Udo I von der Lausitz

Udo I von der Lausitz

Mann

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Udo I von der LausitzUdo I von der Lausitz

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Hidda von der Lausitz  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordthüringen, Tyskland.


Generasjon: 2

  1. 2.  Hidda von der LausitzHidda von der Lausitz Etterslektstre til dette punkt (1.Udo1) ble født , Nordthüringen, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Adalbert von Ballenstedt. Adalbert døde, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 3. Eisiko von Ballenstedt  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 1070, Sachsen, Tyskland.


Generasjon: 3

  1. 3.  Eisiko von BallenstedtEisiko von Ballenstedt Etterslektstre til dette punkt (2.Hidda2, 1.Udo1) ble født , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 1070, Sachsen, Tyskland.

    Notater:

    Greve af Ballensted 1003, Herre i Schwabengau og Gau Serimunt, Opretede Ballenstedt kloster

    Familie/Ektefelle/partner: Mathilde von Werl-Hövel. Mathilde (datter av Ludolf von Werl-Hövel) døde 1077. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 4. Albrecht von Ballenstedt  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 4

  1. 4.  Albrecht von BallenstedtAlbrecht von Ballenstedt Etterslektstre til dette punkt (3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1)

    Notater:

    Greve af Ballensted 1069, Greve af Nordthüringen

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid of Orlamünde. Adelheid (datter av Otto von Weimar og Adela de Louvain) døde 28 Mar 1100, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 5. Otto von Ballenstedt, Den Rike  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075; døde 9 Feb 1123, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.


Generasjon: 5

  1. 5.  Otto von Ballenstedt, Den RikeOtto von Ballenstedt, Den Rike Etterslektstre til dette punkt (4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født 1075; døde 9 Feb 1123, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve

    Notater:

    Greve af Ballensted og Anhalt, Hertug af Sachsen 1112

    Otto giftet seg med Eilika von Sachsen 1095. Eilika (datter av Magnus von Sachsen og Sofie of Hungary) ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 6. Albrecht von Sachsen, Bjørnen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1100 , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 18 Nov 1170, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.


Generasjon: 6

  1. 6.  Albrecht von Sachsen, BjørnenAlbrecht von Sachsen, Bjørnen Etterslektstre til dette punkt (5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født 1100 , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 18 Nov 1170, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Notater:

    Greve af Nordmark 1134, Hertug af Sachsen 1138-42, Markgreve af Brandenburg 1140

    Albrecht giftet seg med Sophia von Winzenburg 1125. Sophia (datter av Hermann I von Windberg og Hedwig von Krain und Istrien) døde 8 Jul 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 7. Hermann I von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt ble født , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 19 Okt 1176, Orlamünde, Tyskland.
    2. 8. Bernhard III von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 9 Feb 1212, Sachsen, Tyskland.
    3. 9. Otto I von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 21 Aug 1126; døde 7 Mar 1184.
    4. 10. Adalbert von Ballenstädt  Etterslektstre til dette punkt døde 1171.


Generasjon: 7

  1. 7.  Hermann I von OrlamündeHermann I von Orlamünde Etterslektstre til dette punkt (6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 19 Okt 1176, Orlamünde, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve

    Familie/Ektefelle/partner: Irmgard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 11. Siegfried III von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orlamünde, Tyskland; døde 1206, Orlamünde, Tyskland.

  2. 8.  Bernhard III von SachsenBernhard III von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født 1140 , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 9 Feb 1212, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Bernhard giftet seg med Judith of Poland 1173. Judith (datter av Mieszko III, The Old og Elisabeth of Hungary) ble født 1132. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Albrecht I von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sachsen, Tyskland; døde 8 Nov 1261, Sachsen, Tyskland.
    2. 13. Heinrich I von Anhalt  Etterslektstre til dette punkt døde 1251.

  3. 9.  Otto I von BrandenburgOtto I von Brandenburg Etterslektstre til dette punkt (6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født 21 Aug 1126; døde 7 Mar 1184.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf

    Otto giftet seg med Judith of Poland 6 Jan 1146. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 14. Albrecht II von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1174; døde 25 Feb 1220.

  4. 10.  Adalbert von BallenstädtAdalbert von Ballenstädt Etterslektstre til dette punkt (6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) døde 1171.

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid von Meissen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 15. Gertrud von Ballenstädt  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 8

  1. 11.  Siegfried III von OrlamündeSiegfried III von Orlamünde Etterslektstre til dette punkt (7.Hermann7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født , Orlamünde, Tyskland; døde 1206, Orlamünde, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve

    Siegfried giftet seg med Sophie Valdemarsdatter 1181, Schleswig-Holstein, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 16. Sophie von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Sep 1244.

  2. 12.  Albrecht I von SachsenAlbrecht I von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (8.Bernhard7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født , Sachsen, Tyskland; døde 8 Nov 1261, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Albrecht giftet seg med Agnes of Austria 1222. Agnes (datter av Leopold VI von Österreich og Theodora Angela) ble født 19 Feb 1206; døde 22 Aug 1226. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Jutta von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1223 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Des 1287, Ringsted, Danmark.

  3. 13.  Heinrich I von AnhaltHeinrich I von Anhalt Etterslektstre til dette punkt (8.Bernhard7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) døde 1251.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Fyrste

    Familie/Ektefelle/partner: Irmegard von Thüringen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 18. Jutta von Anhalt  Etterslektstre til dette punkt

  4. 14.  Albrecht II von BrandenburgAlbrecht II von Brandenburg Etterslektstre til dette punkt (9.Otto7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født 1174; døde 25 Feb 1220.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf

    Familie/Ektefelle/partner: Mathilde der Nieder-Lausitz. Mathilde (datter av Kondrad der Nieder-Lausitz og Elisabeth of Poland) døde 1255, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 19. Johan I von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1213 , Tyskland; døde 4 Apr 1266, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

  5. 15.  Gertrud von BallenstädtGertrud von Ballenstädt Etterslektstre til dette punkt (10.Adalbert7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1)

    Familie/Ektefelle/partner: Walter von Arnstein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 20. Gerhard von Arnstein  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 9

  1. 16.  Sophie von OrlamündeSophie von Orlamünde Etterslektstre til dette punkt (11.Siegfried8, 7.Hermann7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) døde 3 Sep 1244.

    Sophie giftet seg med Lambert II von Gleichen 2 Sep 1223. Lambert (sønn av Erwin von Gleichen og Adelheid von Orlamünde) ble født , Thüringen; døde 14 Sep 1227, Gleichen, Erfurt, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 21. Ernst von Gleichen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Gleichen, Erfurt, Tyskland.
    2. 22. Adela von Gleichen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Gleichen, Erfurt, Tyskland.

  2. 17.  Jutta von SachsenJutta von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (12.Albrecht8, 8.Bernhard7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født 1223 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Des 1287, Ringsted, Danmark.

    Notater:

    Dronning av Danmark.
    Jutta nevnes som vitne i det brev hvori kong Erik få måneder etter sin fars død uttalte sitt ønske om å få dø i Franciskanenes ordensdrakt og begraves i deres klosterkirke i Roskilde. Ellers er det kun opplyst om henne at hun en tid residerte på Skanderborg og derfra i høy grad plaget munkene i Øm kloster. Det ble klaget over at hun sendte sine svenner ut for å ta klosterets korn og føre munkenes gods på båter til Skanderborg. Jutta fødte sin ektefelle mange barn, om det var sønner blandt disse må de ha vært døde før faren. Av hennes fire døtre ble to dronninger, Sophie i Sverige og Ingeborg i Norge, mens Jutta og Agnes en tid ble satt i kloster.
    Etter drapet på Erik i 1250 vendte Jutta vistnok tilbake til Tyskland. En datter, Sophie, i hennes 2. ekteskap med Grev Burchard av Rosenburg, borggreve i Magdeburg, ble gift med Erik (Langben) av Langeland.
    Jutta ble gift tredje gang 07.05.1255 med Johan I av Brandenburg som døde 04.04.1266.

    Jutta giftet seg med Erik IV, Plovpenning 9 Okt 1239, Ringsted, Danmark. Erik (sønn av Valdemar II, Sejr og Dona Berengaria de Bourgogne) ble født 1216 , Ringsted, Danmark; døde 10 Aug 1250, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Ingeborg Eirksdatter af Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født 1244 , Ringsted, Danmark; døde 26 Mar 1287, Bergen, Hordaland.

    Jutta giftet seg med Johan I von Brandenburg 1255. Johan (sønn av Albrecht II von Brandenburg og Mathilde der Nieder-Lausitz) ble født 1213 , Tyskland; døde 4 Apr 1266, Brandenburg, Potsdam, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 24. Agnes von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt døde 29 Sep 1304.

  3. 18.  Jutta von AnhaltJutta von Anhalt Etterslektstre til dette punkt (13.Heinrich8, 8.Bernhard7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1)

    Familie/Ektefelle/partner: Nikolaus I von Werle. Nikolaus (sønn av Henrik Burwin II von Mecklenburg og Kristina) ble født 1229; døde 10 Mai 1277. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 25. Johan I von Werle  Etterslektstre til dette punkt døde 15 Okt 1283.

  4. 19.  Johan I von BrandenburgJohan I von Brandenburg Etterslektstre til dette punkt (14.Albrecht8, 9.Otto7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født 1213 , Tyskland; døde 4 Apr 1266, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgreve

    Johan giftet seg med Jutta von Sachsen 1255. Jutta (datter av Albrecht I von Sachsen og Agnes of Austria) ble født 1223 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Des 1287, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 24. Agnes von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt døde 29 Sep 1304.

  5. 20.  Gerhard von ArnsteinGerhard von Arnstein Etterslektstre til dette punkt (15.Gertrud8, 10.Adalbert7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf von Mulingen, in Lindau und Ruppin

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. Gunther von Arnstein  Etterslektstre til dette punkt døde 1284, Tyskland.


Generasjon: 10

  1. 21.  Ernst von GleichenErnst von Gleichen Etterslektstre til dette punkt (16.Sophie9, 11.Siegfried8, 7.Hermann7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født , Gleichen, Erfurt, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Pedersdatter Ulfeldt. Ingeborg (datter av Peder Strangesen Ulfeldt og Ingeborg Esbensdatter Hvide) ble født , Kalundborg, Sjælland, Danmark; døde, Ørnhoved. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 27. N.N Grevinde von Gleichen  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Olufdatter Glug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 28. Regitze von Gleichen  Etterslektstre til dette punkt

  2. 22.  Adela von GleichenAdela von Gleichen Etterslektstre til dette punkt (16.Sophie9, 11.Siegfried8, 7.Hermann7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født , Gleichen, Erfurt, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ludwig von Everstein. Ludwig (sønn av Albrecht von Everstein og Agnes of Bavaria) ble født 1200; døde 15 Okt 1284, Eberstein, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 29. Otto Eberstein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Eberstein, Tyskland; døde 1279, Eberstein, Tyskland.

  3. 23.  Ingeborg Eirksdatter af DanmarkIngeborg Eirksdatter af Danmark Etterslektstre til dette punkt (17.Jutta9, 12.Albrecht8, 8.Bernhard7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født 1244 , Ringsted, Danmark; døde 26 Mar 1287, Bergen, Hordaland.

    Notater:

    I 1260 ble det planlagt å få Magnus gift med Ingeborg, datter til den i 1250 myrdede danske konge Erik Plogpenning og dennes tyskfødte dronning Jutta av Sachsen. Frieriet ble fremført først hos hennes morfar, hertug Albrecht, dernest i 1261 hos hennes danske formyndere. Hun ble så hentet i Danmark av biskop Håkon og andre norske høvdinger i juli 1261, uten at noe formelt samtykke fra den danske konge forelå. Muligens ble det handlet så hurtig fordi Birger jarl i Sverige ønsket å få henne gift med en av sine sønner. Bryllupet sto så i Bergen med stor stas, og den 14.09.1261 ble begge kronet av erkebisp Einar.
    Alv Erlingsson var sønn av Skule Bårdssons søstersønn, dvs. en tremening av kong Magnus Lagabøte. Han var altså barnebarn til Ingeborg Baardsdatter og Alv av Tornberg. Etter kongens død fikk herr Alv en storhetstid som enkedronning Ingeborgs yndling og redskap. Hun var en stridbar og initiativrik dame som 17 år gammel lot seg bortføre av Håkons menn. Det kan være et spørsmål om den meget fredsommelige Magnus i alle deler svarte til Ingeborgs smak. I hvert fall hadde han gjennom 20 år aldri klart å få hennes farsarv utbetalt, uten at han lot dette føre til åpen strid. Det var hennes fars brorsønn, Erik Klipping som da var konge i Danmark, som ikke ville utlevere hennes farsarv.
    Ingeborg synes å ha vært kvinne for å prege toppolitikken etter mannens død. Det er påtagelig at det nå endelig skulle settes fart i sakene, både om farsarven og om de grådige norske bispene. Til dette formål passet den kjekke herr Alv ulike bedre enn den spake Magnus Lagabøte.
    I forholdet til danskekongen ble nå også hans forbundsfelle Lübeck øyensynlig innblandet. Tyske kjøpmannsvarer ble beslaglagt i Bergen i 1283. Alv Erlingsson, baron og sysselmann i Borgesysla, opererte i 1284 og 1285 fra sin private borg Isegran ved det nåværende Fredrikstad, mot både danske, tyske og frisiske kjøpmannsskip, og herjet på de danske kystene. Det er sikkert at Alv i dette hadde støtte ikke bare hos dronningen, siden han ble forfremmet til jarl «for å verge Norges rike».
    Den norske dristigheten ble meget lite lønnsom for kongedømmet, hvem som nå var ansvarlig for den. Et forbund av tysk-pommerske byer, nordtyske fyrster og kong Erik Klipping tvang Norges konge til å akseptere en voldgiftsdom i Kalmar i 1285. Nordmennene måtte betale 6000 mark sølvmynt i erstatning - ett års skatteinntekter - foruten tilbakebetaling av beslaglagt gods og andre innrømmelser. Dronning Ingeborgs arv ble ikke nevnt.
    Den daværende hertug Håkon var i mellomtiden, i 1284, blitt myndig. Han, og den krets som samlet seg om ham i hertugdømmet, så med gremmelse på Ingeborgs og herr Alvs eventyrligheter, og tok uttrykkelig avstand fra krigstiltakene mot tyskerne. Motsetningen til Alv, som var sysselmann innen Håkons hertugdømme, slo ut i lys lue da Ingeborg døde i mars 1287. Alv gjorde opprør, fanget og drepte hertugens borghøvedsmann i Oslo, Hallkjell Krøkedans. Opprøret var sikkert nok en reaksjon på forsøket på å begrense eller frata Alv hans maktstilling. Opprøret mislyktes. 260 mann av Alvs «sveitunger» ble drept. Alv selv søkte tilflukt i Sverige. Han endte sine dager «på steile og hjul» ved Helsingborg.
    Disse begivenheter kan ikke ha unngått å gjøre et sterkt inntrykk på hertug Håkon, som var 13-17 år da de foregikk. Og det var ikke minst dem han siktet til i 1308.

    Ingeborg giftet seg med Magnus IV, Lagabøte 11 Sep 1261, Bergen, Hordaland. Magnus (sønn av Håkon IV Håkonsson, Den Gamle og Margrethe Skulesdatter) ble født 1 Mai 1238 , Tønsberg; døde 9 Mai 1280, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 30. Håkon V Magnusson  Etterslektstre til dette punkt ble født 10 Apr 1270 , Tønsberg; døde 8 Mai 1319, Tønsberg.

  4. 24.  Agnes von BrandenburgAgnes von Brandenburg Etterslektstre til dette punkt (17.Jutta9, 12.Albrecht8, 8.Bernhard7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) døde 29 Sep 1304.

    Agnes giftet seg med Erik V Kristofersson, Klipping 11 Nov 1273, Schleswig-Holstein, Tyskland. Erik (sønn av Kristofer I av Danmark og Margareta, Sambiria) ble født 1249 , Loland, Danmark; døde 22 Nov 1286, Findrup, Jylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 31. Märta Eriksdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1278; døde 3 Okt 1341, Danmark.

  5. 25.  Johan I von WerleJohan I von Werle Etterslektstre til dette punkt (18.Jutta9, 13.Heinrich8, 8.Bernhard7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) døde 15 Okt 1283.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Fyrste av Werle zu Parchim

    Familie/Ektefelle/partner: Sofie von Lindau-Ruppin. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 32. N.N von Werle  Etterslektstre til dette punkt

  6. 26.  Gunther von ArnsteinGunther von Arnstein Etterslektstre til dette punkt (20.Gerhard9, 15.Gertrud8, 10.Adalbert7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) døde 1284, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf von Mulingen, in Lindau und Ruppin

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 33. Sofie von Lindau-Ruppin  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 11

  1. 27.  N.N Grevinde von GleichenN.N Grevinde von Gleichen Etterslektstre til dette punkt (21.Ernst10, 16.Sophie9, 11.Siegfried8, 7.Hermann7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1)

    Familie/Ektefelle/partner: Niels Uffesen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 34. Hemming Nielsen  Etterslektstre til dette punkt

  2. 28.  Regitze von GleichenRegitze von Gleichen Etterslektstre til dette punkt (21.Ernst10, 16.Sophie9, 11.Siegfried8, 7.Hermann7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1)

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Jensen. Peder (sønn av Jens Nielsen og Christine N.N) ble født , Næsbyholm, Gærdsløvs Sogn, Malmøhus, Sverige; døde 1307. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 35. Ingefred Pedersdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1310; døde 1350.

  3. 29.  Otto EbersteinOtto Eberstein Etterslektstre til dette punkt (22.Adela10, 16.Sophie9, 11.Siegfried8, 7.Hermann7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født , Eberstein, Tyskland; døde 1279, Eberstein, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 36. Albert Eberstein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Eberstein, Tyskland; døde 1289, Lubeck, Tyskland.

  4. 30.  Håkon V MagnussonHåkon V Magnusson Etterslektstre til dette punkt (23.Ingeborg10, 17.Jutta9, 12.Albrecht8, 8.Bernhard7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født 10 Apr 1270 , Tønsberg; døde 8 Mai 1319, Tønsberg.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1299 - 1319.
    Håkon fikk hertugnavn i 1273. Ved farens død i 1280 ble han hertug over Opplandene, Oslo og Færøyene. Han ble hyllet og kronet i 1299 som nærmeste tronarving etter at broren Eirik døde sønneløs.
    Han regjerte med kraft, opphevet jarle- og lendermannstitlene og begrenset biskopenes verdslige makt. Håkon fortsatte krigen med Danmark til 1309, da fred ble sluttet i København.
        Håkon V prøvde seg fram i mange ting. Han hadde også mangfoldige ekteskapsplaner. I 1294 forhørte han seg hos den engelske kongen om råd og hjelp til å finne en høvelig engelsk dame, som han selv senere ville komme over og se på. Men alt i 1295 inngikk Audun Hugleiksson i Paris på hans vegne ekteskapsavtale med Isabella av Joigny, en slektning av Frankrikes dronning. Forlovelsen var nærmest et ledd i en militær støtteavtale, rettet mot England. Audun opptrådte her med generalfullmakt fra kongen, så det er uvisst om han har kjent seg forpliktet til å innhente noen tillatelse til forlovelsen fra hertug Håkon selv. Episoden kan derfor tenkes å være en av dem som i tidens fylde kostet Audun hodet. I hvert fall ble det ikke bryllup her heller. I stedet giftet Håkon seg i 1299, mens han ennå var hertug, med sin firmenning, den nordtyske grevedatteren Eufemia av Arnstein. Under parets kroning i Oslo 1. november 1299 tok overdådigheten henimot orientalske former. Man kunne, etter de islandske annalene, gå de omkring 700 meterne ute fra Ørene til Hallvardskirken på «dunklær, kostbar silke og baldakin». 
    Det er klart at denne kongelige giftermålspolitikken har sammenheng med at Norges samkvem med utlandet, handelsmessig og ellers, ble viktigere. Kongens giftermål med utlendinger hadde da den samme mening for det norske samfunnet som eksogami i alminnelighet har. I stedet for isolasjon innebar disse giftermålene nyttige forbindelser utad. Den politiske nytten kunne likevel noen ganger være diskutabel. Tvisten om dronning Ingeborgs medgift medførte spente forhold og til dels krig mellom Danmark og Norge gjennom flere tiår.
    Man skal ikke glemme at selve hovedårsaken til at kongen søkte make utenlands, uten tvil var den samme som fikk enhver bonde til å finne seg kone på eget sosialt nivå. Her var størrelsen av medgiften i begge tilfeller en hovedsak. Giftermålstraktaten mellom kong Eirik Magnusson og Margrete Alexandersdatter i 1281 fastsatte en medgift på 14 000 mark sterling. Dette var virkelig en betydelig sum når den norske kongens årlige skatteinntekt er beregnet til 3000 norske sølvmark, som endog var noe mindre enn 3000 mark sterling. Brudgommen måtte riktignok legge imot en klekkelig morgengave på 1400 markebol jord. Det var likevel den store forskjell at medgiften kom utenfra til landet, mens landskylda av morgengaven forble her. 
    Giftermålsforbindelsene mellom det norske kongehuset og utenlandske fyrstehus var altså meget forståelig både ut fra hva man må kalle statsfinansielle hensyn og av hensyn til kongens privatøkonomi. Fremfor alt var de uunngåelige etter tidens forestillinger om kongens opphøydhet. Det er imidlertid lett å se at systemet pekte mot kongefellesskap, ved at samme person kunne bli arving til flere kroner. I Norges tilfelle, riket som var det økonomisk minst betydelige av de selvstendige kongedømmer innen synskretsen, pekte giftermåls- og arvesystemet dermed automatisk mot nasjonal underordning under sterkere, utenlandske interesser. 
    Allerede giftermålstraktaten av 1281 var en potensiell unionstraktat med Skottland. Den gjorde kong Eiriks og Margretes barn til arvinger av den skotske tronen, så fremt kong Alexander ikke etterlot seg ektefødte arvinger. Det var deretter trolig bare rene tilfeldigheter av biologisk-familiær art som hindret at Norge allerede sist på 1200-tallet kom inn i en treriksunion med Skottland og England. Kong Alexander og hans eneste sønn var virkelig begge døde uten avkom i 1286, og kong Eiriks eneste barn Margreta ble anerkjent som Skottlands arving. Samtidig kom det i stand giftermålsavtale mellom den lille Margreta og den engelske tronarvingen Edvard. Bare den seksårige Margretas død under overfarten høsten 1290 forhindret at hun ble Englands og Skottlands dronning. Da verken kong Eirik eller hans eneste bror Håkon fikk noen sønner, og heller ikke fikk andre arvinger før 1297, kunne Margretas ekteskap meget lett ha kommet til å forene alle de tre nordsjøkronene. 
    Det norske dynastiet ble i stedet innfiltret i forbindelser østover og sørover. Allerede fra slutten av 1280-årene ble den norske kongen innviklet i indre danske stridigheter, med leidangstog sørover i 1289, 1290, 1293 og 1295. Kong Eirik var i 1295 endelig i stand til å sikre seg bruksretten til den famøse Ingeborg-arven, jordegods i Danmark, foruten de to danske borgene Hunehals i Nord-Halland og Hjelm ved Jyllands østkyst. 
    Kong Håkon V trappet sterkt opp dette norske engasjementet øst- og sørover. I 1312 lot han de to eneste ektefødte kongsdøtrene, den 11-årige Ingebjørg Håkonsdatter og den 15-årige Ingebjørg Eiriksdatter, gifte bort til de to svenske kongssønnene og nære tronarvingene, hertugene Erik og Valdemar. 
    Han knyttet øyensynlig disse giftermålsforbindelsene som et ledd i sine politisk-økonomiske fremstøt langs den danske og svenske kysten av Kattegat. I virkeligheten ble han selv mer brukt i det spill hans svigersønn drev for å sikre seg både den svenske og norske kronen. Det var gode utsikter til at hertugens spill kunne lykkes gjennom sønnen Magnus, som den 15-årige Ingebjørg Håkonsdatter fødte ham i 1316.
        Våren 1319 lå kong Håkon V på dødsleiet i Tunsberg. Han var siste ledd på den ubrutte mannslinjen man regnet fra Harald Hårfagre, og siste mann av Sverres ættegren. Det kunne være naturlig om kongen her kastet et blikk tilbake. I fall han gjorde det, kunne han ha grunn til å føle atskillig tilfredshet og stolthet, både på egne og kongeættens vegne. Det samfunnet der stamfaren mer enn fire hundre år tidligere hadde vunnet kongemakten, var i den tid som hadde gått, blitt fullstendig omskapt. En løs samling nokså enkle bondesamfunn var blitt forvandlet til en politisk og sosial enhet, styrt og dominert av en nasjonal elite av kongsmenn og kirkemenn. Som ledd i dette var det utviklet en elitekultur, hvis litterære og kunstneriske skaperverk skulle bestå gjennom århundrene. Selve gjennombruddet til en tidsmessig middelalderstat hadde skjedd under kongene av Sverre-ætten, og nærmest et kongelig enevelde, gjennom et kirkelig-verdslig ombudsverk, hadde Håkon V selv nådd. 
    Det ville være for mye å si at kongeætten hadde vært en hoveddrivkraft i det som hadde skjedd. Skal man tale om hoveddrivkrefter, må det være den sterke økningen i folketallet som hadde presset fram lagdelingen i samfunnet, og dernest kanskje samspillet mellom det norske og det europeiske kulturmiljøet. Likevel hadde samfunnsomformingen foregått i et vekselspill med kongedømmet. Energiske og, fra 1177, velutdannede konger hadde ofte med utmerkelse spilt den stjernerolle historien hadde tildelt dem. Når det norske samfunnet i 1319 var blitt mer av en enhet enn tilfellet var med de fleste andre europeiske land, hadde disse hovedrolleinnehaverne, ikke minst av Sverres ætt, sin personlige andel i det. 
    Tiden omkring 1300 var likevel mer en tid for jurister enn for historikere. Om Håkon V på sitt siste var opptatt av historiske vyer, kan være tvilsomt. Sikkert er at han, eller iallfall hans omgivelser, var opptatt med ved rettslige tiltak å forebygge fremtidige farer. Den 20. april, tre uker før kongen døde, utferdiget kansleren Ivar Olavsson, merkesmannen Pål Eiriksson, kongens svigersønn Havtore Jonsson og fem andre fremtredende menn et dokument i Tunsberg. De vitnet at de hadde lovet kong Håkon og svoret på det hellige kors «og mange andre helligdommer» at de skulle overholde kongens ordning angående kongearv og formynderstyre. Dessuten hadde de svoret at de skulle være forlikte og samrådige «og ikke dra inn noen utenlandske menn til å ha borger, rå for sysler eller ha noen myndighet over Norges konges undersåtter, verken under rikets arvings mindreårighet eller siden når han er fullmyndig». 
    På dette tidspunkt må det ha vært klart at arvingen, den treårige svenske hertugsønnen Magnus Eriksson, også ville bli tatt til svensk konge. Det ble han samme sommeren. Kong Håkon V kan umulig ha vært bekymret over denne utsikten; den var en naturlig følge av hele hans konsekvente giftermålspolitikk gjennom snart 20 år. Hans svigersønn hertug Erik, død 1318, var jo under enhver omstendighet innehaver av et svensk fyrstedømme, og var i den egenskap en reell makthaver i Sverige, noenlunde på linje med kongen. Det som Håkon V på sitt dynastis vegne måtte frykte, var at de norske kongsombudsmennene nå skulle være så redde for å bli fortrengt av svensker at de ikke ville ta den lille dattersønnen til konge.
    Eden av 20. april viser at de sentrale kongsombudsmennene har drøftet disse spørsmålene. De har tross alt funnet det tryggest å holde seg til den nærmeste tronarvingen. Et frafall ville med sikkerhet ha skapt indre splittelse, der en av partene ville ha fått sterk svensk støtte, i Magnus Erikssons navn. Men de norske sentralombudsmennene godtok tronarvingen bare med forbehold. Det mest interessante punkt i eden er at selv ikke den myndige kongen skulle få velge sine ombudsinnehavere fritt, utenom kretsen av nordmenn. Denne begrensningen av dattersønnens fremtidige kongemakt var selvfølgelig ikke i kongsættens eller i Håkon V's interesse, men desto mer livsviktig for det norske ombudsmannssjiktet. Det ville uten tvil være grovt anakronistisk å gjøre Håkon V til en nasjonalist som satte «nasjonale» interesser over kongsættens. Det er altså all grunn til å tro at denne eden om samhold mellom de norske ombudsmennene er et verk nettopp av de menn som faktisk utferdiget dokumentet, ikke primært av kongen. Kanskje var Håkon allerede den 20. april så svak at han ikke medvirket aktivt, eller ikke visste om hele eden. Hadde han medvirket, ville det ha vært rimelig om han hadde vært blant utstederne og forseglerne; det ville ha styrket dokumentets autoritet. Det siste man ellers hører til Håkon V, er at han fire måneder før, 13. desember 1318, gav merkesmannen generalfullmakt til å opptre på hans vegne i rettshåndhevingen. Både selve fullmakten og den til ham å være usedvanlig lange tausheten etterpå tyder på at kongen alt i desember 1318 var temmelig svak.
    Eden fra 1319 viser da at det statsbærende norske ombudsmannssjiktet hadde selvoppholdelsesdrift, stilt overfor det kommende kongefellesskapet. Om Norge skulle forbli en selvstendig politisk enhet, ville bero på om dette sjiktet fortsatte å være norsk, og om det i så fall ville forbli sterkt nok til å vareta sine særinteresser overfor konkurrenter som lett ville komme inn utenfra med en unionskonge. 
    Selve den samfunnsordningen som Håkon V presiderte over, stiller man seg i våre dager ofte sterkt kritisk til. Og det har man enhver rett til. Det er lett å se at stats- og kirkebygningen hvilte knugende på bondefolket. Vi ser at de fleste var fattige, og noen få, som bispene, uhyrlig rike. Sløseriet med materielle ressurser og menneskelige evner og muligheter var stort, og vi føler medlidenhet med ofrene. 
    Men selv om hvert menneske, historikere og historielesere ikke unntatt, har all rett og plikt til å dømme som de vil og kan, så er og blir det uhistorisk å dømme på annet grunnlag enn det tidens egne muligheter gav. Og sannheten er vel, blant annet, at med et så lite produktivt næringsliv som høymiddelalderen hadde, var fattigdommen og elendigheten viss, enten skatter og avgifter var noe høyere eller lavere, særlig med det raskt økende folketallet. Og det er lite mening i å tale om politisk og sosial frigjøring under de naturens trelldomsbånd som en slik økonomi medfører. 
    Og her kan man si at det meget betydelige politiske organisasjonsarbeidet i høymiddelalderen, i Norge og i andre land, la et nødvendig grunnlag for senere fremstøt. Man oppnådde en langt høyere grad av indre og ytre pasifisering. Dette, sammen med opphopningen av produksjonsoverskuddet på få hender, dannet forutsetningene for stadig økende varebytte, for yrkesspesialisering og dermed for den produktivitetsøkning som i sin tid kunne gi virkelig mening til talen om frigjøring, også for de mange. 
    Ser man på perioden under et slikt langtidsperspektiv, og verken glemmer det tidligere barbariet eller den langt senere utviklingen, finner man at det aristokratiske samfunnsherredømmet i høymiddelalderen slett ikke var et blindspor i historien; det var ett av de virkelig store sprangene fremover på den veien mot økonomisk og sosial frihet som vi ennå befinner oss på. Når man betrakter dette spranget, skal man bare ikke forestille seg at hertug Skule og hans samtidige var preget av overmenneskelig visdom og klarsyn. Også de hadde sin fulle menneskelige skjerv av forvirring og halvblindhet.
    Mellom 01.05.1312 [Dronning Eufemias dødsdag] og 08.05.1319 [Kong Håkons dødsdag] ble det oppsatt et testamente fra kongen. Et sammendrag er trykt i «Regesta Norvegica», Bind III 1301-1319, nr. 1112:
    «Testamente fra Håkon V for bl a de kongelige kapellene Mariakirken i Oslo, Apostelkirken i Bergen, Olavskirken på Avaldsnes, Mikaelskirken på Tønsberghus og Bjarne Audunsson [Bare den delen av testamentet som omfatter gavene til disse fem er bevart]: Mariakirken får 500 mark brent sølv, 100 markebol i Viken i tillegg til det den alt har fått til bygging, reparasjoner, vedlikehold av takene, tepper, bøker og annet utstyr og 300 mark brent for innkjøp av jordegods innen eller utenlands og som skal gå til underhold av kapellets studenter. Prosten får kongens flyttbare kapell med sølvkorset og messeboken som dominikaneren Hjalm skrev. Prosten skal for dette bespise 60 fattige på kongens dødsdag og 7 fattige klerker hver lørdag. Kommunet skal ha Ljan og to breviarer; det ene, beregnet på å transporteres, skal brukes av klerker som med prostens tillatelse er på reise utenfor kollegiet, det andre er skrevet i Paris og skal nyttes av dem som pleier syke. Kommunet skal for dette bespise 60 fattige og 13 andre på kongens årsdag, vaske føttene deres og gi dem 5 penninger og et stykke vadmål og bespise 8 fattige klerker hver lørdag. Kongens og dronning Eufemias årsdag skal feires med sang, klokkeringing og annet som hører til. Apostelkirken får 70 mark brent til en tavle med utstyr til å oppbevare relikvier av samme type som den Mariakirken i Oslo har, dessuten forskjellige messeklær, bl.a. av silke, og liturgisk utstyr og alle inntekter av Hjaltland og Færøyene så lenge byggearbeidene pågår. Olavskirken får messeklær, bøker og relikvier, som nå befinner seg i kirken, og silketøy i rødt og med gullmønster, en sølvduk, forskjellig liturgisk utstyr, en kirkeklokke som Sigleiv [Susse] fikk støpt i England og alle inntekter av Karmøy så lenge byggearbeidene ved kirken pågår. Kirken får bekreftet alle privilegier og friheter den har fått fra kongen og avdøde dronning Eufemia. Mikaelskirken får klær, bøker, relikvier og annet liturgisk utstyr [avskriften slutter før alle gavene til Mikaelskirken er regnet opp]. De tre første kapellene får dessuten stadfestet alle sine privilegier. Bjarne Audunsson får 20 mark brent. 
Avskrift (papir): Det kongelige Bibliotek, København - Barth E s 760-764. 
Trykt: DN IV nr 128 (gavene til de 4 kapellene), jfr DN XIX nr 484. Nevnt: RN IV nr 9 (gaven til Bjarne Audunsson)».
    På sitt dødsleie utpekte Håkon sine nærmeste rådgivere, med kansleren i spissen, til regenter for dattersønnen Magnus Eriksson.
    Håkon ble gravlagt i Mariakirken i Oslo. Han var vår siste konge av Sverre-ættens mannslinje

    Familie/Ektefelle/partner: Katharina Sigurdsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 37. Agnes Haakonsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1319, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  5. 31.  Märta EriksdotterMärta Eriksdotter Etterslektstre til dette punkt (24.Agnes10, 17.Jutta9, 12.Albrecht8, 8.Bernhard7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født 1278; døde 3 Okt 1341, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Birger Magnusson. Birger (sønn av Magnus Birgersson, Ladulås og Helvig) ble født 1280 , Uppsala, Sverige; døde 31 Mai 1321, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 38. Magnus Birgersson  Etterslektstre til dette punkt ble født Sep 1300 , Stockholm, Sverige; døde 1 Jun 1320, Helgeandsholmen, Stockholm.

  6. 32.  N.N von WerleN.N von Werle Etterslektstre til dette punkt (25.Johan10, 18.Jutta9, 13.Heinrich8, 8.Bernhard7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1)

    Familie/Ektefelle/partner: Jaczo III von Gützkow. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 39. Margarethe von Gützkow  Etterslektstre til dette punkt

  7. 33.  Sofie von Lindau-RuppinSofie von Lindau-Ruppin Etterslektstre til dette punkt (26.Gunther10, 20.Gerhard9, 15.Gertrud8, 10.Adalbert7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1)

    Familie/Ektefelle/partner: Johan I von Werle. Johan (sønn av Nikolaus I von Werle og Jutta von Anhalt) døde 15 Okt 1283. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 40. N.N von Werle  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 12

  1. 34.  Hemming NielsenHemming Nielsen Etterslektstre til dette punkt (27.N.N11, 21.Ernst10, 16.Sophie9, 11.Siegfried8, 7.Hermann7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 41. Jens Hemmingsson  Etterslektstre til dette punkt

  2. 35.  Ingefred PedersdatterIngefred Pedersdatter Etterslektstre til dette punkt (28.Regitze11, 21.Ernst10, 16.Sophie9, 11.Siegfried8, 7.Hermann7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født 1310; døde 1350.

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen. Peder (sønn av Peder Hvide Nielsen og Ingefred Tokesdatter) ble født 1300 , Kærstrup, Tåsinge, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 42. Sophie Pedersdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 36.  Albert EbersteinAlbert Eberstein Etterslektstre til dette punkt (29.Otto11, 22.Adela10, 16.Sophie9, 11.Siegfried8, 7.Hermann7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født , Eberstein, Tyskland; døde 1289, Lubeck, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve

    Familie/Ektefelle/partner: Marianne Esbernsdatter. Marianne (datter av Esbern Vognsen og Margrethe Erlandsen) døde, Viborg, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 43. Ludvig Albertsøn Eberstein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Eberstein, Tyskland; døde 1328, Eberstein, Tyskland.
    2. 44. Albert Albertsen  Etterslektstre til dette punkt
    3. 45. Henrik Albertsen Eberstein  Etterslektstre til dette punkt

  4. 37.  Agnes HaakonsdatterAgnes Haakonsdatter Etterslektstre til dette punkt (30.Håkon11, 23.Ingeborg10, 17.Jutta9, 12.Albrecht8, 8.Bernhard7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) døde 1319, Sudrheim, Sørum, Romerike.

    Notater:

    Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste «naturlige» datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307.
    I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men kongen tilbakekalte denne disposisjon. I stedet skjenket han 6 markebol i Sorknes i Solør til hr. Havtore og fru Agnes, antagelig hele denne gården. Diplomet er datert Bergen 09.01.1312 (DN I 132):
«Hakon með guðs miskunn Noregs konongr son Magnus konongs. sændir allum monnum þæim sem þetta bref sia eða hœyra Q. G. ok sina. ver vilium at þer vitir, þo at ver gæfuem þessar jarðer hæiman með Aghnæisi dottor vare, er ver giptum herra Hafþore Jons syni, er sua hæita, j vestra gardenum j Smiðz ruði, þriu sponn ok œyre; j Frœyhofs sokn af Borgyn tuau sponn; j Vlloom vestra gardenom, fiughur sponn; j Laðu engi tuæir aurar; j Þriukstaðum, halfan setta œyre, j Lundz sokn af Vittale nœrdre, halfuan œyre; af sydra Vittale, halfan annan œyre, j Hof sokn (af) Birkiflætj. tuaura; j Enda j Matlausa grænj atta œrtogar; j Skia þuæit, fiughur sponn; j Eindriða rudi halfan þridia œyre; jtem j Siofuarlijd j Nes sokn. halft timbr skinna; j Auðunar ruði þriu sponn ok halfr þridi œyrir; j Haugha lijð hæfsællda; j Læm. af Olstadum. þriu sponn; þa hafum ver þær aftr tækit vndir konongdomen, til æfuenlegar æignar. En þæim herra Hafþore ok Agnæisi dottor vare, hafum ver gefuet aftr j mot með sama skilorðe sæx marka bol j Surku nese j Solœyium; með allum þæim lunnyndom sem till hennar liggia, eða leghet hafua at forno ok nyiu; með þessom skilmala, at þau skulu þersa iorð hafua frialslegha firir huærium manne, æ meðan er hon lifuir, ok þæira loglegr arfue af henni niðrkomen, eftir hana, en ef þau æigu æi loglegan arfua sem nu er sagt, þa skal þerse jorð aftr vndir konongdomen falla; af þui firirbioðom ver huærium manne þersa jorð. eða þær aðrar sem ver hafum hæiman gefuet með henni, hindra, eða talma. firir þæim, nema sa er þat gerer, vili sæta logleghom ræfsingum. Var þetta bref gort j Bjargvinn þrim nattom æftir þrettanda dagh jola, a þtrettanda are rikis vars; herra Biarne Auð unar son jnsiglaðe; en Thorgæir klærkr ritaðe. 
Tillegg: Bagpaa med senere Haand: bref vm Sarku næss j Soløyom.» 
Sammendrag: 
Kong Haakon Magnussön lægger det Jordegods, han havde givet sin Datter Agnes i Medgift, da hun ægtede Hr.Hafthor Jonssön, atter under Kongedömmet, og giver dem i Stedet Gaarden Sorknes i Solöer, som skal gaa i Arv til hendes Börn; men lever ingen Börn efter hende, skal Gaarden falde tilbage til Kongen. 
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. i Kbhvn. fasc. 51. No. 9. Kongens Segl vedhænger noget beskadiget. 
Fra «Regesta Norvegica», Bind III 1301-1319, nr. 756:
    «Makeskiftebrev mellom kong Håkon Magnusson og hans datter Agnes: Kongen skal ha tilbake følgende gårder eller gårdparter som han ga Agnes da hun giftet seg med herr Havtore Jonsson: Smedsrud, Borgyn i Frøyhov sogn, Uller, Løding, Trøgstad, Nedre Vettal i Lund sogn, Søndre Vettal, Bjørkeflåtten i Hof sogn, Endi i Matlausgrend, Skjatvet, Enderud, Sjøli, Audunarrud, Haugli og Olstad i Lem.
    Agnes og Havtore og deres barn skal ha 6 markebol i Sorknes. Dersom ekteskapet blir barnløst, skal eiendommene falle tilbake til kongen når Agnes dør.
    Herr Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir [Tovesson] klerk skrev.»

    Agnes giftet seg med Haftor Jonsøn 1303, Sudrheim, Sørum, Romerike. Haftor (sønn av Jon Ivarson Raud og N.N Håkonsdotter) ble født 1275 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1319, Sudrheim, Sørum, Romerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 46. Sigurd Haftorsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1316 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1393, Borregård, Sarpsborg, Østfold.
    2. 47. Jon Haftorsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  5. 38.  Magnus BirgerssonMagnus Birgersson Etterslektstre til dette punkt (31.Märta11, 24.Agnes10, 17.Jutta9, 12.Albrecht8, 8.Bernhard7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1) ble født Sep 1300 , Stockholm, Sverige; døde 1 Jun 1320, Helgeandsholmen, Stockholm.

    Notater:

    Halshugd

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 48. Katarina Magnusdotter  Etterslektstre til dette punkt

  6. 39.  Margarethe von GützkowMargarethe von Gützkow Etterslektstre til dette punkt (32.N.N11, 25.Johan10, 18.Jutta9, 13.Heinrich8, 8.Bernhard7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1)

    Familie/Ektefelle/partner: Laurids Jensen Panter, til Vilsted. Laurids (sønn av Jens Lagesen Panter) døde 6 Apr 1340, Langeland, Fyn, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 49. Peder Lauridsen Panter, til Nebbe og Vilsted  Etterslektstre til dette punkt

  7. 40.  N.N von WerleN.N von Werle Etterslektstre til dette punkt (33.Sofie11, 26.Gunther10, 20.Gerhard9, 15.Gertrud8, 10.Adalbert7, 6.Albrecht6, 5.Otto5, 4.Albrecht4, 3.Eisiko3, 2.Hidda2, 1.Udo1)

    Familie/Ektefelle/partner: Jaczo III von Gützkow. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 50. Margarethe von Gützkow  Etterslektstre til dette punkt




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !