Arnbjørn Jonsson, Ornes

Notater:

Arnbjørn ble født ca 1170 og ble omkring 70 år gammel. I hans tid var det en lang og bitter strid mellom kongen og kirken. Kong Sverre Sigurdsson, som selv hadde fått opplæring som prest, tok sterk avstand fra den økende inflytelsen kirken fikk. Dette førte til konflikt med erkebiskopen, som flyktet til Danmark. Alle biskopene fulgte snart etter ham, og fra den tid har vi fått utrykket" Kong Sverre talt Roma midt imot". På den tid var det mange som gjorde krav på Norges trone. De som ble støttet av biskopene ble kalt for Baglere"(bispestav). På et tidspunkt var Arnbjørn en av baglernes ledere. I 1208 ble det inngått fred mellom konge og kirke. Arnbjørn ble da en lojal tjener for kongen, og i 1221 ble han lendermann. Han tjenestgjorde i den sydøstre delen av Norge, og han ble betrodd mange viktige oppgaver, som førte til at han måtte kjempe flere slag for å opprettholde kongens overherredømme over landet. Han døde av utmattelse ved slutten av sitt siste felttog. På den tid ble han betraktet som den mest betydningsfulle lendermann i Norge. Hverken hans hustru eller barn er nevnt i de mange omtalene om ham, men det er sterke indisier på at han hadde en datter som ble gift med sønnen til en god venn og kollega av ham. Hennes fornavn kjenner vi ikke, men det er svært sannsynlig at det var hun som ble gift med Torstein på Heimnes. De fikk forøvrig en sønn som ble kalt Arnbjørn.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Torstein, Heimnes. Torstein døde 1240, Hebnes, Jelsa, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Arnbjørn Torsteinsson Heimnes' identitet er fastslått i mange dokumenter. Et av dokumentene er av spesiell interesse. Det er skrevet i 1286, og er den siste vilje, hvor Arnbjørn til Heimnes gir jordeiendommer til en verdi av 9 månatsbol til St. Svithun's kirke i Stavanger og til presteskapet i denne kirken. Til fordel for korsfarere i Jerusalem ga han 20 mark sølv og til flere andre kirker og til Ulstein kloster ga han sølv og bjørneskinn. Det viste seg at Arnbjørn på sine gamle dager var abbed på Ulstein kloster.. Det er antatt at han ga bort maksimum av det han kunne gi bort i henhold til loven, 10 % av det han eide gjennom odel og 25 % av hva han hadde ervervet seg. Med dette som grunnlag, er det beregnet at hans odel tilsvarte 103.75 lauper med smør og 4.5 lauper i ervervet verdi, ialt 108.25 lauper smør. Det var en meget stor formue på den tiden. Denne viljen, hans siste, ble bekreftet av sysselmannen i Stavanger. Testamentet inneholdt også betingelsen at prestene ved St. Svithun kirke i Stavanger skulle be for hans sjel hver 12 th måned på hans fødselsdag. Arnbjørn var gift, men hans hustrus navn er ukjent. Det er registrert to etterkommere, en sønn og en datter: a. Ogmund b. Brynhild

Vitner var: Herr Arne biskop, kannikene sira Ingemend og sira Peter, herr Halldor Koll, herr Basse Guttormsson, Pål i Haga, Eirik på Randaberg, Torstein i Hovde og mange andre gode menn.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Brynhild var gift med Sigurd Ingemundsson Bonde. Hennes forbindelse med Heimnes familen kan fastslåes utfra at hennes sønn eide landområder som tidligere var oppført som odelsgodset fra Arnbjørn Torsteinsson Heimnes. Dessuten må han være oppkaldt etter sin bestefar.

Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Ingemundsson "Bonde", Skjervheim. Sigurd (sønn av Ingemund "Gamle" Torsteinsson, Vats og N.N Toresdatter) ble født , Skjervheim, Vats, Rogaland; døde 1301, Skjervheim, Vats, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ingemund kom fra gården Skjervheim i Vats, som også synes å ha vært hans setegård. Han er nevnt i 11 dokumenter fra perioden 1306 til 1322, som dommer, vitne og som hirdmann (vepner). Han var en fremtredene borger i Stavanger, noe som forteller oss at han også var handelsmann og meget formuende. Hustruens navn er ikke kjent, men tre av barna er registrert.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gyrid var gift med en mann som het Sigurd. Det er ikke kjent hvor de bodde. I 1362 er hun tilstede i en rettsak angående eiendomsforholdene til gården Frøyland nær Stavanger. En mann som het Sigurd Ogmundsson hevdet at denne gården var hans rette arv etter hans avdøde bror, sira Eimund Ogmundsson. Imidlertid kunne Gyrid stille med to vitner, som kunne bekrefte at eiendommen hadde blitt gitt henne av presten, som synes å ha vært hennes fetter. Senere ble eiendommen overført
til Gyrids datter, Siri.

Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Skjervheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navnet Siri er en kortform for Sigrid, og det blir også referert til henne med det navnet. I 1362 var hun tilstede i en retten hvor hun sammen med moren Gyrid Ingemundsdtr. Skjervheim gjorde krav på eiendomsretten til gården Frøyland ved Stavanger. Siri og moren vant saken, og gården tilhørte sener Siri. I 1405 solgte hun gården.

Familie/Ektefelle/partner: Jon Tollaksson, Aukland. Jon (sønn av Tallak, Fløyland) ble født , Aukland, Hjelmeland, Rogaland; døde, Aukland, Hjelmeland, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Jon Tollakson budde truleg på Aukland ca. 1430-1470. Kona kjenner vi ikkje namnet på, men vi veit at han hadde desse borna:

a. Tollak, sjå nedanfor
b. Gunnbjørg, Mjølhus
c. Søren, sjå nedanfor
d. Ei dotter, Talgje, Sjernarøy (4), g.m. Sebjørn Toreson.

[Hjelmeland bygdebok bind 1, s. 104]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Skifte etter han i 1522.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Jon Tollakson på Aukland må ha vore ein velståande mann i si samtid. Ved tiandepengeskatten i 1521, då folk skulle betala 10% av eiga si i skatt, var han høgste skattytar i Hjelmeland og Fister.

I følge Forsandboka var han gift med datter av Gunbjørn på Oanes. Jon Tollakson på Aukland må ha vært en velstående mann. Ved tiendepengeskatten i 1521 var han største skatteyteren i Hjelmeland og Fister.

Odlet grden 1522. (Knut Sømme)

Ved arveskiftet i 1522 får Jon 2 1/2 laup smør i Aukland til odel og eie og dessuten parter i Bandeberg og Røykenes. Broren Gunnar får 3 lauper smør i Hognestad på Jæren, og Olav som antagelig er gift med en søster av Jon, får sin part i Bandeberg og Røykenes. Av tiendeskattprotokollen for 1521-22 kan man se at "Jonn på Øckeland" har 32 mark 3 skilling å betale. Like ens 26 lodd sølv og 4 mark 2 skilling peninge. Denne skatten viser at Jon var en rik mann.

Familie/Ektefelle/partner: Bergitte Gunnbjørnsdatter, Tengs. Bergitte (datter av Gunnbjørn Toresen, Tengs Oanes) ble født , Tengs, Egersund, Rogaland,; døde, Aukland, Hjelmeland, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jon Torlakson Aukland. Jon (sønn av Tollak Jonson, Aukland) ble født 1485 , Aukland, Hjelmeland, Rogaland; døde 1562, Aukland, Hjelmeland, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gunbjørg Arnbjørnsdatter, Mjølhus. Gunbjørg (datter av Arnbjørn Tjerandsson, Mjølhus) ble født , Mjølhus, Hjelmeland, Rogaland; døde, Aukland, Hjelmeland, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]