Nils Hallsteinsson

Notater:

Kristina ägde halva yttergården Firir Berghi på Frösön, men tvingades, på grund av maken Nils dråp, att 1345 inköpa andra halvan av Olof Håkansson i Vestanåkern och leverera Yttergårde n i sin helhet till kronan. Vi möter också Nils och Kristina 1348 där de klagar över att Jon Parter i Fäste tagit för sig att hugga timmer och husvirke i Östnårs och Våle hagar, samt l agt en boskapstig över hennes mark och slagit tre av hennes myrängar sju år i rad. Jon som var död 1348 hade enligt vittne erkänt på sin sotesäng dessa övergrepp och sagt sig när väl ko m till hälsa igen fara hem till maken Nils och förlikas med honom. När saken kom upp på hösten 1348 var Nils bortrest från bygden, men Kristina hade fullmakt och vann vid denna stämma. ( Källa: Roger de Robelin)

Våle i Hackås ägdes 1348 av Kristina Halvardsdotter och före 1427 av ättlingen Karl Jörsson i Hov, Hackås, enligt en nyligen av J. Liedgren återfunnen rättshandling. (Källa: Jämten 19 69, C.R. Carlsson)

Familie/Ektefelle/partner: Katrina Halvardsdotter. Katrina (datter av Halvard Agmundsson) ble født 1300 , Östnår, Häckås, Sverige; døde, Frösön, Østersund, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Peder Nilsson Skancke, född cirka år 1325 i Sverige, död efter 1360 i Hov, Hackås, Jämtland , hustru okänd. I antavla för Claus Nissen Riiber är efternamnet Nilsson uppgett som okänt oc h födelseåret uppgett till cirka år 1330. Peder är den förste säkert registrerade persone n i den så kallade Hackåslinjen. Denna linjen lever på manssidan och har utvecklat flera släk tlinjer i Norge, vilka tog släktnamnet Skancke med varierande stavningar. Den gren som ännu i dag besitter släktgården i Hov, Hackås, har på 1800-talet tagit släktnamnet Hoflin. Ättens se nare besittning av jordegendomar i Hackås talar för ett eventuellt släktskap med Nils Halstei nsson. Hans hustru Kristina Halvardsdotter ägde år 1348 jord i Våle, Hackås, som en Karl Joen sson år 1427 säljer till Olof Fastesson, talar eventuellt för ett släktskap. Historikern Barn ey Young på Isle of Man antar att Peder Nilsson kan vara en son till Nils Hallsteinsson (kFR . Young, G.V.C., Fra Skanke-slektens historia, Isle of Man 1985). Det finns också en annan te ori som går ut på att Peder skulle vara identisk med väpnaren Peder Alexandersson till Börön , omtalad år 1371 (DN XXI, 138,139), kung Håkon Magnussons handgångne man. Roger de Robelin a ntar att ingen av dessa två teorier är troliga. Han tror hellre på ett släktskap med adelsfam iljer i Pommern och Mecklenburg. Forskaren Björn Markhus har valt att stanna vid Peder Nilsso n som son till Nils Hallsteinsson, men håller andra möjligheter öppna. Barn efter Peder Nilss on och hans okända hustru var: Johan Pedersson i Sanne född år 1344 och död 1406, Önd Pederss on född år 1360 och Karl Pedersson född år 1360 och gift med Radgerd Ketilsdotter.

Familie/Ektefelle/partner: Kristina Halvardsdotter. Kristina døde, Hov, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Karl var vepner og kjent 1394 - 1428.
Han kalles «biskedheleghum manne Karl Pædharsoni» i 1394 (DN III 517), «Karl pædherson» i 1405 (DN VI 365), «Karl pædherson» i 1410 (DN XVI 60), «beskededhenæ mæn Karl Pætherson» i 1426 (DN III 685), og «beskedhelica mæn som Karll Pætherson» i 1428 (DN III 693).
Karl kjøpte gården Solkastada i Hackås av Markus Nilsson og Radgerd Torgautsdatter, datert Hakaas, 14.04.1394 (DN III 517). På baksiden er det påtegnet med 1800-talls håndskrift:
«Göran Jönsson i Håf 1822 den 29 junii Hackås Håf». Dette styrker tolkningen at Karl Pedersson er identisk med «gamle Karl i Hov» som var far til Karlssønnene i Hov. Brevet er skrevet på Hakaas: «Allom mannom thøm som thettha breff høra æller see. helsom wi Marcus Nifson oc Radgerdh Torgoz dotther æwerdeleka meth gudhi. kennumps wi thes meth waro ypno breffwe. at wi hawm salth biskedheleghum manne Karl Pædharsoni wart goz som hether Solkastadha liggiande j Hakas sokn j Jæmpthalande meth allom lundhandum oc luthum som ther til ligghia oc ligat hawer. aff forno oc aff nyo nær by oc ferre j wato oc j thørro løzst oc fast hwar thet helz kan finnas. oc afhendhom wi os thet fornæmpdha goz. vndhan os oc varom ærwinghiom. oc vndher then fornempdha Karl Pædharson oc hans ærwinghia. til æwerdhelika ægho. kennvmps wi thes meth waro nærwarandhe ypno breffwe at wi hawm vppburit halwan pænig oc helan. æfther thy somos anøgdhe alleledes lathom wi thenna fornempda Karl lædhughan ocløsan. for os oc warom ærffwinghium til thes mero wisso oc skæl tha bædhums wi godha manna incigle fore thetta breff som ær Swenungh laghman ther samastadha Nisse Bergh Rawald ij Saleem Joon ij Sandhom Joon Østenson oc Hidhin a Berghe. script(u)m Hakas anno domini mo. ccco. xco. quarto feria tertia proxima post dominicam palmarum.» Sammendrag: Markus Nifssön og Radgerd Thorgautsdatter sælge til Karl Pederssön Gaarden Solkestad i Hakaas Sogn i Jæmteland.

Karl opptok sammen med fogden og lagmannen vitnesbyrd om skatt til kongen 29.09.1405 (DN VI 365).
Han står som første navn i det gjeldsbrev av 04.04.1410, der 116 jämter erkjenner en landskapsgjeld til Uppsala domkirke og dronning Margareta på 600 mark (DN XVI 60, jfr. DN III 517, 685, 693, VI 365).
Karls gravhelle lå en tid som brosten fremfor trappen til våpenhuset i Hackås kirke, men oppbevares siden restaureringen av kirken i 1923 i en kasse. Den ble opptegnet av N. J. Ekdahl i 1829. Til tross for at den allerede da var «skadad genom gående öfver honom» kunne han registrere innskriften som nå er helt forsvunnet. Den hadde følgende kantskrift med minuskler:
«Hic iacet Carolus Petri in Hoff qui obiit anno MCDXXX die Sancte Sophie» Her hviler Carolus Petri i Hov som døde år 1430 på S:t Sohpias dag [15. mai].
«Gamle Karl på Hov» var gift med Radgerd Kettilsdatter.
I 1438 avsto Karls sønner, Örjan og Olaf, sine andeler i gården Vesterhus til broren Erik mot at Erik avsto fra sin faderslott i Hov som var uskiftet. Brevet er skrevet i Trondheim 18.11.1438 (DN III 747): «Allom theim godhom mannom som thetta bref see æller høra helsom wi Jwthe Knutsson Odh Jonsson Olaf Biørnsson och Olaf Teiste raadmen i Trondeim kerlegha med gudhi kunnikt gørande at wi warom ther i hia hørdom och saaghom aa handarbandh beskedherligha manna Yrjen Karlsson och Olaf Karlsson aa eino halfuo och Erick Karlsson brodhers theira aa adhre halfuo ath forskrifne brødher Yrien och Olaf wnthe medh fullo jaorde och samtykt fornemdom brodher sinom Erik Karlsson swa mykith som tha aatthe j Westerhusom j Jemtalandh medh luthum och lunnondom som till hafua lighat fra forno och nyo engo wndan tekno fra sik och theires erwingia och wnder honom och hans erwingia j swa matto at førsagdher Eriker skall afskipther wara af Hofue och allo thi godze ther till ligger som optnemder brødher oskipt sina mellom hafua af theires fædhræne. Till sannindh hervm hengde wi waar jncigle fore thetta bref er giort war
j Trondeimanno domini mcdxxxviij jn octauis sancti Martini.» Sammendrag: Fire Raadmænd i Throndhjem kundgjöre, at Yrjan Karlssön og Olaf Karlssön afstode til deres Broder Erik Karlssön Gaarden Vesterhus i Jæmteland, imod at han opgav al sin Ret til den uskiftede Gaard Hof med Gods sammesteds.
Ærkebiskop Gaute, lagmann Erik Amundssøn og fem rådmenn i Trondheim påbød 10.11.1488 ett nytt fullstendig skifte etter Karls sønner på Hov der hans samtlige sønner er nevnt (DN III 965). Av brevet fremgår at:
Herr Örjan var farbror til Hustru Birgitta Pedersdatter i Västerhus, hennes far, Peder, var altså bror til Örjan. Herr Örjan var farbror til Olof Jensson, altså var også Olofs far, Jens, bror til Örjan. Herr Örjans brødre Olof og Erik omtales som døde og barnløse:
«Ollum monnum som thetta breff see ædher høre heilssa wij Gauto med gudz nadh rchiebiscoper i Nidross oc paweligs sættis legatus Erich Amundsson logman i Trondhem Thomas Juthe Erich slanke Sigwrd Øffwindsson Biørn Simonson oc Jon gulsmid radmen ther samastadz karligæ med gud oc sancto Olaff konung kunnocthgørande ath anno domini mcdlxxx octauo sancti Marthiins affthen kome ffore oss i rettha wppa erchiebiscops gardhen i Trondhem beskedeligh quinna hustru Birgitta Pædhersdotter i Westrehws i Jemptaland oc Olaff Jensson aa einne halffua klagande en aa andre halffua Pædher Olaffsson i wmbodhe Karll Yrianssons barna swarende, klagedhe tha adhernemda hustru Birgitta oc Olaf Jensson ath the ey haffde ffenghet sin fullan ffadhers arff wppa badhe sidhor. besynnerligha i thet gotz som Hoff heither liggiande i Hakas sokn i Jemptaland sem theim war fforholdet aff her Yrian Karlsson theres ffadherbrodher oc effther honom hans son Karl Yriansson gud there begges siell nadhe. En adhernemde Pædher Olaffsson swaradhe ath ther war giorth reth bythe i myllom the brødher i liffuande liffue, och ath Pædher Karlsson haffde teketh løssæ pæningæ ffore sin parth i Hoff lxxx mark. Ransakade wij tha thet maall oc granliga offuerlaso there breff oc beuisningh wppa badhe sidhor och kunne ey thet finne ath ther nokoth lagliget bythe eller skipthe warith haffuer myllom ffornde brødher. En wm the lxxx mark som hustru Birgittis fadher Pædher Karlsson haffdhe wpboreth. swaradhe hon ath the ey ner till rekthe ffore thet som han skulde haffth aff sinom brødrom ffore Hoffs gotz. oc bødh ther medh ath leggia the lxxx mark i gen till bytis oc inckthe breff haffde han heldher ther wppa geffueth. kunne wij oc ey helder finnæ aff theim breffuom som ther wore framborne ath thet wore halffua eller heila pæninga som han skulde haffth haffua. Effther tessa wore ransakan oc wore tilllagha giorde fornde Pædher Olsson eina sæmmia medh hustru Birgittha oc Olaff Jensson som oss oc tycthe skynsamth oc laghom likaste ware ath hustru Birgitta leggie igen the lxxx mark som henne ffadher wpbar. oc sidhan gaa fornemde hustru Birgitta oc Olaff Jensson medh sin syskiøne oc Karll Yrianssons skylgithen barn til reth tridiwngs bythe effther her Yrian Karlsson Pædher Karlsson oc Jens Karlsson i allan then arff som theim till ffell effther fadher oc modher oc effther two theris brødher som war Olaff Karlsson och Erich Karlsson som oc arffuen till fell medh theim. oc the ij brødher inghen barn effther segh haffde. Skulo oc samaleidis the lxxx mark till tridwngs bythe genga medh thet andre gotz som før seigher. War thetta theris winligha sæmmia medh samtykth oc handerbande som the her giordhe ffore oss medh wore till lagha hulken ffore ffullan dom skal holdass. Oc till meire wisso oc stadfestilsse her om latha wy worth secretum oc jncigle hengiæs ffore thetta breff giffuit i Trondheim aar oc deghi som ffør seighir.» Sammendrag: Erkebiskop Gaute, Lagmand Erik Amundssön og fem Raadmænd i Throndhjem paadömme en Arvesag mellem Hustru Birgitte Petersdatter i Vesterhus og Karl Jörgenssöns Börn, hvorved nyt fuldstændigt Skifte efter Karls Sönner paa Hof i Jæmteland paabydes.

Familie/Ektefelle/partner: Redgerd Ketilsdotter. Redgerd ble født 1380 , Hegled, Sunne, Jemtland, Sverige; døde 1438, Hov, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Eide Billstad og del i Vesterhus,Dannemann,skjelrik mand,nevnes 1435 til 76 var død 1488.

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Wibjørnsdotter. Catharina (datter av Wibjörn Laurensson) ble født 1440 , Ød, Jemtland, Sverige; døde, Ød, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder

Notater:

Örjan ble født omkring 1400, levde 11.08.1471 (DN XIV 109), men var død i 1474 i henhold til Helga
lekamensgillets i Stockholm gillesbok, som dette år omtaler «fru Margareta relicta Örian Carlsson militis».
Han er kjent 1435 - 1470, kalles beskedlig man i 1438, men «wælbornan man oc höffdhinge i Jæmpthaland» i 1450, høvedsmann over Jämtland og Härjedalen 1449 - 1457. I denne egenskap dømte han i rågang om skogsgrensen mellom Tunvågen og Flatnor ifølge en ny rågang der i 1467.
Ifølge kanselirådet friherre Johan Gabriel Sack var han i henhold til ett originaldokument nevnt som riksråd samtidig med Magnus Bonde Philipsson hos «konung Carolus VIII Knutson» i 1458. Opplysningen om at hr Örjan ble medlem av kong Karls svenske råd gjentas av Kolsrud i 1909 og kan henføres til Stiernman i 1756: «JÖRAN CARLSSON, Riddare, konung Carl Knutssons Råd och Förlåfware på Stockholm år 1457. Omfattende forskning vedrørende Sveriges riksråd har heller ikke kunnet bekrefte dette, selv om dette ikke uteslutter at han har vært riksråd.
I alle fall avanserte Herr Örjan til den svensk-norske høyadelen. Han ble slått til ridder i forbindelse med kroningen 1449 i Trondheims domkirke av kong Karl VIII Knutsson [Bonde]. Herr Örjan var kong Karls hærfører over en hær av jämter ved ett angrep mot Trøndelag i slutten av 1452, der han inntok konge- og biskopsgården i Trondheim. I brist på understøttelse og med underrettelser om at herr Olof Nilsson [Skanke] var på vei med en norsk styrke, dro han seg tilbake med de fanger han hadde tatt over fjellet til Jämtland. I april 1453 førte han ett nytt felttog til Trøndelag, men ble også denne gang fordrevet av herr Olof Nilsson [Skanke]. Örjan ble fra norsk side anklaget for svek.
Det ble strid om den norske tronen mellom kongene Karl VIII Knutsson [Bonde] og Kristian I av Danmark som ble kronet til norsk konge i Trondheim i 1450. Herr Örjan tok parti for Sverige og flyktet til Stockholm der han sammen med to andre ble utsett til slottsloven på Stockholm slott. Ved kong Kristian I:s beleiring av Stockholm midtsommerdagen i 1457 ble herr Örjan og andre av kong Karls tilhengere tatt til fange og mishandlet av danskene. Han ble nevnt i kong Karls første forsvarsskrift datert i Danzig 13.04.1457. Senere, ved en sammensvergelse i 1463, utpekes bl.a. herr Örjan, og han blir satt i fangetornet «Herr Örjan Karlsson, den sköna man, förty ärkebiskopen räddes han».
Hr. Örjan er tilbake i Jämtland i 1469 der han beseglet Michel og Mattis Olafssønners salg av Våle. De benevnes «välborne män herr Jöran Karlsson, riddare, Jens Kalsson og Peder Olofsson, lagman.»
Hans setesgåd var Hov, Hackås, hvis ene halvdel han overlot til sin eneste sønn, Karl Örjansson, den 11.08.1470 (DN XIV 109). Ifølge Jöran Persson Skunck i Hov eide han også Billsta og Gillsta i Hackås, samt Vësterhus på Frösöen.
Våpen: Etter ett segl fra 1449 en blå(?) (naturfarget) bepansret skanke med sporre vendt mot høyre i ett felt av sølv(?).
Han fikk sønnen Karl i sitt første ekteskap, navnet til hans hustru er ukjent.
Örjan giftet seg annen gang etter 1449 med fru Margit (Margareta) Jönsdatter i hennes andre ekteskap. Hun var 1. gang gift med vepneren Peder Johansson [Schack av Skylvalla] til Sätuna i Uppland. I morgengave fikk hun Gillsta og Lövdeberg i Hackås av Herr Örjan.
Ifølge Hirtzholms «Vaabenbok» ble Hr. Yrjan Karlsson slått ihjel av svenskene og begravd i Norge. Fru Margit levde som enke da hun i 1477 solgte gårdene til stesønnen Karl for 50 mark (DN III 917).

Familie/Ektefelle/partner: Margareta Jensdotter. Margareta døde, Hov, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Nevnes 1428

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Kjetilsson. Jens (sønn av Kettil Joensson og N.N Joensdotter) ble født , Bjärme, Jemtland, Sverige; døde, Billstad, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Vepner

Notater:

Karl var vepner og kjent 1470 - 1482. Han benevnes «beskedelicom manne» i 1475 (DN III 910) og 1477 (DN III 917).
Etter sin død ble han beskyldt for å være en horesønn, men Gunnar Heliesson, Per Bertilsson og Henrick Hielth bekreftet 17.09.1485 at «Karl Öryensson» var «skilgitten freldison» - skilgjetne (skelgetten av Islandsk skilgetinn), dvs. ektefødt.
Hans setesgård var Hov, Hackås, som han mottok av faren i 1470. Faren overlot da til ham halve Hov og halvparten av de gårder med fiske som hørte til denne, samt retten til under farens livstid å bruke den andre halvdelen. Brevet er datert 11.08.1470, antagelig på Hov (DN XIV 109): «Alla mæn som thetta breff kan fore komæ høra æller see helsar jach Yørian Karlson Riddaræ kerlica med warom herra och gør witerlikit med thetta mit opno breeff swa wæll them som æptir komande æru som the som nw æru at jach med wilie beradheno modhe och godhom fortænke vnt och giffwit haffuer vnner och giffuer med ffrij wilie minom son Karll Yrianssoni min halffua gaard Hoff och aff the gotz och ægho dele ther til høra med alla thera tilliggilse rætta halffdeel aakir eng skoogh och mark qwern qwernastædh fiske oc fiskestadhe j waato och torro nær och fiærre hwar hælzt thet ligger och liggiæ kan jnnan gaardz æller vtan engo vndan taghet hanom och hans barnom och rættom æptir komandom ffrælselica niwtande swa wæl æptir mina dagha som j min liiffs tymæ fframledis then andra halffdelen j thet fornæmda gotz Hoff och Hoffs gotz thet brukar han til mith bæzsta och behooff Thetta forscriffna staar iach fulkomlica till j alla matto Och til ytermere bewiisning och for waring laater iach mit eghit incigle for thetta breff och tæsse godhe mæn Olaff j Sande Lauris j Looko Marten Joanson Jenis Staphanson och Pædher laghman j Iemptalan thera incigle hængiande for thetta breff Scriptum
Anno domini Mocdolxx crastino beati Laurencij» Sammendrag: Ridderen Jörian Karlssön gjör vitterligt, at han har givet sin Sön Karl Jörianssön Halvdelen af sin Gaard Hof i Jemteland med alt tilliggende Gods, medens han skal bruge den anden Halvdel deraf til Faderens Nytte og Fornödenhed.
Han kjøpte i 1475 av Lindorm Nilsson to søsterlotter i «Gillestad» i Hackås som tilhørte Lindorm Nilssons hustru Karin og Kristin Jacobsdøtre for 8 jämske mark (DN III 910). Karl eide også jord i Billsta i Hackås.
Av sin stemor, fru Margareta Jensdotter, kjøpte han hennes morgengave i Gillsta og Lofdeberg i Hackås 06.08.1477 (DN III 917): «Alle the dandhæmen som thetta breff sse eller høre læsas bekiennis jach Margrit Jens dotther venlica och kerlica med gud. Thet skal allom dandhemannom vitherlikit vara ath jach fulleligh tylstar med thesse myne nærwarandes vpne breffwe ath jach haffwer solth beskedelicom manne Karl Yriansson pa Hoff Gillestadhe och Løffdheberg ligiændes j Hakase sokn swa mykit som med rætthe synniz kan myk j sama gozom frælsth ær hwilken førne goz myn herre her Yrian gudh hans siel nadhe myk gaff tyl rætthe morgan gaffwe. pa hwilken goz førscripne Karl Yriansson haffwer myk bethalath l. mark som vel atnøgdhe. Ty affhendher jach myk fførne goz vndhan myk och mynæ arffwe och tylægnær fførscripne Karl Yriansson och hans arffwe tyl æwærdelica æghæ medh hws och iordh skogh skyb och fyskiewatne medh allom tyllagom nærby och fierre j vathe och tørre som ther aff aller tyllegath haffwer och nw medh rætthe tyl høre kan oklandith och ohyndrit aff hwariom manne epther thenne dagh. Tyl yther mære visse och høghre førwarningh bedes jach begges mynes sønes jncygle som ær Knwth Perssons och Giordh Persons hængiænde fføre thetta.
Datum et *aptum anno domini mcdlxxvijo feria 4ta proxima ante festum Laurencii martiris.» Sammendrag: Margreta Jensdatter sælger til Karl Yrjanssön Gaardene Gillestad og Löfteberg i Hakaas Sogn (i Jæmteland), som hendes Husbonde Hr. Yrjan (Jörgen Karlssön) havde givet hende i Morgengave.
Våpen: Ifølge ett fragment av hans gravsten en bepansret skanke med sporre og tre (påfugls)fjærer som hjelmpryd.
Hans hustrus navn er ukjent, men hun var antagelig var datter til Peder Olofsson, lagmann i Jämtland 1439 - 1474. Han er muligens identisk med den Peder Olofsson som førte ordet for «Karl Yrianssons skilgithen [ektefødte] barn» for lagmannsretten i Trondheim i 1488 der hustru Birgitta Pedersdatter i Västerhus klaget over at hun og hennes medinteressenter ikke hadde fått full fedrearv på begge sider i Hov. Saken ble dømt av ærkebiskoppen selv, Gaute Ivarsson, lagmannen Erik Amundssen og fem rådmenn i Trondheim 10.11.1488 (DN III 965).

Familie/Ektefelle/partner: N.N Pedersdotter. N.N (datter av Peder Olofsson) ble født , Jemtland, Sverige; døde, Hov, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Nevnes 1448

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Kyrkehede

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: N.N Andersdatter. N.N (datter av Anders Nilsson) ble født , Genvalla, Jemtland, Sverige; døde, Billstad, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Vepner

Notater:

Örjan var vepner og kjent 1498 - 1546.
Hans setesgård var Hov, Hackås, hans farsarv. Han bodde på sin gård i Vinälven i 1546. Han er benevnt god mann, danneman, beskedelig man, hederlig man, ärlig och välbördig man i 1529 (DN XIV 661), «aff vabn» i 1530 (DN XIV 686). «Yrian i Hof» nevnes første gang i 1498 i ett domsbrev utstedt i Berg.
Ingemund og Olof Ingemundssønner i Loke solgte i 1523 en søsterdel av Gillsta i Hackås til Örjan Karlsson for 10 mark (DN XIV 392). Jens Kettilson i Bjärme og Anders Kettilsson i Billstad, mennene til hans fars kusiner, medga at de hadde kommet overens med ham om «Bytte mellom Billestad og Hof», hvoretter de skulle ha halvdelen i Merle og halvdelen i Ålberg som allerede var i deres besittelse. Han erkjente i 1526 at han av Sven i Heglid hadde mottatt en hest for sin odelsrett i Heglid, Sunne (DN VIV 561).
Örjan var domsmann i 1520 (DN XVI 362), 1526 (DN XIV 560) og 1530 (DN XIV 674). seglvitne i 1527, 1528 og 1529 (DN XIV 604, 623, 624, 646, 647 og 666). Han ble ofte anvendt som vitne, hvilket fremgår av et 50-tall dokument.
Den norske stattholderen, Vincenc Lunge, som ble drept i 1536, tilskrev 02.08.1529 «ærlig og velbørdig man Örjan Karlsson på Hov», og berømte hans forholdningssett overfor ærkebiskop Olofs forsøk på å tvinge Vincenc Lunge til å overgi lenet. Videre takker han for god pleie og allt godt som ble vist ham da han siste gang var i Jämtland, for hvilket han vil være Örjan og hans barn stadig takk skyldig. I et brev skrevet 09.04.1530 i Tønsberg benevner han ham «Kiere Iøren Karlson Swogher och syndherligh godhe wen» (DN XIV 685):
«Wenligh och kierligh helsen til forne sent medh gwdh Kiere Iøren Karlson swogher och syndherligh godhe wen: Haffwer iegh formerth ath ther haffwer nokre aff myne wuenner woredh inne j Iemthelandh och thaket nokre skalkes witnesbyrdh paa the ordh *handherlingher och thale som iegh paa hwort tinglagh offwer alth Iemthelandh for menige almwghe forhandledhe och thaledhe Saa sendher iegh edher en copie som her wtj edhers breff beslwthet er aff alle the artikel och handhlingher som iegh ther til kienne gaffh forhoper megh atj eller noken j alth Iemthelandh eckie annedh haffwer formerth eller hørth ath annessleidher er forhandledh och talth: en som her beskrewedh staar kierlighe och høyelighe begierendis j wille flii megh then beseildh wndher edhers och xxiiij the yppersthe mendz insigle offwer alth Iemthelandh Och skal myn fowth Iorgen Pederson wm han tiil stedhe er: eller och myn capellan Her Nilss ware edher ther tiil behielpeligh: Kiere Iorgen lather edher eckie wmkiere aff nokre falske breff elle tidendher som tiil edher komme: ath iegh eckie skal Iemtheland beholde Er iegh nw j myn retthe reise nid tiil kongelige mat steddher Och maa j ganske forlate edher ther tiil ath myne breff som iegh haffwer aff kongeligh mat: som lydhe paa x aarss forleeningh paa Iemthelandh: bliwe intet macthløss giorde: eller tiil bake driffne j nokre hande maathe Och wil iegh medh alle snareste megh mogielicth er gieffwe megh hiith tiil bake ighen wille j therfore flij thet saa ath skatten aff Iemthelandh: ther j landeth tiil stedhe bliwer intil saa lengie iegh enthen sielffwer personeligh tiit j landeth kommer eller och mith wisse bwdh: medh kongeligh maiestadz bref hwor effther j edher retthe skwle: thet forskyller iegh medh edher j alle erlighe och tilborlighe maathe altiid gierne: kiere swogher er iegh och begierendis eith breff paa ein artichel stondendis j edher preuilegie lydendis then artichel her och j breffwedh inne lacth er Och weith iegh inthet hworeleidis thet nw j Iemthelandh tilstaar Thii skycker iegh thette mith bwdh: forst til edher: och ther som Iøren Pedherson j landet tiil stedhe er: eller och her Nilss: Pedher Nilsson: eller Iorghen Olsson myne tienere: j wille strax sendhe bwdh effther them: at the wfortøffwedh komme til edher: Och gieffwer them thette tilkienne ath the ere medh edher behielpendis saa thenne myn skriwelsse medh aller førsthe fwl gioress kan: befallendis edher gwdh Och altiidh gierne giørendis hwess edher leyfft er
Datum in Tonsbcrgh palme lørdagh Anno Dominj M Dxxx» Sammendrag: Hr. Vincents Lunge, der staar paa Reise til Danmark, tilskriver Jörgen Karlssön i Jemteland med Begjæring om i Forening med Fogden Jörgen Pederssön eller andre at skaffe ham efter medfölgende Kopi et Vidnesbyrd af 24 af de ypperste Mænd i Landet, om hvad han har forhandlet paa Thingene med Almuen; han haaber sikkert at faa sit Tiaars Lensbrev paa Jemteland stadfæstet af Kongen, hvorfor Skatten bör blive i Landet, indtil Sagen er afgjort.
Våpen: Ifølge segl fra 1509 og 1526 førte han en bepansret skanke med sporre i ett skjold og med omskriften [S] Georgii Karoli.
Han ble gift før 1529. Hans hustru levde i 1529, men hennes navn er ukjent.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Karlsdotter. Anne ble født 1480; døde 1551. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mogens Joensson Blix. Mogens (sønn av Joen Olofsson og Marit Olofdotter) ble født , Faxnälden, Näsott, Jemtland, Sverige; døde 1580, Faxnälden, Näsott, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Joen Gunnarsson. Joen (sønn av Gunnar Hemmingsson) døde 1566, Norrbyn, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Kyrkehede

Notater:

Kyrkoherde i Rødøn 1544-1557.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sten Simonsson. Sten (sønn av Simon Persson og N.N) ble født , Mjälle, Jemtland, Sverige; døde, Hekkås, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmann

Notater:

Peder ble benevnt «god mand» og var kjent 1546-52. I 1553 var han død. Hans setesgård var Hov, som han overtok senest i 1546 etter sin far som flyttet til Vinälven. Han var lensmann i Hackås (Berg i Jämtland) og lagrettemann 06.09.1546.
Høsten 1553, etter at Peder var død, ble han dømt kvitt og fri i forbindelse med sine kusiners menns krav i arveskiftet mellom sin far og dennes søster, Anna [Karlsdatter]. Han etterlot seg flere barn, prosten Erik Andersson i Oviken opptrådde derfor på deres vegne (DN XV 629): «Alle danne men som thetta breff see heller høre lesas helsom wj xjj domsmen som her effther nempnis Torkil j Gerde Torbiorn j Ffaakher Mortin Torstinson j Monstadh Wne Iensson j Billestadh Hendrik j(bi)dem Jon Karlson j Østanaar Eric j Sande Greghels j Nexstadh Per Torgotson Per j Dødre Benkth j Sande Per Persson j Ffedzstadh kwngerandis ath aaran effther gwdz børdh Mdljjj taa ærligh ok ffornomstigh swen Christoffer Olson tingith høstingh j Hakas wore wj (j) dom nempde aff konungans lensman kom taa ffram Olaff Larensson j Gillestadh ok Swen Torgotson j(bi)dem oppo teres hustruer wegne ok klaghade til Per Yriansons barn j Haaff ok sade teres hustrur modher ffik aldrigh reth byte heller maal medh sin brodher Yrian Karlson j Haaff Taa kom hedherlige man ffram her Eric j Ouik wor lans prosth ok #swarade po barnumme wegne ath te haffue ffaath maal baade j Haaff ok j Gillestadh medan Yrian Karlson ok hustru Anne liffde ok til større witnisbørdh taa lade fforde her Eric etth breff ffor oss j rette saa lydhendis ath hustrv Anne j Gillestadh giorde witnisffasth poo sin ytiste tidh ath hon hade redelige ffaath aff sin brodher Yrian Karlson all then arff som henne borde j Haaff baade j løse ok j ffaste ok ther wtaaffuer kom ffram ffor tingbordith jjj men som saa hete Per Andhersson j Ffedzstadh Jon Karlson j Østanaar ok Benkth Jonsson witnade ok swore oppo bokan ath te wore nær taa Gillstadh ok Haaff wore wpmaalde j melings tal Taa hade hustru Anne inne ner segh xx lodh sylff meer en henne borde haffue hwilkith sylff Yrian Karlson gaff sinne søsther quith ffor sæmie ok kerligh skul Saa effther slik skel ok witnisbørdh kwnne wj xjj inte rettere fforre ffinne wtan sade Per Yriansons barn quith ok ffrie ath haalle yther mere maal heller byte medh sine ffrenkher j Gillestadh Til større skel ok beuisningh her om bede wj Olaff Hemmingson wor lagman ath han sith insigil henge laate wndher thetta worth domsbre(ff) som skriffuith ær aar ok dagh som fførre skriffuith staar etc.» Sammendrag: Tolv opnævnte Domsmænd kjende Per Yrianssöns Börn i Hof kvit og fri for al Tiltale, som Olaf Larenssön og Sven Thorgotssön i Gillestad paa sine Hustruers Vegne formente at have, da det bevistes, at Hustru Anne i Gillestad paa sit Yderste havde erkjendt at have faaet alt, hvad der tilkom hende i löst og fast, og endda 20 Lod Sölv derover, som Broderen Yrian Karlssön eftergav hende.

Familie/Ektefelle/partner: Kirstin Nilsdotter. Kirstin (datter av Nils Bjørnsson og Sigrid) døde, Hov, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Nevnes 1522-1536

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

«MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD / FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS /
HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. / ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI / HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN /
SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621»

Hennes foreldre kan også være http://www.martinbergman.se/p057223f0.html

Familie/Ektefelle/partner: Laurits Mogensen Blix. Laurits (sønn av Mogens Olofsson) ble født 1555 , Faxnälden, Näsott, Jemtland, Sverige; døde 21 Jun 1621, Rødøn, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Pedersson. Jens (sønn av Peder Örjansson og Kirstin Nilsdotter) ble født 1540 , Hov, Jemtland, Sverige; døde 1583, Hov, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Ble i 1580 Kapelan til Støren og i 1590 Sogneprest i Meldalen

Olof giftet seg med Anne Jensdatter Bull 1598, Støren, Trøndelag. Anne (datter av Jens Andersen Bull og Lucia Jensdatter) ble født 1584 , Støren, Sør-Trøndelag; døde 1623, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bent Olofson. Bent ble født , Mattmar, Jemtland, Sverige; døde, Mattmar, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gudmund Gundersson. Gudmund ble født , Ocke, Jemtland, Sverige; døde, Mattmar, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Sogneprest til Oviken [Se Bull, s. 202]. Laurits skal være født paa Faxnälden i Näskott sogn [Bygdén III, s. 209f.], nævnes 1578 som kapellan i Oviken og blev i slutten av 1580'aarene sogneprest til Rödön. Under den svenske invasion i Jemtland 1611 flygtet han til Trondhjem, men fik kaldet igjen efter fredsslutningen 1613; han eiet og bebodde gaarden Åkeräng i Sunne. I lensregnskapene kaldes han 1607 «hr. Laurits Blix», men selv synes han ikke at ha brukt noget slegtsnavn

Familie/Ektefelle/partner: Gullog Mogensdatter. Gullog (datter av Mogens Joensson Blix og Elisabet Eriksdotter Scanke) ble født , Oviken, Jemtland, Sverige; døde 7 Des 1629, Rødøn, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Sogneprest i Brønnøy fra 1611 til 1624

Familie/Ektefelle/partner: N.N Olavsdatter. N.N (datter av Olof Andersen Kusse og Birgitte Hermansdatter) ble født , Brønnøy, Nordland; døde, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Kyrkohede

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmann

Notater:

Jens ble dømt for lönskeläger i 1566 da han fikk ett idag ukjent barn utenfor ekteskapet.
Han var lensmann i Hackås, Jämtland, fra før 1568 til 1583.
I 1577 var han vitne med sitt segl da Ingrid Torbersdatter med sin mann Per Olssons godkjennelse solgte en søsterpart i Fåker, Näs.
Bumerke: Et merke - på en basstreks ytre ender ett sverd og en sliul [anvendt ved håndtresking] i kors - i et skjold med bokstavene I P over.
Hans setesgård var Hov, Hackås, som han hadde arvet etter sin far. Den eides til halvdelen av hans bror, hr. Georgius Petri i Åkerby, og dennes etterkommere krevde erstatning langt inn på 1600-tallet. Etter hans brors død i 1583 ble følgende åpne brev skrevet som bekrefter frelset av Hov: «Wij effther skriffne Niels Bodelsson lagman ij Jemptland, Anders ij Grönuig, Steffen ibid, Morthen ij Kongisnes, Peder ij Dödre, Anders Kielsen, Peder ij Rostadt, Joen Mortensen paa Östnaar, Niels ij Sannde, Suend Greersson paa Negstad, Oluff paa Östberg, Matiis ij Angrom, Jens Persen ij Funes, eed Suorne Lagretiismind ther samestedhe Bekenndis och vitterlig giöer mit thette wort obne Breff paa Hakaas skatting anno den 1583 at denn gaard Hoff ij Hakaas sogen haffuer aff oriidh tiidt aktiidt veriidt saadann som hand nu er och nythet og Beholdet alle tiliigeelse friit som der tiidl aff gammell tiid legiid och tiilhört haffuer Besynnerliig tuo parter ij merle fiiskt och enn fierde part ij Rödberge fiiske [item] en Ödgaard som hiether Aalberg huilken Ödgaard Jören Kar[l]son ij Hoff kiöffte aff Forneby mand under Hoff, desliigest anden tiliigiilse som fölger selffuer gaarden ij skog och marck, voler och venesteder, aaker och eng ij vaat ogh tient dette forskrifferne vitne vij at saa haffer variit och andet sanners vi ike vethe eller hört haffuer aff vore forffedre och effther dej? at ij same gaard erre nu fattiige faderlös Börn som same godz tilkomme po det at desse fatiige Börne kune nyte och Beholle huad som deriis framffame forfedre bevislig hafft och heffdet haffuer mand epther mand der fore haffuer vi her ved giifiit denne vor vittnisbyrd tiill ythermehre Bevisning at saa ij sannhiet er henngie vij vore Insegler herunder som skriffuit [...] aar stede och datum som er for skriiffuit».

Familie/Ektefelle/partner: Gullog Mogensdatter. Gullog (datter av Mogens Joensson Blix og Elisabet Eriksdotter Scanke) ble født , Oviken, Jemtland, Sverige; døde 7 Des 1629, Rødøn, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Nevnes 1554-1582

Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 2. okt. 1617 og fik allerede ved kongebrev av 10. mar. 1619 tilladelse til at bli kapellan hos sin far som en gunstbevisning, fordi denne hadde været trofast mot Norge under krigen. I 1622 blev han, 26 aar gammel, utnævnt til sogneprest til Bodø, et av Nordlands største kald, saa den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han blev i 1641 tillike provst i Salten. Han var en av de rikeste og mest fremtrædende prester i Nordland paa 1600' tallet.
Portræt hænger i Bodin kirke, med paaskriften: «Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666». Paa kirkegaarden findes en nydelig utført og meget vel bevart gravsten med figurrelief av hr. Hans, med følgende underskrift: HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666. [Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]
Sognepresten til Bodin hr. Hans Lauritzen Blix har i kirke- og husregnskapene for 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav (ikke merkurstav) og omskriften: Johan Laur. Blix samt en latinsk devise: Prud ... Sum .. ? .. (utydelig, måskje: klokskap er det høieste eller lignende). I Saltens kirkeregnskapene for 1658 og 1661 har han et segl med en sig buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl, bokstavene H.B.L. og forannevnte devise, her også utydelig.

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Svendsdatter. Ingeborg (datter av Sven Andersen og Maren Hansdatter) ble født 1603 , Stjørdalen, Nord-Trøndelag; døde 1688, Bodø, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hennes portrett henger i Revsund kirke. Bildet er malt av sønnen, kontrafeijer Seth Knudsen [Skanke] i Trondheim.

Sigrid giftet seg med Knut Pedersen Sæby, Hr Knut 1603, Reftsund, Jemtland, Sverige. Knut ble født 1569 , Sæby, Vendsyssel, Danmark; døde 1643, Marsätt, Sundsjø, Jämtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Daniel Rasmussøn 1620, Trondheim, Sør-Trøndelag. Daniel ble født 1589; døde 1637, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med Anders Olssøn Bruse 1615, Meldal, Sør-Trøndelag. Anders (sønn av Oluf Ericsen Bruse og Christina Henriksdatter Leksvik) ble født 1593 , Leksvik, Nord-Trøndelag; døde 1657, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Isak Johansen. Isak døde, Leksvik, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Claudius Klockovius. Hans ble født 1590 , Mechlenburg, Tyskland; døde 1684, Lit, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Malte Christensen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Ottesen Kruse. Hans døde 1667, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Iversen Røst. Hans (sønn av Iver Trondsen og Berit Hansdatter) ble født 1600 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1 Jan 1671, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble begravet 7 Feb 1671, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Rasmussøn Rosting. Claus ble født 1603; døde 1644, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Thomassøn Macheson. Hans ble født 1601; døde 1665, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Adelius giftet seg med Oluf Jensen Mechlenborg 1629, Vågan, Nordland. Oluf (sønn av Jens Olufsen Mechlenborg og Apelone Madsdatter Galle) ble født 1591 , Flensburg, Tyskland; døde 1665, Lurøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Christen Pederssøn 1637, Brønnøy, Nordland. Christen ble født 1600 , Gupen, Bindal, Nordland; døde, Torget-Indre, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Rømte til Norge under 7-års krigen til Hedemarken

Familie/Ektefelle/partner: Beritte Kettilsdotter. Beritte (datter av Kjetil Jensen og N.N Andersdatter) ble født , Billstad, Jemtland, Sverige; døde, Hekkås, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inger giftet seg med Mogens Pedersøn Thilemann 1654, Hadsel, Nordland. Mogens (sønn av Petrus Laurentii Thilemann og Gunhild) ble født 1599 , Hadsel prestegård, Hadsel, Nordland; døde 1664, Hadsel prestegård, Hadsel, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Christensen Bloch. Jens (sønn av Christen Jenssøn og Berete Andersdatter) ble født 28 Sep 1625 , Jensvold, Bodø, Nordland; døde 1691, Hadsel, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Hartvig Arnesen 1650, Steigen, Nordland. Hartvig (sønn av Arne Olufsen og Maren Abelsdatter) ble født 1611 , Laskestad, Steigen, Nordland; døde 24 Mai 1691, Laskestad, Steigen, Nordland; ble begravet 30 Mai 1691, Hamarøy Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Else giftet seg med Lorentz Rist 1647, Jemtland, Sverige. Lorentz (sønn av Caspar Rist og Margrethe von Rengemuth) ble født 1615 , Ottensen, Altona, Tyskland; døde 1659, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Christensen Hveding. Jens (sønn av Christen Jensen Nibe Hveding) døde 1653, Skotnes, Buksnes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nils Mortensen. Nils døde 1696, Trondenes, Harstad, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skipper

Notater:

Skeppare, bodde på borgleie i Laukvik i Senja fogderi som han sålde 1678 till sin svärson Laurits Hansen Alderup, ägde vånegård nr 9 «Danielsgård» i Trondheim som han pantsatte 1675 till sin svärson Johan Thulin.
I en sak i Trondheim bytingsprotokoll den 1. juli 1675 nevner Jens Danielsen at Steen Michelsen var hans søstersønn.

Jens giftet seg med Ermegaard Hjeronimusdatter Brüghmann 1650, Trondheim, Sør-Trøndelag. Ermegaard (datter av Hjeronimus Johansøn Brüghmann og Anna Alexandersdatter Sampson) ble født 1634 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1679, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Steen Evensen Meldal 1644, Meldal, Sør-Trøndelag. Steen (sønn av Even Foss) ble født 1611 , Foss, Horg, Melhus, Sør-Trøndelag; døde 18 Jul 1680, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Willomsen Bing. Jens ble født 1619 , Samsø, Jylland, Danmark; døde 1693, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble begravet 31 Mar 1693, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kirsten giftet seg med Lorentz Andreas Lossius 20 Sep 1640. Lorentz ble født 1593 , Sachsen, Tyskland; døde 24 Nov 1654, Røros, Gauldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nils Jensen Friis. Nils ble født 1624; døde 1705, Tynset, Østerderdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Chirsten Andersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jacob Nilsen Borchman. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Søfren Christensen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Nilsdatter Schjelderup. Anna (datter av Nils Pedersøn Schjelderup og Anna Andersdatter Helkand) ble født 7 Mai 1647 , Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han drev Lurøgård i Helgeland. Christen levede endnu i 1701, 62 år gammel, men det menes at han var død i 1710.
Christen Olsen Mechlenborg, f. ca. 1640, var i 1665 hjemme hos Faderen, »24 Aar gl.«, levede i 1701 paa Lurø Gaard, »62 Aar gl.«, død ca. 1710. 3 Sønner og 1 Datter antages [Jens, Hans, Peder og Eva]

Manntall 1701 Lurøen
https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000658667

Slægten Benkestok, Wilhelmine Brandt, s. 152.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Margrethe Ellingsdatter 1665, Brønnøy, Nordland. Margrethe ble født 1645; døde 1674, Ormøy, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Johanna Julsdatter 1675, Brønnøy, Nordland. Johanna ble født 1652; døde 1717, Ormøy, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Doret Knutsdatter 1676, Brønnøy, Nordland. Doret døde, Torget-Indre, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hendrich Borkenhagen. Hendrich ble født 1632 , Pommeren, Tyskland; døde 1710, Torget-Indre, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Sogneprest i Brønnøy fra 1611 til 1624

Familie/Ektefelle/partner: N.N Olavsdatter. N.N (datter av Olof Andersen Kusse og Birgitte Hermansdatter) ble født , Brønnøy, Nordland; døde, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Jens Jenssen Bloch var sønn av foregående prest, Jens Christensen Bloch. Jens Jenssen Bloch var sogneprest i Hadsel fra 1690 til han døde i 1703. Han var gift med Bereth Mogensdatter Teleman, datter av Mogens Pedersen Teleman og Karen Talaksdatter Lind.
Det rår tvil om fødselsåret, både 1654 og 1666 antydes. Det rår også tvil om hvilket av maleriene i Hadsel kirke som viser Jens Jenssen Bloch, se bildet nedenfor.
Jens Jenssen Bloch er knyttet til et sagn som fortsatt lever i folks bevissthet. Like utenfor det sørvestre hjørnet av Rønningan kirkegård (se kart) ligger Prestkonehaugen. Sagnet forteller at det var en prest som fikk kona si anklaget for trolldom og henrettet. Fordi hun ikke kunne begraves i viet jord, ble hun lagt i denne haugen, like utenfor kirkgårdsgjerdet.
I 1694 ble tre søsken fra Varvika tiltalt for blodskam. De ble funnet skyldige og dømt til døden. Henrettelsen fant sted på Kalsnesøya 3. januar 1695, og sokneprest Jens Jenssen Bloch fulgte dem til retterstedet.

Familie/Ektefelle/partner: Berethe Mogensdatter Thilemann. Berethe (datter av Mogens Pedersøn Thilemann og Karen Talaksdatter) ble født 27 Mai 1632 , Hadsel, Nordland; døde 1705, Hadsel, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Pedersen Brønlund. Anders ble født 1651 , Brønderslev, Danmark; døde 1715, Dverberg, Andenes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inger giftet seg med Peder Nilssøn Schjelderup 9 Jun 1672, Skjerstad, Nordland. Peder (sønn av Nils Pedersøn Schjelderup og Anna Andersdatter Helkand) ble født 9 Mar 1644 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde Jul 1713, Skjerstad, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Kapelan

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Handelsmann

Familie/Ektefelle/partner: Maren Leth. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Hansen Jentoft. Hans (sønn av Hans Andreasen Jentoft og Sophie Lauritzdatter) ble født 1641 , Bud, Møre og Romsdal; døde 3 Jul 1718, Borge, Buksnes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Gårbruker

Notater:

1701 Manntall. Hartvig er 37 år, bonde på ¤Møchelbostad Præste enchens benaadet gaard" Han ar sønnen Hartvig 4 år hjemme og tjenestefolkene Joen Larssen 50 år gl.soldat, Edies Olssen 30 år og Edies Ediess. 32 år https://www.digitalarkivet.no/ft10041010284074

Jekteskipper og bondehandler på Myklebostad i Steigen.

1725 Likpreken over han ble holdt over han av den 7. mars 1725 i Steigen kirke av Hr. Niels Scheldrup "omkom blandt de blaae bølger udi Vaagens Fiskerie, hans Hus til største Berøvelse", og ble 2.sønd. efter paaske jordet i Vaagan.

Skifte 15 okt. 1725, Myklebostad, Steigen. Meget agtbar og Welfornemme ... Hartvig Hartvigsen ... Forgange winter udj Waagen foruløkkedes. Sølf: 1 Kande paa 3 knapper med opreist løwer paa laaget: 41-0-0, 1 dito paa 3 Dreide knapper: 23-1-8, 1 Berer mrk. Christopher Graae, 1 Berer mrk. H:H:S B:M:J, 1 Beger mrk. Mads Humle, 1 otte kantet Rommert, 1 Kruset brendewinskaal, 1 dito slet, 18 fine Maljer, Diversk skeier med innskripsjon: H:H:S B:M:T:J , C:P:G B:A:D , M:L:S B:A:D, med vaaben M:A:S:B J:A:D, H:H:S B:M:J, A:I:D, Michel Jensen, O:O:S, D:C:S, E:B og M:W:H..

Hartvig giftet seg med Berthe Margareta Jentoft 1695, Steigen, Nordland. Berthe (datter av Hans Hansen Jentoft og Maren Christopherdatter Graae) ble født 1678 , Borge, Buksnes, Nordland; døde 22 Apr 1744, Engeløya, Steigen, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med Christen Jenssøn Hveding 1693, Steigen, Nordland. Christen (sønn av Jens Christensen Hveding og Riborg Danielsdatter Bull) ble født 1645 , Skotnes, Buksnes, Nordland; døde 1696. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Jentoft. Anna (datter av Hans Hansen Jentoft og Maren Christopherdatter Graae) ble født 1679 , Borge, Buksnes, Nordland; døde 1755, Borge, Buksnes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Knut Rist var 1680 residerende kapelan i Saltdal og sogneprest samme sted 1682, Kalte seg Canutus Lorentiie

Skifte 17/8 1728
https://media.digitalarkivet.no/sk20090206380485

Knut giftet seg med Susanna Jonsdatter Todal 14 Jul 1690, Rødøy, Nordland. Susanna (datter av Jon "Johan" Nilsen Todal og Aarsille Pedersdatter Krabbe) ble født , Rødøy, Nordland; døde 1701, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Knut giftet seg med Else Klæboe 20 Sep 1702, Saltdal, Nordland. Else døde 1703. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Knut giftet seg med Hellena "Lena" Chatarina Moltzow 1705, Bodø Domkirke, Bodø, Nordland. Hellena (datter av Jochum Moltzow og Tidichen Nielsdatter Lindscow) ble født 19 Jul 1680 , Ytter-Hernes, Bodø, Nordland; døde 19 Jul 1762, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmann i Hadsel 1691-1734

Notater:

17 Dec 1704, Trolovningsvitne f. dtr. og Mathias Anders. Ån(g)stad (Ongstad)
6 Jul 1718, 'Caútionist' ved Olúf Hanßón af Aangstad's trolovelse i Hadsel ?
18 May 1728, Vitnet ved en grensetvist mell. pr.g. i Hadsel og gården Klakk
12 May 1738, 'Skiftet blev begieret ...' (avsluttet 13 Mai 1738)

Familie/Ektefelle/partner: Alhed. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christen giftet seg med Henriche Giertzdatter Farnow 15 Sep 1702, Bergen, Hordaland. Henriche ble født , Bergen, Hordaland; døde 1746, Huseby, Hadsel, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Bendikta Jacobsdatter. Anna døde 1691. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christen giftet seg med Elen Hartviksdatter 1693, Steigen, Nordland. Elen (datter av Hartvig Arnesen og Ingeborg Hansdatter Blix) ble født , Steigen, Nordland; døde 1727, Evenes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ble 1673 personellkapellan i Ibestad senere residerende Pastor samme sted.

Familie/Ektefelle/partner: Bergitte Olsdatter. Bergitte (datter av Ole Johnsen) ble født 1645 , Midfjord, Senja, Troms; døde 1720, Ibestad, Astafjord, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christen Matiasen Trane. Christen ble født 1639; døde 1709. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Rasmusen Ravn. Hans ble født 1646 , Danmark; døde 1710, Røkenes, Harstad, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Thullin. Johan døde 1715. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lauritz Hansen Alderup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Arntsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Andersen Ross. Jens ble født 1662. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Daniel Jensen kom til Astafjord i 1701 med jektene fra Bergen. Det er trolig han var enkemann og hadde en datter med seg, Ermegaard. Hans søster var det neppe, som i 1714 var fosterdatter hos Ole Povelsen på Kråkerø, og som ble gift med Søren Tobiassen (1687-1755) fra Grøtland. Dette ekteparet hadde blant flere barn sønnen Jon Sørensen, født ca. 1724. Han ble 16. juli 1748 gift i Trondenes kirke med Synnøve Maria Olsdatter fra Sandstrand, født ca. 1726. Dette ekteparets eldste datter får navnet Ermegaard. Hvem andre enn sin mor var det som Jon Sørensen oppkalte her?

Daniel giftet seg med Anne Esausdater Moddy 1707, Astafjord, Troms. Anne (datter av Esau Robertson Moddy og Ingeborg Michelsdatter Laursen) ble født 1668 , Grøsnes, Astafjord, Troms; døde 1733, Grøsnes, Astafjord, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Søren Christophersen Røg 8 Sep 1686, Meldal, Sør-Trøndelag. Søren (sønn av Christopher Olsen Røg og Marit Søfrensdatter) ble født 1649 , Vesse, Hemne, Sør-Trøndelag; døde 1697, Leksvik, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Prest i Grue

Andreas giftet seg med Anna Sophie Steenkul 1681. Anna ble født 1667; døde 27 Jun 1734. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Even giftet seg med Gidsken Mikkelsdatter Schjelderup 14 Mar 1687, Tynset. Gidsken (datter av Michel Augustinusen og Anna Jørgensdatter Schjelderup) ble født 10 Aug 1666 , Beitstad, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest I Surnadal

Ole giftet seg med Margrethe Christophersdatter Røg 1694, Surendal, Møre og Romsdal. Margrethe (datter av Christopher Olsen Røg og Marit Søfrensdatter) døde 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucie giftet seg med Søren R Hagerup 1682, Meldal, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Melchior Mikkelsen Falch 1681, Herøy, Nordland. Melchior ble født 1652 , Melhus, Sør-Trøndelag; døde 1716, Herøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Familie/Ektefelle/partner: Aarsille Larsdatter Krabbe. Aarsille (datter av Lars Pedersen Krabbe og Anna Menzdatter) ble født , Aure, Møre og Romsdal; døde 1708, Onsø, Akershus, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest i Hadsel

Notater:

Willatz Bing var sønn av rådmann Jens Bing i Trondheim. I 1696 ble han ordinert til personellkapellan i Beistaden, i 1711 ble han res. kapellan til Nærøy, og i 1719 ble han misjonær til Skjervøy. I 1722 ble han residerende pastor til Nesna, et embete han uten biskopens vitende forlot. Samme år ble han sogneprest i Hadsel mot å besørge skolehold for 42 samefamiliers barn, noe han senere vred seg unna. I 1735 ble han prost i Lofoten og Vesterålen. Han var gift med Magdalene Susanna Lund (1686 - 1764), en prestedatter fra Snåsa.

Familie/Ektefelle/partner: Magdalena Susanna Lund. Magdalena (datter av Nils Mortensen Lund og Sara Jacobsdatter Wivel) ble født Apr 1686 , Snåsa, Nord-Trøndelag; døde 1764, Hadsel, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Statsråd

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest i Tynset 1667

Familie/Ektefelle/partner: Mette Jacobsdatter Brun. Mette ble født 1635. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Anders Bull 1692. Anders ble født 1663; døde 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Overtager Lurøgård efter forældrene.

Død 1762
https://media.digitalarkivet.no/kb20050426020301

Eva giftet seg med Christen Hansen 1700, Lurøy Kirke, Nordland. Christen ble født 1670 , Hestmanaøy, Lurøy, Nordland; døde 1744, Hestmanaøy, Lurøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Søren Pedersen 1690, Brønnøy, Nordland. Søren ble født 1664; døde 1726, Torgnes-Store, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Rasmussøn Rosting. Claus ble født 1603; døde 1644, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Thomassøn Macheson. Hans ble født 1601; døde 1665, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Adelius giftet seg med Oluf Jensen Mechlenborg 1629, Vågan, Nordland. Oluf (sønn av Jens Olufsen Mechlenborg og Apelone Madsdatter Galle) ble født 1591 , Flensburg, Tyskland; døde 1665, Lurøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Christen Pederssøn 1637, Brønnøy, Nordland. Christen ble født 1600 , Gupen, Bindal, Nordland; døde, Torget-Indre, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mathias Christensen Trane. Mathias (sønn av Christen Matiasen Trane og Maren Jensdatter Hveding) ble født 1685; døde 1736, Sandtorg, Harstad, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Hansdatter Ravn. Margrethe (datter av Hans Rasmusen Ravn og Johanne Hveding Nilsdatter) ble født 1687 , Røkenes, Harstad, Troms; døde 1765, Myre, Vesterålen, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Johannes Hagerup 1709. Johannes ble født 1683; døde 1720, Skjerstad, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Kjeld Staub 1721. Kjeld ble født 1680; døde 1724, Skjerstad, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Johannes Rasch 10 Okt 1726, Skjerstad, Nordland. Johannes ble født 1678 , Loland, Danmark; døde 1744, Skjerstad, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Lars Nilsen 1715, Lurøy Kirke, Nordland. Lars ble født 1644 , Ytre-Kvarøen, Lurøy, Nordland; døde 1729, Ytre-Kvarøen, Lurøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Larsen. Anders ble født 1695 , Onøy, Rødøy, Nordland; døde 1750, Onøy, Rødøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Prest

Notater:

Skifte 4/1 1740

Peder giftet seg med Malene Bjørnsdatter Quvants 20 Nov 1707. Malene ble født , Kvarv, Sørfold, Nordland; døde, Kvarv, Sørfold, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanna Jochumsdatter Bredal. Johanna (datter av Jochum Eriksen Bredal og Dorethe Storm) ble født 1693 , Buksnes, Nordland; døde 1727, Kvarv, Sørfold, Nordland; ble begravet 12 Jan 1727, Sørfold, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Elen Pedersdatter 16 Des 1728. Elen ble født 1696 , Hammerfall, Sørfold, Nordland; døde 7 Apr 1784, Kvarv, Sørfold, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hartvig Hartviksen. Hartvig (sønn av Hartvig Hartviksen og Berthe Margareta Jentoft) ble født 1698 , Engeløya, Steigen, Nordland; døde 1735, Stokke, Tjellsund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Maren Hartviksen 1722. Maren (datter av Hartvig Hartviksen og Berthe Margareta Jentoft) ble født 1700 , Engeløya, Steigen, Nordland; døde 1758, Relnes, Lødingen, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Jocum Leth 1722. Jocum døde 1742, Ofoten, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sigvard Kildal. Sigvard ble født 1704 , Kristiansand, Vest-Agder; døde 1771, Vågan, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hartvig Jentoft, Hartvig Hansen Jentoft, født 1693, fødested Vestvågøy, Nordland, død 1. desember 1739. Grønlandskjøpmann, skipper og gjestgiver. Foreldre: Residerende kapellan Hans Hansen Jentoft (død 1718) og Ingeborg Hartvigsdatter (død senest 1734). Gift 1) 1726 med Maren Røst (død 1737; enke etter væreier Hans Gregersen, død 1722); 2) 1737 med Karen Schøning (25.2.1691–1755; enke etter Peter Nielsen Friis, død 1736), datter av Jacob Eliassen Schøning og Karen Jacobsdatter.
Hartvig Jentoft fulgte med Hans Egedes ekspedisjon til Grønland 1721 og var den første kjøpmann i kolonien til 1725.
Jentoft vokste opp i Borge i Lofoten – nabosognet til Vågan, der Hans Egede var prest i årene 1707–18, og farens og Egedes geistlige overordnede, prosten Arnt Hartvigsen i Steigen, var hans morbror. Jentofts bakgrunn må ha vært avgjørende da Det bergenske grønlandskompaniet ansatte ham 1721.
Det bergenske grønlandske Compagnie var et interessentskap dannet 1720/21 av bergenskjøpmenn, som var interessert i hvalfangst, og Hans Egede, som ønsket å misjonere. Mot slutten av 1600-tallet hadde hvalfangsten tatt seg opp ved Vest-Grønland, og Grønland overtok etter hvert den sentrale posisjonen Svalbard tidligere hadde hatt i fangsten. Fangstutbyttet var ofte godt, og bergensredere deltok aktivt i grønlandsfarten, med den mektige Jørgen Thormøhlen i spissen. Hans Egede hadde i en årrekke lagt planer om misjon på Grønland. Målsetningen for det nye kompaniet ble både økonomisk og religiøs: å drive hvalfangt, handel og misjon. Kompaniet ansatte Hartvig Jentoft som bokholder og kjøpmann på Grønland, med instruks av 30. april 1721.
Egedes ekspedisjon la ut med tre skip med til sammen 60 mennesker om bord, med sikte på overvintring i det nye landet. Jentoft fulgte Egede på det største skipet, Håpet, som forlot Bergen 3. mai 1721. De gikk i land på vestkysten 3. juli, på en liten øy i skjærgården utenfor stedet hvor hovedkolonien Godthåb senere ble lagt. De kalte øya “Håpets øy”, og her ble “Håpets koloni” grunnlagt. Kolonien fikk ingen lett start. Det var språkvansker, og grønlenderne var lite mottakelige for den kristne misjonen. Mulighetene for jordbruk var små, og grønlenderne foretrakk å handle med hollenderne, som de var vant til. I løpet av få år forliste to av skipene. Ikke desto mindre ble dette utgangspunktet for den videre koloniseringen av Grønland.

Ifølge instruksen skulle Jentoft bl.a. føre bok over materialer, matforsyning og lønninger, være auksjonsforvalter og sende beretning om reisen og arbeidet i land til kompaniets ledelse i Bergen. Ledelsen gav 1723 uttrykk for tilfredshet med hans virke. Jentoft ble utnevnt til overkjøpmann og fikk Jakob Geelmuyden som assistent. I den endelige oktroa (bevilling) for Bergenskompaniet, utstedt 5. februar 1723, ble både statsmaktens og kompaniets interesser varetatt. Den dansk-norske kongens overhøyhet over Grønland ble slått fast, og kompaniet fikk utvidede rettigheter, med toll- og avgiftsfriheter, monopol på grønlandshandelen og rett til å opprette domstol og militære anlegg på Grønland. Kompaniet fikk også en lotteribevilling på 100 000 lodd à 1 riksdaler.
Likevel ble økonomien dårlig. Verken lotteriet eller nye innskudd kom til å svare til forventningene. 1724 sendte kompaniet bl.a. Hartvig Jentoft sammen med grønlenderne Pôq og Qiperoq til København for å skape blest om grønlandsforetagendet. De vakte stor oppsikt i hovedstaden. “Det grønlandske opptog” som ble arrangert gjennom byen, er blitt kalt “verdens første koloniutstilling”. Kongen gav tilsagn om videre støtte til kompaniet, men støtten ble ikke nærmere konkretisert. I det lange løp var dette ikke nok. Bergenskompaniet slet med både utilstrekkelig kapital og den økonomisk uproduktive misjonsvirksomheten, og det brøt økonomisk sammen vinteren 1726/27. Fra 1729 ble grønlandsfarten overført fra Bergen til København. Kolonien på Grønland ble imidlertid varig, og Hans Egede fortsatte sin misjon der til 1736.

Etter besøket i København 1724 returnerte Hartvig Jentoft til Grønland via Bergen. Han skulle følge Pôq og Qiperoq hjem før han selv ville fratre sin tjeneste for kompaniet. På hjemreisen ble Qiperoq syk og døde i Bergen. Etter å ha loset Pôq hjem, forlot Jentoft Grønland høsten 1725.

Tilbake i Norge giftet Hartvig Jentoft seg 1726 inn i en velstående væreierfamilie i Petviken i Buksnes i Lofoten, og han bodde der som skipper og gjestgiver inntil han omkom på sjøen 1739

Familie/Ektefelle/partner: Maren Nilsdatter. Maren (datter av Nils Hansen og Elen) ble født 1677 , Grav, Røst, Nordland; døde 1735, Petvik, Hol, Vestvågøy, Nordland; ble begravet 1 Sep 1735, Hol, Vestvågøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Jacobsdatter Schøning. [Gruppeskjema] [Familiediagram]