| Notater |
- Hartvig Jentoft, Hartvig Hansen Jentoft, født 1693, fødested Vestvågøy, Nordland, død 1. desember 1739. Grønlandskjøpmann, skipper og gjestgiver. Foreldre: Residerende kapellan Hans Hansen Jentoft (død 1718) og Ingeborg Hartvigsdatter (død senest 1734). Gift 1) 1726 med Maren Røst (død 1737; enke etter væreier Hans Gregersen, død 1722); 2) 1737 med Karen Schøning (25.2.1691–1755; enke etter Peter Nielsen Friis, død 1736), datter av Jacob Eliassen Schøning og Karen Jacobsdatter.
Hartvig Jentoft fulgte med Hans Egedes ekspedisjon til Grønland 1721 og var den første kjøpmann i kolonien til 1725.
Jentoft vokste opp i Borge i Lofoten – nabosognet til Vågan, der Hans Egede var prest i årene 1707–18, og farens og Egedes geistlige overordnede, prosten Arnt Hartvigsen i Steigen, var hans morbror. Jentofts bakgrunn må ha vært avgjørende da Det bergenske grønlandskompaniet ansatte ham 1721.
Det bergenske grønlandske Compagnie var et interessentskap dannet 1720/21 av bergenskjøpmenn, som var interessert i hvalfangst, og Hans Egede, som ønsket å misjonere. Mot slutten av 1600-tallet hadde hvalfangsten tatt seg opp ved Vest-Grønland, og Grønland overtok etter hvert den sentrale posisjonen Svalbard tidligere hadde hatt i fangsten. Fangstutbyttet var ofte godt, og bergensredere deltok aktivt i grønlandsfarten, med den mektige Jørgen Thormøhlen i spissen. Hans Egede hadde i en årrekke lagt planer om misjon på Grønland. Målsetningen for det nye kompaniet ble både økonomisk og religiøs: å drive hvalfangt, handel og misjon. Kompaniet ansatte Hartvig Jentoft som bokholder og kjøpmann på Grønland, med instruks av 30. april 1721.
Egedes ekspedisjon la ut med tre skip med til sammen 60 mennesker om bord, med sikte på overvintring i det nye landet. Jentoft fulgte Egede på det største skipet, Håpet, som forlot Bergen 3. mai 1721. De gikk i land på vestkysten 3. juli, på en liten øy i skjærgården utenfor stedet hvor hovedkolonien Godthåb senere ble lagt. De kalte øya “Håpets øy”, og her ble “Håpets koloni” grunnlagt. Kolonien fikk ingen lett start. Det var språkvansker, og grønlenderne var lite mottakelige for den kristne misjonen. Mulighetene for jordbruk var små, og grønlenderne foretrakk å handle med hollenderne, som de var vant til. I løpet av få år forliste to av skipene. Ikke desto mindre ble dette utgangspunktet for den videre koloniseringen av Grønland.
Ifølge instruksen skulle Jentoft bl.a. føre bok over materialer, matforsyning og lønninger, være auksjonsforvalter og sende beretning om reisen og arbeidet i land til kompaniets ledelse i Bergen. Ledelsen gav 1723 uttrykk for tilfredshet med hans virke. Jentoft ble utnevnt til overkjøpmann og fikk Jakob Geelmuyden som assistent. I den endelige oktroa (bevilling) for Bergenskompaniet, utstedt 5. februar 1723, ble både statsmaktens og kompaniets interesser varetatt. Den dansk-norske kongens overhøyhet over Grønland ble slått fast, og kompaniet fikk utvidede rettigheter, med toll- og avgiftsfriheter, monopol på grønlandshandelen og rett til å opprette domstol og militære anlegg på Grønland. Kompaniet fikk også en lotteribevilling på 100 000 lodd à 1 riksdaler.
Likevel ble økonomien dårlig. Verken lotteriet eller nye innskudd kom til å svare til forventningene. 1724 sendte kompaniet bl.a. Hartvig Jentoft sammen med grønlenderne Pôq og Qiperoq til København for å skape blest om grønlandsforetagendet. De vakte stor oppsikt i hovedstaden. “Det grønlandske opptog” som ble arrangert gjennom byen, er blitt kalt “verdens første koloniutstilling”. Kongen gav tilsagn om videre støtte til kompaniet, men støtten ble ikke nærmere konkretisert. I det lange løp var dette ikke nok. Bergenskompaniet slet med både utilstrekkelig kapital og den økonomisk uproduktive misjonsvirksomheten, og det brøt økonomisk sammen vinteren 1726/27. Fra 1729 ble grønlandsfarten overført fra Bergen til København. Kolonien på Grønland ble imidlertid varig, og Hans Egede fortsatte sin misjon der til 1736.
Etter besøket i København 1724 returnerte Hartvig Jentoft til Grønland via Bergen. Han skulle følge Pôq og Qiperoq hjem før han selv ville fratre sin tjeneste for kompaniet. På hjemreisen ble Qiperoq syk og døde i Bergen. Etter å ha loset Pôq hjem, forlot Jentoft Grønland høsten 1725.
Tilbake i Norge giftet Hartvig Jentoft seg 1726 inn i en velstående væreierfamilie i Petviken i Buksnes i Lofoten, og han bodde der som skipper og gjestgiver inntil han omkom på sjøen 1739
|
1693 - 1739 (46 år)
