| Notater |
- Fødselsåret kan omtrentlig bestemmes av følgende opplysninger:
Petters foreldre ble antagelig gift i 1645 og fikk 5 barn. En kiste med foreldrenes initialer og dette årstallet er nevnt i skiftet etter Petter Dass.
Etter loven må Petter ha vært minst 25 år da han søkte om kapellanstilling en gang før sommeren 1671.
I manntallet av 1701 oppgav Petter Dass sin alder til 54 år.
Dødsdatoen er oppgitt i et brev fra kapellanen i Nesna, Johan Hanssøn Klæbo, datert 20. oktober 1716. Ifølge kirkeboken for Brønnøy ble han begravet 13. søndag etter trefoldighet, dvs 18. september 1707.
Liv
Petter Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra Dundee i Skottland (derav navnet Dundas, forkortet til Dass) og tok borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der med Maren Falch. Hennes far var først fogd, deretter ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau som forvalter av Dønnesgodset. Petter Dass ble født på Helgeland, sannsynligvis på Tjøtta. Faren døde da Petter var rundt 6 år gammel. Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i Hadsel, ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre Peder Bloch, som overtok fogdeembetet på Helgeland – samme embete som Marens far hadde hatt.
Fra 1660 gikk Petter Dass på Bergen katedralskole, der dagen startet halv seks med andakt på latin i Bergen domkirke. I et rimbrev fra 1679 skrev han at man måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? – men det virker som han trivdes ganske bra i Bergen. En av lærerne hans var Edvard Edvardsen (Bergens beskrivelse). Sammen med fire kamerater fra katedralskolen dro Dass til København i 1666 for å studere teologi. Dass ble i 1669 huslærer hos presten i Vefsn og gjorde også prestens datter, Margrete Andersdatter, gravid. Dass sendte kongen et bønneskriv om tilgivelse, og det kongelige nådebrevet, datert 17.september 1673, for ham og Margrete er bevart. Dermed slapp paret å stå offentlig skrifte, men en bot måtte de betale, og Dass måtte ta turen til Trondheim for å få biskopens avgjørelse om størrelsen på boten. De fikk flere barn, deriblant sønnen Anders Dass som senere ble prest. Petter Dass ble i 1673 kapellan på Nesna, der han kjøpte opp storgården Strand ved innløpet til Ranafjorden, og sa opp de fire leilendingene som bodde der. Han var sogneprest i Alstahaug fra 1689 til sin død i 1707.
Signaturen til Petter Dass fra manntallet av 1701. I tillegg til å være prest, drev Petter Dass også med fiskehandel. Fra 1689 brukte han å selge tørrfisk til en verdi av over 3.000 riksdaler årlig til den tyske kjøpmannen Gerdt Meyer i Bergen. Under sitt besøk i Bergen i 1680 oppsøkte han Dorothea Engelbretsdatter for å uttrykke sin beundring for hennes diktning. Han sendte henne også fire rimbrev full av virak, men Dorothea besvarte bare det første, noe Dass undret seg over.
Ettertiden har skapt et bilde av Petter Dass som en avholdt prest og forfatter, som dertil leflet med svartekunst. Han figurerer derfor i mange sagn. Historikeren Kåre Hansen drøfter i boken Petter Dass, mennesket, makten og mytene (2006) mange av de mytene som er dannet rundt dikterpresten. Hansen diskuterer de økonomiske forholdene for Petter Dass og stiller seg tvilende til at han gikk rundt som fattig student under studieoppholdet i København. I boka blir Dass beskrevet som en person som satte egen vinning fremfor sine medmenneskers ve og vel. Hansens syn er imidlertid kontroversielt og er blitt møtt med skepsis av flere etablerte historikere, som har kritisert sider ved kildebruken.
Fra femtiårsalderen fikk Dass gallestein med store smerter. Han brakk også beinet og forble halt. Som han selv uttrykte det: «En krop, opfylt med bruus og steen, har tusind gange breck og meen». Det har vært vanlig å snakke om landesorg ved Dass' bortgang, og at sorgen ble markert ved at jektene fikk innsydd en svart firkant i råseilet. I virkeligheten var den svarte firkanten bare en forsterkning der slitasjen på seilet var størst; og Dass' dikt var dengang bare kjent i en snever slekts- og vennekrets. Først i 1711 kom det en visebok på trykk, siden flere verk, trykt i København, Kristiania og Bergen – og gradvis ble Dass folkeeie.
Svarteboksprest
Petter Dass hører til blant de kjenteste «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte når de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikke ta meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.
Før Norge i 1811 fikk sitt eget universitet i Christiania (Oslo), foregikk utdannelsen av landets prester ved Københavns universitet, grunnlagt i 1479 av kong Christian I, med tillatelse fra pave Sixtus IV. Ingenting tyder på at Dass hadde noen bakgrunn fra Wittenberg, og når denne skolen i folketroen knyttes til djevelen, skyldes det kanskje at dette var Martin Luthers hjemby i 38 år, der han og Philipp Melanchthon ligger gravlagt i slottskirken. Den lutherske presteutdannelsen la større vekt på teologisk kunnskap om djevelen enn den katolske, og demoniserte derfor også i høyere grad den gamle folketroen, slik at hekseprosessene tok seg opp etter reformasjonen.
Fanden som skysskar er en sagntype som refererer til flere prester, men i versjonen om Petter Dass het det at den danske kongen ville høre Dass preke i København juledag. Biskopen i Bergen syntes imidlertid ikke noe om forslaget, og videresendte brevet så sent at det først rakk frem til Dass på julekvelden. Men Dass kunne sin Cyprianus, og fikk djevelen til å frakte seg til København mot at djevelen skulle få sjelene til de som sovnet under prekenen der. Djevelen slepte ham likevel slik at prestens kjoleflak sopte i sjøen. «Høyere opp og rett frem!» ropte Dass uforferdet. Han kom til København juledagen, og sørget for å preke med så høy stemme at ingen sovnet av. Den avtalen var djevelen ikke mye fornøyd med.
Blant andre svarteboksprester kan nevnes Søren Schive (1623 - 1705) fra Bjelland, som heller ikke hadde skygge, og salmedikteren Magnus Brostrup Landstads far Hans Landstad (1771 - 1838), som ble sagt å ha stanset ild i sin tid som prest i Seljord. Presten Hans Jacob Wille (1756 - 1808) forteller i sin beskrivelse av Seljord prestegjeld fra 1786: «Hvad Hexerie angaaer, da ere de her, som andensteds, meget indtagne af den Fordom, at enhver Præst er meget beløben i alle Hexeriets Dele; dog er visse Præster deri større Mestere end andre, som da kaldes Visepræsten, og som eier Svartebogen hvoraf Viisdommen samles, og hvormed man kan læse Fanden baade til og fra sig, samt udøve Kurer og Mirakler».
Det var ingen skam forbundet med å anses som «svarteboksprest». I folketroen fremstår de tvert om som handlekraftige og hjelpsomme Guds menn, som bruker sine evner og kunnskaper i det godes tjeneste for å sette djevelen på plass.
Forfatterskapet
Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet i Nordland. Dass er mest kjent for salmen Herre Gud! Dit dyre Navn og Ære, og for det tidlige topografiske verket Nordlands Trompet som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekke kirkelige leilighetsviser; salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers.
Bortsett fra folkelivsskildringen Den Nordske Dale-Viise ble ingen av verkene trykt i hans egen levetid. Tekstene ble imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver. Dass skriver på dansk, men legger inn norvagismer når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for.
Petter Dass' fetter Peder Jespersen satt i 1696–99 i en kommisjon som utarbeidet en ny salmebok. Denne inkluderte mange av Thomas Kingos salmer, men Dass' tekster ble ikke funnet passende. I Magnus Landstads salmebok fra 1869 kom det imidlertid med syv Dass-salmer.
Den nordske Dale-Viise. 1683
En sørgelig klage-viise over Bergens by (leilighetsvers). 1700
Nordlands Trompet. påbegynt i 1670-årene, utgitt København, 1739
Nordlands beskrivelse, som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Vesteraalens, Senniens og Tromsens fogderier.. Bergen, 1739
Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhiems Stift. København, 1763
Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog . 1711
I Jesu Navn! Epistler og Evangelier Sangviis forfattet.. København, 1723 (Evangeliesange)
D. Morten Luthers Lille Catechismus, forfattet i beqvemme Sange under føyelige Melodier. Kbh, 1714 / Bergen, 1722 (Katechismus-Sange)
Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith. København, 1723
Første Plaster Mel.: Herre Gud benaade mig af din godhed forbarm dig
En trebinds utgave fra 1980 omfatter foruten disse tekstene også annen leilighetsdiktning
Dikter, predikant, humorist og salmeskriver. Petter Dass ble født på Nord-Herøy i 1647, med skotsk far (Peiter Pitterssen Dundas fra Dundee) og norsk mor (Maren Falch, datter av Helgelands fogd, en av landsdelens rikeste godseiere). Hans far døde i 1653, og søskenflokken ble satt bort til slektninger og venner. Han var da 6 år. Moren reiste til Hadsel i Vesterålen og giftet seg på nytt, denne gangen med presten Mogens Tilemann. Petter havnet hos sin mors søster, Anna Falck, som var gift med presten i Nærøy. Her gikk han i skole og jobbet som gjetergutt i 6-7 år. 13 år gammel, 1660 dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 ble han innskrevet som student ved Københavns universitet, hvor han levde ensom og fattig, men plukker derimot opp mange impulser i litteratur og kirkeliv.
I 1669 er han tilbake på helgeland. Han er 23 år gammel, ferdig med sine studier, og har fått tatt seg stilling som huslærer i Vefsn. Etter visse eskapader (hvor han gjør en kvinne gravid utenfor ekteskap og må reise til Kjøbenhavn for å få tilgivelse fra kongen, intet mindre), tar han i 1973 sin bispeeksamen, og blir ordinert til huskapellan i Nesna. I 1975 fikk han en sønn, og i 1678 arvet han gården Strand på Nesna etter sin bestefar. I 18. mai 1689 utnevnes han til sogneprest i Alstahaug.
Nordlands Trompet forsøkes utgitt første gang i 1691, og gjør et forsøk på det samme med Katekismesangene i 1697/98. I 1699 og 1704 forsøker han igjen å få Nordlands Trompet utgitt, uten hell. Petter Dass døde i september 1707, og ble vigslet i Alstahaug av sin gode venn sogneprest Peter Bredal fra Brønnøysund. Den første trykte utgaven av Nordlands Trompet utkom i 1739.
Han blir betegnet som en av våre frodigste diktere.
|
1647 - 1707 (~ 60 år)
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
