Jens Lagesen Dyre

Notater:

til Staby (Ulvborg H.) og Tirsbæk, var 1406 nærværende paa Kongens Retterthing paa Lundenæs,beseglede 1420 et Brev til Vitterlighed, levede endnu 1432

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten Andersdatter Skeel. Kirsten (datter av Anders Jensen Skeel) døde, Tirsbæk, Engum, Hatting, Vejle, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Riksråd, ridder og lensmann.

Notater:

◦til Tirsbæk, udvirkede 1433 det oven omtalte Frihedsbrev for Poul Mattisen, var 1439 Lehnsmand paa Korsør, 1459 Ridder og nævnes da i Dagtingningen om Hr. Anders Skeels Sjælegave, pantsatte 1462 Gods paa Pjedsted Mark til Niels Pedersen (Glambek).
Gift med Christine Pedersdatter Oxe, datter af rigsråd Peder Oxe og Mette Johansdatter Godov, Asserbo i Nordsjælland
Tirsbæk er en gammel sædegård eller herregård. Det ældste dokument, hvori gården nævnes, er fra 1401. Gården ligger meget smukt ved Vejle Fjord omgivet af skov. Tirsbæk ligger i Engum Sogn, Hatting Herred, Vejle Kommune. Hovedbygningen er opført i 1550 og trappetårn fra 1577 og parken er på 12 hektar. Tirsbæk Gods er på 414 hektar Gården blev 1779 af kammerherre Christian Benzon ophøjet til stamhus
Den ældst kendte ejer, Jens Laugesen (Dyre), sikrede sig 1401 tingsvidne på, at gårdens tilliggender haver været frit gods af hedenold og udgjorde et adeligt birk – i øvrigt et af de ældste der kendes. Dyre-slægten stred hårdt for godsets og birkets frihed, men først omkring reformationen, fik slægtens virke mere vidtrækkende betydning gennem rigsråd Ove Vincentsen, der med sine brødre antog det mødrene slægtsnavn Lunge og blev en af tidens mest indflydelsesrige klaner, nært knyttet til den mægtige rigshofmester Mogens Gøye.

Familie/Ektefelle/partner: Christine Pedersdatter Oxe. Christine (datter av Peder Oxe og Mette Godov) ble født , Asserbo, Frederiksborg, Danmark; døde, Tirsbæk, Engum, Hatting, Vejle, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel ca. 1432 Tirsbæk Gods - Engum, Hatting, Vejle, Danmark

Død eft. 1497

til Tirsbæk, 1469 hofsinde og er vel altså næppe den "Vincencius Danus", som 1474 studerede ved universitetet i Rostock, var 1486 lensmand i Stege, beseglede 1487 hyldingen i lund, var 1497 lensmand på Ravnsborg.

Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1891:155 - (149).

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten Tygesdatter Lunge. Kirsten (datter av Tyge Ovesen Lunge og Anne Nilsdatter Kabel) ble født 1445 , Basnæs, Tjæreby, Danmark; døde 1529, Tirsbæk, Engum, Hatting, Vejle, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder og Riksråd

Notater:

Vincens Lunge (født ca. 1486 i Danmark, død 3. januar 1536 i Trondheim) var en fremtredende adelsmann, medlem av det danske og det norske riksrådet, og den fremste representanten til kong Fredrik I (1523–1533) i Norge.
Han var gift 1523 med Nils Henriksson og Fru Inger til Austråtts datter Margrete (ca. 1495-1565).[bør utdypes]
Lunge studerte i Tyskland, Frankrike og Brabant og tok doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett. I 1521 ble han professor i jus og rektor ved Københavns Universitet.
Under Frederik I ble Lunge 1523 sendt til det nordenfjellske Norge for å få disse landsdelene til å innordne seg under den nye kongen. Men for å kunne gjennomføre oppdraget måtte Lunge godta strenge krav fra riksrådet. For det første krevde riksrådet at ingen som ikke var av norsk herkomst kunne sitte som høvedsmann på norske festninger eller inneha norske len. For det annet underkjente riksrådet alle kongens disposisjoner som ugyldig før kongen hadde gitt sin håndfestning. Vincens Lunge er i ettertiden blitt oppfattet som en hensynsløs lykkejeger av internasjonal rang[bør utdypes], og spilte en av hovedrollene[bør utdypes] i hendelsene som førte til Norges selvstendighetstap i årene 1536–37[1].
I 1528 overtok Lunge cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen. Dette er den største gaven en norsk konge noen gang har gitt til en privatperson. Det var et resultat av Lunges nære forbindelse til Kong Frederik I, som kalte Lunge ned til Danmark og tvang ham på et møte i Flensburg høsten 1528 til å oppgi Bergenhus len, men lot ham beholde Sogn, Jemtland og Vardøhus len. Som kompensasjon skjenket kongen ham dessuten Nonneseter kloster med alt dets gods, slik at Lunge i tiden etter kunne bygge om klosteret i Bergen til sin befestede residens Lungegården[2]. Det fortelles også[av hvem?] at Vincens Lunge røvet et større parti tørrfisk i Finnmark fra erkebiskopens stedfortreder, Per Hemmingsen. For denne ugjerningen ble Lunge arrestert og dømt fra livet for påstått misbruk av myndighet. Men mest sannsynlig hjalp erkebiskopen ham ut av krisen.
Han ble drept i Trondheim i julen 1535 etter ordre fra erkebiskop Olav Engelbrektsson og hans menn.

Vincent giftet seg med Margreta Nilsdatter Gyldenløve 1523, Bergen, Hordaland. Margreta (datter av Nils Henriksøn Gyldenløve og Inggerd Ottesdatter Rømer) ble født 1495 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1565, Lungegaarden, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]