersjøen på mange vikingeferder.

Da Svend Estridsen døde våren 1074, etterlot han seg mange sønner, men ingen av disse var født i lovlig ekteskap. Faste regler for tronfølgen fantes ikke. Den nye kongen skulle velges innenfor kongeslekten av bøndene på landstingene, man man kunne ikke være sikker på at "landene" valgte samme konge. Derfor så man i 1074 fremtiden i møte med uro og spenning.

Etter at Erik hadde overlevd drapet på Knud II den Hellige i 1086, flyktet han til Sverige.

Fra Snorre Sturlasson: Olav Kyrres saga:
"5. Kong Svein Ulvsson døde sottedød ti år etter at begge Haralder hadde falt. Dernest var Harald Hein, hans sønn, konge i Danmark i 4 år, og så Knut, Sveins sønn, 8 år, og han er i sanning hellig. Så kom Olav, den tredje sønn til Svein, 8 år, så Eirik Gode, fjerde sønn til Svein, også i 8 år. Olav, Norges konge, ble gift med Ingerid, datter til Svein danekonge. Og Olav Sveinsson danekonge ble gift med Ingegjerd, datter til kong Harald, søster til Olav, Norges konge. Olav Haraldsson, som noen kalte Olav Kyrre (den rolige), og mange Olav bonde, fikk en sønn med Tora Jonsdatter. Han fikk navnet Magnus. Han var en vakker gutt og lovte godt; han vokste opp i hirden hos kongen."

Etter Oluf Hungers død i 1095 ble Erik valgt til konge av Danmark. I de voldsomme politiske kampene hadde Erik stått klart og åpent på Knud den Helliges side. Han hadde også vært med i forsvaret av Knud i kirken i Odense hvor Knud ble drept. Etter kongemordet hadde han flyktet til Sverige, han tilhørte jo det tapende partiet. Når han likevel så kort tid etter borgerkrigen kunne velges til konge, er forklaringen at mange hadde bøyd seg for den gudsdom, som forutspådde den hungersnøden som hadde plaget landet. For å sikre seg at det ikke skulle gå like galt som under Harald Hén og Oluf Hunger, måtte han avlegge ed på at han ville overholde "kong Haralds lover". Erik lovet å straffe forbrytere og voldsmenn, og at skaffe hver mann hans rett. Derfor fikk han navnet Ejegod (ægóðr), dvs. "den alltid gode".

Han sørget for at kong Knud ble helgenforklart.

Erik støttet også Lunds domkirke, slik at denne ble sentrum for det nyopprettede nordiske erkebispedømmet.

Hans regjeringstid utmerktes av gode skjørdeår og ble i senere kilder beskrevet meget positivt. En mer samtidig berettelse omtaler ham imidlertid som opphovsmann til urettferdige lover.

I 1098 dro Erik på en lang pilgrimsreise til Syditalien. En islandsk skald skriver: "Det skal berettes, at fyrsten fikk lyst til å gå den lange vei til Roma for å venne sitt mannskap til (utlandets) herlighet; der så kongen Venezias velbeskyttede fredsland. Bror til fem hovedkonger gikk så til Bari, fyrsten ville støtte Guds rike, til gjengjeld ville Guds vennskap beskytte kongen. Fyrsten dro gjennom munkenes rike på sin trette fot, for sin sjels frelse." Bari i Apulien var takket være relikvier av den hellige Nikolaus blitt ett av tidens mest berømte valfardssteder.

Allerede i 1103 beluttet Erik seg overraskende til å dra på valfart igjen, og denne gang var det selve det Hellige Land som lokket. Det var en farefull og meget langvarig reise. Han reiste med sin dronning og ett betydelig følge. Reisen fulgte den vanlige handelsruten østpå, med skip over Østersjøen, opp Dvina-floden til Russland, og herfra videre til Byzans. Her var keiseren først meget betenkelig til å slippe den nordiske vikingekonge inn i byen, men det endte med at han mottok ham hjertelig. Fra Byzans gikk reisen videre, men han ble angrepet av feber og bragt i land ved Baffa på Kypros, hvor han døde. Dronning Bodil sørget for sin manns begravelse og fortsatte deretter pilgrimsreisen, men nådde heller ikke Jerusalem. Like utenfor byen, på Oljeberget, bukket hun under for sykdom.

Erik var gift med Bodil, og de fikk sønnen Knud Lavard.

Han fikk dessuten flere frillebarn. Blandt disse kan nevnes Harald Kesja og datteren Benedikt som ble mor til den senere Erik Lam.

Familie/Ektefelle/partner: Bothild Thorgautsdatter. Bothild (datter av Thorgaut Ulfson Fagrskinna og Thorgunna Vagnsdatter) døde 1103, Jerusalem, Israel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Knud II den Hellige, frillesøn af Svend Estridsøn.

Gift med dronning Edel (Adela), datter af greve Robert (»Friser«) af Flandern. Dronningen indgik efter Knuds død ægteskab med hertug Roger af Sicilien i 1092.
Knud II den Helliges regeringstid: Knud II var i Sverige, da Harald Hén døde. Ved meddelelsen om dødsfaldet vendte han imidlertid straks hjem og sikrede sig kongeværdigheden. Kongen holdt stærkt på kronens ret. Han rensede farvandene for sørøvere (bl.a. »Blod-Egil«) og holdt venderne stangen. Knud II forsøgte også (forgæves) at afskaffe slaveriet, der i øvrigt eksisterede i Danmark til ind i 1300-tallet. Han ønskede formentlig at sikre kirkens indtægtsforhold ved indførelse af tiendebetaling, hvad der dog ikke lykkedes. Folket foretrak at afregne kontant for kirkelige ydelser. Kongen planlagde et togt til England (1085) med sin svoger og svigerfar. Disse planer vakte dog mildt sagt ikke jubel hos de danske storbønder, der skulle stille med skibe og mandskab; men de mødte alligevel op med omkring 1000 vikingeskibe, som ankrede op i Limfjorden. Formentlig på grund af stridigheder ved den danske sydgrænse, måtte Knud opholde sig dér hele sommeren. Til sidst sendte flådens høvdinge Knuds bror, Oluf, til ham for at opfordre ham til at tage afsted. Kongen arresterede imidlertid Oluf, og flåden kom ikke afsted. Næste forår udviste Knud under et ophold i Vendsyssel en mindre heldig opførsel over for befolkningen. Han måtte flygte, men blev i Odense Domkirke indhentet og dræbt af de ophidsede bønder.
Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., (DAA 1898:224).

Knud giftet seg med Adele van Vlaanderen 1081. Adele (datter av Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian og Gertrud von Sachen) ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Skjalm Hvide. Skjalm (sønn av Toke Trylle Hvide) ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Judith giftet seg med Wladyslaw I Herman King of Poland 1080. Wladyslaw (sønn av Kazimierz I Karol of Poland og Dobronega "Maria" of Kiev) ble født 1043 , Polen; døde 4 Jun 1102, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge på Isle of Man

Notater:

"the dwarf"

Olof giftet seg med Ingebjørg Håkonsdatter 1115. Ingebjørg (datter av Håkon Pålsson, Jarl og Helga Moddansdatter) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Afreca of Galloway. Afreca (datter av Fergus of Galloway og Elisabeth of England) ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Greve av Flandern

Robrecht giftet seg med Gertrud von Sachen 1063. Gertrud (datter av Bernhard II von Sachsen og Eilica von Schweinfurt) ble født , Schweinfurt, Lower Franconia, Bavaria, Germany; døde 4 Aug 1113, Veurne, West-Vlaanderen, Vlaams Gewest, Belgium. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Toste Jarl Godwinson. Toste (sønn av Godvin Earl of Wessex og Gyda Torgilsdatter) døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Vilhelm I, Erobreren. Vilhelm (sønn av Robert I de Normandie, Djevelen og Harlette de Falaise) ble født 1027 , Falaise, Normandie, Frankrike; døde 9 Sep 1087, Priory of St. Gervais, Rouen, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Hertug

Familie/Ektefelle/partner: Wulfhild Billung. Wulfhild (datter av Magnus von Sachsen og Sofie of Hungary) ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Heinrich giftet seg med Berta de Savoie 13 Jul 1066. Berta (datter av Otto de Savoie og Adelaide de Susa) ble født 21 Sep 1051; døde 27 Des 1087, Mainz, Rheinland-Pfalz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Markgraf of Meissen

Ekbert giftet seg med Irmingard de Susa 1058. Irmingard (datter av Olderich Manfred II de Susa og Berte d'Este) døde 28 Jan 1078, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Graf

Familie/Ektefelle/partner: Richenza von Schwaben. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Eisiko von Ballenstedt. Eisiko (sønn av Adalbert von Ballenstedt og Hidda von der Lausitz) ble født , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 1070, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & Turow. Jaropolk (sønn av Isjaslaw I of Kiev og Gertruda of Poland) døde 22 Nov 1087. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Albrecht von Ballenstedt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Gräfin

Familie/Ektefelle/partner: Walram II von Arlon. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Graf

Familie/Ektefelle/partner: Sophie von Krain und Istrien. Sophie (datter av Poppo III von Krain und Istrien) døde 5 Sep 1128. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Hertzog

Familie/Ektefelle/partner: Judith van Vlaanderen. Judith (datter av Baudouin IV van Vlaanderen og Eleanor de Normandie) døde 1094. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Familie/Ektefelle/partner: Salome von Berg-Schelklingen. Salome (datter av Heinrich I von Berg-Schelklingen og Adelaide von Mochental) døde 27 Okt 1144. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sbislava of Kiev. Sbislava (datter av Svjatopolk II of Kiev) ble født , Russland; døde, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Boleslaw III of Poland, Krzywousty. Boleslaw (sønn av Wladyslaw I Herman King of Poland og Judith of Bohemia) ble født 20 Aug 1086; døde 28 Okt 1138. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Predslava giftet seg med Almos of Hungary 21 Aug 1104. Almos (sønn av Geisa I of Hungary og Synadene) ble født 1068; døde 1124. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gleb Wseslawitsch of Minsk. Gleb (sønn av Wseslaw I Briatschislawson) ble født , Polotzk, Hviterussland; døde 1118, Minsk, Russland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eilika giftet seg med Otto von Ballenstedt, Den Rike 1095. Otto (sønn av Albrecht von Ballenstedt og Adelheid of Orlamünde) ble født 1075; døde 9 Feb 1123, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Heruginne

Familie/Ektefelle/partner: Heinrich, den Svarte. Heinrich (sønn av Welf IV von Bayern og Judith van Vlaanderen) døde 13 Des 1126. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ekkehart von Scheyern. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Almos giftet seg med Predslava of Kiev 21 Aug 1104. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eirene giftet seg med Johannes II Komnenos 1104. Johannes (sønn av Alexios I Komnenos og Eirene Dukaina) ble født 13 Aug 1087; døde 8 Apr 1143, Mount Taurus, Cilicia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bodil kom fra en høybåren dansk slekt, heter det i Abbed Vilhelms stamtavle over de danske konger, av samme slekt som erkebispene Asser og Eskil. Bodil var faster til erkebisp Asser (Ascer) i Lund. Hennes farfar var ifølge Saxo og Knytligesaga Galicieulv, som hadde vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Hennes farmor, som hun var oppkalt etter, var datter til jarl Håkon Eriksen.

Det er imidlertid uenighet om hvorvidt Bodil er Thrugots datter. Lars Hermanson skriver i sin doktorsavhandlig "Släkt, vänner och makt":
"Forskare som C.G. Schultz och Eric Christiansen hävdar att tolkningen av Bodil som tillhörande trundsläkten grundar sig på en missuppfattning. Något äktenskap mellan Thorgunna och den av Saxo omnämnde Thrugotus, far till Bodil, kan inte påvisas.
C.G. Schultz hävdar att den bevarade latinska texten av Svend Aggesens 'Lex Castrensis', som år 1570 översattes från den danska förlagan av år 1430 av Claus Lyschander, felaktigt har tolkat Svend Aggesens uppgift att hans förfader Svend skulle vara son av en viss Thrugot. Lyschander har enligt Schultz helt enkelt missuppfattat den danska förlagan från 1430, vilken kallar Svend för "Swen Thrundasson", genom att inkorrekt tillämpa den latinska översättningen 'Sueno filius Thrugut'. Stephan J. Stephanius utgåva från år 1642 har sedan utgått från Lyschander, men emenderat benämningen till det grammatiskt riktiga (men troligen historiskt felaktiga) 'Sueno, filius Trugoti'. Lyschanders och Stephanius översättningar har således förvandlat ett matronymikon till ett patronymikon. Saxos 'Thrugotus' och Knytlingas 'Thorgot' (eller Thorgaut) behöver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms ' Genealogia' som 'Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta' ".

Kong Erik hadde i ekteskapet med Bodil sønnen Knud Lavard, men med forskjellige friller hadde han andre sønner. Saxo gir en omstendig beretning av Bodils overbærenhet overfor disse kvinner, hun var endog som en mor for hans friller. Han lovpriser henne i den forbindelse som et lysende eksempel på kvinnetålmodighet.

Bodil fulgte sin mann da han dro til det hellige land, og etter at han døde på Kypros, fortsatte hun reisen til Jerusalem. Hun døde på Oljeberget og ble begravet i Josafats Dal.

Dronning Bodils navn står innskrevet i den gamle minnebok i Durham Domkirke i Northumberland ved siden av kong Eriks i en gruppe med nordiske navn.

Familie/Ektefelle/partner: Erik "Eiegod" Svendson. Erik (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Torkel på Fugl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Hertug

Notater:

Hertug av Sønderjylland (Slesvig) 1115 - 1131.
Fra Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga;
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelsson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, sønn til danekongen Eirik den gode, som var sønn til Svein Ulvsson. Knuts og Ingelborgs barn var Valdemar (den store), som tok kongedømme i Danmark etter Svein Eiriksson, Margret, Kristin og Katrin. Margret var gift med Stig Hvitlær, og de hadde en datter Kristin, som var gift med sveakongen Karl Sorkvesson. Deres sønn var kong Sorkve (Sverker).»
Da Knuds foreldre i 1102 dro på pilgrimsferd, ble han overlatt til den sjellandske høvding Skjalm Hvide til oppfostring. Senere ble han oppfostret hos hertug Lothar som senere ble keiser.
Knud fikk hertugtittel og hederstilnavnet Lavard [«herre»]. Tituleringen forekommer i Helmolds «Cronica Slavorum» og i Knytlingesagaen. Den forekommer også i det norske kildematerialet. I Sverres saga gis Sverres sønn, Sigurd, tilnavnet «Lavard». Ordet «Brythis» betydde opprinnelig «den som bryter og deler opp maten». Tilnavnet Lavard anses av språkforskere bety nettopp dette. Opprinnelsen til ordet «brythis» indikerer derfor høy status og da troligvis en herrestatus som kan forknippes med det generøse fyrsteidealet. En lignende betegnelse finnes i det gammelengelske «Hlaford», et ord som senere utvikles til benevnelsen «Lord» (= herre).
Han ble i 1115 grensejarl mellom Danmark, Tyskland og Vendland. Da Venderfyrsten Henrik døde i 1127, benyttet han dette til å kjøpe Henriks fyrstestilling av Lothar og ble forlenet av ham stillingen som Vendernes konge eller Knjæs (Knés).
Helmold oppgir at Lothar utnevnte Knud til «Rex Obotritorum», samtidig som han ble den tyske hertugens vasall. I «Knud Lavardslegenden» hevder Knud, da han anklages av kong Niels for å ville tilskanse seg den danske kongekronen, at han ikke var vendernes konge, men kun deres fyrste («Knés» eller «Knjaz»). Han oppgir at denne benevning kun var en herretittel. Saxo lar Knud hevde at han ble kalt «Herus» og «Dominus», men aldri «Rex» av slaverne.
Som «prœfectus» og «senior et defensor» av Slesvig disponerte Knud over en handelsplass som hadde en spesielt fordelaktig strategisk plassering, økonomisk sett. Byens inntektsbringende handel ga Knud en særstilling, ikke bare i Danmark, men også i store deler av Østersjøregionen.
Knud hadde fått berømmelse og anseelse ved rikets sydgrense. Hans militære fortjenester var ubestridelige. Hertil kom den glans det sto om ham, både i kraft av hans personlige egenskaper, og fordi han kom med noe av utlandets eventyrskjær omkring seg. Han hadde vanket ved keiser Lothars hoff, og var ved sin kledsdrakt og livsstil representant for det «moderne».
Saxo: Om Knud Lavard (omkring 1208):
    «Her optrådte Knud nu i sachsisk dragt [vestis Saxonica] og langt finere klædt end de øvrige, og ved synet vældede misundelsen op i Henrik [Skatelar], der ikke kunne fordrage pragtfuldt udenlandsk tøj [alieni cultus splendor]. De kom op at skændes, og Henrik udbrød at purpur aldrig kunne sikre Knud mod sværd, hvortil Knud svarede at Henrik ikke var spor mere sikker i sine fårehuder - en elegant udlevering af Henriks bondskhed, og en finere måde at give igen på stiklerierne til hans prægtige dragt end trusler eller skældsord. Når han selv blev kritiseret for at følge udenlandsk mode [externus cultus], var han helt tilfreds med at kunne svare med en spydighed om landets egen [domisticus] klædedragt.»
Gest. D. XIII.5.4 - Overs. P. Zeeberg Saxos Danmarkshistorie. Viborg 2000 / lat. udg. J. Olrik et al. Saxonis Gesta Danorum, Kbh. 1931. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
Knud Lavardslegenden beretter om relasjonen mellom Magnus Nielsen og Knud Lavard under dronning Margareta:
    «Knud og Magnus var da også venner og følgeslagere (amici et soci), slik blodets nære bånd
    krevde det: og så lenge dronningen levde kunne det ikke finnes noe fiendskap mellom dem.»
Den latinske termen «socii» ble ikke sjelden brukt ekvivalent med begrepet «commilitones», dvs. våpenbrødre eller hirdbrødre.
Knud Lavards-Ordinalet: Om Knud Lavards feide med Magnus (omkring 1170):
    «Efter at have skaffet fred i sit fædreland [patria sua] trængte hertugen [Knud Lavard] med et ringe følge ind i Venderland [...] Næsten ni år mærkede Knud ikke sin fætters had. Ganske vist hørte han af flere, at Magnus spandt rænker imod ham; men såre trofast, som han var, kunne han ikke have en så nærtbeslægtet ven mistænkt for troløshed.
    Det hændte sig imidlertid, at hertugen blev anklaget for kongen. Da var det, at kongen, der lånte øre til de løgne, man snakkede ham for, på Ribe ting vendte sig imod ham med disse klagepunkter: "Du har," sagde han "mod landets sæd indført nye skikke [conta consuetudines terre nova quedam induxisti], og i Venderland har du, mig og mit kongedømme til skade, tiltaget dig kongenavn."
    Kløgtig som hertugen var, svarede han med megen værdighed på den første anklage: "Dit land har hidindtil haft det for skik, at ingen kunne have sit gods sikkert, hverken under lås og lukke eller nogen som helst anden vagt. Men hændes det nu, at en mand, rig eller fattig, enten med vilje lader en ting blive liggende på alfar vej eller glemmer den der, da bliver den ikke borttagen af nogen, men venter på sin ejermand. Dette er den ny skik!"»
Af Vita Altera Kanuti Ducis in passione sancti Kanuti - Ordinalet/Knud Lavards helgenlegende forfattet af anonym præst i Ringsted. Overs. Hans Olrik Danske Helgeners Levned, 1893 s.126ff. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.29f. Latinske tekst i Monumenta Germaniae Historica, Scriptorum (in folio) bnd. 29 udg. G. Waitz et al. s.13f.
    I 1130 sto Knud på toppen av sin politiske karriere. Han var ikke bare «dux» i Danmark, men hans militære fremganger i Venderland førte også til at Knud ble utropt til fyrste eller «knés» over det slaviske folket obotritene. Hans fremganger hadde gjort ham til en østersjøfyrste av betydelig dignitet, noe som gjorde ham til en meget verdifull alliansepartner innen den nordeuropeiske storpolitikken. Knud hadde gode kontakter med den saksiske hertugen, den senere tyske keiseren Lothar. Han var gift med Ingeborg, datter til Novgorodfyrsten Mstislav. Da Ingeborg på morssiden var i slekt med den stenkilske kongelige slektsgrupperingen, kontrollerte Knud sannsynligvis også et betydelig antall eiendommer i Götaland.
    Danmark var et valgrike. Om den aldrende kong Niels skulle dø, ville det være tingmøtene - og muligens ledingshæren - som skulle velge den nye konge. Derfor måtte det nødvendigvis oppstå et motsetningsforhold mellom Magnus og Knud, de to kongesønner som valget naturlig måtte stå mellom.
    I julen 1130 hadde kong Niels innbudt rikets stormenn til gilde i Roskilde. Festen endte fredelig, men Magnus ba Knud møte ham igjen i skogen ved Haraldsted kongsgård nord for Ringsted. Uten å ane uråd innfant Knud seg, kun fulgt av noen få menn. I skogsbrynet traff han Magnus, som vennlig ønsket ham velkommen. De vekslet et par ord, men plutselig brøt en flokk bevepnede menn som lå i bakhold, frem fra skogen og Magnus ropte: «Nå skal det avgjøres hvem som skal arve land og rike». Knud ble så hugget ned uten å kunne få sitt sverd ut av sliren.
    Dette brutale mord var ikke bare en forbrytelse. Det ble også en ulykke for hele riket, idet det ble begynnelsen til mange års borgerkrig. Om motivet til den blodige handling kan det ikke herske tvil. Magnus følte seg, antagelig med god grund, truet som kongsemne av fetteren, og ønsket gjennom mordet å sikre sin makt for fremtiden. Men det gjorde jo ikke hans forbrytelse mindre. Selv ikke hans nærmeste partifeller kunne akseptere hans handling.
Helmold: Om Knud Lavard og hans død (omkring 1170):
    «[...] Derefter begav han [Knud Lavard] sig hjem til sit fædreland [in patriam], hvor hans farbroder tog venligt i imod ham og gjorde ham til hertug over hele Danmark [tocius Danie]. Og denne mand, som forstod at skaffe rolighed til veje, begyndte at berolige landet ved at vise alle løsgængere døren [cepitque vir pacificus regionem comparare, auferens viros desertores de terra] [...] Knud kom til sammenkomst med sin farbroder på en almindelig herredag. [...] Niels´ søn Magnus, der tillige med sin moder var til stede ved dette optrin, opæggedes ubeskriveligt, da moderen sagde: "Mærker du ikke, at din fætter alt har grebet spiret og er drot?" [...] Disse hendes ord æggede ham, som sagt, og han begyndte at smede rænker for at komme Knud til livs. [...] Thi så snart han under venskabs skin havde lært Knud at kende og så, at han ikke gav nogen skummel mistanke rum, bad han ham møde sig til en samtale under fire øjne. [...] Men folk havde haft folk liggende på lur, som pludselig brød frem fra deres smuthuller, sårede og dræbte Knud; og de var i deres blodtørst grumme nok til at finde en tilfredsstillelse i at sønderlemme den dødes krop led for led. Men fra den dag tiltog urolighederne og de indre fejder i Danmark [perturbaciones et intestina bella in Dania], som vi i det følgende delvis vil komme til at berøre [...]».
Fra Cronica Slavorum (Helmolds Slaverkrønike) I.49f., overs. P. Kierkegaard 1881/1885. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.27ff. Latinske tekst i Cronica Slavorum i Scriptores rerum Germanicarum in usum scholarum, udg. G. H. Pertz 1868, s.100ff.
Roskildekrøniken: Om drapet på Knud Lavard og opprøret mot kong Niels (omkring 1140):
    «Men den gamle fjende [...] såede så stor splid blandt danerne [inter danos], at der ikke har været nogen større prøvelse for gejstlighed og folk [clerus et plebs] siden kristendommen slog rod i Danmark [Dania]»
Overs. M. Gelting, Roskildekrøniken, Århus 1992 s.25 - jvf. M. Cl. Gertz, Scriptores minores historiae Danicae medii ævi, vol. I Kbh. 1970 s.26. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
Knud ble begravet i Ringsted klosterkirke og ble kanonisert i 1169.
    Kongen var langt fra eneveldig. Stiftelsesdokument for klostre og andre dokumenter med angivelse av personnavn viser at en rekke forskjellige stormannsslekter eide tildels store jordbesittelser. Hvideslekten kjennes f.eks. i Midt- og Nord-Sjelland og Bodil-slekten i Syd-Sjelland, på Falster og Møn.
    Hvideslekten støttet Erik Ejegods etterkommeres krav på tronen. Valdemar den Store ble oppfostret av Skjalm Hvides sønn Asser Rig sammen med Asser Rigs to sønner: Esbern Snare som grunnla Kalundborg og Absalon som ble erkebiskop i Lund. Bodilslekten donerte store verdier til innstiftelse av St. Peders kloster ved Næstved og Skovklosteret, det nåværende Herlufsholm.
    To søstre, Margareta og Christina fra den innflytelserike Stenkilslekten i Östergötland, ble storpolitiskt inngiftet i kongehusene i nabolandene. Magareta ble, som enke etter den norske kongen Magnus III Berrføtt, gift med Niels I den Gamle, den siste av Svend II Estridssons sønner som ble konge i Danmark. Margareta ble dermed farmor til Knud Magnusson. Christina ble gift med Mstislav I [Mstislavich Vladimirovich] av Novgorod og mor til Erik Emunes kone Malmfrid og Knud Lavards kone Ingeborg. Dermed var Christina også mormor til såvel Svend Grathe som til Valdemar I den Store. Da Erik III Lam abdikerte i 1146 ble Svend III Grathe valgt til ny konge i Skåne og på Sjelland, mens jydene valgte Knud Magnusson til sin konge. Valdemar, som ble født etter sin fars død, ble oppkalt etter sin russiske morfar og ble den første danske kalt Valdemar.

Sankt giftet seg med Ingeborg of Gardarike 1116. Ingeborg (datter av Mstislav Waldemarsson og Kristina Ingesdatter) ble født , Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: av Danmark

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Erik av Falster. Erik ble født , Falster, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingegerd giftet seg med Folke Ingvalsson, Den Frede 1082. Folke (sønn av Ingevald Folkesson) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 1140, Bjälbo, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ejede Fjenneslev Lod kirkerne i Tveje Merløse & Fjenneslev bygge Grundlagde Sorø Kloster Døde i Sorø Kloster * ca.1100 † Fjenneslev 1151 Begravet Sorø Kloster

Familie/Ektefelle/partner: Inger Eriksdatter. Inger (datter av Erik av Falster og Cæcilia Knudsdatter) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ejer Knardrup, Ganløse Lod trækirke i Bjernede bygge Medstifter Sorø Kloster Bjernede rundkirke havde en forgænger i Pedersborg

Må have ejet en stor del af Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som arvingerne ses at have andele af i 1190’erne. Formodentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han fik bygget en trækirke. Havde hus i Roskilde (Sømme H.). Ægtefællen skænkede ved sin død Sorø Kloster Sasserbro Mølle (Alsted S., Alsted H.). - Vidne for kong Erik III Lam (udateret). Varetog med broderen Asser stiftelsen af Sorø Kloster. Nær og betydende rådgiver for kong Sven III Grate. Ifølge Saxo gjorde Sven intet uden at rådføre sig med Ebbe, hans rolle er tilsvarende fremstillet i den islandske Knytlingasaga. I borgerkrigens start sat til at vogte Roskilde for Sven og holdt her byen mod kong Knud V Magnusen. Senere brændte Knud hans hus i byen af.
- Identificeres ofte med Ebbe af Bastrup, der vidnede for kong Niels 1104/34. Deraf følger den antagelse, at Ebbe var borgherre på det endnu eksisterende Bastruptårn. Identifikationen er mulig. Ebbes efterkommere ejede en del gods i områder nær Bastrap (se afsnit om gods). Men der kan kun være tale om en antagelse, Ebbe var et almindeligt anvendt navn. 
I DAAs stamtavle Hvidelinjen under Galen fra 1893 stamfar til denne.

På 1515-frisen nævnes sønnesønnen Peder Pedersen. Både sønnesøn og den heraf afledte søn, Peder, kendes kun fra frisen, hvilket ikke er nok til at sandsynliggøre deres eksistens.

Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Raghnhild giftet seg med Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll 1160. Somerled (sønn av Gillebride Thane of Argyll) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge på Isle of Man

Gudrød giftet seg med Finola Mac Lochlainn 1167, Isle of Man, England. Finola (datter av Murcard Mac Lochlainn) ble født 1145 , Ulster, Irland; døde 1190, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Adele giftet seg med Knud IV, Den Hellige 1081. Knud (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gudrund Neversteinsdatter. Gudrund (datter av Neverstein Halldorson og Ingrid Sigurdsdatter) ble født , Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Notater:

King of England 1100-1135

Henry I (c. 1068/1069 – 1 December 1135) was the fourth son of William I of England. He succeeded his elder brother William II as King of England in 1100 and defeated his eldest brother, Robert Curthose, to become Duke of Normandy in 1106. A later tradition called him Beauclerc for his scholarly interests— he could read Latin and put his learning to effective use— and Lion of Justice for refinements which he brought about in the royal administration, which he rendered the most effective in Europe, rationalizing the itinerant court, and his public espousal of the Anglo-Saxon legal tradition.

Henry's reign established deep roots for the Anglo-Norman realm, in part through his dynastic (and personal) choice of a Scottish princess who represented the lineage of Edmund Ironside for queen. His succession was hurriedly confirmed while his brother Robert was away on the First Crusade, and the beginning of his reign was occupied by wars with Robert for control of England and Normandy. He successfully reunited the two realms again after their separation on his father's death in 1087. Upon his succession he granted the baronage a Charter of Liberties, which linked his rule of law to the Anglo-Saxon tradition, forming a basis for subsequent limitations to the rights of English kings and presaged Magna Carta, which subjected the king to law.

The rest of Henry's reign, a period of peace and prosperity in England and Normandy, was filled with judicial and financial reforms. He established the biannual Exchequer to reform the treasury. He used itinerant officials to curb the abuses of power at the local and regional level that had characterized William Rufus' unpopular reign, garnering the praise of the monkish chroniclers. The differences between the English and Norman populations began to break down during his reign and he himself married a descendant of the old English royal house. He made peace with the church after the disputes of his brother's reign and the struggles with Anselm over the English investiture controversy (1103–07), but he could not smooth out his succession after the disastrous loss of his eldest son William in the wreck of the White Ship. His will stipulated that he was to be succeeded by his daughter, the Empress Matilda, but his stern rule was followed by a period of civil war known as the Anarch

Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Hertug

Henrik giftet seg med Gertrud von Supplinburg 29 Mai 1127. Gertrud (datter av Lothar von Supplinburg og Richenza von Northeim) døde 1143. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Friedrich I von Hohenstaufen. Friedrich (sønn av Friedrich von Büren og Hildegard von Schwaben) døde 21 Jul 1105. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Agnes giftet seg med Leopold III von Österreich 1106. Leopold (sønn av Leopold II von der Ostmark og Ida von Ratelberg) ble født 1073 , Melk, Niederösterreich, Østerike; døde 15 Nov 1136, Wien, Østerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Heinrich von Northeim. Heinrich (sønn av Otto I von Northeim og Richenza von Schwaben) døde 10 Apr 1101, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lothar-Udo III von Stade. Lothar-Udo (sønn av Lothar-Udo II von Stade og Adelheid von Rheinfelden) døde 4 Mai 1082. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Greve af Ballensted 1069, Greve af Nordthüringen

Familie/Ektefelle/partner: Adelheid of Orlamünde. Adelheid (datter av Otto von Weimar og Adela de Louvain) døde 28 Mar 1100, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gleb Wseslawitsch of Minsk. Gleb (sønn av Wseslaw I Briatschislawson) ble født , Polotzk, Hviterussland; døde 1118, Minsk, Russland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Greve

Notater:

Greve af Ballensted og Anhalt, Hertug af Sachsen 1112

Otto giftet seg med Eilika von Sachsen 1095. Eilika (datter av Magnus von Sachsen og Sofie of Hungary) ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Graf

Familie/Ektefelle/partner: Adelheid von Potterstein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Graf

Familie/Ektefelle/partner: Hedwik von Wittelsbach. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Hertug

Familie/Ektefelle/partner: Wulfhild Billung. Wulfhild (datter av Magnus von Sachsen og Sofie of Hungary) ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mieszko giftet seg med Elisabeth of Hungary 1140. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Eudoxia of Kiev. Eudoxia døde 1209. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Wolodar Glebowitsch of Minsk. Wolodar (sønn av Gleb Wseslawitsch of Minsk og Anastasija Jaropolkowna of Turow) ble født , Minsk, Russland; døde 1176, Minsk, Russland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Judith giftet seg med Otto I von Brandenburg 6 Jan 1146. Otto (sønn av Albrecht von Sachsen, Bjørnen og Sophia von Winzenburg) ble født 21 Aug 1126; døde 7 Mar 1184. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Agnes von Österreich. Agnes (datter av Leopold III von Österreich og Agnes von Franken) ble født 1111; døde 25 Jan 1157. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Béla giftet seg med Jelena of Serbia 28 Apr 1127. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rizhiza Swentoslaw of Poland. Rizhiza (datter av Boleslaw III of Poland, Krzywousty og Salome von Berg-Schelklingen) ble født , Polen; døde, Minsk, Russland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Hertug av Sachsen

Notater:

Greve af Nordmark 1134, Hertug af Sachsen 1138-42, Markgreve af Brandenburg 1140

Albrecht giftet seg med Sophia von Winzenburg 1125. Sophia (datter av Hermann I von Windberg og Hedwig von Krain und Istrien) døde 8 Jul 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Hertug

Henrik giftet seg med Gertrud von Supplinburg 29 Mai 1127. Gertrud (datter av Lothar von Supplinburg og Richenza von Northeim) døde 1143. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hermann I von Windberg. Hermann (sønn av Meginhard IV Vogt von Niederaltach og Mathilde von Reinhausen) døde 1122, Vornbach, Bavaria, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Berthold IV von Andechs. Berthold (sønn av Berthold III von Andechs og Gisela von Schwaben) døde 27 Jun 1151. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: N.N von Ratzenhofen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Eirene. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Hertug

Notater:

Hertug av Sønderjylland (Slesvig) 1115 - 1131.
Fra Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga;
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelsson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, sønn til danekongen Eirik den gode, som var sønn til Svein Ulvsson. Knuts og Ingelborgs barn var Valdemar (den store), som tok kongedømme i Danmark etter Svein Eiriksson, Margret, Kristin og Katrin. Margret var gift med Stig Hvitlær, og de hadde en datter Kristin, som var gift med sveakongen Karl Sorkvesson. Deres sønn var kong Sorkve (Sverker).»
Da Knuds foreldre i 1102 dro på pilgrimsferd, ble han overlatt til den sjellandske høvding Skjalm Hvide til oppfostring. Senere ble han oppfostret hos hertug Lothar som senere ble keiser.
Knud fikk hertugtittel og hederstilnavnet Lavard [«herre»]. Tituleringen forekommer i Helmolds «Cronica Slavorum» og i Knytlingesagaen. Den forekommer også i det norske kildematerialet. I Sverres saga gis Sverres sønn, Sigurd, tilnavnet «Lavard». Ordet «Brythis» betydde opprinnelig «den som bryter og deler opp maten». Tilnavnet Lavard anses av språkforskere bety nettopp dette. Opprinnelsen til ordet «brythis» indikerer derfor høy status og da troligvis en herrestatus som kan forknippes med det generøse fyrsteidealet. En lignende betegnelse finnes i det gammelengelske «Hlaford», et ord som senere utvikles til benevnelsen «Lord» (= herre).
Han ble i 1115 grensejarl mellom Danmark, Tyskland og Vendland. Da Venderfyrsten Henrik døde i 1127, benyttet han dette til å kjøpe Henriks fyrstestilling av Lothar og ble forlenet av ham stillingen som Vendernes konge eller Knjæs (Knés).
Helmold oppgir at Lothar utnevnte Knud til «Rex Obotritorum», samtidig som han ble den tyske hertugens vasall. I «Knud Lavardslegenden» hevder Knud, da han anklages av kong Niels for å ville tilskanse seg den danske kongekronen, at han ikke var vendernes konge, men kun deres fyrste («Knés» eller «Knjaz»). Han oppgir at denne benevning kun var en herretittel. Saxo lar Knud hevde at han ble kalt «Herus» og «Dominus», men aldri «Rex» av slaverne.
Som «prœfectus» og «senior et defensor» av Slesvig disponerte Knud over en handelsplass som hadde en spesielt fordelaktig strategisk plassering, økonomisk sett. Byens inntektsbringende handel ga Knud en særstilling, ikke bare i Danmark, men også i store deler av Østersjøregionen.
Knud hadde fått berømmelse og anseelse ved rikets sydgrense. Hans militære fortjenester var ubestridelige. Hertil kom den glans det sto om ham, både i kraft av hans personlige egenskaper, og fordi han kom med noe av utlandets eventyrskjær omkring seg. Han hadde vanket ved keiser Lothars hoff, og var ved sin kledsdrakt og livsstil representant for det «moderne».
Saxo: Om Knud Lavard (omkring 1208):
    «Her optrådte Knud nu i sachsisk dragt [vestis Saxonica] og langt finere klædt end de øvrige, og ved synet vældede misundelsen op i Henrik [Skatelar], der ikke kunne fordrage pragtfuldt udenlandsk tøj [alieni cultus splendor]. De kom op at skændes, og Henrik udbrød at purpur aldrig kunne sikre Knud mod sværd, hvortil Knud svarede at Henrik ikke var spor mere sikker i sine fårehuder - en elegant udlevering af Henriks bondskhed, og en finere måde at give igen på stiklerierne til hans prægtige dragt end trusler eller skældsord. Når han selv blev kritiseret for at følge udenlandsk mode [externus cultus], var han helt tilfreds med at kunne svare med en spydighed om landets egen [domisticus] klædedragt.»
Gest. D. XIII.5.4 - Overs. P. Zeeberg Saxos Danmarkshistorie. Viborg 2000 / lat. udg. J. Olrik et al. Saxonis Gesta Danorum, Kbh. 1931. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
Knud Lavardslegenden beretter om relasjonen mellom Magnus Nielsen og Knud Lavard under dronning Margareta:
    «Knud og Magnus var da også venner og følgeslagere (amici et soci), slik blodets nære bånd
    krevde det: og så lenge dronningen levde kunne det ikke finnes noe fiendskap mellom dem.»
Den latinske termen «socii» ble ikke sjelden brukt ekvivalent med begrepet «commilitones», dvs. våpenbrødre eller hirdbrødre.
Knud Lavards-Ordinalet: Om Knud Lavards feide med Magnus (omkring 1170):
    «Efter at have skaffet fred i sit fædreland [patria sua] trængte hertugen [Knud Lavard] med et ringe følge ind i Venderland [...] Næsten ni år mærkede Knud ikke sin fætters had. Ganske vist hørte han af flere, at Magnus spandt rænker imod ham; men såre trofast, som han var, kunne han ikke have en så nærtbeslægtet ven mistænkt for troløshed.
    Det hændte sig imidlertid, at hertugen blev anklaget for kongen. Da var det, at kongen, der lånte øre til de løgne, man snakkede ham for, på Ribe ting vendte sig imod ham med disse klagepunkter: "Du har," sagde han "mod landets sæd indført nye skikke [conta consuetudines terre nova quedam induxisti], og i Venderland har du, mig og mit kongedømme til skade, tiltaget dig kongenavn."
    Kløgtig som hertugen var, svarede han med megen værdighed på den første anklage: "Dit land har hidindtil haft det for skik, at ingen kunne have sit gods sikkert, hverken under lås og lukke eller nogen som helst anden vagt. Men hændes det nu, at en mand, rig eller fattig, enten med vilje lader en ting blive liggende på alfar vej eller glemmer den der, da bliver den ikke borttagen af nogen, men venter på sin ejermand. Dette er den ny skik!"»
Af Vita Altera Kanuti Ducis in passione sancti Kanuti - Ordinalet/Knud Lavards helgenlegende forfattet af anonym præst i Ringsted. Overs. Hans Olrik Danske Helgeners Levned, 1893 s.126ff. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.29f. Latinske tekst i Monumenta Germaniae Historica, Scriptorum (in folio) bnd. 29 udg. G. Waitz et al. s.13f.
    I 1130 sto Knud på toppen av sin politiske karriere. Han var ikke bare «dux» i Danmark, men hans militære fremganger i Venderland førte også til at Knud ble utropt til fyrste eller «knés» over det slaviske folket obotritene. Hans fremganger hadde gjort ham til en østersjøfyrste av betydelig dignitet, noe som gjorde ham til en meget verdifull alliansepartner innen den nordeuropeiske storpolitikken. Knud hadde gode kontakter med den saksiske hertugen, den senere tyske keiseren Lothar. Han var gift med Ingeborg, datter til Novgorodfyrsten Mstislav. Da Ingeborg på morssiden var i slekt med den stenkilske kongelige slektsgrupperingen, kontrollerte Knud sannsynligvis også et betydelig antall eiendommer i Götaland.
    Danmark var et valgrike. Om den aldrende kong Niels skulle dø, ville det være tingmøtene - og muligens ledingshæren - som skulle velge den nye konge. Derfor måtte det nødvendigvis oppstå et motsetningsforhold mellom Magnus og Knud, de to kongesønner som valget naturlig måtte stå mellom.
    I julen 1130 hadde kong Niels innbudt rikets stormenn til gilde i Roskilde. Festen endte fredelig, men Magnus ba Knud møte ham igjen i skogen ved Haraldsted kongsgård nord for Ringsted. Uten å ane uråd innfant Knud seg, kun fulgt av noen få menn. I skogsbrynet traff han Magnus, som vennlig ønsket ham velkommen. De vekslet et par ord, men plutselig brøt en flokk bevepnede menn som lå i bakhold, frem fra skogen og Magnus ropte: «Nå skal det avgjøres hvem som skal arve land og rike». Knud ble så hugget ned uten å kunne få sitt sverd ut av sliren.
    Dette brutale mord var ikke bare en forbrytelse. Det ble også en ulykke for hele riket, idet det ble begynnelsen til mange års borgerkrig. Om motivet til den blodige handling kan det ikke herske tvil. Magnus følte seg, antagelig med god grund, truet som kongsemne av fetteren, og ønsket gjennom mordet å sikre sin makt for fremtiden. Men det gjorde jo ikke hans forbrytelse mindre. Selv ikke hans nærmeste partifeller kunne akseptere hans handling.
Helmold: Om Knud Lavard og hans død (omkring 1170):
    «[...] Derefter begav han [Knud Lavard] sig hjem til sit fædreland [in patriam], hvor hans farbroder tog venligt i imod ham og gjorde ham til hertug over hele Danmark [tocius Danie]. Og denne mand, som forstod at skaffe rolighed til veje, begyndte at berolige landet ved at vise alle løsgængere døren [cepitque vir pacificus regionem comparare, auferens viros desertores de terra] [...] Knud kom til sammenkomst med sin farbroder på en almindelig herredag. [...] Niels´ søn Magnus, der tillige med sin moder var til stede ved dette optrin, opæggedes ubeskriveligt, da moderen sagde: "Mærker du ikke, at din fætter alt har grebet spiret og er drot?" [...] Disse hendes ord æggede ham, som sagt, og han begyndte at smede rænker for at komme Knud til livs. [...] Thi så snart han under venskabs skin havde lært Knud at kende og så, at han ikke gav nogen skummel mistanke rum, bad han ham møde sig til en samtale under fire øjne. [...] Men folk havde haft folk liggende på lur, som pludselig brød frem fra deres smuthuller, sårede og dræbte Knud; og de var i deres blodtørst grumme nok til at finde en tilfredsstillelse i at sønderlemme den dødes krop led for led. Men fra den dag tiltog urolighederne og de indre fejder i Danmark [perturbaciones et intestina bella in Dania], som vi i det følgende delvis vil komme til at berøre [...]».
Fra Cronica Slavorum (Helmolds Slaverkrønike) I.49f., overs. P. Kierkegaard 1881/1885. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.27ff. Latinske tekst i Cronica Slavorum i Scriptores rerum Germanicarum in usum scholarum, udg. G. H. Pertz 1868, s.100ff.
Roskildekrøniken: Om drapet på Knud Lavard og opprøret mot kong Niels (omkring 1140):
    «Men den gamle fjende [...] såede så stor splid blandt danerne [inter danos], at der ikke har været nogen større prøvelse for gejstlighed og folk [clerus et plebs] siden kristendommen slog rod i Danmark [Dania]»
Overs. M. Gelting, Roskildekrøniken, Århus 1992 s.25 - jvf. M. Cl. Gertz, Scriptores minores historiae Danicae medii ævi, vol. I Kbh. 1970 s.26. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
Knud ble begravet i Ringsted klosterkirke og ble kanonisert i 1169.
    Kongen var langt fra eneveldig. Stiftelsesdokument for klostre og andre dokumenter med angivelse av personnavn viser at en rekke forskjellige stormannsslekter eide tildels store jordbesittelser. Hvideslekten kjennes f.eks. i Midt- og Nord-Sjelland og Bodil-slekten i Syd-Sjelland, på Falster og Møn.
    Hvideslekten støttet Erik Ejegods etterkommeres krav på tronen. Valdemar den Store ble oppfostret av Skjalm Hvides sønn Asser Rig sammen med Asser Rigs to sønner: Esbern Snare som grunnla Kalundborg og Absalon som ble erkebiskop i Lund. Bodilslekten donerte store verdier til innstiftelse av St. Peders kloster ved Næstved og Skovklosteret, det nåværende Herlufsholm.
    To søstre, Margareta og Christina fra den innflytelserike Stenkilslekten i Östergötland, ble storpolitiskt inngiftet i kongehusene i nabolandene. Magareta ble, som enke etter den norske kongen Magnus III Berrføtt, gift med Niels I den Gamle, den siste av Svend II Estridssons sønner som ble konge i Danmark. Margareta ble dermed farmor til Knud Magnusson. Christina ble gift med Mstislav I [Mstislavich Vladimirovich] av Novgorod og mor til Erik Emunes kone Malmfrid og Knud Lavards kone Ingeborg. Dermed var Christina også mormor til såvel Svend Grathe som til Valdemar I den Store. Da Erik III Lam abdikerte i 1146 ble Svend III Grathe valgt til ny konge i Skåne og på Sjelland, mens jydene valgte Knud Magnusson til sin konge. Valdemar, som ble født etter sin fars død, ble oppkalt etter sin russiske morfar og ble den første danske kalt Valdemar.

Sankt giftet seg med Ingeborg of Gardarike 1116. Ingeborg (datter av Mstislav Waldemarsson og Kristina Ingesdatter) ble født , Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: av Danmark

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Levde fra 1120 til 1150.
Sigrid var en storlagt kvinne som vakte oppsikt. En gang førte hun selv et langskip til Bergen. Da hun skulle reise hjem, sto kong Øystein Haraldsson på bryggen og lot skalden Einar Skulesson kvede et vers til hennes ære. Dette skjedde i 1150 elle noe tidligere.
Sigrid var gift første gang med Pål på Aure i Søkkelven.

Familie/Ektefelle/partner: Pål Skoftesøn. Pål (sønn av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Aasulvsøn, Rein. Guttorm (sønn av Aasulv Skulesøn, Rein og Tora Skoftesdatter, Giske) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Danmark

Notater:

Valdemar den Store, søn af Knud Lavard og Ingeborg, dansk medkonge fra 1154 og enekonge fra 1157-1182. Valdemar, som blev født blot 8 dage efter at faderen, Knud Lavard, var blevet myrdet, voksede op hos Asser Rig sammen med dennes sønner Absalon og Esbern Snare. Under stridighederne om retten til tronen mellem Svend 3. Grathe og Knud 5., sluttede han sig til Svend, som i 1147 gjorde ham til hertug af Slesvig. I 1154 skiftede Valdemar over på Knuds side og forlovede sig med hans halvsøster Sofie. Han blev konge i Jylland 1157 ved rigets deling mellem Svend, Knud og Valdemar og enekonge samme år, efter at Knud blev dræbt under det såkaldte "blodgilde i Roskilde". Det lykkedes Valdemar at undslippe, og efter at have samlet en hær slog han Svend på Grathe Hede og var nu enekonge.

Valdemar opbyggede en stærk kongemagt og rettede flere slag mod venderne, støttet af vennen Absalon, som han i 1158 udnævnte til biskop i Roskilde. I 1159 samlede Valdemar en sjællandsk ledingsflåde og gennemførte et togt mod venderne. I de følgende år gennemførtes en række togter, der kulminerede med indtagelsen af Rügen i 1169. I den forbindelse omstyrtedes de kendte gudebilleder. Valdemar gik i gang med at sikre rigets grænse mod syd dels ved at opføre Valdemarsmuren i tilknytning til Dannevirke, dels ved at bygge fæstningsanlæg flere steder i landet, bl.a. ved Korsør og Nyborg. Absalon byggede som bekendt en fæstning på en lille ø ud for handelspladsen Havn ved Øresund. Den europæiske magtkamp mellem paven og kejseren nåede Danmark i 1160, da de fleste bisper med Absalon i spidsen støttede kongen, og ærkebiskop Eskil måtte drage i landflygtighed i Frankrig. Kronen og kirken forsonedes dog, og det markeredes med, at Valdemars fader, Knud Lavard, blev helgenkåret af pave Alexander III og gravsat i Skt Bendts Kirke i Ringsted. Samtidig fik Valdemar sin 7-årige søn, Knud (VI) kronet og salvet som medkonge for at sikre arvefølgen. I 1177 trak Eskil sig tilbage, og Absalon udnævntes til ærkebiskop i Lund. Absalon indsatte flere venner på ledende poster, og i 1180 udbrød der åbent oprør, og Absalon måtte flygte. Valdemar og Absalon vendte tilbage i 1181 med en hær og nedkæmpede oprøret.

Under Valdemars regeringstid skete der store forandringer i det danske samfund. Ledingspligten blev afløst af en ledingsskat, og frem for at skulle huse kongen, når han rejste rundt i landet, skulle bønderne nu betale en skat til kongens ombudsmænd (hele apparatet med ombudsmænd blev udbygget og væsentlig forbedret under Valdemar 1. den Store). Kongen fik også flere indtægter i form af kongens overtagelse af ingenmandsland - hvad ingen ejer, ejer kongen. Valdemar tjente også godt på afgifter på sildemarkedet i Skåne.

Valdemar døde den 12. maj i 1182. Hans lig blev af bønder båret til Ringsted Kirke, hvor han blev begravet. Han har med rette fortjent tilnavnet "den Store", og der skete store fremskridt for landet i hans regeringstid. Sammen med sin hustru Sofie fik han sønnerne Knud (6.) og Valdemar 2. Sejr foruden seks døtre.Wikipedia, den frie encyklopædi

Valdemar giftet seg med Sofie of Polock 1157, Viborg, Danmark. Sofie (datter av Wolodar Glebowitsch of Minsk og Rizhiza Swentoslaw of Poland) ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Katarina Ingesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Overlevede ægtefællen. - Hendes ofte hævdede kongelige afstamning kan ikke påvises.

Hun skulle ifølge DAA 1898:225 være "en datterdatter af Knud den Hellige", hvilket ifølge Marianne Johansen og Helle Haldings bog "Thi de var af stor slægt" er et åbent spørgsmål.

Familie/Ektefelle/partner: Asser Rig Hvide. Asser (sønn av Skjalm Hvide og Signe Asbjørnsdatter) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bengt Folkesson, känd som Bengt Snivil eller Bengt Snivel, var en svensk högreståndsperson tillhörande Folkungaätten som ska ha levat på 1100-talet. Enligt den danska historikern Saxo var han son till Folke den tjocke och prinsessan Ingegärd Knutsdotter av Danmark.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

den eneste kendte søster af Absalon og antagelig den unavngivne søster gift med en Peder, som Absalon ifølge Saxo gør ophold hos under sin flugt i 1157 på vej fra Ramsø til Fjenneslev.

Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen, af Borup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

til Sæbygård Ejede Bromme og Munke Bjergby Med i Venderkrigene Gods svarede til ca. 3-4 herreder

Familie/Ektefelle/partner: Helena Guttormsdatter. Helena (datter av Guttorm av Sverige, Jarl) ble født 1172. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

død før 1199 hvor sønnen senest besad hendes arvepart. - Skænkede i anden halvdel af 12. årh. Sorø Kloster 14 mark skyldjord og en halv mark af Ornum i Sigersted (Sigersted S., Ringsted H.) samt ½ bol eng ved Vrangstrap (Vrangstrup S., Tybjerg H.) kaldet Gydemade. - Gift med Olaf Glug, en af Sven Grates betroede mænd 1147-1148 (Knytlinga), måske den Olaf, Saxo nævner som anfører på flere vendertog. 
- Genealogien nævner kun sønnen Ebbe. Olaf Glug havde ifølge Gravkataloget desuden børnene Asser, Gumme, Niels og Margrethe. I Broderlisten optræder "brødrene" Asser, Gumme og Ebbe lige under Olaf Glug, hvilket synes at bekræfte Gravkataloget. Alle er medtaget her, selvom især Niels er usikker. Der er gennem tiden tillagt en del sønner til Olaf, der ikke er antaget her. Kun Ebbe er med sikkerhed Gydes søn, de øvrige kan være Olaf Glugs børn af et muligt andet ægteskab. En søn, Hemming, der bl.a. findes i Langebeks stamtræ, er i DAA’s stamtavle for Snubbe-slægten fra 1918 stamfar for denne.

Familie/Ektefelle/partner: Oluf Glug. Oluf døde 1247. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Begravet i Sorø ved sin kones side. Skyldte ved sin død fætteren Absalon (se denne) 130 mark sølv. - Skænkede med en “vis Torben” særjord i Asserbo (Tibirke S., Holbo H.) til Sorø Kloster. Besad formentlig en part i Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som alle hans børn ejede en part af. Besad formentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han rejste den nuværende kirke. Testamenterede senest 1177 Sorø Kloster sin halve hovedlod. Ved hans død modtog Sorø som en del af denne jord til 11 mark guld minus 2 øre i Ejby (Ejby S., Ramsø H.), jord til 6 øre guld i Salby (Ejby at 12 mark guld i Ølse (Ølsemagle S., Ramsø H.), en fjerding guld i Køge (Ramsø H.), 2 mark guld i Halseby (Tårnborg S., Slagelse H.), 1 mark guld i Ørløse (Tikøb S., Lynge-Kronborg H.), 6 mark guld og 2 øre i Atterup (Øster Egede S., Fakse H.) 1 mark guld i Vedde (Munke Bjergby S., Alsted H.), 5 øre guld i Stenløse (Stenløse S., Ølstykke H.). Resten af de testamentariske forpligtelser udredtes af hans børn. Beregninger ud de samlede godsoverdragelser, der set i forhold til antallet af børn ifølge loven højst min udgøre 1/14 af hans samlede formue, fører til vekslende resultater, men lavt sat 300 til 500 bol, en enorm godsmængde.

- Vidne for kong Valdemar I den Store 1158/60 og 1176, begge gange i.fm. Esrum Kloster. Sattes 1158/60 ved endnu en kongelig gave til Esrum med Absalon til at skifte skoven Villingehoved. Fætteren Absalon besad et sølvbæger skænket ham af Sune. Byggede den nuværende Bjemede Kirke og satte et endnu eksisterende epitafie på kirken, hvori det angives, at Sune som den første har bygget en stenkirke dette sted. Af Abbed Vilhelm af Æbelholt i 1180’erne omtalt som "En mand af indsigt, mægtig i virke og tale". Er efter alt at dømme den Sune, Saxo omtaler i.f.m. borgerkrigen og kong Valdemar I’s regering, slægtskabet med Absalon angives et sted, en familiære tilknytning til Valdemar et andet sted, men ikke patronymiet. 

Saxos fremstilling: Forlod 1154 i Odense Sven Grates følge. Indtrådte omkring 1159 i kong Valdemar I’s nærmeste råd. Deltog i 3. vendertog 1160/61. Ledsagede 1162 Valdemar på dennes møde med kejser Frederik Barbarossa ved Dijon. 1 1169 med på 11. vendertog ved erobringen af Arkona. Nedrev her sammen med Absalon Svantevits tempel og statue. Deltog 1170 på 12. vendertog, nedlagde her egenhændigt nogle af fjenderne. Deltog 1171 på 13. vendertog og blev her med bl.a. Absalon tilbage med bevogtningsopgaver Deltog 1172 på 15. vendertog, forhandlede sig her med Gunzelin a f Schwerin til fred med nordtyskerne. Saxo nævner endvidere Sune 1176 i.fm. den første anklage mod Magnus Eriksen for landsforræderi. Foruden Saxo nævner Ældre Sjællandske krønike i.f.m. det skånske oprør 1179/80 Sune som en af dem, der uden at være skåning havde faet et kongeligt ombud i landsdelen og som skåningerne krævede fjernet. Ifølge Saxo til stede ved Valdemars dødsleje 1182 og derefter deltager i kredsen om kong Knud VI.

Familie/Ektefelle/partner: Cecilie N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lord i Kentyre

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Fiona av Moray. Fiona (datter av Ranulf av Moray og Bethoc) ble født , of Moray, Scotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Man og Island

Notater:

Olof II Gudrödsson anses vara den förste kände, som förde det egendomliga och sällsynta vapne t med sina tre springande ben. Vapnet finns avbildat på Isle of Mans statssvärd, som traditio nellt tillskrives Olof. Detta fordrar en datering till omkring 1230. Experter från Brittish M useum har daterat svärdet till omkring 1250. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

Olof giftet seg med Christina of Ross 1223. Christina (datter av Ferguard av Ross) ble født 1200 , Ross, Skottland; døde 1250, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Man og Island

Familie/Ektefelle/partner: NN of Kentyre. NN (datter av Kenneth of Kintyre, Ruaídri) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Erik av Falster. Erik ble født , Falster, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingegerd giftet seg med Folke Ingvalsson, Den Frede 1082. Folke (sønn av Ingevald Folkesson) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 1140, Bjälbo, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Orm Sveinsson, Kryplingeorm. Orm (sønn av Svein Sveinsson og Ragna Ormsdatter) døde 1040. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Elizabeth or Joan is an illegitimate daughter of Henry Beauclerc, but her mother is uncertain. It is probable that a daughter of Henry married Fergus. Whether Elizabeth was really married to Fergus of Galloway, or whether his children had a different mother is uncertain.

"Elizabeth de Talby"
"Princess of England"
"Isabel"
"Princess Elizabeth Joan Fitz Henry of /England/"
"Princess of /England/"

Familie/Ektefelle/partner: Fergus of Galloway. Fergus ble født 1070 , Galloway, Skottland; døde 1161, Edinburg, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ida von Bliescastel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Friedrich III von Pettendorf. Friedrich (sønn av Ruotger von Veltheim og N.N von Burglengenfeld) døde 3 Apr 1119. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Herzog von Schwaben 1105-1147

Familie/Ektefelle/partner: Agnes von Saarbrücken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Wladislaw II King of Poland. Wladislaw (sønn av Boleslaw III of Poland, Krzywousty og Sbislava of Kiev) ble født 1105; døde 30 Mai 1159. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Heinrich giftet seg med Theodora Komnena 1149. Theodora (datter av Andronikos Komnenos og Eirene) døde 2 Jan 1184. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lothar von Supplinburg. Lothar (sønn av Gebhard von Supplinburg og Hedwig von Formbach) ble født , Tyskland; døde 4 Des 1137, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Friedrich III von Goseck. Friedrich (sønn av Friedrich II von Goseck og Hedwig) døde 5 Feb 1085. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ludwig von Thüringen, der Salier. Ludwig døde 1123. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Greve

Notater:

Greve af Ballensted og Anhalt, Hertug af Sachsen 1112

Otto giftet seg med Eilika von Sachsen 1095. Eilika (datter av Magnus von Sachsen og Sofie of Hungary) ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rizhiza Swentoslaw of Poland. Rizhiza (datter av Boleslaw III of Poland, Krzywousty og Salome von Berg-Schelklingen) ble født , Polen; døde, Minsk, Russland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Hertug av Sachsen

Notater:

Greve af Nordmark 1134, Hertug af Sachsen 1138-42, Markgreve af Brandenburg 1140

Albrecht giftet seg med Sophia von Winzenburg 1125. Sophia (datter av Hermann I von Windberg og Hedwig von Krain und Istrien) døde 8 Jul 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Friedrich IV von Putelendorf. Friedrich (sønn av Friedrich III von Goseck og Adelheid von Stade) døde, Dingelstedt, Sachsen-Anhalt, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Poppo VI von Henneberg. Poppo (sønn av Berthold I von Henneberg og Bertha von Putelendorf) døde 14 Sep 1190, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Hertug

Henrik giftet seg med Gertrud von Supplinburg 29 Mai 1127. Gertrud (datter av Lothar von Supplinburg og Richenza von Northeim) døde 1143. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Judith giftet seg med Bernhard III von Sachsen 1173. Bernhard (sønn av Albrecht von Sachsen, Bjørnen og Sophia von Winzenburg) ble født 1140 , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 9 Feb 1212, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]