Startside Søk Logg inn  
Del Skriv ut Legg til bokmerke
Håkon Grjotgardsson, Ladejarl

Håkon Grjotgardsson, Ladejarl

Mann - 868

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Færre detaljer
Generasjon: 1

  1. 1.  Håkon Grjotgardsson, LadejarlHåkon Grjotgardsson, Ladejarl ble født , Selva, Agdenes, Sør-Trøndelag; døde 868, Stavenesvågen, Askvoll, Sogn og Fjordane.

    Notater:

    I tiden rundt Harald Hårfagre skal den nordnorske høvdingen Håkon Grjotgardsson ha hatt en sterk stilling i Trøndelag. "Háleygjatal", et skaldedikt av Øyvind Finnsson Skaldaspille fra slutten av 900-tallet, diktet til Håkon Grjotgardssons etterkommer, Håkon Sigurdsson Ladejarl, lar håløygætta, som disse tilhører, ha sitt utgangspunkt på Andøya. Ætten ekspanderte stadig sørover gjennom maktbruk, og midt på 800-tallet hadde Håkon Grjotgardssons far, Grjotgard Herlaugsson, etablert seg på Ørlandet. Derfra kunne han kontrollere skipsleia mellom nord og sør og trafikken inn i Trondheimsfjorden. Håkons eget maktområde strakte seg inn i trønderbygdene.

    Etter at de kom til Trøndelag, ble ingen av håløygjarlene kalt trønderjarler, noe som kan tyde på at de på denne tiden ikke hadde full kontroll over det velorganiserte trønderske samfunnet. Man kalte dem "ladejarler" etter tilholdsstedet Lade (lasteplassen) ved utløpet av Nidelva. Forskere har vært inne på tanken om å se håløygættas antatte kontroll over Nord-Norge og ekspansjon sørover som en begynnende rikssamling før Harald Hårfagre - en samling som ble stoppet og overtatt av rikssamlere sørfra. senere sagaer vil ha det til at Harald Hårfagre og Håkon Grjotgardsson samarbeidet om å legge under seg Trøndelag. Og det er en kjennsgjerning at Ladejarlen i et drøyt hundreår fremover, i det minste i perioder, var hårfagreættens konkurrent om makten i Vest-Norge, Trøndelag og Nord-Norge.

    Håkon var av en gammel og mektig jarleætt fra Hålogaland og Nordmøre. Han kom, som det heter, "udefra Ørlandet". Håkon og hans far var i mitten av det 9. århundre herrer over innseilingen til Trondheimsfjorden og hadde derved nøkkelen til Trøndelag. Han var vistnok, da Harald kom nordenfjelds, høvding over hele kysten fra Lofoten til Nordmøre. Håkon sluttet seg med en stor hær til Harald Hårfagre da denne på sitt tog kom ned i de trondhjemske bygder. Etter Trøndelags erobring fikk han denne landsdel som len. Da han også fikk Førdafylke og Sogn i len, ble han den mektigste mann i Norge nest kongen. Ervervelsen av de siste len kostet ham imidlertid livet. Da han ville fordrive jarlen Atle Mjove som tidligere var jarl der, kom det til et slag ca. 900 i Stångfjorden hvor Håkon falt og Atle ble dødelig såret.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingebjørg Haraldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Sigurd Håkonsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag.
    2. 3. Gunnhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Sandnes, Gildeskål, Nordland.
    3. 4. Grjotgard Håkonson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 2

  1. 2.  Sigurd Håkonsson, LadejarlSigurd Håkonsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (1.Håkon1) ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag.

    Notater:

    Sigurd hadde under kong Håkon I "den Godes" regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen. Erikssønnene kom til makten ca. 960. Sent på høsten 962 ble Sigurd overfalt på en lumsk måte av Harald Gråfeld og hans bror Erling og innebrent

    Familie/Ektefelle/partner: Bergljot Toresdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 5. Håkon Sigurdsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

  2. 3.  Gunnhild HåkonsdatterGunnhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (1.Håkon1) døde, Sandnes, Gildeskål, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Finn Skjalge. Finn (sønn av Eyvind Lambes Kåreson og Sigrid Sigurdsdatter) ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland; døde, Sandnes, Gildeskål, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 6. Njaal Finnson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland.
    2. 7. Eyvind Finnson, Skaldaspiller  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland; døde 995, Tjøtta, Nordland.

  3. 4.  Grjotgard HåkonsonGrjotgard Håkonson Etterslektstre til dette punkt (1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 8. Rannveig Grjotgardsdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 3

  1. 5.  Håkon Sigurdsson, LadejarlHåkon Sigurdsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Den Mektige

    Notater:


    Håkon Ladejarl "den Mektige".

    Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

    Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

    I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon "gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket". Og nå "vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder". Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

    Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skagesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 9. Eirik Håkonsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 957; døde 1024, England.
    2. 10. Bergljot Haakonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 11. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    4. 12. Ragnhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  2. 6.  Njaal FinnsonNjaal Finnson Etterslektstre til dette punkt (3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 13. Astrid Njaalsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 7.  Eyvind Finnson, SkaldaspillerEyvind Finnson, Skaldaspiller Etterslektstre til dette punkt (3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland; døde 995, Tjøtta, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 14. Hårek av Tjøtta Eyvindson  Etterslektstre til dette punkt ble født 965 , Tjøtta, Nordland; døde 1036, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

  4. 8.  Rannveig GrjotgardsdatterRannveig Grjotgardsdatter Etterslektstre til dette punkt (4.Grjotgard2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Torgrimm Hardrefsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 15. Asdis Torgrimmsdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 4

  1. 9.  Eirik Håkonsson, LadejarlEirik Håkonsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 957; døde 1024, England.

    Notater:

    I 975 fikk Eirik Raumarike og Vingulsmark til len av Harald Blåtann, eller kanskje snarere av sin svigerfar, Svend Tjugeskjegg. Eirik og hans bror Svein styrte Norge under de danske kongene Svein Tjugeskjegg og Knud den mektige, som underkonger i Viken.

    Etter mordet på hans far i 995, dro han til den svenske kongen Olof Skötkonung.

    Eirik giftet seg med Gyda Sveinsdatter 996. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 16. Håkon Eiriksson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 998; døde 1030.

  2. 10.  Bergljot HaakonsdatterBergljot Haakonsdatter Etterslektstre til dette punkt (5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Notater:

    Bergliot var en storsinnet kvinne. Etter drapet på Einar dro hun til kongssgården for å oppmuntre bøndene til kamp, men da hun kom frem, rodde kongen ut av elven. Derved unnkom Einars banemann. Hun sendte bud til Håkon Ivarsson for å få ham til hevne drapene. Han var villig, men ble overtalt til å inngå forlik med Harald Hardråde, idet han fikk Magnus den Godes datter, Ragnhild.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«19. Håkon jarl giftet seg med en kvinne som het Tora, datter til Skage Skoftesson, en mektig mann. Tora var en usedvanlig vakker kvinne. Sønnene deres het Svein og Heming, datteren het Bergljot, hun ble siden gift med Einar Tambarskjelve. ...»
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
«40. Einar Tambarskjelve var den mektigske av lendmennene i Trondheimen. Det var ikke særlig godt mellom ham og kong Harald, men Einar hadde likevel de landinntektene som han hadde hatt så lenge kong Magnus levde. Einar var en grunnrik mann; han var gift med Bergljot, datter til Håkon jarl, som før er skrevet. Eindride, deres sønn, var nå fullvoksen. Han var gift med Sigrid, datter til Kjetil Kalv og Gunnhild, som var en søsterdatter til kong Harald. Eindride var vakker som morsfrendene sine, Håkon jarl og sønnene hans, men etter sin far Einar hadde han vekst og styrke og all den dyktighet som Einar hadde fremfor andre menn. Han var en svært vennesæl mann.»

    Familie/Ektefelle/partner: Einar Tambaskjelvar Einrideson. Einar (sønn av Einride Styrkarson) ble født 982; døde 1050. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Aaluf Einarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 18. N.N Einarsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag.

  3. 11.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skage Skoftessøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 19. Eiliv Skagessøn  Etterslektstre til dette punkt

  4. 12.  Ragnhild HåkonsdatterRagnhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eiliv Ragnvaldsson, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 20. Ivar Eilivsson Kvite  Etterslektstre til dette punkt
    2. 21. Orm Jarl Eilivssøn  Etterslektstre til dette punkt døde 1060, Oppland.

  5. 13.  Astrid NjaalsdatterAstrid Njaalsdatter Etterslektstre til dette punkt (6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnvald, Den Gamle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 22. Steinkil Ragnvalson  Etterslektstre til dette punkt døde 1066.

  6. 14.  Hårek av Tjøtta EyvindsonHårek av Tjøtta Eyvindson Etterslektstre til dette punkt (7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 965 , Tjøtta, Nordland; døde 1036, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Arnesdatter. Ragnhild (datter av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Finn Håreksøn, Tjøtta  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tjøtta, Nordland; døde, Tjøtta, Nordland.

  7. 15.  Asdis TorgrimmsdatterAsdis Torgrimmsdatter Etterslektstre til dette punkt (8.Rannveig3, 4.Grjotgard2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Uspakr Usvifson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 24. Ulv Stallere Uspaksson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 5

  1. 16.  Håkon Eiriksson, LadejarlHåkon Eiriksson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 998; døde 1030.

    Notater:

    Stattholder i Norge 1028 - 1030.

    Håkon ble innsatt til å styre farens del av Norge da denne i 1015 dro til England for å hjelpe Knud den Mektige. Han ble kort tid senere overrasket av Olav den Hellige, men fikk beholde livet og tillatelse til å dra til England. Han ble i 1028 igjen innsatt som jarl.

    Håkon giftet seg med Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden 1029. Gunhild (datter av Boleslaw I "Chrobry" King of Poland og Tyre Haraldsdatter) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 25. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  2. 17.  Aaluf EinarsdatterAaluf Einarsdatter Etterslektstre til dette punkt (10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Notater:

    I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos Snorre Sturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.
    I C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker» og i «Rosensverdslektens forfedre» oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.

    Familie/Ektefelle/partner: Tord Folesøn. Tord døde 29 Jul 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. Gudrun Torsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 18.  N.N EinarsdotterN.N Einarsdotter Etterslektstre til dette punkt (10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Sigurdson. Guttorm (sønn av Sigurd "Syr" Halftanson og Åsta Gudbrantsdatter) ble født 1000 , Ringerike, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 27. Sigurd Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

  4. 19.  Eiliv SkagessønEiliv Skagessøn Etterslektstre til dette punkt (11.Ingebjørg4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

  5. 20.  Ivar Eilivsson KviteIvar Eilivsson Kvite Etterslektstre til dette punkt (12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lensmann på Oppland

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 28. Håkon Ivarsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt

  6. 21.  Orm Jarl EilivssønOrm Jarl Eilivssøn Etterslektstre til dette punkt (12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde 1060, Oppland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Finnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 29. Agmund Ormsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Sverige.
    2. 30. Eiliv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 31. Ragna Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 22.  Steinkil RagnvalsonSteinkil Ragnvalson Etterslektstre til dette punkt (13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) døde 1066.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Notater:

    Stenkilslekten etterfulgte Munsöslekten som konger av Sverige fra 1056 til 1125. Slekten ble etterfulgt av Sverkerslekten og Erikslekten.

    Stenkil var i slekt med den gamle kongeætten, og ble konge etter at Emund Slemme døde i 1060. Han arbeidet ivrig for kristendommens utbredelse i Sverige. I motsetning til sine foretredere samarbeidet han med representanter for kirken i Hamburg-Bremen, biskop Egino av Dalby og biskop Adalvard d.y. av Sigtuna. Stenkil forhindret den sistnevnte i å brenne ned hedningtemplet i Uppsala. Etter hans død utbrøt det en hednisk reaksjon i Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Maria Anundsdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 32. Inge Steinkilson  Etterslektstre til dette punkt døde 1111.

  8. 23.  Finn Håreksøn, TjøttaFinn Håreksøn, Tjøtta Etterslektstre til dette punkt (14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født , Tjøtta, Nordland; døde, Tjøtta, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 33. Håkon Finnsøn, Tjøtta  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tjøtta, Nordland.

  9. 24.  Ulv Stallere UspakssonUlv Stallere Uspaksson Etterslektstre til dette punkt (15.Asdis4, 8.Rannveig3, 4.Grjotgard2, 1.Håkon1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Stallar

    Familie/Ektefelle/partner: Jorunn Torbergsdatter. Jorunn (datter av Torberg Arnesøn og Ragnhild Erlingsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 34. Brigida Ulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 6

  1. 25.  Bothild HåkonsdatterBothild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 35. Thorgaut Ulfson Fagrskinna  Etterslektstre til dette punkt

  2. 26.  Gudrun TorsdatterGudrun Torsdatter Etterslektstre til dette punkt (17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skofte Ogmundsøn, Giske. Skofte (sønn av Ogmund Torbergsøn) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1103, Roma, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 36. Pål Skoftesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    2. 37. Tora Skoftesdatter, Giske  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 38. Ragnhild Skoftesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  3. 27.  Sigurd GuttormssonSigurd Guttormsson Etterslektstre til dette punkt (18.N.N5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 39. Guthorm "Gråbard" Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

  4. 28.  Håkon Ivarsson, JarlHåkon Ivarsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    Håkon Ivarsson jarl var jarlen til den norske kongen Harald Hardråde. Håkon var sønn av lendmannen Ivar Kvite, som var dattersønn av Håkon Sigurdsson jarl. Håkon omtales i Snorres Harald Hardrådes saga i Heimskringla, i Fagerskinna og i Morkinskinna.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Magnusdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 40. Ragnhild Håkonsdatter, Sørum  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

  5. 29.  Agmund OrmssonAgmund Ormsson Etterslektstre til dette punkt (21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 41. Astrid Agmundsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 42. Anunan Ogmundsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde 1137.

  6. 30.  Eiliv OrmssonEiliv Ormsson Etterslektstre til dette punkt (21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 43. Dag Eilivson  Etterslektstre til dette punkt

  7. 31.  Ragna OrmsdatterRagna Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Sveinsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 44. Orm Sveinsson, Kryplingeorm  Etterslektstre til dette punkt døde 1040.

  8. 32.  Inge SteinkilsonInge Steinkilson Etterslektstre til dette punkt (22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) døde 1111.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Notater:

    Inge var en ivrig kristen. Han er den første svenske konge som nevnes i brevmaterialet. Den 04.10.1080 skrev pave Gregorius VII til svenskenes (suetonum) kong Inge - navnet i det pavelige registraturet kun markert med initial - at han hadde hørt at kristne predikanter hadde kommet til dennes land. Han ville derfor at kongen skulle sende en biskop eller annen lempelig prest til Roma får å underrette paven om landets forhold samt motta instruksjoner.

    Inge tapte kongemakten til Blot-Sven i 1084, da han dømte ut avgudsoffringen i Svithiod og bød alt folket at kristnes. Den bortdrevne Inge kom imidlertid tilbake til Svithiod (Svealand) tre år senere. Han kom over Blot-Sven som var uforbredt, tente ild på huset og brendte alt folket inne. Sven kom ut og ble da drept.

    Inge førte krig med den norske kongen Magnus II Barfot som fikk dette navnet da han på sine krigståg til Skottland brukte de skotske highlenderes drakt. Magnus krevde at landet mellom Vänern, Götaälv og havet skulle tilhøre Norge, men måtte avstå fra disse krav. På et personlig møte mellom alle tre nordens konger, den danske kongen Erik Ejegod var også tilstede, ble freden i Konghäll sluttet i 1101. Forlikningen ble bekreftet ved giftemål mellom Magnus og Inges datter Margareta, som derfor ble kalt "Fridkulla". En annen av Inges døtre, Christina, ble gift med en russisk storfyrste.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulvhild Håkonsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 45. Ragnvald Ingeson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 46. Kristina Ingesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

  9. 33.  Håkon Finnsøn, TjøttaHåkon Finnsøn, Tjøtta Etterslektstre til dette punkt (23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født , Tjøtta, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Brigida Ulvsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 47. Ulvhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 48. Sauda-Ulv Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 49. N.N Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt

  10. 34.  Brigida UlvsdatterBrigida Ulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (24.Ulv5, 15.Asdis4, 8.Rannveig3, 4.Grjotgard2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Finnsøn, Tjøtta. Håkon (sønn av Finn Håreksøn, Tjøtta) ble født , Tjøtta, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 47. Ulvhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 48. Sauda-Ulv Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 49. N.N Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 7

  1. 35.  Thorgaut Ulfson FagrskinnaThorgaut Ulfson Fagrskinna Etterslektstre til dette punkt (25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hirdjarl

    Notater:

    Thrugot (Thrund) Fagerskinna var dansk hird (jarl) og jydsk stormann.

    Han var kong Svend II Estridssons hirdstyrer og var med ham 09.08.1062 i slaget utenfor Halmstad.

    Han tilhørte senere Knud II den Helliges parti.

    I sin beretning om slaget mot jomsvikingene har Saxo fjernet Vagn Åkesons navn. En mulig grunn til dette kan ha vært at helten fra Hjørungavåg har vært et symbol for den såkalte Thrugot-slekten, som i sin tid rommet viktige motstandere til erkebiskop Absalon som var Saxos oppdragsgiver.

    De mest fremtredende medlemmene var de to første erkebiskopene i Lund, Asser og Eskil, som hadde embetet sammenhengende fra 1104 til 1177. Om erkebiskop Assers far og onkel heter det i Knytlingesagaen:

    "þeir váru kallaðir Þorgunnusynir. Þorgunna, móðir þeira var dóttir Vagns Ákasonar."

    Betegnelsen "Þorgunnusynir" bekreftes av Necrologium Lundense, hvis eldste del stammer fra Assers tid, der Assers far kalles Sven Thrugunnu sun. Svens far Thrugot (Þorgautr) var ifølge Knytlingesagaen og Saxo også far til Bodil, som var gift med kong Erik I Eiegod. Gjennom Bodil var Thrugots etterkommere nært beslektet med de etterfølgende danske kongene. Mye tyder på at Asser og hans slekt spilte en viktig rolle ved opprettelsen av det nye erkebispesetet for Norden i 1104, og at Asser og brorsønnen Eskil var sentrale aktører i maktspillet i Norden inntil 1170-tallet.

    Familie/Ektefelle/partner: Thorgunna Vagnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 50. Bothild Thorgautsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1103, Jerusalem, Israel.

  2. 36.  Pål SkoftesønPål Skoftesøn Etterslektstre til dette punkt (26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 51. Nikolas Pålson Kuvang  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

  3. 37.  Tora Skoftesdatter, GiskeTora Skoftesdatter, Giske Etterslektstre til dette punkt (26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Aasulv Skulesøn, Rein. Aasulv (sønn av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 52. Guttorm Aasulvsøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 53. Sigrid Aasulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Dag Eilivson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 54. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  4. 38.  Ragnhild SkoftesdatterRagnhild Skoftesdatter Etterslektstre til dette punkt (26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsulf Guttormsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 55. Torbjorg Assulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  5. 39.  Guthorm "Gråbard" SigurdsonGuthorm "Gråbard" Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (27.Sigurd6, 18.N.N5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 56. Tora Guttormsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fluberg, Oppland.

  6. 40.  Ragnhild Håkonsdatter, SørumRagnhild Håkonsdatter, Sørum Etterslektstre til dette punkt (28.Håkon6, 20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Torfinnsson, Jarl. Pål (sønn av Torfinn Sigurdsson og Ingebjørg Finnsdatter) ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 57. Håkon Pålsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.
    2. 58. Herborg Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 41.  Astrid AgmundsdatterAstrid Agmundsdatter Etterslektstre til dette punkt (29.Agmund6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sune Ivarsson. Sune (sønn av Ivar Sytryggsson) ble født 1060 , Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 59. Ivar Sunessøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

  8. 42.  Anunan OgmundssonAnunan Ogmundsson Etterslektstre til dette punkt (29.Agmund6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Oppland; døde 1137.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 60. Aale Anunansson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1106 , Oppland.

  9. 43.  Dag EilivsonDag Eilivson Etterslektstre til dette punkt (30.Eiliv6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 54. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 44.  Orm Sveinsson, KryplingeormOrm Sveinsson, Kryplingeorm Etterslektstre til dette punkt (31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde 1040.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skulesdatter. Ragnhild (datter av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 61. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 62. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  11. 45.  Ragnvald IngesonRagnvald Ingeson Etterslektstre til dette punkt (32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Underkonge i vestregøtlan

    Notater:

    “Knaphövde”

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 63. Ingrid Ragnvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  12. 46.  Kristina IngesdatterKristina Ingesdatter Etterslektstre til dette punkt (32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

    Kristina giftet seg med Mstislav Waldemarsson 1095, Kiew, Ukraina. Mstislav (sønn av Waldemar II Monomachus Wsevolodson og Gyda Haraldsdatter) ble født 1075 , Kiew, Ukraina; døde 15 Apr 1132, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 64. Ingeborg of Gardarike  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kiew, Ukraina.
    2. 65. Malmfrid Mstislavsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  13. 47.  Ulvhild HåkonsdatterUlvhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Inge Steinkilson. Inge (sønn av Steinkil Ragnvalson og Maria Anundsdotter) døde 1111. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 66. Ragnvald Ingeson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 67. Kristina Ingesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

  14. 48.  Sauda-Ulv HåkonssonSauda-Ulv Håkonsson Etterslektstre til dette punkt (33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 68. Peter Byrde-Svein "Porter" Ulvsson  Etterslektstre til dette punkt

  15. 49.  N.N HåkonssonN.N Håkonsson Etterslektstre til dette punkt (33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 69. Pål Sigridson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 8

  1. 50.  Bothild ThorgautsdatterBothild Thorgautsdatter Etterslektstre til dette punkt (35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde 1103, Jerusalem, Israel.

    Notater:

    Bodil kom fra en høybåren dansk slekt, heter det i Abbed Vilhelms stamtavle over de danske konger, av samme slekt som erkebispene Asser og Eskil. Bodil var faster til erkebisp Asser (Ascer) i Lund. Hennes farfar var ifølge Saxo og Knytligesaga Galicieulv, som hadde vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Hennes farmor, som hun var oppkalt etter, var datter til jarl Håkon Eriksen.

    Det er imidlertid uenighet om hvorvidt Bodil er Thrugots datter. Lars Hermanson skriver i sin doktorsavhandlig "Släkt, vänner och makt":
    "Forskare som C.G. Schultz och Eric Christiansen hävdar att tolkningen av Bodil som tillhörande trundsläkten grundar sig på en missuppfattning. Något äktenskap mellan Thorgunna och den av Saxo omnämnde Thrugotus, far till Bodil, kan inte påvisas.
    C.G. Schultz hävdar att den bevarade latinska texten av Svend Aggesens 'Lex Castrensis', som år 1570 översattes från den danska förlagan av år 1430 av Claus Lyschander, felaktigt har tolkat Svend Aggesens uppgift att hans förfader Svend skulle vara son av en viss Thrugot. Lyschander har enligt Schultz helt enkelt missuppfattat den danska förlagan från 1430, vilken kallar Svend för "Swen Thrundasson", genom att inkorrekt tillämpa den latinska översättningen 'Sueno filius Thrugut'. Stephan J. Stephanius utgåva från år 1642 har sedan utgått från Lyschander, men emenderat benämningen till det grammatiskt riktiga (men troligen historiskt felaktiga) 'Sueno, filius Trugoti'. Lyschanders och Stephanius översättningar har således förvandlat ett matronymikon till ett patronymikon. Saxos 'Thrugotus' och Knytlingas 'Thorgot' (eller Thorgaut) behöver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms ' Genealogia' som 'Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta' ".

    Kong Erik hadde i ekteskapet med Bodil sønnen Knud Lavard, men med forskjellige friller hadde han andre sønner. Saxo gir en omstendig beretning av Bodils overbærenhet overfor disse kvinner, hun var endog som en mor for hans friller. Han lovpriser henne i den forbindelse som et lysende eksempel på kvinnetålmodighet.

    Bodil fulgte sin mann da han dro til det hellige land, og etter at han døde på Kypros, fortsatte hun reisen til Jerusalem. Hun døde på Oljeberget og ble begravet i Josafats Dal.

    Dronning Bodils navn står innskrevet i den gamle minnebok i Durham Domkirke i Northumberland ved siden av kong Eriks i en gruppe med nordiske navn.

    Familie/Ektefelle/partner: Erik "Eiegod" Svendson. Erik (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 70. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 71. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  2. 51.  Nikolas Pålson KuvangNikolas Pålson Kuvang Etterslektstre til dette punkt (36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 72. Ragnhild Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 73. Pål Nikolasson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

  3. 52.  Guttorm Aasulvsøn, ReinGuttorm Aasulvsøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Lendmann. 
Levde fra 1120 til 1183.
    Guttorm bodde på Rein og synes å ha levet meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt.
    Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid.
    Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga:
«1. ... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger.»

    Familie/Ektefelle/partner: Eldrid Jonsdatter, Blinheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 74. Ingrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 75. Rangrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 76. Baard Guttormsson, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Bergljot Sveinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 77. Åsulf Guttormsen  Etterslektstre til dette punkt

  4. 53.  Sigrid AasulvsdatterSigrid Aasulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson, Huk. Hallkjell (sønn av Jon Duvnjalson Smørbalte og N:N Hallkjellsdatter) døde 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 78. Jon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 79. Simon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1162.

  5. 54.  Borghild DagsdatterBorghild Dagsdatter Etterslektstre til dette punkt (37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kåre Saxeson, Kongsbror. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 80. Sigurd Kåreson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1105 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  6. 55.  Torbjorg AssulvsdatterTorbjorg Assulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (38.Ragnhild7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eirik av Austerraat. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 81. N.N Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 56.  Tora GuttormsdatterTora Guttormsdatter Etterslektstre til dette punkt (39.Guthorm7, 27.Sigurd6, 18.N.N5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Fluberg, Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Aale Anunansson. Aale (sønn av Anunan Ogmundsson) ble født 1106 , Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 82. Gaut Aalesson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

  8. 57.  Håkon Pålsson, JarlHåkon Pålsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (40.Ragnhild7, 28.Håkon6, 20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Helga Moddansdatter. Helga (datter av Moddan) ble født , Katanes, Skotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 83. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

  9. 58.  Herborg PålsdatterHerborg Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (40.Ragnhild7, 28.Håkon6, 20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 84. Sigrid  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.

  10. 59.  Ivar SunessønIvar Sunessøn Etterslektstre til dette punkt (41.Astrid7, 29.Agmund6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 85. Arne Ivarsson, Kongsmaag  Etterslektstre til dette punkt ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  11. 60.  Aale AnunanssonAale Anunansson Etterslektstre til dette punkt (42.Anunan7, 29.Agmund6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1106 , Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Guttormsdatter. Tora (datter av Guthorm "Gråbard" Sigurdson) ble født , Fluberg, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 82. Gaut Aalesson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

  12. 61.  Erling Skakke OrmssonErling Skakke Ormsson Etterslektstre til dette punkt (44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Kristin Sigurdsdatter. Kristin (datter av Sigurd Magnusson, Jorsalsfare og Malmfrid Mstislavsdatter) ble født 1120; døde 1178. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 86. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 87. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  13. 62.  Åsa OrmsdatterÅsa Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Nikolaus Bertorgsson Maase. Nikolaus (sønn av Bergtor Bjørnson Bukk) ble født 1100 , Sunde i Sunnhordland, Kvinnherad, Hordaland, Norge; døde 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 88. Bjørn Nikolasson Bukk  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 89. N.N Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt

  14. 63.  Ingrid RagnvaldsdatterIngrid Ragnvaldsdatter Etterslektstre til dette punkt (45.Ragnvald7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Ingrid giftet seg med Arne Ivarsson, Kongsmaag 1147. Arne (sønn av Ivar Sunessøn) ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 90. Margrete Arnedatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  15. 64.  Ingeborg of GardarikeIngeborg of Gardarike Etterslektstre til dette punkt (46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født , Kiew, Ukraina.

    Notater:

    Hertuginne av Sønder-Jylland - 1130 -.

    Ingeborgs ekteskap skyldes hennes moster, den danske dronning Margrethe Fredkulla, som ga henne svenske gods i medgift.

    Knytlingesagaen har en utførlig og noe romanaktig beretning om Knuds frieri via kjøpmannnen Vidgaut. Ifølge Saxo skyldtes giftemålet Ingeborgs moster, dronning Margrete Fredkulla av Danmark. Hun ga sågar Ingeborg en del av sitt svenske farsgods i medgift, dette var et ledd i hennes freds- og ekteskapsstiftende politikk innenfor kongehuset.

    Forgjeves frarådet Ingeborg Knud å reise til julegildet i Roskilde i 1130 hvor han ble drept av Magnus Nielsen i Haraldsted Skog. Åtte dager etter drapet fødte hun sønnen Valdemar, tidligere hadde hun født døtrene Margrete, Christine og Katrine.

    Da høvdingen Kristjern Svendsen, etter drapet på Erik II Emune i 1137, ville ha den lille Valdemar utropt til konge, motsatte Ingeborg seg dette på det sterkeste. Etter denne tid høres ikke mer om henne.

    Ingeborg giftet seg med Sankt Knud Lavard 1116. Sankt (sønn av Erik "Eiegod" Svendson og Bothild Thorgautsdatter) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 91. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  16. 65.  Malmfrid MstislavsdatterMalmfrid Mstislavsdatter Etterslektstre til dette punkt (46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Magnusson, Jorsalsfare. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 92. Kristin Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120; døde 1178.

  17. 66.  Ragnvald IngesonRagnvald Ingeson Etterslektstre til dette punkt (47.Ulvhild7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Underkonge i vestregøtlan

    Notater:

    “Knaphövde”

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 93. Ingrid Ragnvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  18. 67.  Kristina IngesdatterKristina Ingesdatter Etterslektstre til dette punkt (47.Ulvhild7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

    Kristina giftet seg med Mstislav Waldemarsson 1095, Kiew, Ukraina. Mstislav (sønn av Waldemar II Monomachus Wsevolodson og Gyda Haraldsdatter) ble født 1075 , Kiew, Ukraina; døde 15 Apr 1132, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 94. Ingeborg of Gardarike  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kiew, Ukraina.
    2. 95. Malmfrid Mstislavsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  19. 68.  Peter Byrde-Svein "Porter" UlvssonPeter Byrde-Svein "Porter" Ulvsson Etterslektstre til dette punkt (48.Sauda-Ulv7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 96. Sigrid Petersdatter, Byrdasvein  Etterslektstre til dette punkt

  20. 69.  Pål SigridsonPål Sigridson Etterslektstre til dette punkt (49.N.N7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid. Sigrid (datter av Herborg Pålsdatter) ble født , Orkenøyene, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 97. Ulvhild Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.


Generasjon: 9

  1. 70.  Sankt Knud LavardSankt Knud Lavard Etterslektstre til dette punkt (50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Notater:

    Hertug av Sønderjylland (Slesvig) 1115 - 1131.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga;
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelsson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, sønn til danekongen Eirik den gode, som var sønn til Svein Ulvsson. Knuts og Ingelborgs barn var Valdemar (den store), som tok kongedømme i Danmark etter Svein Eiriksson, Margret, Kristin og Katrin. Margret var gift med Stig Hvitlær, og de hadde en datter Kristin, som var gift med sveakongen Karl Sorkvesson. Deres sønn var kong Sorkve (Sverker).»
    Da Knuds foreldre i 1102 dro på pilgrimsferd, ble han overlatt til den sjellandske høvding Skjalm Hvide til oppfostring. Senere ble han oppfostret hos hertug Lothar som senere ble keiser.
    Knud fikk hertugtittel og hederstilnavnet Lavard [«herre»]. Tituleringen forekommer i Helmolds «Cronica Slavorum» og i Knytlingesagaen. Den forekommer også i det norske kildematerialet. I Sverres saga gis Sverres sønn, Sigurd, tilnavnet «Lavard». Ordet «Brythis» betydde opprinnelig «den som bryter og deler opp maten». Tilnavnet Lavard anses av språkforskere bety nettopp dette. Opprinnelsen til ordet «brythis» indikerer derfor høy status og da troligvis en herrestatus som kan forknippes med det generøse fyrsteidealet. En lignende betegnelse finnes i det gammelengelske «Hlaford», et ord som senere utvikles til benevnelsen «Lord» (= herre).
    Han ble i 1115 grensejarl mellom Danmark, Tyskland og Vendland. Da Venderfyrsten Henrik døde i 1127, benyttet han dette til å kjøpe Henriks fyrstestilling av Lothar og ble forlenet av ham stillingen som Vendernes konge eller Knjæs (Knés).
    Helmold oppgir at Lothar utnevnte Knud til «Rex Obotritorum», samtidig som han ble den tyske hertugens vasall. I «Knud Lavardslegenden» hevder Knud, da han anklages av kong Niels for å ville tilskanse seg den danske kongekronen, at han ikke var vendernes konge, men kun deres fyrste («Knés» eller «Knjaz»). Han oppgir at denne benevning kun var en herretittel. Saxo lar Knud hevde at han ble kalt «Herus» og «Dominus», men aldri «Rex» av slaverne.
    Som «prœfectus» og «senior et defensor» av Slesvig disponerte Knud over en handelsplass som hadde en spesielt fordelaktig strategisk plassering, økonomisk sett. Byens inntektsbringende handel ga Knud en særstilling, ikke bare i Danmark, men også i store deler av Østersjøregionen.
    Knud hadde fått berømmelse og anseelse ved rikets sydgrense. Hans militære fortjenester var ubestridelige. Hertil kom den glans det sto om ham, både i kraft av hans personlige egenskaper, og fordi han kom med noe av utlandets eventyrskjær omkring seg. Han hadde vanket ved keiser Lothars hoff, og var ved sin kledsdrakt og livsstil representant for det «moderne».
    Saxo: Om Knud Lavard (omkring 1208):
    «Her optrådte Knud nu i sachsisk dragt [vestis Saxonica] og langt finere klædt end de øvrige, og ved synet vældede misundelsen op i Henrik [Skatelar], der ikke kunne fordrage pragtfuldt udenlandsk tøj [alieni cultus splendor]. De kom op at skændes, og Henrik udbrød at purpur aldrig kunne sikre Knud mod sværd, hvortil Knud svarede at Henrik ikke var spor mere sikker i sine fårehuder - en elegant udlevering af Henriks bondskhed, og en finere måde at give igen på stiklerierne til hans prægtige dragt end trusler eller skældsord. Når han selv blev kritiseret for at følge udenlandsk mode [externus cultus], var han helt tilfreds med at kunne svare med en spydighed om landets egen [domisticus] klædedragt.»
Gest. D. XIII.5.4 - Overs. P. Zeeberg Saxos Danmarkshistorie. Viborg 2000 / lat. udg. J. Olrik et al. Saxonis Gesta Danorum, Kbh. 1931. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud Lavardslegenden beretter om relasjonen mellom Magnus Nielsen og Knud Lavard under dronning Margareta:
    «Knud og Magnus var da også venner og følgeslagere (amici et soci), slik blodets nære bånd
    krevde det: og så lenge dronningen levde kunne det ikke finnes noe fiendskap mellom dem.»
Den latinske termen «socii» ble ikke sjelden brukt ekvivalent med begrepet «commilitones», dvs. våpenbrødre eller hirdbrødre.
    Knud Lavards-Ordinalet: Om Knud Lavards feide med Magnus (omkring 1170):
    «Efter at have skaffet fred i sit fædreland [patria sua] trængte hertugen [Knud Lavard] med et ringe følge ind i Venderland [...] Næsten ni år mærkede Knud ikke sin fætters had. Ganske vist hørte han af flere, at Magnus spandt rænker imod ham; men såre trofast, som han var, kunne han ikke have en så nærtbeslægtet ven mistænkt for troløshed.
    Det hændte sig imidlertid, at hertugen blev anklaget for kongen. Da var det, at kongen, der lånte øre til de løgne, man snakkede ham for, på Ribe ting vendte sig imod ham med disse klagepunkter: "Du har," sagde han "mod landets sæd indført nye skikke [conta consuetudines terre nova quedam induxisti], og i Venderland har du, mig og mit kongedømme til skade, tiltaget dig kongenavn."
    Kløgtig som hertugen var, svarede han med megen værdighed på den første anklage: "Dit land har hidindtil haft det for skik, at ingen kunne have sit gods sikkert, hverken under lås og lukke eller nogen som helst anden vagt. Men hændes det nu, at en mand, rig eller fattig, enten med vilje lader en ting blive liggende på alfar vej eller glemmer den der, da bliver den ikke borttagen af nogen, men venter på sin ejermand. Dette er den ny skik!"»
Af Vita Altera Kanuti Ducis in passione sancti Kanuti - Ordinalet/Knud Lavards helgenlegende forfattet af anonym præst i Ringsted. Overs. Hans Olrik Danske Helgeners Levned, 1893 s.126ff. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.29f. Latinske tekst i Monumenta Germaniae Historica, Scriptorum (in folio) bnd. 29 udg. G. Waitz et al. s.13f.
        I 1130 sto Knud på toppen av sin politiske karriere. Han var ikke bare «dux» i Danmark, men hans militære fremganger i Venderland førte også til at Knud ble utropt til fyrste eller «knés» over det slaviske folket obotritene. Hans fremganger hadde gjort ham til en østersjøfyrste av betydelig dignitet, noe som gjorde ham til en meget verdifull alliansepartner innen den nordeuropeiske storpolitikken. Knud hadde gode kontakter med den saksiske hertugen, den senere tyske keiseren Lothar. Han var gift med Ingeborg, datter til Novgorodfyrsten Mstislav. Da Ingeborg på morssiden var i slekt med den stenkilske kongelige slektsgrupperingen, kontrollerte Knud sannsynligvis også et betydelig antall eiendommer i Götaland.
    Danmark var et valgrike. Om den aldrende kong Niels skulle dø, ville det være tingmøtene - og muligens ledingshæren - som skulle velge den nye konge. Derfor måtte det nødvendigvis oppstå et motsetningsforhold mellom Magnus og Knud, de to kongesønner som valget naturlig måtte stå mellom.
    I julen 1130 hadde kong Niels innbudt rikets stormenn til gilde i Roskilde. Festen endte fredelig, men Magnus ba Knud møte ham igjen i skogen ved Haraldsted kongsgård nord for Ringsted. Uten å ane uråd innfant Knud seg, kun fulgt av noen få menn. I skogsbrynet traff han Magnus, som vennlig ønsket ham velkommen. De vekslet et par ord, men plutselig brøt en flokk bevepnede menn som lå i bakhold, frem fra skogen og Magnus ropte: «Nå skal det avgjøres hvem som skal arve land og rike». Knud ble så hugget ned uten å kunne få sitt sverd ut av sliren.
    Dette brutale mord var ikke bare en forbrytelse. Det ble også en ulykke for hele riket, idet det ble begynnelsen til mange års borgerkrig. Om motivet til den blodige handling kan det ikke herske tvil. Magnus følte seg, antagelig med god grund, truet som kongsemne av fetteren, og ønsket gjennom mordet å sikre sin makt for fremtiden. Men det gjorde jo ikke hans forbrytelse mindre. Selv ikke hans nærmeste partifeller kunne akseptere hans handling.
    Helmold: Om Knud Lavard og hans død (omkring 1170):
    «[...] Derefter begav han [Knud Lavard] sig hjem til sit fædreland [in patriam], hvor hans farbroder tog venligt i imod ham og gjorde ham til hertug over hele Danmark [tocius Danie]. Og denne mand, som forstod at skaffe rolighed til veje, begyndte at berolige landet ved at vise alle løsgængere døren [cepitque vir pacificus regionem comparare, auferens viros desertores de terra] [...] Knud kom til sammenkomst med sin farbroder på en almindelig herredag. [...] Niels´ søn Magnus, der tillige med sin moder var til stede ved dette optrin, opæggedes ubeskriveligt, da moderen sagde: "Mærker du ikke, at din fætter alt har grebet spiret og er drot?" [...] Disse hendes ord æggede ham, som sagt, og han begyndte at smede rænker for at komme Knud til livs. [...] Thi så snart han under venskabs skin havde lært Knud at kende og så, at han ikke gav nogen skummel mistanke rum, bad han ham møde sig til en samtale under fire øjne. [...] Men folk havde haft folk liggende på lur, som pludselig brød frem fra deres smuthuller, sårede og dræbte Knud; og de var i deres blodtørst grumme nok til at finde en tilfredsstillelse i at sønderlemme den dødes krop led for led. Men fra den dag tiltog urolighederne og de indre fejder i Danmark [perturbaciones et intestina bella in Dania], som vi i det følgende delvis vil komme til at berøre [...]».
Fra Cronica Slavorum (Helmolds Slaverkrønike) I.49f., overs. P. Kierkegaard 1881/1885. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.27ff. Latinske tekst i Cronica Slavorum i Scriptores rerum Germanicarum in usum scholarum, udg. G. H. Pertz 1868, s.100ff.
    Roskildekrøniken: Om drapet på Knud Lavard og opprøret mot kong Niels (omkring 1140):
    «Men den gamle fjende [...] såede så stor splid blandt danerne [inter danos], at der ikke har været nogen større prøvelse for gejstlighed og folk [clerus et plebs] siden kristendommen slog rod i Danmark [Dania]»
Overs. M. Gelting, Roskildekrøniken, Århus 1992 s.25 - jvf. M. Cl. Gertz, Scriptores minores historiae Danicae medii ævi, vol. I Kbh. 1970 s.26. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud ble begravet i Ringsted klosterkirke og ble kanonisert i 1169.
        Kongen var langt fra eneveldig. Stiftelsesdokument for klostre og andre dokumenter med angivelse av personnavn viser at en rekke forskjellige stormannsslekter eide tildels store jordbesittelser. Hvideslekten kjennes f.eks. i Midt- og Nord-Sjelland og Bodil-slekten i Syd-Sjelland, på Falster og Møn.
    Hvideslekten støttet Erik Ejegods etterkommeres krav på tronen. Valdemar den Store ble oppfostret av Skjalm Hvides sønn Asser Rig sammen med Asser Rigs to sønner: Esbern Snare som grunnla Kalundborg og Absalon som ble erkebiskop i Lund. Bodilslekten donerte store verdier til innstiftelse av St. Peders kloster ved Næstved og Skovklosteret, det nåværende Herlufsholm.
    To søstre, Margareta og Christina fra den innflytelserike Stenkilslekten i Östergötland, ble storpolitiskt inngiftet i kongehusene i nabolandene. Magareta ble, som enke etter den norske kongen Magnus III Berrføtt, gift med Niels I den Gamle, den siste av Svend II Estridssons sønner som ble konge i Danmark. Margareta ble dermed farmor til Knud Magnusson. Christina ble gift med Mstislav I [Mstislavich Vladimirovich] av Novgorod og mor til Erik Emunes kone Malmfrid og Knud Lavards kone Ingeborg. Dermed var Christina også mormor til såvel Svend Grathe som til Valdemar I den Store. Da Erik III Lam abdikerte i 1146 ble Svend III Grathe valgt til ny konge i Skåne og på Sjelland, mens jydene valgte Knud Magnusson til sin konge. Valdemar, som ble født etter sin fars død, ble oppkalt etter sin russiske morfar og ble den første danske kalt Valdemar.

    Sankt giftet seg med Ingeborg of Gardarike 1116. Ingeborg (datter av Mstislav Waldemarsson og Kristina Ingesdatter) ble født , Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 98. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  2. 71.  Harald KesjaHarald Kesja Etterslektstre til dette punkt (50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: av Danmark

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 99. Bjørn Haraldsson, Jernside  Etterslektstre til dette punkt

  3. 72.  Ragnhild NikolasdatterRagnhild Nikolasdatter Etterslektstre til dette punkt (51.Nikolas8, 36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Skule Baardson, Jarl. Skule (sønn av Baard Guttormsson, Rein og Ragnhild Erlingsdatter) ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 100. Margrethe Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1212; døde 1270, Reins kloster.
    2. 101. Ragndid Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Stein, Hole, Buskerud.

  4. 73.  Pål NikolassonPål Nikolasson Etterslektstre til dette punkt (51.Nikolas8, 36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 102. Peter Pålson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1254, Giske, Møre og Romsdal.

  5. 74.  Ingrid Guttormsdatter, ReinIngrid Guttormsdatter, Rein Etterslektstre til dette punkt (52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Östmansson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 103. N.N Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt

  6. 75.  Rangrid Guttormsdatter, ReinRangrid Guttormsdatter, Rein Etterslektstre til dette punkt (52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Byrdarsvein. Bjørn ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 104. Estrid Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sør-Trøndelag.

  7. 76.  Baard Guttormsson, ReinBaard Guttormsson, Rein Etterslektstre til dette punkt (52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Birkebeinerhøvding

    Notater:

    Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98:
«Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.»
    Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.
    Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.
    Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin «søster» Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.
    Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: «Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.» Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.
    I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Erlingsdatter. Ragnhild (datter av Erling Kviden og Skårvangssole) ble født 1165 , Kvie. Vang, Valdres, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 105. Skule Baardson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 106. Ingebjørg Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1240, Torneberg, Ringerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilla Sigurdsdatter. Cecilla (datter av Sigurd Haraldsson Mund og Gunnhild) ble født 1155; døde 1186, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 107. Inge Baardson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1185 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 23 Apr 1217, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulvhild Pålsdatter. Ulvhild (datter av Pål Sigridson og Sigrid) døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 108. Sigrid Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

  8. 77.  Åsulf GuttormsenÅsulf Guttormsen Etterslektstre til dette punkt (52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skoftesdatter. Ragnhild (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 109. Torbjorg Assulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  9. 78.  Jon HallkjellssonJon Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (53.Sigrid8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Haraldsdatter Gille. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 110. Ragnvald Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 15 Jun 1184.
    2. 111. Hallkjell Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1194.

  10. 79.  Simon HallkjellssonSimon Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (53.Sigrid8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde 1162.

  11. 80.  Sigurd KåresonSigurd Kåreson Etterslektstre til dette punkt (54.Borghild8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1105 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Arnesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 112. Jon Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1152 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1214, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  12. 81.  N.N EriksdatterN.N Eriksdatter Etterslektstre til dette punkt (55.Torbjorg8, 38.Ragnhild7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kjetil Håvardsson Galle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 113. Håvard Ketilsson Galle  Etterslektstre til dette punkt

  13. 82.  Gaut Aalesson, OrnesGaut Aalesson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (56.Tora8, 39.Guthorm7, 27.Sigurd6, 18.N.N5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

    Notater:

    Gaut på Ænes, lendermann hos kong Magnus Erlingson i 1160-årene. Han var i kong Magnus Erlingsons tjeneste og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Den norske tittel lendmann svarer omtrent til den franske barontittel, som senere fikk innpass hos oss også. Vi kjenner to av Gauts sønner, Jon Gautsson og Munan Gautsson, som også var lendmenn og var med i kampene mot kong Sverre. Etter Sverres seier synes de å ha inngått forlik med ham og har fått ha sine eiendommer og rettigheter i behold.

Gaut på Ænes er den første som en kjenner av ætten GALTUNG. Hanvar lendeman i ca. 1160. Gaut var i kong Magnus Erlingsonstjeneste, og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Lendemaner det samme som Baron. Gauts sønner var også lendemenn, og varme di kampene mot kong Sverre. Etter kong Sverres seier, bledet inngått forlik med kong Sverre.

Gaut på levde i Harald Gilles tid, dvs. i 1130 årene. I eldre genealogisk litteratur er Gaut omtalt som Gaut på Ænes. Dette er ikke riktig. Han bodde på Ornes i sogn, og antagelig er Urnes stavkirke oppført av ham. Han hadde sønnene Jon og Munan. De var begge på Magnus Erlingsson's side mot kong Sverre i slaget ved Kvarven ved Nordnes som skipshøvdinger, sier Flateyarboken. Jon er ikke nevnt siden, så antagelig falt han der. Munan var med i slaget ved Fimreite i 1184 og falt antagelig der. Jon hadde sønnen Arnbjørn. Arnbjørn ble oppfostret hjemme hos den kjente baglerbiskopen Nikolaus Arnesson. Hvem Gauts forfedre var, er fremdeles ukjent, men det finnes teorier også om det. En av teoriene går ut på at Gaut kan være etterkommer av Ogmund Ormsson, som rømte til Sverige, og oppholdt seg blant Gøtene. Hans sønn, Munan, var også med til Gøtaland. I et hærtokt mot Norge (kong Inge) ved Krokaskogen i Båhuslen i 1137 falt Munan. Gaut på Ornes ble født omkring 1130, navnet hans tyder på kontakt med Gøter og en av sønnene hans fikk navnet Munan, så kanskje? Ogmund Ormssons foreldre var Orm Eilifsson, død omkring 1060, jarl på Orkenøyene, og Sigrid, datter av Finn Arnesson av Arnmødling-slekten. Orm Eilifsson var dattersønns sønn av Håkon Ladejarl.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Arnbjørnsdatter. N.N (datter av Arnbjørn Jonsson, Ambe og N.N Torsteinsdatter) ble født , Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 114. Jon Gautsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

  14. 83.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (57.Håkon8, 40.Ragnhild7, 28.Håkon6, 20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

    Ingebjørg giftet seg med Olof I Gudrödsson Bitling 1115. Olof (sønn av Gudrød III Haraldsson, Crowan og Ragnhild Haraldsdotter) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 115. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

  15. 84.  SigridSigrid Etterslektstre til dette punkt (58.Herborg8, 40.Ragnhild7, 28.Håkon6, 20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Sigridson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 116. Ulvhild Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  16. 85.  Arne Ivarsson, KongsmaagArne Ivarsson, Kongsmaag Etterslektstre til dette punkt (59.Ivar8, 41.Astrid7, 29.Agmund6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lagmann

    Notater:

    Nevnes 1162 , Stammfar til Stovrieimsetta

    Arne giftet seg med Ingrid Ragnvaldsdatter 1147. Ingrid (datter av Ragnvald Ingeson) døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 117. Margrete Arnedatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  17. 86.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (61.Erling8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson. Hallkjell (sønn av Jon Hallkjellsson og Margrete Haraldsdatter Gille) døde 1194. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 118. Ragnvald Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1217.

  18. 87.  Magnus V OrmssonMagnus V Ormsson Etterslektstre til dette punkt (61.Erling8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Bjørnsdatter. Estrid (datter av Bjørn Byrdarsvein og Rangrid Guttormsdatter, Rein) ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 119. Ingebjørg Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1170.

  19. 88.  Bjørn Nikolasson BukkBjørn Nikolasson Bukk Etterslektstre til dette punkt (62.Åsa8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Bjørn var ein frende, søstersønn, av Erling Skakke. Bjørns far Nikolas var gift med Erlings søster Åsa. Bjørn Bukk var gift med Margrethe, datter til Arne på Stårheim og Dronning Ingrid. Bjørn hadde en sønn, Nikolas Bjørnsson.
    12. Kong Inge og Gregorius fór austantil um vaaren til Bjørgvin. Men strakst Haakon og Sigurd spurde de, at Inge var farin fraa Viki, fór dei landvegen aust til Viki. Daa kong Inge kom til Bjørgvin, vart de trætte millom Halldor Brynjolvsson og Bjørn Nikolasson. De var ein av drengine hans Bjørn, maa vita, som spurde ein av drengine hans Halldor, daa dei møttest nede paa bryggjune, kvifor han var so bleik, og hin svara at han hadde aarelati seg. «Ikkje hadde eg vorti so fisbleik av aarelatingi, som du er,» sagde hin. «Eg tenkjer du vilde bera deg endaa verre og ulikare,» svara den andre. De var ikkje noko meir enn dette som var grunnen; men so tok de eine orde de andre, til dess de bar til aa trætta, og so til aa slaast. Daa vart de fortalt Halldor Brynjolvsson, at drengen hans var saara nede paa bryggjune, og Halldor, som sat og drakk i garden der tett attmed, gjekk ned. Men daa var drengine hans Bjørn komne der alt, og no totte Halldor at dei hadde vori uskillege med hans dreng, og dermed tok Halldor og hans fylgje til aa knubba og dengja deim. Daa vart de fortalt Bjørn Bukk, at vikverjane slo drengine hans nede paa bryggjune. Daa tok Bjørn og mennane hans vaapni sine og gjekk ned og vilde hemna drengine sine, og daa gjekk dei paa kvarandre. Daa vart de fortalt Gregorius, at Halldor, systermannen hans, trengde hjelp, og at drengine hans vart nedhogne ute paa gata, og daa hadde Gregorius og mennane hans brynjune paa seg og sprang til. Daa høyrde Erling Skakke at Bjørn, systerson hans, slost med Halldor og Gregorius inn-paa bryggjune, og at han trengde hjelp. Daa gjekk han dit og var ovende mannsterk og bad folk hjelpa seg; «de vilde vera ei æveleg skam,» sagde han, «um ein vikvering skulde tugta oss her i vaar eigi fødebygd.» Der fall de 14 mann, og av deim døydde 9 paa flekken og 5 seinare av saari sine, og mange vart saara. Daa kom de bod til kong Inge, at Gregorius og Erling slost inn-paa bryggjune, og han fór stad og vilde skilja deim; men de var uraad, daa dei var reint rasande paa baae sidur. Daa ropte Gregorius til kong Inge og bad han ganga burt, og sagde at han ingin veg vilde koma, soleis som de no var, og sagde at de vilde vera den største ulukka, um han kom til noko; «ingin kan vita,» sagde han, «um ikkje de kan vera einkvar som er god til eit slikt syndeverk, um han ser seg syn til de.» Dermed gjekk kongen burt. Daa de verste staake var yvi, gjekk Gregorius og hans menn upp til Nikolaskyrkja[13], og Erling og hans menn etter, og ropte til kvarandre. Daa kom kong Inge andre gongen og forlikte deim, og paa baae sidur vilde dei at han aaleine skulde døma imillom deim. Daa spurde dei at Haakon var i Viki, og kong Inge og Gregorius fór aust og hadde mange skip. Men daa dei kom aust, skvatt Haakon og mennane hans undan, og de kom ikkje til slag. Daa fór kong Inge inn til Oslo, men Gregorius var i Konghelle.
    Slaget på Kalvskinnet i Sverressaga: Bjørn Bukk sprang på elva og omkom. Han var i brynje og sank straks.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Arnedatter. Margrete (datter av Arne Ivarsson, Kongsmaag og Ingrid Ragnvaldsdatter) ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 120. N.N Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  20. 89.  N.N NikolasdatterN.N Nikolasdatter Etterslektstre til dette punkt (62.Åsa8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Botolv, i Fjordane. Botolv døde 18 Jun 1179, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 121. Halstein Snåk Botolvsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1147 , Sogn og Fjordane; døde 15 Jun 1184, Sogn og Fjordane.

  21. 90.  Margrete ArnedatterMargrete Arnedatter Etterslektstre til dette punkt (63.Ingrid8, 45.Ragnvald7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Familie/Ektefelle/partner: Simon Kaaresøn. Simon (sønn av Alna-Kaare) ble født , Sveen, Sundhordaland; døde 1190, Stovreim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 122. Anders Simonsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stovreim; døde 1218, Stovreim.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Nikolasson Bukk. Bjørn (sønn av Nikolaus Bertorgsson Maase og Åsa Ormsdatter) ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 120. N.N Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  22. 91.  Valdemar, den StoreValdemar, den Store Etterslektstre til dette punkt (64.Ingeborg8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Valdemar den Store, søn af Knud Lavard og Ingeborg, dansk medkonge fra 1154 og enekonge fra 1157-1182. Valdemar, som blev født blot 8 dage efter at faderen, Knud Lavard, var blevet myrdet, voksede op hos Asser Rig sammen med dennes sønner Absalon og Esbern Snare. Under stridighederne om retten til tronen mellem Svend 3. Grathe og Knud 5., sluttede han sig til Svend, som i 1147 gjorde ham til hertug af Slesvig. I 1154 skiftede Valdemar over på Knuds side og forlovede sig med hans halvsøster Sofie. Han blev konge i Jylland 1157 ved rigets deling mellem Svend, Knud og Valdemar og enekonge samme år, efter at Knud blev dræbt under det såkaldte "blodgilde i Roskilde". Det lykkedes Valdemar at undslippe, og efter at have samlet en hær slog han Svend på Grathe Hede og var nu enekonge.

    Valdemar opbyggede en stærk kongemagt og rettede flere slag mod venderne, støttet af vennen Absalon, som han i 1158 udnævnte til biskop i Roskilde. I 1159 samlede Valdemar en sjællandsk ledingsflåde og gennemførte et togt mod venderne. I de følgende år gennemførtes en række togter, der kulminerede med indtagelsen af Rügen i 1169. I den forbindelse omstyrtedes de kendte gudebilleder. Valdemar gik i gang med at sikre rigets grænse mod syd dels ved at opføre Valdemarsmuren i tilknytning til Dannevirke, dels ved at bygge fæstningsanlæg flere steder i landet, bl.a. ved Korsør og Nyborg. Absalon byggede som bekendt en fæstning på en lille ø ud for handelspladsen Havn ved Øresund. Den europæiske magtkamp mellem paven og kejseren nåede Danmark i 1160, da de fleste bisper med Absalon i spidsen støttede kongen, og ærkebiskop Eskil måtte drage i landflygtighed i Frankrig. Kronen og kirken forsonedes dog, og det markeredes med, at Valdemars fader, Knud Lavard, blev helgenkåret af pave Alexander III og gravsat i Skt Bendts Kirke i Ringsted. Samtidig fik Valdemar sin 7-årige søn, Knud (VI) kronet og salvet som medkonge for at sikre arvefølgen. I 1177 trak Eskil sig tilbage, og Absalon udnævntes til ærkebiskop i Lund. Absalon indsatte flere venner på ledende poster, og i 1180 udbrød der åbent oprør, og Absalon måtte flygte. Valdemar og Absalon vendte tilbage i 1181 med en hær og nedkæmpede oprøret.

    Under Valdemars regeringstid skete der store forandringer i det danske samfund. Ledingspligten blev afløst af en ledingsskat, og frem for at skulle huse kongen, når han rejste rundt i landet, skulle bønderne nu betale en skat til kongens ombudsmænd (hele apparatet med ombudsmænd blev udbygget og væsentlig forbedret under Valdemar 1. den Store). Kongen fik også flere indtægter i form af kongens overtagelse af ingenmandsland - hvad ingen ejer, ejer kongen. Valdemar tjente også godt på afgifter på sildemarkedet i Skåne.

    Valdemar døde den 12. maj i 1182. Hans lig blev af bønder båret til Ringsted Kirke, hvor han blev begravet. Han har med rette fortjent tilnavnet "den Store", og der skete store fremskridt for landet i hans regeringstid. Sammen med sin hustru Sofie fik han sønnerne Knud (6.) og Valdemar 2. Sejr foruden seks døtre.Wikipedia, den frie encyklopædi

    Valdemar giftet seg med Sofie of Polock 1157, Viborg, Danmark. Sofie (datter av Wolodar Glebowitsch of Minsk og Rizhiza Swentoslaw of Poland) ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 123. Sophie Valdemarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 124. Valdemar II, Sejr  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.
    3. 125. Rikissa  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Mai 1220.

  23. 92.  Kristin SigurdsdatterKristin Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (65.Malmfrid8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 1120; døde 1178.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Skakke Ormsson. Erling (sønn av Orm Sveinsson, Kryplingeorm og Ragnhild Skulesdatter) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 126. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 127. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  24. 93.  Ingrid RagnvaldsdatterIngrid Ragnvaldsdatter Etterslektstre til dette punkt (66.Ragnvald8, 47.Ulvhild7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Ingrid giftet seg med Arne Ivarsson, Kongsmaag 1147. Arne (sønn av Ivar Sunessøn) ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 117. Margrete Arnedatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  25. 94.  Ingeborg of GardarikeIngeborg of Gardarike Etterslektstre til dette punkt (67.Kristina8, 47.Ulvhild7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født , Kiew, Ukraina.

    Notater:

    Hertuginne av Sønder-Jylland - 1130 -.

    Ingeborgs ekteskap skyldes hennes moster, den danske dronning Margrethe Fredkulla, som ga henne svenske gods i medgift.

    Knytlingesagaen har en utførlig og noe romanaktig beretning om Knuds frieri via kjøpmannnen Vidgaut. Ifølge Saxo skyldtes giftemålet Ingeborgs moster, dronning Margrete Fredkulla av Danmark. Hun ga sågar Ingeborg en del av sitt svenske farsgods i medgift, dette var et ledd i hennes freds- og ekteskapsstiftende politikk innenfor kongehuset.

    Forgjeves frarådet Ingeborg Knud å reise til julegildet i Roskilde i 1130 hvor han ble drept av Magnus Nielsen i Haraldsted Skog. Åtte dager etter drapet fødte hun sønnen Valdemar, tidligere hadde hun født døtrene Margrete, Christine og Katrine.

    Da høvdingen Kristjern Svendsen, etter drapet på Erik II Emune i 1137, ville ha den lille Valdemar utropt til konge, motsatte Ingeborg seg dette på det sterkeste. Etter denne tid høres ikke mer om henne.

    Ingeborg giftet seg med Sankt Knud Lavard 1116. Sankt (sønn av Erik "Eiegod" Svendson og Bothild Thorgautsdatter) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 98. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  26. 95.  Malmfrid MstislavsdatterMalmfrid Mstislavsdatter Etterslektstre til dette punkt (67.Kristina8, 47.Ulvhild7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Magnusson, Jorsalsfare. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 128. Kristin Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120; døde 1178.

  27. 96.  Sigrid Petersdatter, ByrdasveinSigrid Petersdatter, Byrdasvein Etterslektstre til dette punkt (68.Peter8, 48.Sauda-Ulv7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Brynjulf Bårdsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 129. Peter Brynjulfsson, Husastad  Etterslektstre til dette punkt døde 1226.

  28. 97.  Ulvhild PålsdatterUlvhild Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (69.Pål8, 49.N.N7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Baard Guttormsson, Rein. Baard (sønn av Guttorm Aasulvsøn, Rein og Sigrid Torkelsdatter) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 108. Sigrid Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.


Generasjon: 10

  1. 98.  Valdemar, den StoreValdemar, den Store Etterslektstre til dette punkt (70.Sankt9, 50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Valdemar den Store, søn af Knud Lavard og Ingeborg, dansk medkonge fra 1154 og enekonge fra 1157-1182. Valdemar, som blev født blot 8 dage efter at faderen, Knud Lavard, var blevet myrdet, voksede op hos Asser Rig sammen med dennes sønner Absalon og Esbern Snare. Under stridighederne om retten til tronen mellem Svend 3. Grathe og Knud 5., sluttede han sig til Svend, som i 1147 gjorde ham til hertug af Slesvig. I 1154 skiftede Valdemar over på Knuds side og forlovede sig med hans halvsøster Sofie. Han blev konge i Jylland 1157 ved rigets deling mellem Svend, Knud og Valdemar og enekonge samme år, efter at Knud blev dræbt under det såkaldte "blodgilde i Roskilde". Det lykkedes Valdemar at undslippe, og efter at have samlet en hær slog han Svend på Grathe Hede og var nu enekonge.

    Valdemar opbyggede en stærk kongemagt og rettede flere slag mod venderne, støttet af vennen Absalon, som han i 1158 udnævnte til biskop i Roskilde. I 1159 samlede Valdemar en sjællandsk ledingsflåde og gennemførte et togt mod venderne. I de følgende år gennemførtes en række togter, der kulminerede med indtagelsen af Rügen i 1169. I den forbindelse omstyrtedes de kendte gudebilleder. Valdemar gik i gang med at sikre rigets grænse mod syd dels ved at opføre Valdemarsmuren i tilknytning til Dannevirke, dels ved at bygge fæstningsanlæg flere steder i landet, bl.a. ved Korsør og Nyborg. Absalon byggede som bekendt en fæstning på en lille ø ud for handelspladsen Havn ved Øresund. Den europæiske magtkamp mellem paven og kejseren nåede Danmark i 1160, da de fleste bisper med Absalon i spidsen støttede kongen, og ærkebiskop Eskil måtte drage i landflygtighed i Frankrig. Kronen og kirken forsonedes dog, og det markeredes med, at Valdemars fader, Knud Lavard, blev helgenkåret af pave Alexander III og gravsat i Skt Bendts Kirke i Ringsted. Samtidig fik Valdemar sin 7-årige søn, Knud (VI) kronet og salvet som medkonge for at sikre arvefølgen. I 1177 trak Eskil sig tilbage, og Absalon udnævntes til ærkebiskop i Lund. Absalon indsatte flere venner på ledende poster, og i 1180 udbrød der åbent oprør, og Absalon måtte flygte. Valdemar og Absalon vendte tilbage i 1181 med en hær og nedkæmpede oprøret.

    Under Valdemars regeringstid skete der store forandringer i det danske samfund. Ledingspligten blev afløst af en ledingsskat, og frem for at skulle huse kongen, når han rejste rundt i landet, skulle bønderne nu betale en skat til kongens ombudsmænd (hele apparatet med ombudsmænd blev udbygget og væsentlig forbedret under Valdemar 1. den Store). Kongen fik også flere indtægter i form af kongens overtagelse af ingenmandsland - hvad ingen ejer, ejer kongen. Valdemar tjente også godt på afgifter på sildemarkedet i Skåne.

    Valdemar døde den 12. maj i 1182. Hans lig blev af bønder båret til Ringsted Kirke, hvor han blev begravet. Han har med rette fortjent tilnavnet "den Store", og der skete store fremskridt for landet i hans regeringstid. Sammen med sin hustru Sofie fik han sønnerne Knud (6.) og Valdemar 2. Sejr foruden seks døtre.Wikipedia, den frie encyklopædi

    Valdemar giftet seg med Sofie of Polock 1157, Viborg, Danmark. Sofie (datter av Wolodar Glebowitsch of Minsk og Rizhiza Swentoslaw of Poland) ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 130. Sophie Valdemarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 131. Valdemar II, Sejr  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.
    3. 132. Rikissa  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Mai 1220.

  2. 99.  Bjørn Haraldsson, JernsideBjørn Haraldsson, Jernside Etterslektstre til dette punkt (71.Harald9, 50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Katarina Ingesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 133. Kristina Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1172.
    2. 134. Margret Fredkulla  Etterslektstre til dette punkt

  3. 100.  Margrethe SkulesdatterMargrethe Skulesdatter Etterslektstre til dette punkt (72.Ragnhild9, 51.Nikolas8, 36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1212; døde 1270, Reins kloster.

    Notater:

    Margrete var norsk dronning.
    Hun levde i et lykkelig ekteskap med sin mann. Etter hans død i Skotland i 1263 førte hun hans lik til Bergens Kristkirke i 1264. Senere dro hun seg tilbake til Reins kloster hvor hun døde.

    Margrethe giftet seg med Håkon IV Håkonsson, Den Gamle 25 Mai 1225, Bergen, Hordaland. Håkon (sønn av Håkon III Sverresson og Inga) ble født 1204 , Folkenborg, Eidsberg, Østfold; døde 17 Des 1263, Kirkvall, Orkenøyene. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 135. Magnus IV, Lagabøte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1 Mai 1238 , Tønsberg; døde 9 Mai 1280, Bergen, Hordaland.

  4. 101.  Ragndid SkulesdatterRagndid Skulesdatter Etterslektstre til dette punkt (72.Ragnhild9, 51.Nikolas8, 36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde, Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Olaf Ingasøn. Olaf (sønn av Vegard Væradal og Inga) ble født , Stein, Hole, Buskerud; døde, Stein, Hole, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 136. Haakon Olavssøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stein, Hole, Buskerud.
    2. 137. Olof Rangdidson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1233 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1299, Stein, Hole, Buskerud.

  5. 102.  Peter PålsonPeter Pålson Etterslektstre til dette punkt (73.Pål9, 51.Nikolas8, 36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1254, Giske, Møre og Romsdal.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Sysselman Færøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrid Karlshovusdatter. Gudrid (datter av Karl og Gudrid Bersedatter) ble født , Husabø, Sogn og Fjorende; døde, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 138. Nikolas Peterson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1265, Giske, Møre og Romsdal.

  6. 103.  N.N GuttormssonN.N Guttormsson Etterslektstre til dette punkt (74.Ingrid9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 139. N.N  Etterslektstre til dette punkt

  7. 104.  Estrid BjørnsdatterEstrid Bjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (75.Rangrid9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Magnus V Ormsson. Magnus (sønn av Erling Skakke Ormsson og Kristin Sigurdsdatter) ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 140. Ingebjørg Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1170.

  8. 105.  Skule Baardson, JarlSkule Baardson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Notater:

    Konge av Norge 1239 - 1240.
    Skule blir i 1204 sammen med sin bror, Guttorm, nevnt som fostersønner hos morfaren Erling på Kviden. De ble straks etter flyttet til den nyvalge kongen, halvbroren Inge Baardsson.
    Kort før Kong Inges død 23.04.1217 ble Skule av Inge gjort til hirdstyrer og fikk jarlenavn. Senere gjorde Skule krav på Norges krone samtidig med Håkon Håkonsson som imidlertid på riksmøtet i Bergen i 1223 ble kjent eneberettiget til tronen. Skule fikk likevel Frostatingslagen med Sundmøre, men det var ikke tilstrekkelig for ham. I 1237 ga Håkon, som i 1225 hadde ektet hans datter, Skule hertugnavn og styret over tredjedelen av landets sysler.
    Skule tok imidlertid kongsnavn på Øreting i 1239, og gikk i åpen strid mot Håkon. Han dro med sin hær sydover for å underlegge seg de landsdeler som ikke hørte til hans sysler, men i Oslo led han nederlag. Han flyktet til Nidaros og tok sin tilflukt i Elgeseter kloster. Dette ble stukket i brand, og da Skule kom ut med sine menn, ble han drept.
    Skule ble jordet i Kristkirken i Nidaros.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Nikolasdatter. Ragnhild (datter av Nikolas Pålson Kuvang) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 141. Margrethe Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1212; døde 1270, Reins kloster.
    2. 142. Ragndid Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Stein, Hole, Buskerud.

  9. 106.  Ingebjørg BaardsdatterIngebjørg Baardsdatter Etterslektstre til dette punkt (76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1240, Torneberg, Ringerike.

    Ingebjørg giftet seg med Alv Erlingson 1221, Bergen, Hordaland. Alv (sønn av Erling, Den Gamle) ble født 1190 , Torneberg, Ringerike; døde 1250, Torneberg, Ringerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 143. Erling Alvsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1220 , Torneberg, Ringerike; døde 1283, Torneberg, Ringerike.
    2. 144. Ragndid Alfsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Torneberg, Ringerike.

  10. 107.  Inge BaardsonInge Baardson Etterslektstre til dette punkt (76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1185 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 23 Apr 1217, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Han var sønn av Sverre Sigurdssons søster Cecilia og høyadelsmannen Bård Guttormsson av Reinsætten. Hans halvbror var Skule Bårdsson som ble Norges første hertug. Inge ble valgt til konge av birkebeinerne i 1204.
    Han hadde kongesete i Trondheim, og hadde også herredømme over store deler av vestkysten. Borgerkrigsperioden i norsk historie varte fra 1130 til 1240.
    Han kjempet mot baglerne frem til 1208, da det kom til forlik mellom ham og baglerkongen Filippus Simonsson, som fikk styre over Viken. Forliket fant sted på Kvitsøy i Rogaland og ble kjent som «Kvitsøyforliket». Konfliktene mellom baglere og birkebeinere tok slutt da både Inge og Filippus døde i 1217. Etterfølgeren, Håkon IV Håkonsson, ble anerkjent av både baglere og birkebeinere. Inge er gravlagt i Nidarosdomen i Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Gyrid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 145. Guttorm Ingeson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1206; døde 1226, Helgøya, Ringsaker, Hedemark.

  11. 108.  Sigrid BaardsdatterSigrid Baardsdatter Etterslektstre til dette punkt (76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Sigurdson. Jon (sønn av Sigurd Kåreson og Ingrid Arnesdatter) ble født 1152 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1214, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 146. Baugeide Jonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.
    2. 147. N.N Jonsdatter, Austråt  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  12. 109.  Torbjorg AssulvsdatterTorbjorg Assulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (77.Åsulf9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eirik av Austerraat. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 148. N.N Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt

  13. 110.  Ragnvald JonssonRagnvald Jonsson Etterslektstre til dette punkt (78.Jon9, 53.Sigrid8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde 15 Jun 1184.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 149. Jon Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt

  14. 111.  Hallkjell JonssonHallkjell Jonsson Etterslektstre til dette punkt (78.Jon9, 53.Sigrid8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde 1194.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Erlingsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 150. Ragnvald Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1217.

  15. 112.  Jon SigurdsonJon Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (80.Sigurd9, 54.Borghild8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1152 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1214, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Baardsdatter. Sigrid (datter av Baard Guttormsson, Rein og Ulvhild Pålsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 146. Baugeide Jonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.
    2. 147. N.N Jonsdatter, Austråt  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  16. 113.  Håvard Ketilsson GalleHåvard Ketilsson Galle Etterslektstre til dette punkt (81.N.N9, 55.Torbjorg8, 38.Ragnhild7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 151. Rolv Håvardsson Galle  Etterslektstre til dette punkt

  17. 114.  Jon Gautsson, OrnesJon Gautsson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (82.Gaut9, 56.Tora8, 39.Guthorm7, 27.Sigurd6, 18.N.N5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

    Notater:

    Jon Gautson på Ænes hadde flere sønner som er velkjent fra historien. Først var det Arnbjørn Jonsson, som var en av baglernes høvdinger og var med i det illgjetne drap av Einar kongsmåg ved Stavanger domkirke år 1205. Senere ble han dog en av kong Håkon Håkonsons mest betrodde menn. En annen av Jon Gautssons sønner var Askell Jonsson, som i mer enn 28 år var biskop i Stavanger bispedømme; han var en fremragende administrator og en av kong Håkons beste venner. Den tredje av Jon Gautssons sønner var Gaut Jonsson på Mel.

    Er nevnt i Norgeshistorien som en av Kong Magnus og ErlingSkakkes fremste støtter. Se Bjørn Nygaards bok side 1 nr. 2. Han levde på Ænes i Kvinherad.

    Som sin far og sin bror Munan var Jon Gautsson også lendermann. Han var i tjeneste for kong Magnus IV Erlingsson. Jon og Munan var med i slaget ved Nordnes mot Sverre Sigurdsson da han kjempet mot kong Magnus IV om den norske tronen. Da kong Magnus IV Erlingssonhadde fallt i slaget på Fimreite i Sognefjorden i 1184 og kong Sverre Sigurdsson hadde etablert seg som den nye norske kongen, synes det som om de to brødrene sluttet fred med ham og sener kunne ta tilbake sine eiendommer. Vi kjenner ikke navnet til Jons hustru, men fem av barna synes identifisert. Fornavnet til datteren er imidlertid ukjent.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 152. Arnbjørn Jonsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født 1188 , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde 1240, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.
    2. 153. Sigurd d.e. Jonson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

  18. 115.  Raghnhild OlofsdotterRaghnhild Olofsdotter Etterslektstre til dette punkt (83.Ingebjørg9, 57.Håkon8, 40.Ragnhild7, 28.Håkon6, 20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Raghnhild giftet seg med Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll 1160. Somerled (sønn av Gillebride Thane of Argyll) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 154. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 155. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

  19. 116.  Ulvhild PålsdatterUlvhild Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (84.Sigrid9, 58.Herborg8, 40.Ragnhild7, 28.Håkon6, 20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Baard Guttormsson, Rein. Baard (sønn av Guttorm Aasulvsøn, Rein og Sigrid Torkelsdatter) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 156. Sigrid Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

  20. 117.  Margrete ArnedatterMargrete Arnedatter Etterslektstre til dette punkt (85.Arne9, 59.Ivar8, 41.Astrid7, 29.Agmund6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Familie/Ektefelle/partner: Simon Kaaresøn. Simon (sønn av Alna-Kaare) ble født , Sveen, Sundhordaland; døde 1190, Stovreim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 157. Anders Simonsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stovreim; døde 1218, Stovreim.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Nikolasson Bukk. Bjørn (sønn av Nikolaus Bertorgsson Maase og Åsa Ormsdatter) ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 158. N.N Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  21. 118.  Ragnvald HallkjellssonRagnvald Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (86.Ragnhild9, 61.Erling8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde 1217.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 159. Hallkjell Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt

  22. 119.  Ingebjørg MagnusdatterIngebjørg Magnusdatter Etterslektstre til dette punkt (87.Magnus9, 61.Erling8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Peter Steyper. Peter (sønn av Folkvid the Lawspeaker og Cecilla Sigurdsdatter) døde 1210. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 160. Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  23. 120.  N.N BjørnsdatterN.N Bjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (88.Bjørn9, 62.Åsa8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Olav Håkonsson Smørkul. Olav (sønn av Håkon Olavsson Fauk og N.N) ble født , Ruuge, Østfold, Norge; døde 1200, Verne kloster, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 161. Borghild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1190 , Varteig, Rygge, Østfold, Norge; døde 1220, Varteig, Rygge, Østfold, Norge.

  24. 121.  Halstein Snåk BotolvssonHalstein Snåk Botolvsson Etterslektstre til dette punkt (89.N.N9, 62.Åsa8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1147 , Sogn og Fjordane; døde 15 Jun 1184, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 162. Orm Halsteinsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1182 , Sogn og Fjordane; døde, Sogn og Fjordane.

  25. 122.  Anders SimonsønAnders Simonsøn Etterslektstre til dette punkt (90.Margrete9, 63.Ingrid8, 45.Ragnvald7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født , Stovreim; døde 1218, Stovreim.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Ridder

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 163. Gregurius Andresson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stovreim; døde 1246, Stovreim.

  26. 123.  Sophie ValdemarsdatterSophie Valdemarsdatter Etterslektstre til dette punkt (91.Valdemar9, 64.Ingeborg8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1)

    Sophie giftet seg med Siegfried III von Orlamünde 1181, Schleswig-Holstein, Tyskland. Siegfried (sønn av Hermann I von Orlamünde og Irmgard) ble født , Orlamünde, Tyskland; døde 1206, Orlamünde, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 164. Sophie von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Sep 1244.

  27. 124.  Valdemar II, SejrValdemar II, Sejr Etterslektstre til dette punkt (91.Valdemar9, 64.Ingeborg8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Den 15. juni 1219 kom Estland under dansk overherredømme. Paven havde opfordret Valdemar Sejr til at iværksætte et dansk korstog som hjælp i Palæstina eller føre korstog mod hedenske baltere, og kongen ville således hellere færdiggøre mange års erobringspolitik i Estland således at Sværdridderne (senere indlemmet i Den Tyske Orden) ikke blev for magtfulde på bekostning af den danske konge.

    Med i korstoget var også Johanniterordenen, som siden omkring 1130 havde haft pavens velsignelse til at føre et rødt-hvidt korsbanner. Ganske vist med et hvidt kors, der opdelte den røde dug i fire kvadratiske felter. Dannebrog har som bekendt to kvadratiske og to aflange felter. Roskilde-munken Peder Olsen beskrev omkring år 1500 det dramatiske slag, hvor det længe ser ud til, at de kristne ville tabe slaget ved Lyndanise (i dag Tallinn) den 15. juni 1219. Den gamle ærkebiskop, Anders Sunesen knælede i bøn på en bakketop. Når han rakte armene mod himmelen, rykkede danskerne frem, når armene blev sænket på grund af træthed, veg de tilbage. Hjælpere sprang til for at støtte den gamle ærkebiskops arme. Da kampen var på sit højeste, sendte Gud hjælp. Tegnet var et rødt flag med et hvidt kors, der faldt ned fra himlen. Dette ansporede danskerne yderligere, og de vandt en stor sejr. Kong Valdemar kundgjorde, at dette korsbanner, der gav danskerne sejren, herefter skulle være det danske rigsbanner.

    Under en jagttur til Lyø i 1223 blev Valdemar Sejr sammen med sønnen Valdemar taget til fange af grev Henrik af Schwerin, kaldet "Sorte Henrik". Greven afværgede de efterfølgende angreb, og i 1225 løskøbtes Valdemar for 45.000 mark, penge som han havde lånt af Henrik. DESuden skulle alle erobrede områder i Nordtyskland gives tilbage. Endelig måtte kongen sværge at afstå fra hævn. Alt håb om generobring af områderne bristede efter nederlaget ved Bornhøved i 1227, hvorefter Valdemar gik i gang med rigets indre opbygning. Kort før sin død stadfæstede han Jyske Lov.

    På grund af disse mange erobringstogter fik han tilnavnet "Sejr". Alle erobrede områder undtagen Estland gik imidlertid tabt igen allerede i hans egen tid efter konflikten med Grev Henrik. Som sin far søgte Valdemar Sejr at sikre den kongelige arvefølge ved at få kronet sin ældste søn til medkonge, og de andre sønner fik hver et landområde i arveligt len. Dette medførte en svækkelse af kongemagten og indeholdt kimen til den tronkamp, som sønnerne udkæmpede efter hans død. I 1205 giftede Valdemar Sejr sig med Dagmar, datter af Ottokar 1. af Böhmen (Tjekkiet). Hun var ifølge traditionen elsket af befolkningen. Hun døde i 1212 og "hviler udi Ringsted". På sit dødsleje skulle hun efter overleveringen (folkevisen) have forsøgt at overtale Valdemar Sejr til at ægte Karl af Rises datter, Liden Kirsten og ikke den "beske blomme", Bengerd, som hun kaldes i folkevisen. I 1214 giftede Valdemar Sejr sig alligevel med Berengaria, der var datter af kong Sancho I af Portugal. Hun blev moder til Erik, Abel og Christoffer.

    Valdemar giftet seg med Dona Berengaria de Bourgogne Mai 1214. Dona (datter av Sancho I de Bourgogne og Dulce de Barcelona) ble født 1194 , Portugal; døde 27 Mar 1221, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 165. Erik IV, Plovpenning  Etterslektstre til dette punkt ble født 1216 , Ringsted, Danmark; døde 10 Aug 1250, Ringsted, Danmark.
    2. 166. Kristofer I av Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født 1219 , Danmark; døde 29 Mai 1259, Ribe, Esbjerg, Danmark.

  28. 125.  RikissaRikissa Etterslektstre til dette punkt (91.Valdemar9, 64.Ingeborg8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) døde 8 Mai 1220.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Dronning av Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Erik X Knutsson. Erik (sønn av Knut Eriksson og Cecilia) døde 10 Apr 1216. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 167. Ingeborg Eriksdotter  Etterslektstre til dette punkt døde 17 Jun 1254, Sverige.

  29. 126.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (92.Kristin9, 65.Malmfrid8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson. Hallkjell (sønn av Jon Hallkjellsson og Margrete Haraldsdatter Gille) døde 1194. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 150. Ragnvald Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1217.

  30. 127.  Magnus V OrmssonMagnus V Ormsson Etterslektstre til dette punkt (92.Kristin9, 65.Malmfrid8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Bjørnsdatter. Estrid (datter av Bjørn Byrdarsvein og Rangrid Guttormsdatter, Rein) ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 140. Ingebjørg Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1170.

  31. 128.  Kristin SigurdsdatterKristin Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (95.Malmfrid9, 67.Kristina8, 47.Ulvhild7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 1120; døde 1178.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Skakke Ormsson. Erling (sønn av Orm Sveinsson, Kryplingeorm og Ragnhild Skulesdatter) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 168. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 169. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  32. 129.  Peter Brynjulfsson, HusastadPeter Brynjulfsson, Husastad Etterslektstre til dette punkt (96.Sigrid9, 68.Peter8, 48.Sauda-Ulv7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) døde 1226.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Jonsdatter, Austråt. N.N (datter av Jon Sigurdson og Sigrid Baardsdatter) ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 170. Bård Petersson, Hesbö  Etterslektstre til dette punkt ble født 1205.


Generasjon: 11

  1. 130.  Sophie ValdemarsdatterSophie Valdemarsdatter Etterslektstre til dette punkt (98.Valdemar10, 70.Sankt9, 50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Sophie giftet seg med Siegfried III von Orlamünde 1181, Schleswig-Holstein, Tyskland. Siegfried (sønn av Hermann I von Orlamünde og Irmgard) ble født , Orlamünde, Tyskland; døde 1206, Orlamünde, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 171. Sophie von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Sep 1244.

  2. 131.  Valdemar II, SejrValdemar II, Sejr Etterslektstre til dette punkt (98.Valdemar10, 70.Sankt9, 50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Den 15. juni 1219 kom Estland under dansk overherredømme. Paven havde opfordret Valdemar Sejr til at iværksætte et dansk korstog som hjælp i Palæstina eller føre korstog mod hedenske baltere, og kongen ville således hellere færdiggøre mange års erobringspolitik i Estland således at Sværdridderne (senere indlemmet i Den Tyske Orden) ikke blev for magtfulde på bekostning af den danske konge.

    Med i korstoget var også Johanniterordenen, som siden omkring 1130 havde haft pavens velsignelse til at føre et rødt-hvidt korsbanner. Ganske vist med et hvidt kors, der opdelte den røde dug i fire kvadratiske felter. Dannebrog har som bekendt to kvadratiske og to aflange felter. Roskilde-munken Peder Olsen beskrev omkring år 1500 det dramatiske slag, hvor det længe ser ud til, at de kristne ville tabe slaget ved Lyndanise (i dag Tallinn) den 15. juni 1219. Den gamle ærkebiskop, Anders Sunesen knælede i bøn på en bakketop. Når han rakte armene mod himmelen, rykkede danskerne frem, når armene blev sænket på grund af træthed, veg de tilbage. Hjælpere sprang til for at støtte den gamle ærkebiskops arme. Da kampen var på sit højeste, sendte Gud hjælp. Tegnet var et rødt flag med et hvidt kors, der faldt ned fra himlen. Dette ansporede danskerne yderligere, og de vandt en stor sejr. Kong Valdemar kundgjorde, at dette korsbanner, der gav danskerne sejren, herefter skulle være det danske rigsbanner.

    Under en jagttur til Lyø i 1223 blev Valdemar Sejr sammen med sønnen Valdemar taget til fange af grev Henrik af Schwerin, kaldet "Sorte Henrik". Greven afværgede de efterfølgende angreb, og i 1225 løskøbtes Valdemar for 45.000 mark, penge som han havde lånt af Henrik. DESuden skulle alle erobrede områder i Nordtyskland gives tilbage. Endelig måtte kongen sværge at afstå fra hævn. Alt håb om generobring af områderne bristede efter nederlaget ved Bornhøved i 1227, hvorefter Valdemar gik i gang med rigets indre opbygning. Kort før sin død stadfæstede han Jyske Lov.

    På grund af disse mange erobringstogter fik han tilnavnet "Sejr". Alle erobrede områder undtagen Estland gik imidlertid tabt igen allerede i hans egen tid efter konflikten med Grev Henrik. Som sin far søgte Valdemar Sejr at sikre den kongelige arvefølge ved at få kronet sin ældste søn til medkonge, og de andre sønner fik hver et landområde i arveligt len. Dette medførte en svækkelse af kongemagten og indeholdt kimen til den tronkamp, som sønnerne udkæmpede efter hans død. I 1205 giftede Valdemar Sejr sig med Dagmar, datter af Ottokar 1. af Böhmen (Tjekkiet). Hun var ifølge traditionen elsket af befolkningen. Hun døde i 1212 og "hviler udi Ringsted". På sit dødsleje skulle hun efter overleveringen (folkevisen) have forsøgt at overtale Valdemar Sejr til at ægte Karl af Rises datter, Liden Kirsten og ikke den "beske blomme", Bengerd, som hun kaldes i folkevisen. I 1214 giftede Valdemar Sejr sig alligevel med Berengaria, der var datter af kong Sancho I af Portugal. Hun blev moder til Erik, Abel og Christoffer.

    Valdemar giftet seg med Dona Berengaria de Bourgogne Mai 1214. Dona (datter av Sancho I de Bourgogne og Dulce de Barcelona) ble født 1194 , Portugal; døde 27 Mar 1221, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 172. Erik IV, Plovpenning  Etterslektstre til dette punkt ble født 1216 , Ringsted, Danmark; døde 10 Aug 1250, Ringsted, Danmark.
    2. 173. Kristofer I av Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født 1219 , Danmark; døde 29 Mai 1259, Ribe, Esbjerg, Danmark.

  3. 132.  RikissaRikissa Etterslektstre til dette punkt (98.Valdemar10, 70.Sankt9, 50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde 8 Mai 1220.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Dronning av Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Erik X Knutsson. Erik (sønn av Knut Eriksson og Cecilia) døde 10 Apr 1216. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 174. Ingeborg Eriksdotter  Etterslektstre til dette punkt døde 17 Jun 1254, Sverige.

  4. 133.  Kristina BjørnsdatterKristina Bjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (99.Bjørn10, 71.Harald9, 50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde 1172.

    Notater:

    I Dansk Biografisk Lexikons første utgave heter det at Kristina var datter til prins Bjørn Jernside (sønn av Harald Kesja) og Katarina Ingesdatter. I Sjögrens Sveriges Historia (1935) uttales at hun enten var datter til Inge I eller til Inge II, mens det i Svenskt Biografiskt Lexikon anføres at hun var etterkommer av kong Inge den eldre og dronning Helena.[1] I boken Sveriges drottningar av Herman Lindqvist anføres det at hun var datter av Knut Lavard og Ingeborg.[2]
    Hun ble gift med Erik den hellige omkring 1149. Med ham fikk hun blant andre barnene Knut som ble svensk konge i 1167, og Margareta som ble dronning av Norge.
    Kristina skal ha vært innblandet i en konflikt med Varnhems kloster omkring jordeiendommer, hvorfor paven forsøkte å få henne bannlyst. Hun gjorde krav på Varnhem som sin arv etter Fru Sigrid,[3] muligvis en slektning av dronningen. Kristina skal ha trakassert cisterciensermunker i en sånn grad, at de valgt å flytte til Danmark for der å hjelpe til med byggingen av Vitskøl kloster.[4]
    Da hennes mann ble myrdet i 1160, skal hun ha flyktet sammen med sønnen, trolig til Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Erik, Den Hellige. Erik (sønn av Jåtvard) ble født 1120 , Västra Götalands, Sverige; døde 18 Mai 1160, Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 175. Margrete Eriksdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala, Sverige; døde 1209.
    2. 176. Knut Eriksson  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Apr 1196.

  5. 134.  Margret FredkullaMargret Fredkulla Etterslektstre til dette punkt (99.Bjørn10, 71.Harald9, 50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Magnus III Olavsson, Berføtt. Magnus (sønn av Olav III Haraldsson, Kyrre og Tora Rangvaldsdatter) ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 135.  Magnus IV, LagabøteMagnus IV, Lagabøte Etterslektstre til dette punkt (100.Margrethe10, 72.Ragnhild9, 51.Nikolas8, 36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1 Mai 1238 , Tønsberg; døde 9 Mai 1280, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1263 - 1280.
    Magnus fikk kongenavn i 1257 og ble kronet i 1261. Han ble regjerende monark etter farens død i 1263.
    Sitt tilnavn fikk han for sine store forbedringer av lovverket. I landsloven ble det innført at riket ikke måtte deles og at det skulle gå i arv til den eldste ektefødte sønn. Han var fredelig, elsket prakt og innførte flere utenlandske skikker ved hirden. Kjøpmennene i de nordtyske byer fikk store rettigheter til skade for landet. Overfor geistligheten var han ettergivende.
        Etter en trefning mot skottene i 1263, trakk Magnus' far, kong Håkon IV, flåten tilbake til Orknøyene for vinteren. Der ble han syk og døde i Kirkjuvåg (Kirkwall) like før jul i 1263.
    Hjemme i Norge satt den allerede hyllete og kronete kong Magnus VI Håkonsson, og verken han eller rådskretsen rundt ham var øyensynlig villige til å fortsette krigføringen mot skottene. En nøktern vurdering av den militær-politiske situasjonen tilsa at det norske lederskapet burde søke å oppnå en avtale med den skotske kongen. Nordmennenes forsøk på å avskrekke skottene gjennom flåtemakt hadde slått feil, og andre militære muligheter hadde ikke nordmennene i den aktuelle situasjonen. Da den lokale befolkningen viste seg lite villig til å yte nordmennene militærhjelp, ble muligheten alvorlig svekket for de norske lederne til å hevde norsk overhøyhet i området. Dessuten presset den engelske kongen på for en fred mellom Norge og Skottland, ettersom de økonomiske forbindelsene mellom Norge og England hadde lidd under krigen.
    Forhandlinger ble derfor innledet mellom Norge og Skottland, og endte med avtalen i den daværende fremste skotske kongeresidensbyen Perth i 1266. Her avsto den norske kongen Man og Sudrøyene til den skotske kongen, mot at sistnevnte anerkjente den norske kongens herredømme over Orknøyene og Hjaltland. Bispedømmet som Sudrøyene og Man utgjorde, skulle imidlertid fremdeles lyde under erkebiskopen i Nidaros. Skottene betalte en engangsavgift, og i tillegg lovte de den norske kongen en årlig avgift. 
    Den regelmessige betalingen av denne avgiften opphørte etter få år uten at det førte til åpen konflikt mellom det norske og det skotske kongedømmet. Tvert imot ble de politiske båndene mellom dem styrket på tradisjonelt vis da den norske tronfølgeren Eirik Magnusson i 1280 ble gift med den skotske prinsessen Margreta. Deres 6-årige datter, Margreta, ble anerkjent som skotsk dronning da den skotske tronen sto ledig i 1291. Samtidig ble det avtalt giftemål mellom den norske prinsessen og den engelske tronarvingen. Hele avtaleverket falt imidlertid i grus da den vesle jenta døde på overfarten til Skottland. De norske initiativene i Skottland gikk senere stort sett ut på å fremme krav om innbetaling av årsavgiften for Sudrøyene, i tillegg til ulike økonomiske krav som den norske kongen hevdet i samband med at Margreta var blitt anerkjent som skotsk dronning. Bortsett fra at kong Eirik giftet seg andre gang med en sønnedatter av en skotsk tronkandidat, betydde denne norske politikken overfor Skottland lite på lang sikt.
    Avtalen i Perth var en merkestein for den norske kongemaktens kontroll i vest. Fra en konkurrerende makt fikk kongen garantier om herredømme over viktige områder, samtidig som han måtte avstå fra noen områder. Så lenge ikke andre krefter utfordret ham, som på Grønland og Island, evnet den norske kongen å hevde overhøyhet over oversjøiske områder. Hvis han måtte bekjempe andre fyrster derimot, hadde hendelsene i siste halvdel av 1200-tallet avslørt at den norske kongemakten ikke hadde militære ressurser eller andre ressurser til å hevde overhøyhet, og særlig gjaldt dette når rivalene befant seg geografisk nærmere de omstridte områdene, slik tilfellet var med den skotske kongen. Når heller ikke den lokale befolkningen med høvdingene i spissen sluttet opp om den norske kongen, ble det nærmest umulig å opprettholde norsk kontroll. 
    Like fullt hadde nordmennene greid å bevare herredømmet over Orknøyene. Sammen med islendingers og grønlendingers hylling av den norske kongen som sin herre, innebar avtalen med skottene at den norske kongemaktens vesterhavsvelde ble konsolidert. Skattlandssystemet på slutten av 1200-tallet kan best beskrives som resultatet av et flere hundre års forhold mellom den norske kongen og innbyggerne i området der det ytre landnåmet hadde funnet sted. På grunn av oppfatningen om en felles fortid ble innbyggerne i de gamle norske utbygdene oppfattet som kongens potensielle eller reelle undersåtter. Det norske skattlandssystemet var basert på tradisjon, lov, rett og gjensidighet, og ivaretok så vel kongemaktens som det lokale aristokratiets interesser.
    Men kongedømmet hadde ikke bare interesse av områder over havet i vest. Også fastlandsterritoriet forsøkte nordmennene å utvide.
        Den norske kongen regjerte ikke bare over Norge og nordmenn. I Landsloven fra 1274 het det at bare én person skulle «være konge over alt Norges kongevelde, både innenlands og likeså (over) skattlandene». Leidangsplikten ble i samme lov slått fast til også å gjelde skattlandene. På tross av at lovgiving og de politisk-institusjonelle rammene mellom konge og undersåtter varierte innenfor dette veldet, kommer det klart frem flere steder i loven at ut fra det vi kan kalle datidens statsrettslige forestillinger, utgjorde det geografiske området Norge og skattlandene en enhet overfor omverdenen. Det samlende kriteriet var at hele befolkningen var underlagt den norske kongens riksstyre («ríkisstiórn). Landsloven slo fast den norske kongens velde på slutten av 1200-tallet. Hovedterritoriet i dette veldet, Norge, var imidlertid ikke en fast størrelse. Den norske kongemakten var interessert i å utvide Norge, eventuelt bruke området som utgangspunkt for å legge nye områder under seg. Konkurrentene i denne ekspansjonspolitikken fantes i sør, den danske kongemakten, i øst, den svenske, og i nord, det russiske storfyrstedømmet i Novgorod, som hadde Karelen under seg.
        Trolig hadde norske konger helt siden Harald Gråfells tid gjort krav på finneskatt og kontroll med vareproduksjon og handel i håløygjarlenes gamle interesseområde, som strakte seg helt fra Namdalen til Kvitsjøen. Kong Harald og de nærmeste ettermennene engasjerte seg i handels- og herjingsferder til Kvitsjøen, enten de selv deltok eller de bare bidro med kapital. Sannsynligvis fra Olav Haraldssons tid hadde den norske kongen dessuten forbeholdt seg retten til oppkjøp av «all klovare», det vil si pelsverk, nord for Namdalen. Med utgangspunkt i en rettarbot fra kongene Sigurd, Øystein og Olav Magnussønner, mener mange at dette må ha vært et kongelig regale alt i Olav Haraldssons regjeringstid. 
    Så langt øst som til Kolahalvøya strakk imidlertid det norske kongedømmet seg ikke. Kongens mål var å hevde retten til å handle med og ta skatt av samene, den folkegruppe som dominerte Finnmarka. I vid betydning omfattet Finnmarka også det store området fra Malangen til Kolahalvøya i tillegg til det vidstrakte skogslandet som i dag ligger innenfor de svenske lappmarkene, men som da var bosatt av samene. Skattekravet i denne perioden gjorde imidlertid ikke samene til den norske kongens undersåtter på linje med nordmenn.
        For å styrke innenlandsk kontroll og fortjeneste på eksporthandelen innskrenket det norske riksstyret handelsretten for utlendinger i 1282. Reaksjonen på dette var et forbund mellom tyske østersjø- og nordsjøbyer, først og fremst Lübeck og de andre opprinnelige såkalte vendiske byene Rostock, Wismar og Stralsund, sammen med territorialfyrster i området. Den danske kongen sluttet seg også til. Det ble innført blokade av Norge, og landet var tvunget til å søke fredsforhandlinger. Den svenske kongen meklet frem en forliksdom i Kalmar der Norge ble pålagt å betale en drøy erstatning og ellers likestille utenlandske kjøpmenn med innenlandske når det gjaldt handel i norske byer og markedsplasser. I en norsk rettarbot fra 1294 ble dette stadfestet samtidig som utenlandske kjøpmenn fikk forbud mot å seile nord for Bergen. Alliansen fra 1280-årene avslørte at de nordtyske byene allerede på denne tiden kunne slutte seg sammen for å fremme sine økonomiske interesser. Den blir sett på som en viktig milepæl på veien mot det forbundet som kom til å øve så stor innflytelse i Norden i senmiddelalderen: Hansaforbundet.
        En gang mellom 1268 og 1282, kanskje i 1273, fastsatte visstnok en norsk-svensk kommisjon en grense mellom de to kongedømmene i det tilstøtende landskap fra Götaelv i sør til norsk Jemtland og svensk Ångermanland i nord. Det var imidlertid ikke en grensetrekking i moderne forstand. Det som ble gjort, var å peke ut punkter i terrenget som, dersom de ikke var naturlige grensemerker som vassdrag, ble merket med steiner, påler eller liknende.
        Den urolige situasjonen i Danmark ga den norske kongen spillerom for å ekspandere på den danske kongemaktens bekostning. Det nærliggende målet var Halland, det daværende nordligste grenselandskapet for det danske kongedømmet. En eventuell kontroll med Halland ville gi fordeler for den norske kongen utover det å oppnå kontroll over et nytt område. Områdene rundt Kattegat og Øresund fikk økende økonomisk betydning i perioden. Det skyldtes sildefisket ved kysten av Båhuslen og Skåne, det store internasjonale markedet i sistnevnte område og den voksende handelssjøfarten mellom Nordsjøen og Østersjøen. En viktig del i dette bildet var også den stadig sterkere rollen som nordtyske områder spilte i nordisk handel, ikke minst Lübeck. Det var politiske, strategiske og økonomiske grunner til den norske kongemaktens ekspansjonsvilje i regionen, og det langsiktige målet kan ha vært Skåne. Kontroll over hele eller deler av denne regionen kunne gi inntekter. Den norske kongemakten påla for eksempel utførselstoll for fangsten til utlendinger som deltok i fisket i Båhuslen. 
    Også svenskene ville imidlertid ha et ord med i laget. Frem til midten av 1200-tallet grenset det norske og det danske kongedømmet til hverandre gjennom Båhuslen og Halland. Mellom disse landskapene oppnådde da de svenske makthaverne kontroll med et lite område som ga dem kontakt med havet. Dermed hadde den svenske byen Lödöse, som lå et stykke opp i landet langs Götaelv, fått en utskipingshavn. For svenskene gjaldt det å trygge og helst utvide denne korridoren mot vest - og på lang sikt endte denne politikken med at både Båhuslen og Halland ble svenske områder - men først og fremst å hindre at verken nordmenn eller dansker ble for mektige i området. Den svenske riksstyreren Birger jarl ville for eksempel ikke la kong Håkon Håkonsson få kontroll over Halland og dermed beherske områdene på begge sidene av den svenske korridoren i vest. Jarlen opptrådte derfor som mekler mellom den norske og danske kongen, der han ifølge den partiske Håkonssagaen «helte vel mye til danskekongens side». 
    Den norske ledelsen styrket nærværet i området ved å bygge ut Marstrand og anlegge en borg, Ragnhildsholm, ved sørgrensen for kongeriket. Overfor Danmark brukte den norske kongen dessuten våpenmakt som ren styrkedemonstrasjon ved forhandlingsmøter, også i militære operasjoner i den danske kongens rike. Typisk var det som skjedde i 1250-årene. Da den danske kongen ikke var villig til å pantsette Halland til den norske kongen for en del av en skadeerstatning, sendte kong Håkon leidangsflåten sin til Halland med ordre om at troppene skulle «herje landet og ødelegge både med ild og våpen», slik det heter i Håkonssagaen. Skal en tro den samme sagaen, dro nordmennene «gjennom landet og drepte folk og brente bygder hvor de kom». Da hærferden var over, delte troppene hærfanget mellom seg etter kongens råd, helt i tråd med datidens militære kodeks. Felttoget var ment som et anslag mot den danske kongens interesser, samtidig som det betydde gevinstmuligheter for de norske troppene. Dessuten oppfylte kong Håkon gjennom felttoget også én av sine viktigste oppgaver som konge, nemlig å føre mennene sine i krig. 
    Større kontroll enn i 1250-årene fikk aldri Håkon IV. Kongen slo imidlertid inn på en ny vei for å vinne innflytelse i Danmark. Han inngikk forlik og allierte seg med danskekongen og fikk sønnen Magnus gift med en dansk kongedatter, Ingeborg. Samtidig ble den svenske kongen gift med en søster av Ingeborg. Slik fikk både den norske og den svenske kongemakten mer direkte interesser i Danmark ettersom de to danske kongsdøtrene var arvinger til et stort gods etter den avdøde faren, kong Erik Plogpenning (1241-50). Ved siden av de rent økonomiske interessene som lå i dette arvespørsmålet, innebar ekteskapene politiske muligheter. 
    Arvespørsmålet forble uløst gjennom mange år og var derfor en kime til spenning mellom Norge og Danmark i lang tid. Situasjonen ble tilspisset i 1286 da den danske kongen Erik Klipping (1259-86) ble myrdet. En gruppe opposisjonelle danske stormenn ble, med rette eller urette, dømt for drapet. De søkte og fant støtte hos den norske kongen og allierte seg med ham. En av disse stormennene var greven over Nord-Halland, og ved hjelp av norsk støtte etablerte de danske fredløse stormennene seg i det landskapet. Dermed ble området unndratt den danske kongens kontroll og kom i stedet under den norske kronen. Gjennom alliansen med de danske stormennene oppnådde dermed det norske kongedømmet en kontroll over den nordlige delen av Halland, som det tidligere ikke hadde hatt. Borger ble bygd på territoriet, og området var utgangspunkt for fremstøt mot den danske kongen og hans tilhengere, både fra de danske fredløses og fra norsk side. Dessuten økte kontrollen og innflytelsen over skipsfarten til og fra Nordsjøen. Etter flere års krigføring ble det i 1295 inngått en våpenstillstand som var fordelaktig både for nordmennene og for de danske fredløse. Den neste store nordiske styrkeprøven kom i de to første tiårene av 1300-tallet.
        Problemet med underhold for brødre av en regjerende konge ble i alle de tre nordiske rikene oftest søkt løst gjennom å tildele dem deler av kongeriket, gjerne i form av hertugdømmer. Formelt var kongen den øverste herren og hertugene hans vasaller. I praksis fikk imidlertid en hertug fulle kongelige rettigheter innen territoriet sitt, og det gjorde ham i stand til å konsolidere og eventuelt bygge ut maktposisjonen sin. Og ut fra samtidens maktstrukturer var det ingen selvfølge at en konge kunne tukte en egenmektig hertug. Hertuger og andre fyrster av dynastiet kunne derfor i realiteten være tilnærmet uavhengig av kongen. 
    Fra midten av 1280-tallet av var Norge delt mellom Magnus Lagabøtes sønner, kong Eirik II og hertug Håkon. Hertugen opptrådte dessuten som tilnærmet likeverdig partner med kongen i utenrikspolitikken. Det kom aldri til konflikt mellom kong Eirik og hertug Håkon, noe som sto i kontrast til forholdet mellom konger og hertuger i de to andre nordiske rikene. I Danmark gikk den sørligste delen av kongedømmet, Sønderjylland, gradvis tapt for kongemakten og ble i stedet langt på vei et selvstendig fyrstedømme under en sidegren av kongehuset.
    I Sverige hadde kong Magnus Birgersson Ladulås (1275-90) i sin tid fordrevet den eldre broren fra tronen. Da han selv fikk flere sønner, visste derfor Magnus Ladulås av egen erfaring at dynastiet rommet en latent tronkonflikt, som kunne eksplodere kanskje alt i hans levetid og i hvert fall etter hans død. Den svenske kongen grep derfor til datidens vanlige tiltak for å forebygge en mulig slik konflikt. Han fikk sin eldste sønn, Birger, valgt til konge alt i sin egen levetid for å sikre sønnens fremtidige kongedømme overfor brødre og andre mulige utfordrere. Dessuten var det et relativt utilslørt fremstøt for arvekongedømmet fra den regjerende kongens side. Samtidig med at Birger ble valgt til konge og farens etterfølger, fikk broren Erik hertugtittel. Den samme rangen fikk senere en tredje sønn, Valdemar. 
    Kong Magnus' tiltak for å opprettholde freden i riket skulle imidlertid vise seg for svake til å temme de innebygde maktpolitiske spenningene i det svenske riket. Få år etter at de tre brødrene var blitt myndige, brøt det ut en åpen konflikt om herredømmet i det svenske riket da de to svenske hertugene, med Erik som leder, gjorde opprør mot broren kong Birger (1290-1318). Opprøret innledet flere års blodig og bitter konflikt i Sverige. Det svenske topparistokratiet grupperte seg rundt henholdsvis kongen og de to hertugene, men også nabomaktene ble trukket inn. Konfliktene i Sverige skulle få store ringvirkninger for hele Norden. 
    Selv om alliansene som vanlig skiftet, er det mulig å trekke frem hovedlinjene i allianstrukturene. De grunnleggende motivene for valg av alliansepartner var ønske om kontroll over landområder og menn, foruten at selve tronfølgespørsmålet i alle tre rikene fikk økende betydning i løpet av striden. I Magnus Ladulås' regjeringstid ble det gjennom ekteskapsavtaler mellom det svenske og det danske kongehuset smidd en allianse som kom til å vare rundt tjue år, en uvanlig lang periode i denne sammenheng. Den svensk-danske forståelsen isolerte til en viss grad den norske kongen og tvang ham til å støtte opposisjonelle stormenn, ikke bare i Danmark, men også i Sverige dersom han skulle nå målene sine i den nordiske politikken. Det viktigste var fremdeles å sikre Halland for den norske kronen. 
    Mens det fremdeles var fred mellom ham og brødrene, hadde kong Birger Magnusson i Sverige brutt med det svenske riksstyrets lange pro-danske linje og i stedet inngått en freds- og forbundstraktat med kong Håkon. En viktig del i avtalen var at hertug Erik Magnusson ble forlovet med Håkon V's datter Ingeborg. Da striden mellom konge og hertuger brøt ut i Sverige, så kong Håkon og rådgiverne hans seg imidlertid best tjent med å støtte hertugene. Og så lenge den norske kongen ikke var villig til å oppgi alliansen med hertugene, var kong Birger tvunget til å søke støtte hos sin danske svoger, kong Erik Menved (1286-1319). Bak den danske kongens valg av alliansepartner lå ønsket om å vinne kontrollen tilbake over Nord-Halland og å knekke de opposisjonelle danske stormennene som var alliert med den norske kongen. Kong Erik førte samtidig en målbevisst politikk for å utvide maktområdet sitt østover langs Østersjøen. Som alltid i perioden, var et viktig middel i en slik politikk å knytte fyrster og stormenn i området til seg som vasaller. Erik Menveds politikk førte derfor til at også enkelte nordtyske fyrster, som greven av Holstein og fyrsten av Mecklenburg, ble involvert i den nordiske striden. Dette engasjementet skulle få langsiktige virkninger på nordisk politikk. 
    Fra dansk historikerhold har det dessuten vært hevdet at Erik Menved i tillegg arbeidet for å samle alle de tre nordiske kronene under ett dynasti. Kong Erik hadde ingen sønn som kunne følge etter ham på tronen. For å hindre at hans intrigante bror, hertug Kristoffer, skulle bestige den danske tronen etter ham, presset den danske kongen på for et ekteskap mellom kong Birgers sønn Magnus og Håkon V's eldstefødte datter Ingeborg. Et ekteskap mellom disse to kunne gi avkom som var mulige tronpretendenter til alle de tre nordiske tronene. For Norges del var det i den forbindelse avgjørende at også kong Håkon, ikke bare den danske kong Erik, var sønneløs. Endringen av den norske tronfølgeloven i 1302 til fordel for dattersønner av kongen, avslører at kong Håkon og kretsen rundt ham på dette tidspunkt vurderte det som en realistisk mulighet at den norske kongen ikke ville få en sønn som tronarving. Og trolovingene for den vesle Ingeborg Håkonsdatter skiftet i tråd med farens allianser; hun ble i tur og orden forlovet med både hertug Erik og kong Birgers sønn. Håkon V og hans menn var altså klar over hvilke interesser som sto på spill i valget av ektefelle til kongens døtre. 
    Den viktigste årsaken til at kong Håkon V flere ganger brøt med hertugene og nærmet seg motpartiet, var åpenbart at han innså at hertug Erik drev sitt eget spill, uavhengig av interessene til den norske kongen. Hertugen ser ut til å ha hatt den svenske og den norske tronen som mål, med broren Valdemar som lojal støttespiller. For å sikre lojaliteten fra hertug Eriks side brukte kong Håkon datidens viktigste middel i den forbindelse: tildeling av land og borger. Hertugen fikk tildelt den sørligste delen av Båhuslen som len i tillegg til Nord-Halland, det sistnevnte landskapet hadde kong Håkons danske støttespiller vært tvunget til å overlate til den norske kongen på grunn av danske angrep. Hertug Erik fikk dessuten gjennom riksdelinger i Sverige kontrollen over de svenske landskapene som grenset til hans norsk-danske besittelser. Dette mellomnordisk riket ble en ypperlig base for hertugens høye politiske spill. En viktig årsak til hertugens suksess var dessuten at en så stor del av de svenske stormennene sluttet opp om hertugpartiet, noe som utvilsomt skyldtes at hertug Erik fremsto som den dyktigste av de nordiske fyrstene i maktkampen. Også enkelte norske stormenn sluttet seg til hertug Erik i de periodene han var i konflikt med kong Håkon. 
    Datidens politiske mekanismer bidro dermed til at en opprinnelig innenlandsk kamp om den svenske tronen i begynnelsen av 1300-tallet hadde utviklet seg til en strid mellom en dansk-svensk og en norsk-svensk allianse om herredømme i Norden på lengre sikt. Etter en del frem og tilbake ble alliansebåndene mellom Håkon V og hertugene Erik og Valdemar bekreftet i 1312 ved at hertug Erik ble gift med Ingeborg Håkonsdatter, mens broren Valdemar fikk Eirik II's datter, som også het Ingeborg. På dette tidspunktet ser det ut til at de norske styresmaktene hadde slått inn på en mer forsiktig utenrikspolitikk i Norden. Hertug Erik hadde avslørt seg som en upålitelig alliansepartner, og uten lojale, mektige støttespillere i de andre nordiske rikene manglet nordmennene tilstrekkelig militære ressurser til å fortsette den aggressive politikken overfor nabolandene. Resten av sin regjeringstid forsøkte Håkon V øyensynlig å kombinere dynastiets interesser i spørsmålet om tronfølgen i landet, spesielt da dattersønnen Magnus ble født i 1316, med et mål om å verne rikets politiske interesser i de utenrikspolitiske brottsjøene som den nordiske politikken skapte. 
    Den nordiske politiske scenen på 1310-tallet gjorde det imidlertid umulig for Norge å isolere seg fra utviklingen i Sverige og Danmark. Til det var de tre rikene blitt for mye vevd inn i hverandre dynastisk og politisk. Striden i Sverige endte ikke før hertugene Erik og Valdemar sultet ihjel i kong Birgers fangenskap i 1318 og Birger selv to år senere døde i landflyktighet i Danmark etter å ha blitt fordrevet av hertugpartiet innen det svenske aristokratiet. Både kong Håkon i Norge og kong Erik i Danmark var døde året før. For å fylle det maktvakuumet som var oppstått, og slik sikre posisjonen sin i det svenske riket, valgte hertug Eriks svenske stormannstilhengere den norske tronarvingen Magnus Eriksson til svensk konge i 1319. 
    Svenskene valgte den treårige Magnus Eriksson vel vitende om at de dermed også valgte kongefellesskap med nordmennene, men det lå ingen aktive unionsbestrebelser bak svenskenes handlemåte. Situasjonen som åpnet for det norsk-svenske kongefellesskapet var en frukt av foregående års nordiske politikk, men valget i Sverige ble foretatt for å løse et innenlandsk styringsproblem. Fra norsk side var det lite en kunne gjøre for å hindre at den norske tronarvingen ble satt på den svenske tronen. Både kong Håkon og stormennene i Norge søkte imidlertid å sikre interessene sine overfor det kommende kongefellesskapet de innså ville komme da kong Birger led nederlag i Sverige. På kongens dødsleie i slutten av april 1319 utstedte åtte av kong Håkons nærmeste rådgivere en erklæring der de lovte å overholde kongens bestemmelser om kongearv og riksstyre med mer, å stå sammen til styrke for riket og dets rette arving, og ikke å dra inn utlendinger til å ha slott, sysler eller annen myndighet over den norske kongens undersåtter. 
    Norske historikere har gjennomgående villet se en på rikets vegne bekymret kong Håkon som initiativtaker til kunngjøringen fra de åtte rådgiverne. Brevet har også vært oppfattet som utslag av en mer isolasjonistisk linje i norsk utenrikspolitikk på 1310-tallet, ikke minst forbudet mot utlendinger i norske ombud. Et slikt krav var imidlertid ikke noe særnorsk fenomen i samtiden, men et levende program for de innenlandske stormennene i alle de tre nordiske rikene, ja, for alt innenlandsk aristokrati i datidens Europa. Innenlandske stormenn bekjempet kongens bruk av utlendinger i riksstyret av frykt for å bli skjøvet til side av personer som ikke delte deres grunnleggende interesser, men i stedet var redskaper for en egenmektig kongemakt. Både den danske og den svenske kongen brukte i utstrakt grad utlendinger som rådgivere og i andre tjenester, noe heller ikke den norske kongen var fremmed for.
    Punktet om utlendinger i kunngjøringen fra april 1319 må derfor i først rekke ha vært ført frem av de åtte stormennene på egne og sine standsfellers vegne. Kong Håkon kan ha vært redd for at stormennene ikke ville anerkjenne dattersønnen Magnus som norsk konge, fordi de fryktet for at kongefellesskapet med Sverige ville føre til at utenlandske stormenn kom inn i norsk riksstyre, først og fremst svensker, men - på bakgrunn av svenske kongers og hertugens forvaltningspraksis - dernest tyskere. Forbudet kan derfor primært ha vært en konsesjon til det norske aristokratiet for at de skulle slutte opp om kong Håkons dynastiske politikk. Samme motiv lå sannsynligvis bak hos kongen da han avkrevde hertug Erik et tilsvarende løfte i den endelige avtalen mellom dem i 1310. 
    Da Håkon V døde 08.05.1319, sluknet Sverreætten på mannssiden. Tronarvingen var tre år og befant seg utenfor landets grenser. Det var derfor de verdslige stormennene som alene måtte føre den norske riksskuta inn i en ny og ukjent situasjon. De norske og svenske stormennene som møttes til forhandlinger om det politiske fellesskapet i Oslo forsommeren 1319, hadde en vanskelig oppgave foran seg. Ingen av landenes politisk-institusjonelle system, det vi med et moderne ord kan kalle «konstitusjon», hadde regler for hvordan kongefellesskap med et annet land skulle fungere i praksis. Resultatet ble en avtale som skulle gjelde så lenge kongen var umyndig. Avtalen viste klart at verken norske eller svenske stormenn ønsket et politisk fellesskap tettere enn nødvendig. Det var ikke snakk om å bygge en «union», men å fastlegge retningslinjer for hvordan Magnus Eriksson skulle kunne fungere som respektiv norsk og svensk konge. Dette var helt nødvendig i en tid da statsmakten i så høy grad ble legemliggjort av kongen. Kongen skulle være det eneste som var felles, men han skulle opptre som henholdsvis norsk eller svensk konge med fast regulerte og like lange opphold i hvert land. De to naborikene lovte dessuten hverandre støtte og hjelp. 
    Etter at nordmenn og svensker var blitt enige i Oslo i slutten av juni 1319, ble den treårige Magnus Eriksson valgt til svensk konge 8. juli. I august kom den nye kongen til Norge og ble hyllet på Haugating, det gamle kongehyllingstinget ved Tønsberg. Hyllingsstedet signaliserte Oslofjordområdets økte politisk betydning som følge av at kongen også var svensk konge.
    Magnus ble gravlagt i Franciskanerklosteret i Bergen.

    Magnus giftet seg med Ingeborg Eirksdatter af Danmark 11 Sep 1261, Bergen, Hordaland. Ingeborg (datter av Erik IV, Plovpenning og Jutta von Sachsen) ble født 1244 , Ringsted, Danmark; døde 26 Mar 1287, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 177. Håkon V Magnusson  Etterslektstre til dette punkt ble født 10 Apr 1270 , Tønsberg; døde 8 Mai 1319, Tønsberg.

  7. 136.  Haakon OlavssønHaakon Olavssøn Etterslektstre til dette punkt (101.Ragndid10, 72.Ragnhild9, 51.Nikolas8, 36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Stein, Hole, Buskerud.

  8. 137.  Olof RangdidsonOlof Rangdidson Etterslektstre til dette punkt (101.Ragndid10, 72.Ragnhild9, 51.Nikolas8, 36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1233 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1299, Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Magnhild Hallkellsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 178. Bothild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 179. Gyda Olafsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stein, Hole, Buskerud; døde, Tomb, Råde, Østfold.
    3. 180. Elsebe Olofsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  9. 138.  Nikolas PetersonNikolas Peterson Etterslektstre til dette punkt (102.Peter10, 73.Pål9, 51.Nikolas8, 36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1265, Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 181. Margrete Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1305.

  10. 139.  N.NN.N Etterslektstre til dette punkt (103.N.N10, 74.Ingrid9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 182. Dagfinn N.N  Etterslektstre til dette punkt

  11. 140.  Ingebjørg MagnusdatterIngebjørg Magnusdatter Etterslektstre til dette punkt (104.Estrid10, 75.Rangrid9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Peter Steyper. Peter (sønn av Folkvid the Lawspeaker og Cecilla Sigurdsdatter) døde 1210. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 183. Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  12. 141.  Margrethe SkulesdatterMargrethe Skulesdatter Etterslektstre til dette punkt (105.Skule10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1212; døde 1270, Reins kloster.

    Notater:

    Margrete var norsk dronning.
    Hun levde i et lykkelig ekteskap med sin mann. Etter hans død i Skotland i 1263 førte hun hans lik til Bergens Kristkirke i 1264. Senere dro hun seg tilbake til Reins kloster hvor hun døde.

    Margrethe giftet seg med Håkon IV Håkonsson, Den Gamle 25 Mai 1225, Bergen, Hordaland. Håkon (sønn av Håkon III Sverresson og Inga) ble født 1204 , Folkenborg, Eidsberg, Østfold; døde 17 Des 1263, Kirkvall, Orkenøyene. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 184. Magnus IV, Lagabøte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1 Mai 1238 , Tønsberg; døde 9 Mai 1280, Bergen, Hordaland.

  13. 142.  Ragndid SkulesdatterRagndid Skulesdatter Etterslektstre til dette punkt (105.Skule10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde, Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Olaf Ingasøn. Olaf (sønn av Vegard Væradal og Inga) ble født , Stein, Hole, Buskerud; døde, Stein, Hole, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 185. Haakon Olavssøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stein, Hole, Buskerud.
    2. 186. Olof Rangdidson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1233 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1299, Stein, Hole, Buskerud.

  14. 143.  Erling AlvsønErling Alvsøn Etterslektstre til dette punkt (106.Ingebjørg10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1220 , Torneberg, Ringerike; døde 1283, Torneberg, Ringerike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lensamnn i Borgsyssel

    Familie/Ektefelle/partner: Kristine. Kristine døde, Torneberg, Ringerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 187. Ingebjørg Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Torneberg, Ringerike; døde 1315, Skien, Telemark.
    2. 188. Alv Erlingson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Torneberg, Ringerike; døde 1290, Torneberg, Ringerike.

  15. 144.  Ragndid AlfsdatterRagndid Alfsdatter Etterslektstre til dette punkt (106.Ingebjørg10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Torneberg, Ringerike.

    Notater:

    Hr. Jon hadde to barnebarn med navnet Gudrun, og det er også av andre grunner sannsynlig at dette navn er gammelt i slekten. Videre hadde Hr. Jon en datter med navnet Ragndid (eg. Ragnfrid) og både dette og Gudrun-navnet forekommer nettop i Reins-ætten, det første endog flere ganger. Ivar av Skedjuhofs hustru het derfor antagelig Ragndid eller Gudrun.
    Hun var søskenbarn til dronning Margrete gift med Kong Håkon IV Håkonsson. Hennes far som var hertug Skules svoger og lendmann, deltok i dennes oppstand i 1240, men nevnes ikke senere i sagaen. Datterens ekteskap, som tydeligvis først er inngått etter Skules fall, har sikkert hatt en politisk bakgrunn.
    Etter Skules oppstand og fall har det sikkert vært kongen meget maktpåliggende å hindre at det omkring hans ætt skulle samle seg et nytt opposisjonsparti, og et ledd i disse bestrebelser måtte da også ha vært å sørge for at Skules gifteferdige søsterdatter fikk en ektefelle som kongen kunne lite på. Ut fra denne forutsetning får ekteskapet sin særlige interesse. Ivar var en av Kong Håkons trofaste tilhengere og, som sønn av Olav Mok, også kongens frende.

    Familie/Ektefelle/partner: Ivar Olavson. Ivar (sønn av Olav Mok) døde, Sudrheim, Sørum, Romerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 189. Jon Ivarson Raud  Etterslektstre til dette punkt ble født 1245 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1314, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  16. 145.  Guttorm IngesonGuttorm Ingeson Etterslektstre til dette punkt (107.Inge10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1206; døde 1226, Helgøya, Ringsaker, Hedemark.

    Notater:

    Sitert fra "Dr. Ludvig Daae: En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros" - i "Festskrift udgivet i Anledning af Trondhjems 900 Aars Jubilæum 1897":
    "Som bekjendt, var Erkebiskopen Ordfører ved det store Rigsmøte i Bergen 1223 og afsluttede dette med at erklære Haakons Rettigheder til riget godtgjorte. Han anbefaler samtidig til Kongens Gunst den unge
    Kongesøn Guttorm Ingesøn, der hermed forsvinder af Historien. Jeg
    tror dog paa et andet Sted at have godtgjort, at Efterkommere
    af denne Kongesøn kunne gjenfindes indtil henimod Aarhundredets
    Udgang.
    Kilde: http://runeberg.org/trond97f/0129.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 190. Gyda Guttormsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  17. 146.  Baugeide JonsdatterBaugeide Jonsdatter Etterslektstre til dette punkt (108.Sigrid10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsulv Eirikson. Åsulv døde, Austrått, Ørlandet, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 191. N.N Åsulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 192. Ragnhild Åsulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Island.

  18. 147.  N.N Jonsdatter, AustråtN.N Jonsdatter, Austråt Etterslektstre til dette punkt (108.Sigrid10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Peter Brynjulfsson, Husastad. Peter (sønn av Brynjulf Bårdsson og Sigrid Petersdatter, Byrdasvein) døde 1226. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 193. Bård Petersson, Hesbö  Etterslektstre til dette punkt ble født 1205.

  19. 148.  N.N EriksdatterN.N Eriksdatter Etterslektstre til dette punkt (109.Torbjorg10, 77.Åsulf9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kjetil Håvardsson Galle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 194. Håvard Ketilsson Galle  Etterslektstre til dette punkt

  20. 149.  Jon RangvaldssonJon Rangvaldsson Etterslektstre til dette punkt (110.Ragnvald10, 78.Jon9, 53.Sigrid8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 195. Rangvald Jonsønn Urka Smør  Etterslektstre til dette punkt ble født 1200; døde 1263.

  21. 150.  Ragnvald HallkjellssonRagnvald Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (111.Hallkjell10, 78.Jon9, 53.Sigrid8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde 1217.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 196. Hallkjell Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt

  22. 151.  Rolv Håvardsson GalleRolv Håvardsson Galle Etterslektstre til dette punkt (113.Håvard10, 81.N.N9, 55.Torbjorg8, 38.Ragnhild7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 197. Svein Rolvsson Galle  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oslo.

  23. 152.  Arnbjørn Jonsson, OrnesArnbjørn Jonsson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (114.Jon10, 82.Gaut9, 56.Tora8, 39.Guthorm7, 27.Sigurd6, 18.N.N5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1188 , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde 1240, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

    Notater:

    Arnbjørn ble født ca 1170 og ble omkring 70 år gammel. I hans tid var det en lang og bitter strid mellom kongen og kirken. Kong Sverre Sigurdsson, som selv hadde fått opplæring som prest, tok sterk avstand fra den økende inflytelsen kirken fikk. Dette førte til konflikt med erkebiskopen, som flyktet til Danmark. Alle biskopene fulgte snart etter ham, og fra den tid har vi fått utrykket" Kong Sverre talt Roma midt imot". På den tid var det mange som gjorde krav på Norges trone. De som ble støttet av biskopene ble kalt for Baglere"(bispestav). På et tidspunkt var Arnbjørn en av baglernes ledere. I 1208 ble det inngått fred mellom konge og kirke. Arnbjørn ble da en lojal tjener for kongen, og i 1221 ble han lendermann. Han tjenestgjorde i den sydøstre delen av Norge, og han ble betrodd mange viktige oppgaver, som førte til at han måtte kjempe flere slag for å opprettholde kongens overherredømme over landet. Han døde av utmattelse ved slutten av sitt siste felttog. På den tid ble han betraktet som den mest betydningsfulle lendermann i Norge. Hverken hans hustru eller barn er nevnt i de mange omtalene om ham, men det er sterke indisier på at han hadde en datter som ble gift med sønnen til en god venn og kollega av ham. Hennes fornavn kjenner vi ikke, men det er svært sannsynlig at det var hun som ble gift med Torstein på Heimnes. De fikk forøvrig en sønn som ble kalt Arnbjørn.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 198. N.N Arnbjørnsdatter, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født 1205 , Kvinnherad, Hordaland; døde, Hebnes, Jelsa, Rogaland.

  24. 153.  Sigurd d.e. Jonson, AgaSigurd d.e. Jonson, Aga Etterslektstre til dette punkt (114.Jon10, 82.Gaut9, 56.Tora8, 39.Guthorm7, 27.Sigurd6, 18.N.N5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 199. Svein Sigurdson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aga, Hardanger, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.
    2. 200. Brynjulf Sigurdsson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aga, Hardanger, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

  25. 154.  Kenneth of Kintyre, RuaídriKenneth of Kintyre, Ruaídri Etterslektstre til dette punkt (115.Raghnhild10, 83.Ingebjørg9, 57.Håkon8, 40.Ragnhild7, 28.Håkon6, 20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Kentyre

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 201. NN of Kentyre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

  26. 155.  Rognvald MacGillabrideRognvald MacGillabride Etterslektstre til dette punkt (115.Raghnhild10, 83.Ingebjørg9, 57.Håkon8, 40.Ragnhild7, 28.Håkon6, 20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Fiona av Moray. Fiona (datter av Ranulf av Moray og Bethoc) ble født , of Moray, Scotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 202. Ruarir MacRagnald  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

  27. 156.  Sigrid BaardsdatterSigrid Baardsdatter Etterslektstre til dette punkt (116.Ulvhild10, 84.Sigrid9, 58.Herborg8, 40.Ragnhild7, 28.Håkon6, 20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Sigurdson. Jon (sønn av Sigurd Kåreson og Ingrid Arnesdatter) ble født 1152 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1214, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 203. Baugeide Jonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.
    2. 204. N.N Jonsdatter, Austråt  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  28. 157.  Anders SimonsønAnders Simonsøn Etterslektstre til dette punkt (117.Margrete10, 85.Arne9, 59.Ivar8, 41.Astrid7, 29.Agmund6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Stovreim; døde 1218, Stovreim.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Ridder

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 205. Gregurius Andresson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stovreim; døde 1246, Stovreim.

  29. 158.  N.N BjørnsdatterN.N Bjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (117.Margrete10, 85.Arne9, 59.Ivar8, 41.Astrid7, 29.Agmund6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Olav Håkonsson Smørkul. Olav (sønn av Håkon Olavsson Fauk og N.N) ble født , Ruuge, Østfold, Norge; døde 1200, Verne kloster, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 206. Borghild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1190 , Varteig, Rygge, Østfold, Norge; døde 1220, Varteig, Rygge, Østfold, Norge.

  30. 159.  Hallkjell RangvaldssonHallkjell Rangvaldsson Etterslektstre til dette punkt (118.Ragnvald10, 86.Ragnhild9, 61.Erling8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 207. Jon Hallkjellsson Smør  Etterslektstre til dette punkt

  31. 160.  Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, SponheimOgmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim Etterslektstre til dette punkt (119.Ingebjørg10, 87.Magnus9, 61.Erling8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 208. N.N Ogmundsdatter, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  32. 161.  Borghild OlavsdatterBorghild Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (120.N.N10, 88.Bjørn9, 62.Åsa8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1190 , Varteig, Rygge, Østfold, Norge; døde 1220, Varteig, Rygge, Østfold, Norge.

    Notater:

    Borghild Olavsdatter er kjent som kong Sigurd Jorsalfares frille og kong Magnus Blindes mor. Hun levde sannsynligvis innenfor perioden 1090 til 1150. Borghild er en av få kristne kvinner som er omtalt i Snorre Sturlasons Snorres kongesagaer. Magnussønnenes saga del 19 gir flere opplysninger om hennes familie og samtid. Hun har endatil fått en beskrivelse som: «(...) ei framifrå vakker kvinne, og så var hun klok og hadde mange kunnskaper».
    Borghild kom fra gården Store-Dal, som i Snorres kongesagaer blir oppgitt å ligge i Åmord, dagens Borge i Østfold. Det har blitt diskutert om dette var en korrekt geografisk plassering av gården. I dag hersker det enighet om at sagaens Store-Dal tilsvarer gården Storedal i Skjeberg i Østfold.
    Kildene spriker noe i forhold til tidsangivelsen, men alle viser til at kong Øystein Magnusson oppholdt seg store deler av vinteren 1115/16 eller 1116/17 i Borg. Borghild og familien hennes oppholdt seg også der, og over tid utviklet hun et vennskap med kong Øystein. Den følgende sommeren dro kong Øystein nordover, mens hans halvbror og samkonge, kong Sigurd Jorsalfar, kom østpå. Selv en god stund etter at kong Øystein hadde forlatt Borgarsysle, fortsatte folkesnakket. For å stanse ondsinnede rykter dro Borghild tilbake til Borg, fastet og bar jernbyrd for å vise at vennskapet med kongen hadde vært i ordnede former. Hun besto jernbyrdsprøven og «renset seg» på denne måten for folkesnakket.
    Kong Sigurd holdt på denne tiden til i Konghelle. Da han hørte om Borghilds jernbyrd, dro han i all hast nordover til Store-Dal. Det fortelles at han på én dag red så langt som to store dagsreiser ellers. Han kom til gards, ble der om natten, tok Borghild til frille og førte henne bort med seg.
    Det er antatt at Borghild fulgte med kong Sigurd til Konghelle, for så å returnere til Store-Dal for å føde sin sønn, Magnus, der. Det er reist en bauta til minne om kong Magnus Blinde på gården Storedal i Skjeberg.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Eilivsson. Bjørn (sønn av Eilev Jensson og Marita Torkelsdatter) ble født , Island; døde, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 209. Tore Bjørnson Tinghatt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1213 , Sarbsborg, Norge; døde 18 Aug 1263, Island.

  33. 162.  Orm HalsteinssonOrm Halsteinsson Etterslektstre til dette punkt (121.Halstein10, 89.N.N9, 62.Åsa8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1182 , Sogn og Fjordane; døde, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 210. Botolv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sogn og Fjordane; døde, Lærdal, Sogn og Fjordane.

  34. 163.  Gregurius AndressonGregurius Andresson Etterslektstre til dette punkt (122.Anders10, 90.Margrete9, 63.Ingrid8, 45.Ragnvald7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født , Stovreim; døde 1246, Stovreim.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Gregurius giftet seg med Cecilie Haakonsdatter 1242. Cecilie (datter av Håkon IV Håkonsson, Den Gamle og Kanga, den Unge) døde 1248, Stovreim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 211. Anders Greguriusøn Pott  Etterslektstre til dette punkt ble født 1242 , Stovreim; døde, Stovreim.

  35. 164.  Sophie von OrlamündeSophie von Orlamünde Etterslektstre til dette punkt (123.Sophie10, 91.Valdemar9, 64.Ingeborg8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) døde 3 Sep 1244.

    Sophie giftet seg med Lambert II von Gleichen 2 Sep 1223. Lambert (sønn av Erwin von Gleichen og Adelheid von Orlamünde) ble født , Thüringen; døde 14 Sep 1227, Gleichen, Erfurt, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 212. Ernst von Gleichen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Gleichen, Erfurt, Tyskland.
    2. 213. Adela von Gleichen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Gleichen, Erfurt, Tyskland.

  36. 165.  Erik IV, PlovpenningErik IV, Plovpenning Etterslektstre til dette punkt (124.Valdemar10, 91.Valdemar9, 64.Ingeborg8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 1216 , Ringsted, Danmark; døde 10 Aug 1250, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Hertug av Jylland (Slesvig) 1218 - 1232.
Samkonge av Danmark 1232 - 1241.
Enekonge av Danmark 1241 - 1250.
    Erik var eldste sønn i Valdemar II's ekteskap med Berengaria, og ble straks etter fødselen utnevnt til Hertug av Jylland. Han avløste i 1226 sin halvbror Valdemar som fange i Schwerin og ble utløst i 1230. Etter brorens død krontes han i Lund til konge sammen med sin far av erkebisp Uffe Pinsedag den 30.05.1232. Ved Valdemars død ble han enekonge, og det ble på et riksmøte i et aktstykke fastsatt regler for landets styre.
    I hele sin regjeringstid lå Erik i strid med sin yngre bror Abel, hertugen av Slesvig, og med geistligheten. Krigslykken var vekslende, men han fikk til slutt overmakten.
    Sitt tilnavn fikk han for en plogskatt han utferdet i 1249.
    I 1250 hjalp han sin bror Abel mot angrep fra tysk hold, men han ble selv tatt til fange av Abel og så halshugget av hans menn på Slien i Slesvig. Hans lemlestede legeme ble kastet i sjøen, men ble berget av fiskere. I 1258 ble det ført til Ringsted kirke av hans bror Christoffer I.
    Hans tragiske død førte til at han ble dyrket som helgen selv om han aldri ble kanonisert.

    Erik giftet seg med Jutta von Sachsen 9 Okt 1239, Ringsted, Danmark. Jutta (datter av Albrecht I von Sachsen og Agnes of Austria) ble født 1223 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Des 1287, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 214. Ingeborg Eirksdatter af Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født 1244 , Ringsted, Danmark; døde 26 Mar 1287, Bergen, Hordaland.

  37. 166.  Kristofer I av DanmarkKristofer I av Danmark Etterslektstre til dette punkt (124.Valdemar10, 91.Valdemar9, 64.Ingeborg8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 1219 , Danmark; døde 29 Mai 1259, Ribe, Esbjerg, Danmark.

    Notater:

    Christoffer 1. (1219-1259), dansk konge 1252-1259, søn af kong Valdemar 2. Sejr.

Da kong Abel Valdemarssøn blev dræbt i 1252, opholdt hans ældste søn, Valdemar, sig i Frankrig. Han skyndte sig hjem for at overtage kronen, men arresteredes af ærkebiskoppen af Köln, Konrad Lotharssøn af Ahr-Hochstaden. Her blev han holdt som fange indtil de schauenburgske grever af Holsten betalte løsepengene for ham i 1253. Da han kom til Danmark, er Christoffer imidlertid blevet valgt til konge. Hermed var der grundlagt en strid mellem den ældre og yngre linje af kongehuset, der kom til at vare i flere årtier. Christoffer blev kronet i Lund domkirke juledag 1252.

Christoffer iværksatte en aktion for at få sin broder Erik 4. Plovpenning anerkendt som martyr eller helgen. Formålet var at få brændemærket Valdemars fader, Abel, som brodermorder og dermed udelukke hans slægt fra tronfølgen. Og han begyndte at samle oplysninger om undere, der var sket ved Eriks grav. Abels tilhængere var naturligvis imod forsøget. Forholdet mellem kongen og kirken blev imidlertid stadig forværret. Ærkebiskop Jakob Erlandsen, der med pavens velsignelse blev indsat på bispesædet i Lund, var tilhænger af en stærk og uafhængig kirke og kom i strid med kongen om bl.a. gejstliges ledingspligt og skattepligt. Jakob Erlandsen var på mødrene side af Hvideslægten, der var tilhængere af Abel. Det kom til udtryk, da Jakob Erlandsen nægtede at krone Christoffers søn, Erik, til medkonge og tronfølger.

Forholdet forværredes af, at kongen krævede, at kirken og ikke mindst de rige biskopper skulle stille med mænd og midler til kampen mod Abel-slægten. I 1256 samlede ærkebispen rigets øverste til et møde i Vejle, hvor de vedtog konstitutionen "Cum Ecclesia Daciana". Heri står, at riget vil blive lyst i interdikt (dvs. forbud mod alle kirkelige handlinger), hvis kongen udsætter gejstlige for overgreb. I vinteren 1257-1258 gik de holstenske grever, på anmodning fra Jakob Erlandsen og for at sikre deres nevøs arveret til hertugdømmet Sønderjylland, til angreb på Danmark, men angrebet blev afværget. I februar 1259 blev Jakob Erlandsen arresteret af mecklenburgske krigsfolk. Ifølge en beretning blev han til spot og spe iført en verdslig dragt med en hue af rævehaler på hovedet, fik bundet sine fødder og blev kastet i fængsel. Ærkebispesædet i Lund og kort efter roskildebispen Peder Skjalmsen Bang, der var i familie med Jakob Erlandsen, lyste interdikt over kongen.

Sverige og Norge havde indgået en alliance mod Danmark, før Christoffer blev konge. I 1256 foretog Håkon 6. Magnusson af Norge et plyndringstogt ind i Halland. I 1257 blev der indgået et forlig mellem Christoffer, Håkon og Birger Jarl Magnusson, som var regent af Sverige. I 1256 og igen i 1258 var der bondeoprør i Danmark, men oprørene blev slået ned. I 1259 gjorde fyrst Jaromar 2. af Rügen, der var Erik Abelssøns svigerfar, landgang på Sjælland og indtog København. Før Christoffer nåede at reagere, døde han den 29. maj 1259 i Ribe. Han blev begravet i Ribe Domkirke af den lokale biskop på trods af det lyste interdikt. Christoffer var gift med Margrete Sambiria Samborsdatter af Pommerellen. Sammen fik de sønnerne Erik (Glipping), Valdemar og Niels samt døtrene Mechthilde, Margrete og Ingeborg.

    Kristofer giftet seg med Margareta, Sambiria 1248. Margareta (datter av Sambor II von Pomorze Gdanskie og Mechtild von Mecklenburg) døde Des 1282, Ribe, Esbjerg, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 215. Erik V Kristofersson, Klipping  Etterslektstre til dette punkt ble født 1249 , Loland, Danmark; døde 22 Nov 1286, Findrup, Jylland, Danmark.

  38. 167.  Ingeborg EriksdotterIngeborg Eriksdotter Etterslektstre til dette punkt (125.Rikissa10, 91.Valdemar9, 64.Ingeborg8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) døde 17 Jun 1254, Sverige.

    Notater:

    Ingeborg Eriksdotter, född någon gång mellan sina föräldrars giftermål 1210 och sin fars död 1216, död 17 juni 1254, var en svensk prinsessa, dotter till kung Erik Knutsson och drottning Rikissa, gift med jarlen Birger Magnusson och stammoder för kungaätten Bjälboätten.
    Med Birger fick hon följande barn:
    Rikissa, född omkring 1238, död 1288
    Valdemar, född omkring 1239, död 1302, kung av Sverige 1250-1275
    Magnus, född omkring 1240, död 1290, kung av Sverige 1275-1290
    Kristina, vars dotter Elena var gift med Ulf Holmgersson (Ama)
    Katarina, född omkring 1245, död 1289
    Erik, född omkring 1250, död 1275
    Ingeborg, född omkring 1253, död 1302
    Bengt, född 1254, död 1291

    Død:
    rige

    Familie/Ektefelle/partner: Birger Minnesköld, Folkunge. Birger (sønn av Magnus Minnesköld og Ingrid Ylva) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 11 Okt 1266, Jälbolung, Västra Götalands, Sverige; ble begravet , Varnhems Klosterkyrka. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 216. Magnus Birgersson, Ladulås  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Des 1290, Visingsö, Jönköping, Sverige.

  39. 168.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (128.Kristin10, 95.Malmfrid9, 67.Kristina8, 47.Ulvhild7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson. Hallkjell (sønn av Jon Hallkjellsson og Margrete Haraldsdatter Gille) døde 1194. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 217. Ragnvald Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1217.

  40. 169.  Magnus V OrmssonMagnus V Ormsson Etterslektstre til dette punkt (128.Kristin10, 95.Malmfrid9, 67.Kristina8, 47.Ulvhild7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Bjørnsdatter. Estrid (datter av Bjørn Byrdarsvein og Rangrid Guttormsdatter, Rein) ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 218. Ingebjørg Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1170.

  41. 170.  Bård Petersson, HesböBård Petersson, Hesbö Etterslektstre til dette punkt (129.Peter10, 96.Sigrid9, 68.Peter8, 48.Sauda-Ulv7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 1205.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Ogmundsdatter, Sponheim. N.N (datter av Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim) ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 219. Peter Bårdsson, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.


Generasjon: 12

  1. 171.  Sophie von OrlamündeSophie von Orlamünde Etterslektstre til dette punkt (130.Sophie11, 98.Valdemar10, 70.Sankt9, 50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde 3 Sep 1244.

    Sophie giftet seg med Lambert II von Gleichen 2 Sep 1223. Lambert (sønn av Erwin von Gleichen og Adelheid von Orlamünde) ble født , Thüringen; døde 14 Sep 1227, Gleichen, Erfurt, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 220. Ernst von Gleichen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Gleichen, Erfurt, Tyskland.
    2. 221. Adela von Gleichen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Gleichen, Erfurt, Tyskland.

  2. 172.  Erik IV, PlovpenningErik IV, Plovpenning Etterslektstre til dette punkt (131.Valdemar11, 98.Valdemar10, 70.Sankt9, 50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1216 , Ringsted, Danmark; døde 10 Aug 1250, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Hertug av Jylland (Slesvig) 1218 - 1232.
Samkonge av Danmark 1232 - 1241.
Enekonge av Danmark 1241 - 1250.
    Erik var eldste sønn i Valdemar II's ekteskap med Berengaria, og ble straks etter fødselen utnevnt til Hertug av Jylland. Han avløste i 1226 sin halvbror Valdemar som fange i Schwerin og ble utløst i 1230. Etter brorens død krontes han i Lund til konge sammen med sin far av erkebisp Uffe Pinsedag den 30.05.1232. Ved Valdemars død ble han enekonge, og det ble på et riksmøte i et aktstykke fastsatt regler for landets styre.
    I hele sin regjeringstid lå Erik i strid med sin yngre bror Abel, hertugen av Slesvig, og med geistligheten. Krigslykken var vekslende, men han fikk til slutt overmakten.
    Sitt tilnavn fikk han for en plogskatt han utferdet i 1249.
    I 1250 hjalp han sin bror Abel mot angrep fra tysk hold, men han ble selv tatt til fange av Abel og så halshugget av hans menn på Slien i Slesvig. Hans lemlestede legeme ble kastet i sjøen, men ble berget av fiskere. I 1258 ble det ført til Ringsted kirke av hans bror Christoffer I.
    Hans tragiske død førte til at han ble dyrket som helgen selv om han aldri ble kanonisert.

    Erik giftet seg med Jutta von Sachsen 9 Okt 1239, Ringsted, Danmark. Jutta (datter av Albrecht I von Sachsen og Agnes of Austria) ble født 1223 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Des 1287, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 222. Ingeborg Eirksdatter af Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født 1244 , Ringsted, Danmark; døde 26 Mar 1287, Bergen, Hordaland.

  3. 173.  Kristofer I av DanmarkKristofer I av Danmark Etterslektstre til dette punkt (131.Valdemar11, 98.Valdemar10, 70.Sankt9, 50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1219 , Danmark; døde 29 Mai 1259, Ribe, Esbjerg, Danmark.

    Notater:

    Christoffer 1. (1219-1259), dansk konge 1252-1259, søn af kong Valdemar 2. Sejr.

Da kong Abel Valdemarssøn blev dræbt i 1252, opholdt hans ældste søn, Valdemar, sig i Frankrig. Han skyndte sig hjem for at overtage kronen, men arresteredes af ærkebiskoppen af Köln, Konrad Lotharssøn af Ahr-Hochstaden. Her blev han holdt som fange indtil de schauenburgske grever af Holsten betalte løsepengene for ham i 1253. Da han kom til Danmark, er Christoffer imidlertid blevet valgt til konge. Hermed var der grundlagt en strid mellem den ældre og yngre linje af kongehuset, der kom til at vare i flere årtier. Christoffer blev kronet i Lund domkirke juledag 1252.

Christoffer iværksatte en aktion for at få sin broder Erik 4. Plovpenning anerkendt som martyr eller helgen. Formålet var at få brændemærket Valdemars fader, Abel, som brodermorder og dermed udelukke hans slægt fra tronfølgen. Og han begyndte at samle oplysninger om undere, der var sket ved Eriks grav. Abels tilhængere var naturligvis imod forsøget. Forholdet mellem kongen og kirken blev imidlertid stadig forværret. Ærkebiskop Jakob Erlandsen, der med pavens velsignelse blev indsat på bispesædet i Lund, var tilhænger af en stærk og uafhængig kirke og kom i strid med kongen om bl.a. gejstliges ledingspligt og skattepligt. Jakob Erlandsen var på mødrene side af Hvideslægten, der var tilhængere af Abel. Det kom til udtryk, da Jakob Erlandsen nægtede at krone Christoffers søn, Erik, til medkonge og tronfølger.

Forholdet forværredes af, at kongen krævede, at kirken og ikke mindst de rige biskopper skulle stille med mænd og midler til kampen mod Abel-slægten. I 1256 samlede ærkebispen rigets øverste til et møde i Vejle, hvor de vedtog konstitutionen "Cum Ecclesia Daciana". Heri står, at riget vil blive lyst i interdikt (dvs. forbud mod alle kirkelige handlinger), hvis kongen udsætter gejstlige for overgreb. I vinteren 1257-1258 gik de holstenske grever, på anmodning fra Jakob Erlandsen og for at sikre deres nevøs arveret til hertugdømmet Sønderjylland, til angreb på Danmark, men angrebet blev afværget. I februar 1259 blev Jakob Erlandsen arresteret af mecklenburgske krigsfolk. Ifølge en beretning blev han til spot og spe iført en verdslig dragt med en hue af rævehaler på hovedet, fik bundet sine fødder og blev kastet i fængsel. Ærkebispesædet i Lund og kort efter roskildebispen Peder Skjalmsen Bang, der var i familie med Jakob Erlandsen, lyste interdikt over kongen.

Sverige og Norge havde indgået en alliance mod Danmark, før Christoffer blev konge. I 1256 foretog Håkon 6. Magnusson af Norge et plyndringstogt ind i Halland. I 1257 blev der indgået et forlig mellem Christoffer, Håkon og Birger Jarl Magnusson, som var regent af Sverige. I 1256 og igen i 1258 var der bondeoprør i Danmark, men oprørene blev slået ned. I 1259 gjorde fyrst Jaromar 2. af Rügen, der var Erik Abelssøns svigerfar, landgang på Sjælland og indtog København. Før Christoffer nåede at reagere, døde han den 29. maj 1259 i Ribe. Han blev begravet i Ribe Domkirke af den lokale biskop på trods af det lyste interdikt. Christoffer var gift med Margrete Sambiria Samborsdatter af Pommerellen. Sammen fik de sønnerne Erik (Glipping), Valdemar og Niels samt døtrene Mechthilde, Margrete og Ingeborg.

    Kristofer giftet seg med Margareta, Sambiria 1248. Margareta (datter av Sambor II von Pomorze Gdanskie og Mechtild von Mecklenburg) døde Des 1282, Ribe, Esbjerg, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 223. Erik V Kristofersson, Klipping  Etterslektstre til dette punkt ble født 1249 , Loland, Danmark; døde 22 Nov 1286, Findrup, Jylland, Danmark.

  4. 174.  Ingeborg EriksdotterIngeborg Eriksdotter Etterslektstre til dette punkt (132.Rikissa11, 98.Valdemar10, 70.Sankt9, 50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde 17 Jun 1254, Sverige.

    Notater:

    Ingeborg Eriksdotter, född någon gång mellan sina föräldrars giftermål 1210 och sin fars död 1216, död 17 juni 1254, var en svensk prinsessa, dotter till kung Erik Knutsson och drottning Rikissa, gift med jarlen Birger Magnusson och stammoder för kungaätten Bjälboätten.
    Med Birger fick hon följande barn:
    Rikissa, född omkring 1238, död 1288
    Valdemar, född omkring 1239, död 1302, kung av Sverige 1250-1275
    Magnus, född omkring 1240, död 1290, kung av Sverige 1275-1290
    Kristina, vars dotter Elena var gift med Ulf Holmgersson (Ama)
    Katarina, född omkring 1245, död 1289
    Erik, född omkring 1250, död 1275
    Ingeborg, född omkring 1253, död 1302
    Bengt, född 1254, död 1291

    Død:
    rige

    Familie/Ektefelle/partner: Birger Minnesköld, Folkunge. Birger (sønn av Magnus Minnesköld og Ingrid Ylva) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 11 Okt 1266, Jälbolung, Västra Götalands, Sverige; ble begravet , Varnhems Klosterkyrka. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 224. Magnus Birgersson, Ladulås  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Des 1290, Visingsö, Jönköping, Sverige.

  5. 175.  Margrete EriksdotterMargrete Eriksdotter Etterslektstre til dette punkt (133.Kristina11, 99.Bjørn10, 71.Harald9, 50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Uppsala, Sverige; døde 1209.

    Notater:

    Den 1. januar 1204, to dager etter at hun har kommet tilbake til Norge døde hennes stesønn kong Håkon Sverresson med klare symptomer av forgiftning. Margareta blir mistenkt for forbrytelsen. For å bevise hennes uskyld lar hun en av sine tjenere bære jernbyrd, det vil si gå med glødende jern. Det slår særdeles uheldig ut. Mannen blir sterkt forbrent og kongens menn drukner den uheldige mannen mens Margareta selv flykter i all hast til Sverige.
    Margareta er likevel tilbake i Norge i 1209 når hennes datter Kristin blir gift med Filip Simonsson, sønn av en biskop, som ble et kongsemne i 1207 når Erling Magnusson Steinvegg dør. I striden som fulgte ble riket delt i tre, og som del av et forlik skulle Filip få Opplandene og en del av Viken, men ikke kongsnavn. Derimot ble han tilbudt Kristin som ektefelle. Kristin dør i barsel etter å ha født deres første barn som også dør. Filip dør i 1217. Selv døde Margareta kort tid etter at datteren var blitt giftet bort.

    Margrete giftet seg med Sverre Sigurdson 1185. Sverre (sønn av Sigurd Haraldsson Mund og Gunnhild) ble født 1151 , Bergen, Hordaland; døde 9 Mar 1202, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 225. Håkon III Sverresson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1177 , Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1 Jan 1204, Bergen, Hordaland.

  6. 176.  Knut ErikssonKnut Eriksson Etterslektstre til dette punkt (133.Kristina11, 99.Bjørn10, 71.Harald9, 50.Bothild8, 35.Thorgaut7, 25.Bothild6, 16.Håkon5, 9.Eirik4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde 8 Apr 1196.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 226. Erik X Knutsson  Etterslektstre til dette punkt døde 10 Apr 1216.

  7. 177.  Håkon V MagnussonHåkon V Magnusson Etterslektstre til dette punkt (135.Magnus11, 100.Margrethe10, 72.Ragnhild9, 51.Nikolas8, 36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 10 Apr 1270 , Tønsberg; døde 8 Mai 1319, Tønsberg.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1299 - 1319.
    Håkon fikk hertugnavn i 1273. Ved farens død i 1280 ble han hertug over Opplandene, Oslo og Færøyene. Han ble hyllet og kronet i 1299 som nærmeste tronarving etter at broren Eirik døde sønneløs.
    Han regjerte med kraft, opphevet jarle- og lendermannstitlene og begrenset biskopenes verdslige makt. Håkon fortsatte krigen med Danmark til 1309, da fred ble sluttet i København.
        Håkon V prøvde seg fram i mange ting. Han hadde også mangfoldige ekteskapsplaner. I 1294 forhørte han seg hos den engelske kongen om råd og hjelp til å finne en høvelig engelsk dame, som han selv senere ville komme over og se på. Men alt i 1295 inngikk Audun Hugleiksson i Paris på hans vegne ekteskapsavtale med Isabella av Joigny, en slektning av Frankrikes dronning. Forlovelsen var nærmest et ledd i en militær støtteavtale, rettet mot England. Audun opptrådte her med generalfullmakt fra kongen, så det er uvisst om han har kjent seg forpliktet til å innhente noen tillatelse til forlovelsen fra hertug Håkon selv. Episoden kan derfor tenkes å være en av dem som i tidens fylde kostet Audun hodet. I hvert fall ble det ikke bryllup her heller. I stedet giftet Håkon seg i 1299, mens han ennå var hertug, med sin firmenning, den nordtyske grevedatteren Eufemia av Arnstein. Under parets kroning i Oslo 1. november 1299 tok overdådigheten henimot orientalske former. Man kunne, etter de islandske annalene, gå de omkring 700 meterne ute fra Ørene til Hallvardskirken på «dunklær, kostbar silke og baldakin». 
    Det er klart at denne kongelige giftermålspolitikken har sammenheng med at Norges samkvem med utlandet, handelsmessig og ellers, ble viktigere. Kongens giftermål med utlendinger hadde da den samme mening for det norske samfunnet som eksogami i alminnelighet har. I stedet for isolasjon innebar disse giftermålene nyttige forbindelser utad. Den politiske nytten kunne likevel noen ganger være diskutabel. Tvisten om dronning Ingeborgs medgift medførte spente forhold og til dels krig mellom Danmark og Norge gjennom flere tiår.
    Man skal ikke glemme at selve hovedårsaken til at kongen søkte make utenlands, uten tvil var den samme som fikk enhver bonde til å finne seg kone på eget sosialt nivå. Her var størrelsen av medgiften i begge tilfeller en hovedsak. Giftermålstraktaten mellom kong Eirik Magnusson og Margrete Alexandersdatter i 1281 fastsatte en medgift på 14 000 mark sterling. Dette var virkelig en betydelig sum når den norske kongens årlige skatteinntekt er beregnet til 3000 norske sølvmark, som endog var noe mindre enn 3000 mark sterling. Brudgommen måtte riktignok legge imot en klekkelig morgengave på 1400 markebol jord. Det var likevel den store forskjell at medgiften kom utenfra til landet, mens landskylda av morgengaven forble her. 
    Giftermålsforbindelsene mellom det norske kongehuset og utenlandske fyrstehus var altså meget forståelig både ut fra hva man må kalle statsfinansielle hensyn og av hensyn til kongens privatøkonomi. Fremfor alt var de uunngåelige etter tidens forestillinger om kongens opphøydhet. Det er imidlertid lett å se at systemet pekte mot kongefellesskap, ved at samme person kunne bli arving til flere kroner. I Norges tilfelle, riket som var det økonomisk minst betydelige av de selvstendige kongedømmer innen synskretsen, pekte giftermåls- og arvesystemet dermed automatisk mot nasjonal underordning under sterkere, utenlandske interesser. 
    Allerede giftermålstraktaten av 1281 var en potensiell unionstraktat med Skottland. Den gjorde kong Eiriks og Margretes barn til arvinger av den skotske tronen, så fremt kong Alexander ikke etterlot seg ektefødte arvinger. Det var deretter trolig bare rene tilfeldigheter av biologisk-familiær art som hindret at Norge allerede sist på 1200-tallet kom inn i en treriksunion med Skottland og England. Kong Alexander og hans eneste sønn var virkelig begge døde uten avkom i 1286, og kong Eiriks eneste barn Margreta ble anerkjent som Skottlands arving. Samtidig kom det i stand giftermålsavtale mellom den lille Margreta og den engelske tronarvingen Edvard. Bare den seksårige Margretas død under overfarten høsten 1290 forhindret at hun ble Englands og Skottlands dronning. Da verken kong Eirik eller hans eneste bror Håkon fikk noen sønner, og heller ikke fikk andre arvinger før 1297, kunne Margretas ekteskap meget lett ha kommet til å forene alle de tre nordsjøkronene. 
    Det norske dynastiet ble i stedet innfiltret i forbindelser østover og sørover. Allerede fra slutten av 1280-årene ble den norske kongen innviklet i indre danske stridigheter, med leidangstog sørover i 1289, 1290, 1293 og 1295. Kong Eirik var i 1295 endelig i stand til å sikre seg bruksretten til den famøse Ingeborg-arven, jordegods i Danmark, foruten de to danske borgene Hunehals i Nord-Halland og Hjelm ved Jyllands østkyst. 
    Kong Håkon V trappet sterkt opp dette norske engasjementet øst- og sørover. I 1312 lot han de to eneste ektefødte kongsdøtrene, den 11-årige Ingebjørg Håkonsdatter og den 15-årige Ingebjørg Eiriksdatter, gifte bort til de to svenske kongssønnene og nære tronarvingene, hertugene Erik og Valdemar. 
    Han knyttet øyensynlig disse giftermålsforbindelsene som et ledd i sine politisk-økonomiske fremstøt langs den danske og svenske kysten av Kattegat. I virkeligheten ble han selv mer brukt i det spill hans svigersønn drev for å sikre seg både den svenske og norske kronen. Det var gode utsikter til at hertugens spill kunne lykkes gjennom sønnen Magnus, som den 15-årige Ingebjørg Håkonsdatter fødte ham i 1316.
        Våren 1319 lå kong Håkon V på dødsleiet i Tunsberg. Han var siste ledd på den ubrutte mannslinjen man regnet fra Harald Hårfagre, og siste mann av Sverres ættegren. Det kunne være naturlig om kongen her kastet et blikk tilbake. I fall han gjorde det, kunne han ha grunn til å føle atskillig tilfredshet og stolthet, både på egne og kongeættens vegne. Det samfunnet der stamfaren mer enn fire hundre år tidligere hadde vunnet kongemakten, var i den tid som hadde gått, blitt fullstendig omskapt. En løs samling nokså enkle bondesamfunn var blitt forvandlet til en politisk og sosial enhet, styrt og dominert av en nasjonal elite av kongsmenn og kirkemenn. Som ledd i dette var det utviklet en elitekultur, hvis litterære og kunstneriske skaperverk skulle bestå gjennom århundrene. Selve gjennombruddet til en tidsmessig middelalderstat hadde skjedd under kongene av Sverre-ætten, og nærmest et kongelig enevelde, gjennom et kirkelig-verdslig ombudsverk, hadde Håkon V selv nådd. 
    Det ville være for mye å si at kongeætten hadde vært en hoveddrivkraft i det som hadde skjedd. Skal man tale om hoveddrivkrefter, må det være den sterke økningen i folketallet som hadde presset fram lagdelingen i samfunnet, og dernest kanskje samspillet mellom det norske og det europeiske kulturmiljøet. Likevel hadde samfunnsomformingen foregått i et vekselspill med kongedømmet. Energiske og, fra 1177, velutdannede konger hadde ofte med utmerkelse spilt den stjernerolle historien hadde tildelt dem. Når det norske samfunnet i 1319 var blitt mer av en enhet enn tilfellet var med de fleste andre europeiske land, hadde disse hovedrolleinnehaverne, ikke minst av Sverres ætt, sin personlige andel i det. 
    Tiden omkring 1300 var likevel mer en tid for jurister enn for historikere. Om Håkon V på sitt siste var opptatt av historiske vyer, kan være tvilsomt. Sikkert er at han, eller iallfall hans omgivelser, var opptatt med ved rettslige tiltak å forebygge fremtidige farer. Den 20. april, tre uker før kongen døde, utferdiget kansleren Ivar Olavsson, merkesmannen Pål Eiriksson, kongens svigersønn Havtore Jonsson og fem andre fremtredende menn et dokument i Tunsberg. De vitnet at de hadde lovet kong Håkon og svoret på det hellige kors «og mange andre helligdommer» at de skulle overholde kongens ordning angående kongearv og formynderstyre. Dessuten hadde de svoret at de skulle være forlikte og samrådige «og ikke dra inn noen utenlandske menn til å ha borger, rå for sysler eller ha noen myndighet over Norges konges undersåtter, verken under rikets arvings mindreårighet eller siden når han er fullmyndig». 
    På dette tidspunkt må det ha vært klart at arvingen, den treårige svenske hertugsønnen Magnus Eriksson, også ville bli tatt til svensk konge. Det ble han samme sommeren. Kong Håkon V kan umulig ha vært bekymret over denne utsikten; den var en naturlig følge av hele hans konsekvente giftermålspolitikk gjennom snart 20 år. Hans svigersønn hertug Erik, død 1318, var jo under enhver omstendighet innehaver av et svensk fyrstedømme, og var i den egenskap en reell makthaver i Sverige, noenlunde på linje med kongen. Det som Håkon V på sitt dynastis vegne måtte frykte, var at de norske kongsombudsmennene nå skulle være så redde for å bli fortrengt av svensker at de ikke ville ta den lille dattersønnen til konge.
    Eden av 20. april viser at de sentrale kongsombudsmennene har drøftet disse spørsmålene. De har tross alt funnet det tryggest å holde seg til den nærmeste tronarvingen. Et frafall ville med sikkerhet ha skapt indre splittelse, der en av partene ville ha fått sterk svensk støtte, i Magnus Erikssons navn. Men de norske sentralombudsmennene godtok tronarvingen bare med forbehold. Det mest interessante punkt i eden er at selv ikke den myndige kongen skulle få velge sine ombudsinnehavere fritt, utenom kretsen av nordmenn. Denne begrensningen av dattersønnens fremtidige kongemakt var selvfølgelig ikke i kongsættens eller i Håkon V's interesse, men desto mer livsviktig for det norske ombudsmannssjiktet. Det ville uten tvil være grovt anakronistisk å gjøre Håkon V til en nasjonalist som satte «nasjonale» interesser over kongsættens. Det er altså all grunn til å tro at denne eden om samhold mellom de norske ombudsmennene er et verk nettopp av de menn som faktisk utferdiget dokumentet, ikke primært av kongen. Kanskje var Håkon allerede den 20. april så svak at han ikke medvirket aktivt, eller ikke visste om hele eden. Hadde han medvirket, ville det ha vært rimelig om han hadde vært blant utstederne og forseglerne; det ville ha styrket dokumentets autoritet. Det siste man ellers hører til Håkon V, er at han fire måneder før, 13. desember 1318, gav merkesmannen generalfullmakt til å opptre på hans vegne i rettshåndhevingen. Både selve fullmakten og den til ham å være usedvanlig lange tausheten etterpå tyder på at kongen alt i desember 1318 var temmelig svak.
    Eden fra 1319 viser da at det statsbærende norske ombudsmannssjiktet hadde selvoppholdelsesdrift, stilt overfor det kommende kongefellesskapet. Om Norge skulle forbli en selvstendig politisk enhet, ville bero på om dette sjiktet fortsatte å være norsk, og om det i så fall ville forbli sterkt nok til å vareta sine særinteresser overfor konkurrenter som lett ville komme inn utenfra med en unionskonge. 
    Selve den samfunnsordningen som Håkon V presiderte over, stiller man seg i våre dager ofte sterkt kritisk til. Og det har man enhver rett til. Det er lett å se at stats- og kirkebygningen hvilte knugende på bondefolket. Vi ser at de fleste var fattige, og noen få, som bispene, uhyrlig rike. Sløseriet med materielle ressurser og menneskelige evner og muligheter var stort, og vi føler medlidenhet med ofrene. 
    Men selv om hvert menneske, historikere og historielesere ikke unntatt, har all rett og plikt til å dømme som de vil og kan, så er og blir det uhistorisk å dømme på annet grunnlag enn det tidens egne muligheter gav. Og sannheten er vel, blant annet, at med et så lite produktivt næringsliv som høymiddelalderen hadde, var fattigdommen og elendigheten viss, enten skatter og avgifter var noe høyere eller lavere, særlig med det raskt økende folketallet. Og det er lite mening i å tale om politisk og sosial frigjøring under de naturens trelldomsbånd som en slik økonomi medfører. 
    Og her kan man si at det meget betydelige politiske organisasjonsarbeidet i høymiddelalderen, i Norge og i andre land, la et nødvendig grunnlag for senere fremstøt. Man oppnådde en langt høyere grad av indre og ytre pasifisering. Dette, sammen med opphopningen av produksjonsoverskuddet på få hender, dannet forutsetningene for stadig økende varebytte, for yrkesspesialisering og dermed for den produktivitetsøkning som i sin tid kunne gi virkelig mening til talen om frigjøring, også for de mange. 
    Ser man på perioden under et slikt langtidsperspektiv, og verken glemmer det tidligere barbariet eller den langt senere utviklingen, finner man at det aristokratiske samfunnsherredømmet i høymiddelalderen slett ikke var et blindspor i historien; det var ett av de virkelig store sprangene fremover på den veien mot økonomisk og sosial frihet som vi ennå befinner oss på. Når man betrakter dette spranget, skal man bare ikke forestille seg at hertug Skule og hans samtidige var preget av overmenneskelig visdom og klarsyn. Også de hadde sin fulle menneskelige skjerv av forvirring og halvblindhet.
    Mellom 01.05.1312 [Dronning Eufemias dødsdag] og 08.05.1319 [Kong Håkons dødsdag] ble det oppsatt et testamente fra kongen. Et sammendrag er trykt i «Regesta Norvegica», Bind III 1301-1319, nr. 1112:
    «Testamente fra Håkon V for bl a de kongelige kapellene Mariakirken i Oslo, Apostelkirken i Bergen, Olavskirken på Avaldsnes, Mikaelskirken på Tønsberghus og Bjarne Audunsson [Bare den delen av testamentet som omfatter gavene til disse fem er bevart]: Mariakirken får 500 mark brent sølv, 100 markebol i Viken i tillegg til det den alt har fått til bygging, reparasjoner, vedlikehold av takene, tepper, bøker og annet utstyr og 300 mark brent for innkjøp av jordegods innen eller utenlands og som skal gå til underhold av kapellets studenter. Prosten får kongens flyttbare kapell med sølvkorset og messeboken som dominikaneren Hjalm skrev. Prosten skal for dette bespise 60 fattige på kongens dødsdag og 7 fattige klerker hver lørdag. Kommunet skal ha Ljan og to breviarer; det ene, beregnet på å transporteres, skal brukes av klerker som med prostens tillatelse er på reise utenfor kollegiet, det andre er skrevet i Paris og skal nyttes av dem som pleier syke. Kommunet skal for dette bespise 60 fattige og 13 andre på kongens årsdag, vaske føttene deres og gi dem 5 penninger og et stykke vadmål og bespise 8 fattige klerker hver lørdag. Kongens og dronning Eufemias årsdag skal feires med sang, klokkeringing og annet som hører til. Apostelkirken får 70 mark brent til en tavle med utstyr til å oppbevare relikvier av samme type som den Mariakirken i Oslo har, dessuten forskjellige messeklær, bl.a. av silke, og liturgisk utstyr og alle inntekter av Hjaltland og Færøyene så lenge byggearbeidene pågår. Olavskirken får messeklær, bøker og relikvier, som nå befinner seg i kirken, og silketøy i rødt og med gullmønster, en sølvduk, forskjellig liturgisk utstyr, en kirkeklokke som Sigleiv [Susse] fikk støpt i England og alle inntekter av Karmøy så lenge byggearbeidene ved kirken pågår. Kirken får bekreftet alle privilegier og friheter den har fått fra kongen og avdøde dronning Eufemia. Mikaelskirken får klær, bøker, relikvier og annet liturgisk utstyr [avskriften slutter før alle gavene til Mikaelskirken er regnet opp]. De tre første kapellene får dessuten stadfestet alle sine privilegier. Bjarne Audunsson får 20 mark brent. 
Avskrift (papir): Det kongelige Bibliotek, København - Barth E s 760-764. 
Trykt: DN IV nr 128 (gavene til de 4 kapellene), jfr DN XIX nr 484. Nevnt: RN IV nr 9 (gaven til Bjarne Audunsson)».
    På sitt dødsleie utpekte Håkon sine nærmeste rådgivere, med kansleren i spissen, til regenter for dattersønnen Magnus Eriksson.
    Håkon ble gravlagt i Mariakirken i Oslo. Han var vår siste konge av Sverre-ættens mannslinje

    Familie/Ektefelle/partner: Katharina Sigurdsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 227. Agnes Haakonsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1319, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  8. 178.  Bothild OlavsdatterBothild Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (137.Olof11, 101.Ragndid10, 72.Ragnhild9, 51.Nikolas8, 36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

  9. 179.  Gyda OlafsdatterGyda Olafsdatter Etterslektstre til dette punkt (137.Olof11, 101.Ragndid10, 72.Ragnhild9, 51.Nikolas8, 36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Stein, Hole, Buskerud; døde, Tomb, Råde, Østfold.

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Gunnarsson. Jon døde 1330, Tomb, Råde, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 228. Agmund Jonssøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tomb, Råde, Østfold.
    2. 229. Tjostolf Jonssøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tomb, Råde, Østfold.
    3. 230. Kolbein Jonssøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1270 , Tomb, Råde, Østfold; døde, Flesberg, Buskerud.
    4. 231. Olaf Jonssøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1300 , Tomb, Råde, Østfold; døde 1350, Tomb, Råde, Østfold.
    5. 232. Alf Jonssøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tomb, Råde, Østfold; døde 1350, Tronstad, Hurum.

  10. 180.  Elsebe OlofsdatterElsebe Olofsdatter Etterslektstre til dette punkt (137.Olof11, 101.Ragndid10, 72.Ragnhild9, 51.Nikolas8, 36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Henning Rømer. Henning (sønn av Henning van Rome og N.N Olavsdatter) ble født , Mechlenburg, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  11. 181.  Margrete NikolasdatterMargrete Nikolasdatter Etterslektstre til dette punkt (138.Nikolas11, 102.Peter10, 73.Pål9, 51.Nikolas8, 36.Pål7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1305.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Ivarsson. Erling (sønn av Ivar Bjarnesøn) ble født , Bjarkøy, Troms; døde 17 Des 1263, Bjarkøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 233. Vidkun Erlingsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1 Mai 1302, Bjarkøy, Troms.

  12. 182.  Dagfinn N.NDagfinn N.N Etterslektstre til dette punkt (139.N.N11, 103.N.N10, 74.Ingrid9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 234. Guttorm Dagfinnsson  Etterslektstre til dette punkt

  13. 183.  Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, SponheimOgmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim Etterslektstre til dette punkt (140.Ingebjørg11, 104.Estrid10, 75.Rangrid9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 235. N.N Ogmundsdatter, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  14. 184.  Magnus IV, LagabøteMagnus IV, Lagabøte Etterslektstre til dette punkt (141.Margrethe11, 105.Skule10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1 Mai 1238 , Tønsberg; døde 9 Mai 1280, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1263 - 1280.
    Magnus fikk kongenavn i 1257 og ble kronet i 1261. Han ble regjerende monark etter farens død i 1263.
    Sitt tilnavn fikk han for sine store forbedringer av lovverket. I landsloven ble det innført at riket ikke måtte deles og at det skulle gå i arv til den eldste ektefødte sønn. Han var fredelig, elsket prakt og innførte flere utenlandske skikker ved hirden. Kjøpmennene i de nordtyske byer fikk store rettigheter til skade for landet. Overfor geistligheten var han ettergivende.
        Etter en trefning mot skottene i 1263, trakk Magnus' far, kong Håkon IV, flåten tilbake til Orknøyene for vinteren. Der ble han syk og døde i Kirkjuvåg (Kirkwall) like før jul i 1263.
    Hjemme i Norge satt den allerede hyllete og kronete kong Magnus VI Håkonsson, og verken han eller rådskretsen rundt ham var øyensynlig villige til å fortsette krigføringen mot skottene. En nøktern vurdering av den militær-politiske situasjonen tilsa at det norske lederskapet burde søke å oppnå en avtale med den skotske kongen. Nordmennenes forsøk på å avskrekke skottene gjennom flåtemakt hadde slått feil, og andre militære muligheter hadde ikke nordmennene i den aktuelle situasjonen. Da den lokale befolkningen viste seg lite villig til å yte nordmennene militærhjelp, ble muligheten alvorlig svekket for de norske lederne til å hevde norsk overhøyhet i området. Dessuten presset den engelske kongen på for en fred mellom Norge og Skottland, ettersom de økonomiske forbindelsene mellom Norge og England hadde lidd under krigen.
    Forhandlinger ble derfor innledet mellom Norge og Skottland, og endte med avtalen i den daværende fremste skotske kongeresidensbyen Perth i 1266. Her avsto den norske kongen Man og Sudrøyene til den skotske kongen, mot at sistnevnte anerkjente den norske kongens herredømme over Orknøyene og Hjaltland. Bispedømmet som Sudrøyene og Man utgjorde, skulle imidlertid fremdeles lyde under erkebiskopen i Nidaros. Skottene betalte en engangsavgift, og i tillegg lovte de den norske kongen en årlig avgift. 
    Den regelmessige betalingen av denne avgiften opphørte etter få år uten at det førte til åpen konflikt mellom det norske og det skotske kongedømmet. Tvert imot ble de politiske båndene mellom dem styrket på tradisjonelt vis da den norske tronfølgeren Eirik Magnusson i 1280 ble gift med den skotske prinsessen Margreta. Deres 6-årige datter, Margreta, ble anerkjent som skotsk dronning da den skotske tronen sto ledig i 1291. Samtidig ble det avtalt giftemål mellom den norske prinsessen og den engelske tronarvingen. Hele avtaleverket falt imidlertid i grus da den vesle jenta døde på overfarten til Skottland. De norske initiativene i Skottland gikk senere stort sett ut på å fremme krav om innbetaling av årsavgiften for Sudrøyene, i tillegg til ulike økonomiske krav som den norske kongen hevdet i samband med at Margreta var blitt anerkjent som skotsk dronning. Bortsett fra at kong Eirik giftet seg andre gang med en sønnedatter av en skotsk tronkandidat, betydde denne norske politikken overfor Skottland lite på lang sikt.
    Avtalen i Perth var en merkestein for den norske kongemaktens kontroll i vest. Fra en konkurrerende makt fikk kongen garantier om herredømme over viktige områder, samtidig som han måtte avstå fra noen områder. Så lenge ikke andre krefter utfordret ham, som på Grønland og Island, evnet den norske kongen å hevde overhøyhet over oversjøiske områder. Hvis han måtte bekjempe andre fyrster derimot, hadde hendelsene i siste halvdel av 1200-tallet avslørt at den norske kongemakten ikke hadde militære ressurser eller andre ressurser til å hevde overhøyhet, og særlig gjaldt dette når rivalene befant seg geografisk nærmere de omstridte områdene, slik tilfellet var med den skotske kongen. Når heller ikke den lokale befolkningen med høvdingene i spissen sluttet opp om den norske kongen, ble det nærmest umulig å opprettholde norsk kontroll. 
    Like fullt hadde nordmennene greid å bevare herredømmet over Orknøyene. Sammen med islendingers og grønlendingers hylling av den norske kongen som sin herre, innebar avtalen med skottene at den norske kongemaktens vesterhavsvelde ble konsolidert. Skattlandssystemet på slutten av 1200-tallet kan best beskrives som resultatet av et flere hundre års forhold mellom den norske kongen og innbyggerne i området der det ytre landnåmet hadde funnet sted. På grunn av oppfatningen om en felles fortid ble innbyggerne i de gamle norske utbygdene oppfattet som kongens potensielle eller reelle undersåtter. Det norske skattlandssystemet var basert på tradisjon, lov, rett og gjensidighet, og ivaretok så vel kongemaktens som det lokale aristokratiets interesser.
    Men kongedømmet hadde ikke bare interesse av områder over havet i vest. Også fastlandsterritoriet forsøkte nordmennene å utvide.
        Den norske kongen regjerte ikke bare over Norge og nordmenn. I Landsloven fra 1274 het det at bare én person skulle «være konge over alt Norges kongevelde, både innenlands og likeså (over) skattlandene». Leidangsplikten ble i samme lov slått fast til også å gjelde skattlandene. På tross av at lovgiving og de politisk-institusjonelle rammene mellom konge og undersåtter varierte innenfor dette veldet, kommer det klart frem flere steder i loven at ut fra det vi kan kalle datidens statsrettslige forestillinger, utgjorde det geografiske området Norge og skattlandene en enhet overfor omverdenen. Det samlende kriteriet var at hele befolkningen var underlagt den norske kongens riksstyre («ríkisstiórn). Landsloven slo fast den norske kongens velde på slutten av 1200-tallet. Hovedterritoriet i dette veldet, Norge, var imidlertid ikke en fast størrelse. Den norske kongemakten var interessert i å utvide Norge, eventuelt bruke området som utgangspunkt for å legge nye områder under seg. Konkurrentene i denne ekspansjonspolitikken fantes i sør, den danske kongemakten, i øst, den svenske, og i nord, det russiske storfyrstedømmet i Novgorod, som hadde Karelen under seg.
        Trolig hadde norske konger helt siden Harald Gråfells tid gjort krav på finneskatt og kontroll med vareproduksjon og handel i håløygjarlenes gamle interesseområde, som strakte seg helt fra Namdalen til Kvitsjøen. Kong Harald og de nærmeste ettermennene engasjerte seg i handels- og herjingsferder til Kvitsjøen, enten de selv deltok eller de bare bidro med kapital. Sannsynligvis fra Olav Haraldssons tid hadde den norske kongen dessuten forbeholdt seg retten til oppkjøp av «all klovare», det vil si pelsverk, nord for Namdalen. Med utgangspunkt i en rettarbot fra kongene Sigurd, Øystein og Olav Magnussønner, mener mange at dette må ha vært et kongelig regale alt i Olav Haraldssons regjeringstid. 
    Så langt øst som til Kolahalvøya strakk imidlertid det norske kongedømmet seg ikke. Kongens mål var å hevde retten til å handle med og ta skatt av samene, den folkegruppe som dominerte Finnmarka. I vid betydning omfattet Finnmarka også det store området fra Malangen til Kolahalvøya i tillegg til det vidstrakte skogslandet som i dag ligger innenfor de svenske lappmarkene, men som da var bosatt av samene. Skattekravet i denne perioden gjorde imidlertid ikke samene til den norske kongens undersåtter på linje med nordmenn.
        For å styrke innenlandsk kontroll og fortjeneste på eksporthandelen innskrenket det norske riksstyret handelsretten for utlendinger i 1282. Reaksjonen på dette var et forbund mellom tyske østersjø- og nordsjøbyer, først og fremst Lübeck og de andre opprinnelige såkalte vendiske byene Rostock, Wismar og Stralsund, sammen med territorialfyrster i området. Den danske kongen sluttet seg også til. Det ble innført blokade av Norge, og landet var tvunget til å søke fredsforhandlinger. Den svenske kongen meklet frem en forliksdom i Kalmar der Norge ble pålagt å betale en drøy erstatning og ellers likestille utenlandske kjøpmenn med innenlandske når det gjaldt handel i norske byer og markedsplasser. I en norsk rettarbot fra 1294 ble dette stadfestet samtidig som utenlandske kjøpmenn fikk forbud mot å seile nord for Bergen. Alliansen fra 1280-årene avslørte at de nordtyske byene allerede på denne tiden kunne slutte seg sammen for å fremme sine økonomiske interesser. Den blir sett på som en viktig milepæl på veien mot det forbundet som kom til å øve så stor innflytelse i Norden i senmiddelalderen: Hansaforbundet.
        En gang mellom 1268 og 1282, kanskje i 1273, fastsatte visstnok en norsk-svensk kommisjon en grense mellom de to kongedømmene i det tilstøtende landskap fra Götaelv i sør til norsk Jemtland og svensk Ångermanland i nord. Det var imidlertid ikke en grensetrekking i moderne forstand. Det som ble gjort, var å peke ut punkter i terrenget som, dersom de ikke var naturlige grensemerker som vassdrag, ble merket med steiner, påler eller liknende.
        Den urolige situasjonen i Danmark ga den norske kongen spillerom for å ekspandere på den danske kongemaktens bekostning. Det nærliggende målet var Halland, det daværende nordligste grenselandskapet for det danske kongedømmet. En eventuell kontroll med Halland ville gi fordeler for den norske kongen utover det å oppnå kontroll over et nytt område. Områdene rundt Kattegat og Øresund fikk økende økonomisk betydning i perioden. Det skyldtes sildefisket ved kysten av Båhuslen og Skåne, det store internasjonale markedet i sistnevnte område og den voksende handelssjøfarten mellom Nordsjøen og Østersjøen. En viktig del i dette bildet var også den stadig sterkere rollen som nordtyske områder spilte i nordisk handel, ikke minst Lübeck. Det var politiske, strategiske og økonomiske grunner til den norske kongemaktens ekspansjonsvilje i regionen, og det langsiktige målet kan ha vært Skåne. Kontroll over hele eller deler av denne regionen kunne gi inntekter. Den norske kongemakten påla for eksempel utførselstoll for fangsten til utlendinger som deltok i fisket i Båhuslen. 
    Også svenskene ville imidlertid ha et ord med i laget. Frem til midten av 1200-tallet grenset det norske og det danske kongedømmet til hverandre gjennom Båhuslen og Halland. Mellom disse landskapene oppnådde da de svenske makthaverne kontroll med et lite område som ga dem kontakt med havet. Dermed hadde den svenske byen Lödöse, som lå et stykke opp i landet langs Götaelv, fått en utskipingshavn. For svenskene gjaldt det å trygge og helst utvide denne korridoren mot vest - og på lang sikt endte denne politikken med at både Båhuslen og Halland ble svenske områder - men først og fremst å hindre at verken nordmenn eller dansker ble for mektige i området. Den svenske riksstyreren Birger jarl ville for eksempel ikke la kong Håkon Håkonsson få kontroll over Halland og dermed beherske områdene på begge sidene av den svenske korridoren i vest. Jarlen opptrådte derfor som mekler mellom den norske og danske kongen, der han ifølge den partiske Håkonssagaen «helte vel mye til danskekongens side». 
    Den norske ledelsen styrket nærværet i området ved å bygge ut Marstrand og anlegge en borg, Ragnhildsholm, ved sørgrensen for kongeriket. Overfor Danmark brukte den norske kongen dessuten våpenmakt som ren styrkedemonstrasjon ved forhandlingsmøter, også i militære operasjoner i den danske kongens rike. Typisk var det som skjedde i 1250-årene. Da den danske kongen ikke var villig til å pantsette Halland til den norske kongen for en del av en skadeerstatning, sendte kong Håkon leidangsflåten sin til Halland med ordre om at troppene skulle «herje landet og ødelegge både med ild og våpen», slik det heter i Håkonssagaen. Skal en tro den samme sagaen, dro nordmennene «gjennom landet og drepte folk og brente bygder hvor de kom». Da hærferden var over, delte troppene hærfanget mellom seg etter kongens råd, helt i tråd med datidens militære kodeks. Felttoget var ment som et anslag mot den danske kongens interesser, samtidig som det betydde gevinstmuligheter for de norske troppene. Dessuten oppfylte kong Håkon gjennom felttoget også én av sine viktigste oppgaver som konge, nemlig å føre mennene sine i krig. 
    Større kontroll enn i 1250-årene fikk aldri Håkon IV. Kongen slo imidlertid inn på en ny vei for å vinne innflytelse i Danmark. Han inngikk forlik og allierte seg med danskekongen og fikk sønnen Magnus gift med en dansk kongedatter, Ingeborg. Samtidig ble den svenske kongen gift med en søster av Ingeborg. Slik fikk både den norske og den svenske kongemakten mer direkte interesser i Danmark ettersom de to danske kongsdøtrene var arvinger til et stort gods etter den avdøde faren, kong Erik Plogpenning (1241-50). Ved siden av de rent økonomiske interessene som lå i dette arvespørsmålet, innebar ekteskapene politiske muligheter. 
    Arvespørsmålet forble uløst gjennom mange år og var derfor en kime til spenning mellom Norge og Danmark i lang tid. Situasjonen ble tilspisset i 1286 da den danske kongen Erik Klipping (1259-86) ble myrdet. En gruppe opposisjonelle danske stormenn ble, med rette eller urette, dømt for drapet. De søkte og fant støtte hos den norske kongen og allierte seg med ham. En av disse stormennene var greven over Nord-Halland, og ved hjelp av norsk støtte etablerte de danske fredløse stormennene seg i det landskapet. Dermed ble området unndratt den danske kongens kontroll og kom i stedet under den norske kronen. Gjennom alliansen med de danske stormennene oppnådde dermed det norske kongedømmet en kontroll over den nordlige delen av Halland, som det tidligere ikke hadde hatt. Borger ble bygd på territoriet, og området var utgangspunkt for fremstøt mot den danske kongen og hans tilhengere, både fra de danske fredløses og fra norsk side. Dessuten økte kontrollen og innflytelsen over skipsfarten til og fra Nordsjøen. Etter flere års krigføring ble det i 1295 inngått en våpenstillstand som var fordelaktig både for nordmennene og for de danske fredløse. Den neste store nordiske styrkeprøven kom i de to første tiårene av 1300-tallet.
        Problemet med underhold for brødre av en regjerende konge ble i alle de tre nordiske rikene oftest søkt løst gjennom å tildele dem deler av kongeriket, gjerne i form av hertugdømmer. Formelt var kongen den øverste herren og hertugene hans vasaller. I praksis fikk imidlertid en hertug fulle kongelige rettigheter innen territoriet sitt, og det gjorde ham i stand til å konsolidere og eventuelt bygge ut maktposisjonen sin. Og ut fra samtidens maktstrukturer var det ingen selvfølge at en konge kunne tukte en egenmektig hertug. Hertuger og andre fyrster av dynastiet kunne derfor i realiteten være tilnærmet uavhengig av kongen. 
    Fra midten av 1280-tallet av var Norge delt mellom Magnus Lagabøtes sønner, kong Eirik II og hertug Håkon. Hertugen opptrådte dessuten som tilnærmet likeverdig partner med kongen i utenrikspolitikken. Det kom aldri til konflikt mellom kong Eirik og hertug Håkon, noe som sto i kontrast til forholdet mellom konger og hertuger i de to andre nordiske rikene. I Danmark gikk den sørligste delen av kongedømmet, Sønderjylland, gradvis tapt for kongemakten og ble i stedet langt på vei et selvstendig fyrstedømme under en sidegren av kongehuset.
    I Sverige hadde kong Magnus Birgersson Ladulås (1275-90) i sin tid fordrevet den eldre broren fra tronen. Da han selv fikk flere sønner, visste derfor Magnus Ladulås av egen erfaring at dynastiet rommet en latent tronkonflikt, som kunne eksplodere kanskje alt i hans levetid og i hvert fall etter hans død. Den svenske kongen grep derfor til datidens vanlige tiltak for å forebygge en mulig slik konflikt. Han fikk sin eldste sønn, Birger, valgt til konge alt i sin egen levetid for å sikre sønnens fremtidige kongedømme overfor brødre og andre mulige utfordrere. Dessuten var det et relativt utilslørt fremstøt for arvekongedømmet fra den regjerende kongens side. Samtidig med at Birger ble valgt til konge og farens etterfølger, fikk broren Erik hertugtittel. Den samme rangen fikk senere en tredje sønn, Valdemar. 
    Kong Magnus' tiltak for å opprettholde freden i riket skulle imidlertid vise seg for svake til å temme de innebygde maktpolitiske spenningene i det svenske riket. Få år etter at de tre brødrene var blitt myndige, brøt det ut en åpen konflikt om herredømmet i det svenske riket da de to svenske hertugene, med Erik som leder, gjorde opprør mot broren kong Birger (1290-1318). Opprøret innledet flere års blodig og bitter konflikt i Sverige. Det svenske topparistokratiet grupperte seg rundt henholdsvis kongen og de to hertugene, men også nabomaktene ble trukket inn. Konfliktene i Sverige skulle få store ringvirkninger for hele Norden. 
    Selv om alliansene som vanlig skiftet, er det mulig å trekke frem hovedlinjene i allianstrukturene. De grunnleggende motivene for valg av alliansepartner var ønske om kontroll over landområder og menn, foruten at selve tronfølgespørsmålet i alle tre rikene fikk økende betydning i løpet av striden. I Magnus Ladulås' regjeringstid ble det gjennom ekteskapsavtaler mellom det svenske og det danske kongehuset smidd en allianse som kom til å vare rundt tjue år, en uvanlig lang periode i denne sammenheng. Den svensk-danske forståelsen isolerte til en viss grad den norske kongen og tvang ham til å støtte opposisjonelle stormenn, ikke bare i Danmark, men også i Sverige dersom han skulle nå målene sine i den nordiske politikken. Det viktigste var fremdeles å sikre Halland for den norske kronen. 
    Mens det fremdeles var fred mellom ham og brødrene, hadde kong Birger Magnusson i Sverige brutt med det svenske riksstyrets lange pro-danske linje og i stedet inngått en freds- og forbundstraktat med kong Håkon. En viktig del i avtalen var at hertug Erik Magnusson ble forlovet med Håkon V's datter Ingeborg. Da striden mellom konge og hertuger brøt ut i Sverige, så kong Håkon og rådgiverne hans seg imidlertid best tjent med å støtte hertugene. Og så lenge den norske kongen ikke var villig til å oppgi alliansen med hertugene, var kong Birger tvunget til å søke støtte hos sin danske svoger, kong Erik Menved (1286-1319). Bak den danske kongens valg av alliansepartner lå ønsket om å vinne kontrollen tilbake over Nord-Halland og å knekke de opposisjonelle danske stormennene som var alliert med den norske kongen. Kong Erik førte samtidig en målbevisst politikk for å utvide maktområdet sitt østover langs Østersjøen. Som alltid i perioden, var et viktig middel i en slik politikk å knytte fyrster og stormenn i området til seg som vasaller. Erik Menveds politikk førte derfor til at også enkelte nordtyske fyrster, som greven av Holstein og fyrsten av Mecklenburg, ble involvert i den nordiske striden. Dette engasjementet skulle få langsiktige virkninger på nordisk politikk. 
    Fra dansk historikerhold har det dessuten vært hevdet at Erik Menved i tillegg arbeidet for å samle alle de tre nordiske kronene under ett dynasti. Kong Erik hadde ingen sønn som kunne følge etter ham på tronen. For å hindre at hans intrigante bror, hertug Kristoffer, skulle bestige den danske tronen etter ham, presset den danske kongen på for et ekteskap mellom kong Birgers sønn Magnus og Håkon V's eldstefødte datter Ingeborg. Et ekteskap mellom disse to kunne gi avkom som var mulige tronpretendenter til alle de tre nordiske tronene. For Norges del var det i den forbindelse avgjørende at også kong Håkon, ikke bare den danske kong Erik, var sønneløs. Endringen av den norske tronfølgeloven i 1302 til fordel for dattersønner av kongen, avslører at kong Håkon og kretsen rundt ham på dette tidspunkt vurderte det som en realistisk mulighet at den norske kongen ikke ville få en sønn som tronarving. Og trolovingene for den vesle Ingeborg Håkonsdatter skiftet i tråd med farens allianser; hun ble i tur og orden forlovet med både hertug Erik og kong Birgers sønn. Håkon V og hans menn var altså klar over hvilke interesser som sto på spill i valget av ektefelle til kongens døtre. 
    Den viktigste årsaken til at kong Håkon V flere ganger brøt med hertugene og nærmet seg motpartiet, var åpenbart at han innså at hertug Erik drev sitt eget spill, uavhengig av interessene til den norske kongen. Hertugen ser ut til å ha hatt den svenske og den norske tronen som mål, med broren Valdemar som lojal støttespiller. For å sikre lojaliteten fra hertug Eriks side brukte kong Håkon datidens viktigste middel i den forbindelse: tildeling av land og borger. Hertugen fikk tildelt den sørligste delen av Båhuslen som len i tillegg til Nord-Halland, det sistnevnte landskapet hadde kong Håkons danske støttespiller vært tvunget til å overlate til den norske kongen på grunn av danske angrep. Hertug Erik fikk dessuten gjennom riksdelinger i Sverige kontrollen over de svenske landskapene som grenset til hans norsk-danske besittelser. Dette mellomnordisk riket ble en ypperlig base for hertugens høye politiske spill. En viktig årsak til hertugens suksess var dessuten at en så stor del av de svenske stormennene sluttet opp om hertugpartiet, noe som utvilsomt skyldtes at hertug Erik fremsto som den dyktigste av de nordiske fyrstene i maktkampen. Også enkelte norske stormenn sluttet seg til hertug Erik i de periodene han var i konflikt med kong Håkon. 
    Datidens politiske mekanismer bidro dermed til at en opprinnelig innenlandsk kamp om den svenske tronen i begynnelsen av 1300-tallet hadde utviklet seg til en strid mellom en dansk-svensk og en norsk-svensk allianse om herredømme i Norden på lengre sikt. Etter en del frem og tilbake ble alliansebåndene mellom Håkon V og hertugene Erik og Valdemar bekreftet i 1312 ved at hertug Erik ble gift med Ingeborg Håkonsdatter, mens broren Valdemar fikk Eirik II's datter, som også het Ingeborg. På dette tidspunktet ser det ut til at de norske styresmaktene hadde slått inn på en mer forsiktig utenrikspolitikk i Norden. Hertug Erik hadde avslørt seg som en upålitelig alliansepartner, og uten lojale, mektige støttespillere i de andre nordiske rikene manglet nordmennene tilstrekkelig militære ressurser til å fortsette den aggressive politikken overfor nabolandene. Resten av sin regjeringstid forsøkte Håkon V øyensynlig å kombinere dynastiets interesser i spørsmålet om tronfølgen i landet, spesielt da dattersønnen Magnus ble født i 1316, med et mål om å verne rikets politiske interesser i de utenrikspolitiske brottsjøene som den nordiske politikken skapte. 
    Den nordiske politiske scenen på 1310-tallet gjorde det imidlertid umulig for Norge å isolere seg fra utviklingen i Sverige og Danmark. Til det var de tre rikene blitt for mye vevd inn i hverandre dynastisk og politisk. Striden i Sverige endte ikke før hertugene Erik og Valdemar sultet ihjel i kong Birgers fangenskap i 1318 og Birger selv to år senere døde i landflyktighet i Danmark etter å ha blitt fordrevet av hertugpartiet innen det svenske aristokratiet. Både kong Håkon i Norge og kong Erik i Danmark var døde året før. For å fylle det maktvakuumet som var oppstått, og slik sikre posisjonen sin i det svenske riket, valgte hertug Eriks svenske stormannstilhengere den norske tronarvingen Magnus Eriksson til svensk konge i 1319. 
    Svenskene valgte den treårige Magnus Eriksson vel vitende om at de dermed også valgte kongefellesskap med nordmennene, men det lå ingen aktive unionsbestrebelser bak svenskenes handlemåte. Situasjonen som åpnet for det norsk-svenske kongefellesskapet var en frukt av foregående års nordiske politikk, men valget i Sverige ble foretatt for å løse et innenlandsk styringsproblem. Fra norsk side var det lite en kunne gjøre for å hindre at den norske tronarvingen ble satt på den svenske tronen. Både kong Håkon og stormennene i Norge søkte imidlertid å sikre interessene sine overfor det kommende kongefellesskapet de innså ville komme da kong Birger led nederlag i Sverige. På kongens dødsleie i slutten av april 1319 utstedte åtte av kong Håkons nærmeste rådgivere en erklæring der de lovte å overholde kongens bestemmelser om kongearv og riksstyre med mer, å stå sammen til styrke for riket og dets rette arving, og ikke å dra inn utlendinger til å ha slott, sysler eller annen myndighet over den norske kongens undersåtter. 
    Norske historikere har gjennomgående villet se en på rikets vegne bekymret kong Håkon som initiativtaker til kunngjøringen fra de åtte rådgiverne. Brevet har også vært oppfattet som utslag av en mer isolasjonistisk linje i norsk utenrikspolitikk på 1310-tallet, ikke minst forbudet mot utlendinger i norske ombud. Et slikt krav var imidlertid ikke noe særnorsk fenomen i samtiden, men et levende program for de innenlandske stormennene i alle de tre nordiske rikene, ja, for alt innenlandsk aristokrati i datidens Europa. Innenlandske stormenn bekjempet kongens bruk av utlendinger i riksstyret av frykt for å bli skjøvet til side av personer som ikke delte deres grunnleggende interesser, men i stedet var redskaper for en egenmektig kongemakt. Både den danske og den svenske kongen brukte i utstrakt grad utlendinger som rådgivere og i andre tjenester, noe heller ikke den norske kongen var fremmed for.
    Punktet om utlendinger i kunngjøringen fra april 1319 må derfor i først rekke ha vært ført frem av de åtte stormennene på egne og sine standsfellers vegne. Kong Håkon kan ha vært redd for at stormennene ikke ville anerkjenne dattersønnen Magnus som norsk konge, fordi de fryktet for at kongefellesskapet med Sverige ville føre til at utenlandske stormenn kom inn i norsk riksstyre, først og fremst svensker, men - på bakgrunn av svenske kongers og hertugens forvaltningspraksis - dernest tyskere. Forbudet kan derfor primært ha vært en konsesjon til det norske aristokratiet for at de skulle slutte opp om kong Håkons dynastiske politikk. Samme motiv lå sannsynligvis bak hos kongen da han avkrevde hertug Erik et tilsvarende løfte i den endelige avtalen mellom dem i 1310. 
    Da Håkon V døde 08.05.1319, sluknet Sverreætten på mannssiden. Tronarvingen var tre år og befant seg utenfor landets grenser. Det var derfor de verdslige stormennene som alene måtte føre den norske riksskuta inn i en ny og ukjent situasjon. De norske og svenske stormennene som møttes til forhandlinger om det politiske fellesskapet i Oslo forsommeren 1319, hadde en vanskelig oppgave foran seg. Ingen av landenes politisk-institusjonelle system, det vi med et moderne ord kan kalle «konstitusjon», hadde regler for hvordan kongefellesskap med et annet land skulle fungere i praksis. Resultatet ble en avtale som skulle gjelde så lenge kongen var umyndig. Avtalen viste klart at verken norske eller svenske stormenn ønsket et politisk fellesskap tettere enn nødvendig. Det var ikke snakk om å bygge en «union», men å fastlegge retningslinjer for hvordan Magnus Eriksson skulle kunne fungere som respektiv norsk og svensk konge. Dette var helt nødvendig i en tid da statsmakten i så høy grad ble legemliggjort av kongen. Kongen skulle være det eneste som var felles, men han skulle opptre som henholdsvis norsk eller svensk konge med fast regulerte og like lange opphold i hvert land. De to naborikene lovte dessuten hverandre støtte og hjelp. 
    Etter at nordmenn og svensker var blitt enige i Oslo i slutten av juni 1319, ble den treårige Magnus Eriksson valgt til svensk konge 8. juli. I august kom den nye kongen til Norge og ble hyllet på Haugating, det gamle kongehyllingstinget ved Tønsberg. Hyllingsstedet signaliserte Oslofjordområdets økte politisk betydning som følge av at kongen også var svensk konge.
    Magnus ble gravlagt i Franciskanerklosteret i Bergen.

    Magnus giftet seg med Ingeborg Eirksdatter af Danmark 11 Sep 1261, Bergen, Hordaland. Ingeborg (datter av Erik IV, Plovpenning og Jutta von Sachsen) ble født 1244 , Ringsted, Danmark; døde 26 Mar 1287, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 236. Håkon V Magnusson  Etterslektstre til dette punkt ble født 10 Apr 1270 , Tønsberg; døde 8 Mai 1319, Tønsberg.

  15. 185.  Haakon OlavssønHaakon Olavssøn Etterslektstre til dette punkt (142.Ragndid11, 105.Skule10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Stein, Hole, Buskerud.

  16. 186.  Olof RangdidsonOlof Rangdidson Etterslektstre til dette punkt (142.Ragndid11, 105.Skule10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1233 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1299, Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Magnhild Hallkellsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 237. Bothild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 238. Gyda Olafsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stein, Hole, Buskerud; døde, Tomb, Råde, Østfold.
    3. 239. Elsebe Olofsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  17. 187.  Ingebjørg ErlingsdatterIngebjørg Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (143.Erling11, 106.Ingebjørg10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Torneberg, Ringerike; døde 1315, Skien, Telemark.

    Ingebjørg giftet seg med Torer Haakonsøn 1276. Torer (sønn av Håkon Torersson og Elin) ble født 1247; døde 1317, Skien, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 240. Elin Torersdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Skien, Telemark; døde, Bjarkøy, Troms.

  18. 188.  Alv ErlingsonAlv Erlingson Etterslektstre til dette punkt (143.Erling11, 106.Ingebjørg10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Torneberg, Ringerike; døde 1290, Torneberg, Ringerike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 241. Kristine Alvsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Torneberg, Ringerike.

  19. 189.  Jon Ivarson RaudJon Ivarson Raud Etterslektstre til dette punkt (144.Ragndid11, 106.Ingebjørg10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1245 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1314, Sudrheim, Sørum, Romerike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Baron og Sysselmann

    Notater:

    Baron og Sysselmann. 
Født omkring 1245. 
Død omkring 1312 på Sørum (Sudreim, Skedjuhof), Sørum (AK).
    Sudreim-ættens første med sikkerhet kjente mann er baronen hr. Jon Raud Ivarsson. Tilnavnet Rauðr henspiller utvilsomt på hans hårfarge, og det er derfor liten grunn til å drøfte spørsmålet om mulig slektskap med andre som bærer det samme tilnavnet. Slekten fra Sørum i Akershus fortsatte i Sverige under navnene Roos af Ervalla og Roos af Hjelmsäter. Etter at Hårfagreslekten var dødd ut på mannsiden, var slekten arvinger til Norges trone. De fraskrev seg imidlertid arveretten.
    Det er mulig at hr. Jon var gift med en datter til Tore Tinghatt d.e. Hans sønn, Tore Tinghatt Jonsson, kan ha vært oppkalt etter denne ane.
    Hr. Jon nevnes i kildene første gang som medbesegler av våpentilstandsavtalen med Danmark, sluttet på Hindsgavl, Fyn, 25.09.1295. Han var da ridder og nevnes først blandt de herrer som medbesegler avtalen. Likeledes medbesegler han Kong Eriks privilegiebrev for Hamburg-borgere av 31.07.1296 (DN V 33). Videre er han medutsteder av et brev av 25.02.1299 angående gården Frogner Store, Ullensaker, (DN II 47). I 1302 ble hans sønn Havtore trolovet med jomfru Agnes (Isl. Ann. IV, V) og senest ved denne anledning må hr. Jon være blitt utnevnt til baron, som sådan nevnes han i alle fall allerede 09.09.1302 (NGL III side 46). I brev av 14.09.1307 (DN I 111) skjenket Kong Håkon ham 1½ øresbol i gården Duflá (Doblaug) på Hedmark. Sommeren 1309 var hr. Jon til stede i Mariakirken i Oslo ved Kong Håkons ektefødte datter, jomfru Ingeborgs trolovelse med Junker Magnus Birgersson, sønn til Kong Birger av Sverige. Endelig medbesegler han et makeskifte av 29.06.1312 (DN IV 95) mellom Mariakirken i Oslo og Hovedø kloster. Senere forekommer han ikke i kildene, og er formodentlig død ikke lengeetter. Ifølge flere av de islandske annaler (Isl. ann. V, VIII, IX, X) skulle hr. Jon være død i 1306, men dette er ikke riktig. På grunn av barnas levetid må han antas å være født senest omkring 1245. Hr. Jons hustru nevnes ikke i kildene, men også hun har sikkert tilhørt en fremtredende ætt, siden en av sønnene kunne bli valgt til ektefelle for kongens datter.
    Hr. Jon må antas å være dattersønn av lendmannen Alv av Tornberg og Ingeborg Baardsdatter av Reins-ætten. I et brev av 18.12.1330 (DN VII 134) gir Paven dispensasjon til inngåelse av ekteskap mellom Torvald Torvaldsson, sønn til hr. Torvald Toresson og fru Ragndid Jonsdatter, og Æsa Haakonsdatter, datter til ridderen og riksråden hr. Haakon Toresson til Manvik i Brunlanes og Leikvang i Eidsberg idet partene var beslektet i 4de grad. Av dette er det mulig å dra nærmere slutninger om Sudreimsættens opprinnelse. Allerede godsforholdene gjør det temmelig sikkert at hr. Torvald Toressons slekt må søkes på Hjaltland. Herdis-navnet er også praktisk talt ukjent i Norge. På den annen side er Æsas mor sikkert dansk av fødsel. Det er altså overveiende sannsynlig at det er fru Ragndid Jonsdatter og hr. Haakon Toresson som er beslektet. Nå foreligger det innen deres nærmeste slekt også en annen pavelig ekteskapstillatelse, idet fru Ragndids brorsønn hr. Sigurd Havtorsson den 29.09.1342 (DN VI 166) fikk tillatelse til å ekte hr. Håkons søsterdatter Ingeborg Erlingsdatter, datter av drottseten hr. Erling Vidkunnsson og fru Elin Toresdatter. Også hr. Sigurd og Ingeborg oppgis å være firmeninger. Det kan derfor ikke være noen tvil om at fru Ragndid og hr. Havtore var tremenninger av hr. Håkon og fru Elin. Dette betyr igjen at hr. Jon Raud Ivarsson, eller dennes hustru, må være søskenbarn enten av hr. Håkon og fru Elins far, baronen hr. Tore Håkonsson (Biskopsson) av Leikvang eller av deres mor, som også het fru IngeborgErlingsdatter. Forsåvidt foreligger det altså flere muligheter. Om hr. Tores forfedre vites kun at han var sønn av erkebiskop Håkon og det foreligger i hvert fall intet som tyder på at han var av særlig fremtredende ætt, det skulle da være sønnens fornemme giftemål. Hr. Tores hustru, fru Ingeborg Erlingsdatters slektskapsforhold er derimot bedre kjent. Hun var søster av den berømte jarl hr. Alv Erlingsson («Milder-Alv») og datter av baronen hr. Erling Alvsson til Tornberg (Tanberg) på Ringerike som igjen var sønn av lendmannen Alv av Tornberg og Ingeborg Baardsdatter av Reins-ætten, kong Inges og hertug Skules søster.
    Jon hadde en datter med navnet Ragndid (egentlig Ragnfrid) og to av barnebarna het Gudrun. Begge navn forekommer nettopp i Reins-ætten, Ragndid sågar flere ganger. Ragndid er et så sjeldent navn at alene den omstendighet at det forekommer innen Sudreims-ætten gjør det overveiende sannsynlig at det må ha vært en eller annen forbindelse mellom denne og Reins-ætten.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Håkonsdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 242. Haftor Jonsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1275 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1319, Sudrheim, Sørum, Romerike.
    2. 243. Gunnar Jonson, Saltkar  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike.

  20. 190.  Gyda GuttormsdatterGyda Guttormsdatter Etterslektstre til dette punkt (145.Guttorm11, 107.Inge10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Brynjulf Jonson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 244. Guttorm Gydason  Etterslektstre til dette punkt døde 20 Feb 1306, Tomb, Råde, Østfold, Norway.

  21. 191.  N.N ÅsulvsdatterN.N Åsulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (146.Baugeide11, 108.Sigrid10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Steinar Herka. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 245. Bugeide Steinarsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  22. 192.  Ragnhild ÅsulvsdatterRagnhild Åsulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (146.Baugeide11, 108.Sigrid10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) døde, Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Haftor Årunson. Haftor (sønn av Aron Baardsson) ble født , Selardalur Vesturbardastran, Island; døde 1235, Island. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 246. Sigrid Haftorsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Eyri, Snæfellsnes, Island; døde 1275, Akershus, Norge.

  23. 193.  Bård Petersson, HesböBård Petersson, Hesbö Etterslektstre til dette punkt (147.N.N11, 108.Sigrid10, 76.Baard9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1205.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Ogmundsdatter, Sponheim. N.N (datter av Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim) ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 247. Peter Bårdsson, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  24. 194.  Håvard Ketilsson GalleHåvard Ketilsson Galle Etterslektstre til dette punkt (148.N.N11, 109.Torbjorg10, 77.Åsulf9, 52.Guttorm8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 248. Rolv Håvardsson Galle  Etterslektstre til dette punkt

  25. 195.  Rangvald Jonsønn Urka SmørRangvald Jonsønn Urka Smør Etterslektstre til dette punkt (149.Jon11, 110.Ragnvald10, 78.Jon9, 53.Sigrid8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1200; døde 1263.

    Notater:

    Nevnt som baron, levde under Magnus Lagabøter. Hans tilnavn kunne ifølge P.A. Munch komme fra Urkedalen ved Norangsfjorden, på Sunnmøre. Og fornavnet forekommer i bla. stormannsætten på Blindheim.
    1263-64: Nevnt i Håkon Håkonsons saga(Snorre) nevnt som formann (lendermann)
    1273: Nevnes som lendermann ved en overenskomst i Bergen mellom Kongen og erkebiskopen.
    1277: Nevnes også som lendermann ved sættagjerden i Tønsberg.
    De eldste opp tegnelsene om slekten Smør er Grim Kamband 825-895 sønnesønn Torulf Smør

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Smør. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 249. Jon Rangvaldsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt ble født 1240 , Askrone; døde 1328, Olden, Nordfjord.

  26. 196.  Hallkjell RangvaldssonHallkjell Rangvaldsson Etterslektstre til dette punkt (150.Ragnvald11, 111.Hallkjell10, 78.Jon9, 53.Sigrid8, 37.Tora7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 250. Jon Hallkjellsson Smør  Etterslektstre til dette punkt

  27. 197.  Svein Rolvsson GalleSvein Rolvsson Galle Etterslektstre til dette punkt (151.Rolv11, 113.Håvard10, 81.N.N9, 55.Torbjorg8, 38.Ragnhild7, 26.Gudrun6, 17.Aaluf5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Oslo.

    Notater:

    • Nevnt i Oslo 1336, brukte da Galle-våpenet med sparre og tre seksoddete stjerner.

Kilder:
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 1, s. 145.
Verdslige sigiller indtil aar 1400

Kildeinformasjon
1336: DN IV, nr 224, 27 Februar?? 1336. Harald Jonssön sælger til Baard Amundssön Gaarden Gryteland ved Askeim paa Follo og stiller ham Gaarden Rud paa Nesodden som Sikkerhed. Det blir nevnt en Kåre Amundsson, med sin søster Asa og hennes datter angående noen merker i Gryteland. Som beseglere nevnes Kari, Svein Sveinungsson(s kone?), Ogmund i Gyridugard, Svein Rolfsson, Pål Eilifsson og Hallvard Sveinsson.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 251. Nikolas Sveinsson Galle  Etterslektstre til dette punkt døde 1398, Mæla, Gjerpen, Telemark.

  28. 198.  N.N Arnbjørnsdatter, OrnesN.N Arnbjørnsdatter, Ornes Etterslektstre til dette punkt (152.Arnbjørn11, 114.Jon10, 82.Gaut9, 56.Tora8, 39.Guthorm7, 27.Sigurd6, 18.N.N5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1205 , Kvinnherad, Hordaland; døde, Hebnes, Jelsa, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Torstein, Heimnes. Torstein døde 1240, Hebnes, Jelsa, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 252. Arnbjørn Torsteinsson, Heimnes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hebnes, Jelsa, Rogaland; døde, Hebnes, Jelsa, Rogaland.

  29. 199.  Svein Sigurdson, AgaSvein Sigurdson, Aga Etterslektstre til dette punkt (153.Sigurd11, 114.Jon10, 82.Gaut9, 56.Tora8, 39.Guthorm7, 27.Sigurd6, 18.N.N5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Aga, Hardanger, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 253. Brynjulf Sveinson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født 1200 , Aga, Hardanger, Hordaland.

  30. 200.  Brynjulf Sigurdsson, AgaBrynjulf Sigurdsson, Aga Etterslektstre til dette punkt (153.Sigurd11, 114.Jon10, 82.Gaut9, 56.Tora8, 39.Guthorm7, 27.Sigurd6, 18.N.N5, 10.Bergljot4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Aga, Hardanger, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 254. Sigurd Brynjulfsson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Aga, Hardanger, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

  31. 201.  NN of KentyreNN of Kentyre Etterslektstre til dette punkt (154.Kenneth11, 115.Raghnhild10, 83.Ingebjørg9, 57.Håkon8, 40.Ragnhild7, 28.Håkon6, 20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnavald Gudrødsson. Ragnavald (sønn av Gudrød IV Olofsson, Den Svarte og N.N) ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 255. Gudrød Ragnvaldsson Don  Etterslektstre til dette punkt ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

  32. 202.  Ruarir MacRagnaldRuarir MacRagnald Etterslektstre til dette punkt (155.Rognvald11, 115.Raghnhild10, 83.Ingebjørg9, 57.Håkon8, 40.Ragnhild7, 28.Håkon6, 20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 256. Dugald MacRuairi  Etterslektstre til dette punkt døde 1268.

  33. 203.  Baugeide JonsdatterBaugeide Jonsdatter Etterslektstre til dette punkt (156.Sigrid11, 116.Ulvhild10, 84.Sigrid9, 58.Herborg8, 40.Ragnhild7, 28.Håkon6, 20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsulv Eirikson. Åsulv døde, Austrått, Ørlandet, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 257. N.N Åsulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 258. Ragnhild Åsulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Island.

  34. 204.  N.N Jonsdatter, AustråtN.N Jonsdatter, Austråt Etterslektstre til dette punkt (156.Sigrid11, 116.Ulvhild10, 84.Sigrid9, 58.Herborg8, 40.Ragnhild7, 28.Håkon6, 20.Ivar5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Peter Brynjulfsson, Husastad. Peter (sønn av Brynjulf Bårdsson og Sigrid Petersdatter, Byrdasvein) døde 1226. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 259. Bård Petersson, Hesbö  Etterslektstre til dette punkt ble født 1205.

  35. 205.  Gregurius AndressonGregurius Andresson Etterslektstre til dette punkt (157.Anders11, 117.Margrete10, 85.Arne9, 59.Ivar8, 41.Astrid7, 29.Agmund6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Stovreim; døde 1246, Stovreim.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Gregurius giftet seg med Cecilie Haakonsdatter 1242. Cecilie (datter av Håkon IV Håkonsson, Den Gamle og Kanga, den Unge) døde 1248, Stovreim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 260. Anders Greguriusøn Pott  Etterslektstre til dette punkt ble født 1242 , Stovreim; døde, Stovreim.

  36. 206.  Borghild OlavsdatterBorghild Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (158.N.N11, 117.Margrete10, 85.Arne9, 59.Ivar8, 41.Astrid7, 29.Agmund6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1190 , Varteig, Rygge, Østfold, Norge; døde 1220, Varteig, Rygge, Østfold, Norge.

    Notater:

    Borghild Olavsdatter er kjent som kong Sigurd Jorsalfares frille og kong Magnus Blindes mor. Hun levde sannsynligvis innenfor perioden 1090 til 1150. Borghild er en av få kristne kvinner som er omtalt i Snorre Sturlasons Snorres kongesagaer. Magnussønnenes saga del 19 gir flere opplysninger om hennes familie og samtid. Hun har endatil fått en beskrivelse som: «(...) ei framifrå vakker kvinne, og så var hun klok og hadde mange kunnskaper».
    Borghild kom fra gården Store-Dal, som i Snorres kongesagaer blir oppgitt å ligge i Åmord, dagens Borge i Østfold. Det har blitt diskutert om dette var en korrekt geografisk plassering av gården. I dag hersker det enighet om at sagaens Store-Dal tilsvarer gården Storedal i Skjeberg i Østfold.
    Kildene spriker noe i forhold til tidsangivelsen, men alle viser til at kong Øystein Magnusson oppholdt seg store deler av vinteren 1115/16 eller 1116/17 i Borg. Borghild og familien hennes oppholdt seg også der, og over tid utviklet hun et vennskap med kong Øystein. Den følgende sommeren dro kong Øystein nordover, mens hans halvbror og samkonge, kong Sigurd Jorsalfar, kom østpå. Selv en god stund etter at kong Øystein hadde forlatt Borgarsysle, fortsatte folkesnakket. For å stanse ondsinnede rykter dro Borghild tilbake til Borg, fastet og bar jernbyrd for å vise at vennskapet med kongen hadde vært i ordnede former. Hun besto jernbyrdsprøven og «renset seg» på denne måten for folkesnakket.
    Kong Sigurd holdt på denne tiden til i Konghelle. Da han hørte om Borghilds jernbyrd, dro han i all hast nordover til Store-Dal. Det fortelles at han på én dag red så langt som to store dagsreiser ellers. Han kom til gards, ble der om natten, tok Borghild til frille og førte henne bort med seg.
    Det er antatt at Borghild fulgte med kong Sigurd til Konghelle, for så å returnere til Store-Dal for å føde sin sønn, Magnus, der. Det er reist en bauta til minne om kong Magnus Blinde på gården Storedal i Skjeberg.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Eilivsson. Bjørn (sønn av Eilev Jensson og Marita Torkelsdatter) ble født , Island; døde, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 261. Tore Bjørnson Tinghatt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1213 , Sarbsborg, Norge; døde 18 Aug 1263, Island.

  37. 207.  Jon Hallkjellsson SmørJon Hallkjellsson Smør Etterslektstre til dette punkt (159.Hallkjell11, 118.Ragnvald10, 86.Ragnhild9, 61.Erling8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1)

  38. 208.  N.N Ogmundsdatter, SponheimN.N Ogmundsdatter, Sponheim Etterslektstre til dette punkt (160.Ogmund11, 119.Ingebjørg10, 87.Magnus9, 61.Erling8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Bård Petersson, Hesbö. Bård (sønn av Peter Brynjulfsson, Husastad og N.N Jonsdatter, Austråt) ble født 1205. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 247. Peter Bårdsson, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  39. 209.  Tore Bjørnson TinghattTore Bjørnson Tinghatt Etterslektstre til dette punkt (161.Borghild11, 120.N.N10, 88.Bjørn9, 62.Åsa8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født 1213 , Sarbsborg, Norge; døde 18 Aug 1263, Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Haftorsdatter. Sigrid (datter av Haftor Årunson og Ragnhild Åsulvsdatter) ble født , Eyri, Snæfellsnes, Island; døde 1275, Akershus, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 262. Eline Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Island; døde 1260.

  40. 210.  Botolv OrmssonBotolv Ormsson Etterslektstre til dette punkt (162.Orm11, 121.Halstein10, 89.N.N9, 62.Åsa8, 44.Orm7, 31.Ragna6, 21.Orm5, 12.Ragnhild4, 5.Håkon3, 2.Sigurd2, 1.Håkon1) ble født , Sogn og Fjordane; døde, Lærdal, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 263. Halstein Botolvsson, Lærdal  Etterslektstre til dette punkt ble født , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde, Lærdal, Sogn og Fjordane.

  41. 211.  Anders Greguriusøn PottAnders Greguriusøn Pott Etterslektstre til dette punkt (163.Gregurius11, 122.Anders10, 90.Margrete9, 63.Ingrid8, 45.Ragnvald7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 1242 , Stovreim; døde, Stovreim.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 264. Gyrid Andersdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stovreim; døde 28 Okt 1323, Bjarkøy, Troms.

  42. 212.  Ernst von GleichenErnst von Gleichen Etterslektstre til dette punkt (164.Sophie11, 123.Sophie10, 91.Valdemar9, 64.Ingeborg8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født , Gleichen, Erfurt, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Pedersdatter Ulfeldt. Ingeborg (datter av Peder Strangesen Ulfeldt og Ingeborg Esbensdatter Hvide) ble født , Kalundborg, Sjælland, Danmark; døde, Ørnhoved. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 265. N.N Grevinde von Gleichen  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Olufdatter Glug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 266. Regitze von Gleichen  Etterslektstre til dette punkt

  43. 213.  Adela von GleichenAdela von Gleichen Etterslektstre til dette punkt (164.Sophie11, 123.Sophie10, 91.Valdemar9, 64.Ingeborg8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født , Gleichen, Erfurt, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ludwig von Everstein. Ludwig (sønn av Albrecht von Everstein og Agnes of Bavaria) ble født 1200; døde 15 Okt 1284, Eberstein, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 267. Otto Eberstein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Eberstein, Tyskland; døde 1279, Eberstein, Tyskland.

  44. 214.  Ingeborg Eirksdatter af DanmarkIngeborg Eirksdatter af Danmark Etterslektstre til dette punkt (165.Erik11, 124.Valdemar10, 91.Valdemar9, 64.Ingeborg8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 1244 , Ringsted, Danmark; døde 26 Mar 1287, Bergen, Hordaland.

    Notater:

    I 1260 ble det planlagt å få Magnus gift med Ingeborg, datter til den i 1250 myrdede danske konge Erik Plogpenning og dennes tyskfødte dronning Jutta av Sachsen. Frieriet ble fremført først hos hennes morfar, hertug Albrecht, dernest i 1261 hos hennes danske formyndere. Hun ble så hentet i Danmark av biskop Håkon og andre norske høvdinger i juli 1261, uten at noe formelt samtykke fra den danske konge forelå. Muligens ble det handlet så hurtig fordi Birger jarl i Sverige ønsket å få henne gift med en av sine sønner. Bryllupet sto så i Bergen med stor stas, og den 14.09.1261 ble begge kronet av erkebisp Einar.
    Alv Erlingsson var sønn av Skule Bårdssons søstersønn, dvs. en tremening av kong Magnus Lagabøte. Han var altså barnebarn til Ingeborg Baardsdatter og Alv av Tornberg. Etter kongens død fikk herr Alv en storhetstid som enkedronning Ingeborgs yndling og redskap. Hun var en stridbar og initiativrik dame som 17 år gammel lot seg bortføre av Håkons menn. Det kan være et spørsmål om den meget fredsommelige Magnus i alle deler svarte til Ingeborgs smak. I hvert fall hadde han gjennom 20 år aldri klart å få hennes farsarv utbetalt, uten at han lot dette føre til åpen strid. Det var hennes fars brorsønn, Erik Klipping som da var konge i Danmark, som ikke ville utlevere hennes farsarv.
    Ingeborg synes å ha vært kvinne for å prege toppolitikken etter mannens død. Det er påtagelig at det nå endelig skulle settes fart i sakene, både om farsarven og om de grådige norske bispene. Til dette formål passet den kjekke herr Alv ulike bedre enn den spake Magnus Lagabøte.
    I forholdet til danskekongen ble nå også hans forbundsfelle Lübeck øyensynlig innblandet. Tyske kjøpmannsvarer ble beslaglagt i Bergen i 1283. Alv Erlingsson, baron og sysselmann i Borgesysla, opererte i 1284 og 1285 fra sin private borg Isegran ved det nåværende Fredrikstad, mot både danske, tyske og frisiske kjøpmannsskip, og herjet på de danske kystene. Det er sikkert at Alv i dette hadde støtte ikke bare hos dronningen, siden han ble forfremmet til jarl «for å verge Norges rike».
    Den norske dristigheten ble meget lite lønnsom for kongedømmet, hvem som nå var ansvarlig for den. Et forbund av tysk-pommerske byer, nordtyske fyrster og kong Erik Klipping tvang Norges konge til å akseptere en voldgiftsdom i Kalmar i 1285. Nordmennene måtte betale 6000 mark sølvmynt i erstatning - ett års skatteinntekter - foruten tilbakebetaling av beslaglagt gods og andre innrømmelser. Dronning Ingeborgs arv ble ikke nevnt.
    Den daværende hertug Håkon var i mellomtiden, i 1284, blitt myndig. Han, og den krets som samlet seg om ham i hertugdømmet, så med gremmelse på Ingeborgs og herr Alvs eventyrligheter, og tok uttrykkelig avstand fra krigstiltakene mot tyskerne. Motsetningen til Alv, som var sysselmann innen Håkons hertugdømme, slo ut i lys lue da Ingeborg døde i mars 1287. Alv gjorde opprør, fanget og drepte hertugens borghøvedsmann i Oslo, Hallkjell Krøkedans. Opprøret var sikkert nok en reaksjon på forsøket på å begrense eller frata Alv hans maktstilling. Opprøret mislyktes. 260 mann av Alvs «sveitunger» ble drept. Alv selv søkte tilflukt i Sverige. Han endte sine dager «på steile og hjul» ved Helsingborg.
    Disse begivenheter kan ikke ha unngått å gjøre et sterkt inntrykk på hertug Håkon, som var 13-17 år da de foregikk. Og det var ikke minst dem han siktet til i 1308.

    Ingeborg giftet seg med Magnus IV, Lagabøte 11 Sep 1261, Bergen, Hordaland. Magnus (sønn av Håkon IV Håkonsson, Den Gamle og Margrethe Skulesdatter) ble født 1 Mai 1238 , Tønsberg; døde 9 Mai 1280, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 236. Håkon V Magnusson  Etterslektstre til dette punkt ble født 10 Apr 1270 , Tønsberg; døde 8 Mai 1319, Tønsberg.

  45. 215.  Erik V Kristofersson, KlippingErik V Kristofersson, Klipping Etterslektstre til dette punkt (166.Kristofer11, 124.Valdemar10, 91.Valdemar9, 64.Ingeborg8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 1249 , Loland, Danmark; døde 22 Nov 1286, Findrup, Jylland, Danmark.

    Notater:

    Erik Klipping (Erik 5.), søn af Christoffer 1 og dronning Margrete Sambiria ("Sprænghest"), fødtes på Lolland ca. 1249[1]. Han var konge 1259-1286. Ved farens død i 1259 havde fyrst Jaromar af Rügen sammen med hertug Erik Abelsøn af Slesvig (søn af kong Abel)invaderet Sjælland og indtaget København.

    Efter et stort nederlag i 1261 blev både enkedronningen og Erik Klipping taget til fange. De blev holdt i fangenskab i Hamburg, men det lykkedes dronning Margrete at sikre sig hjælp fra hertug Albert af Braunschweig, hvorefter hun vendte tilbage til Danmark. Her genvandt hun initiativet, hvorefter hun hentede sin nu myndige søn Erik hjem til en plads på tronen i 1264. Indtil da fungerede hans moder, enkedronningen, som hans formynder. Erik blev herefter kronet til konge, men den mægtige ærkebiskop Jakob Erlandsen bandlyste efterfølgende de bisper, der havde deltaget i kroningen.

    Erik blandede sig i striden i Sverige, hvor Valdemar og Magnus kæmpede om magten, og Erik støttede først Magnus og siden Valdemar. I 1277 hærgede danske styrker langt ind i Sverige. For at finansiere disse eventyr foretog Erik møntforringelse.

    Hans besynderlige tilnavn (som også ses i formen "Glipping") stammer formentlig fra hans klipning (devaluering) af landets mønt - en populær forklaring om, at det skyldtes, at han "glippede med øjnene" som tegn på svaghed og upålidelighed synes at være en ren konstruktion.

    Erik gik så langt som til at optage tvangslån hos kirken. De utilfredse stormænd tvang i 1282 kongen til at afholde årlige møder med dem - de såkaldte danehoffer. Kongen blev tvunget til at underskrive en håndfæstning, der kan betragte som Danmarks svar på Magna Carta. Heri står bl.a., at kongen regelmæssigt skal rådføre sig med stormændene, og at bøndernes ret skal sikres. Kongen skal ifølge håndfæstningen indkalde "rigets bedste mænd" til danehof og regere landet sammen med dem. Landstingene havde nu udspillet deres rolle, og det var ikke længere bønderne, der valgte kongen. Men man beholdt dog skikken med at hylde kongen på tinge.

    Under en jagt den 22. november 1286[1] ("Sct. Cæcilienat") søgte kong Erik og hans følge ly for natten i en lade ved Finderup. Her blev han myrdet af ukendte gerningsmænd.

    Kongen blev gravlagt i krypten til Viborg Domkirke. Efter kirkens brand i 1726 blev kongens jordiske rester overført til en muret grav bag alteret.

    På Danehoffet i Nyborg i 1287 blev stormændene Grev Jakob af Halland, marsk Stig Andersen (Hvide), der var Eriks marsk, Niels Hallandsfar, Peder Porse, Peder Jakobsen og Niels Knudsen dømt for delagtighed i mordet og blev erklæret fredløse. De flygtede til Norge, hvor de ventede på en passende lejlighed til at vende tilbage. Der var ikke nogen, som mente at Marsk Stig personligt havde stukket kniven i kongen, men han blev dømt som bagmand, uden at man kender hans motiv. Mange andre er derfor blevet foreslået som den virkelige bagmand med magt til at dømme en uskyldig for selv at kunne gå fri, f. eks. hertugen af Sønderjylland eller den norske konge, eller droningen. Mordet på Erik Klipping, det sidste kongemord i dansk historie, har siden været ét af dansk histories store mysterier, som har inspireret både historikere og digtere.

    Erik giftet seg med Agnes von Brandenburg 11 Nov 1273, Schleswig-Holstein, Tyskland. Agnes (datter av Johan I von Brandenburg og Jutta von Sachsen) døde 29 Sep 1304. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 268. Märta Eriksdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1278; døde 3 Okt 1341, Danmark.

  46. 216.  Magnus Birgersson, LadulåsMagnus Birgersson, Ladulås Etterslektstre til dette punkt (167.Ingeborg11, 125.Rikissa10, 91.Valdemar9, 64.Ingeborg8, 46.Kristina7, 32.Inge6, 22.Steinkil5, 13.Astrid4, 6.Njaal3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) døde 18 Des 1290, Visingsö, Jönköping, Sverige.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Magnus "Ladulås", egentligen Magnus Birgersson, kung av Sverige 1275-1290, född omkring 1240, död 18 december 1290 på Visingsö. Son till Birger jarl och Ingeborg Eriksdotter. Gift med Helvig av Holstein och far till bland andra efterträdaren Birger Magnusson.

    Om Magnus barndom och uppväxttid är inte mycket känt. Man vet namnet på två av hans lärare, riksrådet Björn Näf och en Magister Palne, av vilka den senare tycks ha varit inblandad i undervisningen av alla Birger jarls söner. Det är också känt att Magnus till utseendet var ”något svart och mager”, vilket föranledde ett mindre känt öknamn: ”ketlaböter” (kittelflickaren) som han fick av svägerskan Sofia. I samband med en undersökning av Magnus grav 1914-20 kunde man konstatera att han varit en lång man (ca 183 cm) med "kraftigt överansikte” (underkäken saknades) som plågats av ett svårt kroniskt lung- eller hjärtproblem, vilket lett till ”deformationer av extremiteternas ben” och "säkerligen varit orsaken till hans död".
    Birger jarl förvärvade 1255 påvens välsignelse för sin plan att tilldela sönerna ”vissa andelar i riket” (certas portiones in regno). Från denna tid börjar Magnus använda sin fars gamla sigill med en ny omskrift ”iunior dux sweorum’’. Vid Birger jarls död 1266 övertog Magnus hans gamla jarladöme som hertigdöme, dock utan de maktbefogenheter som fadern haft. Magnus använde som hertig titulaturfrasen ”Dei gratia dux sweorum" ("Av Guds nåde svearnas hertig"). Under åren 1267-73 kan man inte i svenska källor finna något som tyder på att hans ställning på något sätt rubbade brodern Valdemars auktoritet som enväldig kung. Men som Valdemars svågers, Magnus Lagabötes, saga visar skedde en hel på det politiska fältet. Magnus Lagaböte och Valdemar var gifta med var sin dotter till den danske kungen Erik Plogpenning och den norske kungen hade därför goda skäl för att noga bevaka den politiska utvecklingen i Sverige.
    Oroselementet framom andra i svensk inrikespolitik under dessa år var den tredje av jarlen Birgers söner, Erik, som var missnöjd med sin undanskymda roll och därför började arbeta på att tillsammans med Magnus försvaga Valdemars ställning. Från omkring 1272 börjar den underminerande verksamheten ge synliga resultat. Som Erikskrönikan konstaterar blir hertigens ”rote” från denna tid större än kungens och Magnus börjar med stöd av en stormannakrets ställa krav på större andel i makten.
    Under 1274 blev krisen akut för kung Valdemar och han vidtog motåtgärder för att hindra Magnus maktövertagande. Av ett brev från 22 augusti 1274 framgår att Magnus nu flyttat fram positionerna till den grad att även hans sigill dyker upp under brev som normalt skulle sigillerats endast av kungen. Av de påvebrev från 9 januari 1275 som Valdemar utverkat framgår att ett inbördeskrig var nära förestående. Enligt breven har ”oroselement” inom riket satt upp Valdemars bror Magnus som motkonung, en ”rex Suecie de facto”. Magnus och Erik hade sökt stöd hos Erik Klipping som genom ett avtal i Sønderborg förband sig att till brödernas förfogande ställa 100 tungt beväpnade ryttare med följen (totalt 5-600 man). Som motprestation lovade Magnus och Erik 6 000 mark silver. Med den danska militära hjälpen kunde Valdemar besegras i slaget vid Hova, den 14 juni 1275.
    Valdemar flydde över gränsen till Norge men bestämde sig för att återvända och blev då gripen, varefter förhandlingar vidtog. Alla parter hade fullt klart för sig att en militär seger i ett fältslag på Tiveden inte var någon hållbar grund för att avsätta Valdemar permanent. Magnus och hans rådgivare visste mycket väl att de måste förmå Valdemar att avsäga sig kronan. På det stormannamöte i Västergötland som följde på slaget vid Hova, bestämdes därför att riket skulle delas och Valdemar fick på sin lott Västergötland, Dalsland, Värmland och Småland. Mot dessa områden utfärdade Valdemar på Asknäs en försäkran med vilken han avstod sitt ”ärvda rike” till hertig Magnus. Genom en formell ceremoni på Mora äng avsade sig Valdemar kronan och Magnus utropades till kung 22 juli 1275.
    Den tidigaste daterbara källa där kung Magnus kallas "ladulås" är sen, den s k Visbykrönikan från 1412. Några år senare (1417) förekommer tillnamnet även i samband med Brynolf Algotssons kanonisationsprocess. När franciskanerna 1442 fick tillstånd att bygga ett kapell vid Uppgränna i Holaveden, utfärdades det till ära för "helga konung Magnus Ladulås". Det första tolkningsförsöket av många finns i Lilla rimkrönikan från ca 1450: "Allmogen mig Ladulås kalla, jag fridade rika och fattiga alla och bad dem sätta knapp för lada".
    Tolkningen kan knappast syfta på något annat än Alsnö stadga. Men det är också helt klart att binamnet inte är samtida. Ännu 1385 kallas Magnus Ladulås för "konung Magnus gamle" för att undvika förväxling med sonsonen Magnus Eriksson.

    Magnus giftet seg med Helvig 11 Nov 1276, Kalmar, Småland, Sverige. Helvig (datter av Gerhard I von Holstein og Elisabet von Mecklenburg) ble født 1260 , Prussia; døde 1326. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 269. Birger Magnusson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1280 , Uppsala, Sverige; døde 31 Mai 1321, Danmark.

  47. 217.  Ragnvald HallkjellssonRagnvald Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (168.Ragnhild11, 128.Kristin10, 95.Malmfrid9, 67.Kristina8, 47.Ulvhild7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) døde 1217.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 270. Hallkjell Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt

  48. 218.  Ingebjørg MagnusdatterIngebjørg Magnusdatter Etterslektstre til dette punkt (169.Magnus11, 128.Kristin10, 95.Malmfrid9, 67.Kristina8, 47.Ulvhild7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Peter Steyper. Peter (sønn av Folkvid the Lawspeaker og Cecilla Sigurdsdatter) døde 1210. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 271. Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  49. 219.  Peter Bårdsson, SponheimPeter Bårdsson, Sponheim Etterslektstre til dette punkt (170.Bård11, 129.Peter10, 96.Sigrid9, 68.Peter8, 48.Sauda-Ulv7, 33.Håkon6, 23.Finn5, 14.Hårek4, 7.Eyvind3, 3.Gunnhild2, 1.Håkon1) ble født 1230 , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Torgeirsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 272. Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim Byre  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Byre-Oya, Fister, Rogaland; døde, Byre, Fister, Rogaland.



Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !