Johannes Jannikinus Kruckow

Notater:

Johannes Kruckow er kjent i tre kilder fra perioden 1389-1397. Han var omtalt med adelstittelen armiger. Han bodde i Trustolpe på Lolland i Danmark. Han hadde et våpenskjold med et oppvoksende halvt hjortedyr (enhjørning?). Med grunnlaget i utformingen av seglet og navnet Johannes som er en lang variant av Hans som ble brukt i Norge, er det mulig han er stamfar til de norske Kruckowene.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Riksråd

Notater:

Hans Kruckow var ridder og medlem av det norske riksrådet og døde ca. 1455 Vi kjenner ikke hans foreldre eller om han hadde barn.
Han er først kjent i 1442 da han var med i Oslo og hyllet Kristoffer av Bayern som Norges nye konge.I 1444-1447 omtales han i saker knyttet til Hanseatene i Bergen. Han var nok da bosatt i Bergen, og hatt en offentlig stilling der.
4. desember 1444 omtales Hans Kruckow for første gang som riksråd. Hans er den siste som er omtalt på lista, noe som tyder på at han er den yngste i riksrådet. For å være i det norske riksrådet må Hans Kruckow ha vært av norske foreldre eller være gift med en norsk kvinne. Han var gift med en dansk kvinne - Anna Barsebek, så Hans må selv ha hatt norske foreldre.
I 1444 bruker han tittelen væpner og i et 1445 er han omtalt som knape, som begge er lavadelstitler. Første gang Hans Kruckow er omtalt som ridder var 30. mai 1450. Han har mellom juli 1449 og mai 1450 fått ridderslaget av kongen. Han var sentral i striden ved kongevalget i 1448-1449, der valget sto mellom den danske Christian I og den svenske Karl Knutsson. Sammen med erkebiskopen støttet han Karl Knutsson.
8. oktober 1453 hadde ridderen Hans Kruckow gått i Munkeliv kloster. Han ga alt han eide av løst og fast gods til kloster. Det er siste gang vi hører om Hans Kruckow. I 1455 ble Munkeliv kloster stormet og brent av hanseatene. De som bodde i klosteret ble enten drept eller de klarte å flykte. Det er mulig at Hans Kruckow ble drept der.

Familie/Ektefelle/partner: Anna Ludviksdatter Barsebek. Anna (datter av Ludvik Gotskalksson Barsebek) ble født 1378 , Holstein, Schleswig-Holstein, Tyskland; døde, Kroken, Hafslo, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mathis Pederssøn. Mathis døde, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Vepner

Notater:

Hans Kruckow var gift med hustru Sunniva Eindridsdatter. Han er kjent i dokumenter fra 1505. Den 1. september 1514 er Hans Kruckow omtalt som å være væpner - en adelsmann.
Edvard Edvardsen forteller at Hans Kruckow var høvedsmann på Bergenhus. Dette er skrevet ned om lag hundre år senere, og det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette. Det er derfor usikkert om dette er rett. Høvedsmennene på Bergenhus var i hovedsak riddere, noe Hans neppe var. Han kan likevel ha vært stedfortreder i en kortere periode. Noen kilder omtaler hans kone som Karen.
Han døde trolig omkring 1517

Familie/Ektefelle/partner: Sunniva Eindridsdatter. Sunniva døde, Kroken, Hafslo, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Gunnarsson. Bjørn døde, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Iversdatter Aspa. Margrethe (datter av Ivar Toraldesson Aspa Smørrhatt og Sigrid Alfsdatter Skåden) døde 1471, Fet, Hafslo, Sogn og Fjorane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Vepner

Notater:

Johan Kruckow til Sørheim i Luster var væpner og riksråd fra 1524[ til om lag 1537. Han døde 1536 eller 1537. Han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen.
I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang, og drev da trolig nordlandshandel. I 1521 bodde han på Hjelmsøy i Finmark. I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, var da lensherrer i Sogn. Johan Kruckow er omtalt som væpner - adelsmann også fra 1524 og fram til sin død.
Da Christian II flyktet i 1524 tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd - medlem av kongens råd. 5.8.1524 sa det norske riksrådet med blant Johan Kruckow opp troskapen mot kong Christian II og slo fast at de var klar til å velge seg en ny konge. 23. august 1524 valgte riksrådet herunder Johan Kruckow Frederik I til Norge konge.
Johan Kruckow hadde en mangeårig strid med Vincent Lunge blant annet om retten til forleninger i Sogn. Sommeren 1528 sendte Vincent Lunge 40 mann av Dalakarene (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) for å slå i hjel Johan Kruckow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender. Det ble også skrevet at Johans “hustru og barn går i bygden og tigger brød”. I 1531 ser det ut til at striden ble avsluttet.
I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Johan Kruckow og kretsen rundt ham gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.
10. april 1533 døde kong Fredrik I og Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge. 1. juni 1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge og undertegner de nærmeste dagene flere hyllingsbrev til kong Christian (III).
13. desember 1536 er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live og han var nok død ikke lenge etter.
Etter «gamle våpenbøker» skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter (Smør). Det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunsen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra 1600- og 1700-tallet er ikke regnet som særlig pålitelige!

Familie/Ektefelle/partner: Gudrun Tordsdatter. Gudrun (datter av Tord Thorgunnarson og Birgitte Kjetilsdatter) ble født , Tjerne, Ringsaker; døde, Kroken, Hafslo, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rolf Olufsøn Darre. Rolf (sønn av Oluf Bjørnsson Darre og Sigrid Jonsdotter) ble født 1500; døde 1573, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården.
I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.

Familie/Ektefelle/partner: Torleif Trondsson Benkenstok. Torleif (sønn av Trond Tordsson Benkenstok og Bergiuth Torleifdatter) ble født 1450 , Skold, Ryfylke, Rogaland; døde 1504, Jordanger, Luster, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rådmann

Notater:

Steinar Grønn skriver, i sin bok "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere":
"Bjørn Rolfsøn Darre... eide flere eiendommer, og drev forretingsvirksomhet med bl.a. sagbruk og trelasthandel. Han nevnes som rådmann i Oslo i 1589, og blir i protokollene ofte nevnt i forbindelse med rettssaker av forretningsmessig art. I 1616 ble han, som en gammel mann, innblandet i en episode som en skulle tro hørte yngre folk til. En gjest på Rør (Nesodden) beskyldte Biørn for å ha lagt seg etter hans hustru, og det utviklet seg til en affære på blanke våpen. Det endte med at Biørn stevnet saken inn for byretten i Oslo."

Familie/Ektefelle/partner: Ursula Throndsdatter. Ursula (datter av Thrond Jonssøn og Kirstine Throndsdatter) ble født , Oslo; døde, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fogd og Godseier

Notater:

ETABLERINGEN PÅ MELØY 1537.
Slektens best kjente medlem er Trond 3 Benkestokk (Torleivsson). Her kan det vises til biografiene i C F Brickas Dansk biografisk lexicon tillige omfattende Norge for tidsrommet 1537-1814, bind II, og Norsk Biografisk leksikon (NBL)s 2. utgave som nå er under prosjektering. Dessuten blir Trond nærmere omtalt i Lars Løbergs artikkel nedenfor. Noen data kan det allikevel være nyttig å presentere.
Trond nevnes fra 1523 til sin død 14.2. 1558. I 1523-1525 nevnes Trond Som lensherre i Sogn ( Kvitrud, 1998 og DN V nr. 1048) Han hadde da forlening på Kvamsøy og Aurland. Det er også trolig at han bodde på Joranger (DN IX nr 606 og DN II nr 1095).Fornavnet ble normalt skrevet Trondh, Trond eller Trund. Han fikk 26. desember 1525 kvittering for anlagt regnskap av fem skipreder i Sogn som han hadde hatt i forlening dette året. På grunnlag av Esge Billes formuleringer i 1541, ser det ut som at Trond ble fratatt alle forlegningene sine ved selvstendighetstapet 1537 og var uten inntekter (utenom gårdsdriften) til 1541, da han ble forlent med Meløy kapell med underliggende gods samt Sunnmøre len. Sunnmøre beholdt han til 1558. I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-1556 befalingsmann på Bergenhus i ærlig og velbyrdig mann Christopher Huitfeldts fravær. Våren 1528 og ennå sommeren 1529 lå han i rettssak med herr Vincent Lunge, og 1539 i rettssak om Meløy og Meløygodset samt Øren og Ørensgodset.38
Tor Weidling kommer i egen artikkel i kompendiet inn på definisjoner og avgrensninger av begrepet adel. Mangfoldet i omtaler og titularer av adelige personer på 1500-tallet illustreres meget godt i tilfellet Trond Benkestokk:
Tituleres av våpen 1534, væpner 1532-1547, kanskje ennå i 1550-årene39, ærlig og fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, gode mann 1541, fattig riddersmandsmand av Nordland 1541, riddermandsmann 1547 (ikke lenger fattig), av herr Claus Bille omtalt som dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls 1541. At adelsttitlene ikke er blitt tildelt ham, men arvet, går frem av titulaturene velbyrdig mann 1541, ærlig og velbyrdig mann 1557, og velboren mann (welgeboeren man) 1543. Titlene som oppgis byrd, dvs rang og stand vunnet ved fødsel, var mer eksklusive enn væpnertittelen40.
Trond skrev seg til Meløy på Helgeland første gang i 1539, og ennå i 155741, der han kan ha bodd fra senest 1537. I de seneste årene bodde han i Bergen. Hr. Vigerust mener at Trond før 1537 sikkert bodde på Joranger i Luster i Sogn, siden han samlet gods der i 1527, men det kan ikke påvises at han skrev seg til denne setegården. Sønnen, Tord Benkestokk (Trondsson), skrev seg derimot til Joranger 1574-158242. Tronds hustru het hustru Anne Jonsdotter (Haar/Hård).
Vi vet ikke hvorfor han flyttet fra Joranger i Luster, der han var oppvokst, til Meløy.
To årsaker peker seg ut: Han kunne ha vunnet Meløy ved de pågående rettstvistene med herr Vincents Lunge og fru Ingerd Ottesdotter til Austrått (i henholdsvis 1528-29 og 1539). Vincent Lunge var av dansk ætt, og gift i Norge med Margrete Nilsdatter Gyldenløve. Det er trolig på hennes vegne at de har en trette, og som kan tyde på at Trond var i slekt med Margrete. Striden mellom Vincent og Trond ser vi ikke mere til, men begge to nevnes senere som eiere i Joranger. De kan ha kommet frem til et forlik, hvor Meløy tilfalt Trond. Vi ser at høsten 1532 omtales Trond Benkestokk til Alstahaug og Røddhen (DN IV nr 713). Det kan også være slik at Tron har måttet vike fra Joranger for søsken. Med bakgrunn i at Trond omtales til Alstahaug og Rødøy i 1532, og skriver seg til Meløy i 1539, kan det påregnes at han flyttet til Nordland og Meløy i 1530-årene.

I juli 1532 ble kong Christian II tatt til fange og satt i fengsel i København. Trond Torleivsson Benkestok (1495 –1558) var sysselmann i Lærdal og støttet aktivt Johan Kruckow, som ønsket kong Fredrik I på tronen. Trond blir titulert som væbner. Claus Bille omtaler ham som ”dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls”. Trond var trolig tilhenger av den katolske tro inntil den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i 1537. Han var født i Meløy og døde på Bergenhus. Trond var gift med Anna Jonsdatter Haar (Hård), som var datter av Jon Olson Haar og Elene Aslagsdotter Lund. Med Anna Haar kommer bl.a. slektene Baat, Tre Rosor, Bolt, Sudreim, Giske, Rein, Bjarkøy og dermed Sverre-ætta, Hårfagre-ætta og andre nordiske kongeslekter inn i Benkestok-slekta.

Skiftebrevet etter Trond Torleivsson Benkestok (til Meløy og Jordanger) og hans hustru Anna Jonsdatter Haar. Trond Torleivsson Benkestok til Talgje ble født i 1496 og døde 14. februar 1558, gravlagt i Bergen Domkirke. Anna Jonsdatter Haard ble født ca. 1510 og døde i 1569. Hun satt således i uskiftet bo i ca. 11 år Adelisses (Adelus) mann Christopher Erikssøn født på Fyn, døde på Jæren i 1563 og gravlagt i Bergens Domkirke 27. mai 1563. Brynnell (Brynhilda) Benkestok døde på Nordmøre 12. september 1567. Avskrift fra «Slægten Benkestok» av Wilhelmine Brandt: ”Vi efterskrevne Jon Benckestock, Tord Benckestoch, Adeliisse Benckestoch salig Christopher Ericksens Efterleverske, ærlig og velbyrdig Man Axel Gyntersberg paa sin Hustru Kirstinn Benckestoks Vegne, og hun selv nærværendes var; ærlig og velbyrdig Mand Erich Hansen paa sin salig Hustru, vor Syster, Brynnell Benckestocks Vegne, som arvede sin salig Fader, og Herren heden kallede hende og hendes Børn, førend vor Moder døde: 1) Kjendes og gjør vitterlig med dette vort aabne Brev, at Aar efter Guds Byrd 1570, den 6te Dag i September, udi Bergen, kjærligen tilbade vi, forskrevne sambaarne Søsken og Svogere, disse efterskrevne velbyrdige, viise og velforstandige Mænd, Axel Frederichsen til Lenæs, Bergens og Gulathings Laugmand, Anders Christensen, Borgermester i Bergen, Anders Nilszen paa Krogen, at de med os ville være over et endelig og kjærligt Sysken-Skifte, til at ligne og lægge vore Grunder og Huuse her udi Bergen og vort Gods ud paa Landsbygden, som os med rette arveligen tilfalden er her nordenfjelds udi Norge efter vor salige Fader og Moder, hvilket de gode Mænd nu gjort haver, og er nu først falden paa begge Brødrene, Jon og Tord, her udi Bergen disse efterskrevne Grunder, som er den Grund paa Stranden udi Domkirke Sogn, som deres Faders Gaard stod paa, fra Erik Rosenkrantzes Grund og ind til Borgermesters Andersz Christensens Grund og Hus, strækker sig i Bredden til Gaden 32 Alne og i Længden fra Gaden og udi Vaagen 135 Alne og de Grunder paa Bryggen i Holmedal, baade paa den nordre og søndre Side, desligest en Grund paa Hollænderstrædet nedenfor Gaden, fra Skomager Veiten, som Laurits Jonsens Hus nu paa staar, strækker sig langs med Gaden 43½ Alne lang og i Bredden til Torget 15 Alne. Men den ældste Broder Jon Benckestock tilfaldt i sin egen Part denne Grund og Huus med Kaalhagerne, som dertil hører, fra Skomagerveiten, strækker sig ved Gaden 39 Alne til Erick Hansens Huus paa Hollænder-Strædet udi Kors Kirke Sogn. Denæst tilfaldt forne Jon Benckestock paa Landsbygden udi Nordlandene, paa Helgeland, udi Rødø Prestegjeld, vor salige Faders Hovedgaard Melløen og disse efterskrevne Gaarder, som ligger udi Mellø Fjerding: Øsundet, renter aarligen 5 Voger Fisk; Kunden, renter aarligen 1 Vog Fisk; Forde, renter aarligen 5 Pund Fisk; Walle, renter aarligen 1½ Vog Fisk; Ossa, renter aarligen 1 Vog Fisk; Saure, renter aarligen 2½ Pund Fisk; Gaasvær, 1 Vog Fisk; af Bollgen, 2½ Pund Fisk; Waage, 1 Vog og 2 Pund Fisk; Norwigen i Alstahaug Prestegjeld, renter aaligen 1 Vog Fisk. Disse efterskrevne Gaarder ligger udi Brudtanger i Gylskoll (Gildeskaal) Prestegjeld: Wick, 3 Voger og ½ Pund Fisk; af Sillig-Sæther, 1 Vog Fisk. Disse efterskrevne Gaarder ligger udi Beieren: Af Killigen, 2½ Pund Fisk; af Telnæs, 1 Vog Fisk; af Ertenvog, 2½ Pund Fisk; av Rørvigen, 2 Voger Fisk. Disse efterskrevne Gaarder ligger udi Salten i Bodø Sogn: Af Evje, 2½ Pund Fisk; af Fjere, 2½ Pund Fisk. Denne efterskrevne Gaard ligger udi Vesteraalen: Sten-Land,renter aarlig 1 Vog Fisk. Dette efterskrevne Gods ligger omkring Bergen, først udi Nordhordland: Foss, renter aarligen 3 Løber Smør, 3 Huder; Moldeklev, renter aarligen 1 Løb Smør, ½ Daller. Dette efterskrevne Gods og Gaarder ligger udi Søndhordland, udi Strandebarm Sogn: Mundem, 4 Løber Smør, 3 Huder, 1 Bukkeskind; Bendal, 1 Pund Smør; af Aas ½ Løb Smør. Denne efterskrevne Gaard ligger udi Skonevig Sogn: Tvedt, 1½ Løb Smør, 1 Hud. Dette efterskrevne Gods og Gaarder ligger udi Opdal Sogn: Norbosta, ½ Løb Smør, ½ Hud; af Borg, 1 Spand Smør. Denne efterskrevne Gaard ligger i Hardanger: Noren, ½ Løb Smør. Denne efterskrevne Øe ligger i Fitje Sogn: Gjeszøen, renter aarlig ½ Løb Smør. Dette efterskrevne faldt paa den yngste Broder, Tord Benckestock, udi Bergen: først en Grund til Gaden med 2 Par Huuse, synderst paa den syndre Siden i Smørs-Gaarden paa Stranden; dernæst dette efterskrevne Gods paa Landsbygden, ligger udi Sogn: først Jordanger, som blev lignet mod Mellø for Hovedgaard, dernæst Høem, 1½ Løb Smør, 1 Hud, 1 Lopz Lag Korn; af Gjesvang, øde, 2 Mele Korn; af Belgen, ½ Løb Smør; Thalle, renter årligen 1½ Løb Smør, 1 hud, 1½ Lopz Korn; af Otte, ½ Løb Smør, 1 Hud; af Haug i Lærdal 1 Løb Smør; af Mørckrem i Lyster ½ Løb Smør; af Sterim i Fylkisbygden ½ Pund Smør; Ølnes i Sogndal ibidem ½ Løb Smør, 2 Mele Korn; af Fimreite for en øde Gaard, 1 Pund Smør; af Øvrebø i Solvorn ½ Løb Smør, 1 Hud; af Nius paa Søstrand 1 Lopz Lag Korn, og for en øde Gard 3 Mele Korn. Dette efterskrevne Gods og Gaarder ligger i Hardanger: Axnæs, renter aarligen 3 Løber Smør, 1 Tønde Salt; af Lothe 2 Løber Smør, 2 Huder, nok ibidem ½ Løb Smør; Lofthus, 2 Løber Smør, 2 Huder; Birkeland, 1 Løb Smør, 1 Hud; af Østhus ½ Løb Smør; af Instenes, ½ Løb Smør, 3 Løber Salt. Denne efterskrevne Gaard ligger udi Skonevig Sogn: Ølfernes, renter aarligen 3½ Løb Smør, 1 Bukkeskind. Dette efterskrevne faldt paa disse to Søstre, Adeliisz og Kirstinn Benckestock. Først udi Bergen, paa Stranden i Smørsgaarden til Gaden næst Porten paa den syndre Siden, et Par Huus med Grunden, dernæst al den hele Grund fra Gadehusene og udi Vaagen, og en Grund paa Stranden, nedenfor Mads Størsens Gaard fra Torvet og op i Gaarden, strækker sig 78 Alne og 12 Alne bred, og to Kaalgaard Grunder paa Øvregaden udi Sanct Morthens Kirke Sogn. Og paa Landsbygden disse efterskrevne Jorder og Jordeparter, som ligger udi Søndhordland i Kvindherred: Først en Gaard, heder Mell, som ble lignet mod Mellø og Jordanger; Klette, 1 Løb Smør; Mørdall, 1 Spand Smør; Snielstvet, 2 Løber og 1 Spand Smør, 1 Hud; af Ladehovde 1 Spand Smør; Eck, 2 Løber Smør, 1 Hud; af Thoderøen 1 Spand Smør; Fett, 1 Løb Smør, 1 Hud. Disse Gaarder ligger i Fjeldberg Sogn: Sebø, renter aarligen 1½ Løb Smør, 1½ Hud; af Bjorwog renter aarligen ½ Tønde Lax. Denne Gaard ligger udi Fitje Sogn: Wiig, renter aarligen 2 Løber Smør, 1 Hud. Disse Jorder og Jordeparter ligger i Skonevig Sogn og Strandebarm: Af Thvet, øde, 1 Løb Smør; af Sunde, ½ Løb Smør; af Strand, øde 1 Spand Smør; af Mathre, øde, 1 Spand Smør; af Furredal, øde, 2 Skilling; af Thegeland, øde, 1 Spand Smør; Hjetleflodt, 2 Weter Næver; Bouge, 2 Løber Smør, 1 Hud; af Furrehoff, øde, 2 Løber Salt; af Lerresten, øde, 2 Løber Salt; Torgerstvet, øde,1 Løb Salt. Denne efterskrevne Jord ligger udi Egersund: Mellhuus, 1 Lød Smør, 1 Tønde Lax. Udi Karmsund: Af Bøe 3 Tønder Korn. Udi Fjerde Skibrede ligger denne Gaard: Sundtfjerde, renter aarligen 4 Løber Smør; og en øde Gaard, heder Fjon med sin rette Tilliggelse, renter aarligen 4 Worre.Saa tilfaldt vor kjære Svoger Erik Hansen paa hans salig Hustrues Vegne, Brynnell Benckestocks, dette efterskrevne Gods og Grunder: Først en Grund og Huuse, som paa staar udi Bergen med den Hage, som dertil er, paa Hollænder Strædet, udi Kors Kirke Sogn, som Jacob Skrædder nu i bor, og strækker sig ved Gaden 24 Alne fra Jon Benckestocks Grund og til Hustru Adeliisis Grund, som Glasmesterens Huse nu paa staar. Dernest paa Landsbygden: .Først Solem, udi Nordhordland liggendes paa Raden udi Rade Skibrede, 4) og renter aarligen 1 Løb Smør og 1 Hud; Baroxen udi Søndfjord, udi Bramzøø Skibrede, og udi Kinns Kirkesogn, og renter aarligen 3 Voger Fisk. Dette efterskrevne Gods liggendes paa Søndmøre: Først en Gaard heder Aam i Ørsten Sogn, og en øde Gaard der under, ved navn Krevit, som renter aarligen 1½ Vog Fisk, og en Gaard, som Wiig heder, liggende i søndre Lutten i Gudsken, i Sands Kirke Sogn, renter aarligen 2 Voger og 2 Pund Fisk, og en Gaard heder Halle, liggendes i Sands Kirke Sogn, renter aarligen 4 Pund Fisk, og en Gaard, Lillebo heder, i Sands Kirke Sogn og renter aarligen 1 Vog Fisk, og en Gaard liggendes i Harhams Kirke Sogn i Nordlutten, heder Bierg, renter aarligen 2 Voger og 1 Pund Fisk; af Winne 2 Pund Fisk: af Møø, renter aarligen 2 Pund Fisk; af Ugedal, liggendes i Borgund Prestegjeld, og renter aarligen 1 Vog Fisk; af Brunstadt i Søkelven, renter aarligen 1 Pund Fisk: af Flaen 9 Mark Fisk. Denne Gaard ligger i Lofoten, heder Reppen, renter aarligen 2 Voger Fisk. Hermed er de alle samtligen om forne Bytte og Sysken Skifte venligen og vel forligte, saa at hver Lod sig vel nøier med sin Part med saadanne Forord, at dersom noget bliver dem af samme Gods med rette Rettergang afvundet, saa skulle de alle være forpligtede til, hver efter sin Anpart, at vederlægge den, som noget mister.Desligeste ogsaa, dersom noget Gods bliver indvundet med Rette, da skal det komme disse tvende Brødre, Jon og Tord Benckestock og disse tvende Søstre, Adeliitz og Kirstinn Benckestock til lige Søsken Skifte, hva heller det er lidet eller meget, dog den sin Kost og Tæring igjen, som Umagen haver. 2) Sammeledes dersom noget, – det Gud forbyde ! – trænger til at sælge eller pantsætte noget af forne Gods eller Grunder, da skulle de først byde det hverandre indbyrdes efter Norgis Lov, at saa forskrevne Skiftebrev med alle sine Punkter og Artikler uryggelig holdes og stande skal til evindelig Eigner, 3). Til ydermere Vished og bedre Forvaring have vi forne Søskende og Svogre kjærligen tilbedet disse forne gode Mænd, som over vort Skifte var, at de med os dette vort Brev besegle ville, som skrevet er udi Bergen Aar og Dag, som for siger” Diplomatarium Norvegicum 6 Bind, Pag. 831. Halvor Koteng (1949 – 2011 har følgende forklaring på noen begrep: 1) – og Herren heden kallede hende og hendes Børn, førend vor Moder døde: Fritt oversatt: – både hun og hennes barn døde før vår mor. 2) – Desligeste ogsaa, dersom noget Gods bliver indvundet med Rette, osv Fritt oversatt: Skulle det finnes noen eiendom som med rette tilfaller boet, skal denne deles likt mellom alle fire søsken, men slik at den som får arbeidet med saken skal ha dekket sine utgifter. Ellers kan vi vel i vår tid undres på at det presiseres at brødrene skal dele likt med sine søstre, men i 1570 var dette slett ingen selvfølge. 3) – uryggelig holdes og stande skal til evindelig Eigner, Fritt oversatt: – skal stå urokkelig som evig eiendom. 4) – udi Rade Skibrede, – kystområde der bøndene skulle holde og utruste et skip til forsvar/krig – leidangen. 5) 1 Vog fisk – ca 18 kg (tørrfisk) 6) Vog jord – verdisetting for skattelegging av eiendom i forhold til eiendommens avkastning. Langs kysten var verdisettinga i Vog tørrfisk. 6) Løb – laup – Løb smør – noe over 15 kg -verdisetting for skattelegging av eiendom i forhold til eiendommens avkastning i omrøder der det var mest naturlig å betale i smør. 7) Spand – spann – ca 15 kg – samme som Løb – mest brukt i Trøndelag. 8) Pund – ca 0,5 kg
9) Mark – ca 0,25 kg
10) Mele (korn) – ca 29 liter
11) Alne – alen – ca 63 cm
12) Tønde – korntønne – 140 liter. Fisk/brennevinstønne – 116 liter. Smørtønne – 6 Løb – 90 kg
13) Skibrede – skipreide – i norsk middelalder en administrativ enhet i Gulatingsloven, knyttet til leidangsordningen. På kongens bud skulle hver skipreide stille et langskip og en rekke væpnede menn utrustet med mat for to månede til forsvar av landet. På 1200-tallet omfattet lagdømmet 126 skipsreider. Hver av dem var inndelt i 32-40 manngjerder à 3 mann, som hver stilte en mann til leidangsoppbudet.
14) Wete – 1 Wete Næver – noe over 6 kg 15) Øde- gård – gård som ikke er i drift
16) Worre – vore – knippe – vidjeband – et antall av ti – om fisk

Trond giftet seg med Anna Johnsdatter Haard 1530, Bergen, Hordaland. Anna (datter av Jon Olofson Haard og Elene Aslaksdatter) ble født 1510 , Gjersvik, Tysnes, Hordaland; døde 27 Nov 1569, Bergen, Hordaland; ble begravet 30 Nov 1569, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Herr Anders Benkestokk. Første gang nevnt i 1480 da han ble innskrevet som student ved universitetet i Rostock. Etter hjemkomsten fra utenlandsstudiene fikk han en stilling som prest. Den 19 februar 1499 innvilget pave Alexander 6. en søknad fra herr Anders Benkestokk, som nå var prest i Bjørnør i Nidaros bispedømme, om at han skulle få lov til at slå sammen flere kirkelige embeder. Herr Anders hadde tidligere fått pavelige tillatelser til å være prest til tross for mangler ved sin fødsel. Den siste merknaden må bety at han var født utenfor ekteskap. Den latinske teksten kaller ham . Presten i Bjørnør var ofte samtidig kannik ved Nidaros domkirke. Om herr Anders var kannik før 1499 er slett ikke sikkert, men han må utvilsomt ha vært det senere. I 1549 oppgir vitner for Nidaros domkirkes kannikekollegium at herr Anders Benkestokk (Anders Benckestock) hadde vært kirkeverge ved domkirken og over stiftsgodset i Gauldal len i tiden etter herr Jens Jacobsson. Herr Jens Jacobssons funksjonstid var under erkebiskop Gaute, og også herr Anders innehadde kirkevergeembedet før erkebiskop Erik Walkendorf tiltrådte i 1510.
Hvor skal herr Anders plasseres genealogisk? Han har sikkert, som skikken var, studert ved en av landets katedralskoler før han starter studiene i Rostock. I 1480 bør han ha vært minst 18 år gammel. Vi kan ikke med sikkerhet si hvem hans far var, det kan ha vært Trond Tordsson Benkestokk, men også andre er mulige, for eksempel Jon Tordsson Benkestokk i Bergen.
Ingen Anders Benkestok er nevnt i kannikelistene for Trondheim Domkapitel år 1539 (Daae, Ludvig: Trondhjems Stifts geistlige historie. Trondheim 1863, s. 218f.) eller år 1540 (DN XII, s. 742).
Anders Trondssøn Benkestok, Student 1480 ved Rostocks Universitet, senere Kannik og Øconomus capituli i Trondhjem.
En yngre Anders Benkestokk er nevnt år 1572 i en fortegnelse over kannikegården [i Trondheim] og deres besittere (Daae, Ludvig 1863, s. 219f.): .

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Borgemester

Notater:

Rådmann i Trondheim 1612,borgemester samme sted 1625.

◦I boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelse for arbeidet med byens saker.
Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk."
[S74] Steinar Grønn, 1981.

Christopher giftet seg med Sophia von Ravensborg 1590, Trondheim, Sør-Trøndelag. Sophia (datter av Mentz von Ravensborg og Margretha Casparsdatter Gamshard) ble født 1570 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1653, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Jon Trondsøn Benkestok til Melø; nævnes ved sin Søster Brynhildas Bryllup [1565]; mødte 1570 paa Skiftet efter Forældrene, men var død 1593. Skifte efter ham 1599

Skiftebrevet etter Jon Trondsson Benkestok til Melø Jon Trondsson Benkestok til Meløy ble født i 1530 og døde ca. 1598. Han var gift med Birgitte Nilsdatter, fødsels- og dødsår er ukjent. De fikk 9 barn sammen. Etter at Jon Trondsson døde giftet Birgitte Nilsdatter med Læsemester Jens Christensen. Det var vel dette giftemålet som er årsak til dette skifte mellom mor og barn. Jons søster som her heter Adelutz er også navngitt som Adelus og Adeliisz, I 1599 måtte hun ha vært ca. 70 år Avskrift fra «Slægten Benkestok» av Wilhelmine Brandt Et utdrag. ”Vi efterskrevne Pouel Heliesen, Bergens og Gulathings Lagmand, Jacob Willomsen, Borgermester i Bergen, Nils Heliesen og Jens Thommesen, Raadmænd sammesteds, gjøre vitterlig, at den 8de August 1599 vare i hæderlige og vellærde Mands Hr. Jens Christensen Læsemesters Hus i Bergen i Nærværelse af erlige og velb. Frue Adelutz Benckestoch til Hannanger samt flere gode Folk, efter Begjæring af fornævnte Hr. Jens paa sin Hustrues, Hustru Beritte Nilsdatters Vegne, paa hendes egen og befulmægtiget for 3de hendes Børn: Thrond, Johan og Anna, som hun havde avlet med sal. Jon Benckestoch, samt af Thorlof Benckestoch paa sin egen og i Fuldmagt paa sine Søskendes Nils og Margrete Benckestochs Vegne og af Anders Benckestoch paa sin egen og i Fuldmagt paa tvende sine Brødres, Thord og Christopher Benckestochs Vegne paa den anden Part at overvære et venligt Jordebytte mellem dem om det Odels- eller Kjøbegods, som sal. Jon Benckestoch og Hustru Beritte Nilsdatter havet eiet tilsammens, og som er arvelig tilfaldt deres 7 Sønner: Thorlof, Anders, Trond, Johan, Thord, Christopher og Nils Benckestocher, samt deres tvende Døtre Anna og Margrete Benckestoch, i Fædrenearv. Da Brødrene før havde gjort sine Søstre brodergilde 1) i Løsøret og Pengene, som de havde skiftet, bevilgede nu de 2 ældste Brødre, Thorlof og Anders, samt Fasteren, Fru Adelutz, Moderen Beritte Nilsdatter og Christopher og Nils Benckestocher, at de ogsaa skulde være brodergilde i det faste Gods, som nu blev skiftet. Dersom nogen af Brødrene, som nu ere i Umegden, 2) i Fremtiden ville tale paa samme Søsterlut, da lovede Hustru Beritte samt hendes fornævnte Sønner at svare dertil og gaa imellem Brødrene og Søstrene for samme Jordparter; og for at Jon Benckestochs Børn ikke herudi skulle blive misholdne, da bad Fasteren Fru Adelutz B. undt sine Broderbørn en Jord ved Navn Bardøxen i Søndfjords Len i Kinns Gjæld, af aarlig Landskyld 3 Voger Fisk. – Efter at Jordebogen over Jon B.s og Hustru Berittes uforpantede Jordegods var gransket, befantes Landskylden 3) ved 59½Voger Fisk i aarlig Indkomst, hvoraf Moderen med Hr. Jens Christensens Samtykke bevilgede Børnene paa deres Anpart at annamme 4) 30 Voger Fisk i Landskyld, foruden de 3 Voger i Bardøxen, hvorhos de kunde vælge, hvilke Jorder dem lystede. Derfor have Thorlof og Anders B. paa egne og Søskendes Vegne begjært følgende Jorder: Først Melløen, deres sal. Faders Hovedjord, med alt underliggende i Rødø Prgld. paa Helgeland, der aarlig renter 24 Voger Fisk, (efter gl. Taxering og Odelsskiftebrev af 1570, mod Jordanger i Sogn, hvilket Fru Adelutz fremlagde); dernæst en Jord Øyesund, renter aarlig 5 Voger Fisk, og en Jord Gaasevær, renter aarlig 1 Vog, alle i Rødø Gjæld paa Helgeland, som er til sammen paa Børnenes Anpart med Landskylden af Bardøxen 33 Voger Fisk, hvorefter der paa hver Broders og Søsters Lut i Ni-Søskende-Skifte falder 3½ Vog og ½ Pund Fisk. Herimod faldt til forne Hustru Beritte udi Sameie efter salig Jon Benckestoch disse efterskrevne Jorder; Waage i Rødø Prestegjeld, renter 5 Pund Fisk; Rødvig i Salten Lehn, 2 Voger Fisk; Ly i Rødø Gjæld, 1 Vog Fisk; Ose, der sammesteds, 4 Pund Fisk; Walle ibidem 5) 1½ Vog Fisk; Wouge, sammesteds, 1 Vog Fisk; Sellisæter i Saltens Lehn, 2 Voger Fisk; Storvigen i Rødø Gjæld, 7 Voger Fisk; Forde der sammesteds, 2 Voger Fisk; Thelnes i Saltens Lehn, 2 Voger Fisk; Ertevaag der sammesteds, 1 Vog Fisk; Kunden i Rødø Gjæld, 1 Vog Fisk; Bolgen der sammesteds, 1 Vog Fisk; Soure i Rødø Gjæld, 1 Vog Fisk; Evje i Salten Lehn, 1 Vog Fisk; Store Renfjorden i Brønø Gjæld, 1 Vog Fisk og Fjerde i Salten Lehn 1 Vog Fisk, som alle til sammen ere beregnede for halvtrettiende Vog Fisk i Landskyld, eftersom de Jorder nu er sat. Og dersom nogle af samme Jorder eller Jordparter, som enten er kommen paa Moderens eller Børnenes Skifte, herefter kunde forbedres eller sættes paa høiere Landskyld, saa skulle det komme dennem tilbedste, som det tildelt er.Noget pantsat Gods i Sønd- og Nordhordland skiftes ikke, men staar, hvem der senere maatte have Penge, Moderen eller Børnene, til Indløsning” Kommentarer av Halvor Koteng (1949 -2011): Beseglet av de 4 Udstedere, Hr. Jens Christensen, Thorlof og Anders Benkestoch, samt underskrevet også av Christopher Benckestoch. I et påklistret papirstykke samtykker også Thord Benckestoch, dersom hans brødre, som er i utlandet, vill samtykke. Originalen – på papir, med 7 påtrykte Segl – finnes i Riksarkivets utrykte Diplomsamling. Gården Bardøxen som Adelutz gav til sine brors barn er også med i skiftet etter hennes far, Trond Benkestok, i 1570. Den gang var det hennes svoger Erik Hansen (som hadde vært gift med søsteren Brynhilda) som overtok gården. Den gangen var årlig rente også 3 Voger Fisk. Erik Hansen døde ca. 1595. Adelutz har arvet gården etter sin svoger Erik og Brynhilda fikk jo ikke barn som vaks opp. Ordforklaringer: 1) – brodergilde Gilde – sammenslutning av folk med felles interesse Brodergilde – sammenslutning av brødre med felles interesse Gjort brodergilde – avsluttet brodergilde – noe som har skjedd tidligere Være brodergilde – brodergilde som pågår eller som skal finne sted. 2) – som nu ere i Umegden = som er i utlandet 3) – Landskyld = årlig avgift som leilendinger betalte til jordeieren for bygslet jord. 4) – Anpart at annamme – ta imot, ta over 5) – ibidem – samme sted, forkortes ofte ibid. Eller ib.


©

Jon giftet seg med Birgitte NilsdatterMeløy, Nordland. Birgitte ble født 1540 , Meløy, Nordland; døde 1620, Skårhaug, Eid, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elling Oxe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Adelus giftet seg med Christoper Eriksen Bernhoft 1550, Danmark. Christoper (sønn av Erik Hansen Bernhoft og Maren Eriksdatter Rostvig) ble født 1520 , Fyen, Danmark; døde 1563, Hananger, Lista, Vest-Agder; ble begravet 27 Mai 1563, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Alex Henrichssøn Gyntersberg. Alex døde 1588, Torget, Brønnøy, Helgeland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Brynhilda giftet seg med Erik Hanssøn Schønnebøl 28 Aug 1565. Erik ble født 1530 , Fyen, Danmark; døde 1595. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Res,Kapelan

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest i Trondheim

Notater:

Raadmand smsteds. Konrektor ved Trondhjems Kathedralskole 1621- 30, senere Stiftsprovst og Sognepræst til Domkirken i Trondhjem.

1598-1657, Præst, tilhørte en Slægt, som siden har kaldt sig Darre, fordi den antoges for at nedstamme fra den gamle norske Adelsslægt af dette Navn. M. C. skrev sig imidlertid aldrig saaledes, lige saa lidt som nogen samtidig betegnede ham med dette Navn. Han var født 30. Sept. 1598 i Throndhjem, hvor Faderen, Christoffer Bjørnsen, var Raadmand (d. 1642); Moderen hed Sophie Mentzdatter (Ravensborg). Da han var 12 Aar gammel, blev han nedsendt til den latinske Skole i Odense, fra hvilken han efter 7 Aars Skolegang 1618 afgik til Universitetet i Kjøbenhavn. Allerede 1621 blev han af Biskop Anders Arrebo i Throndhjem beskikket til Konrektor ved Skolen sammesteds. 1625 blev han Notarius capituli; 1629 kaldtes han til resid. Kapellan ved vor Frue Kirke i Throndhjem; men da Sognepræsten ved Domkirken faa Maaneder efter blev bortreven af Pesten, efterfulgte M. C. denne i hans Embede som Præst og Provst samt Kannik i Kapitlet; og i denne Stilling døde han i Dec. 1657. -- Han har udgivet nogle Ligprædikener og efterlod et haandskrevet Diarium angaaende Begivenheder fra hans Tid, særlig vedrørende Gejstligheden i Throndhjems Stift. For øvrigt var han en virksom Mand med Sans for Almenvellet. Han bidrog saaledes væsentlig til Indrettelsen af et Hus, bestemt til Forsørgelse af fattige og faderløse Drenge (kaldtes de «blaa Degne» efter deres Dragt), og sørgede for deres Undervisning. Paa lignende Maade virkede han til, at fattige Pigebørn og gamle Kvinder kunde have Tilflugt i et «Kvinde- og Pigehus». Endelig oprettede han 1651 et Universitetslegat for Studenter fra Throndhjems Skole. -- Han var siden 1632 gift med Maren, Datter af Biskop Peder Schielderup i Throndhjem. Hun overlevede sin Mand i mange Aar (d. 1683). Deres Efterslægt er meget udbredt i Norge.

Mentz giftet seg med Maren Pedersdatter Schjelderup 1632, Trondheim, Sør-Trøndelag. Maren (datter av Peder Jenssøn Schjelderup og Anne Nilsdatter Holk) ble født 19 Feb 1610 , Kjøbenhavn, Danmark; døde 2 Jan 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble begravet 11 Jan 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hennes navn er også skrevet Aarsele.

Ursala giftet seg med Oluf Jenssøn Skriver 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag. Oluf ble født 1570; døde 15 Okt 1634, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Kapelan

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Kjøpmann

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Student

Familie/Ektefelle/partner: Johan Johanssøn Grøn. Johan døde 26 Nov 1658, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Pietersdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Berte Pedersdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christen Aalborg. Christen ble født 1580 , Danmark; døde 1630, Ørsund, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hendrik Jørgensen Staur. Hendrik døde 1609, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Deponert 1651 fra Trondhjems skole, akademisk eksamen 1653 med gode vitnesbyrd -> collega ved samme. Ble etter "erholt veniam ætatis og administrandis sacra" utnevnt av lensherre Fredrik Urne 16/10 1654 til personell kapellan i Skogn i Sør-Trøndelag, ordinert 22. søndag etter Trinitatis samme år. Han ble videre 17/12 1659 personell kapellan til Gildeskål i Nordland med 12 Rdl i lønn + fri kost og kammer. 23/7 1670 fikk han succebrev på sognekallet og ble sogneprest i Gildeskål i 1675.
Foruden Duelighet, som prest, besad han ualmidelige juridiske kundskaper og var berømet for Rettskaffenhet og Gudsfrygt.

Anna giftet seg med Lars Pedersen Krabbe 1656, Aure, Møre og Romsdal. Lars (sønn av Peder Lauritzen Krabbe og Susanne Olsdatter Skriver) ble født 2 Jan 1626 , Aure, Møre og Romsdal; døde Feb 1696, Aure, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Sogneprest til Melhus præstegjeld i Trondhjem Stift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Conrector

Christopher giftet seg med Elline Hansdatter Røst 8 Jan 1685, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag. Elline (datter av Hans Iversen Røst og Bergitte Andersdatter) ble født 1658 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Karin giftet seg med Christoffer Nielsen Tønder 1631. Christoffer (sønn av Niels Mortensen og Maren Pedersdatter Leck) ble født 20 Jan 1587 , Tønder; døde 31 Des 1656, Bremsnes, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Susanne giftet seg med Peder Lauritzen Krabbe 29 Jun 1623, Trondheim, Sør-Trøndelag. Peder (sønn av Lauritz Nilsen Krabbe) ble født 26 Des 1596 , Surendal, Møre og Romsdal; døde Apr 1686, Aure, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sorenskriver

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Strandsitter På Meløy

Birgitte giftet seg med Jon OlsenMeløy, Nordland. Jon ble født 1609; døde 1680, Gåsver, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Kaabye. Gjertrud ble født , Stangvik, Møre og Romsdal; døde, Aure, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sidsel Krog. Sidsel ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde, Aure, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rasmus Bierre. Rasmus døde, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Jensen Bing. Anders (sønn av Jens Willomsen Bing og Clara Andersdatter Bruse) ble født 1667 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde Jul 1737, Onsø, Akershus, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Klokker

Familie/Ektefelle/partner: Houlich Torstensen Fruenhof. Houlich ble født 1699 , Edøy, Møre og Romsdal; døde 22 Mar 1765, Edøy, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Ole giftet seg med Maren Jørgensdatter Schjelderup 1660, Trondheim, Sør-Trøndelag. Maren (datter av Jørgen Pedersøn Schjelderup og Anna Hansdatter Busch) ble født 1640 , Skogn, Nord-Trøndelag; døde 26 Mar 1701, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Toller, kongelig kommisær og amtmann i Nordlandene

Familie/Ektefelle/partner: Folchen Fremerdatter. Folchen (datter av Fremer og Tidken Eidesdatter) ble født , Osterfriesland, Tyskland; døde 1684, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Lars giftet seg med Anna Menzdatter 1656, Aure, Møre og Romsdal. Anna (datter av Mentz Christophersen Darre og Maren Pedersdatter Schjelderup) ble født 25 Apr 1634 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde, Aure, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jon "Johan" Nilsen Todal. Jon (sønn av Nils Jonsøn Todal) ble født , Aure, Møre og Romsdal; døde 1677, Onøy, Rødøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Aarsille giftet seg med Hans Nilsen Tusan 29 Jun 1679, Tingvoll, Møre og Romsdal. Hans (sønn av Nils Hansen Tusan og Kirsten Nilsdatter Balg) ble født 1631 , Støren, Trøndelag; døde 29 Jun 1697, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Christopher Olsen 1672, Meløy, Nordland. Christopher (sønn av Ole Olsen og Dorte Christophersdatter) ble født 1645 , Krognes, Brønnøy, Nordland; døde 1680, Nedre-Valle, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Pedersøn Berg. Hans ble født 1653; døde, Nedre-Valle, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Tollbetjent

Christoffer giftet seg med Anne Cathrine Mikalsdatter With 15 Jun 1761, Edøy, Møre og Romsdal. Anne (datter av Michael Bastiansen With og Anna Hendriksdatter Wulf) ble født 1735; døde, Bud, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Kaabye. Gjertrud ble født , Stangvik, Møre og Romsdal; døde, Aure, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sidsel Krog. Sidsel ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde, Aure, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rasmus Bierre. Rasmus døde, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Jensen Bing. Anders (sønn av Jens Willomsen Bing og Clara Andersdatter Bruse) ble født 1667 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde Jul 1737, Onsø, Akershus, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Kapelan i Rødøy

Notater:

Manntall 1701 yttr Onøen
https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000658683

Skifte 17 jun. 1718, Kvarvø.
«Avdøde Christopher Todall. Arvinger: ektefelle Barbara Christensdatter; sønn Joen Christophersen Todall, formynder Lars Nielsen, Kvarøen [i Lurøy]; datter Aarselle Christophersdatter Todall, formynder moren med tilsyn av Reinholt Tostrup.».
https://media.digitalarkivet.no/sk11216101714487
https://media.digitalarkivet.no/sk20090220630368

Utdrag fra "Disse tider, disse skikker" av Alan Hutchinson, s. 256:

Christopher Todal etterlot seg en anselig formue på over 1000 riksdaler netto ved sin død i 1718. Bare litt mindre var det i hans søster Marite Todals bo i 1715 til deling mellom hennes mann, skipper Lars Nilsen og barna. Ved sin død i 1729 etterlot Lars seg et nettobeløp på vel 600 rd.
http://www.nb.no/nbsok/nb/a5af4bab4ccf4a5e85d8a12bcda6fb28?index=3#259

Familie/Ektefelle/partner: Barbro Kristensdatter. Barbro døde 1749, Onøy, Rødøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Skifte 4 Jul 1702

Susanna giftet seg med Knut Rist 14 Jul 1690, Rødøy, Nordland. Knut (sønn av Lorentz Rist og Else Knutsdatter Sæbye) ble født 1649 , Reftsund, Jemtland, Sverige; døde 15 Apr 1727, Fiskevåg, Saltdal, Nordland; ble begravet 18 Mai 1727, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Skiftekort 1715
https://media.digitalarkivet.no/sk11216101713851

Skifte 1715 (s.84b)
https://media.digitalarkivet.no/sk20110401610094

Utdrag fra "Disse tider, disse skikker" av Alan Hutchinson, s. 256:
Christopher Todal etterlot seg en anselig formue på over 1000 riksdaler netto ved sin død i 1718. Bare litt mindre var det i hans søster Marite Todals bo i 1715 til deling mellom hennes mann, skipper Lars Nilsen og barna. Ved sin død i 1729 etterlot Lars seg et nettobeløp på vel 600 rd.
http://www.nb.no/nbsok/nb/a5af4bab4ccf4a5e85d8a12bcda6fb28?index=3#259

Familie/Ektefelle/partner: Lars Nilsen. Lars ble født 1644 , Ytre-Kvarøen, Lurøy, Nordland; døde 1729, Ytre-Kvarøen, Lurøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skipper og Handelsmann

Notater:

Manntall 1701 Nedr Walle
https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000657751

Ekteskap 1709
https://media.digitalarkivet.no/kb20071119640522

Skifte 1731
https://media.digitalarkivet.no/sk20090226640338
http://www.hagespesialisten.no/benkestokslekt/wp-content/uploads/2015/02/Skifte-etter-Elling-Christophersen-Fiskv%C3%A5g-1731.pdf

Uvisst av hvilken grunn, så rømte Elling hjemmefra på den tiden.  I to artikler i Lofotposten 26/7 og 10!! 1941 skriver Mikal Jakobsen:
”I 1707 kom en 31-årig kar til Fiskevåg i Salten med navn Elling Christophersen.  Han var en staskar, uforferdet og med krefter som en bjørn (han var født i Trøndelag).  Men som så mange andre rømte han hjemmefra med en danskeskute under foregivende at han var langt eldre enn han var, nemlig 13 år.  Han flakket rundt om i verden og var en tid i kapertjeneste.  Under et opphold i Nederland tok han hyre om bord i en skute som skulle til Norge etter pelsverk og tømmer.  Dette hentet nederlenderne i lange tider fra Troms, nærmere bestemt Målselv.  Det hadde de fått dansk privilegium på.  Det ble en forferdelig tur og på grunn av havarier nådde de ikke lenger enn til Moskenes det året.  Ut på våren 1707 kom de endelig til Hollendernes ved munningen av Målselven.  På ettersommeren var de seilklare, men det var liksom alt ondt fulgte skuta også på sydtur.  Etter mange viderverdigheter måtte de søke nødhavn i Vestfjorden og havnet nord for Bodø.  Men da hadde den unge Elling fått nok, og det er vel også sannsynlig at han hadde fått så god kjennskap til forholdene at han forstod at her var det muligheter.  Han stakk av og senhøstes havnet han i Fiskevåg.  Her dirigerte Karen Jensdatter, som var blitt enke etter Lars Christensen og eier av stedet.  Karen og Elling kom snart på god fot med hverandre og i julehelga 1708 holdt de bryllup”
Hvor meget sannhet det er i denne beretningen av Mikal Jakobsen, er det vanskelig å bedømme.  Men det var ikke riktig at han var født i Trøndelag, og heller ikke at Elling og Karen giftet seg i julehelgen 1708.  Elling var som anført i begynnelsen, født på Valla i Meløy.  Hans far igjen var enten født på Kråknes i Brønnøy eller på Skjeggesnes i Alstahaug, hvorfra Ellings farmor, Dorethe Christophersdatter, stammer.
Elling Christophersen og Karen Jensdatter ble altså enige om å dele seng og bord og giftet seg 25/7 1709.  Hun var som nevnt enke etter Lars Christensen, Fiskevåg, som omkom vinteren 1706 i Lofoten.  Han var født 1651 på gården Langset i Salten og var sønn av Christen Jensen som igjen var sønn av Hr. Jens, sognepresten til Skjerstad, Jens Pedersen.  Han kom visstnok til Skjerstad fra Nærøy, hvor han tidligere hadde vært prest.  Han ble berømt for at en stor del av innbyggerne i Saltdal og Skjerstad regnet seg for å stamme fra ham.

Karen Jensdatter var født omkring 1680 på Saksenvik i Saltdal.  Hennes foreldre var Jens Pedersen, Saksenvik, født ca. 1641, død 1715 og begravet 26/5 s.år, skifte 9/9 1721, og hustru, Anna Herdagsdatter, født ca. 1657, død 10/5 1736.
På Fiskevåg kom Elling Christophersen inn i et miljø han kjente fra sine guttedager i Meløy.  Hans morfar, skipper og lensmann i Meløy, Jon Olsen i Gåsvær, hadde vært en stordriver både til vanns og til lands.  Elling hadde godt å slektes på.  Det ble nå liv og røre på Fiskevåg,
som under den unge Elling Christophersens ledelse ble til et sentrum for jektebruk og båtbygging.  Disse næringene hadde i lang tid ligget nede på stedet.  Elling Christophersen viste seg snart å være en stordriver som sin morfar.  Han satte i gang båtbygging og var selv jektereder og fòr til Bergen til stevnene med jekter han selv hadde bygd.  Det var dugende jekter, og han skal ha vært en av de første i Saltdalen som begynte med jektefart på Bergen.  Sydover var jektene lastet med Nordlandsprodukter som fisk, tran, talg, smør og forskjellig annet.  Tilbake nordover ble det ført mel og andre nødvendighetsvarer.
Elling Christophersen var en typisk representant for den nordlandske knape.  Han var driftig og handelsinteressert, og har blitt rost for å være en overordentlig staut mann, en folkemann; noe som best kommer frem i hans gode forhold til sin mor.  Da det gikk tilbake med moren og hennes siste mann, tok Elling Christophersen seg av dem og støttet dem på alle måter, skjønt de i sitt ekteskap hadde 6 voksne sønner og 1 datter.  Disse var: Cristopher, f. 1683, Jon, f. 1684, Peder, f. 1687, Hans, f. 1690, Berethe, f. 1692, Benjamin, f. 1694 og Willum, f. 1698.  Da barnas far døde, tok Elling sin mor hjem til seg og lot henne nyte godt av det jordegods han hadde arvet i Meløy.  Dette var jo arvegods fra morens slekt, opprinnelig Benkestok-gods. Da moren døde diktet Elling Christophersen en sang til henne og han skal ha sagt ved hennes bortgang: ”Jeg gjorde min mor meget ondt i min ungdom.  Den sorg og kvide hun led, har jeg etter beste evne forsøkt å gjøre godt igjen med all den godhet jeg har maktet”. Han tenkte vel mest på at han rømte hjemmefra bare 13 år gammel.

I 1699 hadde han sammen med sine to helsøstre utstedt et skjøte på en eiendom de hadde arvet etter bestemoren, Dorethe Christophersdatter.  Skjøtet lyder slik i den tids ortografi:
”Kiendes vi Elling Christophersen paa mine og min Søster Beritte Christophersdatter, hindes og mine Vegne, saavelsom Peder Bentzøn paa sin Hustrus Vigne, Nemblig Daarethe Christophersdatter, hindes Vegne, vi med voris fri Villie haver solt, skiøt og afhendt ….  til erlige og velforstandige Mand Niels Jonsen Wefvelstad, voris Faders Søstersøn:  Et Pund Fiskes Landskylds Jord i Skiggesnæs i Alstahaug Fjerding paa Helgeland, som os efter voris salig Fader-Moder, som var Daarethe Christophersdatter, boende paa Kraagnes i Brønøe Gjeld, arfveligen tilfalden er, … og kinder vi os hafve annamit af fornte velforstandig Mand Niles Jonsen Wefvelstad Fyldest og Fuldverd, ….. og til bedre Stadfæstelse anbedes voris k(jære) Stif-Fader dette med os at underskrifve.Actum Vaage Ledingsbergs Ting i Rødøe Prgl. d. 23. Juny Anno 1699.

Elling Christophersen ble ikke gammel, bare 54 år.  På en reise fra Bergen  forliste han på Folda med en av jektene sine den 10/6 1730 og omkom.  I løpet av sitt korte liv hadde han likevel rukket å bli en velstående mann, etter datidens forhold.  Han etterlot seg en betydelig formue til sine barn og etterlatte.
Ved skiftet etter ham 17/5 1731 heter det: ”Børnenes Moder Karen Jensdatter tager de umyndiges Arvedeel udj sin gode Obagt og Tilsiun …”. Boets midler var 567 riksdaler og 82 skilling og gjelden var 11 riksdaler og 48 skilling.  Elling Christophersen hadde bl.a. følgende jordegods: Fiskevåg i Saltdal og Nedre Valla i Meløy. Han hadde tidligere hatt andre eiendommer på Helgeland.

Elling giftet seg med Karen Jensdatter 25 Jul 1709, Saltdal, Nordland. Karen (datter av Jens Pedersen og Anna Herdagsdatter) ble født 1680 , Saksenvik, Saltdal, Nordland; døde 1744, Fiskevåg, Saltdal, Nordland; ble begravet 16 Aug 1744, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Torsten giftet seg med Margethe Marie Nilsdatter Schjelderup 1805, Gildeskål, Nordland. Margethe (datter av Nils Nilsen Schjelderup og Dorothea Catharina Bugge Kaurin) ble født 1777 , Hundholmen, Bodø, Nordland; døde 1813, Vigdelen, Gildeskål, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Wolf Nilsdatter Schjelderup. Karen (datter av Nils Nilsen Schjelderup og Dorothea Catharina Bugge Kaurin) ble født 1779 , Hundholmen, Bodø, Nordland; døde, Inndyr, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Er nevnt i halvbroren Anders Larsens skifte år 1750, og gift med Lars Andersen Riber, Nesna.

Skifte 1778, Gjerøen, Rødøy. «Avdøde Aarselle Thodal Rieber. Arvinger: sønn Peder Rieber, Qvarøen; avdøde datter Barbroe Maria Ribers barn: Ole Walnum, 25; Berithe Maria Walnum, gift med Ole Joensen, Sandvig i Salten; Aarselle Cathrina Walnum, gift med Erich Spore; Lucia Malene Walnum, gift med Christen Michelborg; avdøde datter Else Riebers barn: Lars Rieber Hass, 23 år (hos Peder Rieber); Niels Dass Hass, 13 (hos Anders Dass, Meehuus); datter Anna Margrethe Rieber, gift med Christen Christensen, Nord Gjerøen.».
https://media.digitalarkivet.no/sk20090224640217

Familie/Ektefelle/partner: Lars Pedersøn Riber. Lars ble født 1681 , Namdalen, Nord-Trøndelag; døde 1759, Nord-Gjerøy, Rødøy, Nordland; ble begravet 9 Sep 1759, Rødøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Aarsille giftet seg med Hans Steenssøn 1730, Lurøy Kirke, Nordland. Hans (sønn av Steen Hanssøn og Kiersten Olsdatter) ble født 1705 , Hov, Løkta, Dønnes, Nordland; ble døpt 26 Jul 1705 , Nesna, Nordland; døde, Ytre-Kvarøen, Lurøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Micheldatter Hvid. Ingeborg (datter av Michel Hvid og Anichen Eriksdatter Blix) ble født 1718 , Herøy, Nordland; døde 1770. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lars giftet seg med Maren Matzdatter Lind 11 Nov 1736. Maren (datter av Mats Jacobsen Lind og Anne Carlsdatter) ble født 1716; døde 1793. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dåp 1716
https://media.digitalarkivet.no/kb20071119640601

Død 1780
https://media.digitalarkivet.no/kb20071025630222

Karen giftet seg med Christen Christensen Mechlenborg 22 Jan 1747, Meløy, Nordland. Christen (sønn av Christen Hansen og Eva Christensdatter Mechlenborg) ble født 1710 , Hestmanaøy, Lurøy, Nordland; døde 1756, Gåsver, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Povel Munch Glad. Povel ble født 1722 , Nesna, Nordland; døde 14 Apr 1782, Gåsver, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christopher giftet seg med Inger Martha Larsdatter Schjelderup 1746, Saltdal, Nordland. Inger (datter av Lars Nilsen og Karen Pedersdatter Schjelderup) ble født 1717 , Ytre-Kvarøen, Lurøy, Nordland; døde 1753, Fiskevåg, Saltdal, Nordland; ble begravet 21 Okt 1753, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christopher giftet seg med Sophie Marie Walnum 27 Okt 1756, Saltdal, Nordland. Sophie (datter av Anders Henrikssen Walnum og Lucia Hendriksdatter Møller) ble født 1720 , Sandnessjøen, Stamnes, Alstahaug, Nordland; døde 1782, Fiskevåg, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Handelsmann

Jens giftet seg med Margrete Elisabeth Mørch 27 Okt 1751, Saltdal, Nordland. Margrete (datter av Abel Abelsen Mørch og Gjertrud Omsen) ble født 29 Mai 1729 , Saltnes, Saltdal, Nordland; døde 10 Mai 1816, Saltnes, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten Jonsdatter. Kirsten (datter av Jon Andersen og Dorethe Trondsdatter) ble født 1715 , Øvre-Valle, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dåp 1725
https://media.digitalarkivet.no/kb20071024610638

Død 1756
I skiftet etter Barbro Larsdatter Riber (datert 1758) er det anført at hun ble begravet 16.11.1756

Skifte 1758, Kvarøen Indre, Lurøy. «Avdøde Barbara Larsdatter Riber. Arvinger: ektefelle Andreas Olsen Walnum; datter Birgitta Maria Walnum, 9 år; datter Aaselle Cathrina Walnum, 8; datter Lucia Mallena Walnum, 7; sønn Ole Walnum, 2 år. Verge morfar Lars Andersen Riber.».
https://media.digitalarkivet.no/sk20090223710840

Barbro giftet seg med Andreas Olsen Walnum 11 Okt 1746, Nesna, Nordland. Andreas (sønn av Ole Henriksen Walnum og Birgitte Maria Møller) ble født 1718 , Sandvik, Gildeskål, Nordland; døde 1764, Kvarøen, Lurøy, Nordland; ble begravet 18 Nov 1764, Lurøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Storch Norum. Ole ble født 1720; døde 1799. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skipper

Notater:

Dåp 1735
https://media.digitalarkivet.no/kb20071024620013

Ekteskap 1767
https://media.digitalarkivet.no/kb20050426020319

Følgende står anført i kirkeboka i forbindelse med dette ekteskapet:
"NB Da disse ere hinanden i 3die Leed beslægtede, saa er for dennem ansøgt Kongelig Allernaadigste Dispensation; ligesom og Hr. Biskop Gunneri Resolution er indhentet, at det Svogerskab, som desuden er dennem imellem, Nemlig at bemelte Peder Larson Riber er en Broder af Mad. Walnums forige Mands første Hustroe, ingen Hinder herudi kand giøre, ja end ikke behøve Kongel. Dispensation"

FT 1801 Qvarøen Yttre
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058472003434

Død 1803
https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002179850

Peder giftet seg med Maren "Massi" Hansdatter Todal 13 Nov 1767, Lurøy Kirke, Nordland. Maren (datter av Hans Steenssøn og Aarsille Larsdatter Todal) ble født 1731 , Ytre-Kvarøen, Lurøy, Nordland; døde 1801, Ytre-Kvarøen, Lurøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

FT 1801 Qvarøen Yttre
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058472003435

Familie/Ektefelle/partner: Andreas Olsen Walnum. Andreas (sønn av Ole Henriksen Walnum og Birgitte Maria Møller) ble født 1718 , Sandvik, Gildeskål, Nordland; døde 1764, Kvarøen, Lurøy, Nordland; ble begravet 18 Nov 1764, Lurøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Peder Larsen Riber 13 Nov 1767, Lurøy Kirke, Nordland. Peder (sønn av Lars Pedersøn Riber og Aarsille Catharina Todal) ble født 1735 , Husby, Tomma, Dønnes, Nordland; ble døpt 26 Des 1735 , Nesna, Nordland; døde Okt 1803, Ytre-Kvarøen, Lurøy, Nordland; ble begravet 20 Nov 1803, Lurøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skipper og Handelsmann

Notater:

Ifølge boka "Slekten Ellingsen" av Charles Ellingsen, var Christen først skipper og handelsmann på Onøy, siden på Mochlebostad I Nesna.

Dåp 1749
https://media.digitalarkivet.no/kb20071001640068

Ekteskap 1770
https://media.digitalarkivet.no/kb20050426020272

FT 1801 Mokkelbostad
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058470001274

Død 1824
https://media.digitalarkivet.no/kb20071025610203

Christen giftet seg med Lucia Magdalena Walnum 30 Sep 1770, Meløy, Nordland. Lucia (datter av Andreas Olsen Walnum og Barbro Maria Larsdatter Riber) ble født 1751 , Kvarøen, Lurøy, Nordland; døde 1789, Myklebostad, Nesna, Nordland; ble begravet 25 Mai 1789, Nesna, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elen Kristina Middelstrøm. Elen ble født 1765; døde, Selvær, Træna, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bereth Martha Larsdatter. Bereth (datter av Lars Andersen og Margrethe Jacobsdatter) ble født 1762 , Myklebostad, Nesna, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Ole Hartvig Hvid 1777. Ole (sønn av Hans Blix Hvid) ble født 1752 , Skjerstad, Nordland; ble døpt 11 Jun 1752 , Skjerstad, Nordland; døde 3 Sep 1808, Ballstadøy, Buksnes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Handelsmann,Fisker

Elling giftet seg med Elisabeth Lucia Mechlenborg 20 Nov 1784, Meløy, Nordland. Elisabeth (datter av Hans Christensen Mechlenborg og Dorotea Jensdatter Hønnichen) ble født 1755 , Hestmanaøy, Lurøy, Nordland; døde 16 Mar 1827, Støtt, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]