Gylve

Notater:

Gylve (norrønt Gylfi), også kalt for Ganglere («vandringsmann»), er i norrøn mytologi en legendarisk den første kongen over Svitjod landende til Sveafolket (tjod betyr folk), som vender seg til Åsatrua. Snorre forteller med en viss ironisk distanse, som har medført at man tradisjonelt har forstått det som at Gylve blir forstått som en konge som blir lurt av gudene i det jordiske Åsgard. Fortellingen omhandler i hovedsak om hvordan Gylve ble innviet i Åsatrua; etter at han først ble fjetra over Gefjons trolldomsevner, med hvilke hun intet mindre enn skaper Sjælland. Siden Gefjun er av Åsaslekt, drar Gylve til Åsgard i Asia, for å finne ut hva for makt Åsene besitter.
Gylve er hovedpersonen, protagonisten, i Snorre Sturlasons Gylvaginning i Den yngre Edda. Kong Gylve drar for å oppsøke Åsgard i Asia, for å bli kjent med Åsenes makt over naturen. Dette gjør han etter at han forærte en omreisende kvinne, som viste seg være åsynja Gefjun, så mye land hun kunne pløye med fire okser i løpet av en natt og en dag. Hun henter sine fire sønner fra Jotunheimen, hvor de i tyrers ham settes foran plogen og pløyer med seg landet som blir til innsjøen Mälaren, og drar jorda ut i havet og skaper øya Sjælland. Selv om Gylve var en klok og trolldomskyndig mann undret han seg voldsomt over at Åsafolket var så kyndige at alt føyer seg etter deres vilje. Han ville finne ut om det var på grunn av deres natur eller om det var guddomskrefter som ga Gefjun slik makt. Fortellingen gir et overblikk over den norrøne mytologien. Gylve drar i hemmelighet til Åsgard, som vandringsmannen Ganglere. Etymologien til ordet 'ginning' er det samme som i engelsk 'beginning', dog mer i forstand av det svenske 'at gynna', 'begunstiger', 'styrker'.
Når Gylve kom til Åsgård, ser han et svært palass. I porten møter han en skikkelse som sjonglerer syv økser i luften, som viser ham inn. Når han trår inn i deres sal ser han tre høyseter, den ene over den andre, med en høvding sittende i hvert høysete. Den som satt i det nederste høysetet ble kalt for «Harr», den nærmeste til ham var «Jevnharr», og den tredje og øverste ble kalt for «Tredje». Disse tre kan være uttrykk for Odin i de tre tidene. Odin i "vår" tid, Ygg i tiden før, og Tund i tiden før det; slik det kommer fram seinere, om Odin, i Gylfaginning.
De spurte Gylve om hans ærend, og han svarte at han ville vite om det fantes en særskilt kunnskapsrik mann. Samtalene mellom de tre handlet deretter om alle emner innenfor den norrøne mytologien, fra verdens skapelse til dens undergang.
Da samtalen var ferdig hørte Gylve et stort brak rundt seg og da han så seg omkring sto han ute på en flat voll. Han kunne ikke lenger se noen hall eller murer, palass eller borg. Han dro da hjem og fortalte om det han hadde sett og hørt.
Ynglingesagaen i Snorres Heimskringla forteller Snorre at før æsene kom fra den danske øya Odinsøy (som muligens kan forbindes med Odense på Fyn) hadde Odin sendt en av skjoldmøyene, Gjevjon, dit for undersøke om landet var lempelig som boplass. Hun møtte da Gylve som tilbød henne akkurat så mye land som hun med fire okser greide å pløye opp i løpet av ett døgn. Gjevjon reiste først nordover og traff i Jotunheimen i Norge en mann av jotunætten som hun lå med. Hun fødte deretter fire sønner som hun tok med seg sørover, forvandlet dem til fire okser som hun spendte for plogen. Hun dro med seg et stort stykke land ut i havet og lot det bli liggende rett inntil Odinsøy. Øya som da ble dannet ble kalt for Selund (Sjælland). Det stedet hvor hun tok jorda ble fylt med vann og ble til innsjøen Lågen (Mälaren ved Stockholm). På Selund bosatte Gjevjon seg og ble gift med Odins sønn Skjold. De bygde bolig på Leidra (Lejre).
Den samme legenden blir også nevnt i Eddadiktet Ragnarsdråpa. Gylve blir også nevnt i en versjon av Hervors saga at han giftet bort datteren sin til kongen i Gardarike (dagens Russland og Ukraina). De fikk en sønn som siden tvang de to dvergene Durin og Dvalin til å smi den mystiske sverdet Tyrfing.
https://no.wikipedia.org/wiki/Gylve

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gylve blir også nevnt i en versjon av Hervors saga at han giftet bort datteren sin til kongen i Gardarike (dagens Russland og Ukraina). De fikk en sønn som siden tvang de to dvergene Durin og Dvalin til å smi den mystiske sverdet Tyrfing

Familie/Ektefelle/partner: Sigrlame. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Svafrlami var en legendarisk konge i Gardarike og den første eieren av det myteomspunnede sverdet Tyrfing. Svafrlami omtales i fornaldersagaen Hervors saga
Hervors saga er bevart i tre avskrifter kalt versjon H, R og U. H er et pergament som er bevart i manuskriptet Hauksbók fra ca 1325. Versjonen R er et pergament fra 1400-tallet som er oppbevart i Det kongelige bibliotek i København. Versjon U er et fragment fra 1600-tallet som er oppbevart i Uppsala. I H- og U-versjonene er Svafrlami sønn av Sigrlami som igjen var sønn av Odin. I R-versjonen er Svafrlami kalt Sigrlami og det opplyses ingenting om hans foreldre.
Sverdet Tyrfing. En dag han var ute og jaktet oppdaget han to dverger nær en stor stein. Han trollbandt dem ved å svinge sverdet over dem så de ikke kunne forsvinne inn i steinen. Dvergene, som het Dvalin og Durin, ønsket å kjøpe seg fri og påtok seg og lage et magisk sverd. Sverdet skulle verken kunne brekke eller ruste, det skulle skjære gjennom jern og stein like lett som gjennom klær, og det skulle alltid gi seier i kamp for den som svingte det. Da Svafrlami kom tilbake og hentet sverdet så han at det var et utsøkt og vakkert våpen, og han kalte det for Tyrfing. Men før dvergene forsvant inn i berget lyste de en forbannelse over våpenet slik at det aldri kunne dras ut av sliren uten å drepe en mann, og det skulle forårsake tre ugjerninger. Dessuten skulle også sverdet bli Svafrlamis bane. Svafrlami ble rasende og hogg etter dvergene med sverdet, men han kløvde bare stein uten å treffe dvergene som forsvant inn i berget.
Svafrlamis død. En dag møtte Svafrlami berserken Arngrim på Bolm og de begynte å slåss. Svafrlami svingte Tyrfing og kløvde Arngrims skjold, men sverdet traff jorden. Arngrim klarte så å hogge armen av Svafrlami og tok sverdet Tyrfing og drepte Svafrlami med det. Deretter tvang Arngrim Svafrlamis datter Eyfora til å gifte seg med ham. Ifølge en annen versjon av historien ble Arngrim leder for Svafrlamis hird og utmerket seg så mye at kongen ga ham Tyrfing og datteren Eyfora som belønning
https://no.wikipedia.org/wiki/Svafrlami

Familie/Ektefelle/partner: Frid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Eyfura var i norrøn mytologi en prinsesse i Gardarike som ble gift med Arngrim på Bolm og fikk tolv sønner med ham. Alle sønnene ble drept i duell med den legendariske Hjalmar den hugstore og hans venn Orvar-Odd på Samsø.
Ifølge Hervors saga (versjon U and H) var hun datter av Svafrlami, konge i Gardarike. Svafrlami hadde fått de mytologiske dvergene Durin og Dvalin til å lage det magiske sverdet Tyrfing for seg. På tross av sverdets magi ble han likevel drept av berserken Arngrim som tok sverdet og tvang datteren Eyfura til å bli hans hustru. Ifølge versjon R i Hervors saga het Eyfuras far Sigrlami og han ga Arngrim sin datter i belønning for hans krigstjenester.
Eyfuras og Arngrims tolv sønner var alle fryktede berserker som sin far. Deres navn var Angantyr, Hervard, Hjørvard, Sæming, Hrani, Bramis, Barrig, Reifnir, Tind, Bui og to Haddinger. Angantyr var den eldste og sterkeste, det var han som ga Hjalmar den hugstore banesår med sverdet Tyrfing før han selv ble drept. Skjoldmøyen Hervor som har gitt navn til Hervors saga, var datter av Angantyr Arngrimsson og sønnedatter til Eyfura.
I Gesta Danorum av Saxo Grammaticus var Eyfura en dansk prinsesse og datter av kong Frode. Arngrim fridde til henne, men først etter at han hadde slått samene og bjarmene i nord at Frode aksepterte giftermålet.
https://no.wikipedia.org/wiki/Eyfura

Familie/Ektefelle/partner: Arngrim Grimsson, Berserken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Angantyrs far Arngrim på Bolm hadde gitt ham det magiske sverdet Tyrfing som alltid traff når det ble svunget, som aldri rustet, og som skar gjennom stein og jern like lett som gjennom tøy. Tyrfing måtte alltid drepe en mann hver gang det ble trukket av skjeden. Angantyr var den største av berserken Arngrims tolv sønner, og han og hans elleve brødre spredte frykt og ødeleggelse i hele Norden.
En jul de var hjemme på Bolmsö sverget Hjörvard, den nest eldste sønnen, et Brageløfte om at han ville vinne Ingeborg, datter av sveakongen Yngve[3].
De tolv brødrene dro til sveakongens hall i Uppsala og Hjörvard fridde til Ingeborg. Men Hjalmar den hugstore, en av kongens menn, gikk fram og hevdet at han fortjente prinsessen snarere enn en berserk.
Sveakongen som fryktet kamp mot tolv hensynsløse og beryktede berserker i hallen sin forslo at Ingeborg selv kunne bestemme hvem hun ville ta til ekte. Naturligvis valgte hun Hjalmar, og Hjörvard ble rasende. Han utfordret Hjalmar til duell på den danske øya Samsø og erklærte at Hjalmar ville miste all ære hvis han ikke møtte opp.
Hjalmar og hans venn, kjempen Orvar-Odd, møtte opp til duellen. Da de tolv brødrene kom til Samsø gikk de berserkergang. De bet i skjoldene, ropte og gikk løs på Hjalmar og Orvar-Odds menn og drepte for fote. Men da Hjalmar og Orvar-Odd gikk fram ble Angantyrs elleve brødre raskt drept av Orvar-Odd med en klubbe. [4] Orvar-Odd gikk deretter for å se hvordan det var fatt med Hjalmar og fant Angantyr død og Hjalmar dødelig såret av sverdet Tyrfing. På dødsleiet kvad Hjalmar:
Orvar-Odd begravde de tolv brødrene i gravhauger på Samsø sammen med den forbannede sverdet, slik at det ikke lenger kunne gjøre noen skade. Men Angantyrs datter Hervor kom senere tilbake og krevde Tyrfing. Hun manet Angantyr til å stå opp fra graven og gi sverdet til henne, noe han gjorde. Denne hendelsen er kjent som Angantyrs oppvåkning og er beskrevet i Hervararkviða i Hervors saga:
https://no.wikipedia.org/wiki/Angantyr

Familie/Ektefelle/partner: Tova Bjartmarsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hervor Agnantyrdatter
Datter av Angantyr og Tova. Hun giftet seg med Höfund, De fikk sønnene Agantyr og Heidrek
Hervor ble født etter at hennes far Angantyr døde som følge av en tvekamp med den svenske helten Hjalmar den hugstore, og vokste opp som en trell. Hun klede seg som en mann, kjempet, drepte, og herjet under sitt mannlige fornavn Hjørvard. Da hun fikk greie på sin fars identitet besluttet hun leve slik sin far og finne «Tyrfing», det magiske sverdet.
Sammenkalle de døde
En dag da hun seilte inn til Munarvåg (Munarvágr) på Samsø (Samsey) med flåten sin, men hun var den eneste som våget å legge til ved den forheksede øya. Resten av mannskapet hennes fryktet de nattlige hendelsene som skjedde blant gravhaugene på øya. Da hun nærmet seg gravstedene oppdaget hun en ild som brant over dem, og nærmet seg den største av gravene. Hun talte da med høy stemme og krevde at hennes far avslørte seg selv. Hun fortalte at som hans datter hadde hun krav på sin rettmessige arv, Tyrfing. Deretter påkalte hun også sine elleve onkler med så høy og stram stemme at hennes fars stemme ble hørt. Han ba henne om ikke å forfølge sin leting etter sverdet. Hun ga seg ikke, men fortsatte å kreve arven.
Krever sin arv
Endelig åpnet graven seg og i dens midtre skinte en ild. Der så hun sin far, som advarte henne om å ikke be om sverdet. Det ville føre til døden for hele stammen om hun brukte det. Likevel opprettholdt hun kravet. Endelig ble sverdet kastet ut av graven og hun grep det, hilste farvel til sine døde slektninger og gikk mot kysten.
Da hun kom fram var alle skipene borte. Hennes mannskap var blitt skremt unna av ildene og tordendrønnene fra galtene.
Til slutt klarte hun å komme seg fra øya og nådde fram til jotnen Gudmund av Glæsisvoll (Glæsisvellir) i Jotunheimen. Fortsatt var hun kledt i mannsdrakt og kalte seg Hjørvard. Listig hjalp hun jotnen å vinne brettspillet sjakk. Imidlertid drepte hun også en mann der som forsøkte å dra Tyrfing ut av sliren etter at hun hadde reist seg fra bordet. Deretter dro hun igjen i viking, og hun reiste langt og fjernt.
Etter en tid gikk hun trett av reisene og dro tilbake til sin fosterfar Bjartmar. Her begynte hun å sy og brodere som andre kvinner, og ble da betraktet som en vakker og hendig pike.
Gudmunds sønn Hofund kom for å be henne gifte seg med ham og hun sa da ja. Gamle Gudmund feiret med stort bryllup for paret og overga sitt rike til dem. De levde lykkelig sammen og fikk to sønner som fikk navnene Angantyr og Heidrek.
Sverdet Tyrfing fortsatte å gjøre ondt verk, og Heidrek drepte sin bror Angantyr med det. For de videre hendelsene med sverdet, se artikkelen om Heidrek.
http://no.wikipedia.org/wiki/Hervor
http://heimskringla.no/wiki/Sverdet_Tyrfing

Familie/Ektefelle/partner: Höfund Gudmundsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Heidrek konge av Reidgotaland
Han var sønn av Hofund og Hervor Heidrek var gift med Helga Haraldsdatter De hadde sønnen Agantyr, Med Siitka hunnerkongen datter hadde han sønnen Hlod . Han var gift Olov Sakserkongens datter, En kjenner ikke til noen barn Han ble gift med Hergerd, de hadde datteren Hervor
I sin ungdom var Heidrek temperamentsfull og voldelig som sin mor. Han ble derfor satt til oppfostring hos den vel ansette Gizur, konge over gøterne (geatene) uten at dette hjalp. En dag, på en fest som faren holdt, startet han en krangel mellom to menn som endte med drap. Faren, kong Höfund, dømte ham til landflyktighet og viste ham bort.
Moren Hervor ga Heidrek det magiske sverdet Tyrfing med på veien. Dette sverdet som var smidd av de mytiske dvergene Dvalin og Durin var blitt forbannet av dvergene slik at hver gang sverdet ble trukket av sliren måtte en mann dø for sverdet. Da Heidrek dro hjemmefra fikk han følge av broren Angantyr. Underveis dro de sverdet ut av sliren, og Heidrek drepte sin bror på grunn av forbannelsen. Dette var den første av de tre udåder som sverdet Tyrfing skulle utføre ifølge den forbannelsen som dvergene hadde lyst over sverdet. I landflyktighet kom Heidrek til Reidgotaland og gikk i tjeneste hos kong Harald. For sine bragder fikk han kongens datter Helga til hustru og også halve kongeriket.Heidrek fikk sønnen Angantyr med Helga. Etter en tid med uår i landet og krav om at en gutt av fornem herkomst måtte ofres til gudene, gikk Heidrek til angrep på kong Harald og drepte både ham og hans sønn. Heidreks kone Helga tok sitt eget liv. Dette regnes som sverdet Tyrfings andre udåd.
Et gjennomgående tema i historien om den stridbare Heidrek er de rådene faren hans ga ham, og som Heidrek svor på at han ikke ville følge fordi «de er gitt med et ondt sinnelag til meg.». Ett etter ett bryter han helt bevisst de rådene han fikk, og dette bringer ham stadig problemer og fører tilslutt til at han selv blir drept av sine treller med sverdet Tyrfing.
Et av de åtte rådene fra hans far var å aldri oppfostre en mektigere manns barn. Heidrek ville bryte dette rådet og sendte bud til den mektige kong Hrollaug i Holmgard Novogord med tilbud om å oppfostre hans sønn Herlaug. Dette gikk Hrollaug med på. Et annet av farens råd var å aldri fortelle hemmeligheter til sin frille. Heidrek fortalte Sifka en historie om at han hadde drept sin fostersønn Herlaug under en jakttur. Sifka sørget øyeblikkelig for å varsle kong Hrollaug om dette, og Hrollaug sendte en hær for å drepe Heidrek. Det kom imidlertid for en dag at Herlaug ikke var død likevel, og Hrollaug inngikk forlik med Heidrek som også innebar at Heidrek skulle få Hrollaugs datter Hergerd til ekte. (Sifka hadde Heidrek i mellomtiden tatt livet av.) Heidrek og Hergerd fikk datteren Hervor - oppkalt etter sin farmor som nettopp var død. Datteren Hervor var også skjoldmøy og ble senere drept av sin halvbror Hlod.
Heidrek utropte seg selv til konge i Reidgotaland, og dro i hærtog til hunnernes land. Der slo han hunnerkongen Humli og bortførte hans datter Sifka. Året etter sendte han henne tilbake, hun var da gravid etter å ha blitt voldtatt av Heidrek. Hun fødte en sønn som fikk navnet Hlod og som ble oppdratt av sin morfar Humli. Under et herjingstokt kom Heidrek til Saksland (i det nåværende Nordtyskland). Her ble han bedt i gilde hos sakserkongen, og under gildet fridde han til kongens datter Olov (Oluf) og ble gift med henne. Hun dro senere på besøk til sine slektninger i Saksland, og her ble hun tatt for utroskap med en trell. Heidrek skilte seg da fra henne. Han giftet seg så med en finsk kvinne ved navn Sifka
En mektig mann i Reidgotaland het Gestumblindi (Gest el. Gjest den blinde). Han var kommet i krangel med Heidrek og ble bedt om å møte for kongen. Gest ofret til Odin og ba om hjelp. Odin skapte seg om til en som lignet Gest og dro til møtes med kongen. Han fikk tilbud om å framsi gåter for kongen, hvis kongen ikke kunne svare var Gest en fri mann. Etter en lang rekke gåter som Heidrek kunne svare på, fikk han til slutt spørsmål om hva Odin hvisket den døde Balder i øret da han skulle brennes på likbålet. Da forsto Heidrek at den som spurte var Odin selv, og han trakk Tyrfing for å drepe ham. Men Odin skapte seg om til en hauk og fløy bort.Historien om Gests gåter er påfallende lik historien som gjengis i Edda-diktet Vavtrudnesmål, der den samme gåten om Balder stilles til slutt
Heidreks død Under en reise i Karpatene ble han en natt overfalt av sine ni treller som ledsaget ham på reisen. Trellene brøt seg inn i Heidreks telt, tok sverdet Tyrfing og drepte ham med det. Dette regnes som det tredje av Tyrfings udåder, og sverdets fobannelse var nå brutt.
Heidreks sønn Angantyr ble utropt til konge i Reidgotaland etter ham, men han svor på at han ikke skulle bestige tronen før faren var blitt hevnet. Han lette så opp de ni trellene og drepte dem.
https://no.wikipedia.org/wiki/Heidrek

Familie/Ektefelle/partner: Helga Haraldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Angantyr Heidreksson, konge over Reidgotaland
Han var sønn av Heidrek. og Helga, Gift med Eudocia ? De hadde sønnen Angantyr
Heidreks sønn Angantyr ble utropt til konge i Reidgotaland etter ham, men han svor på at han ikke skulle bestige tronen før faren var blitt hevnet. Han lette så opp de ni trellene og drepte dem.
Da Hlod fikk høre at hans far Heidrek var død og halvbroren Angantyr var tatt til konge over goterne, sa Hlods morfar Humli at han måtte dra til goternes kongssete Arheim i Reidgotaland og kreve sin rettmessige del av farsarven. Hlod ankom Arheim med et stort følge av huniske krigere. Da han kom, ba han en mann gå inn og si til Angantyr at hans bror ønsket å snakke med ham. Kong Angantyr tok opp skjoldet og sverdet Tyrfing og ba Hlod komme inn for å drikke gravøl over sin døde far. Hlod svarte at han ikke var kommet for å feste, men at han krevde halvparten av alt Angantyr hadde arvet etter faren.
Angantyr hevdet at Hlod ikke hadde noen rett til arven, men han tilbød en kompensasjon i form av store rikdommer, krøtter, treller, hester, kvinner og krigere. Hlod skulle dessuten få en tredel av goternes rike.
Gamle Gizur fosterfaren til deres far Heidrik grep inn og sa imot han med henvisning til at Hlod var sønn av en slavekvinne uten rett til å motta en slik gave. Hlod ble rasende over å bli kalt sønn av en slavekvinne - hos hunerne var han sønn av kongsdatteren Sifka, kong Humlis datter. Humli besluttet å reise en hunerhær mot goterne og Angantyr.
Våren etter mønstret hunerne en hær på oppmot 350.000 krigere, ifølge sagaen. Alle våpenføre menn over tolv år og alle hester over to år var mobilisert. Hæren dro fra hunernes land gjennom Myrkviðr («den svarte skogen») som skilte hunnerne fra Reidgotaland
Kampen pågikk i åtte dager. Ingen kunne telle de falne, men hærførerne var ikke slått på noen sider. Kampene ble hardere og hardere fordi hunerne på sin side forsto at de ikke kunne overleve et nederlag. Goterne på sin side sloss for sin frihet og sitt land. På den åttende dagen klarte goterne å bryte gjennom fiendens linjer. Hunerne mistet motet da Angantyr red gjennom hunernes rekker og drepte for fote med sverdet Tyrfing. Angantyr og Hlod møttes og det endte med at både Hlod og Humli falt. Hunerne flyktet, men goterne forfulgte dem og fylte elva Donau med deres blod.
Angantyr lette etterpå blant de falne og fant sin bror. Han uttalte at nornenes dom er grusom når bror må drepe bror. Skjæbnen oss banned en Brodermorder, nævnes vil jeg længe . ond er Nornenes dom.[
https://no.wikipedia.org/wiki/Hlod
https://no.wikipedia.org/wiki/Heidrek
http://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=no&pz=tor&nz=langballe&ocz=0&p=angantyr&n=heidreksson

Familie/Ektefelle/partner: Amfleda. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Heidrek Ulveham, konge av Reidgotaland

Han var sønn av Agantyr og Amfleda. Gift med Amfleda, De hadde datteren Hildur (Hervor)
Hervors saga: I fornaldersagaen Hervors saga gis det opplysning om at Heidrek var sønn av Angantyr og at «han var lenge konge i Reidgotaland». Heidreks farfar var goterkongen Heidrek Höfundsson. Her oppgis også at Heidreks datter Hildur ble gift med Harald den gamle (Harald Valdarsson) som var far til Harald den snille og farfar til Ivar Vidfamne. Blant deres etterkommere nevnes også Sigurd Ring og Ragnar Lodbrok.
Sagaen gir ikke nærmere opplysninger om Heidrek og hans styre.
På grunn av etymologisk navnelikhet er det stilt spørsmål ved om Heidrek er identisk med den østgotiske kong Ermanarik som nevnes i to romerske kilder, skriftene til Ammianus Marcellinus og i Getica av historikeren Jordanes i det 6. århundre. Ermanarik hersket i et østgotisk rike ved dagens Ukraina og døde i høy alder i 376.
https://no.wikipedia.org/wiki/Heidrek_Ulveham

Familie/Ektefelle/partner: Amfleda. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hildur (Hervor) Heidreksdatter, dronning i Skåne
Hun var datter av til den mytiske goterkongen Heidrek Ulveham og Amfida. Gift med Valdar. de hadde barna Halvdan og Gudrød
Valdar den gavmilde Hroarsønn, var gift med kong Heidreks datter, Hervor. Sønnen deres var Halfdan den rådkloke, far til Ivar den vidfadme
http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

Familie/Ektefelle/partner: Harald Valdemarson, den Gamle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge i Skåne

Familie/Ektefelle/partner: Moald Digre. Moald ble født , England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Familie/Ektefelle/partner: Gyrithe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]