Elin

Elin

Kvinne

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  ElinElin

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Torersson. Håkon (sønn av Torer Audunsson og N.N Haftorersdotter) døde 1267, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Torer Haakonsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1247; døde 1317, Skien, Telemark.
    2. 3. N.N Håkonsdotter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 2

  1. 2.  Torer HaakonsønTorer Haakonsøn Etterslektstre til dette punkt (1.Elin1) ble født 1247; døde 1317, Skien, Telemark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Baron,Kansler,Sysselmann

    Torer giftet seg med Ingebjørg Erlingsdatter 1276. Ingebjørg (datter av Erling Alvsøn og Kristine) ble født , Torneberg, Ringerike; døde 1315, Skien, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 4. Elin Torersdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Skien, Telemark; døde, Bjarkøy, Troms.

  2. 3.  N.N HåkonsdotterN.N Håkonsdotter Etterslektstre til dette punkt (1.Elin1)

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Ivarson Raud. Jon (sønn av Ivar Olavson og Ragndid Alfsdatter) ble født 1245 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1314, Sudrheim, Sørum, Romerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 5. Haftor Jonsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1275 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1319, Sudrheim, Sørum, Romerike.
    2. 6. Gunnar Jonson, Saltkar  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike.


Generasjon: 3

  1. 4.  Elin TorersdatterElin Torersdatter Etterslektstre til dette punkt (2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Skien, Telemark; døde, Bjarkøy, Troms.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Vidkunsøn. Erling (sønn av Vidkun Erlingsøn og Gyrid Andersdatter) ble født 1293 , Bjarkøy, Troms; døde 1355, Bjarkøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 7. Ingebjørg Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike.
    2. 8. N.N Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1320.

  2. 5.  Haftor JonsønHaftor Jonsøn Etterslektstre til dette punkt (3.N.N2, 1.Elin1) ble født 1275 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1319, Sudrheim, Sørum, Romerike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Sysselmann og riksråd

    Notater:

    Sysselmann og riksråd. 
Født omkring 1275. 
Død 1320 på Sørum (Sudreim, Skedjuhof), Sørum (AK).
    I en artikkel om «Sudrheimsætten og Romerike» diskuterer Eldbjørg Arnesen teoriene om Havtores slektsskapsforhold:
    «Andreas Holmsen har påvist at en mengde jordegods ble konfiskert på Romerike av rikskongen, både i forbindelse med slittungenes og ribbungenes opprør i 1220-årene og i rikssamlingstiden nesten 200 år tidligere. Holmsen mener videre at den første lendmannen som ble etablert fra Sudrheimsætten på Romerike tidligst kom i 1237 [Andreas Holmsen: Nye studier i gammel historie, s. 121-124, 140-146]. Vi vet at det satt en meget fremstående sysselmann på Romerike så sent som i 1238 - brorsønnen til baglerkongen Filippus [Håkonar saga, kap. 276, 285]. Det ser videre ut til å ha manglet lokal øvrighet her under vårbelgenes opprør. Det er derfor mye som tyder på at tiden etter hertug Skules nederlag må bli det tidligste tidspunkt for etablering av en lendmann her. 
    Men etter den tid var altså Romerike et område som var pasifisert under kongens sterke ombudsmann. Ikke minst dette har vist Håkon V. at en forbindelse mellom kongehuset og Sudrheimsætten var en gunstig allianse. Og i Jon Ivarsson Raud har han hatt en trofast mann i de stormfulle årene mens stormannsregjeringen førte landets styre i brorens navn. Rent innenrikspolitiske forhold kan altså forklare giftermålet mellom Havtore Jonsson og Agnes Håkonsdatter. 
    Det er likevel et spørsmål om Jon Ivarssons sønn var «ættstor» nok til at forbindelsen kunne forsvares fra et dynastisk synspunkt. I og med at ekteskapet kom i stand, blir svaret selvfølgelig ja, men det kan være interessant å se litt nærmere på Havtore Jonssons sannsynlige avstamning. Henning Sollied har studert dette spørsmålet. Han mener Jon Rauds far må være Ivar av Skedjuhof, som nevnes flere ganger i Håkon Håkonssons saga som kongens sveithøvding, både i kampen mot ribbungene og senere i kampen mot vårbeigene og hertug Skule. Han nevnes riktignok aldri som lendmann, men det er intet bevis for at han ikke har blitt utnevnt til en slik verdighet i den rolige perioden etter hertug Skules fall. Det sterkeste indisium for at Ivar av Skedjuhof virkelig var Jon Ivarssons far, er imidlertid selve den gården som er knyttet til hans navn. Flere gårder i Norge kan ha hatt dette navnet i høymiddelalderen. Men Skea i Sørum, som også er avledet av Skedjuhof, gjenfinnes senere i Romeriksgodset til Jon Havtoresson. Gården var like høyt skyldsatt som Sørum i 1647, så mye taler for at den også kan ha vært herresete på 1200-tallet og at det var Ivar av Skedjuhof som hadde den. Denne mannen er derfor svært sannsynlig som Havtore Jonsons farfar. 
    Sollied har gjettet på at Ivars far var Olav Måk, sysselmannen som ble overfalt av ribbungene da han var i bryllup på Løren og senere falt i kampen mot dem. Håkon Håkonssons saga forteller at lendmannen Ale Varg var Olav Måks bestefar. Ale var gift med en datter til Harald Gille, og ifølge denne teorien ville Ivar av Skedjuhof være av kongeætt. Teorien er morsom, men kan aldri bli annet enn en dristig konjektur. Jeg tør ikke ta stilling til den. 
    Derimot er det bedre belegg for Henning Sollieds teori om en sammenheng mellom Sudrheimsætten og Reinsætten. Konstruksjonen bygger på at to av Jon Ivarson Rauds barnebarn og to av baron Tore Håkonssons barnebarn var firemenninger og måtte ha pavelig dispensasjon for å inngå ekteskap. Det er imidlertid mange muligheter for en felles stamfar. Vi vet intet om Agnes Håkonsdatters morsslekt. Vi vet heller intet om Havtore Jonssons mor, mormor og farmor. Dessuten vet vi ikke hvem som var baron Tore Håkonsons mor og besteforeldre - faren var erkebiskop Håkon. Det er derfor mange muligheter for søskenforbindelser blant ekteskapskandidatenes oldeforeldre. Men det faktum at det blant deres oldeforeldre fantes noen som var søsken er i seg selv et godt nok bevis på at de alle var av fremstående slekter. Blant den norske høyadelen giftet man seg standsmessig. Jon Ivarssons avstamning var god nok til at hans sønn kunne bli en konges svigersønn og fremtidige kongers far.» 1
    Av hr. Jon Ivarssons barn var formodentlig hr. Havtore den eldste. Han ble trolovet med kongedatteren Agnes Håkonsdatter i 1302. Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel slik at ekteskapet mellom dem derfor først kan være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. Antagelig var det i forbindelse med bryllupsfestlighetene at hr. Havtore fikk ridderslaget, og sannsynligvis samtidig må han være blitt utnevnt til baron. Han nevnes vel i kildene aldri uttrykkelig som baron, men i et brev av 29.06.1312 (DN IV 95) som han medutsteder, nevnes han foran hr. Snare Aslaksson, som gis baron-tittel i et brev av 20.03.1308 (DN IX 79). Sistnevnte datum blir altså «terminus ante quem» også for hr. Havtores utnevnelse. Ved den kongelige forordning av 17.06.1308 ble det nemlig bl.a. bestemt at baron (lendmann)-titelen for framtiden ikke skulle utdeles.
    Trolovelsen med jomfru Agnes hadde sikkert sin politiske mening som et ledd i kongens forbund med lendmannsaristokratiet. Trolovelsen fant sted samtidig med at kongens ektefødte datter Ingebjørg ble trolovet med den svenske hertug Erik, og samtidig med vedtaket om nye regler for den kongelige arvefølge og for formynderstyrelsen. Etter de nye regler ble det mulig at også en uektefødt kongsdatters sønn kunne arve tronen.
    Navnene Hafþórir og Hafþórr synes i begynnelsen av 1300-tallet å gå over i hverandre. Hr. Havtores navn gis som regel førstnevnte form, mens hans to sønner ofte bruker den kortere form i farsnavnet. Bortsett fra et tilfelle fra Härjedalen ved midten av 1200-tallet er hr. Havtore den første bærer av navnet i Norge. Derimot forekommer det på Island allerede på 900-tallet og i de følgende århundrer, om enn meget sjeldent. Navnet ble imidlertid også brukt i Sverige, og det sannsynligste er vel at det er kommet inn i Sudreims-ætten gjennom inngifte i en svensk ætt.
    Sammen med faren var han tilstede i Mariakirken i Oslo i august 1309 ved hustruens halvsøsters trolovelse.
    I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men i brev av 09.01.1312 (DN I 132) tilbakekalte kongen denne disposisjon og skjenket i stedet hr. Havtore og fru Agnes 6 markebol i Sorknes i Solør, antagelig hele denne gården. Selv om medgiften således ikke var helt ubetydelig var det altså ikke akkurat «det halve kongerike» hr. Havtore fikk med hustruen. Det var kanskje også pågrunn av dette at kongen et par dager senere, i brev datert Bergen 13.01.1312, skjenket sin måg «tuft ok gard varn j Sarpsborgh med lyckiuni ok fossenum allt vt i mitt arennar sua bræitt lyckian gjengr bræitt ofuan til» (DN III 97):
«Hakon með guðs miskunn Noregs konongr son Magnus konongs sændir allum monnum þæim sæm þetta bref sea eða hœyra q. g. ok sina. ver vilium at þer vitir. at firir hollrar þionostu saker. er ver hafum jamfnan rœynt af herra Hafþore Jons syni maghe vaarom þa hafum ver gefuet hanom ok hans logleghom ærfingia æftir hann till æfuenlegrar [æig]nar tuft ok garð varn j Sarpsborgh með lyckiunni ok fossenom allt vt i mitt arennar sua bræitt sem lyckian gengr bræitt ofuan till, skal hann þessa sama tuft ok foss vpp lata byggia ser til handa ok sinom ærfuingium, af þui firirbiodom ver huærium manne þessa vara [giof at] hindra eða talma firir hanom eða hans ærfingium, j nockorom lut. nema huæ[rr sem þat gerer] vili sæta vare sannre ræiði. Var þetta bref gort j Biargvinn s[iau] nattom æftir þrettanda dagh jola a þrettanda are rikis vars, herra Biarne Auðunar son jnsiglaðe en Thorgæir klærkr ritaðe.» 
Sammendrag: 
Kong Haakon Magnussön giver Hafthor Jonssön og Arvinger sin Gaard og Tomt i Sarpsborg (Borregaard) med Lykken og (Sarp-) Fossen til midt i Aaen langs Lykkens Bredde. 
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Ved senere Segl forbundet medkgl. Stadfæst. af 1447, 1470, 1474 og 1507. 
Fra «Regesta Norvegica», Bind III 1301-1319, nr. 757:
    «Gavebrev fra kong Håkon Magnusson til svigersønnen Havtore Jonsson: For de tjenestene han har ytt kongen, får han og hans lovlige arvinger kongens tomt og gård i Sarpsborg med jordstykket og fossen.
    Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir klerk skrev.»
    Av senere kongers stadfestelsesbrev og en riksrådsdom av 01.02.1474 fremgår at gaven gjelder Borregård med tilhørende fossefall, en eiendom som forble i hr. Havtores etterslekts eie til inn på 1600-tallet (DN III 903):
«Wij Hans meth gudz nade hoghboren førstis konningh Cristierns son karad kung til Danmarck retter arffwinge til Noriges rige hærtogh i Sleszwigh greffue j Holsten Stormaren Oldenborg oc Delmenhorsth gøre alle witherligt anno domini mcdlxx quarto ath skicket wor for oss oc for wort elskeligt radh kyndermøsse affthen j communet i Oslo her Swen Galle poo then ene sidhe oc Hans Eder poo then andre sidhee poo sin husfrwes weghne. kerde forne Hans Edher till her Swen Galle om en gardh som Borgergardh hether oc qwern oc qwernefoss meth som ther til ligger liggendes i Sarsborgh oc en annen qwernefoss som hether Steenbeck. thede forne Hans Edher oss breff som lwder poo forne Borgergardh oc qwernefoss som thette wort breff er wederfest fwnne wij for retthe ath forne Hans Eder poo sin husfrwes weghne [Her er i Originalen udeglemt: skall beholde eller noget lignende] Borgergardh oc qwernefoss til ewerdeligh eye henne oc hennes arffwinge en Steinbecks qwerne bruge oc beholde swo lenge som wor nadige herres kunges breff vtwiser en hwat som her (Swen) Galle haffuer vpboret aff renthen aff forne qwerne sidhen the komme j qwersethningh thet skall han j geen giffue jnnen thette oc poske. ther meth wore the wenner oc welsothe om alt thet som them j mellom haffwer waret. Jn cuius rei testimonium secretum nostrum presentibus impensum. 
Datum die et loco quibus supradictis.» 
Sammendrag: 
Den udvalgte Konge Hans og Norges Rigsraad paadömme en Sag mellem Hr. Svein Galle og Hans Eder angaaende Borgegaard i Sarpsborg med Kvern og Fos samt Stenbek Fos, hvilket alt tildömmes Hans Eder paa hans Hustrus Vegne i Henhold til de vedheftede ældre Kongebreve. 
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Sigillat. forbundet med No. 97,794, 886 og Kongebrev af 20 April 1507 nedenfor.
    Hr. Havtore omtales som medutsteder av et par brev av 29.06.1312 (DN IV 95) og 03.05.1314 (DN IV 107). Under sistnevnte er hans segl bevart.
    Tiden omkring 1300 var mer en tid for jurister enn for historikere. Om Håkon V på sitt siste var opptatt av historiske vyer, kan være tvilsomt. Sikkert er at han, eller iallfall hans omgivelser, var opptatt med ved rettslige tiltak å forebygge fremtidige farer. Den 20.04.1319, tre uker før kongen døde, utferdiget kansleren Ivar Olavsson, merkesmannen Pål Eiriksson, kongens svigersønn Havtore og fem andre fremtredende menn et dokument (DN I 156) i Tunsberg. De vitnet at de hadde lovet kong Håkon og svoret på det hellige kors «og mange andre helligdommer» at de skulle overholde kongens ordning angående kongearv og formynderstyre. Dessuten hadde de svoret at de skulle være forlikte og samrådige «og ikke dra inn noen utenlandske menn til å ha borger, rå for sysler eller ha noen myndighet over Norges konges undersåtter, verken under rikets arvings mindreårighet eller siden når han er fullmyndig». Dette er siste gang Hr. Havtore nevnes i live.
    Kongen døde 08.05.1319 og hans svigersønn hr. Havtore kort tid senere. Ifølge Gottskalks annaler døde hr. Havtore i 1319, ifølge Flatø-annalene i 1320 (Isl Ann. VIII og IX). I et brev utstedt i Tønsberg mellom 08.05.1319 og 08.05.1320 omtales hr. Havtore som død. At hr. Havtore ikke medbesegler unionstraktaten med Sverige som ble utstedt i Oslo omkring 28.06.1319 (DN VIII 50) kan tyde på at han da allerede var død eller ihvertfall for syk til å avgi møte.
    Hr. Havtore var sysselmann på Romerike (DN I 213) og ihvertfall i 1319 medlem av Riksrådet. Foruten Sudreim og tallrike andre gårder på Romerike og i Solør må han ha eid adskillig gods i Borgesyssel. Enda i 1400 hadde således Idd, Rokke og Eidsbergs kirker gamle tiendekrav på hr. Havtores arvinger (RB side 545 f, 565).
    Som sysselmann på Romerike, og han bygsle bort bort kongens jordegods. Et vitne attesterer i 1331 den praksis Havtore fulgte. Vitnet sier: «Jeg gjør kjent for dere at jeg var tilstede da Gisle på Odinshov lovet å sende ett skippund malt av hvert bruk på Odinshov til herr Havtore, og godt havremalt, og det skulle føres til Sudreim hvert år mens han (dsv. Havtore) hadde sysla, i stedet for den pliktveitsle som sysselmannen hvert år hadde rett til på Odenshov.» Den avløste pliktveitsla hadde vært holdt hvert år «mellom jul og Kyndelsmesse (dvs. 2. februar) for sysselmannen og fem tjenere og fem mynder, gjennom et helt døgn med full kost slik at sysselmannen ikke syntes å mangle noe».
    Det var som bortbygsler av kongens to bruk på Odingshov sysselmannen tok denne pliktveitsla, og avløsningen. Om han hadde tatt den i egenskap av kongens ombudsmann i alminnelighet, ville dette ellers vært like ulovlig, etter Landsloven og senere forordninger. Ombudsmannens ulovlige tilleggsytelser blir i dette dokumentet betraktet som ordinære, noe det gjelder å vitnefeste. De må altså ha vært utbredt.
    Fra hans to sønner Jon og Sigurd nedstammer en tallrik etterslekt.
        Det sto ikke den norske kongen fritt å fatte avgjørelser i riksstyret. Først og fremst måtte han gjøre vedtak i samråd med det riksbærende aristokratiet. Ettersom hirden var den organisatoriske rammen for landets verdslige aristokrati i størstedelen av perioden 1240-1350, fattet hirdstevnet, hirdens eget korporasjonsorgan, ikke bare vedtak for selve hirdorganisasjonen, men også for riksstyret. Hirdkorporasjonens betydning for kongedømmets politikk kommer tydelig frem både i den bevarte «hirdskråen», korporasjonens egen lov, og i tronfølgelovene av 1260 og 1273.
    Hirdskråen omtaler kongens høyeste rådgivere blant hirdmedlemmene, og tronfølgelovene bestemte at lendmennene (de senere baronene) og andre «hirdstjorer» (hirdoffiserer) skulle avlegge en ed ved konungstekja som ikke bare forpliktet dem til å styrke kongen med sine råd, men som også gjorde disse hirdmennene medansvarlig for at kongen holdt eden sin til undersåttene om å holde lovene. Edsavleggelsen plasserte de nevnte hirdmennene i en posisjon mellom konge og undersåtter, med forpliktelser til begge sider. Eden uttrykte de fremste hirdmennenes kontrollerende, avbalanserende funksjon i forhold til den personlige kongemakten. Det nye, og det som pekte fremover, var altså at de fremstående hirdmennene ble tilkjent denne kontrolloppgaven ikke bare på egne og hirdkorporasjonens vegne, men også på vegne av alle kongens undersåtter. Dette er ett av flere vitnesbyrd om at hirden i løpet av 1200-tallet hadde utviklet seg fra å være et relativt begrenset militærfølge for kongen til å bli en riksomfattende organisasjon for landets maktelite og dermed en helt grunnleggende del av det norske kongedømmets forvaltningsapparat. 
    At hirdorganisasjonen ble riksomfattende med medlemmer spredt rundt omkring, medførte imidlertid at hirdstevnet ikke kunne fungere som et daglig råd for den ambulerende kongen. Den norske kongen hadde rådgivere rundt seg helt fra det norske kongedømmet ble etablert, men det er umulig å fiksere et tidspunkt for når vi kan regne med en rådsinstitusjon. Under Håkon Håkonsson og sønnen Magnus ble en rådgiverkrets øyensynlig et mer fast element i styret av riket, bestående av en mindre gruppe kongsfrender, hirdmedlemmer, enkelte nærstående lendmenn og en eller flere biskoper. Sammensetningen kunne variere etter tid og sted, og kretsen kunne bli supplert med prelater og lokale hirdmedlemmer fra steder der kongen reiste. Den økende betydningen til den mer snevre kretsen av rådgivere kom ikke minst tydelig frem i samband med det aktive lovgivingsarbeidet under Magnus Lagabøte. 
    Et viktig steg på veien frem mot en rådsinstitusjon ble tatt under Eirik Magnussons umyndighetstid. Situasjonen tvang frem et mer organisert kollegium av fremstående verdslige stormenn som styrte i kongens sted og navn. Denne rådgiverkretsen fortsatte å øve en dominerende innflytelse under hele kong Eiriks regjeringstid, også etter at han var blitt myndig. Etterfølgeren, Håkon V Magnusson, var provosert av rådsherrenes posisjon og politikk under broren Eiriks regjering og omtalte i negative ordelag «den fremferd som ymse menn har hatt overfor våre tegner, både i vår begge brødres barndom og likedan nå en tid siden». Kong Håkon forsøkte derfor på ulike måter å styrke kongens kontroll over riksstyret for som han sa å ta «vår fedrearv, hele Norges konges rike under vårt rådvelde». Blant annet fengslet og henrettet han fremstående rådgivere fra brorens regjeringstid. 
    Aristokratiets nøkkelrolle for kongedømmets eksistens og funksjoner tilsa imidlertid at kongen ikke kunne regjere uten et råd av stormenn. Kongsrådet spilte derfor en sentral rolle også i Håkon V's regjeringstid, særlig innen rettsvesenet og i utenrikspolitikken, men det tok også del i politiske beslutninger generelt. Vi kjenner ikke til om det eksisterte en grad av formell organisering når det gjaldt medlemmer, medlemstall og oppgaver, men av kildene ser vi at både verdslige og geistlige menn opptrådte som kongelige rådgivere. 
    Betegnelsen «rikets råd» i stedet for kongens råd dukker første gang opp i det norske kildematerialet i Håkon V's rettarbot fra 1302 om en mulig fremtidig organisering av et formynderstyre. Rettarbota hadde etter alt å dømme samband med at datteren Ingeborg skulle troloves med hertug Erik, og inneholdt faste regler for rådets sammensetning og oppgaver. At et eventuelt fremtidig formynderråd ble kalt «rikets råd» i stedet for «kongens råd», kom sannsynligvis av at et slikt råd nødvendigvis ville få en mer selvstendig funksjon under en umyndig konge. Av totalantallet på tolv skulle fire av rådgiverne, deriblant kansleren som leder og merkesmann, ta seg av det daglige riksstyret med utgangspunkt fra kongsgården. De resterende åtte skulle være spredt rundt i landet og føre tilsyn med kongedømmets lokale ombudsrnenn. Én gang i året skulle hele rådet samles med to biskoper for å drøfte rikets anliggender. De to biskopene skulle dessuten ha som særlig oppgave å føre tilsyn med rikets skattkammer sammen med de fire rådgiverne i kongsgården og motta årlig regnskap for kronens inntekter og utgifter. 
    Tronskiftet i 1319 medførte behov for et formynderstyre for den treårige kong Magnus. Brevet som ble satt opp i forbindelsen med avtalen mellom nordmenn og svensker i Oslo i 1319, ble da også fra norsk side beseglet med «det alminnelige seglet til rikets råd i Norge». Likevel oppfylte ikke det formynderstyret som ble etablert under Erling Vidkunnssons lederskap i 1323, fullt ut bestemmelsene fra 1302. Formynderrådet med drottseten i spissen var mer dominert av de verdslige stormennene enn hva kong Håkon V hadde lagt opp til, og gjenspeilte etter alt å dømme det verdslige aristokratiets styrke i 1320-årene. 
    Magnus Erikssons umyndighetstid ga dermed rom for de norske stormennene til å omdanne og konsolidere kretsen av rådgivere rundt kongen til et «riksråd». Også det at hirdorganisasjonen med hirdstevnet forsvant i samme periode, bidro til at de verdslige stormennene hadde behov for å bygge ut et politisk organ som kunne artikulere aristokratiets interesser i riksstyret og balansere kongens personlige makt. Som myndig konge forsøkte Magnus Eriksson illustrerende nok å holde rådet utenfor deler av riksstyret i både Norge og Sverige. Det var en fåfengt politikk på lang sikt fordi aristokratiet hadde for sterke maktpolitiske interesser knyttet til rådets eksistens til at det var mulig for kongen å neglisjere rådets deltakelse i beslutninger. Riksrådet var allerede veletablert i den norske riksforvaltningen, der det hadde funksjon som aristokratisk interesseorgan, samtidig som det var et samarbeidsorgan for kongen i styret av landet. 
    På tross av dette fortsatte samarbeidet mellom konge og riksråd å variere i den daglige politikken. Ikke minst skyldtes dette at middelalderen sammenliknet med vår tid ikke hadde sans for formelt å avgrense politiske organ og deres myndighetsområde, noe som igjen blant annet hang sammen med det nevnte fraværet av atskilte samfunnssfærer. Denne mangelen på klare formelle grenser for å utøve myndighet kommer til uttrykk i den svenske landslovens bestemmelser om riksrådet fra rundt 1350. Her het det at kongen skulle velge rådet, som skulle bestå av erkebiskopen foruten et «hensiktsmessig» antall biskoper, samt tolv verdslige menn. Imidlertid presiserte loven karakteristisk nok ikke rådets kompetanse i riksstyret. 
    Den rådseden som den svenske landsloven foreskrev for riksrådene, uttrykte klarere enn de tilsvarende norske edene fra slutten av 1200-tallet at rådsherrene hadde en kontrollerende funksjon både overfor konge og overfor befolkning. Riksrådet ble foreskrevet å skulle stå i en meklerstilling mellom konge og undersåtter ved å representere «riket», et begrep som i loven var løsrevet fra begrepene «konge» og «allmue» og gitt en egen eksistens og betydning uavhengig av disse. 
    Utviklingen av et riksråd løp noenlunde parallelt i de tre nordiske rikene. I alle landene var formynderperioder grunnleggende for utviklingen mot et riksråd, men svenske og danske historikere har i tillegg lagt stor vekt på at henholdsvis Sverige og Danmark var valgriker. Valgsituasjonen krevde etter hvert et organ med valg- og kontrollrett overfor kongen, og et slikt organ måtte ut fra datidens maktpolitiske grunnstrukturer være et aristokratisk organ. Trass i at Norge ikke var et valgkongedømme, eksisterte det imidlertid også her i landet elementer av valg i tronfølgen, ikke minst i forholdet mellom hirden og kongen. Da hirden forsvant på begynnelsen av 1300-tallet, fremsto riksrådet, i kraft av å være aristokratiets fremste politiske organ, som hirdstevnets arvtaker i rikspolitiske vedtak, for eksempel om tronfølgen. 
    Forskjellen i innhold mellom de norske 1200-talls-edene og den rundt åtti år yngre svenske eden, må derfor hovedsakelig gjenspeile den mellomliggende utviklingen av kongens råd til et etablert riksråd i de respektive landene. Også i Norge ble det formelt anerkjent at riksrådet representerte det norske riket. Etableringen av riksrådet er samtidig uttrykk for en sterkere grad av institusjonalisering av riksstyret, noe som igjen ga den politiske organisasjonen i Norge et sterkere elitistisk preg, med klarere skillelinje mellom den daglige styringseliten og resten av befolkningen, enten det gjaldt medlemmer av aristokratiet eller bønder. Hirdorganisasjonens forsvinning kan koples til denne utviklingen. Et annet utslag av det samme var at antallet riksmøter ble færre etter 1280. Utover på 1300-tallet kom større møter av geistlige og verdslige stormenn aldri opp mot 1200-tallets når det gjaldt antall, deltakere og omfang. Folkets aksept av riksstyret skjedde primært ved tronskifter, mens det ikke lenger var samme behov for styringseliten til å konsultere bredere lag av undersåttene, både aristokrater og bønder, i det daglige styret. 
    Det økende elitepreget og avstanden til befolkningen fra riksstyret side kom også til uttrykk ved at det ble reist stenborger som støttepunkt i kongedømmets riksomfattende styringsapparat.

    Haftor giftet seg med Agnes Haakonsdatter 1303, Sudrheim, Sørum, Romerike. Agnes (datter av Håkon V Magnusson og Katharina Sigurdsdatter) døde 1319, Sudrheim, Sørum, Romerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 9. Sigurd Haftorsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1316 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1393, Borregård, Sarpsborg, Østfold.
    2. 10. Jon Haftorsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  3. 6.  Gunnar Jonson, SaltkarGunnar Jonson, Saltkar Etterslektstre til dette punkt (3.N.N2, 1.Elin1) ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Gyda Guttormsdatter. Gyda (datter av Guttorm Gydason og Jartrud Eriksdatter) ble født , Holstad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 11. Gunilla Gunnarsdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 4

  1. 7.  Ingebjørg ErlingsdatterIngebjørg Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike.

    Ingebjørg giftet seg med Sigurd Haftorsson 1342, Sudrheim, Sørum, Romerike. Sigurd (sønn av Haftor Jonsøn og Agnes Haakonsdatter) ble født 1316 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1393, Borregård, Sarpsborg, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Agnes Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1424, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  2. 8.  N.N ErlingsdatterN.N Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1320.

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Brynjulfsson. Jon (sønn av Brynjulf Ogmundsson) ble født 1315. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 13. N.N Jonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1340; døde, Bergen, Hordaland.

  3. 9.  Sigurd HaftorssonSigurd Haftorsson Etterslektstre til dette punkt (5.Haftor3, 3.N.N2, 1.Elin1) ble født 1316 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1393, Borregård, Sarpsborg, Østfold.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Sysselmann og riksråd

    Notater:

    Sigurd kan ikke ha vært mer enn høyst 20 år gammel da han blir nevnt første gang i 1333 sammen med broren Jon. «Havtoresønnene» sammen med Erling Vidkunnsson og Ulv Sakseson blir sagt å ha «holdt Tunsberghus for kong Magnus», men siden ga seg i hans vold. Den feudale selvrådigheten som her fikk uttrykk, møter vi igjen hos Sigurd ved flere anledninger opp gjennom 1330-årene, og for hans del var den vel også utslag av ungdommelig overmot. Det har kanskje sammenheng med oppsetsigheten i 1333 som vi hører om i et pavebrev fra 25.06.1334, da han ble løst fra det bann han var lyst i for å ha fanget bisp Hallvard av Hamar og tvunget ham til for en tid å overlate ham et av bispens faste slott, sikkert Mjøskastellet. Det er mulig at dette gjelder den notis som finnes i en enkelt islandsk årbok under året 1339, at «biskopene Salomon (av Oslo) og Hallvard ble fanget og ranet for gods av Roar (ellers ukjent), Sigurd og Ulv».
        Etter faren arvet han hovedgården Sørum på Romerike med tilhørende gods. Den 29.09.1342 fikk han pavelig dispensasjon til å gifte seg med Ingebjørg, datter til herr Erling Vidkunnsson, som han ifølge pavebrevet var beslektet med i 4. ledd. De var begge etterkommere til Alv Erlingsson d.e. av Tornborg. Han ble dermed en av arvingene til det største jordegods i Norge, og da Erlings eneste sønn Bjarne døde barnløs i 1353 ble han i virkeligheten hovedarvingen. Allerede før sin død i 1354 innsatte Erling Sigurd som arving til Giske, og etter Erlings død fikk han dessuten Bjarkøy. Derved ble han uten tvil den rikeste godseieren i Norge. Allerede i 1353 var han også blitt medarving til Sundbugodset, og i 1363 fikk han dom for medarverett etter sitt søskenbarn fru Herdis Torvaldsdatter. Han øket sitt gods ved jordkjøp både nordenfjells og vestenfjells, og han hadde også gods i Värmland. Mens broren, herr Jon, mer og mer holdt seg til Sverige, ble Sigurd den fremste adelsmann i Norge.
        Kong Magnus ble myndig en gang i løpet av 1331-32. Rett etter kom det første av i alt to opprør av norske stormenn mot kongen som vi kjenner til. Det andre skjedde i 1338-39. Kildematerialet er for tynt til at en kan rekonstruere konfliktenes omfang og innhold i større detalj, men begge gangene var det fremstående verdslige stormenn som gikk i åpen konfrontasjon med kongen, typisk nok blant annet ved å kontrollere festninger, datidens viktigste politisk-administrative støttepunkt, henholdsvis Tunsberghus og Akershus. Under det første opprøret deltok blant annet den avgåtte drottseten Erling Vidkunnsson. Om dette opprøret heter det uttrykkelig i det bevarte kildematerialet at opprørerne underkastet seg kongen, unntatt én. Fra den andre konflikten vet vi at det ble inngått en våpenstillstand og avtalt forhandlinger, uten at vi kjenner til om disse ble holdt. Noen ensidig seier for kongen kan det imidlertid ikke ha vært snakk om i siste omgang. Kongens fetter, Sigurd Havtoresson, tok del i begge reisningene, og han fortsatte å spille en fremtredende rolle i norsk politikk utover på 1300-tallet. Det samme gjaldt også andre av opprørerne.
    Flesteparten av norske historikere har tolket de to opprørene som utslag av unionsmotvilje hos nordmennene og ønske om å oppløse kongefellesskapet med Sverige. Denne uviljen som skal ha gått tilbake til siste del av Håkon V's regjeringstid, da norske stormenn opplevde at de var blitt utmanøvrert i den nordiske politikken og slik heller søkte å isolere seg. I tråd med dette har norske historikere ment at en unionskonflikt mellom konge og aristokrati i Norge ble løst da nordmennene presset kong Magnus til å la sin yngste sønn Håkon bli hyllet som norsk konge av riksrådet i 1343 og av en allmueforsamling året etter. Samtidig ble den eldste sønnen Erik utpekt til farens etterfølger i Sverige. Svenske historikere har på sin side gjennomgående avvist den norske forklaringen på hyllingen av Håkon som norsk konge. De har ment at kong Magnus tok initiativet til hyllingene både i Norge og i Sverige av hensyn til freden innen dynastiet. Ved å tildele sine to sønner hvert sitt kongerike, kunne kong Magnus håpe på at en unngikk en brødrestrid, lik den som hadde herjet innen det svenske dynastiet i farens levetid. 
    Den svenske teorien forklarer en del av hendelsesforløpet, men gir ikke tilfredsstillende svar på hvorfor norske stormenn hadde gjort opprør, eller på at Håkon - i motsetning til broren - skulle tiltre som konge straks han ble myndig. Den norske teorien forklarer også bare en del av hendelsesforløpet i Norge og ikke hva som samtidig skjedde i Sverige. Ingen av de konkurrerende teoriene kan derfor i sin mest rendyrkete form gi en overbevisende tolkning av det samlete bevarte kildematerialet. Vi skal derfor se kritisk på de to forklaringene i lys av det vi vet om hendelsene i Norge og Sverige i de ti første årene av Magnus Erikssons regjeringstid som myndig konge. Det gir samtidig mulighet for å avdekke de grunnleggende trekkene ved norsk riksstyre i perioden. 
    Hvis vi legger til grunn tilstanden i Sverige i samme periode, riksstyrets funksjon i formynderperioden forut og det at kongen nettopp hadde tiltrådt som myndig konge, er det liten grunn til å tro at opprøret i 1332-33 bunnet i misnøye med kongens personlige politikk. Det er lite trolig at den 16-årige kong Magnus alt høsten 1332 hadde rukket å utfordre norske stormenn i den grad at de skulle gjøre opprør. Sannsynligvis bunnet det første opprøret i en konflikt innad i det norske aristokratiet om innflytelse på riksstyret i den nye situasjonen da kongen var erklært myndig. Dette var en konflikt som hadde forbindelseslinjer bakover til formyndertiden. Som toppfiguren i riksstyret, måtte kongen likevel nødvendigvis bli opprørets formelle motpart. 
    Derimot er det ingen grunn til å betvile at opprøret i 1338-39 var en reaksjon på kong Magnus' egne handlinger. Nyere forskning har imidlertid trukket i tvil det tradisjonelle synet om at norske stormenn i perioden var styrt av en allmenn unionsmotvilje. Kong Magnus Eriksson videreførte på mange måter den politikken som hadde vært ført av riksstyret i begge land mens han var umyndig, og han bekreftet i sin praktiske politikk den manglende vilje hos både konge og stormenn til å utvikle kongefellesskapet mellom de to rikene tettere enn høyst nødvendig. Kongen startet ikke noen bevisst forsvenskning av norsk styringsapparat eller tok inititativ til å etablere felles styringsorgan for de to landene. De få eksemplene en har på at kong Magnus overførte elementer fra et lands politiske tradisjoner til et annet, er ikke mer enn en måtte vente når landene hadde felles konge. Impulsene gikk dessuten begge veier, der de «norske» elementene særlig var knyttet til lovarbeid og geistlige i kongens tjeneste. Grunnstrukturene i det norske kongedømmets forvaltningsapparat ble derfor opprettholdt og til dels videreutviklet under Magnus Eriksson. 
    Kong Magnus utfordret imidlertid maktbalansen og samarbeidet mellom konge og aristokrati i begge rikene. 
    Kongen søkte i både Norge og Sverige dels å regjere uten rådets medvirkning i flere saker og dels å knytte til seg rådgivere utenfor topparistokratiet, det vil si menn som gjennomgående var mer avhengig av kongens gunst for å gjøre karriere. Samtidig gjennomførte han i begge land administrative reformer som skulle styrke kongens makt på bekostning av rådet. Det var en provoserende politikk overfor stormennene som på lengre sikt skulle koste kong Magnus dyrt i Sverige. Det var likevel i Norge at den åpne motstanden kom først, og grunnen var at kongefellesskapet her i denne perioden forsterket konfliktpotensialet mellom konge og riksbærende aristokrati. 
    Kongefellesskapet og det faktum at Magnus Eriksson var fraværende fra Norge i lange perioder, opptatt med gjøremål som svensk konge, reduserte nemlig i betydelig grad norske stormenns innflytelse på norsk utenrikspolitikk og forvaltningen av rikets ressurser. Ikke minst var faren der for at landets ressurser ble brukt til utenrikspolitikk som ikke tjente det norske kongedømmets og aristokratiets interesser. En hovedårsak til kongens fravær fra Norge var at han svært tidlig ble opptatt med å sikre seg Skåne, noe som bandt mye av hans tid og ressurser. Dessuten øynet han muligheter for ytterligere ekspansjon i Danmark og Østersjøområdet. Alt dette skjedde med utgangspunkt i det svenske kongedømmets interesser og ble støttet av det svenske aristokratiet. Fra Norge hadde ikke kong Magnus de samme mulighetene for å ekspandere, og følgelig ble den norske komponenten i utenrikspolitikken hans betydelig mindre enn den svenske. Norske stormenn hadde tidligere vist at de kunne støtte en ekspansjonspolitikk, men nordmennene hadde liten grunn til å la norske ressurser bli brukt til å oppnå utenrikspolitiske mål som utelukkende tjente det svenske kongedømmets interesser, som for eksempel kontrollen over Skåne. Kongen hadde i sin tid kjøpt panteretten til Skåne og Blekinge av en holsteinsk greve for formidable 34 000 mark sølv, kølnsk vekt, en sum kong Magnus hadde store problemer med å reise. Som viktig grunn til at norske stormenn gjorde opprør, har derfor norske historikere trukket frem frykten for at kong Magnus skulle bruke norske riksinntekter til å finansiere sin Skånepolitikk.
    Kongefellesskapet gjorde dermed spørsmålet om kontrollen med riksinntektene ekstra følsomt i Norge. Alt i Osloavtalen fra 1319 ble det uttrykt bekymring for statsinntektene fra norsk side, og kuppet i 1323 ble blant annet begrunnet med hensynet til rikets finanser. Spørsmålet ble ikke mindre aktuelt da kong Magnus grep til ulike tiltak for å styrke de norske riksinntektene og sin direkte kontroll med bruken av dem. Typisk for kongens politikk i disse årene var at han la to av Norges tre festninger i det sønnafjelske direkte under kongehuset, henholdsvis Tunsberghus og Båhus. Dette innebar at det norske rådsaristokratiet ble avskåret fra å øve innflytelse på besettelsen av høvedsmannsposten og på bruken av inntektene fra de nevnte festningene. Det styrket kongens kontroll over blant annet finansene på bekostning av aristokratiet, ettersom festningene var periodens viktigste administrative støttepunkt for riksstyret. Med datidens forvaltningssystem måtte dessuten kongens lange fravær fra landet uten at det var oppnevnt noen som kunne fylle kongens plass i styringsverket, medføre problemer for det daglige riksstyret. 
    Sett under ett var det derfor nordmennene som hadde opplevd både de største og de fleste negative følgene av kongefellesskapet i løpet av 1330-årene. Situasjonen ble øyensynlig vurdert som så alvorlig at norske stormenn i 1338 gikk til det drastiske skritt å reise opprørsfanen mot kong Magnus. Derfor kan vi si at opprøret virkelig har bunnet i unionsmotstand dersom en med det mener motstand mot de konkrete negative følgene som den felles kongen hadde hatt for det norske riksstyret og den riksbærende elitens interesser. Hyllingen av Håkon Magnusson som norsk konge og vedtaket om at han skulle ta over etter faren når han ble myndig, må ha vært et forsøk på å bøte på dette. Det var en løsning som bokstavelig talt kan ha sett dagens lys i kjølvannet av det siste norske opprøret. Kongens to sønner ble nemlig født i rask rekkefølge, Erik senest i begynnelsen av 1339 og Håkon i 1340. At den yngste sønnen fikk navnet «Håkon», et navn helt ukjent i det svenske dynastiet, men desto mer typisk for det norske, og vokste opp i Norge, peker dessuten klart mot at han var tiltenkt den norske tronen. 
    Det er imidlertid ytterst tvilsomt at kong Magnus frivillig gikk med på å abdisere til fordel for sønnen. Det ville være et for stort maktpolitisk tap for Magnus Eriksson. Videre overbeviser ikke argumentet fra enkelte historikere om at forskjellsbehandlingen mellom Håkon og broren Erik var et tiltak for å sikre freden mellom de to i fremtiden, ved at Håkon skulle sitte trygt på den norske tronen før broren Erik ble svensk konge. Et mye enklere og mindre vidtfavnende vedtak i den forbindelse ville ha vært å la Erik som eldstefødte sønn arve Norge, og la Håkon bli valgt i Sverige. Beslutningen om at Håkon Magnusson skulle ta over regjeringsmakten i Norge etter faren når han ble myndig, må derfor ha blitt presset frem av de norske stormennene. I hyllingsbrevet for Håkon fra 1343 uttalte de da også at den vedtatte løsningen var noe de på forhånd hadde tenkt å be kongen om. 
    Ut fra en styrket posisjon både i Sverige og utenrikspolitisk ser det imidlertid ut til at kong Magnus under prosessen lyktes i å omgjøre det opprinnelige vedtaket om fremtidig full abdikasjon til bare en delvis. I hyllingsbrevet fra bønder og bymenn fra 1344 het det ikke lenger at Håkon skulle ta over hele Norge, men en del. Og det var trolig representanter for Håkons fremtidige riksdel som hyllet ham. Både kong Magnus og norske stormenn kunne akseptere en fremtidig riksdeling som løsning. Sistnevnte hadde vunnet en betydelig seier ved at landet igjen ville få en konge som oppholdt seg mer i riket, med de maktpolitiske gevinstene det ville innebære for stormennene. Kongen på sin side hadde greid å bevare dynastiets kontroll med Norge. 
    Også det alminnelige politiske klimaet åpnet for en kompromissløsning med riksdeling. Det er ikke mulig å spore et unionsønske verken hos kongen eller hos de svenske stormennene. Men det er også vanskelig å tillegge norske stormenn en særskilt motstand mot unionstanken som sådan. Innbakt i hyllingen av Håkon Magnusson lå nemlig muligheten for et nytt kongefellesskap med Sverige i fremtiden. I bymenns og bønders hyllingsbrev fra 1344 het det at dersom Håkon døde uten sønner, skulle den gamle arvefølgen tre i kraft. I klartekst betydde det en åpning for at Erik eller en sønn av ham kunne bestige den norske tronen. Passusen avdekker altså nordmennenes lojalitet til dynastiet. 
    Hyllingene i Norge og Sverige i 1343-44 var derfor i tråd med politikken som de ledende gruppene i begge land, inkludert kongen, hadde ført siden 1319, at det norsk-svenske kongefellesskapet var et dynastisk nødvendig intermesso som på lang sikt måtte avvikles. Folkungene var anerkjent som det rettmessige dynastiet i begge rikene, samtidig som en innenfor denne dynastiske rammen ønsket å gjenopprette det innenlandske kongedømmet både i Norge og Sverige. 
    Maktbalansen mellom konge og aristokrati innen det norske riksstyret så langt på vei ut til å være gjenopprettet etter 1344. Kong Magnus slo inn på en mer samarbeidspreget politikk overfor stormennene i Norge og oppholdt seg mer regelmessig i landet. Samtidig overlot han flere styringsoppgaver til det norske riksrådet. Med forholdet til kongen og Sverige avklart, var det vilkårene for de tyske kjøpmennene i Norge som sto sentralt i norsk utenrikspolitikk i 1340-årene. 
    Kong Magnus forsøkte å utnytte den kaotiske situasjonen i Danmark til omsider å fa stadfestet herredømmet sitt over Skåne og eventuelt vinne enda mer dansk land. Den nye danske kongen fra 1340 av, Valdemar Atterdag (1340-75), arbeidet imidlertid målbevisst for å gjenreise den danske kongemakten over så mye av det opprinnelige danske territoriet som mulig. Resultatet var en krig i 1342 mellom på den ene siden kong Magnus og holsteinerne og på den andre siden kong Valdemar og de vendiske byene med Lübeck i spissen. I samband med fredsoppgjøret stadfestet kong Magnus i 1343 de tyske kjøpmennenes privilegier i Norge og avskaffet samtidig den nye tollen Håkon V hadde pålagt dem. I stedet skulle tollprivilegiet fra 1294, som var mer gunstig for de tyske sjøbyene, gjelde. Et viktig motiv for kongens innrømmelse overfor de tyske sjøbyene var utvilsomt kong Magnus' behov for støtte fra dem - ikke minst finansielt - for å kunne oppnå en endelig og varig overføring av Skåne, fra den danske til den svenske kronen. 
    Stadfestingen var et brudd med hovedlinjene i Håkon V's og formynderstyrets politikk overfor de tyske kjøpmennene, en politikk som kong Magnus hadde fulgt frem til 1343. Norske historikere har oppfattet privilegiebrevet fra 1343 som et knefall for hanseatene fra kongens side og et brudd med den «nasjonale» handelspolitikken. Kongen avslørte imidlertid i sin videre politikk at han ikke hadde til hensikt å gi de tyske kjøpmennene frie tøyler i Norge. Kort etter innrømmelsen til tyskerne ble Bergen bys privilegier fornyet, og i 1346 fikk Oslo sitt første privilegiebrev. Meningen var tydeligvis å styrke den norske kjøpmannsstanden og hindre de tyske kjøpmennene i å tøye privilegiene lenger enn deres nøyaktige ordlyd. Denne politikken som har blitt kalt «motbrev-politikken», og som fortsatte utover i senmiddelalderen, kan selvsagt i første rekke ha vært et resultat av stormennenes innflytelse på kongens politikk, ettersom de hadde økonomisk interesse av den mer restriktive politikken som var fulgt frem til 1343. Men også kongen ville ha interesse av å holde hanseatene i tømme. Det er derfor ikke vanskelig å se at konge og stormenn her kunne møtes i en grunnleggende enighet. En skal dessuten huske at Håkon V også hadde måttet stadfeste hansaprivilegiene trass i sitt forsett om å føre en restriktiv politikk på området.
        Uavhengig av om han hadde et formelt ombud eller ikke, var en kongsmann forpliktet overfor kongen til å ta del i forvaltningsoppgaver i det området han befant seg, dersom kongen eller ombudsmannen hans der ba om hjelp. Det viser manglende formalisering av administrative handlinger og hvor personbasert periodens styringsapparat var.
    De formelle ombudene utviklet seg imidlertid i takt med kongedømmets økende oppgaver i samfunnet, og det viktigste lokalombudet i kongedømmets landsomfattende administrasjonsapparat i perioden hadde «syslemannen». Syslemannsombudet dukket opp omtrent samtidig med byggingen av de første stenborgene og var enda et uttrykk for økt spesialisering og institusjonalisering av riksstyringsappartet. Syslemannen hadde større ansvarsområde, autoritet og prestisje enn hva årmannen hadde hatt, samtidig som de fleste ser ut til å ha manglet lendmannens geografiske tilknytning til distriktet der han representerte kongen. Syslemannen opptrådte som representant for kongemakten i sin sysle og hadde myndighet i kraft av det. 
    Hele landet så langt nord som til og med Hålogaland var delt i ca. femti sysler, av vekslende utstrekning og med varierende folketall. Så langt vi kan bedømme, skiftet syslemennene relativt ofte ombudsdistrikt. Det finnes eksempler på at bestemte sysler ble forlent bort til slekter, og Håkon V åpnet, som nevnt, for et arveelement i sysleforvaltningen. Da kongens fettere, Jon og Sigurd Havtoressønner, ønsket å få stadfestet retten til Borgarsysla (dagens Østfold), som Håkon V hadde forlent dem med, avsa imidlertid en forsamling av riksrådsmedlemmer og lagmenn en dom i januar 1347 om at en norsk konge ikke kunne forlene eller gi bort en så stor del av riket for lengre tid enn sine egne levedager. Et viktig premiss i dommen var altså at den til enhver tid regjerende kongen i sin levetid, i utgangspunktet fritt forvaltet kongedømmets styringsapparat og undersåtter, uavhengig av hva forgjengerne på tronen hadde bestemt. 
    En nyutnevnt syslemann skulle avlegge en skriftlig ed for kongen, den såkalte «syslemannsreversen». Her skulle syslemannen love blant annet å være hensynsfull mot kongens leilendinger, å bygsle bort og la huse kongens eiendommer vel, og ikke personlig dra fordeler av embetet, verken i form av gaver eller i form av underhold. Videre lovte han at kongens «visse øre», det vil si faste kongsinntekter som skatt og avgifter, skulle komme inn på den tid og det sted som kongen bestemte, og på rett måte og med rette fradrag for syslemannen. Sistnevnte skulle gjøre fullt rede for kongens visse øre hver tolvte måned, enten den vokste eller minket, det samme gjaldt for veitsler, og også her skulle det gjøres med «rett utregning». 
    Syslemannsreversens påbud om regnskap har fått enkelte historikere til å mene at sysla var en form for regnskapslen, langt på vei lik senmiddelalderens regnskapslen. Betegnelsen «len» brukes da også noen få ganger om «sysle» i dokumenter fra høymiddelalderen, men det er ikke helt klart hva samtidens nordmenn la i dette. Andreas Holmsens hypotese var at i denne sammenheng betegnet «len» inntektene fra sysla, mens «sysle» betydde sysla som administrasjonsenhet. Samtiden manglet de tekniske forutsetningene for regnskapsføring og kontroll i moderne forstand, det gjaldt både tallbruk og allmenn lese- og skrivekyndighet, selv om en god del kongelige ombudsmenn må ha kunnet lese og skrive. Selve regnskapsavleveringen i perioden kunne foregå muntlig der flere personer deltok, noe som gjorde at også menn som verken kunne lese eller skrive kunne følge prosessen. Regnskapsplikten var pålagt først og fremst for at kongen skulle kunne kontrollere ombudsmannen, ikke for å skape oversikt over finansene. På tross av at datidens riksstyre hadde tilstrekkelig administrative ferdigheter til å utvikle et system med skyldsetting av alle landets gårder og til å fastsette deres leidangsskatt, må vi derfor ikke overvurdere kongens mulighet for å kontrollere de inntektene som kom inn i hver enkelt sysle. 
    Selv om det ble presisert i syslemannsreversen at kongens faste inntekt kunne variere, ser systemet i praksis ut til å ha bygd på at den visse øre i utgangspunkt var en forventet fast sum. Dersom syslemannen hver tolvte måned kunne avlevere en sum lik den forventete, var det neppe særlig mye kongen kunne gjøre for å ettergå syslemannens «regnskap» og sjekke om denne hadde underslått noen av kongens inntekter. Syslemannen skulle bli lønnet gjennom en andel av kongsbøtene. Bøtene var blant de «uvisse» kongsinntektene ettersom de kunne variere i størrelse. Dertil kom at syslemannen hadde flere måter å øke inntektene sine på, noe som ikke minst bevitnes av samtidige kongebrev med klager om at syslemenn urettmessig tilegnet seg kongsinntekter. 
    På tross av at syslemannsombudet betydde en økt profesjonalisering av kongedømmets styringsapparat, var ombudet likevel tidstypisk gjennom sin flerfunksjonelle karakter, i motsetning til dagens tjenestemenn som gjennomgående har én grunnleggende funksjon. Syslemannen hadde karakteristisk nok både fiskale, rettslige og militære oppgaver, og til å hjelpe seg på enkelte felt hadde han «lensmannen». Lensmannen skulle i utgangspunktet ikke være en kongens håndgangne mann, med mindre lokalbefolkningen aksepterte det, men velges blant «forstandige bønder ... slike som ætter fra og er kjent for god oppførsel i bygdelaget», som det heter i en rettarbot fra 1293. Tanken var åpenbart at syslemannen skulle ha en assistent i sysla som hadde lokalkjennskap og tillit hos lokalbefolkningen. I de eldste kildene ser det ut til at lensmannen først og fremst skulle opptre som syslemannens stedfortreder i rettshåndhevelsen, men senere ser vi at han også deltok i oppebørselen av kongens inntekter.

    Sigurd giftet seg med Ingebjørg Erlingsdatter 1342, Sudrheim, Sørum, Romerike. Ingebjørg (datter av Erling Vidkunsøn og Elin Torersdatter) ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Agnes Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1424, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  4. 10.  Jon HaftorssonJon Haftorsson Etterslektstre til dette punkt (5.Haftor3, 3.N.N2, 1.Elin1) ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike.

    Notater:

    Havtoresønnene hørte til lendmannsadelen, Norges gamle høyadel. Slekten ble etterhvert så fornem at medlemmene søkte utenfor landets grenser for å finne jevnbyrdige ektefeller. Jon styrte Borgesyssel og bodde dels på Borregård, dels på Huseby.
    Jon og hans bror Sigurd kan ikke ha vært voksne da faren døde i 1319 eller 1320. De synes ikke å være født enda i januar 1312, da kong Håkon ga Borregård til Havtore og «hans lovlige arvinger». Den endelige deling av arven har nok derfor først funnet sted senere. Herr Jon nevnes i et dokument første gang i 1337 og var da allerede «herre», altså ridder. Få år senere giftet han seg med den svenske adelsdame Birgitta Knutsdatter.
    I et dokument etter 1395 er det tilfeldigvis fortalt at Jon en gang holdt et høstgilde, et «skurdøl» på Elin. Der gikk det ikke bedre til enn at en mann som het Helge tilføyde en av de andre gjestene et knivstikk, og for det ble han bundet og satt i mørkestue («myrka stufuo»). Det fremgår også av det samme dokument at Jon hadde begynt å samle jordegods i Onsøy.
    Jons sønn Håkon var på tale som konge etter Olav Håkonssons død i 1387.
    I 1331, sannsynligvis på høstparten, ble Magnus Eriksson erklært myndig. Det var en ungdom på bare femten år som overtok regjeringsmakten i de to unionsrikene. Magnus var fra nå av personlig ansvarlig for styret. Formynderregjeringens funksjonstid var formelt ute.
    En islandsk annalist forteller under året 1333 at Erling Vidkunsson, Havtoresønnene og Ulv Saxesson hadde inntatt Tunsberghus og nektet å utlevere borgen til dens rette herre. Dette var opprør. Noe senere gjorde de imidlertid avbikt og oppnådde kongens nåde. Bare Ulv Saxesson unnlot å gå kong Magnus til hånde, istedet flyktet han fra landet.
    15.08.1343 utstedte Erling Vidkunsson, Sigurd og Jon Havtoresssønner, Ivar Ogmundsson, Håkon Ogmundsson, Ogmund Guttormsson, Ulv Saxesson, Bjarne Erlingsson, Ogmund Finnsson, Gert Smidsson og Eilif Eilifsson, alle de verdslige riksrådsmedlemmene, følgende brev:
«Herved vil vi gjøre kjent at i året 1343 etter Herrens fødsel på jomfru Marias himmelfartsdag var vi samlet til drøftinger på Varberg slott med vår herre Magnus, Norges, Sveriges, Skånes og Hallands konge. Han lot oss vite at han ville gjøre sin yngre sønn junker Håkon til konge over Norge. Dette hadde vi selv tenkt å be ham om. Derfor beskikket kong Magnus, ledet av den himmelske nåde og for å trygge freden mellom sine sønner og Norge og Sverige, Håkon til konge over Norge og Skattlandene med all den heder og alle de rettigheter som tilkommer Norges konge. Vi sluttet oss med glede til kong Magnus' avgjørelse og tok junker Håkon til vår konge, likesom vi ved dette brevet tar ham til konge over hele Norges rike.»
    De norske prelatene avga en lignende erklæring.
    I 1343 var det rådet som sammen med kong Magnus gjorde Håkon til Norges konge. Riksrådets handling ved denne anledning var klart rettsstiftende, i faktisk forstand kan den karakteriseres som et kongevalg. Avstanden til Sverreættens automatiske arvekongedømme var åpenbar. Begivenhetene på Varberg demonstrerte samtidig at rådet hadde vunnet en selvstendig forfatningsrettslig posisjon.
    Tre år senere kom det til strid mellom kong Magnus og Havtoresønnene om de sistnevntes rett til å besitte Borgesysla. Havtoresønnene hadde i sin tid blitt forlenet med Borgesysla av Håkon 5. Spørsmålet var om en konge kunne gi slike forleninger utover sin egen livstid. Problemet hadde stor prinsipiell interesse, og det ble overlatt til riksrådet å dømme i saken. Rådets kjennelse gikk i kongens favør. I 1347 falt det altså naturlig at riksrådet dømte i saker som angikk kongedømmets, det vil si rikets, rett.
    I 1349 undertegnet Jon kong Magnus' norske testamente, i 1357 deltok han i et politisk møte som en av kongens tillitsmenn og i 1370 ble han oppnevnt til å delta i et møte i Sverige angående en fredsslutning. Ca. 1380 trakk han seg tilbake fra det offentlige liv, men deltok i 1388 i riksmøtet i Oslo angående riksstyret og tronfølgen

    Familie/Ektefelle/partner: Birgitta Knudsdatter. Birgitta (datter av Knut Magnusson) ble født , Västra Götalands, Sverige; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 14. Cecilia Jonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  5. 11.  Gunilla GunnarsdatterGunilla Gunnarsdatter Etterslektstre til dette punkt (6.Gunnar3, 3.N.N2, 1.Elin1)

    Familie/Ektefelle/partner: Assur Jonson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]



Generasjon: 5

  1. 12.  Agnes SigurdsdatterAgnes Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (7.Ingebjørg4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1424, Sudrheim, Sørum, Romerike.

    Agnes giftet seg med Jon Marteinson Stjerne 1390. Jon (sønn av Martein Magnusson) ble født , Östergötland, Sverige; døde 1405, Roma, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 15. Katarina Jonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1454, Tronstad, Hurum.

  2. 13.  N.N JonsdatterN.N Jonsdatter Etterslektstre til dette punkt (8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1340; døde, Bergen, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Einarsson Hildugard Tolstad. Erling (sønn av Einar Erlingsson Hildugard) ble født , Tolstad, Vågå, Gudbrandsdalen; døde, Tolstad, Vågå, Gudbrandsdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 16. Adalis Erlingsdatter Tolstad  Etterslektstre til dette punkt ble født 1365 , Tolstad, Vågå, Gudbrandsdalen; døde 1437, Nordmøre.

  3. 14.  Cecilia JonsdatterCecilia Jonsdatter Etterslektstre til dette punkt (10.Jon4, 5.Haftor3, 3.N.N2, 1.Elin1) ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulf Holmgeirsson Ama. Ulf ble født , Sverige; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Aasa Ulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde, Ellingård, Østfold.


Generasjon: 6

  1. 15.  Katarina JonsdatterKatarina Jonsdatter Etterslektstre til dette punkt (12.Agnes5, 7.Ingebjørg4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1454, Tronstad, Hurum.

    Katarina giftet seg med Alv Haraldsøn Bolt 1401. Alv (sønn av Harald Alfsøn og Joron Bjørnsdotter) ble født 1336 , Tronstad, Hurum; døde 13 Mar 1412, Vadstena kloster. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 18. Agnes Alvsdatter Bolt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1398 , Manvik, Larvik, Vestfold; døde 1472, Manvik, Larvik, Vestfold.
    2. 19. Gro Alvsdatter Bolt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1400 , Tronstad, Hurum; døde 1472, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  2. 16.  Adalis Erlingsdatter TolstadAdalis Erlingsdatter Tolstad Etterslektstre til dette punkt (13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1365 , Tolstad, Vågå, Gudbrandsdalen; døde 1437, Nordmøre.

    Familie/Ektefelle/partner: Toralde Sigurdson Smørrhatt. Toralde (sønn av Sigurd Gunnarson Hvit Kane og Anbjørg Gautesdatter) døde 1403. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 20. Ivar Toraldesson Aspa Smørrhatt  Etterslektstre til dette punkt døde 1415, Aspa, Straumsnes, Tingvoll, Nordmøre.
    2. 21. Trond Toraldeson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1385; døde 1445.

  3. 17.  Aasa UlvsdatterAasa Ulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (14.Cecilia5, 10.Jon4, 5.Haftor3, 3.N.N2, 1.Elin1) ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde, Ellingård, Østfold.

    Familie/Ektefelle/partner: Olav Torsteinsson, Gyldenhammar. Olav døde, Ellingård, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 22. N.N Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ellingård, Østfold; døde, Borge, Østfold.


Generasjon: 7

  1. 18.  Agnes Alvsdatter BoltAgnes Alvsdatter Bolt Etterslektstre til dette punkt (15.Katarina6, 12.Agnes5, 7.Ingebjørg4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1398 , Manvik, Larvik, Vestfold; døde 1472, Manvik, Larvik, Vestfold.

    Familie/Ektefelle/partner: Knut Jönsson Baad. Knut (sønn av Jöns Knutson og Marta Jonsdatter Hjerne) døde, Mörby, Västra Götalands, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Rangfrid Knudsdatter, til Manvik  Etterslektstre til dette punkt ble født , Manvik, Larvik, Vestfold; døde, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.

  2. 19.  Gro Alvsdatter BoltGro Alvsdatter Bolt Etterslektstre til dette punkt (15.Katarina6, 12.Agnes5, 7.Ingebjørg4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1400 , Tronstad, Hurum; døde 1472, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Mats Jacobsøn Rømer. Mats (sønn av Jacob Fastulvsson og Elsebe Ottesdatter Rømer) ble født 1405 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1455, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 24. Otte Matssøn Rømer  Etterslektstre til dette punkt ble født 1437 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1510, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  3. 20.  Ivar Toraldesson Aspa SmørrhattIvar Toraldesson Aspa Smørrhatt Etterslektstre til dette punkt (16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) døde 1415, Aspa, Straumsnes, Tingvoll, Nordmøre.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Alfsdatter Skåden. Sigrid (datter av Alf Haldorsson Skåden) ble født , Skaaden, Øyer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 25. Margrethe Iversdatter Aspa  Etterslektstre til dette punkt døde 1471, Fet, Hafslo, Sogn og Fjorane.

  4. 21.  Trond ToraldesonTrond Toraldeson Etterslektstre til dette punkt (16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1385; døde 1445.

    Notater:

    • Lagmann i Oslo? / Erkestolens rådsmann på Nordmøre

    Familie/Ektefelle/partner: Jorann Aslaksdotter Aspa. Jorann (datter av Aslak Jonson og Gro Sveinungsdotter Aspa) ble født , Gjermenes; døde 1443, Aspa, Straumsnes, Tingvoll, Nordmøre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. Ivar Trondson Aspa  Etterslektstre til dette punkt ble født 1405 , Aspa, Straumsnes, Tingvoll, Nordmøre; døde 1498, Aspa, Straumsnes, Tingvoll, Nordmøre.

  5. 22.  N.N OlavsdatterN.N Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (17.Aasa6, 14.Cecilia5, 10.Jon4, 5.Haftor3, 3.N.N2, 1.Elin1) ble født , Ellingård, Østfold; døde, Borge, Østfold.

    Familie/Ektefelle/partner: Tormod Eyvindsson. Tormod (sønn av Eyvind Tormondsson Kamp) ble født , Borge, Østfold; døde, Borge, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 27. Gunborg Tormodsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Borge, Østfold; døde, Veberg, Borge, Østfold.


Generasjon: 8

  1. 23.  Rangfrid Knudsdatter, til ManvikRangfrid Knudsdatter, til Manvik Etterslektstre til dette punkt (18.Agnes7, 15.Katarina6, 12.Agnes5, 7.Ingebjørg4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Manvik, Larvik, Vestfold; døde, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Tre Roser

    Familie/Ektefelle/partner: Aslak Thuresson Båd. Aslak (sønn av Ture Bonde og Marine Aslaksdatter) døde, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 24.  Otte Matssøn RømerOtte Matssøn Rømer Etterslektstre til dette punkt (19.Gro7, 15.Katarina6, 12.Agnes5, 7.Ingebjørg4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1437 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1510, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Fogd i Hardanger

    Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Lydersdatter Studs. Ingeborg (datter av Lyder von Bergen og Gunhild Haakonsdatter Bolt) døde 1512, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 28. Inggerd Ottesdatter Rømer  Etterslektstre til dette punkt ble født 1473 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1555, Søvdefjorden, Sunnmøre.

  3. 25.  Margrethe Iversdatter AspaMargrethe Iversdatter Aspa Etterslektstre til dette punkt (20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) døde 1471, Fet, Hafslo, Sogn og Fjorane.

    Familie/Ektefelle/partner: Erich Andersson. Erich (sønn av Anders Johannesson Kruckow) ble født , Fet, Hafslo, Sogn og Fjorane; døde 1471, Fet, Hafslo, Sogn og Fjorane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 29. Adelus Erichsdatter Kruckow  Etterslektstre til dette punkt ble født 1470 , Fet, Hafslo, Sogn og Fjorane; døde 1530, Jordanger, Luster, Sogn og Fjordane.

  4. 26.  Ivar Trondson AspaIvar Trondson Aspa Etterslektstre til dette punkt (21.Trond7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1405 , Aspa, Straumsnes, Tingvoll, Nordmøre; døde 1498, Aspa, Straumsnes, Tingvoll, Nordmøre.

    Familie/Ektefelle/partner: Mari Hallvardsdatter Hudfat. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 30. Jorann Ivarsdotter Aspa  Etterslektstre til dette punkt ble født 1450 , Aspa, Straumsnes, Tingvoll, Nordmøre.

  5. 27.  Gunborg TormodsdatterGunborg Tormodsdatter Etterslektstre til dette punkt (22.N.N7, 17.Aasa6, 14.Cecilia5, 10.Jon4, 5.Haftor3, 3.N.N2, 1.Elin1) ble født , Borge, Østfold; døde, Veberg, Borge, Østfold.

    Familie/Ektefelle/partner: Gjest Tjostolvsson Holk. Gjest (sønn av Tjostolv Gunnarsson Holk og N.N Svendsdatter) ble født , Borge, Østfold; døde, Veberg, Borge, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 31. Cecilia Gjestdatter Holk  Etterslektstre til dette punkt ble født 1455 , Borge, Østfold; døde, Ørmen, Onsøy, Østfold.


Generasjon: 9

  1. 28.  Inggerd Ottesdatter RømerInggerd Ottesdatter Rømer Etterslektstre til dette punkt (24.Otte8, 19.Gro7, 15.Katarina6, 12.Agnes5, 7.Ingebjørg4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1473 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1555, Søvdefjorden, Sunnmøre.

    Notater:

    Inger Ottesdotter Rømer (ca. 1475–1555) også kalt fru Inger til Austrått og Ingerd Ottesdatter var adelskvinne, godseier og lensstyrer, mest kjent som eier av Austråttborgen, og fra Ibsensskuespill Fru Inger til Østeraad (1857).
    Hun var datter av Otte Matsson Rømer og Ingeborg Lydersdatter, og giftet seg senest i 1494 med riksråd og rikshovmester Niels Henrikssøn («Gyldenløve») (ca. 1458-1523). Fru Ingerd spiller ingen offentlig rolle mens ektemannen lever, og er ikke nevnt i brev eller diplomer. Ekteskapet mellom Niels og Ingerd innebar også løsningen på en arvestrid om Austrått mellom to familiegrener, ettersom Niels var sønn av den tidligere eieren Henrik Jensson.
    Kort tid etter Niels' død framtrer enkefruen både som aktiv godseier og politisk aktør. Både historikere og dramatikere har festet seg ved maktspillet mellom fru Ingerd og erkebiskop Olav Engelbrektsson. Erkebiskopen hadde plyndret Austrått tre ganger, og medvirket til at to av Ingerds svigersønner ble drept. På den annen side var heller ikke fru Ingerd noen helgen; hun opptrådte aggressivt i flere tvilsomme arve-rettssaker. Bjørkvik skriver at «ho var godsrik oog hadde sans for økonomi og godsdrift, men kunne nytte ufine middel for å nå sine mål»; han nevner tre større rettssaker som hun tapte.
    Enkefru Inger overførte i 1552 Austråttgodset til datteren Lucie Nilsdatter og svigersønnen Jens Tillufssøn Bjelke. Inger og Lucie druknet sammen i 1555, under en båtreise på Sunnmøre. De ligger begravet under gulvet i Ørland kirke. Jens døde i 1559, og sønnen Åge Bjelke (1552–1603) overtok Austrått i en alder av 7 år. Hans formynder var Henrik Nielsson, morfaren Niels' sønn fra et tidligere ekteskap.

    Inggerd giftet seg med Nils Henriksøn Gyldenløve 1492, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. Nils (sønn av Henrik Jensen Gyldenløve og Elin Niklesdotter Kane) ble født 1458 , Gudbrantsdalen, Oppland; døde 1523, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 32. Margreta Nilsdatter Gyldenløve  Etterslektstre til dette punkt ble født 1495 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1565, Lungegaarden, Bergen.

  2. 29.  Adelus Erichsdatter KruckowAdelus Erichsdatter Kruckow Etterslektstre til dette punkt (25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1470 , Fet, Hafslo, Sogn og Fjorane; døde 1530, Jordanger, Luster, Sogn og Fjordane.

    Notater:

    I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården.
    I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.

    Familie/Ektefelle/partner: Torleif Trondsson Benkenstok. Torleif (sønn av Trond Tordsson Benkenstok og Bergiuth Torleifdatter) ble født 1450 , Skold, Ryfylke, Rogaland; døde 1504, Jordanger, Luster, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 33. Trond Torleifsson Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt ble født 1495 , Jordanger, Luster, Sogn og Fjordane; døde 14 Feb 1558, Bergen, Hordaland.
    2. 34. Andreas Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt

  3. 30.  Jorann Ivarsdotter AspaJorann Ivarsdotter Aspa Etterslektstre til dette punkt (26.Ivar8, 21.Trond7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1450 , Aspa, Straumsnes, Tingvoll, Nordmøre.

    Familie/Ektefelle/partner: Engelbrekt Gunnarsson. Engelbrekt (sønn av Gunnar Gunnarsson) ble født , Nes, Romerike; døde, Trondenes, Harstad, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 35. Halvard Engelbrektsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1480 , Trondenes, Harstad, Troms.

  4. 31.  Cecilia Gjestdatter HolkCecilia Gjestdatter Holk Etterslektstre til dette punkt (27.Gunborg8, 22.N.N7, 17.Aasa6, 14.Cecilia5, 10.Jon4, 5.Haftor3, 3.N.N2, 1.Elin1) ble født 1455 , Borge, Østfold; døde, Ørmen, Onsøy, Østfold.

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Alfssøn Kamp. Jon (sønn av Alf Kamp) ble født 1450 , Ørmen, Onsøy, Østfold; døde, Ørmen, Onsøy, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]



Generasjon: 10

  1. 32.  Margreta Nilsdatter GyldenløveMargreta Nilsdatter Gyldenløve Etterslektstre til dette punkt (28.Inggerd9, 24.Otte8, 19.Gro7, 15.Katarina6, 12.Agnes5, 7.Ingebjørg4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1495 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1565, Lungegaarden, Bergen.

    Notater:

    Kammerjomfru hos dronning Elisabeth 

    Margreta giftet seg med Vincent Vincentsen Lunge 1523, Bergen, Hordaland. Vincent (sønn av Vincent Iversøn Dyre og Kirsten Tygesdatter Lunge) ble født 1483 , Tirsbæk, Engum, Hatting, Vejle, Danmark; døde 3 Jan 1536, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 36. Apelone Vincentsdatter Lunge  Etterslektstre til dette punkt ble født 1525 , Lungegaarden, Bergen; døde 1575, Nygaard, Fredrikstad, Østfold.

  2. 33.  Trond Torleifsson BenkenstokTrond Torleifsson Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1495 , Jordanger, Luster, Sogn og Fjordane; døde 14 Feb 1558, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Fogd og Godseier

    Notater:

    ETABLERINGEN PÅ MELØY 1537.
    Slektens best kjente medlem er Trond 3 Benkestokk (Torleivsson). Her kan det vises til biografiene i C F Brickas Dansk biografisk lexicon tillige omfattende Norge for tidsrommet 1537-1814, bind II, og Norsk Biografisk leksikon (NBL)s 2. utgave som nå er under prosjektering. Dessuten blir Trond nærmere omtalt i Lars Løbergs artikkel nedenfor. Noen data kan det allikevel være nyttig å presentere.
    Trond nevnes fra 1523 til sin død 14.2. 1558. I 1523-1525 nevnes Trond Som lensherre i Sogn ( Kvitrud, 1998 og DN V nr. 1048) Han hadde da forlening på Kvamsøy og Aurland. Det er også trolig at han bodde på Joranger (DN IX nr 606 og DN II nr 1095).Fornavnet ble normalt skrevet Trondh, Trond eller Trund. Han fikk 26. desember 1525 kvittering for anlagt regnskap av fem skipreder i Sogn som han hadde hatt i forlening dette året. På grunnlag av Esge Billes formuleringer i 1541, ser det ut som at Trond ble fratatt alle forlegningene sine ved selvstendighetstapet 1537 og var uten inntekter (utenom gårdsdriften) til 1541, da han ble forlent med Meløy kapell med underliggende gods samt Sunnmøre len. Sunnmøre beholdt han til 1558. I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-1556 befalingsmann på Bergenhus i ærlig og velbyrdig mann Christopher Huitfeldts fravær. Våren 1528 og ennå sommeren 1529 lå han i rettssak med herr Vincent Lunge, og 1539 i rettssak om Meløy og Meløygodset samt Øren og Ørensgodset.38
    Tor Weidling kommer i egen artikkel i kompendiet inn på definisjoner og avgrensninger av begrepet adel. Mangfoldet i omtaler og titularer av adelige personer på 1500-tallet illustreres meget godt i tilfellet Trond Benkestokk:
    Tituleres av våpen 1534, væpner 1532-1547, kanskje ennå i 1550-årene39, ærlig og fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, gode mann 1541, fattig riddersmandsmand av Nordland 1541, riddermandsmann 1547 (ikke lenger fattig), av herr Claus Bille omtalt som dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls 1541. At adelsttitlene ikke er blitt tildelt ham, men arvet, går frem av titulaturene velbyrdig mann 1541, ærlig og velbyrdig mann 1557, og velboren mann (welgeboeren man) 1543. Titlene som oppgis byrd, dvs rang og stand vunnet ved fødsel, var mer eksklusive enn væpnertittelen40.
    Trond skrev seg til Meløy på Helgeland første gang i 1539, og ennå i 155741, der han kan ha bodd fra senest 1537. I de seneste årene bodde han i Bergen. Hr. Vigerust mener at Trond før 1537 sikkert bodde på Joranger i Luster i Sogn, siden han samlet gods der i 1527, men det kan ikke påvises at han skrev seg til denne setegården. Sønnen, Tord Benkestokk (Trondsson), skrev seg derimot til Joranger 1574-158242. Tronds hustru het hustru Anne Jonsdotter (Haar/Hård).
    Vi vet ikke hvorfor han flyttet fra Joranger i Luster, der han var oppvokst, til Meløy.
    To årsaker peker seg ut: Han kunne ha vunnet Meløy ved de pågående rettstvistene med herr Vincents Lunge og fru Ingerd Ottesdotter til Austrått (i henholdsvis 1528-29 og 1539). Vincent Lunge var av dansk ætt, og gift i Norge med Margrete Nilsdatter Gyldenløve. Det er trolig på hennes vegne at de har en trette, og som kan tyde på at Trond var i slekt med Margrete. Striden mellom Vincent og Trond ser vi ikke mere til, men begge to nevnes senere som eiere i Joranger. De kan ha kommet frem til et forlik, hvor Meløy tilfalt Trond. Vi ser at høsten 1532 omtales Trond Benkestokk til Alstahaug og Røddhen (DN IV nr 713). Det kan også være slik at Tron har måttet vike fra Joranger for søsken. Med bakgrunn i at Trond omtales til Alstahaug og Rødøy i 1532, og skriver seg til Meløy i 1539, kan det påregnes at han flyttet til Nordland og Meløy i 1530-årene.

    I juli 1532 ble kong Christian II tatt til fange og satt i fengsel i København. Trond Torleivsson Benkestok (1495 –1558) var sysselmann i Lærdal og støttet aktivt Johan Kruckow, som ønsket kong Fredrik I på tronen. Trond blir titulert som væbner. Claus Bille omtaler ham som ”dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls”. Trond var trolig tilhenger av den katolske tro inntil den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i 1537. Han var født i Meløy og døde på Bergenhus. Trond var gift med Anna Jonsdatter Haar (Hård), som var datter av Jon Olson Haar og Elene Aslagsdotter Lund. Med Anna Haar kommer bl.a. slektene Baat, Tre Rosor, Bolt, Sudreim, Giske, Rein, Bjarkøy og dermed Sverre-ætta, Hårfagre-ætta og andre nordiske kongeslekter inn i Benkestok-slekta.

    Skiftebrevet etter Trond Torleivsson Benkestok (til Meløy og Jordanger) og hans hustru Anna Jonsdatter Haar. Trond Torleivsson Benkestok til Talgje ble født i 1496 og døde 14. februar 1558, gravlagt i Bergen Domkirke. Anna Jonsdatter Haard ble født ca. 1510 og døde i 1569. Hun satt således i uskiftet bo i ca. 11 år Adelisses (Adelus) mann Christopher Erikssøn født på Fyn, døde på Jæren i 1563 og gravlagt i Bergens Domkirke 27. mai 1563. Brynnell (Brynhilda) Benkestok døde på Nordmøre 12. september 1567. Avskrift fra «Slægten Benkestok» av Wilhelmine Brandt: ”Vi efterskrevne Jon Benckestock, Tord Benckestoch, Adeliisse Benckestoch salig Christopher Ericksens Efterleverske, ærlig og velbyrdig Man Axel Gyntersberg paa sin Hustru Kirstinn Benckestoks Vegne, og hun selv nærværendes var; ærlig og velbyrdig Mand Erich Hansen paa sin salig Hustru, vor Syster, Brynnell Benckestocks Vegne, som arvede sin salig Fader, og Herren heden kallede hende og hendes Børn, førend vor Moder døde: 1) Kjendes og gjør vitterlig med dette vort aabne Brev, at Aar efter Guds Byrd 1570, den 6te Dag i September, udi Bergen, kjærligen tilbade vi, forskrevne sambaarne Søsken og Svogere, disse efterskrevne velbyrdige, viise og velforstandige Mænd, Axel Frederichsen til Lenæs, Bergens og Gulathings Laugmand, Anders Christensen, Borgermester i Bergen, Anders Nilszen paa Krogen, at de med os ville være over et endelig og kjærligt Sysken-Skifte, til at ligne og lægge vore Grunder og Huuse her udi Bergen og vort Gods ud paa Landsbygden, som os med rette arveligen tilfalden er her nordenfjelds udi Norge efter vor salige Fader og Moder, hvilket de gode Mænd nu gjort haver, og er nu først falden paa begge Brødrene, Jon og Tord, her udi Bergen disse efterskrevne Grunder, som er den Grund paa Stranden udi Domkirke Sogn, som deres Faders Gaard stod paa, fra Erik Rosenkrantzes Grund og ind til Borgermesters Andersz Christensens Grund og Hus, strækker sig i Bredden til Gaden 32 Alne og i Længden fra Gaden og udi Vaagen 135 Alne og de Grunder paa Bryggen i Holmedal, baade paa den nordre og søndre Side, desligest en Grund paa Hollænderstrædet nedenfor Gaden, fra Skomager Veiten, som Laurits Jonsens Hus nu paa staar, strækker sig langs med Gaden 43½ Alne lang og i Bredden til Torget 15 Alne. Men den ældste Broder Jon Benckestock tilfaldt i sin egen Part denne Grund og Huus med Kaalhagerne, som dertil hører, fra Skomagerveiten, strækker sig ved Gaden 39 Alne til Erick Hansens Huus paa Hollænder-Strædet udi Kors Kirke Sogn. Denæst tilfaldt forne Jon Benckestock paa Landsbygden udi Nordlandene, paa Helgeland, udi Rødø Prestegjeld, vor salige Faders Hovedgaard Melløen og disse efterskrevne Gaarder, som ligger udi Mellø Fjerding: Øsundet, renter aarligen 5 Voger Fisk; Kunden, renter aarligen 1 Vog Fisk; Forde, renter aarligen 5 Pund Fisk; Walle, renter aarligen 1½ Vog Fisk; Ossa, renter aarligen 1 Vog Fisk; Saure, renter aarligen 2½ Pund Fisk; Gaasvær, 1 Vog Fisk; af Bollgen, 2½ Pund Fisk; Waage, 1 Vog og 2 Pund Fisk; Norwigen i Alstahaug Prestegjeld, renter aaligen 1 Vog Fisk. Disse efterskrevne Gaarder ligger udi Brudtanger i Gylskoll (Gildeskaal) Prestegjeld: Wick, 3 Voger og ½ Pund Fisk; af Sillig-Sæther, 1 Vog Fisk. Disse efterskrevne Gaarder ligger udi Beieren: Af Killigen, 2½ Pund Fisk; af Telnæs, 1 Vog Fisk; af Ertenvog, 2½ Pund Fisk; av Rørvigen, 2 Voger Fisk. Disse efterskrevne Gaarder ligger udi Salten i Bodø Sogn: Af Evje, 2½ Pund Fisk; af Fjere, 2½ Pund Fisk. Denne efterskrevne Gaard ligger udi Vesteraalen: Sten-Land,renter aarlig 1 Vog Fisk. Dette efterskrevne Gods ligger omkring Bergen, først udi Nordhordland: Foss, renter aarligen 3 Løber Smør, 3 Huder; Moldeklev, renter aarligen 1 Løb Smør, ½ Daller. Dette efterskrevne Gods og Gaarder ligger udi Søndhordland, udi Strandebarm Sogn: Mundem, 4 Løber Smør, 3 Huder, 1 Bukkeskind; Bendal, 1 Pund Smør; af Aas ½ Løb Smør. Denne efterskrevne Gaard ligger udi Skonevig Sogn: Tvedt, 1½ Løb Smør, 1 Hud. Dette efterskrevne Gods og Gaarder ligger udi Opdal Sogn: Norbosta, ½ Løb Smør, ½ Hud; af Borg, 1 Spand Smør. Denne efterskrevne Gaard ligger i Hardanger: Noren, ½ Løb Smør. Denne efterskrevne Øe ligger i Fitje Sogn: Gjeszøen, renter aarlig ½ Løb Smør. Dette efterskrevne faldt paa den yngste Broder, Tord Benckestock, udi Bergen: først en Grund til Gaden med 2 Par Huuse, synderst paa den syndre Siden i Smørs-Gaarden paa Stranden; dernæst dette efterskrevne Gods paa Landsbygden, ligger udi Sogn: først Jordanger, som blev lignet mod Mellø for Hovedgaard, dernæst Høem, 1½ Løb Smør, 1 Hud, 1 Lopz Lag Korn; af Gjesvang, øde, 2 Mele Korn; af Belgen, ½ Løb Smør; Thalle, renter årligen 1½ Løb Smør, 1 hud, 1½ Lopz Korn; af Otte, ½ Løb Smør, 1 Hud; af Haug i Lærdal 1 Løb Smør; af Mørckrem i Lyster ½ Løb Smør; af Sterim i Fylkisbygden ½ Pund Smør; Ølnes i Sogndal ibidem ½ Løb Smør, 2 Mele Korn; af Fimreite for en øde Gaard, 1 Pund Smør; af Øvrebø i Solvorn ½ Løb Smør, 1 Hud; af Nius paa Søstrand 1 Lopz Lag Korn, og for en øde Gard 3 Mele Korn. Dette efterskrevne Gods og Gaarder ligger i Hardanger: Axnæs, renter aarligen 3 Løber Smør, 1 Tønde Salt; af Lothe 2 Løber Smør, 2 Huder, nok ibidem ½ Løb Smør; Lofthus, 2 Løber Smør, 2 Huder; Birkeland, 1 Løb Smør, 1 Hud; af Østhus ½ Løb Smør; af Instenes, ½ Løb Smør, 3 Løber Salt. Denne efterskrevne Gaard ligger udi Skonevig Sogn: Ølfernes, renter aarligen 3½ Løb Smør, 1 Bukkeskind. Dette efterskrevne faldt paa disse to Søstre, Adeliisz og Kirstinn Benckestock. Først udi Bergen, paa Stranden i Smørsgaarden til Gaden næst Porten paa den syndre Siden, et Par Huus med Grunden, dernæst al den hele Grund fra Gadehusene og udi Vaagen, og en Grund paa Stranden, nedenfor Mads Størsens Gaard fra Torvet og op i Gaarden, strækker sig 78 Alne og 12 Alne bred, og to Kaalgaard Grunder paa Øvregaden udi Sanct Morthens Kirke Sogn. Og paa Landsbygden disse efterskrevne Jorder og Jordeparter, som ligger udi Søndhordland i Kvindherred: Først en Gaard, heder Mell, som ble lignet mod Mellø og Jordanger; Klette, 1 Løb Smør; Mørdall, 1 Spand Smør; Snielstvet, 2 Løber og 1 Spand Smør, 1 Hud; af Ladehovde 1 Spand Smør; Eck, 2 Løber Smør, 1 Hud; af Thoderøen 1 Spand Smør; Fett, 1 Løb Smør, 1 Hud. Disse Gaarder ligger i Fjeldberg Sogn: Sebø, renter aarligen 1½ Løb Smør, 1½ Hud; af Bjorwog renter aarligen ½ Tønde Lax. Denne Gaard ligger udi Fitje Sogn: Wiig, renter aarligen 2 Løber Smør, 1 Hud. Disse Jorder og Jordeparter ligger i Skonevig Sogn og Strandebarm: Af Thvet, øde, 1 Løb Smør; af Sunde, ½ Løb Smør; af Strand, øde 1 Spand Smør; af Mathre, øde, 1 Spand Smør; af Furredal, øde, 2 Skilling; af Thegeland, øde, 1 Spand Smør; Hjetleflodt, 2 Weter Næver; Bouge, 2 Løber Smør, 1 Hud; af Furrehoff, øde, 2 Løber Salt; af Lerresten, øde, 2 Løber Salt; Torgerstvet, øde,1 Løb Salt. Denne efterskrevne Jord ligger udi Egersund: Mellhuus, 1 Lød Smør, 1 Tønde Lax. Udi Karmsund: Af Bøe 3 Tønder Korn. Udi Fjerde Skibrede ligger denne Gaard: Sundtfjerde, renter aarligen 4 Løber Smør; og en øde Gaard, heder Fjon med sin rette Tilliggelse, renter aarligen 4 Worre.Saa tilfaldt vor kjære Svoger Erik Hansen paa hans salig Hustrues Vegne, Brynnell Benckestocks, dette efterskrevne Gods og Grunder: Først en Grund og Huuse, som paa staar udi Bergen med den Hage, som dertil er, paa Hollænder Strædet, udi Kors Kirke Sogn, som Jacob Skrædder nu i bor, og strækker sig ved Gaden 24 Alne fra Jon Benckestocks Grund og til Hustru Adeliisis Grund, som Glasmesterens Huse nu paa staar. Dernest paa Landsbygden: .Først Solem, udi Nordhordland liggendes paa Raden udi Rade Skibrede, 4) og renter aarligen 1 Løb Smør og 1 Hud; Baroxen udi Søndfjord, udi Bramzøø Skibrede, og udi Kinns Kirkesogn, og renter aarligen 3 Voger Fisk. Dette efterskrevne Gods liggendes paa Søndmøre: Først en Gaard heder Aam i Ørsten Sogn, og en øde Gaard der under, ved navn Krevit, som renter aarligen 1½ Vog Fisk, og en Gaard, som Wiig heder, liggende i søndre Lutten i Gudsken, i Sands Kirke Sogn, renter aarligen 2 Voger og 2 Pund Fisk, og en Gaard heder Halle, liggendes i Sands Kirke Sogn, renter aarligen 4 Pund Fisk, og en Gaard, Lillebo heder, i Sands Kirke Sogn og renter aarligen 1 Vog Fisk, og en Gaard liggendes i Harhams Kirke Sogn i Nordlutten, heder Bierg, renter aarligen 2 Voger og 1 Pund Fisk; af Winne 2 Pund Fisk: af Møø, renter aarligen 2 Pund Fisk; af Ugedal, liggendes i Borgund Prestegjeld, og renter aarligen 1 Vog Fisk; af Brunstadt i Søkelven, renter aarligen 1 Pund Fisk: af Flaen 9 Mark Fisk. Denne Gaard ligger i Lofoten, heder Reppen, renter aarligen 2 Voger Fisk. Hermed er de alle samtligen om forne Bytte og Sysken Skifte venligen og vel forligte, saa at hver Lod sig vel nøier med sin Part med saadanne Forord, at dersom noget bliver dem af samme Gods med rette Rettergang afvundet, saa skulle de alle være forpligtede til, hver efter sin Anpart, at vederlægge den, som noget mister.Desligeste ogsaa, dersom noget Gods bliver indvundet med Rette, da skal det komme disse tvende Brødre, Jon og Tord Benckestock og disse tvende Søstre, Adeliitz og Kirstinn Benckestock til lige Søsken Skifte, hva heller det er lidet eller meget, dog den sin Kost og Tæring igjen, som Umagen haver. 2) Sammeledes dersom noget, – det Gud forbyde ! – trænger til at sælge eller pantsætte noget af forne Gods eller Grunder, da skulle de først byde det hverandre indbyrdes efter Norgis Lov, at saa forskrevne Skiftebrev med alle sine Punkter og Artikler uryggelig holdes og stande skal til evindelig Eigner, 3). Til ydermere Vished og bedre Forvaring have vi forne Søskende og Svogre kjærligen tilbedet disse forne gode Mænd, som over vort Skifte var, at de med os dette vort Brev besegle ville, som skrevet er udi Bergen Aar og Dag, som for siger” Diplomatarium Norvegicum 6 Bind, Pag. 831. Halvor Koteng (1949 – 2011 har følgende forklaring på noen begrep: 1) – og Herren heden kallede hende og hendes Børn, førend vor Moder døde: Fritt oversatt: – både hun og hennes barn døde før vår mor. 2) – Desligeste ogsaa, dersom noget Gods bliver indvundet med Rette, osv Fritt oversatt: Skulle det finnes noen eiendom som med rette tilfaller boet, skal denne deles likt mellom alle fire søsken, men slik at den som får arbeidet med saken skal ha dekket sine utgifter. Ellers kan vi vel i vår tid undres på at det presiseres at brødrene skal dele likt med sine søstre, men i 1570 var dette slett ingen selvfølge. 3) – uryggelig holdes og stande skal til evindelig Eigner, Fritt oversatt: – skal stå urokkelig som evig eiendom. 4) – udi Rade Skibrede, – kystområde der bøndene skulle holde og utruste et skip til forsvar/krig – leidangen. 5) 1 Vog fisk – ca 18 kg (tørrfisk) 6) Vog jord – verdisetting for skattelegging av eiendom i forhold til eiendommens avkastning. Langs kysten var verdisettinga i Vog tørrfisk. 6) Løb – laup – Løb smør – noe over 15 kg -verdisetting for skattelegging av eiendom i forhold til eiendommens avkastning i omrøder der det var mest naturlig å betale i smør. 7) Spand – spann – ca 15 kg – samme som Løb – mest brukt i Trøndelag. 8) Pund – ca 0,5 kg
    9) Mark – ca 0,25 kg
    10) Mele (korn) – ca 29 liter
    11) Alne – alen – ca 63 cm
    12) Tønde – korntønne – 140 liter. Fisk/brennevinstønne – 116 liter. Smørtønne – 6 Løb – 90 kg
    13) Skibrede – skipreide – i norsk middelalder en administrativ enhet i Gulatingsloven, knyttet til leidangsordningen. På kongens bud skulle hver skipreide stille et langskip og en rekke væpnede menn utrustet med mat for to månede til forsvar av landet. På 1200-tallet omfattet lagdømmet 126 skipsreider. Hver av dem var inndelt i 32-40 manngjerder à 3 mann, som hver stilte en mann til leidangsoppbudet.
    14) Wete – 1 Wete Næver – noe over 6 kg 15) Øde- gård – gård som ikke er i drift
    16) Worre – vore – knippe – vidjeband – et antall av ti – om fisk

    Trond giftet seg med Anna Johnsdatter Haard 1530, Bergen, Hordaland. Anna (datter av Jon Olofson Haard og Elene Aslaksdatter) ble født 1510 , Gjersvik, Tysnes, Hordaland; døde 27 Nov 1569, Bergen, Hordaland; ble begravet 30 Nov 1569, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 37. Jon Trondsønn Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt ble født 1530 , Bergen, Hordaland; døde 1593, Ørsund, Meløy, Nordland.
    2. 38. Berthe Trondsdatter Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt
    3. 39. Adelus Trondsdatter Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt ble født 1530; døde 1607.
    4. 40. Kristine Trondsdatter Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt
    5. 41. Brynhilda Trondsdatter Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt
    6. 42. Tord Trondsønn Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt
    7. 43. Anders Trondsønn Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt

  3. 34.  Andreas BenkenstokAndreas Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1)

    Notater:

    Herr Anders Benkestokk. Første gang nevnt i 1480 da han ble innskrevet som student ved universitetet i Rostock. Etter hjemkomsten fra utenlandsstudiene fikk han en stilling som prest. Den 19 februar 1499 innvilget pave Alexander 6. en søknad fra herr Anders Benkestokk, som nå var prest i Bjørnør i Nidaros bispedømme, om at han skulle få lov til at slå sammen flere kirkelige embeder. Herr Anders hadde tidligere fått pavelige tillatelser til å være prest til tross for mangler ved sin fødsel. Den siste merknaden må bety at han var født utenfor ekteskap. Den latinske teksten kaller ham . Presten i Bjørnør var ofte samtidig kannik ved Nidaros domkirke. Om herr Anders var kannik før 1499 er slett ikke sikkert, men han må utvilsomt ha vært det senere. I 1549 oppgir vitner for Nidaros domkirkes kannikekollegium at herr Anders Benkestokk (Anders Benckestock) hadde vært kirkeverge ved domkirken og over stiftsgodset i Gauldal len i tiden etter herr Jens Jacobsson. Herr Jens Jacobssons funksjonstid var under erkebiskop Gaute, og også herr Anders innehadde kirkevergeembedet før erkebiskop Erik Walkendorf tiltrådte i 1510.
    Hvor skal herr Anders plasseres genealogisk? Han har sikkert, som skikken var, studert ved en av landets katedralskoler før han starter studiene i Rostock. I 1480 bør han ha vært minst 18 år gammel. Vi kan ikke med sikkerhet si hvem hans far var, det kan ha vært Trond Tordsson Benkestokk, men også andre er mulige, for eksempel Jon Tordsson Benkestokk i Bergen.
    Ingen Anders Benkestok er nevnt i kannikelistene for Trondheim Domkapitel år 1539 (Daae, Ludvig: Trondhjems Stifts geistlige historie. Trondheim 1863, s. 218f.) eller år 1540 (DN XII, s. 742).
    Anders Trondssøn Benkestok, Student 1480 ved Rostocks Universitet, senere Kannik og Øconomus capituli i Trondhjem.
    En yngre Anders Benkestokk er nevnt år 1572 i en fortegnelse over kannikegården [i Trondheim] og deres besittere (Daae, Ludvig 1863, s. 219f.): .


  4. 35.  Halvard EngelbrektssonHalvard Engelbrektsson Etterslektstre til dette punkt (30.Jorann9, 26.Ivar8, 21.Trond7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1480 , Trondenes, Harstad, Troms.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Ridder

    Familie/Ektefelle/partner: Jorunn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 44. N.N Halvarsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1520, Ytterøya, Levanger, Trøndelag.


Generasjon: 11

  1. 36.  Apelone Vincentsdatter LungeApelone Vincentsdatter Lunge Etterslektstre til dette punkt (32.Margreta10, 28.Inggerd9, 24.Otte8, 19.Gro7, 15.Katarina6, 12.Agnes5, 7.Ingebjørg4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1525 , Lungegaarden, Bergen; døde 1575, Nygaard, Fredrikstad, Østfold.

    Notater:

    Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2011]., DAA 1891:160, b.

    Familie/Ektefelle/partner: Tønne Gauteson Galle. Tønne (sønn av Gaute Sveinson Galle og Berethe Tønnesdotter Viffert) ble født 1515 , Tomb, Råde, Østfold, Norway; døde 1571, Nygaard, Fredrikstad, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 45. Mads Tønneson Galle  Etterslektstre til dette punkt ble født , Åby, Bohuslän, Sverige; døde, Nygaard, Fredrikstad, Østfold.

  2. 37.  Jon Trondsønn BenkenstokJon Trondsønn Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1530 , Bergen, Hordaland; døde 1593, Ørsund, Meløy, Nordland.

    Notater:

    Jon Trondsøn Benkestok til Melø; nævnes ved sin Søster Brynhildas Bryllup [1565]; mødte 1570 paa Skiftet efter Forældrene, men var død 1593. Skifte efter ham 1599

    Skiftebrevet etter Jon Trondsson Benkestok til Melø Jon Trondsson Benkestok til Meløy ble født i 1530 og døde ca. 1598. Han var gift med Birgitte Nilsdatter, fødsels- og dødsår er ukjent. De fikk 9 barn sammen. Etter at Jon Trondsson døde giftet Birgitte Nilsdatter med Læsemester Jens Christensen. Det var vel dette giftemålet som er årsak til dette skifte mellom mor og barn. Jons søster som her heter Adelutz er også navngitt som Adelus og Adeliisz, I 1599 måtte hun ha vært ca. 70 år Avskrift fra «Slægten Benkestok» av Wilhelmine Brandt Et utdrag. ”Vi efterskrevne Pouel Heliesen, Bergens og Gulathings Lagmand, Jacob Willomsen, Borgermester i Bergen, Nils Heliesen og Jens Thommesen, Raadmænd sammesteds, gjøre vitterlig, at den 8de August 1599 vare i hæderlige og vellærde Mands Hr. Jens Christensen Læsemesters Hus i Bergen i Nærværelse af erlige og velb. Frue Adelutz Benckestoch til Hannanger samt flere gode Folk, efter Begjæring af fornævnte Hr. Jens paa sin Hustrues, Hustru Beritte Nilsdatters Vegne, paa hendes egen og befulmægtiget for 3de hendes Børn: Thrond, Johan og Anna, som hun havde avlet med sal. Jon Benckestoch, samt af Thorlof Benckestoch paa sin egen og i Fuldmagt paa sine Søskendes Nils og Margrete Benckestochs Vegne og af Anders Benckestoch paa sin egen og i Fuldmagt paa tvende sine Brødres, Thord og Christopher Benckestochs Vegne paa den anden Part at overvære et venligt Jordebytte mellem dem om det Odels- eller Kjøbegods, som sal. Jon Benckestoch og Hustru Beritte Nilsdatter havet eiet tilsammens, og som er arvelig tilfaldt deres 7 Sønner: Thorlof, Anders, Trond, Johan, Thord, Christopher og Nils Benckestocher, samt deres tvende Døtre Anna og Margrete Benckestoch, i Fædrenearv. Da Brødrene før havde gjort sine Søstre brodergilde 1) i Løsøret og Pengene, som de havde skiftet, bevilgede nu de 2 ældste Brødre, Thorlof og Anders, samt Fasteren, Fru Adelutz, Moderen Beritte Nilsdatter og Christopher og Nils Benckestocher, at de ogsaa skulde være brodergilde i det faste Gods, som nu blev skiftet. Dersom nogen af Brødrene, som nu ere i Umegden, 2) i Fremtiden ville tale paa samme Søsterlut, da lovede Hustru Beritte samt hendes fornævnte Sønner at svare dertil og gaa imellem Brødrene og Søstrene for samme Jordparter; og for at Jon Benckestochs Børn ikke herudi skulle blive misholdne, da bad Fasteren Fru Adelutz B. undt sine Broderbørn en Jord ved Navn Bardøxen i Søndfjords Len i Kinns Gjæld, af aarlig Landskyld 3 Voger Fisk. – Efter at Jordebogen over Jon B.s og Hustru Berittes uforpantede Jordegods var gransket, befantes Landskylden 3) ved 59½Voger Fisk i aarlig Indkomst, hvoraf Moderen med Hr. Jens Christensens Samtykke bevilgede Børnene paa deres Anpart at annamme 4) 30 Voger Fisk i Landskyld, foruden de 3 Voger i Bardøxen, hvorhos de kunde vælge, hvilke Jorder dem lystede. Derfor have Thorlof og Anders B. paa egne og Søskendes Vegne begjært følgende Jorder: Først Melløen, deres sal. Faders Hovedjord, med alt underliggende i Rødø Prgld. paa Helgeland, der aarlig renter 24 Voger Fisk, (efter gl. Taxering og Odelsskiftebrev af 1570, mod Jordanger i Sogn, hvilket Fru Adelutz fremlagde); dernæst en Jord Øyesund, renter aarlig 5 Voger Fisk, og en Jord Gaasevær, renter aarlig 1 Vog, alle i Rødø Gjæld paa Helgeland, som er til sammen paa Børnenes Anpart med Landskylden af Bardøxen 33 Voger Fisk, hvorefter der paa hver Broders og Søsters Lut i Ni-Søskende-Skifte falder 3½ Vog og ½ Pund Fisk. Herimod faldt til forne Hustru Beritte udi Sameie efter salig Jon Benckestoch disse efterskrevne Jorder; Waage i Rødø Prestegjeld, renter 5 Pund Fisk; Rødvig i Salten Lehn, 2 Voger Fisk; Ly i Rødø Gjæld, 1 Vog Fisk; Ose, der sammesteds, 4 Pund Fisk; Walle ibidem 5) 1½ Vog Fisk; Wouge, sammesteds, 1 Vog Fisk; Sellisæter i Saltens Lehn, 2 Voger Fisk; Storvigen i Rødø Gjæld, 7 Voger Fisk; Forde der sammesteds, 2 Voger Fisk; Thelnes i Saltens Lehn, 2 Voger Fisk; Ertevaag der sammesteds, 1 Vog Fisk; Kunden i Rødø Gjæld, 1 Vog Fisk; Bolgen der sammesteds, 1 Vog Fisk; Soure i Rødø Gjæld, 1 Vog Fisk; Evje i Salten Lehn, 1 Vog Fisk; Store Renfjorden i Brønø Gjæld, 1 Vog Fisk og Fjerde i Salten Lehn 1 Vog Fisk, som alle til sammen ere beregnede for halvtrettiende Vog Fisk i Landskyld, eftersom de Jorder nu er sat. Og dersom nogle af samme Jorder eller Jordparter, som enten er kommen paa Moderens eller Børnenes Skifte, herefter kunde forbedres eller sættes paa høiere Landskyld, saa skulle det komme dennem tilbedste, som det tildelt er.Noget pantsat Gods i Sønd- og Nordhordland skiftes ikke, men staar, hvem der senere maatte have Penge, Moderen eller Børnene, til Indløsning” Kommentarer av Halvor Koteng (1949 -2011): Beseglet av de 4 Udstedere, Hr. Jens Christensen, Thorlof og Anders Benkestoch, samt underskrevet også av Christopher Benckestoch. I et påklistret papirstykke samtykker også Thord Benckestoch, dersom hans brødre, som er i utlandet, vill samtykke. Originalen – på papir, med 7 påtrykte Segl – finnes i Riksarkivets utrykte Diplomsamling. Gården Bardøxen som Adelutz gav til sine brors barn er også med i skiftet etter hennes far, Trond Benkestok, i 1570. Den gang var det hennes svoger Erik Hansen (som hadde vært gift med søsteren Brynhilda) som overtok gården. Den gangen var årlig rente også 3 Voger Fisk. Erik Hansen døde ca. 1595. Adelutz har arvet gården etter sin svoger Erik og Brynhilda fikk jo ikke barn som vaks opp. Ordforklaringer: 1) – brodergilde Gilde – sammenslutning av folk med felles interesse Brodergilde – sammenslutning av brødre med felles interesse Gjort brodergilde – avsluttet brodergilde – noe som har skjedd tidligere Være brodergilde – brodergilde som pågår eller som skal finne sted. 2) – som nu ere i Umegden = som er i utlandet 3) – Landskyld = årlig avgift som leilendinger betalte til jordeieren for bygslet jord. 4) – Anpart at annamme – ta imot, ta over 5) – ibidem – samme sted, forkortes ofte ibid. Eller ib.


    ©

    Jon giftet seg med Birgitte NilsdatterMeløy, Nordland. Birgitte ble født 1540 , Meløy, Nordland; døde 1620, Skårhaug, Eid, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 46. Torolf Jonssøn Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ørsund, Meløy, Nordland; døde 10 Jun 1622, Øvre-Forø, Meløy, Nordland.
    2. 47. Anders Jonssøn Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ørsund, Meløy, Nordland.
    3. 48. Trond Jonssøn Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ørsund, Meløy, Nordland; døde 30 Nov 1626, Meløy, Nordland.
    4. 49. Johan Jonssøn Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ørsund, Meløy, Nordland.
    5. 50. Tord Jonssøn Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ørsund, Meløy, Nordland.
    6. 51. Christoper Jonssøn Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ørsund, Meløy, Nordland.
    7. 52. Niels Jonssøn Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ørsund, Meløy, Nordland.
    8. 53. Anna Jonsdatter Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ørsund, Meløy, Nordland.
    9. 54. Margrethe Jonsdatter Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt ble født 1588 , Ørsund, Meløy, Nordland; døde 1673, Ørsund, Meløy, Nordland.

  3. 38.  Berthe Trondsdatter BenkenstokBerthe Trondsdatter Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1)

    Familie/Ektefelle/partner: Elling Oxe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 39.  Adelus Trondsdatter BenkenstokAdelus Trondsdatter Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1530; døde 1607.

    Adelus giftet seg med Christoper Eriksen Bernhoft 1550, Danmark. Christoper (sønn av Erik Hansen Bernhoft og Maren Eriksdatter Rostvig) ble født 1520 , Fyen, Danmark; døde 1563, Hananger, Lista, Vest-Agder; ble begravet 27 Mai 1563, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  5. 40.  Kristine Trondsdatter BenkenstokKristine Trondsdatter Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1)

    Familie/Ektefelle/partner: Alex Henrichssøn Gyntersberg. Alex døde 1588, Torget, Brønnøy, Helgeland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 41.  Brynhilda Trondsdatter BenkenstokBrynhilda Trondsdatter Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1)

    Brynhilda giftet seg med Erik Hanssøn Schønnebøl 28 Aug 1565. Erik ble født 1530 , Fyen, Danmark; døde 1595. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  7. 42.  Tord Trondsønn BenkenstokTord Trondsønn Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1)

  8. 43.  Anders Trondsønn BenkenstokAnders Trondsønn Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 55. Adelius Andersdatter Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt

  9. 44.  N.N HalvarsdatterN.N Halvarsdatter Etterslektstre til dette punkt (35.Halvard10, 30.Jorann9, 26.Ivar8, 21.Trond7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) døde 1520, Ytterøya, Levanger, Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Johan Trygge. Johan døde, Ytterøya, Levanger, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 56. Hans Johansen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ytterøya, Levanger, Trøndelag; døde 1599, Ytterøya, Levanger, Trøndelag.


Generasjon: 12

  1. 45.  Mads Tønneson GalleMads Tønneson Galle Etterslektstre til dette punkt (36.Apelone11, 32.Margreta10, 28.Inggerd9, 24.Otte8, 19.Gro7, 15.Katarina6, 12.Agnes5, 7.Ingebjørg4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Åby, Bohuslän, Sverige; døde, Nygaard, Fredrikstad, Østfold.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 57. Apelone Madsdatter Galle  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nygaard, Fredrikstad, Østfold; døde 24 Mai 1626, Lurøy, Nordland; ble begravet 31 Mai 1626, Lurøy Kirke, Nordland.

  2. 46.  Torolf Jonssøn BenkenstokTorolf Jonssøn Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (37.Jon11, 33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Ørsund, Meløy, Nordland; døde 10 Jun 1622, Øvre-Forø, Meløy, Nordland.

  3. 47.  Anders Jonssøn BenkenstokAnders Jonssøn Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (37.Jon11, 33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Ørsund, Meløy, Nordland.

  4. 48.  Trond Jonssøn BenkenstokTrond Jonssøn Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (37.Jon11, 33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Ørsund, Meløy, Nordland; døde 30 Nov 1626, Meløy, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Pietersdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 58. Emegard Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt ble født 1610; døde 1695.

  5. 49.  Johan Jonssøn BenkenstokJohan Jonssøn Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (37.Jon11, 33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Ørsund, Meløy, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 59. Anna Johansdatter Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt

  6. 50.  Tord Jonssøn BenkenstokTord Jonssøn Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (37.Jon11, 33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Ørsund, Meløy, Nordland.

  7. 51.  Christoper Jonssøn BenkenstokChristoper Jonssøn Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (37.Jon11, 33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Ørsund, Meløy, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Berte Pedersdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 60. Jens Christopersøn Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt ble født 1625.
    2. 61. Anders Christoprsøn Benkenstok  Etterslektstre til dette punkt døde 1672.

  8. 52.  Niels Jonssøn BenkenstokNiels Jonssøn Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (37.Jon11, 33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Ørsund, Meløy, Nordland.

  9. 53.  Anna Jonsdatter BenkenstokAnna Jonsdatter Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (37.Jon11, 33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Ørsund, Meløy, Nordland.

  10. 54.  Margrethe Jonsdatter BenkenstokMargrethe Jonsdatter Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (37.Jon11, 33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født 1588 , Ørsund, Meløy, Nordland; døde 1673, Ørsund, Meløy, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Christen Aalborg. Christen ble født 1580 , Danmark; døde 1630, Ørsund, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 62. Birgitte Christensdatter Aalborg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1620 , Ørsund, Meløy, Nordland; døde 1675, Gåsver, Meløy, Nordland.

  11. 55.  Adelius Andersdatter BenkenstokAdelius Andersdatter Benkenstok Etterslektstre til dette punkt (43.Anders11, 33.Trond10, 29.Adelus9, 25.Margrethe8, 20.Ivar7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hendrik Jørgensen Staur. Hendrik døde 1609, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 63. N.N Staur  Etterslektstre til dette punkt

  12. 56.  Hans JohansenHans Johansen Etterslektstre til dette punkt (44.N.N11, 35.Halvard10, 30.Jorann9, 26.Ivar8, 21.Trond7, 16.Adalis6, 13.N.N5, 8.N.N4, 4.Elin3, 2.Torer2, 1.Elin1) ble født , Ytterøya, Levanger, Trøndelag; døde 1599, Ytterøya, Levanger, Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Sogneprest

    Notater:

    Hans Johansen (Iohannes Iohannis), f. 15.., d. før 18/7 1599, sønn av hr. Johan Trygge og h. N.N. Halvardsdatter. Han nevnes i Reformatsens prebendeliste som innehaver av St. Halvards prebende på 10 spann 1 øre. Dette prebendet gav kongen bort til en annen person den 18/7 1599, sannsynligvis fordi hr. Hans da allerede var død. Hr. Hans nevnes blant gjestene i sogneprest Amund Hansens bryllup på Inderøy ca. 1593.

    Schønning gjengir en tradisjon om at Hr Hans var en sønn av en Johan Trygge, en adelsmann fra Senja som ble gift med en datter av ridder Hallvard, som var bror av erkebiskop Ole Ingebriktson, skjønt, sier han, andre mente han var hans dattersønn. Schønning sier videre at han for sin store tjeneste i krigen ble tillagt to prebender. Schønning mener at han først hadde vært prest i Stjørdal.

    Hans Johansson som var Præst först i Stördalen, og siden paa Ytteröen. Han blew For sin tro Tieneste i krigen /: da han der-Over kom i sin yderste fare, og han med En Foged, af de svenske paa Retter-Pladsen var udled, og havde mist sit Liw, havde ikke d: Danske skibs-Flode I det same komet hid til Landet :/ aflagt Med 2 Præbender. Han giftet seg (1) med NN Hansdatter Helsing. Han giftet seg (2) med Ellen Christophersdatter, død etter 1599.

    Familie/Ektefelle/partner: Anne Hansdatter Helsing. Anne (datter av Hans Johansen Helsing og Anniken) ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde, Ytterøya, Levanger, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 64. Anna Hansdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1580 , Ytterøya, Levanger, Trøndelag; døde, Verdalen, Sør-Trøndelag.
    2. 65. Elen Hansdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ytterøya, Levanger, Trøndelag.
    3. 66. Berit Hansdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1582 , Ytterøya, Levanger, Trøndelag; døde, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    4. 67. Inger Hansdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ytterøya, Levanger, Trøndelag; døde, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    5. 68. Johan Hansen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ytterøya, Levanger, Trøndelag; døde, Utenlands.
    6. 69. Cornelius Hansen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ytterøya, Levanger, Trøndelag; døde, Trondheim, Sør-Trøndelag.




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !