Acfred de Carcassonne et de Rodez

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Comte

Familie/Ektefelle/partner: Adelinda d'Auvergne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Comte d'Auvergne

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Comtesse

Familie/Ektefelle/partner: Arnaldo de Comminges et de Couserans. Arnaldo (sønn av Aznar) døde, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

comte de Carcassonne

Familie/Ektefelle/partner: Adelais de Pons. Adelais døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Raymond Borell. Raymond (sønn av Borell II og Ledgarda de Toulouse) ble født 972 , Barcelona, Spania; døde 1018, Barcelona, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Comte

Familie/Ektefelle/partner: Garsenda de Bigorre. Garsenda (datter av Garcia Arnaldo de Bigorre og Ricarda d'Astarac) døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Greve

Familie/Ektefelle/partner: Guisla of Lluca. Guisla (datter av Sunifred II de Lhuça og Ermesinde de Balçareni) ble født 1005 , Spania; døde, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sancha de Castile. Sancha (datter av Sancho García de Castile og Urraca Gómez) døde 26 Jun 1026, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gilberga giftet seg med Ramiro I of Aragon 22 Aug 1036. Ramiro (sønn av Sancho III de Navarre, Den Store og Sancha de Aybar) ble født , Aragoien, Spania; døde 8 Mai 1063, Battle of Graus, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sybille giftet seg med Henri de Bourgogne 1055. Henri (sønn av Robert I de Bourgogne og Helie de Semur) ble født 1035; døde 1070. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Almodis de La Marche. Almodis (datter av Bernard de La Marche og Amélie de Montignac) døde 17 Nov 1075, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sancho giftet seg med Isabel de Urgel 1065. Isabel (datter av Armengol III de Urgel og Adelaide) døde 1071. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Felicie de Montdidier. Felicie (datter av Hildouin IV de Montdidier og Adèle de Roucy) døde 3 Mai 1123, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Teresa of Castile and León. Teresa (datter av Alfonso VI de Castilla og Jimena Munoz) ble født 1080; døde 1 Des 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mahalta of Apulia. Mahalta (datter av Robert Guiscard og Sichelgaita di Salerno) ble født 1059; døde 1111. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ramiro giftet seg med Agnès de Poitou 13 Nov 1135. Agnès (datter av Guillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou og Philippa Mathilde de Toulouse) ble født 1103 , Frankrike; døde 1136, Fontevraud, Anjou, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Afonso giftet seg med Maud of de Savoy 1146. Maud (datter av Amadeo III de Savoie og Mathilde d'Albon) ble født 1125 , Portugal; døde 4 Nov 1157, Coimbra, Centro, Portugal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Greve

Ramon giftet seg med Dulcia de Gevaudan 3 Feb 1112. Dulcia (datter av Gilbert de Gevaudan og Gerberga d'Arles) ble født 1095 , Rouergue, Auvergne, Frankrike; døde, Barcelona, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Petronella giftet seg med Raymund Berengar IV, the Saint 1150. Raymund (sønn av Ramon Berenguer III, The Great og Dulcia de Gevaudan) ble født , Barcelona, Spania; døde 8 Aug 1162, San Dalmazio de Turin, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sancho giftet seg med Dulce de Barcelona 1174. Dulce (datter av Raymund Berengar IV, the Saint og Petronella de Aragón) ble født , Aragoien, Spania; døde 1 Sep 1198, Coimbra, Centro, Portugal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Raymund giftet seg med Petronella de Aragón 1150. Petronella (datter av Ramiro II King of Aragón og Agnès de Poitou) ble født 11 Aug 1136 , Aragoien, Spania; døde 17 Okt 1173, Barcelona, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dulce giftet seg med Sancho I de Bourgogne 1174. Sancho (sønn av Afonso I de Bourgogne og Maud of de Savoy) ble født 11 Nov 1154 , Coimbra, Centro, Portugal; døde 26 Mar 1221, Coimbra, Centro, Portugal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Berengaria var sin fars yngste datter. Da moren døde i 1198 etter 17 års ekteskap, og etter å ha brakt 9 barn til verden, er hun rimeligvis født ca. 1192. Etter morens død ble hun oppdratt av sin eldste søster som hadde vært gift med kong Alfons av Leon. De portugisiske krøniker antar at hun døde ugift, men muligens har hun under søsterens stridigheter med deres eldre bror kong Alfons II av Portugal begitt seg til sin yngre bror Ferdinand. Han hadde ved ekteskap blitt greve i Flandern, hvorfra hun lett kunne bli kjent i Danmark.
Berengaria kom utvilsomt til Danmark fra Flandern. Hennes bryllup med kong Valdemar omtales av en nederlandsk kilde, Valdemars årbok kaller henne uttrykkelig ved samme anledning «Grev Ferrand of Flanderns Søster». Ekteskapet hadde vistnok politiske motiv. Den portugisiske kongesønn Ferrand ble ved Philip Augusts innflydelse i 1212 grev av Flandern, men viste seg snart som en urolig vasal. Han hadde nektet sin lensherre hærfølge og sluttet forbund med Frankrikes fiender, Johan av England og Otto IV av Tyskland. At Berengaria ble ektet med Valdemar, synes å være et drag i disse års diplomatiske spill, et forsøk til å binde Danmarks konge til alliansen mot Philip August. Ved bryllupet skjenket kong Valdemar etter samråd med rikets stormenn Berengaria en morgengave hvis slag og omfang er ukjent, men gavens betydning fremgår ved den merkelige omstendighet, at man søkte pavelig stadfestelse. Såvel Innocens III som Honorius III har bekreftet den.
Berengaria (portugisisk: Berenguela) fødte sin mann sønnene Erik, Abel og Christoffer, og datteren Sophie. Hennes ekteskap faller sammen med Valdemars største politiske maktutfoldelse, men hun nevnes aldri ved hans side. Kun en gang forekommer hun som vitne ved et brev utstedt i kongsgården på Samsø i 1216, og ingenting fremgår som forteller om hennes personlighet og innflytelse. Overfallet på Lyø, kongens fangenskap og rikets sammenbrudd opplevde hun ikke, men i løsesummen ved Valdemars frigivelse inngikk alt det guld som hadde tilhørt dronningens pryd. Unntatt er kun kronen og det hun før sin død hadde gitt til kirker og klostre.
Hun etterlot seg et rykte om stor skjønnhet, men også om hovmod og strenghet. Dette har fabeldiktningen benyttet til å gi henne navnet «Bengjærd». Da man i 1855 åpnet kongegravene i Ringsted, fant man i Berengarias grav rester av en kvinne av statelig høyde, vakker legemsbygning og fine trekk. Men den ufred som var tilføyet graven, viser også hatet mot henne. Det bør bemerkes at ingen av hennes sønner oppkalte noen av sine døtre etter henne.

Dona giftet seg med Valdemar II, Sejr Mai 1214. Valdemar (sønn av Valdemar, den Store og Sofie of Polock) ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dulce giftet seg med Sancho I de Bourgogne 1174. Sancho (sønn av Afonso I de Bourgogne og Maud of de Savoy) ble født 11 Nov 1154 , Coimbra, Centro, Portugal; døde 26 Mar 1221, Coimbra, Centro, Portugal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Danmark

Notater:

Hertug av Jylland (Slesvig) 1218 - 1232.
Samkonge av Danmark 1232 - 1241.
Enekonge av Danmark 1241 - 1250.
Erik var eldste sønn i Valdemar II's ekteskap med Berengaria, og ble straks etter fødselen utnevnt til Hertug av Jylland. Han avløste i 1226 sin halvbror Valdemar som fange i Schwerin og ble utløst i 1230. Etter brorens død krontes han i Lund til konge sammen med sin far av erkebisp Uffe Pinsedag den 30.05.1232. Ved Valdemars død ble han enekonge, og det ble på et riksmøte i et aktstykke fastsatt regler for landets styre.
I hele sin regjeringstid lå Erik i strid med sin yngre bror Abel, hertugen av Slesvig, og med geistligheten. Krigslykken var vekslende, men han fikk til slutt overmakten.
Sitt tilnavn fikk han for en plogskatt han utferdet i 1249.
I 1250 hjalp han sin bror Abel mot angrep fra tysk hold, men han ble selv tatt til fange av Abel og så halshugget av hans menn på Slien i Slesvig. Hans lemlestede legeme ble kastet i sjøen, men ble berget av fiskere. I 1258 ble det ført til Ringsted kirke av hans bror Christoffer I.
Hans tragiske død førte til at han ble dyrket som helgen selv om han aldri ble kanonisert.

Erik giftet seg med Jutta von Sachsen 9 Okt 1239, Ringsted, Danmark. Jutta (datter av Albrecht I von Sachsen og Agnes of Austria) ble født 1223 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Des 1287, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Christoffer 1. (1219-1259), dansk konge 1252-1259, søn af kong Valdemar 2. Sejr.

Da kong Abel Valdemarssøn blev dræbt i 1252, opholdt hans ældste søn, Valdemar, sig i Frankrig. Han skyndte sig hjem for at overtage kronen, men arresteredes af ærkebiskoppen af Köln, Konrad Lotharssøn af Ahr-Hochstaden. Her blev han holdt som fange indtil de schauenburgske grever af Holsten betalte løsepengene for ham i 1253. Da han kom til Danmark, er Christoffer imidlertid blevet valgt til konge. Hermed var der grundlagt en strid mellem den ældre og yngre linje af kongehuset, der kom til at vare i flere årtier. Christoffer blev kronet i Lund domkirke juledag 1252.

Christoffer iværksatte en aktion for at få sin broder Erik 4. Plovpenning anerkendt som martyr eller helgen. Formålet var at få brændemærket Valdemars fader, Abel, som brodermorder og dermed udelukke hans slægt fra tronfølgen. Og han begyndte at samle oplysninger om undere, der var sket ved Eriks grav. Abels tilhængere var naturligvis imod forsøget. Forholdet mellem kongen og kirken blev imidlertid stadig forværret. Ærkebiskop Jakob Erlandsen, der med pavens velsignelse blev indsat på bispesædet i Lund, var tilhænger af en stærk og uafhængig kirke og kom i strid med kongen om bl.a. gejstliges ledingspligt og skattepligt. Jakob Erlandsen var på mødrene side af Hvideslægten, der var tilhængere af Abel. Det kom til udtryk, da Jakob Erlandsen nægtede at krone Christoffers søn, Erik, til medkonge og tronfølger.

Forholdet forværredes af, at kongen krævede, at kirken og ikke mindst de rige biskopper skulle stille med mænd og midler til kampen mod Abel-slægten. I 1256 samlede ærkebispen rigets øverste til et møde i Vejle, hvor de vedtog konstitutionen "Cum Ecclesia Daciana". Heri står, at riget vil blive lyst i interdikt (dvs. forbud mod alle kirkelige handlinger), hvis kongen udsætter gejstlige for overgreb. I vinteren 1257-1258 gik de holstenske grever, på anmodning fra Jakob Erlandsen og for at sikre deres nevøs arveret til hertugdømmet Sønderjylland, til angreb på Danmark, men angrebet blev afværget. I februar 1259 blev Jakob Erlandsen arresteret af mecklenburgske krigsfolk. Ifølge en beretning blev han til spot og spe iført en verdslig dragt med en hue af rævehaler på hovedet, fik bundet sine fødder og blev kastet i fængsel. Ærkebispesædet i Lund og kort efter roskildebispen Peder Skjalmsen Bang, der var i familie med Jakob Erlandsen, lyste interdikt over kongen.

Sverige og Norge havde indgået en alliance mod Danmark, før Christoffer blev konge. I 1256 foretog Håkon 6. Magnusson af Norge et plyndringstogt ind i Halland. I 1257 blev der indgået et forlig mellem Christoffer, Håkon og Birger Jarl Magnusson, som var regent af Sverige. I 1256 og igen i 1258 var der bondeoprør i Danmark, men oprørene blev slået ned. I 1259 gjorde fyrst Jaromar 2. af Rügen, der var Erik Abelssøns svigerfar, landgang på Sjælland og indtog København. Før Christoffer nåede at reagere, døde han den 29. maj 1259 i Ribe. Han blev begravet i Ribe Domkirke af den lokale biskop på trods af det lyste interdikt. Christoffer var gift med Margrete Sambiria Samborsdatter af Pommerellen. Sammen fik de sønnerne Erik (Glipping), Valdemar og Niels samt døtrene Mechthilde, Margrete og Ingeborg.

Kristofer giftet seg med Margareta, Sambiria 1248. Margareta (datter av Sambor II von Pomorze Gdanskie og Mechtild von Mecklenburg) døde Des 1282, Ribe, Esbjerg, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Berengaria var sin fars yngste datter. Da moren døde i 1198 etter 17 års ekteskap, og etter å ha brakt 9 barn til verden, er hun rimeligvis født ca. 1192. Etter morens død ble hun oppdratt av sin eldste søster som hadde vært gift med kong Alfons av Leon. De portugisiske krøniker antar at hun døde ugift, men muligens har hun under søsterens stridigheter med deres eldre bror kong Alfons II av Portugal begitt seg til sin yngre bror Ferdinand. Han hadde ved ekteskap blitt greve i Flandern, hvorfra hun lett kunne bli kjent i Danmark.
Berengaria kom utvilsomt til Danmark fra Flandern. Hennes bryllup med kong Valdemar omtales av en nederlandsk kilde, Valdemars årbok kaller henne uttrykkelig ved samme anledning «Grev Ferrand of Flanderns Søster». Ekteskapet hadde vistnok politiske motiv. Den portugisiske kongesønn Ferrand ble ved Philip Augusts innflydelse i 1212 grev av Flandern, men viste seg snart som en urolig vasal. Han hadde nektet sin lensherre hærfølge og sluttet forbund med Frankrikes fiender, Johan av England og Otto IV av Tyskland. At Berengaria ble ektet med Valdemar, synes å være et drag i disse års diplomatiske spill, et forsøk til å binde Danmarks konge til alliansen mot Philip August. Ved bryllupet skjenket kong Valdemar etter samråd med rikets stormenn Berengaria en morgengave hvis slag og omfang er ukjent, men gavens betydning fremgår ved den merkelige omstendighet, at man søkte pavelig stadfestelse. Såvel Innocens III som Honorius III har bekreftet den.
Berengaria (portugisisk: Berenguela) fødte sin mann sønnene Erik, Abel og Christoffer, og datteren Sophie. Hennes ekteskap faller sammen med Valdemars største politiske maktutfoldelse, men hun nevnes aldri ved hans side. Kun en gang forekommer hun som vitne ved et brev utstedt i kongsgården på Samsø i 1216, og ingenting fremgår som forteller om hennes personlighet og innflytelse. Overfallet på Lyø, kongens fangenskap og rikets sammenbrudd opplevde hun ikke, men i løsesummen ved Valdemars frigivelse inngikk alt det guld som hadde tilhørt dronningens pryd. Unntatt er kun kronen og det hun før sin død hadde gitt til kirker og klostre.
Hun etterlot seg et rykte om stor skjønnhet, men også om hovmod og strenghet. Dette har fabeldiktningen benyttet til å gi henne navnet «Bengjærd». Da man i 1855 åpnet kongegravene i Ringsted, fant man i Berengarias grav rester av en kvinne av statelig høyde, vakker legemsbygning og fine trekk. Men den ufred som var tilføyet graven, viser også hatet mot henne. Det bør bemerkes at ingen av hennes sønner oppkalte noen av sine døtre etter henne.

Dona giftet seg med Valdemar II, Sejr Mai 1214. Valdemar (sønn av Valdemar, den Store og Sofie of Polock) ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]