Sigurd Sigmundson, Fåvnesbane

Sigurd Sigmundson, Fåvnesbane

Mann

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Sigurd Sigmundson, FåvnesbaneSigurd Sigmundson, Fåvnesbane

    Notater:

    He is named in the Ættartolur, the genealogy section of Hversum Noreg byggdist.
    Ættartolur: "Lofdi was a great king. The troops, which he commanded, are called Lofdar. He plundered in Reidgotaland and became king there. His sons were Skekkill the Sea-king, and Skyli, father of Egdis, father of Hjalmthes, father of Eylima, father of Hjordi, mother of Sigurdar Fafnisbana, father of Aslaug, mother of Sigurd Serpent-Eye, father of Aslaug, mother of Sigurd Hjarta, father of Ragnhild, mother of Harald Fair-haired. These relatives of Harald are called Lofdungs."
    Sources
    http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/FraFornjotiHardman.html

    Familie/Ektefelle/partner: Brynhild Budladóttir. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Åslaug Sigurdsdatter, Kråka  Etterslektstre til dette punkt ble født 765.


Generasjon: 2

  1. 2.  Åslaug Sigurdsdatter, KråkaÅslaug Sigurdsdatter, Kråka Etterslektstre til dette punkt (1.Sigurd1) ble født 765.

    Notater:

    Enhver med en viss tilknytning til bygdene omkring Lindesnes har hørt fortellingen om Åslaug fra Spangereid ved Lindesnes, kalt Kråka – som ble Ragnar lodbroks dronning.

    Få, om noen, norske lokalsagn har blitt viet like stor oppmerksomhet som det om Åslaug. Den følgende analysen av enkelte sider ved Åslaug-tradisjonen har som målsetting å vise hvordan sagnets motiv og tematikk henger sammen med Lindesnesområdets rolle som kulturell og politisk grensesone i vikingtid og tidlig middelalder – og der særlig den viktige havnen Seløyene like vest for Lindesnes bør ha spilt en betydningsfull rolle som en kulturell - smeltegryte - et sted der ulike tradisjoner og kulturelle innflytelser møttes, og der tradisjonen om en pike fra Spangereid som en gang skal ha blitt dronning i Danmark, stadig ble tilført nye elementer fra fjern og nær.

    Torfæus og lokalsagnet:

    Det begynte med Tormod Torfæus. Den lærde islendingen var fra 1664 Camererer (stiftsamtskriver) i Stavanger stift i Frederik den tredjes tid – med bosted i den nyanlagte kjøpstaden Kristiansand, ettersom kassen befant seg på Oddernes kongsgård like utenfor byen. Torfæus kjente byen fra tidligere – hele vinteren 1658/1659 hadde han således oppholdt seg i Kristiansand fordi overfarten til Danmark var utrygg på grunn av svenske kapere.
    I 1664 var Torfæus i Spangereid – for første gang - skriver han selv et sted, så da har han vel flere ganger ligget værfast her, mens han ventet på å gå rundt det fryktede Lindesnes. Han hadde tatt inn hos Reier og Åtlaug på nedre Njerve, og ut på kvelden hadde praten begynt å gå. Torfæus gjenfortalte senere, etter at han i 1682 var blitt utnevnt til kongelig norsk historiograf, den historien Åtlaug på Njerve hadde fortalt ham.

    Således heter det om saken i Series dynastarum et regum Daniæ fra 1702, i forbindelse med omtalen av Ragnar Lodbrok:

    At Ragnar Lodbroks saga roter der hvor det handler om hans sønner, og blander 2 Lodbroker, har jeg nylig påpekt, og vil nedenfor gjøre det åpenbart.
    For øvrig vinner denne historien stor troverdighet, ved at den samme overleveringen som er opptegnet i islendingenes skrifter og kun der har ligget skjult i så mange århundrer, også i dag lever stort sett uforandret på neset Spangereid i Norge.
    For innbyggerne i dette området forteller samstemmig – og hevder at de har hørt av sine forfedre – at en gylden lutt ble funnet hos dem i en liten vik og havbukt. I hulrommet på lutten skjulte det seg en liten pike, som, så snart hun ble litt eldre, gjetet sauer samme sted. Til slutt giftet hun seg med en dansk konge. De sier at hun het Otloug (eller Aatloug). En kvinne ved det navn levde nylig på de trakter, og fortalte at hennes navn stammet fra denne dronningen, og hevdet at det hadde vært bevart i hennes slekt fra den tid.

    Man kan ennå i samme område se en liten haug, som innbyggerne kaller Otloug- eller Aatloug-hojen, som vil si Otlougs haug, og de hevder at hun derfra holdt øye med flokken hun skulle passe på. Og den viken hvor de sier at en gylden lutt ble funnet, kalles også nå Gullviken, dvs. den gyldne viken.

    Dette fikk jeg selv en gang greie på da jeg holdt embedet som kurator, eller kammerarius (stiftsamtskriver) for de kongelige inntektene i Stavanger stift. Den særdeles pålitelige Nicolaus Toldorphius (Niels Toldorph), kongelig kvestor (fogd) i Lister og Mandal, som omhyggelig undersøkte hver enkelt ting på nytt for min skyld, underrettet meg om noe av dette, og bekreftet det som jeg allerede hadde observert.

    Om vi jevnfører dette med Ragnars saga, er det mer enn tilstrekkelig for å stadfeste sannheten, eller et fundament for den.
    For under navnet Åslaug ble Sigurd Fåvnesbanes datter viden kjent, som av sin mosters ektemann, også han konge, ved navn Heimer, ble fraktet til Spangereid i Norge, et sogn ved Lindesnes, lukket inne i bunnen på lutt.
    Heimer flyktet fra Germania på grunn av de utslettende drapene familien ble utsatt for. Hennes navn, skjønt noe fordreid, ble i visse familier i det nevnte området, som det er sagt, hindret fra å dø ut og ble bevart ved at det i flere århundrer stadig ble gitt til nye generasjoner av etterkommere.

    Og jeg bør ikke unnlate å nevne at det i nærheten av den gyldne viken var en bekk, som også nå blir kalt Kraakebecken, som vil si Kråkas bekk, selv om innbyggerne nå ikke kjenner navnets opprinnelse. Men opprinnelsen avdekker Ragnars saga rimelig klart, når den forteller oss at denne dronningen, på den tiden da hun ofte gjette sauer på dette stedet, het Kråka.

    Senere i samme verk kommer Torfæus tilbake til sagnet:

    For at ikke noen skal tro at dette er ren oppdiktning, finnes det i Spangereid fremdeles en overlevering som har gått fra mann til mann fra forfedre til etterkommere, hos bønder helt uten kjennskap til historiefaget.

    Jeg kom dit første gang i det 64. året i dette århundret, og skulle på vegne av den ærverdige Danmarks og Norges kong Frederik 3. ha ansvaret for inntektene i Stavanger stift, som nå heter Kristiansand stift.
    Da tok jeg inn hos en mann som het Reidar, som bodde på gården Njerve som ligger på neset Spangereid. Hans kone het Aadlow.
    Hun fortalte meg at navnet hennes hadde bredt seg fra en dansk dronning, som hadde gjett dyreflokker der, og som hadde vært innestengt i en gylden lutt på en øy, der hun ble funnet. Øya ble av den grunn til denne tid kalt Gulløen (som betyr den gyldne øy).
    Hun nevnte dessuten at det fantes en bekk som også i dag het Krakubecken (som vil si Kråkebekken), der det sies at hun jaget flokken over mens hun streifet omkring. Men konen skjønte ikke hvordan bekken kunne være oppkalt etter henne. Det er likevel ganske åpenbart, fordi hun på den tiden var kjent under navnet Kråka.

    For å godtgjøre dette med sikrere vitnesbyrd, skrev jeg i 1698 til lenets kongelige kvestor (fogd), den fornemme Andreas Toldrophius, (et brev med) hele kvinnens fortelling.
    Han bega seg umiddelbart dit og undersøkte saken med sine egne øyne. Han samlet og gransket naboenes beretninger, og skrev meg så følgende svar 10.september samme år, at ingenting fantes om øya, men at det i enden av viken innenfor gården Svenevik øvre var funnet en gylden lutt med en liten pike inni, og at den innerste viken av den grunn helt til denne dag hadde beholdt navnet Gullvigen, eller den gyldne viken.
    Han skrev videre at piken hadde blitt satt til å passe på geiter og sauer på beite, og deretter blitt gjort til dronning, og at navnet hennes, Aadlow, var overlevert gjennom mange slektsledd, og i bruk også i dag. Det var så gått over til kvinnen som fortalte meg dette, og flere andre, som enda lever.
    Han la til at haugen eller åsen, hvor hun pleide å sitte og holde øye med den beitende flokken, slett ikke lå langt derfra, og at den fremdeles holdt på navnet den hadde fått etter henne, Aadlowhougen. Dette ble (ifølge Toldrophius) nevnt i de gamle beretningene, som så ble overlevert fra mann til mann til etterkommerne. Hva angikk bekken Krakubecken, fantes den vitterlig, men 1/4 norsk mil vest for Gullvigen, i det samme Spangereid. Men det var usikkert om hun også lot flokken beite der, eller om dette navnet stammer fra henne, skrev han.

    Torfæus var ikke den eneste lærde som på et tidlig tidspunkt fattet interesse for sagntradisjonen i Spangereid.

    Presten Jonas Ramus i Norderhov på Ringerike skriver i 1719 om Ragnar lodbrok og Åslaug. Han forteller dessuten:

    ...den Tale gik iblandt den gemene Mand ved Lindesnes, at Asløg i sin Barndom kom flydendes did til Landet i en Guldharpe, til en Viig som endnu kaldes Guldviig (...) og endnu siunges en Viise i Norrige om samme Guld-Harpe og en Konges Datter som af sin Stif-Moder blef udkastet i Søen. Samme Asløg i sin Opvækst vogtede Quæg, og vises der endnu en Høi, som kaldes Asløgshaugen, og en Bæk efter hende kaldet Kraakebækken, thi hun blev kaldet Kraaka, fordi hun gik i sorte Klæder.

    Litt mer enn 100 år etter at Torfæus hadde latt saken undersøke, gjenforteller daværende amtmann i Lister og Mandal, Peter Holm, historien om Åslaug, slik den fortelles i fornaldersagaen om Ragnar Lodbrok:

    Endnu ovenfor Kirken løber den i Historien bekjendte Krakebæk, som er et godt rinnende Vand, hvorover Aslaug eller Adlov, de Norske Enevolds Regenteres Stammemoder, har drevet Quæg i den tid hun blev opfødt paa Spangereid hos en gammel Mand Ake med sin Kjærling Grimma, hvilket Opholdssted hun forlod med Kong Regner Lodbroks Hjelp, som af en Hendelse kom til at ligge med sin Flaade i en Havn ved Spangereid, og tog hende til Ægte.

    Men amtmann Holm hadde selv hørt sagnet om dronning Åslaug fortalt i Spangereid. Han hadde dessuten forsøkt å finnes Åtlaugshaugen:

    ...skjønt den veed ingen nu at viise.

    Da poeten Conrad Nicolai Schwach i 1820-årene gjorde forarbeid til sitt dikt, Aslaug paa Spangereid, var han på stedet, og skriver i en merknad:

    Denne Digtning er en Bearbeidelse af et i Egnen om Lindesnæs endnu levende Sagn, saaledes som jeg i Aaret 1824 hørte det af en gammel Kone paa Gaarden Svennevig i Undals Præstegjeld. Sagnet, saadant som jeg hørte det, kjender aldeles ikke noget til de Omstændigheder, hvormed Regner Lodbrogs Saga indleder Kongens Bekjendtskab med Aslaug.

    Sagn og saga:

    Tradisjonen om en pike fra Spangereid som kom til Danmark og ble dronning der, har med andre ord dype røtter. Men hva er forbindelsen mellom et lokalsagn fra Spangereid og en islandsk saga, nedskrevet på 1300-tallet? Før vi går nærmere inn på Kråka fra Spangereid, må vi skaffe oss et overblikk over hva sagaen forteller. Vi siterer i det følgende fra P. A. Munchs sammendrag av Ragnar Lodbroks saga, slik den er gjengitt i en moderne utgave.

    I Volsungesaga hører vi om Sigurd Fåvnesbane og Brynhild, som sammen fikk datteren Åslaug. Hun ble fostret av Heime, konge i Hlymdalene.

    I Ragnar Lodbroks saga har vi en utførlig beretning om Åslaugs videre skjebne:

    Etter Sigurds og Brynhilds død ventet Heime at det ville bli sendt folk ut for å lete etter deres datter Åslaug og ta henne av dage. Han lot da gjøre en harpe så stor at han kunne skjule både den lille møy og hennes kostbarheter i den, og med harpen og Åslaug for han så omkring forkledd som en fattig spillemann.

    Når han kom til avsidesliggende vannfall, tok han henne fram og vasket henne, men skjulte henne igjen når han ferdedes i bygdene. Han gav henne en slags kraftig løk å spise så hun ikke trengte annen næring, og når hun gråt, spilte han for henne på harpen.

    Omsider kom han til Spangereid i Norge og gikk inn på en liten gård hvor 2 gamle folk levde. De het Åke og Grima. Mannen var nettopp ute i skogen, men Grima var hjemme. Heime bad henne om nattely. Hun nektet ham det ikke og tente en ild for ham så han kunne varme seg, men da fikk hun øye på noen frynser av dyrebare klær som stakk fram gjennom en sprekk i harpen, og oppdaget en kostbar gullring på hans arm under fillene. Hun skjønte da at han ikke var den han gav seg ut for, og hun satte seg fore å slå ham i hjel og røve skattene hans. Hun viste ham natteleie ute i en byggløe, for, sa hun, hun og hennes mann pleide å snakke lenge sammen når kom hjem. Der la Heime seg til å sove og hadde harpen hos seg. Da Åke kom hjem, hadde konen på langt nær fått ferdig hva hun skulle, og han skjente på henne for det, men hun svarte:

    Vær ikke vred. Her kan vi nå med ett slag skaffe oss mer enn nok for hele vår levetid.

    Hun fortalte ham om Heime og om hva hun hadde i sinne. Åke ville nødig svike sin gjest. Men det var konen som rådde i huset, og han hadde bare å lyde, og så måtte han da gi Heime banehugget mens han sov. Heime var så stor og sterk at huset styrtet sammen og jorden skalv ved hans dødskamp. Nå ville konen ta harpen opp, men det ville ikke gå for henne, og enden ble at de måtte bryte den i stykker. Da de fikk se Åslaug, ble de noe slukøret, men de fant dog også rikdommer nok. Åslaug ville ikke si sitt navn og ikke en gang åpne munnen. De trodde derfor lenge at hun ikke kunne tale. De fant på at de skulle gi henne ut for sin egen datter, og alt det verste arbeidet skulle hun ha. De ville ikke at noen skulle få se hvor fager hun var og så komme på den tanke at det ikke hang riktig sammen med slektskapet, og derfor klipte de håret av henne, smurte hodet inn med tjære og gav henne en sid hatt og usle klær. De kalte henne Kråka etter Grimas mor.

    Tora (dvs. Tora Borgarhjort, Ragnar Lodbroks første hustru) døde snart, og Ragnar sørget så over henne at han forlot sitt rike og flakket om på hærtog. Han kom da en sommer til Spangereid i Norge og lå der i havn en natt.

    Om morgenen sendte han sine matsveiner i land for å bake brød. De kom til en liten gård hvor Åke og Grima bodde - de samme folk som hadde drept kong Heime og som nå hadde hos seg Sigurd Fåvnesbanes datter Åslaug, eller, som hun her kaltes, Kråka.
    Matsveinene fikk hjelp til sitt arbeid av den fagre Kråka. Hun hadde vært ute og badet seg, men det hadde Grima forbudt henne fordi hun ikke ville at noen skulle se hvor fager Kråka var. Kråka hadde løst sitt lange hår som hun hadde latt vokse under tjærehatten. Det var som den fineste silke og nådde helt ned til jorden når hun stod. Matsveinene som skulle bake sammen med henne, tapte rent sans og samling over hennes skjønnhet, og brødet deres ble brent.
    Ragnar ville nå vite årsaken til det, og han fikk høre hvor fager Kråka var. Han sendte sine menn opp for å be henne komme til seg. Men han ville også prøve hvor klok hun var og lot si at hun skulle komme verken kledd eller ukledd, verken mett eller umett, verken alene eller med noe menneskes følge.
    Kråka kledde seg av, hyllet seg i et nett og svøpte håret om seg som et klede, bet i en løk og tok gårdshunden med seg. Således løste hun den vanskelige oppgaven, og Ragnar ble så inntatt av hennes skjønnhet og forstand at han straks ville ha henne med seg. Men hun ville ikke samtykke før neste gang han kom tilbake, fra det tog som han hadde fore. Hvis han da ikke hadde skiftet sinn, men ennå beilet til henne, skulle hun bli hans hustru.

    Ragnar kom virkelig igjen, og Kråka fulgte med ham på skipet. Hun hadde sagt sine pleieforeldre at hun kjente godt til deres udåd, men brydde seg ikke om å ta hevn over dem. Ragnar holdt et prektig bryllup med henne da han kom hjem til sitt rike, og hun fødte ham sønnene Ivar Beinlaus, Bjørn Jernside, Hvitserk og Ragnvald...

    I Sverige hersket en kong Øystein (...). En gang da Ragnar var i gilde hos Øystein, skjenket Øysteins fagre datter i for kongene, og Ragnars menn fikk sin konge overtalt til å feste seg henne til brud og forskyte den simple bondedatteren Kråka. Kong Øystein gikk også inn på forslaget, og det ble avtalt at Ragnar skulle komme igjen og hente kongsdatteren. Han bød sine menn ikke å si noe om planen til Kråka. Men 3 fugler hadde røpet hemmeligheten for dronningen, og da han kom hjem, bebreidet hun ham hva han hadde i sinne. Først nå åpenbarte hun sitt rette navn og sin virkelige herkomst for ham. Hun skulle nå føde et barn, sa hun, og det ville bli en sønn som skulle ha bildet av en orm i sitt øye. Dette skulle være bevis på at hun var Sigurd Fåvnesbanes datter. Det gikk som hun spådde, og sønnen fikk navnet Sigurd orm i øye.

    P. A. Munch bemerker i Det norske folks historie at sagnet om dronning Åslaug, slik det fortelles i Spangereid,

    ...intet veed at fortælle om Ragnar, endnu mindre om Heime og Sigurd Fafnersbane, og det viser sig dermed så uafhængig af Ragnars Saga, at man ej vel kan antage at det hidrører fra denne, men derimod fra umindelige Tider har været i Folkemunde som et til Spangereid knyttet Lokalsagn.
    Den Slutning ligger derfor nær, enten at det senere er bleven anvendt til at forherlige Ragnars Historie, eller idetmindste at den hele Fortælling om at hun skulde være en Datter af Fabelhelten Sigurd Fafnersbane og på en så vidunderlig Maade frelst til Spangereid, er en Paadigtning eller Tillempning, istandbragt for at smigre Ragnar selv eller hans og hendes Sønner.

    Det er et metodologisk poeng å opprettholde et klart skille mellom lokalsagnet og fornaldersagen om Ragnar Lodbrok, slik Munch insisterte på.
    Fortellingen om Åslaug fra Spangereid har da også stadig fascinert forfattere og kunstnere, óg i nyere tid.

    I 1820-årene kom danske oversettelser av såvel Volsungesaga som Ragnar Lodbroks saga. Skuespillet - Kråga - gjorde stor lykke da det ble satt opp på Det Norske Teatet i 1917.
    Overlærer Sigvart Petersen gav Spangereid-Kråka stor plass i sine - Fortællinger af Fædrelandets Historie - og da Broch og Seip skulle gjøre et utvalg av - Heltesagn - til sin - Lærebog i Modersmaalet - var Åslaug med.

    I nyere tid har sagaversjonen og den muntlige tradisjonen i Spangereid langsomt glidd over i hverandre.
    Åtlaug på Njerves heller sparsomme opplysninger om en pike som ble funnet i en gullharpe og siden ble dronning i Danmark, har blitt tillagt opplysninger fra sagaen. Resultatet er en fortelling som den folkeminneforskeren Tore Bergstøl samlet inn i 1920-årene:

    Inne i Svennevig i Spangereid er det ein haug dei kallar Aslaug-Haugen. Tett med er det ei vik som dei kallar Gullviga. Der blei ei gjenta som heitte Aslaug og ei gullharpa funnen av ein kråmkar, som heitte Himer. Han tok då med seg både Aslaug og gullharpa på reisene sine. Omsider kom han til Njerve, til eit par folk som heitte Åge og Grima. Dei drap då Himer for å få pengan som han nok hadde mange av. Aslaug blei då verande der hos Åge og Grima, men dei kalla henne Kråga.

    Ein dag gjekk ho borte ved Krågebekken og gjætte geitene. Så kom Ragnar Lodbrok seilande inn på Remesfjorden. Han såg då denne gjenta som gjekk der og gjætte og spurde om ho ville koma ombord. Men ho måtte ikkje koma om dagen og ikkje om natta - ikkje klædd og ikkje naken - ikkje sulten og ikkje mett - ikkje køyrande og ikkje ridande - ikkje gåande og ikkje akande - ikke med fylgje og ikkje utan fylgje.
    Ho kom då i skymringa tidlig om morgonen med eit aurenet over seg og håret fram, og så hadde ho ete eit byggkorn, og så reid ho på ein bukk så beina skrubba i jorda, og så hadde ho med seg ein hund. Ragnar Lodbrok undra seg svært over kor klok ho hadde vore, og ho blei med han og blei dronninga hans. Då Åge såg at ho gjekk ombord, heiter det at den gamle mannen sprang og ropte etter Kragelill.

    I denne versjonen finner vi elementer hentet fra både Ragnar Lodbroks saga, den muntlig overførte tradisjonen om gullharpen som drev i land, og danske folkeviser. Folkloren har fått karakter av boklore.

    Åslaug og Lodbrok-tradisjonen:

    Senest og mest grundig er forbindelsen mellom sagnet om Åslaug fra Spangereid og tradisjonen(e) knyttet til Ragnar lodbrok behandlet av Rory McTurk.

    Han diskuterer Lodbroktradisjonens utvikling. Han hevder at skikkelsen Ragnar lodbrok er en kombinasjon av 2 ulike historiske figurer:

    Reginheri, en vikinghøvding som ifølge frankiske kilder plyndret Paris i 845 – og den mer gåtefulle karakteren hvis navn trolig først nevnes av William of Jumièges (Gesta Normannorum ducum, ca. 1070) og Adam av Bremen (ca. 1076).
    William omtaler en viss - Lotbroci regis filio, nomine Bier Costae qidem ferreae - mens Adam nevner - Inguar, filius Lodparchi.
    Are frodes Íslendingabók (skrevet mellom 1120 og 1133) er den første kilden som kombinerer navnene Ragnarr og Loðbrók. Are skriver at - Ívarr Ragnarssonr loðbrókar - stod bak drapet på den engelske kongen St.Edmund.

    Den historiske Reginheri var – trolig med slektsbånd – knyttet til den danske kong Horik (død 854), sønn av Godfred (d.810). Det er mulig at han var aktiv i Irland i 831. Han døde i 845, kort tid etter at han hadde angrepet Paris.
    I de nærmeste årene forut for 845 var Reginheri en betydningsfull person i miljøet rundt kong Horik. Han synes å ha vært i Turholt i Flandern i årene mellom 840 og 843, som et resultat av en kortvarig allianse med Karl den skallede.

    Lodbroksønnene: Invære, Hubba, Healfdene, Sigifridus og Berno, var trolig, ifølge McTurk, sønner av en kvinne ved navn Loðbróka. Hvem deres far var, vet vi ikke. Morens navn synes å indikere at hun har hatt en funksjon knyttet til kulten av en kvinnelig fruktbarhetsguddom kjent som LoÞkona eller LoÞbróka. Sistnevnte navn er dels avledet fra det første, og dels fra det vanlige substantivet loÞbrók (lodden brok/bukse).
    Ved at navnet hennes i senere tradisjon ble misoppfattet som substantivet loÞbrók, som kunne benyttes som tilnavn for både kvinner og menn, kom LoÞbróka – moren til Invære, Hubba og brødrene deres – til å bli oppfattet som deres far. Derfra var det kort vei til å identifisere denne - loÞbrók - med Reginheri, anfører for vikingenes beleiring av Paris i 845. Identifiseringen skyldes trolig ikke noen særskilt forbindelse mellom LoÞbróka og Reginheri, så mye som det faktum at Reginheri, med sin nære tilknytning til Godfredsønnene, var en fremtredende vikinghøvding aktiv i første halvdel av 800-årene, altså mens far til Invære og brødrene hans også må ha vært i live.

    Den norrøne - Ragnar Lodbrok-tradisjonen - består i dag av en rekke tekster. Nevnes kan:
    Krákumál fra ca.1200,
    Bok 9 av Saxos Gesta Danorum fra ca.1216,
    Volsunga saga fra ca. 1250,
    X-redaksjonen av Ragnars saga fra ca. 1250,
    og den noe yngre Y-redaksjonen, Ragnarssona Þáttr i Hauksbok fra ca.1300,
    foruten noen danske, norske og færøyiske ballader.

    Dessuten selvsagt Torfæus’ og Ramus’ beskrivelser av den muntlige tradisjonen i Spangereid, og de noe senere opplysningene hos Holm og Schwach.

    Jan de Vries hevdet for lenge siden at Ragnar Lodbrok-tradisjonen i utgangspunktet ikke inneholdt referanser verken til Åslaug eller Kråka, mens den muntlige tradisjonen i Spangereid – slik den ble nedtegnet av Torfæus – ikke kjente til Ragnar Lodbrok.

    McTurk medgir at det er merkelig at Torfæus ikke nevner Ragnar direkte i relasjon til den lokale tradisjonen han gjenforteller, selv om hans gjenfortelling følger rett etter en diskusjon om ekteskapet mellom Ragnar og Kråka, slik det er beskrevet i Ragnar Lodbroks saga.
    Han kommer likevel til – som Knut Liestøl gjorde mange år før ham - at opplysningen hos Torfæus om at Aadlow ble dronning i Danmark, hinter om at informantene hans kjente til en tradisjon om ekteskapet med Ragnar.
    McTurk konkluderer med at sannsynligheten taler for at den muntlige tradisjonen i Spangereid hadde Ragnar Lodbrok som en forutsetning like fra begynnelsen.

    For de Vries var opprinnelsesstedet for legendene om Ragnar Lodbrok å finne i England. Til de tidligste motivene regnet han ormekampen som førte til Ragnars første ekteskap med Tora, og hans død i ormegården hos den grumme kong Ella. Det aller tidligste stadiet av Ragnar Lodbrok-tradisjonen, som synes å ha blitt utviklet blant norrøne innbyggere i Danelagen, inneholdt kanskje ikke annet enn en oppfatning av at Ragnar var blitt tatt av dage av kong Ella, siden dette gav en begrunnelse for å fremstille vikingenes invasjon i Northumbria i 866 som et rettferdig hevntokt ledet av sønnene hans.
    Så snart denne idéen var blitt etablert, fattet man dypere interesse for farens død og for hans tidligere karriere.

    Men det som først og fremst interesserer oss her, er Spangereid-tilknytningen. Da er det relevant å se på hvordan tradisjonen om Ragnar lodbrok og sønnene hans nådde det sørlige Norge.

    Ifølge de Vries mottok Ragnar Lodbrok-tradisjonen – slik den kom til å utvikle seg i Skandinavia – stoff av engelsk proveniens fra Northumbria via Orknøyene og derfra til Sør-Norge. Den siste etappen, fra Orknøyene til det sørlige Norge, skyldes kan hende innflytelsen til Orknøyjarlen Ragnvald Kale (d.1158), som hadde nære slektsbånd til Sør-Norge, nærmere bestemt til Agder (muligens Fjære eller Lista ).

    Det var i denne delen av Norge at tradisjonen – ifølge de Vries – mottok stoff fra andre kilder og utviklet seg innenfor den muntlige overlevering til former som stod nært de som er bevart i skrift – på den ene siden den islandske Ragnars saga, på den andre Saxos latinske fortelling om Regnerus Lothbrog. Etter de Vries’ oppfatning gjengir Saxo – i den grad hans fortelling består av relativt uavhengige episoder – den sør-norske muntlige tradisjonen bedre enn Ragnars saga gjør.
    Sagaen synes å ha en organiserende tendens som er mer i tråd med skriftlig tradisjon, ikke minst i dens bruk av Åslaug som en figur som binder teksten sammen.

    Orknøy-forbindelsen er tydeligst i diktet Krákumál. Det kan oppvise klare stilistiske likheter med verkene til islendingen Einar Skulason, som var aktiv i årene mellom 1150 og 1165, og like klare tematiske og stilistiske likheter med diktene til Ragnvald Kale.
    De siste strofene av Krákumál synes å gjenspeile den fornyede interessen for vikingtidens idealer som utviklet seg i løpet av siste halvdel av 1100-årene. Resten av diktet viser det samme balanserte forholdet mellom krigerske og amorøse aktiviteter som i de verkene Ragnvald Kale diktet mens han var på pilgrimsferd til Det hellige land i årene 1151-1153. de Vries konkluderte derfor med at diktet var oppstått omkring 1150 i miljøet rundt Ragnvald Kale.

    McTurk avviser på ingen måte at en del av det engelske stoffet kan ha blitt overført til det sørligste Norge via Orknøyene. Men han mener at de Vries undervurderte betydningen av den direkte ruten fra England til Danmark, og derfra til Sør-Norge.
    For eksempel finner han det bevist at opplysninger om vikinger som skulle komme til å bli oppfattet som sønner av Ragnar Lodbrok, kom fra England til Danmark mer eller mindre direkte – etter så vel som før Knut den mektiges død, og fremover mot Saxos tid.
    McTurk hevder videre at stoff som ble formidlet ad denne ruten, også kan ha nådd Norge og blitt tatt opp i den muntlige tradisjonen som forsynte Ragnars saga med brorparten av dens stoff.

    Det de Vries derimot hadde foreslått, var at noe av stoffet i sagaen skrev seg fra historier som skandinaviske pilgrimer hadde hørt på deres vei sørover gjennom Europa på vei til Det hellige land, eller på hjemveien, tilbake til Norden.
    Det dreier seg om beretningene om Lodbroksønnenes erobring av Vífilsborg og om hvordan de ved Lúna blir overtalt av en gammel mann til ikke å rykke frem mot Roma. Den islandske geistlige Nikolas av Þverás (d.1159) beskrivelse av sin pilgrimsferd (bevart i en avskrift fra det sene 1300-tall), viser at fortellinger om kontinentalgermanske og nordiske helteskikkelser – blant andre Lodbroksønnene – hadde festet seg ved steder som blant annet Vífilsborg og Lúna på det tidspunktet han foretok sin pilgrimsferd, dvs. omkring 1150. Mellom Poddubrunnar Poddubrunnar (Paderborn) og Meginzoborg (Mainz) lå, ifølge Nikolas, Gnitaheiðr, der Sigurd kjempet mot Fåvne.
    Nikolas nevner også Vífilsborg (dvs. Wiflisburg eller Avenches i Sveits), som han hevder var stor før Lodbroksønnene ødela den, men er nå liten. Dessuten omtaler han Lúna (dagens Luni) i Nord-Italia, idet han viser til noen sandstrekninger utenfor byen der, ifølge noen folk, den ormegraven der Gunnar ble satt, lå.

    Etter Nikolas’ beskrivelse å dømme, ser det ut til at islandske pilgrimer tok ruten via Norge til Danmark. Han nevner ikke hvilke havner i Norge han besøkte i den forbindelse, men det går frem av beretningen hans at samlingsstedet i Danmark var Álaborg (Ålborg).
    Ålborg var dermed utgangspunkt for den lange reisen over land til Sør-Italia, hvorfra man bordet skip til Jerusalem. Ålborg er likeledes det siste stedet som nevnes på slutten av reisebeskrivelsen. Det er sannsynlig at for islandske pilgrimer som fulgte samme rute som Nikolas, gikk hjemveien i likheten med ferden ut, via Norge. I Orkneyinga saga fortelles det om at Ragnvald Kale selv besøkte Norge etter en lang ferd over land fra Sør-Italia til Danmark på hjemturen til Orknøyene fra Det hellige land.

    McTurk oppsummerer:

    Mens det er få ting som tyder på en dansk tradisjon knyttet til Ragnar lodbrok har eksistert uavhengig av den vestnordiske, så er det en hel del som taler for at en del relevant stoff ble formidlet direkte fra England til Danmark, uavhengig av ruten til Norge om Orknøyene, og dette stoffet kan ha nådd Norge fra Danmark ved hjelp av vestnordiske pilgrimer på vei hjemover.

    Hva da med Åslaug?

    Som de Vries i sin tid pekte på, tyder leddet –Ás i navnet Áslaug på forbindelser til den norrøne gudeverdenen. Foreløpig er det nok å konstatere – med McTurk – at Åslaug i utgangspunktet tilhørte tradisjoner knyttet til Sigurd Fåvnesbane, og ikke til Ragnar Lodbrok, og at hun ble oppfattet som datter av Sigurd og Brynhild, om ikke fra begynnelsen av sin eksistens, så iallfall fra et stadium før hun ble inkorporert i Ragnar Lodbrok-tradisjonen.

    Når det gjelder Åslaugs tilnavn - Kråka - synes det opprinnelig å ha hørt hjemme i historien om Eirik den målspake (Ericus Disertus hos Saxo), og ikke i Ragnar Lodbroks. Trolig har den vandret fra først- til sistnevnte.
    I en liste over - trollkvenna heiti - i Snorre-Eddaen forekommer navnet Kráka; listen inneholder ellers navnet Gríma, som altså er navnet på Åslaugs onde stemor i Ragnars saga.
    Knut Liestøl har dessuten vist at navnet - Kråka - finnes brukt både om onde stemødre og stygge søstre i norsk eventyrtradisjon, i fortellinger av Askepott-typen.

    Så snart navnet Kråka var introdusert – med sine assosiasjoner til onde stemødre og stygge søstre – ser det ut til at interessen for Åslaugs oppvekst og ungdom har tiltatt, og at hun etter hvert har blitt fremstilt som offer for diverse sørgelige omstendigheter (sammenlignbare med dem Askepott ble utsatt for), først og fremst forårsaket av fosterforeldrene Åke og Grima, helt til hun treffer og senere gifter seg med Ragnar Lodbrok.
    Dette stadiet i Ragnar Lodbrok-tradisjonens utvikling synes å ha funnet sted i det sørligste Norge, særlig i egnen omkring Spangereid. Spangereid-tradisjonen kom til å bli påvirket av stoff fra kontinentet via Danmark på den ene siden, og fra England på den annen, anfører McTurk.
    • Jeg tror det er mulig å komme med ganske konkrete forslag til hvor denne sammensmeltingen av tradisjoner har funnet sted. Det er på tide å introdusere Spangereid, Lindesnes og Seløyene.

    Spangereid: Denne Sagnets Jordbund:

    Plasser som opptrer som maktsentra og stormannsgårder i fornaldersagaene, er gjerne knyttet til - flaskehalser - langs leden - altså til lokaliteter der farlige og spesielt utsatte havstrekninger gjorde skipsleden særlig trang. Det gjelder åpenbart Avaldsnes på Karmøy, men også Nærøy lenger nord. Det samme er tilfelle med Spangereid.

    Her kan det innvendes at gården til Åke og Grima i Ragnars saga fremheves som liten og (implisitt) fattigslig. Det er riktig nok, men i andre tekster er dette småkårspreget fraværende.
    Det gjelder først og fremst Saxos beskrivelse av Ladgerd og hennes hjemstavn, men indirekte også opplysningen i Ragnars saga om at Ragnar, idet han anløper Spangereid, er i Norge for å møte frender og allierte (Nú er þat eitt sumar, at hann heldr skipum sínum til Noregs, því at hann átti þar marga frændr ok vini ok vill þá hitta).

    Spangereids helt sentrale posisjon på ruten mellom de østlige og de vestlige landsluter, må understrekes. Den som kontrollerte Spangereid, kontrollerte i realiteten all sjøverts ferdsel mellom Vest-Norge og Viken (Oslofjorden).

    Oldtidsmiljøet i Spangereid er meget spesielt. Foruten Agderfylkenes største jernaldergravfelt, finnes her et 20-talls forhistoriske nausttufter, deriblant 8 stornaust (bare Hafrsfjord har like stor tetthet av nausttufter som Spangereid) og restene av et mulig tunanlegg (”ringformet tun”).
    I 2001 påviste undertegnede en forhistorisk kanal på eidet. Kanalen, som tentativt er datert til yngre romertid eller folkevandringstid, har forbundet havneområdet ved Kjerkevågen med fjordsystemene innenfor Lindesnes. Den 250 meter lange Spangereid-kanalen er ett av de største byggeprosjektene som pr. i dag kjennes fra norsk jernalder – vi må til Samsø i Danmark for å finne en tilsvarende kanal. Samsø-kanalen er datert til 734.
    Lindesnes har alltid utgjort en vanskelig hindring for sjøfarende, men det spørs om det er hensynet til fredelig handelstrafikk som har foranlediget Spangereid-kanalen. Mer sannsynlig er det at det er behovet for en trygg og god flåtehavn som har vært bakgrunnen. Kjerkevågen, der nausttuftene befinner seg, har vært en ypperlig havn i jernalderen, særlig dersom man gjennom en kanal kunne sikre seg god adkomst også fra fjordene nord for eidet. Kanalen kan derfor først og fremst ha tjent militære hensyn.

    Også fra yngre jernalder og vikingtid er Spangereid kjennetegnet av spesielle funn. Her skal bare nevnes et større felt med båtgraver som delvis ble undersøkt i 1970-årene.

    Rike og eiendommelige funn og fornminner fra eldre og yngre jernalder peker ut Spangereid og flere av de andre - flaskehalsene - som strategiske og viktige områder. Den strategiske beliggenheten ved eidet som forbinder Lindesnes med resten av fastlands-Norge, gav i århundrer Spangereid en viktig plass i nordisk politikk. Det er ikke tilfeldig at sagn og saga knytter både danske og norske konger til dette stedet.

    Den farligste pynt paa hele Vestkanten:

    Liðandisness, Neset, the Naze, De Nase, Cap de Noruega, Starkads nes , promontorium afflictionum – mange navn, men knapt noe kjært barn. Bare et fåtall andre strekninger av norskekysten har gjennom tidene vært i den grad fryktet som rikets sydligste punkt på fastlandet, Lindesnes – og i den grad myteomspunnet, hvilket da også flere av de alternative navnene på neset tydelig gir til kjenne.

    Passasjen rundt Neset er skummel, og i uvær kan pynten ute ved fyret – som ikke uventet var det første som ble anlagt i den norske delen av dobbeltmonarkiet (i 1655) – gjøre et fryktinngytende inntrykk på noen og enhver. Kongelig fyrinspektør Jacob Baden skriver således i 1799:

    Dette nes er den farligste pynt paa hele Vestkanten; thi hele Nordsjøen bryder her med en uhyre styrke, og det synes utroligt, men mange lodser har enstemmig fortalt mig, at havet undertiden har saadan styrke, at det slaar bølger til det øverste af Nessefyr, der er 50 favne høit over vandet, og det med den rasenhed, at døren til fyrmandens bolig, som ligger paa tiden, er sprængt op...

    Christer Westerdahl har fremhevet Lindesnes’ rolle som overgangsområde:

    Det torde inte vara svårt, att i området Lindesnes/Lista urskilja en övergångsområde mellan transportzoner. Lindesnes kan troligen anses som brytpunkten. Korshamn med Seløer har varit (...) väntstället för ledsagare eller för förliga vindar. Liksom Skanör/Falsterbo rev eller Skagen har näset varit speciellt fruktat. I förhistorisk tid finner man innanför Lindesnespassagen övergången vid Spangereid, med sitt berömda gravfelt, och en sannolik omlastnings- och eventuell bytesplats för båtar. Det kulturella innehållet i den sydliga zonen, som i övrigt anknyter till Skagerack/Kattegatt, kanske kan uttryckas i historisk tid i de trepinnade båtarna, som sluter söderifrån vid Lista.

    I en viss forstand kan man tale om at det vi kan kalle - Skagerrak-Norge - brytes mot - Nordsjø-Norge - nettopp ved Lindesnes.
    Westerdahl har pekt på at Neset skiller mellom ulike kulturområder. Forskjellen mellom distriktene øst henholdsvis vest for Lindesnes har for flere forfattere vært slående. Således merket vår gamle kjenning, amtmann Holm, seg alt henimot slutten av 1700-årene hvordan båtbyggingstradisjonene skiftet ved Lindesnes, idet bruksbåtene var kortere og bredere i øst.

    Lindesnes sentrale rolle for trafikken mellom Viken og Østersjøen på den ene side, og Nordsjøen på den annen, ble fremhevet av Peder Claussøn Friis omkring år 1600. Han skriver:

    Det Nes vide alle Sjøfarendes Folk i dette Vesterhav at sige av, thi av det har de Landkjending her under Landet, og derfra og der efter vide de at sette deres Kurs til andre Lande.

    Erik Pontoppidan peker på det samme, i sin forklaring på losenkefenomenet i traktene omkring Lindesnes:

    Paa nogle flere Øer og Odder, som strekke sig ud mod Havet og ere Lotsernes rette Hiem, gaaer det ligeledes, særdeles ved Lindesnæs i Christiansands Stift. Der siges de allerfleste Koner at have havt 5 á 6 Ægte-Mænd efter hverandre, og troeværdige Folk har forsikret mig, det er en Sandhed, som grunder sig derpaa, at da alle Nationers Skibe, som ville til eller fra Øster-Søen og skye det farlige Jydske Rev, maae passere Lindesnæs forbi, hvilket ofte skeer af nogle Hundrede paa en Dag, saa koster deres Frelse mange Norske Lotsers Liv, og de efterladte Hustruer et nyt Giftermaal.

    Når det gjelder den hollandske farten på norske havner i 1600-årene, gir Alexander Bugge en beskrivelse som peker i samme retning.

    Skibene seilet gjerne for at holde sig klar av sjørøvere i flok og følge op til kysten av Norge. Ved Lindesnes delte de sig, skriver han. Noe nytt fenomen var ikke dette på den tiden.

    I den tyske Seebuch, i et kapittel som antagelig har røtter tilbake i 1300-årene, er det beskrevet 2 direkteruter fra Walcheren til den sydnorske kysten – én går til Lindesnes (Nese), den annen til Skudenes (Schutenessen).

    Strofen fra Sigmunds kvæði eldra som innledet herværende studie,

    Sjógvurin brýtur sum boðafles:
    Haldið beint á Líðandisnes,

    viser samme med enkelte sagaopplysninger at det har vært vanlig å landkjenning av Neset også i tidlig- og høymiddelalder, nok også før det. Lindesnes’ posisjon som brytningspunkt og overgangssone kommer også klart frem i sagakilder som hinter om hvorledes man seiler langs norskekysten, således Olav Tryggvasons saga i Heimskringla, der det heter om Torarin at han, da - det ble bør, seilte (...) av sted og hele vegen ytre leia utenfor øyene, og nordover fra Lindesnes styrte han ut på havet - og Egils saga, der Torolfs seilas vestover fra Viken beskrives på en lignende måte:

    Hafði Þórólfur þá þrjú skip, er hann sigldi austan um Foldina; sigldu þá þjóðleið til Líðandisness; fóru þá sem skyndilegast, en námu nesnám, þar sem þeir komu við, og hjuggu strandhögg. En er þeir sigldu norður frá Líðandisnesi, fóru þeir meir útleið, en þar sem þeir komu við land, þá rændu þeir.

    alt landit, at er ligger milli Liðandisness ok Danmerkr:

    Lindesnes som politisk grense:

    I perioder synes grensefunksjonene ved Lindesnes å ha hatt et politisk aspekt også.

    Þá skyldi Valdimarr konungr eignask alt landit, at er ligger milli Liðandisness ok Danmerkr at stöttum og skyldum, heter det i Fagrskinna om avtalen mellom kong Valdemar og Erling Skakke i 1170.

    Valdemars krav om overherredømme i det sørøstlige Norge var også et ekko av daneveldet i Viken i 900- og 1000-årene. Det er flere sagaeksempler på at daneveldet til tider strakte seg like til Lindesnes – eller i det minste at danekongene hevdet sine rettigheter til hele kystområdet vestover til Lindesnes.

    I de eldste kongesagaene i Heimskringla er Lindesnes, Liðandisnes, noen ganger nevnt som grensepunkt mellom administrative områder. Harald Gormsson skal således ha gitt Harald grenske styringen over Vingulmark, Vestfold og Agder til Lindesnes, Olav Tryggvason skal ha gitt Erling Skjalgsson makten i et område som strakte seg fra Sognesjøen og øst til Lindesnes, og Eirik Håkonsson jarl skal, da riket ble delt etter slaget ved Svolder, ha fått Hålogaland, Namdalen, fire fylker i Trøndelag, vestlandsfylkene fra Fjordane til Rogaland og Nord-Agder til Lindesnes.

    Også i enkelte mer sagnpregede sagakilder, som Þáttr af Ragnars sonum, omtales Lindesnes som grensepunkt. Ifølge den nevnte tåtten nådde Ragnar Lodbroks makt fra Dovrefjell til Lindesnes, og etter ham fikk Sigurd orm-i-øyet blant annet - alle Vikina ok Agðir til Liðandisness.

    På tilsvarende vis ble det i den avtalen som kong Eirik Magnusson og hertug Håkon Magnusson gjorde med Hansabyene i 1294, skilt mellom landet sør før og landet nord for Lindesnes (ex parte australi Lydendenes).

    En stor rettarbot fra 1308 (skipan fra kong Håkon Magnusson om hird og tjenestemenn) skiller likeledes mellom landet sør for og landet nord for Nesit. Men vi vil ordne med tomter for dem ved Mariakirken i Oslo, og selv skal vi la bygge hospital for dem, slik at de som er eller blir vanføre av hirden, herbergesveinene, bordsveinene i gården, gjestene og kjertesveinene sønnafor Lindesnes og Dovrefjell (fyrir sunnan Lindandisnes ok Dofrafiall), de skal ha kost og understøttelse som hos en god venn, det som vi ga til og hirden skal legge til i fremtiden.
    Men enhver som fra nå av blir gjort til ridder med Norges konges hånd, skal legge til dette 3 forne mark, hver hirdmann og herbergesveiner 2 mark, men gjester og kjertesveiner og bordsveiner 1 mark.
    Men hver annen skal gjøre slik som Gud gir enhver hug til. Men om Gud krever vår ånd sønnafor Neset (fyrir sunnan Nesit), da skal det førstnevnte huset få alle gangklærne våre og vår seng med alt utstyr...
    De av hirden som er blitt eller blir fattige eller er vanføre, skal komme til Bergen, de som er nordafor Neset (sem nordan ero Neset) men de som er sønnafor Neset (sem firir sunnan ero Nesit) til Oslo, og først treffe merkesmannen, og han skal siden bære deres ærend fram for oss, og vi skal treffe råd for det slik Gud lærer oss, og i en rettarbot fra 1311 brukes uttrykket millum Liðandesnes oc Vargæyia.
    Det finnes tilsvarende eksempler fra første halvdel av det 16. århundre.

    At det i et slikt område vokste frem en havn av stor betydning, bør ikke være egnet til å forundre. Det var nemlig til Seløyene like vest for spissen av Lindesnes at man søkte. Her var den første havnen for den som kom sør- eller vestfra over havet og søkte inn ved Neset. Her lå også alle dem som fór kystleden, enten det nå var østover eller vestover. Her lå man også dersom man ventet på høvelige vær- og vindforhold for å passere Lindesnes. Seløyene var dessuten et naturlig samlingssted for leidangsflåten dersom Danmark var angrepsmål. Her var kort fortalt en havn som var internasjonal og nasjonal, grensehavn og ventehavn, handelshavn og krigshavn, på én og samme tid.

    Smeltedigelen: Seløyene:

    Sverre Steen er den som best har oppsummert Seløyenes særskilte posisjon blant norskekystens havner i sagatid:

    Men den viktigste av alle Sørlandshavnene var Seløyene like vestenfor Lindesnes. (...) I det hele er Seløyene den fasteste stasjon på ferdene langs kysten. Her måtte folk inn efter ferden over Jæren og Lista som helst foregikk om dagen så de kom til Seløyene ved solefall; herfra stakk de ut ved soloppgang når de skulde nordover, her lå de i dager og uker og ventet på bør når de skulde øst forbi Nesset. Her lå ikke bare kongsflåter i havn; det var også vanlig bryggeleie for kjøpskib og et sted hvor man kunde spørre nytt.

    Dagens Selør består av 2 mindre øyer rett vest for Lindesnes. Flere har imidlertid pekt på at Seløyene i sagaene må ha omfattet flere av naboøyene også, slik som Kjøpsøy og Revøy med Korshavn. Det er registrert flere skipsvrak fra middelalderen i dette arkipelaget.

    Sagakildene som omtaler havnene ved Seløyene, er mange. I flere av beskrivelsene kommer grenseaspektet klart frem – kom man fra Viken, var det her man fikk høre nytt fra Vestlandet; kom man vestfra, var Seløyene stedet hvor man kunne orientere seg om begivenheter i Viken. I Olav den helliges saga i Heimskringla heter det således:

    Kong Olav holdt speidere ute for å få vite hvor jarlen drog hen, og da han hørte at jarlen var ute av landet, seilte han vestover i Viken. Da gikk folk over til ham, og han ble tatt til konge på tingene. Slik reiste han helt til Lindesnes. Der fikk han vite at Erling Skjalgsson hadde samlet en stor hær; han ble ikke lenge på Nord-Agder da, for han fikk strykende bør.

    Senere i sagaen er helgenkongen på nytt i Seløyene:

    Kong Olav styrte ut til Tønsberg med skipene sine så snart han fikk vite at kong Knut hadde seilt til Danmark. Så tok han av sted med de menn som ville følge ham, da hadde han tretten skip. Deretter styrte han ut etter Viken, men han fikk lite både av penger og folk, ingen uten de som bodde på øyer og utnes fulgte ham. Kongen gikk derfor ikke opp i landet, han tok de folk og midler som falt i hans veg. Han merket at landet var tatt fra ham med svik. Han seilte etter som han fikk bør, det var først på vinteren. De fikk nokså seint vind, i Seløyene ble de liggende lenge, og der fikk de høre nytt av kjøpmenn nord fra landet. Det ble sagt til kongen at Erling Skjalgsson hadde samlet en stor hær på Jæren, skeiden hans lå ved land fullt seilklar, og der lå også en mengde andre skip som bøndene eide, det var skuter og garnbåter og store roferjer.

    Et annet eksempel har vi i Magnus Erlingssons saga i Heimskringla, der Erling Skakke kommer vestfra og får høre nytt fra Viken:

    Erling Skakke fikk vite at danehæren hadde kommet til Viken. Da bød han ut full leidang av folk og skip, og det ble en veldig hærsamling, og Erling seilte så østover langs landet med hæren. Da han kom til Lindesnes, fikk han vite at danehæren hadde reist sørover igjen til Danmark, men hadde ranet vidt og bredt i Viken.

    Og i Baglarsoger:

    Baglarane kom austafrå til Seløyane. Da spurde dei at Torgils Fudhund var i Sokn nord på Vegger, og hadde dregi saman leidang. Det bles ein linn nordavind. Dei rodde straks nordetter føre solrenninga om morgonen.

    Likeledes i Soga om Håkon Håkonsson:

    Då kongen siglde inn fyre Lindesnes, kom Fridrek Slafse der imot honom og fortalde at ribbungane var vida ikring der i bygdene og gjorde mykjen skade både for kongen og bøndene. Kongen tok då av til indresundi, og sende lettskip inn til Marnadal mot ribbungane; kongsmennene drap nokre menn av deim der.

    Én av de mest inngående skildringene av Seløyene finnes i Orkneyinga saga, der det fortelles om Orknøyjarlen Torfinn, som oppsøker kong Magnus den gode nettopp i Seløyene. Kongene Magnus og Harald ligger med leidangsflåten i Seløyene og akter seg på hærferd til Danmark. Torfinns ærend er å søke forlik med kong Magnus (se egen rammetekst).

    Ragnvald jarls lik ble ført til Store Papøy og jordet der. Det blir sagt om ham at han var en av de mest venne- sæle og dannede av orknøyjarlene. Mange sørget over hans død.

    Derpå la Torfinn under seg alle Orknøyene, og nå var det ingen mer som sa imot. Tidlig på våren kom nyhetene frem til Norge. Kong Magnus tok seg svært nær av at Ragnvald jarl var drept, og han sa at han skulle hevne ham så snart han fikk høve til det. Men for tiden hadde han en stor strid gående med Svein Ulvsson som hadde latt seg ta til konge over Danmark.
    På denne tiden kom Harald Sigurdsson til Norge, han var en frende av kong Magnus, og kong Magnus ga ham halve Norge. Begge kongene var sammen i Norge en vinter, de bød ut leidang fra hele Norge og aktet seg sørover til Danmark.

    Mens de lå i Seløyene, kom 2 langskip seilende inn i havnen og opp til kong Magnus' skip. En mann i hvit kutte gikk fra langskipene opp i kongeskipet og bakover opp i løftingen. Kongen satt til bords. Mannen hilste kongen og bøyde seg for ham, tok brødet og brøt det og spiste. Kongen tok imot hilsenen og rakte ham kruset da han så at han hadde spist brødet. Mannen tok imot kruset og sa:

    Vi ber om grid, bordfelle.

    Kongen så på ham og spurte:

    Hvem er du?

    Jeg er Torfinn Sigurdsson, sa han.

    Er du Torfinn jarl?

    Så sier man der vest, sa han, og jeg er kommet hit med 2 tjuesesser og så godt mannskap vi bare formår. Jeg vil ro leidang med deg dersom du vil ta imot min hjelp. Men jeg legger saken helt i Guds og Deres hender, herre.

    Det kom menn til og hørte hva de sa. Kongen svarte ikke med en gang, men sa omsider:

    Det er sant, Torfinn jarl, jeg hadde ikke tenkt om vi møttes – slik som nå er skjedd – at du skulle ha kunnet fortelle om hvordan vi skiltes. Men det sømmer seg ikke for meg, en konge, å la deg drepe slik som saken nå står. Du får følge meg. Men vårt forlik vil jeg først si noe om når jeg har fått tenkt meg om.

    Torfinn hilste kongen og gikk til sine skip.

    Kongen ble liggende lenge i Seløyene, det samlet seg en hær fra hele Viken hos ham. Derfra ville han seile til Jylland så snart han fikk bør. Torfinn hadde lange samtaler med kongen, og var vennlig mot ham og tok ham med på råd.

    En dag gikk jarlen ombord på kongeskipet og akter i løftingen. Kongen ba ham sitte ned, og jarlen satte seg og de drakk med hverandre og var i godt lune. Da kom det en mann i rød kjortel til dem i løftingen, en stor og staut kar. Han hilste kongen, og kongen svarte vennlig på hilsenen, for det var en av hirdmennene til kong Magnus.

    Mannen tok til orde:

    Det er deg jeg har kommet for å møte, Torfinn jarl.

    Hva vil du meg? sa jarlen.

    Jeg vil vite hva du vil gi meg i bot for bror min som du lot drepe vest i Kirkevåg sammen med andre av hirdmennene til kong Magnus.

    Har du ikke hørt det, sa jarlen, at jeg ikke har for vane å bøte med penger for menn jeg lar drepe? Og det kommer av det at jeg oftest synes det har vært grunn til det når jeg lar drepe menn.

    Det raker ikke meg hva du gjør mot andre, når du bare bøter denne ene som jeg har ettermæle etter. Jeg mistet noe gods der også, og jeg ble skammelig hånet selv. Det er min skyldighet å søke oppreisning både for min brors død og for meg selv. Kongen kan tilgi så mye han lyster det som er gjort mot ham; han synes vel ikke det gjør noe om hirdmennene hans blir leid ut og hugget ned som sauer.

    Jarlen svarte:

    Jeg skjønner at det er godt for meg her at du ikke har makt over meg. Er ikke du den mannen som jeg ga grid?

    Jo visst, du kunne ha drept meg som alle de andre mennene den gang.

    Da svarte jarlen:

    Det er sant som det er sagt at det kan hende mang en mann det han minst venter. Jeg trodde da aldri at jeg skulle få unngjelde for det at jeg ga deg grid! Du hadde ikke kunnet baktale meg for høvdinger i dag om jeg hadde latt deg drepe som de andre lagsfellene dine.

    Kongen så på jarlen og sa:

    Er det kommet dit nå at du synes du har drept for få av mine hirdmenn uten å bøte.

    Kongen var da så rød som blod. Jarlen sprang opp og ned fra løftingen og ut på sitt eget skip.

    Og det var rolig der den kvelden.

    Da de våknet om morgenen, var det kommet bør, og de rodde ut av havnen med en gang. Så seilte kongen sør i Jyllandshavet med hele flåten. Jarlens skip seilte ytterst mot havet den første del av dagen, men da det lei på, stevnet jarlen vest over havet. Og så er det ikke mer å si om ham før han kom til Orknøyene og slo seg ned i sitt rike.

    Kong Magnus og kong Harald seilte til Danmark og ble der sommeren over. Kong Svein ville ikke møte dem, han holdt seg med sin hær i Skåne.

    Håkon Håkonssons saga skildrer en av de mer dramatiske episodene knyttet til Seløyene:

    Kong Håkon og Skule jarl hadde avtalt seg imellom at samme vinter skulle kongen gjøre bryllup i Bergen, og da skulle de møtes. Kongen gjorde da i stand slik som de var blitt enige om, først til julegilde og så til bryllupsgildet.
    Om høsten drog kongen østover i Viken og kom ut i hardt vær da han seilte fra Rott forbi Jæren. I kveldinga kom kongen til Seløyene. Da hadde de fått stormvær, men kongen kom fra det med uskadd skip. Han hadde Sætta-spillir. Så snart kongen var kommet i havn, rodde han ut mot skipene i skips-båten. Håkon Kåvis var den første som kom etter, og kongen viste ham inn til havna. Han hadde tapt de fleste av skjoldene som var omkring framstavnen, og skipet var nokså lekk etter seilinga. Kongen ventet i sundet inntil alle skipene var kommet. Om morgenen seilte han forbi Neset, og da han kom til Homborsund, lå det noen byrdinger der i forvegen.

    Flere ganger hører vi om hele flåter som ligger i Seløyene.
    I Haraldssønnenes saga i Heimskringla fortelles det at kongene Inge og Øystein møtes her, begge med mange folk. Det hadde nær kommet til slag.
    I Baglarsoger heter det at - (k)ong Inge og Håkon jarl og heile hæren deira for austafrå Vikan og nordetter litt føre jul. Dei låg lenge i Seløyane om hausten.

    Flere slike lengre opphold er beskrevet i kildene. Sommeren 1339, under de norske stormennenes opprør mot unionskongen Magnus Eriksson, lå erkebiskop Eirik værfast her.

    For igjen å knytte trådene til diskusjonen om Ragnar Lodbrok-tradisjonens utvikling, må nevnes at vi faktisk kjenner en beretning om Seløyene som utgangspunkt for ferder til Det hellige land også. Det dreier seg om Historien om danenes ferd til Jerusalem, om et dansk korstog omkring 1190. Historien er nedskrevet av en norsk munk i løpet av 1190-årene.

    Her beskrives det hvordan Danmarks kong Knud samler rikets stormenn til et møte i Odense, der de får høre at Jerusalem har falt i den egyptiske sultan Saladins hender. Femten av de tilstedeværende stormennene bestemmer seg på stedet for å følge den pavelige oppfordringen om et korstog. Ferden går til Konghelle, der 200 nordmenn under ledelse av Ulv av Lauvnes slutter seg til korstoget. Siden bærer det over Folden (Oslofjorden) til Tunsberg. Det er beskrivelsen av ferden videre som er direkte relevant for oss:

    Da de hadde skaffet seg det de trengte, ventet de på høvelig bør, og så la de ut fra byen med Ulv i spissen. På nytt ble de hengende seilene heist til topps, repene ble løsnet fra tjeldene og vinden fylte seilene og ga dem god fart på ferden videre. Du skulle sett den mengde av mennesker som stimlet sammen for å se dette uvanlige synet; og alle ba de for dem om en lykkelig overfart under englenes vern. Da de som var igjen på land, ikke kunne se skutene mer, åpnet det ville havet seg mot de seilende, og mens bølgene vokste i den friske vinden, drev vindkastene skutene fram over skummende sjøer.

    Til slutt kom de til noen øyer som vi kaller Seløyene. Her rigget de skipene ned, og etter å ha surret tauene dro de skipene på land og fortøyde dem. Etter alt dette slitet nøt de hvile og søvn, som er en lise for mennesket. Dagen etter kom alle sammen for å rådslå om de skulle nytte medvinden til å sette kursen over Nordsjøen med en gang eller om de skulle dra opp til Bergen. Folkene kunne ikke bli enige om dette og kjeklet fram og tilbake, men Ulv holdt på at det beste ville være å dra til Bergen og vente på kongen, for kong Sverre skulle være en mann som så dypt i tingene og som hadde lest meget i erfaringens bok. Som den veltalende mann Ulv var, hevdet han også at de på den måten ville få flere menn med seg der, dessuten ønsket han ikke at det skulle se ut som om han flyktet eller dro bort fra sin herre uten å ha lov til det. Husais råd seiret derfor denne gang over Achitophels, og så snart vinden ga høve til det, gled skipskjølene igjen over de skummende bølgeryggene, idet de seilte forbi øygarden og i frisk fart fulgte den bratte kysten opp mot Bergen, inntil de kunne legge til inne i byen mens folk nysgjerrige sto og så på.

    Jeg minner om McTurks konklusjon med hensyn til det stadiet i Ragnar lodbrok-tradisjonens utvikling som introduserte Åslaug i skikkelse av Kråka, og som vi først og fremst kjenner gjennom Ragnars saga:

    1. Dette stadiet synes for det første å ha funnet sted i det sørligste Norge, særlig i egnen omkring Spangereid.

    2. Den lokale tradisjonen i Spangereid kom for det annet til å bli påvirket av stoff fra kontinentet via Danmark – kanskje gjennom pilegrimsferder, på den ene siden, og fra England på den annen.

    3. For det tredje ser det ut til at deler av det engelske stoffet har blitt overført til egnen omkring Spangereid via Orknøyene.

    Det kan vanskelig tenkes noe annet sted som oppfyller disse kriteriene i samme grad som Seløyene. I de havnene som går under betegnelsen Seleyjar i sagaene, kunne de møtes, alle de impulsene fra fjern og nær som ble absorbert i det stadiet av Ragnar Lodbrok-tradisjonens utvikling som best representeres av Ragnars saga. Her fantes forutsetningene for den karakteriske miksturen av lokale, danske/kontinentale og engelske/orknøyiske innflytelser som McTurk og før ham de Vries mener å finne i Ragnars saga.

    Det er Seløyene som i tidlig- og høymiddelalder klarest uttrykker Lindesnesområdet rolle som grensesone og kulturell melting pot. Og Seløyene må ha spilt en helt sentral rolle i det kulturmøtet som resulterte i de fortellingene som senere, på Island, ble festet til skinn som Ragnars saga. Vi skal imidlertid neppe tenke oss at en ferdig utviklet muntlig tradisjon oppstod i Seløyene, selv om stoffet trolig har blitt formidlet over havnene her. Syntetiseringen kan tenkes å ha foregått i stormannsmiljøer i Spangereid, eller – mer trolig – på det like nærliggende Lista.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnar Sigurdsson, Lodbrock. Ragnar (sønn av Sigurd Randverson, Ring og Alfhild Gandalfsdatter) ble født , Uppsala; døde 845, Northumbria, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 3. Sigurd Ragnarsson, Orm-i-auga  Etterslektstre til dette punkt døde 820.
    2. 4. Bjørn Jernside Ragnarson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 5. Aaluf Ragnarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    4. 6. Ivarr I "the Boneless"  Etterslektstre til dette punkt døde 873.


Generasjon: 3

  1. 3.  Sigurd Ragnarsson, Orm-i-augaSigurd Ragnarsson, Orm-i-auga Etterslektstre til dette punkt (2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 820.

    Notater:

    Sigurd Orm-i-auga var en av sønnene til den legendariske danske vikinghøvdingen Ragnar Lodbrok og hans hustru, den likeså legendariske Åslaug Sigurdsdatter, også kalt for Kråka. Sigurd var bror til Ivar Beinlause, Halvdan Kvitserk, Bjørn Jernside, Eirik Vindhatt og noen til, og i den grad som Sigurd selv og brødrene hans var historiske skikkelser spilte de en betydelig rolle i småkongedømmene rundt Nordsjøen, det vil si Norge, Sverige, Danmark, England og til dels også Irland på slutten av 700-tallet og begynnelsen av 800-tallet.
    Sigurd Orm-i-augas betydning ligger i hans mytologiske forbindelse som mellomledd til de gamle tider for både til det danske som det norske kongehuset. Denne forbindelsen betydde det en direkte nedstamming til Odin selv. Foruten sagaene nevnes Sigurd Orm-i-auga også i Roskilde-krøniken.
    Innhold [skjul]
    1 Ormen i øyet
    2 Mytologiske slektsbånd
    3 Sigurds barn og etterkommere
    4 Referanser

    [rediger] Ormen i øyet
    Sigurd har et av de mest beskrivende tilnavn i den norrøne sagatradisjonen, men det er samtidig noe uklart hva det innebærer. Det kan henspille på en fysisk skavank, at han hadde en misdannelse i øyet som en sirkel i iris som minnet om en slange som biter seg i halen, eller at iris var avlang som hos en katt eller slange. Det kan også ha vært en overført betydning, som at han ga noen «det onde øye» ved intens stirring, kanskje hvis han hadde en skade i øyelokket slik at det ikke lukket seg normalt.
    [rediger] Mytologiske slektsbånd
    Sigurd var sammen brødrene det slektsmessige bindeleddet for både det norske som det danske kongehuset tilbake til rene mytologiske figurer uten historisk relevans, men som hadde relevans i nære samtiden, blant annet at det ga nedstamming tilbake til Odin. Moren Åslaug eller Kråka var i tillegg en påstått datter av den legendariske Sigurd Fåvnesbane og valkyrjen Brynhild.
    I henhold til Snorre Sturlasson var moren til den norske samlingskongen Harald Hårfagre en kvinne ved navn Ragnhild som var datter av Sigurd Hjort, småkonge på Ringerike i Norge. Sigurd var sønn av Åslaug Sigurdsdatter, datter av Sigurd Orm-i-auga. Det gir fire generasjoner mellom Harald Hårfagre og Ragnar Lodbrok som herjet England på begynnelsen av 800-tallet. Flere av sønnene hans var således i live da Harald Hårfagre etter tradisjonen seiret i slaget ved Hafrsfjord i 872, noe som setter et spørsmålstegn ved denne forbindelsen.
    For Danmark knytter Hardeknut den første sin ætt tilbake til Sigurd Orm-i-auga, skjønt forbindelsen synes like skrøpelig som over, men nok til at Hardeknuts sønn Gorm den gamle, og dennes sønn Harald Blåtann og videre til dennes sønn Svein Tjugeskjegg også etablerte en ætt tilbake til en mytologisk fortid og tidligere tiders helter. Hardeknut, født en gang på 880-tallet, skal ha vært sønnen til en ellers ukjent Svein (Sweyn) i henhold til Tætten om Ragnarsønnene (Ragnarssona þáttr), og som igjen var en sønnsønn av Sigurd Orm-i-auga.
    Via Sigurd Orm-i-auga og Ragnar Lodbrok stammet altså både det norske som det danske kongehuset tilbake til Odin selv.
    Den samme islandske tætten forteller at da Sigurds far Ragnar døde arvet sønnen Sjælland, Skåne, Halland (i Sverige), danske øyer og Viken i dagens Oslofjordområde. Det synes urimelig at en småkonge hadde makt over så store områder, skjønt deler av de overnevnte er ikke usannsynlig, og Viken er minst sannsynlig, men slekts- og lojalitetsbånd via strategisk giftemål er dog sannsynlig.
    [rediger] Sigurds barn og etterkommere
    Sigurd skal ha giftet seg med en «Blaeja» eller «Blæja» [1], datteren til angelsaksiske kongen Ælla II av Northumbria. Angelsakseren hadde drept faren Ragnar Lodbrok ved å kaste ham ned i en ormegrop. Sigurd og brødrene hans tok senere hevn ved erobre Northumbria og torturerte i hjel kong Ælla. Med sin hustru skal Sigurd ha fått barna Åslaug (gift i Norge) og muligens en Hardeknut (enten farfar til den danske kongen Hardeknut den første, eller identisk med denne)
    Sigurds datter Åslaug ble gift med Helge den kvasse (Helgi hinn hvassi), som selv nedstammet fra den mytologiske kong Ring av Ringerike. Deres sønn Sigurd Hjort (Helgesson) (Sigurður hjörtur) giftet seg med Ingeborg, datteren av Harald Klakk, småkonge eller høvding av Jylland i Danmark. Sigurd og Ingeborg fikk barna Guttorm Sigurdsson og Ragnhild Sigurdsdatter. Da deres onkel Frode, småkonge av Ringerike, døde etterfulgte Sigurd Hjort ham som høvding.
    Både Tætten om Ragnarsønnene og Halvdan Svartes saga [2] forteller om Sigurd Orm-i-augas sønnesønn Sigurd Hjort som enestående mann, vakrere og sterkere enn noen annen mann, og allerede i tolvårsalderen skal han ha drept en berserk. Sigurd Hjort skal senere ha blitt drept av en berserk fra Hadeland ved navn Hake (Håkon?) som deretter dro til Sigurds gård og tok datteren Ragnhild og sønnen Guttorm som gisler. Han tenkte å gifte seg med Ragnhild, men såret fra en avhogd hånd fra slaget med Sigurd Hjort plagde ham slik at tvangsbryllupet ble utsatt. Halvdan Svarte, en småkonge på Romerike, hadde hørt om dette og ville erobre Hadeland og selv ekte Sigurd Hjorts datter Ragnhild og slik gikk det, i henhold til sagaen.
    Snorre forteller slår fast denne dynastisk forbindelsen: Mor til Ragnhild skal ha vært Tyrne (eller Ingeborg), datter av kong Klakk-Harald på Jylland (Harald Klakk), søster av Tyre Danmarksbot (Tyra Danebod) som var gift med kong Gorm den gamle av Danmark.
    Ragnhild Sigurdsdatter blir således mor til Harald Hårfagre og drømmer Norgeshistoriens viktigste drøm: en torn som vokser seg til et tre som strekker seg over hele Norge, og spår således at hennes barn skal bli konge av hele Norge, og gir således Hårfagreætten en dynastisk odelsrett til Norge.
    [rediger] Referanser
    ^ Blæja er en norrøn betegnelse på fint tøy, som ble benyttet som sengedekke eller brudeskur: koma undir eina blæju (= bli gift). Den norrøne betegnelsen er da neppe et egennavn, men en omskrivelse av Sigurds brud. En annen og uverifisert kilde kaller henne for Heluna.
    ^ Sturlasson, Snorre: Snorres kongesagaer, 1979. Side 42-43.

    Familie/Ektefelle/partner: Blæja. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 7. Åslaug Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 8. Tora Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 9. Harde-Knut Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hord, Jylland, Danmark; døde 895, Danmark.

  2. 4.  Bjørn Jernside RagnarsonBjørn Jernside Ragnarson Etterslektstre til dette punkt (2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 10. Erik Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt

  3. 5.  Aaluf RagnarsdatterAaluf Ragnarsdatter Etterslektstre til dette punkt (2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hunda-Steinar. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 11. Sigurd Hundasteinarson  Etterslektstre til dette punkt døde, Voss, Hordaland.
    2. 12. Bjørn Hunda-Steinsson  Etterslektstre til dette punkt

  4. 6.  Ivarr I "the Boneless"Ivarr I "the Boneless" Etterslektstre til dette punkt (2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 873.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Dublin & York

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 13. Sitric  Etterslektstre til dette punkt ble født , Dublin, Leinster, Irland.


Generasjon: 4

  1. 7.  Åslaug SigurdsdatterÅslaug Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    Daughter of: Sigurðr Orm í Auga "Snake-in-Eye" Ragnarsson, II and Heluna (Bieja) "Bjæju" Ellusdotter, Princess of England Wife: of Helgi "The Bold", (Duke of Angria) Fridleifsson, King of Ringerike

    Familie/Ektefelle/partner: Helge Olavson, Den Kvasse. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 14. Sigurd Helgesson, Hjort  Etterslektstre til dette punkt døde, Ringerike.

  2. 8.  Tora SigurdsdatterTora Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnvald Gudrødsson. Ragnvald (sønn av Gudrød II Gudrødsson, av Agder) døde, Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 15. Aseda Ragnvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 9.  Harde-Knut SigurdsonHarde-Knut Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Hord, Jylland, Danmark; døde 895, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Danekonge

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 16. Gorm, Den Gamle  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde 958, Jelling, Danmark.

  4. 10.  Erik BjørnsonErik Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Edmun Erikson  Etterslektstre til dette punkt

  5. 11.  Sigurd HundasteinarsonSigurd Hundasteinarson Etterslektstre til dette punkt (5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde, Voss, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendmann

    Notater:

    Sigurd levde antagelig ca. 880.
    Hans foreldre skal ha vært Hundasteinar som var jarl i England og Ålov Lodbroksdatter. Ålov var datter til den yngre Lodbrok.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 18. Viking-Kaare Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt

  6. 12.  Bjørn Hunda-SteinssonBjørn Hunda-Steinsson Etterslektstre til dette punkt (5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 19. Audun I "Skokull" Bjarnarson  Etterslektstre til dette punkt ble født 850 , Wales; døde, Island.

  7. 13.  SitricSitric Etterslektstre til dette punkt (6.Ivarr3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Dublin, Leinster, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Dublin

    Familie/Ektefelle/partner: N.N MacÍmar. N.N (datter av Ímar) ble født , Dublin, Leinster, Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 20. Ragnvald  Etterslektstre til dette punkt døde 921.


Generasjon: 5

  1. 14.  Sigurd Helgesson, HjortSigurd Helgesson, Hjort Etterslektstre til dette punkt (7.Åslaug4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde, Ringerike.

    Notater:

    Sigurd Hjort, konge av Ringerike
    Sigurd var sønn av Helge den hvasse og Åslaug. Han var gift to ganger: 1 . med Ingeborg Haraldsdatter, de hadde datteren Ragnhild 2. med Helga Dagsdatter.de hadde barna Guttorm og Åsa.
    Han var eier av Stein gård i Hole på Hedemarken
    Sigurd skulle være sønn til Helge "den Kvasse" og Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-øye, hvis far var Ragnar Lodbrok fra den sagnpregede Lodbrokslekten
    Fra Snorre Sturlason: Halvdan Svartes saga:"5. Sigurd Hjort het en konge på Ringerike, han var større og sterkere enn noen annen mann, vakrere var han også enn alle andre. Far hans var Helge den kvasse, og mor hans var Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-øye, Ragnar Lodbroks sønn. ... Han hadde to barn; Ragnhild het datteren, en ualminnelig gjev og vakker kvinne, hun var i 20-års alderen den gang, og broren hennes, Guttorm, var halvvoksen.
    Det sies at Sigurd, bare 12 år gammel, drepte berserken Hildebrand og 11 av hans menn i enekamp. Sigurd øvet mange storverk, men en dag han red på jakt etter storvilt, ble han drept av Hake berserk med 30 menn nær Hadeland. Hake førte Ragnhild til sin gård på Hadeland og holdt henne der, men måtte senere gi henne til Halvdan Svarte.
    http://heimskringla.no/wiki/Halvdan_Svartes_saga
    http://en.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Hjort
    http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Sigurd%20Hjort%20%28Helgesson%29
    http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/ThattrRagnarsSonar.html

    Familie/Ektefelle/partner: Tyrne Haraldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 15.  Aseda RagnvaldsdatterAseda Ragnvaldsdatter Etterslektstre til dette punkt (8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Øystein Ivarsson, Glumra. Øystein (sønn av Ivar Halvdansson, Opplendings Jarl og N.N Eysteinsdatter) døde 890. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 21. Ragnvald Øysteinson, Mørejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 820; døde 892.

  3. 16.  Gorm, Den GamleGorm, Den Gamle Etterslektstre til dette punkt (9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Danmark; døde 958, Jelling, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Kildene gir nesten ingen pålitelige opplysninger om Gorm. Selv navnet til hans far er ukjent, men overleveringen tyder på at det var Hardeknud. Man vet ikke når og på hvilken måte Gorm overtok riket eller når han giftet seg med sin berømte dronning Tyre Danmarksbod. Tradisjonen har konsentrert seg om henne, og Gorm trekkes frem kun i forhold til henne.

    Familie/Ektefelle/partner: Thyra Dannebod. Thyra (datter av Harald Klakk Halvdansson og N.N Gudfredsdatter) døde 935, Jelling, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 22. Harald I, Blaatand  Etterslektstre til dette punkt ble født 911 , Danmark; døde 1 Nov 987, Jomsborg, Wallin, Polen.
    2. 23. Gunhild Gormsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 24. Toke Gormsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 912 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 985, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.

  4. 17.  Edmun EriksonEdmun Erikson Etterslektstre til dette punkt (10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Upsala

    Notater:

    Högarna vid Gamla Uppsala som var större än Hågahögen var förmodligen platsen för Anunds kungasäte eftersom denne kallas för Anund Uppsala i Hervararsagan och uppges ha varit Björn vid Högens medkung.
    Nästa gång en sveakung nämns i Ansgarsvitan heter han också Anund och uppges ha blivit fördriven från Sveariket och levt i landsflykt i Danmark. Vilket dock gör Hervararsagans uppgift att de skulle ha varit medkungar tvivelaktig.

    Omkring år 844 gjorde iallafall Anund ett försök att återta sitt förlorade rike med hjälp av 11 egna skepp samt 21 danska skepp som ställde upp mot löfte att få plundra Birka.
    Anund överraskande den svenske kungen som var långt borta när han anlände till Birka. Trots att Birkas försvar var svagt lät Anund dock nöja sig med att de betalade 100 pund silver för att slippa plundring.
    Danskarna blev rasade över uppgörelsen eftersom de ansåg summan så låg att varenda köpman i Birka ägde mer än det och ville därför plundra staden.

    För att lösa tvisten mellan danskarna och Anund tog man till lottkastning för att rådfråga gudarna. Anund hade lyckats förmå danskarna till detta genom att hävda att Birka skyddades av flera gudar varav den mäktigaste var Kristus. Lottkastningen resulterade i att Birka slapp plundring och danskarna beslöt att plundra en stad i slavernas land istället. Anund stannade dock kvar och gav tillbaka de pengar han hade fått av Birkas invånare eftersom han ville försona sig med sitt folk.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 25. Erik Emundson, Vejrhat  Etterslektstre til dette punkt døde 906.

  5. 18.  Viking-Kaare SigurdsonViking-Kaare Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    Lendmann. 
Levde omkring 910.
    Vikinge-Kåre var lendmann på Voss i Hordaland. Hans ætt satt både på Voss og på Obrestad på Jæren.
    Vikinge-Kåre levde på Harald Hårfagres tid og antagelig også under Halvdan Svarte, muligens ca. 910.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. Eirik Vikingsson, Bjodaskalle  Etterslektstre til dette punkt

  6. 19.  Audun I "Skokull" BjarnarsonAudun I "Skokull" Bjarnarson Etterslektstre til dette punkt (12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 850 , Wales; døde, Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Thordis Thorgrimsdottir. Thordis (datter av Thorgrimur) ble født 860 , Island. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 27. Tora Audunsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 880 , Island.

  7. 20.  RagnvaldRagnvald Etterslektstre til dette punkt (13.Sitric4, 6.Ivarr3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 921.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Man & York

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 28. Ivar Ragnvaldsson  Etterslektstre til dette punkt døde 950.


Generasjon: 6

  1. 21.  Ragnvald Øysteinson, MørejarlRagnvald Øysteinson, Mørejarl Etterslektstre til dette punkt (15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 820; døde 892.

    Notater:

    Ragnvald Øysteinsson Mørejarl (norrønt Rögnvaldr Mœrajarl) (cirka 830 – 892) var en jarl på nordvestlandet i Norge på midten av 800-tallet, tilsvarende det området som i dag heter Møre og Romsdal.

    Ragnvald var sønn av Øystein Ivarsson som ble kalt for Øystein Glumra. I henhold til Orknøyingenes saga går Ragnvalds ætt tilbake til «Heite Gors sønn var far til Sveide sjøkonge, far til Halvdan den gamle, far til Ivar Opplendingejarl, far til Øystein Glumra, far til Ragnvald jarl den mektige og den rådsnare». Den samme sagaen strekker hans ætt tilbake til en mytologisk opprinnelse til skikkelse ved navn Fornjot fra Finland eller Kvenland.
    Snorre Sturlason skriver i Harald Hårfagres saga i Heimskringla: «Ragnvald Mørejarl var den kjæreste venn kong Harald hadde, og kongen satte ham høyt. Ragnvald jarl var gift med Hild, datter til Rolv Nevja; deres sønner var Rolv og Tore. Ragnvald jarl hadde noen frillesønner også; en het Hallad; en annen Einar og en tredje Rollaug; de var voksne da de ektefødte brødrene deres var barn ennå. Rolv var en stor viking; han var så svær til vekst at ingen hest kunne bære ham, derfor gikk han til fots overalt. Han ble kalt for Gange-Rolv. Han herjet ofte i austerveg.»
    Ragnvald var således far til sagnomsuste Gange-Rolf som i sagalitteraturen er blitt identifisert som den nordbo som franskmennene kaller for «Rollo» og som grunnla et jarldømme i Normandie. Dette har imidlertid aldri blitt historisk dokumentert ettersom kildene spriker i alle retninger, en av dem som stiller seg bak de tidligere nevnte tradisjonene er Jón Viðar Sigurðsson i boken Norsk Historie 800 – 1300 (Det Norske Samlaget, 1999). Via sønnen Torv-Einar ble Ragnvalds ætt giftet inn i det skotske kongehuset.

    Familie/Ektefelle/partner: Hild Rolvsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 29. Rolf Rangvaldson, Gange-Rolf  Etterslektstre til dette punkt døde 932, Normandie, Frankrike.
    2. 30. Tore Rangvaldson, Teiande  Etterslektstre til dette punkt døde 940.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 31. Einar Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt døde 910.

  2. 22.  Harald I, BlaatandHarald I, Blaatand Etterslektstre til dette punkt (16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 911 , Danmark; døde 1 Nov 987, Jomsborg, Wallin, Polen.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i No og DK

    Notater:

    En runesten i Vissing kirke gir viktige opplysninger om Harald som ikke kjennes fra andre kilder: "Tove, Mistivojs datter, Harald den Godes, Gorms sønns kone, lot gjøre dette minnesmerke etter sin mor." Denne innstrift forteller at Harald var gift med venderkongen Mistivojs datter, og at han har hatt sin svigermor boende ikke langt fra Jelling. Dessuten får vi et eksempel på samtidens gunstige dom over Harald, han kalles "den Gode".

    Harald var forøvrig gift flere ganger. Adam av Bremen nevner at da kongen ble kristnet, gjorde hans dronning Gunhild det også. Saxo nevner kun at Harald hadde vært gift med Gyrid, en søster til Styrbjørn, hun kjennes imidlertid ikke fra andre kilder. Som hans barn nevnes Svend Tjugeskjegg hvis kristne navn var Otto, oppkalt etter den tyske keiser, Håkon som anla en koloni i Semland, datteren Tyra som først ble gift med Styrbjørn og senere med Olav Trygvesson, og til sist datteren Gunhild som ble gift i England.

    De sikre opplysninger om Harald er ikke mange. Han nevnes første gang i 936, da erkebiskop Unni av Bremen gjorde en misjonsreise til Norden, og takket være Harald fikk adgang til å predike evangeliet på de danske øyer. Ved dette tidspunkt levde ennå kong Gorm, men ved hans død tok Harald riket i arv. Hvorvidt han spilte en rolle ved fordrirvelsen av den svenske fyrsteslekt fra Sønderjylland ca. 940 vet man ikke. Likeledes er det uklart hvordan forholdet mellom Harald og den tyske keisermakt formet seg i de nærmest følgende år. Muligens gjorde man fra tysk side gjeldende krav på overhøyhet over Danmark basert på den seier som kong Henrik i 934 vant over Gnupa. Når det i 948 nevnes bisper i Slesvig, Ribe og Århus, byer som var underlagt Bremen, kan innvielsen av disse neppe ha funnet sted uten den tyske keisers medvirkning. Av et brev utstedt av Otto I den 26.06.965, fremgår da også at han har følt seg berettiget til å gi de danske bispedømmenes kirker immunitet. Likevel savner vi ethvert vitnesbyrd om at kong Harald skulle ha følt seg som en avhengig fyrste, som måtte utrede skatt, stille mannskap til keiserens disposisjon osv.
    Harald lot seg døpe ca. 960 og bygde Trefoldighetskirken i Roskilde. Det nevnte keiserbrev er sikkert utstedt kort etter at kong Harald ble døpt.

    Harald giftet seg med Gunhild Olavsdotter 965. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Olavsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 32. Svend Tveskæg  Etterslektstre til dette punkt døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.
    2. 33. Tyre Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.
    3. 34. Gunhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt døde, Devonshire, England.
    4. 35. Thyra Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 23.  Gunhild GormsdatterGunhild Gormsdatter Etterslektstre til dette punkt (16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erik Haraldsson, Blodøks. Erik (sønn av Harald Halvdansson, Hårfagre og Ragnhild Eiriksdatter) ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 36. Rangfred, av Norge  Etterslektstre til dette punkt døde 982.

  4. 24.  Toke Gormsen HvideToke Gormsen Hvide Etterslektstre til dette punkt (16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 912 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 985, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 37. Palne Tokesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  5. 25.  Erik Emundson, VejrhatErik Emundson, Vejrhat Etterslektstre til dette punkt (17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 906.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Sveriges første Konge

    Notater:

    I en bilaga till Hervararsagan finns en regentlängd över Svearikets kungar från mitten av 600-talet till början av 1100-talet.

    En svensk 800-tals kung som dock har fått mycket uppmärksamhet i sagorna är Anunds son Erik. Även om just Hervararsagan bara berättar att Erik efterträdde sin far som kung i Uppsala och regerade vid samma tid som Harald Hårfager enade Norge. Denna händelse dateras traditionellt till år 872, men betydligt mer källkritiska historiker hävdar att det skedde först omkring år 900. De flesta historiker tror dock numera att det skedde någon gång på 880-talet.

    I Snorre Sturlassons Heimskringla har Erik fått efternamnet Emundsson, vilket är felaktigt ifall Anund Uppsala verkligen var hans far. Men Heimskringla innehåller i praktiken all kunskap vi har om honom och därför har efternamnet Emundsson blivit det hävdvunna. I den boken har Snorre en längre episod om hur det gick till när Värmland, Dalsland och Bohuslän erövrades av Harald Hårfager. Enligt Snorre hade sveakungen Erik Emundsson vid den tiden lagt under sig dessa landskap samt Västergötland. Utöver detta hade även flera hövdingar och annat folk längs Oslofjorden erkänt sveakungens överhöghet. Harald Hårfager återvände då till denna region för att återupprätta sitt välde där och bestraffade dem som hade svikit honom. Därefter var det Värmlands tur där den mäktigaste bonden hette Åke. Han hade tidigare varit trogen Haralds far Halvdan Svarte men hade nu gått över till sveakungens sida. När Harald var i antågande bestämde Åke sig för att bjuda in både honom och sveakungen Erik Emundsson till ett gästabud, och för detta ändamål lät han bygga ett nytt långhus där Harald och hans män skulle huseras medan svearna fick nöja sig med det gamla. På samma sätt serverades Harald och hans män med nya kärl och dryckeshorn medan svearna fick använda de gamla. Efter gästabudet erbjöd också Åke sin son Ubbe som tjänare till Harald. När Erik Emundsson sedan frågade Åke varför denne hade behandlat Harald bättre fick han svaret att det berodde på att Erik var gammal medan Harald var i sina fulla blomning. Erik Emundsson blev då så ilsken att han dödade honom med sitt svärd. När Harald fick höra detta ville han hämnas Åke och förföljde Erik Emundsson ända till gränsen till Götaland. Därefter vände Harald tillbaka och lade under sig Värmland och allt land väster om Göta älv samt dödade alla män som var trogna sveakungen.

    Trovärdigheten i Snorres berättelse är väl högst tvivelaktig, men den rymmer en kärna av sanning. Det område som Harald och Erik stred om låg under 800-talet inom den danske kungens maktområde. Men en försvagning av den danska kungamakten i slutet av detta sekel hade tydligen skapat ett maktvakuum som gjorde det möjligt för Harald Hårfager att, med konkurrens från sveakungen, ena Norge. Den Erik Emundsson som nämns i Heimskringla är förmodligen identisk med den Erik Väderhatt som omnämns av Saxo Grammaticus och Olaus Magnus. Saxo anger dock att hans far var Ragnar Lodbrok. Tillnamnet Väderhatt ska ha syftat på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön. Snorre Sturlasson nämner även att Erik Emundsson dog tio år efter Norges enande, ifall det stämmer bör det ha skett omkring 895.

    Kilde:
    http://www.tacitus.nu/svenskhistoria/kungar/vikingatid/sveakungar2.htm

    Erik Emundsson, kan även ha kallats för Erik Väderhatt. Tillnamnet syftar då på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön.

    Erik som regerade i slutet av 800-talet härskade enligt Heimskringla också över Västergötland, Dalsland, Bohuslän och Värmland. Men enligt sagan förlorade han alla dessa landområden utom Västergötland till Harald Hårfager när denne enade Norge.

    Han hadde leidang ute hver sommer og la under seg Finland, Kirjaland (Karelen), Estland og Kurland.
    Han hadde også lagt under seg landet nord for Göta älv til Svinesund, men mistet dette igjen.
    Skal ha kjempet med Harald Luva om Värmland, ifølge Snorre.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 38. Bjørn Erikson, Den Gamle  Etterslektstre til dette punkt døde 950.

  6. 26.  Eirik Vikingsson, BjodaskalleEirik Vikingsson, Bjodaskalle Etterslektstre til dette punkt (18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    Levde omkring 950.
    Eirik var ifølge sagaen en stormann på Jæren. Han bodde på gården Obrestad i Hå i det 10. århundre og har vel levet ca. 950.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«Det neste jeg nå vil skrive om, handler om islendinger.»
«81. Samme høsten kom Kjartan Olavsson til Nidaros fra Island; Kjartan var sønn til Olav, sønn til Hoskuld, og han var dattersønn til Egil Skallagrimsson; folk sier han har vært den aller beste unge mann som noen gang er blitt født på Island. Der var Halldor også, sønn til Gudmund på Modruvellir, og Kolbein, sønn til Tord Frøysgode og bror til Brenne-Flose; den fjerde var Sverting, sønn til Runolf gode. Alle disse var hedninger, og det var mange andre med dem, noen mektige og noen småfolk. Samtidig kom det også noen andre stormenn fra Island, folk som hadde lært kristendom av Tangbrand; det var Gissur Hvite, sønn til Teit Kjetilbjørnsson, mor hans var Ålov, datter til Bodvar herse, Vikingkåres sønn. Bror til Bodvar var Sigurd, far til Eirik Bjodaskalle som var far til Astrid, mor til kong Olav».
    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«69. ... Bjørn og følget hans red sin vei bort, og kom til Ragnvald jarls hird. Der ble de godt mottatt. Det var mange mennesker som hadde hørt om Bjørn, og alle de som hadde sett kong Olav, kjente ham både av utseende og stemme, for Bjørn sto fram på alle ting og talte på kongens vegne. Ingebjørg, konen til jarlen, gikk bort til Hjalte og kysste ham; hun kjente ham, for hun var hos Olav Trygvesson, bror sin, da Hjalte var der, og Hjalte regnet frendskap mellom kongen og Vilborg, som var konen til Hjalte: Eirik Bjodaskalle var far til Astrid, mor til kong Olav Trygvesson; og Bodvar var far til Ålov, mor til Gissur Hvite, far til Vilborg, og de to, Eirik og Bodvar, var brødre og sønner til Vikinge-Kåre, lendmannen på Voss»

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 39. Astrid Eiriksdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 27.  Tora AudunsdatterTora Audunsdatter Etterslektstre til dette punkt (19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 880 , Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 40. Hall Torasson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Island.

  8. 28.  Ivar RagnvaldssonIvar Ragnvaldsson Etterslektstre til dette punkt (20.Ragnvald5, 13.Sitric4, 6.Ivarr3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 950.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 41. Ivar Ivarsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1000.


Generasjon: 7

  1. 29.  Rolf Rangvaldson, Gange-RolfRolf Rangvaldson, Gange-Rolf Etterslektstre til dette punkt (21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 932, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl i Normandi

    Rolf giftet seg med Poppa de Bayeux 919. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 42. Gerberge Rolvsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 43. Kathlin Rolfsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 44. Vilhelm I de Normandie, Langsverd  Etterslektstre til dette punkt døde 17 Des 942, l`Ile Picquigny, Somme, Frankrike.

  2. 30.  Tore Rangvaldson, TeiandeTore Rangvaldson, Teiande Etterslektstre til dette punkt (21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 940.

    Notater:

    Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang enda ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satt Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ålov Haraldsdatter Årbrot. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 45. Bergljot Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 31.  Einar RangvaldssonEinar Rangvaldsson Etterslektstre til dette punkt (21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 910.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl av Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 46. Torfinn Einarsson, Hausakljuv  Etterslektstre til dette punkt døde 963.

  4. 32.  Svend TveskægSvend Tveskæg Etterslektstre til dette punkt (22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.

    Notater:

    Svend var leder av en sterk opposisjon mot sin far, kong Harald, mot slutten av dennes levetid. Så vidt man kan se, var denne opposisjon grunnet på at Danmark, ved innførelsen av kristendommen under kong Harald, hadde kommet så sterkt under innflytelse av erkebispsetet i Bremen. Den ønsket også å gjenoppta vikingtokter til England i stor stil. Omkring 986 kom spenningen til utbrudd. Kong Harald ble jaget fra Danmark og døde i Jumne (Jomsborg i Vengland), hvoretter Svend ble konge.

    Ifølge noen primærkilder, bl.a. Snorre, var Svend også gift med Sigrid Storråde (960 - 1020), datter til Skoglar-Toste. Sigrid skulle være enke etter Erik VII Segersäll av Sverige og mor til Estrid. Andre primærkilder oppgir at denne enken var en polsk prinsesse. Gunhild av Polen er også nevnt lenge etter det angivelige giftemålet med Sigrid. Flere forskere er derfor av den mening at Sigrid er en oppdiktet person, og at Gunhld var Svends eneste kone.

    Svend giftet seg med Gunhild av Venden 998. Gunhild (datter av Mieszko I of Poland, Dagon og Dubrawka of Bohemia) ble født , Poznan, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 47. Estrid Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Storråde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 48. Gyda Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  5. 33.  Tyre HaraldsdatterTyre Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.

    Notater:

    Levde 1000.

    Man vet ikke sikkert om hennes navn var Gunhild, men det er sannsynlig. Det er imidlertid også formodet at hun het Tyre.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Olavson, Styrbjørn. Bjørn (sønn av Olav Bjørnson og Ingeberg Thrandsdotter) døde 982, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 49. Torgils Sprakalegg Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Familie/Ektefelle/partner: Boleslaw I "Chrobry" King of Poland. Boleslaw (sønn av Mieszko I of Poland, Dagon og Dubrawka of Bohemia) døde 17 Okt 1025, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 50. Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden  Etterslektstre til dette punkt ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Olav Trygvasson. Olav (sønn av Trygve Olavsson og Astrid Eiriksdatter) døde 1000, Svolder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 34.  Gunhild HaraldsdotterGunhild Haraldsdotter Etterslektstre til dette punkt (22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Palne Tokesen Hvide. Palne (sønn av Toke Gormsen Hvide) ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 51. Toke Trylle Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  7. 35.  Thyra SvendsdatterThyra Svendsdatter Etterslektstre til dette punkt (22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    Levde 1000.

    Man vet ikke sikkert om hennes navn var Gunhild, men det er sannsynlig. Det er imidlertid også formodet at hun het Tyra.


  8. 36.  Rangfred, av NorgeRangfred, av Norge Etterslektstre til dette punkt (23.Gunhild6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 982.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 52. N.N Ragnfredsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  9. 37.  Palne Tokesen HvidePalne Tokesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (24.Toke6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Haraldsdotter. Gunhild (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) døde, Devonshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 51. Toke Trylle Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  10. 38.  Bjørn Erikson, Den GamleBjørn Erikson, Den Gamle Etterslektstre til dette punkt (25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 950.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Sverige

    Notater:

    Björn Eriksson efterträdde sin far Erik Emundsson som kung och ska ha regerat i 50 år.

    Stabilt styre, greide å beholde de erobrede områder.

    Björn var enligt ett sent tillägg till Hervarar saga sveakung och far till Olof 2 Björnsson och Erik Segersäll. Tillägget innehåller en kungalängd med många uppenbara felaktigheter, tillägget tillhör alltså inte Hervarar saga utan lades till hundratals år efter sagan skrevs och har sedan kopierats tillsammans med Hervarar saga. Tillägget anger också att Björn var son till den Erik som krigade mot Harald Hårfager och efterträdde bröderna Björn på Håga och Anund Uppsale.

    Adam av Bremen, som är en samtida troligtvis sekundär/tertiär historisk källa, anger istället för Björn kungen Emund Eriksson. Adam hade hyfsad koll på läget med tanke på att han satt i Bremen, men hans primärkällor har en tendens att misstolka information. Man kan gissa att hans primärkällor bestod av frankiska missionärer som fick sin information genom tolkar blandat med litteratur. Man bör behandla all information från den här tiden med stor källkritik, även relativt pålitliga källor som Adam av Bremen.

    Det är mycket möjligt att Emund och Björn var bröder och delade tronen; Det fanns ett visst mått av tradition kring delad makt bröder emellan i det vikingatida samhället. Men deras existens måste ses som spekulation. Det finns ej tillräckligt mycket källmaterial för att kalla vare sig Emund eller Björn för historiska personer.

    Torgny lagman tog till orda och sade:

    Min fader Torgny var med kung Björn en lång tid och kände väl hans seder, och riket stod i Björns dagar i mycken styrka och makt och led aldrig minskning; dock var han vänlig mot sina män.

    Kilde:
    Den svenska historien s.80, Alf Henriksson.

    I den svenska kungakrönikan som finns bifogad till den isländska Hervararsagan nämns Björn och Anund, söner till sveakungen Erik Björnsson.

    Efter faderns död delade bröderna sveariket mellan sig, så att Björn satte sig vid Högen (at Haugi), en av de mäktiga gravhögarna i Hovgården på Adelsö, medan Anund, som i krönikan kallas Anund upsale, började residera i Gamla Uppsala. Björn var den kung som Ansgar mötte vid sitt första besök i Sverige, och Anund var den av svearna fördrivne kungen.

    Kilde:
    Tio uppsatser om Gamla Uppsala, Wladyslaw Duczko, 2000.

    Björn hette den kung som regerade i Uppland under förra delen av 800-talet och som enligt Rimberts krönika om Ansgar skall ha bett Ludvig den fromme att sända missionärer till svearna.

    Kilde:
    Bra Böcker. [1]

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 53. Erik Bjørnson Sigersæl  Etterslektstre til dette punkt døde 995.
    2. 54. Olav Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt ble født 885; døde 950.

  11. 39.  Astrid EiriksdatterAstrid Eiriksdatter Etterslektstre til dette punkt (26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    Levde 963.
    Det fortelles i en av sagaene at Astrid var fruktsommelig da Trygve ble drept i 963. Sagaen fortsettelse er vel for det meste oppdiktet. Ifølge denne måtte hun flykte for Gunhild Kongsmor fra Viken, ledsaget av sin fosterfar, Toralf Luseskjegg Hun kom til Ransfjord hvor hun skjulte seg på en holme og der fødte hun den senere kong Olav Trygvesson. Hun flyktet videre med ham til Obrestad på Jæren, stadig forfulgt av Gunhilds menn, og nådde senere til Håkon den Gamle i Svitjod. To år senere dro de til Gardarike, men de ble overfalt av estniske vikinger og skilt fra hverandre. Esterne solgte Astrid som trellkvinne. Hun ble dog gjenkjent her av den høybyrdige kjøpmanen Lodin fra Viken og ektet ham senere.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«1. Astrid het den konen kong Trygve Olavsson hadde vært gift med. Hun var datter til Eirik Bjodaskalle, som bodde på Oprestad, det var en mektig mann. Etter at Trygve var falt, kom Astrid seg unna i all hemmelighet med alt det løsøre hun kunne få med seg. Fosterfar hennes, som het Torolv Luseskjegg, fulgte henne. Han gikk aldri fra henne; men de andre trofaste menn hun hadde, var rundt og speidet og fikk vite nytt om uvennene hennes, og hvor de var. Astrid gikk med barnet til kong Trygve. Hun lot dem ro seg ut på et vann, og der gjemte hun seg på en holme sammen med noen få folk. Der fødte hun et barn, det var en gutt. Da de øste vann over ham, kalte de ham Olav etter farfaren. Hun holdt seg gjemt der om sommeren. Men da nettene ble mørke og dagene stuttere og været kaldt, tok Astrid av sted igjen; Torolv og noen få menn fulgte henne. De reiste bare om natten gjennom bygdene, slik at de holdt seg skjult og møtte ingen. En dag mot kveld kom de fram til Eirik på Oprestad, far til Astrid. De gikk varsomt fram, Astrid sendte folk opp til gården som skulle si fra til Eirik, og han lot noen følge dem til en liten stue og dekke bord for dem med beste slags mat. Da Astrid og folkene hennes hadde vært der en stund, tok følget bort, og hun ble igjen sammen med to tjenestejenter og sønnen Olav, Torolv Luseskjegg og sønn hans, Torgils, som var 6 år gammel. De ble der vinteren over.»
    «2. Da de hadde drept Trygve Olavsson, dro Harald Gråfell og Gudrød, bror hans, til de gårdene Trygve hadde eid; men da var Astrid borte, og de kunne ikke få spurlag på henne. De fikk høre folk ymtet om at hun skulle gå med kong Trygves barn. Om høsten dro de nord i landet, som før er skrevet. Da de kom til Gunnhild, mor sin, fortalte de henne hvordan alt var gått for seg, og hva som hadde hendt dem på ferden. Hun spurte dem nøye ut om alt som hadde med Astrid å gjøre. Da fortalte de henne om det snakket de hadde hørt. Men samme høst fikk Gunnhildssønnene strid med Håkon jarl og likeså vinteren etter, som før skrevet, og av samme grunn ble det ikke satt i gang noen leting etter Astrid og sønn hennes denne vinteren.»
    Sagaen fortsetter i avsnittene 3 - 5.
    «6. Bror til Astrid het Sigurd, han var sønn til Eirik Bjodaskalle. Han hadde vært borte fra landet lenge, hadde vært øst i Gardarike (Russland) hos kong Valdemar (Wladimir den store), der hadde Sigurd mye å si. Astrid ville gjerne reise dit til Sigurd, bror sin. Håkon Gamle ga henne godt følge og godt tilfang av alt; hun reiste sammen med noen kjøpmenn. Da hadde hun vært to år hos Håkon Gamle, og Olav var tre år gammel. Men da de seilte østover havet, kom det vikinger over dem, det var ester. De røvet både folk og gods, noen drepte de, og de andre delte de mellom seg til treller. Der ble Olav skilt fra moren. En mann som het Klerkon, en ester, fikk både ham og Torolv og Torgils. Klerkon syntes Torolv var for gammel til trell, syntes ikke han gjorde noe nytte for seg og drepte ham. Men guttene tok ham med seg og solgte dem til en som het Klerk, han fikk en god bukk for dem. Enda en tredje mann kjøpte Olav, han ga en god kappe for ham, et slags reiseplagg; han het Reas. Konen hans het Rekon og sønnen Rekone. Der var Olav lenge og hadde det godt, bonden var svært glad i ham. Olav var seks år i Estland i slik utlegd.
    «52. Det var en mann som het Lodin, han var vikværing, rik og av god ætt. Han var ofte ute på kjøpmannsferd, og imellom på hærferd også. Det var en sommer Lodin dro på kjøpmannsferd i Austerveg, han eide skipet alene og hadde mye å selge. Han seilte til Estland, der var det kjøpstevne om sommeren. Så lenge det var marked, ble det ført alle slags varer dit; det kom mange treller som var til salgs. Der så Lodin en kvinne som hadde vært solgt til trell, og da han så nærmere på henne, kjente han henne igjen, det var Astrid Eiriksdatter, som hadde vært gift med kong Trygve; men hun var ikke videre lik seg selv, slik hun var sist han så henne; nå var hun bleik og mager og dårlig kledd. Han gikk bort til henne og spurte hvordan hun hadde det. Hun sa: «Det er tungt det jeg har å fortelle. Jeg er blitt solgt til trell, og de har tatt meg med hit for å selge meg igjen.» Nå ga de seg til kjenne for hverandre, og Astrid hadde god greie på hvem han var. Hun ba ham om han ville kjøpe henne og ta henne med hjem til frendene hennes. «Jeg skal gjøre det på ett vilkår,» sa han, «jeg skal ta deg med til Norge om du vil gifte deg med meg.» Og ettersom nå Astrid var kommet i nød, og hun dessuten visste at Lodin var av stor ætt, og kjekk og rik, så lovte hun ham dette forat han skulle løse henne ut. Så kjøpte Lodin Astrid og tok henne med hjem til Norge og giftet seg med henne med samtykke av hennes frender. Barna deres var Torkjel Nevja, Ingerid og Ingegjerd. Astrid og kong Trygve hadde døtrene Ingebjørg og Astrid. Sønnene til Eirik Bjodaskalle var Sigurd Karlshode, Jostein og Torkjel Dyrdil, de var rike stormenn alle sammen, og hadde gårder der på Østlandet. Det var to brødre som bodde øst i Viken, den ene het Torgeir og den andre Hyrning; de ble gift med døtrene til Lodin og Astrid.»

    Familie/Ektefelle/partner: Trygve Olavsson. Trygve (sønn av Olav Haraldson, Geirstad Alv) døde 963, Sotenäs, Bohuslän, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 55. Astrid Trygvesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Sola, Rogaland.
    2. 56. Ingebjørg Trygvesdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 57. Olav Trygvasson  Etterslektstre til dette punkt døde 1000, Svolder.

  12. 40.  Hall TorassonHall Torasson Etterslektstre til dette punkt (27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Moshals. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 58. Ulfhild Hallsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Island; døde, Oppland.

  13. 41.  Ivar IvarssonIvar Ivarsson Etterslektstre til dette punkt (28.Ivar6, 20.Ragnvald5, 13.Sitric4, 6.Ivarr3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1000.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Dublin

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 59. Ragnvald Ivarsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1018.


Generasjon: 8

  1. 42.  Gerberge RolvsdatterGerberge Rolvsdatter Etterslektstre til dette punkt (29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    "Adele"

    Gerberge giftet seg med Guillaume I-III d'Aquitaine 935. Guillaume (sønn av Ebalus Mancer Comte de Poitou og Aremburgis) døde 963, Poitiers, Saint-Maixent, Poitou-Charentes, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 60. Adelheid of Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 952; døde 1004, Frankrike.
    2. 61. Guillaume II-IV d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 935; døde 3 Apr 995, Saint-Maixent, Sarthe, Frankrike.

  2. 43.  Kathlin RolfsdatterKathlin Rolfsdatter Etterslektstre til dette punkt (29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Bjolan. Bjolan ble født , Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 62. Nidbjørg Bjolansdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 44.  Vilhelm I de Normandie, LangsverdVilhelm I de Normandie, Langsverd Etterslektstre til dette punkt (29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 17 Des 942, l`Ile Picquigny, Somme, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Sprota. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 63. Richard I de Normandie, Den Fryktløse  Etterslektstre til dette punkt ble født 933 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 20 Nov 996, Fecamp, Normandie, Frankrike.

  4. 45.  Bergljot ToresdatterBergljot Toresdatter Etterslektstre til dette punkt (30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Håkonsson, Ladejarl. Sigurd (sønn av Håkon Grjotgardsson, Ladejarl og Ingebjørg Haraldsdatter) ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 64. Håkon Sigurdsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

  5. 46.  Torfinn Einarsson, HausakljuvTorfinn Einarsson, Hausakljuv Etterslektstre til dette punkt (31.Einar7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 963.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Orkenøyjarl

    Familie/Ektefelle/partner: Grelod Dungardsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 65. Lodve Torfinnsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland; døde 988.

  6. 47.  Estrid SvendsdatterEstrid Svendsdatter Etterslektstre til dette punkt (32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Samtidig med at Estrids bror Knud ble tatt til konge i England og giftet seg med dronning Emma, søster til hertug Rikard II av Normandie, ble det antagelig sluttet en avtale om ekteskap mellom Estrid og hertugens sønn, Robert. Derfor ble Estrid etter tidens skikk sendt til Normandie for å oppdras der, inntil hun ble gifteferdig. Da dette inntraff, nektet Robert å inngå ekteskapet og Estrid ble sendt tilbake til England. I disse hendelser får man antagelig søke forklaringen til beskrivning i utenlandske kilder om at Estrid hadde vært gift med den normannske hertug, men at han avviste henne.

    Estrid (Astrid) ble gift med Ulv som hadde deltatt i Knuds hærtog til England og fikk av denne høye poster. Men i 1026 ble han på Knuds befaling myrdet i St. Lucie Kirke i Roskilde.

    Knud forsonet seg med Estrid ved å gi henne betydelige jordegods, som hun i sin tur skjenket til kirken. Roskilde Domkirke fikk 50 Bol i Gjønge Herred i Skåne. Estrid bygde også en stenkirke i stedet for den gamle trekirken.

    Estrid må ha nådd en høy alder, og hun har således i en årrekke kunnet nyde stillingen som kongsmoder. Hun ble jordet i Roskilde Trefoldighetskirke.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulf Torgilsson, Jarl. Ulf (sønn av Torgils Sprakalegg Bjørnson og Sigrid Sparkling) ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 66. Svend IV Estridsen Ulfson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.
    2. 67. Asbjørn Ulfsen, Sprakalegg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

  7. 48.  Gyda SveinsdatterGyda Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Gyda giftet seg med Eirik Håkonsson, Ladejarl 996. Eirik (sønn av Håkon Sigurdsson, Ladejarl og Tora Skagesdatter) ble født 957; døde 1024, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 68. Håkon Eiriksson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 998; døde 1030.

  8. 49.  Torgils Sprakalegg BjørnsonTorgils Sprakalegg Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Herre til Jomsborg

    Notater:

    Torgils angelsaksiske navn var Sprakling.

    Harald Blåtann hadde antagelig bestemt at Torgils skulle bli hans ettermann. Han må derfor ha hatt fordring på Danmark foruten på Sveriges krone. Han var altså medbeiler til Olav Sigurdsson.

    Mogens Bugge fører i "Våre forfedre" Torgils som sønn til Björn "Styrbjörn" Olavsson og sønnesønn til Olav, bror til Erik Segersäll av Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Sparkling. Sigrid ble født 971 , Halland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 69. Gyda Torgilsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 70. Ulf Torgilsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark.

  9. 50.  Gunhild Burislawsdatter, of The WendenGunhild Burislawsdatter, of The Wenden Etterslektstre til dette punkt (33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

    Notater:

    Det heter at Gunhild etter drapet på Håkon Ladejarl i 1030 skal ha styrt hans len og av harme over drapet ha trådt i forbindelse med Sven Estridsson. Hun overdro Jomsborg til ham og hans tilhengere blandt venderne.

At han ble drept står i strid med at han skulle være forlist!

Etter Håkons død ble hun gift med jarlen Harald, Torkil Høyes sønn, og fikk med ham sønnene Torkil og Heming. Harald ble myrdet i 1042 på oppdrag av Magnus den Gode. Etter dette oppholt Gunhild seg i England, men måtte flykte til Danmark med sine sønner, da Wilhelm Erobreren underkuet angelsakserne i 1066.

    Gunhild giftet seg med Håkon Eiriksson, Ladejarl 1029. Håkon (sønn av Eirik Håkonsson, Ladejarl og Gyda Sveinsdatter) ble født 998; døde 1030. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 71. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 51.  Toke Trylle HvideToke Trylle Hvide Etterslektstre til dette punkt (34.Gunhild7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 72. Skjalm Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark.

  11. 52.  N.N RagnfredsdatterN.N Ragnfredsdatter Etterslektstre til dette punkt (36.Rangfred7, 23.Gunhild6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Harald Svarte Gudrødsson. Harald (sønn av Gudrød I Haraldsson og N.N of Islay) ble født 970 , Isle of Man, England; døde 1046, Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 73. Gudrød III Haraldsson, Crowan  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England.

  12. 53.  Erik Bjørnson SigersælErik Bjørnson Sigersæl Etterslektstre til dette punkt (38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 995.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Notater:

    Det foreligger ingen vitnesikre opplysninger om Eriks byrd. I islandsk litteratur berettes at han skulle være sønn til en kong Bjørn. Dette er imidlertid historiskt umulig, og man har i stedet antatt at han skulle være sønn til den Emund Eriksson, som Adam av Bremen i sin krønika oppfører som svensk konge umiddelbart før Erik. Unektelig finnes det ikke noe som hindrer at Eriks far het Emund, en sønnesønn til Erik bar dette navn, eller at han som Erik hadde vært svensk konge. At navneskikken bland Eriks arvtagere er den samme som hos hans foretredere på tronen gjør det imidlertid sannsynlig at hans tronebestigelse ikke innebar et nytt dynasti.

    Erik hadde seiersrike strider med sine fiender. Mest kjent er slaget ved Fyrisvallene, hvor han seiret over anfallende skånske vikinger. I allianse med slavere har han i henhold til en kilde bekjempet Danmark, at han også erobret landet og der mottok dåpen er omstridt. I de nordiske sagaene er Erik ofte omtalt, og hans historie overdrives kraftig. Det ovennevnte slaget ved Fyrisvallene skal han ifølge sagaene ha utkjempet mot sin brorsønn Styrbjørn og for seieren fått vie seg selv til Odin. Slaget skal ha funnet sted i 982.

    Brorsønnen skulle tidligere ha flyktet til Danmark og blitt høvding i Jomsborg. Med hjelp av Harald Blåtann kunne han sette seg i spissen for en mektig hær og dra mot sin farbror. Styrbjørn falt i slaget ved Fyrisvallene. Etter seieren fikk Erik tilnavnet "Segersäll".

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Storråde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 74. Olav Erikson, Skjøtkonug  Etterslektstre til dette punkt døde 1122.

  13. 54.  Olav BjørnsonOlav Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 885; døde 950.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Ingeberg Thrandsdotter. Ingeberg ble født 886 , Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 75. Bjørn Olavson, Styrbjørn  Etterslektstre til dette punkt døde 982, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.
    2. 76. Gunhild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  14. 55.  Astrid TrygvesdatterAstrid Trygvesdatter Etterslektstre til dette punkt (39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde, Sola, Rogaland.

    Notater:

    Født før 963.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
(Om at bøndene skulle ta ved kristendommen i Rogaland.)
«56. Kong Olav dro til Gulating med hæren, for bøndene hadde sendt bud til ham at de ville svare på saken der. Da begge parter var kommet til tinget, ville kongen først ha en samtale med høvdingene i landet. Da alle var kommet til stede, kom kongen fram med ærendet sitt; han ba dem ta imot dåpen, slik som han hadde bydd dem. Da sa Olmod Gamle: «Vi frender har talt om denne saken med hverandre, og alle vi kommer til å holde sammen om ett råd. Hvis det er så, konge, at du tenker å tvinge oss frender til slikt som å bryte med lovene våre, og om du vil bryte oss under deg med noen slags tvang, da kommer vi til å stå imot deg av all vår makt, og så får den seire som skjebnen vil. Men om du, konge, ville gjøre oss så vel og gi oss frender noe til gjengjeld, som kunne være til nytte for oss, da vil vi gå over til deg alle sammen, og love deg vår tjeneste fullt og helt.» Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første om du ville gifte Astrid, søster din, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.» Kong Olav sa han syntes dette var rimelig, og at det visst var et godt gifte; han sa at Erling var av god ætt og så ut til å være en gild kar; men han sa også at Astrid selv måtte svare på dette. Kongen talte om dette med søsteren. «Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.» Og så sluttet samtalen for den gang.»
    «57. Kong Olav lot ta en hauk som Astrid eide, og lot alle fjærene plukke av den, og så sendte han den til henne. Da sa Astrid: «Nå er bror min vill.» Så reiste hun seg og gikk til kongen, han bød henne velkommen. Astrid talte nå, hun sa hun ville kongen skulle rå og gifte henne med hvem han ville. «Jeg har tenkt,» sa kongen, «jeg skulle få makt til å gjøre den mann jeg ville til høvding her i landet.» Så lot kongen Olmod og Erling og alle de frendene kalle til seg til en samtale. Der ble talt om frieriet, og det endte med at Astrid ble festet til Erling.
    Nå lot kongen sette ting, og bød bøndene å la seg kristne, da var Olmod og Erling de første til å tale kongens sak i dette, og alle frendene deres gikk med dem. Ingen trøstet seg nå til å tale imot, og så ble hele denne tingalmuen døpt og kristnet.»
    «58. Erling Skjalgsson holdt bryllup om sommeren, og dit kom det en svær mengde mennesker. Kong Olav var der også. Da tilbød kongen å gi Erling jarlsnavn. Erling svarte slik: «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få ta imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet.» Det lovte kongen ham. Og da de skiltes, ga kong Olav land til Erling, mågen sin, nord fra Sognsjø og øst til Lindesnes, på samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine, og som før er skrevet.»
    Høvdingverdigheten på Vestlandet var vel etablert, herse kaltes en høvding ofte her.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Sjalgson. Erling (sønn av Torolv Skjalg Ogmundson og N.N Erlingsdatter) ble født 963; døde 21 Des 1028, Sola, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 77. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sola, Rogaland.
    2. 78. Gjertrud Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sola, Rogaland.

  15. 56.  Ingebjørg TrygvesdatterIngebjørg Trygvesdatter Etterslektstre til dette punkt (39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ranvald Ulvsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 79. Eiliv Ragnvaldsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt

  16. 57.  Olav TrygvassonOlav Trygvasson Etterslektstre til dette punkt (39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1000, Svolder.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Tyre Haraldsdatter. Tyre (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  17. 58.  Ulfhild HallsdatterUlfhild Hallsdatter Etterslektstre til dette punkt (40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Island; døde, Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudbrants Kula Gudbjørgson. Gudbrants (sønn av Gudbjørg Ufeigson) ble født , Oppland; døde, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 80. Åsta Gudbrantsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Stein, Hole, Buskerud.

  18. 59.  Ragnvald IvarssonRagnvald Ivarsson Etterslektstre til dette punkt (41.Ivar7, 28.Ivar6, 20.Ragnvald5, 13.Sitric4, 6.Ivarr3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1018.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 81. Ragnvald  Etterslektstre til dette punkt døde 1035.


Generasjon: 9

  1. 60.  Adelheid of AquitaineAdelheid of Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 952; døde 1004, Frankrike.

    Adelheid giftet seg med Hugues Capet 970. Hugues (sønn av Hugues Le Grand og Hedvig von Sachsen) ble født 938 , Paris, Frankrike; døde 24 Okt 996, Paris, Frankrike; ble begravet , Saint-Denis-basilikaen, Paris, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 82. Robert II, le Pieux  Etterslektstre til dette punkt ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike.
    2. 83. Hedwige de France  Etterslektstre til dette punkt

  2. 61.  Guillaume II-IV d'AquitaineGuillaume II-IV d'Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 935; døde 3 Apr 995, Saint-Maixent, Sarthe, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Emma de Blois. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 84. Guillaume III-V d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 969 , Frankrike; døde 31 Jan 1030.

  3. 62.  Nidbjørg BjolansdatterNidbjørg Bjolansdatter Etterslektstre til dette punkt (43.Kathlin8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Helge Ottarsson. Helge (sønn av Ottar Bjørnson og Groa Gjerlovsdatter) ble født , Bjarnarhofn, Snaefellsnes, Island. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 85. Usvifer "den Vise" Helgeson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Laugar, Sælingsdalstungu, Dala, Island.

  4. 63.  Richard I de Normandie, Den FryktløseRichard I de Normandie, Den Fryktløse Etterslektstre til dette punkt (44.Vilhelm8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 933 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 20 Nov 996, Fecamp, Normandie, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunnor. Gunnor døde 1031. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 86. Richard II de Normandie, Den Gode  Etterslektstre til dette punkt ble født 23 Aug 963 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 28 Aug 1027, Normandie, Frankrike.

  5. 64.  Håkon Sigurdsson, LadejarlHåkon Sigurdsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Den Mektige

    Notater:


    Håkon Ladejarl "den Mektige".

    Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

    Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

    I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon "gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket". Og nå "vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder". Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

    Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skagesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 87. Eirik Håkonsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 957; døde 1024, England.
    2. 88. Bergljot Haakonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 89. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    4. 90. Ragnhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  6. 65.  Lodve Torfinnsson, JarlLodve Torfinnsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (46.Torfinn8, 31.Einar7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Orkenøyene, Scottland; døde 988.

    Familie/Ektefelle/partner: Edna Cabaccarbhalsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 91. Sigurd Digre Lodvesson  Etterslektstre til dette punkt døde 23 Apr 1014, Clontarf, Irland.
    2. 92. N.N Hlodvirsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.

  7. 66.  Svend IV Estridsen UlfsonSvend IV Estridsen Ulfson Etterslektstre til dette punkt (47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Konge av Skåne 1042 - 1047.
Konge av Danmark 1043 (1047) - 1076.
    Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.
    Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den Store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark. Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i tolv år. Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. Han var også velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland
    Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.
    Hans ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift tre ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons «rettmessige dronning». Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d. e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svend synes ikke å ha etterlatt seg «ekte» sønner.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
«22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han tale også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.»
    Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svend skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge.
    De skånske bønder sluttet seg straks til Svend og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. Svend beholdt deretter tronen så lenge han levde.
    Svend ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Om hans dødsår har det hersket uenighet.

    Familie/Ektefelle/partner: Ranveig Tordsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 93. Ingrid Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.
    2. 94. Erik "Eiegod" Svendson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.
    3. 95. Knud IV, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

  8. 67.  Asbjørn Ulfsen, SprakaleggAsbjørn Ulfsen, Sprakalegg Etterslektstre til dette punkt (47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 96. Signe Asbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  9. 68.  Håkon Eiriksson, LadejarlHåkon Eiriksson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (48.Gyda8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 998; døde 1030.

    Notater:

    Stattholder i Norge 1028 - 1030.

    Håkon ble innsatt til å styre farens del av Norge da denne i 1015 dro til England for å hjelpe Knud den Mektige. Han ble kort tid senere overrasket av Olav den Hellige, men fikk beholde livet og tillatelse til å dra til England. Han ble i 1028 igjen innsatt som jarl.

    Håkon giftet seg med Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden 1029. Gunhild (datter av Boleslaw I "Chrobry" King of Poland og Tyre Haraldsdatter) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 97. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 69.  Gyda TorgilsdatterGyda Torgilsdatter Etterslektstre til dette punkt (49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    Gyda flyktet i 1067 til en klippeøy i Bristolfjorden sammen med flere høvdinger. Hun måtte så flykte videre til St. Omer i Flandern, hvor hun døde.

    Familie/Ektefelle/partner: Godvin Earl of Wessex. Godvin (sønn av Wulfnoth Cild) døde 15 Apr 1053, Winchester, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 98. Toste Jarl Godwinson  Etterslektstre til dette punkt døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.
    2. 99. Harold Godwinson  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Okt 1066, Hastings, East Sussex, England.

  11. 70.  Ulf Torgilsson, JarlUlf Torgilsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    På vei hjem fra Østersjøtoget i 1022 kom det til forsoning mellom Knud den Mektige og Torkil den Høye, som ble innsatt som stattholder i Danmark. Få år senere døde Torkil, og den engelske stormannen Wulfsige, som var gift med Knuds halvsøster Estrid, overtok som stattholder under navnet Ulv Jarl. Hans far var angelsakseren Sprakling, etter islandske kilder, Torgils Sprakelegg. I brev fra Knud den Mektiges tid nevnes Ulv og hans bror Eilif som jarler i England. Ulv var nest kong Knud den mektigste mann i Danmark.

    Under et sjakkspill kom han i trette med Knud. Han ble deretter drept i Luciuskirken i Roskilde ca. 1026 av hirdmannen Ivar Hvide på Knud den Mektiges befaling.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Svendsdatter. Estrid (datter av Svend Tveskæg og Gunhild av Venden) ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 100. Svend IV Estridsen Ulfson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.
    2. 101. Asbjørn Ulfsen, Sprakalegg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

  12. 71.  Bothild HåkonsdatterBothild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (50.Gunhild8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 102. Thorgaut Ulfson Fagrskinna  Etterslektstre til dette punkt

  13. 72.  Skjalm HvideSkjalm Hvide Etterslektstre til dette punkt (51.Toke8, 34.Gunhild7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Høvding i Rugen

    Notater:

    Skjalm Hvide, død efter 1102. (De ofte angivne dødsår 1113 eller 1116 har intet på sig). Oprindeligt begravet i Fjenneslev, senere flyttet til Sorø Kirke. I graven fundet en blyplade, formentlig fra sidst i 1100-tallet med indskriften, at Absalons bedstefar Skjalm ligger her. Havde formodentlig gods i Jørlunde (Jørlunde S., Lynge-Frederiksborg H.) og i Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.). Begge steder ejede flere grene af efterkommere gods. Formentlig også gods i Fjenneslev, hvor han ifølge Gravkataloget oprindeligt var begravet, men ellers er tilknytningen til Fjenneslev ringe belagt. 
Søn af Toke Trulle. Broderen Aute. Opdrog ifølge den Valdemarske tradition hertug Knud Lavard, efter at dennes far, kong Erik I Ejegod drog på pilgrimsfærd. Saxo forbinder Skjalm med Rygen i flere passager, hvis indbyrdes sammenhæng er vanskeligt at gennemskue. Skulle som reaktion på vendiske piraters drab på hans bror have sammenkaldt en sjællandsk hær der gik til angreb på Rygen. Måske i denne forbindelse, at han gjorde øen “skatskyldig”, som det nævnes senere hos Saxo. Gjordes en gang efter denne begivenhed af Erik I til foged over øen. 
I en passage om langt senere begivenheder omtales, at Skjalm skulle have tilvejebragt fred mellem vendere og danskere og en gang have styret venderne. Ifølge Saxo også foged over Sjælland, hhv. befalingsmand over troppeopbuddet, betydningen af omtalen er omdiskuteret. Sønnesønnen Absalon fortalte mere end hundrede år efter begivenheden, at Skjalm deltog på Sven Estridsens side i dennes kampe mod kong Harald Hårderåde omkring 1065 og udviste stor personlig tapperhed. Skjalms deltagelse her er kronologisk mulig, men der er muligvis tale om en legende.

    Familie/Ektefelle/partner: Signe Asbjørnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 103. Asser Rig Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.
    2. 104. Ebbe Skjalmsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt døde 1151, Sorø, Danmark.

  14. 73.  Gudrød III Haraldsson, CrowanGudrød III Haraldsson, Crowan Etterslektstre til dette punkt (52.N.N8, 36.Rangfred7, 23.Gunhild6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Gudröd gick i den norske kungen Harald 'Hårdrådes' tjänst och deltog i det berömda slaget vid Stamford Bridge den 25 september 1066. Engelsmännen besegrade norrmännen och Gudröd tog sin tillflykt till Isle of Man. Han insåg snart att öns försvar var svagt. Efter en tid for Gudröd till Norge, värvade en styrka på 600 man och bortåt 10 skepp, satte kurs mot öriket och erövrade det 1079. Gudröd var en stor krigare och utvidgade sitt rike till att omfatta Hebriderna och till en tid även Dublin med omgivande landskap Leinster. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

    År 1098 drar Magnus 'Barfot' till Orkneyöarna, som de facto är ett oavhängigt jarladöme nu. Han lyckas infånga två bröder som heter Pål Jarl och Erland Jarl och skickar dem till Norge. I deras ställe sätter han ett norskt regeringskollegium med sin åttaårige son Sigurd som toppfigur. På Hebriderna och Man härskar en hövding som heter Gudröd Crovan. Magnus 'Barfot' underlägger sig utan svårighet dennes rike. (Källa: Alf Henriksson)

    Från 1000-talets mitt känner man till de olika regenterna på Isle of Man genom en krönika kallad Chronicon Regum Manniae. I denna krönika nämns Godfred Crovan kallad 'kung Orry', som den förste bland en rad regenter. På Isle of Man finns en grav strax utanför Laxey, som kallas för 'kung Orres grav'. Själv begrovs kung Orre på ön Islay i Hebriderna. Godfred regerade från år 1079, då han vann slaget vid Skyhill (väster om Ramsey) över sina medtävlare om makten. Han fördrevs dock år 1093 av den norske kungen Magnus 'Barfot'. Efter Godfred var samtliga regenter av nordiskt ursprung och de var alla underställda Norges kung. Men i praktiken var de suveräna. Efter ett sjöslag år 1156 delades Söderöarna i två delar och Hebriderna bildade ett eget rike med Islay som centrum. (Källa: Statens historiska museum, Lars G. Holmblad)

    Kung Isle of Man och Hebriderna 1079-1095. (Källa: Regentlängd för Isle of Man)

    Birsay var en gång säte för för Orkneyjarlen. Kyrkan byggdes av jarlen Torfinn den mäktige (död år 1065) efter sin återkomst från en pilgrimsresa till Rom. Han styrde ett rike som omfattade nio jarldömen i Skottland, Hebriderna, Isle of Man samt även stora delar av Irland. Efter hans död rasade väldet samman, Isle of Man och Hebriderna blev egna stater. (Källa: Nordisk Vikingaguide 1995, Lars G. Holmblad)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Haraldsdotter. Ragnhild (datter av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 105. Olof I Gudrödsson Bitling  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

  15. 74.  Olav Erikson, SkjøtkonugOlav Erikson, Skjøtkonug Etterslektstre til dette punkt (53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1122.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Sverige

    Notater:

    Olof lot seg døpe i Husaby i Västergötland som nå ble en støtte for de kristne konger i deres strid mot Upsveerne. Det store offerstedet i Upsala forble enda i et århundre hedenskapens faste borg.

    Sverige hadde fred under Oluf, som sies å ha holdt mest av å sitte hjemme, hvor han førte et prektig hoff. Han var neppe spesielt likt av sitt folk, spesielt ikke av upsveerne, som ikke kunne tilgi at han hadde gått over til kristendommen. De tvang ham til å slutte forlik med Olav den Hellige i Norge som han hadde stilt seg fientlig til. Da han ikke holdt seg til avtalen, ble han avsatt av upsveerne som valge hans sønn, Anund Jakob, til konge. Olov beholdt imidlertid kongeverdigheten til sin død i 1021. Kort tid tidligere ble det holdt et møte mellom ham og Olav den Hellige hvor han måtte gå med på fred og forbund med Norge.

    Samtidig kildemateriale om Olof foreligger dels i form av noen hundre mynt med innskrifter, som nevner ham og flere myntmestere samt pregningsbyen Sigtuna, dels i form av et dobbeltsidig blyavtrykk fra denne myntpregning funnet ved utgravinger der. Myntene er etterligninger av anglosaksiske typer fra slutten av 900-tallet. Den Olav som i henhold til en anglosaksisk krønika angrep London i 994 sammen med Svend Tveskjegg, kan derfor ha vært Olof Skötkonung og ikke Olav Trygvesson som man har antatt tidligere. Olof er den første av de svenske konger som det kan bevises har latt prege mynt. Slike foreligger også fra hans sønn og etterfølger, Anund Jakob, men den svenske myntningen synes deretter å ha stanset opp og har først blitt igjenopptatt mot slutten av det følgende århundre.

    I "Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum" skrevet på 1070-tallet av Adams av Bremen, oppgis at Olofs far, Erik Segersäll, beseiret Svend Tjugeskjegg og besatte Danmark, at Svend tok sitt rike i besittelse etter Eriks død, samt at Olof fordrev ham og erobret Danmark. Da Svend hadde giftet seg med Eriks enke, ble han gjeninnsatt av Olof. Hvorvidt dette er riktig har blitt trukket i tvil, man har antatt at det kun vitnet om Adams kritiske syn på Svend. Senere har det imidlertid blitt påpekt at informasjonen skulle kunne stamme fra Svends dattersønn kong Svend Estridsson.
    Adam av Bremen oppgir også at Olof var aliert med Svends sønn Knut den mektige da denne erobret England i 1015. Videre skal Olof i følge Adam ha ønsket å rive ned det hedniske tempelet i (Gamle) Uppsala. Han grundet biskopsetet i Skara og sendte store gaver til erkebiskop Unwan i Bremen gjennom formidling av Thurgot, den første biskopen i Skara.

    Familie/Ektefelle/partner: Edla. Edla ble født , Vendland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 106. Astrid Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1003 , Uppsala, Sverige.
    2. 107. Edmund Slemme, den Gamle  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid of the Obotrites. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 108. Ingegerd Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sverige; døde 10 Feb 1050, Kiew, Ukraina.
    2. 109. Anund Jacob  Etterslektstre til dette punkt ble født 1008.

  16. 75.  Bjørn Olavson, StyrbjørnBjørn Olavson, Styrbjørn Etterslektstre til dette punkt (54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 982, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.

    Notater:

    Styrbjørn blir omtalt i et islandsk skaldekvad (en lausavísa) fra ca. 985 av Torvald Hjaltasson, men hans eksistens er ikke historisk belagt.

    Farið til Fýrisvallar,folka tungls, hverr's hungrar,vörðr, at virkis garðivestr kveldriðu hesta ;þar hefr hreggdrauga höggvit(hóllaust es þat) sólarelfar skíðs fyr ulfaEiríkr í dyn geira.
    Ilt varð ölna fjallaörkveðjöndum beðjartil Svíþjóðar síðansveim víkinga heiman ;þat eitt lifir þeira,þeir höfðu lið fleira,(gótt vas) hers (at henda)hundmargs, es rann undan.

    Det er blitt antatt at det en gang kan ha eksistert en saga om Styrbjørn, men det meste av denne er bevart i den korte fortellingen Styrbjarnar þáttr Svíakappa. Deler av sagaen blir gjenfortalt i Eyrbyggarnes saga (Eyrbyggja saga) og i Hervors saga. Styrbjørn blir også omtalt flere ganger i Snorre Sturlassons Heimskringla, og i den svenske fornaldersagaen Ingvar den vidfarnes saga (Yngvars saga víðförla) som foregår på 1000-tallet om Ingvar den vidfarne som blir sammenlignet med sin slektning Styrbjørn.

    I henhold til tradisjonen skal Styrbjørn ha vært høvding over Jomsvikingene, og ble deretter beseiret av sin onkel kong Erik, som deretter ble omtalt som Seiersæl, i slaget ved Fyrisvall.
    En eventuell historisk Styrbjørn Sterke skal ha vært en høvding i Skåne som utfordret Erik Seiersæl om makten i Svealand sammen med den danske kongen Harald Blåtann eller sønnen Svein Tjugeskjegg.

    I henhold til de litterære kildene krevde Styrbjørn sin rett til halve riket da faren Olav, som var styrte sammen med broren Erik, brått falt død om da Styrbjørn var 12 år gammel. Kravet uttrykte han i henhold til tidens sedvane ved å sette seg på sin fars gravhaug. Erik anså nevøen for ung og tilbød ham å posisjonen som medregent om han ventet til han ble 16 år. I mellomtiden ble en annen utpekt som samkonge, noe Styrbjørn ikke fant seg i og stelte til med bråk. For å bli av med bråkmakeren utstyrte Erik sin nevø med det usannsynlige høye antallet av 60 skip og fikk ham sendt av gårde i viking.

    Styrbjørn skal ha vært uvanlig stor og sterk, og hadde en iltert og besværlig vesen. En gang skal han ha slått i hjel en annen som ufrivillig hadde kommet borti nesen på gutten med mjødbegeret sitt.

    På sin ferd som Styrbjørn innledet ved å bekjempe og beseire den nyvalgte medkongen, deretter seilte han rundt og herjet inntil han kom overraskende på festningen Jomsborg på øya Wollin og inntok borgen. Jomsborg hadde sitt navn etter Jomsvikingene som holdt til her og hvor en dansk jarl ved navn Palnatoke oppholdt seg etter at han var blitt drevet vekk av den danske kongen Harald Blåtann.

    Enten beseiret Styrbjørn danskekongen i et slag i henhold til Styrbjarnar þáttr Svíakappa eller mer sannsynligvis ble hans allierte etter at danskekongen kom i takknemmelighetsgjeld til ham for å ha tatt den besværlige Jomsborgen.
    Alliansen med danskekongen ble beseglet av at Styrbjørn fikk ekte Harald Blåtanns datter Tyra Haraldsdatter. Samtidig ektet Harald Blåtann Styrbjørns søster Gyrid Olavsdatter. Denne dynastiske forbindelsen tyder på at Styrbjørn ikke var en hvilken som helst landsflyktig vikinghøvding, men sannsynligvis en betydelig småkonge i Skåne.

    Etter dette utrustet han, med støtte fra Harald Blåtann, en hær for å gå mot Sverige. De bega seg sjøvegen oppover Sverige og seilte inn i Mälaren. De tok landstigning ved Flottsund i Fyrisåns munning. For at mennene ikke skulle miste motet og seile vekk lot Styrbjørn alle skipene brenne. Her skal det seires eller dø. Ved synet av de brennende skipene og tankene om slaget mistet danskene interessen, vendte om, seilte hjem og lot Styrbjørn i stikken.

    Styrbjørn og hæren marsjerte nordover mot Uppsala og på sletten Fyrisvall møtte han kong Erik som viste seg å ha være vel forberedt. Ved underrettelsen av Styrbjørns ankomst hadde han latt sende pilbud og mobilisere alle våpenføre menn. På Fyrisvall brøt det ut et sagnomsust slag som varte i 3 dager og som ble utmalt i sagaen. I løpet av de første 2 dagene var jevnlikt mellom de stridende. Om kvelden gikk Erik opp til Odins statue i tempelet på Uppsala og ofret til ham. Han lovte Odin at om han vant slaget skulle han være Odins mann og komme til Valhalla om 10 år. Den tredje dagen kastet Erik sitt spyd over fienden og sa:

    Jeg ofrer dere alle til Odin.

    I kampen som siden skjedde stupte Styrbjørn, og Erik seiret, hvilket ga ham navnet Seiersæl.

    Slaget ved Fyrisvall har blitt diskutert av svenske historikere. Noen mener det er legendarisk slag som kun har eksistert i sagaene, mens andre er bestemt på at det har eksistert og henviser til en runestein i Skåne, runestein DR 295 i Hällestad, som sier:

    Eskil reiste denne steinen etter Toke Gormsson, sin kjære herre. Han flyktet ikke ved Uppsala.

    (A Æskel satti sten þænsi æftiR Toka Gorms sun, seR hullan drottin. SaR flo ægi at Upsalum).

    En annen stein, runestein DR 279 i Sjörup, Scania, sier:

    Han flyktet ikke ved Uppsala, men kjempet så lenge han hadde våpen.

    På runesteinen i Högby star det:

    Den gode frimann Gulli hadde 5 sønner. Den modige kjempen Åsmund falt ved Fyrisvall.

    I henhold til Adam av Bremen skal Erik Seiersæl siden ha vendt seg mot angripernes hjemland og beseiret disse. Det må i så fall være småkongedømmer i Sverige. Slaget ved Fyrisvall synes å ha vært et legendarisk slag i samtiden, men med tiden synes det å ha blitt overgått av et annet sagnomsust slag som skjedde noen år senere, slaget ved Svolder.

    Familie/Ektefelle/partner: Tyre Haraldsdatter. Tyre (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 110. Torgils Sprakalegg Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

  17. 76.  Gunhild OlavsdatterGunhild Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Harald I, Blaatand. Harald (sønn av Gorm, Den Gamle og Thyra Dannebod) ble født 911 , Danmark; døde 1 Nov 987, Jomsborg, Wallin, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 111. Svend Tveskæg  Etterslektstre til dette punkt døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.
    2. 112. Tyre Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.
    3. 113. Gunhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt døde, Devonshire, England.
    4. 114. Thyra Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  18. 77.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Sola, Rogaland.

    Notater:

    Ragnhild kalles også «Astrid den aarbaarne». I 1025 var hennes sønn, Øystein Orre, 12 år. Hun må altså være gift før 1013.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«138. ... Torgeir het en av kongens årmenn; han styrte gården hans i Orkdal, han var hos kongen den gangen og hørte på samtalen mellom Stein (Skaftesson) og kongen. Litt etter reiste Torgeir hjem. En natt hendte det at Stein løp bort fra byen, og skosveinen hans ble med ham. De tok veien opp over Gaularåsen og så utover helt til de kom ned i Orkdal, og om kvelden kom de til den kongsgården Torgeir rådde for; Torgeir bød Stein bli der natten over og spurte hva det var han var ute etter. Stein ba ham låne seg hest og slede, han så de holdt på å kjøre inn kornet der. Torgeir sa: «Jeg kan ikke vite hvordan det har seg med denne reisen din, om du har lov av kongen eller ikke; her forrige dagen syntes jeg ikke det var myke ord som falt mellom deg og kongen.» Stein sa: «Om jeg ikke på noen måte rår meg selv for kongen, så skal det likevel være annerledes med trellene hans.» Han dro sverdet, og så drepte han årmannen; han tok hesten og ba sveinen sette seg opp på den, Stein selv satte seg i sleden, og så dro de i vei og kjørte hele natten. De reiste videre helt til de kom ned i Surnadal på Møre, der fikk de seg båtskyss over fjorden, han reiste så fort han kunne. De sa ikke noe til noen om drapet der de kom, men sa de var kongsmenn; de fikk god hjelp overalt der de kom.
    En dag mot kvelden kom de til Torberg Arnessons gård på Giske; han var ikke hjemme, men hjemme var Ragnhild, hans kone, datter til Erling Skjalgsson. Der ble Stein riktig godt mottatt, for de kjente hverandre godt fra før. Det hadde nemlig hendt seg slik før, den gang Stein kom fra Island, han eide selv skipet han kom med, og kom i land utfor Giske og la til ved øya; da lå Ragnhild i barnsnød, og det gikk svært tungt for henne, og ingen prest var det på øya og ingen ellers i nærheten heller. Så kom det folk ned til kjøpmannsskipet og spurte om det var noen prest ombord; det var en prest som het Bård med skipet, en mann fra vestfjordene, ung og ikke videre lærd. Sendemennene ba presten bli med til huset; han syntes dette var en svært vanskelig sak, og han visste hvor lite han kunne, derfor ville han ikke gå. Da la Stein et ord inn hos presten og ba ham gå med. Presten svarte: «Jeg skal gå om du blir med meg; det er en trøst i det å ha deg å rådspørre.» Stein sa at det skulle han gjerne gjøre. Så dro de opp til gården og dit Ragnhild var. Litt senere fødte hun et barn, det var en pike, som så nokså svak ut. Så døpte presten barnet, og Stein holdt piken over dåpen og kalte henne Tora. Stein ga henne en gullfingerring. Ragnhild lovte Stein trofast vennskap, og sa han skulle komme dit til henne om han kom til å synes han trengte hjelp av henne. Stein sa som så at han ville ikke holde flere jentunger over dåpen, og så skiltes de med dette. Men nå var det kommet dit at Svein minte Ragnhild om vennskapsløftet, han fortalte hva som hadde hendt ham, og at nå var han kommet ut for kongen unåde. Hun sa hun skulle legge så mye makt på å hjelpe ham som hun hadde styrke til, og ba ham vente der til Torberg kom; hun ga ham plass ved siden av Øystein Orre (orrhane), sønn sin; han var tretten år gammel den gang. Stein ga Ragnhild og Øystein gaver.
    Torberg hadde hørt alt om Steins ferd før han kom hjem, og han var nokså sint. Ragnhild gikk og snakket med ham, fortalte ham hva Stein hadde gjort, og ba ham ta seg av Stein og se etter saken hans. Torberg sa: «Jeg har hørt,» sa han, «at kongen har sendt budstikke og stevnet ting etter drapet på Torgeir, at Svein er gjort utleg, og at kongen er så sint han kan bli. Og jeg har mer vett enn at jeg skulle ta meg av en utlending og få uvennskap med kongen for det. La Stein ha seg bort herfra på timen.» Ragnhild svarte, hun sa at enten kom de til å reise både hun og Stein, eller også fikk begge to bli. Torberg sa hun kunne reise hvor hun ville. «Jeg tenker nok det,» sa han, «at om du reiser, så kommer du snart igjen, for du har ingensteds så mye å si som her.» Da gikk Øystein Orre fram, sønn deres; han sa fra om det at han ville ikke bli igjen om Ragnhild skulle reise bort. Torberg sa at det var fælt så påståelige og strie de var på dette. «Men det ser mest ut til at dere kommer til å rå her, siden dere synes det er så mye om å gjøre. Men du slekter altfor mye på ætten din, Ragnhild, i dette at dere ikke bryr dere stort om hva kong Olav sier.» Ragnhild sa: «Om du synes det blir altfor mye for deg å ha Stein her, så følg du selv med ham til Erling, far min, eller gi ham følge med, så han kan komme dit i fred.» Torberg sa at han ville ikke sende Stein dit. «Erling har nok å svare for likevel som kongen er misnøyd med.» Stein ble der om vinteren.

    Familie/Ektefelle/partner: Torberg Arnesøn. Torberg (sønn av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født 990 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1050, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 115. Tora Torbrgsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 116. Ogmund Torbergsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    3. 117. Jorunn Torbergsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    4. 118. Arnbjørn Torbergsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  19. 78.  Gjertrud ErlingsdatterGjertrud Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Sola, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Arne Arnesøn, Bjarkøy. Arne (sønn av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 119. Jon Arnesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1033 , Giske, Møre og Romsdal; døde, Bjarkøy, Troms.

  20. 79.  Eiliv Ragnvaldsson, JarlEiliv Ragnvaldsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (56.Ingebjørg8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Håkonsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 120. Ivar Eilivsson Kvite  Etterslektstre til dette punkt
    2. 121. Orm Jarl Eilivssøn  Etterslektstre til dette punkt døde 1060, Oppland.

  21. 80.  Åsta GudbrantsdatterÅsta Gudbrantsdatter Etterslektstre til dette punkt (58.Ulfhild8, 40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Oppland; døde, Stein, Hole, Buskerud.

    Notater:

    Åsta Gudbrandsdatter (d. omkr. 1020/1030) var mor til Olav den hellige i sitt første ekteskap (med Harald Grenske), og mor til Harald Hardråde i sitt annet ekteskap (med Sigurd Syr). Far hennes var ifølge sagaen Gudbrand Kula på Opplandene. Åsta skal ha blitt døpt på Ringerike av Olav Tryggvason i ca. 998.
    Åsta og Sigurd Syr hadde ifølge sagaen disse barna sammen:
    1. Guttorm, som var eldst
    2. Gunnhild
    3. Halvdan
    4. Ingerid
    5. Harald, som siden ble konge over Norge

    Familie/Ektefelle/partner: Harald Gudrødsson, Grenske. Harald (sønn av Gudrød i Viken Bjørnsson) døde 995. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 122. Olav II Haraldson, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født 995 , Ringerike, Buskerud; døde 29 Aug 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd "Syr" Halftanson. Sigurd (sønn av Halftan Sigurdson) ble født , Oppland; døde 1018, Stein, Hole, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 123. Harald III Sigurdsson, Hardråde  Etterslektstre til dette punkt ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.
    2. 124. Ingrid Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Bøsnes, Ringerike.
    3. 125. Halvdan Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 999 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1050, Vestfold.
    4. 126. Thorborg Halvdansdotter  Etterslektstre til dette punkt
    5. 127. Guttorm Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1000 , Ringerike, Buskerud.

  22. 81.  RagnvaldRagnvald Etterslektstre til dette punkt (59.Ragnvald8, 41.Ivar7, 28.Ivar6, 20.Ragnvald5, 13.Sitric4, 6.Ivarr3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1035.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Waterford

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 128. Margad  Etterslektstre til dette punkt døde 1065.


Generasjon: 10

  1. 82.  Robert II, le PieuxRobert II, le Pieux Etterslektstre til dette punkt (60.Adelheid9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Frankrike

    Notater:

    King of France 996-1031, Duke of Burgundy 1002-1017.Også kalt for

    Til tross for Roberts ekteskapelige problemer som etter hvert betydde at han for en kort tid ble bannlyst av pave Gregor V (se nedenunder), var han likevel en hengiven katolikk, noe som ga ham kallenavnet . Han var svært musikalsk begavet og var utøvende som komponist og korsanger, skrev poesi, og gjorde sitt palass til et avsondret, religiøst sted hvor han dirigerte gudstjenester, morgenbønn og kveldsbønn i sine kongelige drakt. En annen side av hans fromhet var at han ikke tålte kjetteri og straffet de som ble oppfattet som kjettere nådeløst.

    Det kongedømme som Robert arvet var ikke stort, og i et forsøk på øke sin makt forsøkte han med stor tyngde å kreve et hvert stykke føydalt land som lå ubesatt og legge det inn under kronen. Det førte ofte til motkrav og krig. Hans invasjon av Bourgogne i 1003 ble forhindret og trakk ut. Det var ikke før i 1016 at han til slutt maktet å få kirken bak seg til å bli anerkjent som hertug av Bourgogne.

    Den fromme kong Robert II fikk få venner og mange fiender, inkludert sine egne sønner. Hans eldste sønn Hugo Magnus fikk en brå død i et opprør mot faren. Hans overlevende sønner, den kommende Henrik I av Frankrike og Robert I, hertug av Bourgogne, vendte seg også mot kongen i en borgerkrig for makt og eiendom. Kong Roberts hærstyrker ble beseiret og han trakk seg tilbake til Beaugency utenfor Paris.

    Robert døde mens han var i krig med sine sønner den 20. juli 1031 i Melun. Han ble gravlagt ved siden av sin tredje hustru, Constance av Arles (973-25. juli 1032), da hun døde året etter, i Saint Denis-basilikaen i Paris. Han ble etterfulgt av hans og Constances andre sønn, Henrik I.

    Familie/Ektefelle/partner: Bertha Raolsdatter. Bertha (datter av Conrad I, Den Fredfulle og Mathilde) ble født , Burgund, Frankrike; døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Constance de Provence. Constance (datter av Guillaume II de Provence et Arles og Adelaide dite Blanche d'Anjou) ble født 986 , Arles, Frankrike; døde 25 Jul 1032, Melun, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 129. Adèle de France  Etterslektstre til dette punkt ble født 1009 , Frankrike; døde 8 Jan 1079, Flandern, Belgia.
    2. 130. Robert I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1010 , Burgund, Frankrike; døde 18 Mar 1076, Fleurey sur Ouche, Burgundy, Frankrike.

  2. 83.  Hedwige de FranceHedwige de France Etterslektstre til dette punkt (60.Adelheid9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Reginar IV de Hainault. Reginar (sønn av Reginar III de Hainault og Adela de Louvain) døde 1013, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 131. Beatrice de Hainault  Etterslektstre til dette punkt

  3. 84.  Guillaume III-V d'AquitaineGuillaume III-V d'Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (61.Guillaume9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 969 , Frankrike; døde 31 Jan 1030.

    Guillaume giftet seg med Agnes de Bourgogne Mar 1018. Agnes (datter av Odo Wilhelm von Burgund og Ermentrud von Roucy) døde 10 Nov 1068. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 132. Agnès de Poitou  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Des 1077, Roma, Italia.
    2. 133. Guillaume VI-VIII de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike; døde 25 Sep 1086, Chizé, Poitou-Charentes, Frankrike.
    3. 134. Guillaume V-VII d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt døde 1058, Frankrike.

  4. 85.  Usvifer "den Vise" HelgesonUsvifer "den Vise" Helgeson Etterslektstre til dette punkt (62.Nidbjørg9, 43.Kathlin8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Laugar, Sælingsdalstungu, Dala, Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Thórdís Thjóðólfsdóttir. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 135. Uspakr Usvifson  Etterslektstre til dette punkt

  5. 86.  Richard II de Normandie, Den GodeRichard II de Normandie, Den Gode Etterslektstre til dette punkt (63.Richard9, 44.Vilhelm8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 23 Aug 963 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 28 Aug 1027, Normandie, Frankrike.

    Richard giftet seg med Judith de Bretagne 1000. Judith (datter av Conon I de Bretagne og Ermengarde d'Anjou) ble født 982 , Bretagne, Frankrike; døde 16 Mai 1017, Normandie, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 136. Alice de Normandie  Etterslektstre til dette punkt døde 7 Jul 1038.
    2. 137. Robert I de Normandie, Djevelen  Etterslektstre til dette punkt ble født 22 Jun 1000; døde 3 Jul 1035.
    3. 138. Eleanor de Normandie  Etterslektstre til dette punkt døde, Flandern, Belgia.

  6. 87.  Eirik Håkonsson, LadejarlEirik Håkonsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 957; døde 1024, England.

    Notater:

    I 975 fikk Eirik Raumarike og Vingulsmark til len av Harald Blåtann, eller kanskje snarere av sin svigerfar, Svend Tjugeskjegg. Eirik og hans bror Svein styrte Norge under de danske kongene Svein Tjugeskjegg og Knud den mektige, som underkonger i Viken.

    Etter mordet på hans far i 995, dro han til den svenske kongen Olof Skötkonung.

    Eirik giftet seg med Gyda Sveinsdatter 996. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 139. Håkon Eiriksson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 998; døde 1030.

  7. 88.  Bergljot HaakonsdatterBergljot Haakonsdatter Etterslektstre til dette punkt (64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    Bergliot var en storsinnet kvinne. Etter drapet på Einar dro hun til kongssgården for å oppmuntre bøndene til kamp, men da hun kom frem, rodde kongen ut av elven. Derved unnkom Einars banemann. Hun sendte bud til Håkon Ivarsson for å få ham til hevne drapene. Han var villig, men ble overtalt til å inngå forlik med Harald Hardråde, idet han fikk Magnus den Godes datter, Ragnhild.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«19. Håkon jarl giftet seg med en kvinne som het Tora, datter til Skage Skoftesson, en mektig mann. Tora var en usedvanlig vakker kvinne. Sønnene deres het Svein og Heming, datteren het Bergljot, hun ble siden gift med Einar Tambarskjelve. ...»
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
«40. Einar Tambarskjelve var den mektigske av lendmennene i Trondheimen. Det var ikke særlig godt mellom ham og kong Harald, men Einar hadde likevel de landinntektene som han hadde hatt så lenge kong Magnus levde. Einar var en grunnrik mann; han var gift med Bergljot, datter til Håkon jarl, som før er skrevet. Eindride, deres sønn, var nå fullvoksen. Han var gift med Sigrid, datter til Kjetil Kalv og Gunnhild, som var en søsterdatter til kong Harald. Eindride var vakker som morsfrendene sine, Håkon jarl og sønnene hans, men etter sin far Einar hadde han vekst og styrke og all den dyktighet som Einar hadde fremfor andre menn. Han var en svært vennesæl mann.»

    Familie/Ektefelle/partner: Einar Tambaskjelvar Einrideson. Einar (sønn av Einride Styrkarson) ble født 982; døde 1050. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 140. Aaluf Einarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 141. N.N Einarsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag.

  8. 89.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skage Skoftessøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 142. Eiliv Skagessøn  Etterslektstre til dette punkt

  9. 90.  Ragnhild HåkonsdatterRagnhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eiliv Ragnvaldsson, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 143. Ivar Eilivsson Kvite  Etterslektstre til dette punkt
    2. 144. Orm Jarl Eilivssøn  Etterslektstre til dette punkt døde 1060, Oppland.

  10. 91.  Sigurd Digre LodvessonSigurd Digre Lodvesson Etterslektstre til dette punkt (65.Lodve9, 46.Torfinn8, 31.Einar7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 23 Apr 1014, Clontarf, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl av Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Donada Malcomsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 145. Torfinn Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1065, Birsay, Orkney, Scottland.
    2. 146. Bruse Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1064.

  11. 92.  N.N HlodvirsdatterN.N Hlodvirsdatter Etterslektstre til dette punkt (65.Lodve9, 46.Torfinn8, 31.Einar7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Gille-Adomhnan. Gille-Adomhnan (sønn av Solmund) ble født , Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 147. Gillebride Thane of Argyll  Etterslektstre til dette punkt ble født , Colonsay, Skottland; døde, Argyll, Skottland.

  12. 93.  Ingrid SveinsdatterIngrid Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (66.Svend9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

    Familie/Ektefelle/partner: Olav III Haraldsson, Kyrre. Olav (sønn av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Brynjulfson. Svein (sønn av Brynjulv Helgessøn) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 148. Hallkattla Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

  13. 94.  Erik "Eiegod" SvendsonErik "Eiegod" Svendson Etterslektstre til dette punkt (66.Svend9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Konge av Danmark 1095 - 1103.

    Erik herjet som ung i Østersjøen på mange vikingeferder.

    Da Svend Estridsen døde våren 1074, etterlot han seg mange sønner, men ingen av disse var født i lovlig ekteskap. Faste regler for tronfølgen fantes ikke. Den nye kongen skulle velges innenfor kongeslekten av bøndene på landstingene, man man kunne ikke være sikker på at "landene" valgte samme konge. Derfor så man i 1074 fremtiden i møte med uro og spenning.

    Etter at Erik hadde overlevd drapet på Knud II den Hellige i 1086, flyktet han til Sverige.

    Fra Snorre Sturlasson: Olav Kyrres saga:
    "5. Kong Svein Ulvsson døde sottedød ti år etter at begge Haralder hadde falt. Dernest var Harald Hein, hans sønn, konge i Danmark i 4 år, og så Knut, Sveins sønn, 8 år, og han er i sanning hellig. Så kom Olav, den tredje sønn til Svein, 8 år, så Eirik Gode, fjerde sønn til Svein, også i 8 år. Olav, Norges konge, ble gift med Ingerid, datter til Svein danekonge. Og Olav Sveinsson danekonge ble gift med Ingegjerd, datter til kong Harald, søster til Olav, Norges konge. Olav Haraldsson, som noen kalte Olav Kyrre (den rolige), og mange Olav bonde, fikk en sønn med Tora Jonsdatter. Han fikk navnet Magnus. Han var en vakker gutt og lovte godt; han vokste opp i hirden hos kongen."

    Etter Oluf Hungers død i 1095 ble Erik valgt til konge av Danmark. I de voldsomme politiske kampene hadde Erik stått klart og åpent på Knud den Helliges side. Han hadde også vært med i forsvaret av Knud i kirken i Odense hvor Knud ble drept. Etter kongemordet hadde han flyktet til Sverige, han tilhørte jo det tapende partiet. Når han likevel så kort tid etter borgerkrigen kunne velges til konge, er forklaringen at mange hadde bøyd seg for den gudsdom, som forutspådde den hungersnøden som hadde plaget landet. For å sikre seg at det ikke skulle gå like galt som under Harald Hén og Oluf Hunger, måtte han avlegge ed på at han ville overholde "kong Haralds lover". Erik lovet å straffe forbrytere og voldsmenn, og at skaffe hver mann hans rett. Derfor fikk han navnet Ejegod (ægóðr), dvs. "den alltid gode".

    Han sørget for at kong Knud ble helgenforklart.

    Erik støttet også Lunds domkirke, slik at denne ble sentrum for det nyopprettede nordiske erkebispedømmet.

    Hans regjeringstid utmerktes av gode skjørdeår og ble i senere kilder beskrevet meget positivt. En mer samtidig berettelse omtaler ham imidlertid som opphovsmann til urettferdige lover.

    I 1098 dro Erik på en lang pilgrimsreise til Syditalien. En islandsk skald skriver: "Det skal berettes, at fyrsten fikk lyst til å gå den lange vei til Roma for å venne sitt mannskap til (utlandets) herlighet; der så kongen Venezias velbeskyttede fredsland. Bror til fem hovedkonger gikk så til Bari, fyrsten ville støtte Guds rike, til gjengjeld ville Guds vennskap beskytte kongen. Fyrsten dro gjennom munkenes rike på sin trette fot, for sin sjels frelse." Bari i Apulien var takket være relikvier av den hellige Nikolaus blitt ett av tidens mest berømte valfardssteder.

    Allerede i 1103 beluttet Erik seg overraskende til å dra på valfart igjen, og denne gang var det selve det Hellige Land som lokket. Det var en farefull og meget langvarig reise. Han reiste med sin dronning og ett betydelig følge. Reisen fulgte den vanlige handelsruten østpå, med skip over Østersjøen, opp Dvina-floden til Russland, og herfra videre til Byzans. Her var keiseren først meget betenkelig til å slippe den nordiske vikingekonge inn i byen, men det endte med at han mottok ham hjertelig. Fra Byzans gikk reisen videre, men han ble angrepet av feber og bragt i land ved Baffa på Kypros, hvor han døde. Dronning Bodil sørget for sin manns begravelse og fortsatte deretter pilgrimsreisen, men nådde heller ikke Jerusalem. Like utenfor byen, på Oljeberget, bukket hun under for sykdom.

    Erik var gift med Bodil, og de fikk sønnen Knud Lavard.

    Han fikk dessuten flere frillebarn. Blandt disse kan nevnes Harald Kesja og datteren Benedikt som ble mor til den senere Erik Lam.

    Familie/Ektefelle/partner: Bothild Thorgautsdatter. Bothild (datter av Thorgaut Ulfson Fagrskinna og Thorgunna Vagnsdatter) døde 1103, Jerusalem, Israel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 149. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 150. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  14. 95.  Knud IV, Den HelligeKnud IV, Den Hellige Etterslektstre til dette punkt (66.Svend9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

    Notater:

    Knud II den Hellige, frillesøn af Svend Estridsøn.

    Gift med dronning Edel (Adela), datter af greve Robert (»Friser«) af Flandern. Dronningen indgik efter Knuds død ægteskab med hertug Roger af Sicilien i 1092.
    Knud II den Helliges regeringstid: Knud II var i Sverige, da Harald Hén døde. Ved meddelelsen om dødsfaldet vendte han imidlertid straks hjem og sikrede sig kongeværdigheden. Kongen holdt stærkt på kronens ret. Han rensede farvandene for sørøvere (bl.a. »Blod-Egil«) og holdt venderne stangen. Knud II forsøgte også (forgæves) at afskaffe slaveriet, der i øvrigt eksisterede i Danmark til ind i 1300-tallet. Han ønskede formentlig at sikre kirkens indtægtsforhold ved indførelse af tiendebetaling, hvad der dog ikke lykkedes. Folket foretrak at afregne kontant for kirkelige ydelser. Kongen planlagde et togt til England (1085) med sin svoger og svigerfar. Disse planer vakte dog mildt sagt ikke jubel hos de danske storbønder, der skulle stille med skibe og mandskab; men de mødte alligevel op med omkring 1000 vikingeskibe, som ankrede op i Limfjorden. Formentlig på grund af stridigheder ved den danske sydgrænse, måtte Knud opholde sig dér hele sommeren. Til sidst sendte flådens høvdinge Knuds bror, Oluf, til ham for at opfordre ham til at tage afsted. Kongen arresterede imidlertid Oluf, og flåden kom ikke afsted. Næste forår udviste Knud under et ophold i Vendsyssel en mindre heldig opførsel over for befolkningen. Han måtte flygte, men blev i Odense Domkirke indhentet og dræbt af de ophidsede bønder.
    Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., (DAA 1898:224).

    Knud giftet seg med Adele van Vlaanderen 1081. Adele (datter av Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian og Gertrud von Sachen) ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 151. Cæcilia Knudsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 152. Ingegerd Knudsdatter af Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

  15. 96.  Signe AsbjørnsdatterSigne Asbjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (67.Asbjørn9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skjalm Hvide. Skjalm (sønn av Toke Trylle Hvide) ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 153. Asser Rig Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.
    2. 154. Ebbe Skjalmsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt døde 1151, Sorø, Danmark.

  16. 97.  Bothild HåkonsdatterBothild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (68.Håkon9, 48.Gyda8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 155. Thorgaut Ulfson Fagrskinna  Etterslektstre til dette punkt

  17. 98.  Toste Jarl GodwinsonToste Jarl Godwinson Etterslektstre til dette punkt (69.Gyda9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl I Northumberland

    Familie/Ektefelle/partner: Judit Balduinsdatter. Judit (datter av Baudouin V van Vlaanderen og Adèle de France) ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 156. Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  18. 99.  Harold GodwinsonHarold Godwinson Etterslektstre til dette punkt (69.Gyda9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 14 Okt 1066, Hastings, East Sussex, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i England

    Notater:

    Haralds angelsaksiske navn var Godwinson, han var konge av England i 1066.
    Det var mange liebhabere til den engelske kronen. I sør satt hertug Vilhelm av Normandie og hevdet at han hadde Edvards tilsagn om å få overta hans rike, og paven støttet hans krav. Den som i første omgang gikk av med seieren, var likevel en innfødt jarl, Harald Gudinesson. Kong Edvard Confessoren overlot ham riket 05.01.1066, da han var døende. Harald ble umiddelbart kronet i Westminster. Paven bannlyste nå Harald for brudd på ed.
    Harald hadde en misunnelig bror, Tostig eller Toste, som syntes at han hadde like stor rett til kronen. Han søkte nå hjelp hos den norske kongen, og tilbød å støtte ham. Harald Hardråde hadde aldri glemt de arvekrav som også han kunne gjøre gjeldende på Englands trone. Og det var fristende å gripe sjansen. Danmark hadde han - iallfall tilsynelatende - oppgitt; han hadde fred med kong Svein, og inten farer truet derfra. Men ble han herre over både England og Norge, ville ikke Svein Estridsson ha store mulighetene for å stå seg. Da ville kong Knuts gamle nordsjørike kunne gjenoppstå under norskekongens scepter. Og utsiktene til at en ekspedisjon til England skulle kunne føre fram, var slett ikke dårlige. Arvekravet ga toget et anstrøk av legitimitet, som nok kunne vinne endel tvilere for hans sak. Han kunne regne med en viss tilslutning i England, særlig i de nordøstlige områdene, der det nordiske islettet var sterkt. Riktignok viste Toste seg her som en upålitelig informatør, oppslutningen om Harald ble langt dårligere enn det han forespeilet. Men Harald Gudinnesson kunne ikke mobilisere fullt ut mot Harald, han måtte holde et våkent øye med hertugen av Normandie, som gjorde åpenlyse forberedelser til en landgang.
    Harald på sin side gjorde også omfattende forberedelser som viser at han regnet med et stort felttog. Han satte seg først fast på Orknøyene, noe som ble desto lettere fordi den mektige Torfinn jarl nylig var død. Her trakk han sammen folk, og her plasserte han sin dronning, den russiske Ellisiv, og hennes to døtre. Så gikk han i land på kysten av Northumbria og vant flere seire i mindre slag, byen York var i ferd med å åpne sine porter for ham, da han selv nådde fram. Harald Hardråde lot seg overraske med en mindre avdeling og falt på jordene et stykke utenfor byen, ved Stamford bro den 25.09.1066. Harald Gudinesson selv fulgte ham i døden et par uker senere. Straks etter Harald Hardrådes fall måtte han dra i ilmarsj med sine menn sørover for å ta imot normannerne på kanalkysten. Det kom til slag ved Hastings den 14. oktober. Harald ble rammet av en pil i øyet og nedhugget. Liket kjentes igjen av hans elskede Edgyth Svanehals. Han ble jordet der, men senere flyttet til Waltham kloster.
    Edgyth var Haralds konkubine. Han ble ca. 1064 gift med Ealdgyth, datter til Elfgar og enke etter Griffits. Dette var et politisk ekteskap.
    Harald var den siste anglosaksiske konge av England. Normannerhertugen ble hans arvtager.

    Familie/Ektefelle/partner: Edith Ælfgarsdatter. Edith (datter av Ælfgar og Ælfleda) ble født , Mercia, Kongedømme, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 157. Gyda Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , England; døde, Kiew, Ukraina.

  19. 100.  Svend IV Estridsen UlfsonSvend IV Estridsen Ulfson Etterslektstre til dette punkt (70.Ulf9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Konge av Skåne 1042 - 1047.
Konge av Danmark 1043 (1047) - 1076.
    Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.
    Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den Store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark. Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i tolv år. Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. Han var også velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland
    Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.
    Hans ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift tre ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons «rettmessige dronning». Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d. e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svend synes ikke å ha etterlatt seg «ekte» sønner.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
«22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han tale også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.»
    Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svend skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge.
    De skånske bønder sluttet seg straks til Svend og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. Svend beholdt deretter tronen så lenge han levde.
    Svend ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Om hans dødsår har det hersket uenighet.

    Familie/Ektefelle/partner: Ranveig Tordsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 158. Ingrid Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.
    2. 159. Erik "Eiegod" Svendson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.
    3. 160. Knud IV, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

  20. 101.  Asbjørn Ulfsen, SprakaleggAsbjørn Ulfsen, Sprakalegg Etterslektstre til dette punkt (70.Ulf9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 161. Signe Asbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  21. 102.  Thorgaut Ulfson FagrskinnaThorgaut Ulfson Fagrskinna Etterslektstre til dette punkt (71.Bothild9, 50.Gunhild8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hirdjarl

    Notater:

    Thrugot (Thrund) Fagerskinna var dansk hird (jarl) og jydsk stormann.

    Han var kong Svend II Estridssons hirdstyrer og var med ham 09.08.1062 i slaget utenfor Halmstad.

    Han tilhørte senere Knud II den Helliges parti.

    I sin beretning om slaget mot jomsvikingene har Saxo fjernet Vagn Åkesons navn. En mulig grunn til dette kan ha vært at helten fra Hjørungavåg har vært et symbol for den såkalte Thrugot-slekten, som i sin tid rommet viktige motstandere til erkebiskop Absalon som var Saxos oppdragsgiver.

    De mest fremtredende medlemmene var de to første erkebiskopene i Lund, Asser og Eskil, som hadde embetet sammenhengende fra 1104 til 1177. Om erkebiskop Assers far og onkel heter det i Knytlingesagaen:

    "þeir váru kallaðir Þorgunnusynir. Þorgunna, móðir þeira var dóttir Vagns Ákasonar."

    Betegnelsen "Þorgunnusynir" bekreftes av Necrologium Lundense, hvis eldste del stammer fra Assers tid, der Assers far kalles Sven Thrugunnu sun. Svens far Thrugot (Þorgautr) var ifølge Knytlingesagaen og Saxo også far til Bodil, som var gift med kong Erik I Eiegod. Gjennom Bodil var Thrugots etterkommere nært beslektet med de etterfølgende danske kongene. Mye tyder på at Asser og hans slekt spilte en viktig rolle ved opprettelsen av det nye erkebispesetet for Norden i 1104, og at Asser og brorsønnen Eskil var sentrale aktører i maktspillet i Norden inntil 1170-tallet.

    Familie/Ektefelle/partner: Thorgunna Vagnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 162. Bothild Thorgautsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1103, Jerusalem, Israel.

  22. 103.  Asser Rig HvideAsser Rig Hvide Etterslektstre til dette punkt (72.Skjalm9, 51.Toke8, 34.Gunhild7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejede Fjenneslev Lod kirkerne i Tveje Merløse & Fjenneslev bygge Grundlagde Sorø Kloster Døde i Sorø Kloster * ca.1100 † Fjenneslev 1151 Begravet Sorø Kloster

    Familie/Ektefelle/partner: Inger Eriksdatter. Inger (datter av Erik av Falster og Cæcilia Knudsdatter) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 163. Ingefred Asserdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 164. Esbern Snare Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

  23. 104.  Ebbe Skjalmsen HvideEbbe Skjalmsen Hvide Etterslektstre til dette punkt (72.Skjalm9, 51.Toke8, 34.Gunhild7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejer Knardrup, Ganløse Lod trækirke i Bjernede bygge Medstifter Sorø Kloster Bjernede rundkirke havde en forgænger i Pedersborg

    Må have ejet en stor del af Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som arvingerne ses at have andele af i 1190’erne. Formodentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han fik bygget en trækirke. Havde hus i Roskilde (Sømme H.). Ægtefællen skænkede ved sin død Sorø Kloster Sasserbro Mølle (Alsted S., Alsted H.). - Vidne for kong Erik III Lam (udateret). Varetog med broderen Asser stiftelsen af Sorø Kloster. Nær og betydende rådgiver for kong Sven III Grate. Ifølge Saxo gjorde Sven intet uden at rådføre sig med Ebbe, hans rolle er tilsvarende fremstillet i den islandske Knytlingasaga. I borgerkrigens start sat til at vogte Roskilde for Sven og holdt her byen mod kong Knud V Magnusen. Senere brændte Knud hans hus i byen af.
- Identificeres ofte med Ebbe af Bastrup, der vidnede for kong Niels 1104/34. Deraf følger den antagelse, at Ebbe var borgherre på det endnu eksisterende Bastruptårn. Identifikationen er mulig. Ebbes efterkommere ejede en del gods i områder nær Bastrap (se afsnit om gods). Men der kan kun være tale om en antagelse, Ebbe var et almindeligt anvendt navn. 
I DAAs stamtavle Hvidelinjen under Galen fra 1893 stamfar til denne.

    På 1515-frisen nævnes sønnesønnen Peder Pedersen. Både sønnesøn og den heraf afledte søn, Peder, kendes kun fra frisen, hvilket ikke er nok til at sandsynliggøre deres eksistens.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 165. Gyde Ebbesdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 166. Sune Ebbesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sorø, Danmark; døde 1186, Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark.

  24. 105.  Olof I Gudrödsson BitlingOlof I Gudrödsson Bitling Etterslektstre til dette punkt (73.Gudrød9, 52.N.N8, 36.Rangfred7, 23.Gunhild6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Notater:

    "the dwarf"

    Olof giftet seg med Ingebjørg Håkonsdatter 1115. Ingebjørg (datter av Håkon Pålsson, Jarl og Helga Moddansdatter) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 167. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Afreca of Galloway. Afreca (datter av Fergus of Galloway og Elisabeth of England) ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 168. Gudrød IV Olofsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

  25. 106.  Astrid OlavsdatterAstrid Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1003 , Uppsala, Sverige.

    Astrid giftet seg med Olav II Haraldson, Den Hellige 1019. Olav (sønn av Harald Gudrødsson, Grenske og Åsta Gudbrantsdatter) ble født 995 , Ringerike, Buskerud; døde 29 Aug 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 169. Ulvhilde Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020 , Borg; døde 24 Mai 1071, Sachsen, Tyskland.
    2. 170. Magnus Olavsson, Den Gode  Etterslektstre til dette punkt ble født 1024; døde 1047.

  26. 107.  Edmund Slemme, den GamleEdmund Slemme, den Gamle Etterslektstre til dette punkt (74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 171. N.N Emundsdotter  Etterslektstre til dette punkt

  27. 108.  Ingegerd OlavsdatterIngegerd Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Sverige; døde 10 Feb 1050, Kiew, Ukraina.

    Notater:

    Ingegjerd var datter til Olof Skötkonung av Sverige og obotritiskan Estrid. Han omtales i Snorre som «Olav Svenske» eller «Olav Sveakonge» og Ingegjerd som «Ingegjerd kongsdatter».
    Hun eide en stor gård på Ulleråker i Simtuna og synes allerede i 1017 å ha vært myndig og å ha levet for seg selv. Kanskje var hun enke eller hadde fått flere besittelser etter sin mor, som da må ha vært død. Hun skulle ha giftet seg med Olav den Hellige, men dette var hennes far imot, og giftermålet kom ikke istand.
    Oppgiftene om Ingegjerds byrd og ekteskap forekommer tidligst i «Gesta Hammaburgensis ecclesiæ pontificum» forfattet av Adams av Bremen på 1070-tallet. Yngre og med tildels motstridige detaljer gis i de utførlige islandske berettelser om hennes tidligere forlovelse med den norske kongen Olav den hellige, som fikk nøye seg med hennes illegitime halvsøster Astrid. Den islandske dateringen av Ingegjerds giftemål til 1019 styrkes av den russiske Nestorskrønikaens oppgave om at Yaroslavs eldste sønn ble født i 1020. En islandsk saga beskriver hvordan hun under strider i Russland ble tatt til fange av den norske kongeslektningen Eymund Ringsson, som var i tjeneste hos en fiendtlig bror til Yaroslav, og om hvordan hennes fangenskap ble utnyttet til å påtvinge Yaroslav fredsvilkår. Det finnes også islandske oppgaver om at Olav den hellige og hans sønn, Magnus den gode, i 1029 for en tid tok sin tilflukt til Ingegjerd og Yaroslav, da de hadde blitt landflyktige.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«93. Våren etter kom det sendemenn til Svitjod fra kong Jarisleiv øst i Holmgard; de kom og ville ha oppfylt avtalen fra sommeren før, da kong Olav hadde lovt å gifte sin datter Ingegjerd med kong Jarisleiv. Kong Olav talte med Ingegjerd om saken, og sa han ville at hun skulle gifte seg med kong Jarisleiv. Hun svarte: «Om jeg skal gifte meg med kong Jarisleiv,» sa hun, «da vil jeg ha Aldeigjeborg [Staraja Ladoga] og det jarlsrike som hører til borgen i brudegave.» Sendemennene fra Gardarike gikk med på det på sin konges vegne. ...»
    Nestsorskrønikaen nevner ikke Ingegjerds navn, men oppgir at Yaroslavs hustru døde i 1050. Ifølge en senere utført inskripsjon i Sofiakatedralen i Novgorod kalles Ingegjerd «Anna» i Russland. Denne Anna ble formål for helgendyrkelse, og hennes minne ble feiret 10. februar, 5. september og - sammen med sønnen Vladimir - 4. oktober (Martinov).

    Ingegerd giftet seg med Jaroslav I Vladimirovitch of Kiev 1019. Jaroslav (sønn av Vladimir I, the Great og Anna Romanusdatter) ble født 980 , Kiew, Ukraina; døde 20 Feb 1054, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 172. Wsevolod I Jaroslavson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Kiew, Ukraina; døde 13 Apr 1093, Kiew, Ukraina.
    2. 173. Isjaslaw I of Kiev  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Kiew, Ukraina; døde 3 Okt 1078, Kiew, Ukraina.
    3. 174. Anastasia of Kiev  Etterslektstre til dette punkt

  28. 109.  Anund JacobAnund Jacob Etterslektstre til dette punkt (74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1008.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Sveinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 175. Maria Anundsdotter  Etterslektstre til dette punkt

  29. 110.  Torgils Sprakalegg BjørnsonTorgils Sprakalegg Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (75.Bjørn9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Herre til Jomsborg

    Notater:

    Torgils angelsaksiske navn var Sprakling.

    Harald Blåtann hadde antagelig bestemt at Torgils skulle bli hans ettermann. Han må derfor ha hatt fordring på Danmark foruten på Sveriges krone. Han var altså medbeiler til Olav Sigurdsson.

    Mogens Bugge fører i "Våre forfedre" Torgils som sønn til Björn "Styrbjörn" Olavsson og sønnesønn til Olav, bror til Erik Segersäll av Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Sparkling. Sigrid ble født 971 , Halland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 176. Gyda Torgilsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 177. Ulf Torgilsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark.

  30. 111.  Svend TveskægSvend Tveskæg Etterslektstre til dette punkt (76.Gunhild9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.

    Notater:

    Svend var leder av en sterk opposisjon mot sin far, kong Harald, mot slutten av dennes levetid. Så vidt man kan se, var denne opposisjon grunnet på at Danmark, ved innførelsen av kristendommen under kong Harald, hadde kommet så sterkt under innflytelse av erkebispsetet i Bremen. Den ønsket også å gjenoppta vikingtokter til England i stor stil. Omkring 986 kom spenningen til utbrudd. Kong Harald ble jaget fra Danmark og døde i Jumne (Jomsborg i Vengland), hvoretter Svend ble konge.

    Ifølge noen primærkilder, bl.a. Snorre, var Svend også gift med Sigrid Storråde (960 - 1020), datter til Skoglar-Toste. Sigrid skulle være enke etter Erik VII Segersäll av Sverige og mor til Estrid. Andre primærkilder oppgir at denne enken var en polsk prinsesse. Gunhild av Polen er også nevnt lenge etter det angivelige giftemålet med Sigrid. Flere forskere er derfor av den mening at Sigrid er en oppdiktet person, og at Gunhld var Svends eneste kone.

    Svend giftet seg med Gunhild av Venden 998. Gunhild (datter av Mieszko I of Poland, Dagon og Dubrawka of Bohemia) ble født , Poznan, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 178. Estrid Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Storråde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 179. Gyda Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  31. 112.  Tyre HaraldsdatterTyre Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (76.Gunhild9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.

    Notater:

    Levde 1000.

    Man vet ikke sikkert om hennes navn var Gunhild, men det er sannsynlig. Det er imidlertid også formodet at hun het Tyre.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Olavson, Styrbjørn. Bjørn (sønn av Olav Bjørnson og Ingeberg Thrandsdotter) døde 982, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 180. Torgils Sprakalegg Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Familie/Ektefelle/partner: Boleslaw I "Chrobry" King of Poland. Boleslaw (sønn av Mieszko I of Poland, Dagon og Dubrawka of Bohemia) døde 17 Okt 1025, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 181. Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden  Etterslektstre til dette punkt ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Olav Trygvasson. Olav (sønn av Trygve Olavsson og Astrid Eiriksdatter) døde 1000, Svolder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  32. 113.  Gunhild HaraldsdotterGunhild Haraldsdotter Etterslektstre til dette punkt (76.Gunhild9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Palne Tokesen Hvide. Palne (sønn av Toke Gormsen Hvide) ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 182. Toke Trylle Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  33. 114.  Thyra SvendsdatterThyra Svendsdatter Etterslektstre til dette punkt (76.Gunhild9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    Levde 1000.

    Man vet ikke sikkert om hennes navn var Gunhild, men det er sannsynlig. Det er imidlertid også formodet at hun het Tyra.


  34. 115.  Tora TorbrgsdatterTora Torbrgsdatter Etterslektstre til dette punkt (77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Harald III Sigurdsson, Hardråde. Harald (sønn av Sigurd "Syr" Halftanson og Åsta Gudbrantsdatter) ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 183. Olav III Haraldsson, Kyrre  Etterslektstre til dette punkt ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.
    2. 184. Ragnhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

  35. 116.  Ogmund TorbergsønOgmund Torbergsøn Etterslektstre til dette punkt (77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Notater:

    Ogmund døde før sin far, dvs. tidligere enn 1050. Han var ikke lendermann.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtt saga:
«4. Svein het en mann, sønn til Harald Flette, dansk av ætt. Han var en veldig viking og en stor stridsmann, djerv som noen, en ættestor mann i sitt land. Han hadde vært med kong Håkon. Da Håkon var død, hadde Steigar-Tore ingen tro på at han kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, om han fikk makt over hele landet, på grunn av det han hadde gjort, og den motstand han hadde satt i verk mot kong Magnus. Så la Tore og Svein og deres venner opp råd, som etterpå fikk framgang, de reiste en flokk med den hjelp og det store mannskapet Tore hadde. Men fordi Tore da var en gammel og tungfør mann, tok Svein styringen over flokken og høvdingnavn. Denne planen var flere høvdinger med på. Den gjeveste av dem var Egil, sønn til Aslak fra Folland (i Kvernes på Nordmøre). Egil var lendmann, han var gift med Ingebjørg, datter til Ogmund Torbergsson og søster til Skofte fra Giske. Skjalg het en rik og mektig mann, som også kom med i flokken. ...»

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 185. Skofte Ogmundsøn, Giske  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1103, Roma, Italia.

  36. 117.  Jorunn TorbergsdatterJorunn Torbergsdatter Etterslektstre til dette punkt (77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv Stallere Uspaksson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 186. Brigida Ulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  37. 118.  Arnbjørn TorbergssonArnbjørn Torbergsson Etterslektstre til dette punkt (77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 187. Jon Arnbjørnsson  Etterslektstre til dette punkt

  38. 119.  Jon ArnesønJon Arnesøn Etterslektstre til dette punkt (78.Gjertrud9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1033 , Giske, Møre og Romsdal; døde, Bjarkøy, Troms.

    Jon giftet seg med Ranveig Sigurdsdatter 1060. Ranveig (datter av Sigurd Toreson, Hund og Aud Snorresdatter) ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 188. Vidkun Jonson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068 , Bjarkøy, Troms; døde 1140, Bjarkøy, Troms.
    2. 189. Tora Jonsdatter, Bjarøy  Etterslektstre til dette punkt

  39. 120.  Ivar Eilivsson KviteIvar Eilivsson Kvite Etterslektstre til dette punkt (79.Eiliv9, 56.Ingebjørg8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lensmann på Oppland

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 190. Håkon Ivarsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt

  40. 121.  Orm Jarl EilivssønOrm Jarl Eilivssøn Etterslektstre til dette punkt (79.Eiliv9, 56.Ingebjørg8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1060, Oppland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Finnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 191. Agmund Ormsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Sverige.
    2. 192. Eiliv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 193. Ragna Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  41. 122.  Olav II Haraldson, Den HelligeOlav II Haraldson, Den Hellige Etterslektstre til dette punkt (80.Åsta9, 58.Ulfhild8, 40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 995 , Ringerike, Buskerud; døde 29 Aug 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Olav II (Haraldsson) den hellige, også kjent som Olav Digre og Sankt Olav (gammelnorsk Óláfr Haraldsson og Óláfr hinn helgi) (død 29. juli ca. 1030 på Stiklestad og gravlagt i Nidaros) var Norges konge fra 1015 til 1028.
    Han ble erklært som helgen av biskop Grimkjell 3. august ca. 1031.[3]
    Olav Haraldssons mumifiserte lik ble oppbevart i St. Olavs skrin i Nidarosdomen fra om lag 1090. Dette var et viktig nordisk valfartssted fram til reformasjonen i 1537. Hoveddelen av skjelettet ligger trolig et sted under golvet i Nidarosdomen.
    https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige

    Olav giftet seg med Astrid Olavsdatter 1019. Astrid (datter av Olav Erikson, Skjøtkonug og Edla) ble født 1003 , Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 169. Ulvhilde Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020 , Borg; døde 24 Mai 1071, Sachsen, Tyskland.
    2. 170. Magnus Olavsson, Den Gode  Etterslektstre til dette punkt ble født 1024; døde 1047.

  42. 123.  Harald III Sigurdsson, HardrådeHarald III Sigurdsson, Hardråde Etterslektstre til dette punkt (80.Åsta9, 58.Ulfhild8, 40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Oppvekst og ungdomstid
    Harald var bare en guttunge da han ble med halvbroren Olav den hellige på flukten til Gardarike i 1028. Da Olav vendte tilbake til Norge to år senere var Harald med, og han var en av de meget få av Olavs hær som unnslapp etter slaget på Stiklestad. Han kom seg over til Sverige og videre over Gardarike til Bysants.
    Den bysantinske (østromerske) keiseren holdt seg med en avdeling av skandinaviske leiesoldater, altså en slags fremmedlegion; den såkalte Væringgarden. De var viden kjent for å være spesielt fryktløse, sterke og dristige, og keiseren satte særlig stor pris på dem. En må tro at den unge Harald, som både hadde kamperfaring og var av kongelig byrd, ble ønsket hjertelig velkommen, og at han visste å vise gjengjeld for gjestfriheten. I løpet av de sju årene han var i Bysants gjorde han en kometkarriere, og ble snart utnevnt til øverstkommanderende for væringene. Skal man oversette dette til moderne militær stilling, ville han vel vært noe tilsvarende regimentssjef. Sagaene regner opp de militære aksjonene Harald deltok i. Det skal være i alt 18 større slag rundt om i Middelhavslandene, blant annet på Sicilia og i Nord-Afrika, og han var med å erobre hele 80 byer.
    Snorre forteller i Harald Hardrådes saga at han fikk vite om at nevøen Magnus Olavsson var tatt til konge i Norge. Harald mente han selv hadde krav på kongeverdigheten og dro hjem.
    Ved et sjeldent lykketreff er det bevart et bysantinsk manuskript som forteller om Harald. Det ble oversatt og kommentert av historikeren Gustav Storm i 1884:
    Araltes var sønn av kongen i Varangia, og hadde til bror Julavos, som etter sin fars død arvet det fedrene rike og gjorde sin bror Araltes til den annen i riket etter seg. … Men etter at keiser Mikhael og den følgende keiser, hans søstersønn, begge var døde, ville Araltes i keiser Monomakhos’ tid dra hjem til sitt land; men det ble ikke tillatt ham, og man la hindringer i veien for hans reise. Likevel kom han seg unna i hemmelighet og ble konge i sitt land i stedet for broren Julavos; og han hadde vært vel tilfreds med å være utnevnt til manglabites og spatharokandidatos, og også som konge bevarte han troskap og kjærlighet mot romerne.
    Sagaene forteller at Harald reiste ganske brått fra Bysants; bysantinerne sier rett ut at han deserterte fra en høyt ansett offisersstilling. Videre forteller sagaene at Harald og hans menn var over all måte rike da de vendte hjem. Skipet deres var søkklastet med gull og kostbarheter, sier Snorre. Etter alt å dømme skal vi ta det bokstavelig. I løpet av Haralds tid i Bysants hadde tre keisere dødd. Bysantinerne hadde den skikken at ved keiserens død hadde gardistene rett til å plyndre palasset og stikke alle de kostbarheter de fant i sin egen lomme. Og selvfølgelig hadde de rett til utbyttet ved plyndringer i vellykte felttog. Harald, som høy offiser, hadde krav på den største andelen av byttet. Kort sagt, det er sant at Harald og hans menn var ufattelig rike da de kom hjem; så rike at de var i stand til å dreie politikken. Dessuten hadde de en militær kompetanse som overgikk det meste her hjemme.
    Medkonge fra 1046
    I løpet av et par år hadde Harald kjøpt seg støtte fra flere hold innen Norge, fra danskekongen Svein Estridsson og fra svenskekongen Anund Jakob. I 1046 måtte Magnus den gode akseptere Harald som medkonge. Så døde Magnus allerede året etter, og Harald var enekonge i Norge. Fra nå arbeidet han målbevisst for å eliminere opposisjonen i det gamle aristokratiet. Blant annet var trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve, Magnus den godes gamle støttespiller, en mulig fare som ikke lot seg bestikke. Einar og sønnen ble myrdet ganske brutalt i et bakhold. Einars hustru forsøkte å egge trønderne til opprør mot Harald, men forgjeves. Harald var rik nok til å kjøpe seg støtte fra hvem det skulle være, og brutal nok til å kvitte seg permanent med dem som ikke lot seg kjøpe.
    Øst-Norge var fortsatt styrt av mer eller mindre selvstendige småkonger som for det meste anerkjente danekongen som overherre. Det var nok konger før Harald som hadde forsøkt å legge under seg i hvert fall deler av Øst-Norge, men stort sett hadde det blitt med forsøkene. Danskene satt med store økonomiske ressurser, og handelen over Kaupang og Skien må ha vært ganske innbringende.
    Harald, med sin bakgrunn fra Bysants, var selvsagt klar over hvor viktig det var å ha kontroll over handelen. Siden Harald Gråfells dager hadde den norske kongen behersket nordhandelen langs vestkysten. Nå ville Harald også ta styring med handelen fra det norske innlandet. Det gjorde han med de metodene han kjente fra tjenesten i Væringgarden. Harald var fullstendig uten skrupler, og det er mulig det er nå han fikk tilnavnet «hardråde».
    Den politiske situasjonen på Østlandet har vært omdiskutert. Sagaene er klare på at landsdelen på dette tidspunkt var under den norske kongens overhøyhet. Nyere forskning, bl.a. ved historikeren Claus Krag har sannsynliggjort at Østlandet, og særlig områdene i Viken og Grenland, har hatt nær tilknytning til Danmark, og at Kaupang og Oslo oppstod på grunn av handelen mot Danmark. Videre går det fram at den norske kongemakten har gjort forsøk på å hevde overherredømme her, men at det har begrenset seg til bare kortere perioder. Harald Hardråde var dog ikke fornøyd med å kun herske over Norge. Han mente at han hadde vel så stor rett til å være konge over Danmark. Han kjempet en rekke slag mot danskekongen Svein Estridsson. Det blir ikke fred mellom de to partene før etter slaget ved Niså i 1062. Da går Harald i gang med å konsolidere riket innad. Tre sommersesonger går, der Harald og hans lille, men meget kompetente hær sveiper over Viken og Opplandene og slår all motstand ned for fote. Her benytter de også de mest brutale metodene de tilegnet seg i bysantinsk tjeneste. Skaldene forteller om at de etterlater «plogen stående i marka». Det vil si at soldatene har slaktet alle husdyr og brent alt korn, slik at de plyndrede bøndene og deres familier går en lang vinter med hungersnød i møte, og deretter – hvis de overlever – har de ingen trekkdyr til å pløye jordene.
    Det er etter alt å dømme i forbindelse med dette felttoget at Harald tar kontroll over Oslo. For tettstedet eksisterte på dette tidspunkt og hadde vært der i bortimot hundre år. Det som skjer er at han bygger ut byen til et administrativt senter og militært støttepunkt i Viken. Fra midten av 1000-tallet virker det som Oslo vokser kraftig.
    1066
    Harald ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig og reiste i starten av september over med en stor flåte – på ca. 300 skip – sammen med sønnen Olav. Reisen gikk via Shetland og Orkenøyene. Harald var sammen med Tostig Godwinsson – bror av den nye engelske kongen – for å ta over kongemakten. Mens Harald og Tostig kjempet i Yorkshire, kom Harold Godwinsson raskt opp sørfra med store styrker og overrasket nordmennene. Harald Hardråde og store deler av hans styrker tapte slaget ved Stamford Bridge 25. september 1066. Harold Godwinssons hær led også store tap, og det gjorde at den ble et lett bytte for Wilhelm Erobreren senere på året da han kom over fra Normandie. Olav tok farens lik tilbake til Norge hvor det ble gravlagt i Trondheim. Slaget ved Stamford Bridge ses på som vikingtidens slutt og begynnelsen på middelalderen.
    Harald Hardråde og mynter
    En norsk penning-standard på ca. 0,90 gram ble etablert under Harald Hardråde. Penningstandarden tok utgangspunkt i den gammelnorske markvekten på ca. 214 gram, og det gikk 240 penninger på en mark. Gjennom hele sin kongetid utmyntet Harald penninger av én hovedtype, med trikvetra-tegnet på adversen.
    Kong Haralds myntsteder var Nidarnes og Hamar. Ved å følge utviklingen av denne utmyntningen via stempelkoblinger og kjeder av slike koblinger, ser vi at det skjedde en planmessig forringelse av sølvinnholdet i myntene.
    At innblanding av kobber i myntmetallet støtte på motstand, viser en episode i Morkinnskinnas versjon av Harald Hardrådes saga. Der blir det fortalt at den islandske hirdmannen Halldor Snorresson kastet myntene av denne «Haraldsslåtten» fra seg i forakt. Myntfunn viser nå likevel at disse myntene ble brukt og spart på rundt omkring i landet. Utenlandske mynter – særlig angelsaksiske og tyske penninger – som inntil kong Haralds første regjeringstid dominerte norske skattefunn, forsvinner nå fra pengesirkulasjonen i Norge. Det er norskekongens egen mynt som rår.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Torbrgsdatter. Tora (datter av Torberg Arnesøn og Ragnhild Erlingsdatter) ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 183. Olav III Haraldsson, Kyrre  Etterslektstre til dette punkt ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.
    2. 184. Ragnhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

  43. 124.  Ingrid SigurdsdatterIngrid Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (80.Åsta9, 58.Ulfhild8, 40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde, Bøsnes, Ringerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Neverstein Halldorson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 194. Gudrund Neversteinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Buskerud.

  44. 125.  Halvdan SigurdssonHalvdan Sigurdsson Etterslektstre til dette punkt (80.Åsta9, 58.Ulfhild8, 40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 999 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1050, Vestfold.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 195. Berljot Halvdansdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1016 , Vestfold; døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  45. 126.  Thorborg HalvdansdotterThorborg Halvdansdotter Etterslektstre til dette punkt (80.Åsta9, 58.Ulfhild8, 40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Magnus Olavsson, Den Gode. Magnus (sønn av Olav II Haraldson, Den Hellige og Astrid Olavsdatter) ble født 1024; døde 1047. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 196. Ragnhild Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt

  46. 127.  Guttorm SigurdsonGuttorm Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (80.Åsta9, 58.Ulfhild8, 40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1000 , Ringerike, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Einarsdotter. N.N (datter av Einar Tambaskjelvar Einrideson og Bergljot Haakonsdatter) ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 197. Sigurd Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

  47. 128.  MargadMargad Etterslektstre til dette punkt (81.Ragnvald9, 59.Ragnvald8, 41.Ivar7, 28.Ivar6, 20.Ragnvald5, 13.Sitric4, 6.Ivarr3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1065.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Dublin

    Familie/Ektefelle/partner: Mearrdha. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 198. Solmund  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hebridene, Skottland, England.


Generasjon: 11

  1. 129.  Adèle de FranceAdèle de France Etterslektstre til dette punkt (82.Robert10, 60.Adelheid9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1009 , Frankrike; døde 8 Jan 1079, Flandern, Belgia.

    Adèle giftet seg med Baudouin V van Vlaanderen 1028, Paris, Frankrike. Baudouin (sønn av Baudouin IV van Vlaanderen og Otgiva von Luxemburg) ble født 1012 , Flandern, Belgia; døde 1 Sep 1067, Lille, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 199. Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 13 Okt 1093, Normandie, Frankrike.
    2. 200. Judit Balduinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 201. Matilda of Flandern  Etterslektstre til dette punkt ble født 1031 , Lille, Frankrike; døde 11 Feb 1083, Caen, Normandie, Frankrike.

  2. 130.  Robert I de BourgogneRobert I de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (82.Robert10, 60.Adelheid9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1010 , Burgund, Frankrike; døde 18 Mar 1076, Fleurey sur Ouche, Burgundy, Frankrike.

    Notater:

    Robert «den Gamle» var hertug av Burgund 1032 - 1076.

    Familie/Ektefelle/partner: Ermengarde d'Anjou. Ermengarde (datter av Foulques III d'Anjou og Hildegarde) ble født , Frankrike; døde 18 Mar 1076, Fleurey sur Ouche, Burgundy, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 202. Hildegarde de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike; døde, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Helie de Semur. Helie døde 22 Apr 1055. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 203. Henri de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1035; døde 1070.

  3. 131.  Beatrice de HainaultBeatrice de Hainault Etterslektstre til dette punkt (83.Hedwige10, 60.Adelheid9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ebles I de Roucy. Ebles (sønn av Giselbert de Roucy og N.N de Poitiers) døde 11 Mai 1033, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 204. Adèle de Roucy  Etterslektstre til dette punkt døde 1063.

  4. 132.  Agnès de PoitouAgnès de Poitou Etterslektstre til dette punkt (84.Guillaume10, 61.Guillaume9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 14 Des 1077, Roma, Italia.

    Agnès giftet seg med Heinrich III 1043. Heinrich (sønn av Konrad II og Gisela von Schwaben) ble født 28 Jul 1017 , Osterbeck, Geldern, Tyskland; døde 5 Okt 1056, Burg Bodfeld, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 205. Heinrich IV  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Nov 1050 , Goslar, Niedersachsen, Tyskland; døde 7 Aug 1106, Liège, Belgia.

  5. 133.  Guillaume VI-VIII de PoitouGuillaume VI-VIII de Poitou Etterslektstre til dette punkt (84.Guillaume10, 61.Guillaume9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Frankrike; døde 25 Sep 1086, Chizé, Poitou-Charentes, Frankrike.

    Guillaume giftet seg med Hildegarde de Bourgogne 1069. Hildegarde (datter av Robert I de Bourgogne og Ermengarde d'Anjou) ble født , Frankrike; døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 206. Guillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født 22 Okt 1071 , Frankrike; døde 10 Feb 1127, Frankrike.

  6. 134.  Guillaume V-VII d'AquitaineGuillaume V-VII d'Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (84.Guillaume10, 61.Guillaume9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1058, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Comte de Poitou

    Familie/Ektefelle/partner: Ermesinde de Longwy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 207. Clémence de Poitou  Etterslektstre til dette punkt døde 4 Jan 1142, Frankrike.

  7. 135.  Uspakr UsvifsonUspakr Usvifson Etterslektstre til dette punkt (85.Usvifer10, 62.Nidbjørg9, 43.Kathlin8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Asdis Torgrimmsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 208. Ulv Stallere Uspaksson  Etterslektstre til dette punkt

  8. 136.  Alice de NormandieAlice de Normandie Etterslektstre til dette punkt (86.Richard10, 63.Richard9, 44.Vilhelm8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 7 Jul 1038.

    Familie/Ektefelle/partner: Renaud I de Bourgogne. Renaud (sønn av Odo Wilhelm von Burgund og Ermentrud von Roucy) ble født 990; døde 23 Aug 1057, Besançon, Doubs, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 209. Guillaume I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 12 Nov 1087, à Besançon, Doubs, Fankrike.

  9. 137.  Robert I de Normandie, DjevelenRobert I de Normandie, Djevelen Etterslektstre til dette punkt (86.Richard10, 63.Richard9, 44.Vilhelm8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 22 Jun 1000; døde 3 Jul 1035.

    Familie/Ektefelle/partner: Harlette de Falaise. Harlette (datter av Fulbert de Falaise og Doda) ble født , Falaise, Calvados, Frankrike; døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 210. Vilhelm I, Erobreren  Etterslektstre til dette punkt ble født 1027 , Falaise, Normandie, Frankrike; døde 9 Sep 1087, Priory of St. Gervais, Rouen, Frankrike.

  10. 138.  Eleanor de NormandieEleanor de Normandie Etterslektstre til dette punkt (86.Richard10, 63.Richard9, 44.Vilhelm8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde, Flandern, Belgia.

    Eleanor giftet seg med Baudouin IV van Vlaanderen 1031. Baudouin (sønn av Arnulf II van Vlaanderen og Rosela Roxana) ble født 980 , Flandern, Belgia; døde 30 Mai 1035, Flandern, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 211. Judith van Vlaanderen  Etterslektstre til dette punkt døde 1094.

  11. 139.  Håkon Eiriksson, LadejarlHåkon Eiriksson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (87.Eirik10, 64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 998; døde 1030.

    Notater:

    Stattholder i Norge 1028 - 1030.

    Håkon ble innsatt til å styre farens del av Norge da denne i 1015 dro til England for å hjelpe Knud den Mektige. Han ble kort tid senere overrasket av Olav den Hellige, men fikk beholde livet og tillatelse til å dra til England. Han ble i 1028 igjen innsatt som jarl.

    Håkon giftet seg med Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden 1029. Gunhild (datter av Boleslaw I "Chrobry" King of Poland og Tyre Haraldsdatter) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 212. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  12. 140.  Aaluf EinarsdatterAaluf Einarsdatter Etterslektstre til dette punkt (88.Bergljot10, 64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos Snorre Sturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.
    I C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker» og i «Rosensverdslektens forfedre» oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.

    Familie/Ektefelle/partner: Tord Folesøn. Tord døde 29 Jul 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 213. Gudrun Torsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  13. 141.  N.N EinarsdotterN.N Einarsdotter Etterslektstre til dette punkt (88.Bergljot10, 64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Sigurdson. Guttorm (sønn av Sigurd "Syr" Halftanson og Åsta Gudbrantsdatter) ble født 1000 , Ringerike, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 214. Sigurd Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

  14. 142.  Eiliv SkagessønEiliv Skagessøn Etterslektstre til dette punkt (89.Ingebjørg10, 64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

  15. 143.  Ivar Eilivsson KviteIvar Eilivsson Kvite Etterslektstre til dette punkt (90.Ragnhild10, 64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lensmann på Oppland

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 215. Håkon Ivarsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt

  16. 144.  Orm Jarl EilivssønOrm Jarl Eilivssøn Etterslektstre til dette punkt (90.Ragnhild10, 64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1060, Oppland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Finnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 216. Agmund Ormsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Sverige.
    2. 217. Eiliv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 218. Ragna Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  17. 145.  Torfinn SigurdssonTorfinn Sigurdsson Etterslektstre til dette punkt (91.Sigurd10, 65.Lodve9, 46.Torfinn8, 31.Einar7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1065, Birsay, Orkney, Scottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    Earl (Greve) på Orkneyöarna, Caithness, Skottland, Irland och Isle of Man.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingebjørg Finnsdatter. Ingebjørg (datter av Finn Arnesson, Jarl og Berljot Halvdansdatter) ble født 1032 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 219. Pål Torfinnsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland.

  18. 146.  Bruse SigurdssonBruse Sigurdsson Etterslektstre til dette punkt (91.Sigurd10, 65.Lodve9, 46.Torfinn8, 31.Einar7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1064.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 220. Rangvald Bruseson  Etterslektstre til dette punkt døde 1045.

  19. 147.  Gillebride Thane of ArgyllGillebride Thane of Argyll Etterslektstre til dette punkt (92.N.N10, 65.Lodve9, 46.Torfinn8, 31.Einar7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Colonsay, Skottland; døde, Argyll, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Argyll

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 221. Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll  Etterslektstre til dette punkt ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland.

  20. 148.  Hallkattla SveinsdatterHallkattla Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (93.Ingrid10, 66.Svend9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

    Familie/Ektefelle/partner: Torkel på Fugl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 222. Sigrid Torkelsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  21. 149.  Sankt Knud LavardSankt Knud Lavard Etterslektstre til dette punkt (94.Erik10, 66.Svend9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Notater:

    Hertug av Sønderjylland (Slesvig) 1115 - 1131.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga;
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelsson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, sønn til danekongen Eirik den gode, som var sønn til Svein Ulvsson. Knuts og Ingelborgs barn var Valdemar (den store), som tok kongedømme i Danmark etter Svein Eiriksson, Margret, Kristin og Katrin. Margret var gift med Stig Hvitlær, og de hadde en datter Kristin, som var gift med sveakongen Karl Sorkvesson. Deres sønn var kong Sorkve (Sverker).»
    Da Knuds foreldre i 1102 dro på pilgrimsferd, ble han overlatt til den sjellandske høvding Skjalm Hvide til oppfostring. Senere ble han oppfostret hos hertug Lothar som senere ble keiser.
    Knud fikk hertugtittel og hederstilnavnet Lavard [«herre»]. Tituleringen forekommer i Helmolds «Cronica Slavorum» og i Knytlingesagaen. Den forekommer også i det norske kildematerialet. I Sverres saga gis Sverres sønn, Sigurd, tilnavnet «Lavard». Ordet «Brythis» betydde opprinnelig «den som bryter og deler opp maten». Tilnavnet Lavard anses av språkforskere bety nettopp dette. Opprinnelsen til ordet «brythis» indikerer derfor høy status og da troligvis en herrestatus som kan forknippes med det generøse fyrsteidealet. En lignende betegnelse finnes i det gammelengelske «Hlaford», et ord som senere utvikles til benevnelsen «Lord» (= herre).
    Han ble i 1115 grensejarl mellom Danmark, Tyskland og Vendland. Da Venderfyrsten Henrik døde i 1127, benyttet han dette til å kjøpe Henriks fyrstestilling av Lothar og ble forlenet av ham stillingen som Vendernes konge eller Knjæs (Knés).
    Helmold oppgir at Lothar utnevnte Knud til «Rex Obotritorum», samtidig som han ble den tyske hertugens vasall. I «Knud Lavardslegenden» hevder Knud, da han anklages av kong Niels for å ville tilskanse seg den danske kongekronen, at han ikke var vendernes konge, men kun deres fyrste («Knés» eller «Knjaz»). Han oppgir at denne benevning kun var en herretittel. Saxo lar Knud hevde at han ble kalt «Herus» og «Dominus», men aldri «Rex» av slaverne.
    Som «prœfectus» og «senior et defensor» av Slesvig disponerte Knud over en handelsplass som hadde en spesielt fordelaktig strategisk plassering, økonomisk sett. Byens inntektsbringende handel ga Knud en særstilling, ikke bare i Danmark, men også i store deler av Østersjøregionen.
    Knud hadde fått berømmelse og anseelse ved rikets sydgrense. Hans militære fortjenester var ubestridelige. Hertil kom den glans det sto om ham, både i kraft av hans personlige egenskaper, og fordi han kom med noe av utlandets eventyrskjær omkring seg. Han hadde vanket ved keiser Lothars hoff, og var ved sin kledsdrakt og livsstil representant for det «moderne».
    Saxo: Om Knud Lavard (omkring 1208):
    «Her optrådte Knud nu i sachsisk dragt [vestis Saxonica] og langt finere klædt end de øvrige, og ved synet vældede misundelsen op i Henrik [Skatelar], der ikke kunne fordrage pragtfuldt udenlandsk tøj [alieni cultus splendor]. De kom op at skændes, og Henrik udbrød at purpur aldrig kunne sikre Knud mod sværd, hvortil Knud svarede at Henrik ikke var spor mere sikker i sine fårehuder - en elegant udlevering af Henriks bondskhed, og en finere måde at give igen på stiklerierne til hans prægtige dragt end trusler eller skældsord. Når han selv blev kritiseret for at følge udenlandsk mode [externus cultus], var han helt tilfreds med at kunne svare med en spydighed om landets egen [domisticus] klædedragt.»
Gest. D. XIII.5.4 - Overs. P. Zeeberg Saxos Danmarkshistorie. Viborg 2000 / lat. udg. J. Olrik et al. Saxonis Gesta Danorum, Kbh. 1931. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud Lavardslegenden beretter om relasjonen mellom Magnus Nielsen og Knud Lavard under dronning Margareta:
    «Knud og Magnus var da også venner og følgeslagere (amici et soci), slik blodets nære bånd
    krevde det: og så lenge dronningen levde kunne det ikke finnes noe fiendskap mellom dem.»
Den latinske termen «socii» ble ikke sjelden brukt ekvivalent med begrepet «commilitones», dvs. våpenbrødre eller hirdbrødre.
    Knud Lavards-Ordinalet: Om Knud Lavards feide med Magnus (omkring 1170):
    «Efter at have skaffet fred i sit fædreland [patria sua] trængte hertugen [Knud Lavard] med et ringe følge ind i Venderland [...] Næsten ni år mærkede Knud ikke sin fætters had. Ganske vist hørte han af flere, at Magnus spandt rænker imod ham; men såre trofast, som han var, kunne han ikke have en så nærtbeslægtet ven mistænkt for troløshed.
    Det hændte sig imidlertid, at hertugen blev anklaget for kongen. Da var det, at kongen, der lånte øre til de løgne, man snakkede ham for, på Ribe ting vendte sig imod ham med disse klagepunkter: "Du har," sagde han "mod landets sæd indført nye skikke [conta consuetudines terre nova quedam induxisti], og i Venderland har du, mig og mit kongedømme til skade, tiltaget dig kongenavn."
    Kløgtig som hertugen var, svarede han med megen værdighed på den første anklage: "Dit land har hidindtil haft det for skik, at ingen kunne have sit gods sikkert, hverken under lås og lukke eller nogen som helst anden vagt. Men hændes det nu, at en mand, rig eller fattig, enten med vilje lader en ting blive liggende på alfar vej eller glemmer den der, da bliver den ikke borttagen af nogen, men venter på sin ejermand. Dette er den ny skik!"»
Af Vita Altera Kanuti Ducis in passione sancti Kanuti - Ordinalet/Knud Lavards helgenlegende forfattet af anonym præst i Ringsted. Overs. Hans Olrik Danske Helgeners Levned, 1893 s.126ff. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.29f. Latinske tekst i Monumenta Germaniae Historica, Scriptorum (in folio) bnd. 29 udg. G. Waitz et al. s.13f.
        I 1130 sto Knud på toppen av sin politiske karriere. Han var ikke bare «dux» i Danmark, men hans militære fremganger i Venderland førte også til at Knud ble utropt til fyrste eller «knés» over det slaviske folket obotritene. Hans fremganger hadde gjort ham til en østersjøfyrste av betydelig dignitet, noe som gjorde ham til en meget verdifull alliansepartner innen den nordeuropeiske storpolitikken. Knud hadde gode kontakter med den saksiske hertugen, den senere tyske keiseren Lothar. Han var gift med Ingeborg, datter til Novgorodfyrsten Mstislav. Da Ingeborg på morssiden var i slekt med den stenkilske kongelige slektsgrupperingen, kontrollerte Knud sannsynligvis også et betydelig antall eiendommer i Götaland.
    Danmark var et valgrike. Om den aldrende kong Niels skulle dø, ville det være tingmøtene - og muligens ledingshæren - som skulle velge den nye konge. Derfor måtte det nødvendigvis oppstå et motsetningsforhold mellom Magnus og Knud, de to kongesønner som valget naturlig måtte stå mellom.
    I julen 1130 hadde kong Niels innbudt rikets stormenn til gilde i Roskilde. Festen endte fredelig, men Magnus ba Knud møte ham igjen i skogen ved Haraldsted kongsgård nord for Ringsted. Uten å ane uråd innfant Knud seg, kun fulgt av noen få menn. I skogsbrynet traff han Magnus, som vennlig ønsket ham velkommen. De vekslet et par ord, men plutselig brøt en flokk bevepnede menn som lå i bakhold, frem fra skogen og Magnus ropte: «Nå skal det avgjøres hvem som skal arve land og rike». Knud ble så hugget ned uten å kunne få sitt sverd ut av sliren.
    Dette brutale mord var ikke bare en forbrytelse. Det ble også en ulykke for hele riket, idet det ble begynnelsen til mange års borgerkrig. Om motivet til den blodige handling kan det ikke herske tvil. Magnus følte seg, antagelig med god grund, truet som kongsemne av fetteren, og ønsket gjennom mordet å sikre sin makt for fremtiden. Men det gjorde jo ikke hans forbrytelse mindre. Selv ikke hans nærmeste partifeller kunne akseptere hans handling.
    Helmold: Om Knud Lavard og hans død (omkring 1170):
    «[...] Derefter begav han [Knud Lavard] sig hjem til sit fædreland [in patriam], hvor hans farbroder tog venligt i imod ham og gjorde ham til hertug over hele Danmark [tocius Danie]. Og denne mand, som forstod at skaffe rolighed til veje, begyndte at berolige landet ved at vise alle løsgængere døren [cepitque vir pacificus regionem comparare, auferens viros desertores de terra] [...] Knud kom til sammenkomst med sin farbroder på en almindelig herredag. [...] Niels´ søn Magnus, der tillige med sin moder var til stede ved dette optrin, opæggedes ubeskriveligt, da moderen sagde: "Mærker du ikke, at din fætter alt har grebet spiret og er drot?" [...] Disse hendes ord æggede ham, som sagt, og han begyndte at smede rænker for at komme Knud til livs. [...] Thi så snart han under venskabs skin havde lært Knud at kende og så, at han ikke gav nogen skummel mistanke rum, bad han ham møde sig til en samtale under fire øjne. [...] Men folk havde haft folk liggende på lur, som pludselig brød frem fra deres smuthuller, sårede og dræbte Knud; og de var i deres blodtørst grumme nok til at finde en tilfredsstillelse i at sønderlemme den dødes krop led for led. Men fra den dag tiltog urolighederne og de indre fejder i Danmark [perturbaciones et intestina bella in Dania], som vi i det følgende delvis vil komme til at berøre [...]».
Fra Cronica Slavorum (Helmolds Slaverkrønike) I.49f., overs. P. Kierkegaard 1881/1885. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.27ff. Latinske tekst i Cronica Slavorum i Scriptores rerum Germanicarum in usum scholarum, udg. G. H. Pertz 1868, s.100ff.
    Roskildekrøniken: Om drapet på Knud Lavard og opprøret mot kong Niels (omkring 1140):
    «Men den gamle fjende [...] såede så stor splid blandt danerne [inter danos], at der ikke har været nogen større prøvelse for gejstlighed og folk [clerus et plebs] siden kristendommen slog rod i Danmark [Dania]»
Overs. M. Gelting, Roskildekrøniken, Århus 1992 s.25 - jvf. M. Cl. Gertz, Scriptores minores historiae Danicae medii ævi, vol. I Kbh. 1970 s.26. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud ble begravet i Ringsted klosterkirke og ble kanonisert i 1169.
        Kongen var langt fra eneveldig. Stiftelsesdokument for klostre og andre dokumenter med angivelse av personnavn viser at en rekke forskjellige stormannsslekter eide tildels store jordbesittelser. Hvideslekten kjennes f.eks. i Midt- og Nord-Sjelland og Bodil-slekten i Syd-Sjelland, på Falster og Møn.
    Hvideslekten støttet Erik Ejegods etterkommeres krav på tronen. Valdemar den Store ble oppfostret av Skjalm Hvides sønn Asser Rig sammen med Asser Rigs to sønner: Esbern Snare som grunnla Kalundborg og Absalon som ble erkebiskop i Lund. Bodilslekten donerte store verdier til innstiftelse av St. Peders kloster ved Næstved og Skovklosteret, det nåværende Herlufsholm.
    To søstre, Margareta og Christina fra den innflytelserike Stenkilslekten i Östergötland, ble storpolitiskt inngiftet i kongehusene i nabolandene. Magareta ble, som enke etter den norske kongen Magnus III Berrføtt, gift med Niels I den Gamle, den siste av Svend II Estridssons sønner som ble konge i Danmark. Margareta ble dermed farmor til Knud Magnusson. Christina ble gift med Mstislav I [Mstislavich Vladimirovich] av Novgorod og mor til Erik Emunes kone Malmfrid og Knud Lavards kone Ingeborg. Dermed var Christina også mormor til såvel Svend Grathe som til Valdemar I den Store. Da Erik III Lam abdikerte i 1146 ble Svend III Grathe valgt til ny konge i Skåne og på Sjelland, mens jydene valgte Knud Magnusson til sin konge. Valdemar, som ble født etter sin fars død, ble oppkalt etter sin russiske morfar og ble den første danske kalt Valdemar.

    Sankt giftet seg med Ingeborg of Gardarike 1116. Ingeborg (datter av Mstislav Waldemarsson og Kristina Ingesdatter) ble født , Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 223. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  22. 150.  Harald KesjaHarald Kesja Etterslektstre til dette punkt (94.Erik10, 66.Svend9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: av Danmark

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 224. Bjørn Haraldsson, Jernside  Etterslektstre til dette punkt

  23. 151.  Cæcilia KnudsdatterCæcilia Knudsdatter Etterslektstre til dette punkt (95.Knud10, 66.Svend9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erik av Falster. Erik ble født , Falster, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 225. Inger Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark.

  24. 152.  Ingegerd Knudsdatter af DanmarkIngegerd Knudsdatter af Danmark Etterslektstre til dette punkt (95.Knud10, 66.Svend9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

    Ingegerd giftet seg med Folke Ingvalsson, Den Frede 1082. Folke (sønn av Ingevald Folkesson) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 1140, Bjälbo, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 226. Bengt Folkesson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1110 , Varnhem, Västra Götalands, Sverige; døde 1175, Varnhems Kloster, Varnhem, Västra Götalands, Sverige.

  25. 153.  Asser Rig HvideAsser Rig Hvide Etterslektstre til dette punkt (96.Signe10, 67.Asbjørn9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejede Fjenneslev Lod kirkerne i Tveje Merløse & Fjenneslev bygge Grundlagde Sorø Kloster Døde i Sorø Kloster * ca.1100 † Fjenneslev 1151 Begravet Sorø Kloster

    Familie/Ektefelle/partner: Inger Eriksdatter. Inger (datter av Erik av Falster og Cæcilia Knudsdatter) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 227. Ingefred Asserdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 228. Esbern Snare Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

  26. 154.  Ebbe Skjalmsen HvideEbbe Skjalmsen Hvide Etterslektstre til dette punkt (96.Signe10, 67.Asbjørn9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejer Knardrup, Ganløse Lod trækirke i Bjernede bygge Medstifter Sorø Kloster Bjernede rundkirke havde en forgænger i Pedersborg

    Må have ejet en stor del af Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som arvingerne ses at have andele af i 1190’erne. Formodentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han fik bygget en trækirke. Havde hus i Roskilde (Sømme H.). Ægtefællen skænkede ved sin død Sorø Kloster Sasserbro Mølle (Alsted S., Alsted H.). - Vidne for kong Erik III Lam (udateret). Varetog med broderen Asser stiftelsen af Sorø Kloster. Nær og betydende rådgiver for kong Sven III Grate. Ifølge Saxo gjorde Sven intet uden at rådføre sig med Ebbe, hans rolle er tilsvarende fremstillet i den islandske Knytlingasaga. I borgerkrigens start sat til at vogte Roskilde for Sven og holdt her byen mod kong Knud V Magnusen. Senere brændte Knud hans hus i byen af.
- Identificeres ofte med Ebbe af Bastrup, der vidnede for kong Niels 1104/34. Deraf følger den antagelse, at Ebbe var borgherre på det endnu eksisterende Bastruptårn. Identifikationen er mulig. Ebbes efterkommere ejede en del gods i områder nær Bastrap (se afsnit om gods). Men der kan kun være tale om en antagelse, Ebbe var et almindeligt anvendt navn. 
I DAAs stamtavle Hvidelinjen under Galen fra 1893 stamfar til denne.

    På 1515-frisen nævnes sønnesønnen Peder Pedersen. Både sønnesøn og den heraf afledte søn, Peder, kendes kun fra frisen, hvilket ikke er nok til at sandsynliggøre deres eksistens.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 229. Gyde Ebbesdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 230. Sune Ebbesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sorø, Danmark; døde 1186, Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark.

  27. 155.  Thorgaut Ulfson FagrskinnaThorgaut Ulfson Fagrskinna Etterslektstre til dette punkt (97.Bothild10, 68.Håkon9, 48.Gyda8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hirdjarl

    Notater:

    Thrugot (Thrund) Fagerskinna var dansk hird (jarl) og jydsk stormann.

    Han var kong Svend II Estridssons hirdstyrer og var med ham 09.08.1062 i slaget utenfor Halmstad.

    Han tilhørte senere Knud II den Helliges parti.

    I sin beretning om slaget mot jomsvikingene har Saxo fjernet Vagn Åkesons navn. En mulig grunn til dette kan ha vært at helten fra Hjørungavåg har vært et symbol for den såkalte Thrugot-slekten, som i sin tid rommet viktige motstandere til erkebiskop Absalon som var Saxos oppdragsgiver.

    De mest fremtredende medlemmene var de to første erkebiskopene i Lund, Asser og Eskil, som hadde embetet sammenhengende fra 1104 til 1177. Om erkebiskop Assers far og onkel heter det i Knytlingesagaen:

    "þeir váru kallaðir Þorgunnusynir. Þorgunna, móðir þeira var dóttir Vagns Ákasonar."

    Betegnelsen "Þorgunnusynir" bekreftes av Necrologium Lundense, hvis eldste del stammer fra Assers tid, der Assers far kalles Sven Thrugunnu sun. Svens far Thrugot (Þorgautr) var ifølge Knytlingesagaen og Saxo også far til Bodil, som var gift med kong Erik I Eiegod. Gjennom Bodil var Thrugots etterkommere nært beslektet med de etterfølgende danske kongene. Mye tyder på at Asser og hans slekt spilte en viktig rolle ved opprettelsen av det nye erkebispesetet for Norden i 1104, og at Asser og brorsønnen Eskil var sentrale aktører i maktspillet i Norden inntil 1170-tallet.

    Familie/Ektefelle/partner: Thorgunna Vagnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 231. Bothild Thorgautsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1103, Jerusalem, Israel.

  28. 156.  Skule Jarl Tosteson, KongsfostreSkule Jarl Tosteson, Kongsfostre Etterslektstre til dette punkt (98.Toste10, 69.Gyda9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrund Neversteinsdatter. Gudrund (datter av Neverstein Halldorson og Ingrid Sigurdsdatter) ble født , Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 232. Aasulv Skulesøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 233. Ragnhild Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  29. 157.  Gyda HaraldsdatterGyda Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (99.Harold10, 69.Gyda9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , England; døde, Kiew, Ukraina.

    Notater:

    Levde fra 1085 til 1132.
    Gyda benevnes «Gyda den gamle» av Snorre Sturlasson, han oppgir at hun var datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Hennes mor var antagelig Edgyth Swan-neck (Svanehals).
    Fra Snorre Storlasson: Magnussønnenes saga:
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. ...».

    Gyda giftet seg med Waldemar II Monomachus Wsevolodson 1070, Kiew, Ukraina. Waldemar (sønn av Wsevolod I Jaroslavson og Maria "Irene" Monomacha) ble født 1053 , Kiew, Ukraina; døde 19 Mai 1125, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 234. Mstislav Waldemarsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Kiew, Ukraina; døde 15 Apr 1132, Kiew, Ukraina.

  30. 158.  Ingrid SveinsdatterIngrid Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (100.Svend10, 70.Ulf9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

    Familie/Ektefelle/partner: Olav III Haraldsson, Kyrre. Olav (sønn av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Brynjulfson. Svein (sønn av Brynjulv Helgessøn) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 235. Hallkattla Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

  31. 159.  Erik "Eiegod" SvendsonErik "Eiegod" Svendson Etterslektstre til dette punkt (100.Svend10, 70.Ulf9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Konge av Danmark 1095 - 1103.

    Erik herjet som ung i Østersjøen på mange vikingeferder.

    Da Svend Estridsen døde våren 1074, etterlot han seg mange sønner, men ingen av disse var født i lovlig ekteskap. Faste regler for tronfølgen fantes ikke. Den nye kongen skulle velges innenfor kongeslekten av bøndene på landstingene, man man kunne ikke være sikker på at "landene" valgte samme konge. Derfor så man i 1074 fremtiden i møte med uro og spenning.

    Etter at Erik hadde overlevd drapet på Knud II den Hellige i 1086, flyktet han til Sverige.

    Fra Snorre Sturlasson: Olav Kyrres saga:
    "5. Kong Svein Ulvsson døde sottedød ti år etter at begge Haralder hadde falt. Dernest var Harald Hein, hans sønn, konge i Danmark i 4 år, og så Knut, Sveins sønn, 8 år, og han er i sanning hellig. Så kom Olav, den tredje sønn til Svein, 8 år, så Eirik Gode, fjerde sønn til Svein, også i 8 år. Olav, Norges konge, ble gift med Ingerid, datter til Svein danekonge. Og Olav Sveinsson danekonge ble gift med Ingegjerd, datter til kong Harald, søster til Olav, Norges konge. Olav Haraldsson, som noen kalte Olav Kyrre (den rolige), og mange Olav bonde, fikk en sønn med Tora Jonsdatter. Han fikk navnet Magnus. Han var en vakker gutt og lovte godt; han vokste opp i hirden hos kongen."

    Etter Oluf Hungers død i 1095 ble Erik valgt til konge av Danmark. I de voldsomme politiske kampene hadde Erik stått klart og åpent på Knud den Helliges side. Han hadde også vært med i forsvaret av Knud i kirken i Odense hvor Knud ble drept. Etter kongemordet hadde han flyktet til Sverige, han tilhørte jo det tapende partiet. Når han likevel så kort tid etter borgerkrigen kunne velges til konge, er forklaringen at mange hadde bøyd seg for den gudsdom, som forutspådde den hungersnøden som hadde plaget landet. For å sikre seg at det ikke skulle gå like galt som under Harald Hén og Oluf Hunger, måtte han avlegge ed på at han ville overholde "kong Haralds lover". Erik lovet å straffe forbrytere og voldsmenn, og at skaffe hver mann hans rett. Derfor fikk han navnet Ejegod (ægóðr), dvs. "den alltid gode".

    Han sørget for at kong Knud ble helgenforklart.

    Erik støttet også Lunds domkirke, slik at denne ble sentrum for det nyopprettede nordiske erkebispedømmet.

    Hans regjeringstid utmerktes av gode skjørdeår og ble i senere kilder beskrevet meget positivt. En mer samtidig berettelse omtaler ham imidlertid som opphovsmann til urettferdige lover.

    I 1098 dro Erik på en lang pilgrimsreise til Syditalien. En islandsk skald skriver: "Det skal berettes, at fyrsten fikk lyst til å gå den lange vei til Roma for å venne sitt mannskap til (utlandets) herlighet; der så kongen Venezias velbeskyttede fredsland. Bror til fem hovedkonger gikk så til Bari, fyrsten ville støtte Guds rike, til gjengjeld ville Guds vennskap beskytte kongen. Fyrsten dro gjennom munkenes rike på sin trette fot, for sin sjels frelse." Bari i Apulien var takket være relikvier av den hellige Nikolaus blitt ett av tidens mest berømte valfardssteder.

    Allerede i 1103 beluttet Erik seg overraskende til å dra på valfart igjen, og denne gang var det selve det Hellige Land som lokket. Det var en farefull og meget langvarig reise. Han reiste med sin dronning og ett betydelig følge. Reisen fulgte den vanlige handelsruten østpå, med skip over Østersjøen, opp Dvina-floden til Russland, og herfra videre til Byzans. Her var keiseren først meget betenkelig til å slippe den nordiske vikingekonge inn i byen, men det endte med at han mottok ham hjertelig. Fra Byzans gikk reisen videre, men han ble angrepet av feber og bragt i land ved Baffa på Kypros, hvor han døde. Dronning Bodil sørget for sin manns begravelse og fortsatte deretter pilgrimsreisen, men nådde heller ikke Jerusalem. Like utenfor byen, på Oljeberget, bukket hun under for sykdom.

    Erik var gift med Bodil, og de fikk sønnen Knud Lavard.

    Han fikk dessuten flere frillebarn. Blandt disse kan nevnes Harald Kesja og datteren Benedikt som ble mor til den senere Erik Lam.

    Familie/Ektefelle/partner: Bothild Thorgautsdatter. Bothild (datter av Thorgaut Ulfson Fagrskinna og Thorgunna Vagnsdatter) døde 1103, Jerusalem, Israel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 236. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 237. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  32. 160.  Knud IV, Den HelligeKnud IV, Den Hellige Etterslektstre til dette punkt (100.Svend10, 70.Ulf9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

    Notater:

    Knud II den Hellige, frillesøn af Svend Estridsøn.

    Gift med dronning Edel (Adela), datter af greve Robert (»Friser«) af Flandern. Dronningen indgik efter Knuds død ægteskab med hertug Roger af Sicilien i 1092.
    Knud II den Helliges regeringstid: Knud II var i Sverige, da Harald Hén døde. Ved meddelelsen om dødsfaldet vendte han imidlertid straks hjem og sikrede sig kongeværdigheden. Kongen holdt stærkt på kronens ret. Han rensede farvandene for sørøvere (bl.a. »Blod-Egil«) og holdt venderne stangen. Knud II forsøgte også (forgæves) at afskaffe slaveriet, der i øvrigt eksisterede i Danmark til ind i 1300-tallet. Han ønskede formentlig at sikre kirkens indtægtsforhold ved indførelse af tiendebetaling, hvad der dog ikke lykkedes. Folket foretrak at afregne kontant for kirkelige ydelser. Kongen planlagde et togt til England (1085) med sin svoger og svigerfar. Disse planer vakte dog mildt sagt ikke jubel hos de danske storbønder, der skulle stille med skibe og mandskab; men de mødte alligevel op med omkring 1000 vikingeskibe, som ankrede op i Limfjorden. Formentlig på grund af stridigheder ved den danske sydgrænse, måtte Knud opholde sig dér hele sommeren. Til sidst sendte flådens høvdinge Knuds bror, Oluf, til ham for at opfordre ham til at tage afsted. Kongen arresterede imidlertid Oluf, og flåden kom ikke afsted. Næste forår udviste Knud under et ophold i Vendsyssel en mindre heldig opførsel over for befolkningen. Han måtte flygte, men blev i Odense Domkirke indhentet og dræbt af de ophidsede bønder.
    Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., (DAA 1898:224).

    Knud giftet seg med Adele van Vlaanderen 1081. Adele (datter av Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian og Gertrud von Sachen) ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 238. Cæcilia Knudsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 239. Ingegerd Knudsdatter af Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

  33. 161.  Signe AsbjørnsdatterSigne Asbjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (101.Asbjørn10, 70.Ulf9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skjalm Hvide. Skjalm (sønn av Toke Trylle Hvide) ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 240. Asser Rig Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.
    2. 241. Ebbe Skjalmsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt døde 1151, Sorø, Danmark.

  34. 162.  Bothild ThorgautsdatterBothild Thorgautsdatter Etterslektstre til dette punkt (102.Thorgaut10, 71.Bothild9, 50.Gunhild8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1103, Jerusalem, Israel.

    Notater:

    Bodil kom fra en høybåren dansk slekt, heter det i Abbed Vilhelms stamtavle over de danske konger, av samme slekt som erkebispene Asser og Eskil. Bodil var faster til erkebisp Asser (Ascer) i Lund. Hennes farfar var ifølge Saxo og Knytligesaga Galicieulv, som hadde vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Hennes farmor, som hun var oppkalt etter, var datter til jarl Håkon Eriksen.

    Det er imidlertid uenighet om hvorvidt Bodil er Thrugots datter. Lars Hermanson skriver i sin doktorsavhandlig "Släkt, vänner och makt":
    "Forskare som C.G. Schultz och Eric Christiansen hävdar att tolkningen av Bodil som tillhörande trundsläkten grundar sig på en missuppfattning. Något äktenskap mellan Thorgunna och den av Saxo omnämnde Thrugotus, far till Bodil, kan inte påvisas.
    C.G. Schultz hävdar att den bevarade latinska texten av Svend Aggesens 'Lex Castrensis', som år 1570 översattes från den danska förlagan av år 1430 av Claus Lyschander, felaktigt har tolkat Svend Aggesens uppgift att hans förfader Svend skulle vara son av en viss Thrugot. Lyschander har enligt Schultz helt enkelt missuppfattat den danska förlagan från 1430, vilken kallar Svend för "Swen Thrundasson", genom att inkorrekt tillämpa den latinska översättningen 'Sueno filius Thrugut'. Stephan J. Stephanius utgåva från år 1642 har sedan utgått från Lyschander, men emenderat benämningen till det grammatiskt riktiga (men troligen historiskt felaktiga) 'Sueno, filius Trugoti'. Lyschanders och Stephanius översättningar har således förvandlat ett matronymikon till ett patronymikon. Saxos 'Thrugotus' och Knytlingas 'Thorgot' (eller Thorgaut) behöver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms ' Genealogia' som 'Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta' ".

    Kong Erik hadde i ekteskapet med Bodil sønnen Knud Lavard, men med forskjellige friller hadde han andre sønner. Saxo gir en omstendig beretning av Bodils overbærenhet overfor disse kvinner, hun var endog som en mor for hans friller. Han lovpriser henne i den forbindelse som et lysende eksempel på kvinnetålmodighet.

    Bodil fulgte sin mann da han dro til det hellige land, og etter at han døde på Kypros, fortsatte hun reisen til Jerusalem. Hun døde på Oljeberget og ble begravet i Josafats Dal.

    Dronning Bodils navn står innskrevet i den gamle minnebok i Durham Domkirke i Northumberland ved siden av kong Eriks i en gruppe med nordiske navn.

    Familie/Ektefelle/partner: Erik "Eiegod" Svendson. Erik (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 236. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 237. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  35. 163.  Ingefred Asserdatter HvideIngefred Asserdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (103.Asser10, 72.Skjalm9, 51.Toke8, 34.Gunhild7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    den eneste kendte søster af Absalon og antagelig den unavngivne søster gift med en Peder, som Absalon ifølge Saxo gør ophold hos under sin flugt i 1157 på vej fra Ramsø til Fjenneslev.

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen, af Borup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 242. Alexander Pedersen  Etterslektstre til dette punkt døde, Borup, Danmark.

  36. 164.  Esbern Snare HvideEsbern Snare Hvide Etterslektstre til dette punkt (103.Asser10, 72.Skjalm9, 51.Toke8, 34.Gunhild7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

    Notater:

    til Sæbygård Ejede Bromme og Munke Bjergby Med i Venderkrigene Gods svarede til ca. 3-4 herreder

    Familie/Ektefelle/partner: Helena Guttormsdatter. Helena (datter av Guttorm av Sverige, Jarl) ble født 1172. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 243. Niels Mule  Etterslektstre til dette punkt døde 1237, Sorø, Danmark.
    2. 244. Ingeborg Esbensdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt

  37. 165.  Gyde Ebbesdatter HvideGyde Ebbesdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (104.Ebbe10, 72.Skjalm9, 51.Toke8, 34.Gunhild7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    død før 1199 hvor sønnen senest besad hendes arvepart. - Skænkede i anden halvdel af 12. årh. Sorø Kloster 14 mark skyldjord og en halv mark af Ornum i Sigersted (Sigersted S., Ringsted H.) samt ½ bol eng ved Vrangstrap (Vrangstrup S., Tybjerg H.) kaldet Gydemade. - Gift med Olaf Glug, en af Sven Grates betroede mænd 1147-1148 (Knytlinga), måske den Olaf, Saxo nævner som anfører på flere vendertog. 
- Genealogien nævner kun sønnen Ebbe. Olaf Glug havde ifølge Gravkataloget desuden børnene Asser, Gumme, Niels og Margrethe. I Broderlisten optræder "brødrene" Asser, Gumme og Ebbe lige under Olaf Glug, hvilket synes at bekræfte Gravkataloget. Alle er medtaget her, selvom især Niels er usikker. Der er gennem tiden tillagt en del sønner til Olaf, der ikke er antaget her. Kun Ebbe er med sikkerhed Gydes søn, de øvrige kan være Olaf Glugs børn af et muligt andet ægteskab. En søn, Hemming, der bl.a. findes i Langebeks stamtræ, er i DAA’s stamtavle for Snubbe-slægten fra 1918 stamfar for denne.

    Familie/Ektefelle/partner: Oluf Glug. Oluf døde 1247. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 245. Ebbe Olufsen Glug  Etterslektstre til dette punkt

  38. 166.  Sune Ebbesen HvideSune Ebbesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (104.Ebbe10, 72.Skjalm9, 51.Toke8, 34.Gunhild7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Sorø, Danmark; døde 1186, Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark.

    Notater:

    Begravet i Sorø ved sin kones side. Skyldte ved sin død fætteren Absalon (se denne) 130 mark sølv. - Skænkede med en “vis Torben” særjord i Asserbo (Tibirke S., Holbo H.) til Sorø Kloster. Besad formentlig en part i Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som alle hans børn ejede en part af. Besad formentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han rejste den nuværende kirke. Testamenterede senest 1177 Sorø Kloster sin halve hovedlod. Ved hans død modtog Sorø som en del af denne jord til 11 mark guld minus 2 øre i Ejby (Ejby S., Ramsø H.), jord til 6 øre guld i Salby (Ejby at 12 mark guld i Ølse (Ølsemagle S., Ramsø H.), en fjerding guld i Køge (Ramsø H.), 2 mark guld i Halseby (Tårnborg S., Slagelse H.), 1 mark guld i Ørløse (Tikøb S., Lynge-Kronborg H.), 6 mark guld og 2 øre i Atterup (Øster Egede S., Fakse H.) 1 mark guld i Vedde (Munke Bjergby S., Alsted H.), 5 øre guld i Stenløse (Stenløse S., Ølstykke H.). Resten af de testamentariske forpligtelser udredtes af hans børn. Beregninger ud de samlede godsoverdragelser, der set i forhold til antallet af børn ifølge loven højst min udgøre 1/14 af hans samlede formue, fører til vekslende resultater, men lavt sat 300 til 500 bol, en enorm godsmængde.

- Vidne for kong Valdemar I den Store 1158/60 og 1176, begge gange i.fm. Esrum Kloster. Sattes 1158/60 ved endnu en kongelig gave til Esrum med Absalon til at skifte skoven Villingehoved. Fætteren Absalon besad et sølvbæger skænket ham af Sune. Byggede den nuværende Bjemede Kirke og satte et endnu eksisterende epitafie på kirken, hvori det angives, at Sune som den første har bygget en stenkirke dette sted. Af Abbed Vilhelm af Æbelholt i 1180’erne omtalt som "En mand af indsigt, mægtig i virke og tale". Er efter alt at dømme den Sune, Saxo omtaler i.f.m. borgerkrigen og kong Valdemar I’s regering, slægtskabet med Absalon angives et sted, en familiære tilknytning til Valdemar et andet sted, men ikke patronymiet. 

Saxos fremstilling: Forlod 1154 i Odense Sven Grates følge. Indtrådte omkring 1159 i kong Valdemar I’s nærmeste råd. Deltog i 3. vendertog 1160/61. Ledsagede 1162 Valdemar på dennes møde med kejser Frederik Barbarossa ved Dijon. 1 1169 med på 11. vendertog ved erobringen af Arkona. Nedrev her sammen med Absalon Svantevits tempel og statue. Deltog 1170 på 12. vendertog, nedlagde her egenhændigt nogle af fjenderne. Deltog 1171 på 13. vendertog og blev her med bl.a. Absalon tilbage med bevogtningsopgaver Deltog 1172 på 15. vendertog, forhandlede sig her med Gunzelin a f Schwerin til fred med nordtyskerne. Saxo nævner endvidere Sune 1176 i.fm. den første anklage mod Magnus Eriksen for landsforræderi. Foruden Saxo nævner Ældre Sjællandske krønike i.f.m. det skånske oprør 1179/80 Sune som en af dem, der uden at være skåning havde faet et kongeligt ombud i landsdelen og som skåningerne krævede fjernet. Ifølge Saxo til stede ved Valdemars dødsleje 1182 og derefter deltager i kredsen om kong Knud VI.

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilie N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 246. Margrethe Sunesdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 247. Jacob Sunesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1158 , Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark; døde 19 Mai 1246, Mun.

  39. 167.  Raghnhild OlofsdotterRaghnhild Olofsdotter Etterslektstre til dette punkt (105.Olof10, 73.Gudrød9, 52.N.N8, 36.Rangfred7, 23.Gunhild6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Raghnhild giftet seg med Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll 1160. Somerled (sønn av Gillebride Thane of Argyll) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 248. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 249. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

  40. 168.  Gudrød IV Olofsson, Den SvarteGudrød IV Olofsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (105.Olof10, 73.Gudrød9, 52.N.N8, 36.Rangfred7, 23.Gunhild6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Gudrød giftet seg med Finola Mac Lochlainn 1167, Isle of Man, England. Finola (datter av Murcard Mac Lochlainn) ble født 1145 , Ulster, Irland; døde 1190, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 250. Olof II Gudrødsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 251. Ragnavald Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

  41. 169.  Ulvhilde OlavsdatterUlvhilde Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (106.Astrid10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1020 , Borg; døde 24 Mai 1071, Sachsen, Tyskland.

    Ulvhilde giftet seg med Ordulf von Sachsen 1042. Ordulf (sønn av Bernhard II von Sachsen og Eilica von Schweinfurt) ble født 1022 , Sachsen, Tyskland; døde 28 Mar 1072, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 252. Magnus von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1045 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Aug 1106, Sachsen, Tyskland.

  42. 170.  Magnus Olavsson, Den GodeMagnus Olavsson, Den Gode Etterslektstre til dette punkt (106.Astrid10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1024; døde 1047.

    Notater:

    Magnus Olavsson (Norrønt: Magnús góði Ólafsson), også kjent som Magnus den gode, (født 1024, død 25. oktober 1047) var sønn av Olav Haraldsson, helgenkongen, og dennes frille Alvhild. Magnus var konge av Norge i tiden fra 1035 til 1047 og konge av Danmark i tiden fra 1042 til 1047. Harald Hardråde, onkel til Magnus, ble medkonge i 1046 og ble enekonge av Norge da Magnus døde.

    Familie/Ektefelle/partner: Thorborg Halvdansdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 253. Ragnhild Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt

  43. 171.  N.N EmundsdotterN.N Emundsdotter Etterslektstre til dette punkt (107.Edmund10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Stenkil. Stenkil døde 1066. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 254. Inge Stenkilsson, Den Eldre  Etterslektstre til dette punkt

  44. 172.  Wsevolod I JaroslavsonWsevolod I Jaroslavson Etterslektstre til dette punkt (108.Ingegerd10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1030 , Kiew, Ukraina; døde 13 Apr 1093, Kiew, Ukraina.

    Notater:

    Fyrste av Pereyaslavl fra 1054.
Fyrste av Chernigiv 1077-78.
Storfyrste av Kijev [Kiev] i 1077 og 1078 - 1093.
    Vsevolod var 2. gang gift med Oda av Tyskland.
    Vsevolod støttet sin bror Izyaslev i Kijev mot den tyrkiske folkegruppen Polovsti (kumaner, Polouzianer/Kipcakser] og troneraneren Vseslav I Bryacheslav. Han holdt seg utenfor da deres bror, Svyatoslav, tok tronen i Kijev (1073-76), men støttet igjen sin bror, Izyaslav, når denne returnerte i 1077. Han flyttet så til Chernigiv. Men deres nevø Oleg Svyatoslavish, en sønn til den tidligere herskeren i Chernigiv, var ikke villig til å kompromisse. Han brakte inn en polovtsi-arme for å angripe Vsyevolod i 1078. Vsyevolod flyktet til Kijev hvor hans bror Izyaslav raskt organiserte en redningsarme. Når så Izyaslav døde i slaget mot Oleg utenfor Chernigiv, flyttet Vsyevolod til Kijev. I et familiekompromiss overtok Oleg Chernigiv.

    Wsevolod giftet seg med Maria "Irene" Monomacha 1046. Maria ble født , Bysants, Tyrkia; døde 1067, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 255. Waldemar II Monomachus Wsevolodson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1053 , Kiew, Ukraina; døde 19 Mai 1125, Kiew, Ukraina.

  45. 173.  Isjaslaw I of KievIsjaslaw I of Kiev Etterslektstre til dette punkt (108.Ingegerd10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1025 , Kiew, Ukraina; døde 3 Okt 1078, Kiew, Ukraina.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Storfyrste

    Familie/Ektefelle/partner: Gertruda of Poland. Gertruda (datter av Mieszko II of Poland, Lambert King og Richeza de Lorraine) døde 4 Jan 1108. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 256. Svjatopolk II of Kiev  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kiew, Ukraina; døde 16 Nov 1113, Russland.
    2. 257. Jaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & Turow  Etterslektstre til dette punkt døde 22 Nov 1087.

  46. 174.  Anastasia of KievAnastasia of Kiev Etterslektstre til dette punkt (108.Ingegerd10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Andras I of Hungary. Andras (sønn av Vazul of Hungary, The Blind og Katun of Bulgaria) døde 1061. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 258. Adelheid of Hungary  Etterslektstre til dette punkt døde 27 Jan 1062.

  47. 175.  Maria AnundsdotterMaria Anundsdotter Etterslektstre til dette punkt (109.Anund10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Steinkil Ragnvalson. Steinkil (sønn av Ragnvald, Den Gamle og Astrid Njaalsdatter) døde 1066. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 259. Inge Steinkilson  Etterslektstre til dette punkt døde 1111.

  48. 176.  Gyda TorgilsdatterGyda Torgilsdatter Etterslektstre til dette punkt (110.Torgils10, 75.Bjørn9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    Gyda flyktet i 1067 til en klippeøy i Bristolfjorden sammen med flere høvdinger. Hun måtte så flykte videre til St. Omer i Flandern, hvor hun døde.

    Familie/Ektefelle/partner: Godvin Earl of Wessex. Godvin (sønn av Wulfnoth Cild) døde 15 Apr 1053, Winchester, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 260. Toste Jarl Godwinson  Etterslektstre til dette punkt døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.
    2. 261. Harold Godwinson  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Okt 1066, Hastings, East Sussex, England.

  49. 177.  Ulf Torgilsson, JarlUlf Torgilsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (110.Torgils10, 75.Bjørn9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    På vei hjem fra Østersjøtoget i 1022 kom det til forsoning mellom Knud den Mektige og Torkil den Høye, som ble innsatt som stattholder i Danmark. Få år senere døde Torkil, og den engelske stormannen Wulfsige, som var gift med Knuds halvsøster Estrid, overtok som stattholder under navnet Ulv Jarl. Hans far var angelsakseren Sprakling, etter islandske kilder, Torgils Sprakelegg. I brev fra Knud den Mektiges tid nevnes Ulv og hans bror Eilif som jarler i England. Ulv var nest kong Knud den mektigste mann i Danmark.

    Under et sjakkspill kom han i trette med Knud. Han ble deretter drept i Luciuskirken i Roskilde ca. 1026 av hirdmannen Ivar Hvide på Knud den Mektiges befaling.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Svendsdatter. Estrid (datter av Svend Tveskæg og Gunhild av Venden) ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 262. Svend IV Estridsen Ulfson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.
    2. 263. Asbjørn Ulfsen, Sprakalegg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

  50. 178.  Estrid SvendsdatterEstrid Svendsdatter Etterslektstre til dette punkt (111.Svend10, 76.Gunhild9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Samtidig med at Estrids bror Knud ble tatt til konge i England og giftet seg med dronning Emma, søster til hertug Rikard II av Normandie, ble det antagelig sluttet en avtale om ekteskap mellom Estrid og hertugens sønn, Robert. Derfor ble Estrid etter tidens skikk sendt til Normandie for å oppdras der, inntil hun ble gifteferdig. Da dette inntraff, nektet Robert å inngå ekteskapet og Estrid ble sendt tilbake til England. I disse hendelser får man antagelig søke forklaringen til beskrivning i utenlandske kilder om at Estrid hadde vært gift med den normannske hertug, men at han avviste henne.

    Estrid (Astrid) ble gift med Ulv som hadde deltatt i Knuds hærtog til England og fikk av denne høye poster. Men i 1026 ble han på Knuds befaling myrdet i St. Lucie Kirke i Roskilde.

    Knud forsonet seg med Estrid ved å gi henne betydelige jordegods, som hun i sin tur skjenket til kirken. Roskilde Domkirke fikk 50 Bol i Gjønge Herred i Skåne. Estrid bygde også en stenkirke i stedet for den gamle trekirken.

    Estrid må ha nådd en høy alder, og hun har således i en årrekke kunnet nyde stillingen som kongsmoder. Hun ble jordet i Roskilde Trefoldighetskirke.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulf Torgilsson, Jarl. Ulf (sønn av Torgils Sprakalegg Bjørnson og Sigrid Sparkling) ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 262. Svend IV Estridsen Ulfson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.
    2. 263. Asbjørn Ulfsen, Sprakalegg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

  51. 179.  Gyda SveinsdatterGyda Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (111.Svend10, 76.Gunhild9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Gyda giftet seg med Eirik Håkonsson, Ladejarl 996. Eirik (sønn av Håkon Sigurdsson, Ladejarl og Tora Skagesdatter) ble født 957; døde 1024, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 264. Håkon Eiriksson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 998; døde 1030.

  52. 180.  Torgils Sprakalegg BjørnsonTorgils Sprakalegg Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (112.Tyre10, 76.Gunhild9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Herre til Jomsborg

    Notater:

    Torgils angelsaksiske navn var Sprakling.

    Harald Blåtann hadde antagelig bestemt at Torgils skulle bli hans ettermann. Han må derfor ha hatt fordring på Danmark foruten på Sveriges krone. Han var altså medbeiler til Olav Sigurdsson.

    Mogens Bugge fører i "Våre forfedre" Torgils som sønn til Björn "Styrbjörn" Olavsson og sønnesønn til Olav, bror til Erik Segersäll av Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Sparkling. Sigrid ble født 971 , Halland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 265. Gyda Torgilsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 266. Ulf Torgilsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark.

  53. 181.  Gunhild Burislawsdatter, of The WendenGunhild Burislawsdatter, of The Wenden Etterslektstre til dette punkt (112.Tyre10, 76.Gunhild9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

    Notater:

    Det heter at Gunhild etter drapet på Håkon Ladejarl i 1030 skal ha styrt hans len og av harme over drapet ha trådt i forbindelse med Sven Estridsson. Hun overdro Jomsborg til ham og hans tilhengere blandt venderne.

At han ble drept står i strid med at han skulle være forlist!

Etter Håkons død ble hun gift med jarlen Harald, Torkil Høyes sønn, og fikk med ham sønnene Torkil og Heming. Harald ble myrdet i 1042 på oppdrag av Magnus den Gode. Etter dette oppholt Gunhild seg i England, men måtte flykte til Danmark med sine sønner, da Wilhelm Erobreren underkuet angelsakserne i 1066.

    Gunhild giftet seg med Håkon Eiriksson, Ladejarl 1029. Håkon (sønn av Eirik Håkonsson, Ladejarl og Gyda Sveinsdatter) ble født 998; døde 1030. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 212. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  54. 182.  Toke Trylle HvideToke Trylle Hvide Etterslektstre til dette punkt (113.Gunhild10, 76.Gunhild9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 267. Skjalm Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark.

  55. 183.  Olav III Haraldsson, KyrreOlav III Haraldsson, Kyrre Etterslektstre til dette punkt (115.Tora10, 77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Olav Kyrre (født ca. 1050, død 1093) var sønn av Harald Hardråde. Han var med i hæren til Harald Hardråde da han dro til England, men var ikke med i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Da han kom hjem til Norge året etter, ble han innsatt som konge sammen med broren sin, Magnus. Magnus døde allerede i 1069, og Olav ble da konge alene. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige. Hovedkilden til hans liv er Olav Kyrres saga i Snorres Heimskringla.
    Olavs regjeringstid ble da også en fredelig tid for kongeriket. Han inngikk forlik både med danskekongen Svend Estridssøn og med Vilhelm Erobreren som da var konge i England, og klarte å holde landet utenfor konflikter med andre land og makthavere. Fordi regjeringstiden hans var så fredelig, er det lite stoff om ham i sagaene. Dette betyr ikke at det ikke skjedde mye viktig i den tiden han var konge. Det var tvert imot en tid som var preget av at kongemakten, staten og rettsorganisasjonen ble sterkere. En indikasjon på dette er at hirden i kongsgården ble fordoblet, og at det ble innført nye hirdskikker etter europeisk modell. I denne tiden ble forholdet til paven atskillig bedre, og dette førte til etableringen av faste bispeseter flere steder i Norge.
    Olav, som regnes som Bergens grunnlegger, var også den kongen som opprettet gildeinstitusjonen i Norge. Snorre forteller at Olav gjerne selv satt i gildet i Nidaros. Han likte seg visst i slike sammenkomster og kunne være både lystig og pratsom til tross for at han vanligvis var lite snakkesalig.
    Det å kunne lese var noe som tidligere var forbeholdt de geistlige, men som den første norske kongen lærte Olav Kyrre seg denne kunsten. Symeon av Durham skrev i sin krønike at Olav var svært interessert i å lese salmer, og at han også assisterte prester ved gudstjenester. Olav Kyrres eneste sønn, Magnus Berrføtt, tok over som konge da faren døde 1093 i Haukbø (moderne svensk Håkeby), Tanum i Båhuslen. Han ble senere begravd i Nidaros (Trondheim).

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Rangvaldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 268. Magnus III Olavsson, Berføtt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Sveinsdatter. Ingrid (datter av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  56. 184.  Ragnhild HaraldsdotterRagnhild Haraldsdotter Etterslektstre til dette punkt (115.Tora10, 77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrød III Haraldsson, Crowan. Gudrød (sønn av Harald Svarte Gudrødsson og N.N Ragnfredsdatter) ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 269. Olof I Gudrödsson Bitling  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

  57. 185.  Skofte Ogmundsøn, GiskeSkofte Ogmundsøn, Giske Etterslektstre til dette punkt (116.Ogmund10, 77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1103, Roma, Italia.

    Notater:

    Skofte var brorsønn til Eystein Orre. I 1066 var han lendermann og omtales etter Olav Kyrres død i 1093 som en eldre mann. Hans sønner var da voksne og han hadde i lengre tid bodd på familiesetet Giske.
    Han deltok i kong Magnus Barfots store ferd til Orknøyene i 1098. I 1101-1102 hadde han en alvorlig tvist med sin frende Magnus Barfot om noe dannefæ som begge tilegnet seg. Retten synes å ha vært på Skoftes side, men Magnus ville ikke gi seg. Skofte seilte derfor fra landet i 1102 med 5 velutrustede skip sammen med sine 3 sønner, Finn, Agmunn og Tord. De dro til Flandern, våren 1103 til Frankrike og om sommeren til Gibraltar og Roma hvor han døde.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga:
«11. ... Skofte, sønn til Ogmund Torbergsson, var en gjev lendmann. Han bodde på Giske på Sunnmøre; han var gift med Gudrun, datter til Tord Folesson. Deres barn var Ogmund, Finn, Tord og Tora, som var gift med Åsolv Skulesson. Sønnene til Skofte lovte godt i ungdommen.»
    «17. Skofte Ogmundsson ble uforlikt med kong Magnus; de trettet om arven etter en mann som var død. Skofte hadde den, og kongen krevde den så hardt og trått at det så stygt ut. Det ble holdt mange møter om denne saken, og Skofte avgjorde at han og sønnene aldri på én gang skulle være i kongens vold; han sa at da var de tryggest. Da Skofte var hos kongen, minte han om det nære frendskap som var mellom ham og kongen, og det med at Skofte støtt hadde vært god venn til kongen, og at det aldri hadde vært noe skifte i deres vennskap. Han sa det at det var klart han var såpass klok, at, sier han, «jeg ikke vil trette med deg om den saken, konge, dersom jeg har urett. Men i det slekter jeg på foreldrene mine at jeg holder på min rett mot hver mann, og i det gjør jeg ingen forskjell på folk.» Kongen holdt på sitt, og han ble ikke mjukere i sinn ved slike taler. Skofte reiste hjem.»
    «18. Siden kom Finn til kongen og talte med ham og ba ham om at han skulle la ham og hans far få rett i denne saken. Kongen svarte bare sint og stutt. Da sa Finn: «Annet ventet jeg av Dem, konge, enn at De ville nekte meg lov og rett den gang jeg ble sittende på Kvaldensøy, og få av de andre vennene Deres ville, men sa som sant var, at de som satt der, var solgt og dødsdømt, om ikke kong Inge skulle ha vist større høvdingskap mot oss en du hadde vist omtanke for oss. Likevel vil mange synes at vi bar skam derifra, om det var noe å bry seg om.» Kongen ble ikke mer medgjørlig ved slike taler, og Finn reiste hjem.»
    «19. Da kom Ogmund Skoftesson til kongen. Da han kom inn til kongen, sa han ærendet sitt og ba kongen gjøre rett og skjel mot dem og deres far. Kongen svarte at det var rett som han sa, og at de var urimelig djerve. Da sa Ogmund:
«Du kan få det til, konge, å gjøre oss urett, for du har makten; her vil det sanne seg det som blir sagt, at de fleste som får sitt liv i gave, lønner enten ille eller slett ikke. Det vil jeg også ha sagt deg at aldri skal jeg komme i din tjeneste mer, og heller ikke far min eller noen av brødrende mine, dersom jeg får rå.» Så tok Ogmund hjem, og de så hverandre aldri mer, han og kong Magnus.»
    «20. Våren etter gjorde Skofte Ogmundsson seg ferdig til å fare bort fra landet. Han hadde fem langskip, som alle var vel utrustet. Sønnene hans, Ogmund, Find og Tord, ble med på ferden. De ble temmelig sent ferdige; om høsten seilte de til Flæmingeland (Flandern) og var der om vinteren. Tidlig om våren seilte de vest til Valland (Frankrike), og om sommeren seilte de ut gjennom Norvasund (Gibraltar-stredet) og om høsten til Romaborg. Der døde Skofte; alle sønnene døde også på denne ferden. Tord levde lengst av dem; han døde på Sikiløy (Sicilia). Det sier folk at Skofte har seilt gjennom Norvasund først av alle nordmenn; denne ferd ble kjent vidt og bredt.»

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrun Torsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 270. Pål Skoftesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    2. 271. Tora Skoftesdatter, Giske  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 272. Ragnhild Skoftesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  58. 186.  Brigida UlvsdatterBrigida Ulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (117.Jorunn10, 77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Finnsøn, Tjøtta. Håkon (sønn av Finn Håreksøn, Tjøtta) ble født , Tjøtta, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 273. Ulvhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 274. Sauda-Ulv Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 275. N.N Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt

  59. 187.  Jon ArnbjørnssonJon Arnbjørnsson Etterslektstre til dette punkt (118.Arnbjørn10, 77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 276. Arnbjørn Jonsson, Ambe  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hordaland.

  60. 188.  Vidkun JonsonVidkun Jonson Etterslektstre til dette punkt (119.Jon10, 78.Gjertrud9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1068 , Bjarkøy, Troms; døde 1140, Bjarkøy, Troms.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 277. Erling Vidkunson, Den Eldre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1182, Bjarkøy, Troms.

  61. 189.  Tora Jonsdatter, BjarøyTora Jonsdatter, Bjarøy Etterslektstre til dette punkt (119.Jon10, 78.Gjertrud9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Brynjulv Ulvalde Halldorson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 278. Bård Standale Brynjulvsson  Etterslektstre til dette punkt

  62. 190.  Håkon Ivarsson, JarlHåkon Ivarsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (120.Ivar10, 79.Eiliv9, 56.Ingebjørg8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    Håkon Ivarsson jarl var jarlen til den norske kongen Harald Hardråde. Håkon var sønn av lendmannen Ivar Kvite, som var dattersønn av Håkon Sigurdsson jarl. Håkon omtales i Snorres Harald Hardrådes saga i Heimskringla, i Fagerskinna og i Morkinskinna.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Magnusdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 279. Ragnhild Håkonsdatter, Sørum  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

  63. 191.  Agmund OrmssonAgmund Ormsson Etterslektstre til dette punkt (121.Orm10, 79.Eiliv9, 56.Ingebjørg8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 280. Astrid Agmundsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 281. Anunan Ogmundsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde 1137.

  64. 192.  Eiliv OrmssonEiliv Ormsson Etterslektstre til dette punkt (121.Orm10, 79.Eiliv9, 56.Ingebjørg8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 282. Dag Eilivson  Etterslektstre til dette punkt

  65. 193.  Ragna OrmsdatterRagna Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (121.Orm10, 79.Eiliv9, 56.Ingebjørg8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Sveinsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 283. Orm Sveinsson, Kryplingeorm  Etterslektstre til dette punkt døde 1040.

  66. 194.  Gudrund NeversteinsdatterGudrund Neversteinsdatter Etterslektstre til dette punkt (124.Ingrid10, 80.Åsta9, 58.Ulfhild8, 40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre. Skule (sønn av Toste Jarl Godwinson og Judit Balduinsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 232. Aasulv Skulesøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 233. Ragnhild Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  67. 195.  Berljot HalvdansdatterBerljot Halvdansdatter Etterslektstre til dette punkt (125.Halvdan10, 80.Åsta9, 58.Ulfhild8, 40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1016 , Vestfold; døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Finn Arnesson, Jarl. Finn (sønn av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født 1005 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1062, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 284. Sigrid Finnsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 285. Ingebjørg Finnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1032 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  68. 196.  Ragnhild MagnusdatterRagnhild Magnusdatter Etterslektstre til dette punkt (126.Thorborg10, 80.Åsta9, 58.Ulfhild8, 40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Ivarsson, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 279. Ragnhild Håkonsdatter, Sørum  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

  69. 197.  Sigurd GuttormssonSigurd Guttormsson Etterslektstre til dette punkt (127.Guttorm10, 80.Åsta9, 58.Ulfhild8, 40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 286. Guthorm "Gråbard" Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

  70. 198.  SolmundSolmund Etterslektstre til dette punkt (128.Margad10, 81.Ragnvald9, 59.Ragnvald8, 41.Ivar7, 28.Ivar6, 20.Ragnvald5, 13.Sitric4, 6.Ivarr3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Hebridene, Skottland, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 287. Gille-Adomhnan  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hebridene, Skottland, England.


Generasjon: 12

  1. 199.  Robrecht I van Vlaanderen, The FriesianRobrecht I van Vlaanderen, The Friesian Etterslektstre til dette punkt (129.Adèle11, 82.Robert10, 60.Adelheid9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Flandern, Belgia; døde 13 Okt 1093, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve av Flandern

    Robrecht giftet seg med Gertrud von Sachen 1063. Gertrud (datter av Bernhard II von Sachsen og Eilica von Schweinfurt) ble født , Schweinfurt, Lower Franconia, Bavaria, Germany; døde 4 Aug 1113, Veurne, West-Vlaanderen, Vlaams Gewest, Belgium. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 288. Adele van Vlaanderen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia.

  2. 200.  Judit BalduinsdatterJudit Balduinsdatter Etterslektstre til dette punkt (129.Adèle11, 82.Robert10, 60.Adelheid9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Toste Jarl Godwinson. Toste (sønn av Godvin Earl of Wessex og Gyda Torgilsdatter) døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 289. Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  3. 201.  Matilda of FlandernMatilda of Flandern Etterslektstre til dette punkt (129.Adèle11, 82.Robert10, 60.Adelheid9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1031 , Lille, Frankrike; døde 11 Feb 1083, Caen, Normandie, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Vilhelm I, Erobreren. Vilhelm (sønn av Robert I de Normandie, Djevelen og Harlette de Falaise) ble født 1027 , Falaise, Normandie, Frankrike; døde 9 Sep 1087, Priory of St. Gervais, Rouen, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 290. Henry I de Normandie  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068 , Selby, Yorkshire, England; døde 1 Des 1135, Lyons-la Foret, Normandie, Frankrike.

  4. 202.  Hildegarde de BourgogneHildegarde de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (130.Robert11, 82.Robert10, 60.Adelheid9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Frankrike; døde, Frankrike.

    Hildegarde giftet seg med Guillaume VI-VIII de Poitou 1069. Guillaume (sønn av Guillaume III-V d'Aquitaine og Agnes de Bourgogne) ble født , Frankrike; døde 25 Sep 1086, Chizé, Poitou-Charentes, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 291. Guillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født 22 Okt 1071 , Frankrike; døde 10 Feb 1127, Frankrike.

  5. 203.  Henri de BourgogneHenri de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (130.Robert11, 82.Robert10, 60.Adelheid9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1035; døde 1070.

    Henri giftet seg med Sybille de Barcelone 1055. Sybille (datter av Berengar Raymond I, The Crooked og Guisla of Lluca) ble født 1035 , Barcelona, Spania; døde 6 Jul 1064. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 292. Henri de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt døde 1 Nov 1112.

  6. 204.  Adèle de RoucyAdèle de Roucy Etterslektstre til dette punkt (131.Beatrice11, 83.Hedwige10, 60.Adelheid9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1063.

    Familie/Ektefelle/partner: Hildouin IV de Montdidier. Hildouin (sønn av Hilduin III de Ramerupt) døde 1063, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 293. Felicie de Montdidier  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Mai 1123, Frankrike.

  7. 205.  Heinrich IVHeinrich IV Etterslektstre til dette punkt (132.Agnès11, 84.Guillaume10, 61.Guillaume9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 11 Nov 1050 , Goslar, Niedersachsen, Tyskland; døde 7 Aug 1106, Liège, Belgia.

    Heinrich giftet seg med Berta de Savoie 13 Jul 1066. Berta (datter av Otto de Savoie og Adelaide de Susa) ble født 21 Sep 1051; døde 27 Des 1087, Mainz, Rheinland-Pfalz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 294. Agnes von Franken  Etterslektstre til dette punkt døde 24 Sep 1143, Klosterneuburg Priory, Wien, Østerike.

  8. 206.  Guillaume VII-IX "le Jeune" de PoitouGuillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou Etterslektstre til dette punkt (133.Guillaume11, 84.Guillaume10, 61.Guillaume9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 22 Okt 1071 , Frankrike; døde 10 Feb 1127, Frankrike.

    Guillaume giftet seg med Philippa Mathilde de Toulouse 1094. Philippa (datter av Guillaume IV de Toulouse og Emma de Mortain) ble født , Frankrike; døde 28 Nov 1117, Fontevraud, Anjou, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 295. Agnès de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født 1103 , Frankrike; døde 1136, Fontevraud, Anjou, Frankrike.

  9. 207.  Clémence de PoitouClémence de Poitou Etterslektstre til dette punkt (134.Guillaume11, 84.Guillaume10, 61.Guillaume9, 42.Gerberge8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 4 Jan 1142, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Konrad I von Luxemburg. Konrad (sønn av Giselbert von Luxemburg) døde 8 Aug 1086, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 296. Mathilde von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt

  10. 208.  Ulv Stallere UspakssonUlv Stallere Uspaksson Etterslektstre til dette punkt (135.Uspakr11, 85.Usvifer10, 62.Nidbjørg9, 43.Kathlin8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Stallar

    Familie/Ektefelle/partner: Jorunn Torbergsdatter. Jorunn (datter av Torberg Arnesøn og Ragnhild Erlingsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 297. Brigida Ulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  11. 209.  Guillaume I de BourgogneGuillaume I de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (136.Alice11, 86.Richard10, 63.Richard9, 44.Vilhelm8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1020; døde 12 Nov 1087, à Besançon, Doubs, Fankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Stephanie. Stephanie ble født , Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 298. Gisela de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike.

  12. 210.  Vilhelm I, ErobrerenVilhelm I, Erobreren Etterslektstre til dette punkt (137.Robert11, 86.Richard10, 63.Richard9, 44.Vilhelm8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1027 , Falaise, Normandie, Frankrike; døde 9 Sep 1087, Priory of St. Gervais, Rouen, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av England

    Notater:

    Hertug Vilhelm blev født i 1027 eller 1028 i borgen i Falaise, som søn af hertug Robert 1. af Normandiet "Djævelen" og dennes frille, der var en garverdatter ved navn Arletta. Vilhelm, der som mange af sine forfædre var født uden for ægteskab, fik naturligt nok tilnavnet Bastarden allerede i samtiden. Mens Vilhelm endnu var en lille dreng, besluttede hans fader sig for at drage på pilgrimsfærd til det Hellige Land. Han døde i Konstantinopel, og nyheden nåede Normandiet i 1037. Stormændene i Normandiet rustede sig til de stridigheder, der ville komme mellem dem indbyrdes, og Vilhelm gik under jorden i nogle år. Han vendte tilbage da han var blevet lidt ældre og gik aktivt ind i kampen for at forsvare sin hertugtitel, og i 1047 i slaget ved Val-és-Dunes vandt den unge hertug i koalition med den franske konge en afgørende sejr over sine modstandere. Herefter sad Vilhelm fortrinsvis sikkert i sadlen – så sikkert som det var muligt i middelalderens Europa.

    I 1051 var Vilhelm på besøg i England – om det var på eget initiativ eller om han var blevet inviteret er uvist, men faktum er, at Vilhelm højst sandsynligt blev udpeget til den svagelige engelske kong Edward Bekenderens efterfølger. Da Edward døde og jarlen Harold Godwinson blev konge, valgte hertug Vilhelm så at gøre krav på tronen. Dette medførte en normannisk oprustning og endte i sidste ende med slaget ved Hastings. Hvad Vilhelms motiver for at blande sig i tronfølgen har været, er uvist. England var et stort rige og en erobring ville naturligvis medføre en enorm økonomisk gevinst. Ved at gøre sig til konge i England, ville Vilhelm også være bedre stillet – politisk såvel som økonomisk – hvis han atter kom i konflikt med den franske konge eller andre af dennes vasaller. Det faktum, at Vilhelm var lovet kronen efter Edwards død, har været en ganske legitim grund til at gribe til våben overfor tronraneren. Selv paven havde velsignet hans felttog mod Harold. Men der kunne også være konsekvenser af et felttog af den kaliber. Hvis Vilhelm blev slået, mistede sin hær og var tvunget til at vende hjem igen, kunne hans hertugtrone begynde at vakle, da han ikke længere ville have mulighed for at forsvare den. Vandt han ikke en hurtig sejr, men blev felttoget trukket i langdrag, ville hans lange fravær fra Normandiet kunne få samme betydning.

    Den 14. oktober 1066 besejrede han imidlertid Harold Godwinson i slaget ved Hastings, og allerede Juledag 1066 lod han sig krone som konge af England. Hermed satte han formelt punktum for den normanniske invasion af England, skønt han helt frem til sin død i 1087 måtte kæmpe mod engelske jarler, den franske konge og sin egen søn. Hans død skyldtes et fald fra sin hest, og Vilhelm blev stedt til hvile i katedralen i Caen

    Familie/Ektefelle/partner: Matilda of Flandern. Matilda (datter av Baudouin V van Vlaanderen og Adèle de France) ble født 1031 , Lille, Frankrike; døde 11 Feb 1083, Caen, Normandie, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 290. Henry I de Normandie  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068 , Selby, Yorkshire, England; døde 1 Des 1135, Lyons-la Foret, Normandie, Frankrike.

  13. 211.  Judith van VlaanderenJudith van Vlaanderen Etterslektstre til dette punkt (138.Eleanor11, 86.Richard10, 63.Richard9, 44.Vilhelm8, 29.Rolf7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1094.

    Familie/Ektefelle/partner: Welf IV von Bayern. Welf (sønn av Marchese Alberto Azzo II d'Este og Kunizza Welfdatter) døde 1101. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 299. Heinrich, den Svarte  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Des 1126.

  14. 212.  Bothild HåkonsdatterBothild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (139.Håkon11, 87.Eirik10, 64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 300. Thorgaut Ulfson Fagrskinna  Etterslektstre til dette punkt

  15. 213.  Gudrun TorsdatterGudrun Torsdatter Etterslektstre til dette punkt (140.Aaluf11, 88.Bergljot10, 64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skofte Ogmundsøn, Giske. Skofte (sønn av Ogmund Torbergsøn) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1103, Roma, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 301. Pål Skoftesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    2. 302. Tora Skoftesdatter, Giske  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 303. Ragnhild Skoftesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  16. 214.  Sigurd GuttormssonSigurd Guttormsson Etterslektstre til dette punkt (141.N.N11, 88.Bergljot10, 64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 304. Guthorm "Gråbard" Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

  17. 215.  Håkon Ivarsson, JarlHåkon Ivarsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (143.Ivar11, 90.Ragnhild10, 64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    Håkon Ivarsson jarl var jarlen til den norske kongen Harald Hardråde. Håkon var sønn av lendmannen Ivar Kvite, som var dattersønn av Håkon Sigurdsson jarl. Håkon omtales i Snorres Harald Hardrådes saga i Heimskringla, i Fagerskinna og i Morkinskinna.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Magnusdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 305. Ragnhild Håkonsdatter, Sørum  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

  18. 216.  Agmund OrmssonAgmund Ormsson Etterslektstre til dette punkt (144.Orm11, 90.Ragnhild10, 64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 306. Astrid Agmundsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 307. Anunan Ogmundsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde 1137.

  19. 217.  Eiliv OrmssonEiliv Ormsson Etterslektstre til dette punkt (144.Orm11, 90.Ragnhild10, 64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 308. Dag Eilivson  Etterslektstre til dette punkt

  20. 218.  Ragna OrmsdatterRagna Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (144.Orm11, 90.Ragnhild10, 64.Håkon9, 45.Bergljot8, 30.Tore7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Sveinsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 309. Orm Sveinsson, Kryplingeorm  Etterslektstre til dette punkt døde 1040.

  21. 219.  Pål Torfinnsson, JarlPål Torfinnsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (145.Torfinn11, 91.Sigurd10, 65.Lodve9, 46.Torfinn8, 31.Einar7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Håkonsdatter, Sørum. Ragnhild (datter av Håkon Ivarsson, Jarl og Ragnhild Magnusdatter) ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 310. Håkon Pålsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.
    2. 311. Herborg Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  22. 220.  Rangvald BrusesonRangvald Bruseson Etterslektstre til dette punkt (146.Bruse11, 91.Sigurd10, 65.Lodve9, 46.Torfinn8, 31.Einar7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1045.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Orkenøyjarl

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 312. Tora Rangvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 313. Duvnjal Raud, Jarl  Etterslektstre til dette punkt døde 1108, Raudeberg, Sogn og Fjordane.

  23. 221.  Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of ArgyllSomerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll Etterslektstre til dette punkt (147.Gillebride11, 92.N.N10, 65.Lodve9, 46.Torfinn8, 31.Einar7, 21.Ragnvald6, 15.Aseda5, 8.Tora4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Argyll

    Somerled giftet seg med Raghnhild Olofsdotter 1160. Raghnhild (datter av Olof I Gudrödsson Bitling og Ingebjørg Håkonsdatter) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 314. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 315. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

  24. 222.  Sigrid TorkelsdatterSigrid Torkelsdatter Etterslektstre til dette punkt (148.Hallkattla11, 93.Ingrid10, 66.Svend9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Levde fra 1120 til 1150.
    Sigrid var en storlagt kvinne som vakte oppsikt. En gang førte hun selv et langskip til Bergen. Da hun skulle reise hjem, sto kong Øystein Haraldsson på bryggen og lot skalden Einar Skulesson kvede et vers til hennes ære. Dette skjedde i 1150 elle noe tidligere.
    Sigrid var gift første gang med Pål på Aure i Søkkelven.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Skoftesøn. Pål (sønn av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 316. Nikolas Pålson Kuvang  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Aasulvsøn, Rein. Guttorm (sønn av Aasulv Skulesøn, Rein og Tora Skoftesdatter, Giske) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 317. Baard Guttormsson, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

  25. 223.  Valdemar, den StoreValdemar, den Store Etterslektstre til dette punkt (149.Sankt11, 94.Erik10, 66.Svend9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Valdemar den Store, søn af Knud Lavard og Ingeborg, dansk medkonge fra 1154 og enekonge fra 1157-1182. Valdemar, som blev født blot 8 dage efter at faderen, Knud Lavard, var blevet myrdet, voksede op hos Asser Rig sammen med dennes sønner Absalon og Esbern Snare. Under stridighederne om retten til tronen mellem Svend 3. Grathe og Knud 5., sluttede han sig til Svend, som i 1147 gjorde ham til hertug af Slesvig. I 1154 skiftede Valdemar over på Knuds side og forlovede sig med hans halvsøster Sofie. Han blev konge i Jylland 1157 ved rigets deling mellem Svend, Knud og Valdemar og enekonge samme år, efter at Knud blev dræbt under det såkaldte "blodgilde i Roskilde". Det lykkedes Valdemar at undslippe, og efter at have samlet en hær slog han Svend på Grathe Hede og var nu enekonge.

    Valdemar opbyggede en stærk kongemagt og rettede flere slag mod venderne, støttet af vennen Absalon, som han i 1158 udnævnte til biskop i Roskilde. I 1159 samlede Valdemar en sjællandsk ledingsflåde og gennemførte et togt mod venderne. I de følgende år gennemførtes en række togter, der kulminerede med indtagelsen af Rügen i 1169. I den forbindelse omstyrtedes de kendte gudebilleder. Valdemar gik i gang med at sikre rigets grænse mod syd dels ved at opføre Valdemarsmuren i tilknytning til Dannevirke, dels ved at bygge fæstningsanlæg flere steder i landet, bl.a. ved Korsør og Nyborg. Absalon byggede som bekendt en fæstning på en lille ø ud for handelspladsen Havn ved Øresund. Den europæiske magtkamp mellem paven og kejseren nåede Danmark i 1160, da de fleste bisper med Absalon i spidsen støttede kongen, og ærkebiskop Eskil måtte drage i landflygtighed i Frankrig. Kronen og kirken forsonedes dog, og det markeredes med, at Valdemars fader, Knud Lavard, blev helgenkåret af pave Alexander III og gravsat i Skt Bendts Kirke i Ringsted. Samtidig fik Valdemar sin 7-årige søn, Knud (VI) kronet og salvet som medkonge for at sikre arvefølgen. I 1177 trak Eskil sig tilbage, og Absalon udnævntes til ærkebiskop i Lund. Absalon indsatte flere venner på ledende poster, og i 1180 udbrød der åbent oprør, og Absalon måtte flygte. Valdemar og Absalon vendte tilbage i 1181 med en hær og nedkæmpede oprøret.

    Under Valdemars regeringstid skete der store forandringer i det danske samfund. Ledingspligten blev afløst af en ledingsskat, og frem for at skulle huse kongen, når han rejste rundt i landet, skulle bønderne nu betale en skat til kongens ombudsmænd (hele apparatet med ombudsmænd blev udbygget og væsentlig forbedret under Valdemar 1. den Store). Kongen fik også flere indtægter i form af kongens overtagelse af ingenmandsland - hvad ingen ejer, ejer kongen. Valdemar tjente også godt på afgifter på sildemarkedet i Skåne.

    Valdemar døde den 12. maj i 1182. Hans lig blev af bønder båret til Ringsted Kirke, hvor han blev begravet. Han har med rette fortjent tilnavnet "den Store", og der skete store fremskridt for landet i hans regeringstid. Sammen med sin hustru Sofie fik han sønnerne Knud (6.) og Valdemar 2. Sejr foruden seks døtre.Wikipedia, den frie encyklopædi

    Valdemar giftet seg med Sofie of Polock 1157, Viborg, Danmark. Sofie (datter av Wolodar Glebowitsch of Minsk og Rizhiza Swentoslaw of Poland) ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 318. Sophie Valdemarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 319. Valdemar II, Sejr  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.
    3. 320. Rikissa  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Mai 1220.

  26. 224.  Bjørn Haraldsson, JernsideBjørn Haraldsson, Jernside Etterslektstre til dette punkt (150.Harald11, 94.Erik10, 66.Svend9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Katarina Ingesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 321. Kristina Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1172.
    2. 322. Margret Fredkulla  Etterslektstre til dette punkt

  27. 225.  Inger EriksdatterInger Eriksdatter Etterslektstre til dette punkt (151.Cæcilia11, 95.Knud10, 66.Svend9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark.

    Notater:

    Overlevede ægtefællen. - Hendes ofte hævdede kongelige afstamning kan ikke påvises.

    Hun skulle ifølge DAA 1898:225 være "en datterdatter af Knud den Hellige", hvilket ifølge Marianne Johansen og Helle Haldings bog "Thi de var af stor slægt" er et åbent spørgsmål.

    Familie/Ektefelle/partner: Asser Rig Hvide. Asser (sønn av Skjalm Hvide og Signe Asbjørnsdatter) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 323. Ingefred Asserdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 324. Esbern Snare Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

  28. 226.  Bengt FolkessonBengt Folkesson Etterslektstre til dette punkt (152.Ingegerd11, 95.Knud10, 66.Svend9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1110 , Varnhem, Västra Götalands, Sverige; døde 1175, Varnhems Kloster, Varnhem, Västra Götalands, Sverige.

    Notater:

    Bengt Folkesson, känd som Bengt Snivil eller Bengt Snivel, var en svensk högreståndsperson tillhörande Folkungaätten som ska ha levat på 1100-talet. Enligt den danska historikern Saxo var han son till Folke den tjocke och prinsessan Ingegärd Knutsdotter av Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 325. Magnus Minnesköld  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 31 Jan 1208, Gestilren, Sverige.

  29. 227.  Ingefred Asserdatter HvideIngefred Asserdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (153.Asser11, 96.Signe10, 67.Asbjørn9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    den eneste kendte søster af Absalon og antagelig den unavngivne søster gift med en Peder, som Absalon ifølge Saxo gør ophold hos under sin flugt i 1157 på vej fra Ramsø til Fjenneslev.

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen, af Borup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 326. Alexander Pedersen  Etterslektstre til dette punkt døde, Borup, Danmark.

  30. 228.  Esbern Snare HvideEsbern Snare Hvide Etterslektstre til dette punkt (153.Asser11, 96.Signe10, 67.Asbjørn9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

    Notater:

    til Sæbygård Ejede Bromme og Munke Bjergby Med i Venderkrigene Gods svarede til ca. 3-4 herreder

    Familie/Ektefelle/partner: Helena Guttormsdatter. Helena (datter av Guttorm av Sverige, Jarl) ble født 1172. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 327. Niels Mule  Etterslektstre til dette punkt døde 1237, Sorø, Danmark.
    2. 328. Ingeborg Esbensdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt

  31. 229.  Gyde Ebbesdatter HvideGyde Ebbesdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (154.Ebbe11, 96.Signe10, 67.Asbjørn9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    død før 1199 hvor sønnen senest besad hendes arvepart. - Skænkede i anden halvdel af 12. årh. Sorø Kloster 14 mark skyldjord og en halv mark af Ornum i Sigersted (Sigersted S., Ringsted H.) samt ½ bol eng ved Vrangstrap (Vrangstrup S., Tybjerg H.) kaldet Gydemade. - Gift med Olaf Glug, en af Sven Grates betroede mænd 1147-1148 (Knytlinga), måske den Olaf, Saxo nævner som anfører på flere vendertog. 
- Genealogien nævner kun sønnen Ebbe. Olaf Glug havde ifølge Gravkataloget desuden børnene Asser, Gumme, Niels og Margrethe. I Broderlisten optræder "brødrene" Asser, Gumme og Ebbe lige under Olaf Glug, hvilket synes at bekræfte Gravkataloget. Alle er medtaget her, selvom især Niels er usikker. Der er gennem tiden tillagt en del sønner til Olaf, der ikke er antaget her. Kun Ebbe er med sikkerhed Gydes søn, de øvrige kan være Olaf Glugs børn af et muligt andet ægteskab. En søn, Hemming, der bl.a. findes i Langebeks stamtræ, er i DAA’s stamtavle for Snubbe-slægten fra 1918 stamfar for denne.

    Familie/Ektefelle/partner: Oluf Glug. Oluf døde 1247. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 329. Ebbe Olufsen Glug  Etterslektstre til dette punkt

  32. 230.  Sune Ebbesen HvideSune Ebbesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (154.Ebbe11, 96.Signe10, 67.Asbjørn9, 47.Estrid8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Sorø, Danmark; døde 1186, Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark.

    Notater:

    Begravet i Sorø ved sin kones side. Skyldte ved sin død fætteren Absalon (se denne) 130 mark sølv. - Skænkede med en “vis Torben” særjord i Asserbo (Tibirke S., Holbo H.) til Sorø Kloster. Besad formentlig en part i Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som alle hans børn ejede en part af. Besad formentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han rejste den nuværende kirke. Testamenterede senest 1177 Sorø Kloster sin halve hovedlod. Ved hans død modtog Sorø som en del af denne jord til 11 mark guld minus 2 øre i Ejby (Ejby S., Ramsø H.), jord til 6 øre guld i Salby (Ejby at 12 mark guld i Ølse (Ølsemagle S., Ramsø H.), en fjerding guld i Køge (Ramsø H.), 2 mark guld i Halseby (Tårnborg S., Slagelse H.), 1 mark guld i Ørløse (Tikøb S., Lynge-Kronborg H.), 6 mark guld og 2 øre i Atterup (Øster Egede S., Fakse H.) 1 mark guld i Vedde (Munke Bjergby S., Alsted H.), 5 øre guld i Stenløse (Stenløse S., Ølstykke H.). Resten af de testamentariske forpligtelser udredtes af hans børn. Beregninger ud de samlede godsoverdragelser, der set i forhold til antallet af børn ifølge loven højst min udgøre 1/14 af hans samlede formue, fører til vekslende resultater, men lavt sat 300 til 500 bol, en enorm godsmængde.

- Vidne for kong Valdemar I den Store 1158/60 og 1176, begge gange i.fm. Esrum Kloster. Sattes 1158/60 ved endnu en kongelig gave til Esrum med Absalon til at skifte skoven Villingehoved. Fætteren Absalon besad et sølvbæger skænket ham af Sune. Byggede den nuværende Bjemede Kirke og satte et endnu eksisterende epitafie på kirken, hvori det angives, at Sune som den første har bygget en stenkirke dette sted. Af Abbed Vilhelm af Æbelholt i 1180’erne omtalt som "En mand af indsigt, mægtig i virke og tale". Er efter alt at dømme den Sune, Saxo omtaler i.f.m. borgerkrigen og kong Valdemar I’s regering, slægtskabet med Absalon angives et sted, en familiære tilknytning til Valdemar et andet sted, men ikke patronymiet. 

Saxos fremstilling: Forlod 1154 i Odense Sven Grates følge. Indtrådte omkring 1159 i kong Valdemar I’s nærmeste råd. Deltog i 3. vendertog 1160/61. Ledsagede 1162 Valdemar på dennes møde med kejser Frederik Barbarossa ved Dijon. 1 1169 med på 11. vendertog ved erobringen af Arkona. Nedrev her sammen med Absalon Svantevits tempel og statue. Deltog 1170 på 12. vendertog, nedlagde her egenhændigt nogle af fjenderne. Deltog 1171 på 13. vendertog og blev her med bl.a. Absalon tilbage med bevogtningsopgaver Deltog 1172 på 15. vendertog, forhandlede sig her med Gunzelin a f Schwerin til fred med nordtyskerne. Saxo nævner endvidere Sune 1176 i.fm. den første anklage mod Magnus Eriksen for landsforræderi. Foruden Saxo nævner Ældre Sjællandske krønike i.f.m. det skånske oprør 1179/80 Sune som en af dem, der uden at være skåning havde faet et kongeligt ombud i landsdelen og som skåningerne krævede fjernet. Ifølge Saxo til stede ved Valdemars dødsleje 1182 og derefter deltager i kredsen om kong Knud VI.

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilie N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 330. Margrethe Sunesdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 331. Jacob Sunesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1158 , Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark; døde 19 Mai 1246, Mun.

  33. 231.  Bothild ThorgautsdatterBothild Thorgautsdatter Etterslektstre til dette punkt (155.Thorgaut11, 97.Bothild10, 68.Håkon9, 48.Gyda8, 32.Svend7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1103, Jerusalem, Israel.

    Notater:

    Bodil kom fra en høybåren dansk slekt, heter det i Abbed Vilhelms stamtavle over de danske konger, av samme slekt som erkebispene Asser og Eskil. Bodil var faster til erkebisp Asser (Ascer) i Lund. Hennes farfar var ifølge Saxo og Knytligesaga Galicieulv, som hadde vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Hennes farmor, som hun var oppkalt etter, var datter til jarl Håkon Eriksen.

    Det er imidlertid uenighet om hvorvidt Bodil er Thrugots datter. Lars Hermanson skriver i sin doktorsavhandlig "Släkt, vänner och makt":
    "Forskare som C.G. Schultz och Eric Christiansen hävdar att tolkningen av Bodil som tillhörande trundsläkten grundar sig på en missuppfattning. Något äktenskap mellan Thorgunna och den av Saxo omnämnde Thrugotus, far till Bodil, kan inte påvisas.
    C.G. Schultz hävdar att den bevarade latinska texten av Svend Aggesens 'Lex Castrensis', som år 1570 översattes från den danska förlagan av år 1430 av Claus Lyschander, felaktigt har tolkat Svend Aggesens uppgift att hans förfader Svend skulle vara son av en viss Thrugot. Lyschander har enligt Schultz helt enkelt missuppfattat den danska förlagan från 1430, vilken kallar Svend för "Swen Thrundasson", genom att inkorrekt tillämpa den latinska översättningen 'Sueno filius Thrugut'. Stephan J. Stephanius utgåva från år 1642 har sedan utgått från Lyschander, men emenderat benämningen till det grammatiskt riktiga (men troligen historiskt felaktiga) 'Sueno, filius Trugoti'. Lyschanders och Stephanius översättningar har således förvandlat ett matronymikon till ett patronymikon. Saxos 'Thrugotus' och Knytlingas 'Thorgot' (eller Thorgaut) behöver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms ' Genealogia' som 'Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta' ".

    Kong Erik hadde i ekteskapet med Bodil sønnen Knud Lavard, men med forskjellige friller hadde han andre sønner. Saxo gir en omstendig beretning av Bodils overbærenhet overfor disse kvinner, hun var endog som en mor for hans friller. Han lovpriser henne i den forbindelse som et lysende eksempel på kvinnetålmodighet.

    Bodil fulgte sin mann da han dro til det hellige land, og etter at han døde på Kypros, fortsatte hun reisen til Jerusalem. Hun døde på Oljeberget og ble begravet i Josafats Dal.

    Dronning Bodils navn står innskrevet i den gamle minnebok i Durham Domkirke i Northumberland ved siden av kong Eriks i en gruppe med nordiske navn.

    Familie/Ektefelle/partner: Erik "Eiegod" Svendson. Erik (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 332. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 333. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  34. 232.  Aasulv Skulesøn, ReinAasulv Skulesøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (156.Skule11, 98.Toste10, 69.Gyda9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 334. Guttorm Aasulvsøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 335. Sigrid Aasulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  35. 233.  Ragnhild SkulesdatterRagnhild Skulesdatter Etterslektstre til dette punkt (156.Skule11, 98.Toste10, 69.Gyda9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Orm Sveinsson, Kryplingeorm. Orm (sønn av Svein Sveinsson og Ragna Ormsdatter) døde 1040. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 336. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 337. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  36. 234.  Mstislav WaldemarssonMstislav Waldemarsson Etterslektstre til dette punkt (157.Gyda11, 99.Harold10, 69.Gyda9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1075 , Kiew, Ukraina; døde 15 Apr 1132, Kiew, Ukraina.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Storfyrste

    Notater:

    Fyrste av Novgorod 1088 - 1093 og 1097 - 1117.
Fyrste av Rostov 1093 - 1094.
Fyrste av Belgorod 1117 - 1125.
Storfyrste av Kijev [Kiev] 1125 - 1132.
    I Snorre Sturlassons saga om Magnussønnene, avsnitt 20, kalles Mstislav «Kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard». «Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson.»

    Mstislav giftet seg med Kristina Ingesdatter 1095, Kiew, Ukraina. Kristina (datter av Inge Steinkilson og Ulvhild Håkonsdatter) ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 338. Ingeborg of Gardarike  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kiew, Ukraina.
    2. 339. Malmfrid Mstislavsdatter  Etterslektstre til dette punkt

    Mstislav giftet seg med Ljubawa Dimitriewna Sawiditsch 1122. Ljubawa (datter av Dimitri Sawiditsch) døde 1167. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 340. Jewfrosinija of Kiev  Etterslektstre til dette punkt

  37. 235.  Hallkattla SveinsdatterHallkattla Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (158.Ingrid11, 100.Svend10, 70.Ulf9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

    Familie/Ektefelle/partner: Torkel på Fugl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 341. Sigrid Torkelsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  38. 236.  Sankt Knud LavardSankt Knud Lavard Etterslektstre til dette punkt (159.Erik11, 100.Svend10, 70.Ulf9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Notater:

    Hertug av Sønderjylland (Slesvig) 1115 - 1131.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga;
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelsson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, sønn til danekongen Eirik den gode, som var sønn til Svein Ulvsson. Knuts og Ingelborgs barn var Valdemar (den store), som tok kongedømme i Danmark etter Svein Eiriksson, Margret, Kristin og Katrin. Margret var gift med Stig Hvitlær, og de hadde en datter Kristin, som var gift med sveakongen Karl Sorkvesson. Deres sønn var kong Sorkve (Sverker).»
    Da Knuds foreldre i 1102 dro på pilgrimsferd, ble han overlatt til den sjellandske høvding Skjalm Hvide til oppfostring. Senere ble han oppfostret hos hertug Lothar som senere ble keiser.
    Knud fikk hertugtittel og hederstilnavnet Lavard [«herre»]. Tituleringen forekommer i Helmolds «Cronica Slavorum» og i Knytlingesagaen. Den forekommer også i det norske kildematerialet. I Sverres saga gis Sverres sønn, Sigurd, tilnavnet «Lavard». Ordet «Brythis» betydde opprinnelig «den som bryter og deler opp maten». Tilnavnet Lavard anses av språkforskere bety nettopp dette. Opprinnelsen til ordet «brythis» indikerer derfor høy status og da troligvis en herrestatus som kan forknippes med det generøse fyrsteidealet. En lignende betegnelse finnes i det gammelengelske «Hlaford», et ord som senere utvikles til benevnelsen «Lord» (= herre).
    Han ble i 1115 grensejarl mellom Danmark, Tyskland og Vendland. Da Venderfyrsten Henrik døde i 1127, benyttet han dette til å kjøpe Henriks fyrstestilling av Lothar og ble forlenet av ham stillingen som Vendernes konge eller Knjæs (Knés).
    Helmold oppgir at Lothar utnevnte Knud til «Rex Obotritorum», samtidig som han ble den tyske hertugens vasall. I «Knud Lavardslegenden» hevder Knud, da han anklages av kong Niels for å ville tilskanse seg den danske kongekronen, at han ikke var vendernes konge, men kun deres fyrste («Knés» eller «Knjaz»). Han oppgir at denne benevning kun var en herretittel. Saxo lar Knud hevde at han ble kalt «Herus» og «Dominus», men aldri «Rex» av slaverne.
    Som «prœfectus» og «senior et defensor» av Slesvig disponerte Knud over en handelsplass som hadde en spesielt fordelaktig strategisk plassering, økonomisk sett. Byens inntektsbringende handel ga Knud en særstilling, ikke bare i Danmark, men også i store deler av Østersjøregionen.
    Knud hadde fått berømmelse og anseelse ved rikets sydgrense. Hans militære fortjenester var ubestridelige. Hertil kom den glans det sto om ham, både i kraft av hans personlige egenskaper, og fordi han kom med noe av utlandets eventyrskjær omkring seg. Han hadde vanket ved keiser Lothars hoff, og var ved sin kledsdrakt og livsstil representant for det «moderne».
    Saxo: Om Knud Lavard (omkring 1208):
    «Her optrådte Knud nu i sachsisk dragt [vestis Saxonica] og langt finere klædt end de øvrige, og ved synet vældede misundelsen op i Henrik [Skatelar], der ikke kunne fordrage pragtfuldt udenlandsk tøj [alieni cultus splendor]. De kom op at skændes, og Henrik udbrød at purpur aldrig kunne sikre Knud mod sværd, hvortil Knud svarede at Henrik ikke var spor mere sikker i sine fårehuder - en elegant udlevering af Henriks bondskhed, og en finere måde at give igen på stiklerierne til hans prægtige dragt end trusler eller skældsord. Når han selv blev kritiseret for at følge udenlandsk mode [externus cultus], var han helt tilfreds med at kunne svare med en spydighed om landets egen [domisticus] klædedragt.»
Gest. D. XIII.5.4 - Overs. P. Zeeberg Saxos Danmarkshistorie. Viborg 2000 / lat. udg. J. Olrik et al. Saxonis Gesta Danorum, Kbh. 1931. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud Lavardslegenden beretter om relasjonen mellom Magnus Nielsen og Knud Lavard under dronning Margareta:
    «Knud og Magnus var da også venner og følgeslagere (amici et soci), slik blodets nære bånd
    krevde det: og så lenge dronningen levde kunne det ikke finnes noe fiendskap mellom dem.»
Den latinske termen «socii» ble ikke sjelden brukt ekvivalent med begrepet «commilitones», dvs. våpenbrødre eller hirdbrødre.
    Knud Lavards-Ordinalet: Om Knud Lavards feide med Magnus (omkring 1170):
    «Efter at have skaffet fred i sit fædreland [patria sua] trængte hertugen [Knud Lavard] med et ringe følge ind i Venderland [...] Næsten ni år mærkede Knud ikke sin fætters had. Ganske vist hørte han af flere, at Magnus spandt rænker imod ham; men såre trofast, som han var, kunne han ikke have en så nærtbeslægtet ven mistænkt for troløshed.
    Det hændte sig imidlertid, at hertugen blev anklaget for kongen. Da var det, at kongen, der lånte øre til de løgne, man snakkede ham for, på Ribe ting vendte sig imod ham med disse klagepunkter: "Du har," sagde han "mod landets sæd indført nye skikke [conta consuetudines terre nova quedam induxisti], og i Venderland har du, mig og mit kongedømme til skade, tiltaget dig kongenavn."
    Kløgtig som hertugen var, svarede han med megen værdighed på den første anklage: "Dit land har hidindtil haft det for skik, at ingen kunne have sit gods sikkert, hverken under lås og lukke eller nogen som helst anden vagt. Men hændes det nu, at en mand, rig eller fattig, enten med vilje lader en ting blive liggende på alfar vej eller glemmer den der, da bliver den ikke borttagen af nogen, men venter på sin ejermand. Dette er den ny skik!"»
Af Vita Altera Kanuti Ducis in passione sancti Kanuti - Ordinalet/Knud Lavards helgenlegende forfattet af anonym præst i Ringsted. Overs. Hans Olrik Danske Helgeners Levned, 1893 s.126ff. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.29f. Latinske tekst i Monumenta Germaniae Historica, Scriptorum (in folio) bnd. 29 udg. G. Waitz et al. s.13f.
        I 1130 sto Knud på toppen av sin politiske karriere. Han var ikke bare «dux» i Danmark, men hans militære fremganger i Venderland førte også til at Knud ble utropt til fyrste eller «knés» over det slaviske folket obotritene. Hans fremganger hadde gjort ham til en østersjøfyrste av betydelig dignitet, noe som gjorde ham til en meget verdifull alliansepartner innen den nordeuropeiske storpolitikken. Knud hadde gode kontakter med den saksiske hertugen, den senere tyske keiseren Lothar. Han var gift med Ingeborg, datter til Novgorodfyrsten Mstislav. Da Ingeborg på morssiden var i slekt med den stenkilske kongelige slektsgrupperingen, kontrollerte Knud sannsynligvis også et betydelig antall eiendommer i Götaland.
    Danmark var et valgrike. Om den aldrende kong Niels skulle dø, ville det være tingmøtene - og muligens ledingshæren - som skulle velge den nye konge. Derfor måtte det nødvendigvis oppstå et motsetningsforhold mellom Magnus og Knud, de to kongesønner som valget naturlig måtte stå mellom.
    I julen 1130 hadde kong Niels innbudt rikets stormenn til gilde i Roskilde. Festen endte fredelig, men Magnus ba Knud møte ham igjen i skogen ved Haraldsted kongsgård nord for Ringsted. Uten å ane uråd innfant Knud seg, kun fulgt av noen få menn. I skogsbrynet traff han Magnus, som vennlig ønsket ham velkommen. De vekslet et par ord, men plutselig brøt en flokk bevepnede menn som lå i bakhold, frem fra skogen og Magnus ropte: «Nå skal det avgjøres hvem som skal arve land og rike». Knud ble så hugget ned uten å kunne få sitt sverd ut av sliren.
    Dette brutale mord var ikke bare en forbrytelse. Det ble også en ulykke for hele riket, idet det ble begynnelsen til mange års borgerkrig. Om motivet til den blodige handling kan det ikke herske tvil. Magnus følte seg, antagelig med god grund, truet som kongsemne av fetteren, og ønsket gjennom mordet å sikre sin makt for fremtiden. Men det gjorde jo ikke hans forbrytelse mindre. Selv ikke hans nærmeste partifeller kunne akseptere hans handling.
    Helmold: Om Knud Lavard og hans død (omkring 1170):
    «[...] Derefter begav han [Knud Lavard] sig hjem til sit fædreland [in patriam], hvor hans farbroder tog venligt i imod ham og gjorde ham til hertug over hele Danmark [tocius Danie]. Og denne mand, som forstod at skaffe rolighed til veje, begyndte at berolige landet ved at vise alle løsgængere døren [cepitque vir pacificus regionem comparare, auferens viros desertores de terra] [...] Knud kom til sammenkomst med sin farbroder på en almindelig herredag. [...] Niels´ søn Magnus, der tillige med sin moder var til stede ved dette optrin, opæggedes ubeskriveligt, da moderen sagde: "Mærker du ikke, at din fætter alt har grebet spiret og er drot?" [...] Disse hendes ord æggede ham, som sagt, og han begyndte at smede rænker for at komme Knud til livs. [...] Thi så snart han under venskabs skin havde lært Knud at kende og så, at han ikke gav nogen skummel mistanke rum, bad han ham møde sig til en samtale under fire øjne. [...] Men folk havde haft folk liggende på lur, som pludselig brød frem fra deres smuthuller, sårede og dræbte Knud; og de var i deres blodtørst grumme nok til at finde en tilfredsstillelse i at sønderlemme den dødes krop led for led. Men fra den dag tiltog urolighederne og de indre fejder i Danmark [perturbaciones et intestina bella in Dania], som vi i det følgende delvis vil komme til at berøre [...]».
Fra Cronica Slavorum (Helmolds Slaverkrønike) I.49f., overs. P. Kierkegaard 1881/1885. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.27ff. Latinske tekst i Cronica Slavorum i Scriptores rerum Germanicarum in usum scholarum, udg. G. H. Pertz 1868, s.100ff.
    Roskildekrøniken: Om drapet på Knud Lavard og opprøret mot kong Niels (omkring 1140):
    «Men den gamle fjende [...] såede så stor splid blandt danerne [inter danos], at der ikke har været nogen større prøvelse for gejstlighed og folk [clerus et plebs] siden kristendommen slog rod i Danmark [Dania]»
Overs. M. Gelting, Roskildekrøniken, Århus 1992 s.25 - jvf. M. Cl. Gertz, Scriptores minores historiae Danicae medii ævi, vol. I Kbh. 1970 s.26. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud ble begravet i Ringsted klosterkirke og ble kanonisert i 1169.
        Kongen var langt fra eneveldig. Stiftelsesdokument for klostre og andre dokumenter med angivelse av personnavn viser at en rekke forskjellige stormannsslekter eide tildels store jordbesittelser. Hvideslekten kjennes f.eks. i Midt- og Nord-Sjelland og Bodil-slekten i Syd-Sjelland, på Falster og Møn.
    Hvideslekten støttet Erik Ejegods etterkommeres krav på tronen. Valdemar den Store ble oppfostret av Skjalm Hvides sønn Asser Rig sammen med Asser Rigs to sønner: Esbern Snare som grunnla Kalundborg og Absalon som ble erkebiskop i Lund. Bodilslekten donerte store verdier til innstiftelse av St. Peders kloster ved Næstved og Skovklosteret, det nåværende Herlufsholm.
    To søstre, Margareta og Christina fra den innflytelserike Stenkilslekten i Östergötland, ble storpolitiskt inngiftet i kongehusene i nabolandene. Magareta ble, som enke etter den norske kongen Magnus III Berrføtt, gift med Niels I den Gamle, den siste av Svend II Estridssons sønner som ble konge i Danmark. Margareta ble dermed farmor til Knud Magnusson. Christina ble gift med Mstislav I [Mstislavich Vladimirovich] av Novgorod og mor til Erik Emunes kone Malmfrid og Knud Lavards kone Ingeborg. Dermed var Christina også mormor til såvel Svend Grathe som til Valdemar I den Store. Da Erik III Lam abdikerte i 1146 ble Svend III Grathe valgt til ny konge i Skåne og på Sjelland, mens jydene valgte Knud Magnusson til sin konge. Valdemar, som ble født etter sin fars død, ble oppkalt etter sin russiske morfar og ble den første danske kalt Valdemar.

    Sankt giftet seg med Ingeborg of Gardarike 1116. Ingeborg (datter av Mstislav Waldemarsson og Kristina Ingesdatter) ble født , Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 342. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  39. 237.  Harald KesjaHarald Kesja Etterslektstre til dette punkt (159.Erik11, 100.Svend10, 70.Ulf9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: av Danmark

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 343. Bjørn Haraldsson, Jernside  Etterslektstre til dette punkt

  40. 238.  Cæcilia KnudsdatterCæcilia Knudsdatter Etterslektstre til dette punkt (160.Knud11, 100.Svend10, 70.Ulf9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erik av Falster. Erik ble født , Falster, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 344. Inger Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark.

  41. 239.  Ingegerd Knudsdatter af DanmarkIngegerd Knudsdatter af Danmark Etterslektstre til dette punkt (160.Knud11, 100.Svend10, 70.Ulf9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

    Ingegerd giftet seg med Folke Ingvalsson, Den Frede 1082. Folke (sønn av Ingevald Folkesson) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 1140, Bjälbo, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 345. Bengt Folkesson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1110 , Varnhem, Västra Götalands, Sverige; døde 1175, Varnhems Kloster, Varnhem, Västra Götalands, Sverige.

  42. 240.  Asser Rig HvideAsser Rig Hvide Etterslektstre til dette punkt (161.Signe11, 101.Asbjørn10, 70.Ulf9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejede Fjenneslev Lod kirkerne i Tveje Merløse & Fjenneslev bygge Grundlagde Sorø Kloster Døde i Sorø Kloster * ca.1100 † Fjenneslev 1151 Begravet Sorø Kloster

    Familie/Ektefelle/partner: Inger Eriksdatter. Inger (datter av Erik av Falster og Cæcilia Knudsdatter) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 323. Ingefred Asserdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 324. Esbern Snare Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

  43. 241.  Ebbe Skjalmsen HvideEbbe Skjalmsen Hvide Etterslektstre til dette punkt (161.Signe11, 101.Asbjørn10, 70.Ulf9, 49.Torgils8, 33.Tyre7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejer Knardrup, Ganløse Lod trækirke i Bjernede bygge Medstifter Sorø Kloster Bjernede rundkirke havde en forgænger i Pedersborg

    Må have ejet en stor del af Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som arvingerne ses at have andele af i 1190’erne. Formodentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han fik bygget en trækirke. Havde hus i Roskilde (Sømme H.). Ægtefællen skænkede ved sin død Sorø Kloster Sasserbro Mølle (Alsted S., Alsted H.). - Vidne for kong Erik III Lam (udateret). Varetog med broderen Asser stiftelsen af Sorø Kloster. Nær og betydende rådgiver for kong Sven III Grate. Ifølge Saxo gjorde Sven intet uden at rådføre sig med Ebbe, hans rolle er tilsvarende fremstillet i den islandske Knytlingasaga. I borgerkrigens start sat til at vogte Roskilde for Sven og holdt her byen mod kong Knud V Magnusen. Senere brændte Knud hans hus i byen af.
- Identificeres ofte med Ebbe af Bastrup, der vidnede for kong Niels 1104/34. Deraf følger den antagelse, at Ebbe var borgherre på det endnu eksisterende Bastruptårn. Identifikationen er mulig. Ebbes efterkommere ejede en del gods i områder nær Bastrap (se afsnit om gods). Men der kan kun være tale om en antagelse, Ebbe var et almindeligt anvendt navn. 
I DAAs stamtavle Hvidelinjen under Galen fra 1893 stamfar til denne.

    På 1515-frisen nævnes sønnesønnen Peder Pedersen. Både sønnesøn og den heraf afledte søn, Peder, kendes kun fra frisen, hvilket ikke er nok til at sandsynliggøre deres eksistens.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 346. Gyde Ebbesdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 347. Sune Ebbesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sorø, Danmark; døde 1186, Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark.

  44. 242.  Alexander PedersenAlexander Pedersen Etterslektstre til dette punkt (163.Ingefred11, 103.Asser10, 72.Skjalm9, 51.Toke8, 34.Gunhild7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde, Borup, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Prefekt,korsfarer

    Notater:

    optrådte 1201 som sekretær for sin døende oknkel biskop Absalon, og blev indsat i hans testamente som den, der skulle sørge for, at testamentets bestemmelser skulle føres ud i livet.
    Efter denne sidste store opgave hører vi ikke mere til Alexander, men han fik tre sønner. Kun den ene af dem fik efterkommere, og det er igennem hans døtre, vi får linjen kørt videre.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 348. Niels Alexanderson Falster  Etterslektstre til dette punkt

  45. 243.  Niels MuleNiels Mule Etterslektstre til dette punkt (164.Esbern11, 103.Asser10, 72.Skjalm9, 51.Toke8, 34.Gunhild7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1237, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Staller

    Familie/Ektefelle/partner: Margrethe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 349. Esbern Snerling Mule  Etterslektstre til dette punkt døde 1233, Sorø, Danmark.

  46. 244.  Ingeborg Esbensdatter HvideIngeborg Esbensdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (164.Esbern11, 103.Asser10, 72.Skjalm9, 51.Toke8, 34.Gunhild7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Strangesen Ulfeldt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 350. Elisabeth Pedersdatter Ulfeldt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1220 , Ellingen, Bavaria, Tyskland; døde, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.
    2. 351. Ingeborg Pedersdatter Ulfeldt  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kalundborg, Sjælland, Danmark; døde, Ørnhoved.

  47. 245.  Ebbe Olufsen GlugEbbe Olufsen Glug Etterslektstre til dette punkt (165.Gyde11, 104.Ebbe10, 72.Skjalm9, 51.Toke8, 34.Gunhild7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    Skænkede 1192-1199 med en række af sin mors slægtninge dele af Haverup Ore til Sorø Kloster. I Gravkataloget kaldt til Haseltorp (Hastrup?, Terslev S. Ringsted H. eller Beldringe S., Bårse H.). - Lovede Sorø sin (halve) hovedlod, et løfte sønnen senere opfyldte. Kaldet Glug i Sorø gavebog et sted, søn af Glug et andet sted, et tredje sted ingen af delene. Det er tvivlsomt om der virkeligt er tale om et familietilnavn, det er snarere faderens karakteristiske tilnavn, der i senere kilder er tillagt sønnen.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 352. Oluf Ebbesen  Etterslektstre til dette punkt

  48. 246.  Margrethe SunesdatterMargrethe Sunesdatter Etterslektstre til dette punkt (166.Sune11, 104.Ebbe10, 72.Skjalm9, 51.Toke8, 34.Gunhild7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    Sandsynligvis den Margrethe, der betænktes i Absalons testamente med 2 bægre. 
- Angives ofte at være den hellige Margrethe, der blev slået ihjel på stranden ved Køge omkring 1170. Den hellige Margrethe karakteriseres som slægtning til Absalon og nær slægtning til Peder Sunesen. At den dræbte Margrethe skulle være Margrethe Sunesdatter er dog ikke påviseligt, ikke sandsynligt og kronologisk kun lige akkurat en mulighed. 
- Børnene Sune, Peder, Cecilie og måske Stig.

    Familie/Ektefelle/partner: Herlug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 353. Cæcilie Herlufsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 354. Peder Herlufsen  Etterslektstre til dette punkt

  49. 247.  Jacob Sunesen HvideJacob Sunesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (166.Sune11, 104.Ebbe10, 72.Skjalm9, 51.Toke8, 34.Gunhild7, 22.Harald6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1158 , Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark; døde 19 Mai 1246, Mun.

    Notater:

    Deltog i slaget ved Lena 1208 Stiftede Roskildes Osted Præbende 1246

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Valdemarsdatter. Estrid døde 1246. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 355. Inger Hvide  Etterslektstre til dette punkt

  50. 248.  Kenneth of Kintyre, RuaídriKenneth of Kintyre, Ruaídri Etterslektstre til dette punkt (167.Raghnhild11, 105.Olof10, 73.Gudrød9, 52.N.N8, 36.Rangfred7, 23.Gunhild6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Kentyre

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 356. NN of Kentyre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

  51. 249.  Rognvald MacGillabrideRognvald MacGillabride Etterslektstre til dette punkt (167.Raghnhild11, 105.Olof10, 73.Gudrød9, 52.N.N8, 36.Rangfred7, 23.Gunhild6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Fiona av Moray. Fiona (datter av Ranulf av Moray og Bethoc) ble født , of Moray, Scotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 357. Ruarir MacRagnald  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

  52. 250.  Olof II Gudrødsson, Den SvarteOlof II Gudrødsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (168.Gudrød11, 105.Olof10, 73.Gudrød9, 52.N.N8, 36.Rangfred7, 23.Gunhild6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man og Island

    Notater:

    Olof II Gudrödsson anses vara den förste kände, som förde det egendomliga och sällsynta vapne t med sina tre springande ben. Vapnet finns avbildat på Isle of Mans statssvärd, som traditio nellt tillskrives Olof. Detta fordrar en datering till omkring 1230. Experter från Brittish M useum har daterat svärdet till omkring 1250. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

    Olof giftet seg med Christina of Ross 1223. Christina (datter av Ferguard av Ross) ble født 1200 , Ross, Skottland; døde 1250, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 358. Magnhild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Isle of Man, England; døde 1295, Trondheim, Sør-Trøndelag.

  53. 251.  Ragnavald GudrødssonRagnavald Gudrødsson Etterslektstre til dette punkt (168.Gudrød11, 105.Olof10, 73.Gudrød9, 52.N.N8, 36.Rangfred7, 23.Gunhild6, 16.Gorm5, 9.Harde-Knut4, 3.Sigurd3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man og Island

    Familie/Ektefelle/partner: NN of Kentyre. NN (datter av Kenneth of Kintyre, Ruaídri) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 359. Gudrød Ragnvaldsson Don  Etterslektstre til dette punkt ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

  54. 252.  Magnus von SachsenMagnus von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (169.Ulvhilde11, 106.Astrid10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1045 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Aug 1106, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Familie/Ektefelle/partner: Sofie of Hungary. Sofie (datter av Béla I of Hungary og Richeza of Poland) ble født 1040 , Ungarn; døde 18 Jun 1095, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 360. Eilika von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.
    2. 361. Wulfhild Billung  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland.

  55. 253.  Ragnhild MagnusdatterRagnhild Magnusdatter Etterslektstre til dette punkt (170.Magnus11, 106.Astrid10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Ivarsson, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 305. Ragnhild Håkonsdatter, Sørum  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

  56. 254.  Inge Stenkilsson, Den EldreInge Stenkilsson, Den Eldre Etterslektstre til dette punkt (171.N.N11, 107.Edmund10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Helena. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 362. Katarina Ingesdatter  Etterslektstre til dette punkt

  57. 255.  Waldemar II Monomachus WsevolodsonWaldemar II Monomachus Wsevolodson Etterslektstre til dette punkt (172.Wsevolod11, 108.Ingegerd10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1053 , Kiew, Ukraina; døde 19 Mai 1125, Kiew, Ukraina.

    Notater:

    Fyrste av Smolensk 1067 - 1094.
Fyrste av Chernigiv 1078 - 1094.
Fyrste av Pereyaslavl 1094 - 1113.
Storfyrste av Kijev [Kiev] 1113 - 1125.
    Vladimir (Volodymyr) ble fyrste av Pereyaslavl da hans far, Vsevolod I, døde og støttet sin kusine Sviatopolk som storfyrste av Kijev for å unngå krig mellom de russiske prinsene.
    Han ble populær etter sine vellykkede kampanjer (1103-11) mot kumanene, nomadiske innvandrere som var en konstant trussel mot Russland.
    Han etterfulgte Sviatopolk som storfyrste da denne døde. Under hans regjeringstid blomstret landet og vokste i styrke. Han innførte sosial lovgivning, utvidet koloniseseringen i de nordøstre skogene og bygde nye byer.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus Erlingssons saga:
«2. ... Kong Valdemar var nær frende til kong Magnus. Ingelborg, kong Valdemars mor, og Malmfrid, mor til Kristin, som var Magnus's mor, var søstre og døtre til kong Harald [Mstislav I] øst i Gardarike, som var sønn til Valdemar [Vladimir] Jarisleivsson. ....
    Datidens Gardarike omfattet de to byene Holmgard (Novgorod i Russland) og Kønugard (Kijev i nåværende Ukraina).

    Waldemar giftet seg med Gyda Haraldsdatter 1070, Kiew, Ukraina. Gyda (datter av Harold Godwinson og Edith Ælfgarsdatter) ble født , England; døde, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 363. Mstislav Waldemarsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Kiew, Ukraina; døde 15 Apr 1132, Kiew, Ukraina.

  58. 256.  Svjatopolk II of KievSvjatopolk II of Kiev Etterslektstre til dette punkt (173.Isjaslaw11, 108.Ingegerd10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Kiew, Ukraina; døde 16 Nov 1113, Russland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 364. Sbislava of Kiev  Etterslektstre til dette punkt ble født , Russland; døde, Polen.
    2. 365. Predslava of Kiev  Etterslektstre til dette punkt

  59. 257.  Jaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & TurowJaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & Turow Etterslektstre til dette punkt (173.Isjaslaw11, 108.Ingegerd10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 22 Nov 1087.

    Familie/Ektefelle/partner: Kunigunde von Beichlingen. Kunigunde (datter av Otto von Weimar og Adela de Louvain) døde 8 Jun 1140. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 366. Anastasija Jaropolkowna of Turow  Etterslektstre til dette punkt ble født 1074; døde 8 Jan 1159.

  60. 258.  Adelheid of HungaryAdelheid of Hungary Etterslektstre til dette punkt (174.Anastasia11, 108.Ingegerd10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 27 Jan 1062.

    Familie/Ektefelle/partner: Wratislaw II of Bohemia. Wratislaw (sønn av Bretislaw I of Bohemia, The Warrior og Judith von Schweinfurt) døde 14 Jan 1092. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 367. Judith of Bohemia  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bøhmen, Tjekkia; døde 25 Des 1086, Polen.

  61. 259.  Inge SteinkilsonInge Steinkilson Etterslektstre til dette punkt (175.Maria11, 109.Anund10, 74.Olav9, 53.Erik8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1111.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Notater:

    Inge var en ivrig kristen. Han er den første svenske konge som nevnes i brevmaterialet. Den 04.10.1080 skrev pave Gregorius VII til svenskenes (suetonum) kong Inge - navnet i det pavelige registraturet kun markert med initial - at han hadde hørt at kristne predikanter hadde kommet til dennes land. Han ville derfor at kongen skulle sende en biskop eller annen lempelig prest til Roma får å underrette paven om landets forhold samt motta instruksjoner.

    Inge tapte kongemakten til Blot-Sven i 1084, da han dømte ut avgudsoffringen i Svithiod og bød alt folket at kristnes. Den bortdrevne Inge kom imidlertid tilbake til Svithiod (Svealand) tre år senere. Han kom over Blot-Sven som var uforbredt, tente ild på huset og brendte alt folket inne. Sven kom ut og ble da drept.

    Inge førte krig med den norske kongen Magnus II Barfot som fikk dette navnet da han på sine krigståg til Skottland brukte de skotske highlenderes drakt. Magnus krevde at landet mellom Vänern, Götaälv og havet skulle tilhøre Norge, men måtte avstå fra disse krav. På et personlig møte mellom alle tre nordens konger, den danske kongen Erik Ejegod var også tilstede, ble freden i Konghäll sluttet i 1101. Forlikningen ble bekreftet ved giftemål mellom Magnus og Inges datter Margareta, som derfor ble kalt "Fridkulla". En annen av Inges døtre, Christina, ble gift med en russisk storfyrste.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulvhild Håkonsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 368. Ragnvald Ingeson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 369. Kristina Ingesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

  62. 260.  Toste Jarl GodwinsonToste Jarl Godwinson Etterslektstre til dette punkt (176.Gyda11, 110.Torgils10, 75.Bjørn9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl I Northumberland

    Familie/Ektefelle/partner: Judit Balduinsdatter. Judit (datter av Baudouin V van Vlaanderen og Adèle de France) ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 289. Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  63. 261.  Harold GodwinsonHarold Godwinson Etterslektstre til dette punkt (176.Gyda11, 110.Torgils10, 75.Bjørn9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 14 Okt 1066, Hastings, East Sussex, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i England

    Notater:

    Haralds angelsaksiske navn var Godwinson, han var konge av England i 1066.
    Det var mange liebhabere til den engelske kronen. I sør satt hertug Vilhelm av Normandie og hevdet at han hadde Edvards tilsagn om å få overta hans rike, og paven støttet hans krav. Den som i første omgang gikk av med seieren, var likevel en innfødt jarl, Harald Gudinesson. Kong Edvard Confessoren overlot ham riket 05.01.1066, da han var døende. Harald ble umiddelbart kronet i Westminster. Paven bannlyste nå Harald for brudd på ed.
    Harald hadde en misunnelig bror, Tostig eller Toste, som syntes at han hadde like stor rett til kronen. Han søkte nå hjelp hos den norske kongen, og tilbød å støtte ham. Harald Hardråde hadde aldri glemt de arvekrav som også han kunne gjøre gjeldende på Englands trone. Og det var fristende å gripe sjansen. Danmark hadde han - iallfall tilsynelatende - oppgitt; han hadde fred med kong Svein, og inten farer truet derfra. Men ble han herre over både England og Norge, ville ikke Svein Estridsson ha store mulighetene for å stå seg. Da ville kong Knuts gamle nordsjørike kunne gjenoppstå under norskekongens scepter. Og utsiktene til at en ekspedisjon til England skulle kunne føre fram, var slett ikke dårlige. Arvekravet ga toget et anstrøk av legitimitet, som nok kunne vinne endel tvilere for hans sak. Han kunne regne med en viss tilslutning i England, særlig i de nordøstlige områdene, der det nordiske islettet var sterkt. Riktignok viste Toste seg her som en upålitelig informatør, oppslutningen om Harald ble langt dårligere enn det han forespeilet. Men Harald Gudinnesson kunne ikke mobilisere fullt ut mot Harald, han måtte holde et våkent øye med hertugen av Normandie, som gjorde åpenlyse forberedelser til en landgang.
    Harald på sin side gjorde også omfattende forberedelser som viser at han regnet med et stort felttog. Han satte seg først fast på Orknøyene, noe som ble desto lettere fordi den mektige Torfinn jarl nylig var død. Her trakk han sammen folk, og her plasserte han sin dronning, den russiske Ellisiv, og hennes to døtre. Så gikk han i land på kysten av Northumbria og vant flere seire i mindre slag, byen York var i ferd med å åpne sine porter for ham, da han selv nådde fram. Harald Hardråde lot seg overraske med en mindre avdeling og falt på jordene et stykke utenfor byen, ved Stamford bro den 25.09.1066. Harald Gudinesson selv fulgte ham i døden et par uker senere. Straks etter Harald Hardrådes fall måtte han dra i ilmarsj med sine menn sørover for å ta imot normannerne på kanalkysten. Det kom til slag ved Hastings den 14. oktober. Harald ble rammet av en pil i øyet og nedhugget. Liket kjentes igjen av hans elskede Edgyth Svanehals. Han ble jordet der, men senere flyttet til Waltham kloster.
    Edgyth var Haralds konkubine. Han ble ca. 1064 gift med Ealdgyth, datter til Elfgar og enke etter Griffits. Dette var et politisk ekteskap.
    Harald var den siste anglosaksiske konge av England. Normannerhertugen ble hans arvtager.

    Familie/Ektefelle/partner: Edith Ælfgarsdatter. Edith (datter av Ælfgar og Ælfleda) ble født , Mercia, Kongedømme, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 370. Gyda Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , England; døde, Kiew, Ukraina.

  64. 262.  Svend IV Estridsen UlfsonSvend IV Estridsen Ulfson Etterslektstre til dette punkt (177.Ulf11, 110.Torgils10, 75.Bjørn9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Konge av Skåne 1042 - 1047.
Konge av Danmark 1043 (1047) - 1076.
    Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.
    Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den Store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark. Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i tolv år. Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. Han var også velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland
    Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.
    Hans ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift tre ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons «rettmessige dronning». Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d. e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svend synes ikke å ha etterlatt seg «ekte» sønner.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
«22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han tale også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.»
    Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svend skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge.
    De skånske bønder sluttet seg straks til Svend og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. Svend beholdt deretter tronen så lenge han levde.
    Svend ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Om hans dødsår har det hersket uenighet.

    Familie/Ektefelle/partner: Ranveig Tordsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 371. Ingrid Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.
    2. 372. Erik "Eiegod" Svendson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.
    3. 373. Knud IV, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

  65. 263.  Asbjørn Ulfsen, SprakaleggAsbjørn Ulfsen, Sprakalegg Etterslektstre til dette punkt (177.Ulf11, 110.Torgils10, 75.Bjørn9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 374. Signe Asbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  66. 264.  Håkon Eiriksson, LadejarlHåkon Eiriksson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (179.Gyda11, 111.Svend10, 76.Gunhild9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 998; døde 1030.

    Notater:

    Stattholder i Norge 1028 - 1030.

    Håkon ble innsatt til å styre farens del av Norge da denne i 1015 dro til England for å hjelpe Knud den Mektige. Han ble kort tid senere overrasket av Olav den Hellige, men fikk beholde livet og tillatelse til å dra til England. Han ble i 1028 igjen innsatt som jarl.

    Håkon giftet seg med Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden 1029. Gunhild (datter av Boleslaw I "Chrobry" King of Poland og Tyre Haraldsdatter) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 375. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  67. 265.  Gyda TorgilsdatterGyda Torgilsdatter Etterslektstre til dette punkt (180.Torgils11, 112.Tyre10, 76.Gunhild9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Notater:

    Gyda flyktet i 1067 til en klippeøy i Bristolfjorden sammen med flere høvdinger. Hun måtte så flykte videre til St. Omer i Flandern, hvor hun døde.

    Familie/Ektefelle/partner: Godvin Earl of Wessex. Godvin (sønn av Wulfnoth Cild) døde 15 Apr 1053, Winchester, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 376. Toste Jarl Godwinson  Etterslektstre til dette punkt døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.
    2. 377. Harold Godwinson  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Okt 1066, Hastings, East Sussex, England.

  68. 266.  Ulf Torgilsson, JarlUlf Torgilsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (180.Torgils11, 112.Tyre10, 76.Gunhild9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    På vei hjem fra Østersjøtoget i 1022 kom det til forsoning mellom Knud den Mektige og Torkil den Høye, som ble innsatt som stattholder i Danmark. Få år senere døde Torkil, og den engelske stormannen Wulfsige, som var gift med Knuds halvsøster Estrid, overtok som stattholder under navnet Ulv Jarl. Hans far var angelsakseren Sprakling, etter islandske kilder, Torgils Sprakelegg. I brev fra Knud den Mektiges tid nevnes Ulv og hans bror Eilif som jarler i England. Ulv var nest kong Knud den mektigste mann i Danmark.

    Under et sjakkspill kom han i trette med Knud. Han ble deretter drept i Luciuskirken i Roskilde ca. 1026 av hirdmannen Ivar Hvide på Knud den Mektiges befaling.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Svendsdatter. Estrid (datter av Svend Tveskæg og Gunhild av Venden) ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 378. Svend IV Estridsen Ulfson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.
    2. 379. Asbjørn Ulfsen, Sprakalegg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

  69. 267.  Skjalm HvideSkjalm Hvide Etterslektstre til dette punkt (182.Toke11, 113.Gunhild10, 76.Gunhild9, 54.Olav8, 38.Bjørn7, 25.Erik6, 17.Edmun5, 10.Erik4, 4.Bjørn3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Høvding i Rugen

    Notater:

    Skjalm Hvide, død efter 1102. (De ofte angivne dødsår 1113 eller 1116 har intet på sig). Oprindeligt begravet i Fjenneslev, senere flyttet til Sorø Kirke. I graven fundet en blyplade, formentlig fra sidst i 1100-tallet med indskriften, at Absalons bedstefar Skjalm ligger her. Havde formodentlig gods i Jørlunde (Jørlunde S., Lynge-Frederiksborg H.) og i Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.). Begge steder ejede flere grene af efterkommere gods. Formentlig også gods i Fjenneslev, hvor han ifølge Gravkataloget oprindeligt var begravet, men ellers er tilknytningen til Fjenneslev ringe belagt. 
Søn af Toke Trulle. Broderen Aute. Opdrog ifølge den Valdemarske tradition hertug Knud Lavard, efter at dennes far, kong Erik I Ejegod drog på pilgrimsfærd. Saxo forbinder Skjalm med Rygen i flere passager, hvis indbyrdes sammenhæng er vanskeligt at gennemskue. Skulle som reaktion på vendiske piraters drab på hans bror have sammenkaldt en sjællandsk hær der gik til angreb på Rygen. Måske i denne forbindelse, at han gjorde øen “skatskyldig”, som det nævnes senere hos Saxo. Gjordes en gang efter denne begivenhed af Erik I til foged over øen. 
I en passage om langt senere begivenheder omtales, at Skjalm skulle have tilvejebragt fred mellem vendere og danskere og en gang have styret venderne. Ifølge Saxo også foged over Sjælland, hhv. befalingsmand over troppeopbuddet, betydningen af omtalen er omdiskuteret. Sønnesønnen Absalon fortalte mere end hundrede år efter begivenheden, at Skjalm deltog på Sven Estridsens side i dennes kampe mod kong Harald Hårderåde omkring 1065 og udviste stor personlig tapperhed. Skjalms deltagelse her er kronologisk mulig, men der er muligvis tale om en legende.

    Familie/Ektefelle/partner: Signe Asbjørnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 380. Asser Rig Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.
    2. 381. Ebbe Skjalmsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt døde 1151, Sorø, Danmark.

  70. 268.  Magnus III Olavsson, BerføttMagnus III Olavsson, Berføtt Etterslektstre til dette punkt (183.Olav11, 115.Tora10, 77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Beskrivelse
    Magnus tilnavn Berrføtt eller Barfot, fra berfættr eller berleggr, er noe uklart. Snorre Sturlason skriver i Magnus Berrføtts saga at det kom av at kongen og mange av mennene hans i Vesterlandene hadde tatt opp skikken og klesdrakter derfra med å gå «med bare legger på gata og hadde korte trøyer og kapper». Noen forskere mener at denne norrøne referansen er den første historiske kilden til den senere skotske kilten. En annen forklaring gitt er at han foretrakk å ri barfot, slik irene gjorde, uten sko.
    Han er i moderne tid blitt beskrevet som den siste vikingen av de norske kongene. Samtiden ga ham et annet tilnavn som er tilsvarende klart, Styrjaldar-Magnus, med andre ord Krigs-Magnus. Selve døpenavnet Magnus betyr stor og kommer fra den frankiske keiseren Karl den stores latinske navn Carolus Magnus.
    Magnus Olavsson tok lite etter faren. Derimot synes han mer lik bestefaren, Harald Hardråde. Snorre Sturlason synes ikke å ha fått et klart bilde av kongen i Magnus Berrføtts saga. At han var mer stridslysten enn faren er åpenbart. Snorre bruker flere episoder som viser at kongen var sta og lite villig til å inngå kompromisser. Snorre gir hentydninger på at han var gretten av natur og lite talefør. Av utseende var han lettgjenkjennelig, stor, kraftig og med skulderlangt, silkegult hår. Han var høyere enn andre menn, slår Snorre fast, men da høyden hans merkes på Mariakirken i Nidaros er han mindre enn både Harald Hardråde og Olav Haraldsson. Muligens er høyden symbolsk ment fra Snorres side i sin vurdering av de tre kongene.
    Ved det nordiske fredsmøtet i 1101 ved Konghelle i norske Båhuslen, nå Kungälv i Sverige ble de tre nordiske kongene priset for sine dyder; Inge Stenkilsson den eldre, svenskekongen var størst, sterkest og mest høvdingelik mens Erik Eiegod, danskekongen, var absolutt vakrest. De superlativer som ble avsatt for norskekongen var at han så mest djerv og mest rask ut! Skjønt de var egentlig alle vakre, store og gjæve menn som talte godt for seg, skynder Snorre seg å legge til.
    Kongevåpenet
    Se Norges riksvåpen.
    Magnus Berrføtt var ifølge Snorre den første norske kongen som brukte løvevåpen. Han skriver at Magnus brukte en rød silkeskjorte med en løve innsydd foran og bak i gul silke, og han bar et tilsvarende rødt skjold, «og på det var det innlagt en løve i gull (gulli leo)». Men historikeren Gustav Storm konkluderte i 1894 med at Snorre bare beskriver kongevåpenet på Snorres egen tid dvs. ca. 1220. Eldre håndskrifter omtaler ikke at Magnus Berrføtt brukte løven.
    Norges konge
    Magnus Berrføtt ble tatt til Norges konge i Viken da Olav Kyrre var bilagt, men i Opplandene satt den aldrende stormannen Tore på Steig i Gudbrandsdalen som ble kallt Steigar-Tore. Han hadde sønnen til Magnus Haraldsson, bror til Olav Kyrre, til fostring. Håkon Torefostre ble han kallt, da en ung mann på knapt 25 år. Tore fikk Håkon erklært som konge i Opplandene. Deretter dro de til Trøndelag og på Øretinget krevde de kongsnavn og delt rike, slik som Harald Hardråde og Magnus Olavsson en stund hadde.
    Trønderbøndene var ikke lystne på enda en konge, men på Tores råd ga Håkon det ene valgløftet etter det andre: han ville fjerne landøreavgiften og andre retterbøter, og når han i tillegg også ville frata dem plikten med å gi kongen julegaver gikk trønderne med på å gi ham kongsnavn.
    Lokalt opprør
    Magnus Berrføtt hadde den vakreste hæren som var å få i Norge, skrev Snorre Sturlason.
    Om høsten kom Magnus Berrføtt til Trøndelag med syv langskip, la til ved kongsgården i Nidelven og var ikke blid. Trønderne hadde tatt en slektning av ham som medkonge og tillegg fratatt ham rettigheter og inntekter som han mente han hadde krav på. Kong Magnus nektet kategorisk å godkjenne ordningen eller opprørskongen. Tore fikk høre at kong Magnus var i Nidaros og fikk fraktet Håkon dit, men de følte seg truet av kongens nærvær og hær og reiste hastig av sted igjen. Kort tid etter var Håkon på rypejakt på Dovrefjellet, men ble syk på fjellet og døde.
    Håkon Toresfostre fikk ingen egen saga av Snorre, og representerte kun et lokalt, uforløst opprør mot den rettmessige kongen, Magnus Berrføtt. Fosterfaren Tore og en alliert danske ved navn Svein Haraldsson hadde ingen tro på at de kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, skriver Snorre, på grunn av den motstanden de hadde satt i verk mot kongen. De satte ut på et desperat plyndringstokt nordover langs kysten. De vant et slag mot trønderne ledet av lendmannen Sigurd Ullstreng, og dro deretter nordover da kong Magnus seilte etter dem. De kom så langt nord som til Bjarkøy i Hålogaland, brente gården og røvet løsøre. Hærstyrken til Magnus Berrføtt fikk endelig fatt i dem og klynget dem opp i et tre.
    Snorre nevner at Steigar-Tore var gammel, stor og tung av fedme. Da han ble hengt ble halsen slitt av, og kroppen falt til jorda. «Vonde er vonde råd,» sa han på veg mot galgen. Deretter kunne kong Magnus sikre freden for landet og «ødela for alle ransmenn».
    Krig mot Danmark og Sverige
    Da Håkon var død kunne Magnus vende blikket mot utlandet. Som farfaren hadde gjort før ham lot han rene plyndringstokter fylle statskassen. Fra Viken seilte han sør til Halland i Danmark og herjet vidt og bredt. «Der brente han Viskadalen og flere andre bygder. Han vant mye gods der og fór siden tilbake til sitt rike,» skriver Snorre.
    Fienden i hast ble jaget;
    hordekongen svidde av hus.
    Høyt steig flammer i vinden.
    Viskdalske enker fikk våke.[3]
    Ved utløpet av Göta älv møttes de tre nordiske rikene. Her hadde de politiske forholdene vært ustabile i mange år og grensene aldri blitt skikkelig fastlagt. I 1097 rykket Magnus Berrføtt inn i Götaland med «en stor og vakker hær» for å sikre den norske grensen og for å pasifisere områdene langs den økonomisk viktige ferdselsåren. Han red rundt med hæren og herjet og brente inntil lokalbefolkningen svor troskap til ham. Ved den store innsjøen Vänern lot han bygge en borg av torv og tømmer og grov en vollgrav rundt. Her etterlot han en garnison på 300 mann med forråd, ledet av Finn Skoftesson og Sigurd Ullstreng, før han dro tilbake til Viken.[4]
    Da isen festet seg på innsjøen kom svenskekongen med en stor hær. Han krevde at nordmennene skulle overgi seg, men de avviste tilbudet. Først etter at svenskene hadde fylt diket og dratt i stykker befestningen overga nordmennene seg. Uten våpen og ytterklær dro de ydmyket tilbake til Norge. Om våren dro kong Magnus igjen tilbake til Sverige for å herje og brenne. Da de kom på østsiden av Göta älv ved Foksene, nå Fuxerna i Lilla Edets kommun, kom de i kamp med en svensk hær. Nordmennene var underlegne og tok til slutt til flukten. Svenskene fulgte etter og drepte de som de kom over, men Magnus Berrføtt greide med nød og neppe å slippe unna.[5]
    Fred og bryllup
    Sommeren 1101 ble det avtalt stevne mellom de tre nordiske kongene ved Konghelle i norske Båhuslen. De ble enige om at grensene skulle være som under rikene til fedrene deres. Magnus oppnådde intet på hærferden til Sverige, men han fikk ekte datteren til svenskekongen, Margret Ingedatter (1085–1130). Hun blir siden kalt for Margret Fredskolla (Fredskvinne), på svensk kalt Margareta Fredskulla. De fikk ingen barn sammen, og hun ble siden gift med Nils Sveinsson, sønn av Svein Estridsson av Danmark. Til tross for grensetvisten til en viss grad ble ordnet på fredsmøtet skulle det strategiske området forbli et tvisteområde i flere hundre år i nordisk historie.
    Margret Fredskolla kom østfra med stort følge til Norge. Magnus hadde allerede noen barn, nevner Snorre tørt, og lister Øystein, født av en navnløs og «lite gjæv mor»; Sigurd, født av Tora; og Olav, født av Sigrid Saksedatter fra Strinda i Trøndelag, og denne frillen var gjæv nok. Han hadde også en datter, Ragnild Magnusdatter, som enkelte steder oppgis å være født av Margret Fredskolla, men det er neppe riktig da datteren må være født rundt 1090.
    Første hærferd til Vesterøyene 1098–1099
    Erobringen av Irskesjøen


    Konge med sverd fra et sett utskårete norrøne sjakkbrikker fra middelalderen som er funnet i Lewis på Hebridene.
    Etter at Harald Hardråde falt i slaget ved Stamford Bridge i 1066 og den påfølgende normanniske erobringen av England ga de danske og norske kongehusene opp å hevde norrøne rettigheter til landet. Danmark la planer om et tokt en gang på 1080-tallet, men det ble aldri realisert, og Norges interesse gikk uansett mer mot Skottland, Irland og de ytterste øyene hvor det allerede var en stor norsk befolkning.
    På slutten av 1000-tallet var det uro og splid i området Lothlend (Laithlinn og senere kalt for Lochlainn) som den irske forskeren Donnchadh Ó Corráin har argumentert for betydde de norrøne, selvstyrte bosetningene på skotskekysten. På Orknøyene lå de to jarlene Pål og Erlend i strid med hverandre. Det var indre stridigheter mellom norrøne og irske høvdinger på Irland. Etter at Godred Crovan, konge av Man, døde i 1095 ble det borgerkrig på øya i Irskesjøen. Øya ble i tillegg truet fra Irland. Det var gode grunner til å hevde norsk råderett og overherredømme over de norrøne områdene. Kong Magnus hadde etter all sannsynlighet storslåtte planer om et norsk imperium rundt Irskesjøen: Alle de norrøne småkongene skulle svare til ham og Norge. I 1098 hadde Magnus med seg «en stor og vakker hær og gode skip» ut av landet. Han tok Orknøyjarlene til fange, og lot sin unge sønn Sigurd styre i sitt navn.
    Deretter dro han videre til Suderøyene (Hebridene) hvor han satte seg i respekt med å brenne og herje. Magnus lot hæren seile videre fra Ljodhus (Lewis) til Ivist (North Uist), Tyvist (Tiree), Myl (Mull) og klosterøya Iona som var senter for kultusen knyttet til den hellige Columba. Magnus besøkte kirken før han dro videre til Il (Islay) for å brenne der, dro så til Saltire (Kintyre) og herjet på begge sider før han satte opp en provisorisk festning på øya Bute i en bukt som har det norrøne navnet Rothesay og som lå strategisk mot det skotske fastlandet. Festningen var sannsynligvis bygd på samme måte som den borgen han fikk reist i Sverige. Etter at hans Irskesjø-imperium falt sammen ble borgen overtatt og utbygd av skottene, men ble faktisk angrepet av nordmenn i 1230 og gjenerobret i 1262 etter tre dagers beleiring og med stort mannefall før den igjen ble etterlatt for godt. Festningen står fortsatt og har navn etter stedet, Rothesay Castle.
    Konge av Man
    Etter å ha plassert mannskap og forsyninger i Rothesay dro han videre med 160 skip til den viktige øya Man midt i Irskesjøen. Han ankret sannsynligvis først opp i den gode skipshavna Peel. De norrøne og gæliske øyboerne underkastet seg norskekongen, kanskje det skjedde ved Tingvollen, dagens Tynwald hvor det fortsatt holdes ting etter gammel norrøn skikk. Etter lengre tids indre strid på Man var kanskje norskekongens ankomst ønsket. Avdøde Godred Crovans sønn Olav aksepterte norskekongens overherredømme. Biskopen i Peel på Man var underlagt erkebiskopen i Nidaros, og øya hadde lenge svart til Norge, unntatt en kort periode hvor de betalte skatt til kong Johan av England.
    Kongelisten for Man viser at Magnus II av Man (1095–1102), det vil si kong Magnus III av Norge, etterfulgte Godfred IV av Man (1079–1095), og en Lagman av Man (1102–1104) etterfulgte kong Magnus igjen.


    Peel Castle utenfor byen Peel på Man dekket Irskesjøen mot Irland og Skottland.
    I henhold til den lokale Krøniken om kongene av Mann og Øyene seilte kong Mangus først til St. Patricks øy utenfor Peel: «...han kom for å se det sted hvor manxmennene hadde kjempet en kort tid med hverandre, ettersom mange av kroppene til de døde lå fortsatt ubegravd. Da han så hvor vakkert landet var, det ga glede for hans øyne og han bestemte seg for å bo der. Han bygde de festninger der som til denne dag bærer hans navn. Han befalte at mennene fra Galloway skulle kutte ned trær for byggingen av festningene...»
    Den dag i dag står Peel Castle utenfor Peel, i dag av stein, men første gangen hurtig bygd med trestolper i den naturlige omkretsen som øya ga. Utgravninger i 1947 har avslørt hulrom fra trestokkene. Selve navnet Peel synes å være avledet fra pæler. Festningen var en nødvendighet, både for å kunne kontrollere befolkningen og for å sikre et trygt sted. Lokale historikere mener at det som i dag er middelalderfestningen Castle Rushen i Castletown, som senere ble øyas hovedstad fram til moderne tid, ble også første gang reist av kong Magnus på tilsvarende vis som på Rothesay. Festningen lå på et strategisk sted der den kunne vokte og beskytte munningen til elven Silverburn River.
    Etter kampanjen sørover returnerte kongen til Man og ble der vinteren over. Krønikene til kongene av Mann og Øyene gjør det klart at Peel Castle ble residens og senter for de norrøne kongene av Mans administrasjon helt fram til midten av 1200-tallet.
    Wales
    Fra Man dro han mot Bretland (Wales og sørvest-England) og gikk i land ved Ongulsøysundet (Menai Strait mellom Wales og Anglesey) hvor den norske hæren kom i kamp med hærstyrken til normannerne Hugh av Montgomery og Hugo av Avranches. Det ble en hard strid. Huge Prude, som Snorre kaller den førstnevnte Hugo er brynjekledd. Både kong Magnus og en hålogalending skøt hver sin pil mot ham, begge pilene traff, men den ene bøyde unna på rustningen, mens den andre gikk inn i øyet og ut på motsatt side. Høflige kronikører regnet den siste pilen å komme fra kongen selv. Den norske hæren vant seier, og kong Magnus la dermed under seg Ongulsøy (Anglesey) nord for Wales, slår Snorre fast, men det var nok mer et mindre slag som ikke betød erobring for Norge.
    Derimot betød det erobring for en walisisk konge, Gruffudd ap Cynan, konge av Gwynedd i nordlige Wales fra 1075 til 1135. Som sønn av en waliser vokste han opp i det norrøne Dublin hos sin mor, datter av den norrøne Sigtrygg Silkeskjegg. Da kong Henrik I av England tok over Wales besluttet Gruffudd å kreve sin arv. Hans to første militære forsøk var mislykkede, men det tredje forsøket var vellykket. Han hadde med seg en hær bestående norrøne og irske hærmenn. Først erobret han Anglesey, deretter Gwynedd. Med seg som støttespiller var Magnus Berrføtt og hans hær. Det er mulig, slik engelske historikere antyder, at Gruffudd aksepterte å være vasallkonge under kong Magnus som motytelse for militær hjelp.


    Magnus Berrføtt lar skipet sitt dra over Kintyre.
    Skottland
    Nordmennene dro så nordover til Skottland og forhandlet med skottekongen, ikke med kong Malcolm som Snorre skriver, men med kong Etgair mac Maíl Coluim (Edgar av Skottland). Skottekongen var ikke sterk nok til å hevde seg og inngikk forlik. Avtalen var at kong Magnus skal ha alle de norrøne øyene vest for Skottland som lå slik at man kan seile mellom dem og fastlandet sittende ved roret. Det var neppe store tapet for kong Etgair fordi han hadde liten eller ingen autoritet i dette området uansett. Men norskekongen tok skottekongen ved nesen da han kom til Saltire: han lot skipet sitt bli dratt over eidet mellom East Loch Tarbert og West Loch Tarbert mens han selv satt ved roret. Dermed er alt land til babord norsk.
    Om vinteren satt kong Magnus på Suderøyene (og Man) og lot mennene seile rundt og binde øyene under Norgesveldet. Han giftet bort sønnen Sigurd til datteren til irskekongen Muircheartach som Snorre kaller for Myrkjartan, rimelig nok for norrøne ører. Om sommeren 1099 dro kong Magnus, sannsynligvis vel fornøyd, tilbake til Norge. Grunnlaget for et norsk imperium rundt Irskesjøen var tilsynelatende godt befestet.
    Andre hærferd til Vesterøyene 1102–1103
    I 1102 dro kong Magnus igjen fra landet med «den vakreste hæren som var til i Norge». Hensikten var å ytterligere befeste riket hans ved Irskesjøen. Denne gangen skulle Irland erobres. De betydeligste norske stormennene fulgte ham: Sigurd Ranesson og broren hans, Ulv Ranesson, Vidkunn Jonsson, Dag Eilivsson, Serk fra Sogn, kongens stallare Øyvind Olboge og mange andre. På Orknøyene fikk han med seg sønnene til Erlend jarl, Erling og Magnus Erlendsson, og ytterligere skip og mannskap. Ved kysten mot Skottland flyktet Magnus Erlendsson ved å hive seg i sjøen og fant beskyttelse hos skottekongen. Hæren seilte videre til Irland og fikk med seg kong Myrkjartan. Sammen erobret og befestet de Dublin og landområdene rundt, Dublinskir. Om våren dro den norske hæren nordover i Irland til området Ulster, holdt mange slag, forteller Snorre, og vant «mesteparten av landet».
    Med østsiden av Irland passivisert og delt mellom kong Magnus og kong Myrkjartan var det på tide å dra tilbake til Norge igjen, men vegen var lang og hæren stor. Irskekongen lovte å skaffe slaktefe og de ble enig om avleveringsdagen, men da dagen kom var kjøttet fortsatt ikke framme. Utålmodig valgte kong Magnus, slik Harald Hardråde gjorde før slaget ved Stamford Bridge, å gå i land med en mindre hærstyrke for å orientere seg. Øyvind Olboge advarte kongen: «Konge, hva mening har du med denne ferden? Uvarsomt synes jeg du farer fram; du vet at irene er svikefulle.»
    Snorre forteller at irene i stort antall overfalt nordmennene, og for hver som blir drept kom en ny i dennes sted, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. En del ble sendt i forvegen for å beskytte tilbaketrekningen, ledet av Torgrim Skinnlue fra Opplandene, men de kastet skjoldet på ryggen og flyktet. Atter opplevde kong Magnus svik fra Oppland. Da er resten av hæren ille ute. «Umandig skilles du fra kongen din,» ropte kong Magnus etter ham. Han får selv et spyd gjennom lårene, knekker det med hendene, men deretter et hogg av ei øks mot halsen og falt. Sammen med ham døde også mange norske stormenn, og det er en fattig trøst at Snorre nevner at enda flere irer falt og at Vidkunn Jonsson drepte ham som drepte kongen.
    Ettermæle
    Ulster-annalene noterer kort for året 1103: Maghnus ri Lochlainni do marbad for chreich i nUlltaib – «Magnus, konge av Lochlainn, ble drept på et tokt i Ulster».
    Etter at norskekongen involverte seg i Irskesjøen skiftet Lochlainn mening. Fra å være skotskekysten, de ytre øyene og kanskje Man, betød det nå Norge.
    Med Magnus Berrføtts død lå hans imperium rundt Irskesjøen i ruiner. Han ble 30 år gammel og hadde styrt Norge i ti år, slår Snorre fast. I hans dager var det gode tider med fred innenlands, men folk hadde det slitsomt og leidangsferdene hans til Irskesjøen var kostbare. Mot sine egne var han vennesæl, men bøndene var mindre begeistret, og Snorre synes heller aldri å ha hatt altfor store tanker om ham, skjønt han siterer at «konger har man til ære og ikke til et langt liv».

    Familie/Ektefelle/partner: Irsk Kvinne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 382. Harald IV Magnusson Gille  Etterslektstre til dette punkt ble født 1103 , Irland; døde 13 Des 1136, Bergen, Hordaland.
    2. 383. Øystein Magnusson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1088; døde 29 Aug 1122, Hustad, Fræna, Møre og romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Saxesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Tora. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 384. Sigurd Magnusson, Jorsalsfare  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Margret Fredkulla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  71. 269.  Olof I Gudrödsson BitlingOlof I Gudrödsson Bitling Etterslektstre til dette punkt (184.Ragnhild11, 115.Tora10, 77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Notater:

    "the dwarf"

    Olof giftet seg med Ingebjørg Håkonsdatter 1115. Ingebjørg (datter av Håkon Pålsson, Jarl og Helga Moddansdatter) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 385. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Afreca of Galloway. Afreca (datter av Fergus of Galloway og Elisabeth of England) ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 386. Gudrød IV Olofsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

  72. 270.  Pål SkoftesønPål Skoftesøn Etterslektstre til dette punkt (185.Skofte11, 116.Ogmund10, 77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 316. Nikolas Pålson Kuvang  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

  73. 271.  Tora Skoftesdatter, GiskeTora Skoftesdatter, Giske Etterslektstre til dette punkt (185.Skofte11, 116.Ogmund10, 77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Aasulv Skulesøn, Rein. Aasulv (sønn av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 334. Guttorm Aasulvsøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 335. Sigrid Aasulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Dag Eilivson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 387. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  74. 272.  Ragnhild SkoftesdatterRagnhild Skoftesdatter Etterslektstre til dette punkt (185.Skofte11, 116.Ogmund10, 77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsulf Guttormsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 388. Torbjorg Assulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  75. 273.  Ulvhild HåkonsdatterUlvhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (186.Brigida11, 117.Jorunn10, 77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Inge Steinkilson. Inge (sønn av Steinkil Ragnvalson og Maria Anundsdotter) døde 1111. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 368. Ragnvald Ingeson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 369. Kristina Ingesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

  76. 274.  Sauda-Ulv HåkonssonSauda-Ulv Håkonsson Etterslektstre til dette punkt (186.Brigida11, 117.Jorunn10, 77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 389. Peter Byrde-Svein "Porter" Ulvsson  Etterslektstre til dette punkt

  77. 275.  N.N HåkonssonN.N Håkonsson Etterslektstre til dette punkt (186.Brigida11, 117.Jorunn10, 77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 390. Pål Sigridson  Etterslektstre til dette punkt

  78. 276.  Arnbjørn Jonsson, AmbeArnbjørn Jonsson, Ambe Etterslektstre til dette punkt (187.Jon11, 118.Arnbjørn10, 77.Ragnhild9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Torsteinsdatter. N.N ble født , Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 391. N.N Arnbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hordaland.

  79. 277.  Erling Vidkunson, Den EldreErling Vidkunson, Den Eldre Etterslektstre til dette punkt (188.Vidkun11, 119.Jon10, 78.Gjertrud9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1182, Bjarkøy, Troms.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 392. Ragna Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms.

  80. 278.  Bård Standale BrynjulvssonBård Standale Brynjulvsson Etterslektstre til dette punkt (189.Tora11, 119.Jon10, 78.Gjertrud9, 55.Astrid8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 393. Brynjulf Bårdsson  Etterslektstre til dette punkt

  81. 279.  Ragnhild Håkonsdatter, SørumRagnhild Håkonsdatter, Sørum Etterslektstre til dette punkt (190.Håkon11, 120.Ivar10, 79.Eiliv9, 56.Ingebjørg8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Torfinnsson, Jarl. Pål (sønn av Torfinn Sigurdsson og Ingebjørg Finnsdatter) ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 310. Håkon Pålsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.
    2. 311. Herborg Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  82. 280.  Astrid AgmundsdatterAstrid Agmundsdatter Etterslektstre til dette punkt (191.Agmund11, 121.Orm10, 79.Eiliv9, 56.Ingebjørg8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sune Ivarsson. Sune (sønn av Ivar Sytryggsson) ble født 1060 , Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 394. Ivar Sunessøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

  83. 281.  Anunan OgmundssonAnunan Ogmundsson Etterslektstre til dette punkt (191.Agmund11, 121.Orm10, 79.Eiliv9, 56.Ingebjørg8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Oppland; døde 1137.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 395. Aale Anunansson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1106 , Oppland.

  84. 282.  Dag EilivsonDag Eilivson Etterslektstre til dette punkt (192.Eiliv11, 121.Orm10, 79.Eiliv9, 56.Ingebjørg8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 387. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  85. 283.  Orm Sveinsson, KryplingeormOrm Sveinsson, Kryplingeorm Etterslektstre til dette punkt (193.Ragna11, 121.Orm10, 79.Eiliv9, 56.Ingebjørg8, 39.Astrid7, 26.Eirik6, 18.Viking-Kaare5, 11.Sigurd4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) døde 1040.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skulesdatter. Ragnhild (datter av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 336. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 337. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  86. 284.  Sigrid FinnsdatterSigrid Finnsdatter Etterslektstre til dette punkt (195.Berljot11, 125.Halvdan10, 80.Åsta9, 58.Ulfhild8, 40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1)

    Familie/Ektefelle/partner: Orm Jarl Eilivssøn. Orm (sønn av Eiliv Ragnvaldsson, Jarl og Ragnhild Håkonsdatter) døde 1060, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 396. Agmund Ormsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Sverige.
    2. 397. Eiliv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 398. Ragna Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  87. 285.  Ingebjørg FinnsdatterIngebjørg Finnsdatter Etterslektstre til dette punkt (195.Berljot11, 125.Halvdan10, 80.Åsta9, 58.Ulfhild8, 40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1032 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Torfinn Sigurdsson. Torfinn (sønn av Sigurd Digre Lodvesson og Donada Malcomsdatter) døde 1065, Birsay, Orkney, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 399. Pål Torfinnsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland.

  88. 286.  Guthorm "Gråbard" SigurdsonGuthorm "Gråbard" Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (197.Sigurd11, 127.Guttorm10, 80.Åsta9, 58.Ulfhild8, 40.Hall7, 27.Tora6, 19.Audun5, 12.Bjørn4, 5.Aaluf3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 400. Tora Guttormsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fluberg, Oppland.

  89. 287.  Gille-AdomhnanGille-Adomhnan Etterslektstre til dette punkt (198.Solmund11, 128.Margad10, 81.Ragnvald9, 59.Ragnvald8, 41.Ivar7, 28.Ivar6, 20.Ragnvald5, 13.Sitric4, 6.Ivarr3, 2.Åslaug2, 1.Sigurd1) ble født , Hebridene, Skottland, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Earl of Hebrides

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Hlodvirsdatter. N.N (datter av Lodve Torfinnsson, Jarl og Edna Cabaccarbhalsdatter) ble født , Orkenøyene, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 401. Gillebride Thane of Argyll  Etterslektstre til dette punkt ble født , Colonsay, Skottland; døde, Argyll, Skottland.




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !