Kristoffer Trondsson Rustung

Notater:

Kristoffer Trondson Rustung var både adelsmann og pirat. Navnet Rustung betyr på gammelnorsk hvalross.

Noen mener at faren til Kristoffer var Trond Engebretsen fra Valstad i Nes (bl.a. Tore Erland). Noen mener moren heter Christine Petersdtr. Torsnes, dotter av Peter Nielsson Torsnes. Noen mener konen er Karine Joachimsdatter Lykke, søster av den uheldige Nils Lykke.

Som sjørøver jobbet han først under sin Onkel Olav Engelbrektson som var Erkebiskob i Norge og førte et av krigsskipene hans. Han plyndret Østraaet, som tilhørte Vincents Lunge som var statsholder i Norge under Fredrik den første av Danmark. Vincent ble plyndret da han hadde kommet i konflikt med Olav. Slik begynte Cristopher sitt sjørøverliv. Senere plyndret han handelsbåter på vei inn til Bergen fordi han kjedet seg. I 1535 drepte han Vincent Lunge i Trondheim på ordre ifra sin Onkel Olav. Men dette ble ikke tolert ifra Kongen i Danmark og Christoper og Olav måtte rømme ifra Norge. Men christoper lurte seg tilbake og begynte med plyndringer langs norskekysten og i Østersjøen. I 1539 plyndret han Ulstein Kloster og Bispegården i Stavanger.Men i 1542 bel han lei av dette og søkte nåde hos Kongen i DAnmark, som da var Christian den tredje. I 1557 ble han Admiral over den danske flåten, fikk Ebeltoft kloster på Sjælland og fikk overoppsynet med det kongelige verftet i Bremerholm. Vilkåret var at han ble boende i Danmark resten av sitt liv.

Christopher ble født ca 1500 i Seim. Kvinnherad (ble kalt "then unge keccher" 1527.). Christopher bodde på Seim. Kvinnherad med adresse bruk1. Christopher bodde med adresse Danmark. Han arbeidet på Østersjøen, Norskekysten og Østraat fra 1535 frem til 1542 som Sjørøver.

Han arbeidet på Danmark fra 1542 frem til 1564 som Admiral over den Danske Flåten.

Han var sjöoffiser, “Rigernes Admiral” ei tid. Han var lensherre i Noreg og Danmark og var en uredd kar, norsklynd som få. Ein av dei merkelegaste nordmenn i dansketiden. Bodde mest i Tryggevelde Danmark.“s10“

Kristofer Trondson har gjort (Rustung-) slekti til ei av dei mest namngjetne på 1500-talet. I han var det gamalt norsk vikingto og han synte eit pågangsmot og ein virketrang som er utan sidestykke hjå den norske adelen på reformasjonstidi. Det får vera nok her å nemna at han var høgre handi åt erkebisp Olav i den siste striden for norsk sjølvstende, drog så utanlands og vart "Nordsjøens skrekk" som kaperkaptein i Friesland, forsonte seg med Kristian III og vart kalla til riksadmiral over den dansk-norske marinen og fekk store len for alltid å vera kongen nær. Han døydde ikr. 1565. Kona hans, Karen Skanke, var dotter til dekanus ved Trondheims domkyrkje Knut Skanke.

Soga åt borni deira er ikkje mindre eventyrleg. Einaste sonen, Enno, med tilnavnet Brandrøk, var ein evnerik, men urolig kar, som flakka Europa rundt som soldat, kom meir og meir på avvegar og vart i 1571 dømd frå livet for ei kjempestuld på Gripsholm slott i Sverike. Soga åt Anna Rustung er og eventyrleg og tragisk. Den vakre gjenta vart dåra av den kjende skotske Don Juanen grev James Hepburn av Bothwell. Han let henne i stikka og gifte seg seinare med den skotske dronningi Maria Stuart. Dronningi og jarlen vart jaga or landet. Skipet åt Bothwell rak inn til Karmøy, og det segjest at Anna møtte festarmannen sin att i retten i Bergen. Han døydde som statsfange på Dragsholm slott i Danmark. Anna åtte Ænes og budde der og på Seim til ho døydde i høg alder.

Ludvig Myrland mener Rustung var en drapsmann. - Han drepte haugevis av folk i sin tid som pirat, men det var drapet på Vincent Lunge som gjorde at danskekongen jaget ham fra landet. Lunge var lensherre på Bergenhus som ble kjeppjaget fra Bergen på grunn av sine heller ufine skatte- innkrevningsmetoder. Han fikk Lungegården bygd, men har egentlig altfor mange steder i byen som bærer hans navn. Han var en kjeltring og en skurk. Da Lunge sendte sin svenske skattoppkrever til Seim, og endte med å slå Kristoffers far helseløs, og å voldta tjenestepikene, rant det over for Rustung. - Han bestemte seg for å drepe Lunge og fikk endelig en åpning i januar 1536. Og dermed var helvete løs. Da danskekongen hadde ertet på seg alle naboer og fant ut at han trengte folk i rekkene, benådet han Kristoffer og gjorde han til admiral.

http://www.k-rustung.com/tekst/historie/kristoffer.html

Kristoffer giftet seg med Karen Knutsdatter 1533, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag. Karen døde 18 Sep 1578, Kvinnherad, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dorthea Christoffersdatter Tronds ble født engang mellom år 1545 og år 1550 i Danmark og omkring år 1565 ble hun med sin søster Anna Christoffersdatter Tronds til Skottland. Senere samme året måtte Dorthea og Anna reise tilbake til Danmark, fordi faren deres var gått bort omkring år 1565. Omkring år 1565/66 reiste Dorthea og Anna til Norge sammen med resten av familien. Dorthea bosatte seg på gården Steine i Steinsdalen i Kvam. Dorthea fikk ved skifte omkring år 1578 etter sin mor, Karen, 1 1/2 løp smør Qvelnes 1/2 løp bukkesk. Samland 1/2 løp salt Spildo 1/2 løp sm. Og Svorteland 1 vog fisk.

http://www.k-rustung.com/tekst/historie/dorthea.html

Familie/Ektefelle/partner: Nils Jensen Alstadhaug. Nils døde 1600, Alstahaug, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmand

Notater:

Eier og bruker av Tenden samt bruker av en del av Skjeggesnes og Hellesvik i Alstadhaug. Hadde ett betydelig skipperbruk og 10 mann i sitt hus ved koppskatten i 1645. Christopher var Lensmann.

Familie/Ektefelle/partner: Berith Jensdatter. Berith (datter av Jens Pofuelson) ble født 1600 , Tenna, Herøy, Nordland; døde 1666, Tenna, Herøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død 1682
https://media.digitalarkivet.no/kb20050429020401

For oss helgelendinger synes det riktig å innlede en slektshistorisk spalte med å vise til den kjente trønderske genealogen Wilhelmine Brandt (1827—1915) og hennes hovedverk «Slægten Benkestok», som kom ut i 1904. Dette er et praktverk, og blant slektsforskere er den ansett som pålitelig, selv om nyere forskning har ført til enkelte korreksjoner, særlig fra de eldste tider, som rimelig er.

Hun er forsiktig med konjekturer (gjetninger), og der slike fins, gjøres det uttrykkelig oppmerksom på dette med bemerkninger som «sannsynligheten taler for» o.l. Hun har ikke, som noen tror, plassert Jon Benkestoks eldste datter Anne som fogden Falchs kone, for å nevne et eksempel.

I beskrivelsen av Margrethe Jonsdatter Benkestok, antakelig f. i slutten av 1580-årene, og hennes etterslekt, (s. 123 flg.) angis at hennes datterdatter Karen Jonsdatter's første mann, Christopher Olsen, den nordlandske handelsslekt Ellingsens stamfar, «boede paa Nedre-Valle i Melø fra ca. 1672 til sin Død i 1680».

Dette ser ut til å være en helt nøyaktig tidsangivelse, for denne Christopher Olsen, f. på kirkens gård Kroknes (g. nr. 77) i Brønnøy ca. 1645, opptrådte for siste gang i sitt hjemlige kirkesogn som fadder hos (sin slektning?) Peder Christensen Ormøy og kone Margrethe Ellingsdatter i januar 1672.

I Christopher Olsens morslekt kjennes. Moren, Dorthe Christophersdatter, døde på Kroknes i januar 1682 i en alder av vel 73 år, visstnok i 3. ekteskap. Hennes odelsgods viser at hun var av den gamle «knapeadelen» på Tenna i Herøy, og gjennom sin datter Aleth Christensdatter, gift med skipper Jon i Blomsøy, har hun en meget stor etterslekt på Midt- og Sør-Helgeland, og det er dermed ikke vanskelig å kunne fastslå at det ikke bare var Benkestok-tradisjonen som inspirerte til jektefart og handelsvirksomhet langs vår nordlandske kyst.

Da Christopher Olsens svigerfar, den velstående skipper og «Lensmand for Meløe Fjerding», Jon Olsen Gåsvær, ble enkemann tidlig i 1675, dro han til Brønnøy og inngikk ekteskap 24. oktober s.å. med Karen Ellingsdatter Tofte, som var vel 40 år yngre enn sin mann. Hun var datter av skipperen Elling Hansen Tofte og kone Dorthe Thorsdatter, hvis bror Jens Thorsen var ovenfornevnte Dorthe Christophersdatter’s 3. mann. Og da Christopher Olsen og hans kone fikk sin første sønn, fikk han ikke navnet Ole, som skikken var, men Elling — etter jekteskipperen på Toft i Brønnøy.

(Kilde: Kirkebok for Brønnøy 1669 og flg. år).

Familie/Ektefelle/partner: Ole Olsen. Ole døde 1645, Krognes, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]