Judith von Bayern

Judith von Bayern

Kvinne - 843

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Judith von BayernJudith von Bayern ble født , Andech, Frankfurt-am-Main, Tyskland; døde 19 Apr 843, Tours, Frankrike.

    Notater:

    Judith tilhørte Welferslekten.
    Ludvigs første hustru døde i 818 og keiseren giftet seg om igjen. Den nye dronningen, Judith, som var berømt for sin store skjønnhet, sto høyt over sin mann både når det gjaldt begavelse og viljestyrke, og Ludvig ble snart bare en kasteball i hennes hender. Den ærgjerrige dronningen satte alt inn på å skaffe sin og keiserens sønn Karl - som er kjent i historien som Karl «den Skallede» - så stor makt som mulig. Hun oppnådde å få drevet igjennom at han allerede i barneårene fikk seg tildelt en betydelig del av riket som len, og det gikk rykter om at Karl også var utsett til å bære keiserkronen etter sin far.
    Da brøt det i 830 ut et opprør mot keiserparet. Det var først og fremst det kirkelige partiet som ville hevne seg fordi keiserinnen hadde visst å skaffe seg alt for stor innflytelse over sin gemal, og dessuten sluttet kongens sønner av første ekteskap seg til opprørerne. Judith ble beskyldt for ekteskapsbrudd og tvunget til å ta nonnesløret og Ludvig måtte bøye seg for riksforsamlingens krav om at han skulle avstå keiserverdigheten til Lothar.
    Tilsynelatende behandlet Lothar sin far med stor ærbødighet, men hadde i virkeligheten berøvet ham hans frihet og omga ham bare med munker som skulle forberede ham til å tre inn i et kloster. Men en så herskesyk og hjerteløs egoist som Lothar var ikke den rette til å vinne hverken undersåttenes eller sine brødres sympati. Stemningen slo plutselig om til fordel for den gamle keiseren, sønnene kom i krig med hverandre, og i løpet av mindre enn et halvt år hadde en ny riksdag gitt kronen tilbake til Ludvig. Snart etter fikk også keiserinnen sin frihet igjen og med den også sin tidligere innflytelsesrike stilling.
    Men Judith følte seg for sikker i salen. Hensynsløst arbeidet hun videre på å fortrenge stesønnene til fordel for Karl, og en vakker dag slo de seg sammen igjen og gjorde opprør mot faren. Ved Kolmar i Elsass - på «Løgnmarken», som stedet siden ble kalt - sto far og sønner mot hverandre med hver sin hær. Men ved hjelp av løfter og trusler fikk sønnene lokket størsteparten av Ludvigs tropper over på sin side. Da ga keiseren opp det hele og var glad til at han, Judith og Karl slapp fra det med livet.
    Noen måneder før riksdelingen i Verdun i 843 døde Judith som hadde brakt så megen ulykke over folk og land ved sin forblindede morskjærlighet og sitt maktbegjær.

    Judith giftet seg med Louis I von Franken, The Pious 819, Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Louis (sønn av Charlemagne von Franken, Karl den Store og Hildegardis von Vinzgau) ble født 16 Apr 778 , Casseneuil, Frankrike; døde 20 Jun 840, Mainz, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Charles, The Bald  Etterslektstre til dette punkt ble født 13 Jun 823 , Frankfurt Am Main, Tyskland; døde 6 Okt 877, Avrieux, Mont-Cenis, Frankrike.
    2. 3. Gisla de France  Etterslektstre til dette punkt ble født 820 , Frankfurt Am Main, Tyskland; døde 1 Jul 874, Friuli, Lombardia, Italia.


Generasjon: 2

  1. 2.  Charles, The BaldCharles, The Bald Etterslektstre til dette punkt (1.Judith1) ble født 13 Jun 823 , Frankfurt Am Main, Tyskland; døde 6 Okt 877, Avrieux, Mont-Cenis, Frankrike.

    Notater:

    Keiser Ludvig I's første hustru døde i 818 og han giftet seg om igjen. Den nye dronningen, Judith, som var berømt for sin store skjønnhet, sto høyt over sin mann både når det gjaldt begavelse og viljestyrke, og Ludvig ble snart bare en kasteball i hennes hender. Den ærgjerrige dronningen satte alt inn på å skaffe sin og keiserens sønn Karl - som er kjent i historien som Karl «den Skallede» - så stor makt som mulig. Hun oppnådde å få drevet igjennom at han allerede i barneårene fikk seg tildelt en betydelig del av riket som len, og det gikk rykter om at Karl også var utsett til å bære keiserkronen etter sin far.
    Forholdet mellom Ludvig og hans sønner og mellom sønnene innbyrdes var et sørgelig kapitel, fullt av hat og fiendskap. Maktlyst og tarvelig egennytte fikk uhemmet drive sitt spill og tro og lover ble trampet under fot. Lothar, den eldste av Ludvigs tre sønner, var like herskelysten som han var intrigant. I 817 ble han valgt til sin fars medkeiser og fremtidige etterfølger under en riksdag i Aachen, mens Ludvigs to yngre sønner fikk hvert sitt kongerike, men som lydfyrster under Lothar.
    I 835 fikk Karl flere besittelser og ytterligere nye etter broren Pipins død i 838.
    Før farens død i 840 hadde Karl og Lothar blitt enige om å dele riket mellom seg. Uten å bekymre seg om de løftene han hadde gitt den avdøde med hensyn til hans yndlingssønn, Ludvig «den Tyske», bestemte Lothar seg til å gjøre seg til herre over hele riket. Mens Lothar forberedte seg til et væpnet oppgjør med Ludvig, forsikret han Karl om sitt vennskap. Men Karl kjente sin halvbrors falskhet alt for godt til ikke å gjennomskue hans hensikter og mente det var tryggere å sette sin lit til våpenmakt enn til Lothars vennskapsforsikringer. Under slike forhold var det rimelig at Karl og Ludvig fant hverandre og ble enige om å glemme sitt gamle uvennskap. De sluttet forbund mot sin felles fiende og beseiret ham også i blodig slag ved Fontenoy i 841.
    Men dermed var ikke kampen avgjort. Lothar var en mester når det gjaldt renker og intriger. Han sendte ut oppviglere som egget sakserne til opprør mot Ludvig, og for å skaffe Karl lignende vanskeligheter på halsen, unnså han seg ikke for å gjøre felles sak med de hedenske mennene fra Norden. Krigen ble ført med stadig større grusomhet og hensynsløshet, og i bevisstheten om at det nå mer enn noensinne gjaldt å holde sammen, møttes Ludvig og Karl i Strasbourg i 842 og bekreftet sitt forbund med høytidelige eder. Det er interessant å merke seg at for at begge hærene skulle kunne forstå innholdet av denne overenskomsten, var dokumentene avfattet både på tysk og på det romanske språk som fransken har utviklet seg fra. De er for øvrig blant de eldste av de tekster med både fransk og tysk språk som er bevart. Også i Italia holdt nå et særskilt folkemål på å utvikle seg av latinen. Det var begynnelsen til det italienske språket vi kjenner i dag.
    Den høytidelige overenskomsten mellom Karl og Ludvig gjorde Lothar betenkt, og han tilbød forhandlinger. Han sendte bud og hilsen til sine brødre at han «innså sin brøde mot Gud og mot dem og ønsket å få slutt på den fordervelige striden» og erklærte seg villig til å gå med på at riket ble oppdelt i tre omtrent like store kongedømmer.
    Både fyrster og folk lengtet nå etter å få en slutt på krigens redsler, og etter lange forhandlinger kom det i 843 til et forlik i Verdun. Ludvig «den Tyske» fikk landene øst for Rhinen og Weser, Karl «den Skallede» landene vest for Rhône, Saône, Maas og Schelde, mens Lothar fikk beholde det mellomliggende område fra og med Italia i syd til og med Friesland i nord, samt keiserverdigheten. Noen måneder før riksdelingen i Verdun var forøvrig Karls mor, Judith, som hadde brakt så meget ulykke over folk og land ved sin forblindede morskjærlighet og sitt maktbegjør, avgått ved døden.
    Ved forliket i Verdun var den germanske delen av Karl «den Store»'s rike blitt skilt fra den romanske, og dermed var også grunnen lagt for de senere nasjonalstatene Tyskland, Frankrike og Italia. Skjebnegudinnen hadde bestemt at franskmenn, tyskere og italienere fra nå av skulle gå hver sin vei. Språkgrensen mellom franskmenn og tyskere kan man datere til omkring 700. På den tiden hadde nemlig latinen i Gallia forandret seg så sterkt på grunn av keltisk og germansk påvirkning og hele utviklingens gang, at det må betraktes som et nytt språk. Men det fantes også andre og mer dyptgående grenseskiller mellom de to nasjonene. Franskmennene hadde overveiende keltisk og førkeltisk blod i årene, om enn oppblandet med romersk og germansk. Tyskerne derimot er germanere, i visse områder oppblandet med romanske og keltiske folkeelementer, i andre med slaviske.
    Karl regjerte dårlig og normannerne gjorde innfall i landet. Da Lothars tredje sønn døde i 875 dro Karl til Italia, hvor det lykkedes ham å bli kronet som keiser.
    Han var gift annen gang 22.11.870 med Richardis, datter til greve Burvinus som døde etter 877.

    Familie/Ektefelle/partner: Ermentrudis de Orléans. Ermentrudis (datter av Eudes de Orléans og Ingeltrud) ble født 27 Okt 830; ble døpt 13 Des 842 , Queercy-sur-Oise; døde 6 Okt 869, Saint-Denis, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 4. Louis II, The Stammerer  Etterslektstre til dette punkt ble født 1 Nov 846; døde 10 Apr 879, Compiègne, Picardy, Frankrike.
    2. 5. Judit de France  Etterslektstre til dette punkt ble født 844 , Frankrike; døde, Flandern, Belgia.

  2. 3.  Gisla de FranceGisla de France Etterslektstre til dette punkt (1.Judith1) ble født 820 , Frankfurt Am Main, Tyskland; døde 1 Jul 874, Friuli, Lombardia, Italia.

    Familie/Ektefelle/partner: Eberhard I de Friaul. Eberhard (sønn av Unruoch II de Friaul og Engeltrude de Paris) ble født , Friuli, Lombardia, Italia; døde 24 Des 866, Friuli, Lombardia, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 6. Berengar I of Italia  Etterslektstre til dette punkt ble født , Friuli, Lombardia, Italia; døde 7 Apr 924, Verona.


Generasjon: 3

  1. 4.  Louis II, The StammererLouis II, The Stammerer Etterslektstre til dette punkt (2.Charles2, 1.Judith1) ble født 1 Nov 846; døde 10 Apr 879, Compiègne, Picardy, Frankrike.

    Notater:

    Ludvig «den Stamme» var konge av Frankrike 877 - 879.
    Han ble konge av Aquitanien i 867 og etter farens død i 877, også konge av Frankrike. Han regjerte ytterst svakt i to år, og ga bort en mengde krongods.
    Ludvig var første gang gift med Ansgarde, men ble skilt etter 866.

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid de Paris. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 7. Charles III, The Simple  Etterslektstre til dette punkt ble født 17 Okt 879; døde 7 Okt 929, Peronne, Burgundy, Frankrike.
    2. 8. Ermentrud of Westfranken  Etterslektstre til dette punkt

  2. 5.  Judit de FranceJudit de France Etterslektstre til dette punkt (2.Charles2, 1.Judith1) ble født 844 , Frankrike; døde, Flandern, Belgia.

    Judit giftet seg med Baudouin, Med Jernarmen 862. Baudouin døde 879, Arras, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 9. Baudouin II de Flandre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 10 Sep 918, Flandern, Belgia.

  3. 6.  Berengar I of ItaliaBerengar I of Italia Etterslektstre til dette punkt (3.Gisla2, 1.Judith1) ble født , Friuli, Lombardia, Italia; døde 7 Apr 924, Verona.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgrave

    Familie/Ektefelle/partner: Bertila de Spoleto. Bertila (datter av Suppo II de Spoleto og Bertha de Cemerino) ble født , Perugia, Umbria, Italia; døde 12 Sep 915, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 10. Gisela de Friaul  Etterslektstre til dette punkt ble født , Friuli, Lombardia, Italia; døde 13 Okt 910.


Generasjon: 4

  1. 7.  Charles III, The SimpleCharles III, The Simple Etterslektstre til dette punkt (4.Louis3, 2.Charles2, 1.Judith1) ble født 17 Okt 879; døde 7 Okt 929, Peronne, Burgundy, Frankrike.

    Notater:

    Karl «den Enfoldige» var konge av Frankrike 898 - 922.
    Han ble født etter sin fars død. Karl hadde fra først av ingen utsikt til kongemakten, som i 887 var tilfalt Hertug Eudes. Men senere samlet motstandere til Eudes seg om Karl, som etter Audes død i 898 ble konge over Vest-Franken eller Frankrike.
    Hans regjering var svak. Karl ble avsatt i 923, ble kort tid senere tatt til fange, og døde i fangenskap.
    Han var første gang gift med Frederuna som døde ca. 916.

    Familie/Ektefelle/partner: Eadgifu of Wessex. Eadgifu (datter av Edvard I of England, The Elder og Elfleda of Bernicia) ble født 896. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 11. Louis IV d'Outremer  Etterslektstre til dette punkt døde 10 Sep 954, Reims, Champagne-Ardenne, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Frederuna. Frederuna døde 10 Feb 917, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Ermentrud  Etterslektstre til dette punkt ble født 916.

  2. 8.  Ermentrud of WestfrankenErmentrud of Westfranken Etterslektstre til dette punkt (4.Louis3, 2.Charles2, 1.Judith1)

    Familie/Ektefelle/partner: N.N of Wessex. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 13. Kunegund  Etterslektstre til dette punkt

  3. 9.  Baudouin II de FlandreBaudouin II de Flandre Etterslektstre til dette punkt (5.Judit3, 2.Charles2, 1.Judith1) ble født , Flandern, Belgia; døde 10 Sep 918, Flandern, Belgia.

    Baudouin giftet seg med Eltrude Alfredsdatter 884. Eltrude (datter av Alfred, Den Store og Ealhswith of Mercia) ble født , England; døde 929, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 14. Arnulf I "The Great" van Vlaanderen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 27 Mar 965, Flandern, Belgia.

  4. 10.  Gisela de FriaulGisela de Friaul Etterslektstre til dette punkt (6.Berengar3, 3.Gisla2, 1.Judith1) ble født , Friuli, Lombardia, Italia; døde 13 Okt 910.

    Familie/Ektefelle/partner: Adalbert de Ivrea. Adalbert (sønn av Anscar de Ivrea og Giselle de Volsca) ble født , Torino, Italia; døde 923, Ivrea, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 15. Berengar II de Ivrea  Etterslektstre til dette punkt ble født , Torino, Italia; døde 6 Aug 966, Bamberg, Tyskland.




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !