Hildegardis von Vinzgau

Hildegardis von Vinzgau

Kvinne 758 - 783  (25 år)

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Hildegardis von VinzgauHildegardis von Vinzgau ble født 758 , Frankrike; døde 30 Apr 783, Frankrike.

    Notater:

    Hildegard tilhørte gjennom sin mor, Imma, de gamle Schwabenhertugers hus. Hun var søster til Gerold, en bayersk markgreve som nød stor og velfortjent anseelse hos «Karl den Store » og Udalrich, som i 802 var greve i Argengau og Linzgau.
    Hun ledsaget Karl til Italien og Roma i 773-774. En av hennes døtre, Adelheid, ble født under Pavias beleiring foran byens porter.
    Hennes lykkelige ekteskap ble avbrutt ved hennes død 30.04.783 i Dudenhofen ved Mosel etter at hun hadde født Hildegard.
    I «Genealogische Tabellen» av Johann Hübner kalles hun datter til hertug Childebrand i Schwaben og Brandenburg og barnebarn til den alemanniske hertug Gotfred. Det siste sier von Dunkern er feil i «Aus dem Blute Widukinds». 1

    Hildegardis giftet seg med Charlemagne von Franken, Karl den Store 771. Charlemagne (sønn av Pippin von Franken, The Short og Bertrada of Laon, Broadfoot) ble født 2 Apr 747; døde 28 Jan 814, Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Pepin I von Franken, Karlmann  Etterslektstre til dette punkt ble født 777 , Italia; døde 8 Jul 810, Milano, Italia.
    2. 3. Louis I von Franken, The Pious  Etterslektstre til dette punkt ble født 16 Apr 778 , Casseneuil, Frankrike; døde 20 Jun 840, Mainz, Frankrike.


Generasjon: 2

  1. 2.  Pepin I von Franken, KarlmannPepin I von Franken, Karlmann Etterslektstre til dette punkt (1.Hildegardis1) ble født 777 , Italia; døde 8 Jul 810, Milano, Italia.

    Notater:

    Konge av Italia 781 - 810.
    Helt til Karl «den Store» nærmet seg 70-årsalderen fikk han beholde sin jernhelse usvekket. Men de siste fire årene han levde, var den svære, kraftige mannen ofte plaget av feber, og en halting på den ene foten tydet på gikt. Sorgen over å miste tre av barna, som døde i sin kraftigste alder i løpet av årene 810 og 811, bidro også til å undergrave hans motstandskraft. I 810 døde de to eldste og uten sammenligning mest lovende av sønnene. Tyngst var nok tapet av den førstefødte, yndlingssønnen Pipin, som Karl hadde satt alt sitt håp til. Aldri hadde man sett den gamle keiseren så beveget som etter dette dødsfallet.

    Pepin giftet seg med Bertha de Toulouse 795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 4. Bernhard I de Herstal  Etterslektstre til dette punkt ble født 797 , Vermandois, Normandi, Frankrike; døde 17 Apr 818, St. Ambrosius, Milano, Italia.
    2. 5. Adelaida de Italia  Etterslektstre til dette punkt

  2. 3.  Louis I von Franken, The PiousLouis I von Franken, The Pious Etterslektstre til dette punkt (1.Hildegardis1) ble født 16 Apr 778 , Casseneuil, Frankrike; døde 20 Jun 840, Mainz, Frankrike.

    Notater:

    Ludvig «den Fromme» var Tysk-romersk keiser 814 - 840.
    3 år gammel ble Ludvig kronet i Roma av sin far, Karl «den Store», som konge av Aquitanien. I 813 antok faren ham som medkeiser i det frankiske rike, og etter Karls død, 28.01.814, overtok han tronen. Ludvig var lite krigersk og sterkt religiøs. I 816 kronet paven ham i Reims.
    Det var en stor ulykke at kun den minst dyktige av Karl «den Store»'s sønner overlevde ham og ble hans etterfølger. Karls stat var riktignok den mektigste i Europa, men ennå har verden aldri sett en stormakt som holdes sammen bare av sin egen iboende likevekt. Det må også ha en kraftig, samlende hånd, ellers tar motstridende interesser overhånd. Hvor lysende og imponerende en slik stormakt enn kan ta seg ut i samtidens øyne, har den alltid sine svake sider. Og det var også tilfelle med Karls rike. Der fantes stoff nok til konflikter både innad og utad, som den store keiseren ikke hadde maktet å få bukt med. Det var et klart motsetningsforhold mellom det romanske Vesten og det germanske Østen. Det hersket en selvrådighet blant stormennene, som bare en sterk og imponerende monarks vilje så noenlunde kunne tøyle. Og i syd var riket truet av «sarasenerne», i nord av «normanerne» og i øst av de slaviske folkemassene.
    Karls jernhånd hadde maktet å beherske og kue alle disse uromomentene. Ludvig var av en helt annen støpning. Riktignok ikke kroppslig sett, for Ludvig var staselig å se på og kraftig bygget, og han var en dyktig rytter og jeger. Farens bestrebelser for å øve rettferdighet mot alle, finner man også igjen hos ham. Men som personlighet var Ludvig skåret over en meget mindre lest. Han var «en mann uten lidenskaper, uten laster og uten dyder», for å sitere Haucks dom over ham. Mot Karl «den Store» med sin voldsomme kraft var sønnen en dverg. Mildhet og saktmodighet var hans mest fremtredende egenskaper. Men i virkeligheten skyldtes de bare svakhet og vankelmodighet, og Ludvigs berømte fromhet slo snart over i det absurde. Han ble så from at «han aldri mer kunne le», hvor lystig stemningen enn var omkring ham. Isteden gråt han så meget mer. Overfor prelatene gikk hans ydmykhet så langt at den grenset til selvoppgivelse. Paven overså nå keiseren på en måte som han aldri ville ha våget overfor Karl, og biskopene oppførte seg som riksfyrster. Ludvigs kirkelige forordninger ble nærmest bare et ekko av prestenes krav. De er holdt i en helt annen toneart enn den vi kjenner fra Karls lover, hvor en hersker som er seg sine rettigheter fullt bevisst, taler strengt selv til kirkens menn. I sin nidkjærhet for å få utryddet «hedendommen» gikk Ludvig så langt at han til og med forbød de gamle germanske kvadene som han selv hadde lært i sin ungdom. Ingen fikk fra nå av lese eller lære seg dem. Og de germanske heltesagnene som hans store far hadde elsket og samlet på med så stor pietet, lot han kaste på ilden og brennemerket på den måten sitt eget minne for alle tider. I stedet for den krets av lærde og kultiverte menn som hadde omgitt Karl, var det nå åndelig trangsynte mennesker som anga tonen ved hoffet. Ludvigs styre var slik at han fikk økenavnet «munken», og han ville også sikkert ha passet bedre til å være abbed i et kloster enn keiser.
    I 830 brøt det ut et opprør mot keiserparet. Det var først og fremst det kirkelige partiet som ville hevne seg fordi keiserinnen hadde visst å skaffe seg alt for stor innflytelse over sin gemal, og dessuten sluttet kongens sønner av første ekteskap seg til opprørerne. Judith ble beskyldt for ekteskapsbrudd og tvunget til å ta nonnesløret og Ludvig måtte bøye seg for riksforsamlingens krav om at han skulle avstå keiserverdigheten til Lothar.
    Tilsynelatende behandlet Lothar sin far med stor ærbødighet, men hadde i virkeligheten berøvet ham hans frihet og omga ham bare med munker som skulle forberede ham til å tre inn i et kloster. Men en så herskesyk og hjerteløs egoist som Lothar var ikke den rette til å vinne hverken undersåttenes eller sine brødres sympati. Stemningen slo plutselig om til fordel for den gamle keiseren, sønnene kom i krig med hverandre, og i løpet av mindre enn et halvt år hadde en ny riksdag gitt kronen tilbake til Ludvig. Men Judith følte seg for sikker i salen. Hensynsløst arbeidet hun videre på å fortrenge stesønnene til fordel for Karl, og en vakker dag slo de seg sammen igjen og gjorde opprør mot faren. Ved Kolmar i Elsass - på «Løgnmarken», som stedet siden ble kalt - sto far og sønner mot hverandre med hver sin hær. Men ved hjelp av løfter og trusler fikk sønnene lokket størsteparten av Ludvigs tropper over på sin side. Da ga keiseren opp det hele og var glad til at han, Judith og Karl slapp fra det med livet.
    I og med dette ble Ludvig betraktet som avsatt, og Lothar overtok keisermakten. Men hans brødre fikk samtidig utvidet sine riker ganske betraktelig og ble dessuten fra nå av selvstendige konger. Karl «den Store»'s rike var altså faktisk delt mellom tre fyrster. Ludvig og hans familie ble holdt i fangenskap. Etter at en riksdag hadde bekreftet Ludvigs avsettelse, tvang Lothar og hans tilhengere det frankiske rikes tidligere keiser til i hele menighetens påsyn å kaste seg ned foran alteret i en kirke i Soissons og «med strømmende tårer bekjenne offentlig at han hadde forvaltet sitt embede på en uverdig måte». Biskopene overrakte ham et langt synderegister, hvor han ble anklaget for helligbrøde, mord, mened og alminnelig pliktforsømmelse, alt dette måtte Karl «den Store»'s sønn og etterfølger erklære seg skyldig i overfor Gud og alt folket. Deretter ble han tvunget til å gi fra seg sitt sverd og iføre seg botsdrakt.
    Ludvigs fiender trodde at de på denne måten hadde gjort ham så umulig i folkets øyne at han aldri mer kunne bestige noen trone. Fra nå av skulle han hele sitt liv betraktes som en botferdig synder. Men de hadde skutt over målet. En så unaturlig ydmykelse virker ikke bare forsonende, men vekker også medlidenhet. Den avsatte kongens sønn Ludvig, som regjerte over nesten hele den germanske delen av riket og derfor ble kalt Ludvig «den Tyske», ble grepet av skam over den uverdige behandlingen faren hadde fått og over at Lothar fortsatt holdt ham i fangenskap. Til det kom også frykten for Lothars alt for tydelige planer om å tilrive seg herredømmet over hele riket. En ny brødrekrig brøt ut. Lothar måtte flykte, og Ludvig «den Fromme» var fri på ny. Under alminnelig jubel iførte han seg igjen sitt keiserlige skrud, og keiserinnen ble befridd fra fengelset.
    Knapt hadde Judith kommet til makten på ny, før hun igjen bare traktet etter at Karl skulle bli tilgodesett på sine halvbrødres bekostning, og den fromme Ludvig var et fullstendig viljeløst redskap i hennes hender. Det var ikke en slik takk Ludvig «den Tyske» hadde ventet seg da han hjalp sin far opp på tronen igjen, og han grep til våpen mot ham enda en gang. Da forsøkte Ludvig og Judith å vinne Lothar for seg, enda det jo var han som hadde tilføyd faren den største ydmykelsen. Men for en intrigemakerske som Judith var nettopp en samvittighetsløs egoist som Lothar den rette forbundsfelle. Og hun fikk virkelig vunnet ham for sine planer. Far og sønn forsonte seg med hverandre, på den betingelse at riket etter Ludvigs død skulle deles likt mellom Lothar og Karl, bortsatt fra et lite område som Ludvig «den Tyske» aller nådigst skulle få beholde. Denne smukke avtalen ble beseglet med rørende scener, den gamle keiseren omfavnet og kysset «den forlorne, men nå gjenkomne sønn» og ba de to halvbrødrene pent om alltid å vise hverandre kjærlighet og stå hverandre bi. Den nakne sannhet bak de vakre frasene var imidlertid at den fromme Ludvig, med god hjelp fra den mest samvittighetsløse av sine tre sønner, hadde tatt nesten hele arven fra ham som tross alt hadde vist seg å være den beste da faren hadde sin vanskeligste tid. Men midt under forberedelsene til å få denne skammelige overenskomsten drevet igjennom med våpenmakt, ble den gamle keiseren rammet av en sykdom, som stadig forverret seg.
    I 840 var livet forbi for den mannen som snarere burde ha fått tilnavnet «den Svake» enn «den Fromme». Hans yngste sønn i første ekteskap var da allerede død og hans fars mektige rike ble oppløst i småstykker.

    Louis giftet seg med Judith von Bayern 819, Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Judith (datter av Welf I von Bayern og Hedwig) ble født , Andech, Frankfurt-am-Main, Tyskland; døde 19 Apr 843, Tours, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 6. Charles, The Bald  Etterslektstre til dette punkt ble født 13 Jun 823 , Frankfurt Am Main, Tyskland; døde 6 Okt 877, Avrieux, Mont-Cenis, Frankrike.
    2. 7. Gisla de France  Etterslektstre til dette punkt ble født 820 , Frankfurt Am Main, Tyskland; døde 1 Jul 874, Friuli, Lombardia, Italia.

    Familie/Ektefelle/partner: Irmingard. Irmingard døde 3 Okt 818. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 8. Hildegarde  Etterslektstre til dette punkt døde 23 Aug 860.
    2. 9. Lothar I von Franken  Etterslektstre til dette punkt ble født 795; døde 29 Okt 855, Prum, Rhineland-Palatinate, Tyskland.
    3. 10. Louis I, The German  Etterslektstre til dette punkt døde 28 Aug 876, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 11. Alpais de France  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike; døde 29 Mai 852, Frankrike.


Generasjon: 3

  1. 4.  Bernhard I de HerstalBernhard I de Herstal Etterslektstre til dette punkt (2.Pepin2, 1.Hildegardis1) ble født 797 , Vermandois, Normandi, Frankrike; døde 17 Apr 818, St. Ambrosius, Milano, Italia.

    Notater:

    Konge av Italia 810 - 817.
    Etter farens død i 810 ble Bernhard av sin bestefar, Karl «den Store», satt til konge og kronet i september 813. Senere følte han seg forurettet ved den ordning av rikets forhold som hans onkel, Ludvig «den Fromme», innførte i desember 817, og som gjorde Lothar til medkeiser.
    Til tross for keiser Ludvigs umåtelige bigotteri, anvendte han flere ganger den grusomme bysantiske straffen å berøve sine motstandere synet. Til og med sin egen unge brorsønn, Bernhard, behandlet han slik, da han hadde latt seg forlede av sine rådgivere til å gjøre opprør. Og det skjedde til og med etter at den ulykkelige hadde oppgitt sitt forsett og frivillig hadde innfunnet seg hos sin onkel i Chalons-sur-Saone, kastet seg for hans føtter og bekjent sin skyld. To dager senere døde han. Denne grusomheten mot den folkekjære unge fyrsten på grunn av en forbrytelse som han hadde begått i ungdommelig ubetenksomhet, vakte alminnelig harme. Senere angret imidlertid keiseren det han hadde gjort, benådet alle som hadde deltatt i opprøret mot ham og gjorde offentlig kirkebot.

    Bernhard giftet seg med Kunigund 814. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Pippin de Senlis  Etterslektstre til dette punkt ble født 818 , Vermandois.

  2. 5.  Adelaida de ItaliaAdelaida de Italia Etterslektstre til dette punkt (2.Pepin2, 1.Hildegardis1)

    Familie/Ektefelle/partner: Suppo de Parma. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 13. Maurin de Parma  Etterslektstre til dette punkt ble født , Perugia, Umbria, Italia.

  3. 6.  Charles, The BaldCharles, The Bald Etterslektstre til dette punkt (3.Louis2, 1.Hildegardis1) ble født 13 Jun 823 , Frankfurt Am Main, Tyskland; døde 6 Okt 877, Avrieux, Mont-Cenis, Frankrike.

    Notater:

    Keiser Ludvig I's første hustru døde i 818 og han giftet seg om igjen. Den nye dronningen, Judith, som var berømt for sin store skjønnhet, sto høyt over sin mann både når det gjaldt begavelse og viljestyrke, og Ludvig ble snart bare en kasteball i hennes hender. Den ærgjerrige dronningen satte alt inn på å skaffe sin og keiserens sønn Karl - som er kjent i historien som Karl «den Skallede» - så stor makt som mulig. Hun oppnådde å få drevet igjennom at han allerede i barneårene fikk seg tildelt en betydelig del av riket som len, og det gikk rykter om at Karl også var utsett til å bære keiserkronen etter sin far.
    Forholdet mellom Ludvig og hans sønner og mellom sønnene innbyrdes var et sørgelig kapitel, fullt av hat og fiendskap. Maktlyst og tarvelig egennytte fikk uhemmet drive sitt spill og tro og lover ble trampet under fot. Lothar, den eldste av Ludvigs tre sønner, var like herskelysten som han var intrigant. I 817 ble han valgt til sin fars medkeiser og fremtidige etterfølger under en riksdag i Aachen, mens Ludvigs to yngre sønner fikk hvert sitt kongerike, men som lydfyrster under Lothar.
    I 835 fikk Karl flere besittelser og ytterligere nye etter broren Pipins død i 838.
    Før farens død i 840 hadde Karl og Lothar blitt enige om å dele riket mellom seg. Uten å bekymre seg om de løftene han hadde gitt den avdøde med hensyn til hans yndlingssønn, Ludvig «den Tyske», bestemte Lothar seg til å gjøre seg til herre over hele riket. Mens Lothar forberedte seg til et væpnet oppgjør med Ludvig, forsikret han Karl om sitt vennskap. Men Karl kjente sin halvbrors falskhet alt for godt til ikke å gjennomskue hans hensikter og mente det var tryggere å sette sin lit til våpenmakt enn til Lothars vennskapsforsikringer. Under slike forhold var det rimelig at Karl og Ludvig fant hverandre og ble enige om å glemme sitt gamle uvennskap. De sluttet forbund mot sin felles fiende og beseiret ham også i blodig slag ved Fontenoy i 841.
    Men dermed var ikke kampen avgjort. Lothar var en mester når det gjaldt renker og intriger. Han sendte ut oppviglere som egget sakserne til opprør mot Ludvig, og for å skaffe Karl lignende vanskeligheter på halsen, unnså han seg ikke for å gjøre felles sak med de hedenske mennene fra Norden. Krigen ble ført med stadig større grusomhet og hensynsløshet, og i bevisstheten om at det nå mer enn noensinne gjaldt å holde sammen, møttes Ludvig og Karl i Strasbourg i 842 og bekreftet sitt forbund med høytidelige eder. Det er interessant å merke seg at for at begge hærene skulle kunne forstå innholdet av denne overenskomsten, var dokumentene avfattet både på tysk og på det romanske språk som fransken har utviklet seg fra. De er for øvrig blant de eldste av de tekster med både fransk og tysk språk som er bevart. Også i Italia holdt nå et særskilt folkemål på å utvikle seg av latinen. Det var begynnelsen til det italienske språket vi kjenner i dag.
    Den høytidelige overenskomsten mellom Karl og Ludvig gjorde Lothar betenkt, og han tilbød forhandlinger. Han sendte bud og hilsen til sine brødre at han «innså sin brøde mot Gud og mot dem og ønsket å få slutt på den fordervelige striden» og erklærte seg villig til å gå med på at riket ble oppdelt i tre omtrent like store kongedømmer.
    Både fyrster og folk lengtet nå etter å få en slutt på krigens redsler, og etter lange forhandlinger kom det i 843 til et forlik i Verdun. Ludvig «den Tyske» fikk landene øst for Rhinen og Weser, Karl «den Skallede» landene vest for Rhône, Saône, Maas og Schelde, mens Lothar fikk beholde det mellomliggende område fra og med Italia i syd til og med Friesland i nord, samt keiserverdigheten. Noen måneder før riksdelingen i Verdun var forøvrig Karls mor, Judith, som hadde brakt så meget ulykke over folk og land ved sin forblindede morskjærlighet og sitt maktbegjør, avgått ved døden.
    Ved forliket i Verdun var den germanske delen av Karl «den Store»'s rike blitt skilt fra den romanske, og dermed var også grunnen lagt for de senere nasjonalstatene Tyskland, Frankrike og Italia. Skjebnegudinnen hadde bestemt at franskmenn, tyskere og italienere fra nå av skulle gå hver sin vei. Språkgrensen mellom franskmenn og tyskere kan man datere til omkring 700. På den tiden hadde nemlig latinen i Gallia forandret seg så sterkt på grunn av keltisk og germansk påvirkning og hele utviklingens gang, at det må betraktes som et nytt språk. Men det fantes også andre og mer dyptgående grenseskiller mellom de to nasjonene. Franskmennene hadde overveiende keltisk og førkeltisk blod i årene, om enn oppblandet med romersk og germansk. Tyskerne derimot er germanere, i visse områder oppblandet med romanske og keltiske folkeelementer, i andre med slaviske.
    Karl regjerte dårlig og normannerne gjorde innfall i landet. Da Lothars tredje sønn døde i 875 dro Karl til Italia, hvor det lykkedes ham å bli kronet som keiser.
    Han var gift annen gang 22.11.870 med Richardis, datter til greve Burvinus som døde etter 877.

    Familie/Ektefelle/partner: Ermentrudis de Orléans. Ermentrudis (datter av Eudes de Orléans og Ingeltrud) ble født 27 Okt 830; ble døpt 13 Des 842 , Queercy-sur-Oise; døde 6 Okt 869, Saint-Denis, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 14. Louis II, The Stammerer  Etterslektstre til dette punkt ble født 1 Nov 846; døde 10 Apr 879, Compiègne, Picardy, Frankrike.
    2. 15. Judit de France  Etterslektstre til dette punkt ble født 844 , Frankrike; døde, Flandern, Belgia.

  4. 7.  Gisla de FranceGisla de France Etterslektstre til dette punkt (3.Louis2, 1.Hildegardis1) ble født 820 , Frankfurt Am Main, Tyskland; døde 1 Jul 874, Friuli, Lombardia, Italia.

    Familie/Ektefelle/partner: Eberhard I de Friaul. Eberhard (sønn av Unruoch II de Friaul og Engeltrude de Paris) ble født , Friuli, Lombardia, Italia; døde 24 Des 866, Friuli, Lombardia, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 16. Berengar I of Italia  Etterslektstre til dette punkt ble født , Friuli, Lombardia, Italia; døde 7 Apr 924, Verona.

  5. 8.  HildegardeHildegarde Etterslektstre til dette punkt (3.Louis2, 1.Hildegardis1) døde 23 Aug 860.

    Hildegarde giftet seg med Rather de Limoges 819. Rather døde 25 Jun 841, Fontenoy, Auxerre, Burgundy, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Ramnulf I de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født 820; døde 15 Okt 866, Brissarthe, Neustria, Frankrike.

  6. 9.  Lothar I von FrankenLothar I von Franken Etterslektstre til dette punkt (3.Louis2, 1.Hildegardis1) ble født 795; døde 29 Okt 855, Prum, Rhineland-Palatinate, Tyskland.

    Notater:

    Tysk-romersk keiser 840 - 855.
    Forholdet mellom Ludvig og hans sønner og mellom sønnene innbyrdes var et sørgelig kapitel, fullt av hat og fiendskap. Maktlyst og tarvelig egennytte fikk uhemmet drive sitt spill og tro og lover ble trampet under fot. Lothar, den eldste av Ludvigs tre sønner, var like herskelysten som han var intrigant. I 817 ble han valgt til sin fars medkeiser og fremtidige etterfølger under en riksdag i Aachen, mens Ludvigs to yngre sønner fikk hvert sitt kongerike, men som lydfyrster under Lothar. Dette ble stadfestet av pave Paschalis I, som i 823 kronet Lothar til keiser.
    I 830 brøt det ut et opprør mot keiser Ludvig og hans nye hustru, Judith. Det var først og fremst det kirkelige partiet som ville hevne seg fordi keiserinnen hadde visst å skaffe seg alt for stor innflytelse over sin gemal, og dessuten sluttet kongens sønner av første ekteskap seg til opprørerne. Judith ble beskyldt for ekteskapsbrudd og tvunget til å ta nonnesløret og Ludvig måtte bøye seg for riksforsamlingens krav om at han skulle avstå keiserverdigheten til Lothar.
    Tilsynelatende behandlet Lothar sin far med stor ærbødighet, men hadde i virkeligheten berøvet ham hans frihet og omga ham bare med munker som skulle forberede ham til å tre inn i et kloster. Men en så herskesyk og hjerteløs egoist som Lothar var ikke den rette til å vinne hverken undersåttenes eller sine brødres sympati. Stemningen slo plutselig om til fordel for den gamle keiseren, sønnene kom i krig med hverandre, og i løpet av mindre enn et halvt år hadde en ny riksdag gitt kronen tilbake til Ludvig. Snart etter fikk også keiserinnen sin frihet igjen og med den også sin tidligere innflytelsesrike stilling.
    Før farens død i 840 hadde Karl og Lothar blitt enige om å dele riket mellom seg. Uten å bekymre seg om de løftene han hadde gitt den avdøde med hensyn til hans yndlingssønn, bestemte Lothar seg til å gjøre seg til herre over hele riket. Mens Lothar forberedte seg til et væpnet oppgjør med Ludvig «den Tyske», forsikret han Karl om sitt vennskap. Men Karl kjente sin halvbrors falskhet alt for godt til ikke å gjennomskue hans hensikter og mente det var tryggere å sette sin lit til våpenmakt enn til Lothars vennskapsforsikringer. Under slike forhold var det rimelig at Karl og Ludvig fant hverandre og ble enige om å glemme sitt gamle uvennskap. De sluttet forbund mot sin felles fiende og beseiret ham også i blodig slag ved Fontenoy i 841.
    Men dermed var ikke kampen avgjort. Lothar var en mester når det gjaldt renker og intriger. Han sendte ut oppviglere som egget sakserne til opprør mot Ludvig, og for å skaffe Karl lignende vanskeligheter på halsen, unnså han seg ikke for å gjøre felles sak med de hedenske mennene fra Norden. Krigen ble ført med stadig større grusomhet og hensynsløshet, og i bevisstheten om at det nå mer enn noensinne gjaldt å holde sammen, møttes Ludvig og Karl i Strasbourg i 842 og bekreftet sitt forbund med høytidelige eder. Det er interessant å merke seg at for at begge hærene skulle kunne forstå innholdet av denne overenskomsten, var dokumentene avfattet både på tysk og på det romanske språk som fransken har utviklet seg fra. De er for øvrig blant de eldste av de tekster med både fransk og tysk språk som er bevart. Også i Italia holdt nå et særskilt folkemål på å utvikle seg av latinen. Det var begynnelsen til det italienske språket vi kjenner i dag.
    Den høytidelige overenskomsten mellom Karl «den Skallede» og Ludvig «den Tyske» gjorde Lothar betenkt, og han tilbød forhandlinger. Han sendte bud og hilsen til sine brødre at han «innså sin brøde mot Gud og mot dem og ønsket å få slutt på den fordervelige striden» og erklærte seg villig til å gå med på at riket ble oppdelt i tre omtrent like store kongedømmer.
    Både fyrster og folk lengtet nå etter å få en slutt på krigens redsler, og etter lange forhandlinger kom det i 843 til et forlik i Verdun. Ludvig «den Tyske» fikk landene øst for Rhinen og Weser, Karl «den Skallede» landene vest for Rhône, Saône, Maas og Schelde, mens Lothar fikk beholde det mellomliggende område fra og med Italia i syd til og med Friesland i nord, samt keiserverdigheten.
    Det riket som Lothar fikk ved riksdelingen i Verdun, var en kunstig og unaturlig statsdannelse uten indre enhet, en langstrakt landremse innestengt mellom de to andre rikene og med åpne grenser mot begge. Så utmattet som befolkningen nå også var etter de langvarige slektsfeidene, maktet de heller ikke å gjøre fyldest for seg hverken mot vikingene i Nordsjøen eller sarasenerne i Middelhavet. Da var det østfrankiske rike bedre i stand til å bekjempe slaverne, ikke minst fordi Ludvig «den Tyske» var den dyktigste, klokeste og sterkeste av brødrene. Han minnet om sin store farfar, ikke bare av skikkelse, men også ved sine indre egenskaper.
    Den «broderlige endrektighet» som var kommet i stand i Verdun, ble det snart så som så med. Den ble nok nødtørftig lappet sammen igjen på nye møter, hvor brødrene tilga hverandre og lovet at de skulle glemme alt gammelt nag og ikke lytte til ondsinnede rådgivere, og enkelte år kunne man også oppleve at «det hersket en slik fred mellom brødrene at mange undret seg over det», for å bruke en av de gamle annalisters ord. Men forholdet mellom dem var like spent for det, og Lothar hadde stadig sine følehorn ute for å undersøke om han ikke skulle kunne spille Ludvig ut mot Karl.
    Først da han merket at døden nærmet seg, ble det slutt på hans maktbegjær og intriger. Da gjorde han bot og ble munk i Prüm. Men bare seks dager senere, den 29.09.855, endte hans syndefulle liv.

    Lothar giftet seg med Irmgard de Tours Okt 821. Irmgard (datter av Hugues de Tours og Ava de Morvois) døde 20 Mar 851, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 18. Irmingard von Franken  Etterslektstre til dette punkt
    2. 19. Lothaire II de Lorraine  Etterslektstre til dette punkt ble født 827 , Alsace-Lorraine, Frankrike; døde 8 Aug 869, Plaisance, Italia.

  7. 10.  Louis I, The GermanLouis I, The German Etterslektstre til dette punkt (3.Louis2, 1.Hildegardis1) døde 28 Aug 876, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of the East-Franks

    Familie/Ektefelle/partner: Emma von Bayern. Emma (datter av Welf I von Bayern og Hedwig) døde 3 Jan 876, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 20. Gisèle  Etterslektstre til dette punkt

  8. 11.  Alpais de FranceAlpais de France Etterslektstre til dette punkt (3.Louis2, 1.Hildegardis1) ble født , Frankrike; døde 29 Mai 852, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Bego. Bego (sønn av Gerhard I de Roussillon og Rotrud von Austrasia) ble født , Frankrike; døde 28 Okt 816, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 21. Susanna de Paris  Etterslektstre til dette punkt døde, Frankrike.
    2. 22. Engeltrude de Paris  Etterslektstre til dette punkt ble født , Paris, Ile-de-France, Frankrike; døde, Friuli, Lombardia, Italia.


Generasjon: 4

  1. 12.  Pippin de SenlisPippin de Senlis Etterslektstre til dette punkt (4.Bernhard3, 2.Pepin2, 1.Hildegardis1) ble født 818 , Vermandois.

    Notater:

    Seigneur de Perona, Comte de Senlis, Peronne and St.Quintin

    Familie/Ektefelle/partner: Rothaeide de Bobbio. Rothaeide ble født 812; døde 858, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Herbert I de Vermandois  Etterslektstre til dette punkt ble født , Vermandois, Normandi, Frankrike; døde 6 Nov 902, Frankrike.

  2. 13.  Maurin de ParmaMaurin de Parma Etterslektstre til dette punkt (5.Adelaida3, 2.Pepin2, 1.Hildegardis1) ble født , Perugia, Umbria, Italia.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 24. Suppo II de Spoleto  Etterslektstre til dette punkt ble født , Perugia, Umbria, Italia.

  3. 14.  Louis II, The StammererLouis II, The Stammerer Etterslektstre til dette punkt (6.Charles3, 3.Louis2, 1.Hildegardis1) ble født 1 Nov 846; døde 10 Apr 879, Compiègne, Picardy, Frankrike.

    Notater:

    Ludvig «den Stamme» var konge av Frankrike 877 - 879.
    Han ble konge av Aquitanien i 867 og etter farens død i 877, også konge av Frankrike. Han regjerte ytterst svakt i to år, og ga bort en mengde krongods.
    Ludvig var første gang gift med Ansgarde, men ble skilt etter 866.

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid de Paris. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 25. Charles III, The Simple  Etterslektstre til dette punkt ble født 17 Okt 879; døde 7 Okt 929, Peronne, Burgundy, Frankrike.
    2. 26. Ermentrud of Westfranken  Etterslektstre til dette punkt

  4. 15.  Judit de FranceJudit de France Etterslektstre til dette punkt (6.Charles3, 3.Louis2, 1.Hildegardis1) ble født 844 , Frankrike; døde, Flandern, Belgia.

    Judit giftet seg med Baudouin, Med Jernarmen 862. Baudouin døde 879, Arras, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 27. Baudouin II de Flandre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 10 Sep 918, Flandern, Belgia.

  5. 16.  Berengar I of ItaliaBerengar I of Italia Etterslektstre til dette punkt (7.Gisla3, 3.Louis2, 1.Hildegardis1) ble født , Friuli, Lombardia, Italia; døde 7 Apr 924, Verona.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgrave

    Familie/Ektefelle/partner: Bertila de Spoleto. Bertila (datter av Suppo II de Spoleto og Bertha de Cemerino) ble født , Perugia, Umbria, Italia; døde 12 Sep 915, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 28. Gisela de Friaul  Etterslektstre til dette punkt ble født , Friuli, Lombardia, Italia; døde 13 Okt 910.

  6. 17.  Ramnulf I de PoitouRamnulf I de Poitou Etterslektstre til dette punkt (8.Hildegarde3, 3.Louis2, 1.Hildegardis1) ble født 820; døde 15 Okt 866, Brissarthe, Neustria, Frankrike.

    Ramnulf giftet seg med Bilichilde du Maine 845. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 29. Ramnulf II de Poitou  Etterslektstre til dette punkt døde 5 Okt 890, Paris, Frankrike.

  7. 18.  Irmingard von FrankenIrmingard von Franken Etterslektstre til dette punkt (9.Lothar3, 3.Louis2, 1.Hildegardis1)

    Familie/Ektefelle/partner: Giselbert de Maasgau. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 30. Reginar I im Hennegau  Etterslektstre til dette punkt ble født 850 , Nederland; døde 19 Jan 915, Mersen, Kaiserpfalz.

  8. 19.  Lothaire II de LorraineLothaire II de Lorraine Etterslektstre til dette punkt (9.Lothar3, 3.Louis2, 1.Hildegardis1) ble født 827 , Alsace-Lorraine, Frankrike; døde 8 Aug 869, Plaisance, Italia.

    Familie/Ektefelle/partner: Teutberga de Wormsgau. Teutberga ble født 849; døde 9 Apr 868, Remiremont, Vosges, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 31. Gisela de Lorraine  Etterslektstre til dette punkt
    2. 32. Bertha de Lorraine  Etterslektstre til dette punkt

  9. 20.  GisèleGisèle Etterslektstre til dette punkt (10.Louis3, 3.Louis2, 1.Hildegardis1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erchanger I von Schwaben. Erchanger døde 879. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 33. Kunigunde von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt døde 7 Feb 915, Kloster Lorsch.

  10. 21.  Susanna de ParisSusanna de Paris Etterslektstre til dette punkt (11.Alpais3, 3.Louis2, 1.Hildegardis1) døde, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Wulfhard. Wulfhard døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 34. Adalhard  Etterslektstre til dette punkt
    2. 35. Vulgrin I d'Angoulême  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Mai 886, Angoulême St. Cybard, France.

  11. 22.  Engeltrude de ParisEngeltrude de Paris Etterslektstre til dette punkt (11.Alpais3, 3.Louis2, 1.Hildegardis1) ble født , Paris, Ile-de-France, Frankrike; døde, Friuli, Lombardia, Italia.

    Familie/Ektefelle/partner: Unruoch II de Friaul. Unruoch døde, Friuli, Lombardia, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 36. Eberhard I de Friaul  Etterslektstre til dette punkt ble født , Friuli, Lombardia, Italia; døde 24 Des 866, Friuli, Lombardia, Italia.
    2. 37. Berengar von Toulouse  Etterslektstre til dette punkt døde 835.




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !