Andreas Rasmussen Jentoft

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Res Kapelan Vår Frues Kir

Notater:

Anders Rasmussen ble født i Gentofte( København) Danmark. Han var prest. Han døde i Trondheim i 1629.
Anders Rasmussen var den første Jentoft i Norge. Han kom fra stedet Gentofte ved København, og derav slektsnavnet. Først var han kannik ved Domkirken i Trondheim og kapellan ved Vår Frue kirke i samme by. Siden ble han sogneprest til Moskenes og Flakstad i Lofoten, hvor han virket fra 1619 til 1629. Han døde 1629 under en pestlignende epidemi. Alle Jentoft'ene i Norge stammer fra denne presten." I følge et maleri i Vågan kirke var han 45 år i 1627.

f. ca 1582 i Gentofte, Danmark, sønn av Rasmus Hansen, moren er ukjent

ca 1600 Anders Rasmussen kjøpte eiendommen på den sørvestre delen av torget av lagmann Henrich Jørgensen Staurs arvinger Eiendommen var tidligere en humlehage og ble kalt Smedhagen, den ble oppmålt i 1657 og målte da ca. 32 m i sør og ca. 39 m langs vestsiden.

Anders var gift med Karen Hansdatter "Patricksdatter", de hadde sønnen Hans Andersen

fra 1613 til 1619 Anders var sogneprest i Sunndal, Møre og Romsdal

fra 1619 til 1629 var han kannik ved Domkirken i Trondheim og Vår frues kirke i samme by.

fra 1619 til 1629 er han sogneprest i Moskenes og Flakstad

1629 Anders døde under en pest lignende epidemi i Buksnes i Lofoten ?

Andreas giftet seg med Karen Patriksdatter 1605, Trondheim, Sør-Trøndelag. Karen (datter av Patrik Didrikson og Anne Mårtensdatter) ble født 1582 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catarina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Kapelan

Notater:

Res. kap i Bud i Aukra fra 1640 til 1642.Begravet i koret i Akerøy kirke , Han ble student ved Kjøbenhavn universitet 1. juli 1630 og innføres da som Johannes Adred Nidrosiensis.1639 Han bygslet en del av Hustad gård - gnr 18/1 i Bud (= gnr 91/1 i Fræna. I 1640 ble han residerende kapelan til Bud i Romsdalen. Hans overordnede, sogneprest Christen Bernhoft til Akerø, kaller ham "en gudfryktig og lærd mann" (vir pius et doctus)

Død:
29 år

Hans giftet seg med Sophie Lauritzdatter 1640, Bud, Møre og Romsdal. Sophie (datter av Lauritz Holgersen og Berit Bernhoft) ble født 1613 , Innerøy, Nord-Trøndelag; døde, Bud, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Res Kapelan

Notater:

Han blev Stud. 1661; philos. Baccalaur. 1662; tog Ex. theol. 23. dec. 1663; 1670 res. Kap. i Buksnes, dertil ordin. 13. mai.; angives i 1701 at være 60 Aar gl. Sogneprest til Borge i Lofoten.

Hans Hansen Jentoft
Res.kap i Borge fra 1670 til 1718
Han bodde på Borg prestegård, Borge - gnr 93/1 Vestvågøy
1641 Hans var født i Bud i Fræna sønn av presten Hans Andersen Jentoft og Sophie Holgersdatter
1663 Han tok teologisk eksamen 23. desember 1663 i København under navnet Johannes Johnnis Jefentoftius
1670 Hans var ved kongebrev utnevnt til res. kap i Borge
1671 Hans var gift med sitt søskenbarn Maren Christophersdatter Graae, de hadde barna, Hans, Iver Bergitte Margrethe og Anna
1686 I feskatt betalte han for 16 kyr, 4 kalver. 16 småfe, 1 svin og 2 hester
1688 Amtskatten: Hans betalte for seg, sin kone Maren Cristopherdatter Graa, en datter Sophia, Tre tjenestedrenger, en kjøkkenjente, to tjenestejenter. Han betalte for en kakkelovn i kjøkkenet, en liten barkerovn til husets fornødne og en vindovn for fremmede vinterstid
1688 Hans ble enkemann
1689 Han giftet seg med Ingeborg Hartvigsdatter, de hadde barna Maren, Hartvig, Ingeborg, Elisabet
1691 Han er nevnt i skiftet etter svigerfaren Christoper Graa
1694 den 10 juli på tinget "Hilderlige Hr Hans Jentofte paa Borge,hafúer ladet indstefne en sin Egen fosterdreng wed Naúfn Erich Joensón, for haffte sammenleie med En af hans Thieniste tóßße wed Naúfn Anne Olsdaatter"
1701 Manntallet "Borge Prestegaard Residerende Capelan Sc Hans Jentoft" er 60 år sønnen Harvig er 8 år, han har 3 tjenestekarer Niels Pedersen 17 år, Christopher Baltsersen 22 år og Erich Jonsen 28 år. https://www.digitalarkivet.no/ft10041010285069
1718 Hans døde på Borg prestegård

Hans giftet seg med Maren Christopherdatter Graae 1670, Buksnes, Nordland. Maren (datter av Christopher Pedersen Graae og Anna Lauritzdatter) ble født 1652 , Berg, Hoel, Buksnes, Nordland; døde 1688, Borge, Buksnes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Hartviksdatter. Ingeborg (datter av Hartvig Arnesen og Ingeborg Hansdatter Blix) ble født , Steigen, Nordland; døde 1734, Borge, Buksnes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Iversen Helt. Iver (sønn av Iver Olsen Helt og Sophie Lauritzdatter) ble født , Bud, Møre og Romsdal; døde 1691, Værøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Familie/Ektefelle/partner: Øllegard Hartviksdatter. Øllegard ble født 1667; døde 1739, Nykjøbing, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Skifte 13/10-1744 etter Bergithe Margrethe Jentoft, Mad, Leervig i Engeløy, Formue: 993-1-15. Gjeld: 83-4-14. Arvinger: Ektefelle: Henrich Klæboe. Sr, Leervig i Engeløy 2. ektemann Barn fra 1. ekteskap 1, Hartvig Hartvigsen, Stoche i Engeløy død. 2. Maren Hartvigsdatter, Stoche i Engeløy. Død. 3. Elen Hartvigsdatter, Stoche i Engeløy. død 4. Hans Hartvigsen, i Engeløy. 4. Christen Hartvigsen, i Engeløy. 5. Maren Hartvigsdatter, Helneset i Engeløy. gift med Peder Olsen, Helneset i Engeløy. død 6. Ingebor Hartvigsdatter, Møchelbostad i Engeløy. gift med Arent Olsen, Møchelbostad i Engeløy.7. Margrethe Hartvigsdatter, Uhre i Lofoten. gift med Peder Erichsen, Uhre i Lofoten.

Berthe giftet seg med Hartvig Hartviksen 1695, Steigen, Nordland. Hartvig (sønn av Hartvig Arnesen og Ingeborg Hansdatter Blix) ble født 1664 , Laskestad, Steigen, Nordland; døde 7 Mar 1725, Engeløya, Steigen, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hendrik Klæboe. Hendrik ble født 1700; døde 1770, Steigen, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mogens Hartviksen. Mogens (sønn av Hartvig Arnesen og Ingeborg Hansdatter Blix) ble født 1668 , Steigen, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Jocum Leth 1722. Jocum døde 1742, Ofoten, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sigvard Kildal. Sigvard ble født 1704 , Kristiansand, Vest-Agder; døde 1771, Vågan, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hartvig Jentoft, Hartvig Hansen Jentoft, født 1693, fødested Vestvågøy, Nordland, død 1. desember 1739. Grønlandskjøpmann, skipper og gjestgiver. Foreldre: Residerende kapellan Hans Hansen Jentoft (død 1718) og Ingeborg Hartvigsdatter (død senest 1734). Gift 1) 1726 med Maren Røst (død 1737; enke etter væreier Hans Gregersen, død 1722); 2) 1737 med Karen Schøning (25.2.1691–1755; enke etter Peter Nielsen Friis, død 1736), datter av Jacob Eliassen Schøning og Karen Jacobsdatter.
Hartvig Jentoft fulgte med Hans Egedes ekspedisjon til Grønland 1721 og var den første kjøpmann i kolonien til 1725.
Jentoft vokste opp i Borge i Lofoten – nabosognet til Vågan, der Hans Egede var prest i årene 1707–18, og farens og Egedes geistlige overordnede, prosten Arnt Hartvigsen i Steigen, var hans morbror. Jentofts bakgrunn må ha vært avgjørende da Det bergenske grønlandskompaniet ansatte ham 1721.
Det bergenske grønlandske Compagnie var et interessentskap dannet 1720/21 av bergenskjøpmenn, som var interessert i hvalfangst, og Hans Egede, som ønsket å misjonere. Mot slutten av 1600-tallet hadde hvalfangsten tatt seg opp ved Vest-Grønland, og Grønland overtok etter hvert den sentrale posisjonen Svalbard tidligere hadde hatt i fangsten. Fangstutbyttet var ofte godt, og bergensredere deltok aktivt i grønlandsfarten, med den mektige Jørgen Thormøhlen i spissen. Hans Egede hadde i en årrekke lagt planer om misjon på Grønland. Målsetningen for det nye kompaniet ble både økonomisk og religiøs: å drive hvalfangt, handel og misjon. Kompaniet ansatte Hartvig Jentoft som bokholder og kjøpmann på Grønland, med instruks av 30. april 1721.
Egedes ekspedisjon la ut med tre skip med til sammen 60 mennesker om bord, med sikte på overvintring i det nye landet. Jentoft fulgte Egede på det største skipet, Håpet, som forlot Bergen 3. mai 1721. De gikk i land på vestkysten 3. juli, på en liten øy i skjærgården utenfor stedet hvor hovedkolonien Godthåb senere ble lagt. De kalte øya “Håpets øy”, og her ble “Håpets koloni” grunnlagt. Kolonien fikk ingen lett start. Det var språkvansker, og grønlenderne var lite mottakelige for den kristne misjonen. Mulighetene for jordbruk var små, og grønlenderne foretrakk å handle med hollenderne, som de var vant til. I løpet av få år forliste to av skipene. Ikke desto mindre ble dette utgangspunktet for den videre koloniseringen av Grønland.

Ifølge instruksen skulle Jentoft bl.a. føre bok over materialer, matforsyning og lønninger, være auksjonsforvalter og sende beretning om reisen og arbeidet i land til kompaniets ledelse i Bergen. Ledelsen gav 1723 uttrykk for tilfredshet med hans virke. Jentoft ble utnevnt til overkjøpmann og fikk Jakob Geelmuyden som assistent. I den endelige oktroa (bevilling) for Bergenskompaniet, utstedt 5. februar 1723, ble både statsmaktens og kompaniets interesser varetatt. Den dansk-norske kongens overhøyhet over Grønland ble slått fast, og kompaniet fikk utvidede rettigheter, med toll- og avgiftsfriheter, monopol på grønlandshandelen og rett til å opprette domstol og militære anlegg på Grønland. Kompaniet fikk også en lotteribevilling på 100 000 lodd à 1 riksdaler.
Likevel ble økonomien dårlig. Verken lotteriet eller nye innskudd kom til å svare til forventningene. 1724 sendte kompaniet bl.a. Hartvig Jentoft sammen med grønlenderne Pôq og Qiperoq til København for å skape blest om grønlandsforetagendet. De vakte stor oppsikt i hovedstaden. “Det grønlandske opptog” som ble arrangert gjennom byen, er blitt kalt “verdens første koloniutstilling”. Kongen gav tilsagn om videre støtte til kompaniet, men støtten ble ikke nærmere konkretisert. I det lange løp var dette ikke nok. Bergenskompaniet slet med både utilstrekkelig kapital og den økonomisk uproduktive misjonsvirksomheten, og det brøt økonomisk sammen vinteren 1726/27. Fra 1729 ble grønlandsfarten overført fra Bergen til København. Kolonien på Grønland ble imidlertid varig, og Hans Egede fortsatte sin misjon der til 1736.

Etter besøket i København 1724 returnerte Hartvig Jentoft til Grønland via Bergen. Han skulle følge Pôq og Qiperoq hjem før han selv ville fratre sin tjeneste for kompaniet. På hjemreisen ble Qiperoq syk og døde i Bergen. Etter å ha loset Pôq hjem, forlot Jentoft Grønland høsten 1725.

Tilbake i Norge giftet Hartvig Jentoft seg 1726 inn i en velstående væreierfamilie i Petviken i Buksnes i Lofoten, og han bodde der som skipper og gjestgiver inntil han omkom på sjøen 1739

Familie/Ektefelle/partner: Maren Nilsdatter. Maren (datter av Nils Hansen og Elen) ble født 1677 , Grav, Røst, Nordland; døde 1735, Petvik, Hol, Vestvågøy, Nordland; ble begravet 1 Sep 1735, Hol, Vestvågøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Jacobsdatter Schøning. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nils Hegglund. Nils ble født 1700; døde 1752, Steigen, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]