Sigrid Finnsdatter

Sigrid Finnsdatter

Kvinne

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Sigrid FinnsdatterSigrid Finnsdatter

    Familie/Ektefelle/partner: Orm Jarl Eilivssøn. Orm (sønn av Eiliv Ragnvaldsson, Jarl og Ragnhild Håkonsdatter) døde 1060, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Agmund Ormsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Sverige.
    2. 3. Eiliv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 4. Ragna Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 2

  1. 2.  Agmund OrmssonAgmund Ormsson Etterslektstre til dette punkt (1.Sigrid1) døde, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 5. Astrid Agmundsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 6. Anunan Ogmundsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde 1137.

  2. 3.  Eiliv OrmssonEiliv Ormsson Etterslektstre til dette punkt (1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 7. Dag Eilivson  Etterslektstre til dette punkt

  3. 4.  Ragna OrmsdatterRagna Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Sveinsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 8. Orm Sveinsson, Kryplingeorm  Etterslektstre til dette punkt døde 1040.


Generasjon: 3

  1. 5.  Astrid AgmundsdatterAstrid Agmundsdatter Etterslektstre til dette punkt (2.Agmund2, 1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sune Ivarsson. Sune (sønn av Ivar Sytryggsson) ble født 1060 , Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 9. Ivar Sunessøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

  2. 6.  Anunan OgmundssonAnunan Ogmundsson Etterslektstre til dette punkt (2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Oppland; døde 1137.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 10. Aale Anunansson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1106 , Oppland.

  3. 7.  Dag EilivsonDag Eilivson Etterslektstre til dette punkt (3.Eiliv2, 1.Sigrid1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 11. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  4. 8.  Orm Sveinsson, KryplingeormOrm Sveinsson, Kryplingeorm Etterslektstre til dette punkt (4.Ragna2, 1.Sigrid1) døde 1040.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skulesdatter. Ragnhild (datter av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 13. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.


Generasjon: 4

  1. 9.  Ivar SunessønIvar Sunessøn Etterslektstre til dette punkt (5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 14. Arne Ivarsson, Kongsmaag  Etterslektstre til dette punkt ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  2. 10.  Aale AnunanssonAale Anunansson Etterslektstre til dette punkt (6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født 1106 , Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Guttormsdatter. Tora (datter av Guthorm "Gråbard" Sigurdson) ble født , Fluberg, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 15. Gaut Aalesson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

  3. 11.  Borghild DagsdatterBorghild Dagsdatter Etterslektstre til dette punkt (7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kåre Saxeson, Kongsbror. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 16. Sigurd Kåreson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1105 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  4. 12.  Erling Skakke OrmssonErling Skakke Ormsson Etterslektstre til dette punkt (8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Kristin Sigurdsdatter. Kristin (datter av Sigurd Magnusson, Jorsalsfare og Malmfrid Mstislavsdatter) ble født 1120; døde 1178. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 18. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  5. 13.  Åsa OrmsdatterÅsa Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) døde 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Nikolaus Bertorgsson Maase. Nikolaus (sønn av Bergtor Bjørnson Bukk) ble født 1100 , Sunde i Sunnhordland, Kvinnherad, Hordaland, Norge; døde 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 19. Bjørn Nikolasson Bukk  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 20. N.N Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 5

  1. 14.  Arne Ivarsson, KongsmaagArne Ivarsson, Kongsmaag Etterslektstre til dette punkt (9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lagmann

    Notater:

    Nevnes 1162 , Stammfar til Stovrieimsetta

    Arne giftet seg med Ingrid Ragnvaldsdatter 1147. Ingrid (datter av Ragnvald Ingeson) døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 21. Margrete Arnedatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  2. 15.  Gaut Aalesson, OrnesGaut Aalesson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

    Notater:

    Gaut på Ænes, lendermann hos kong Magnus Erlingson i 1160-årene. Han var i kong Magnus Erlingsons tjeneste og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Den norske tittel lendmann svarer omtrent til den franske barontittel, som senere fikk innpass hos oss også. Vi kjenner to av Gauts sønner, Jon Gautsson og Munan Gautsson, som også var lendmenn og var med i kampene mot kong Sverre. Etter Sverres seier synes de å ha inngått forlik med ham og har fått ha sine eiendommer og rettigheter i behold.

Gaut på Ænes er den første som en kjenner av ætten GALTUNG. Hanvar lendeman i ca. 1160. Gaut var i kong Magnus Erlingsonstjeneste, og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Lendemaner det samme som Baron. Gauts sønner var også lendemenn, og varme di kampene mot kong Sverre. Etter kong Sverres seier, bledet inngått forlik med kong Sverre.

Gaut på levde i Harald Gilles tid, dvs. i 1130 årene. I eldre genealogisk litteratur er Gaut omtalt som Gaut på Ænes. Dette er ikke riktig. Han bodde på Ornes i sogn, og antagelig er Urnes stavkirke oppført av ham. Han hadde sønnene Jon og Munan. De var begge på Magnus Erlingsson's side mot kong Sverre i slaget ved Kvarven ved Nordnes som skipshøvdinger, sier Flateyarboken. Jon er ikke nevnt siden, så antagelig falt han der. Munan var med i slaget ved Fimreite i 1184 og falt antagelig der. Jon hadde sønnen Arnbjørn. Arnbjørn ble oppfostret hjemme hos den kjente baglerbiskopen Nikolaus Arnesson. Hvem Gauts forfedre var, er fremdeles ukjent, men det finnes teorier også om det. En av teoriene går ut på at Gaut kan være etterkommer av Ogmund Ormsson, som rømte til Sverige, og oppholdt seg blant Gøtene. Hans sønn, Munan, var også med til Gøtaland. I et hærtokt mot Norge (kong Inge) ved Krokaskogen i Båhuslen i 1137 falt Munan. Gaut på Ornes ble født omkring 1130, navnet hans tyder på kontakt med Gøter og en av sønnene hans fikk navnet Munan, så kanskje? Ogmund Ormssons foreldre var Orm Eilifsson, død omkring 1060, jarl på Orkenøyene, og Sigrid, datter av Finn Arnesson av Arnmødling-slekten. Orm Eilifsson var dattersønns sønn av Håkon Ladejarl.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Arnbjørnsdatter. N.N (datter av Arnbjørn Jonsson, Ambe og N.N Torsteinsdatter) ble født , Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 22. Jon Gautsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

  3. 16.  Sigurd KåresonSigurd Kåreson Etterslektstre til dette punkt (11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1) ble født 1105 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Arnesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Jon Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1152 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1214, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  4. 17.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (12.Erling4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson. Hallkjell (sønn av Jon Hallkjellsson og Margrete Haraldsdatter Gille) døde 1194. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 24. Ragnvald Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1217.

  5. 18.  Magnus V OrmssonMagnus V Ormsson Etterslektstre til dette punkt (12.Erling4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Bjørnsdatter. Estrid (datter av Bjørn Byrdarsvein og Rangrid Guttormsdatter, Rein) ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 25. Ingebjørg Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1170.

  6. 19.  Bjørn Nikolasson BukkBjørn Nikolasson Bukk Etterslektstre til dette punkt (13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Bjørn var ein frende, søstersønn, av Erling Skakke. Bjørns far Nikolas var gift med Erlings søster Åsa. Bjørn Bukk var gift med Margrethe, datter til Arne på Stårheim og Dronning Ingrid. Bjørn hadde en sønn, Nikolas Bjørnsson.
    12. Kong Inge og Gregorius fór austantil um vaaren til Bjørgvin. Men strakst Haakon og Sigurd spurde de, at Inge var farin fraa Viki, fór dei landvegen aust til Viki. Daa kong Inge kom til Bjørgvin, vart de trætte millom Halldor Brynjolvsson og Bjørn Nikolasson. De var ein av drengine hans Bjørn, maa vita, som spurde ein av drengine hans Halldor, daa dei møttest nede paa bryggjune, kvifor han var so bleik, og hin svara at han hadde aarelati seg. «Ikkje hadde eg vorti so fisbleik av aarelatingi, som du er,» sagde hin. «Eg tenkjer du vilde bera deg endaa verre og ulikare,» svara den andre. De var ikkje noko meir enn dette som var grunnen; men so tok de eine orde de andre, til dess de bar til aa trætta, og so til aa slaast. Daa vart de fortalt Halldor Brynjolvsson, at drengen hans var saara nede paa bryggjune, og Halldor, som sat og drakk i garden der tett attmed, gjekk ned. Men daa var drengine hans Bjørn komne der alt, og no totte Halldor at dei hadde vori uskillege med hans dreng, og dermed tok Halldor og hans fylgje til aa knubba og dengja deim. Daa vart de fortalt Bjørn Bukk, at vikverjane slo drengine hans nede paa bryggjune. Daa tok Bjørn og mennane hans vaapni sine og gjekk ned og vilde hemna drengine sine, og daa gjekk dei paa kvarandre. Daa vart de fortalt Gregorius, at Halldor, systermannen hans, trengde hjelp, og at drengine hans vart nedhogne ute paa gata, og daa hadde Gregorius og mennane hans brynjune paa seg og sprang til. Daa høyrde Erling Skakke at Bjørn, systerson hans, slost med Halldor og Gregorius inn-paa bryggjune, og at han trengde hjelp. Daa gjekk han dit og var ovende mannsterk og bad folk hjelpa seg; «de vilde vera ei æveleg skam,» sagde han, «um ein vikvering skulde tugta oss her i vaar eigi fødebygd.» Der fall de 14 mann, og av deim døydde 9 paa flekken og 5 seinare av saari sine, og mange vart saara. Daa kom de bod til kong Inge, at Gregorius og Erling slost inn-paa bryggjune, og han fór stad og vilde skilja deim; men de var uraad, daa dei var reint rasande paa baae sidur. Daa ropte Gregorius til kong Inge og bad han ganga burt, og sagde at han ingin veg vilde koma, soleis som de no var, og sagde at de vilde vera den største ulukka, um han kom til noko; «ingin kan vita,» sagde han, «um ikkje de kan vera einkvar som er god til eit slikt syndeverk, um han ser seg syn til de.» Dermed gjekk kongen burt. Daa de verste staake var yvi, gjekk Gregorius og hans menn upp til Nikolaskyrkja[13], og Erling og hans menn etter, og ropte til kvarandre. Daa kom kong Inge andre gongen og forlikte deim, og paa baae sidur vilde dei at han aaleine skulde døma imillom deim. Daa spurde dei at Haakon var i Viki, og kong Inge og Gregorius fór aust og hadde mange skip. Men daa dei kom aust, skvatt Haakon og mennane hans undan, og de kom ikkje til slag. Daa fór kong Inge inn til Oslo, men Gregorius var i Konghelle.
    Slaget på Kalvskinnet i Sverressaga: Bjørn Bukk sprang på elva og omkom. Han var i brynje og sank straks.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Arnedatter. Margrete (datter av Arne Ivarsson, Kongsmaag og Ingrid Ragnvaldsdatter) ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. N.N Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 20.  N.N NikolasdatterN.N Nikolasdatter Etterslektstre til dette punkt (13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Botolv, i Fjordane. Botolv døde 18 Jun 1179, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 27. Halstein Snåk Botolvsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1147 , Sogn og Fjordane; døde 15 Jun 1184, Sogn og Fjordane.


Generasjon: 6

  1. 21.  Margrete ArnedatterMargrete Arnedatter Etterslektstre til dette punkt (14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Familie/Ektefelle/partner: Simon Kaaresøn. Simon (sønn av Alna-Kaare) ble født , Sveen, Sundhordaland; døde 1190, Stovreim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 28. Anders Simonsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stovreim; døde 1218, Stovreim.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Nikolasson Bukk. Bjørn (sønn av Nikolaus Bertorgsson Maase og Åsa Ormsdatter) ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 29. N.N Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  2. 22.  Jon Gautsson, OrnesJon Gautsson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

    Notater:

    Jon Gautson på Ænes hadde flere sønner som er velkjent fra historien. Først var det Arnbjørn Jonsson, som var en av baglernes høvdinger og var med i det illgjetne drap av Einar kongsmåg ved Stavanger domkirke år 1205. Senere ble han dog en av kong Håkon Håkonsons mest betrodde menn. En annen av Jon Gautssons sønner var Askell Jonsson, som i mer enn 28 år var biskop i Stavanger bispedømme; han var en fremragende administrator og en av kong Håkons beste venner. Den tredje av Jon Gautssons sønner var Gaut Jonsson på Mel.

    Er nevnt i Norgeshistorien som en av Kong Magnus og ErlingSkakkes fremste støtter. Se Bjørn Nygaards bok side 1 nr. 2. Han levde på Ænes i Kvinherad.

    Som sin far og sin bror Munan var Jon Gautsson også lendermann. Han var i tjeneste for kong Magnus IV Erlingsson. Jon og Munan var med i slaget ved Nordnes mot Sverre Sigurdsson da han kjempet mot kong Magnus IV om den norske tronen. Da kong Magnus IV Erlingssonhadde fallt i slaget på Fimreite i Sognefjorden i 1184 og kong Sverre Sigurdsson hadde etablert seg som den nye norske kongen, synes det som om de to brødrene sluttet fred med ham og sener kunne ta tilbake sine eiendommer. Vi kjenner ikke navnet til Jons hustru, men fem av barna synes identifisert. Fornavnet til datteren er imidlertid ukjent.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 30. Arnbjørn Jonsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født 1188 , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde 1240, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.
    2. 31. Sigurd d.e. Jonson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

  3. 23.  Jon SigurdsonJon Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (16.Sigurd5, 11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1) ble født 1152 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1214, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Baardsdatter. Sigrid (datter av Baard Guttormsson, Rein og Ulvhild Pålsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 32. Baugeide Jonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.
    2. 33. N.N Jonsdatter, Austråt  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  4. 24.  Ragnvald HallkjellssonRagnvald Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (17.Ragnhild5, 12.Erling4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) døde 1217.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 34. Hallkjell Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt

  5. 25.  Ingebjørg MagnusdatterIngebjørg Magnusdatter Etterslektstre til dette punkt (18.Magnus5, 12.Erling4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Peter Steyper. Peter (sønn av Folkvid the Lawspeaker og Cecilla Sigurdsdatter) døde 1210. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 35. Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  6. 26.  N.N BjørnsdatterN.N Bjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Olav Håkonsson Smørkul. Olav (sønn av Håkon Olavsson Fauk og N.N) ble født , Ruuge, Østfold, Norge; døde 1200, Verne kloster, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 36. Borghild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1190 , Varteig, Rygge, Østfold, Norge; døde 1220, Varteig, Rygge, Østfold, Norge.

  7. 27.  Halstein Snåk BotolvssonHalstein Snåk Botolvsson Etterslektstre til dette punkt (20.N.N5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født 1147 , Sogn og Fjordane; døde 15 Jun 1184, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 37. Orm Halsteinsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1182 , Sogn og Fjordane; døde, Sogn og Fjordane.


Generasjon: 7

  1. 28.  Anders SimonsønAnders Simonsøn Etterslektstre til dette punkt (21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Stovreim; døde 1218, Stovreim.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Ridder

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 38. Gregurius Andresson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stovreim; døde 1246, Stovreim.

  2. 29.  N.N BjørnsdatterN.N Bjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Olav Håkonsson Smørkul. Olav (sønn av Håkon Olavsson Fauk og N.N) ble født , Ruuge, Østfold, Norge; døde 1200, Verne kloster, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 39. Borghild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1190 , Varteig, Rygge, Østfold, Norge; døde 1220, Varteig, Rygge, Østfold, Norge.

  3. 30.  Arnbjørn Jonsson, OrnesArnbjørn Jonsson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født 1188 , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde 1240, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

    Notater:

    Arnbjørn ble født ca 1170 og ble omkring 70 år gammel. I hans tid var det en lang og bitter strid mellom kongen og kirken. Kong Sverre Sigurdsson, som selv hadde fått opplæring som prest, tok sterk avstand fra den økende inflytelsen kirken fikk. Dette førte til konflikt med erkebiskopen, som flyktet til Danmark. Alle biskopene fulgte snart etter ham, og fra den tid har vi fått utrykket" Kong Sverre talt Roma midt imot". På den tid var det mange som gjorde krav på Norges trone. De som ble støttet av biskopene ble kalt for Baglere"(bispestav). På et tidspunkt var Arnbjørn en av baglernes ledere. I 1208 ble det inngått fred mellom konge og kirke. Arnbjørn ble da en lojal tjener for kongen, og i 1221 ble han lendermann. Han tjenestgjorde i den sydøstre delen av Norge, og han ble betrodd mange viktige oppgaver, som førte til at han måtte kjempe flere slag for å opprettholde kongens overherredømme over landet. Han døde av utmattelse ved slutten av sitt siste felttog. På den tid ble han betraktet som den mest betydningsfulle lendermann i Norge. Hverken hans hustru eller barn er nevnt i de mange omtalene om ham, men det er sterke indisier på at han hadde en datter som ble gift med sønnen til en god venn og kollega av ham. Hennes fornavn kjenner vi ikke, men det er svært sannsynlig at det var hun som ble gift med Torstein på Heimnes. De fikk forøvrig en sønn som ble kalt Arnbjørn.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 40. N.N Arnbjørnsdatter, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født 1205 , Kvinnherad, Hordaland; døde, Hebnes, Jelsa, Rogaland.

  4. 31.  Sigurd d.e. Jonson, AgaSigurd d.e. Jonson, Aga Etterslektstre til dette punkt (22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 41. Svein Sigurdson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aga, Hardanger, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.
    2. 42. Brynjulf Sigurdsson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aga, Hardanger, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

  5. 32.  Baugeide JonsdatterBaugeide Jonsdatter Etterslektstre til dette punkt (23.Jon6, 16.Sigurd5, 11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1) ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsulv Eirikson. Åsulv døde, Austrått, Ørlandet, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 43. N.N Åsulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 44. Ragnhild Åsulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Island.

  6. 33.  N.N Jonsdatter, AustråtN.N Jonsdatter, Austråt Etterslektstre til dette punkt (23.Jon6, 16.Sigurd5, 11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1) ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Peter Brynjulfsson, Husastad. Peter (sønn av Brynjulf Bårdsson og Sigrid Petersdatter, Byrdasvein) døde 1226. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 45. Bård Petersson, Hesbö  Etterslektstre til dette punkt ble født 1205.

  7. 34.  Hallkjell RangvaldssonHallkjell Rangvaldsson Etterslektstre til dette punkt (24.Ragnvald6, 17.Ragnhild5, 12.Erling4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 46. Jon Hallkjellsson Smør  Etterslektstre til dette punkt

  8. 35.  Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, SponheimOgmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim Etterslektstre til dette punkt (25.Ingebjørg6, 18.Magnus5, 12.Erling4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 47. N.N Ogmundsdatter, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  9. 36.  Borghild OlavsdatterBorghild Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født 1190 , Varteig, Rygge, Østfold, Norge; døde 1220, Varteig, Rygge, Østfold, Norge.

    Notater:

    Borghild Olavsdatter er kjent som kong Sigurd Jorsalfares frille og kong Magnus Blindes mor. Hun levde sannsynligvis innenfor perioden 1090 til 1150. Borghild er en av få kristne kvinner som er omtalt i Snorre Sturlasons Snorres kongesagaer. Magnussønnenes saga del 19 gir flere opplysninger om hennes familie og samtid. Hun har endatil fått en beskrivelse som: «(...) ei framifrå vakker kvinne, og så var hun klok og hadde mange kunnskaper».
    Borghild kom fra gården Store-Dal, som i Snorres kongesagaer blir oppgitt å ligge i Åmord, dagens Borge i Østfold. Det har blitt diskutert om dette var en korrekt geografisk plassering av gården. I dag hersker det enighet om at sagaens Store-Dal tilsvarer gården Storedal i Skjeberg i Østfold.
    Kildene spriker noe i forhold til tidsangivelsen, men alle viser til at kong Øystein Magnusson oppholdt seg store deler av vinteren 1115/16 eller 1116/17 i Borg. Borghild og familien hennes oppholdt seg også der, og over tid utviklet hun et vennskap med kong Øystein. Den følgende sommeren dro kong Øystein nordover, mens hans halvbror og samkonge, kong Sigurd Jorsalfar, kom østpå. Selv en god stund etter at kong Øystein hadde forlatt Borgarsysle, fortsatte folkesnakket. For å stanse ondsinnede rykter dro Borghild tilbake til Borg, fastet og bar jernbyrd for å vise at vennskapet med kongen hadde vært i ordnede former. Hun besto jernbyrdsprøven og «renset seg» på denne måten for folkesnakket.
    Kong Sigurd holdt på denne tiden til i Konghelle. Da han hørte om Borghilds jernbyrd, dro han i all hast nordover til Store-Dal. Det fortelles at han på én dag red så langt som to store dagsreiser ellers. Han kom til gards, ble der om natten, tok Borghild til frille og førte henne bort med seg.
    Det er antatt at Borghild fulgte med kong Sigurd til Konghelle, for så å returnere til Store-Dal for å føde sin sønn, Magnus, der. Det er reist en bauta til minne om kong Magnus Blinde på gården Storedal i Skjeberg.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Eilivsson. Bjørn (sønn av Eilev Jensson og Marita Torkelsdatter) ble født , Island; døde, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 48. Tore Bjørnson Tinghatt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1213 , Sarbsborg, Norge; døde 18 Aug 1263, Island.

  10. 37.  Orm HalsteinssonOrm Halsteinsson Etterslektstre til dette punkt (27.Halstein6, 20.N.N5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født 1182 , Sogn og Fjordane; døde, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 49. Botolv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sogn og Fjordane; døde, Lærdal, Sogn og Fjordane.


Generasjon: 8

  1. 38.  Gregurius AndressonGregurius Andresson Etterslektstre til dette punkt (28.Anders7, 21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Stovreim; døde 1246, Stovreim.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Gregurius giftet seg med Cecilie Haakonsdatter 1242. Cecilie (datter av Håkon IV Håkonsson, Den Gamle og Kanga, den Unge) døde 1248, Stovreim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 50. Anders Greguriusøn Pott  Etterslektstre til dette punkt ble født 1242 , Stovreim; døde, Stovreim.

  2. 39.  Borghild OlavsdatterBorghild Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (29.N.N7, 21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født 1190 , Varteig, Rygge, Østfold, Norge; døde 1220, Varteig, Rygge, Østfold, Norge.

    Notater:

    Borghild Olavsdatter er kjent som kong Sigurd Jorsalfares frille og kong Magnus Blindes mor. Hun levde sannsynligvis innenfor perioden 1090 til 1150. Borghild er en av få kristne kvinner som er omtalt i Snorre Sturlasons Snorres kongesagaer. Magnussønnenes saga del 19 gir flere opplysninger om hennes familie og samtid. Hun har endatil fått en beskrivelse som: «(...) ei framifrå vakker kvinne, og så var hun klok og hadde mange kunnskaper».
    Borghild kom fra gården Store-Dal, som i Snorres kongesagaer blir oppgitt å ligge i Åmord, dagens Borge i Østfold. Det har blitt diskutert om dette var en korrekt geografisk plassering av gården. I dag hersker det enighet om at sagaens Store-Dal tilsvarer gården Storedal i Skjeberg i Østfold.
    Kildene spriker noe i forhold til tidsangivelsen, men alle viser til at kong Øystein Magnusson oppholdt seg store deler av vinteren 1115/16 eller 1116/17 i Borg. Borghild og familien hennes oppholdt seg også der, og over tid utviklet hun et vennskap med kong Øystein. Den følgende sommeren dro kong Øystein nordover, mens hans halvbror og samkonge, kong Sigurd Jorsalfar, kom østpå. Selv en god stund etter at kong Øystein hadde forlatt Borgarsysle, fortsatte folkesnakket. For å stanse ondsinnede rykter dro Borghild tilbake til Borg, fastet og bar jernbyrd for å vise at vennskapet med kongen hadde vært i ordnede former. Hun besto jernbyrdsprøven og «renset seg» på denne måten for folkesnakket.
    Kong Sigurd holdt på denne tiden til i Konghelle. Da han hørte om Borghilds jernbyrd, dro han i all hast nordover til Store-Dal. Det fortelles at han på én dag red så langt som to store dagsreiser ellers. Han kom til gards, ble der om natten, tok Borghild til frille og førte henne bort med seg.
    Det er antatt at Borghild fulgte med kong Sigurd til Konghelle, for så å returnere til Store-Dal for å føde sin sønn, Magnus, der. Det er reist en bauta til minne om kong Magnus Blinde på gården Storedal i Skjeberg.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Eilivsson. Bjørn (sønn av Eilev Jensson og Marita Torkelsdatter) ble født , Island; døde, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 51. Tore Bjørnson Tinghatt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1213 , Sarbsborg, Norge; døde 18 Aug 1263, Island.

  3. 40.  N.N Arnbjørnsdatter, OrnesN.N Arnbjørnsdatter, Ornes Etterslektstre til dette punkt (30.Arnbjørn7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født 1205 , Kvinnherad, Hordaland; døde, Hebnes, Jelsa, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Torstein, Heimnes. Torstein døde 1240, Hebnes, Jelsa, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 52. Arnbjørn Torsteinsson, Heimnes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hebnes, Jelsa, Rogaland; døde, Hebnes, Jelsa, Rogaland.

  4. 41.  Svein Sigurdson, AgaSvein Sigurdson, Aga Etterslektstre til dette punkt (31.Sigurd7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Aga, Hardanger, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 53. Brynjulf Sveinson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født 1200 , Aga, Hardanger, Hordaland.

  5. 42.  Brynjulf Sigurdsson, AgaBrynjulf Sigurdsson, Aga Etterslektstre til dette punkt (31.Sigurd7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Aga, Hardanger, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 54. Sigurd Brynjulfsson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Aga, Hardanger, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

  6. 43.  N.N ÅsulvsdatterN.N Åsulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (32.Baugeide7, 23.Jon6, 16.Sigurd5, 11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Steinar Herka. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 55. Bugeide Steinarsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 44.  Ragnhild ÅsulvsdatterRagnhild Åsulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (32.Baugeide7, 23.Jon6, 16.Sigurd5, 11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1) døde, Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Haftor Årunson. Haftor (sønn av Aron Baardsson) ble født , Selardalur Vesturbardastran, Island; døde 1235, Island. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 56. Sigrid Haftorsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Eyri, Snæfellsnes, Island; døde 1275, Akershus, Norge.

  8. 45.  Bård Petersson, HesböBård Petersson, Hesbö Etterslektstre til dette punkt (33.N.N7, 23.Jon6, 16.Sigurd5, 11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1) ble født 1205.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Ogmundsdatter, Sponheim. N.N (datter av Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim) ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 57. Peter Bårdsson, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  9. 46.  Jon Hallkjellsson SmørJon Hallkjellsson Smør Etterslektstre til dette punkt (34.Hallkjell7, 24.Ragnvald6, 17.Ragnhild5, 12.Erling4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1)

  10. 47.  N.N Ogmundsdatter, SponheimN.N Ogmundsdatter, Sponheim Etterslektstre til dette punkt (35.Ogmund7, 25.Ingebjørg6, 18.Magnus5, 12.Erling4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Bård Petersson, Hesbö. Bård (sønn av Peter Brynjulfsson, Husastad og N.N Jonsdatter, Austråt) ble født 1205. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 57. Peter Bårdsson, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  11. 48.  Tore Bjørnson TinghattTore Bjørnson Tinghatt Etterslektstre til dette punkt (36.Borghild7, 26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født 1213 , Sarbsborg, Norge; døde 18 Aug 1263, Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Haftorsdatter. Sigrid (datter av Haftor Årunson og Ragnhild Åsulvsdatter) ble født , Eyri, Snæfellsnes, Island; døde 1275, Akershus, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 58. Eline Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Island; døde 1260.

  12. 49.  Botolv OrmssonBotolv Ormsson Etterslektstre til dette punkt (37.Orm7, 27.Halstein6, 20.N.N5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født , Sogn og Fjordane; døde, Lærdal, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 59. Halstein Botolvsson, Lærdal  Etterslektstre til dette punkt ble født , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde, Lærdal, Sogn og Fjordane.


Generasjon: 9

  1. 50.  Anders Greguriusøn PottAnders Greguriusøn Pott Etterslektstre til dette punkt (38.Gregurius8, 28.Anders7, 21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født 1242 , Stovreim; døde, Stovreim.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 60. Gyrid Andersdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stovreim; døde 28 Okt 1323, Bjarkøy, Troms.

  2. 51.  Tore Bjørnson TinghattTore Bjørnson Tinghatt Etterslektstre til dette punkt (39.Borghild8, 29.N.N7, 21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født 1213 , Sarbsborg, Norge; døde 18 Aug 1263, Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Haftorsdatter. Sigrid (datter av Haftor Årunson og Ragnhild Åsulvsdatter) ble født , Eyri, Snæfellsnes, Island; døde 1275, Akershus, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 61. Eline Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Island; døde 1260.

  3. 52.  Arnbjørn Torsteinsson, HeimnesArnbjørn Torsteinsson, Heimnes Etterslektstre til dette punkt (40.N.N8, 30.Arnbjørn7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Hebnes, Jelsa, Rogaland; døde, Hebnes, Jelsa, Rogaland.

    Notater:

    Arnbjørn Torsteinsson Heimnes' identitet er fastslått i mange dokumenter. Et av dokumentene er av spesiell interesse. Det er skrevet i 1286, og er den siste vilje, hvor Arnbjørn til Heimnes gir jordeiendommer til en verdi av 9 månatsbol til St. Svithun's kirke i Stavanger og til presteskapet i denne kirken. Til fordel for korsfarere i Jerusalem ga han 20 mark sølv og til flere andre kirker og til Ulstein kloster ga han sølv og bjørneskinn. Det viste seg at Arnbjørn på sine gamle dager var abbed på Ulstein kloster.. Det er antatt at han ga bort maksimum av det han kunne gi bort i henhold til loven, 10 % av det han eide gjennom odel og 25 % av hva han hadde ervervet seg. Med dette som grunnlag, er det beregnet at hans odel tilsvarte 103.75 lauper med smør og 4.5 lauper i ervervet verdi, ialt 108.25 lauper smør. Det var en meget stor formue på den tiden. Denne viljen, hans siste, ble bekreftet av sysselmannen i Stavanger. Testamentet inneholdt også betingelsen at prestene ved St. Svithun kirke i Stavanger skulle be for hans sjel hver 12 th måned på hans fødselsdag. Arnbjørn var gift, men hans hustrus navn er ukjent. Det er registrert to etterkommere, en sønn og en datter: a. Ogmund b. Brynhild

    Vitner var: Herr Arne biskop, kannikene sira Ingemend og sira Peter, herr Halldor Koll, herr Basse Guttormsson, Pål i Haga, Eirik på Randaberg, Torstein i Hovde og mange andre gode menn.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 62. Bryhild Arnbjørnsdatter, Heimnes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hebnes, Jelsa, Rogaland; døde, Skjervheim, Vats, Rogaland.

  4. 53.  Brynjulf Sveinson, AgaBrynjulf Sveinson, Aga Etterslektstre til dette punkt (41.Svein8, 31.Sigurd7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født 1200 , Aga, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 63. Alfinn Brynjulfsen, Bergen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Gjerdekvål, Voss, Hordaland; døde 1322, Voss, Hordaland.

  5. 54.  Sigurd Brynjulfsson, AgaSigurd Brynjulfsson, Aga Etterslektstre til dette punkt (42.Brynjulf8, 31.Sigurd7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født 1230 , Aga, Hardanger, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 64. Ragnhild Sigurdsdatter, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aga, Hardanger, Hordaland.

  6. 55.  Bugeide SteinarsdatterBugeide Steinarsdatter Etterslektstre til dette punkt (43.N.N8, 32.Baugeide7, 23.Jon6, 16.Sigurd5, 11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Lodinson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 65. Katharina Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 56.  Sigrid HaftorsdatterSigrid Haftorsdatter Etterslektstre til dette punkt (44.Ragnhild8, 32.Baugeide7, 23.Jon6, 16.Sigurd5, 11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1) ble født , Eyri, Snæfellsnes, Island; døde 1275, Akershus, Norge.

    Familie/Ektefelle/partner: Tore Bjørnson Tinghatt. Tore (sønn av Bjørn Eilivsson og Borghild Olavsdatter) ble født 1213 , Sarbsborg, Norge; døde 18 Aug 1263, Island. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 61. Eline Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Island; døde 1260.

  8. 57.  Peter Bårdsson, SponheimPeter Bårdsson, Sponheim Etterslektstre til dette punkt (45.Bård8, 33.N.N7, 23.Jon6, 16.Sigurd5, 11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1) ble født 1230 , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Torgeirsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 66. Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim Byre  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Byre-Oya, Fister, Rogaland; døde, Byre, Fister, Rogaland.

  9. 58.  Eline ToresdatterEline Toresdatter Etterslektstre til dette punkt (48.Tore8, 36.Borghild7, 26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født , Island; døde 1260.

    Notater:

    Hadde odel til Lekum i Eidsberg

    Familie/Ektefelle/partner: Halvard Haraldsen. Halvard (sønn av Harald Agmundsen og Ulfhild Simonsdatter) ble født , Tomb, Råde, Østfold, Norway; døde 1235. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 67. Ulfhild Halvardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tomb, Råde, Østfold, Norway; døde 1311, Bergen, Hordaland.

  10. 59.  Halstein Botolvsson, LærdalHalstein Botolvsson, Lærdal Etterslektstre til dette punkt (49.Botolv8, 37.Orm7, 27.Halstein6, 20.N.N5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde, Lærdal, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Jartrud Eindridesdatter. Jartrud døde, Lærdal, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 68. Botolv Hallsteinsson, Kvamme  Etterslektstre til dette punkt ble født 1280 , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde, Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane.


Generasjon: 10

  1. 60.  Gyrid AndersdatterGyrid Andersdatter Etterslektstre til dette punkt (50.Anders9, 38.Gregurius8, 28.Anders7, 21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Stovreim; døde 28 Okt 1323, Bjarkøy, Troms.

    Gyrid giftet seg med Vidkun Erlingsøn 1291, Bjarkøy, Troms. Vidkun (sønn av Erling Ivarsson og Margrete Nikolasdatter) ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1 Mai 1302, Bjarkøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 69. Erling Vidkunsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1293 , Bjarkøy, Troms; døde 1355, Bjarkøy, Troms.

  2. 61.  Eline ToresdatterEline Toresdatter Etterslektstre til dette punkt (51.Tore9, 39.Borghild8, 29.N.N7, 21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Island; døde 1260.

    Notater:

    Hadde odel til Lekum i Eidsberg

    Familie/Ektefelle/partner: Halvard Haraldsen. Halvard (sønn av Harald Agmundsen og Ulfhild Simonsdatter) ble født , Tomb, Råde, Østfold, Norway; døde 1235. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 70. Ulfhild Halvardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tomb, Råde, Østfold, Norway; døde 1311, Bergen, Hordaland.

  3. 62.  Bryhild Arnbjørnsdatter, HeimnesBryhild Arnbjørnsdatter, Heimnes Etterslektstre til dette punkt (52.Arnbjørn9, 40.N.N8, 30.Arnbjørn7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Hebnes, Jelsa, Rogaland; døde, Skjervheim, Vats, Rogaland.

    Notater:

    Brynhild var gift med Sigurd Ingemundsson Bonde. Hennes forbindelse med Heimnes familen kan fastslåes utfra at hennes sønn eide landområder som tidligere var oppført som odelsgodset fra Arnbjørn Torsteinsson Heimnes. Dessuten må han være oppkaldt etter sin bestefar.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Ingemundsson "Bonde", Skjervheim. Sigurd (sønn av Ingemund "Gamle" Torsteinsson, Vats og N.N Toresdatter) ble født , Skjervheim, Vats, Rogaland; døde 1301, Skjervheim, Vats, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 71. Ingemund Sigurdsson, Skjervheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Skjervheim, Vats, Rogaland.

  4. 63.  Alfinn Brynjulfsen, BergenAlfinn Brynjulfsen, Bergen Etterslektstre til dette punkt (53.Brynjulf9, 41.Svein8, 31.Sigurd7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Gjerdekvål, Voss, Hordaland; døde 1322, Voss, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 72. Jørund Alfinnsen, Nidaros  Etterslektstre til dette punkt

  5. 64.  Ragnhild Sigurdsdatter, AgaRagnhild Sigurdsdatter, Aga Etterslektstre til dette punkt (54.Sigurd9, 42.Brynjulf8, 31.Sigurd7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Aga, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Torgaut, av Voss. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 73. N.N Torgautsdatter, Voss  Etterslektstre til dette punkt døde, Kvamme, Bygstad, Gaular, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim Byre. Ogmund (sønn av Peter Bårdsson, Sponheim og N.N Torgeirsdatter) ble født , of Byre-Oya, Fister, Rogaland; døde, Byre, Fister, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 74. Anbjørn Ogmundsen, Byre Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født 1280 , Byre, Fister, Rogaland; døde, Byre, Fister, Rogaland.

  6. 65.  Katharina SigurdsdatterKatharina Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (55.Bugeide9, 43.N.N8, 32.Baugeide7, 23.Jon6, 16.Sigurd5, 11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon V Magnusson. Håkon (sønn av Magnus IV, Lagabøte og Ingeborg Eirksdatter af Danmark) ble født 10 Apr 1270 , Tønsberg; døde 8 Mai 1319, Tønsberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 75. Agnes Haakonsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1319, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  7. 66.  Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim ByreOgmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim Byre Etterslektstre til dette punkt (57.Peter9, 45.Bård8, 33.N.N7, 23.Jon6, 16.Sigurd5, 11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1) ble født , of Byre-Oya, Fister, Rogaland; døde, Byre, Fister, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Sigurdsdatter, Aga. Ragnhild (datter av Sigurd Brynjulfsson, Aga) ble født , Aga, Hardanger, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 74. Anbjørn Ogmundsen, Byre Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født 1280 , Byre, Fister, Rogaland; døde, Byre, Fister, Rogaland.

  8. 67.  Ulfhild HalvardsdatterUlfhild Halvardsdatter Etterslektstre til dette punkt (58.Eline9, 48.Tore8, 36.Borghild7, 26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født , Tomb, Råde, Østfold, Norway; døde 1311, Bergen, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Rangvaldsønn Smør. Jon (sønn av Rangvald Jonsønn Urka Smør og N.N Smør) ble født 1240 , Askrone; døde 1328, Olden, Nordfjord. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 76. Ragnvald Jonsønn Smør, den Yngre  Etterslektstre til dette punkt ble født 1270.
    2. 77. Hallvard Johnsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt ble født 1300.
    3. 78. Torgaut Jonsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt

  9. 68.  Botolv Hallsteinsson, KvammeBotolv Hallsteinsson, Kvamme Etterslektstre til dette punkt (59.Halstein9, 49.Botolv8, 37.Orm7, 27.Halstein6, 20.N.N5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født 1280 , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde, Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Torgautsdatter, Voss. N.N (datter av Torgaut, av Voss og Ragnhild Sigurdsdatter, Aga) døde, Kvamme, Bygstad, Gaular, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 79. Eindride Botolvsson, Kvamme  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane; døde, Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane.


Generasjon: 11

  1. 69.  Erling VidkunsønErling Vidkunsøn Etterslektstre til dette punkt (60.Gyrid10, 50.Anders9, 38.Gregurius8, 28.Anders7, 21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født 1293 , Bjarkøy, Troms; døde 1355, Bjarkøy, Troms.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Ridder og Riksforstander

    Familie/Ektefelle/partner: Elin Torersdatter. Elin (datter av Torer Haakonsøn og Ingebjørg Erlingsdatter) ble født , Skien, Telemark; døde, Bjarkøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 80. Ingebjørg Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike.
    2. 81. N.N Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1320.

  2. 70.  Ulfhild HalvardsdatterUlfhild Halvardsdatter Etterslektstre til dette punkt (61.Eline10, 51.Tore9, 39.Borghild8, 29.N.N7, 21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Tomb, Råde, Østfold, Norway; døde 1311, Bergen, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Rangvaldsønn Smør. Jon (sønn av Rangvald Jonsønn Urka Smør og N.N Smør) ble født 1240 , Askrone; døde 1328, Olden, Nordfjord. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 82. Ragnvald Jonsønn Smør, den Yngre  Etterslektstre til dette punkt ble født 1270.
    2. 83. Hallvard Johnsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt ble født 1300.
    3. 84. Torgaut Jonsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt

  3. 71.  Ingemund Sigurdsson, SkjervheimIngemund Sigurdsson, Skjervheim Etterslektstre til dette punkt (62.Bryhild10, 52.Arnbjørn9, 40.N.N8, 30.Arnbjørn7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Skjervheim, Vats, Rogaland.

    Notater:

    Ingemund kom fra gården Skjervheim i Vats, som også synes å ha vært hans setegård. Han er nevnt i 11 dokumenter fra perioden 1306 til 1322, som dommer, vitne og som hirdmann (vepner). Han var en fremtredene borger i Stavanger, noe som forteller oss at han også var handelsmann og meget formuende. Hustruens navn er ikke kjent, men tre av barna er registrert.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 85. Gyrid Ingemundsdatter, Skjervheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Skjervheim, Vats, Rogaland.

  4. 72.  Jørund Alfinnsen, NidarosJørund Alfinnsen, Nidaros Etterslektstre til dette punkt (63.Alfinn10, 53.Brynjulf9, 41.Svein8, 31.Sigurd7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 86. Arne Jørundsson, Rev på Foss  Etterslektstre til dette punkt ble født , Foss, Hjelmeland, Rogaland; døde, Foss, Hjelmeland, Rogaland.

  5. 73.  N.N Torgautsdatter, VossN.N Torgautsdatter, Voss Etterslektstre til dette punkt (64.Ragnhild10, 54.Sigurd9, 42.Brynjulf8, 31.Sigurd7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) døde, Kvamme, Bygstad, Gaular, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Botolv Hallsteinsson, Kvamme. Botolv (sønn av Halstein Botolvsson, Lærdal og Jartrud Eindridesdatter) ble født 1280 , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde, Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 87. Eindride Botolvsson, Kvamme  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane; døde, Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane.

  6. 74.  Anbjørn Ogmundsen, Byre AgaAnbjørn Ogmundsen, Byre Aga Etterslektstre til dette punkt (64.Ragnhild10, 54.Sigurd9, 42.Brynjulf8, 31.Sigurd7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født 1280 , Byre, Fister, Rogaland; døde, Byre, Fister, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Magnhild Ketilsdatter, Grannes. Magnhild (datter av Kjetil Aslakson) ble født 1312 , of Byre-Oya, Fister, Rogaland; døde, Byre, Fister, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 88. Sigurd Arnbjornson, Byre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Byre, Fister, Rogaland; døde, Byre, Fister, Rogaland.

  7. 75.  Agnes HaakonsdatterAgnes Haakonsdatter Etterslektstre til dette punkt (65.Katharina10, 55.Bugeide9, 43.N.N8, 32.Baugeide7, 23.Jon6, 16.Sigurd5, 11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1) døde 1319, Sudrheim, Sørum, Romerike.

    Notater:

    Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste «naturlige» datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307.
    I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men kongen tilbakekalte denne disposisjon. I stedet skjenket han 6 markebol i Sorknes i Solør til hr. Havtore og fru Agnes, antagelig hele denne gården. Diplomet er datert Bergen 09.01.1312 (DN I 132):
«Hakon með guðs miskunn Noregs konongr son Magnus konongs. sændir allum monnum þæim sem þetta bref sia eða hœyra Q. G. ok sina. ver vilium at þer vitir, þo at ver gæfuem þessar jarðer hæiman með Aghnæisi dottor vare, er ver giptum herra Hafþore Jons syni, er sua hæita, j vestra gardenum j Smiðz ruði, þriu sponn ok œyre; j Frœyhofs sokn af Borgyn tuau sponn; j Vlloom vestra gardenom, fiughur sponn; j Laðu engi tuæir aurar; j Þriukstaðum, halfan setta œyre, j Lundz sokn af Vittale nœrdre, halfuan œyre; af sydra Vittale, halfan annan œyre, j Hof sokn (af) Birkiflætj. tuaura; j Enda j Matlausa grænj atta œrtogar; j Skia þuæit, fiughur sponn; j Eindriða rudi halfan þridia œyre; jtem j Siofuarlijd j Nes sokn. halft timbr skinna; j Auðunar ruði þriu sponn ok halfr þridi œyrir; j Haugha lijð hæfsællda; j Læm. af Olstadum. þriu sponn; þa hafum ver þær aftr tækit vndir konongdomen, til æfuenlegar æignar. En þæim herra Hafþore ok Agnæisi dottor vare, hafum ver gefuet aftr j mot með sama skilorðe sæx marka bol j Surku nese j Solœyium; með allum þæim lunnyndom sem till hennar liggia, eða leghet hafua at forno ok nyiu; með þessom skilmala, at þau skulu þersa iorð hafua frialslegha firir huærium manne, æ meðan er hon lifuir, ok þæira loglegr arfue af henni niðrkomen, eftir hana, en ef þau æigu æi loglegan arfua sem nu er sagt, þa skal þerse jorð aftr vndir konongdomen falla; af þui firirbioðom ver huærium manne þersa jorð. eða þær aðrar sem ver hafum hæiman gefuet með henni, hindra, eða talma. firir þæim, nema sa er þat gerer, vili sæta logleghom ræfsingum. Var þetta bref gort j Bjargvinn þrim nattom æftir þrettanda dagh jola, a þtrettanda are rikis vars; herra Biarne Auð unar son jnsiglaðe; en Thorgæir klærkr ritaðe. 
Tillegg: Bagpaa med senere Haand: bref vm Sarku næss j Soløyom.» 
Sammendrag: 
Kong Haakon Magnussön lægger det Jordegods, han havde givet sin Datter Agnes i Medgift, da hun ægtede Hr.Hafthor Jonssön, atter under Kongedömmet, og giver dem i Stedet Gaarden Sorknes i Solöer, som skal gaa i Arv til hendes Börn; men lever ingen Börn efter hende, skal Gaarden falde tilbage til Kongen. 
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. i Kbhvn. fasc. 51. No. 9. Kongens Segl vedhænger noget beskadiget. 
Fra «Regesta Norvegica», Bind III 1301-1319, nr. 756:
    «Makeskiftebrev mellom kong Håkon Magnusson og hans datter Agnes: Kongen skal ha tilbake følgende gårder eller gårdparter som han ga Agnes da hun giftet seg med herr Havtore Jonsson: Smedsrud, Borgyn i Frøyhov sogn, Uller, Løding, Trøgstad, Nedre Vettal i Lund sogn, Søndre Vettal, Bjørkeflåtten i Hof sogn, Endi i Matlausgrend, Skjatvet, Enderud, Sjøli, Audunarrud, Haugli og Olstad i Lem.
    Agnes og Havtore og deres barn skal ha 6 markebol i Sorknes. Dersom ekteskapet blir barnløst, skal eiendommene falle tilbake til kongen når Agnes dør.
    Herr Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir [Tovesson] klerk skrev.»

    Agnes giftet seg med Haftor Jonsøn 1303, Sudrheim, Sørum, Romerike. Haftor (sønn av Jon Ivarson Raud og N.N Håkonsdotter) ble født 1275 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1319, Sudrheim, Sørum, Romerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 89. Sigurd Haftorsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1316 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1393, Borregård, Sarpsborg, Østfold.
    2. 90. Jon Haftorsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  8. 76.  Ragnvald Jonsønn Smør, den YngreRagnvald Jonsønn Smør, den Yngre Etterslektstre til dette punkt (67.Ulfhild10, 58.Eline9, 48.Tore8, 36.Borghild7, 26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født 1270.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 91. Otte Ragnvaldsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt døde ETT 1381.
    2. 92. Jon Ragnvaldsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt døde 1350.
    3. 93. Håkon Rangvaldsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt
    4. 94. Elin Ragnvaldsdatter Smør  Etterslektstre til dette punkt

  9. 77.  Hallvard Johnsønn SmørHallvard Johnsønn Smør Etterslektstre til dette punkt (67.Ulfhild10, 58.Eline9, 48.Tore8, 36.Borghild7, 26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født 1300.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Ridder

    Notater:

    Han er nevnt i 1347 og fra 1369-71 ferhirde i Oslo.Hadde også jord på Romerike.Hans slekts linje er vanskelig og følge men han skal ætte fra Jon hallkjellsson #5524 og Margrete Gillesdatter

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Ølversdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 95. Jon Hallvardsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt ble født 1350.

  10. 78.  Torgaut Jonsønn SmørTorgaut Jonsønn Smør Etterslektstre til dette punkt (67.Ulfhild10, 58.Eline9, 48.Tore8, 36.Borghild7, 26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Riksråd 1369

    Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Guttormsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 96. Klas Torgautsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt
    2. 97. Eiliv Torgutsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt
    3. 98. Ulfhild Torgutsdatter Smør  Etterslektstre til dette punkt

  11. 79.  Eindride Botolvsson, KvammeEindride Botolvsson, Kvamme Etterslektstre til dette punkt (68.Botolv10, 59.Halstein9, 49.Botolv8, 37.Orm7, 27.Halstein6, 20.N.N5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født , Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane; døde, Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Samsonsdatter. N.N døde, Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 99. Botolv Eindridesson, Kvamme  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane; døde, Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane.


Generasjon: 12

  1. 80.  Ingebjørg ErlingsdatterIngebjørg Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (69.Erling11, 60.Gyrid10, 50.Anders9, 38.Gregurius8, 28.Anders7, 21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike.

    Ingebjørg giftet seg med Sigurd Haftorsson 1342, Sudrheim, Sørum, Romerike. Sigurd (sønn av Haftor Jonsøn og Agnes Haakonsdatter) ble født 1316 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1393, Borregård, Sarpsborg, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 100. Agnes Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1424, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  2. 81.  N.N ErlingsdatterN.N Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (69.Erling11, 60.Gyrid10, 50.Anders9, 38.Gregurius8, 28.Anders7, 21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født 1320.

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Brynjulfsson. Jon (sønn av Brynjulf Ogmundsson) ble født 1315. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 101. N.N Jonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1340; døde, Bergen, Hordaland.

  3. 82.  Ragnvald Jonsønn Smør, den YngreRagnvald Jonsønn Smør, den Yngre Etterslektstre til dette punkt (70.Ulfhild11, 61.Eline10, 51.Tore9, 39.Borghild8, 29.N.N7, 21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født 1270.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 102. Otte Ragnvaldsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt døde ETT 1381.
    2. 103. Jon Ragnvaldsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt døde 1350.
    3. 104. Håkon Rangvaldsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt
    4. 105. Elin Ragnvaldsdatter Smør  Etterslektstre til dette punkt

  4. 83.  Hallvard Johnsønn SmørHallvard Johnsønn Smør Etterslektstre til dette punkt (70.Ulfhild11, 61.Eline10, 51.Tore9, 39.Borghild8, 29.N.N7, 21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født 1300.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Ridder

    Notater:

    Han er nevnt i 1347 og fra 1369-71 ferhirde i Oslo.Hadde også jord på Romerike.Hans slekts linje er vanskelig og følge men han skal ætte fra Jon hallkjellsson #5524 og Margrete Gillesdatter

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Ølversdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 106. Jon Hallvardsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt ble født 1350.

  5. 84.  Torgaut Jonsønn SmørTorgaut Jonsønn Smør Etterslektstre til dette punkt (70.Ulfhild11, 61.Eline10, 51.Tore9, 39.Borghild8, 29.N.N7, 21.Margrete6, 14.Arne5, 9.Ivar4, 5.Astrid3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Riksråd 1369

    Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Guttormsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 107. Klas Torgautsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt
    2. 108. Eiliv Torgutsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt
    3. 109. Ulfhild Torgutsdatter Smør  Etterslektstre til dette punkt

  6. 85.  Gyrid Ingemundsdatter, SkjervheimGyrid Ingemundsdatter, Skjervheim Etterslektstre til dette punkt (71.Ingemund11, 62.Bryhild10, 52.Arnbjørn9, 40.N.N8, 30.Arnbjørn7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Skjervheim, Vats, Rogaland.

    Notater:

    Gyrid var gift med en mann som het Sigurd. Det er ikke kjent hvor de bodde. I 1362 er hun tilstede i en rettsak angående eiendomsforholdene til gården Frøyland nær Stavanger. En mann som het Sigurd Ogmundsson hevdet at denne gården var hans rette arv etter hans avdøde bror, sira Eimund Ogmundsson. Imidlertid kunne Gyrid stille med to vitner, som kunne bekrefte at eiendommen hadde blitt gitt henne av presten, som synes å ha vært hennes fetter. Senere ble eiendommen overført
    til Gyrids datter, Siri.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Skjervheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 110. Siri Sigurdsdatter, Skjervheim  Etterslektstre til dette punkt

  7. 86.  Arne Jørundsson, Rev på FossArne Jørundsson, Rev på Foss Etterslektstre til dette punkt (72.Jørund11, 63.Alfinn10, 53.Brynjulf9, 41.Svein8, 31.Sigurd7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Foss, Hjelmeland, Rogaland; døde, Foss, Hjelmeland, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Hallsteinsdatter, Ringheim. Sigrid (datter av Hallstein Bårdsson, Ringheim) ble født , Ringheim, Voss, Hordaland; døde, Foss, Hjelmeland, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 111. Ragnhild Arnesdatter, Foss  Etterslektstre til dette punkt ble født , Foss, Hjelmeland, Rogaland; døde, Foss, Hjelmeland, Rogaland.

  8. 87.  Eindride Botolvsson, KvammeEindride Botolvsson, Kvamme Etterslektstre til dette punkt (73.N.N11, 64.Ragnhild10, 54.Sigurd9, 42.Brynjulf8, 31.Sigurd7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane; døde, Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Samsonsdatter. N.N døde, Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 112. Botolv Eindridesson, Kvamme  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane; døde, Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane.

  9. 88.  Sigurd Arnbjornson, ByreSigurd Arnbjornson, Byre Etterslektstre til dette punkt (74.Anbjørn11, 64.Ragnhild10, 54.Sigurd9, 42.Brynjulf8, 31.Sigurd7, 22.Jon6, 15.Gaut5, 10.Aale4, 6.Anunan3, 2.Agmund2, 1.Sigrid1) ble født , Byre, Fister, Rogaland; døde, Byre, Fister, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 113. Arnbjorn Sigurdson, Byre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Byre, Fister, Rogaland; døde, Byre, Fister, Rogaland.

  10. 89.  Sigurd HaftorssonSigurd Haftorsson Etterslektstre til dette punkt (75.Agnes11, 65.Katharina10, 55.Bugeide9, 43.N.N8, 32.Baugeide7, 23.Jon6, 16.Sigurd5, 11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1) ble født 1316 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1393, Borregård, Sarpsborg, Østfold.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Sysselmann og riksråd

    Notater:

    Sigurd kan ikke ha vært mer enn høyst 20 år gammel da han blir nevnt første gang i 1333 sammen med broren Jon. «Havtoresønnene» sammen med Erling Vidkunnsson og Ulv Sakseson blir sagt å ha «holdt Tunsberghus for kong Magnus», men siden ga seg i hans vold. Den feudale selvrådigheten som her fikk uttrykk, møter vi igjen hos Sigurd ved flere anledninger opp gjennom 1330-årene, og for hans del var den vel også utslag av ungdommelig overmot. Det har kanskje sammenheng med oppsetsigheten i 1333 som vi hører om i et pavebrev fra 25.06.1334, da han ble løst fra det bann han var lyst i for å ha fanget bisp Hallvard av Hamar og tvunget ham til for en tid å overlate ham et av bispens faste slott, sikkert Mjøskastellet. Det er mulig at dette gjelder den notis som finnes i en enkelt islandsk årbok under året 1339, at «biskopene Salomon (av Oslo) og Hallvard ble fanget og ranet for gods av Roar (ellers ukjent), Sigurd og Ulv».
        Etter faren arvet han hovedgården Sørum på Romerike med tilhørende gods. Den 29.09.1342 fikk han pavelig dispensasjon til å gifte seg med Ingebjørg, datter til herr Erling Vidkunnsson, som han ifølge pavebrevet var beslektet med i 4. ledd. De var begge etterkommere til Alv Erlingsson d.e. av Tornborg. Han ble dermed en av arvingene til det største jordegods i Norge, og da Erlings eneste sønn Bjarne døde barnløs i 1353 ble han i virkeligheten hovedarvingen. Allerede før sin død i 1354 innsatte Erling Sigurd som arving til Giske, og etter Erlings død fikk han dessuten Bjarkøy. Derved ble han uten tvil den rikeste godseieren i Norge. Allerede i 1353 var han også blitt medarving til Sundbugodset, og i 1363 fikk han dom for medarverett etter sitt søskenbarn fru Herdis Torvaldsdatter. Han øket sitt gods ved jordkjøp både nordenfjells og vestenfjells, og han hadde også gods i Värmland. Mens broren, herr Jon, mer og mer holdt seg til Sverige, ble Sigurd den fremste adelsmann i Norge.
        Kong Magnus ble myndig en gang i løpet av 1331-32. Rett etter kom det første av i alt to opprør av norske stormenn mot kongen som vi kjenner til. Det andre skjedde i 1338-39. Kildematerialet er for tynt til at en kan rekonstruere konfliktenes omfang og innhold i større detalj, men begge gangene var det fremstående verdslige stormenn som gikk i åpen konfrontasjon med kongen, typisk nok blant annet ved å kontrollere festninger, datidens viktigste politisk-administrative støttepunkt, henholdsvis Tunsberghus og Akershus. Under det første opprøret deltok blant annet den avgåtte drottseten Erling Vidkunnsson. Om dette opprøret heter det uttrykkelig i det bevarte kildematerialet at opprørerne underkastet seg kongen, unntatt én. Fra den andre konflikten vet vi at det ble inngått en våpenstillstand og avtalt forhandlinger, uten at vi kjenner til om disse ble holdt. Noen ensidig seier for kongen kan det imidlertid ikke ha vært snakk om i siste omgang. Kongens fetter, Sigurd Havtoresson, tok del i begge reisningene, og han fortsatte å spille en fremtredende rolle i norsk politikk utover på 1300-tallet. Det samme gjaldt også andre av opprørerne.
    Flesteparten av norske historikere har tolket de to opprørene som utslag av unionsmotvilje hos nordmennene og ønske om å oppløse kongefellesskapet med Sverige. Denne uviljen som skal ha gått tilbake til siste del av Håkon V's regjeringstid, da norske stormenn opplevde at de var blitt utmanøvrert i den nordiske politikken og slik heller søkte å isolere seg. I tråd med dette har norske historikere ment at en unionskonflikt mellom konge og aristokrati i Norge ble løst da nordmennene presset kong Magnus til å la sin yngste sønn Håkon bli hyllet som norsk konge av riksrådet i 1343 og av en allmueforsamling året etter. Samtidig ble den eldste sønnen Erik utpekt til farens etterfølger i Sverige. Svenske historikere har på sin side gjennomgående avvist den norske forklaringen på hyllingen av Håkon som norsk konge. De har ment at kong Magnus tok initiativet til hyllingene både i Norge og i Sverige av hensyn til freden innen dynastiet. Ved å tildele sine to sønner hvert sitt kongerike, kunne kong Magnus håpe på at en unngikk en brødrestrid, lik den som hadde herjet innen det svenske dynastiet i farens levetid. 
    Den svenske teorien forklarer en del av hendelsesforløpet, men gir ikke tilfredsstillende svar på hvorfor norske stormenn hadde gjort opprør, eller på at Håkon - i motsetning til broren - skulle tiltre som konge straks han ble myndig. Den norske teorien forklarer også bare en del av hendelsesforløpet i Norge og ikke hva som samtidig skjedde i Sverige. Ingen av de konkurrerende teoriene kan derfor i sin mest rendyrkete form gi en overbevisende tolkning av det samlete bevarte kildematerialet. Vi skal derfor se kritisk på de to forklaringene i lys av det vi vet om hendelsene i Norge og Sverige i de ti første årene av Magnus Erikssons regjeringstid som myndig konge. Det gir samtidig mulighet for å avdekke de grunnleggende trekkene ved norsk riksstyre i perioden. 
    Hvis vi legger til grunn tilstanden i Sverige i samme periode, riksstyrets funksjon i formynderperioden forut og det at kongen nettopp hadde tiltrådt som myndig konge, er det liten grunn til å tro at opprøret i 1332-33 bunnet i misnøye med kongens personlige politikk. Det er lite trolig at den 16-årige kong Magnus alt høsten 1332 hadde rukket å utfordre norske stormenn i den grad at de skulle gjøre opprør. Sannsynligvis bunnet det første opprøret i en konflikt innad i det norske aristokratiet om innflytelse på riksstyret i den nye situasjonen da kongen var erklært myndig. Dette var en konflikt som hadde forbindelseslinjer bakover til formyndertiden. Som toppfiguren i riksstyret, måtte kongen likevel nødvendigvis bli opprørets formelle motpart. 
    Derimot er det ingen grunn til å betvile at opprøret i 1338-39 var en reaksjon på kong Magnus' egne handlinger. Nyere forskning har imidlertid trukket i tvil det tradisjonelle synet om at norske stormenn i perioden var styrt av en allmenn unionsmotvilje. Kong Magnus Eriksson videreførte på mange måter den politikken som hadde vært ført av riksstyret i begge land mens han var umyndig, og han bekreftet i sin praktiske politikk den manglende vilje hos både konge og stormenn til å utvikle kongefellesskapet mellom de to rikene tettere enn høyst nødvendig. Kongen startet ikke noen bevisst forsvenskning av norsk styringsapparat eller tok inititativ til å etablere felles styringsorgan for de to landene. De få eksemplene en har på at kong Magnus overførte elementer fra et lands politiske tradisjoner til et annet, er ikke mer enn en måtte vente når landene hadde felles konge. Impulsene gikk dessuten begge veier, der de «norske» elementene særlig var knyttet til lovarbeid og geistlige i kongens tjeneste. Grunnstrukturene i det norske kongedømmets forvaltningsapparat ble derfor opprettholdt og til dels videreutviklet under Magnus Eriksson. 
    Kong Magnus utfordret imidlertid maktbalansen og samarbeidet mellom konge og aristokrati i begge rikene. 
    Kongen søkte i både Norge og Sverige dels å regjere uten rådets medvirkning i flere saker og dels å knytte til seg rådgivere utenfor topparistokratiet, det vil si menn som gjennomgående var mer avhengig av kongens gunst for å gjøre karriere. Samtidig gjennomførte han i begge land administrative reformer som skulle styrke kongens makt på bekostning av rådet. Det var en provoserende politikk overfor stormennene som på lengre sikt skulle koste kong Magnus dyrt i Sverige. Det var likevel i Norge at den åpne motstanden kom først, og grunnen var at kongefellesskapet her i denne perioden forsterket konfliktpotensialet mellom konge og riksbærende aristokrati. 
    Kongefellesskapet og det faktum at Magnus Eriksson var fraværende fra Norge i lange perioder, opptatt med gjøremål som svensk konge, reduserte nemlig i betydelig grad norske stormenns innflytelse på norsk utenrikspolitikk og forvaltningen av rikets ressurser. Ikke minst var faren der for at landets ressurser ble brukt til utenrikspolitikk som ikke tjente det norske kongedømmets og aristokratiets interesser. En hovedårsak til kongens fravær fra Norge var at han svært tidlig ble opptatt med å sikre seg Skåne, noe som bandt mye av hans tid og ressurser. Dessuten øynet han muligheter for ytterligere ekspansjon i Danmark og Østersjøområdet. Alt dette skjedde med utgangspunkt i det svenske kongedømmets interesser og ble støttet av det svenske aristokratiet. Fra Norge hadde ikke kong Magnus de samme mulighetene for å ekspandere, og følgelig ble den norske komponenten i utenrikspolitikken hans betydelig mindre enn den svenske. Norske stormenn hadde tidligere vist at de kunne støtte en ekspansjonspolitikk, men nordmennene hadde liten grunn til å la norske ressurser bli brukt til å oppnå utenrikspolitiske mål som utelukkende tjente det svenske kongedømmets interesser, som for eksempel kontrollen over Skåne. Kongen hadde i sin tid kjøpt panteretten til Skåne og Blekinge av en holsteinsk greve for formidable 34 000 mark sølv, kølnsk vekt, en sum kong Magnus hadde store problemer med å reise. Som viktig grunn til at norske stormenn gjorde opprør, har derfor norske historikere trukket frem frykten for at kong Magnus skulle bruke norske riksinntekter til å finansiere sin Skånepolitikk.
    Kongefellesskapet gjorde dermed spørsmålet om kontrollen med riksinntektene ekstra følsomt i Norge. Alt i Osloavtalen fra 1319 ble det uttrykt bekymring for statsinntektene fra norsk side, og kuppet i 1323 ble blant annet begrunnet med hensynet til rikets finanser. Spørsmålet ble ikke mindre aktuelt da kong Magnus grep til ulike tiltak for å styrke de norske riksinntektene og sin direkte kontroll med bruken av dem. Typisk for kongens politikk i disse årene var at han la to av Norges tre festninger i det sønnafjelske direkte under kongehuset, henholdsvis Tunsberghus og Båhus. Dette innebar at det norske rådsaristokratiet ble avskåret fra å øve innflytelse på besettelsen av høvedsmannsposten og på bruken av inntektene fra de nevnte festningene. Det styrket kongens kontroll over blant annet finansene på bekostning av aristokratiet, ettersom festningene var periodens viktigste administrative støttepunkt for riksstyret. Med datidens forvaltningssystem måtte dessuten kongens lange fravær fra landet uten at det var oppnevnt noen som kunne fylle kongens plass i styringsverket, medføre problemer for det daglige riksstyret. 
    Sett under ett var det derfor nordmennene som hadde opplevd både de største og de fleste negative følgene av kongefellesskapet i løpet av 1330-årene. Situasjonen ble øyensynlig vurdert som så alvorlig at norske stormenn i 1338 gikk til det drastiske skritt å reise opprørsfanen mot kong Magnus. Derfor kan vi si at opprøret virkelig har bunnet i unionsmotstand dersom en med det mener motstand mot de konkrete negative følgene som den felles kongen hadde hatt for det norske riksstyret og den riksbærende elitens interesser. Hyllingen av Håkon Magnusson som norsk konge og vedtaket om at han skulle ta over etter faren når han ble myndig, må ha vært et forsøk på å bøte på dette. Det var en løsning som bokstavelig talt kan ha sett dagens lys i kjølvannet av det siste norske opprøret. Kongens to sønner ble nemlig født i rask rekkefølge, Erik senest i begynnelsen av 1339 og Håkon i 1340. At den yngste sønnen fikk navnet «Håkon», et navn helt ukjent i det svenske dynastiet, men desto mer typisk for det norske, og vokste opp i Norge, peker dessuten klart mot at han var tiltenkt den norske tronen. 
    Det er imidlertid ytterst tvilsomt at kong Magnus frivillig gikk med på å abdisere til fordel for sønnen. Det ville være et for stort maktpolitisk tap for Magnus Eriksson. Videre overbeviser ikke argumentet fra enkelte historikere om at forskjellsbehandlingen mellom Håkon og broren Erik var et tiltak for å sikre freden mellom de to i fremtiden, ved at Håkon skulle sitte trygt på den norske tronen før broren Erik ble svensk konge. Et mye enklere og mindre vidtfavnende vedtak i den forbindelse ville ha vært å la Erik som eldstefødte sønn arve Norge, og la Håkon bli valgt i Sverige. Beslutningen om at Håkon Magnusson skulle ta over regjeringsmakten i Norge etter faren når han ble myndig, må derfor ha blitt presset frem av de norske stormennene. I hyllingsbrevet for Håkon fra 1343 uttalte de da også at den vedtatte løsningen var noe de på forhånd hadde tenkt å be kongen om. 
    Ut fra en styrket posisjon både i Sverige og utenrikspolitisk ser det imidlertid ut til at kong Magnus under prosessen lyktes i å omgjøre det opprinnelige vedtaket om fremtidig full abdikasjon til bare en delvis. I hyllingsbrevet fra bønder og bymenn fra 1344 het det ikke lenger at Håkon skulle ta over hele Norge, men en del. Og det var trolig representanter for Håkons fremtidige riksdel som hyllet ham. Både kong Magnus og norske stormenn kunne akseptere en fremtidig riksdeling som løsning. Sistnevnte hadde vunnet en betydelig seier ved at landet igjen ville få en konge som oppholdt seg mer i riket, med de maktpolitiske gevinstene det ville innebære for stormennene. Kongen på sin side hadde greid å bevare dynastiets kontroll med Norge. 
    Også det alminnelige politiske klimaet åpnet for en kompromissløsning med riksdeling. Det er ikke mulig å spore et unionsønske verken hos kongen eller hos de svenske stormennene. Men det er også vanskelig å tillegge norske stormenn en særskilt motstand mot unionstanken som sådan. Innbakt i hyllingen av Håkon Magnusson lå nemlig muligheten for et nytt kongefellesskap med Sverige i fremtiden. I bymenns og bønders hyllingsbrev fra 1344 het det at dersom Håkon døde uten sønner, skulle den gamle arvefølgen tre i kraft. I klartekst betydde det en åpning for at Erik eller en sønn av ham kunne bestige den norske tronen. Passusen avdekker altså nordmennenes lojalitet til dynastiet. 
    Hyllingene i Norge og Sverige i 1343-44 var derfor i tråd med politikken som de ledende gruppene i begge land, inkludert kongen, hadde ført siden 1319, at det norsk-svenske kongefellesskapet var et dynastisk nødvendig intermesso som på lang sikt måtte avvikles. Folkungene var anerkjent som det rettmessige dynastiet i begge rikene, samtidig som en innenfor denne dynastiske rammen ønsket å gjenopprette det innenlandske kongedømmet både i Norge og Sverige. 
    Maktbalansen mellom konge og aristokrati innen det norske riksstyret så langt på vei ut til å være gjenopprettet etter 1344. Kong Magnus slo inn på en mer samarbeidspreget politikk overfor stormennene i Norge og oppholdt seg mer regelmessig i landet. Samtidig overlot han flere styringsoppgaver til det norske riksrådet. Med forholdet til kongen og Sverige avklart, var det vilkårene for de tyske kjøpmennene i Norge som sto sentralt i norsk utenrikspolitikk i 1340-årene. 
    Kong Magnus forsøkte å utnytte den kaotiske situasjonen i Danmark til omsider å fa stadfestet herredømmet sitt over Skåne og eventuelt vinne enda mer dansk land. Den nye danske kongen fra 1340 av, Valdemar Atterdag (1340-75), arbeidet imidlertid målbevisst for å gjenreise den danske kongemakten over så mye av det opprinnelige danske territoriet som mulig. Resultatet var en krig i 1342 mellom på den ene siden kong Magnus og holsteinerne og på den andre siden kong Valdemar og de vendiske byene med Lübeck i spissen. I samband med fredsoppgjøret stadfestet kong Magnus i 1343 de tyske kjøpmennenes privilegier i Norge og avskaffet samtidig den nye tollen Håkon V hadde pålagt dem. I stedet skulle tollprivilegiet fra 1294, som var mer gunstig for de tyske sjøbyene, gjelde. Et viktig motiv for kongens innrømmelse overfor de tyske sjøbyene var utvilsomt kong Magnus' behov for støtte fra dem - ikke minst finansielt - for å kunne oppnå en endelig og varig overføring av Skåne, fra den danske til den svenske kronen. 
    Stadfestingen var et brudd med hovedlinjene i Håkon V's og formynderstyrets politikk overfor de tyske kjøpmennene, en politikk som kong Magnus hadde fulgt frem til 1343. Norske historikere har oppfattet privilegiebrevet fra 1343 som et knefall for hanseatene fra kongens side og et brudd med den «nasjonale» handelspolitikken. Kongen avslørte imidlertid i sin videre politikk at han ikke hadde til hensikt å gi de tyske kjøpmennene frie tøyler i Norge. Kort etter innrømmelsen til tyskerne ble Bergen bys privilegier fornyet, og i 1346 fikk Oslo sitt første privilegiebrev. Meningen var tydeligvis å styrke den norske kjøpmannsstanden og hindre de tyske kjøpmennene i å tøye privilegiene lenger enn deres nøyaktige ordlyd. Denne politikken som har blitt kalt «motbrev-politikken», og som fortsatte utover i senmiddelalderen, kan selvsagt i første rekke ha vært et resultat av stormennenes innflytelse på kongens politikk, ettersom de hadde økonomisk interesse av den mer restriktive politikken som var fulgt frem til 1343. Men også kongen ville ha interesse av å holde hanseatene i tømme. Det er derfor ikke vanskelig å se at konge og stormenn her kunne møtes i en grunnleggende enighet. En skal dessuten huske at Håkon V også hadde måttet stadfeste hansaprivilegiene trass i sitt forsett om å føre en restriktiv politikk på området.
        Uavhengig av om han hadde et formelt ombud eller ikke, var en kongsmann forpliktet overfor kongen til å ta del i forvaltningsoppgaver i det området han befant seg, dersom kongen eller ombudsmannen hans der ba om hjelp. Det viser manglende formalisering av administrative handlinger og hvor personbasert periodens styringsapparat var.
    De formelle ombudene utviklet seg imidlertid i takt med kongedømmets økende oppgaver i samfunnet, og det viktigste lokalombudet i kongedømmets landsomfattende administrasjonsapparat i perioden hadde «syslemannen». Syslemannsombudet dukket opp omtrent samtidig med byggingen av de første stenborgene og var enda et uttrykk for økt spesialisering og institusjonalisering av riksstyringsappartet. Syslemannen hadde større ansvarsområde, autoritet og prestisje enn hva årmannen hadde hatt, samtidig som de fleste ser ut til å ha manglet lendmannens geografiske tilknytning til distriktet der han representerte kongen. Syslemannen opptrådte som representant for kongemakten i sin sysle og hadde myndighet i kraft av det. 
    Hele landet så langt nord som til og med Hålogaland var delt i ca. femti sysler, av vekslende utstrekning og med varierende folketall. Så langt vi kan bedømme, skiftet syslemennene relativt ofte ombudsdistrikt. Det finnes eksempler på at bestemte sysler ble forlent bort til slekter, og Håkon V åpnet, som nevnt, for et arveelement i sysleforvaltningen. Da kongens fettere, Jon og Sigurd Havtoressønner, ønsket å få stadfestet retten til Borgarsysla (dagens Østfold), som Håkon V hadde forlent dem med, avsa imidlertid en forsamling av riksrådsmedlemmer og lagmenn en dom i januar 1347 om at en norsk konge ikke kunne forlene eller gi bort en så stor del av riket for lengre tid enn sine egne levedager. Et viktig premiss i dommen var altså at den til enhver tid regjerende kongen i sin levetid, i utgangspunktet fritt forvaltet kongedømmets styringsapparat og undersåtter, uavhengig av hva forgjengerne på tronen hadde bestemt. 
    En nyutnevnt syslemann skulle avlegge en skriftlig ed for kongen, den såkalte «syslemannsreversen». Her skulle syslemannen love blant annet å være hensynsfull mot kongens leilendinger, å bygsle bort og la huse kongens eiendommer vel, og ikke personlig dra fordeler av embetet, verken i form av gaver eller i form av underhold. Videre lovte han at kongens «visse øre», det vil si faste kongsinntekter som skatt og avgifter, skulle komme inn på den tid og det sted som kongen bestemte, og på rett måte og med rette fradrag for syslemannen. Sistnevnte skulle gjøre fullt rede for kongens visse øre hver tolvte måned, enten den vokste eller minket, det samme gjaldt for veitsler, og også her skulle det gjøres med «rett utregning». 
    Syslemannsreversens påbud om regnskap har fått enkelte historikere til å mene at sysla var en form for regnskapslen, langt på vei lik senmiddelalderens regnskapslen. Betegnelsen «len» brukes da også noen få ganger om «sysle» i dokumenter fra høymiddelalderen, men det er ikke helt klart hva samtidens nordmenn la i dette. Andreas Holmsens hypotese var at i denne sammenheng betegnet «len» inntektene fra sysla, mens «sysle» betydde sysla som administrasjonsenhet. Samtiden manglet de tekniske forutsetningene for regnskapsføring og kontroll i moderne forstand, det gjaldt både tallbruk og allmenn lese- og skrivekyndighet, selv om en god del kongelige ombudsmenn må ha kunnet lese og skrive. Selve regnskapsavleveringen i perioden kunne foregå muntlig der flere personer deltok, noe som gjorde at også menn som verken kunne lese eller skrive kunne følge prosessen. Regnskapsplikten var pålagt først og fremst for at kongen skulle kunne kontrollere ombudsmannen, ikke for å skape oversikt over finansene. På tross av at datidens riksstyre hadde tilstrekkelig administrative ferdigheter til å utvikle et system med skyldsetting av alle landets gårder og til å fastsette deres leidangsskatt, må vi derfor ikke overvurdere kongens mulighet for å kontrollere de inntektene som kom inn i hver enkelt sysle. 
    Selv om det ble presisert i syslemannsreversen at kongens faste inntekt kunne variere, ser systemet i praksis ut til å ha bygd på at den visse øre i utgangspunkt var en forventet fast sum. Dersom syslemannen hver tolvte måned kunne avlevere en sum lik den forventete, var det neppe særlig mye kongen kunne gjøre for å ettergå syslemannens «regnskap» og sjekke om denne hadde underslått noen av kongens inntekter. Syslemannen skulle bli lønnet gjennom en andel av kongsbøtene. Bøtene var blant de «uvisse» kongsinntektene ettersom de kunne variere i størrelse. Dertil kom at syslemannen hadde flere måter å øke inntektene sine på, noe som ikke minst bevitnes av samtidige kongebrev med klager om at syslemenn urettmessig tilegnet seg kongsinntekter. 
    På tross av at syslemannsombudet betydde en økt profesjonalisering av kongedømmets styringsapparat, var ombudet likevel tidstypisk gjennom sin flerfunksjonelle karakter, i motsetning til dagens tjenestemenn som gjennomgående har én grunnleggende funksjon. Syslemannen hadde karakteristisk nok både fiskale, rettslige og militære oppgaver, og til å hjelpe seg på enkelte felt hadde han «lensmannen». Lensmannen skulle i utgangspunktet ikke være en kongens håndgangne mann, med mindre lokalbefolkningen aksepterte det, men velges blant «forstandige bønder ... slike som ætter fra og er kjent for god oppførsel i bygdelaget», som det heter i en rettarbot fra 1293. Tanken var åpenbart at syslemannen skulle ha en assistent i sysla som hadde lokalkjennskap og tillit hos lokalbefolkningen. I de eldste kildene ser det ut til at lensmannen først og fremst skulle opptre som syslemannens stedfortreder i rettshåndhevelsen, men senere ser vi at han også deltok i oppebørselen av kongens inntekter.

    Sigurd giftet seg med Ingebjørg Erlingsdatter 1342, Sudrheim, Sørum, Romerike. Ingebjørg (datter av Erling Vidkunsøn og Elin Torersdatter) ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 100. Agnes Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1424, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  11. 90.  Jon HaftorssonJon Haftorsson Etterslektstre til dette punkt (75.Agnes11, 65.Katharina10, 55.Bugeide9, 43.N.N8, 32.Baugeide7, 23.Jon6, 16.Sigurd5, 11.Borghild4, 7.Dag3, 3.Eiliv2, 1.Sigrid1) ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike.

    Notater:

    Havtoresønnene hørte til lendmannsadelen, Norges gamle høyadel. Slekten ble etterhvert så fornem at medlemmene søkte utenfor landets grenser for å finne jevnbyrdige ektefeller. Jon styrte Borgesyssel og bodde dels på Borregård, dels på Huseby.
    Jon og hans bror Sigurd kan ikke ha vært voksne da faren døde i 1319 eller 1320. De synes ikke å være født enda i januar 1312, da kong Håkon ga Borregård til Havtore og «hans lovlige arvinger». Den endelige deling av arven har nok derfor først funnet sted senere. Herr Jon nevnes i et dokument første gang i 1337 og var da allerede «herre», altså ridder. Få år senere giftet han seg med den svenske adelsdame Birgitta Knutsdatter.
    I et dokument etter 1395 er det tilfeldigvis fortalt at Jon en gang holdt et høstgilde, et «skurdøl» på Elin. Der gikk det ikke bedre til enn at en mann som het Helge tilføyde en av de andre gjestene et knivstikk, og for det ble han bundet og satt i mørkestue («myrka stufuo»). Det fremgår også av det samme dokument at Jon hadde begynt å samle jordegods i Onsøy.
    Jons sønn Håkon var på tale som konge etter Olav Håkonssons død i 1387.
    I 1331, sannsynligvis på høstparten, ble Magnus Eriksson erklært myndig. Det var en ungdom på bare femten år som overtok regjeringsmakten i de to unionsrikene. Magnus var fra nå av personlig ansvarlig for styret. Formynderregjeringens funksjonstid var formelt ute.
    En islandsk annalist forteller under året 1333 at Erling Vidkunsson, Havtoresønnene og Ulv Saxesson hadde inntatt Tunsberghus og nektet å utlevere borgen til dens rette herre. Dette var opprør. Noe senere gjorde de imidlertid avbikt og oppnådde kongens nåde. Bare Ulv Saxesson unnlot å gå kong Magnus til hånde, istedet flyktet han fra landet.
    15.08.1343 utstedte Erling Vidkunsson, Sigurd og Jon Havtoresssønner, Ivar Ogmundsson, Håkon Ogmundsson, Ogmund Guttormsson, Ulv Saxesson, Bjarne Erlingsson, Ogmund Finnsson, Gert Smidsson og Eilif Eilifsson, alle de verdslige riksrådsmedlemmene, følgende brev:
«Herved vil vi gjøre kjent at i året 1343 etter Herrens fødsel på jomfru Marias himmelfartsdag var vi samlet til drøftinger på Varberg slott med vår herre Magnus, Norges, Sveriges, Skånes og Hallands konge. Han lot oss vite at han ville gjøre sin yngre sønn junker Håkon til konge over Norge. Dette hadde vi selv tenkt å be ham om. Derfor beskikket kong Magnus, ledet av den himmelske nåde og for å trygge freden mellom sine sønner og Norge og Sverige, Håkon til konge over Norge og Skattlandene med all den heder og alle de rettigheter som tilkommer Norges konge. Vi sluttet oss med glede til kong Magnus' avgjørelse og tok junker Håkon til vår konge, likesom vi ved dette brevet tar ham til konge over hele Norges rike.»
    De norske prelatene avga en lignende erklæring.
    I 1343 var det rådet som sammen med kong Magnus gjorde Håkon til Norges konge. Riksrådets handling ved denne anledning var klart rettsstiftende, i faktisk forstand kan den karakteriseres som et kongevalg. Avstanden til Sverreættens automatiske arvekongedømme var åpenbar. Begivenhetene på Varberg demonstrerte samtidig at rådet hadde vunnet en selvstendig forfatningsrettslig posisjon.
    Tre år senere kom det til strid mellom kong Magnus og Havtoresønnene om de sistnevntes rett til å besitte Borgesysla. Havtoresønnene hadde i sin tid blitt forlenet med Borgesysla av Håkon 5. Spørsmålet var om en konge kunne gi slike forleninger utover sin egen livstid. Problemet hadde stor prinsipiell interesse, og det ble overlatt til riksrådet å dømme i saken. Rådets kjennelse gikk i kongens favør. I 1347 falt det altså naturlig at riksrådet dømte i saker som angikk kongedømmets, det vil si rikets, rett.
    I 1349 undertegnet Jon kong Magnus' norske testamente, i 1357 deltok han i et politisk møte som en av kongens tillitsmenn og i 1370 ble han oppnevnt til å delta i et møte i Sverige angående en fredsslutning. Ca. 1380 trakk han seg tilbake fra det offentlige liv, men deltok i 1388 i riksmøtet i Oslo angående riksstyret og tronfølgen

    Familie/Ektefelle/partner: Birgitta Knudsdatter. Birgitta (datter av Knut Magnusson) ble født , Västra Götalands, Sverige; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 114. Cecilia Jonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  12. 91.  Otte Ragnvaldsønn SmørOtte Ragnvaldsønn Smør Etterslektstre til dette punkt (76.Ragnvald11, 67.Ulfhild10, 58.Eline9, 48.Tore8, 36.Borghild7, 26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) døde ETT 1381.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Riksråd 1340


  13. 92.  Jon Ragnvaldsønn SmørJon Ragnvaldsønn Smør Etterslektstre til dette punkt (76.Ragnvald11, 67.Ulfhild10, 58.Eline9, 48.Tore8, 36.Borghild7, 26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) døde 1350.

    Notater:

    Døde i svartedauen


  14. 93.  Håkon Rangvaldsønn SmørHåkon Rangvaldsønn Smør Etterslektstre til dette punkt (76.Ragnvald11, 67.Ulfhild10, 58.Eline9, 48.Tore8, 36.Borghild7, 26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Margarethe Vilhjalmsdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 115. Cecilie Hakonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  15. 94.  Elin Ragnvaldsdatter SmørElin Ragnvaldsdatter Smør Etterslektstre til dette punkt (76.Ragnvald11, 67.Ulfhild10, 58.Eline9, 48.Tore8, 36.Borghild7, 26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1)

  16. 95.  Jon Hallvardsønn SmørJon Hallvardsønn Smør Etterslektstre til dette punkt (77.Hallvard11, 67.Ulfhild10, 58.Eline9, 48.Tore8, 36.Borghild7, 26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født 1350.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Ombudsmann

    Notater:

    Var i 1375 Kongens ombudsmann i Bergen.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Svalesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 116. Svale Jonsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt
    2. 117. Gaute Jonsønn Smør  Etterslektstre til dette punkt
    3. 118. Ulvilde Jonsdatter Smør  Etterslektstre til dette punkt ble født 1370 , Bergen, Hordaland.

  17. 96.  Klas Torgautsønn SmørKlas Torgautsønn Smør Etterslektstre til dette punkt (78.Torgaut11, 67.Ulfhild10, 58.Eline9, 48.Tore8, 36.Borghild7, 26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Riksråd 1398


  18. 97.  Eiliv Torgutsønn SmørEiliv Torgutsønn Smør Etterslektstre til dette punkt (78.Torgaut11, 67.Ulfhild10, 58.Eline9, 48.Tore8, 36.Borghild7, 26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Riksråd 1399


  19. 98.  Ulfhild Torgutsdatter SmørUlfhild Torgutsdatter Smør Etterslektstre til dette punkt (78.Torgaut11, 67.Ulfhild10, 58.Eline9, 48.Tore8, 36.Borghild7, 26.N.N6, 19.Bjørn5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1)

    Familie/Ektefelle/partner: Bengt Nicolaison. Bengt ble født 1350. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  20. 99.  Botolv Eindridesson, KvammeBotolv Eindridesson, Kvamme Etterslektstre til dette punkt (79.Eindride11, 68.Botolv10, 59.Halstein9, 49.Botolv8, 37.Orm7, 27.Halstein6, 20.N.N5, 13.Åsa4, 8.Orm3, 4.Ragna2, 1.Sigrid1) ble født , Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane; døde, Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Elin Vilhjalmsdatter. Elin (datter av Vilhjalm Eriksson og Ingebjørg Simonsdotter) ble født , Sogn og Fjordane; døde, Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 119. Eystein Bottolfsson, Kvamme  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane; døde, Kvam, Hafslo, Kvamme, Sogn og Fjordane.




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !