Borziwoy I of Bohemia

Borziwoy I of Bohemia

Mann

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Borziwoy I of BohemiaBorziwoy I of Bohemia

    Familie/Ektefelle/partner: St. Ludmilla of Psov. St. (datter av Slawibov of Psov) døde 15 Sep 927. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Wratislaw I of Bohemia  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 2

  1. 2.  Wratislaw I of BohemiaWratislaw I of Bohemia Etterslektstre til dette punkt (1.Borziwoy1)

    Wratislaw giftet seg med Drahomira von Stodar 906. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 3. Boleslaw I of Bohemia, The Gruesome  Etterslektstre til dette punkt døde 15 Jul 967.


Generasjon: 3

  1. 3.  Boleslaw I of Bohemia, The GruesomeBoleslaw I of Bohemia, The Gruesome Etterslektstre til dette punkt (2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 15 Jul 967.

    Familie/Ektefelle/partner: Adiva of Wessex. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 4. Dubrawka of Bohemia  Etterslektstre til dette punkt døde 977.
    2. 5. Boleslaw II of Bohemia, The Pious  Etterslektstre til dette punkt døde 7 Feb 999.


Generasjon: 4

  1. 4.  Dubrawka of BohemiaDubrawka of Bohemia Etterslektstre til dette punkt (3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 977.

    Dubrawka giftet seg med Mieszko I of Poland, Dagon 965. Mieszko (sønn av Ziemomyse) døde 25 Mai 992. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 6. Boleslaw I "Chrobry" King of Poland  Etterslektstre til dette punkt døde 17 Okt 1025, Polen.
    2. 7. Gunhild av Venden  Etterslektstre til dette punkt ble født , Poznan, Polen.

  2. 5.  Boleslaw II of Bohemia, The PiousBoleslaw II of Bohemia, The Pious Etterslektstre til dette punkt (3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 7 Feb 999.

    Familie/Ektefelle/partner: Hemma. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 8. Udalrich of Bohemia  Etterslektstre til dette punkt døde 9 Nov 1034.


Generasjon: 5

  1. 6.  Boleslaw I "Chrobry" King of PolandBoleslaw I "Chrobry" King of Poland Etterslektstre til dette punkt (4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 17 Okt 1025, Polen.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Boleslaw giftet seg med Emnilde 987. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 9. Mieszko II of Poland, Lambert King  Etterslektstre til dette punkt ble født 990 , Polen; døde 10 Mai 1034, Polen.

    Familie/Ektefelle/partner: Tyre Haraldsdatter. Tyre (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 10. Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden  Etterslektstre til dette punkt ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

  2. 7.  Gunhild av VendenGunhild av Venden Etterslektstre til dette punkt (4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Poznan, Polen.

    Gunhild giftet seg med Svend Tveskæg 998. Svend (sønn av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 11. Estrid Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

  3. 8.  Udalrich of BohemiaUdalrich of Bohemia Etterslektstre til dette punkt (5.Boleslaw4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 9 Nov 1034.

    Familie/Ektefelle/partner: Bozena. Bozena døde 1052. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Bretislaw I of Bohemia, The Warrior  Etterslektstre til dette punkt døde 10 Jan 1055.


Generasjon: 6

  1. 9.  Mieszko II of Poland, Lambert KingMieszko II of Poland, Lambert King Etterslektstre til dette punkt (6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 990 , Polen; døde 10 Mai 1034, Polen.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Richeza de Lorraine. Richeza (datter av Ezzo von Lothringen og Mathilde von Sachsen) ble født 995 , Lothringen, Frankrike; døde 21 Mar 1063, Saalfeld, Thuringia, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 13. Kazimierz I Karol of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født , Polen; døde 1058, Polen.
    2. 14. Gertruda of Poland  Etterslektstre til dette punkt døde 4 Jan 1108.
    3. 15. Richeza of Poland  Etterslektstre til dette punkt

  2. 10.  Gunhild Burislawsdatter, of The WendenGunhild Burislawsdatter, of The Wenden Etterslektstre til dette punkt (6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

    Notater:

    Det heter at Gunhild etter drapet på Håkon Ladejarl i 1030 skal ha styrt hans len og av harme over drapet ha trådt i forbindelse med Sven Estridsson. Hun overdro Jomsborg til ham og hans tilhengere blandt venderne.

At han ble drept står i strid med at han skulle være forlist!

Etter Håkons død ble hun gift med jarlen Harald, Torkil Høyes sønn, og fikk med ham sønnene Torkil og Heming. Harald ble myrdet i 1042 på oppdrag av Magnus den Gode. Etter dette oppholt Gunhild seg i England, men måtte flykte til Danmark med sine sønner, da Wilhelm Erobreren underkuet angelsakserne i 1066.

    Gunhild giftet seg med Håkon Eiriksson, Ladejarl 1029. Håkon (sønn av Eirik Håkonsson, Ladejarl og Gyda Sveinsdatter) ble født 998; døde 1030. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 16. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 11.  Estrid SvendsdatterEstrid Svendsdatter Etterslektstre til dette punkt (7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Samtidig med at Estrids bror Knud ble tatt til konge i England og giftet seg med dronning Emma, søster til hertug Rikard II av Normandie, ble det antagelig sluttet en avtale om ekteskap mellom Estrid og hertugens sønn, Robert. Derfor ble Estrid etter tidens skikk sendt til Normandie for å oppdras der, inntil hun ble gifteferdig. Da dette inntraff, nektet Robert å inngå ekteskapet og Estrid ble sendt tilbake til England. I disse hendelser får man antagelig søke forklaringen til beskrivning i utenlandske kilder om at Estrid hadde vært gift med den normannske hertug, men at han avviste henne.

    Estrid (Astrid) ble gift med Ulv som hadde deltatt i Knuds hærtog til England og fikk av denne høye poster. Men i 1026 ble han på Knuds befaling myrdet i St. Lucie Kirke i Roskilde.

    Knud forsonet seg med Estrid ved å gi henne betydelige jordegods, som hun i sin tur skjenket til kirken. Roskilde Domkirke fikk 50 Bol i Gjønge Herred i Skåne. Estrid bygde også en stenkirke i stedet for den gamle trekirken.

    Estrid må ha nådd en høy alder, og hun har således i en årrekke kunnet nyde stillingen som kongsmoder. Hun ble jordet i Roskilde Trefoldighetskirke.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulf Torgilsson, Jarl. Ulf (sønn av Torgils Sprakalegg Bjørnson og Sigrid Sparkling) ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Svend IV Estridsen Ulfson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.
    2. 18. Asbjørn Ulfsen, Sprakalegg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

  4. 12.  Bretislaw I of Bohemia, The WarriorBretislaw I of Bohemia, The Warrior Etterslektstre til dette punkt (8.Udalrich5, 5.Boleslaw4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 10 Jan 1055.

    Familie/Ektefelle/partner: Judith von Schweinfurt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 19. Wratislaw II of Bohemia  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Jan 1092.


Generasjon: 7

  1. 13.  Kazimierz I Karol of PolandKazimierz I Karol of Poland Etterslektstre til dette punkt (9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Polen; døde 1058, Polen.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Dobronega "Maria" of Kiev. Dobronega (datter av Vladimir I, the Great og N.N) døde 1087. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 20. Wladyslaw I Herman King of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født 1043 , Polen; døde 4 Jun 1102, Polen.

  2. 14.  Gertruda of PolandGertruda of Poland Etterslektstre til dette punkt (9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 4 Jan 1108.

    Familie/Ektefelle/partner: Isjaslaw I of Kiev. Isjaslaw (sønn av Jaroslav I Vladimirovitch of Kiev og Ingegerd Olavsdatter) ble født 1025 , Kiew, Ukraina; døde 3 Okt 1078, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 21. Svjatopolk II of Kiev  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kiew, Ukraina; døde 16 Nov 1113, Russland.
    2. 22. Jaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & Turow  Etterslektstre til dette punkt døde 22 Nov 1087.

  3. 15.  Richeza of PolandRicheza of Poland Etterslektstre til dette punkt (9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Béla I of Hungary. Béla (sønn av Vazul of Hungary, The Blind og Katun of Bulgaria) døde 1063. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Sofie of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 1040 , Ungarn; døde 18 Jun 1095, Sachsen, Tyskland.
    2. 24. Geisa I of Hungary  Etterslektstre til dette punkt døde 24 Apr 1077.
    3. 25. St. Laszlo I of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 27 Jun 1040; døde 29 Jul 1095.

  4. 16.  Bothild HåkonsdatterBothild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (10.Gunhild6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. Thorgaut Ulfson Fagrskinna  Etterslektstre til dette punkt

  5. 17.  Svend IV Estridsen UlfsonSvend IV Estridsen Ulfson Etterslektstre til dette punkt (11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Konge av Skåne 1042 - 1047.
Konge av Danmark 1043 (1047) - 1076.
    Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.
    Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den Store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark. Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i tolv år. Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. Han var også velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland
    Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.
    Hans ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift tre ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons «rettmessige dronning». Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d. e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svend synes ikke å ha etterlatt seg «ekte» sønner.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
«22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han tale også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.»
    Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svend skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge.
    De skånske bønder sluttet seg straks til Svend og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. Svend beholdt deretter tronen så lenge han levde.
    Svend ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Om hans dødsår har det hersket uenighet.

    Familie/Ektefelle/partner: Ranveig Tordsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 27. Ingrid Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.
    2. 28. Erik "Eiegod" Svendson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.
    3. 29. Knud IV, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

  6. 18.  Asbjørn Ulfsen, SprakaleggAsbjørn Ulfsen, Sprakalegg Etterslektstre til dette punkt (11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 30. Signe Asbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 19.  Wratislaw II of BohemiaWratislaw II of Bohemia Etterslektstre til dette punkt (12.Bretislaw6, 8.Udalrich5, 5.Boleslaw4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 14 Jan 1092.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid of Hungary. Adelheid (datter av Andras I of Hungary og Anastasia of Kiev) døde 27 Jan 1062. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 31. Judith of Bohemia  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bøhmen, Tjekkia; døde 25 Des 1086, Polen.


Generasjon: 8

  1. 20.  Wladyslaw I Herman King of PolandWladyslaw I Herman King of Poland Etterslektstre til dette punkt (13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1043 , Polen; døde 4 Jun 1102, Polen.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Wladyslaw giftet seg med Judith of Bohemia 1080. Judith (datter av Wratislaw II of Bohemia og Adelheid of Hungary) ble født , Bøhmen, Tjekkia; døde 25 Des 1086, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 32. Boleslaw III of Poland, Krzywousty  Etterslektstre til dette punkt ble født 20 Aug 1086; døde 28 Okt 1138.

  2. 21.  Svjatopolk II of KievSvjatopolk II of Kiev Etterslektstre til dette punkt (14.Gertruda7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Kiew, Ukraina; døde 16 Nov 1113, Russland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 33. Sbislava of Kiev  Etterslektstre til dette punkt ble født , Russland; døde, Polen.
    2. 34. Predslava of Kiev  Etterslektstre til dette punkt

  3. 22.  Jaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & TurowJaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & Turow Etterslektstre til dette punkt (14.Gertruda7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 22 Nov 1087.

    Familie/Ektefelle/partner: Kunigunde von Beichlingen. Kunigunde (datter av Otto von Weimar og Adela de Louvain) døde 8 Jun 1140. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 35. Anastasija Jaropolkowna of Turow  Etterslektstre til dette punkt ble født 1074; døde 8 Jan 1159.

  4. 23.  Sofie of HungarySofie of Hungary Etterslektstre til dette punkt (15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1040 , Ungarn; døde 18 Jun 1095, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Prinsesse

    Familie/Ektefelle/partner: Magnus von Sachsen. Magnus (sønn av Ordulf von Sachsen og Ulvhilde Olavsdatter) ble født 1045 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Aug 1106, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 36. Eilika von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.
    2. 37. Wulfhild Billung  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulrich von Krain und Istrien. Ulrich (sønn av Poppo II von Weimar og Hadamut of Istrien) døde 6 Mar 1070. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 38. Poppo III von Krain und Istrien  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Jan 1107.
    2. 39. Richgardis von Krain  Etterslektstre til dette punkt

  5. 24.  Geisa I of HungaryGeisa I of Hungary Etterslektstre til dette punkt (15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 24 Apr 1077.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Synadene. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 40. Almos of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068; døde 1124.

  6. 25.  St. Laszlo I of HungarySt. Laszlo I of Hungary Etterslektstre til dette punkt (15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 27 Jun 1040; døde 29 Jul 1095.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    St. giftet seg med Adela von Rheinfelden 1077. Adela (datter av Rudolf von Rheinfelden og Adelheid de Savoie) døde 1079. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 41. Eirene of Hungary  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Aug 1143.

  7. 26.  Thorgaut Ulfson FagrskinnaThorgaut Ulfson Fagrskinna Etterslektstre til dette punkt (16.Bothild7, 10.Gunhild6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hirdjarl

    Notater:

    Thrugot (Thrund) Fagerskinna var dansk hird (jarl) og jydsk stormann.

    Han var kong Svend II Estridssons hirdstyrer og var med ham 09.08.1062 i slaget utenfor Halmstad.

    Han tilhørte senere Knud II den Helliges parti.

    I sin beretning om slaget mot jomsvikingene har Saxo fjernet Vagn Åkesons navn. En mulig grunn til dette kan ha vært at helten fra Hjørungavåg har vært et symbol for den såkalte Thrugot-slekten, som i sin tid rommet viktige motstandere til erkebiskop Absalon som var Saxos oppdragsgiver.

    De mest fremtredende medlemmene var de to første erkebiskopene i Lund, Asser og Eskil, som hadde embetet sammenhengende fra 1104 til 1177. Om erkebiskop Assers far og onkel heter det i Knytlingesagaen:

    "þeir váru kallaðir Þorgunnusynir. Þorgunna, móðir þeira var dóttir Vagns Ákasonar."

    Betegnelsen "Þorgunnusynir" bekreftes av Necrologium Lundense, hvis eldste del stammer fra Assers tid, der Assers far kalles Sven Thrugunnu sun. Svens far Thrugot (Þorgautr) var ifølge Knytlingesagaen og Saxo også far til Bodil, som var gift med kong Erik I Eiegod. Gjennom Bodil var Thrugots etterkommere nært beslektet med de etterfølgende danske kongene. Mye tyder på at Asser og hans slekt spilte en viktig rolle ved opprettelsen av det nye erkebispesetet for Norden i 1104, og at Asser og brorsønnen Eskil var sentrale aktører i maktspillet i Norden inntil 1170-tallet.

    Familie/Ektefelle/partner: Thorgunna Vagnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 42. Bothild Thorgautsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1103, Jerusalem, Israel.

  8. 27.  Ingrid SveinsdatterIngrid Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

    Familie/Ektefelle/partner: Olav III Haraldsson, Kyrre. Olav (sønn av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Brynjulfson. Svein (sønn av Brynjulv Helgessøn) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 43. Hallkattla Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

  9. 28.  Erik "Eiegod" SvendsonErik "Eiegod" Svendson Etterslektstre til dette punkt (17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Konge av Danmark 1095 - 1103.

    Erik herjet som ung i Østersjøen på mange vikingeferder.

    Da Svend Estridsen døde våren 1074, etterlot han seg mange sønner, men ingen av disse var født i lovlig ekteskap. Faste regler for tronfølgen fantes ikke. Den nye kongen skulle velges innenfor kongeslekten av bøndene på landstingene, man man kunne ikke være sikker på at "landene" valgte samme konge. Derfor så man i 1074 fremtiden i møte med uro og spenning.

    Etter at Erik hadde overlevd drapet på Knud II den Hellige i 1086, flyktet han til Sverige.

    Fra Snorre Sturlasson: Olav Kyrres saga:
    "5. Kong Svein Ulvsson døde sottedød ti år etter at begge Haralder hadde falt. Dernest var Harald Hein, hans sønn, konge i Danmark i 4 år, og så Knut, Sveins sønn, 8 år, og han er i sanning hellig. Så kom Olav, den tredje sønn til Svein, 8 år, så Eirik Gode, fjerde sønn til Svein, også i 8 år. Olav, Norges konge, ble gift med Ingerid, datter til Svein danekonge. Og Olav Sveinsson danekonge ble gift med Ingegjerd, datter til kong Harald, søster til Olav, Norges konge. Olav Haraldsson, som noen kalte Olav Kyrre (den rolige), og mange Olav bonde, fikk en sønn med Tora Jonsdatter. Han fikk navnet Magnus. Han var en vakker gutt og lovte godt; han vokste opp i hirden hos kongen."

    Etter Oluf Hungers død i 1095 ble Erik valgt til konge av Danmark. I de voldsomme politiske kampene hadde Erik stått klart og åpent på Knud den Helliges side. Han hadde også vært med i forsvaret av Knud i kirken i Odense hvor Knud ble drept. Etter kongemordet hadde han flyktet til Sverige, han tilhørte jo det tapende partiet. Når han likevel så kort tid etter borgerkrigen kunne velges til konge, er forklaringen at mange hadde bøyd seg for den gudsdom, som forutspådde den hungersnøden som hadde plaget landet. For å sikre seg at det ikke skulle gå like galt som under Harald Hén og Oluf Hunger, måtte han avlegge ed på at han ville overholde "kong Haralds lover". Erik lovet å straffe forbrytere og voldsmenn, og at skaffe hver mann hans rett. Derfor fikk han navnet Ejegod (ægóðr), dvs. "den alltid gode".

    Han sørget for at kong Knud ble helgenforklart.

    Erik støttet også Lunds domkirke, slik at denne ble sentrum for det nyopprettede nordiske erkebispedømmet.

    Hans regjeringstid utmerktes av gode skjørdeår og ble i senere kilder beskrevet meget positivt. En mer samtidig berettelse omtaler ham imidlertid som opphovsmann til urettferdige lover.

    I 1098 dro Erik på en lang pilgrimsreise til Syditalien. En islandsk skald skriver: "Det skal berettes, at fyrsten fikk lyst til å gå den lange vei til Roma for å venne sitt mannskap til (utlandets) herlighet; der så kongen Venezias velbeskyttede fredsland. Bror til fem hovedkonger gikk så til Bari, fyrsten ville støtte Guds rike, til gjengjeld ville Guds vennskap beskytte kongen. Fyrsten dro gjennom munkenes rike på sin trette fot, for sin sjels frelse." Bari i Apulien var takket være relikvier av den hellige Nikolaus blitt ett av tidens mest berømte valfardssteder.

    Allerede i 1103 beluttet Erik seg overraskende til å dra på valfart igjen, og denne gang var det selve det Hellige Land som lokket. Det var en farefull og meget langvarig reise. Han reiste med sin dronning og ett betydelig følge. Reisen fulgte den vanlige handelsruten østpå, med skip over Østersjøen, opp Dvina-floden til Russland, og herfra videre til Byzans. Her var keiseren først meget betenkelig til å slippe den nordiske vikingekonge inn i byen, men det endte med at han mottok ham hjertelig. Fra Byzans gikk reisen videre, men han ble angrepet av feber og bragt i land ved Baffa på Kypros, hvor han døde. Dronning Bodil sørget for sin manns begravelse og fortsatte deretter pilgrimsreisen, men nådde heller ikke Jerusalem. Like utenfor byen, på Oljeberget, bukket hun under for sykdom.

    Erik var gift med Bodil, og de fikk sønnen Knud Lavard.

    Han fikk dessuten flere frillebarn. Blandt disse kan nevnes Harald Kesja og datteren Benedikt som ble mor til den senere Erik Lam.

    Familie/Ektefelle/partner: Bothild Thorgautsdatter. Bothild (datter av Thorgaut Ulfson Fagrskinna og Thorgunna Vagnsdatter) døde 1103, Jerusalem, Israel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 44. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 45. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  10. 29.  Knud IV, Den HelligeKnud IV, Den Hellige Etterslektstre til dette punkt (17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

    Notater:

    Knud II den Hellige, frillesøn af Svend Estridsøn.

    Gift med dronning Edel (Adela), datter af greve Robert (»Friser«) af Flandern. Dronningen indgik efter Knuds død ægteskab med hertug Roger af Sicilien i 1092.
    Knud II den Helliges regeringstid: Knud II var i Sverige, da Harald Hén døde. Ved meddelelsen om dødsfaldet vendte han imidlertid straks hjem og sikrede sig kongeværdigheden. Kongen holdt stærkt på kronens ret. Han rensede farvandene for sørøvere (bl.a. »Blod-Egil«) og holdt venderne stangen. Knud II forsøgte også (forgæves) at afskaffe slaveriet, der i øvrigt eksisterede i Danmark til ind i 1300-tallet. Han ønskede formentlig at sikre kirkens indtægtsforhold ved indførelse af tiendebetaling, hvad der dog ikke lykkedes. Folket foretrak at afregne kontant for kirkelige ydelser. Kongen planlagde et togt til England (1085) med sin svoger og svigerfar. Disse planer vakte dog mildt sagt ikke jubel hos de danske storbønder, der skulle stille med skibe og mandskab; men de mødte alligevel op med omkring 1000 vikingeskibe, som ankrede op i Limfjorden. Formentlig på grund af stridigheder ved den danske sydgrænse, måtte Knud opholde sig dér hele sommeren. Til sidst sendte flådens høvdinge Knuds bror, Oluf, til ham for at opfordre ham til at tage afsted. Kongen arresterede imidlertid Oluf, og flåden kom ikke afsted. Næste forår udviste Knud under et ophold i Vendsyssel en mindre heldig opførsel over for befolkningen. Han måtte flygte, men blev i Odense Domkirke indhentet og dræbt af de ophidsede bønder.
    Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., (DAA 1898:224).

    Knud giftet seg med Adele van Vlaanderen 1081. Adele (datter av Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian og Gertrud von Sachen) ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 46. Cæcilia Knudsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 47. Ingegerd Knudsdatter af Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

  11. 30.  Signe AsbjørnsdatterSigne Asbjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skjalm Hvide. Skjalm (sønn av Toke Trylle Hvide) ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 48. Asser Rig Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.
    2. 49. Ebbe Skjalmsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt døde 1151, Sorø, Danmark.

  12. 31.  Judith of BohemiaJudith of Bohemia Etterslektstre til dette punkt (19.Wratislaw7, 12.Bretislaw6, 8.Udalrich5, 5.Boleslaw4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Bøhmen, Tjekkia; døde 25 Des 1086, Polen.

    Judith giftet seg med Wladyslaw I Herman King of Poland 1080. Wladyslaw (sønn av Kazimierz I Karol of Poland og Dobronega "Maria" of Kiev) ble født 1043 , Polen; døde 4 Jun 1102, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 32. Boleslaw III of Poland, Krzywousty  Etterslektstre til dette punkt ble født 20 Aug 1086; døde 28 Okt 1138.


Generasjon: 9

  1. 32.  Boleslaw III of Poland, KrzywoustyBoleslaw III of Poland, Krzywousty Etterslektstre til dette punkt (20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 20 Aug 1086; døde 28 Okt 1138.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Salome von Berg-Schelklingen. Salome (datter av Heinrich I von Berg-Schelklingen og Adelaide von Mochental) døde 27 Okt 1144. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 50. Mieszko III, The Old  Etterslektstre til dette punkt ble født 1126; døde 13 Mar 1202.
    2. 51. Rizhiza Swentoslaw of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født , Polen; døde, Minsk, Russland.
    3. 52. Judith of Poland  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Sbislava of Kiev. Sbislava (datter av Svjatopolk II of Kiev) ble født , Russland; døde, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 53. Wladislaw II King of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født 1105; døde 30 Mai 1159.

  2. 33.  Sbislava of KievSbislava of Kiev Etterslektstre til dette punkt (21.Svjatopolk8, 14.Gertruda7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Russland; døde, Polen.

    Familie/Ektefelle/partner: Boleslaw III of Poland, Krzywousty. Boleslaw (sønn av Wladyslaw I Herman King of Poland og Judith of Bohemia) ble født 20 Aug 1086; døde 28 Okt 1138. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 53. Wladislaw II King of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født 1105; døde 30 Mai 1159.

  3. 34.  Predslava of KievPredslava of Kiev Etterslektstre til dette punkt (21.Svjatopolk8, 14.Gertruda7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Predslava giftet seg med Almos of Hungary 21 Aug 1104. Almos (sønn av Geisa I of Hungary og Synadene) ble født 1068; døde 1124. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 54. Béla II of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 1108 , Esztergom, Ungarn; døde 13 Feb 1141.

  4. 35.  Anastasija Jaropolkowna of TurowAnastasija Jaropolkowna of Turow Etterslektstre til dette punkt (22.Jaropolk8, 14.Gertruda7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1074; døde 8 Jan 1159.

    Familie/Ektefelle/partner: Gleb Wseslawitsch of Minsk. Gleb (sønn av Wseslaw I Briatschislawson) ble født , Polotzk, Hviterussland; døde 1118, Minsk, Russland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 55. Wolodar Glebowitsch of Minsk  Etterslektstre til dette punkt ble født , Minsk, Russland; døde 1176, Minsk, Russland.

  5. 36.  Eilika von SachsenEilika von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.

    Eilika giftet seg med Otto von Ballenstedt, Den Rike 1095. Otto (sønn av Albrecht von Ballenstedt og Adelheid of Orlamünde) ble født 1075; døde 9 Feb 1123, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 56. Albrecht von Sachsen, Bjørnen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1100 , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 18 Nov 1170, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

  6. 37.  Wulfhild BillungWulfhild Billung Etterslektstre til dette punkt (23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Heruginne

    Familie/Ektefelle/partner: Heinrich, den Svarte. Heinrich (sønn av Welf IV von Bayern og Judith van Vlaanderen) døde 13 Des 1126. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 57. Henrik von Bayern, den stolte  Etterslektstre til dette punkt døde 20 Okt 1139, Quedlinburg, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

  7. 38.  Poppo III von Krain und IstrienPoppo III von Krain und Istrien Etterslektstre til dette punkt (23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 3 Jan 1107.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 58. Hedwig von Krain und Istrien  Etterslektstre til dette punkt døde 1 Des 1162, Kloster Windberg, Bavaria, Tyskland.
    2. 59. Sophie von Krain und Istrien  Etterslektstre til dette punkt døde 5 Sep 1128.

  8. 39.  Richgardis von KrainRichgardis von Krain Etterslektstre til dette punkt (23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ekkehart von Scheyern. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 60. Otto I von Scheyern  Etterslektstre til dette punkt døde 1123.

  9. 40.  Almos of HungaryAlmos of Hungary Etterslektstre til dette punkt (24.Geisa8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1068; døde 1124.

    Almos giftet seg med Predslava of Kiev 21 Aug 1104. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 54. Béla II of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 1108 , Esztergom, Ungarn; døde 13 Feb 1141.

  10. 41.  Eirene of HungaryEirene of Hungary Etterslektstre til dette punkt (25.St.8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 13 Aug 1143.

    Eirene giftet seg med Johannes II Komnenos 1104. Johannes (sønn av Alexios I Komnenos og Eirene Dukaina) ble født 13 Aug 1087; døde 8 Apr 1143, Mount Taurus, Cilicia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 61. Andronikos Komnenos  Etterslektstre til dette punkt døde 1142.

  11. 42.  Bothild ThorgautsdatterBothild Thorgautsdatter Etterslektstre til dette punkt (26.Thorgaut8, 16.Bothild7, 10.Gunhild6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1103, Jerusalem, Israel.

    Notater:

    Bodil kom fra en høybåren dansk slekt, heter det i Abbed Vilhelms stamtavle over de danske konger, av samme slekt som erkebispene Asser og Eskil. Bodil var faster til erkebisp Asser (Ascer) i Lund. Hennes farfar var ifølge Saxo og Knytligesaga Galicieulv, som hadde vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Hennes farmor, som hun var oppkalt etter, var datter til jarl Håkon Eriksen.

    Det er imidlertid uenighet om hvorvidt Bodil er Thrugots datter. Lars Hermanson skriver i sin doktorsavhandlig "Släkt, vänner och makt":
    "Forskare som C.G. Schultz och Eric Christiansen hävdar att tolkningen av Bodil som tillhörande trundsläkten grundar sig på en missuppfattning. Något äktenskap mellan Thorgunna och den av Saxo omnämnde Thrugotus, far till Bodil, kan inte påvisas.
    C.G. Schultz hävdar att den bevarade latinska texten av Svend Aggesens 'Lex Castrensis', som år 1570 översattes från den danska förlagan av år 1430 av Claus Lyschander, felaktigt har tolkat Svend Aggesens uppgift att hans förfader Svend skulle vara son av en viss Thrugot. Lyschander har enligt Schultz helt enkelt missuppfattat den danska förlagan från 1430, vilken kallar Svend för "Swen Thrundasson", genom att inkorrekt tillämpa den latinska översättningen 'Sueno filius Thrugut'. Stephan J. Stephanius utgåva från år 1642 har sedan utgått från Lyschander, men emenderat benämningen till det grammatiskt riktiga (men troligen historiskt felaktiga) 'Sueno, filius Trugoti'. Lyschanders och Stephanius översättningar har således förvandlat ett matronymikon till ett patronymikon. Saxos 'Thrugotus' och Knytlingas 'Thorgot' (eller Thorgaut) behöver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms ' Genealogia' som 'Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta' ".

    Kong Erik hadde i ekteskapet med Bodil sønnen Knud Lavard, men med forskjellige friller hadde han andre sønner. Saxo gir en omstendig beretning av Bodils overbærenhet overfor disse kvinner, hun var endog som en mor for hans friller. Han lovpriser henne i den forbindelse som et lysende eksempel på kvinnetålmodighet.

    Bodil fulgte sin mann da han dro til det hellige land, og etter at han døde på Kypros, fortsatte hun reisen til Jerusalem. Hun døde på Oljeberget og ble begravet i Josafats Dal.

    Dronning Bodils navn står innskrevet i den gamle minnebok i Durham Domkirke i Northumberland ved siden av kong Eriks i en gruppe med nordiske navn.

    Familie/Ektefelle/partner: Erik "Eiegod" Svendson. Erik (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 62. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 63. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  12. 43.  Hallkattla SveinsdatterHallkattla Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (27.Ingrid8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

    Familie/Ektefelle/partner: Torkel på Fugl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 64. Sigrid Torkelsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  13. 44.  Sankt Knud LavardSankt Knud Lavard Etterslektstre til dette punkt (28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Notater:

    Hertug av Sønderjylland (Slesvig) 1115 - 1131.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga;
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelsson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, sønn til danekongen Eirik den gode, som var sønn til Svein Ulvsson. Knuts og Ingelborgs barn var Valdemar (den store), som tok kongedømme i Danmark etter Svein Eiriksson, Margret, Kristin og Katrin. Margret var gift med Stig Hvitlær, og de hadde en datter Kristin, som var gift med sveakongen Karl Sorkvesson. Deres sønn var kong Sorkve (Sverker).»
    Da Knuds foreldre i 1102 dro på pilgrimsferd, ble han overlatt til den sjellandske høvding Skjalm Hvide til oppfostring. Senere ble han oppfostret hos hertug Lothar som senere ble keiser.
    Knud fikk hertugtittel og hederstilnavnet Lavard [«herre»]. Tituleringen forekommer i Helmolds «Cronica Slavorum» og i Knytlingesagaen. Den forekommer også i det norske kildematerialet. I Sverres saga gis Sverres sønn, Sigurd, tilnavnet «Lavard». Ordet «Brythis» betydde opprinnelig «den som bryter og deler opp maten». Tilnavnet Lavard anses av språkforskere bety nettopp dette. Opprinnelsen til ordet «brythis» indikerer derfor høy status og da troligvis en herrestatus som kan forknippes med det generøse fyrsteidealet. En lignende betegnelse finnes i det gammelengelske «Hlaford», et ord som senere utvikles til benevnelsen «Lord» (= herre).
    Han ble i 1115 grensejarl mellom Danmark, Tyskland og Vendland. Da Venderfyrsten Henrik døde i 1127, benyttet han dette til å kjøpe Henriks fyrstestilling av Lothar og ble forlenet av ham stillingen som Vendernes konge eller Knjæs (Knés).
    Helmold oppgir at Lothar utnevnte Knud til «Rex Obotritorum», samtidig som han ble den tyske hertugens vasall. I «Knud Lavardslegenden» hevder Knud, da han anklages av kong Niels for å ville tilskanse seg den danske kongekronen, at han ikke var vendernes konge, men kun deres fyrste («Knés» eller «Knjaz»). Han oppgir at denne benevning kun var en herretittel. Saxo lar Knud hevde at han ble kalt «Herus» og «Dominus», men aldri «Rex» av slaverne.
    Som «prœfectus» og «senior et defensor» av Slesvig disponerte Knud over en handelsplass som hadde en spesielt fordelaktig strategisk plassering, økonomisk sett. Byens inntektsbringende handel ga Knud en særstilling, ikke bare i Danmark, men også i store deler av Østersjøregionen.
    Knud hadde fått berømmelse og anseelse ved rikets sydgrense. Hans militære fortjenester var ubestridelige. Hertil kom den glans det sto om ham, både i kraft av hans personlige egenskaper, og fordi han kom med noe av utlandets eventyrskjær omkring seg. Han hadde vanket ved keiser Lothars hoff, og var ved sin kledsdrakt og livsstil representant for det «moderne».
    Saxo: Om Knud Lavard (omkring 1208):
    «Her optrådte Knud nu i sachsisk dragt [vestis Saxonica] og langt finere klædt end de øvrige, og ved synet vældede misundelsen op i Henrik [Skatelar], der ikke kunne fordrage pragtfuldt udenlandsk tøj [alieni cultus splendor]. De kom op at skændes, og Henrik udbrød at purpur aldrig kunne sikre Knud mod sværd, hvortil Knud svarede at Henrik ikke var spor mere sikker i sine fårehuder - en elegant udlevering af Henriks bondskhed, og en finere måde at give igen på stiklerierne til hans prægtige dragt end trusler eller skældsord. Når han selv blev kritiseret for at følge udenlandsk mode [externus cultus], var han helt tilfreds med at kunne svare med en spydighed om landets egen [domisticus] klædedragt.»
Gest. D. XIII.5.4 - Overs. P. Zeeberg Saxos Danmarkshistorie. Viborg 2000 / lat. udg. J. Olrik et al. Saxonis Gesta Danorum, Kbh. 1931. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud Lavardslegenden beretter om relasjonen mellom Magnus Nielsen og Knud Lavard under dronning Margareta:
    «Knud og Magnus var da også venner og følgeslagere (amici et soci), slik blodets nære bånd
    krevde det: og så lenge dronningen levde kunne det ikke finnes noe fiendskap mellom dem.»
Den latinske termen «socii» ble ikke sjelden brukt ekvivalent med begrepet «commilitones», dvs. våpenbrødre eller hirdbrødre.
    Knud Lavards-Ordinalet: Om Knud Lavards feide med Magnus (omkring 1170):
    «Efter at have skaffet fred i sit fædreland [patria sua] trængte hertugen [Knud Lavard] med et ringe følge ind i Venderland [...] Næsten ni år mærkede Knud ikke sin fætters had. Ganske vist hørte han af flere, at Magnus spandt rænker imod ham; men såre trofast, som han var, kunne han ikke have en så nærtbeslægtet ven mistænkt for troløshed.
    Det hændte sig imidlertid, at hertugen blev anklaget for kongen. Da var det, at kongen, der lånte øre til de løgne, man snakkede ham for, på Ribe ting vendte sig imod ham med disse klagepunkter: "Du har," sagde han "mod landets sæd indført nye skikke [conta consuetudines terre nova quedam induxisti], og i Venderland har du, mig og mit kongedømme til skade, tiltaget dig kongenavn."
    Kløgtig som hertugen var, svarede han med megen værdighed på den første anklage: "Dit land har hidindtil haft det for skik, at ingen kunne have sit gods sikkert, hverken under lås og lukke eller nogen som helst anden vagt. Men hændes det nu, at en mand, rig eller fattig, enten med vilje lader en ting blive liggende på alfar vej eller glemmer den der, da bliver den ikke borttagen af nogen, men venter på sin ejermand. Dette er den ny skik!"»
Af Vita Altera Kanuti Ducis in passione sancti Kanuti - Ordinalet/Knud Lavards helgenlegende forfattet af anonym præst i Ringsted. Overs. Hans Olrik Danske Helgeners Levned, 1893 s.126ff. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.29f. Latinske tekst i Monumenta Germaniae Historica, Scriptorum (in folio) bnd. 29 udg. G. Waitz et al. s.13f.
        I 1130 sto Knud på toppen av sin politiske karriere. Han var ikke bare «dux» i Danmark, men hans militære fremganger i Venderland førte også til at Knud ble utropt til fyrste eller «knés» over det slaviske folket obotritene. Hans fremganger hadde gjort ham til en østersjøfyrste av betydelig dignitet, noe som gjorde ham til en meget verdifull alliansepartner innen den nordeuropeiske storpolitikken. Knud hadde gode kontakter med den saksiske hertugen, den senere tyske keiseren Lothar. Han var gift med Ingeborg, datter til Novgorodfyrsten Mstislav. Da Ingeborg på morssiden var i slekt med den stenkilske kongelige slektsgrupperingen, kontrollerte Knud sannsynligvis også et betydelig antall eiendommer i Götaland.
    Danmark var et valgrike. Om den aldrende kong Niels skulle dø, ville det være tingmøtene - og muligens ledingshæren - som skulle velge den nye konge. Derfor måtte det nødvendigvis oppstå et motsetningsforhold mellom Magnus og Knud, de to kongesønner som valget naturlig måtte stå mellom.
    I julen 1130 hadde kong Niels innbudt rikets stormenn til gilde i Roskilde. Festen endte fredelig, men Magnus ba Knud møte ham igjen i skogen ved Haraldsted kongsgård nord for Ringsted. Uten å ane uråd innfant Knud seg, kun fulgt av noen få menn. I skogsbrynet traff han Magnus, som vennlig ønsket ham velkommen. De vekslet et par ord, men plutselig brøt en flokk bevepnede menn som lå i bakhold, frem fra skogen og Magnus ropte: «Nå skal det avgjøres hvem som skal arve land og rike». Knud ble så hugget ned uten å kunne få sitt sverd ut av sliren.
    Dette brutale mord var ikke bare en forbrytelse. Det ble også en ulykke for hele riket, idet det ble begynnelsen til mange års borgerkrig. Om motivet til den blodige handling kan det ikke herske tvil. Magnus følte seg, antagelig med god grund, truet som kongsemne av fetteren, og ønsket gjennom mordet å sikre sin makt for fremtiden. Men det gjorde jo ikke hans forbrytelse mindre. Selv ikke hans nærmeste partifeller kunne akseptere hans handling.
    Helmold: Om Knud Lavard og hans død (omkring 1170):
    «[...] Derefter begav han [Knud Lavard] sig hjem til sit fædreland [in patriam], hvor hans farbroder tog venligt i imod ham og gjorde ham til hertug over hele Danmark [tocius Danie]. Og denne mand, som forstod at skaffe rolighed til veje, begyndte at berolige landet ved at vise alle løsgængere døren [cepitque vir pacificus regionem comparare, auferens viros desertores de terra] [...] Knud kom til sammenkomst med sin farbroder på en almindelig herredag. [...] Niels´ søn Magnus, der tillige med sin moder var til stede ved dette optrin, opæggedes ubeskriveligt, da moderen sagde: "Mærker du ikke, at din fætter alt har grebet spiret og er drot?" [...] Disse hendes ord æggede ham, som sagt, og han begyndte at smede rænker for at komme Knud til livs. [...] Thi så snart han under venskabs skin havde lært Knud at kende og så, at han ikke gav nogen skummel mistanke rum, bad han ham møde sig til en samtale under fire øjne. [...] Men folk havde haft folk liggende på lur, som pludselig brød frem fra deres smuthuller, sårede og dræbte Knud; og de var i deres blodtørst grumme nok til at finde en tilfredsstillelse i at sønderlemme den dødes krop led for led. Men fra den dag tiltog urolighederne og de indre fejder i Danmark [perturbaciones et intestina bella in Dania], som vi i det følgende delvis vil komme til at berøre [...]».
Fra Cronica Slavorum (Helmolds Slaverkrønike) I.49f., overs. P. Kierkegaard 1881/1885. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.27ff. Latinske tekst i Cronica Slavorum i Scriptores rerum Germanicarum in usum scholarum, udg. G. H. Pertz 1868, s.100ff.
    Roskildekrøniken: Om drapet på Knud Lavard og opprøret mot kong Niels (omkring 1140):
    «Men den gamle fjende [...] såede så stor splid blandt danerne [inter danos], at der ikke har været nogen større prøvelse for gejstlighed og folk [clerus et plebs] siden kristendommen slog rod i Danmark [Dania]»
Overs. M. Gelting, Roskildekrøniken, Århus 1992 s.25 - jvf. M. Cl. Gertz, Scriptores minores historiae Danicae medii ævi, vol. I Kbh. 1970 s.26. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud ble begravet i Ringsted klosterkirke og ble kanonisert i 1169.
        Kongen var langt fra eneveldig. Stiftelsesdokument for klostre og andre dokumenter med angivelse av personnavn viser at en rekke forskjellige stormannsslekter eide tildels store jordbesittelser. Hvideslekten kjennes f.eks. i Midt- og Nord-Sjelland og Bodil-slekten i Syd-Sjelland, på Falster og Møn.
    Hvideslekten støttet Erik Ejegods etterkommeres krav på tronen. Valdemar den Store ble oppfostret av Skjalm Hvides sønn Asser Rig sammen med Asser Rigs to sønner: Esbern Snare som grunnla Kalundborg og Absalon som ble erkebiskop i Lund. Bodilslekten donerte store verdier til innstiftelse av St. Peders kloster ved Næstved og Skovklosteret, det nåværende Herlufsholm.
    To søstre, Margareta og Christina fra den innflytelserike Stenkilslekten i Östergötland, ble storpolitiskt inngiftet i kongehusene i nabolandene. Magareta ble, som enke etter den norske kongen Magnus III Berrføtt, gift med Niels I den Gamle, den siste av Svend II Estridssons sønner som ble konge i Danmark. Margareta ble dermed farmor til Knud Magnusson. Christina ble gift med Mstislav I [Mstislavich Vladimirovich] av Novgorod og mor til Erik Emunes kone Malmfrid og Knud Lavards kone Ingeborg. Dermed var Christina også mormor til såvel Svend Grathe som til Valdemar I den Store. Da Erik III Lam abdikerte i 1146 ble Svend III Grathe valgt til ny konge i Skåne og på Sjelland, mens jydene valgte Knud Magnusson til sin konge. Valdemar, som ble født etter sin fars død, ble oppkalt etter sin russiske morfar og ble den første danske kalt Valdemar.

    Sankt giftet seg med Ingeborg of Gardarike 1116. Ingeborg (datter av Mstislav Waldemarsson og Kristina Ingesdatter) ble født , Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 65. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  14. 45.  Harald KesjaHarald Kesja Etterslektstre til dette punkt (28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: av Danmark

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 66. Bjørn Haraldsson, Jernside  Etterslektstre til dette punkt

  15. 46.  Cæcilia KnudsdatterCæcilia Knudsdatter Etterslektstre til dette punkt (29.Knud8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erik av Falster. Erik ble født , Falster, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 67. Inger Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark.

  16. 47.  Ingegerd Knudsdatter af DanmarkIngegerd Knudsdatter af Danmark Etterslektstre til dette punkt (29.Knud8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

    Ingegerd giftet seg med Folke Ingvalsson, Den Frede 1082. Folke (sønn av Ingevald Folkesson) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 1140, Bjälbo, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 68. Bengt Folkesson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1110 , Varnhem, Västra Götalands, Sverige; døde 1175, Varnhems Kloster, Varnhem, Västra Götalands, Sverige.

  17. 48.  Asser Rig HvideAsser Rig Hvide Etterslektstre til dette punkt (30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejede Fjenneslev Lod kirkerne i Tveje Merløse & Fjenneslev bygge Grundlagde Sorø Kloster Døde i Sorø Kloster * ca.1100 † Fjenneslev 1151 Begravet Sorø Kloster

    Familie/Ektefelle/partner: Inger Eriksdatter. Inger (datter av Erik av Falster og Cæcilia Knudsdatter) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 69. Ingefred Asserdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 70. Esbern Snare Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

  18. 49.  Ebbe Skjalmsen HvideEbbe Skjalmsen Hvide Etterslektstre til dette punkt (30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejer Knardrup, Ganløse Lod trækirke i Bjernede bygge Medstifter Sorø Kloster Bjernede rundkirke havde en forgænger i Pedersborg

    Må have ejet en stor del af Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som arvingerne ses at have andele af i 1190’erne. Formodentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han fik bygget en trækirke. Havde hus i Roskilde (Sømme H.). Ægtefællen skænkede ved sin død Sorø Kloster Sasserbro Mølle (Alsted S., Alsted H.). - Vidne for kong Erik III Lam (udateret). Varetog med broderen Asser stiftelsen af Sorø Kloster. Nær og betydende rådgiver for kong Sven III Grate. Ifølge Saxo gjorde Sven intet uden at rådføre sig med Ebbe, hans rolle er tilsvarende fremstillet i den islandske Knytlingasaga. I borgerkrigens start sat til at vogte Roskilde for Sven og holdt her byen mod kong Knud V Magnusen. Senere brændte Knud hans hus i byen af.
- Identificeres ofte med Ebbe af Bastrup, der vidnede for kong Niels 1104/34. Deraf følger den antagelse, at Ebbe var borgherre på det endnu eksisterende Bastruptårn. Identifikationen er mulig. Ebbes efterkommere ejede en del gods i områder nær Bastrap (se afsnit om gods). Men der kan kun være tale om en antagelse, Ebbe var et almindeligt anvendt navn. 
I DAAs stamtavle Hvidelinjen under Galen fra 1893 stamfar til denne.

    På 1515-frisen nævnes sønnesønnen Peder Pedersen. Både sønnesøn og den heraf afledte søn, Peder, kendes kun fra frisen, hvilket ikke er nok til at sandsynliggøre deres eksistens.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 71. Gyde Ebbesdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 72. Sune Ebbesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sorø, Danmark; døde 1186, Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark.


Generasjon: 10

  1. 50.  Mieszko III, The OldMieszko III, The Old Etterslektstre til dette punkt (32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1126; døde 13 Mar 1202.

    Mieszko giftet seg med Elisabeth of Hungary 1140. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 73. Judith of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født 1132.
    2. 74. Elisabeth of Poland  Etterslektstre til dette punkt
    3. 75. Anastasia von Krakow  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Eudoxia of Kiev. Eudoxia døde 1209. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 76. Zwinislawa  Etterslektstre til dette punkt
    2. 77. Boleslaw von Kujawien-Schlawe  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Sep 1195.

  2. 51.  Rizhiza Swentoslaw of PolandRizhiza Swentoslaw of Poland Etterslektstre til dette punkt (32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Polen; døde, Minsk, Russland.

    Familie/Ektefelle/partner: Wolodar Glebowitsch of Minsk. Wolodar (sønn av Gleb Wseslawitsch of Minsk og Anastasija Jaropolkowna of Turow) ble født , Minsk, Russland; døde 1176, Minsk, Russland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 78. Sofie of Polock  Etterslektstre til dette punkt ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark.

  3. 52.  Judith of PolandJudith of Poland Etterslektstre til dette punkt (32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Judith giftet seg med Otto I von Brandenburg 6 Jan 1146. Otto (sønn av Albrecht von Sachsen, Bjørnen og Sophia von Winzenburg) ble født 21 Aug 1126; døde 7 Mar 1184. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 79. Albrecht II von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1174; døde 25 Feb 1220.

  4. 53.  Wladislaw II King of PolandWladislaw II King of Poland Etterslektstre til dette punkt (32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1105; døde 30 Mai 1159.

    Familie/Ektefelle/partner: Agnes von Österreich. Agnes (datter av Leopold III von Österreich og Agnes von Franken) ble født 1111; døde 25 Jan 1157. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 80. Richeza of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født , Breslau, Wroclaw, Polen; døde 1198, Tyskland.

  5. 54.  Béla II of HungaryBéla II of Hungary Etterslektstre til dette punkt (34.Predslava9, 21.Svjatopolk8, 14.Gertruda7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1108 , Esztergom, Ungarn; døde 13 Feb 1141.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Béla giftet seg med Jelena of Serbia 28 Apr 1127. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 81. Elisabeth of Hungary  Etterslektstre til dette punkt
    2. 82. Geisa II of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 1130; døde 30 Mai 1161.

  6. 55.  Wolodar Glebowitsch of MinskWolodar Glebowitsch of Minsk Etterslektstre til dette punkt (35.Anastasija9, 22.Jaropolk8, 14.Gertruda7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Minsk, Russland; døde 1176, Minsk, Russland.

    Familie/Ektefelle/partner: Rizhiza Swentoslaw of Poland. Rizhiza (datter av Boleslaw III of Poland, Krzywousty og Salome von Berg-Schelklingen) ble født , Polen; døde, Minsk, Russland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 78. Sofie of Polock  Etterslektstre til dette punkt ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark.

  7. 56.  Albrecht von Sachsen, BjørnenAlbrecht von Sachsen, Bjørnen Etterslektstre til dette punkt (36.Eilika9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1100 , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 18 Nov 1170, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Notater:

    Greve af Nordmark 1134, Hertug af Sachsen 1138-42, Markgreve af Brandenburg 1140

    Albrecht giftet seg med Sophia von Winzenburg 1125. Sophia (datter av Hermann I von Windberg og Hedwig von Krain und Istrien) døde 8 Jul 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 83. Hermann I von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt ble født , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 19 Okt 1176, Orlamünde, Tyskland.
    2. 84. Bernhard III von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 9 Feb 1212, Sachsen, Tyskland.
    3. 85. Otto I von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 21 Aug 1126; døde 7 Mar 1184.
    4. 86. Adalbert von Ballenstädt  Etterslektstre til dette punkt døde 1171.

  8. 57.  Henrik von Bayern, den stolteHenrik von Bayern, den stolte Etterslektstre til dette punkt (37.Wulfhild9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 20 Okt 1139, Quedlinburg, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Henrik giftet seg med Gertrud von Supplinburg 29 Mai 1127. Gertrud (datter av Lothar von Supplinburg og Richenza von Northeim) døde 1143. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 87. Hendrik von Sachsen, Lejonet  Etterslektstre til dette punkt ble født 1129 , Bodensee, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; døde 6 Aug 1195, Braunschweig, Tyskland.

  9. 58.  Hedwig von Krain und IstrienHedwig von Krain und Istrien Etterslektstre til dette punkt (38.Poppo9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1 Des 1162, Kloster Windberg, Bavaria, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Hermann I von Windberg. Hermann (sønn av Meginhard IV Vogt von Niederaltach og Mathilde von Reinhausen) døde 1122, Vornbach, Bavaria, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 88. Sophia von Winzenburg  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Jul 1160.

  10. 59.  Sophie von Krain und IstrienSophie von Krain und Istrien Etterslektstre til dette punkt (38.Poppo9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 5 Sep 1128.

    Familie/Ektefelle/partner: Berthold IV von Andechs. Berthold (sønn av Berthold III von Andechs og Gisela von Schwaben) døde 27 Jun 1151. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 89. Berthold V von Andechs  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Nov 1188.

  11. 60.  Otto I von ScheyernOtto I von Scheyern Etterslektstre til dette punkt (39.Richgardis9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1123.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N von Ratzenhofen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 90. Otto II von Bayern  Etterslektstre til dette punkt døde 4 Mar 1156, Tyskland.

  12. 61.  Andronikos KomnenosAndronikos Komnenos Etterslektstre til dette punkt (41.Eirene9, 25.St.8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1142.

    Familie/Ektefelle/partner: Eirene. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 91. Theodora Komnena  Etterslektstre til dette punkt døde 2 Jan 1184.

  13. 62.  Sankt Knud LavardSankt Knud Lavard Etterslektstre til dette punkt (42.Bothild9, 26.Thorgaut8, 16.Bothild7, 10.Gunhild6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Notater:

    Hertug av Sønderjylland (Slesvig) 1115 - 1131.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga;
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelsson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, sønn til danekongen Eirik den gode, som var sønn til Svein Ulvsson. Knuts og Ingelborgs barn var Valdemar (den store), som tok kongedømme i Danmark etter Svein Eiriksson, Margret, Kristin og Katrin. Margret var gift med Stig Hvitlær, og de hadde en datter Kristin, som var gift med sveakongen Karl Sorkvesson. Deres sønn var kong Sorkve (Sverker).»
    Da Knuds foreldre i 1102 dro på pilgrimsferd, ble han overlatt til den sjellandske høvding Skjalm Hvide til oppfostring. Senere ble han oppfostret hos hertug Lothar som senere ble keiser.
    Knud fikk hertugtittel og hederstilnavnet Lavard [«herre»]. Tituleringen forekommer i Helmolds «Cronica Slavorum» og i Knytlingesagaen. Den forekommer også i det norske kildematerialet. I Sverres saga gis Sverres sønn, Sigurd, tilnavnet «Lavard». Ordet «Brythis» betydde opprinnelig «den som bryter og deler opp maten». Tilnavnet Lavard anses av språkforskere bety nettopp dette. Opprinnelsen til ordet «brythis» indikerer derfor høy status og da troligvis en herrestatus som kan forknippes med det generøse fyrsteidealet. En lignende betegnelse finnes i det gammelengelske «Hlaford», et ord som senere utvikles til benevnelsen «Lord» (= herre).
    Han ble i 1115 grensejarl mellom Danmark, Tyskland og Vendland. Da Venderfyrsten Henrik døde i 1127, benyttet han dette til å kjøpe Henriks fyrstestilling av Lothar og ble forlenet av ham stillingen som Vendernes konge eller Knjæs (Knés).
    Helmold oppgir at Lothar utnevnte Knud til «Rex Obotritorum», samtidig som han ble den tyske hertugens vasall. I «Knud Lavardslegenden» hevder Knud, da han anklages av kong Niels for å ville tilskanse seg den danske kongekronen, at han ikke var vendernes konge, men kun deres fyrste («Knés» eller «Knjaz»). Han oppgir at denne benevning kun var en herretittel. Saxo lar Knud hevde at han ble kalt «Herus» og «Dominus», men aldri «Rex» av slaverne.
    Som «prœfectus» og «senior et defensor» av Slesvig disponerte Knud over en handelsplass som hadde en spesielt fordelaktig strategisk plassering, økonomisk sett. Byens inntektsbringende handel ga Knud en særstilling, ikke bare i Danmark, men også i store deler av Østersjøregionen.
    Knud hadde fått berømmelse og anseelse ved rikets sydgrense. Hans militære fortjenester var ubestridelige. Hertil kom den glans det sto om ham, både i kraft av hans personlige egenskaper, og fordi han kom med noe av utlandets eventyrskjær omkring seg. Han hadde vanket ved keiser Lothars hoff, og var ved sin kledsdrakt og livsstil representant for det «moderne».
    Saxo: Om Knud Lavard (omkring 1208):
    «Her optrådte Knud nu i sachsisk dragt [vestis Saxonica] og langt finere klædt end de øvrige, og ved synet vældede misundelsen op i Henrik [Skatelar], der ikke kunne fordrage pragtfuldt udenlandsk tøj [alieni cultus splendor]. De kom op at skændes, og Henrik udbrød at purpur aldrig kunne sikre Knud mod sværd, hvortil Knud svarede at Henrik ikke var spor mere sikker i sine fårehuder - en elegant udlevering af Henriks bondskhed, og en finere måde at give igen på stiklerierne til hans prægtige dragt end trusler eller skældsord. Når han selv blev kritiseret for at følge udenlandsk mode [externus cultus], var han helt tilfreds med at kunne svare med en spydighed om landets egen [domisticus] klædedragt.»
Gest. D. XIII.5.4 - Overs. P. Zeeberg Saxos Danmarkshistorie. Viborg 2000 / lat. udg. J. Olrik et al. Saxonis Gesta Danorum, Kbh. 1931. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud Lavardslegenden beretter om relasjonen mellom Magnus Nielsen og Knud Lavard under dronning Margareta:
    «Knud og Magnus var da også venner og følgeslagere (amici et soci), slik blodets nære bånd
    krevde det: og så lenge dronningen levde kunne det ikke finnes noe fiendskap mellom dem.»
Den latinske termen «socii» ble ikke sjelden brukt ekvivalent med begrepet «commilitones», dvs. våpenbrødre eller hirdbrødre.
    Knud Lavards-Ordinalet: Om Knud Lavards feide med Magnus (omkring 1170):
    «Efter at have skaffet fred i sit fædreland [patria sua] trængte hertugen [Knud Lavard] med et ringe følge ind i Venderland [...] Næsten ni år mærkede Knud ikke sin fætters had. Ganske vist hørte han af flere, at Magnus spandt rænker imod ham; men såre trofast, som han var, kunne han ikke have en så nærtbeslægtet ven mistænkt for troløshed.
    Det hændte sig imidlertid, at hertugen blev anklaget for kongen. Da var det, at kongen, der lånte øre til de løgne, man snakkede ham for, på Ribe ting vendte sig imod ham med disse klagepunkter: "Du har," sagde han "mod landets sæd indført nye skikke [conta consuetudines terre nova quedam induxisti], og i Venderland har du, mig og mit kongedømme til skade, tiltaget dig kongenavn."
    Kløgtig som hertugen var, svarede han med megen værdighed på den første anklage: "Dit land har hidindtil haft det for skik, at ingen kunne have sit gods sikkert, hverken under lås og lukke eller nogen som helst anden vagt. Men hændes det nu, at en mand, rig eller fattig, enten med vilje lader en ting blive liggende på alfar vej eller glemmer den der, da bliver den ikke borttagen af nogen, men venter på sin ejermand. Dette er den ny skik!"»
Af Vita Altera Kanuti Ducis in passione sancti Kanuti - Ordinalet/Knud Lavards helgenlegende forfattet af anonym præst i Ringsted. Overs. Hans Olrik Danske Helgeners Levned, 1893 s.126ff. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.29f. Latinske tekst i Monumenta Germaniae Historica, Scriptorum (in folio) bnd. 29 udg. G. Waitz et al. s.13f.
        I 1130 sto Knud på toppen av sin politiske karriere. Han var ikke bare «dux» i Danmark, men hans militære fremganger i Venderland førte også til at Knud ble utropt til fyrste eller «knés» over det slaviske folket obotritene. Hans fremganger hadde gjort ham til en østersjøfyrste av betydelig dignitet, noe som gjorde ham til en meget verdifull alliansepartner innen den nordeuropeiske storpolitikken. Knud hadde gode kontakter med den saksiske hertugen, den senere tyske keiseren Lothar. Han var gift med Ingeborg, datter til Novgorodfyrsten Mstislav. Da Ingeborg på morssiden var i slekt med den stenkilske kongelige slektsgrupperingen, kontrollerte Knud sannsynligvis også et betydelig antall eiendommer i Götaland.
    Danmark var et valgrike. Om den aldrende kong Niels skulle dø, ville det være tingmøtene - og muligens ledingshæren - som skulle velge den nye konge. Derfor måtte det nødvendigvis oppstå et motsetningsforhold mellom Magnus og Knud, de to kongesønner som valget naturlig måtte stå mellom.
    I julen 1130 hadde kong Niels innbudt rikets stormenn til gilde i Roskilde. Festen endte fredelig, men Magnus ba Knud møte ham igjen i skogen ved Haraldsted kongsgård nord for Ringsted. Uten å ane uråd innfant Knud seg, kun fulgt av noen få menn. I skogsbrynet traff han Magnus, som vennlig ønsket ham velkommen. De vekslet et par ord, men plutselig brøt en flokk bevepnede menn som lå i bakhold, frem fra skogen og Magnus ropte: «Nå skal det avgjøres hvem som skal arve land og rike». Knud ble så hugget ned uten å kunne få sitt sverd ut av sliren.
    Dette brutale mord var ikke bare en forbrytelse. Det ble også en ulykke for hele riket, idet det ble begynnelsen til mange års borgerkrig. Om motivet til den blodige handling kan det ikke herske tvil. Magnus følte seg, antagelig med god grund, truet som kongsemne av fetteren, og ønsket gjennom mordet å sikre sin makt for fremtiden. Men det gjorde jo ikke hans forbrytelse mindre. Selv ikke hans nærmeste partifeller kunne akseptere hans handling.
    Helmold: Om Knud Lavard og hans død (omkring 1170):
    «[...] Derefter begav han [Knud Lavard] sig hjem til sit fædreland [in patriam], hvor hans farbroder tog venligt i imod ham og gjorde ham til hertug over hele Danmark [tocius Danie]. Og denne mand, som forstod at skaffe rolighed til veje, begyndte at berolige landet ved at vise alle løsgængere døren [cepitque vir pacificus regionem comparare, auferens viros desertores de terra] [...] Knud kom til sammenkomst med sin farbroder på en almindelig herredag. [...] Niels´ søn Magnus, der tillige med sin moder var til stede ved dette optrin, opæggedes ubeskriveligt, da moderen sagde: "Mærker du ikke, at din fætter alt har grebet spiret og er drot?" [...] Disse hendes ord æggede ham, som sagt, og han begyndte at smede rænker for at komme Knud til livs. [...] Thi så snart han under venskabs skin havde lært Knud at kende og så, at han ikke gav nogen skummel mistanke rum, bad han ham møde sig til en samtale under fire øjne. [...] Men folk havde haft folk liggende på lur, som pludselig brød frem fra deres smuthuller, sårede og dræbte Knud; og de var i deres blodtørst grumme nok til at finde en tilfredsstillelse i at sønderlemme den dødes krop led for led. Men fra den dag tiltog urolighederne og de indre fejder i Danmark [perturbaciones et intestina bella in Dania], som vi i det følgende delvis vil komme til at berøre [...]».
Fra Cronica Slavorum (Helmolds Slaverkrønike) I.49f., overs. P. Kierkegaard 1881/1885. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.27ff. Latinske tekst i Cronica Slavorum i Scriptores rerum Germanicarum in usum scholarum, udg. G. H. Pertz 1868, s.100ff.
    Roskildekrøniken: Om drapet på Knud Lavard og opprøret mot kong Niels (omkring 1140):
    «Men den gamle fjende [...] såede så stor splid blandt danerne [inter danos], at der ikke har været nogen større prøvelse for gejstlighed og folk [clerus et plebs] siden kristendommen slog rod i Danmark [Dania]»
Overs. M. Gelting, Roskildekrøniken, Århus 1992 s.25 - jvf. M. Cl. Gertz, Scriptores minores historiae Danicae medii ævi, vol. I Kbh. 1970 s.26. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud ble begravet i Ringsted klosterkirke og ble kanonisert i 1169.
        Kongen var langt fra eneveldig. Stiftelsesdokument for klostre og andre dokumenter med angivelse av personnavn viser at en rekke forskjellige stormannsslekter eide tildels store jordbesittelser. Hvideslekten kjennes f.eks. i Midt- og Nord-Sjelland og Bodil-slekten i Syd-Sjelland, på Falster og Møn.
    Hvideslekten støttet Erik Ejegods etterkommeres krav på tronen. Valdemar den Store ble oppfostret av Skjalm Hvides sønn Asser Rig sammen med Asser Rigs to sønner: Esbern Snare som grunnla Kalundborg og Absalon som ble erkebiskop i Lund. Bodilslekten donerte store verdier til innstiftelse av St. Peders kloster ved Næstved og Skovklosteret, det nåværende Herlufsholm.
    To søstre, Margareta og Christina fra den innflytelserike Stenkilslekten i Östergötland, ble storpolitiskt inngiftet i kongehusene i nabolandene. Magareta ble, som enke etter den norske kongen Magnus III Berrføtt, gift med Niels I den Gamle, den siste av Svend II Estridssons sønner som ble konge i Danmark. Margareta ble dermed farmor til Knud Magnusson. Christina ble gift med Mstislav I [Mstislavich Vladimirovich] av Novgorod og mor til Erik Emunes kone Malmfrid og Knud Lavards kone Ingeborg. Dermed var Christina også mormor til såvel Svend Grathe som til Valdemar I den Store. Da Erik III Lam abdikerte i 1146 ble Svend III Grathe valgt til ny konge i Skåne og på Sjelland, mens jydene valgte Knud Magnusson til sin konge. Valdemar, som ble født etter sin fars død, ble oppkalt etter sin russiske morfar og ble den første danske kalt Valdemar.

    Sankt giftet seg med Ingeborg of Gardarike 1116. Ingeborg (datter av Mstislav Waldemarsson og Kristina Ingesdatter) ble født , Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 92. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  14. 63.  Harald KesjaHarald Kesja Etterslektstre til dette punkt (42.Bothild9, 26.Thorgaut8, 16.Bothild7, 10.Gunhild6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: av Danmark

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 93. Bjørn Haraldsson, Jernside  Etterslektstre til dette punkt

  15. 64.  Sigrid TorkelsdatterSigrid Torkelsdatter Etterslektstre til dette punkt (43.Hallkattla9, 27.Ingrid8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Levde fra 1120 til 1150.
    Sigrid var en storlagt kvinne som vakte oppsikt. En gang førte hun selv et langskip til Bergen. Da hun skulle reise hjem, sto kong Øystein Haraldsson på bryggen og lot skalden Einar Skulesson kvede et vers til hennes ære. Dette skjedde i 1150 elle noe tidligere.
    Sigrid var gift første gang med Pål på Aure i Søkkelven.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Skoftesøn. Pål (sønn av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 94. Nikolas Pålson Kuvang  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Aasulvsøn, Rein. Guttorm (sønn av Aasulv Skulesøn, Rein og Tora Skoftesdatter, Giske) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 95. Baard Guttormsson, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

  16. 65.  Valdemar, den StoreValdemar, den Store Etterslektstre til dette punkt (44.Sankt9, 28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Valdemar den Store, søn af Knud Lavard og Ingeborg, dansk medkonge fra 1154 og enekonge fra 1157-1182. Valdemar, som blev født blot 8 dage efter at faderen, Knud Lavard, var blevet myrdet, voksede op hos Asser Rig sammen med dennes sønner Absalon og Esbern Snare. Under stridighederne om retten til tronen mellem Svend 3. Grathe og Knud 5., sluttede han sig til Svend, som i 1147 gjorde ham til hertug af Slesvig. I 1154 skiftede Valdemar over på Knuds side og forlovede sig med hans halvsøster Sofie. Han blev konge i Jylland 1157 ved rigets deling mellem Svend, Knud og Valdemar og enekonge samme år, efter at Knud blev dræbt under det såkaldte "blodgilde i Roskilde". Det lykkedes Valdemar at undslippe, og efter at have samlet en hær slog han Svend på Grathe Hede og var nu enekonge.

    Valdemar opbyggede en stærk kongemagt og rettede flere slag mod venderne, støttet af vennen Absalon, som han i 1158 udnævnte til biskop i Roskilde. I 1159 samlede Valdemar en sjællandsk ledingsflåde og gennemførte et togt mod venderne. I de følgende år gennemførtes en række togter, der kulminerede med indtagelsen af Rügen i 1169. I den forbindelse omstyrtedes de kendte gudebilleder. Valdemar gik i gang med at sikre rigets grænse mod syd dels ved at opføre Valdemarsmuren i tilknytning til Dannevirke, dels ved at bygge fæstningsanlæg flere steder i landet, bl.a. ved Korsør og Nyborg. Absalon byggede som bekendt en fæstning på en lille ø ud for handelspladsen Havn ved Øresund. Den europæiske magtkamp mellem paven og kejseren nåede Danmark i 1160, da de fleste bisper med Absalon i spidsen støttede kongen, og ærkebiskop Eskil måtte drage i landflygtighed i Frankrig. Kronen og kirken forsonedes dog, og det markeredes med, at Valdemars fader, Knud Lavard, blev helgenkåret af pave Alexander III og gravsat i Skt Bendts Kirke i Ringsted. Samtidig fik Valdemar sin 7-årige søn, Knud (VI) kronet og salvet som medkonge for at sikre arvefølgen. I 1177 trak Eskil sig tilbage, og Absalon udnævntes til ærkebiskop i Lund. Absalon indsatte flere venner på ledende poster, og i 1180 udbrød der åbent oprør, og Absalon måtte flygte. Valdemar og Absalon vendte tilbage i 1181 med en hær og nedkæmpede oprøret.

    Under Valdemars regeringstid skete der store forandringer i det danske samfund. Ledingspligten blev afløst af en ledingsskat, og frem for at skulle huse kongen, når han rejste rundt i landet, skulle bønderne nu betale en skat til kongens ombudsmænd (hele apparatet med ombudsmænd blev udbygget og væsentlig forbedret under Valdemar 1. den Store). Kongen fik også flere indtægter i form af kongens overtagelse af ingenmandsland - hvad ingen ejer, ejer kongen. Valdemar tjente også godt på afgifter på sildemarkedet i Skåne.

    Valdemar døde den 12. maj i 1182. Hans lig blev af bønder båret til Ringsted Kirke, hvor han blev begravet. Han har med rette fortjent tilnavnet "den Store", og der skete store fremskridt for landet i hans regeringstid. Sammen med sin hustru Sofie fik han sønnerne Knud (6.) og Valdemar 2. Sejr foruden seks døtre.Wikipedia, den frie encyklopædi

    Valdemar giftet seg med Sofie of Polock 1157, Viborg, Danmark. Sofie (datter av Wolodar Glebowitsch of Minsk og Rizhiza Swentoslaw of Poland) ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 96. Sophie Valdemarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 97. Valdemar II, Sejr  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.
    3. 98. Rikissa  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Mai 1220.

  17. 66.  Bjørn Haraldsson, JernsideBjørn Haraldsson, Jernside Etterslektstre til dette punkt (45.Harald9, 28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Katarina Ingesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 99. Kristina Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1172.
    2. 100. Margret Fredkulla  Etterslektstre til dette punkt

  18. 67.  Inger EriksdatterInger Eriksdatter Etterslektstre til dette punkt (46.Cæcilia9, 29.Knud8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark.

    Notater:

    Overlevede ægtefællen. - Hendes ofte hævdede kongelige afstamning kan ikke påvises.

    Hun skulle ifølge DAA 1898:225 være "en datterdatter af Knud den Hellige", hvilket ifølge Marianne Johansen og Helle Haldings bog "Thi de var af stor slægt" er et åbent spørgsmål.

    Familie/Ektefelle/partner: Asser Rig Hvide. Asser (sønn av Skjalm Hvide og Signe Asbjørnsdatter) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 101. Ingefred Asserdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 102. Esbern Snare Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

  19. 68.  Bengt FolkessonBengt Folkesson Etterslektstre til dette punkt (47.Ingegerd9, 29.Knud8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1110 , Varnhem, Västra Götalands, Sverige; døde 1175, Varnhems Kloster, Varnhem, Västra Götalands, Sverige.

    Notater:

    Bengt Folkesson, känd som Bengt Snivil eller Bengt Snivel, var en svensk högreståndsperson tillhörande Folkungaätten som ska ha levat på 1100-talet. Enligt den danska historikern Saxo var han son till Folke den tjocke och prinsessan Ingegärd Knutsdotter av Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 103. Magnus Minnesköld  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 31 Jan 1208, Gestilren, Sverige.

  20. 69.  Ingefred Asserdatter HvideIngefred Asserdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (48.Asser9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Notater:

    den eneste kendte søster af Absalon og antagelig den unavngivne søster gift med en Peder, som Absalon ifølge Saxo gør ophold hos under sin flugt i 1157 på vej fra Ramsø til Fjenneslev.

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen, af Borup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 104. Alexander Pedersen  Etterslektstre til dette punkt døde, Borup, Danmark.

  21. 70.  Esbern Snare HvideEsbern Snare Hvide Etterslektstre til dette punkt (48.Asser9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

    Notater:

    til Sæbygård Ejede Bromme og Munke Bjergby Med i Venderkrigene Gods svarede til ca. 3-4 herreder

    Familie/Ektefelle/partner: Helena Guttormsdatter. Helena (datter av Guttorm av Sverige, Jarl) ble født 1172. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 105. Niels Mule  Etterslektstre til dette punkt døde 1237, Sorø, Danmark.
    2. 106. Ingeborg Esbensdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt

  22. 71.  Gyde Ebbesdatter HvideGyde Ebbesdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (49.Ebbe9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Notater:

    død før 1199 hvor sønnen senest besad hendes arvepart. - Skænkede i anden halvdel af 12. årh. Sorø Kloster 14 mark skyldjord og en halv mark af Ornum i Sigersted (Sigersted S., Ringsted H.) samt ½ bol eng ved Vrangstrap (Vrangstrup S., Tybjerg H.) kaldet Gydemade. - Gift med Olaf Glug, en af Sven Grates betroede mænd 1147-1148 (Knytlinga), måske den Olaf, Saxo nævner som anfører på flere vendertog. 
- Genealogien nævner kun sønnen Ebbe. Olaf Glug havde ifølge Gravkataloget desuden børnene Asser, Gumme, Niels og Margrethe. I Broderlisten optræder "brødrene" Asser, Gumme og Ebbe lige under Olaf Glug, hvilket synes at bekræfte Gravkataloget. Alle er medtaget her, selvom især Niels er usikker. Der er gennem tiden tillagt en del sønner til Olaf, der ikke er antaget her. Kun Ebbe er med sikkerhed Gydes søn, de øvrige kan være Olaf Glugs børn af et muligt andet ægteskab. En søn, Hemming, der bl.a. findes i Langebeks stamtræ, er i DAA’s stamtavle for Snubbe-slægten fra 1918 stamfar for denne.

    Familie/Ektefelle/partner: Oluf Glug. Oluf døde 1247. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 107. Ebbe Olufsen Glug  Etterslektstre til dette punkt

  23. 72.  Sune Ebbesen HvideSune Ebbesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (49.Ebbe9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Sorø, Danmark; døde 1186, Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark.

    Notater:

    Begravet i Sorø ved sin kones side. Skyldte ved sin død fætteren Absalon (se denne) 130 mark sølv. - Skænkede med en “vis Torben” særjord i Asserbo (Tibirke S., Holbo H.) til Sorø Kloster. Besad formentlig en part i Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som alle hans børn ejede en part af. Besad formentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han rejste den nuværende kirke. Testamenterede senest 1177 Sorø Kloster sin halve hovedlod. Ved hans død modtog Sorø som en del af denne jord til 11 mark guld minus 2 øre i Ejby (Ejby S., Ramsø H.), jord til 6 øre guld i Salby (Ejby at 12 mark guld i Ølse (Ølsemagle S., Ramsø H.), en fjerding guld i Køge (Ramsø H.), 2 mark guld i Halseby (Tårnborg S., Slagelse H.), 1 mark guld i Ørløse (Tikøb S., Lynge-Kronborg H.), 6 mark guld og 2 øre i Atterup (Øster Egede S., Fakse H.) 1 mark guld i Vedde (Munke Bjergby S., Alsted H.), 5 øre guld i Stenløse (Stenløse S., Ølstykke H.). Resten af de testamentariske forpligtelser udredtes af hans børn. Beregninger ud de samlede godsoverdragelser, der set i forhold til antallet af børn ifølge loven højst min udgøre 1/14 af hans samlede formue, fører til vekslende resultater, men lavt sat 300 til 500 bol, en enorm godsmængde.

- Vidne for kong Valdemar I den Store 1158/60 og 1176, begge gange i.fm. Esrum Kloster. Sattes 1158/60 ved endnu en kongelig gave til Esrum med Absalon til at skifte skoven Villingehoved. Fætteren Absalon besad et sølvbæger skænket ham af Sune. Byggede den nuværende Bjemede Kirke og satte et endnu eksisterende epitafie på kirken, hvori det angives, at Sune som den første har bygget en stenkirke dette sted. Af Abbed Vilhelm af Æbelholt i 1180’erne omtalt som "En mand af indsigt, mægtig i virke og tale". Er efter alt at dømme den Sune, Saxo omtaler i.f.m. borgerkrigen og kong Valdemar I’s regering, slægtskabet med Absalon angives et sted, en familiære tilknytning til Valdemar et andet sted, men ikke patronymiet. 

Saxos fremstilling: Forlod 1154 i Odense Sven Grates følge. Indtrådte omkring 1159 i kong Valdemar I’s nærmeste råd. Deltog i 3. vendertog 1160/61. Ledsagede 1162 Valdemar på dennes møde med kejser Frederik Barbarossa ved Dijon. 1 1169 med på 11. vendertog ved erobringen af Arkona. Nedrev her sammen med Absalon Svantevits tempel og statue. Deltog 1170 på 12. vendertog, nedlagde her egenhændigt nogle af fjenderne. Deltog 1171 på 13. vendertog og blev her med bl.a. Absalon tilbage med bevogtningsopgaver Deltog 1172 på 15. vendertog, forhandlede sig her med Gunzelin a f Schwerin til fred med nordtyskerne. Saxo nævner endvidere Sune 1176 i.fm. den første anklage mod Magnus Eriksen for landsforræderi. Foruden Saxo nævner Ældre Sjællandske krønike i.f.m. det skånske oprør 1179/80 Sune som en af dem, der uden at være skåning havde faet et kongeligt ombud i landsdelen og som skåningerne krævede fjernet. Ifølge Saxo til stede ved Valdemars dødsleje 1182 og derefter deltager i kredsen om kong Knud VI.

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilie N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 108. Margrethe Sunesdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 109. Jacob Sunesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1158 , Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark; døde 19 Mai 1246, Mun.


Generasjon: 11

  1. 73.  Judith of PolandJudith of Poland Etterslektstre til dette punkt (50.Mieszko10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1132.

    Judith giftet seg med Bernhard III von Sachsen 1173. Bernhard (sønn av Albrecht von Sachsen, Bjørnen og Sophia von Winzenburg) ble født 1140 , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 9 Feb 1212, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 110. Albrecht I von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sachsen, Tyskland; døde 8 Nov 1261, Sachsen, Tyskland.
    2. 111. Heinrich I von Anhalt  Etterslektstre til dette punkt døde 1251.

  2. 74.  Elisabeth of PolandElisabeth of Poland Etterslektstre til dette punkt (50.Mieszko10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kondrad der Nieder-Lausitz. Kondrad (sønn av Dedo V der Nieder-Lausitz og Matilde von Heinsberg) døde 6 Mai 1210, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 112. Mathilde der Nieder-Lausitz  Etterslektstre til dette punkt døde 1255, Tyskland.

  3. 75.  Anastasia von KrakowAnastasia von Krakow Etterslektstre til dette punkt (50.Mieszko10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Borgislaw I von Pommern. Borgislaw (sønn av Wartislaw I von Pommern) døde 18 Mar 1187. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 113. Dobroslawa von Pommern  Etterslektstre til dette punkt

  4. 76.  ZwinislawaZwinislawa Etterslektstre til dette punkt (50.Mieszko10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Mestwin I von Pomorze Gdanskie. Mestwin (sønn av Sobieslaw I von Pomorze Gdanskie og Powal) døde 1 Mai 1219, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 114. Sambor II von Pomorze Gdanskie  Etterslektstre til dette punkt ble født 1206; døde 31 Des 1278, Hohensalza.

  5. 77.  Boleslaw von Kujawien-SchlaweBoleslaw von Kujawien-Schlawe Etterslektstre til dette punkt (50.Mieszko10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 13 Sep 1195.

    Notater:

    Herzog von Kujawien, Fürst von Schlawe


  6. 78.  Sofie of PolockSofie of Polock Etterslektstre til dette punkt (51.Rizhiza10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark.

    Sofie giftet seg med Valdemar, den Store 1157, Viborg, Danmark. Valdemar (sønn av Sankt Knud Lavard og Ingeborg of Gardarike) ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 115. Sophie Valdemarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 116. Valdemar II, Sejr  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.
    3. 117. Rikissa  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Mai 1220.

  7. 79.  Albrecht II von BrandenburgAlbrecht II von Brandenburg Etterslektstre til dette punkt (52.Judith10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1174; døde 25 Feb 1220.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf

    Familie/Ektefelle/partner: Mathilde der Nieder-Lausitz. Mathilde (datter av Kondrad der Nieder-Lausitz og Elisabeth of Poland) døde 1255, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 118. Johan I von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1213 , Tyskland; døde 4 Apr 1266, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

  8. 80.  Richeza of PolandRicheza of Poland Etterslektstre til dette punkt (53.Wladislaw10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Breslau, Wroclaw, Polen; døde 1198, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Albrecht von Everstein. Albrecht (sønn av Albrecht von Everstein og Judith von Schwalenberg) døde, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 119. Albrecht von Everstein  Etterslektstre til dette punkt døde, Tyskland.

  9. 81.  Elisabeth of HungaryElisabeth of Hungary Etterslektstre til dette punkt (54.Béla10, 34.Predslava9, 21.Svjatopolk8, 14.Gertruda7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Elisabeth giftet seg med Mieszko III, The Old 1140. Mieszko (sønn av Boleslaw III of Poland, Krzywousty og Salome von Berg-Schelklingen) ble født 1126; døde 13 Mar 1202. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 120. Judith of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født 1132.
    2. 121. Elisabeth of Poland  Etterslektstre til dette punkt
    3. 122. Anastasia von Krakow  Etterslektstre til dette punkt

  10. 82.  Geisa II of HungaryGeisa II of Hungary Etterslektstre til dette punkt (54.Béla10, 34.Predslava9, 21.Svjatopolk8, 14.Gertruda7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1130; døde 30 Mai 1161.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Geisa giftet seg med Jewfrosinija of Kiev 1146. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 123. Helene of Hungary  Etterslektstre til dette punkt døde 25 Mai 1199.

  11. 83.  Hermann I von OrlamündeHermann I von Orlamünde Etterslektstre til dette punkt (56.Albrecht10, 36.Eilika9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 19 Okt 1176, Orlamünde, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve

    Familie/Ektefelle/partner: Irmgard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 124. Siegfried III von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orlamünde, Tyskland; døde 1206, Orlamünde, Tyskland.

  12. 84.  Bernhard III von SachsenBernhard III von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (56.Albrecht10, 36.Eilika9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1140 , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 9 Feb 1212, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Bernhard giftet seg med Judith of Poland 1173. Judith (datter av Mieszko III, The Old og Elisabeth of Hungary) ble født 1132. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 110. Albrecht I von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sachsen, Tyskland; døde 8 Nov 1261, Sachsen, Tyskland.
    2. 111. Heinrich I von Anhalt  Etterslektstre til dette punkt døde 1251.

  13. 85.  Otto I von BrandenburgOtto I von Brandenburg Etterslektstre til dette punkt (56.Albrecht10, 36.Eilika9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 21 Aug 1126; døde 7 Mar 1184.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf

    Otto giftet seg med Judith of Poland 6 Jan 1146. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 125. Albrecht II von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1174; døde 25 Feb 1220.

  14. 86.  Adalbert von BallenstädtAdalbert von Ballenstädt Etterslektstre til dette punkt (56.Albrecht10, 36.Eilika9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1171.

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid von Meissen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 126. Gertrud von Ballenstädt  Etterslektstre til dette punkt

  15. 87.  Hendrik von Sachsen, LejonetHendrik von Sachsen, Lejonet Etterslektstre til dette punkt (57.Henrik10, 37.Wulfhild9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1129 , Bodensee, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; døde 6 Aug 1195, Braunschweig, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ida von Bliescastel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 127. Mathilda von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt

  16. 88.  Sophia von WinzenburgSophia von Winzenburg Etterslektstre til dette punkt (58.Hedwig10, 38.Poppo9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 8 Jul 1160.

    Sophia giftet seg med Albrecht von Sachsen, Bjørnen 1125. Albrecht (sønn av Otto von Ballenstedt, Den Rike og Eilika von Sachsen) ble født 1100 , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 18 Nov 1170, Brandenburg, Potsdam, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 128. Hermann I von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt ble født , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 19 Okt 1176, Orlamünde, Tyskland.
    2. 129. Bernhard III von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 9 Feb 1212, Sachsen, Tyskland.
    3. 130. Otto I von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 21 Aug 1126; døde 7 Mar 1184.
    4. 131. Adalbert von Ballenstädt  Etterslektstre til dette punkt døde 1171.

  17. 89.  Berthold V von AndechsBerthold V von Andechs Etterslektstre til dette punkt (59.Sophie10, 38.Poppo9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 14 Nov 1188.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Hedwik von Wittelsbach. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 132. Sophie von Andechs  Etterslektstre til dette punkt døde 1 Feb 1218, Tyskland.

  18. 90.  Otto II von BayernOtto II von Bayern Etterslektstre til dette punkt (60.Otto10, 39.Richgardis9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 4 Mar 1156, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Heilika von Lengenfeld. Heilika (datter av Friedrich III von Pettendorf og Heilika von Staufen) døde 14 Okt 1170, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 133. Otto IV von Bavaria  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Aug 1198, Tyskland; ble begravet , Indersdorf, Bayern, Tyskland.
    2. 134. Hedwik von Wittelsbach  Etterslektstre til dette punkt
    3. 135. Otto I von Bayern  Etterslektstre til dette punkt døde 11 Jul 1183, Pfullendorf, Tyskland.

  19. 91.  Theodora KomnenaTheodora Komnena Etterslektstre til dette punkt (61.Andronikos10, 41.Eirene9, 25.St.8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 2 Jan 1184.

    Theodora giftet seg med Heinrich II von Österreich 1149. Heinrich (sønn av Leopold III von Österreich og Agnes von Franken) døde 13 Jan 1177. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 136. Leopold V von Österreich  Etterslektstre til dette punkt ble født 1157 , Østerike; døde 31 Des 1194.

  20. 92.  Valdemar, den StoreValdemar, den Store Etterslektstre til dette punkt (62.Sankt10, 42.Bothild9, 26.Thorgaut8, 16.Bothild7, 10.Gunhild6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Valdemar den Store, søn af Knud Lavard og Ingeborg, dansk medkonge fra 1154 og enekonge fra 1157-1182. Valdemar, som blev født blot 8 dage efter at faderen, Knud Lavard, var blevet myrdet, voksede op hos Asser Rig sammen med dennes sønner Absalon og Esbern Snare. Under stridighederne om retten til tronen mellem Svend 3. Grathe og Knud 5., sluttede han sig til Svend, som i 1147 gjorde ham til hertug af Slesvig. I 1154 skiftede Valdemar over på Knuds side og forlovede sig med hans halvsøster Sofie. Han blev konge i Jylland 1157 ved rigets deling mellem Svend, Knud og Valdemar og enekonge samme år, efter at Knud blev dræbt under det såkaldte "blodgilde i Roskilde". Det lykkedes Valdemar at undslippe, og efter at have samlet en hær slog han Svend på Grathe Hede og var nu enekonge.

    Valdemar opbyggede en stærk kongemagt og rettede flere slag mod venderne, støttet af vennen Absalon, som han i 1158 udnævnte til biskop i Roskilde. I 1159 samlede Valdemar en sjællandsk ledingsflåde og gennemførte et togt mod venderne. I de følgende år gennemførtes en række togter, der kulminerede med indtagelsen af Rügen i 1169. I den forbindelse omstyrtedes de kendte gudebilleder. Valdemar gik i gang med at sikre rigets grænse mod syd dels ved at opføre Valdemarsmuren i tilknytning til Dannevirke, dels ved at bygge fæstningsanlæg flere steder i landet, bl.a. ved Korsør og Nyborg. Absalon byggede som bekendt en fæstning på en lille ø ud for handelspladsen Havn ved Øresund. Den europæiske magtkamp mellem paven og kejseren nåede Danmark i 1160, da de fleste bisper med Absalon i spidsen støttede kongen, og ærkebiskop Eskil måtte drage i landflygtighed i Frankrig. Kronen og kirken forsonedes dog, og det markeredes med, at Valdemars fader, Knud Lavard, blev helgenkåret af pave Alexander III og gravsat i Skt Bendts Kirke i Ringsted. Samtidig fik Valdemar sin 7-årige søn, Knud (VI) kronet og salvet som medkonge for at sikre arvefølgen. I 1177 trak Eskil sig tilbage, og Absalon udnævntes til ærkebiskop i Lund. Absalon indsatte flere venner på ledende poster, og i 1180 udbrød der åbent oprør, og Absalon måtte flygte. Valdemar og Absalon vendte tilbage i 1181 med en hær og nedkæmpede oprøret.

    Under Valdemars regeringstid skete der store forandringer i det danske samfund. Ledingspligten blev afløst af en ledingsskat, og frem for at skulle huse kongen, når han rejste rundt i landet, skulle bønderne nu betale en skat til kongens ombudsmænd (hele apparatet med ombudsmænd blev udbygget og væsentlig forbedret under Valdemar 1. den Store). Kongen fik også flere indtægter i form af kongens overtagelse af ingenmandsland - hvad ingen ejer, ejer kongen. Valdemar tjente også godt på afgifter på sildemarkedet i Skåne.

    Valdemar døde den 12. maj i 1182. Hans lig blev af bønder båret til Ringsted Kirke, hvor han blev begravet. Han har med rette fortjent tilnavnet "den Store", og der skete store fremskridt for landet i hans regeringstid. Sammen med sin hustru Sofie fik han sønnerne Knud (6.) og Valdemar 2. Sejr foruden seks døtre.Wikipedia, den frie encyklopædi

    Valdemar giftet seg med Sofie of Polock 1157, Viborg, Danmark. Sofie (datter av Wolodar Glebowitsch of Minsk og Rizhiza Swentoslaw of Poland) ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 115. Sophie Valdemarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 116. Valdemar II, Sejr  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.
    3. 117. Rikissa  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Mai 1220.

  21. 93.  Bjørn Haraldsson, JernsideBjørn Haraldsson, Jernside Etterslektstre til dette punkt (63.Harald10, 42.Bothild9, 26.Thorgaut8, 16.Bothild7, 10.Gunhild6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Katarina Ingesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 137. Kristina Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1172.
    2. 138. Margret Fredkulla  Etterslektstre til dette punkt

  22. 94.  Nikolas Pålson KuvangNikolas Pålson Kuvang Etterslektstre til dette punkt (64.Sigrid10, 43.Hallkattla9, 27.Ingrid8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 139. Ragnhild Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 140. Pål Nikolasson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

  23. 95.  Baard Guttormsson, ReinBaard Guttormsson, Rein Etterslektstre til dette punkt (64.Sigrid10, 43.Hallkattla9, 27.Ingrid8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Birkebeinerhøvding

    Notater:

    Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98:
«Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.»
    Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.
    Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.
    Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin «søster» Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.
    Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: «Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.» Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.
    I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Erlingsdatter. Ragnhild (datter av Erling Kviden og Skårvangssole) ble født 1165 , Kvie. Vang, Valdres, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 141. Skule Baardson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 142. Ingebjørg Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1240, Torneberg, Ringerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilla Sigurdsdatter. Cecilla (datter av Sigurd Haraldsson Mund og Gunnhild) ble født 1155; døde 1186, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 143. Inge Baardson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1185 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 23 Apr 1217, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulvhild Pålsdatter. Ulvhild (datter av Pål Sigridson og Sigrid) døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 144. Sigrid Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

  24. 96.  Sophie ValdemarsdatterSophie Valdemarsdatter Etterslektstre til dette punkt (65.Valdemar10, 44.Sankt9, 28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Sophie giftet seg med Siegfried III von Orlamünde 1181, Schleswig-Holstein, Tyskland. Siegfried (sønn av Hermann I von Orlamünde og Irmgard) ble født , Orlamünde, Tyskland; døde 1206, Orlamünde, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 145. Sophie von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Sep 1244.

  25. 97.  Valdemar II, SejrValdemar II, Sejr Etterslektstre til dette punkt (65.Valdemar10, 44.Sankt9, 28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Den 15. juni 1219 kom Estland under dansk overherredømme. Paven havde opfordret Valdemar Sejr til at iværksætte et dansk korstog som hjælp i Palæstina eller føre korstog mod hedenske baltere, og kongen ville således hellere færdiggøre mange års erobringspolitik i Estland således at Sværdridderne (senere indlemmet i Den Tyske Orden) ikke blev for magtfulde på bekostning af den danske konge.

    Med i korstoget var også Johanniterordenen, som siden omkring 1130 havde haft pavens velsignelse til at føre et rødt-hvidt korsbanner. Ganske vist med et hvidt kors, der opdelte den røde dug i fire kvadratiske felter. Dannebrog har som bekendt to kvadratiske og to aflange felter. Roskilde-munken Peder Olsen beskrev omkring år 1500 det dramatiske slag, hvor det længe ser ud til, at de kristne ville tabe slaget ved Lyndanise (i dag Tallinn) den 15. juni 1219. Den gamle ærkebiskop, Anders Sunesen knælede i bøn på en bakketop. Når han rakte armene mod himmelen, rykkede danskerne frem, når armene blev sænket på grund af træthed, veg de tilbage. Hjælpere sprang til for at støtte den gamle ærkebiskops arme. Da kampen var på sit højeste, sendte Gud hjælp. Tegnet var et rødt flag med et hvidt kors, der faldt ned fra himlen. Dette ansporede danskerne yderligere, og de vandt en stor sejr. Kong Valdemar kundgjorde, at dette korsbanner, der gav danskerne sejren, herefter skulle være det danske rigsbanner.

    Under en jagttur til Lyø i 1223 blev Valdemar Sejr sammen med sønnen Valdemar taget til fange af grev Henrik af Schwerin, kaldet "Sorte Henrik". Greven afværgede de efterfølgende angreb, og i 1225 løskøbtes Valdemar for 45.000 mark, penge som han havde lånt af Henrik. DESuden skulle alle erobrede områder i Nordtyskland gives tilbage. Endelig måtte kongen sværge at afstå fra hævn. Alt håb om generobring af områderne bristede efter nederlaget ved Bornhøved i 1227, hvorefter Valdemar gik i gang med rigets indre opbygning. Kort før sin død stadfæstede han Jyske Lov.

    På grund af disse mange erobringstogter fik han tilnavnet "Sejr". Alle erobrede områder undtagen Estland gik imidlertid tabt igen allerede i hans egen tid efter konflikten med Grev Henrik. Som sin far søgte Valdemar Sejr at sikre den kongelige arvefølge ved at få kronet sin ældste søn til medkonge, og de andre sønner fik hver et landområde i arveligt len. Dette medførte en svækkelse af kongemagten og indeholdt kimen til den tronkamp, som sønnerne udkæmpede efter hans død. I 1205 giftede Valdemar Sejr sig med Dagmar, datter af Ottokar 1. af Böhmen (Tjekkiet). Hun var ifølge traditionen elsket af befolkningen. Hun døde i 1212 og "hviler udi Ringsted". På sit dødsleje skulle hun efter overleveringen (folkevisen) have forsøgt at overtale Valdemar Sejr til at ægte Karl af Rises datter, Liden Kirsten og ikke den "beske blomme", Bengerd, som hun kaldes i folkevisen. I 1214 giftede Valdemar Sejr sig alligevel med Berengaria, der var datter af kong Sancho I af Portugal. Hun blev moder til Erik, Abel og Christoffer.

    Valdemar giftet seg med Dona Berengaria de Bourgogne Mai 1214. Dona (datter av Sancho I de Bourgogne og Dulce de Barcelona) ble født 1194 , Portugal; døde 27 Mar 1221, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 146. Erik IV, Plovpenning  Etterslektstre til dette punkt ble født 1216 , Ringsted, Danmark; døde 10 Aug 1250, Ringsted, Danmark.
    2. 147. Kristofer I av Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født 1219 , Danmark; døde 29 Mai 1259, Ribe, Esbjerg, Danmark.

  26. 98.  RikissaRikissa Etterslektstre til dette punkt (65.Valdemar10, 44.Sankt9, 28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 8 Mai 1220.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Dronning av Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Erik X Knutsson. Erik (sønn av Knut Eriksson og Cecilia) døde 10 Apr 1216. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 148. Ingeborg Eriksdotter  Etterslektstre til dette punkt døde 17 Jun 1254, Sverige.

  27. 99.  Kristina BjørnsdatterKristina Bjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (66.Bjørn10, 45.Harald9, 28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1172.

    Notater:

    I Dansk Biografisk Lexikons første utgave heter det at Kristina var datter til prins Bjørn Jernside (sønn av Harald Kesja) og Katarina Ingesdatter. I Sjögrens Sveriges Historia (1935) uttales at hun enten var datter til Inge I eller til Inge II, mens det i Svenskt Biografiskt Lexikon anføres at hun var etterkommer av kong Inge den eldre og dronning Helena.[1] I boken Sveriges drottningar av Herman Lindqvist anføres det at hun var datter av Knut Lavard og Ingeborg.[2]
    Hun ble gift med Erik den hellige omkring 1149. Med ham fikk hun blant andre barnene Knut som ble svensk konge i 1167, og Margareta som ble dronning av Norge.
    Kristina skal ha vært innblandet i en konflikt med Varnhems kloster omkring jordeiendommer, hvorfor paven forsøkte å få henne bannlyst. Hun gjorde krav på Varnhem som sin arv etter Fru Sigrid,[3] muligvis en slektning av dronningen. Kristina skal ha trakassert cisterciensermunker i en sånn grad, at de valgt å flytte til Danmark for der å hjelpe til med byggingen av Vitskøl kloster.[4]
    Da hennes mann ble myrdet i 1160, skal hun ha flyktet sammen med sønnen, trolig til Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Erik, Den Hellige. Erik (sønn av Jåtvard) ble født 1120 , Västra Götalands, Sverige; døde 18 Mai 1160, Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 149. Margrete Eriksdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala, Sverige; døde 1209.
    2. 150. Knut Eriksson  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Apr 1196.

  28. 100.  Margret FredkullaMargret Fredkulla Etterslektstre til dette punkt (66.Bjørn10, 45.Harald9, 28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Magnus III Olavsson, Berføtt. Magnus (sønn av Olav III Haraldsson, Kyrre og Tora Rangvaldsdatter) ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  29. 101.  Ingefred Asserdatter HvideIngefred Asserdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (67.Inger10, 46.Cæcilia9, 29.Knud8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Notater:

    den eneste kendte søster af Absalon og antagelig den unavngivne søster gift med en Peder, som Absalon ifølge Saxo gør ophold hos under sin flugt i 1157 på vej fra Ramsø til Fjenneslev.

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen, af Borup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 151. Alexander Pedersen  Etterslektstre til dette punkt døde, Borup, Danmark.

  30. 102.  Esbern Snare HvideEsbern Snare Hvide Etterslektstre til dette punkt (67.Inger10, 46.Cæcilia9, 29.Knud8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

    Notater:

    til Sæbygård Ejede Bromme og Munke Bjergby Med i Venderkrigene Gods svarede til ca. 3-4 herreder

    Familie/Ektefelle/partner: Helena Guttormsdatter. Helena (datter av Guttorm av Sverige, Jarl) ble født 1172. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 152. Niels Mule  Etterslektstre til dette punkt døde 1237, Sorø, Danmark.
    2. 153. Ingeborg Esbensdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt

  31. 103.  Magnus MinnesköldMagnus Minnesköld Etterslektstre til dette punkt (68.Bengt10, 47.Ingegerd9, 29.Knud8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 31 Jan 1208, Gestilren, Sverige.

    Notater:

    Magnus Minnesköld, (Folkungaätten)
    Var storman i Östergötland och anges i Västgötalagens lagmanslängd som herre till Bjälbo i Östergötland. Magnus Minnesköld antas ha varit gift två gånger. Namnet på kvinnan i första giftet är okänt. När han blev änkling i slutet av 1100-talet, gifte Magnus om sig med Ingrid Ylva, antagligen dotter till Sune Sik. Magnus och Ingrid Ylva hade sonen Birger, mest känd som Birger Jarl.
    Magnus Minnesköld dödades i slaget vid Gestilren i Västergötland 1210. Ursprunget till binamnet ”Minnesköld” är okänt – en teori är att namnet syftar på ordet ”minni” (minne) och kan eventuellt kopplas till det vanliga nordiska bruket att ”dricka minni”, det vill säga att dricka ”minnesskål”. Enligt en annan teori skall ordet snarare tolkas som ”mindre”, varvid binamnet får betydelsen ”mindre sköld”.
    Barn i gifte 1
    Eskil Magnusson, född cirka 1170-1175 och död omkring 1227. Lagman i Västergötland.
    En dotter, gift med Sigtrygg Ärkedjäknen Bengtsson (Bobergs ätt).
    Barn i gifte 2:o med Ingrid Ylva. (d. ca.1251)
    Karl Magnusson, biskop i Skara 1216-1220, (hör troligare till första äkt. då han bör varit född före 1180).
    Bengt Magnusson, Biskop i Linköping 1220-1236, död 1237.
    Birger jarl, riksföreståndare
    Barn:
    ? Elof, kallas bror till Birger jarl, kan vara son till Ingrid i ett senare äktenskap. Omnämd 1268-10-27.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Ylva. Ingrid (datter av Sune Sik Sverkersson) døde 1250, Bjälbo, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 154. N.N Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 155. Birger Minnesköld, Folkunge  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 11 Okt 1266, Jälbolung, Västra Götalands, Sverige; ble begravet , Varnhems Klosterkyrka.

  32. 104.  Alexander PedersenAlexander Pedersen Etterslektstre til dette punkt (69.Ingefred10, 48.Asser9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde, Borup, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Prefekt,korsfarer

    Notater:

    optrådte 1201 som sekretær for sin døende oknkel biskop Absalon, og blev indsat i hans testamente som den, der skulle sørge for, at testamentets bestemmelser skulle føres ud i livet.
    Efter denne sidste store opgave hører vi ikke mere til Alexander, men han fik tre sønner. Kun den ene af dem fik efterkommere, og det er igennem hans døtre, vi får linjen kørt videre.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 156. Niels Alexanderson Falster  Etterslektstre til dette punkt

  33. 105.  Niels MuleNiels Mule Etterslektstre til dette punkt (70.Esbern10, 48.Asser9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1237, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Staller

    Familie/Ektefelle/partner: Margrethe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 157. Esbern Snerling Mule  Etterslektstre til dette punkt døde 1233, Sorø, Danmark.

  34. 106.  Ingeborg Esbensdatter HvideIngeborg Esbensdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (70.Esbern10, 48.Asser9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Strangesen Ulfeldt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 158. Elisabeth Pedersdatter Ulfeldt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1220 , Ellingen, Bavaria, Tyskland; døde, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.
    2. 159. Ingeborg Pedersdatter Ulfeldt  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kalundborg, Sjælland, Danmark; døde, Ørnhoved.

  35. 107.  Ebbe Olufsen GlugEbbe Olufsen Glug Etterslektstre til dette punkt (71.Gyde10, 49.Ebbe9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Notater:

    Skænkede 1192-1199 med en række af sin mors slægtninge dele af Haverup Ore til Sorø Kloster. I Gravkataloget kaldt til Haseltorp (Hastrup?, Terslev S. Ringsted H. eller Beldringe S., Bårse H.). - Lovede Sorø sin (halve) hovedlod, et løfte sønnen senere opfyldte. Kaldet Glug i Sorø gavebog et sted, søn af Glug et andet sted, et tredje sted ingen af delene. Det er tvivlsomt om der virkeligt er tale om et familietilnavn, det er snarere faderens karakteristiske tilnavn, der i senere kilder er tillagt sønnen.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 160. Oluf Ebbesen  Etterslektstre til dette punkt

  36. 108.  Margrethe SunesdatterMargrethe Sunesdatter Etterslektstre til dette punkt (72.Sune10, 49.Ebbe9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Notater:

    Sandsynligvis den Margrethe, der betænktes i Absalons testamente med 2 bægre. 
- Angives ofte at være den hellige Margrethe, der blev slået ihjel på stranden ved Køge omkring 1170. Den hellige Margrethe karakteriseres som slægtning til Absalon og nær slægtning til Peder Sunesen. At den dræbte Margrethe skulle være Margrethe Sunesdatter er dog ikke påviseligt, ikke sandsynligt og kronologisk kun lige akkurat en mulighed. 
- Børnene Sune, Peder, Cecilie og måske Stig.

    Familie/Ektefelle/partner: Herlug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 161. Cæcilie Herlufsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 162. Peder Herlufsen  Etterslektstre til dette punkt

  37. 109.  Jacob Sunesen HvideJacob Sunesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (72.Sune10, 49.Ebbe9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1158 , Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark; døde 19 Mai 1246, Mun.

    Notater:

    Deltog i slaget ved Lena 1208 Stiftede Roskildes Osted Præbende 1246

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Valdemarsdatter. Estrid døde 1246. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 163. Inger Hvide  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 12

  1. 110.  Albrecht I von SachsenAlbrecht I von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (73.Judith11, 50.Mieszko10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Sachsen, Tyskland; døde 8 Nov 1261, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Albrecht giftet seg med Agnes of Austria 1222. Agnes (datter av Leopold VI von Österreich og Theodora Angela) ble født 19 Feb 1206; døde 22 Aug 1226. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 164. Jutta von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1223 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Des 1287, Ringsted, Danmark.

  2. 111.  Heinrich I von AnhaltHeinrich I von Anhalt Etterslektstre til dette punkt (73.Judith11, 50.Mieszko10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1251.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Fyrste

    Familie/Ektefelle/partner: Irmegard von Thüringen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 165. Jutta von Anhalt  Etterslektstre til dette punkt

  3. 112.  Mathilde der Nieder-LausitzMathilde der Nieder-Lausitz Etterslektstre til dette punkt (74.Elisabeth11, 50.Mieszko10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1255, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Albrecht II von Brandenburg. Albrecht (sønn av Otto I von Brandenburg og Judith of Poland) ble født 1174; døde 25 Feb 1220. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 166. Johan I von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1213 , Tyskland; døde 4 Apr 1266, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

  4. 113.  Dobroslawa von PommernDobroslawa von Pommern Etterslektstre til dette punkt (75.Anastasia11, 50.Mieszko10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Jaczo I von Salzwedel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 167. Johann I von Gützkow  Etterslektstre til dette punkt

  5. 114.  Sambor II von Pomorze GdanskieSambor II von Pomorze Gdanskie Etterslektstre til dette punkt (76.Zwinislawa11, 50.Mieszko10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1206; døde 31 Des 1278, Hohensalza.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Duke of Tczew

    Sambor giftet seg med Mechtild von Mecklenburg 1229. Mechtild (datter av Henrik Burwin II von Mecklenburg og Kristina) døde 23 Nov 1270. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 168. Margareta, Sambiria  Etterslektstre til dette punkt døde Des 1282, Ribe, Esbjerg, Danmark.

  6. 115.  Sophie ValdemarsdatterSophie Valdemarsdatter Etterslektstre til dette punkt (78.Sofie11, 51.Rizhiza10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Sophie giftet seg med Siegfried III von Orlamünde 1181, Schleswig-Holstein, Tyskland. Siegfried (sønn av Hermann I von Orlamünde og Irmgard) ble født , Orlamünde, Tyskland; døde 1206, Orlamünde, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 169. Sophie von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Sep 1244.

  7. 116.  Valdemar II, SejrValdemar II, Sejr Etterslektstre til dette punkt (78.Sofie11, 51.Rizhiza10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Den 15. juni 1219 kom Estland under dansk overherredømme. Paven havde opfordret Valdemar Sejr til at iværksætte et dansk korstog som hjælp i Palæstina eller føre korstog mod hedenske baltere, og kongen ville således hellere færdiggøre mange års erobringspolitik i Estland således at Sværdridderne (senere indlemmet i Den Tyske Orden) ikke blev for magtfulde på bekostning af den danske konge.

    Med i korstoget var også Johanniterordenen, som siden omkring 1130 havde haft pavens velsignelse til at føre et rødt-hvidt korsbanner. Ganske vist med et hvidt kors, der opdelte den røde dug i fire kvadratiske felter. Dannebrog har som bekendt to kvadratiske og to aflange felter. Roskilde-munken Peder Olsen beskrev omkring år 1500 det dramatiske slag, hvor det længe ser ud til, at de kristne ville tabe slaget ved Lyndanise (i dag Tallinn) den 15. juni 1219. Den gamle ærkebiskop, Anders Sunesen knælede i bøn på en bakketop. Når han rakte armene mod himmelen, rykkede danskerne frem, når armene blev sænket på grund af træthed, veg de tilbage. Hjælpere sprang til for at støtte den gamle ærkebiskops arme. Da kampen var på sit højeste, sendte Gud hjælp. Tegnet var et rødt flag med et hvidt kors, der faldt ned fra himlen. Dette ansporede danskerne yderligere, og de vandt en stor sejr. Kong Valdemar kundgjorde, at dette korsbanner, der gav danskerne sejren, herefter skulle være det danske rigsbanner.

    Under en jagttur til Lyø i 1223 blev Valdemar Sejr sammen med sønnen Valdemar taget til fange af grev Henrik af Schwerin, kaldet "Sorte Henrik". Greven afværgede de efterfølgende angreb, og i 1225 løskøbtes Valdemar for 45.000 mark, penge som han havde lånt af Henrik. DESuden skulle alle erobrede områder i Nordtyskland gives tilbage. Endelig måtte kongen sværge at afstå fra hævn. Alt håb om generobring af områderne bristede efter nederlaget ved Bornhøved i 1227, hvorefter Valdemar gik i gang med rigets indre opbygning. Kort før sin død stadfæstede han Jyske Lov.

    På grund af disse mange erobringstogter fik han tilnavnet "Sejr". Alle erobrede områder undtagen Estland gik imidlertid tabt igen allerede i hans egen tid efter konflikten med Grev Henrik. Som sin far søgte Valdemar Sejr at sikre den kongelige arvefølge ved at få kronet sin ældste søn til medkonge, og de andre sønner fik hver et landområde i arveligt len. Dette medførte en svækkelse af kongemagten og indeholdt kimen til den tronkamp, som sønnerne udkæmpede efter hans død. I 1205 giftede Valdemar Sejr sig med Dagmar, datter af Ottokar 1. af Böhmen (Tjekkiet). Hun var ifølge traditionen elsket af befolkningen. Hun døde i 1212 og "hviler udi Ringsted". På sit dødsleje skulle hun efter overleveringen (folkevisen) have forsøgt at overtale Valdemar Sejr til at ægte Karl af Rises datter, Liden Kirsten og ikke den "beske blomme", Bengerd, som hun kaldes i folkevisen. I 1214 giftede Valdemar Sejr sig alligevel med Berengaria, der var datter af kong Sancho I af Portugal. Hun blev moder til Erik, Abel og Christoffer.

    Valdemar giftet seg med Dona Berengaria de Bourgogne Mai 1214. Dona (datter av Sancho I de Bourgogne og Dulce de Barcelona) ble født 1194 , Portugal; døde 27 Mar 1221, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 170. Erik IV, Plovpenning  Etterslektstre til dette punkt ble født 1216 , Ringsted, Danmark; døde 10 Aug 1250, Ringsted, Danmark.
    2. 171. Kristofer I av Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født 1219 , Danmark; døde 29 Mai 1259, Ribe, Esbjerg, Danmark.

  8. 117.  RikissaRikissa Etterslektstre til dette punkt (78.Sofie11, 51.Rizhiza10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 8 Mai 1220.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Dronning av Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Erik X Knutsson. Erik (sønn av Knut Eriksson og Cecilia) døde 10 Apr 1216. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 172. Ingeborg Eriksdotter  Etterslektstre til dette punkt døde 17 Jun 1254, Sverige.

  9. 118.  Johan I von BrandenburgJohan I von Brandenburg Etterslektstre til dette punkt (79.Albrecht11, 52.Judith10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1213 , Tyskland; døde 4 Apr 1266, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgreve

    Johan giftet seg med Jutta von Sachsen 1255. Jutta (datter av Albrecht I von Sachsen og Agnes of Austria) ble født 1223 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Des 1287, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 173. Agnes von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt døde 29 Sep 1304.

  10. 119.  Albrecht von EversteinAlbrecht von Everstein Etterslektstre til dette punkt (80.Richeza11, 53.Wladislaw10, 32.Boleslaw9, 20.Wladyslaw8, 13.Kazimierz7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde, Tyskland.

    Notater:

    Greve af Everstein 1193 - 1215, kendt 1170-1217.

    Familie/Ektefelle/partner: Agnes of Bavaria. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 174. Ludwig von Everstein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1200; døde 15 Okt 1284, Eberstein, Tyskland.

  11. 120.  Judith of PolandJudith of Poland Etterslektstre til dette punkt (81.Elisabeth11, 54.Béla10, 34.Predslava9, 21.Svjatopolk8, 14.Gertruda7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1132.

    Judith giftet seg med Bernhard III von Sachsen 1173. Bernhard (sønn av Albrecht von Sachsen, Bjørnen og Sophia von Winzenburg) ble født 1140 , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 9 Feb 1212, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 175. Albrecht I von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sachsen, Tyskland; døde 8 Nov 1261, Sachsen, Tyskland.
    2. 176. Heinrich I von Anhalt  Etterslektstre til dette punkt døde 1251.

  12. 121.  Elisabeth of PolandElisabeth of Poland Etterslektstre til dette punkt (81.Elisabeth11, 54.Béla10, 34.Predslava9, 21.Svjatopolk8, 14.Gertruda7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kondrad der Nieder-Lausitz. Kondrad (sønn av Dedo V der Nieder-Lausitz og Matilde von Heinsberg) døde 6 Mai 1210, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 177. Mathilde der Nieder-Lausitz  Etterslektstre til dette punkt døde 1255, Tyskland.

  13. 122.  Anastasia von KrakowAnastasia von Krakow Etterslektstre til dette punkt (81.Elisabeth11, 54.Béla10, 34.Predslava9, 21.Svjatopolk8, 14.Gertruda7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Borgislaw I von Pommern. Borgislaw (sønn av Wartislaw I von Pommern) døde 18 Mar 1187. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 178. Dobroslawa von Pommern  Etterslektstre til dette punkt

  14. 123.  Helene of HungaryHelene of Hungary Etterslektstre til dette punkt (82.Geisa11, 54.Béla10, 34.Predslava9, 21.Svjatopolk8, 14.Gertruda7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 25 Mai 1199.

    Helene giftet seg med Leopold V von Österreich 1172. Leopold (sønn av Heinrich II von Österreich og Theodora Komnena) ble født 1157 , Østerike; døde 31 Des 1194. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 179. Leopold VI von Österreich  Etterslektstre til dette punkt døde 28 Jul 1230, San Germano, Italia.

  15. 124.  Siegfried III von OrlamündeSiegfried III von Orlamünde Etterslektstre til dette punkt (83.Hermann11, 56.Albrecht10, 36.Eilika9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Orlamünde, Tyskland; døde 1206, Orlamünde, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve

    Siegfried giftet seg med Sophie Valdemarsdatter 1181, Schleswig-Holstein, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 169. Sophie von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Sep 1244.

  16. 125.  Albrecht II von BrandenburgAlbrecht II von Brandenburg Etterslektstre til dette punkt (85.Otto11, 56.Albrecht10, 36.Eilika9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1174; døde 25 Feb 1220.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf

    Familie/Ektefelle/partner: Mathilde der Nieder-Lausitz. Mathilde (datter av Kondrad der Nieder-Lausitz og Elisabeth of Poland) døde 1255, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 166. Johan I von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1213 , Tyskland; døde 4 Apr 1266, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

  17. 126.  Gertrud von BallenstädtGertrud von Ballenstädt Etterslektstre til dette punkt (86.Adalbert11, 56.Albrecht10, 36.Eilika9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Walter von Arnstein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 180. Gerhard von Arnstein  Etterslektstre til dette punkt

  18. 127.  Mathilda von SachsenMathilda von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (87.Hendrik11, 57.Henrik10, 37.Wulfhild9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Mathilda giftet seg med Henrik Burwin I von Mecklenburg 1166. Henrik (sønn av Pribislav I von Mecklenburg og Woizlawa von Pommern) døde 28 Jan 1227, Mechlenburg, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 181. Henrik Burwin II von Mecklenburg  Etterslektstre til dette punkt døde 5 Jun 1226, Mechlenburg, Tyskland.

  19. 128.  Hermann I von OrlamündeHermann I von Orlamünde Etterslektstre til dette punkt (88.Sophia11, 58.Hedwig10, 38.Poppo9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 19 Okt 1176, Orlamünde, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve

    Familie/Ektefelle/partner: Irmgard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 182. Siegfried III von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orlamünde, Tyskland; døde 1206, Orlamünde, Tyskland.

  20. 129.  Bernhard III von SachsenBernhard III von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (88.Sophia11, 58.Hedwig10, 38.Poppo9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1140 , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 9 Feb 1212, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Bernhard giftet seg med Judith of Poland 1173. Judith (datter av Mieszko III, The Old og Elisabeth of Hungary) ble født 1132. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 175. Albrecht I von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sachsen, Tyskland; døde 8 Nov 1261, Sachsen, Tyskland.
    2. 176. Heinrich I von Anhalt  Etterslektstre til dette punkt døde 1251.

  21. 130.  Otto I von BrandenburgOtto I von Brandenburg Etterslektstre til dette punkt (88.Sophia11, 58.Hedwig10, 38.Poppo9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 21 Aug 1126; døde 7 Mar 1184.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf

    Otto giftet seg med Judith of Poland 6 Jan 1146. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 183. Albrecht II von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1174; døde 25 Feb 1220.

  22. 131.  Adalbert von BallenstädtAdalbert von Ballenstädt Etterslektstre til dette punkt (88.Sophia11, 58.Hedwig10, 38.Poppo9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1171.

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid von Meissen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 184. Gertrud von Ballenstädt  Etterslektstre til dette punkt

  23. 132.  Sophie von AndechsSophie von Andechs Etterslektstre til dette punkt (89.Berthold11, 59.Sophie10, 38.Poppo9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1 Feb 1218, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Poppo VI von Henneberg. Poppo (sønn av Berthold I von Henneberg og Bertha von Putelendorf) døde 14 Sep 1190, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 185. Poppo VII von Henneberg  Etterslektstre til dette punkt døde 21 Mar 1245, Tyskland.

  24. 133.  Otto IV von BavariaOtto IV von Bavaria Etterslektstre til dette punkt (90.Otto11, 60.Otto10, 39.Richgardis9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 18 Aug 1198, Tyskland; ble begravet , Indersdorf, Bayern, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Benedikta von Moosburg. Benedikta ble begravet , Indersdorf, Bayern, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 186. Agnes of Bavaria  Etterslektstre til dette punkt

  25. 134.  Hedwik von WittelsbachHedwik von Wittelsbach Etterslektstre til dette punkt (90.Otto11, 60.Otto10, 39.Richgardis9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Berthold V von Andechs. Berthold (sønn av Berthold IV von Andechs og Sophie von Krain und Istrien) døde 14 Nov 1188. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 187. Sophie von Andechs  Etterslektstre til dette punkt døde 1 Feb 1218, Tyskland.

  26. 135.  Otto I von BayernOtto I von Bayern Etterslektstre til dette punkt (90.Otto11, 60.Otto10, 39.Richgardis9, 23.Sofie8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 11 Jul 1183, Pfullendorf, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Familie/Ektefelle/partner: Agnes von Looz. Agnes (datter av Ludvig I von Looz og Agnes von Metz) døde 1192, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 188. Sophie von Bayern  Etterslektstre til dette punkt døde 15 Jul 1238, Tyskland.

  27. 136.  Leopold V von ÖsterreichLeopold V von Österreich Etterslektstre til dette punkt (91.Theodora11, 61.Andronikos10, 41.Eirene9, 25.St.8, 15.Richeza7, 9.Mieszko6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1157 , Østerike; døde 31 Des 1194.

    Leopold giftet seg med Helene of Hungary 1172. Helene (datter av Geisa II of Hungary og Jewfrosinija of Kiev) døde 25 Mai 1199. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 179. Leopold VI von Österreich  Etterslektstre til dette punkt døde 28 Jul 1230, San Germano, Italia.

  28. 137.  Kristina BjørnsdatterKristina Bjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (93.Bjørn11, 63.Harald10, 42.Bothild9, 26.Thorgaut8, 16.Bothild7, 10.Gunhild6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1172.

    Notater:

    I Dansk Biografisk Lexikons første utgave heter det at Kristina var datter til prins Bjørn Jernside (sønn av Harald Kesja) og Katarina Ingesdatter. I Sjögrens Sveriges Historia (1935) uttales at hun enten var datter til Inge I eller til Inge II, mens det i Svenskt Biografiskt Lexikon anføres at hun var etterkommer av kong Inge den eldre og dronning Helena.[1] I boken Sveriges drottningar av Herman Lindqvist anføres det at hun var datter av Knut Lavard og Ingeborg.[2]
    Hun ble gift med Erik den hellige omkring 1149. Med ham fikk hun blant andre barnene Knut som ble svensk konge i 1167, og Margareta som ble dronning av Norge.
    Kristina skal ha vært innblandet i en konflikt med Varnhems kloster omkring jordeiendommer, hvorfor paven forsøkte å få henne bannlyst. Hun gjorde krav på Varnhem som sin arv etter Fru Sigrid,[3] muligvis en slektning av dronningen. Kristina skal ha trakassert cisterciensermunker i en sånn grad, at de valgt å flytte til Danmark for der å hjelpe til med byggingen av Vitskøl kloster.[4]
    Da hennes mann ble myrdet i 1160, skal hun ha flyktet sammen med sønnen, trolig til Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Erik, Den Hellige. Erik (sønn av Jåtvard) ble født 1120 , Västra Götalands, Sverige; døde 18 Mai 1160, Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 189. Margrete Eriksdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala, Sverige; døde 1209.
    2. 190. Knut Eriksson  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Apr 1196.

  29. 138.  Margret FredkullaMargret Fredkulla Etterslektstre til dette punkt (93.Bjørn11, 63.Harald10, 42.Bothild9, 26.Thorgaut8, 16.Bothild7, 10.Gunhild6, 6.Boleslaw5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Magnus III Olavsson, Berføtt. Magnus (sønn av Olav III Haraldsson, Kyrre og Tora Rangvaldsdatter) ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  30. 139.  Ragnhild NikolasdatterRagnhild Nikolasdatter Etterslektstre til dette punkt (94.Nikolas11, 64.Sigrid10, 43.Hallkattla9, 27.Ingrid8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Skule Baardson, Jarl. Skule (sønn av Baard Guttormsson, Rein og Ragnhild Erlingsdatter) ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 191. Margrethe Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1212; døde 1270, Reins kloster.
    2. 192. Ragndid Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Stein, Hole, Buskerud.

  31. 140.  Pål NikolassonPål Nikolasson Etterslektstre til dette punkt (94.Nikolas11, 64.Sigrid10, 43.Hallkattla9, 27.Ingrid8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 193. Peter Pålson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1254, Giske, Møre og Romsdal.

  32. 141.  Skule Baardson, JarlSkule Baardson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (95.Baard11, 64.Sigrid10, 43.Hallkattla9, 27.Ingrid8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Notater:

    Konge av Norge 1239 - 1240.
    Skule blir i 1204 sammen med sin bror, Guttorm, nevnt som fostersønner hos morfaren Erling på Kviden. De ble straks etter flyttet til den nyvalge kongen, halvbroren Inge Baardsson.
    Kort før Kong Inges død 23.04.1217 ble Skule av Inge gjort til hirdstyrer og fikk jarlenavn. Senere gjorde Skule krav på Norges krone samtidig med Håkon Håkonsson som imidlertid på riksmøtet i Bergen i 1223 ble kjent eneberettiget til tronen. Skule fikk likevel Frostatingslagen med Sundmøre, men det var ikke tilstrekkelig for ham. I 1237 ga Håkon, som i 1225 hadde ektet hans datter, Skule hertugnavn og styret over tredjedelen av landets sysler.
    Skule tok imidlertid kongsnavn på Øreting i 1239, og gikk i åpen strid mot Håkon. Han dro med sin hær sydover for å underlegge seg de landsdeler som ikke hørte til hans sysler, men i Oslo led han nederlag. Han flyktet til Nidaros og tok sin tilflukt i Elgeseter kloster. Dette ble stukket i brand, og da Skule kom ut med sine menn, ble han drept.
    Skule ble jordet i Kristkirken i Nidaros.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Nikolasdatter. Ragnhild (datter av Nikolas Pålson Kuvang) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 191. Margrethe Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1212; døde 1270, Reins kloster.
    2. 192. Ragndid Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Stein, Hole, Buskerud.

  33. 142.  Ingebjørg BaardsdatterIngebjørg Baardsdatter Etterslektstre til dette punkt (95.Baard11, 64.Sigrid10, 43.Hallkattla9, 27.Ingrid8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1240, Torneberg, Ringerike.

    Ingebjørg giftet seg med Alv Erlingson 1221, Bergen, Hordaland. Alv (sønn av Erling, Den Gamle) ble født 1190 , Torneberg, Ringerike; døde 1250, Torneberg, Ringerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 194. Erling Alvsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1220 , Torneberg, Ringerike; døde 1283, Torneberg, Ringerike.
    2. 195. Ragndid Alfsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Torneberg, Ringerike.

  34. 143.  Inge BaardsonInge Baardson Etterslektstre til dette punkt (95.Baard11, 64.Sigrid10, 43.Hallkattla9, 27.Ingrid8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1185 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 23 Apr 1217, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Han var sønn av Sverre Sigurdssons søster Cecilia og høyadelsmannen Bård Guttormsson av Reinsætten. Hans halvbror var Skule Bårdsson som ble Norges første hertug. Inge ble valgt til konge av birkebeinerne i 1204.
    Han hadde kongesete i Trondheim, og hadde også herredømme over store deler av vestkysten. Borgerkrigsperioden i norsk historie varte fra 1130 til 1240.
    Han kjempet mot baglerne frem til 1208, da det kom til forlik mellom ham og baglerkongen Filippus Simonsson, som fikk styre over Viken. Forliket fant sted på Kvitsøy i Rogaland og ble kjent som «Kvitsøyforliket». Konfliktene mellom baglere og birkebeinere tok slutt da både Inge og Filippus døde i 1217. Etterfølgeren, Håkon IV Håkonsson, ble anerkjent av både baglere og birkebeinere. Inge er gravlagt i Nidarosdomen i Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Gyrid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 196. Guttorm Ingeson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1206; døde 1226, Helgøya, Ringsaker, Hedemark.

  35. 144.  Sigrid BaardsdatterSigrid Baardsdatter Etterslektstre til dette punkt (95.Baard11, 64.Sigrid10, 43.Hallkattla9, 27.Ingrid8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Sigurdson. Jon (sønn av Sigurd Kåreson og Ingrid Arnesdatter) ble født 1152 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1214, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 197. Baugeide Jonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.
    2. 198. N.N Jonsdatter, Austråt  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  36. 145.  Sophie von OrlamündeSophie von Orlamünde Etterslektstre til dette punkt (96.Sophie11, 65.Valdemar10, 44.Sankt9, 28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 3 Sep 1244.

    Sophie giftet seg med Lambert II von Gleichen 2 Sep 1223. Lambert (sønn av Erwin von Gleichen og Adelheid von Orlamünde) ble født , Thüringen; døde 14 Sep 1227, Gleichen, Erfurt, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 199. Ernst von Gleichen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Gleichen, Erfurt, Tyskland.
    2. 200. Adela von Gleichen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Gleichen, Erfurt, Tyskland.

  37. 146.  Erik IV, PlovpenningErik IV, Plovpenning Etterslektstre til dette punkt (97.Valdemar11, 65.Valdemar10, 44.Sankt9, 28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1216 , Ringsted, Danmark; døde 10 Aug 1250, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Hertug av Jylland (Slesvig) 1218 - 1232.
Samkonge av Danmark 1232 - 1241.
Enekonge av Danmark 1241 - 1250.
    Erik var eldste sønn i Valdemar II's ekteskap med Berengaria, og ble straks etter fødselen utnevnt til Hertug av Jylland. Han avløste i 1226 sin halvbror Valdemar som fange i Schwerin og ble utløst i 1230. Etter brorens død krontes han i Lund til konge sammen med sin far av erkebisp Uffe Pinsedag den 30.05.1232. Ved Valdemars død ble han enekonge, og det ble på et riksmøte i et aktstykke fastsatt regler for landets styre.
    I hele sin regjeringstid lå Erik i strid med sin yngre bror Abel, hertugen av Slesvig, og med geistligheten. Krigslykken var vekslende, men han fikk til slutt overmakten.
    Sitt tilnavn fikk han for en plogskatt han utferdet i 1249.
    I 1250 hjalp han sin bror Abel mot angrep fra tysk hold, men han ble selv tatt til fange av Abel og så halshugget av hans menn på Slien i Slesvig. Hans lemlestede legeme ble kastet i sjøen, men ble berget av fiskere. I 1258 ble det ført til Ringsted kirke av hans bror Christoffer I.
    Hans tragiske død førte til at han ble dyrket som helgen selv om han aldri ble kanonisert.

    Erik giftet seg med Jutta von Sachsen 9 Okt 1239, Ringsted, Danmark. Jutta (datter av Albrecht I von Sachsen og Agnes of Austria) ble født 1223 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Des 1287, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 201. Ingeborg Eirksdatter af Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født 1244 , Ringsted, Danmark; døde 26 Mar 1287, Bergen, Hordaland.

  38. 147.  Kristofer I av DanmarkKristofer I av Danmark Etterslektstre til dette punkt (97.Valdemar11, 65.Valdemar10, 44.Sankt9, 28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1219 , Danmark; døde 29 Mai 1259, Ribe, Esbjerg, Danmark.

    Notater:

    Christoffer 1. (1219-1259), dansk konge 1252-1259, søn af kong Valdemar 2. Sejr.

Da kong Abel Valdemarssøn blev dræbt i 1252, opholdt hans ældste søn, Valdemar, sig i Frankrig. Han skyndte sig hjem for at overtage kronen, men arresteredes af ærkebiskoppen af Köln, Konrad Lotharssøn af Ahr-Hochstaden. Her blev han holdt som fange indtil de schauenburgske grever af Holsten betalte løsepengene for ham i 1253. Da han kom til Danmark, er Christoffer imidlertid blevet valgt til konge. Hermed var der grundlagt en strid mellem den ældre og yngre linje af kongehuset, der kom til at vare i flere årtier. Christoffer blev kronet i Lund domkirke juledag 1252.

Christoffer iværksatte en aktion for at få sin broder Erik 4. Plovpenning anerkendt som martyr eller helgen. Formålet var at få brændemærket Valdemars fader, Abel, som brodermorder og dermed udelukke hans slægt fra tronfølgen. Og han begyndte at samle oplysninger om undere, der var sket ved Eriks grav. Abels tilhængere var naturligvis imod forsøget. Forholdet mellem kongen og kirken blev imidlertid stadig forværret. Ærkebiskop Jakob Erlandsen, der med pavens velsignelse blev indsat på bispesædet i Lund, var tilhænger af en stærk og uafhængig kirke og kom i strid med kongen om bl.a. gejstliges ledingspligt og skattepligt. Jakob Erlandsen var på mødrene side af Hvideslægten, der var tilhængere af Abel. Det kom til udtryk, da Jakob Erlandsen nægtede at krone Christoffers søn, Erik, til medkonge og tronfølger.

Forholdet forværredes af, at kongen krævede, at kirken og ikke mindst de rige biskopper skulle stille med mænd og midler til kampen mod Abel-slægten. I 1256 samlede ærkebispen rigets øverste til et møde i Vejle, hvor de vedtog konstitutionen "Cum Ecclesia Daciana". Heri står, at riget vil blive lyst i interdikt (dvs. forbud mod alle kirkelige handlinger), hvis kongen udsætter gejstlige for overgreb. I vinteren 1257-1258 gik de holstenske grever, på anmodning fra Jakob Erlandsen og for at sikre deres nevøs arveret til hertugdømmet Sønderjylland, til angreb på Danmark, men angrebet blev afværget. I februar 1259 blev Jakob Erlandsen arresteret af mecklenburgske krigsfolk. Ifølge en beretning blev han til spot og spe iført en verdslig dragt med en hue af rævehaler på hovedet, fik bundet sine fødder og blev kastet i fængsel. Ærkebispesædet i Lund og kort efter roskildebispen Peder Skjalmsen Bang, der var i familie med Jakob Erlandsen, lyste interdikt over kongen.

Sverige og Norge havde indgået en alliance mod Danmark, før Christoffer blev konge. I 1256 foretog Håkon 6. Magnusson af Norge et plyndringstogt ind i Halland. I 1257 blev der indgået et forlig mellem Christoffer, Håkon og Birger Jarl Magnusson, som var regent af Sverige. I 1256 og igen i 1258 var der bondeoprør i Danmark, men oprørene blev slået ned. I 1259 gjorde fyrst Jaromar 2. af Rügen, der var Erik Abelssøns svigerfar, landgang på Sjælland og indtog København. Før Christoffer nåede at reagere, døde han den 29. maj 1259 i Ribe. Han blev begravet i Ribe Domkirke af den lokale biskop på trods af det lyste interdikt. Christoffer var gift med Margrete Sambiria Samborsdatter af Pommerellen. Sammen fik de sønnerne Erik (Glipping), Valdemar og Niels samt døtrene Mechthilde, Margrete og Ingeborg.

    Kristofer giftet seg med Margareta, Sambiria 1248. Margareta (datter av Sambor II von Pomorze Gdanskie og Mechtild von Mecklenburg) døde Des 1282, Ribe, Esbjerg, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 202. Erik V Kristofersson, Klipping  Etterslektstre til dette punkt ble født 1249 , Loland, Danmark; døde 22 Nov 1286, Findrup, Jylland, Danmark.

  39. 148.  Ingeborg EriksdotterIngeborg Eriksdotter Etterslektstre til dette punkt (98.Rikissa11, 65.Valdemar10, 44.Sankt9, 28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 17 Jun 1254, Sverige.

    Notater:

    Ingeborg Eriksdotter, född någon gång mellan sina föräldrars giftermål 1210 och sin fars död 1216, död 17 juni 1254, var en svensk prinsessa, dotter till kung Erik Knutsson och drottning Rikissa, gift med jarlen Birger Magnusson och stammoder för kungaätten Bjälboätten.
    Med Birger fick hon följande barn:
    Rikissa, född omkring 1238, död 1288
    Valdemar, född omkring 1239, död 1302, kung av Sverige 1250-1275
    Magnus, född omkring 1240, död 1290, kung av Sverige 1275-1290
    Kristina, vars dotter Elena var gift med Ulf Holmgersson (Ama)
    Katarina, född omkring 1245, död 1289
    Erik, född omkring 1250, död 1275
    Ingeborg, född omkring 1253, död 1302
    Bengt, född 1254, död 1291

    Død:
    rige

    Familie/Ektefelle/partner: Birger Minnesköld, Folkunge. Birger (sønn av Magnus Minnesköld og Ingrid Ylva) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 11 Okt 1266, Jälbolung, Västra Götalands, Sverige; ble begravet , Varnhems Klosterkyrka. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 203. Magnus Birgersson, Ladulås  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Des 1290, Visingsö, Jönköping, Sverige.

  40. 149.  Margrete EriksdotterMargrete Eriksdotter Etterslektstre til dette punkt (99.Kristina11, 66.Bjørn10, 45.Harald9, 28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Uppsala, Sverige; døde 1209.

    Notater:

    Den 1. januar 1204, to dager etter at hun har kommet tilbake til Norge døde hennes stesønn kong Håkon Sverresson med klare symptomer av forgiftning. Margareta blir mistenkt for forbrytelsen. For å bevise hennes uskyld lar hun en av sine tjenere bære jernbyrd, det vil si gå med glødende jern. Det slår særdeles uheldig ut. Mannen blir sterkt forbrent og kongens menn drukner den uheldige mannen mens Margareta selv flykter i all hast til Sverige.
    Margareta er likevel tilbake i Norge i 1209 når hennes datter Kristin blir gift med Filip Simonsson, sønn av en biskop, som ble et kongsemne i 1207 når Erling Magnusson Steinvegg dør. I striden som fulgte ble riket delt i tre, og som del av et forlik skulle Filip få Opplandene og en del av Viken, men ikke kongsnavn. Derimot ble han tilbudt Kristin som ektefelle. Kristin dør i barsel etter å ha født deres første barn som også dør. Filip dør i 1217. Selv døde Margareta kort tid etter at datteren var blitt giftet bort.

    Margrete giftet seg med Sverre Sigurdson 1185. Sverre (sønn av Sigurd Haraldsson Mund og Gunnhild) ble født 1151 , Bergen, Hordaland; døde 9 Mar 1202, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 204. Håkon III Sverresson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1177 , Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1 Jan 1204, Bergen, Hordaland.

  41. 150.  Knut ErikssonKnut Eriksson Etterslektstre til dette punkt (99.Kristina11, 66.Bjørn10, 45.Harald9, 28.Erik8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 8 Apr 1196.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 205. Erik X Knutsson  Etterslektstre til dette punkt døde 10 Apr 1216.

  42. 151.  Alexander PedersenAlexander Pedersen Etterslektstre til dette punkt (101.Ingefred11, 67.Inger10, 46.Cæcilia9, 29.Knud8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde, Borup, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Prefekt,korsfarer

    Notater:

    optrådte 1201 som sekretær for sin døende oknkel biskop Absalon, og blev indsat i hans testamente som den, der skulle sørge for, at testamentets bestemmelser skulle føres ud i livet.
    Efter denne sidste store opgave hører vi ikke mere til Alexander, men han fik tre sønner. Kun den ene af dem fik efterkommere, og det er igennem hans døtre, vi får linjen kørt videre.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 206. Niels Alexanderson Falster  Etterslektstre til dette punkt

  43. 152.  Niels MuleNiels Mule Etterslektstre til dette punkt (102.Esbern11, 67.Inger10, 46.Cæcilia9, 29.Knud8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1237, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Staller

    Familie/Ektefelle/partner: Margrethe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 207. Esbern Snerling Mule  Etterslektstre til dette punkt døde 1233, Sorø, Danmark.

  44. 153.  Ingeborg Esbensdatter HvideIngeborg Esbensdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (102.Esbern11, 67.Inger10, 46.Cæcilia9, 29.Knud8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Strangesen Ulfeldt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 208. Elisabeth Pedersdatter Ulfeldt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1220 , Ellingen, Bavaria, Tyskland; døde, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.
    2. 209. Ingeborg Pedersdatter Ulfeldt  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kalundborg, Sjælland, Danmark; døde, Ørnhoved.

  45. 154.  N.N MagnusdatterN.N Magnusdatter Etterslektstre til dette punkt (103.Magnus11, 68.Bengt10, 47.Ingegerd9, 29.Knud8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigtrygg Bengtsson. Sigtrygg (sønn av Bengt Matsson) ble født , Nydala, Jönköpings, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 210. Hafrid Sigtryggsdotter  Etterslektstre til dette punkt

  46. 155.  Birger Minnesköld, FolkungeBirger Minnesköld, Folkunge Etterslektstre til dette punkt (103.Magnus11, 68.Bengt10, 47.Ingegerd9, 29.Knud8, 17.Svend7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 11 Okt 1266, Jälbolung, Västra Götalands, Sverige; ble begravet , Varnhems Klosterkyrka.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    Birger jarl, död 1266, statsman, enligt traditionen av Folkungaätten, Sveriges styresman 1248-66 under svågern Erik Erikssons och sonen Valdemars kungatid. Tronstrider mellan Sverkerska och Erikska ätterna försvagade kungamakten, och statsledningen låg helt i Birgers händer, särskilt sedan hans son Valdemar 1250 valts till kung. Birger Jarl (egentlig Birger Magnusson) (ca. 1210 – 21. oktober 1266), regerende rigsjarl 1248–1266, blev formentlig født omkring 1210, men er først omtalt 1237. Blev jarl år 1248, formynderregent år 1250, død 21. oktober 1266, begravet i Varnhem Kloster. Han var søn af Magnus Minnesköld til Bjälbo og Ingrid Ylva. Han grundlagde Stockholm ifølge Erikskrøniken. Birger Jarl var også bygmester for Tavastehus slot år 1250. Jarlen Birger Magnusson tilhørte Folkungaslægten (også kaldet Bjälboätten). Birger Magnusson var den sidste i Sverige, som bar embedstitlen jarl.
    Birger Magnusson giftede sig mellem år 1237 og 1241 med Ingeborg Eriksdotter af Sverige, søster til kong Erik Eriksson, kaldet Erik den læspe og halte. De fik fire børn, to af dem blev regenter: Valdemar Birgersson af Sverige, som Birger Jarl blev formynderregent for 1250, og Magnus Ladulås. 1247/1248 dør Ulf Fase, og Birger bliver rigsjarl med al magt over Sverige.
    1261 giftede han sig igen med enkedronning Mechtilde af Holsten, enke efter Abel af Danmark, som kom til at overleve ham med mange år. Birger Jarl døde den 21. oktober 1266 på Jälbolung i Västergötland. I Varnhems Klosterkirke findes hans gravsten med billeder af jarlen selv, hans anden kone Mechtilde og sønnen Erik.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Eriksdotter. Ingeborg (datter av Erik X Knutsson og Rikissa) døde 17 Jun 1254, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 203. Magnus Birgersson, Ladulås  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Des 1290, Visingsö, Jönköping, Sverige.

  47. 156.  Niels Alexanderson FalsterNiels Alexanderson Falster Etterslektstre til dette punkt (104.Alexander11, 69.Ingefred10, 48.Asser9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Stallmester 1268

    Notater:

    Evt. den Niels Aleksandersen, der ifølge. Falsterlisten ejede jord i Tingsted (Tingsted S., Falster Nørre H.), men forholdet er helt usikkert. - I Genealogien nævnes børnene Gunhild , Andreas, Estrid, Elisabeth samt en datter gift med Stig Hvide.
1268 nævntes, at en søster til Niels Aleksandersen’s datter Estrid er gift med Andreas Erlandsen. Hun er antageligt da datter af Niels og antagelig den Ingefred, der nævnes senere som enke efter Andreas. Der kan så være tale om at Ingefred er Genealogiens unavngivne datter af Niels, gift (første gang) med Stig Hvide, eller Ingefred kan være udeladt i Genealogien. Her er antaget det sidste, at Ingefred er et sjette barn af Niels.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 211. Elisabet Nielsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 212. Anders Nielsen Due  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tubetorp, Smørum, Kjøbenhavn, Danmark; døde 1285.
    3. 213. Ossa Nielsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  48. 157.  Esbern Snerling MuleEsbern Snerling Mule Etterslektstre til dette punkt (105.Niels11, 70.Esbern10, 48.Asser9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) døde 1233, Sorø, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 214. Rane Esbernsen  Etterslektstre til dette punkt

  49. 158.  Elisabeth Pedersdatter UlfeldtElisabeth Pedersdatter Ulfeldt Etterslektstre til dette punkt (106.Ingeborg11, 70.Esbern10, 48.Asser9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født 1220 , Ellingen, Bavaria, Tyskland; døde, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.

    Notater:

    Gælker i Skåne 1251-82, Arresterede sin bror Jacob 1259, Blev bandlyst

    Familie/Ektefelle/partner: Niels Erlandsen Galen. Niels (sønn av Erland Galen og Cæcilie Herlufsdatter) ble født 1220 , Ellinge, Væstra Sallerups Sogn, Malmøhus, Sverige; døde 1285, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 215. Peder Hvide Nielsen  Etterslektstre til dette punkt
    2. 216. Jens Nielsen  Etterslektstre til dette punkt døde 1320, Næsbyholm, Gærdsløvs Sogn, Malmøhus, Sverige.
    3. 217. Cecilie Nielsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  50. 159.  Ingeborg Pedersdatter UlfeldtIngeborg Pedersdatter Ulfeldt Etterslektstre til dette punkt (106.Ingeborg11, 70.Esbern10, 48.Asser9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1) ble født , Kalundborg, Sjælland, Danmark; døde, Ørnhoved.

    Familie/Ektefelle/partner: Ernst von Gleichen. Ernst (sønn av Lambert II von Gleichen og Sophie von Orlamünde) ble født , Gleichen, Erfurt, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 218. N.N Grevinde von Gleichen  Etterslektstre til dette punkt

  51. 160.  Oluf EbbesenOluf Ebbesen Etterslektstre til dette punkt (107.Ebbe11, 71.Gyde10, 49.Ebbe9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Notater:

    var Sønnesøn af Oluf Glug og Gyde, Datter af en af Skjalm Hvides Sønner. Foruden at han altsaa hørte til en anset Slægt, beklædte han i Aarene omkring 1221 et af de høje Hofembeder, nemlig Mundskænkens, ved Valdemar II’s Hof. Denne Stilling fratraadte han senest 1224, men mange Aar efter er han atter bleven Mundskænk, denne Gang hos Kong Erik, og skifter med flere andre en Arv efter Grev Albert af Orlamünde mellem Kongen og hans to Brødre. Han døde 1247 – efter nogle Angivelser først 1250 – og blev begravet hos Klosterbrødrene i Sorø, hvem han tidligere havde tilskjødet Byen Sørdrup nær ved Slagelse. 

Med sin Hustru Margrethe havde han flere Børn, deriblandt en Søn Anders (d. o. 1270), der i Aarene 1250 og 1257-66 var Kongens Mundskænk, og en Datter Margrethe, som i andet Ægteskab var gift med Grev Ernst af Gleichen.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrethe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 219. Margrethe Olufdatter Glug  Etterslektstre til dette punkt

  52. 161.  Cæcilie HerlufsdatterCæcilie Herlufsdatter Etterslektstre til dette punkt (108.Margrethe11, 72.Sune10, 49.Ebbe9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erland Galen. Erland døde, Rendsborg, Schleswig-Holstein, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 220. Margrethe Erlandsen  Etterslektstre til dette punkt
    2. 221. Niels Erlandsen Galen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1220 , Ellinge, Væstra Sallerups Sogn, Malmøhus, Sverige; døde 1285, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.

  53. 162.  Peder HerlufsenPeder Herlufsen Etterslektstre til dette punkt (108.Margrethe11, 72.Sune10, 49.Ebbe9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Kammermester

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 222. Niels Pedersen  Etterslektstre til dette punkt døde 12 Apr 1267.

  54. 163.  Inger HvideInger Hvide Etterslektstre til dette punkt (109.Jacob11, 72.Sune10, 49.Ebbe9, 30.Signe8, 18.Asbjørn7, 11.Estrid6, 7.Gunhild5, 4.Dubrawka4, 3.Boleslaw3, 2.Wratislaw2, 1.Borziwoy1)

    Familie/Ektefelle/partner: Conrad von Regenstein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 223. Anders Hvide  Etterslektstre til dette punkt




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !