Aud Ivarsdatter

Aud Ivarsdatter

Kvinne

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Aud IvarsdatterAud Ivarsdatter

    Familie/Ektefelle/partner: Radbar. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Randver Radbarson  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Rørek Halvdanson, Sløngvandbauge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 3. Harald Hildetann  Etterslektstre til dette punkt døde, Bråvalla, Østergøtland, Sverige.


Generasjon: 2

  1. 2.  Randver RadbarsonRandver Radbarson Etterslektstre til dette punkt (1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Åse Haraldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 4. Sigurd Randverson, Ring  Etterslektstre til dette punkt døde 760.

  2. 3.  Harald HildetannHarald Hildetann Etterslektstre til dette punkt (1.Aud1) døde, Bråvalla, Østergøtland, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 5. Rørek Haraldson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 3

  1. 4.  Sigurd Randverson, RingSigurd Randverson, Ring Etterslektstre til dette punkt (2.Randver2, 1.Aud1) døde 760.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Danmark

    Notater:

    Sigurd Ring (norrønt Sigurðr hringr) ca.759, var en delvis legendarisk konge i Svitjod (Sverige) og Danmark, og skal ha vært far til Ragnar Lodbrok.

    Sigurd Ring er nevnt i blant annet Gesta Danorum, Hervors saga og Sögubrot af nokkurum fornkonungum í Dana- ok Svíaveldi?, I henhold til Bosi og Herrauds saga (Bósa saga ok Herrauðs) skal det ha vært en egen saga om Sigurd Ring, men denne saga er gått tapt. I de eldste kildene blir han æret for å ha vunnet slaget ved Bråvalla mot sin onkel Harald Hildetann og for å være far til den kjente vikinghøvdingen Ragnar Lodbrok.

    Hervors saga forteller at da Valdar døde ble hans sønn Randver konge av Danmark mens broren Harald Hildetann ble konge av Gøtaland. Deretter erobret Harald alt land som tidligere hadde tilhørt hans morfar Ivar Vidfamne. Etter Randvers død ble hans sønn Sigurd Ring konge av Danmark, antagelig underkonge av Harald. Da Harald ble gammel møttes han og nevøen Sigurd Ring til et stort slag på vollene av Østergøtland hvor Harald Hildetann og mange av hans menn døde i slaget ved Bråvalla. Sigurd styrte deretter Danmark til han døde og ble etterfulgt av sin sønn Ragnar Lodbrok mens Harald Hildetanns sønn Eystein Bele, også kalt for «Ilråde», styrte Sverige inntil han ble drept av sønnene til Ragnar Lodbrok.

    I det fragmentariske islandske skriftet Sögubrot af nokkurum fornkonungum í Dana- ok Svíaveldi er Sigurd Ring nevø på farssiden av den danske kongen Harald Hildetann og er antagelig (denne delen av Sögubrot er ikke bevart) sønn av Randver som var sønn av Haralds mor Aud Djupauga og hennes ektemann kong Radbart av Gardariket. Harald Hildetann begynte å føle seg gammel da han gjorde Sigurd Ring konge av Sverige og Vestergøtland. Sigurd Ring beseiret sin onkel i det store slaget ved Bråvalla, og ble da konge av Danmark også. Han gjorde ei skjoldmøy, valkyrjen Hed til dronning av Danmark, og i følge Lejrekrøniken grunnla hun handelsbyen Hedeby.

    Sigurd Ring giftet seg med Alvhild, datter av kong Alv av Alvheim, og sammen med Alvhild fikk han sønnen Ragnar Lodbrok.

    Etter som Sigurd ble eldre begynte mer fjerntliggende deler av hans rike å gjøre seg uavhengig, og det blir fortalt hvordan han tapte England grunnet alderdom. En dag da han var i Vestergøtland og besøkte sine svogere, sønnene til Gandalv, og de ba ham om å bli med og angripe kong Øystein i Vestfold i Norge. I Vestfold var det store blotgilder i Skiringssal, men ulykkeligvis ender Sögubrot her og den øvrige fortellingen har gått tapt. Man antar at Skjoldungesaga er den opprinnelige saga som Sögubrot har basert sin fortelling på, og som fortsetter fortellingen...

    Skjoldungesaga forteller at Sigurd Ring var gift med Alvhild, datter av kong Alv av Alvheim, og at deres sønn var Ragnar Lodbrok. Når Sigurd Ring er en gammel mann er Alvhild død, og han kommer til Skiringssal for å delta i de store blotgilder. Der oppdager han en svært vakker kvinne ved navn Alvsol. Hun var datter av kong Alv av Vendel.

    Sigurd Ring ville gifte seg med Alvsol, men hennes to brødre ville ikke tillate det. Sigurd slåss da med brødrene og drepte dem, men han tapte likevel Alvsol. Hun hadde tatt gift som brødrene hadde gitt henne slik at hun ikke skulle falle i Sigurd Rings vold. Da hennes lik ble vist fram til ham, tok han henne om bord i stort skip, la hennes brødre ved siden av henne, og ga dem en skipsbegravelse ved å la skipet seile ut mens det brant. Sigurd Ring skal selv ha blitt dødelig såret i kampen med brødrene, og det skal ha blitt opprettet en gravrøys på stranden Ringshaug i Tønsberg.

    Ragnar Lodbrok etterfulgte sin far, men plasserte en underkonge på den svenske tronen, kong Eystein Bele, som senere ble drept av Ragnars sønner.

    I henhold til Gesta Danorum (bok 7) av Saxo Grammaticus nevnes ham som - Ringo - og som sønn av den svenske kongen Ingjald (Ingild) og nevø på farsiden med den danske kongen Harald Hildetann. Hans far Ingjald skal ha voldtatt en søster av Harald, noe denne overså for å bevare vennskapet. Sigurd Ring bekjempet Harald Blåtann i slaget ved Bråvalla og ble da også konge av Danmark.

    Saxo beskriver de ulike underkongene og deres hendelser. I bok 9 kommer han tilbake til Sigurd Ring og kaller ham da - Siwardus Ring - far av Ragnar Lodbrok.

    I henhold til det islandske fornalderfragmentet Hvordan Norge ble bebodd (Hversu Noregr byggðist), som finnes i Flateybok, var Sigurd Ring sønn av Randver, bror av Harald Hildetann. Randver og Harald var sønner av Hrærekr slöngvanbaugi, det vil si Rørek av Vejle.

    I Harald Hårfagres saga i Heimskringla lærer den store norske kongen Harald Hårfagre at den svenske kongen Erik Eymundsson hadde utvidet Sverige vestover og at det hadde fått samme størrelse som det hadde under kong Sigurd Ring og hans sønn Ragnar Lodbrok. Det skal da ha inkludert Romerike, Vestfold og Vingulmark.

    I Ragnar Lodbroks saga blir det nevnt at Sigurd Ring og Harald Hildetann kjempet i slaget ved Bråvalla og at Harald falt. Etter slaget ble Sigurd Ring konge av Danmark og han var far til Ragnar Lodbrok.

    Den korte fortellingen Tåtten om Ragnarsønnene (Ragnarssona þáttr) slår fast at Sigurd Ring var konge av Sverige og Danmark og far til Ragnar Lodbrok.

    I Bosa og Herrauds saga blir det kun nevnt at Sigurd Ring, far til Ragnar Lodbrok, kjempet mot Harald Hildetann i slaget ved Bråvalla hvor Harald døde. Den legger til at det var en egen saga om Sigurd Ring, men denne eksisterer ikke lenger.

    I henhold til Lejrekrøniken (Chronicon Lethrense) hadde Harald Hildetann fått alle land helt ned til Middelhavet til å betale skatt til ham, men da han dro til Sverige for å forlange skatt møtte den svenske kongen Sigurd Ring ham i slaget ved Bråvalla og Harald tapte og døde. Sigurd Ring gjorde valkyrjen Hed til dronning av Danmark (se Sögubrot af nokkrum fornkonungum ovenfor).

    Gríms saga loðinkinna (Grim Lodenkinns saga) og den yngre versjonen av Orvar-Odds saga nevner Sigurd Ring kun i noen få setninger i forbindelse med slaget ved Bråvalla sammen med Harald Hildetann.

    I Norna-Gests þáttr blir det sagt at Sigurd Ring var en svært gammel mann da hans svogere, sønnene til Gandalv, ba ham om hjelp for å bekjempe Sigurd Fåvnesbane og Gjoke (Gjúki). Han kunne dog ikke gi dem hjelp da han selv var opptatt av å bekjempe de herjende kuronianerne og kvener

    Familie/Ektefelle/partner: Alfhild Gandalfsdatter. Alfhild (datter av Gandalf Vikarson) ble født 728. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 6. Ragnar Sigurdsson, Lodbrock  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala; døde 845, Northumbria, England.

  2. 5.  Rørek HaraldsonRørek Haraldson Etterslektstre til dette punkt (3.Harald2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 7. Harald Rørekson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 4

  1. 6.  Ragnar Sigurdsson, LodbrockRagnar Sigurdsson, Lodbrock Etterslektstre til dette punkt (4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Uppsala; døde 845, Northumbria, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Danmark

    Notater:

    Ragnar Lodbroks saga (norrønt: Ragnars saga loðbrokar) er en nordisk fornaldersaga fra 1300-tallet som skildrer den mytiske kongen og helten Ragnar Lodbroks liv og død.

    Sagaen skildrer Ragnars vikingtokter, ekteskap med først Tora Borgarhjort og deretter med Åslaug Sigurdsdatter og hans sønner med dem, videre hans herjinger og død i England, og hvordan sønnene Ivar Beinlause, Halvdan Kvitserk, Sigurd Orm-i-auga og Bjørn Jernside hevner ham etter hans død i ormegården hos kong Ella/Ælla i Northumbria i England.

    Selv om Ragnar har gitt sitt navn til sagaen, er det i like stor grad hans andre kone Åslaug (med tilnavnet Kråka) som gir sagaen liv. Hun har blitt beskrevet som - en særtegnet personlighed, i langt højere grad end Ragnarr selv - og som den som - much more than her husband can be called the chief caracter of the saga. Åslaug er både den foreldreløse Askepott-karakteren, den selvbevisste hustruen og den hevnlystne valkyrien Randalín.

    Teksten er bare kjent fra ett middelaldermanuskript, NKS 1824 b 4° (1824b) fra ca. år 1400, hvor sagaen er skrevet rett etter Volsungesagaen.
    Det er Sigurds datter, og Ragnars kone, Åslaug som er forbindelsen mellom de 2 sagaene.
    Andre tekster om Ragnar Lodbrok er Tåtten om Ragnarssønnene, som kjennes fra Hauksbok, og Krákumál et kvad fra 1100-tallet som foregir å være Ragnars dødssang. Sannsynligvis har det eksistert en eldre - Ragnars saga - fra omkring 1250 – som det vises til i þáttr af Ragnarssonum, og denne foreliggende sagaen er skrevet etter denne. Det er mulig at den eldre, tapte sagaen var mer innholdsrik enn den bevarte. Den foreliggende sagaen har et visst preg av å være - samanraska frå ymse kanter og knytte laust i hop - med flere episoder som kan gjenfinnes i flere middelalderske ridderromaner.

    Ragnar Lodbrok (norrønt Ragnarr Loðbrók) var en delvis legendarisk svensk og dansk småkonge som levde en gang på 700- og 800-tallet.
    I henhold til krønikeskriveren Saxo Grammaticus hørte Ragnar til den svenske Ynglingeætten. Både Saxo og islandske kilder har beskrevet ham som sønn av Sigurd Ring, en svensk konge som etter sigende skal ha erobret Danmark, men kildene strides om Ragnar bodde i Sverige eller i Danmark.

    Selv om Ragnar Lodbrok ble betraktet som en helt i det norrøne Norden er troverdige opptegnelser om livet hans svært overfladiske og hviler tungt på legendariske fornaldersagaer. Selv en noenlunde datering av hans tid og liv hviler på stor usikkerhet:

    Noen kilder nevner 750-794, mens andre kilder daterer betydelig senere fra 860-865. Antagelig var han en krigsherre fra antatt 835 til sin død i 865, og kanskje kun hersket som konge de siste få årene av livet. Den historiske Ragnar Lodbrok var muligens en jarl for den danske kong Hårek.

    De viktigste kildene til kunnskap om Ragnar Lodbrok er Ragnar Lodbroks saga (Ragnars Saga Lodbrokar), den kortere og kanskje yngre Tåtten om Ragnarsønnenes saga (Þáttr af Ragnars sonum) og i Bosi og Herrauds saga. Han nevnes også i Volsungesaga og i Orknøyingenes saga som Snorre Sturlasson kaller jarlesagaen.
    Det knyttes en forbindelse mellom Ragnar Lodbrok og Orknøyene. En runestein der bærer hans navn.
    I henhold til De fragmentariske irske annaler ble Ragnars sønn Halvdan med sine 3 sønner fordrevet til Orknøyene. Det skjedde senest i 854.

    Ragnar Lodbrok er også en sentral skikkelse i skaldekvadet Håttalykill (Háttalykill inn forni = Versemålnøkkelen), diktet av islendingen Hall Torarinsson og Ragnvald Orknøyjarl i fellesskap. Skaldekvadet Krákumál, som er skrevet på 1100-tallet, foregir å være Ragnars dødssang.

    Lodbrok betyr - lodden bukse - kanskje fordi Ragnar laget seg en rustning av dyreskinn. Navnet - Lothbroc - finnes i verket Gesta Normannorum Ducum av William av Jumièges (ca. 1070) hvor denne blir nevnt som far til Bjørn Jernside, sistnevnte blir bekreftet av andre kilder. Ivar Beinlause er også blitt identifisert som sønn av Ragnar Lodbrok av Adam av Bremen som kalte Ivar sønn av Lodparchus.
    Det er den islandske sagaskribenten Are Torgilsson Frode (1067–1148) som er den første kjente forfatteren som knytter Lodbrok med fornavnet Ragnar, eller knytter 2 personer sammen til en skikkelse, Ragnar og Lodbrok. I Irlands fragmentariske annaler finnes det en opptegnelse over en Ragnall (Ragnvald), sønn av Alpdan (Halvdan), konge av Norge, og hans bedrifter fram til York faller til danskene.
    Det er et av de sterkeste argumenter for at Ragnall eller Ragnvald er den samme som Ragnar Lodbrok, og for krønikeskrivere på de britiske øyer var det vanskelig å skille mellom norsk eller dansk når de knapt nok gjorde det selv.

    I fornaldersagaene ble Ragnar gjort til konge av Danmark og drar på fantastiske eventyr over hele verden. Blant annet møter han den enestående vakre og trolldomskyndige Åslaug Sigurdsdatter i Norge som blir hans andre kone. Hun føder ham fire sønner. Åslaug, som også blir kalt for «Kråka», skal være datter av Sigurd Fåvnesbane, en annen legendarisk helt fra fornaldersagaene. Som Kråka er Åslaug ei norrøn Askepott og blir hyllet i både Norge og Danmark, og hennes funksjon er å være en forbindelse mellom Odin og de norrøne fornalderkongene som krevde å nedstamme fra gudene.

    Ragnar var en førkristen hedning som påsto at han var en direkte etterkommer av ingen ringere enn Odin selv. En av hans favorittstrategier var å angripe kristne byer på helligdager, vel vitende om at mange av soldatene da ville være i kirken.

    Ragnar tilbrakte det meste av livet som pirat og viking, invaderte det ene landet etter det andre. Han ville vanligvis godta en høy betaling for å la være å angripe sine ofre, kun for å komme tilbake senere og forlange en enda høyere betaling for ikke å angripe. Omfanget av hans virksomhet tyder på at han må ha vært en dyktig hærfører.

    Ravnen var Ragnar Lodbroks symbol. Han hadde fått sine døtre til å sy et banner med en ravn avbildet. Ravnen hadde i alle år vært en fugl knyttet til dårlige varsler lik Odin selv eide to ravner kalt Hugin og Munin som fortalte om det som skjedde i verden. Banneret kalte han «Reafan», og det ble sagt at når banneret flagret ville Ragnar seire, men om det hang livløst vil slaget være tapt. Også de norske kongene Harald Hårfagre og Harald Hardråde eide et tilsvarende ravnebanner.

    I 845 var han tilsynelatende en mektig hersker og sannsynligvis samtidig med den første herskeren av Russland, den norrøne Rurik. Det er sagt at Ragnar alltid søkte nye eventyr ettersom han fryktet for at hans egne sønner ville utføre gjerninger som ville overskygge hans egne.

    I dette året seilte han sørover med 120 skip og anslagsvis 5 000 krigere. Han gikk i land i dagens Frankrike, sannsynligvis ved munningen av elven Seine og herjet i - Vest-Francia - som den vestlige delen av det frankiske riket den gang var kjent som.

    Det samme året ble Paris okkupert og holdt som gissel av norrøne menn, og som sagaene har identifisert som Ragnar Lodbrok. Den tradisjonelle datoen for dette er 28.mars. En fortelling forteller at de soldatene som var utplassert for å vokte Klosterkirken Saint-Denis flyktet da de danske vikingene henrettet sine fanger på en særdeles grusom måte. Kongen av Vest-Francia, Karl den stores sønnesønn Karl den skallete betalte Ragnar en enorm sum penger for ikke å ødelegge byen. Ragnar Lodbrok, i henhold til sagatradisjonen, var tilfreds med ikke mindre enn 7 000 pund sølv. Det forhindret dog ikke at Ragnar angrep andre deler av Frankrike, og det kostet mye tid og anstrengelser for frankerne å drive ham ut.

    Etter at han var ferdig med Frankrike dro Ragnar tilbake til Danmark hvor han senere døde. Eller han var den som vendte sin oppmerksomhet mot England og i 865 gikk i land i Northumbria på nordøstkysten av England. Det er blitt sagt at han ble beseiret for første gang i slag av kong Ælla II av Northumbria. Ælles menn tok Ragnar til fange og den angelsaksiske kongen ga ordre om at han skulle kastes i et hull som var fylt med giftige slanger. Mens han langsomt ble bitt i hjel av slangene skal han etter sigende ha erklært:

    Grynte ville grisene, om de visste hva galten led!

    Diktet Krákumál som omtaler en rekke av hans bedrifter påstår å være diktet av ham selv den siste natten han var i live i ormegården.

    Ragnars siste ord er selvsagt et litterært påfunn ettersom de ble profetiske. I henhold til sagaen fikk hans fire sønner høre om hans død: Halvdan Kvitserk som spilte Hnefatafl (et brettspill kalt - Kongens bord - eller Tablut) grep så hardt om en spillbrikke at blod tøt ut fra neglene; Bjørn Jernside grep så hardt om spydet at fingermerkene sto igjen om skaftet; og Sigurd Orm-i-auga som trimmet neglene kuttet seg med kniven rett inn til beinet.

    Kun den fjerde sønnen, Ivar Beinlause, lyttet til alle detaljene om drapet og forberedte hevnen. Brødrene samlet sammen en enorm hærstyrke, dro til Northumbria, beseiret kong Ællas hær og torturerte denne i hjel ved å skjære blodørn på ham. Det vil si at de skar opp ryggen, brettet ribbeina til side og trakk ut lungene til offeret døde. Det er opplagt overdrevet at Ragnars død skulle få såpass store konsekvenser, men Ivar Beinløse er uten tvil en historisk skikkelse som i 866 erobret først York og deretter hele nordlige England.

    Ragnar Lodbrok var gift eller fikk barn med en rekke kvinner, hans første Tora Borgarhjort, hans andre hustru Åslaug Sigurdsdatter (også kalt Kråka), hans tredje hustru Lathgertha, hans fjerde hustru Svanloga; og hans femte navnløse hustru (datter av Esbern).

    Av de ulike fortellingene, feilkilder og overdrivelser inkludert, fikk han følgende sønner:

    Ivar Beinlause, sønn av Åslaug
    Halvdan Kvitserk Ragnarsson, sønn av Åslaug
    Sigurd Orm-i-auga Ragnarsson, sønn av Åslaug
    Bjørn Jernside Ragnarsson, sønn av Åslaug
    Ubbe Ragnarsson, sønn av navnløse hustru, eller av Åslaug?
    Agnar Ragnarsson, sønn av Tora
    Eirik Vindhatt Ragnarsson, sønn av Tora
    Regnald Ragnarsson, sønn av Svanloga
    Rathbarth Ragnarsson, sønn av Tora (?)
    Dunyat Ragnarsson, sønn av Tora (?)
    Fridleiv Ragnarsson, sønn av Lathgertha.

    Og følgende døtre:

    Alof Ragnarsdatter
    Ragnhild Ragnarsdatter

    Ifølge Ragnar Lodbroks saga var sønnen hans, Sigurd Orm-i-auga, far til Ragnhild som igjen var mor til Harald Hårfagre. Men ifølge Halvdan Svartes saga hadde Sigurd Orm-i-auga datteren Åslaug som ble gift med Helge den kvasse. De fikk sønnen Sigurd Hjort som var konge på Hadeland. Hans datter var Ragnhild som ble gift med Halvdan Svarte og mor til Harald Hårfagre.

    Familie/Ektefelle/partner: Åslaug Sigurdsdatter, Kråka. Åslaug (datter av Sigurd Sigmundson, Fåvnesbane og Brynhild Budladóttir) ble født 765. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 8. Sigurd Ragnarsson, Orm-i-auga  Etterslektstre til dette punkt døde 820.
    2. 9. Bjørn Jernside Ragnarson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 10. Aaluf Ragnarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    4. 11. Ivarr I "the Boneless"  Etterslektstre til dette punkt døde 873.

  2. 7.  Harald RøreksonHarald Rørekson Etterslektstre til dette punkt (5.Rørek3, 3.Harald2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Rørek Haraldson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 5

  1. 8.  Sigurd Ragnarsson, Orm-i-augaSigurd Ragnarsson, Orm-i-auga Etterslektstre til dette punkt (6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 820.

    Notater:

    Sigurd Orm-i-auga var en av sønnene til den legendariske danske vikinghøvdingen Ragnar Lodbrok og hans hustru, den likeså legendariske Åslaug Sigurdsdatter, også kalt for Kråka. Sigurd var bror til Ivar Beinlause, Halvdan Kvitserk, Bjørn Jernside, Eirik Vindhatt og noen til, og i den grad som Sigurd selv og brødrene hans var historiske skikkelser spilte de en betydelig rolle i småkongedømmene rundt Nordsjøen, det vil si Norge, Sverige, Danmark, England og til dels også Irland på slutten av 700-tallet og begynnelsen av 800-tallet.
    Sigurd Orm-i-augas betydning ligger i hans mytologiske forbindelse som mellomledd til de gamle tider for både til det danske som det norske kongehuset. Denne forbindelsen betydde det en direkte nedstamming til Odin selv. Foruten sagaene nevnes Sigurd Orm-i-auga også i Roskilde-krøniken.
    Innhold [skjul]
    1 Ormen i øyet
    2 Mytologiske slektsbånd
    3 Sigurds barn og etterkommere
    4 Referanser

    [rediger] Ormen i øyet
    Sigurd har et av de mest beskrivende tilnavn i den norrøne sagatradisjonen, men det er samtidig noe uklart hva det innebærer. Det kan henspille på en fysisk skavank, at han hadde en misdannelse i øyet som en sirkel i iris som minnet om en slange som biter seg i halen, eller at iris var avlang som hos en katt eller slange. Det kan også ha vært en overført betydning, som at han ga noen «det onde øye» ved intens stirring, kanskje hvis han hadde en skade i øyelokket slik at det ikke lukket seg normalt.
    [rediger] Mytologiske slektsbånd
    Sigurd var sammen brødrene det slektsmessige bindeleddet for både det norske som det danske kongehuset tilbake til rene mytologiske figurer uten historisk relevans, men som hadde relevans i nære samtiden, blant annet at det ga nedstamming tilbake til Odin. Moren Åslaug eller Kråka var i tillegg en påstått datter av den legendariske Sigurd Fåvnesbane og valkyrjen Brynhild.
    I henhold til Snorre Sturlasson var moren til den norske samlingskongen Harald Hårfagre en kvinne ved navn Ragnhild som var datter av Sigurd Hjort, småkonge på Ringerike i Norge. Sigurd var sønn av Åslaug Sigurdsdatter, datter av Sigurd Orm-i-auga. Det gir fire generasjoner mellom Harald Hårfagre og Ragnar Lodbrok som herjet England på begynnelsen av 800-tallet. Flere av sønnene hans var således i live da Harald Hårfagre etter tradisjonen seiret i slaget ved Hafrsfjord i 872, noe som setter et spørsmålstegn ved denne forbindelsen.
    For Danmark knytter Hardeknut den første sin ætt tilbake til Sigurd Orm-i-auga, skjønt forbindelsen synes like skrøpelig som over, men nok til at Hardeknuts sønn Gorm den gamle, og dennes sønn Harald Blåtann og videre til dennes sønn Svein Tjugeskjegg også etablerte en ætt tilbake til en mytologisk fortid og tidligere tiders helter. Hardeknut, født en gang på 880-tallet, skal ha vært sønnen til en ellers ukjent Svein (Sweyn) i henhold til Tætten om Ragnarsønnene (Ragnarssona þáttr), og som igjen var en sønnsønn av Sigurd Orm-i-auga.
    Via Sigurd Orm-i-auga og Ragnar Lodbrok stammet altså både det norske som det danske kongehuset tilbake til Odin selv.
    Den samme islandske tætten forteller at da Sigurds far Ragnar døde arvet sønnen Sjælland, Skåne, Halland (i Sverige), danske øyer og Viken i dagens Oslofjordområde. Det synes urimelig at en småkonge hadde makt over så store områder, skjønt deler av de overnevnte er ikke usannsynlig, og Viken er minst sannsynlig, men slekts- og lojalitetsbånd via strategisk giftemål er dog sannsynlig.
    [rediger] Sigurds barn og etterkommere
    Sigurd skal ha giftet seg med en «Blaeja» eller «Blæja» [1], datteren til angelsaksiske kongen Ælla II av Northumbria. Angelsakseren hadde drept faren Ragnar Lodbrok ved å kaste ham ned i en ormegrop. Sigurd og brødrene hans tok senere hevn ved erobre Northumbria og torturerte i hjel kong Ælla. Med sin hustru skal Sigurd ha fått barna Åslaug (gift i Norge) og muligens en Hardeknut (enten farfar til den danske kongen Hardeknut den første, eller identisk med denne)
    Sigurds datter Åslaug ble gift med Helge den kvasse (Helgi hinn hvassi), som selv nedstammet fra den mytologiske kong Ring av Ringerike. Deres sønn Sigurd Hjort (Helgesson) (Sigurður hjörtur) giftet seg med Ingeborg, datteren av Harald Klakk, småkonge eller høvding av Jylland i Danmark. Sigurd og Ingeborg fikk barna Guttorm Sigurdsson og Ragnhild Sigurdsdatter. Da deres onkel Frode, småkonge av Ringerike, døde etterfulgte Sigurd Hjort ham som høvding.
    Både Tætten om Ragnarsønnene og Halvdan Svartes saga [2] forteller om Sigurd Orm-i-augas sønnesønn Sigurd Hjort som enestående mann, vakrere og sterkere enn noen annen mann, og allerede i tolvårsalderen skal han ha drept en berserk. Sigurd Hjort skal senere ha blitt drept av en berserk fra Hadeland ved navn Hake (Håkon?) som deretter dro til Sigurds gård og tok datteren Ragnhild og sønnen Guttorm som gisler. Han tenkte å gifte seg med Ragnhild, men såret fra en avhogd hånd fra slaget med Sigurd Hjort plagde ham slik at tvangsbryllupet ble utsatt. Halvdan Svarte, en småkonge på Romerike, hadde hørt om dette og ville erobre Hadeland og selv ekte Sigurd Hjorts datter Ragnhild og slik gikk det, i henhold til sagaen.
    Snorre forteller slår fast denne dynastisk forbindelsen: Mor til Ragnhild skal ha vært Tyrne (eller Ingeborg), datter av kong Klakk-Harald på Jylland (Harald Klakk), søster av Tyre Danmarksbot (Tyra Danebod) som var gift med kong Gorm den gamle av Danmark.
    Ragnhild Sigurdsdatter blir således mor til Harald Hårfagre og drømmer Norgeshistoriens viktigste drøm: en torn som vokser seg til et tre som strekker seg over hele Norge, og spår således at hennes barn skal bli konge av hele Norge, og gir således Hårfagreætten en dynastisk odelsrett til Norge.
    [rediger] Referanser
    ^ Blæja er en norrøn betegnelse på fint tøy, som ble benyttet som sengedekke eller brudeskur: koma undir eina blæju (= bli gift). Den norrøne betegnelsen er da neppe et egennavn, men en omskrivelse av Sigurds brud. En annen og uverifisert kilde kaller henne for Heluna.
    ^ Sturlasson, Snorre: Snorres kongesagaer, 1979. Side 42-43.

    Familie/Ektefelle/partner: Blæja. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 13. Åslaug Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 14. Tora Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 15. Harde-Knut Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hord, Jylland, Danmark; døde 895, Danmark.

  2. 9.  Bjørn Jernside RagnarsonBjørn Jernside Ragnarson Etterslektstre til dette punkt (6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 16. Erik Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt

  3. 10.  Aaluf RagnarsdatterAaluf Ragnarsdatter Etterslektstre til dette punkt (6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hunda-Steinar. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Sigurd Hundasteinarson  Etterslektstre til dette punkt døde, Voss, Hordaland.
    2. 18. Bjørn Hunda-Steinsson  Etterslektstre til dette punkt

  4. 11.  Ivarr I "the Boneless"Ivarr I "the Boneless" Etterslektstre til dette punkt (6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 873.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Dublin & York

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 19. Sitric  Etterslektstre til dette punkt ble født , Dublin, Leinster, Irland.

  5. 12.  Rørek HaraldsonRørek Haraldson Etterslektstre til dette punkt (7.Harald4, 5.Rørek3, 3.Harald2, 1.Aud1)


Generasjon: 6

  1. 13.  Åslaug SigurdsdatterÅslaug Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Notater:

    Daughter of: Sigurðr Orm í Auga "Snake-in-Eye" Ragnarsson, II and Heluna (Bieja) "Bjæju" Ellusdotter, Princess of England Wife: of Helgi "The Bold", (Duke of Angria) Fridleifsson, King of Ringerike

    Familie/Ektefelle/partner: Helge Olavson, Den Kvasse. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 20. Sigurd Helgesson, Hjort  Etterslektstre til dette punkt døde, Ringerike.

  2. 14.  Tora SigurdsdatterTora Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnvald Gudrødsson. Ragnvald (sønn av Gudrød II Gudrødsson, av Agder) døde, Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 21. Aseda Ragnvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 15.  Harde-Knut SigurdsonHarde-Knut Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Hord, Jylland, Danmark; døde 895, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Danekonge

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 22. Gorm, Den Gamle  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde 958, Jelling, Danmark.

  4. 16.  Erik BjørnsonErik Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Edmun Erikson  Etterslektstre til dette punkt

  5. 17.  Sigurd HundasteinarsonSigurd Hundasteinarson Etterslektstre til dette punkt (10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde, Voss, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendmann

    Notater:

    Sigurd levde antagelig ca. 880.
    Hans foreldre skal ha vært Hundasteinar som var jarl i England og Ålov Lodbroksdatter. Ålov var datter til den yngre Lodbrok.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 24. Viking-Kaare Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt

  6. 18.  Bjørn Hunda-SteinssonBjørn Hunda-Steinsson Etterslektstre til dette punkt (10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 25. Audun I "Skokull" Bjarnarson  Etterslektstre til dette punkt ble født 850 , Wales; døde, Island.

  7. 19.  SitricSitric Etterslektstre til dette punkt (11.Ivarr5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Dublin, Leinster, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Dublin

    Familie/Ektefelle/partner: N.N MacÍmar. N.N (datter av Ímar) ble født , Dublin, Leinster, Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. Ragnvald  Etterslektstre til dette punkt døde 921.


Generasjon: 7

  1. 20.  Sigurd Helgesson, HjortSigurd Helgesson, Hjort Etterslektstre til dette punkt (13.Åslaug6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde, Ringerike.

    Notater:

    Sigurd Hjort, konge av Ringerike
    Sigurd var sønn av Helge den hvasse og Åslaug. Han var gift to ganger: 1 . med Ingeborg Haraldsdatter, de hadde datteren Ragnhild 2. med Helga Dagsdatter.de hadde barna Guttorm og Åsa.
    Han var eier av Stein gård i Hole på Hedemarken
    Sigurd skulle være sønn til Helge "den Kvasse" og Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-øye, hvis far var Ragnar Lodbrok fra den sagnpregede Lodbrokslekten
    Fra Snorre Sturlason: Halvdan Svartes saga:"5. Sigurd Hjort het en konge på Ringerike, han var større og sterkere enn noen annen mann, vakrere var han også enn alle andre. Far hans var Helge den kvasse, og mor hans var Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-øye, Ragnar Lodbroks sønn. ... Han hadde to barn; Ragnhild het datteren, en ualminnelig gjev og vakker kvinne, hun var i 20-års alderen den gang, og broren hennes, Guttorm, var halvvoksen.
    Det sies at Sigurd, bare 12 år gammel, drepte berserken Hildebrand og 11 av hans menn i enekamp. Sigurd øvet mange storverk, men en dag han red på jakt etter storvilt, ble han drept av Hake berserk med 30 menn nær Hadeland. Hake førte Ragnhild til sin gård på Hadeland og holdt henne der, men måtte senere gi henne til Halvdan Svarte.
    http://heimskringla.no/wiki/Halvdan_Svartes_saga
    http://en.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Hjort
    http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Sigurd%20Hjort%20%28Helgesson%29
    http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/ThattrRagnarsSonar.html

    Familie/Ektefelle/partner: Tyrne Haraldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 21.  Aseda RagnvaldsdatterAseda Ragnvaldsdatter Etterslektstre til dette punkt (14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Øystein Ivarsson, Glumra. Øystein (sønn av Ivar Halvdansson, Opplendings Jarl og N.N Eysteinsdatter) døde 890. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 27. Ragnvald Øysteinson, Mørejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 820; døde 892.

  3. 22.  Gorm, Den GamleGorm, Den Gamle Etterslektstre til dette punkt (15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Danmark; døde 958, Jelling, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Kildene gir nesten ingen pålitelige opplysninger om Gorm. Selv navnet til hans far er ukjent, men overleveringen tyder på at det var Hardeknud. Man vet ikke når og på hvilken måte Gorm overtok riket eller når han giftet seg med sin berømte dronning Tyre Danmarksbod. Tradisjonen har konsentrert seg om henne, og Gorm trekkes frem kun i forhold til henne.

    Familie/Ektefelle/partner: Thyra Dannebod. Thyra (datter av Harald Klakk Halvdansson og N.N Gudfredsdatter) døde 935, Jelling, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 28. Harald I, Blaatand  Etterslektstre til dette punkt ble født 911 , Danmark; døde 1 Nov 987, Jomsborg, Wallin, Polen.
    2. 29. Gunhild Gormsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 30. Toke Gormsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 912 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 985, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.

  4. 23.  Edmun EriksonEdmun Erikson Etterslektstre til dette punkt (16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Upsala

    Notater:

    Högarna vid Gamla Uppsala som var större än Hågahögen var förmodligen platsen för Anunds kungasäte eftersom denne kallas för Anund Uppsala i Hervararsagan och uppges ha varit Björn vid Högens medkung.
    Nästa gång en sveakung nämns i Ansgarsvitan heter han också Anund och uppges ha blivit fördriven från Sveariket och levt i landsflykt i Danmark. Vilket dock gör Hervararsagans uppgift att de skulle ha varit medkungar tvivelaktig.

    Omkring år 844 gjorde iallafall Anund ett försök att återta sitt förlorade rike med hjälp av 11 egna skepp samt 21 danska skepp som ställde upp mot löfte att få plundra Birka.
    Anund överraskande den svenske kungen som var långt borta när han anlände till Birka. Trots att Birkas försvar var svagt lät Anund dock nöja sig med att de betalade 100 pund silver för att slippa plundring.
    Danskarna blev rasade över uppgörelsen eftersom de ansåg summan så låg att varenda köpman i Birka ägde mer än det och ville därför plundra staden.

    För att lösa tvisten mellan danskarna och Anund tog man till lottkastning för att rådfråga gudarna. Anund hade lyckats förmå danskarna till detta genom att hävda att Birka skyddades av flera gudar varav den mäktigaste var Kristus. Lottkastningen resulterade i att Birka slapp plundring och danskarna beslöt att plundra en stad i slavernas land istället. Anund stannade dock kvar och gav tillbaka de pengar han hade fått av Birkas invånare eftersom han ville försona sig med sitt folk.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 31. Erik Emundson, Vejrhat  Etterslektstre til dette punkt døde 906.

  5. 24.  Viking-Kaare SigurdsonViking-Kaare Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Notater:

    Lendmann. 
Levde omkring 910.
    Vikinge-Kåre var lendmann på Voss i Hordaland. Hans ætt satt både på Voss og på Obrestad på Jæren.
    Vikinge-Kåre levde på Harald Hårfagres tid og antagelig også under Halvdan Svarte, muligens ca. 910.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 32. Eirik Vikingsson, Bjodaskalle  Etterslektstre til dette punkt

  6. 25.  Audun I "Skokull" BjarnarsonAudun I "Skokull" Bjarnarson Etterslektstre til dette punkt (18.Bjørn6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 850 , Wales; døde, Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Thordis Thorgrimsdottir. Thordis (datter av Thorgrimur) ble født 860 , Island. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 33. Tora Audunsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 880 , Island.

  7. 26.  RagnvaldRagnvald Etterslektstre til dette punkt (19.Sitric6, 11.Ivarr5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 921.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Man & York

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 34. Ivar Ragnvaldsson  Etterslektstre til dette punkt døde 950.


Generasjon: 8

  1. 27.  Ragnvald Øysteinson, MørejarlRagnvald Øysteinson, Mørejarl Etterslektstre til dette punkt (21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 820; døde 892.

    Notater:

    Ragnvald Øysteinsson Mørejarl (norrønt Rögnvaldr Mœrajarl) (cirka 830 – 892) var en jarl på nordvestlandet i Norge på midten av 800-tallet, tilsvarende det området som i dag heter Møre og Romsdal.

    Ragnvald var sønn av Øystein Ivarsson som ble kalt for Øystein Glumra. I henhold til Orknøyingenes saga går Ragnvalds ætt tilbake til «Heite Gors sønn var far til Sveide sjøkonge, far til Halvdan den gamle, far til Ivar Opplendingejarl, far til Øystein Glumra, far til Ragnvald jarl den mektige og den rådsnare». Den samme sagaen strekker hans ætt tilbake til en mytologisk opprinnelse til skikkelse ved navn Fornjot fra Finland eller Kvenland.
    Snorre Sturlason skriver i Harald Hårfagres saga i Heimskringla: «Ragnvald Mørejarl var den kjæreste venn kong Harald hadde, og kongen satte ham høyt. Ragnvald jarl var gift med Hild, datter til Rolv Nevja; deres sønner var Rolv og Tore. Ragnvald jarl hadde noen frillesønner også; en het Hallad; en annen Einar og en tredje Rollaug; de var voksne da de ektefødte brødrene deres var barn ennå. Rolv var en stor viking; han var så svær til vekst at ingen hest kunne bære ham, derfor gikk han til fots overalt. Han ble kalt for Gange-Rolv. Han herjet ofte i austerveg.»
    Ragnvald var således far til sagnomsuste Gange-Rolf som i sagalitteraturen er blitt identifisert som den nordbo som franskmennene kaller for «Rollo» og som grunnla et jarldømme i Normandie. Dette har imidlertid aldri blitt historisk dokumentert ettersom kildene spriker i alle retninger, en av dem som stiller seg bak de tidligere nevnte tradisjonene er Jón Viðar Sigurðsson i boken Norsk Historie 800 – 1300 (Det Norske Samlaget, 1999). Via sønnen Torv-Einar ble Ragnvalds ætt giftet inn i det skotske kongehuset.

    Familie/Ektefelle/partner: Hild Rolvsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 35. Rolf Rangvaldson, Gange-Rolf  Etterslektstre til dette punkt døde 932, Normandie, Frankrike.
    2. 36. Tore Rangvaldson, Teiande  Etterslektstre til dette punkt døde 940.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 37. Einar Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt døde 910.

  2. 28.  Harald I, BlaatandHarald I, Blaatand Etterslektstre til dette punkt (22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 911 , Danmark; døde 1 Nov 987, Jomsborg, Wallin, Polen.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i No og DK

    Notater:

    En runesten i Vissing kirke gir viktige opplysninger om Harald som ikke kjennes fra andre kilder: "Tove, Mistivojs datter, Harald den Godes, Gorms sønns kone, lot gjøre dette minnesmerke etter sin mor." Denne innstrift forteller at Harald var gift med venderkongen Mistivojs datter, og at han har hatt sin svigermor boende ikke langt fra Jelling. Dessuten får vi et eksempel på samtidens gunstige dom over Harald, han kalles "den Gode".

    Harald var forøvrig gift flere ganger. Adam av Bremen nevner at da kongen ble kristnet, gjorde hans dronning Gunhild det også. Saxo nevner kun at Harald hadde vært gift med Gyrid, en søster til Styrbjørn, hun kjennes imidlertid ikke fra andre kilder. Som hans barn nevnes Svend Tjugeskjegg hvis kristne navn var Otto, oppkalt etter den tyske keiser, Håkon som anla en koloni i Semland, datteren Tyra som først ble gift med Styrbjørn og senere med Olav Trygvesson, og til sist datteren Gunhild som ble gift i England.

    De sikre opplysninger om Harald er ikke mange. Han nevnes første gang i 936, da erkebiskop Unni av Bremen gjorde en misjonsreise til Norden, og takket være Harald fikk adgang til å predike evangeliet på de danske øyer. Ved dette tidspunkt levde ennå kong Gorm, men ved hans død tok Harald riket i arv. Hvorvidt han spilte en rolle ved fordrirvelsen av den svenske fyrsteslekt fra Sønderjylland ca. 940 vet man ikke. Likeledes er det uklart hvordan forholdet mellom Harald og den tyske keisermakt formet seg i de nærmest følgende år. Muligens gjorde man fra tysk side gjeldende krav på overhøyhet over Danmark basert på den seier som kong Henrik i 934 vant over Gnupa. Når det i 948 nevnes bisper i Slesvig, Ribe og Århus, byer som var underlagt Bremen, kan innvielsen av disse neppe ha funnet sted uten den tyske keisers medvirkning. Av et brev utstedt av Otto I den 26.06.965, fremgår da også at han har følt seg berettiget til å gi de danske bispedømmenes kirker immunitet. Likevel savner vi ethvert vitnesbyrd om at kong Harald skulle ha følt seg som en avhengig fyrste, som måtte utrede skatt, stille mannskap til keiserens disposisjon osv.
    Harald lot seg døpe ca. 960 og bygde Trefoldighetskirken i Roskilde. Det nevnte keiserbrev er sikkert utstedt kort etter at kong Harald ble døpt.

    Harald giftet seg med Gunhild Olavsdotter 965. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Olavsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 38. Svend Tveskæg  Etterslektstre til dette punkt døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.
    2. 39. Tyre Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.
    3. 40. Gunhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt døde, Devonshire, England.
    4. 41. Thyra Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 29.  Gunhild GormsdatterGunhild Gormsdatter Etterslektstre til dette punkt (22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erik Haraldsson, Blodøks. Erik (sønn av Harald Halvdansson, Hårfagre og Ragnhild Eiriksdatter) ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 42. Rangfred, av Norge  Etterslektstre til dette punkt døde 982.

  4. 30.  Toke Gormsen HvideToke Gormsen Hvide Etterslektstre til dette punkt (22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 912 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 985, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 43. Palne Tokesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  5. 31.  Erik Emundson, VejrhatErik Emundson, Vejrhat Etterslektstre til dette punkt (23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 906.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Sveriges første Konge

    Notater:

    I en bilaga till Hervararsagan finns en regentlängd över Svearikets kungar från mitten av 600-talet till början av 1100-talet.

    En svensk 800-tals kung som dock har fått mycket uppmärksamhet i sagorna är Anunds son Erik. Även om just Hervararsagan bara berättar att Erik efterträdde sin far som kung i Uppsala och regerade vid samma tid som Harald Hårfager enade Norge. Denna händelse dateras traditionellt till år 872, men betydligt mer källkritiska historiker hävdar att det skedde först omkring år 900. De flesta historiker tror dock numera att det skedde någon gång på 880-talet.

    I Snorre Sturlassons Heimskringla har Erik fått efternamnet Emundsson, vilket är felaktigt ifall Anund Uppsala verkligen var hans far. Men Heimskringla innehåller i praktiken all kunskap vi har om honom och därför har efternamnet Emundsson blivit det hävdvunna. I den boken har Snorre en längre episod om hur det gick till när Värmland, Dalsland och Bohuslän erövrades av Harald Hårfager. Enligt Snorre hade sveakungen Erik Emundsson vid den tiden lagt under sig dessa landskap samt Västergötland. Utöver detta hade även flera hövdingar och annat folk längs Oslofjorden erkänt sveakungens överhöghet. Harald Hårfager återvände då till denna region för att återupprätta sitt välde där och bestraffade dem som hade svikit honom. Därefter var det Värmlands tur där den mäktigaste bonden hette Åke. Han hade tidigare varit trogen Haralds far Halvdan Svarte men hade nu gått över till sveakungens sida. När Harald var i antågande bestämde Åke sig för att bjuda in både honom och sveakungen Erik Emundsson till ett gästabud, och för detta ändamål lät han bygga ett nytt långhus där Harald och hans män skulle huseras medan svearna fick nöja sig med det gamla. På samma sätt serverades Harald och hans män med nya kärl och dryckeshorn medan svearna fick använda de gamla. Efter gästabudet erbjöd också Åke sin son Ubbe som tjänare till Harald. När Erik Emundsson sedan frågade Åke varför denne hade behandlat Harald bättre fick han svaret att det berodde på att Erik var gammal medan Harald var i sina fulla blomning. Erik Emundsson blev då så ilsken att han dödade honom med sitt svärd. När Harald fick höra detta ville han hämnas Åke och förföljde Erik Emundsson ända till gränsen till Götaland. Därefter vände Harald tillbaka och lade under sig Värmland och allt land väster om Göta älv samt dödade alla män som var trogna sveakungen.

    Trovärdigheten i Snorres berättelse är väl högst tvivelaktig, men den rymmer en kärna av sanning. Det område som Harald och Erik stred om låg under 800-talet inom den danske kungens maktområde. Men en försvagning av den danska kungamakten i slutet av detta sekel hade tydligen skapat ett maktvakuum som gjorde det möjligt för Harald Hårfager att, med konkurrens från sveakungen, ena Norge. Den Erik Emundsson som nämns i Heimskringla är förmodligen identisk med den Erik Väderhatt som omnämns av Saxo Grammaticus och Olaus Magnus. Saxo anger dock att hans far var Ragnar Lodbrok. Tillnamnet Väderhatt ska ha syftat på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön. Snorre Sturlasson nämner även att Erik Emundsson dog tio år efter Norges enande, ifall det stämmer bör det ha skett omkring 895.

    Kilde:
    http://www.tacitus.nu/svenskhistoria/kungar/vikingatid/sveakungar2.htm

    Erik Emundsson, kan även ha kallats för Erik Väderhatt. Tillnamnet syftar då på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön.

    Erik som regerade i slutet av 800-talet härskade enligt Heimskringla också över Västergötland, Dalsland, Bohuslän och Värmland. Men enligt sagan förlorade han alla dessa landområden utom Västergötland till Harald Hårfager när denne enade Norge.

    Han hadde leidang ute hver sommer og la under seg Finland, Kirjaland (Karelen), Estland og Kurland.
    Han hadde også lagt under seg landet nord for Göta älv til Svinesund, men mistet dette igjen.
    Skal ha kjempet med Harald Luva om Värmland, ifølge Snorre.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 44. Bjørn Erikson, Den Gamle  Etterslektstre til dette punkt døde 950.

  6. 32.  Eirik Vikingsson, BjodaskalleEirik Vikingsson, Bjodaskalle Etterslektstre til dette punkt (24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Notater:

    Levde omkring 950.
    Eirik var ifølge sagaen en stormann på Jæren. Han bodde på gården Obrestad i Hå i det 10. århundre og har vel levet ca. 950.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«Det neste jeg nå vil skrive om, handler om islendinger.»
«81. Samme høsten kom Kjartan Olavsson til Nidaros fra Island; Kjartan var sønn til Olav, sønn til Hoskuld, og han var dattersønn til Egil Skallagrimsson; folk sier han har vært den aller beste unge mann som noen gang er blitt født på Island. Der var Halldor også, sønn til Gudmund på Modruvellir, og Kolbein, sønn til Tord Frøysgode og bror til Brenne-Flose; den fjerde var Sverting, sønn til Runolf gode. Alle disse var hedninger, og det var mange andre med dem, noen mektige og noen småfolk. Samtidig kom det også noen andre stormenn fra Island, folk som hadde lært kristendom av Tangbrand; det var Gissur Hvite, sønn til Teit Kjetilbjørnsson, mor hans var Ålov, datter til Bodvar herse, Vikingkåres sønn. Bror til Bodvar var Sigurd, far til Eirik Bjodaskalle som var far til Astrid, mor til kong Olav».
    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«69. ... Bjørn og følget hans red sin vei bort, og kom til Ragnvald jarls hird. Der ble de godt mottatt. Det var mange mennesker som hadde hørt om Bjørn, og alle de som hadde sett kong Olav, kjente ham både av utseende og stemme, for Bjørn sto fram på alle ting og talte på kongens vegne. Ingebjørg, konen til jarlen, gikk bort til Hjalte og kysste ham; hun kjente ham, for hun var hos Olav Trygvesson, bror sin, da Hjalte var der, og Hjalte regnet frendskap mellom kongen og Vilborg, som var konen til Hjalte: Eirik Bjodaskalle var far til Astrid, mor til kong Olav Trygvesson; og Bodvar var far til Ålov, mor til Gissur Hvite, far til Vilborg, og de to, Eirik og Bodvar, var brødre og sønner til Vikinge-Kåre, lendmannen på Voss»

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 45. Astrid Eiriksdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 33.  Tora AudunsdatterTora Audunsdatter Etterslektstre til dette punkt (25.Audun7, 18.Bjørn6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 880 , Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 46. Hall Torasson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Island.

  8. 34.  Ivar RagnvaldssonIvar Ragnvaldsson Etterslektstre til dette punkt (26.Ragnvald7, 19.Sitric6, 11.Ivarr5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 950.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 47. Ivar Ivarsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1000.


Generasjon: 9

  1. 35.  Rolf Rangvaldson, Gange-RolfRolf Rangvaldson, Gange-Rolf Etterslektstre til dette punkt (27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 932, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl i Normandi

    Rolf giftet seg med Poppa de Bayeux 919. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 48. Gerberge Rolvsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 49. Kathlin Rolfsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 50. Vilhelm I de Normandie, Langsverd  Etterslektstre til dette punkt døde 17 Des 942, l`Ile Picquigny, Somme, Frankrike.

  2. 36.  Tore Rangvaldson, TeiandeTore Rangvaldson, Teiande Etterslektstre til dette punkt (27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 940.

    Notater:

    Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang enda ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satt Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ålov Haraldsdatter Årbrot. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 51. Bergljot Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 37.  Einar RangvaldssonEinar Rangvaldsson Etterslektstre til dette punkt (27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 910.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl av Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 52. Torfinn Einarsson, Hausakljuv  Etterslektstre til dette punkt døde 963.

  4. 38.  Svend TveskægSvend Tveskæg Etterslektstre til dette punkt (28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.

    Notater:

    Svend var leder av en sterk opposisjon mot sin far, kong Harald, mot slutten av dennes levetid. Så vidt man kan se, var denne opposisjon grunnet på at Danmark, ved innførelsen av kristendommen under kong Harald, hadde kommet så sterkt under innflytelse av erkebispsetet i Bremen. Den ønsket også å gjenoppta vikingtokter til England i stor stil. Omkring 986 kom spenningen til utbrudd. Kong Harald ble jaget fra Danmark og døde i Jumne (Jomsborg i Vengland), hvoretter Svend ble konge.

    Ifølge noen primærkilder, bl.a. Snorre, var Svend også gift med Sigrid Storråde (960 - 1020), datter til Skoglar-Toste. Sigrid skulle være enke etter Erik VII Segersäll av Sverige og mor til Estrid. Andre primærkilder oppgir at denne enken var en polsk prinsesse. Gunhild av Polen er også nevnt lenge etter det angivelige giftemålet med Sigrid. Flere forskere er derfor av den mening at Sigrid er en oppdiktet person, og at Gunhld var Svends eneste kone.

    Svend giftet seg med Gunhild av Venden 998. Gunhild (datter av Mieszko I of Poland, Dagon og Dubrawka of Bohemia) ble født , Poznan, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 53. Estrid Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Storråde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 54. Gyda Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  5. 39.  Tyre HaraldsdatterTyre Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.

    Notater:

    Levde 1000.

    Man vet ikke sikkert om hennes navn var Gunhild, men det er sannsynlig. Det er imidlertid også formodet at hun het Tyre.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Olavson, Styrbjørn. Bjørn (sønn av Olav Bjørnson og Ingeberg Thrandsdotter) døde 982, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 55. Torgils Sprakalegg Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Familie/Ektefelle/partner: Boleslaw I "Chrobry" King of Poland. Boleslaw (sønn av Mieszko I of Poland, Dagon og Dubrawka of Bohemia) døde 17 Okt 1025, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 56. Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden  Etterslektstre til dette punkt ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Olav Trygvasson. Olav (sønn av Trygve Olavsson og Astrid Eiriksdatter) døde 1000, Svolder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 40.  Gunhild HaraldsdotterGunhild Haraldsdotter Etterslektstre til dette punkt (28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Palne Tokesen Hvide. Palne (sønn av Toke Gormsen Hvide) ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 57. Toke Trylle Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  7. 41.  Thyra SvendsdatterThyra Svendsdatter Etterslektstre til dette punkt (28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Notater:

    Levde 1000.

    Man vet ikke sikkert om hennes navn var Gunhild, men det er sannsynlig. Det er imidlertid også formodet at hun het Tyra.


  8. 42.  Rangfred, av NorgeRangfred, av Norge Etterslektstre til dette punkt (29.Gunhild8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 982.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 58. N.N Ragnfredsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  9. 43.  Palne Tokesen HvidePalne Tokesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (30.Toke8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Haraldsdotter. Gunhild (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) døde, Devonshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 57. Toke Trylle Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  10. 44.  Bjørn Erikson, Den GamleBjørn Erikson, Den Gamle Etterslektstre til dette punkt (31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 950.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Sverige

    Notater:

    Björn Eriksson efterträdde sin far Erik Emundsson som kung och ska ha regerat i 50 år.

    Stabilt styre, greide å beholde de erobrede områder.

    Björn var enligt ett sent tillägg till Hervarar saga sveakung och far till Olof 2 Björnsson och Erik Segersäll. Tillägget innehåller en kungalängd med många uppenbara felaktigheter, tillägget tillhör alltså inte Hervarar saga utan lades till hundratals år efter sagan skrevs och har sedan kopierats tillsammans med Hervarar saga. Tillägget anger också att Björn var son till den Erik som krigade mot Harald Hårfager och efterträdde bröderna Björn på Håga och Anund Uppsale.

    Adam av Bremen, som är en samtida troligtvis sekundär/tertiär historisk källa, anger istället för Björn kungen Emund Eriksson. Adam hade hyfsad koll på läget med tanke på att han satt i Bremen, men hans primärkällor har en tendens att misstolka information. Man kan gissa att hans primärkällor bestod av frankiska missionärer som fick sin information genom tolkar blandat med litteratur. Man bör behandla all information från den här tiden med stor källkritik, även relativt pålitliga källor som Adam av Bremen.

    Det är mycket möjligt att Emund och Björn var bröder och delade tronen; Det fanns ett visst mått av tradition kring delad makt bröder emellan i det vikingatida samhället. Men deras existens måste ses som spekulation. Det finns ej tillräckligt mycket källmaterial för att kalla vare sig Emund eller Björn för historiska personer.

    Torgny lagman tog till orda och sade:

    Min fader Torgny var med kung Björn en lång tid och kände väl hans seder, och riket stod i Björns dagar i mycken styrka och makt och led aldrig minskning; dock var han vänlig mot sina män.

    Kilde:
    Den svenska historien s.80, Alf Henriksson.

    I den svenska kungakrönikan som finns bifogad till den isländska Hervararsagan nämns Björn och Anund, söner till sveakungen Erik Björnsson.

    Efter faderns död delade bröderna sveariket mellan sig, så att Björn satte sig vid Högen (at Haugi), en av de mäktiga gravhögarna i Hovgården på Adelsö, medan Anund, som i krönikan kallas Anund upsale, började residera i Gamla Uppsala. Björn var den kung som Ansgar mötte vid sitt första besök i Sverige, och Anund var den av svearna fördrivne kungen.

    Kilde:
    Tio uppsatser om Gamla Uppsala, Wladyslaw Duczko, 2000.

    Björn hette den kung som regerade i Uppland under förra delen av 800-talet och som enligt Rimberts krönika om Ansgar skall ha bett Ludvig den fromme att sända missionärer till svearna.

    Kilde:
    Bra Böcker. [1]

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 59. Erik Bjørnson Sigersæl  Etterslektstre til dette punkt døde 995.
    2. 60. Olav Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt ble født 885; døde 950.

  11. 45.  Astrid EiriksdatterAstrid Eiriksdatter Etterslektstre til dette punkt (32.Eirik8, 24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Notater:

    Levde 963.
    Det fortelles i en av sagaene at Astrid var fruktsommelig da Trygve ble drept i 963. Sagaen fortsettelse er vel for det meste oppdiktet. Ifølge denne måtte hun flykte for Gunhild Kongsmor fra Viken, ledsaget av sin fosterfar, Toralf Luseskjegg Hun kom til Ransfjord hvor hun skjulte seg på en holme og der fødte hun den senere kong Olav Trygvesson. Hun flyktet videre med ham til Obrestad på Jæren, stadig forfulgt av Gunhilds menn, og nådde senere til Håkon den Gamle i Svitjod. To år senere dro de til Gardarike, men de ble overfalt av estniske vikinger og skilt fra hverandre. Esterne solgte Astrid som trellkvinne. Hun ble dog gjenkjent her av den høybyrdige kjøpmanen Lodin fra Viken og ektet ham senere.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«1. Astrid het den konen kong Trygve Olavsson hadde vært gift med. Hun var datter til Eirik Bjodaskalle, som bodde på Oprestad, det var en mektig mann. Etter at Trygve var falt, kom Astrid seg unna i all hemmelighet med alt det løsøre hun kunne få med seg. Fosterfar hennes, som het Torolv Luseskjegg, fulgte henne. Han gikk aldri fra henne; men de andre trofaste menn hun hadde, var rundt og speidet og fikk vite nytt om uvennene hennes, og hvor de var. Astrid gikk med barnet til kong Trygve. Hun lot dem ro seg ut på et vann, og der gjemte hun seg på en holme sammen med noen få folk. Der fødte hun et barn, det var en gutt. Da de øste vann over ham, kalte de ham Olav etter farfaren. Hun holdt seg gjemt der om sommeren. Men da nettene ble mørke og dagene stuttere og været kaldt, tok Astrid av sted igjen; Torolv og noen få menn fulgte henne. De reiste bare om natten gjennom bygdene, slik at de holdt seg skjult og møtte ingen. En dag mot kveld kom de fram til Eirik på Oprestad, far til Astrid. De gikk varsomt fram, Astrid sendte folk opp til gården som skulle si fra til Eirik, og han lot noen følge dem til en liten stue og dekke bord for dem med beste slags mat. Da Astrid og folkene hennes hadde vært der en stund, tok følget bort, og hun ble igjen sammen med to tjenestejenter og sønnen Olav, Torolv Luseskjegg og sønn hans, Torgils, som var 6 år gammel. De ble der vinteren over.»
    «2. Da de hadde drept Trygve Olavsson, dro Harald Gråfell og Gudrød, bror hans, til de gårdene Trygve hadde eid; men da var Astrid borte, og de kunne ikke få spurlag på henne. De fikk høre folk ymtet om at hun skulle gå med kong Trygves barn. Om høsten dro de nord i landet, som før er skrevet. Da de kom til Gunnhild, mor sin, fortalte de henne hvordan alt var gått for seg, og hva som hadde hendt dem på ferden. Hun spurte dem nøye ut om alt som hadde med Astrid å gjøre. Da fortalte de henne om det snakket de hadde hørt. Men samme høst fikk Gunnhildssønnene strid med Håkon jarl og likeså vinteren etter, som før skrevet, og av samme grunn ble det ikke satt i gang noen leting etter Astrid og sønn hennes denne vinteren.»
    Sagaen fortsetter i avsnittene 3 - 5.
    «6. Bror til Astrid het Sigurd, han var sønn til Eirik Bjodaskalle. Han hadde vært borte fra landet lenge, hadde vært øst i Gardarike (Russland) hos kong Valdemar (Wladimir den store), der hadde Sigurd mye å si. Astrid ville gjerne reise dit til Sigurd, bror sin. Håkon Gamle ga henne godt følge og godt tilfang av alt; hun reiste sammen med noen kjøpmenn. Da hadde hun vært to år hos Håkon Gamle, og Olav var tre år gammel. Men da de seilte østover havet, kom det vikinger over dem, det var ester. De røvet både folk og gods, noen drepte de, og de andre delte de mellom seg til treller. Der ble Olav skilt fra moren. En mann som het Klerkon, en ester, fikk både ham og Torolv og Torgils. Klerkon syntes Torolv var for gammel til trell, syntes ikke han gjorde noe nytte for seg og drepte ham. Men guttene tok ham med seg og solgte dem til en som het Klerk, han fikk en god bukk for dem. Enda en tredje mann kjøpte Olav, han ga en god kappe for ham, et slags reiseplagg; han het Reas. Konen hans het Rekon og sønnen Rekone. Der var Olav lenge og hadde det godt, bonden var svært glad i ham. Olav var seks år i Estland i slik utlegd.
    «52. Det var en mann som het Lodin, han var vikværing, rik og av god ætt. Han var ofte ute på kjøpmannsferd, og imellom på hærferd også. Det var en sommer Lodin dro på kjøpmannsferd i Austerveg, han eide skipet alene og hadde mye å selge. Han seilte til Estland, der var det kjøpstevne om sommeren. Så lenge det var marked, ble det ført alle slags varer dit; det kom mange treller som var til salgs. Der så Lodin en kvinne som hadde vært solgt til trell, og da han så nærmere på henne, kjente han henne igjen, det var Astrid Eiriksdatter, som hadde vært gift med kong Trygve; men hun var ikke videre lik seg selv, slik hun var sist han så henne; nå var hun bleik og mager og dårlig kledd. Han gikk bort til henne og spurte hvordan hun hadde det. Hun sa: «Det er tungt det jeg har å fortelle. Jeg er blitt solgt til trell, og de har tatt meg med hit for å selge meg igjen.» Nå ga de seg til kjenne for hverandre, og Astrid hadde god greie på hvem han var. Hun ba ham om han ville kjøpe henne og ta henne med hjem til frendene hennes. «Jeg skal gjøre det på ett vilkår,» sa han, «jeg skal ta deg med til Norge om du vil gifte deg med meg.» Og ettersom nå Astrid var kommet i nød, og hun dessuten visste at Lodin var av stor ætt, og kjekk og rik, så lovte hun ham dette forat han skulle løse henne ut. Så kjøpte Lodin Astrid og tok henne med hjem til Norge og giftet seg med henne med samtykke av hennes frender. Barna deres var Torkjel Nevja, Ingerid og Ingegjerd. Astrid og kong Trygve hadde døtrene Ingebjørg og Astrid. Sønnene til Eirik Bjodaskalle var Sigurd Karlshode, Jostein og Torkjel Dyrdil, de var rike stormenn alle sammen, og hadde gårder der på Østlandet. Det var to brødre som bodde øst i Viken, den ene het Torgeir og den andre Hyrning; de ble gift med døtrene til Lodin og Astrid.»

    Familie/Ektefelle/partner: Trygve Olavsson. Trygve (sønn av Olav Haraldson, Geirstad Alv) døde 963, Sotenäs, Bohuslän, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 61. Astrid Trygvesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Sola, Rogaland.
    2. 62. Ingebjørg Trygvesdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 63. Olav Trygvasson  Etterslektstre til dette punkt døde 1000, Svolder.

  12. 46.  Hall TorassonHall Torasson Etterslektstre til dette punkt (33.Tora8, 25.Audun7, 18.Bjørn6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Moshals. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 64. Ulfhild Hallsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Island; døde, Oppland.

  13. 47.  Ivar IvarssonIvar Ivarsson Etterslektstre til dette punkt (34.Ivar8, 26.Ragnvald7, 19.Sitric6, 11.Ivarr5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 1000.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Dublin

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 65. Ragnvald Ivarsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1018.


Generasjon: 10

  1. 48.  Gerberge RolvsdatterGerberge Rolvsdatter Etterslektstre til dette punkt (35.Rolf9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Notater:

    "Adele"

    Gerberge giftet seg med Guillaume I-III d'Aquitaine 935. Guillaume (sønn av Ebalus Mancer Comte de Poitou og Aremburgis) døde 963, Poitiers, Saint-Maixent, Poitou-Charentes, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 66. Adelheid of Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 952; døde 1004, Frankrike.
    2. 67. Guillaume II-IV d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 935; døde 3 Apr 995, Saint-Maixent, Sarthe, Frankrike.

  2. 49.  Kathlin RolfsdatterKathlin Rolfsdatter Etterslektstre til dette punkt (35.Rolf9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Bjolan. Bjolan ble født , Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 68. Nidbjørg Bjolansdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 50.  Vilhelm I de Normandie, LangsverdVilhelm I de Normandie, Langsverd Etterslektstre til dette punkt (35.Rolf9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 17 Des 942, l`Ile Picquigny, Somme, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Sprota. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 69. Richard I de Normandie, Den Fryktløse  Etterslektstre til dette punkt ble født 933 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 20 Nov 996, Fecamp, Normandie, Frankrike.

  4. 51.  Bergljot ToresdatterBergljot Toresdatter Etterslektstre til dette punkt (36.Tore9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Håkonsson, Ladejarl. Sigurd (sønn av Håkon Grjotgardsson, Ladejarl og Ingebjørg Haraldsdatter) ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 70. Håkon Sigurdsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

  5. 52.  Torfinn Einarsson, HausakljuvTorfinn Einarsson, Hausakljuv Etterslektstre til dette punkt (37.Einar9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 963.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Orkenøyjarl

    Familie/Ektefelle/partner: Grelod Dungardsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 71. Lodve Torfinnsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland; døde 988.

  6. 53.  Estrid SvendsdatterEstrid Svendsdatter Etterslektstre til dette punkt (38.Svend9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Samtidig med at Estrids bror Knud ble tatt til konge i England og giftet seg med dronning Emma, søster til hertug Rikard II av Normandie, ble det antagelig sluttet en avtale om ekteskap mellom Estrid og hertugens sønn, Robert. Derfor ble Estrid etter tidens skikk sendt til Normandie for å oppdras der, inntil hun ble gifteferdig. Da dette inntraff, nektet Robert å inngå ekteskapet og Estrid ble sendt tilbake til England. I disse hendelser får man antagelig søke forklaringen til beskrivning i utenlandske kilder om at Estrid hadde vært gift med den normannske hertug, men at han avviste henne.

    Estrid (Astrid) ble gift med Ulv som hadde deltatt i Knuds hærtog til England og fikk av denne høye poster. Men i 1026 ble han på Knuds befaling myrdet i St. Lucie Kirke i Roskilde.

    Knud forsonet seg med Estrid ved å gi henne betydelige jordegods, som hun i sin tur skjenket til kirken. Roskilde Domkirke fikk 50 Bol i Gjønge Herred i Skåne. Estrid bygde også en stenkirke i stedet for den gamle trekirken.

    Estrid må ha nådd en høy alder, og hun har således i en årrekke kunnet nyde stillingen som kongsmoder. Hun ble jordet i Roskilde Trefoldighetskirke.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulf Torgilsson, Jarl. Ulf (sønn av Torgils Sprakalegg Bjørnson og Sigrid Sparkling) ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 72. Svend IV Estridsen Ulfson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.
    2. 73. Asbjørn Ulfsen, Sprakalegg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

  7. 54.  Gyda SveinsdatterGyda Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (38.Svend9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Gyda giftet seg med Eirik Håkonsson, Ladejarl 996. Eirik (sønn av Håkon Sigurdsson, Ladejarl og Tora Skagesdatter) ble født 957; døde 1024, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 74. Håkon Eiriksson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 998; døde 1030.

  8. 55.  Torgils Sprakalegg BjørnsonTorgils Sprakalegg Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (39.Tyre9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Herre til Jomsborg

    Notater:

    Torgils angelsaksiske navn var Sprakling.

    Harald Blåtann hadde antagelig bestemt at Torgils skulle bli hans ettermann. Han må derfor ha hatt fordring på Danmark foruten på Sveriges krone. Han var altså medbeiler til Olav Sigurdsson.

    Mogens Bugge fører i "Våre forfedre" Torgils som sønn til Björn "Styrbjörn" Olavsson og sønnesønn til Olav, bror til Erik Segersäll av Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Sparkling. Sigrid ble født 971 , Halland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 75. Gyda Torgilsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 76. Ulf Torgilsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark.

  9. 56.  Gunhild Burislawsdatter, of The WendenGunhild Burislawsdatter, of The Wenden Etterslektstre til dette punkt (39.Tyre9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

    Notater:

    Det heter at Gunhild etter drapet på Håkon Ladejarl i 1030 skal ha styrt hans len og av harme over drapet ha trådt i forbindelse med Sven Estridsson. Hun overdro Jomsborg til ham og hans tilhengere blandt venderne.

At han ble drept står i strid med at han skulle være forlist!

Etter Håkons død ble hun gift med jarlen Harald, Torkil Høyes sønn, og fikk med ham sønnene Torkil og Heming. Harald ble myrdet i 1042 på oppdrag av Magnus den Gode. Etter dette oppholt Gunhild seg i England, men måtte flykte til Danmark med sine sønner, da Wilhelm Erobreren underkuet angelsakserne i 1066.

    Gunhild giftet seg med Håkon Eiriksson, Ladejarl 1029. Håkon (sønn av Eirik Håkonsson, Ladejarl og Gyda Sveinsdatter) ble født 998; døde 1030. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 77. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 57.  Toke Trylle HvideToke Trylle Hvide Etterslektstre til dette punkt (40.Gunhild9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 78. Skjalm Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark.

  11. 58.  N.N RagnfredsdatterN.N Ragnfredsdatter Etterslektstre til dette punkt (42.Rangfred9, 29.Gunhild8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Harald Svarte Gudrødsson. Harald (sønn av Gudrød I Haraldsson og N.N of Islay) ble født 970 , Isle of Man, England; døde 1046, Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 79. Gudrød III Haraldsson, Crowan  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England.

  12. 59.  Erik Bjørnson SigersælErik Bjørnson Sigersæl Etterslektstre til dette punkt (44.Bjørn9, 31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 995.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Notater:

    Det foreligger ingen vitnesikre opplysninger om Eriks byrd. I islandsk litteratur berettes at han skulle være sønn til en kong Bjørn. Dette er imidlertid historiskt umulig, og man har i stedet antatt at han skulle være sønn til den Emund Eriksson, som Adam av Bremen i sin krønika oppfører som svensk konge umiddelbart før Erik. Unektelig finnes det ikke noe som hindrer at Eriks far het Emund, en sønnesønn til Erik bar dette navn, eller at han som Erik hadde vært svensk konge. At navneskikken bland Eriks arvtagere er den samme som hos hans foretredere på tronen gjør det imidlertid sannsynlig at hans tronebestigelse ikke innebar et nytt dynasti.

    Erik hadde seiersrike strider med sine fiender. Mest kjent er slaget ved Fyrisvallene, hvor han seiret over anfallende skånske vikinger. I allianse med slavere har han i henhold til en kilde bekjempet Danmark, at han også erobret landet og der mottok dåpen er omstridt. I de nordiske sagaene er Erik ofte omtalt, og hans historie overdrives kraftig. Det ovennevnte slaget ved Fyrisvallene skal han ifølge sagaene ha utkjempet mot sin brorsønn Styrbjørn og for seieren fått vie seg selv til Odin. Slaget skal ha funnet sted i 982.

    Brorsønnen skulle tidligere ha flyktet til Danmark og blitt høvding i Jomsborg. Med hjelp av Harald Blåtann kunne han sette seg i spissen for en mektig hær og dra mot sin farbror. Styrbjørn falt i slaget ved Fyrisvallene. Etter seieren fikk Erik tilnavnet "Segersäll".

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Storråde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 80. Olav Erikson, Skjøtkonug  Etterslektstre til dette punkt døde 1122.

  13. 60.  Olav BjørnsonOlav Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (44.Bjørn9, 31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 885; døde 950.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Ingeberg Thrandsdotter. Ingeberg ble født 886 , Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 81. Bjørn Olavson, Styrbjørn  Etterslektstre til dette punkt døde 982, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.
    2. 82. Gunhild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  14. 61.  Astrid TrygvesdatterAstrid Trygvesdatter Etterslektstre til dette punkt (45.Astrid9, 32.Eirik8, 24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde, Sola, Rogaland.

    Notater:

    Født før 963.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
(Om at bøndene skulle ta ved kristendommen i Rogaland.)
«56. Kong Olav dro til Gulating med hæren, for bøndene hadde sendt bud til ham at de ville svare på saken der. Da begge parter var kommet til tinget, ville kongen først ha en samtale med høvdingene i landet. Da alle var kommet til stede, kom kongen fram med ærendet sitt; han ba dem ta imot dåpen, slik som han hadde bydd dem. Da sa Olmod Gamle: «Vi frender har talt om denne saken med hverandre, og alle vi kommer til å holde sammen om ett råd. Hvis det er så, konge, at du tenker å tvinge oss frender til slikt som å bryte med lovene våre, og om du vil bryte oss under deg med noen slags tvang, da kommer vi til å stå imot deg av all vår makt, og så får den seire som skjebnen vil. Men om du, konge, ville gjøre oss så vel og gi oss frender noe til gjengjeld, som kunne være til nytte for oss, da vil vi gå over til deg alle sammen, og love deg vår tjeneste fullt og helt.» Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første om du ville gifte Astrid, søster din, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.» Kong Olav sa han syntes dette var rimelig, og at det visst var et godt gifte; han sa at Erling var av god ætt og så ut til å være en gild kar; men han sa også at Astrid selv måtte svare på dette. Kongen talte om dette med søsteren. «Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.» Og så sluttet samtalen for den gang.»
    «57. Kong Olav lot ta en hauk som Astrid eide, og lot alle fjærene plukke av den, og så sendte han den til henne. Da sa Astrid: «Nå er bror min vill.» Så reiste hun seg og gikk til kongen, han bød henne velkommen. Astrid talte nå, hun sa hun ville kongen skulle rå og gifte henne med hvem han ville. «Jeg har tenkt,» sa kongen, «jeg skulle få makt til å gjøre den mann jeg ville til høvding her i landet.» Så lot kongen Olmod og Erling og alle de frendene kalle til seg til en samtale. Der ble talt om frieriet, og det endte med at Astrid ble festet til Erling.
    Nå lot kongen sette ting, og bød bøndene å la seg kristne, da var Olmod og Erling de første til å tale kongens sak i dette, og alle frendene deres gikk med dem. Ingen trøstet seg nå til å tale imot, og så ble hele denne tingalmuen døpt og kristnet.»
    «58. Erling Skjalgsson holdt bryllup om sommeren, og dit kom det en svær mengde mennesker. Kong Olav var der også. Da tilbød kongen å gi Erling jarlsnavn. Erling svarte slik: «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få ta imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet.» Det lovte kongen ham. Og da de skiltes, ga kong Olav land til Erling, mågen sin, nord fra Sognsjø og øst til Lindesnes, på samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine, og som før er skrevet.»
    Høvdingverdigheten på Vestlandet var vel etablert, herse kaltes en høvding ofte her.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Sjalgson. Erling (sønn av Torolv Skjalg Ogmundson og N.N Erlingsdatter) ble født 963; døde 21 Des 1028, Sola, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 83. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sola, Rogaland.
    2. 84. Gjertrud Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sola, Rogaland.

  15. 62.  Ingebjørg TrygvesdatterIngebjørg Trygvesdatter Etterslektstre til dette punkt (45.Astrid9, 32.Eirik8, 24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ranvald Ulvsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 85. Eiliv Ragnvaldsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt

  16. 63.  Olav TrygvassonOlav Trygvasson Etterslektstre til dette punkt (45.Astrid9, 32.Eirik8, 24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 1000, Svolder.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Tyre Haraldsdatter. Tyre (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  17. 64.  Ulfhild HallsdatterUlfhild Hallsdatter Etterslektstre til dette punkt (46.Hall9, 33.Tora8, 25.Audun7, 18.Bjørn6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Island; døde, Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudbrants Kula Gudbjørgson. Gudbrants (sønn av Gudbjørg Ufeigson) ble født , Oppland; døde, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 86. Åsta Gudbrantsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Stein, Hole, Buskerud.

  18. 65.  Ragnvald IvarssonRagnvald Ivarsson Etterslektstre til dette punkt (47.Ivar9, 34.Ivar8, 26.Ragnvald7, 19.Sitric6, 11.Ivarr5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 1018.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 87. Ragnvald  Etterslektstre til dette punkt døde 1035.


Generasjon: 11

  1. 66.  Adelheid of AquitaineAdelheid of Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (48.Gerberge10, 35.Rolf9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 952; døde 1004, Frankrike.

    Adelheid giftet seg med Hugues Capet 970. Hugues (sønn av Hugues Le Grand og Hedvig von Sachsen) ble født 938 , Paris, Frankrike; døde 24 Okt 996, Paris, Frankrike; ble begravet , Saint-Denis-basilikaen, Paris, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 88. Robert II, le Pieux  Etterslektstre til dette punkt ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike.
    2. 89. Hedwige de France  Etterslektstre til dette punkt

  2. 67.  Guillaume II-IV d'AquitaineGuillaume II-IV d'Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (48.Gerberge10, 35.Rolf9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 935; døde 3 Apr 995, Saint-Maixent, Sarthe, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Emma de Blois. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 90. Guillaume III-V d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 969 , Frankrike; døde 31 Jan 1030.

  3. 68.  Nidbjørg BjolansdatterNidbjørg Bjolansdatter Etterslektstre til dette punkt (49.Kathlin10, 35.Rolf9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Helge Ottarsson. Helge (sønn av Ottar Bjørnson og Groa Gjerlovsdatter) ble født , Bjarnarhofn, Snaefellsnes, Island. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 91. Usvifer "den Vise" Helgeson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Laugar, Sælingsdalstungu, Dala, Island.

  4. 69.  Richard I de Normandie, Den FryktløseRichard I de Normandie, Den Fryktløse Etterslektstre til dette punkt (50.Vilhelm10, 35.Rolf9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 933 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 20 Nov 996, Fecamp, Normandie, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunnor. Gunnor døde 1031. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 92. Richard II de Normandie, Den Gode  Etterslektstre til dette punkt ble født 23 Aug 963 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 28 Aug 1027, Normandie, Frankrike.

  5. 70.  Håkon Sigurdsson, LadejarlHåkon Sigurdsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (51.Bergljot10, 36.Tore9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Den Mektige

    Notater:


    Håkon Ladejarl "den Mektige".

    Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

    Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

    I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon "gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket". Og nå "vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder". Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

    Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skagesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 93. Eirik Håkonsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 957; døde 1024, England.
    2. 94. Bergljot Haakonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 95. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    4. 96. Ragnhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  6. 71.  Lodve Torfinnsson, JarlLodve Torfinnsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (52.Torfinn10, 37.Einar9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Orkenøyene, Scottland; døde 988.

    Familie/Ektefelle/partner: Edna Cabaccarbhalsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 97. Sigurd Digre Lodvesson  Etterslektstre til dette punkt døde 23 Apr 1014, Clontarf, Irland.
    2. 98. N.N Hlodvirsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.

  7. 72.  Svend IV Estridsen UlfsonSvend IV Estridsen Ulfson Etterslektstre til dette punkt (53.Estrid10, 38.Svend9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Konge av Skåne 1042 - 1047.
Konge av Danmark 1043 (1047) - 1076.
    Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.
    Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den Store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark. Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i tolv år. Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. Han var også velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland
    Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.
    Hans ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift tre ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons «rettmessige dronning». Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d. e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svend synes ikke å ha etterlatt seg «ekte» sønner.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
«22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han tale også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.»
    Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svend skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge.
    De skånske bønder sluttet seg straks til Svend og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. Svend beholdt deretter tronen så lenge han levde.
    Svend ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Om hans dødsår har det hersket uenighet.

    Familie/Ektefelle/partner: Ranveig Tordsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 99. Ingrid Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.
    2. 100. Erik "Eiegod" Svendson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.
    3. 101. Knud IV, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

  8. 73.  Asbjørn Ulfsen, SprakaleggAsbjørn Ulfsen, Sprakalegg Etterslektstre til dette punkt (53.Estrid10, 38.Svend9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 102. Signe Asbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  9. 74.  Håkon Eiriksson, LadejarlHåkon Eiriksson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (54.Gyda10, 38.Svend9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 998; døde 1030.

    Notater:

    Stattholder i Norge 1028 - 1030.

    Håkon ble innsatt til å styre farens del av Norge da denne i 1015 dro til England for å hjelpe Knud den Mektige. Han ble kort tid senere overrasket av Olav den Hellige, men fikk beholde livet og tillatelse til å dra til England. Han ble i 1028 igjen innsatt som jarl.

    Håkon giftet seg med Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden 1029. Gunhild (datter av Boleslaw I "Chrobry" King of Poland og Tyre Haraldsdatter) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 103. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 75.  Gyda TorgilsdatterGyda Torgilsdatter Etterslektstre til dette punkt (55.Torgils10, 39.Tyre9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Notater:

    Gyda flyktet i 1067 til en klippeøy i Bristolfjorden sammen med flere høvdinger. Hun måtte så flykte videre til St. Omer i Flandern, hvor hun døde.

    Familie/Ektefelle/partner: Godvin Earl of Wessex. Godvin (sønn av Wulfnoth Cild) døde 15 Apr 1053, Winchester, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 104. Toste Jarl Godwinson  Etterslektstre til dette punkt døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.
    2. 105. Harold Godwinson  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Okt 1066, Hastings, East Sussex, England.

  11. 76.  Ulf Torgilsson, JarlUlf Torgilsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (55.Torgils10, 39.Tyre9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    På vei hjem fra Østersjøtoget i 1022 kom det til forsoning mellom Knud den Mektige og Torkil den Høye, som ble innsatt som stattholder i Danmark. Få år senere døde Torkil, og den engelske stormannen Wulfsige, som var gift med Knuds halvsøster Estrid, overtok som stattholder under navnet Ulv Jarl. Hans far var angelsakseren Sprakling, etter islandske kilder, Torgils Sprakelegg. I brev fra Knud den Mektiges tid nevnes Ulv og hans bror Eilif som jarler i England. Ulv var nest kong Knud den mektigste mann i Danmark.

    Under et sjakkspill kom han i trette med Knud. Han ble deretter drept i Luciuskirken i Roskilde ca. 1026 av hirdmannen Ivar Hvide på Knud den Mektiges befaling.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Svendsdatter. Estrid (datter av Svend Tveskæg og Gunhild av Venden) ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 106. Svend IV Estridsen Ulfson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.
    2. 107. Asbjørn Ulfsen, Sprakalegg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

  12. 77.  Bothild HåkonsdatterBothild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (56.Gunhild10, 39.Tyre9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 108. Thorgaut Ulfson Fagrskinna  Etterslektstre til dette punkt

  13. 78.  Skjalm HvideSkjalm Hvide Etterslektstre til dette punkt (57.Toke10, 40.Gunhild9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Høvding i Rugen

    Notater:

    Skjalm Hvide, død efter 1102. (De ofte angivne dødsår 1113 eller 1116 har intet på sig). Oprindeligt begravet i Fjenneslev, senere flyttet til Sorø Kirke. I graven fundet en blyplade, formentlig fra sidst i 1100-tallet med indskriften, at Absalons bedstefar Skjalm ligger her. Havde formodentlig gods i Jørlunde (Jørlunde S., Lynge-Frederiksborg H.) og i Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.). Begge steder ejede flere grene af efterkommere gods. Formentlig også gods i Fjenneslev, hvor han ifølge Gravkataloget oprindeligt var begravet, men ellers er tilknytningen til Fjenneslev ringe belagt. 
Søn af Toke Trulle. Broderen Aute. Opdrog ifølge den Valdemarske tradition hertug Knud Lavard, efter at dennes far, kong Erik I Ejegod drog på pilgrimsfærd. Saxo forbinder Skjalm med Rygen i flere passager, hvis indbyrdes sammenhæng er vanskeligt at gennemskue. Skulle som reaktion på vendiske piraters drab på hans bror have sammenkaldt en sjællandsk hær der gik til angreb på Rygen. Måske i denne forbindelse, at han gjorde øen “skatskyldig”, som det nævnes senere hos Saxo. Gjordes en gang efter denne begivenhed af Erik I til foged over øen. 
I en passage om langt senere begivenheder omtales, at Skjalm skulle have tilvejebragt fred mellem vendere og danskere og en gang have styret venderne. Ifølge Saxo også foged over Sjælland, hhv. befalingsmand over troppeopbuddet, betydningen af omtalen er omdiskuteret. Sønnesønnen Absalon fortalte mere end hundrede år efter begivenheden, at Skjalm deltog på Sven Estridsens side i dennes kampe mod kong Harald Hårderåde omkring 1065 og udviste stor personlig tapperhed. Skjalms deltagelse her er kronologisk mulig, men der er muligvis tale om en legende.

    Familie/Ektefelle/partner: Signe Asbjørnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 109. Asser Rig Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.
    2. 110. Ebbe Skjalmsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt døde 1151, Sorø, Danmark.

  14. 79.  Gudrød III Haraldsson, CrowanGudrød III Haraldsson, Crowan Etterslektstre til dette punkt (58.N.N10, 42.Rangfred9, 29.Gunhild8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Gudröd gick i den norske kungen Harald 'Hårdrådes' tjänst och deltog i det berömda slaget vid Stamford Bridge den 25 september 1066. Engelsmännen besegrade norrmännen och Gudröd tog sin tillflykt till Isle of Man. Han insåg snart att öns försvar var svagt. Efter en tid for Gudröd till Norge, värvade en styrka på 600 man och bortåt 10 skepp, satte kurs mot öriket och erövrade det 1079. Gudröd var en stor krigare och utvidgade sitt rike till att omfatta Hebriderna och till en tid även Dublin med omgivande landskap Leinster. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

    År 1098 drar Magnus 'Barfot' till Orkneyöarna, som de facto är ett oavhängigt jarladöme nu. Han lyckas infånga två bröder som heter Pål Jarl och Erland Jarl och skickar dem till Norge. I deras ställe sätter han ett norskt regeringskollegium med sin åttaårige son Sigurd som toppfigur. På Hebriderna och Man härskar en hövding som heter Gudröd Crovan. Magnus 'Barfot' underlägger sig utan svårighet dennes rike. (Källa: Alf Henriksson)

    Från 1000-talets mitt känner man till de olika regenterna på Isle of Man genom en krönika kallad Chronicon Regum Manniae. I denna krönika nämns Godfred Crovan kallad 'kung Orry', som den förste bland en rad regenter. På Isle of Man finns en grav strax utanför Laxey, som kallas för 'kung Orres grav'. Själv begrovs kung Orre på ön Islay i Hebriderna. Godfred regerade från år 1079, då han vann slaget vid Skyhill (väster om Ramsey) över sina medtävlare om makten. Han fördrevs dock år 1093 av den norske kungen Magnus 'Barfot'. Efter Godfred var samtliga regenter av nordiskt ursprung och de var alla underställda Norges kung. Men i praktiken var de suveräna. Efter ett sjöslag år 1156 delades Söderöarna i två delar och Hebriderna bildade ett eget rike med Islay som centrum. (Källa: Statens historiska museum, Lars G. Holmblad)

    Kung Isle of Man och Hebriderna 1079-1095. (Källa: Regentlängd för Isle of Man)

    Birsay var en gång säte för för Orkneyjarlen. Kyrkan byggdes av jarlen Torfinn den mäktige (död år 1065) efter sin återkomst från en pilgrimsresa till Rom. Han styrde ett rike som omfattade nio jarldömen i Skottland, Hebriderna, Isle of Man samt även stora delar av Irland. Efter hans död rasade väldet samman, Isle of Man och Hebriderna blev egna stater. (Källa: Nordisk Vikingaguide 1995, Lars G. Holmblad)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Haraldsdotter. Ragnhild (datter av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 111. Olof I Gudrödsson Bitling  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

  15. 80.  Olav Erikson, SkjøtkonugOlav Erikson, Skjøtkonug Etterslektstre til dette punkt (59.Erik10, 44.Bjørn9, 31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 1122.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Sverige

    Notater:

    Olof lot seg døpe i Husaby i Västergötland som nå ble en støtte for de kristne konger i deres strid mot Upsveerne. Det store offerstedet i Upsala forble enda i et århundre hedenskapens faste borg.

    Sverige hadde fred under Oluf, som sies å ha holdt mest av å sitte hjemme, hvor han førte et prektig hoff. Han var neppe spesielt likt av sitt folk, spesielt ikke av upsveerne, som ikke kunne tilgi at han hadde gått over til kristendommen. De tvang ham til å slutte forlik med Olav den Hellige i Norge som han hadde stilt seg fientlig til. Da han ikke holdt seg til avtalen, ble han avsatt av upsveerne som valge hans sønn, Anund Jakob, til konge. Olov beholdt imidlertid kongeverdigheten til sin død i 1021. Kort tid tidligere ble det holdt et møte mellom ham og Olav den Hellige hvor han måtte gå med på fred og forbund med Norge.

    Samtidig kildemateriale om Olof foreligger dels i form av noen hundre mynt med innskrifter, som nevner ham og flere myntmestere samt pregningsbyen Sigtuna, dels i form av et dobbeltsidig blyavtrykk fra denne myntpregning funnet ved utgravinger der. Myntene er etterligninger av anglosaksiske typer fra slutten av 900-tallet. Den Olav som i henhold til en anglosaksisk krønika angrep London i 994 sammen med Svend Tveskjegg, kan derfor ha vært Olof Skötkonung og ikke Olav Trygvesson som man har antatt tidligere. Olof er den første av de svenske konger som det kan bevises har latt prege mynt. Slike foreligger også fra hans sønn og etterfølger, Anund Jakob, men den svenske myntningen synes deretter å ha stanset opp og har først blitt igjenopptatt mot slutten av det følgende århundre.

    I "Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum" skrevet på 1070-tallet av Adams av Bremen, oppgis at Olofs far, Erik Segersäll, beseiret Svend Tjugeskjegg og besatte Danmark, at Svend tok sitt rike i besittelse etter Eriks død, samt at Olof fordrev ham og erobret Danmark. Da Svend hadde giftet seg med Eriks enke, ble han gjeninnsatt av Olof. Hvorvidt dette er riktig har blitt trukket i tvil, man har antatt at det kun vitnet om Adams kritiske syn på Svend. Senere har det imidlertid blitt påpekt at informasjonen skulle kunne stamme fra Svends dattersønn kong Svend Estridsson.
    Adam av Bremen oppgir også at Olof var aliert med Svends sønn Knut den mektige da denne erobret England i 1015. Videre skal Olof i følge Adam ha ønsket å rive ned det hedniske tempelet i (Gamle) Uppsala. Han grundet biskopsetet i Skara og sendte store gaver til erkebiskop Unwan i Bremen gjennom formidling av Thurgot, den første biskopen i Skara.

    Familie/Ektefelle/partner: Edla. Edla ble født , Vendland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 112. Astrid Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1003 , Uppsala, Sverige.
    2. 113. Edmund Slemme, den Gamle  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid of the Obotrites. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 114. Ingegerd Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sverige; døde 10 Feb 1050, Kiew, Ukraina.
    2. 115. Anund Jacob  Etterslektstre til dette punkt ble født 1008.

  16. 81.  Bjørn Olavson, StyrbjørnBjørn Olavson, Styrbjørn Etterslektstre til dette punkt (60.Olav10, 44.Bjørn9, 31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 982, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.

    Notater:

    Styrbjørn blir omtalt i et islandsk skaldekvad (en lausavísa) fra ca. 985 av Torvald Hjaltasson, men hans eksistens er ikke historisk belagt.

    Farið til Fýrisvallar,folka tungls, hverr's hungrar,vörðr, at virkis garðivestr kveldriðu hesta ;þar hefr hreggdrauga höggvit(hóllaust es þat) sólarelfar skíðs fyr ulfaEiríkr í dyn geira.
    Ilt varð ölna fjallaörkveðjöndum beðjartil Svíþjóðar síðansveim víkinga heiman ;þat eitt lifir þeira,þeir höfðu lið fleira,(gótt vas) hers (at henda)hundmargs, es rann undan.

    Det er blitt antatt at det en gang kan ha eksistert en saga om Styrbjørn, men det meste av denne er bevart i den korte fortellingen Styrbjarnar þáttr Svíakappa. Deler av sagaen blir gjenfortalt i Eyrbyggarnes saga (Eyrbyggja saga) og i Hervors saga. Styrbjørn blir også omtalt flere ganger i Snorre Sturlassons Heimskringla, og i den svenske fornaldersagaen Ingvar den vidfarnes saga (Yngvars saga víðförla) som foregår på 1000-tallet om Ingvar den vidfarne som blir sammenlignet med sin slektning Styrbjørn.

    I henhold til tradisjonen skal Styrbjørn ha vært høvding over Jomsvikingene, og ble deretter beseiret av sin onkel kong Erik, som deretter ble omtalt som Seiersæl, i slaget ved Fyrisvall.
    En eventuell historisk Styrbjørn Sterke skal ha vært en høvding i Skåne som utfordret Erik Seiersæl om makten i Svealand sammen med den danske kongen Harald Blåtann eller sønnen Svein Tjugeskjegg.

    I henhold til de litterære kildene krevde Styrbjørn sin rett til halve riket da faren Olav, som var styrte sammen med broren Erik, brått falt død om da Styrbjørn var 12 år gammel. Kravet uttrykte han i henhold til tidens sedvane ved å sette seg på sin fars gravhaug. Erik anså nevøen for ung og tilbød ham å posisjonen som medregent om han ventet til han ble 16 år. I mellomtiden ble en annen utpekt som samkonge, noe Styrbjørn ikke fant seg i og stelte til med bråk. For å bli av med bråkmakeren utstyrte Erik sin nevø med det usannsynlige høye antallet av 60 skip og fikk ham sendt av gårde i viking.

    Styrbjørn skal ha vært uvanlig stor og sterk, og hadde en iltert og besværlig vesen. En gang skal han ha slått i hjel en annen som ufrivillig hadde kommet borti nesen på gutten med mjødbegeret sitt.

    På sin ferd som Styrbjørn innledet ved å bekjempe og beseire den nyvalgte medkongen, deretter seilte han rundt og herjet inntil han kom overraskende på festningen Jomsborg på øya Wollin og inntok borgen. Jomsborg hadde sitt navn etter Jomsvikingene som holdt til her og hvor en dansk jarl ved navn Palnatoke oppholdt seg etter at han var blitt drevet vekk av den danske kongen Harald Blåtann.

    Enten beseiret Styrbjørn danskekongen i et slag i henhold til Styrbjarnar þáttr Svíakappa eller mer sannsynligvis ble hans allierte etter at danskekongen kom i takknemmelighetsgjeld til ham for å ha tatt den besværlige Jomsborgen.
    Alliansen med danskekongen ble beseglet av at Styrbjørn fikk ekte Harald Blåtanns datter Tyra Haraldsdatter. Samtidig ektet Harald Blåtann Styrbjørns søster Gyrid Olavsdatter. Denne dynastiske forbindelsen tyder på at Styrbjørn ikke var en hvilken som helst landsflyktig vikinghøvding, men sannsynligvis en betydelig småkonge i Skåne.

    Etter dette utrustet han, med støtte fra Harald Blåtann, en hær for å gå mot Sverige. De bega seg sjøvegen oppover Sverige og seilte inn i Mälaren. De tok landstigning ved Flottsund i Fyrisåns munning. For at mennene ikke skulle miste motet og seile vekk lot Styrbjørn alle skipene brenne. Her skal det seires eller dø. Ved synet av de brennende skipene og tankene om slaget mistet danskene interessen, vendte om, seilte hjem og lot Styrbjørn i stikken.

    Styrbjørn og hæren marsjerte nordover mot Uppsala og på sletten Fyrisvall møtte han kong Erik som viste seg å ha være vel forberedt. Ved underrettelsen av Styrbjørns ankomst hadde han latt sende pilbud og mobilisere alle våpenføre menn. På Fyrisvall brøt det ut et sagnomsust slag som varte i 3 dager og som ble utmalt i sagaen. I løpet av de første 2 dagene var jevnlikt mellom de stridende. Om kvelden gikk Erik opp til Odins statue i tempelet på Uppsala og ofret til ham. Han lovte Odin at om han vant slaget skulle han være Odins mann og komme til Valhalla om 10 år. Den tredje dagen kastet Erik sitt spyd over fienden og sa:

    Jeg ofrer dere alle til Odin.

    I kampen som siden skjedde stupte Styrbjørn, og Erik seiret, hvilket ga ham navnet Seiersæl.

    Slaget ved Fyrisvall har blitt diskutert av svenske historikere. Noen mener det er legendarisk slag som kun har eksistert i sagaene, mens andre er bestemt på at det har eksistert og henviser til en runestein i Skåne, runestein DR 295 i Hällestad, som sier:

    Eskil reiste denne steinen etter Toke Gormsson, sin kjære herre. Han flyktet ikke ved Uppsala.

    (A Æskel satti sten þænsi æftiR Toka Gorms sun, seR hullan drottin. SaR flo ægi at Upsalum).

    En annen stein, runestein DR 279 i Sjörup, Scania, sier:

    Han flyktet ikke ved Uppsala, men kjempet så lenge han hadde våpen.

    På runesteinen i Högby star det:

    Den gode frimann Gulli hadde 5 sønner. Den modige kjempen Åsmund falt ved Fyrisvall.

    I henhold til Adam av Bremen skal Erik Seiersæl siden ha vendt seg mot angripernes hjemland og beseiret disse. Det må i så fall være småkongedømmer i Sverige. Slaget ved Fyrisvall synes å ha vært et legendarisk slag i samtiden, men med tiden synes det å ha blitt overgått av et annet sagnomsust slag som skjedde noen år senere, slaget ved Svolder.

    Familie/Ektefelle/partner: Tyre Haraldsdatter. Tyre (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 116. Torgils Sprakalegg Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

  17. 82.  Gunhild OlavsdatterGunhild Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (60.Olav10, 44.Bjørn9, 31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Harald I, Blaatand. Harald (sønn av Gorm, Den Gamle og Thyra Dannebod) ble født 911 , Danmark; døde 1 Nov 987, Jomsborg, Wallin, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 117. Svend Tveskæg  Etterslektstre til dette punkt døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.
    2. 118. Tyre Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.
    3. 119. Gunhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt døde, Devonshire, England.
    4. 120. Thyra Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  18. 83.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (61.Astrid10, 45.Astrid9, 32.Eirik8, 24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Sola, Rogaland.

    Notater:

    Ragnhild kalles også «Astrid den aarbaarne». I 1025 var hennes sønn, Øystein Orre, 12 år. Hun må altså være gift før 1013.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«138. ... Torgeir het en av kongens årmenn; han styrte gården hans i Orkdal, han var hos kongen den gangen og hørte på samtalen mellom Stein (Skaftesson) og kongen. Litt etter reiste Torgeir hjem. En natt hendte det at Stein løp bort fra byen, og skosveinen hans ble med ham. De tok veien opp over Gaularåsen og så utover helt til de kom ned i Orkdal, og om kvelden kom de til den kongsgården Torgeir rådde for; Torgeir bød Stein bli der natten over og spurte hva det var han var ute etter. Stein ba ham låne seg hest og slede, han så de holdt på å kjøre inn kornet der. Torgeir sa: «Jeg kan ikke vite hvordan det har seg med denne reisen din, om du har lov av kongen eller ikke; her forrige dagen syntes jeg ikke det var myke ord som falt mellom deg og kongen.» Stein sa: «Om jeg ikke på noen måte rår meg selv for kongen, så skal det likevel være annerledes med trellene hans.» Han dro sverdet, og så drepte han årmannen; han tok hesten og ba sveinen sette seg opp på den, Stein selv satte seg i sleden, og så dro de i vei og kjørte hele natten. De reiste videre helt til de kom ned i Surnadal på Møre, der fikk de seg båtskyss over fjorden, han reiste så fort han kunne. De sa ikke noe til noen om drapet der de kom, men sa de var kongsmenn; de fikk god hjelp overalt der de kom.
    En dag mot kvelden kom de til Torberg Arnessons gård på Giske; han var ikke hjemme, men hjemme var Ragnhild, hans kone, datter til Erling Skjalgsson. Der ble Stein riktig godt mottatt, for de kjente hverandre godt fra før. Det hadde nemlig hendt seg slik før, den gang Stein kom fra Island, han eide selv skipet han kom med, og kom i land utfor Giske og la til ved øya; da lå Ragnhild i barnsnød, og det gikk svært tungt for henne, og ingen prest var det på øya og ingen ellers i nærheten heller. Så kom det folk ned til kjøpmannsskipet og spurte om det var noen prest ombord; det var en prest som het Bård med skipet, en mann fra vestfjordene, ung og ikke videre lærd. Sendemennene ba presten bli med til huset; han syntes dette var en svært vanskelig sak, og han visste hvor lite han kunne, derfor ville han ikke gå. Da la Stein et ord inn hos presten og ba ham gå med. Presten svarte: «Jeg skal gå om du blir med meg; det er en trøst i det å ha deg å rådspørre.» Stein sa at det skulle han gjerne gjøre. Så dro de opp til gården og dit Ragnhild var. Litt senere fødte hun et barn, det var en pike, som så nokså svak ut. Så døpte presten barnet, og Stein holdt piken over dåpen og kalte henne Tora. Stein ga henne en gullfingerring. Ragnhild lovte Stein trofast vennskap, og sa han skulle komme dit til henne om han kom til å synes han trengte hjelp av henne. Stein sa som så at han ville ikke holde flere jentunger over dåpen, og så skiltes de med dette. Men nå var det kommet dit at Svein minte Ragnhild om vennskapsløftet, han fortalte hva som hadde hendt ham, og at nå var han kommet ut for kongen unåde. Hun sa hun skulle legge så mye makt på å hjelpe ham som hun hadde styrke til, og ba ham vente der til Torberg kom; hun ga ham plass ved siden av Øystein Orre (orrhane), sønn sin; han var tretten år gammel den gang. Stein ga Ragnhild og Øystein gaver.
    Torberg hadde hørt alt om Steins ferd før han kom hjem, og han var nokså sint. Ragnhild gikk og snakket med ham, fortalte ham hva Stein hadde gjort, og ba ham ta seg av Stein og se etter saken hans. Torberg sa: «Jeg har hørt,» sa han, «at kongen har sendt budstikke og stevnet ting etter drapet på Torgeir, at Svein er gjort utleg, og at kongen er så sint han kan bli. Og jeg har mer vett enn at jeg skulle ta meg av en utlending og få uvennskap med kongen for det. La Stein ha seg bort herfra på timen.» Ragnhild svarte, hun sa at enten kom de til å reise både hun og Stein, eller også fikk begge to bli. Torberg sa hun kunne reise hvor hun ville. «Jeg tenker nok det,» sa han, «at om du reiser, så kommer du snart igjen, for du har ingensteds så mye å si som her.» Da gikk Øystein Orre fram, sønn deres; han sa fra om det at han ville ikke bli igjen om Ragnhild skulle reise bort. Torberg sa at det var fælt så påståelige og strie de var på dette. «Men det ser mest ut til at dere kommer til å rå her, siden dere synes det er så mye om å gjøre. Men du slekter altfor mye på ætten din, Ragnhild, i dette at dere ikke bryr dere stort om hva kong Olav sier.» Ragnhild sa: «Om du synes det blir altfor mye for deg å ha Stein her, så følg du selv med ham til Erling, far min, eller gi ham følge med, så han kan komme dit i fred.» Torberg sa at han ville ikke sende Stein dit. «Erling har nok å svare for likevel som kongen er misnøyd med.» Stein ble der om vinteren.

    Familie/Ektefelle/partner: Torberg Arnesøn. Torberg (sønn av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født 990 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1050, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 121. Tora Torbrgsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 122. Ogmund Torbergsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    3. 123. Jorunn Torbergsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    4. 124. Arnbjørn Torbergsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  19. 84.  Gjertrud ErlingsdatterGjertrud Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (61.Astrid10, 45.Astrid9, 32.Eirik8, 24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Sola, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Arne Arnesøn, Bjarkøy. Arne (sønn av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 125. Jon Arnesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1033 , Giske, Møre og Romsdal; døde, Bjarkøy, Troms.

  20. 85.  Eiliv Ragnvaldsson, JarlEiliv Ragnvaldsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (62.Ingebjørg10, 45.Astrid9, 32.Eirik8, 24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Håkonsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 126. Ivar Eilivsson Kvite  Etterslektstre til dette punkt
    2. 127. Orm Jarl Eilivssøn  Etterslektstre til dette punkt døde 1060, Oppland.

  21. 86.  Åsta GudbrantsdatterÅsta Gudbrantsdatter Etterslektstre til dette punkt (64.Ulfhild10, 46.Hall9, 33.Tora8, 25.Audun7, 18.Bjørn6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Oppland; døde, Stein, Hole, Buskerud.

    Notater:

    Åsta Gudbrandsdatter (d. omkr. 1020/1030) var mor til Olav den hellige i sitt første ekteskap (med Harald Grenske), og mor til Harald Hardråde i sitt annet ekteskap (med Sigurd Syr). Far hennes var ifølge sagaen Gudbrand Kula på Opplandene. Åsta skal ha blitt døpt på Ringerike av Olav Tryggvason i ca. 998.
    Åsta og Sigurd Syr hadde ifølge sagaen disse barna sammen:
    1. Guttorm, som var eldst
    2. Gunnhild
    3. Halvdan
    4. Ingerid
    5. Harald, som siden ble konge over Norge

    Familie/Ektefelle/partner: Harald Gudrødsson, Grenske. Harald (sønn av Gudrød i Viken Bjørnsson) døde 995. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 128. Olav II Haraldson, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født 995 , Ringerike, Buskerud; døde 29 Aug 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd "Syr" Halftanson. Sigurd (sønn av Halftan Sigurdson) ble født , Oppland; døde 1018, Stein, Hole, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 129. Harald III Sigurdsson, Hardråde  Etterslektstre til dette punkt ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.
    2. 130. Ingrid Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Bøsnes, Ringerike.
    3. 131. Halvdan Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 999 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1050, Vestfold.
    4. 132. Thorborg Halvdansdotter  Etterslektstre til dette punkt
    5. 133. Guttorm Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1000 , Ringerike, Buskerud.

  22. 87.  RagnvaldRagnvald Etterslektstre til dette punkt (65.Ragnvald10, 47.Ivar9, 34.Ivar8, 26.Ragnvald7, 19.Sitric6, 11.Ivarr5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 1035.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Waterford

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 134. Margad  Etterslektstre til dette punkt døde 1065.


Generasjon: 12

  1. 88.  Robert II, le PieuxRobert II, le Pieux Etterslektstre til dette punkt (66.Adelheid11, 48.Gerberge10, 35.Rolf9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Frankrike

    Notater:

    King of France 996-1031, Duke of Burgundy 1002-1017.Også kalt for

    Til tross for Roberts ekteskapelige problemer som etter hvert betydde at han for en kort tid ble bannlyst av pave Gregor V (se nedenunder), var han likevel en hengiven katolikk, noe som ga ham kallenavnet . Han var svært musikalsk begavet og var utøvende som komponist og korsanger, skrev poesi, og gjorde sitt palass til et avsondret, religiøst sted hvor han dirigerte gudstjenester, morgenbønn og kveldsbønn i sine kongelige drakt. En annen side av hans fromhet var at han ikke tålte kjetteri og straffet de som ble oppfattet som kjettere nådeløst.

    Det kongedømme som Robert arvet var ikke stort, og i et forsøk på øke sin makt forsøkte han med stor tyngde å kreve et hvert stykke føydalt land som lå ubesatt og legge det inn under kronen. Det førte ofte til motkrav og krig. Hans invasjon av Bourgogne i 1003 ble forhindret og trakk ut. Det var ikke før i 1016 at han til slutt maktet å få kirken bak seg til å bli anerkjent som hertug av Bourgogne.

    Den fromme kong Robert II fikk få venner og mange fiender, inkludert sine egne sønner. Hans eldste sønn Hugo Magnus fikk en brå død i et opprør mot faren. Hans overlevende sønner, den kommende Henrik I av Frankrike og Robert I, hertug av Bourgogne, vendte seg også mot kongen i en borgerkrig for makt og eiendom. Kong Roberts hærstyrker ble beseiret og han trakk seg tilbake til Beaugency utenfor Paris.

    Robert døde mens han var i krig med sine sønner den 20. juli 1031 i Melun. Han ble gravlagt ved siden av sin tredje hustru, Constance av Arles (973-25. juli 1032), da hun døde året etter, i Saint Denis-basilikaen i Paris. Han ble etterfulgt av hans og Constances andre sønn, Henrik I.

    Familie/Ektefelle/partner: Bertha Raolsdatter. Bertha (datter av Conrad I, Den Fredfulle og Mathilde) ble født , Burgund, Frankrike; døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Constance de Provence. Constance (datter av Guillaume II de Provence et Arles og Adelaide dite Blanche d'Anjou) ble født 986 , Arles, Frankrike; døde 25 Jul 1032, Melun, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 135. Adèle de France  Etterslektstre til dette punkt ble født 1009 , Frankrike; døde 8 Jan 1079, Flandern, Belgia.
    2. 136. Robert I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1010 , Burgund, Frankrike; døde 18 Mar 1076, Fleurey sur Ouche, Burgundy, Frankrike.

  2. 89.  Hedwige de FranceHedwige de France Etterslektstre til dette punkt (66.Adelheid11, 48.Gerberge10, 35.Rolf9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Reginar IV de Hainault. Reginar (sønn av Reginar III de Hainault og Adela de Louvain) døde 1013, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 137. Beatrice de Hainault  Etterslektstre til dette punkt

  3. 90.  Guillaume III-V d'AquitaineGuillaume III-V d'Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (67.Guillaume11, 48.Gerberge10, 35.Rolf9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 969 , Frankrike; døde 31 Jan 1030.

    Guillaume giftet seg med Agnes de Bourgogne Mar 1018. Agnes (datter av Odo Wilhelm von Burgund og Ermentrud von Roucy) døde 10 Nov 1068. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 138. Agnès de Poitou  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Des 1077, Roma, Italia.
    2. 139. Guillaume VI-VIII de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike; døde 25 Sep 1086, Chizé, Poitou-Charentes, Frankrike.
    3. 140. Guillaume V-VII d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt døde 1058, Frankrike.

  4. 91.  Usvifer "den Vise" HelgesonUsvifer "den Vise" Helgeson Etterslektstre til dette punkt (68.Nidbjørg11, 49.Kathlin10, 35.Rolf9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Laugar, Sælingsdalstungu, Dala, Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Thórdís Thjóðólfsdóttir. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 141. Uspakr Usvifson  Etterslektstre til dette punkt

  5. 92.  Richard II de Normandie, Den GodeRichard II de Normandie, Den Gode Etterslektstre til dette punkt (69.Richard11, 50.Vilhelm10, 35.Rolf9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 23 Aug 963 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 28 Aug 1027, Normandie, Frankrike.

    Richard giftet seg med Judith de Bretagne 1000. Judith (datter av Conon I de Bretagne og Ermengarde d'Anjou) ble født 982 , Bretagne, Frankrike; døde 16 Mai 1017, Normandie, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 142. Alice de Normandie  Etterslektstre til dette punkt døde 7 Jul 1038.
    2. 143. Robert I de Normandie, Djevelen  Etterslektstre til dette punkt ble født 22 Jun 1000; døde 3 Jul 1035.
    3. 144. Eleanor de Normandie  Etterslektstre til dette punkt døde, Flandern, Belgia.

  6. 93.  Eirik Håkonsson, LadejarlEirik Håkonsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (70.Håkon11, 51.Bergljot10, 36.Tore9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 957; døde 1024, England.

    Notater:

    I 975 fikk Eirik Raumarike og Vingulsmark til len av Harald Blåtann, eller kanskje snarere av sin svigerfar, Svend Tjugeskjegg. Eirik og hans bror Svein styrte Norge under de danske kongene Svein Tjugeskjegg og Knud den mektige, som underkonger i Viken.

    Etter mordet på hans far i 995, dro han til den svenske kongen Olof Skötkonung.

    Eirik giftet seg med Gyda Sveinsdatter 996. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 145. Håkon Eiriksson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 998; døde 1030.

  7. 94.  Bergljot HaakonsdatterBergljot Haakonsdatter Etterslektstre til dette punkt (70.Håkon11, 51.Bergljot10, 36.Tore9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Notater:

    Bergliot var en storsinnet kvinne. Etter drapet på Einar dro hun til kongssgården for å oppmuntre bøndene til kamp, men da hun kom frem, rodde kongen ut av elven. Derved unnkom Einars banemann. Hun sendte bud til Håkon Ivarsson for å få ham til hevne drapene. Han var villig, men ble overtalt til å inngå forlik med Harald Hardråde, idet han fikk Magnus den Godes datter, Ragnhild.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«19. Håkon jarl giftet seg med en kvinne som het Tora, datter til Skage Skoftesson, en mektig mann. Tora var en usedvanlig vakker kvinne. Sønnene deres het Svein og Heming, datteren het Bergljot, hun ble siden gift med Einar Tambarskjelve. ...»
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
«40. Einar Tambarskjelve var den mektigske av lendmennene i Trondheimen. Det var ikke særlig godt mellom ham og kong Harald, men Einar hadde likevel de landinntektene som han hadde hatt så lenge kong Magnus levde. Einar var en grunnrik mann; han var gift med Bergljot, datter til Håkon jarl, som før er skrevet. Eindride, deres sønn, var nå fullvoksen. Han var gift med Sigrid, datter til Kjetil Kalv og Gunnhild, som var en søsterdatter til kong Harald. Eindride var vakker som morsfrendene sine, Håkon jarl og sønnene hans, men etter sin far Einar hadde han vekst og styrke og all den dyktighet som Einar hadde fremfor andre menn. Han var en svært vennesæl mann.»

    Familie/Ektefelle/partner: Einar Tambaskjelvar Einrideson. Einar (sønn av Einride Styrkarson) ble født 982; døde 1050. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 146. Aaluf Einarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 147. N.N Einarsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag.

  8. 95.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (70.Håkon11, 51.Bergljot10, 36.Tore9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skage Skoftessøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 148. Eiliv Skagessøn  Etterslektstre til dette punkt

  9. 96.  Ragnhild HåkonsdatterRagnhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (70.Håkon11, 51.Bergljot10, 36.Tore9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eiliv Ragnvaldsson, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 149. Ivar Eilivsson Kvite  Etterslektstre til dette punkt
    2. 150. Orm Jarl Eilivssøn  Etterslektstre til dette punkt døde 1060, Oppland.

  10. 97.  Sigurd Digre LodvessonSigurd Digre Lodvesson Etterslektstre til dette punkt (71.Lodve11, 52.Torfinn10, 37.Einar9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 23 Apr 1014, Clontarf, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl av Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Donada Malcomsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 151. Torfinn Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1065, Birsay, Orkney, Scottland.
    2. 152. Bruse Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1064.

  11. 98.  N.N HlodvirsdatterN.N Hlodvirsdatter Etterslektstre til dette punkt (71.Lodve11, 52.Torfinn10, 37.Einar9, 27.Ragnvald8, 21.Aseda7, 14.Tora6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Gille-Adomhnan. Gille-Adomhnan (sønn av Solmund) ble født , Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 153. Gillebride Thane of Argyll  Etterslektstre til dette punkt ble født , Colonsay, Skottland; døde, Argyll, Skottland.

  12. 99.  Ingrid SveinsdatterIngrid Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (72.Svend11, 53.Estrid10, 38.Svend9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

    Familie/Ektefelle/partner: Olav III Haraldsson, Kyrre. Olav (sønn av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Brynjulfson. Svein (sønn av Brynjulv Helgessøn) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 154. Hallkattla Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

  13. 100.  Erik "Eiegod" SvendsonErik "Eiegod" Svendson Etterslektstre til dette punkt (72.Svend11, 53.Estrid10, 38.Svend9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Konge av Danmark 1095 - 1103.

    Erik herjet som ung i Østersjøen på mange vikingeferder.

    Da Svend Estridsen døde våren 1074, etterlot han seg mange sønner, men ingen av disse var født i lovlig ekteskap. Faste regler for tronfølgen fantes ikke. Den nye kongen skulle velges innenfor kongeslekten av bøndene på landstingene, man man kunne ikke være sikker på at "landene" valgte samme konge. Derfor så man i 1074 fremtiden i møte med uro og spenning.

    Etter at Erik hadde overlevd drapet på Knud II den Hellige i 1086, flyktet han til Sverige.

    Fra Snorre Sturlasson: Olav Kyrres saga:
    "5. Kong Svein Ulvsson døde sottedød ti år etter at begge Haralder hadde falt. Dernest var Harald Hein, hans sønn, konge i Danmark i 4 år, og så Knut, Sveins sønn, 8 år, og han er i sanning hellig. Så kom Olav, den tredje sønn til Svein, 8 år, så Eirik Gode, fjerde sønn til Svein, også i 8 år. Olav, Norges konge, ble gift med Ingerid, datter til Svein danekonge. Og Olav Sveinsson danekonge ble gift med Ingegjerd, datter til kong Harald, søster til Olav, Norges konge. Olav Haraldsson, som noen kalte Olav Kyrre (den rolige), og mange Olav bonde, fikk en sønn med Tora Jonsdatter. Han fikk navnet Magnus. Han var en vakker gutt og lovte godt; han vokste opp i hirden hos kongen."

    Etter Oluf Hungers død i 1095 ble Erik valgt til konge av Danmark. I de voldsomme politiske kampene hadde Erik stått klart og åpent på Knud den Helliges side. Han hadde også vært med i forsvaret av Knud i kirken i Odense hvor Knud ble drept. Etter kongemordet hadde han flyktet til Sverige, han tilhørte jo det tapende partiet. Når han likevel så kort tid etter borgerkrigen kunne velges til konge, er forklaringen at mange hadde bøyd seg for den gudsdom, som forutspådde den hungersnøden som hadde plaget landet. For å sikre seg at det ikke skulle gå like galt som under Harald Hén og Oluf Hunger, måtte han avlegge ed på at han ville overholde "kong Haralds lover". Erik lovet å straffe forbrytere og voldsmenn, og at skaffe hver mann hans rett. Derfor fikk han navnet Ejegod (ægóðr), dvs. "den alltid gode".

    Han sørget for at kong Knud ble helgenforklart.

    Erik støttet også Lunds domkirke, slik at denne ble sentrum for det nyopprettede nordiske erkebispedømmet.

    Hans regjeringstid utmerktes av gode skjørdeår og ble i senere kilder beskrevet meget positivt. En mer samtidig berettelse omtaler ham imidlertid som opphovsmann til urettferdige lover.

    I 1098 dro Erik på en lang pilgrimsreise til Syditalien. En islandsk skald skriver: "Det skal berettes, at fyrsten fikk lyst til å gå den lange vei til Roma for å venne sitt mannskap til (utlandets) herlighet; der så kongen Venezias velbeskyttede fredsland. Bror til fem hovedkonger gikk så til Bari, fyrsten ville støtte Guds rike, til gjengjeld ville Guds vennskap beskytte kongen. Fyrsten dro gjennom munkenes rike på sin trette fot, for sin sjels frelse." Bari i Apulien var takket være relikvier av den hellige Nikolaus blitt ett av tidens mest berømte valfardssteder.

    Allerede i 1103 beluttet Erik seg overraskende til å dra på valfart igjen, og denne gang var det selve det Hellige Land som lokket. Det var en farefull og meget langvarig reise. Han reiste med sin dronning og ett betydelig følge. Reisen fulgte den vanlige handelsruten østpå, med skip over Østersjøen, opp Dvina-floden til Russland, og herfra videre til Byzans. Her var keiseren først meget betenkelig til å slippe den nordiske vikingekonge inn i byen, men det endte med at han mottok ham hjertelig. Fra Byzans gikk reisen videre, men han ble angrepet av feber og bragt i land ved Baffa på Kypros, hvor han døde. Dronning Bodil sørget for sin manns begravelse og fortsatte deretter pilgrimsreisen, men nådde heller ikke Jerusalem. Like utenfor byen, på Oljeberget, bukket hun under for sykdom.

    Erik var gift med Bodil, og de fikk sønnen Knud Lavard.

    Han fikk dessuten flere frillebarn. Blandt disse kan nevnes Harald Kesja og datteren Benedikt som ble mor til den senere Erik Lam.

    Familie/Ektefelle/partner: Bothild Thorgautsdatter. Bothild (datter av Thorgaut Ulfson Fagrskinna og Thorgunna Vagnsdatter) døde 1103, Jerusalem, Israel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 155. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 156. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  14. 101.  Knud IV, Den HelligeKnud IV, Den Hellige Etterslektstre til dette punkt (72.Svend11, 53.Estrid10, 38.Svend9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

    Notater:

    Knud II den Hellige, frillesøn af Svend Estridsøn.

    Gift med dronning Edel (Adela), datter af greve Robert (»Friser«) af Flandern. Dronningen indgik efter Knuds død ægteskab med hertug Roger af Sicilien i 1092.
    Knud II den Helliges regeringstid: Knud II var i Sverige, da Harald Hén døde. Ved meddelelsen om dødsfaldet vendte han imidlertid straks hjem og sikrede sig kongeværdigheden. Kongen holdt stærkt på kronens ret. Han rensede farvandene for sørøvere (bl.a. »Blod-Egil«) og holdt venderne stangen. Knud II forsøgte også (forgæves) at afskaffe slaveriet, der i øvrigt eksisterede i Danmark til ind i 1300-tallet. Han ønskede formentlig at sikre kirkens indtægtsforhold ved indførelse af tiendebetaling, hvad der dog ikke lykkedes. Folket foretrak at afregne kontant for kirkelige ydelser. Kongen planlagde et togt til England (1085) med sin svoger og svigerfar. Disse planer vakte dog mildt sagt ikke jubel hos de danske storbønder, der skulle stille med skibe og mandskab; men de mødte alligevel op med omkring 1000 vikingeskibe, som ankrede op i Limfjorden. Formentlig på grund af stridigheder ved den danske sydgrænse, måtte Knud opholde sig dér hele sommeren. Til sidst sendte flådens høvdinge Knuds bror, Oluf, til ham for at opfordre ham til at tage afsted. Kongen arresterede imidlertid Oluf, og flåden kom ikke afsted. Næste forår udviste Knud under et ophold i Vendsyssel en mindre heldig opførsel over for befolkningen. Han måtte flygte, men blev i Odense Domkirke indhentet og dræbt af de ophidsede bønder.
    Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., (DAA 1898:224).

    Knud giftet seg med Adele van Vlaanderen 1081. Adele (datter av Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian og Gertrud von Sachen) ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 157. Cæcilia Knudsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 158. Ingegerd Knudsdatter af Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

  15. 102.  Signe AsbjørnsdatterSigne Asbjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (73.Asbjørn11, 53.Estrid10, 38.Svend9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skjalm Hvide. Skjalm (sønn av Toke Trylle Hvide) ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 159. Asser Rig Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.
    2. 160. Ebbe Skjalmsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt døde 1151, Sorø, Danmark.

  16. 103.  Bothild HåkonsdatterBothild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (74.Håkon11, 54.Gyda10, 38.Svend9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 161. Thorgaut Ulfson Fagrskinna  Etterslektstre til dette punkt

  17. 104.  Toste Jarl GodwinsonToste Jarl Godwinson Etterslektstre til dette punkt (75.Gyda11, 55.Torgils10, 39.Tyre9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl I Northumberland

    Familie/Ektefelle/partner: Judit Balduinsdatter. Judit (datter av Baudouin V van Vlaanderen og Adèle de France) ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 162. Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  18. 105.  Harold GodwinsonHarold Godwinson Etterslektstre til dette punkt (75.Gyda11, 55.Torgils10, 39.Tyre9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 14 Okt 1066, Hastings, East Sussex, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i England

    Notater:

    Haralds angelsaksiske navn var Godwinson, han var konge av England i 1066.
    Det var mange liebhabere til den engelske kronen. I sør satt hertug Vilhelm av Normandie og hevdet at han hadde Edvards tilsagn om å få overta hans rike, og paven støttet hans krav. Den som i første omgang gikk av med seieren, var likevel en innfødt jarl, Harald Gudinesson. Kong Edvard Confessoren overlot ham riket 05.01.1066, da han var døende. Harald ble umiddelbart kronet i Westminster. Paven bannlyste nå Harald for brudd på ed.
    Harald hadde en misunnelig bror, Tostig eller Toste, som syntes at han hadde like stor rett til kronen. Han søkte nå hjelp hos den norske kongen, og tilbød å støtte ham. Harald Hardråde hadde aldri glemt de arvekrav som også han kunne gjøre gjeldende på Englands trone. Og det var fristende å gripe sjansen. Danmark hadde han - iallfall tilsynelatende - oppgitt; han hadde fred med kong Svein, og inten farer truet derfra. Men ble han herre over både England og Norge, ville ikke Svein Estridsson ha store mulighetene for å stå seg. Da ville kong Knuts gamle nordsjørike kunne gjenoppstå under norskekongens scepter. Og utsiktene til at en ekspedisjon til England skulle kunne føre fram, var slett ikke dårlige. Arvekravet ga toget et anstrøk av legitimitet, som nok kunne vinne endel tvilere for hans sak. Han kunne regne med en viss tilslutning i England, særlig i de nordøstlige områdene, der det nordiske islettet var sterkt. Riktignok viste Toste seg her som en upålitelig informatør, oppslutningen om Harald ble langt dårligere enn det han forespeilet. Men Harald Gudinnesson kunne ikke mobilisere fullt ut mot Harald, han måtte holde et våkent øye med hertugen av Normandie, som gjorde åpenlyse forberedelser til en landgang.
    Harald på sin side gjorde også omfattende forberedelser som viser at han regnet med et stort felttog. Han satte seg først fast på Orknøyene, noe som ble desto lettere fordi den mektige Torfinn jarl nylig var død. Her trakk han sammen folk, og her plasserte han sin dronning, den russiske Ellisiv, og hennes to døtre. Så gikk han i land på kysten av Northumbria og vant flere seire i mindre slag, byen York var i ferd med å åpne sine porter for ham, da han selv nådde fram. Harald Hardråde lot seg overraske med en mindre avdeling og falt på jordene et stykke utenfor byen, ved Stamford bro den 25.09.1066. Harald Gudinesson selv fulgte ham i døden et par uker senere. Straks etter Harald Hardrådes fall måtte han dra i ilmarsj med sine menn sørover for å ta imot normannerne på kanalkysten. Det kom til slag ved Hastings den 14. oktober. Harald ble rammet av en pil i øyet og nedhugget. Liket kjentes igjen av hans elskede Edgyth Svanehals. Han ble jordet der, men senere flyttet til Waltham kloster.
    Edgyth var Haralds konkubine. Han ble ca. 1064 gift med Ealdgyth, datter til Elfgar og enke etter Griffits. Dette var et politisk ekteskap.
    Harald var den siste anglosaksiske konge av England. Normannerhertugen ble hans arvtager.

    Familie/Ektefelle/partner: Edith Ælfgarsdatter. Edith (datter av Ælfgar og Ælfleda) ble født , Mercia, Kongedømme, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 163. Gyda Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , England; døde, Kiew, Ukraina.

  19. 106.  Svend IV Estridsen UlfsonSvend IV Estridsen Ulfson Etterslektstre til dette punkt (76.Ulf11, 55.Torgils10, 39.Tyre9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Konge av Skåne 1042 - 1047.
Konge av Danmark 1043 (1047) - 1076.
    Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.
    Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den Store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark. Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i tolv år. Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. Han var også velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland
    Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.
    Hans ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift tre ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons «rettmessige dronning». Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d. e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svend synes ikke å ha etterlatt seg «ekte» sønner.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
«22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han tale også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.»
    Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svend skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge.
    De skånske bønder sluttet seg straks til Svend og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. Svend beholdt deretter tronen så lenge han levde.
    Svend ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Om hans dødsår har det hersket uenighet.

    Familie/Ektefelle/partner: Ranveig Tordsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 164. Ingrid Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.
    2. 165. Erik "Eiegod" Svendson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.
    3. 166. Knud IV, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

  20. 107.  Asbjørn Ulfsen, SprakaleggAsbjørn Ulfsen, Sprakalegg Etterslektstre til dette punkt (76.Ulf11, 55.Torgils10, 39.Tyre9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 167. Signe Asbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  21. 108.  Thorgaut Ulfson FagrskinnaThorgaut Ulfson Fagrskinna Etterslektstre til dette punkt (77.Bothild11, 56.Gunhild10, 39.Tyre9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hirdjarl

    Notater:

    Thrugot (Thrund) Fagerskinna var dansk hird (jarl) og jydsk stormann.

    Han var kong Svend II Estridssons hirdstyrer og var med ham 09.08.1062 i slaget utenfor Halmstad.

    Han tilhørte senere Knud II den Helliges parti.

    I sin beretning om slaget mot jomsvikingene har Saxo fjernet Vagn Åkesons navn. En mulig grunn til dette kan ha vært at helten fra Hjørungavåg har vært et symbol for den såkalte Thrugot-slekten, som i sin tid rommet viktige motstandere til erkebiskop Absalon som var Saxos oppdragsgiver.

    De mest fremtredende medlemmene var de to første erkebiskopene i Lund, Asser og Eskil, som hadde embetet sammenhengende fra 1104 til 1177. Om erkebiskop Assers far og onkel heter det i Knytlingesagaen:

    "þeir váru kallaðir Þorgunnusynir. Þorgunna, móðir þeira var dóttir Vagns Ákasonar."

    Betegnelsen "Þorgunnusynir" bekreftes av Necrologium Lundense, hvis eldste del stammer fra Assers tid, der Assers far kalles Sven Thrugunnu sun. Svens far Thrugot (Þorgautr) var ifølge Knytlingesagaen og Saxo også far til Bodil, som var gift med kong Erik I Eiegod. Gjennom Bodil var Thrugots etterkommere nært beslektet med de etterfølgende danske kongene. Mye tyder på at Asser og hans slekt spilte en viktig rolle ved opprettelsen av det nye erkebispesetet for Norden i 1104, og at Asser og brorsønnen Eskil var sentrale aktører i maktspillet i Norden inntil 1170-tallet.

    Familie/Ektefelle/partner: Thorgunna Vagnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 168. Bothild Thorgautsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1103, Jerusalem, Israel.

  22. 109.  Asser Rig HvideAsser Rig Hvide Etterslektstre til dette punkt (78.Skjalm11, 57.Toke10, 40.Gunhild9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejede Fjenneslev Lod kirkerne i Tveje Merløse & Fjenneslev bygge Grundlagde Sorø Kloster Døde i Sorø Kloster * ca.1100 † Fjenneslev 1151 Begravet Sorø Kloster

    Familie/Ektefelle/partner: Inger Eriksdatter. Inger (datter av Erik av Falster og Cæcilia Knudsdatter) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 169. Ingefred Asserdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 170. Esbern Snare Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

  23. 110.  Ebbe Skjalmsen HvideEbbe Skjalmsen Hvide Etterslektstre til dette punkt (78.Skjalm11, 57.Toke10, 40.Gunhild9, 28.Harald8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejer Knardrup, Ganløse Lod trækirke i Bjernede bygge Medstifter Sorø Kloster Bjernede rundkirke havde en forgænger i Pedersborg

    Må have ejet en stor del af Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som arvingerne ses at have andele af i 1190’erne. Formodentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han fik bygget en trækirke. Havde hus i Roskilde (Sømme H.). Ægtefællen skænkede ved sin død Sorø Kloster Sasserbro Mølle (Alsted S., Alsted H.). - Vidne for kong Erik III Lam (udateret). Varetog med broderen Asser stiftelsen af Sorø Kloster. Nær og betydende rådgiver for kong Sven III Grate. Ifølge Saxo gjorde Sven intet uden at rådføre sig med Ebbe, hans rolle er tilsvarende fremstillet i den islandske Knytlingasaga. I borgerkrigens start sat til at vogte Roskilde for Sven og holdt her byen mod kong Knud V Magnusen. Senere brændte Knud hans hus i byen af.
- Identificeres ofte med Ebbe af Bastrup, der vidnede for kong Niels 1104/34. Deraf følger den antagelse, at Ebbe var borgherre på det endnu eksisterende Bastruptårn. Identifikationen er mulig. Ebbes efterkommere ejede en del gods i områder nær Bastrap (se afsnit om gods). Men der kan kun være tale om en antagelse, Ebbe var et almindeligt anvendt navn. 
I DAAs stamtavle Hvidelinjen under Galen fra 1893 stamfar til denne.

    På 1515-frisen nævnes sønnesønnen Peder Pedersen. Både sønnesøn og den heraf afledte søn, Peder, kendes kun fra frisen, hvilket ikke er nok til at sandsynliggøre deres eksistens.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 171. Gyde Ebbesdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 172. Sune Ebbesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sorø, Danmark; døde 1186, Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark.

  24. 111.  Olof I Gudrödsson BitlingOlof I Gudrödsson Bitling Etterslektstre til dette punkt (79.Gudrød11, 58.N.N10, 42.Rangfred9, 29.Gunhild8, 22.Gorm7, 15.Harde-Knut6, 8.Sigurd5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Notater:

    "the dwarf"

    Olof giftet seg med Ingebjørg Håkonsdatter 1115. Ingebjørg (datter av Håkon Pålsson, Jarl og Helga Moddansdatter) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 173. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Afreca of Galloway. Afreca (datter av Fergus of Galloway og Elisabeth of England) ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 174. Gudrød IV Olofsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

  25. 112.  Astrid OlavsdatterAstrid Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (80.Olav11, 59.Erik10, 44.Bjørn9, 31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 1003 , Uppsala, Sverige.

    Astrid giftet seg med Olav II Haraldson, Den Hellige 1019. Olav (sønn av Harald Gudrødsson, Grenske og Åsta Gudbrantsdatter) ble født 995 , Ringerike, Buskerud; døde 29 Aug 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 175. Ulvhilde Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020 , Borg; døde 24 Mai 1071, Sachsen, Tyskland.
    2. 176. Magnus Olavsson, Den Gode  Etterslektstre til dette punkt ble født 1024; døde 1047.

  26. 113.  Edmund Slemme, den GamleEdmund Slemme, den Gamle Etterslektstre til dette punkt (80.Olav11, 59.Erik10, 44.Bjørn9, 31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 177. N.N Emundsdotter  Etterslektstre til dette punkt

  27. 114.  Ingegerd OlavsdatterIngegerd Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (80.Olav11, 59.Erik10, 44.Bjørn9, 31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Sverige; døde 10 Feb 1050, Kiew, Ukraina.

    Notater:

    Ingegjerd var datter til Olof Skötkonung av Sverige og obotritiskan Estrid. Han omtales i Snorre som «Olav Svenske» eller «Olav Sveakonge» og Ingegjerd som «Ingegjerd kongsdatter».
    Hun eide en stor gård på Ulleråker i Simtuna og synes allerede i 1017 å ha vært myndig og å ha levet for seg selv. Kanskje var hun enke eller hadde fått flere besittelser etter sin mor, som da må ha vært død. Hun skulle ha giftet seg med Olav den Hellige, men dette var hennes far imot, og giftermålet kom ikke istand.
    Oppgiftene om Ingegjerds byrd og ekteskap forekommer tidligst i «Gesta Hammaburgensis ecclesiæ pontificum» forfattet av Adams av Bremen på 1070-tallet. Yngre og med tildels motstridige detaljer gis i de utførlige islandske berettelser om hennes tidligere forlovelse med den norske kongen Olav den hellige, som fikk nøye seg med hennes illegitime halvsøster Astrid. Den islandske dateringen av Ingegjerds giftemål til 1019 styrkes av den russiske Nestorskrønikaens oppgave om at Yaroslavs eldste sønn ble født i 1020. En islandsk saga beskriver hvordan hun under strider i Russland ble tatt til fange av den norske kongeslektningen Eymund Ringsson, som var i tjeneste hos en fiendtlig bror til Yaroslav, og om hvordan hennes fangenskap ble utnyttet til å påtvinge Yaroslav fredsvilkår. Det finnes også islandske oppgaver om at Olav den hellige og hans sønn, Magnus den gode, i 1029 for en tid tok sin tilflukt til Ingegjerd og Yaroslav, da de hadde blitt landflyktige.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«93. Våren etter kom det sendemenn til Svitjod fra kong Jarisleiv øst i Holmgard; de kom og ville ha oppfylt avtalen fra sommeren før, da kong Olav hadde lovt å gifte sin datter Ingegjerd med kong Jarisleiv. Kong Olav talte med Ingegjerd om saken, og sa han ville at hun skulle gifte seg med kong Jarisleiv. Hun svarte: «Om jeg skal gifte meg med kong Jarisleiv,» sa hun, «da vil jeg ha Aldeigjeborg [Staraja Ladoga] og det jarlsrike som hører til borgen i brudegave.» Sendemennene fra Gardarike gikk med på det på sin konges vegne. ...»
    Nestsorskrønikaen nevner ikke Ingegjerds navn, men oppgir at Yaroslavs hustru døde i 1050. Ifølge en senere utført inskripsjon i Sofiakatedralen i Novgorod kalles Ingegjerd «Anna» i Russland. Denne Anna ble formål for helgendyrkelse, og hennes minne ble feiret 10. februar, 5. september og - sammen med sønnen Vladimir - 4. oktober (Martinov).

    Ingegerd giftet seg med Jaroslav I Vladimirovitch of Kiev 1019. Jaroslav (sønn av Vladimir I, the Great og Anna Romanusdatter) ble født 980 , Kiew, Ukraina; døde 20 Feb 1054, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 178. Wsevolod I Jaroslavson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Kiew, Ukraina; døde 13 Apr 1093, Kiew, Ukraina.
    2. 179. Isjaslaw I of Kiev  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Kiew, Ukraina; døde 3 Okt 1078, Kiew, Ukraina.
    3. 180. Anastasia of Kiev  Etterslektstre til dette punkt

  28. 115.  Anund JacobAnund Jacob Etterslektstre til dette punkt (80.Olav11, 59.Erik10, 44.Bjørn9, 31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 1008.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Sveinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 181. Maria Anundsdotter  Etterslektstre til dette punkt

  29. 116.  Torgils Sprakalegg BjørnsonTorgils Sprakalegg Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (81.Bjørn11, 60.Olav10, 44.Bjørn9, 31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Herre til Jomsborg

    Notater:

    Torgils angelsaksiske navn var Sprakling.

    Harald Blåtann hadde antagelig bestemt at Torgils skulle bli hans ettermann. Han må derfor ha hatt fordring på Danmark foruten på Sveriges krone. Han var altså medbeiler til Olav Sigurdsson.

    Mogens Bugge fører i "Våre forfedre" Torgils som sønn til Björn "Styrbjörn" Olavsson og sønnesønn til Olav, bror til Erik Segersäll av Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Sparkling. Sigrid ble født 971 , Halland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 182. Gyda Torgilsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 183. Ulf Torgilsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark.

  30. 117.  Svend TveskægSvend Tveskæg Etterslektstre til dette punkt (82.Gunhild11, 60.Olav10, 44.Bjørn9, 31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.

    Notater:

    Svend var leder av en sterk opposisjon mot sin far, kong Harald, mot slutten av dennes levetid. Så vidt man kan se, var denne opposisjon grunnet på at Danmark, ved innførelsen av kristendommen under kong Harald, hadde kommet så sterkt under innflytelse av erkebispsetet i Bremen. Den ønsket også å gjenoppta vikingtokter til England i stor stil. Omkring 986 kom spenningen til utbrudd. Kong Harald ble jaget fra Danmark og døde i Jumne (Jomsborg i Vengland), hvoretter Svend ble konge.

    Ifølge noen primærkilder, bl.a. Snorre, var Svend også gift med Sigrid Storråde (960 - 1020), datter til Skoglar-Toste. Sigrid skulle være enke etter Erik VII Segersäll av Sverige og mor til Estrid. Andre primærkilder oppgir at denne enken var en polsk prinsesse. Gunhild av Polen er også nevnt lenge etter det angivelige giftemålet med Sigrid. Flere forskere er derfor av den mening at Sigrid er en oppdiktet person, og at Gunhld var Svends eneste kone.

    Svend giftet seg med Gunhild av Venden 998. Gunhild (datter av Mieszko I of Poland, Dagon og Dubrawka of Bohemia) ble født , Poznan, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 184. Estrid Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Storråde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 185. Gyda Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  31. 118.  Tyre HaraldsdatterTyre Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (82.Gunhild11, 60.Olav10, 44.Bjørn9, 31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.

    Notater:

    Levde 1000.

    Man vet ikke sikkert om hennes navn var Gunhild, men det er sannsynlig. Det er imidlertid også formodet at hun het Tyre.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Olavson, Styrbjørn. Bjørn (sønn av Olav Bjørnson og Ingeberg Thrandsdotter) døde 982, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 186. Torgils Sprakalegg Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Familie/Ektefelle/partner: Boleslaw I "Chrobry" King of Poland. Boleslaw (sønn av Mieszko I of Poland, Dagon og Dubrawka of Bohemia) døde 17 Okt 1025, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 187. Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden  Etterslektstre til dette punkt ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Olav Trygvasson. Olav (sønn av Trygve Olavsson og Astrid Eiriksdatter) døde 1000, Svolder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  32. 119.  Gunhild HaraldsdotterGunhild Haraldsdotter Etterslektstre til dette punkt (82.Gunhild11, 60.Olav10, 44.Bjørn9, 31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Palne Tokesen Hvide. Palne (sønn av Toke Gormsen Hvide) ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 188. Toke Trylle Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  33. 120.  Thyra SvendsdatterThyra Svendsdatter Etterslektstre til dette punkt (82.Gunhild11, 60.Olav10, 44.Bjørn9, 31.Erik8, 23.Edmun7, 16.Erik6, 9.Bjørn5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Notater:

    Levde 1000.

    Man vet ikke sikkert om hennes navn var Gunhild, men det er sannsynlig. Det er imidlertid også formodet at hun het Tyra.


  34. 121.  Tora TorbrgsdatterTora Torbrgsdatter Etterslektstre til dette punkt (83.Ragnhild11, 61.Astrid10, 45.Astrid9, 32.Eirik8, 24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Harald III Sigurdsson, Hardråde. Harald (sønn av Sigurd "Syr" Halftanson og Åsta Gudbrantsdatter) ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 189. Olav III Haraldsson, Kyrre  Etterslektstre til dette punkt ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.
    2. 190. Ragnhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

  35. 122.  Ogmund TorbergsønOgmund Torbergsøn Etterslektstre til dette punkt (83.Ragnhild11, 61.Astrid10, 45.Astrid9, 32.Eirik8, 24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Notater:

    Ogmund døde før sin far, dvs. tidligere enn 1050. Han var ikke lendermann.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtt saga:
«4. Svein het en mann, sønn til Harald Flette, dansk av ætt. Han var en veldig viking og en stor stridsmann, djerv som noen, en ættestor mann i sitt land. Han hadde vært med kong Håkon. Da Håkon var død, hadde Steigar-Tore ingen tro på at han kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, om han fikk makt over hele landet, på grunn av det han hadde gjort, og den motstand han hadde satt i verk mot kong Magnus. Så la Tore og Svein og deres venner opp råd, som etterpå fikk framgang, de reiste en flokk med den hjelp og det store mannskapet Tore hadde. Men fordi Tore da var en gammel og tungfør mann, tok Svein styringen over flokken og høvdingnavn. Denne planen var flere høvdinger med på. Den gjeveste av dem var Egil, sønn til Aslak fra Folland (i Kvernes på Nordmøre). Egil var lendmann, han var gift med Ingebjørg, datter til Ogmund Torbergsson og søster til Skofte fra Giske. Skjalg het en rik og mektig mann, som også kom med i flokken. ...»

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 191. Skofte Ogmundsøn, Giske  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1103, Roma, Italia.

  36. 123.  Jorunn TorbergsdatterJorunn Torbergsdatter Etterslektstre til dette punkt (83.Ragnhild11, 61.Astrid10, 45.Astrid9, 32.Eirik8, 24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv Stallere Uspaksson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 192. Brigida Ulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  37. 124.  Arnbjørn TorbergssonArnbjørn Torbergsson Etterslektstre til dette punkt (83.Ragnhild11, 61.Astrid10, 45.Astrid9, 32.Eirik8, 24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 193. Jon Arnbjørnsson  Etterslektstre til dette punkt

  38. 125.  Jon ArnesønJon Arnesøn Etterslektstre til dette punkt (84.Gjertrud11, 61.Astrid10, 45.Astrid9, 32.Eirik8, 24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 1033 , Giske, Møre og Romsdal; døde, Bjarkøy, Troms.

    Jon giftet seg med Ranveig Sigurdsdatter 1060. Ranveig (datter av Sigurd Toreson, Hund og Aud Snorresdatter) ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 194. Vidkun Jonson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068 , Bjarkøy, Troms; døde 1140, Bjarkøy, Troms.
    2. 195. Tora Jonsdatter, Bjarøy  Etterslektstre til dette punkt

  39. 126.  Ivar Eilivsson KviteIvar Eilivsson Kvite Etterslektstre til dette punkt (85.Eiliv11, 62.Ingebjørg10, 45.Astrid9, 32.Eirik8, 24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lensmann på Oppland

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 196. Håkon Ivarsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt

  40. 127.  Orm Jarl EilivssønOrm Jarl Eilivssøn Etterslektstre til dette punkt (85.Eiliv11, 62.Ingebjørg10, 45.Astrid9, 32.Eirik8, 24.Viking-Kaare7, 17.Sigurd6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 1060, Oppland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Finnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 197. Agmund Ormsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Sverige.
    2. 198. Eiliv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 199. Ragna Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  41. 128.  Olav II Haraldson, Den HelligeOlav II Haraldson, Den Hellige Etterslektstre til dette punkt (86.Åsta11, 64.Ulfhild10, 46.Hall9, 33.Tora8, 25.Audun7, 18.Bjørn6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 995 , Ringerike, Buskerud; døde 29 Aug 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Olav II (Haraldsson) den hellige, også kjent som Olav Digre og Sankt Olav (gammelnorsk Óláfr Haraldsson og Óláfr hinn helgi) (død 29. juli ca. 1030 på Stiklestad og gravlagt i Nidaros) var Norges konge fra 1015 til 1028.
    Han ble erklært som helgen av biskop Grimkjell 3. august ca. 1031.[3]
    Olav Haraldssons mumifiserte lik ble oppbevart i St. Olavs skrin i Nidarosdomen fra om lag 1090. Dette var et viktig nordisk valfartssted fram til reformasjonen i 1537. Hoveddelen av skjelettet ligger trolig et sted under golvet i Nidarosdomen.
    https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige

    Olav giftet seg med Astrid Olavsdatter 1019. Astrid (datter av Olav Erikson, Skjøtkonug og Edla) ble født 1003 , Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 175. Ulvhilde Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020 , Borg; døde 24 Mai 1071, Sachsen, Tyskland.
    2. 176. Magnus Olavsson, Den Gode  Etterslektstre til dette punkt ble født 1024; døde 1047.

  42. 129.  Harald III Sigurdsson, HardrådeHarald III Sigurdsson, Hardråde Etterslektstre til dette punkt (86.Åsta11, 64.Ulfhild10, 46.Hall9, 33.Tora8, 25.Audun7, 18.Bjørn6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Oppvekst og ungdomstid
    Harald var bare en guttunge da han ble med halvbroren Olav den hellige på flukten til Gardarike i 1028. Da Olav vendte tilbake til Norge to år senere var Harald med, og han var en av de meget få av Olavs hær som unnslapp etter slaget på Stiklestad. Han kom seg over til Sverige og videre over Gardarike til Bysants.
    Den bysantinske (østromerske) keiseren holdt seg med en avdeling av skandinaviske leiesoldater, altså en slags fremmedlegion; den såkalte Væringgarden. De var viden kjent for å være spesielt fryktløse, sterke og dristige, og keiseren satte særlig stor pris på dem. En må tro at den unge Harald, som både hadde kamperfaring og var av kongelig byrd, ble ønsket hjertelig velkommen, og at han visste å vise gjengjeld for gjestfriheten. I løpet av de sju årene han var i Bysants gjorde han en kometkarriere, og ble snart utnevnt til øverstkommanderende for væringene. Skal man oversette dette til moderne militær stilling, ville han vel vært noe tilsvarende regimentssjef. Sagaene regner opp de militære aksjonene Harald deltok i. Det skal være i alt 18 større slag rundt om i Middelhavslandene, blant annet på Sicilia og i Nord-Afrika, og han var med å erobre hele 80 byer.
    Snorre forteller i Harald Hardrådes saga at han fikk vite om at nevøen Magnus Olavsson var tatt til konge i Norge. Harald mente han selv hadde krav på kongeverdigheten og dro hjem.
    Ved et sjeldent lykketreff er det bevart et bysantinsk manuskript som forteller om Harald. Det ble oversatt og kommentert av historikeren Gustav Storm i 1884:
    Araltes var sønn av kongen i Varangia, og hadde til bror Julavos, som etter sin fars død arvet det fedrene rike og gjorde sin bror Araltes til den annen i riket etter seg. … Men etter at keiser Mikhael og den følgende keiser, hans søstersønn, begge var døde, ville Araltes i keiser Monomakhos’ tid dra hjem til sitt land; men det ble ikke tillatt ham, og man la hindringer i veien for hans reise. Likevel kom han seg unna i hemmelighet og ble konge i sitt land i stedet for broren Julavos; og han hadde vært vel tilfreds med å være utnevnt til manglabites og spatharokandidatos, og også som konge bevarte han troskap og kjærlighet mot romerne.
    Sagaene forteller at Harald reiste ganske brått fra Bysants; bysantinerne sier rett ut at han deserterte fra en høyt ansett offisersstilling. Videre forteller sagaene at Harald og hans menn var over all måte rike da de vendte hjem. Skipet deres var søkklastet med gull og kostbarheter, sier Snorre. Etter alt å dømme skal vi ta det bokstavelig. I løpet av Haralds tid i Bysants hadde tre keisere dødd. Bysantinerne hadde den skikken at ved keiserens død hadde gardistene rett til å plyndre palasset og stikke alle de kostbarheter de fant i sin egen lomme. Og selvfølgelig hadde de rett til utbyttet ved plyndringer i vellykte felttog. Harald, som høy offiser, hadde krav på den største andelen av byttet. Kort sagt, det er sant at Harald og hans menn var ufattelig rike da de kom hjem; så rike at de var i stand til å dreie politikken. Dessuten hadde de en militær kompetanse som overgikk det meste her hjemme.
    Medkonge fra 1046
    I løpet av et par år hadde Harald kjøpt seg støtte fra flere hold innen Norge, fra danskekongen Svein Estridsson og fra svenskekongen Anund Jakob. I 1046 måtte Magnus den gode akseptere Harald som medkonge. Så døde Magnus allerede året etter, og Harald var enekonge i Norge. Fra nå arbeidet han målbevisst for å eliminere opposisjonen i det gamle aristokratiet. Blant annet var trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve, Magnus den godes gamle støttespiller, en mulig fare som ikke lot seg bestikke. Einar og sønnen ble myrdet ganske brutalt i et bakhold. Einars hustru forsøkte å egge trønderne til opprør mot Harald, men forgjeves. Harald var rik nok til å kjøpe seg støtte fra hvem det skulle være, og brutal nok til å kvitte seg permanent med dem som ikke lot seg kjøpe.
    Øst-Norge var fortsatt styrt av mer eller mindre selvstendige småkonger som for det meste anerkjente danekongen som overherre. Det var nok konger før Harald som hadde forsøkt å legge under seg i hvert fall deler av Øst-Norge, men stort sett hadde det blitt med forsøkene. Danskene satt med store økonomiske ressurser, og handelen over Kaupang og Skien må ha vært ganske innbringende.
    Harald, med sin bakgrunn fra Bysants, var selvsagt klar over hvor viktig det var å ha kontroll over handelen. Siden Harald Gråfells dager hadde den norske kongen behersket nordhandelen langs vestkysten. Nå ville Harald også ta styring med handelen fra det norske innlandet. Det gjorde han med de metodene han kjente fra tjenesten i Væringgarden. Harald var fullstendig uten skrupler, og det er mulig det er nå han fikk tilnavnet «hardråde».
    Den politiske situasjonen på Østlandet har vært omdiskutert. Sagaene er klare på at landsdelen på dette tidspunkt var under den norske kongens overhøyhet. Nyere forskning, bl.a. ved historikeren Claus Krag har sannsynliggjort at Østlandet, og særlig områdene i Viken og Grenland, har hatt nær tilknytning til Danmark, og at Kaupang og Oslo oppstod på grunn av handelen mot Danmark. Videre går det fram at den norske kongemakten har gjort forsøk på å hevde overherredømme her, men at det har begrenset seg til bare kortere perioder. Harald Hardråde var dog ikke fornøyd med å kun herske over Norge. Han mente at han hadde vel så stor rett til å være konge over Danmark. Han kjempet en rekke slag mot danskekongen Svein Estridsson. Det blir ikke fred mellom de to partene før etter slaget ved Niså i 1062. Da går Harald i gang med å konsolidere riket innad. Tre sommersesonger går, der Harald og hans lille, men meget kompetente hær sveiper over Viken og Opplandene og slår all motstand ned for fote. Her benytter de også de mest brutale metodene de tilegnet seg i bysantinsk tjeneste. Skaldene forteller om at de etterlater «plogen stående i marka». Det vil si at soldatene har slaktet alle husdyr og brent alt korn, slik at de plyndrede bøndene og deres familier går en lang vinter med hungersnød i møte, og deretter – hvis de overlever – har de ingen trekkdyr til å pløye jordene.
    Det er etter alt å dømme i forbindelse med dette felttoget at Harald tar kontroll over Oslo. For tettstedet eksisterte på dette tidspunkt og hadde vært der i bortimot hundre år. Det som skjer er at han bygger ut byen til et administrativt senter og militært støttepunkt i Viken. Fra midten av 1000-tallet virker det som Oslo vokser kraftig.
    1066
    Harald ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig og reiste i starten av september over med en stor flåte – på ca. 300 skip – sammen med sønnen Olav. Reisen gikk via Shetland og Orkenøyene. Harald var sammen med Tostig Godwinsson – bror av den nye engelske kongen – for å ta over kongemakten. Mens Harald og Tostig kjempet i Yorkshire, kom Harold Godwinsson raskt opp sørfra med store styrker og overrasket nordmennene. Harald Hardråde og store deler av hans styrker tapte slaget ved Stamford Bridge 25. september 1066. Harold Godwinssons hær led også store tap, og det gjorde at den ble et lett bytte for Wilhelm Erobreren senere på året da han kom over fra Normandie. Olav tok farens lik tilbake til Norge hvor det ble gravlagt i Trondheim. Slaget ved Stamford Bridge ses på som vikingtidens slutt og begynnelsen på middelalderen.
    Harald Hardråde og mynter
    En norsk penning-standard på ca. 0,90 gram ble etablert under Harald Hardråde. Penningstandarden tok utgangspunkt i den gammelnorske markvekten på ca. 214 gram, og det gikk 240 penninger på en mark. Gjennom hele sin kongetid utmyntet Harald penninger av én hovedtype, med trikvetra-tegnet på adversen.
    Kong Haralds myntsteder var Nidarnes og Hamar. Ved å følge utviklingen av denne utmyntningen via stempelkoblinger og kjeder av slike koblinger, ser vi at det skjedde en planmessig forringelse av sølvinnholdet i myntene.
    At innblanding av kobber i myntmetallet støtte på motstand, viser en episode i Morkinnskinnas versjon av Harald Hardrådes saga. Der blir det fortalt at den islandske hirdmannen Halldor Snorresson kastet myntene av denne «Haraldsslåtten» fra seg i forakt. Myntfunn viser nå likevel at disse myntene ble brukt og spart på rundt omkring i landet. Utenlandske mynter – særlig angelsaksiske og tyske penninger – som inntil kong Haralds første regjeringstid dominerte norske skattefunn, forsvinner nå fra pengesirkulasjonen i Norge. Det er norskekongens egen mynt som rår.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Torbrgsdatter. Tora (datter av Torberg Arnesøn og Ragnhild Erlingsdatter) ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 189. Olav III Haraldsson, Kyrre  Etterslektstre til dette punkt ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.
    2. 190. Ragnhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

  43. 130.  Ingrid SigurdsdatterIngrid Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (86.Åsta11, 64.Ulfhild10, 46.Hall9, 33.Tora8, 25.Audun7, 18.Bjørn6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde, Bøsnes, Ringerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Neverstein Halldorson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 200. Gudrund Neversteinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Buskerud.

  44. 131.  Halvdan SigurdssonHalvdan Sigurdsson Etterslektstre til dette punkt (86.Åsta11, 64.Ulfhild10, 46.Hall9, 33.Tora8, 25.Audun7, 18.Bjørn6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 999 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1050, Vestfold.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 201. Berljot Halvdansdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1016 , Vestfold; døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  45. 132.  Thorborg HalvdansdotterThorborg Halvdansdotter Etterslektstre til dette punkt (86.Åsta11, 64.Ulfhild10, 46.Hall9, 33.Tora8, 25.Audun7, 18.Bjørn6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1)

    Familie/Ektefelle/partner: Magnus Olavsson, Den Gode. Magnus (sønn av Olav II Haraldson, Den Hellige og Astrid Olavsdatter) ble født 1024; døde 1047. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 202. Ragnhild Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt

  46. 133.  Guttorm SigurdsonGuttorm Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (86.Åsta11, 64.Ulfhild10, 46.Hall9, 33.Tora8, 25.Audun7, 18.Bjørn6, 10.Aaluf5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) ble født 1000 , Ringerike, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Einarsdotter. N.N (datter av Einar Tambaskjelvar Einrideson og Bergljot Haakonsdatter) ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 203. Sigurd Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

  47. 134.  MargadMargad Etterslektstre til dette punkt (87.Ragnvald11, 65.Ragnvald10, 47.Ivar9, 34.Ivar8, 26.Ragnvald7, 19.Sitric6, 11.Ivarr5, 6.Ragnar4, 4.Sigurd3, 2.Randver2, 1.Aud1) døde 1065.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Dublin

    Familie/Ektefelle/partner: Mearrdha. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 204. Solmund  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hebridene, Skottland, England.




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !