Hjalmper Egdirson

Hjalmper Egdirson

Mann

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Hjalmper EgdirsonHjalmper Egdirson

    Notater:

    Lofdingene
    Egdir (Egðir), far til Hjálmthér (Hjálmþér), far til Eylimi,
    https://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Eylimi Hjalmperson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 2

  1. 2.  Eylimi HjalmpersonEylimi Hjalmperson Etterslektstre til dette punkt (1.Hjalmper1)

    Notater:

    Eylimi is named in the Ættartolur, the genealogy section of Hversum Noreg byggdist. He corresponds to the fictional King Eylimi in the Volsunga saga.
    Ættartolur: "Lofdi was a great king. The troops, which he commanded, are called Lofdar. He plundered in Reidgotaland and became king there. His sons were Skekkill the Sea-king, and Skyli, father of Egdis, father of Hjalmthes, father of Eylima, father of Hjordi, mother of Sigurdar Fafnisbana, father of Aslaug, mother of Sigurd Serpent-Eye, father of Aslaug, mother of Sigurd Hjarta, father of Ragnhild, mother of Harald Fair-haired. These relatives of Harald are called Lofdungs."
    Lofdungs
    Lofdi was a great king who raided Reidgotaland (Reiðgotaland) and became king there. Lofdi's sons were Skekkil Sea-king (Skekkill sækonungr) and Skyli. Skyli was father of Egdir (Egðir), the father of Hjálmthér (Hjálmþér), the father of Eylimi, the father of Hjördís (Hjǫrdís), the mother of Sigurd Fáfnir's-bane, father of Áslaug (Áslaugr) by Brynhild whose ancestry appears below in the Budling discussion. This Áslaug was a wife of Ragnar Lodbrok and by him the mother of Sigurd Snake-in-the-Eye (Sigurðr ormr í auga) who was father of a second Áslaug who was mother of Sigurd Hart. Sigurd Hart was father of Ragnhild (Ragnhildr), mother of Harald Fairhair as already stated.
    But stanza 26 of the Hyndluljód identifies Eylimi the father of Hjördís as an Ödling.
    Sources
    http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/FraFornjotiHardman.html
    https://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 3. Hjørdis Eylimisdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 3

  1. 3.  Hjørdis EylimisdatterHjørdis Eylimisdatter Etterslektstre til dette punkt (2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Notater:

    She is named in the Ættartolur, the genealogy section of Hversum Noreg byggdist.
    Ættartolur: "Lofdi was a great king. The troops, which he commanded, are called Lofdar. He plundered in Reidgotaland and became king there. His sons were Skekkill the Sea-king, and Skyli, father of Egdis, father of Hjalmthes, father of Eylima, father of Hjordi, mother of Sigurdar Fafnisbana, father of Aslaug, mother of Sigurd Serpent-Eye, father of Aslaug, mother of Sigurd Hjarta, father of Ragnhild, mother of Harald Fair-haired. These relatives of Harald are called Lofdungs."
    Sources
    http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/FraFornjotiHardman.html

    Familie/Ektefelle/partner: Sigmund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 4. Sigurd Sigmundson, Fåvnesbane  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 4

  1. 4.  Sigurd Sigmundson, FåvnesbaneSigurd Sigmundson, Fåvnesbane Etterslektstre til dette punkt (3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Notater:

    He is named in the Ættartolur, the genealogy section of Hversum Noreg byggdist.
    Ættartolur: "Lofdi was a great king. The troops, which he commanded, are called Lofdar. He plundered in Reidgotaland and became king there. His sons were Skekkill the Sea-king, and Skyli, father of Egdis, father of Hjalmthes, father of Eylima, father of Hjordi, mother of Sigurdar Fafnisbana, father of Aslaug, mother of Sigurd Serpent-Eye, father of Aslaug, mother of Sigurd Hjarta, father of Ragnhild, mother of Harald Fair-haired. These relatives of Harald are called Lofdungs."
    Sources
    http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/FraFornjotiHardman.html

    Familie/Ektefelle/partner: Brynhild Budladóttir. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 5. Åslaug Sigurdsdatter, Kråka  Etterslektstre til dette punkt ble født 765.


Generasjon: 5

  1. 5.  Åslaug Sigurdsdatter, KråkaÅslaug Sigurdsdatter, Kråka Etterslektstre til dette punkt (4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 765.

    Notater:

    Enhver med en viss tilknytning til bygdene omkring Lindesnes har hørt fortellingen om Åslaug fra Spangereid ved Lindesnes, kalt Kråka – som ble Ragnar lodbroks dronning.

    Få, om noen, norske lokalsagn har blitt viet like stor oppmerksomhet som det om Åslaug. Den følgende analysen av enkelte sider ved Åslaug-tradisjonen har som målsetting å vise hvordan sagnets motiv og tematikk henger sammen med Lindesnesområdets rolle som kulturell og politisk grensesone i vikingtid og tidlig middelalder – og der særlig den viktige havnen Seløyene like vest for Lindesnes bør ha spilt en betydningsfull rolle som en kulturell - smeltegryte - et sted der ulike tradisjoner og kulturelle innflytelser møttes, og der tradisjonen om en pike fra Spangereid som en gang skal ha blitt dronning i Danmark, stadig ble tilført nye elementer fra fjern og nær.

    Torfæus og lokalsagnet:

    Det begynte med Tormod Torfæus. Den lærde islendingen var fra 1664 Camererer (stiftsamtskriver) i Stavanger stift i Frederik den tredjes tid – med bosted i den nyanlagte kjøpstaden Kristiansand, ettersom kassen befant seg på Oddernes kongsgård like utenfor byen. Torfæus kjente byen fra tidligere – hele vinteren 1658/1659 hadde han således oppholdt seg i Kristiansand fordi overfarten til Danmark var utrygg på grunn av svenske kapere.
    I 1664 var Torfæus i Spangereid – for første gang - skriver han selv et sted, så da har han vel flere ganger ligget værfast her, mens han ventet på å gå rundt det fryktede Lindesnes. Han hadde tatt inn hos Reier og Åtlaug på nedre Njerve, og ut på kvelden hadde praten begynt å gå. Torfæus gjenfortalte senere, etter at han i 1682 var blitt utnevnt til kongelig norsk historiograf, den historien Åtlaug på Njerve hadde fortalt ham.

    Således heter det om saken i Series dynastarum et regum Daniæ fra 1702, i forbindelse med omtalen av Ragnar Lodbrok:

    At Ragnar Lodbroks saga roter der hvor det handler om hans sønner, og blander 2 Lodbroker, har jeg nylig påpekt, og vil nedenfor gjøre det åpenbart.
    For øvrig vinner denne historien stor troverdighet, ved at den samme overleveringen som er opptegnet i islendingenes skrifter og kun der har ligget skjult i så mange århundrer, også i dag lever stort sett uforandret på neset Spangereid i Norge.
    For innbyggerne i dette området forteller samstemmig – og hevder at de har hørt av sine forfedre – at en gylden lutt ble funnet hos dem i en liten vik og havbukt. I hulrommet på lutten skjulte det seg en liten pike, som, så snart hun ble litt eldre, gjetet sauer samme sted. Til slutt giftet hun seg med en dansk konge. De sier at hun het Otloug (eller Aatloug). En kvinne ved det navn levde nylig på de trakter, og fortalte at hennes navn stammet fra denne dronningen, og hevdet at det hadde vært bevart i hennes slekt fra den tid.

    Man kan ennå i samme område se en liten haug, som innbyggerne kaller Otloug- eller Aatloug-hojen, som vil si Otlougs haug, og de hevder at hun derfra holdt øye med flokken hun skulle passe på. Og den viken hvor de sier at en gylden lutt ble funnet, kalles også nå Gullviken, dvs. den gyldne viken.

    Dette fikk jeg selv en gang greie på da jeg holdt embedet som kurator, eller kammerarius (stiftsamtskriver) for de kongelige inntektene i Stavanger stift. Den særdeles pålitelige Nicolaus Toldorphius (Niels Toldorph), kongelig kvestor (fogd) i Lister og Mandal, som omhyggelig undersøkte hver enkelt ting på nytt for min skyld, underrettet meg om noe av dette, og bekreftet det som jeg allerede hadde observert.

    Om vi jevnfører dette med Ragnars saga, er det mer enn tilstrekkelig for å stadfeste sannheten, eller et fundament for den.
    For under navnet Åslaug ble Sigurd Fåvnesbanes datter viden kjent, som av sin mosters ektemann, også han konge, ved navn Heimer, ble fraktet til Spangereid i Norge, et sogn ved Lindesnes, lukket inne i bunnen på lutt.
    Heimer flyktet fra Germania på grunn av de utslettende drapene familien ble utsatt for. Hennes navn, skjønt noe fordreid, ble i visse familier i det nevnte området, som det er sagt, hindret fra å dø ut og ble bevart ved at det i flere århundrer stadig ble gitt til nye generasjoner av etterkommere.

    Og jeg bør ikke unnlate å nevne at det i nærheten av den gyldne viken var en bekk, som også nå blir kalt Kraakebecken, som vil si Kråkas bekk, selv om innbyggerne nå ikke kjenner navnets opprinnelse. Men opprinnelsen avdekker Ragnars saga rimelig klart, når den forteller oss at denne dronningen, på den tiden da hun ofte gjette sauer på dette stedet, het Kråka.

    Senere i samme verk kommer Torfæus tilbake til sagnet:

    For at ikke noen skal tro at dette er ren oppdiktning, finnes det i Spangereid fremdeles en overlevering som har gått fra mann til mann fra forfedre til etterkommere, hos bønder helt uten kjennskap til historiefaget.

    Jeg kom dit første gang i det 64. året i dette århundret, og skulle på vegne av den ærverdige Danmarks og Norges kong Frederik 3. ha ansvaret for inntektene i Stavanger stift, som nå heter Kristiansand stift.
    Da tok jeg inn hos en mann som het Reidar, som bodde på gården Njerve som ligger på neset Spangereid. Hans kone het Aadlow.
    Hun fortalte meg at navnet hennes hadde bredt seg fra en dansk dronning, som hadde gjett dyreflokker der, og som hadde vært innestengt i en gylden lutt på en øy, der hun ble funnet. Øya ble av den grunn til denne tid kalt Gulløen (som betyr den gyldne øy).
    Hun nevnte dessuten at det fantes en bekk som også i dag het Krakubecken (som vil si Kråkebekken), der det sies at hun jaget flokken over mens hun streifet omkring. Men konen skjønte ikke hvordan bekken kunne være oppkalt etter henne. Det er likevel ganske åpenbart, fordi hun på den tiden var kjent under navnet Kråka.

    For å godtgjøre dette med sikrere vitnesbyrd, skrev jeg i 1698 til lenets kongelige kvestor (fogd), den fornemme Andreas Toldrophius, (et brev med) hele kvinnens fortelling.
    Han bega seg umiddelbart dit og undersøkte saken med sine egne øyne. Han samlet og gransket naboenes beretninger, og skrev meg så følgende svar 10.september samme år, at ingenting fantes om øya, men at det i enden av viken innenfor gården Svenevik øvre var funnet en gylden lutt med en liten pike inni, og at den innerste viken av den grunn helt til denne dag hadde beholdt navnet Gullvigen, eller den gyldne viken.
    Han skrev videre at piken hadde blitt satt til å passe på geiter og sauer på beite, og deretter blitt gjort til dronning, og at navnet hennes, Aadlow, var overlevert gjennom mange slektsledd, og i bruk også i dag. Det var så gått over til kvinnen som fortalte meg dette, og flere andre, som enda lever.
    Han la til at haugen eller åsen, hvor hun pleide å sitte og holde øye med den beitende flokken, slett ikke lå langt derfra, og at den fremdeles holdt på navnet den hadde fått etter henne, Aadlowhougen. Dette ble (ifølge Toldrophius) nevnt i de gamle beretningene, som så ble overlevert fra mann til mann til etterkommerne. Hva angikk bekken Krakubecken, fantes den vitterlig, men 1/4 norsk mil vest for Gullvigen, i det samme Spangereid. Men det var usikkert om hun også lot flokken beite der, eller om dette navnet stammer fra henne, skrev han.

    Torfæus var ikke den eneste lærde som på et tidlig tidspunkt fattet interesse for sagntradisjonen i Spangereid.

    Presten Jonas Ramus i Norderhov på Ringerike skriver i 1719 om Ragnar lodbrok og Åslaug. Han forteller dessuten:

    ...den Tale gik iblandt den gemene Mand ved Lindesnes, at Asløg i sin Barndom kom flydendes did til Landet i en Guldharpe, til en Viig som endnu kaldes Guldviig (...) og endnu siunges en Viise i Norrige om samme Guld-Harpe og en Konges Datter som af sin Stif-Moder blef udkastet i Søen. Samme Asløg i sin Opvækst vogtede Quæg, og vises der endnu en Høi, som kaldes Asløgshaugen, og en Bæk efter hende kaldet Kraakebækken, thi hun blev kaldet Kraaka, fordi hun gik i sorte Klæder.

    Litt mer enn 100 år etter at Torfæus hadde latt saken undersøke, gjenforteller daværende amtmann i Lister og Mandal, Peter Holm, historien om Åslaug, slik den fortelles i fornaldersagaen om Ragnar Lodbrok:

    Endnu ovenfor Kirken løber den i Historien bekjendte Krakebæk, som er et godt rinnende Vand, hvorover Aslaug eller Adlov, de Norske Enevolds Regenteres Stammemoder, har drevet Quæg i den tid hun blev opfødt paa Spangereid hos en gammel Mand Ake med sin Kjærling Grimma, hvilket Opholdssted hun forlod med Kong Regner Lodbroks Hjelp, som af en Hendelse kom til at ligge med sin Flaade i en Havn ved Spangereid, og tog hende til Ægte.

    Men amtmann Holm hadde selv hørt sagnet om dronning Åslaug fortalt i Spangereid. Han hadde dessuten forsøkt å finnes Åtlaugshaugen:

    ...skjønt den veed ingen nu at viise.

    Da poeten Conrad Nicolai Schwach i 1820-årene gjorde forarbeid til sitt dikt, Aslaug paa Spangereid, var han på stedet, og skriver i en merknad:

    Denne Digtning er en Bearbeidelse af et i Egnen om Lindesnæs endnu levende Sagn, saaledes som jeg i Aaret 1824 hørte det af en gammel Kone paa Gaarden Svennevig i Undals Præstegjeld. Sagnet, saadant som jeg hørte det, kjender aldeles ikke noget til de Omstændigheder, hvormed Regner Lodbrogs Saga indleder Kongens Bekjendtskab med Aslaug.

    Sagn og saga:

    Tradisjonen om en pike fra Spangereid som kom til Danmark og ble dronning der, har med andre ord dype røtter. Men hva er forbindelsen mellom et lokalsagn fra Spangereid og en islandsk saga, nedskrevet på 1300-tallet? Før vi går nærmere inn på Kråka fra Spangereid, må vi skaffe oss et overblikk over hva sagaen forteller. Vi siterer i det følgende fra P. A. Munchs sammendrag av Ragnar Lodbroks saga, slik den er gjengitt i en moderne utgave.

    I Volsungesaga hører vi om Sigurd Fåvnesbane og Brynhild, som sammen fikk datteren Åslaug. Hun ble fostret av Heime, konge i Hlymdalene.

    I Ragnar Lodbroks saga har vi en utførlig beretning om Åslaugs videre skjebne:

    Etter Sigurds og Brynhilds død ventet Heime at det ville bli sendt folk ut for å lete etter deres datter Åslaug og ta henne av dage. Han lot da gjøre en harpe så stor at han kunne skjule både den lille møy og hennes kostbarheter i den, og med harpen og Åslaug for han så omkring forkledd som en fattig spillemann.

    Når han kom til avsidesliggende vannfall, tok han henne fram og vasket henne, men skjulte henne igjen når han ferdedes i bygdene. Han gav henne en slags kraftig løk å spise så hun ikke trengte annen næring, og når hun gråt, spilte han for henne på harpen.

    Omsider kom han til Spangereid i Norge og gikk inn på en liten gård hvor 2 gamle folk levde. De het Åke og Grima. Mannen var nettopp ute i skogen, men Grima var hjemme. Heime bad henne om nattely. Hun nektet ham det ikke og tente en ild for ham så han kunne varme seg, men da fikk hun øye på noen frynser av dyrebare klær som stakk fram gjennom en sprekk i harpen, og oppdaget en kostbar gullring på hans arm under fillene. Hun skjønte da at han ikke var den han gav seg ut for, og hun satte seg fore å slå ham i hjel og røve skattene hans. Hun viste ham natteleie ute i en byggløe, for, sa hun, hun og hennes mann pleide å snakke lenge sammen når kom hjem. Der la Heime seg til å sove og hadde harpen hos seg. Da Åke kom hjem, hadde konen på langt nær fått ferdig hva hun skulle, og han skjente på henne for det, men hun svarte:

    Vær ikke vred. Her kan vi nå med ett slag skaffe oss mer enn nok for hele vår levetid.

    Hun fortalte ham om Heime og om hva hun hadde i sinne. Åke ville nødig svike sin gjest. Men det var konen som rådde i huset, og han hadde bare å lyde, og så måtte han da gi Heime banehugget mens han sov. Heime var så stor og sterk at huset styrtet sammen og jorden skalv ved hans dødskamp. Nå ville konen ta harpen opp, men det ville ikke gå for henne, og enden ble at de måtte bryte den i stykker. Da de fikk se Åslaug, ble de noe slukøret, men de fant dog også rikdommer nok. Åslaug ville ikke si sitt navn og ikke en gang åpne munnen. De trodde derfor lenge at hun ikke kunne tale. De fant på at de skulle gi henne ut for sin egen datter, og alt det verste arbeidet skulle hun ha. De ville ikke at noen skulle få se hvor fager hun var og så komme på den tanke at det ikke hang riktig sammen med slektskapet, og derfor klipte de håret av henne, smurte hodet inn med tjære og gav henne en sid hatt og usle klær. De kalte henne Kråka etter Grimas mor.

    Tora (dvs. Tora Borgarhjort, Ragnar Lodbroks første hustru) døde snart, og Ragnar sørget så over henne at han forlot sitt rike og flakket om på hærtog. Han kom da en sommer til Spangereid i Norge og lå der i havn en natt.

    Om morgenen sendte han sine matsveiner i land for å bake brød. De kom til en liten gård hvor Åke og Grima bodde - de samme folk som hadde drept kong Heime og som nå hadde hos seg Sigurd Fåvnesbanes datter Åslaug, eller, som hun her kaltes, Kråka.
    Matsveinene fikk hjelp til sitt arbeid av den fagre Kråka. Hun hadde vært ute og badet seg, men det hadde Grima forbudt henne fordi hun ikke ville at noen skulle se hvor fager Kråka var. Kråka hadde løst sitt lange hår som hun hadde latt vokse under tjærehatten. Det var som den fineste silke og nådde helt ned til jorden når hun stod. Matsveinene som skulle bake sammen med henne, tapte rent sans og samling over hennes skjønnhet, og brødet deres ble brent.
    Ragnar ville nå vite årsaken til det, og han fikk høre hvor fager Kråka var. Han sendte sine menn opp for å be henne komme til seg. Men han ville også prøve hvor klok hun var og lot si at hun skulle komme verken kledd eller ukledd, verken mett eller umett, verken alene eller med noe menneskes følge.
    Kråka kledde seg av, hyllet seg i et nett og svøpte håret om seg som et klede, bet i en løk og tok gårdshunden med seg. Således løste hun den vanskelige oppgaven, og Ragnar ble så inntatt av hennes skjønnhet og forstand at han straks ville ha henne med seg. Men hun ville ikke samtykke før neste gang han kom tilbake, fra det tog som han hadde fore. Hvis han da ikke hadde skiftet sinn, men ennå beilet til henne, skulle hun bli hans hustru.

    Ragnar kom virkelig igjen, og Kråka fulgte med ham på skipet. Hun hadde sagt sine pleieforeldre at hun kjente godt til deres udåd, men brydde seg ikke om å ta hevn over dem. Ragnar holdt et prektig bryllup med henne da han kom hjem til sitt rike, og hun fødte ham sønnene Ivar Beinlaus, Bjørn Jernside, Hvitserk og Ragnvald...

    I Sverige hersket en kong Øystein (...). En gang da Ragnar var i gilde hos Øystein, skjenket Øysteins fagre datter i for kongene, og Ragnars menn fikk sin konge overtalt til å feste seg henne til brud og forskyte den simple bondedatteren Kråka. Kong Øystein gikk også inn på forslaget, og det ble avtalt at Ragnar skulle komme igjen og hente kongsdatteren. Han bød sine menn ikke å si noe om planen til Kråka. Men 3 fugler hadde røpet hemmeligheten for dronningen, og da han kom hjem, bebreidet hun ham hva han hadde i sinne. Først nå åpenbarte hun sitt rette navn og sin virkelige herkomst for ham. Hun skulle nå føde et barn, sa hun, og det ville bli en sønn som skulle ha bildet av en orm i sitt øye. Dette skulle være bevis på at hun var Sigurd Fåvnesbanes datter. Det gikk som hun spådde, og sønnen fikk navnet Sigurd orm i øye.

    P. A. Munch bemerker i Det norske folks historie at sagnet om dronning Åslaug, slik det fortelles i Spangereid,

    ...intet veed at fortælle om Ragnar, endnu mindre om Heime og Sigurd Fafnersbane, og det viser sig dermed så uafhængig af Ragnars Saga, at man ej vel kan antage at det hidrører fra denne, men derimod fra umindelige Tider har været i Folkemunde som et til Spangereid knyttet Lokalsagn.
    Den Slutning ligger derfor nær, enten at det senere er bleven anvendt til at forherlige Ragnars Historie, eller idetmindste at den hele Fortælling om at hun skulde være en Datter af Fabelhelten Sigurd Fafnersbane og på en så vidunderlig Maade frelst til Spangereid, er en Paadigtning eller Tillempning, istandbragt for at smigre Ragnar selv eller hans og hendes Sønner.

    Det er et metodologisk poeng å opprettholde et klart skille mellom lokalsagnet og fornaldersagen om Ragnar Lodbrok, slik Munch insisterte på.
    Fortellingen om Åslaug fra Spangereid har da også stadig fascinert forfattere og kunstnere, óg i nyere tid.

    I 1820-årene kom danske oversettelser av såvel Volsungesaga som Ragnar Lodbroks saga. Skuespillet - Kråga - gjorde stor lykke da det ble satt opp på Det Norske Teatet i 1917.
    Overlærer Sigvart Petersen gav Spangereid-Kråka stor plass i sine - Fortællinger af Fædrelandets Historie - og da Broch og Seip skulle gjøre et utvalg av - Heltesagn - til sin - Lærebog i Modersmaalet - var Åslaug med.

    I nyere tid har sagaversjonen og den muntlige tradisjonen i Spangereid langsomt glidd over i hverandre.
    Åtlaug på Njerves heller sparsomme opplysninger om en pike som ble funnet i en gullharpe og siden ble dronning i Danmark, har blitt tillagt opplysninger fra sagaen. Resultatet er en fortelling som den folkeminneforskeren Tore Bergstøl samlet inn i 1920-årene:

    Inne i Svennevig i Spangereid er det ein haug dei kallar Aslaug-Haugen. Tett med er det ei vik som dei kallar Gullviga. Der blei ei gjenta som heitte Aslaug og ei gullharpa funnen av ein kråmkar, som heitte Himer. Han tok då med seg både Aslaug og gullharpa på reisene sine. Omsider kom han til Njerve, til eit par folk som heitte Åge og Grima. Dei drap då Himer for å få pengan som han nok hadde mange av. Aslaug blei då verande der hos Åge og Grima, men dei kalla henne Kråga.

    Ein dag gjekk ho borte ved Krågebekken og gjætte geitene. Så kom Ragnar Lodbrok seilande inn på Remesfjorden. Han såg då denne gjenta som gjekk der og gjætte og spurde om ho ville koma ombord. Men ho måtte ikkje koma om dagen og ikkje om natta - ikkje klædd og ikkje naken - ikkje sulten og ikkje mett - ikkje køyrande og ikkje ridande - ikkje gåande og ikkje akande - ikke med fylgje og ikkje utan fylgje.
    Ho kom då i skymringa tidlig om morgonen med eit aurenet over seg og håret fram, og så hadde ho ete eit byggkorn, og så reid ho på ein bukk så beina skrubba i jorda, og så hadde ho med seg ein hund. Ragnar Lodbrok undra seg svært over kor klok ho hadde vore, og ho blei med han og blei dronninga hans. Då Åge såg at ho gjekk ombord, heiter det at den gamle mannen sprang og ropte etter Kragelill.

    I denne versjonen finner vi elementer hentet fra både Ragnar Lodbroks saga, den muntlig overførte tradisjonen om gullharpen som drev i land, og danske folkeviser. Folkloren har fått karakter av boklore.

    Åslaug og Lodbrok-tradisjonen:

    Senest og mest grundig er forbindelsen mellom sagnet om Åslaug fra Spangereid og tradisjonen(e) knyttet til Ragnar lodbrok behandlet av Rory McTurk.

    Han diskuterer Lodbroktradisjonens utvikling. Han hevder at skikkelsen Ragnar lodbrok er en kombinasjon av 2 ulike historiske figurer:

    Reginheri, en vikinghøvding som ifølge frankiske kilder plyndret Paris i 845 – og den mer gåtefulle karakteren hvis navn trolig først nevnes av William of Jumièges (Gesta Normannorum ducum, ca. 1070) og Adam av Bremen (ca. 1076).
    William omtaler en viss - Lotbroci regis filio, nomine Bier Costae qidem ferreae - mens Adam nevner - Inguar, filius Lodparchi.
    Are frodes Íslendingabók (skrevet mellom 1120 og 1133) er den første kilden som kombinerer navnene Ragnarr og Loðbrók. Are skriver at - Ívarr Ragnarssonr loðbrókar - stod bak drapet på den engelske kongen St.Edmund.

    Den historiske Reginheri var – trolig med slektsbånd – knyttet til den danske kong Horik (død 854), sønn av Godfred (d.810). Det er mulig at han var aktiv i Irland i 831. Han døde i 845, kort tid etter at han hadde angrepet Paris.
    I de nærmeste årene forut for 845 var Reginheri en betydningsfull person i miljøet rundt kong Horik. Han synes å ha vært i Turholt i Flandern i årene mellom 840 og 843, som et resultat av en kortvarig allianse med Karl den skallede.

    Lodbroksønnene: Invære, Hubba, Healfdene, Sigifridus og Berno, var trolig, ifølge McTurk, sønner av en kvinne ved navn Loðbróka. Hvem deres far var, vet vi ikke. Morens navn synes å indikere at hun har hatt en funksjon knyttet til kulten av en kvinnelig fruktbarhetsguddom kjent som LoÞkona eller LoÞbróka. Sistnevnte navn er dels avledet fra det første, og dels fra det vanlige substantivet loÞbrók (lodden brok/bukse).
    Ved at navnet hennes i senere tradisjon ble misoppfattet som substantivet loÞbrók, som kunne benyttes som tilnavn for både kvinner og menn, kom LoÞbróka – moren til Invære, Hubba og brødrene deres – til å bli oppfattet som deres far. Derfra var det kort vei til å identifisere denne - loÞbrók - med Reginheri, anfører for vikingenes beleiring av Paris i 845. Identifiseringen skyldes trolig ikke noen særskilt forbindelse mellom LoÞbróka og Reginheri, så mye som det faktum at Reginheri, med sin nære tilknytning til Godfredsønnene, var en fremtredende vikinghøvding aktiv i første halvdel av 800-årene, altså mens far til Invære og brødrene hans også må ha vært i live.

    Den norrøne - Ragnar Lodbrok-tradisjonen - består i dag av en rekke tekster. Nevnes kan:
    Krákumál fra ca.1200,
    Bok 9 av Saxos Gesta Danorum fra ca.1216,
    Volsunga saga fra ca. 1250,
    X-redaksjonen av Ragnars saga fra ca. 1250,
    og den noe yngre Y-redaksjonen, Ragnarssona Þáttr i Hauksbok fra ca.1300,
    foruten noen danske, norske og færøyiske ballader.

    Dessuten selvsagt Torfæus’ og Ramus’ beskrivelser av den muntlige tradisjonen i Spangereid, og de noe senere opplysningene hos Holm og Schwach.

    Jan de Vries hevdet for lenge siden at Ragnar Lodbrok-tradisjonen i utgangspunktet ikke inneholdt referanser verken til Åslaug eller Kråka, mens den muntlige tradisjonen i Spangereid – slik den ble nedtegnet av Torfæus – ikke kjente til Ragnar Lodbrok.

    McTurk medgir at det er merkelig at Torfæus ikke nevner Ragnar direkte i relasjon til den lokale tradisjonen han gjenforteller, selv om hans gjenfortelling følger rett etter en diskusjon om ekteskapet mellom Ragnar og Kråka, slik det er beskrevet i Ragnar Lodbroks saga.
    Han kommer likevel til – som Knut Liestøl gjorde mange år før ham - at opplysningen hos Torfæus om at Aadlow ble dronning i Danmark, hinter om at informantene hans kjente til en tradisjon om ekteskapet med Ragnar.
    McTurk konkluderer med at sannsynligheten taler for at den muntlige tradisjonen i Spangereid hadde Ragnar Lodbrok som en forutsetning like fra begynnelsen.

    For de Vries var opprinnelsesstedet for legendene om Ragnar Lodbrok å finne i England. Til de tidligste motivene regnet han ormekampen som førte til Ragnars første ekteskap med Tora, og hans død i ormegården hos den grumme kong Ella. Det aller tidligste stadiet av Ragnar Lodbrok-tradisjonen, som synes å ha blitt utviklet blant norrøne innbyggere i Danelagen, inneholdt kanskje ikke annet enn en oppfatning av at Ragnar var blitt tatt av dage av kong Ella, siden dette gav en begrunnelse for å fremstille vikingenes invasjon i Northumbria i 866 som et rettferdig hevntokt ledet av sønnene hans.
    Så snart denne idéen var blitt etablert, fattet man dypere interesse for farens død og for hans tidligere karriere.

    Men det som først og fremst interesserer oss her, er Spangereid-tilknytningen. Da er det relevant å se på hvordan tradisjonen om Ragnar lodbrok og sønnene hans nådde det sørlige Norge.

    Ifølge de Vries mottok Ragnar Lodbrok-tradisjonen – slik den kom til å utvikle seg i Skandinavia – stoff av engelsk proveniens fra Northumbria via Orknøyene og derfra til Sør-Norge. Den siste etappen, fra Orknøyene til det sørlige Norge, skyldes kan hende innflytelsen til Orknøyjarlen Ragnvald Kale (d.1158), som hadde nære slektsbånd til Sør-Norge, nærmere bestemt til Agder (muligens Fjære eller Lista ).

    Det var i denne delen av Norge at tradisjonen – ifølge de Vries – mottok stoff fra andre kilder og utviklet seg innenfor den muntlige overlevering til former som stod nært de som er bevart i skrift – på den ene siden den islandske Ragnars saga, på den andre Saxos latinske fortelling om Regnerus Lothbrog. Etter de Vries’ oppfatning gjengir Saxo – i den grad hans fortelling består av relativt uavhengige episoder – den sør-norske muntlige tradisjonen bedre enn Ragnars saga gjør.
    Sagaen synes å ha en organiserende tendens som er mer i tråd med skriftlig tradisjon, ikke minst i dens bruk av Åslaug som en figur som binder teksten sammen.

    Orknøy-forbindelsen er tydeligst i diktet Krákumál. Det kan oppvise klare stilistiske likheter med verkene til islendingen Einar Skulason, som var aktiv i årene mellom 1150 og 1165, og like klare tematiske og stilistiske likheter med diktene til Ragnvald Kale.
    De siste strofene av Krákumál synes å gjenspeile den fornyede interessen for vikingtidens idealer som utviklet seg i løpet av siste halvdel av 1100-årene. Resten av diktet viser det samme balanserte forholdet mellom krigerske og amorøse aktiviteter som i de verkene Ragnvald Kale diktet mens han var på pilgrimsferd til Det hellige land i årene 1151-1153. de Vries konkluderte derfor med at diktet var oppstått omkring 1150 i miljøet rundt Ragnvald Kale.

    McTurk avviser på ingen måte at en del av det engelske stoffet kan ha blitt overført til det sørligste Norge via Orknøyene. Men han mener at de Vries undervurderte betydningen av den direkte ruten fra England til Danmark, og derfra til Sør-Norge.
    For eksempel finner han det bevist at opplysninger om vikinger som skulle komme til å bli oppfattet som sønner av Ragnar Lodbrok, kom fra England til Danmark mer eller mindre direkte – etter så vel som før Knut den mektiges død, og fremover mot Saxos tid.
    McTurk hevder videre at stoff som ble formidlet ad denne ruten, også kan ha nådd Norge og blitt tatt opp i den muntlige tradisjonen som forsynte Ragnars saga med brorparten av dens stoff.

    Det de Vries derimot hadde foreslått, var at noe av stoffet i sagaen skrev seg fra historier som skandinaviske pilgrimer hadde hørt på deres vei sørover gjennom Europa på vei til Det hellige land, eller på hjemveien, tilbake til Norden.
    Det dreier seg om beretningene om Lodbroksønnenes erobring av Vífilsborg og om hvordan de ved Lúna blir overtalt av en gammel mann til ikke å rykke frem mot Roma. Den islandske geistlige Nikolas av Þverás (d.1159) beskrivelse av sin pilgrimsferd (bevart i en avskrift fra det sene 1300-tall), viser at fortellinger om kontinentalgermanske og nordiske helteskikkelser – blant andre Lodbroksønnene – hadde festet seg ved steder som blant annet Vífilsborg og Lúna på det tidspunktet han foretok sin pilgrimsferd, dvs. omkring 1150. Mellom Poddubrunnar Poddubrunnar (Paderborn) og Meginzoborg (Mainz) lå, ifølge Nikolas, Gnitaheiðr, der Sigurd kjempet mot Fåvne.
    Nikolas nevner også Vífilsborg (dvs. Wiflisburg eller Avenches i Sveits), som han hevder var stor før Lodbroksønnene ødela den, men er nå liten. Dessuten omtaler han Lúna (dagens Luni) i Nord-Italia, idet han viser til noen sandstrekninger utenfor byen der, ifølge noen folk, den ormegraven der Gunnar ble satt, lå.

    Etter Nikolas’ beskrivelse å dømme, ser det ut til at islandske pilgrimer tok ruten via Norge til Danmark. Han nevner ikke hvilke havner i Norge han besøkte i den forbindelse, men det går frem av beretningen hans at samlingsstedet i Danmark var Álaborg (Ålborg).
    Ålborg var dermed utgangspunkt for den lange reisen over land til Sør-Italia, hvorfra man bordet skip til Jerusalem. Ålborg er likeledes det siste stedet som nevnes på slutten av reisebeskrivelsen. Det er sannsynlig at for islandske pilgrimer som fulgte samme rute som Nikolas, gikk hjemveien i likheten med ferden ut, via Norge. I Orkneyinga saga fortelles det om at Ragnvald Kale selv besøkte Norge etter en lang ferd over land fra Sør-Italia til Danmark på hjemturen til Orknøyene fra Det hellige land.

    McTurk oppsummerer:

    Mens det er få ting som tyder på en dansk tradisjon knyttet til Ragnar lodbrok har eksistert uavhengig av den vestnordiske, så er det en hel del som taler for at en del relevant stoff ble formidlet direkte fra England til Danmark, uavhengig av ruten til Norge om Orknøyene, og dette stoffet kan ha nådd Norge fra Danmark ved hjelp av vestnordiske pilgrimer på vei hjemover.

    Hva da med Åslaug?

    Som de Vries i sin tid pekte på, tyder leddet –Ás i navnet Áslaug på forbindelser til den norrøne gudeverdenen. Foreløpig er det nok å konstatere – med McTurk – at Åslaug i utgangspunktet tilhørte tradisjoner knyttet til Sigurd Fåvnesbane, og ikke til Ragnar Lodbrok, og at hun ble oppfattet som datter av Sigurd og Brynhild, om ikke fra begynnelsen av sin eksistens, så iallfall fra et stadium før hun ble inkorporert i Ragnar Lodbrok-tradisjonen.

    Når det gjelder Åslaugs tilnavn - Kråka - synes det opprinnelig å ha hørt hjemme i historien om Eirik den målspake (Ericus Disertus hos Saxo), og ikke i Ragnar Lodbroks. Trolig har den vandret fra først- til sistnevnte.
    I en liste over - trollkvenna heiti - i Snorre-Eddaen forekommer navnet Kráka; listen inneholder ellers navnet Gríma, som altså er navnet på Åslaugs onde stemor i Ragnars saga.
    Knut Liestøl har dessuten vist at navnet - Kråka - finnes brukt både om onde stemødre og stygge søstre i norsk eventyrtradisjon, i fortellinger av Askepott-typen.

    Så snart navnet Kråka var introdusert – med sine assosiasjoner til onde stemødre og stygge søstre – ser det ut til at interessen for Åslaugs oppvekst og ungdom har tiltatt, og at hun etter hvert har blitt fremstilt som offer for diverse sørgelige omstendigheter (sammenlignbare med dem Askepott ble utsatt for), først og fremst forårsaket av fosterforeldrene Åke og Grima, helt til hun treffer og senere gifter seg med Ragnar Lodbrok.
    Dette stadiet i Ragnar Lodbrok-tradisjonens utvikling synes å ha funnet sted i det sørligste Norge, særlig i egnen omkring Spangereid. Spangereid-tradisjonen kom til å bli påvirket av stoff fra kontinentet via Danmark på den ene siden, og fra England på den annen, anfører McTurk.
    • Jeg tror det er mulig å komme med ganske konkrete forslag til hvor denne sammensmeltingen av tradisjoner har funnet sted. Det er på tide å introdusere Spangereid, Lindesnes og Seløyene.

    Spangereid: Denne Sagnets Jordbund:

    Plasser som opptrer som maktsentra og stormannsgårder i fornaldersagaene, er gjerne knyttet til - flaskehalser - langs leden - altså til lokaliteter der farlige og spesielt utsatte havstrekninger gjorde skipsleden særlig trang. Det gjelder åpenbart Avaldsnes på Karmøy, men også Nærøy lenger nord. Det samme er tilfelle med Spangereid.

    Her kan det innvendes at gården til Åke og Grima i Ragnars saga fremheves som liten og (implisitt) fattigslig. Det er riktig nok, men i andre tekster er dette småkårspreget fraværende.
    Det gjelder først og fremst Saxos beskrivelse av Ladgerd og hennes hjemstavn, men indirekte også opplysningen i Ragnars saga om at Ragnar, idet han anløper Spangereid, er i Norge for å møte frender og allierte (Nú er þat eitt sumar, at hann heldr skipum sínum til Noregs, því at hann átti þar marga frændr ok vini ok vill þá hitta).

    Spangereids helt sentrale posisjon på ruten mellom de østlige og de vestlige landsluter, må understrekes. Den som kontrollerte Spangereid, kontrollerte i realiteten all sjøverts ferdsel mellom Vest-Norge og Viken (Oslofjorden).

    Oldtidsmiljøet i Spangereid er meget spesielt. Foruten Agderfylkenes største jernaldergravfelt, finnes her et 20-talls forhistoriske nausttufter, deriblant 8 stornaust (bare Hafrsfjord har like stor tetthet av nausttufter som Spangereid) og restene av et mulig tunanlegg (”ringformet tun”).
    I 2001 påviste undertegnede en forhistorisk kanal på eidet. Kanalen, som tentativt er datert til yngre romertid eller folkevandringstid, har forbundet havneområdet ved Kjerkevågen med fjordsystemene innenfor Lindesnes. Den 250 meter lange Spangereid-kanalen er ett av de største byggeprosjektene som pr. i dag kjennes fra norsk jernalder – vi må til Samsø i Danmark for å finne en tilsvarende kanal. Samsø-kanalen er datert til 734.
    Lindesnes har alltid utgjort en vanskelig hindring for sjøfarende, men det spørs om det er hensynet til fredelig handelstrafikk som har foranlediget Spangereid-kanalen. Mer sannsynlig er det at det er behovet for en trygg og god flåtehavn som har vært bakgrunnen. Kjerkevågen, der nausttuftene befinner seg, har vært en ypperlig havn i jernalderen, særlig dersom man gjennom en kanal kunne sikre seg god adkomst også fra fjordene nord for eidet. Kanalen kan derfor først og fremst ha tjent militære hensyn.

    Også fra yngre jernalder og vikingtid er Spangereid kjennetegnet av spesielle funn. Her skal bare nevnes et større felt med båtgraver som delvis ble undersøkt i 1970-årene.

    Rike og eiendommelige funn og fornminner fra eldre og yngre jernalder peker ut Spangereid og flere av de andre - flaskehalsene - som strategiske og viktige områder. Den strategiske beliggenheten ved eidet som forbinder Lindesnes med resten av fastlands-Norge, gav i århundrer Spangereid en viktig plass i nordisk politikk. Det er ikke tilfeldig at sagn og saga knytter både danske og norske konger til dette stedet.

    Den farligste pynt paa hele Vestkanten:

    Liðandisness, Neset, the Naze, De Nase, Cap de Noruega, Starkads nes , promontorium afflictionum – mange navn, men knapt noe kjært barn. Bare et fåtall andre strekninger av norskekysten har gjennom tidene vært i den grad fryktet som rikets sydligste punkt på fastlandet, Lindesnes – og i den grad myteomspunnet, hvilket da også flere av de alternative navnene på neset tydelig gir til kjenne.

    Passasjen rundt Neset er skummel, og i uvær kan pynten ute ved fyret – som ikke uventet var det første som ble anlagt i den norske delen av dobbeltmonarkiet (i 1655) – gjøre et fryktinngytende inntrykk på noen og enhver. Kongelig fyrinspektør Jacob Baden skriver således i 1799:

    Dette nes er den farligste pynt paa hele Vestkanten; thi hele Nordsjøen bryder her med en uhyre styrke, og det synes utroligt, men mange lodser har enstemmig fortalt mig, at havet undertiden har saadan styrke, at det slaar bølger til det øverste af Nessefyr, der er 50 favne høit over vandet, og det med den rasenhed, at døren til fyrmandens bolig, som ligger paa tiden, er sprængt op...

    Christer Westerdahl har fremhevet Lindesnes’ rolle som overgangsområde:

    Det torde inte vara svårt, att i området Lindesnes/Lista urskilja en övergångsområde mellan transportzoner. Lindesnes kan troligen anses som brytpunkten. Korshamn med Seløer har varit (...) väntstället för ledsagare eller för förliga vindar. Liksom Skanör/Falsterbo rev eller Skagen har näset varit speciellt fruktat. I förhistorisk tid finner man innanför Lindesnespassagen övergången vid Spangereid, med sitt berömda gravfelt, och en sannolik omlastnings- och eventuell bytesplats för båtar. Det kulturella innehållet i den sydliga zonen, som i övrigt anknyter till Skagerack/Kattegatt, kanske kan uttryckas i historisk tid i de trepinnade båtarna, som sluter söderifrån vid Lista.

    I en viss forstand kan man tale om at det vi kan kalle - Skagerrak-Norge - brytes mot - Nordsjø-Norge - nettopp ved Lindesnes.
    Westerdahl har pekt på at Neset skiller mellom ulike kulturområder. Forskjellen mellom distriktene øst henholdsvis vest for Lindesnes har for flere forfattere vært slående. Således merket vår gamle kjenning, amtmann Holm, seg alt henimot slutten av 1700-årene hvordan båtbyggingstradisjonene skiftet ved Lindesnes, idet bruksbåtene var kortere og bredere i øst.

    Lindesnes sentrale rolle for trafikken mellom Viken og Østersjøen på den ene side, og Nordsjøen på den annen, ble fremhevet av Peder Claussøn Friis omkring år 1600. Han skriver:

    Det Nes vide alle Sjøfarendes Folk i dette Vesterhav at sige av, thi av det har de Landkjending her under Landet, og derfra og der efter vide de at sette deres Kurs til andre Lande.

    Erik Pontoppidan peker på det samme, i sin forklaring på losenkefenomenet i traktene omkring Lindesnes:

    Paa nogle flere Øer og Odder, som strekke sig ud mod Havet og ere Lotsernes rette Hiem, gaaer det ligeledes, særdeles ved Lindesnæs i Christiansands Stift. Der siges de allerfleste Koner at have havt 5 á 6 Ægte-Mænd efter hverandre, og troeværdige Folk har forsikret mig, det er en Sandhed, som grunder sig derpaa, at da alle Nationers Skibe, som ville til eller fra Øster-Søen og skye det farlige Jydske Rev, maae passere Lindesnæs forbi, hvilket ofte skeer af nogle Hundrede paa en Dag, saa koster deres Frelse mange Norske Lotsers Liv, og de efterladte Hustruer et nyt Giftermaal.

    Når det gjelder den hollandske farten på norske havner i 1600-årene, gir Alexander Bugge en beskrivelse som peker i samme retning.

    Skibene seilet gjerne for at holde sig klar av sjørøvere i flok og følge op til kysten av Norge. Ved Lindesnes delte de sig, skriver han. Noe nytt fenomen var ikke dette på den tiden.

    I den tyske Seebuch, i et kapittel som antagelig har røtter tilbake i 1300-årene, er det beskrevet 2 direkteruter fra Walcheren til den sydnorske kysten – én går til Lindesnes (Nese), den annen til Skudenes (Schutenessen).

    Strofen fra Sigmunds kvæði eldra som innledet herværende studie,

    Sjógvurin brýtur sum boðafles:
    Haldið beint á Líðandisnes,

    viser samme med enkelte sagaopplysninger at det har vært vanlig å landkjenning av Neset også i tidlig- og høymiddelalder, nok også før det. Lindesnes’ posisjon som brytningspunkt og overgangssone kommer også klart frem i sagakilder som hinter om hvorledes man seiler langs norskekysten, således Olav Tryggvasons saga i Heimskringla, der det heter om Torarin at han, da - det ble bør, seilte (...) av sted og hele vegen ytre leia utenfor øyene, og nordover fra Lindesnes styrte han ut på havet - og Egils saga, der Torolfs seilas vestover fra Viken beskrives på en lignende måte:

    Hafði Þórólfur þá þrjú skip, er hann sigldi austan um Foldina; sigldu þá þjóðleið til Líðandisness; fóru þá sem skyndilegast, en námu nesnám, þar sem þeir komu við, og hjuggu strandhögg. En er þeir sigldu norður frá Líðandisnesi, fóru þeir meir útleið, en þar sem þeir komu við land, þá rændu þeir.

    alt landit, at er ligger milli Liðandisness ok Danmerkr:

    Lindesnes som politisk grense:

    I perioder synes grensefunksjonene ved Lindesnes å ha hatt et politisk aspekt også.

    Þá skyldi Valdimarr konungr eignask alt landit, at er ligger milli Liðandisness ok Danmerkr at stöttum og skyldum, heter det i Fagrskinna om avtalen mellom kong Valdemar og Erling Skakke i 1170.

    Valdemars krav om overherredømme i det sørøstlige Norge var også et ekko av daneveldet i Viken i 900- og 1000-årene. Det er flere sagaeksempler på at daneveldet til tider strakte seg like til Lindesnes – eller i det minste at danekongene hevdet sine rettigheter til hele kystområdet vestover til Lindesnes.

    I de eldste kongesagaene i Heimskringla er Lindesnes, Liðandisnes, noen ganger nevnt som grensepunkt mellom administrative områder. Harald Gormsson skal således ha gitt Harald grenske styringen over Vingulmark, Vestfold og Agder til Lindesnes, Olav Tryggvason skal ha gitt Erling Skjalgsson makten i et område som strakte seg fra Sognesjøen og øst til Lindesnes, og Eirik Håkonsson jarl skal, da riket ble delt etter slaget ved Svolder, ha fått Hålogaland, Namdalen, fire fylker i Trøndelag, vestlandsfylkene fra Fjordane til Rogaland og Nord-Agder til Lindesnes.

    Også i enkelte mer sagnpregede sagakilder, som Þáttr af Ragnars sonum, omtales Lindesnes som grensepunkt. Ifølge den nevnte tåtten nådde Ragnar Lodbroks makt fra Dovrefjell til Lindesnes, og etter ham fikk Sigurd orm-i-øyet blant annet - alle Vikina ok Agðir til Liðandisness.

    På tilsvarende vis ble det i den avtalen som kong Eirik Magnusson og hertug Håkon Magnusson gjorde med Hansabyene i 1294, skilt mellom landet sør før og landet nord for Lindesnes (ex parte australi Lydendenes).

    En stor rettarbot fra 1308 (skipan fra kong Håkon Magnusson om hird og tjenestemenn) skiller likeledes mellom landet sør for og landet nord for Nesit. Men vi vil ordne med tomter for dem ved Mariakirken i Oslo, og selv skal vi la bygge hospital for dem, slik at de som er eller blir vanføre av hirden, herbergesveinene, bordsveinene i gården, gjestene og kjertesveinene sønnafor Lindesnes og Dovrefjell (fyrir sunnan Lindandisnes ok Dofrafiall), de skal ha kost og understøttelse som hos en god venn, det som vi ga til og hirden skal legge til i fremtiden.
    Men enhver som fra nå av blir gjort til ridder med Norges konges hånd, skal legge til dette 3 forne mark, hver hirdmann og herbergesveiner 2 mark, men gjester og kjertesveiner og bordsveiner 1 mark.
    Men hver annen skal gjøre slik som Gud gir enhver hug til. Men om Gud krever vår ånd sønnafor Neset (fyrir sunnan Nesit), da skal det førstnevnte huset få alle gangklærne våre og vår seng med alt utstyr...
    De av hirden som er blitt eller blir fattige eller er vanføre, skal komme til Bergen, de som er nordafor Neset (sem nordan ero Neset) men de som er sønnafor Neset (sem firir sunnan ero Nesit) til Oslo, og først treffe merkesmannen, og han skal siden bære deres ærend fram for oss, og vi skal treffe råd for det slik Gud lærer oss, og i en rettarbot fra 1311 brukes uttrykket millum Liðandesnes oc Vargæyia.
    Det finnes tilsvarende eksempler fra første halvdel av det 16. århundre.

    At det i et slikt område vokste frem en havn av stor betydning, bør ikke være egnet til å forundre. Det var nemlig til Seløyene like vest for spissen av Lindesnes at man søkte. Her var den første havnen for den som kom sør- eller vestfra over havet og søkte inn ved Neset. Her lå også alle dem som fór kystleden, enten det nå var østover eller vestover. Her lå man også dersom man ventet på høvelige vær- og vindforhold for å passere Lindesnes. Seløyene var dessuten et naturlig samlingssted for leidangsflåten dersom Danmark var angrepsmål. Her var kort fortalt en havn som var internasjonal og nasjonal, grensehavn og ventehavn, handelshavn og krigshavn, på én og samme tid.

    Smeltedigelen: Seløyene:

    Sverre Steen er den som best har oppsummert Seløyenes særskilte posisjon blant norskekystens havner i sagatid:

    Men den viktigste av alle Sørlandshavnene var Seløyene like vestenfor Lindesnes. (...) I det hele er Seløyene den fasteste stasjon på ferdene langs kysten. Her måtte folk inn efter ferden over Jæren og Lista som helst foregikk om dagen så de kom til Seløyene ved solefall; herfra stakk de ut ved soloppgang når de skulde nordover, her lå de i dager og uker og ventet på bør når de skulde øst forbi Nesset. Her lå ikke bare kongsflåter i havn; det var også vanlig bryggeleie for kjøpskib og et sted hvor man kunde spørre nytt.

    Dagens Selør består av 2 mindre øyer rett vest for Lindesnes. Flere har imidlertid pekt på at Seløyene i sagaene må ha omfattet flere av naboøyene også, slik som Kjøpsøy og Revøy med Korshavn. Det er registrert flere skipsvrak fra middelalderen i dette arkipelaget.

    Sagakildene som omtaler havnene ved Seløyene, er mange. I flere av beskrivelsene kommer grenseaspektet klart frem – kom man fra Viken, var det her man fikk høre nytt fra Vestlandet; kom man vestfra, var Seløyene stedet hvor man kunne orientere seg om begivenheter i Viken. I Olav den helliges saga i Heimskringla heter det således:

    Kong Olav holdt speidere ute for å få vite hvor jarlen drog hen, og da han hørte at jarlen var ute av landet, seilte han vestover i Viken. Da gikk folk over til ham, og han ble tatt til konge på tingene. Slik reiste han helt til Lindesnes. Der fikk han vite at Erling Skjalgsson hadde samlet en stor hær; han ble ikke lenge på Nord-Agder da, for han fikk strykende bør.

    Senere i sagaen er helgenkongen på nytt i Seløyene:

    Kong Olav styrte ut til Tønsberg med skipene sine så snart han fikk vite at kong Knut hadde seilt til Danmark. Så tok han av sted med de menn som ville følge ham, da hadde han tretten skip. Deretter styrte han ut etter Viken, men han fikk lite både av penger og folk, ingen uten de som bodde på øyer og utnes fulgte ham. Kongen gikk derfor ikke opp i landet, han tok de folk og midler som falt i hans veg. Han merket at landet var tatt fra ham med svik. Han seilte etter som han fikk bør, det var først på vinteren. De fikk nokså seint vind, i Seløyene ble de liggende lenge, og der fikk de høre nytt av kjøpmenn nord fra landet. Det ble sagt til kongen at Erling Skjalgsson hadde samlet en stor hær på Jæren, skeiden hans lå ved land fullt seilklar, og der lå også en mengde andre skip som bøndene eide, det var skuter og garnbåter og store roferjer.

    Et annet eksempel har vi i Magnus Erlingssons saga i Heimskringla, der Erling Skakke kommer vestfra og får høre nytt fra Viken:

    Erling Skakke fikk vite at danehæren hadde kommet til Viken. Da bød han ut full leidang av folk og skip, og det ble en veldig hærsamling, og Erling seilte så østover langs landet med hæren. Da han kom til Lindesnes, fikk han vite at danehæren hadde reist sørover igjen til Danmark, men hadde ranet vidt og bredt i Viken.

    Og i Baglarsoger:

    Baglarane kom austafrå til Seløyane. Da spurde dei at Torgils Fudhund var i Sokn nord på Vegger, og hadde dregi saman leidang. Det bles ein linn nordavind. Dei rodde straks nordetter føre solrenninga om morgonen.

    Likeledes i Soga om Håkon Håkonsson:

    Då kongen siglde inn fyre Lindesnes, kom Fridrek Slafse der imot honom og fortalde at ribbungane var vida ikring der i bygdene og gjorde mykjen skade både for kongen og bøndene. Kongen tok då av til indresundi, og sende lettskip inn til Marnadal mot ribbungane; kongsmennene drap nokre menn av deim der.

    Én av de mest inngående skildringene av Seløyene finnes i Orkneyinga saga, der det fortelles om Orknøyjarlen Torfinn, som oppsøker kong Magnus den gode nettopp i Seløyene. Kongene Magnus og Harald ligger med leidangsflåten i Seløyene og akter seg på hærferd til Danmark. Torfinns ærend er å søke forlik med kong Magnus (se egen rammetekst).

    Ragnvald jarls lik ble ført til Store Papøy og jordet der. Det blir sagt om ham at han var en av de mest venne- sæle og dannede av orknøyjarlene. Mange sørget over hans død.

    Derpå la Torfinn under seg alle Orknøyene, og nå var det ingen mer som sa imot. Tidlig på våren kom nyhetene frem til Norge. Kong Magnus tok seg svært nær av at Ragnvald jarl var drept, og han sa at han skulle hevne ham så snart han fikk høve til det. Men for tiden hadde han en stor strid gående med Svein Ulvsson som hadde latt seg ta til konge over Danmark.
    På denne tiden kom Harald Sigurdsson til Norge, han var en frende av kong Magnus, og kong Magnus ga ham halve Norge. Begge kongene var sammen i Norge en vinter, de bød ut leidang fra hele Norge og aktet seg sørover til Danmark.

    Mens de lå i Seløyene, kom 2 langskip seilende inn i havnen og opp til kong Magnus' skip. En mann i hvit kutte gikk fra langskipene opp i kongeskipet og bakover opp i løftingen. Kongen satt til bords. Mannen hilste kongen og bøyde seg for ham, tok brødet og brøt det og spiste. Kongen tok imot hilsenen og rakte ham kruset da han så at han hadde spist brødet. Mannen tok imot kruset og sa:

    Vi ber om grid, bordfelle.

    Kongen så på ham og spurte:

    Hvem er du?

    Jeg er Torfinn Sigurdsson, sa han.

    Er du Torfinn jarl?

    Så sier man der vest, sa han, og jeg er kommet hit med 2 tjuesesser og så godt mannskap vi bare formår. Jeg vil ro leidang med deg dersom du vil ta imot min hjelp. Men jeg legger saken helt i Guds og Deres hender, herre.

    Det kom menn til og hørte hva de sa. Kongen svarte ikke med en gang, men sa omsider:

    Det er sant, Torfinn jarl, jeg hadde ikke tenkt om vi møttes – slik som nå er skjedd – at du skulle ha kunnet fortelle om hvordan vi skiltes. Men det sømmer seg ikke for meg, en konge, å la deg drepe slik som saken nå står. Du får følge meg. Men vårt forlik vil jeg først si noe om når jeg har fått tenkt meg om.

    Torfinn hilste kongen og gikk til sine skip.

    Kongen ble liggende lenge i Seløyene, det samlet seg en hær fra hele Viken hos ham. Derfra ville han seile til Jylland så snart han fikk bør. Torfinn hadde lange samtaler med kongen, og var vennlig mot ham og tok ham med på råd.

    En dag gikk jarlen ombord på kongeskipet og akter i løftingen. Kongen ba ham sitte ned, og jarlen satte seg og de drakk med hverandre og var i godt lune. Da kom det en mann i rød kjortel til dem i løftingen, en stor og staut kar. Han hilste kongen, og kongen svarte vennlig på hilsenen, for det var en av hirdmennene til kong Magnus.

    Mannen tok til orde:

    Det er deg jeg har kommet for å møte, Torfinn jarl.

    Hva vil du meg? sa jarlen.

    Jeg vil vite hva du vil gi meg i bot for bror min som du lot drepe vest i Kirkevåg sammen med andre av hirdmennene til kong Magnus.

    Har du ikke hørt det, sa jarlen, at jeg ikke har for vane å bøte med penger for menn jeg lar drepe? Og det kommer av det at jeg oftest synes det har vært grunn til det når jeg lar drepe menn.

    Det raker ikke meg hva du gjør mot andre, når du bare bøter denne ene som jeg har ettermæle etter. Jeg mistet noe gods der også, og jeg ble skammelig hånet selv. Det er min skyldighet å søke oppreisning både for min brors død og for meg selv. Kongen kan tilgi så mye han lyster det som er gjort mot ham; han synes vel ikke det gjør noe om hirdmennene hans blir leid ut og hugget ned som sauer.

    Jarlen svarte:

    Jeg skjønner at det er godt for meg her at du ikke har makt over meg. Er ikke du den mannen som jeg ga grid?

    Jo visst, du kunne ha drept meg som alle de andre mennene den gang.

    Da svarte jarlen:

    Det er sant som det er sagt at det kan hende mang en mann det han minst venter. Jeg trodde da aldri at jeg skulle få unngjelde for det at jeg ga deg grid! Du hadde ikke kunnet baktale meg for høvdinger i dag om jeg hadde latt deg drepe som de andre lagsfellene dine.

    Kongen så på jarlen og sa:

    Er det kommet dit nå at du synes du har drept for få av mine hirdmenn uten å bøte.

    Kongen var da så rød som blod. Jarlen sprang opp og ned fra løftingen og ut på sitt eget skip.

    Og det var rolig der den kvelden.

    Da de våknet om morgenen, var det kommet bør, og de rodde ut av havnen med en gang. Så seilte kongen sør i Jyllandshavet med hele flåten. Jarlens skip seilte ytterst mot havet den første del av dagen, men da det lei på, stevnet jarlen vest over havet. Og så er det ikke mer å si om ham før han kom til Orknøyene og slo seg ned i sitt rike.

    Kong Magnus og kong Harald seilte til Danmark og ble der sommeren over. Kong Svein ville ikke møte dem, han holdt seg med sin hær i Skåne.

    Håkon Håkonssons saga skildrer en av de mer dramatiske episodene knyttet til Seløyene:

    Kong Håkon og Skule jarl hadde avtalt seg imellom at samme vinter skulle kongen gjøre bryllup i Bergen, og da skulle de møtes. Kongen gjorde da i stand slik som de var blitt enige om, først til julegilde og så til bryllupsgildet.
    Om høsten drog kongen østover i Viken og kom ut i hardt vær da han seilte fra Rott forbi Jæren. I kveldinga kom kongen til Seløyene. Da hadde de fått stormvær, men kongen kom fra det med uskadd skip. Han hadde Sætta-spillir. Så snart kongen var kommet i havn, rodde han ut mot skipene i skips-båten. Håkon Kåvis var den første som kom etter, og kongen viste ham inn til havna. Han hadde tapt de fleste av skjoldene som var omkring framstavnen, og skipet var nokså lekk etter seilinga. Kongen ventet i sundet inntil alle skipene var kommet. Om morgenen seilte han forbi Neset, og da han kom til Homborsund, lå det noen byrdinger der i forvegen.

    Flere ganger hører vi om hele flåter som ligger i Seløyene.
    I Haraldssønnenes saga i Heimskringla fortelles det at kongene Inge og Øystein møtes her, begge med mange folk. Det hadde nær kommet til slag.
    I Baglarsoger heter det at - (k)ong Inge og Håkon jarl og heile hæren deira for austafrå Vikan og nordetter litt føre jul. Dei låg lenge i Seløyane om hausten.

    Flere slike lengre opphold er beskrevet i kildene. Sommeren 1339, under de norske stormennenes opprør mot unionskongen Magnus Eriksson, lå erkebiskop Eirik værfast her.

    For igjen å knytte trådene til diskusjonen om Ragnar Lodbrok-tradisjonens utvikling, må nevnes at vi faktisk kjenner en beretning om Seløyene som utgangspunkt for ferder til Det hellige land også. Det dreier seg om Historien om danenes ferd til Jerusalem, om et dansk korstog omkring 1190. Historien er nedskrevet av en norsk munk i løpet av 1190-årene.

    Her beskrives det hvordan Danmarks kong Knud samler rikets stormenn til et møte i Odense, der de får høre at Jerusalem har falt i den egyptiske sultan Saladins hender. Femten av de tilstedeværende stormennene bestemmer seg på stedet for å følge den pavelige oppfordringen om et korstog. Ferden går til Konghelle, der 200 nordmenn under ledelse av Ulv av Lauvnes slutter seg til korstoget. Siden bærer det over Folden (Oslofjorden) til Tunsberg. Det er beskrivelsen av ferden videre som er direkte relevant for oss:

    Da de hadde skaffet seg det de trengte, ventet de på høvelig bør, og så la de ut fra byen med Ulv i spissen. På nytt ble de hengende seilene heist til topps, repene ble løsnet fra tjeldene og vinden fylte seilene og ga dem god fart på ferden videre. Du skulle sett den mengde av mennesker som stimlet sammen for å se dette uvanlige synet; og alle ba de for dem om en lykkelig overfart under englenes vern. Da de som var igjen på land, ikke kunne se skutene mer, åpnet det ville havet seg mot de seilende, og mens bølgene vokste i den friske vinden, drev vindkastene skutene fram over skummende sjøer.

    Til slutt kom de til noen øyer som vi kaller Seløyene. Her rigget de skipene ned, og etter å ha surret tauene dro de skipene på land og fortøyde dem. Etter alt dette slitet nøt de hvile og søvn, som er en lise for mennesket. Dagen etter kom alle sammen for å rådslå om de skulle nytte medvinden til å sette kursen over Nordsjøen med en gang eller om de skulle dra opp til Bergen. Folkene kunne ikke bli enige om dette og kjeklet fram og tilbake, men Ulv holdt på at det beste ville være å dra til Bergen og vente på kongen, for kong Sverre skulle være en mann som så dypt i tingene og som hadde lest meget i erfaringens bok. Som den veltalende mann Ulv var, hevdet han også at de på den måten ville få flere menn med seg der, dessuten ønsket han ikke at det skulle se ut som om han flyktet eller dro bort fra sin herre uten å ha lov til det. Husais råd seiret derfor denne gang over Achitophels, og så snart vinden ga høve til det, gled skipskjølene igjen over de skummende bølgeryggene, idet de seilte forbi øygarden og i frisk fart fulgte den bratte kysten opp mot Bergen, inntil de kunne legge til inne i byen mens folk nysgjerrige sto og så på.

    Jeg minner om McTurks konklusjon med hensyn til det stadiet i Ragnar lodbrok-tradisjonens utvikling som introduserte Åslaug i skikkelse av Kråka, og som vi først og fremst kjenner gjennom Ragnars saga:

    1. Dette stadiet synes for det første å ha funnet sted i det sørligste Norge, særlig i egnen omkring Spangereid.

    2. Den lokale tradisjonen i Spangereid kom for det annet til å bli påvirket av stoff fra kontinentet via Danmark – kanskje gjennom pilegrimsferder, på den ene siden, og fra England på den annen.

    3. For det tredje ser det ut til at deler av det engelske stoffet har blitt overført til egnen omkring Spangereid via Orknøyene.

    Det kan vanskelig tenkes noe annet sted som oppfyller disse kriteriene i samme grad som Seløyene. I de havnene som går under betegnelsen Seleyjar i sagaene, kunne de møtes, alle de impulsene fra fjern og nær som ble absorbert i det stadiet av Ragnar Lodbrok-tradisjonens utvikling som best representeres av Ragnars saga. Her fantes forutsetningene for den karakteriske miksturen av lokale, danske/kontinentale og engelske/orknøyiske innflytelser som McTurk og før ham de Vries mener å finne i Ragnars saga.

    Det er Seløyene som i tidlig- og høymiddelalder klarest uttrykker Lindesnesområdet rolle som grensesone og kulturell melting pot. Og Seløyene må ha spilt en helt sentral rolle i det kulturmøtet som resulterte i de fortellingene som senere, på Island, ble festet til skinn som Ragnars saga. Vi skal imidlertid neppe tenke oss at en ferdig utviklet muntlig tradisjon oppstod i Seløyene, selv om stoffet trolig har blitt formidlet over havnene her. Syntetiseringen kan tenkes å ha foregått i stormannsmiljøer i Spangereid, eller – mer trolig – på det like nærliggende Lista.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnar Sigurdsson, Lodbrock. Ragnar (sønn av Sigurd Randverson, Ring og Alfhild Gandalfsdatter) ble født , Uppsala; døde 845, Northumbria, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 6. Sigurd Ragnarsson, Orm-i-auga  Etterslektstre til dette punkt døde 820.
    2. 7. Bjørn Jernside Ragnarson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 8. Aaluf Ragnarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    4. 9. Ivarr I "the Boneless"  Etterslektstre til dette punkt døde 873.


Generasjon: 6

  1. 6.  Sigurd Ragnarsson, Orm-i-augaSigurd Ragnarsson, Orm-i-auga Etterslektstre til dette punkt (5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 820.

    Notater:

    Sigurd Orm-i-auga var en av sønnene til den legendariske danske vikinghøvdingen Ragnar Lodbrok og hans hustru, den likeså legendariske Åslaug Sigurdsdatter, også kalt for Kråka. Sigurd var bror til Ivar Beinlause, Halvdan Kvitserk, Bjørn Jernside, Eirik Vindhatt og noen til, og i den grad som Sigurd selv og brødrene hans var historiske skikkelser spilte de en betydelig rolle i småkongedømmene rundt Nordsjøen, det vil si Norge, Sverige, Danmark, England og til dels også Irland på slutten av 700-tallet og begynnelsen av 800-tallet.
    Sigurd Orm-i-augas betydning ligger i hans mytologiske forbindelse som mellomledd til de gamle tider for både til det danske som det norske kongehuset. Denne forbindelsen betydde det en direkte nedstamming til Odin selv. Foruten sagaene nevnes Sigurd Orm-i-auga også i Roskilde-krøniken.
    Innhold [skjul]
    1 Ormen i øyet
    2 Mytologiske slektsbånd
    3 Sigurds barn og etterkommere
    4 Referanser

    [rediger] Ormen i øyet
    Sigurd har et av de mest beskrivende tilnavn i den norrøne sagatradisjonen, men det er samtidig noe uklart hva det innebærer. Det kan henspille på en fysisk skavank, at han hadde en misdannelse i øyet som en sirkel i iris som minnet om en slange som biter seg i halen, eller at iris var avlang som hos en katt eller slange. Det kan også ha vært en overført betydning, som at han ga noen «det onde øye» ved intens stirring, kanskje hvis han hadde en skade i øyelokket slik at det ikke lukket seg normalt.
    [rediger] Mytologiske slektsbånd
    Sigurd var sammen brødrene det slektsmessige bindeleddet for både det norske som det danske kongehuset tilbake til rene mytologiske figurer uten historisk relevans, men som hadde relevans i nære samtiden, blant annet at det ga nedstamming tilbake til Odin. Moren Åslaug eller Kråka var i tillegg en påstått datter av den legendariske Sigurd Fåvnesbane og valkyrjen Brynhild.
    I henhold til Snorre Sturlasson var moren til den norske samlingskongen Harald Hårfagre en kvinne ved navn Ragnhild som var datter av Sigurd Hjort, småkonge på Ringerike i Norge. Sigurd var sønn av Åslaug Sigurdsdatter, datter av Sigurd Orm-i-auga. Det gir fire generasjoner mellom Harald Hårfagre og Ragnar Lodbrok som herjet England på begynnelsen av 800-tallet. Flere av sønnene hans var således i live da Harald Hårfagre etter tradisjonen seiret i slaget ved Hafrsfjord i 872, noe som setter et spørsmålstegn ved denne forbindelsen.
    For Danmark knytter Hardeknut den første sin ætt tilbake til Sigurd Orm-i-auga, skjønt forbindelsen synes like skrøpelig som over, men nok til at Hardeknuts sønn Gorm den gamle, og dennes sønn Harald Blåtann og videre til dennes sønn Svein Tjugeskjegg også etablerte en ætt tilbake til en mytologisk fortid og tidligere tiders helter. Hardeknut, født en gang på 880-tallet, skal ha vært sønnen til en ellers ukjent Svein (Sweyn) i henhold til Tætten om Ragnarsønnene (Ragnarssona þáttr), og som igjen var en sønnsønn av Sigurd Orm-i-auga.
    Via Sigurd Orm-i-auga og Ragnar Lodbrok stammet altså både det norske som det danske kongehuset tilbake til Odin selv.
    Den samme islandske tætten forteller at da Sigurds far Ragnar døde arvet sønnen Sjælland, Skåne, Halland (i Sverige), danske øyer og Viken i dagens Oslofjordområde. Det synes urimelig at en småkonge hadde makt over så store områder, skjønt deler av de overnevnte er ikke usannsynlig, og Viken er minst sannsynlig, men slekts- og lojalitetsbånd via strategisk giftemål er dog sannsynlig.
    [rediger] Sigurds barn og etterkommere
    Sigurd skal ha giftet seg med en «Blaeja» eller «Blæja» [1], datteren til angelsaksiske kongen Ælla II av Northumbria. Angelsakseren hadde drept faren Ragnar Lodbrok ved å kaste ham ned i en ormegrop. Sigurd og brødrene hans tok senere hevn ved erobre Northumbria og torturerte i hjel kong Ælla. Med sin hustru skal Sigurd ha fått barna Åslaug (gift i Norge) og muligens en Hardeknut (enten farfar til den danske kongen Hardeknut den første, eller identisk med denne)
    Sigurds datter Åslaug ble gift med Helge den kvasse (Helgi hinn hvassi), som selv nedstammet fra den mytologiske kong Ring av Ringerike. Deres sønn Sigurd Hjort (Helgesson) (Sigurður hjörtur) giftet seg med Ingeborg, datteren av Harald Klakk, småkonge eller høvding av Jylland i Danmark. Sigurd og Ingeborg fikk barna Guttorm Sigurdsson og Ragnhild Sigurdsdatter. Da deres onkel Frode, småkonge av Ringerike, døde etterfulgte Sigurd Hjort ham som høvding.
    Både Tætten om Ragnarsønnene og Halvdan Svartes saga [2] forteller om Sigurd Orm-i-augas sønnesønn Sigurd Hjort som enestående mann, vakrere og sterkere enn noen annen mann, og allerede i tolvårsalderen skal han ha drept en berserk. Sigurd Hjort skal senere ha blitt drept av en berserk fra Hadeland ved navn Hake (Håkon?) som deretter dro til Sigurds gård og tok datteren Ragnhild og sønnen Guttorm som gisler. Han tenkte å gifte seg med Ragnhild, men såret fra en avhogd hånd fra slaget med Sigurd Hjort plagde ham slik at tvangsbryllupet ble utsatt. Halvdan Svarte, en småkonge på Romerike, hadde hørt om dette og ville erobre Hadeland og selv ekte Sigurd Hjorts datter Ragnhild og slik gikk det, i henhold til sagaen.
    Snorre forteller slår fast denne dynastisk forbindelsen: Mor til Ragnhild skal ha vært Tyrne (eller Ingeborg), datter av kong Klakk-Harald på Jylland (Harald Klakk), søster av Tyre Danmarksbot (Tyra Danebod) som var gift med kong Gorm den gamle av Danmark.
    Ragnhild Sigurdsdatter blir således mor til Harald Hårfagre og drømmer Norgeshistoriens viktigste drøm: en torn som vokser seg til et tre som strekker seg over hele Norge, og spår således at hennes barn skal bli konge av hele Norge, og gir således Hårfagreætten en dynastisk odelsrett til Norge.
    [rediger] Referanser
    ^ Blæja er en norrøn betegnelse på fint tøy, som ble benyttet som sengedekke eller brudeskur: koma undir eina blæju (= bli gift). Den norrøne betegnelsen er da neppe et egennavn, men en omskrivelse av Sigurds brud. En annen og uverifisert kilde kaller henne for Heluna.
    ^ Sturlasson, Snorre: Snorres kongesagaer, 1979. Side 42-43.

    Familie/Ektefelle/partner: Blæja. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 10. Åslaug Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 11. Tora Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 12. Harde-Knut Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hord, Jylland, Danmark; døde 895, Danmark.

  2. 7.  Bjørn Jernside RagnarsonBjørn Jernside Ragnarson Etterslektstre til dette punkt (5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 13. Erik Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt

  3. 8.  Aaluf RagnarsdatterAaluf Ragnarsdatter Etterslektstre til dette punkt (5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hunda-Steinar. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 14. Sigurd Hundasteinarson  Etterslektstre til dette punkt døde, Voss, Hordaland.
    2. 15. Bjørn Hunda-Steinsson  Etterslektstre til dette punkt

  4. 9.  Ivarr I "the Boneless"Ivarr I "the Boneless" Etterslektstre til dette punkt (5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 873.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Dublin & York

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 16. Sitric  Etterslektstre til dette punkt ble født , Dublin, Leinster, Irland.


Generasjon: 7

  1. 10.  Åslaug SigurdsdatterÅslaug Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Notater:

    Daughter of: Sigurðr Orm í Auga "Snake-in-Eye" Ragnarsson, II and Heluna (Bieja) "Bjæju" Ellusdotter, Princess of England Wife: of Helgi "The Bold", (Duke of Angria) Fridleifsson, King of Ringerike

    Familie/Ektefelle/partner: Helge Olavson, Den Kvasse. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Sigurd Helgesson, Hjort  Etterslektstre til dette punkt døde, Ringerike.

  2. 11.  Tora SigurdsdatterTora Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnvald Gudrødsson. Ragnvald (sønn av Gudrød II Gudrødsson, av Agder) døde, Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 18. Aseda Ragnvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 12.  Harde-Knut SigurdsonHarde-Knut Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født , Hord, Jylland, Danmark; døde 895, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Danekonge

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 19. Gorm, Den Gamle  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde 958, Jelling, Danmark.

  4. 13.  Erik BjørnsonErik Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (7.Bjørn6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 20. Edmun Erikson  Etterslektstre til dette punkt

  5. 14.  Sigurd HundasteinarsonSigurd Hundasteinarson Etterslektstre til dette punkt (8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde, Voss, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendmann

    Notater:

    Sigurd levde antagelig ca. 880.
    Hans foreldre skal ha vært Hundasteinar som var jarl i England og Ålov Lodbroksdatter. Ålov var datter til den yngre Lodbrok.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 21. Viking-Kaare Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt

  6. 15.  Bjørn Hunda-SteinssonBjørn Hunda-Steinsson Etterslektstre til dette punkt (8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 22. Audun I "Skokull" Bjarnarson  Etterslektstre til dette punkt ble født 850 , Wales; døde, Island.

  7. 16.  SitricSitric Etterslektstre til dette punkt (9.Ivarr6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født , Dublin, Leinster, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Dublin

    Familie/Ektefelle/partner: N.N MacÍmar. N.N (datter av Ímar) ble født , Dublin, Leinster, Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Ragnvald  Etterslektstre til dette punkt døde 921.


Generasjon: 8

  1. 17.  Sigurd Helgesson, HjortSigurd Helgesson, Hjort Etterslektstre til dette punkt (10.Åslaug7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde, Ringerike.

    Notater:

    Sigurd Hjort, konge av Ringerike
    Sigurd var sønn av Helge den hvasse og Åslaug. Han var gift to ganger: 1 . med Ingeborg Haraldsdatter, de hadde datteren Ragnhild 2. med Helga Dagsdatter.de hadde barna Guttorm og Åsa.
    Han var eier av Stein gård i Hole på Hedemarken
    Sigurd skulle være sønn til Helge "den Kvasse" og Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-øye, hvis far var Ragnar Lodbrok fra den sagnpregede Lodbrokslekten
    Fra Snorre Sturlason: Halvdan Svartes saga:"5. Sigurd Hjort het en konge på Ringerike, han var større og sterkere enn noen annen mann, vakrere var han også enn alle andre. Far hans var Helge den kvasse, og mor hans var Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-øye, Ragnar Lodbroks sønn. ... Han hadde to barn; Ragnhild het datteren, en ualminnelig gjev og vakker kvinne, hun var i 20-års alderen den gang, og broren hennes, Guttorm, var halvvoksen.
    Det sies at Sigurd, bare 12 år gammel, drepte berserken Hildebrand og 11 av hans menn i enekamp. Sigurd øvet mange storverk, men en dag han red på jakt etter storvilt, ble han drept av Hake berserk med 30 menn nær Hadeland. Hake førte Ragnhild til sin gård på Hadeland og holdt henne der, men måtte senere gi henne til Halvdan Svarte.
    http://heimskringla.no/wiki/Halvdan_Svartes_saga
    http://en.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Hjort
    http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Sigurd%20Hjort%20%28Helgesson%29
    http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/ThattrRagnarsSonar.html

    Familie/Ektefelle/partner: Tyrne Haraldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 18.  Aseda RagnvaldsdatterAseda Ragnvaldsdatter Etterslektstre til dette punkt (11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Familie/Ektefelle/partner: Øystein Ivarsson, Glumra. Øystein (sønn av Ivar Halvdansson, Opplendings Jarl og N.N Eysteinsdatter) døde 890. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 24. Ragnvald Øysteinson, Mørejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 820; døde 892.

  3. 19.  Gorm, Den GamleGorm, Den Gamle Etterslektstre til dette punkt (12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født , Danmark; døde 958, Jelling, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Kildene gir nesten ingen pålitelige opplysninger om Gorm. Selv navnet til hans far er ukjent, men overleveringen tyder på at det var Hardeknud. Man vet ikke når og på hvilken måte Gorm overtok riket eller når han giftet seg med sin berømte dronning Tyre Danmarksbod. Tradisjonen har konsentrert seg om henne, og Gorm trekkes frem kun i forhold til henne.

    Familie/Ektefelle/partner: Thyra Dannebod. Thyra (datter av Harald Klakk Halvdansson og N.N Gudfredsdatter) døde 935, Jelling, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 25. Harald I, Blaatand  Etterslektstre til dette punkt ble født 911 , Danmark; døde 1 Nov 987, Jomsborg, Wallin, Polen.
    2. 26. Gunhild Gormsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 27. Toke Gormsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 912 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 985, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.

  4. 20.  Edmun EriksonEdmun Erikson Etterslektstre til dette punkt (13.Erik7, 7.Bjørn6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Upsala

    Notater:

    Högarna vid Gamla Uppsala som var större än Hågahögen var förmodligen platsen för Anunds kungasäte eftersom denne kallas för Anund Uppsala i Hervararsagan och uppges ha varit Björn vid Högens medkung.
    Nästa gång en sveakung nämns i Ansgarsvitan heter han också Anund och uppges ha blivit fördriven från Sveariket och levt i landsflykt i Danmark. Vilket dock gör Hervararsagans uppgift att de skulle ha varit medkungar tvivelaktig.

    Omkring år 844 gjorde iallafall Anund ett försök att återta sitt förlorade rike med hjälp av 11 egna skepp samt 21 danska skepp som ställde upp mot löfte att få plundra Birka.
    Anund överraskande den svenske kungen som var långt borta när han anlände till Birka. Trots att Birkas försvar var svagt lät Anund dock nöja sig med att de betalade 100 pund silver för att slippa plundring.
    Danskarna blev rasade över uppgörelsen eftersom de ansåg summan så låg att varenda köpman i Birka ägde mer än det och ville därför plundra staden.

    För att lösa tvisten mellan danskarna och Anund tog man till lottkastning för att rådfråga gudarna. Anund hade lyckats förmå danskarna till detta genom att hävda att Birka skyddades av flera gudar varav den mäktigaste var Kristus. Lottkastningen resulterade i att Birka slapp plundring och danskarna beslöt att plundra en stad i slavernas land istället. Anund stannade dock kvar och gav tillbaka de pengar han hade fått av Birkas invånare eftersom han ville försona sig med sitt folk.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 28. Erik Emundson, Vejrhat  Etterslektstre til dette punkt døde 906.

  5. 21.  Viking-Kaare SigurdsonViking-Kaare Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (14.Sigurd7, 8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Notater:

    Lendmann. 
Levde omkring 910.
    Vikinge-Kåre var lendmann på Voss i Hordaland. Hans ætt satt både på Voss og på Obrestad på Jæren.
    Vikinge-Kåre levde på Harald Hårfagres tid og antagelig også under Halvdan Svarte, muligens ca. 910.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 29. Eirik Vikingsson, Bjodaskalle  Etterslektstre til dette punkt

  6. 22.  Audun I "Skokull" BjarnarsonAudun I "Skokull" Bjarnarson Etterslektstre til dette punkt (15.Bjørn7, 8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 850 , Wales; døde, Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Thordis Thorgrimsdottir. Thordis (datter av Thorgrimur) ble født 860 , Island. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 30. Tora Audunsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 880 , Island.

  7. 23.  RagnvaldRagnvald Etterslektstre til dette punkt (16.Sitric7, 9.Ivarr6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 921.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Man & York

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 31. Ivar Ragnvaldsson  Etterslektstre til dette punkt døde 950.


Generasjon: 9

  1. 24.  Ragnvald Øysteinson, MørejarlRagnvald Øysteinson, Mørejarl Etterslektstre til dette punkt (18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 820; døde 892.

    Notater:

    Ragnvald Øysteinsson Mørejarl (norrønt Rögnvaldr Mœrajarl) (cirka 830 – 892) var en jarl på nordvestlandet i Norge på midten av 800-tallet, tilsvarende det området som i dag heter Møre og Romsdal.

    Ragnvald var sønn av Øystein Ivarsson som ble kalt for Øystein Glumra. I henhold til Orknøyingenes saga går Ragnvalds ætt tilbake til «Heite Gors sønn var far til Sveide sjøkonge, far til Halvdan den gamle, far til Ivar Opplendingejarl, far til Øystein Glumra, far til Ragnvald jarl den mektige og den rådsnare». Den samme sagaen strekker hans ætt tilbake til en mytologisk opprinnelse til skikkelse ved navn Fornjot fra Finland eller Kvenland.
    Snorre Sturlason skriver i Harald Hårfagres saga i Heimskringla: «Ragnvald Mørejarl var den kjæreste venn kong Harald hadde, og kongen satte ham høyt. Ragnvald jarl var gift med Hild, datter til Rolv Nevja; deres sønner var Rolv og Tore. Ragnvald jarl hadde noen frillesønner også; en het Hallad; en annen Einar og en tredje Rollaug; de var voksne da de ektefødte brødrene deres var barn ennå. Rolv var en stor viking; han var så svær til vekst at ingen hest kunne bære ham, derfor gikk han til fots overalt. Han ble kalt for Gange-Rolv. Han herjet ofte i austerveg.»
    Ragnvald var således far til sagnomsuste Gange-Rolf som i sagalitteraturen er blitt identifisert som den nordbo som franskmennene kaller for «Rollo» og som grunnla et jarldømme i Normandie. Dette har imidlertid aldri blitt historisk dokumentert ettersom kildene spriker i alle retninger, en av dem som stiller seg bak de tidligere nevnte tradisjonene er Jón Viðar Sigurðsson i boken Norsk Historie 800 – 1300 (Det Norske Samlaget, 1999). Via sønnen Torv-Einar ble Ragnvalds ætt giftet inn i det skotske kongehuset.

    Familie/Ektefelle/partner: Hild Rolvsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 32. Rolf Rangvaldson, Gange-Rolf  Etterslektstre til dette punkt døde 932, Normandie, Frankrike.
    2. 33. Tore Rangvaldson, Teiande  Etterslektstre til dette punkt døde 940.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 34. Einar Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt døde 910.

  2. 25.  Harald I, BlaatandHarald I, Blaatand Etterslektstre til dette punkt (19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 911 , Danmark; døde 1 Nov 987, Jomsborg, Wallin, Polen.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i No og DK

    Notater:

    En runesten i Vissing kirke gir viktige opplysninger om Harald som ikke kjennes fra andre kilder: "Tove, Mistivojs datter, Harald den Godes, Gorms sønns kone, lot gjøre dette minnesmerke etter sin mor." Denne innstrift forteller at Harald var gift med venderkongen Mistivojs datter, og at han har hatt sin svigermor boende ikke langt fra Jelling. Dessuten får vi et eksempel på samtidens gunstige dom over Harald, han kalles "den Gode".

    Harald var forøvrig gift flere ganger. Adam av Bremen nevner at da kongen ble kristnet, gjorde hans dronning Gunhild det også. Saxo nevner kun at Harald hadde vært gift med Gyrid, en søster til Styrbjørn, hun kjennes imidlertid ikke fra andre kilder. Som hans barn nevnes Svend Tjugeskjegg hvis kristne navn var Otto, oppkalt etter den tyske keiser, Håkon som anla en koloni i Semland, datteren Tyra som først ble gift med Styrbjørn og senere med Olav Trygvesson, og til sist datteren Gunhild som ble gift i England.

    De sikre opplysninger om Harald er ikke mange. Han nevnes første gang i 936, da erkebiskop Unni av Bremen gjorde en misjonsreise til Norden, og takket være Harald fikk adgang til å predike evangeliet på de danske øyer. Ved dette tidspunkt levde ennå kong Gorm, men ved hans død tok Harald riket i arv. Hvorvidt han spilte en rolle ved fordrirvelsen av den svenske fyrsteslekt fra Sønderjylland ca. 940 vet man ikke. Likeledes er det uklart hvordan forholdet mellom Harald og den tyske keisermakt formet seg i de nærmest følgende år. Muligens gjorde man fra tysk side gjeldende krav på overhøyhet over Danmark basert på den seier som kong Henrik i 934 vant over Gnupa. Når det i 948 nevnes bisper i Slesvig, Ribe og Århus, byer som var underlagt Bremen, kan innvielsen av disse neppe ha funnet sted uten den tyske keisers medvirkning. Av et brev utstedt av Otto I den 26.06.965, fremgår da også at han har følt seg berettiget til å gi de danske bispedømmenes kirker immunitet. Likevel savner vi ethvert vitnesbyrd om at kong Harald skulle ha følt seg som en avhengig fyrste, som måtte utrede skatt, stille mannskap til keiserens disposisjon osv.
    Harald lot seg døpe ca. 960 og bygde Trefoldighetskirken i Roskilde. Det nevnte keiserbrev er sikkert utstedt kort etter at kong Harald ble døpt.

    Harald giftet seg med Gunhild Olavsdotter 965. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Olavsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 35. Svend Tveskæg  Etterslektstre til dette punkt døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.
    2. 36. Tyre Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.
    3. 37. Gunhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt døde, Devonshire, England.
    4. 38. Thyra Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 26.  Gunhild GormsdatterGunhild Gormsdatter Etterslektstre til dette punkt (19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erik Haraldsson, Blodøks. Erik (sønn av Harald Halvdansson, Hårfagre og Ragnhild Eiriksdatter) ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 39. Rangfred, av Norge  Etterslektstre til dette punkt døde 982.

  4. 27.  Toke Gormsen HvideToke Gormsen Hvide Etterslektstre til dette punkt (19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 912 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 985, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 40. Palne Tokesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  5. 28.  Erik Emundson, VejrhatErik Emundson, Vejrhat Etterslektstre til dette punkt (20.Edmun8, 13.Erik7, 7.Bjørn6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 906.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Sveriges første Konge

    Notater:

    I en bilaga till Hervararsagan finns en regentlängd över Svearikets kungar från mitten av 600-talet till början av 1100-talet.

    En svensk 800-tals kung som dock har fått mycket uppmärksamhet i sagorna är Anunds son Erik. Även om just Hervararsagan bara berättar att Erik efterträdde sin far som kung i Uppsala och regerade vid samma tid som Harald Hårfager enade Norge. Denna händelse dateras traditionellt till år 872, men betydligt mer källkritiska historiker hävdar att det skedde först omkring år 900. De flesta historiker tror dock numera att det skedde någon gång på 880-talet.

    I Snorre Sturlassons Heimskringla har Erik fått efternamnet Emundsson, vilket är felaktigt ifall Anund Uppsala verkligen var hans far. Men Heimskringla innehåller i praktiken all kunskap vi har om honom och därför har efternamnet Emundsson blivit det hävdvunna. I den boken har Snorre en längre episod om hur det gick till när Värmland, Dalsland och Bohuslän erövrades av Harald Hårfager. Enligt Snorre hade sveakungen Erik Emundsson vid den tiden lagt under sig dessa landskap samt Västergötland. Utöver detta hade även flera hövdingar och annat folk längs Oslofjorden erkänt sveakungens överhöghet. Harald Hårfager återvände då till denna region för att återupprätta sitt välde där och bestraffade dem som hade svikit honom. Därefter var det Värmlands tur där den mäktigaste bonden hette Åke. Han hade tidigare varit trogen Haralds far Halvdan Svarte men hade nu gått över till sveakungens sida. När Harald var i antågande bestämde Åke sig för att bjuda in både honom och sveakungen Erik Emundsson till ett gästabud, och för detta ändamål lät han bygga ett nytt långhus där Harald och hans män skulle huseras medan svearna fick nöja sig med det gamla. På samma sätt serverades Harald och hans män med nya kärl och dryckeshorn medan svearna fick använda de gamla. Efter gästabudet erbjöd också Åke sin son Ubbe som tjänare till Harald. När Erik Emundsson sedan frågade Åke varför denne hade behandlat Harald bättre fick han svaret att det berodde på att Erik var gammal medan Harald var i sina fulla blomning. Erik Emundsson blev då så ilsken att han dödade honom med sitt svärd. När Harald fick höra detta ville han hämnas Åke och förföljde Erik Emundsson ända till gränsen till Götaland. Därefter vände Harald tillbaka och lade under sig Värmland och allt land väster om Göta älv samt dödade alla män som var trogna sveakungen.

    Trovärdigheten i Snorres berättelse är väl högst tvivelaktig, men den rymmer en kärna av sanning. Det område som Harald och Erik stred om låg under 800-talet inom den danske kungens maktområde. Men en försvagning av den danska kungamakten i slutet av detta sekel hade tydligen skapat ett maktvakuum som gjorde det möjligt för Harald Hårfager att, med konkurrens från sveakungen, ena Norge. Den Erik Emundsson som nämns i Heimskringla är förmodligen identisk med den Erik Väderhatt som omnämns av Saxo Grammaticus och Olaus Magnus. Saxo anger dock att hans far var Ragnar Lodbrok. Tillnamnet Väderhatt ska ha syftat på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön. Snorre Sturlasson nämner även att Erik Emundsson dog tio år efter Norges enande, ifall det stämmer bör det ha skett omkring 895.

    Kilde:
    http://www.tacitus.nu/svenskhistoria/kungar/vikingatid/sveakungar2.htm

    Erik Emundsson, kan även ha kallats för Erik Väderhatt. Tillnamnet syftar då på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön.

    Erik som regerade i slutet av 800-talet härskade enligt Heimskringla också över Västergötland, Dalsland, Bohuslän och Värmland. Men enligt sagan förlorade han alla dessa landområden utom Västergötland till Harald Hårfager när denne enade Norge.

    Han hadde leidang ute hver sommer og la under seg Finland, Kirjaland (Karelen), Estland og Kurland.
    Han hadde også lagt under seg landet nord for Göta älv til Svinesund, men mistet dette igjen.
    Skal ha kjempet med Harald Luva om Värmland, ifølge Snorre.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 41. Bjørn Erikson, Den Gamle  Etterslektstre til dette punkt døde 950.

  6. 29.  Eirik Vikingsson, BjodaskalleEirik Vikingsson, Bjodaskalle Etterslektstre til dette punkt (21.Viking-Kaare8, 14.Sigurd7, 8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Notater:

    Levde omkring 950.
    Eirik var ifølge sagaen en stormann på Jæren. Han bodde på gården Obrestad i Hå i det 10. århundre og har vel levet ca. 950.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«Det neste jeg nå vil skrive om, handler om islendinger.»
«81. Samme høsten kom Kjartan Olavsson til Nidaros fra Island; Kjartan var sønn til Olav, sønn til Hoskuld, og han var dattersønn til Egil Skallagrimsson; folk sier han har vært den aller beste unge mann som noen gang er blitt født på Island. Der var Halldor også, sønn til Gudmund på Modruvellir, og Kolbein, sønn til Tord Frøysgode og bror til Brenne-Flose; den fjerde var Sverting, sønn til Runolf gode. Alle disse var hedninger, og det var mange andre med dem, noen mektige og noen småfolk. Samtidig kom det også noen andre stormenn fra Island, folk som hadde lært kristendom av Tangbrand; det var Gissur Hvite, sønn til Teit Kjetilbjørnsson, mor hans var Ålov, datter til Bodvar herse, Vikingkåres sønn. Bror til Bodvar var Sigurd, far til Eirik Bjodaskalle som var far til Astrid, mor til kong Olav».
    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«69. ... Bjørn og følget hans red sin vei bort, og kom til Ragnvald jarls hird. Der ble de godt mottatt. Det var mange mennesker som hadde hørt om Bjørn, og alle de som hadde sett kong Olav, kjente ham både av utseende og stemme, for Bjørn sto fram på alle ting og talte på kongens vegne. Ingebjørg, konen til jarlen, gikk bort til Hjalte og kysste ham; hun kjente ham, for hun var hos Olav Trygvesson, bror sin, da Hjalte var der, og Hjalte regnet frendskap mellom kongen og Vilborg, som var konen til Hjalte: Eirik Bjodaskalle var far til Astrid, mor til kong Olav Trygvesson; og Bodvar var far til Ålov, mor til Gissur Hvite, far til Vilborg, og de to, Eirik og Bodvar, var brødre og sønner til Vikinge-Kåre, lendmannen på Voss»

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 42. Astrid Eiriksdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 30.  Tora AudunsdatterTora Audunsdatter Etterslektstre til dette punkt (22.Audun8, 15.Bjørn7, 8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 880 , Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 43. Hall Torasson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Island.

  8. 31.  Ivar RagnvaldssonIvar Ragnvaldsson Etterslektstre til dette punkt (23.Ragnvald8, 16.Sitric7, 9.Ivarr6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 950.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 44. Ivar Ivarsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1000.


Generasjon: 10

  1. 32.  Rolf Rangvaldson, Gange-RolfRolf Rangvaldson, Gange-Rolf Etterslektstre til dette punkt (24.Ragnvald9, 18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 932, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl i Normandi

    Rolf giftet seg med Poppa de Bayeux 919. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 45. Gerberge Rolvsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 46. Kathlin Rolfsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 47. Vilhelm I de Normandie, Langsverd  Etterslektstre til dette punkt døde 17 Des 942, l`Ile Picquigny, Somme, Frankrike.

  2. 33.  Tore Rangvaldson, TeiandeTore Rangvaldson, Teiande Etterslektstre til dette punkt (24.Ragnvald9, 18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 940.

    Notater:

    Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang enda ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satt Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ålov Haraldsdatter Årbrot. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 48. Bergljot Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 34.  Einar RangvaldssonEinar Rangvaldsson Etterslektstre til dette punkt (24.Ragnvald9, 18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 910.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl av Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 49. Torfinn Einarsson, Hausakljuv  Etterslektstre til dette punkt døde 963.

  4. 35.  Svend TveskægSvend Tveskæg Etterslektstre til dette punkt (25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.

    Notater:

    Svend var leder av en sterk opposisjon mot sin far, kong Harald, mot slutten av dennes levetid. Så vidt man kan se, var denne opposisjon grunnet på at Danmark, ved innførelsen av kristendommen under kong Harald, hadde kommet så sterkt under innflytelse av erkebispsetet i Bremen. Den ønsket også å gjenoppta vikingtokter til England i stor stil. Omkring 986 kom spenningen til utbrudd. Kong Harald ble jaget fra Danmark og døde i Jumne (Jomsborg i Vengland), hvoretter Svend ble konge.

    Ifølge noen primærkilder, bl.a. Snorre, var Svend også gift med Sigrid Storråde (960 - 1020), datter til Skoglar-Toste. Sigrid skulle være enke etter Erik VII Segersäll av Sverige og mor til Estrid. Andre primærkilder oppgir at denne enken var en polsk prinsesse. Gunhild av Polen er også nevnt lenge etter det angivelige giftemålet med Sigrid. Flere forskere er derfor av den mening at Sigrid er en oppdiktet person, og at Gunhld var Svends eneste kone.

    Svend giftet seg med Gunhild av Venden 998. Gunhild (datter av Mieszko I of Poland, Dagon og Dubrawka of Bohemia) ble født , Poznan, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 50. Estrid Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Storråde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 51. Gyda Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  5. 36.  Tyre HaraldsdatterTyre Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.

    Notater:

    Levde 1000.

    Man vet ikke sikkert om hennes navn var Gunhild, men det er sannsynlig. Det er imidlertid også formodet at hun het Tyre.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Olavson, Styrbjørn. Bjørn (sønn av Olav Bjørnson og Ingeberg Thrandsdotter) døde 982, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 52. Torgils Sprakalegg Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Familie/Ektefelle/partner: Boleslaw I "Chrobry" King of Poland. Boleslaw (sønn av Mieszko I of Poland, Dagon og Dubrawka of Bohemia) døde 17 Okt 1025, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 53. Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden  Etterslektstre til dette punkt ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Olav Trygvasson. Olav (sønn av Trygve Olavsson og Astrid Eiriksdatter) døde 1000, Svolder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 37.  Gunhild HaraldsdotterGunhild Haraldsdotter Etterslektstre til dette punkt (25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Palne Tokesen Hvide. Palne (sønn av Toke Gormsen Hvide) ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 54. Toke Trylle Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  7. 38.  Thyra SvendsdatterThyra Svendsdatter Etterslektstre til dette punkt (25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Notater:

    Levde 1000.

    Man vet ikke sikkert om hennes navn var Gunhild, men det er sannsynlig. Det er imidlertid også formodet at hun het Tyra.


  8. 39.  Rangfred, av NorgeRangfred, av Norge Etterslektstre til dette punkt (26.Gunhild9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 982.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 55. N.N Ragnfredsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  9. 40.  Palne Tokesen HvidePalne Tokesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (27.Toke9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Haraldsdotter. Gunhild (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) døde, Devonshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 54. Toke Trylle Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  10. 41.  Bjørn Erikson, Den GamleBjørn Erikson, Den Gamle Etterslektstre til dette punkt (28.Erik9, 20.Edmun8, 13.Erik7, 7.Bjørn6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 950.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Sverige

    Notater:

    Björn Eriksson efterträdde sin far Erik Emundsson som kung och ska ha regerat i 50 år.

    Stabilt styre, greide å beholde de erobrede områder.

    Björn var enligt ett sent tillägg till Hervarar saga sveakung och far till Olof 2 Björnsson och Erik Segersäll. Tillägget innehåller en kungalängd med många uppenbara felaktigheter, tillägget tillhör alltså inte Hervarar saga utan lades till hundratals år efter sagan skrevs och har sedan kopierats tillsammans med Hervarar saga. Tillägget anger också att Björn var son till den Erik som krigade mot Harald Hårfager och efterträdde bröderna Björn på Håga och Anund Uppsale.

    Adam av Bremen, som är en samtida troligtvis sekundär/tertiär historisk källa, anger istället för Björn kungen Emund Eriksson. Adam hade hyfsad koll på läget med tanke på att han satt i Bremen, men hans primärkällor har en tendens att misstolka information. Man kan gissa att hans primärkällor bestod av frankiska missionärer som fick sin information genom tolkar blandat med litteratur. Man bör behandla all information från den här tiden med stor källkritik, även relativt pålitliga källor som Adam av Bremen.

    Det är mycket möjligt att Emund och Björn var bröder och delade tronen; Det fanns ett visst mått av tradition kring delad makt bröder emellan i det vikingatida samhället. Men deras existens måste ses som spekulation. Det finns ej tillräckligt mycket källmaterial för att kalla vare sig Emund eller Björn för historiska personer.

    Torgny lagman tog till orda och sade:

    Min fader Torgny var med kung Björn en lång tid och kände väl hans seder, och riket stod i Björns dagar i mycken styrka och makt och led aldrig minskning; dock var han vänlig mot sina män.

    Kilde:
    Den svenska historien s.80, Alf Henriksson.

    I den svenska kungakrönikan som finns bifogad till den isländska Hervararsagan nämns Björn och Anund, söner till sveakungen Erik Björnsson.

    Efter faderns död delade bröderna sveariket mellan sig, så att Björn satte sig vid Högen (at Haugi), en av de mäktiga gravhögarna i Hovgården på Adelsö, medan Anund, som i krönikan kallas Anund upsale, började residera i Gamla Uppsala. Björn var den kung som Ansgar mötte vid sitt första besök i Sverige, och Anund var den av svearna fördrivne kungen.

    Kilde:
    Tio uppsatser om Gamla Uppsala, Wladyslaw Duczko, 2000.

    Björn hette den kung som regerade i Uppland under förra delen av 800-talet och som enligt Rimberts krönika om Ansgar skall ha bett Ludvig den fromme att sända missionärer till svearna.

    Kilde:
    Bra Böcker. [1]

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 56. Erik Bjørnson Sigersæl  Etterslektstre til dette punkt døde 995.
    2. 57. Olav Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt ble født 885; døde 950.

  11. 42.  Astrid EiriksdatterAstrid Eiriksdatter Etterslektstre til dette punkt (29.Eirik9, 21.Viking-Kaare8, 14.Sigurd7, 8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Notater:

    Levde 963.
    Det fortelles i en av sagaene at Astrid var fruktsommelig da Trygve ble drept i 963. Sagaen fortsettelse er vel for det meste oppdiktet. Ifølge denne måtte hun flykte for Gunhild Kongsmor fra Viken, ledsaget av sin fosterfar, Toralf Luseskjegg Hun kom til Ransfjord hvor hun skjulte seg på en holme og der fødte hun den senere kong Olav Trygvesson. Hun flyktet videre med ham til Obrestad på Jæren, stadig forfulgt av Gunhilds menn, og nådde senere til Håkon den Gamle i Svitjod. To år senere dro de til Gardarike, men de ble overfalt av estniske vikinger og skilt fra hverandre. Esterne solgte Astrid som trellkvinne. Hun ble dog gjenkjent her av den høybyrdige kjøpmanen Lodin fra Viken og ektet ham senere.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«1. Astrid het den konen kong Trygve Olavsson hadde vært gift med. Hun var datter til Eirik Bjodaskalle, som bodde på Oprestad, det var en mektig mann. Etter at Trygve var falt, kom Astrid seg unna i all hemmelighet med alt det løsøre hun kunne få med seg. Fosterfar hennes, som het Torolv Luseskjegg, fulgte henne. Han gikk aldri fra henne; men de andre trofaste menn hun hadde, var rundt og speidet og fikk vite nytt om uvennene hennes, og hvor de var. Astrid gikk med barnet til kong Trygve. Hun lot dem ro seg ut på et vann, og der gjemte hun seg på en holme sammen med noen få folk. Der fødte hun et barn, det var en gutt. Da de øste vann over ham, kalte de ham Olav etter farfaren. Hun holdt seg gjemt der om sommeren. Men da nettene ble mørke og dagene stuttere og været kaldt, tok Astrid av sted igjen; Torolv og noen få menn fulgte henne. De reiste bare om natten gjennom bygdene, slik at de holdt seg skjult og møtte ingen. En dag mot kveld kom de fram til Eirik på Oprestad, far til Astrid. De gikk varsomt fram, Astrid sendte folk opp til gården som skulle si fra til Eirik, og han lot noen følge dem til en liten stue og dekke bord for dem med beste slags mat. Da Astrid og folkene hennes hadde vært der en stund, tok følget bort, og hun ble igjen sammen med to tjenestejenter og sønnen Olav, Torolv Luseskjegg og sønn hans, Torgils, som var 6 år gammel. De ble der vinteren over.»
    «2. Da de hadde drept Trygve Olavsson, dro Harald Gråfell og Gudrød, bror hans, til de gårdene Trygve hadde eid; men da var Astrid borte, og de kunne ikke få spurlag på henne. De fikk høre folk ymtet om at hun skulle gå med kong Trygves barn. Om høsten dro de nord i landet, som før er skrevet. Da de kom til Gunnhild, mor sin, fortalte de henne hvordan alt var gått for seg, og hva som hadde hendt dem på ferden. Hun spurte dem nøye ut om alt som hadde med Astrid å gjøre. Da fortalte de henne om det snakket de hadde hørt. Men samme høst fikk Gunnhildssønnene strid med Håkon jarl og likeså vinteren etter, som før skrevet, og av samme grunn ble det ikke satt i gang noen leting etter Astrid og sønn hennes denne vinteren.»
    Sagaen fortsetter i avsnittene 3 - 5.
    «6. Bror til Astrid het Sigurd, han var sønn til Eirik Bjodaskalle. Han hadde vært borte fra landet lenge, hadde vært øst i Gardarike (Russland) hos kong Valdemar (Wladimir den store), der hadde Sigurd mye å si. Astrid ville gjerne reise dit til Sigurd, bror sin. Håkon Gamle ga henne godt følge og godt tilfang av alt; hun reiste sammen med noen kjøpmenn. Da hadde hun vært to år hos Håkon Gamle, og Olav var tre år gammel. Men da de seilte østover havet, kom det vikinger over dem, det var ester. De røvet både folk og gods, noen drepte de, og de andre delte de mellom seg til treller. Der ble Olav skilt fra moren. En mann som het Klerkon, en ester, fikk både ham og Torolv og Torgils. Klerkon syntes Torolv var for gammel til trell, syntes ikke han gjorde noe nytte for seg og drepte ham. Men guttene tok ham med seg og solgte dem til en som het Klerk, han fikk en god bukk for dem. Enda en tredje mann kjøpte Olav, han ga en god kappe for ham, et slags reiseplagg; han het Reas. Konen hans het Rekon og sønnen Rekone. Der var Olav lenge og hadde det godt, bonden var svært glad i ham. Olav var seks år i Estland i slik utlegd.
    «52. Det var en mann som het Lodin, han var vikværing, rik og av god ætt. Han var ofte ute på kjøpmannsferd, og imellom på hærferd også. Det var en sommer Lodin dro på kjøpmannsferd i Austerveg, han eide skipet alene og hadde mye å selge. Han seilte til Estland, der var det kjøpstevne om sommeren. Så lenge det var marked, ble det ført alle slags varer dit; det kom mange treller som var til salgs. Der så Lodin en kvinne som hadde vært solgt til trell, og da han så nærmere på henne, kjente han henne igjen, det var Astrid Eiriksdatter, som hadde vært gift med kong Trygve; men hun var ikke videre lik seg selv, slik hun var sist han så henne; nå var hun bleik og mager og dårlig kledd. Han gikk bort til henne og spurte hvordan hun hadde det. Hun sa: «Det er tungt det jeg har å fortelle. Jeg er blitt solgt til trell, og de har tatt meg med hit for å selge meg igjen.» Nå ga de seg til kjenne for hverandre, og Astrid hadde god greie på hvem han var. Hun ba ham om han ville kjøpe henne og ta henne med hjem til frendene hennes. «Jeg skal gjøre det på ett vilkår,» sa han, «jeg skal ta deg med til Norge om du vil gifte deg med meg.» Og ettersom nå Astrid var kommet i nød, og hun dessuten visste at Lodin var av stor ætt, og kjekk og rik, så lovte hun ham dette forat han skulle løse henne ut. Så kjøpte Lodin Astrid og tok henne med hjem til Norge og giftet seg med henne med samtykke av hennes frender. Barna deres var Torkjel Nevja, Ingerid og Ingegjerd. Astrid og kong Trygve hadde døtrene Ingebjørg og Astrid. Sønnene til Eirik Bjodaskalle var Sigurd Karlshode, Jostein og Torkjel Dyrdil, de var rike stormenn alle sammen, og hadde gårder der på Østlandet. Det var to brødre som bodde øst i Viken, den ene het Torgeir og den andre Hyrning; de ble gift med døtrene til Lodin og Astrid.»

    Familie/Ektefelle/partner: Trygve Olavsson. Trygve (sønn av Olav Haraldson, Geirstad Alv) døde 963, Sotenäs, Bohuslän, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 58. Astrid Trygvesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Sola, Rogaland.
    2. 59. Ingebjørg Trygvesdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 60. Olav Trygvasson  Etterslektstre til dette punkt døde 1000, Svolder.

  12. 43.  Hall TorassonHall Torasson Etterslektstre til dette punkt (30.Tora9, 22.Audun8, 15.Bjørn7, 8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født , Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Moshals. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 61. Ulfhild Hallsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Island; døde, Oppland.

  13. 44.  Ivar IvarssonIvar Ivarsson Etterslektstre til dette punkt (31.Ivar9, 23.Ragnvald8, 16.Sitric7, 9.Ivarr6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 1000.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Dublin

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 62. Ragnvald Ivarsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1018.


Generasjon: 11

  1. 45.  Gerberge RolvsdatterGerberge Rolvsdatter Etterslektstre til dette punkt (32.Rolf10, 24.Ragnvald9, 18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Notater:

    "Adele"

    Gerberge giftet seg med Guillaume I-III d'Aquitaine 935. Guillaume (sønn av Ebalus Mancer Comte de Poitou og Aremburgis) døde 963, Poitiers, Saint-Maixent, Poitou-Charentes, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 63. Adelheid of Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 952; døde 1004, Frankrike.
    2. 64. Guillaume II-IV d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 935; døde 3 Apr 995, Saint-Maixent, Sarthe, Frankrike.

  2. 46.  Kathlin RolfsdatterKathlin Rolfsdatter Etterslektstre til dette punkt (32.Rolf10, 24.Ragnvald9, 18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Familie/Ektefelle/partner: Bjolan. Bjolan ble født , Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 65. Nidbjørg Bjolansdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 47.  Vilhelm I de Normandie, LangsverdVilhelm I de Normandie, Langsverd Etterslektstre til dette punkt (32.Rolf10, 24.Ragnvald9, 18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 17 Des 942, l`Ile Picquigny, Somme, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Sprota. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 66. Richard I de Normandie, Den Fryktløse  Etterslektstre til dette punkt ble født 933 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 20 Nov 996, Fecamp, Normandie, Frankrike.

  4. 48.  Bergljot ToresdatterBergljot Toresdatter Etterslektstre til dette punkt (33.Tore10, 24.Ragnvald9, 18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Håkonsson, Ladejarl. Sigurd (sønn av Håkon Grjotgardsson, Ladejarl og Ingebjørg Haraldsdatter) ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 67. Håkon Sigurdsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

  5. 49.  Torfinn Einarsson, HausakljuvTorfinn Einarsson, Hausakljuv Etterslektstre til dette punkt (34.Einar10, 24.Ragnvald9, 18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 963.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Orkenøyjarl

    Familie/Ektefelle/partner: Grelod Dungardsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 68. Lodve Torfinnsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland; døde 988.

  6. 50.  Estrid SvendsdatterEstrid Svendsdatter Etterslektstre til dette punkt (35.Svend10, 25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Samtidig med at Estrids bror Knud ble tatt til konge i England og giftet seg med dronning Emma, søster til hertug Rikard II av Normandie, ble det antagelig sluttet en avtale om ekteskap mellom Estrid og hertugens sønn, Robert. Derfor ble Estrid etter tidens skikk sendt til Normandie for å oppdras der, inntil hun ble gifteferdig. Da dette inntraff, nektet Robert å inngå ekteskapet og Estrid ble sendt tilbake til England. I disse hendelser får man antagelig søke forklaringen til beskrivning i utenlandske kilder om at Estrid hadde vært gift med den normannske hertug, men at han avviste henne.

    Estrid (Astrid) ble gift med Ulv som hadde deltatt i Knuds hærtog til England og fikk av denne høye poster. Men i 1026 ble han på Knuds befaling myrdet i St. Lucie Kirke i Roskilde.

    Knud forsonet seg med Estrid ved å gi henne betydelige jordegods, som hun i sin tur skjenket til kirken. Roskilde Domkirke fikk 50 Bol i Gjønge Herred i Skåne. Estrid bygde også en stenkirke i stedet for den gamle trekirken.

    Estrid må ha nådd en høy alder, og hun har således i en årrekke kunnet nyde stillingen som kongsmoder. Hun ble jordet i Roskilde Trefoldighetskirke.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulf Torgilsson, Jarl. Ulf (sønn av Torgils Sprakalegg Bjørnson og Sigrid Sparkling) ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 69. Svend IV Estridsen Ulfson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.
    2. 70. Asbjørn Ulfsen, Sprakalegg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

  7. 51.  Gyda SveinsdatterGyda Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (35.Svend10, 25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Gyda giftet seg med Eirik Håkonsson, Ladejarl 996. Eirik (sønn av Håkon Sigurdsson, Ladejarl og Tora Skagesdatter) ble født 957; døde 1024, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 71. Håkon Eiriksson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 998; døde 1030.

  8. 52.  Torgils Sprakalegg BjørnsonTorgils Sprakalegg Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (36.Tyre10, 25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Herre til Jomsborg

    Notater:

    Torgils angelsaksiske navn var Sprakling.

    Harald Blåtann hadde antagelig bestemt at Torgils skulle bli hans ettermann. Han må derfor ha hatt fordring på Danmark foruten på Sveriges krone. Han var altså medbeiler til Olav Sigurdsson.

    Mogens Bugge fører i "Våre forfedre" Torgils som sønn til Björn "Styrbjörn" Olavsson og sønnesønn til Olav, bror til Erik Segersäll av Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Sparkling. Sigrid ble født 971 , Halland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 72. Gyda Torgilsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 73. Ulf Torgilsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark.

  9. 53.  Gunhild Burislawsdatter, of The WendenGunhild Burislawsdatter, of The Wenden Etterslektstre til dette punkt (36.Tyre10, 25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

    Notater:

    Det heter at Gunhild etter drapet på Håkon Ladejarl i 1030 skal ha styrt hans len og av harme over drapet ha trådt i forbindelse med Sven Estridsson. Hun overdro Jomsborg til ham og hans tilhengere blandt venderne.

At han ble drept står i strid med at han skulle være forlist!

Etter Håkons død ble hun gift med jarlen Harald, Torkil Høyes sønn, og fikk med ham sønnene Torkil og Heming. Harald ble myrdet i 1042 på oppdrag av Magnus den Gode. Etter dette oppholt Gunhild seg i England, men måtte flykte til Danmark med sine sønner, da Wilhelm Erobreren underkuet angelsakserne i 1066.

    Gunhild giftet seg med Håkon Eiriksson, Ladejarl 1029. Håkon (sønn av Eirik Håkonsson, Ladejarl og Gyda Sveinsdatter) ble født 998; døde 1030. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 74. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 54.  Toke Trylle HvideToke Trylle Hvide Etterslektstre til dette punkt (37.Gunhild10, 25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 75. Skjalm Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark.

  11. 55.  N.N RagnfredsdatterN.N Ragnfredsdatter Etterslektstre til dette punkt (39.Rangfred10, 26.Gunhild9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Familie/Ektefelle/partner: Harald Svarte Gudrødsson. Harald (sønn av Gudrød I Haraldsson og N.N of Islay) ble født 970 , Isle of Man, England; døde 1046, Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 76. Gudrød III Haraldsson, Crowan  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England.

  12. 56.  Erik Bjørnson SigersælErik Bjørnson Sigersæl Etterslektstre til dette punkt (41.Bjørn10, 28.Erik9, 20.Edmun8, 13.Erik7, 7.Bjørn6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 995.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Notater:

    Det foreligger ingen vitnesikre opplysninger om Eriks byrd. I islandsk litteratur berettes at han skulle være sønn til en kong Bjørn. Dette er imidlertid historiskt umulig, og man har i stedet antatt at han skulle være sønn til den Emund Eriksson, som Adam av Bremen i sin krønika oppfører som svensk konge umiddelbart før Erik. Unektelig finnes det ikke noe som hindrer at Eriks far het Emund, en sønnesønn til Erik bar dette navn, eller at han som Erik hadde vært svensk konge. At navneskikken bland Eriks arvtagere er den samme som hos hans foretredere på tronen gjør det imidlertid sannsynlig at hans tronebestigelse ikke innebar et nytt dynasti.

    Erik hadde seiersrike strider med sine fiender. Mest kjent er slaget ved Fyrisvallene, hvor han seiret over anfallende skånske vikinger. I allianse med slavere har han i henhold til en kilde bekjempet Danmark, at han også erobret landet og der mottok dåpen er omstridt. I de nordiske sagaene er Erik ofte omtalt, og hans historie overdrives kraftig. Det ovennevnte slaget ved Fyrisvallene skal han ifølge sagaene ha utkjempet mot sin brorsønn Styrbjørn og for seieren fått vie seg selv til Odin. Slaget skal ha funnet sted i 982.

    Brorsønnen skulle tidligere ha flyktet til Danmark og blitt høvding i Jomsborg. Med hjelp av Harald Blåtann kunne han sette seg i spissen for en mektig hær og dra mot sin farbror. Styrbjørn falt i slaget ved Fyrisvallene. Etter seieren fikk Erik tilnavnet "Segersäll".

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Storråde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 77. Olav Erikson, Skjøtkonug  Etterslektstre til dette punkt døde 1122.

  13. 57.  Olav BjørnsonOlav Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (41.Bjørn10, 28.Erik9, 20.Edmun8, 13.Erik7, 7.Bjørn6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 885; døde 950.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Ingeberg Thrandsdotter. Ingeberg ble født 886 , Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 78. Bjørn Olavson, Styrbjørn  Etterslektstre til dette punkt døde 982, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.
    2. 79. Gunhild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  14. 58.  Astrid TrygvesdatterAstrid Trygvesdatter Etterslektstre til dette punkt (42.Astrid10, 29.Eirik9, 21.Viking-Kaare8, 14.Sigurd7, 8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde, Sola, Rogaland.

    Notater:

    Født før 963.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
(Om at bøndene skulle ta ved kristendommen i Rogaland.)
«56. Kong Olav dro til Gulating med hæren, for bøndene hadde sendt bud til ham at de ville svare på saken der. Da begge parter var kommet til tinget, ville kongen først ha en samtale med høvdingene i landet. Da alle var kommet til stede, kom kongen fram med ærendet sitt; han ba dem ta imot dåpen, slik som han hadde bydd dem. Da sa Olmod Gamle: «Vi frender har talt om denne saken med hverandre, og alle vi kommer til å holde sammen om ett råd. Hvis det er så, konge, at du tenker å tvinge oss frender til slikt som å bryte med lovene våre, og om du vil bryte oss under deg med noen slags tvang, da kommer vi til å stå imot deg av all vår makt, og så får den seire som skjebnen vil. Men om du, konge, ville gjøre oss så vel og gi oss frender noe til gjengjeld, som kunne være til nytte for oss, da vil vi gå over til deg alle sammen, og love deg vår tjeneste fullt og helt.» Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første om du ville gifte Astrid, søster din, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.» Kong Olav sa han syntes dette var rimelig, og at det visst var et godt gifte; han sa at Erling var av god ætt og så ut til å være en gild kar; men han sa også at Astrid selv måtte svare på dette. Kongen talte om dette med søsteren. «Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.» Og så sluttet samtalen for den gang.»
    «57. Kong Olav lot ta en hauk som Astrid eide, og lot alle fjærene plukke av den, og så sendte han den til henne. Da sa Astrid: «Nå er bror min vill.» Så reiste hun seg og gikk til kongen, han bød henne velkommen. Astrid talte nå, hun sa hun ville kongen skulle rå og gifte henne med hvem han ville. «Jeg har tenkt,» sa kongen, «jeg skulle få makt til å gjøre den mann jeg ville til høvding her i landet.» Så lot kongen Olmod og Erling og alle de frendene kalle til seg til en samtale. Der ble talt om frieriet, og det endte med at Astrid ble festet til Erling.
    Nå lot kongen sette ting, og bød bøndene å la seg kristne, da var Olmod og Erling de første til å tale kongens sak i dette, og alle frendene deres gikk med dem. Ingen trøstet seg nå til å tale imot, og så ble hele denne tingalmuen døpt og kristnet.»
    «58. Erling Skjalgsson holdt bryllup om sommeren, og dit kom det en svær mengde mennesker. Kong Olav var der også. Da tilbød kongen å gi Erling jarlsnavn. Erling svarte slik: «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få ta imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet.» Det lovte kongen ham. Og da de skiltes, ga kong Olav land til Erling, mågen sin, nord fra Sognsjø og øst til Lindesnes, på samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine, og som før er skrevet.»
    Høvdingverdigheten på Vestlandet var vel etablert, herse kaltes en høvding ofte her.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Sjalgson. Erling (sønn av Torolv Skjalg Ogmundson og N.N Erlingsdatter) ble født 963; døde 21 Des 1028, Sola, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 80. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sola, Rogaland.
    2. 81. Gjertrud Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sola, Rogaland.

  15. 59.  Ingebjørg TrygvesdatterIngebjørg Trygvesdatter Etterslektstre til dette punkt (42.Astrid10, 29.Eirik9, 21.Viking-Kaare8, 14.Sigurd7, 8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ranvald Ulvsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 82. Eiliv Ragnvaldsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt

  16. 60.  Olav TrygvassonOlav Trygvasson Etterslektstre til dette punkt (42.Astrid10, 29.Eirik9, 21.Viking-Kaare8, 14.Sigurd7, 8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 1000, Svolder.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Tyre Haraldsdatter. Tyre (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  17. 61.  Ulfhild HallsdatterUlfhild Hallsdatter Etterslektstre til dette punkt (43.Hall10, 30.Tora9, 22.Audun8, 15.Bjørn7, 8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født , Island; døde, Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudbrants Kula Gudbjørgson. Gudbrants (sønn av Gudbjørg Ufeigson) ble født , Oppland; døde, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 83. Åsta Gudbrantsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Stein, Hole, Buskerud.

  18. 62.  Ragnvald IvarssonRagnvald Ivarsson Etterslektstre til dette punkt (44.Ivar10, 31.Ivar9, 23.Ragnvald8, 16.Sitric7, 9.Ivarr6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 1018.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 84. Ragnvald  Etterslektstre til dette punkt døde 1035.


Generasjon: 12

  1. 63.  Adelheid of AquitaineAdelheid of Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (45.Gerberge11, 32.Rolf10, 24.Ragnvald9, 18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 952; døde 1004, Frankrike.

    Adelheid giftet seg med Hugues Capet 970. Hugues (sønn av Hugues Le Grand og Hedvig von Sachsen) ble født 938 , Paris, Frankrike; døde 24 Okt 996, Paris, Frankrike; ble begravet , Saint-Denis-basilikaen, Paris, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 85. Robert II, le Pieux  Etterslektstre til dette punkt ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike.
    2. 86. Hedwige de France  Etterslektstre til dette punkt

  2. 64.  Guillaume II-IV d'AquitaineGuillaume II-IV d'Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (45.Gerberge11, 32.Rolf10, 24.Ragnvald9, 18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 935; døde 3 Apr 995, Saint-Maixent, Sarthe, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Emma de Blois. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 87. Guillaume III-V d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 969 , Frankrike; døde 31 Jan 1030.

  3. 65.  Nidbjørg BjolansdatterNidbjørg Bjolansdatter Etterslektstre til dette punkt (46.Kathlin11, 32.Rolf10, 24.Ragnvald9, 18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Familie/Ektefelle/partner: Helge Ottarsson. Helge (sønn av Ottar Bjørnson og Groa Gjerlovsdatter) ble født , Bjarnarhofn, Snaefellsnes, Island. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 88. Usvifer "den Vise" Helgeson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Laugar, Sælingsdalstungu, Dala, Island.

  4. 66.  Richard I de Normandie, Den FryktløseRichard I de Normandie, Den Fryktløse Etterslektstre til dette punkt (47.Vilhelm11, 32.Rolf10, 24.Ragnvald9, 18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 933 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 20 Nov 996, Fecamp, Normandie, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunnor. Gunnor døde 1031. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 89. Richard II de Normandie, Den Gode  Etterslektstre til dette punkt ble født 23 Aug 963 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 28 Aug 1027, Normandie, Frankrike.

  5. 67.  Håkon Sigurdsson, LadejarlHåkon Sigurdsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (48.Bergljot11, 33.Tore10, 24.Ragnvald9, 18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Den Mektige

    Notater:


    Håkon Ladejarl "den Mektige".

    Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

    Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

    I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon "gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket". Og nå "vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder". Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

    Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skagesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 90. Eirik Håkonsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 957; døde 1024, England.
    2. 91. Bergljot Haakonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 92. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    4. 93. Ragnhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  6. 68.  Lodve Torfinnsson, JarlLodve Torfinnsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (49.Torfinn11, 34.Einar10, 24.Ragnvald9, 18.Aseda8, 11.Tora7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født , Orkenøyene, Scottland; døde 988.

    Familie/Ektefelle/partner: Edna Cabaccarbhalsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 94. Sigurd Digre Lodvesson  Etterslektstre til dette punkt døde 23 Apr 1014, Clontarf, Irland.
    2. 95. N.N Hlodvirsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.

  7. 69.  Svend IV Estridsen UlfsonSvend IV Estridsen Ulfson Etterslektstre til dette punkt (50.Estrid11, 35.Svend10, 25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Konge av Skåne 1042 - 1047.
Konge av Danmark 1043 (1047) - 1076.
    Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.
    Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den Store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark. Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i tolv år. Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. Han var også velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland
    Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.
    Hans ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift tre ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons «rettmessige dronning». Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d. e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svend synes ikke å ha etterlatt seg «ekte» sønner.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
«22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han tale også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.»
    Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svend skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge.
    De skånske bønder sluttet seg straks til Svend og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. Svend beholdt deretter tronen så lenge han levde.
    Svend ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Om hans dødsår har det hersket uenighet.

    Familie/Ektefelle/partner: Ranveig Tordsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 96. Ingrid Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.
    2. 97. Erik "Eiegod" Svendson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.
    3. 98. Knud IV, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

  8. 70.  Asbjørn Ulfsen, SprakaleggAsbjørn Ulfsen, Sprakalegg Etterslektstre til dette punkt (50.Estrid11, 35.Svend10, 25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 99. Signe Asbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  9. 71.  Håkon Eiriksson, LadejarlHåkon Eiriksson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (51.Gyda11, 35.Svend10, 25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 998; døde 1030.

    Notater:

    Stattholder i Norge 1028 - 1030.

    Håkon ble innsatt til å styre farens del av Norge da denne i 1015 dro til England for å hjelpe Knud den Mektige. Han ble kort tid senere overrasket av Olav den Hellige, men fikk beholde livet og tillatelse til å dra til England. Han ble i 1028 igjen innsatt som jarl.

    Håkon giftet seg med Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden 1029. Gunhild (datter av Boleslaw I "Chrobry" King of Poland og Tyre Haraldsdatter) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 100. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 72.  Gyda TorgilsdatterGyda Torgilsdatter Etterslektstre til dette punkt (52.Torgils11, 36.Tyre10, 25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Notater:

    Gyda flyktet i 1067 til en klippeøy i Bristolfjorden sammen med flere høvdinger. Hun måtte så flykte videre til St. Omer i Flandern, hvor hun døde.

    Familie/Ektefelle/partner: Godvin Earl of Wessex. Godvin (sønn av Wulfnoth Cild) døde 15 Apr 1053, Winchester, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 101. Toste Jarl Godwinson  Etterslektstre til dette punkt døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.
    2. 102. Harold Godwinson  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Okt 1066, Hastings, East Sussex, England.

  11. 73.  Ulf Torgilsson, JarlUlf Torgilsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (52.Torgils11, 36.Tyre10, 25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    På vei hjem fra Østersjøtoget i 1022 kom det til forsoning mellom Knud den Mektige og Torkil den Høye, som ble innsatt som stattholder i Danmark. Få år senere døde Torkil, og den engelske stormannen Wulfsige, som var gift med Knuds halvsøster Estrid, overtok som stattholder under navnet Ulv Jarl. Hans far var angelsakseren Sprakling, etter islandske kilder, Torgils Sprakelegg. I brev fra Knud den Mektiges tid nevnes Ulv og hans bror Eilif som jarler i England. Ulv var nest kong Knud den mektigste mann i Danmark.

    Under et sjakkspill kom han i trette med Knud. Han ble deretter drept i Luciuskirken i Roskilde ca. 1026 av hirdmannen Ivar Hvide på Knud den Mektiges befaling.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Svendsdatter. Estrid (datter av Svend Tveskæg og Gunhild av Venden) ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 103. Svend IV Estridsen Ulfson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.
    2. 104. Asbjørn Ulfsen, Sprakalegg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

  12. 74.  Bothild HåkonsdatterBothild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (53.Gunhild11, 36.Tyre10, 25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 105. Thorgaut Ulfson Fagrskinna  Etterslektstre til dette punkt

  13. 75.  Skjalm HvideSkjalm Hvide Etterslektstre til dette punkt (54.Toke11, 37.Gunhild10, 25.Harald9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Høvding i Rugen

    Notater:

    Skjalm Hvide, død efter 1102. (De ofte angivne dødsår 1113 eller 1116 har intet på sig). Oprindeligt begravet i Fjenneslev, senere flyttet til Sorø Kirke. I graven fundet en blyplade, formentlig fra sidst i 1100-tallet med indskriften, at Absalons bedstefar Skjalm ligger her. Havde formodentlig gods i Jørlunde (Jørlunde S., Lynge-Frederiksborg H.) og i Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.). Begge steder ejede flere grene af efterkommere gods. Formentlig også gods i Fjenneslev, hvor han ifølge Gravkataloget oprindeligt var begravet, men ellers er tilknytningen til Fjenneslev ringe belagt. 
Søn af Toke Trulle. Broderen Aute. Opdrog ifølge den Valdemarske tradition hertug Knud Lavard, efter at dennes far, kong Erik I Ejegod drog på pilgrimsfærd. Saxo forbinder Skjalm med Rygen i flere passager, hvis indbyrdes sammenhæng er vanskeligt at gennemskue. Skulle som reaktion på vendiske piraters drab på hans bror have sammenkaldt en sjællandsk hær der gik til angreb på Rygen. Måske i denne forbindelse, at han gjorde øen “skatskyldig”, som det nævnes senere hos Saxo. Gjordes en gang efter denne begivenhed af Erik I til foged over øen. 
I en passage om langt senere begivenheder omtales, at Skjalm skulle have tilvejebragt fred mellem vendere og danskere og en gang have styret venderne. Ifølge Saxo også foged over Sjælland, hhv. befalingsmand over troppeopbuddet, betydningen af omtalen er omdiskuteret. Sønnesønnen Absalon fortalte mere end hundrede år efter begivenheden, at Skjalm deltog på Sven Estridsens side i dennes kampe mod kong Harald Hårderåde omkring 1065 og udviste stor personlig tapperhed. Skjalms deltagelse her er kronologisk mulig, men der er muligvis tale om en legende.

    Familie/Ektefelle/partner: Signe Asbjørnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 106. Asser Rig Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.
    2. 107. Ebbe Skjalmsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt døde 1151, Sorø, Danmark.

  14. 76.  Gudrød III Haraldsson, CrowanGudrød III Haraldsson, Crowan Etterslektstre til dette punkt (55.N.N11, 39.Rangfred10, 26.Gunhild9, 19.Gorm8, 12.Harde-Knut7, 6.Sigurd6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Gudröd gick i den norske kungen Harald 'Hårdrådes' tjänst och deltog i det berömda slaget vid Stamford Bridge den 25 september 1066. Engelsmännen besegrade norrmännen och Gudröd tog sin tillflykt till Isle of Man. Han insåg snart att öns försvar var svagt. Efter en tid for Gudröd till Norge, värvade en styrka på 600 man och bortåt 10 skepp, satte kurs mot öriket och erövrade det 1079. Gudröd var en stor krigare och utvidgade sitt rike till att omfatta Hebriderna och till en tid även Dublin med omgivande landskap Leinster. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

    År 1098 drar Magnus 'Barfot' till Orkneyöarna, som de facto är ett oavhängigt jarladöme nu. Han lyckas infånga två bröder som heter Pål Jarl och Erland Jarl och skickar dem till Norge. I deras ställe sätter han ett norskt regeringskollegium med sin åttaårige son Sigurd som toppfigur. På Hebriderna och Man härskar en hövding som heter Gudröd Crovan. Magnus 'Barfot' underlägger sig utan svårighet dennes rike. (Källa: Alf Henriksson)

    Från 1000-talets mitt känner man till de olika regenterna på Isle of Man genom en krönika kallad Chronicon Regum Manniae. I denna krönika nämns Godfred Crovan kallad 'kung Orry', som den förste bland en rad regenter. På Isle of Man finns en grav strax utanför Laxey, som kallas för 'kung Orres grav'. Själv begrovs kung Orre på ön Islay i Hebriderna. Godfred regerade från år 1079, då han vann slaget vid Skyhill (väster om Ramsey) över sina medtävlare om makten. Han fördrevs dock år 1093 av den norske kungen Magnus 'Barfot'. Efter Godfred var samtliga regenter av nordiskt ursprung och de var alla underställda Norges kung. Men i praktiken var de suveräna. Efter ett sjöslag år 1156 delades Söderöarna i två delar och Hebriderna bildade ett eget rike med Islay som centrum. (Källa: Statens historiska museum, Lars G. Holmblad)

    Kung Isle of Man och Hebriderna 1079-1095. (Källa: Regentlängd för Isle of Man)

    Birsay var en gång säte för för Orkneyjarlen. Kyrkan byggdes av jarlen Torfinn den mäktige (död år 1065) efter sin återkomst från en pilgrimsresa till Rom. Han styrde ett rike som omfattade nio jarldömen i Skottland, Hebriderna, Isle of Man samt även stora delar av Irland. Efter hans död rasade väldet samman, Isle of Man och Hebriderna blev egna stater. (Källa: Nordisk Vikingaguide 1995, Lars G. Holmblad)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Haraldsdotter. Ragnhild (datter av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 108. Olof I Gudrödsson Bitling  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

  15. 77.  Olav Erikson, SkjøtkonugOlav Erikson, Skjøtkonug Etterslektstre til dette punkt (56.Erik11, 41.Bjørn10, 28.Erik9, 20.Edmun8, 13.Erik7, 7.Bjørn6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 1122.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Sverige

    Notater:

    Olof lot seg døpe i Husaby i Västergötland som nå ble en støtte for de kristne konger i deres strid mot Upsveerne. Det store offerstedet i Upsala forble enda i et århundre hedenskapens faste borg.

    Sverige hadde fred under Oluf, som sies å ha holdt mest av å sitte hjemme, hvor han førte et prektig hoff. Han var neppe spesielt likt av sitt folk, spesielt ikke av upsveerne, som ikke kunne tilgi at han hadde gått over til kristendommen. De tvang ham til å slutte forlik med Olav den Hellige i Norge som han hadde stilt seg fientlig til. Da han ikke holdt seg til avtalen, ble han avsatt av upsveerne som valge hans sønn, Anund Jakob, til konge. Olov beholdt imidlertid kongeverdigheten til sin død i 1021. Kort tid tidligere ble det holdt et møte mellom ham og Olav den Hellige hvor han måtte gå med på fred og forbund med Norge.

    Samtidig kildemateriale om Olof foreligger dels i form av noen hundre mynt med innskrifter, som nevner ham og flere myntmestere samt pregningsbyen Sigtuna, dels i form av et dobbeltsidig blyavtrykk fra denne myntpregning funnet ved utgravinger der. Myntene er etterligninger av anglosaksiske typer fra slutten av 900-tallet. Den Olav som i henhold til en anglosaksisk krønika angrep London i 994 sammen med Svend Tveskjegg, kan derfor ha vært Olof Skötkonung og ikke Olav Trygvesson som man har antatt tidligere. Olof er den første av de svenske konger som det kan bevises har latt prege mynt. Slike foreligger også fra hans sønn og etterfølger, Anund Jakob, men den svenske myntningen synes deretter å ha stanset opp og har først blitt igjenopptatt mot slutten av det følgende århundre.

    I "Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum" skrevet på 1070-tallet av Adams av Bremen, oppgis at Olofs far, Erik Segersäll, beseiret Svend Tjugeskjegg og besatte Danmark, at Svend tok sitt rike i besittelse etter Eriks død, samt at Olof fordrev ham og erobret Danmark. Da Svend hadde giftet seg med Eriks enke, ble han gjeninnsatt av Olof. Hvorvidt dette er riktig har blitt trukket i tvil, man har antatt at det kun vitnet om Adams kritiske syn på Svend. Senere har det imidlertid blitt påpekt at informasjonen skulle kunne stamme fra Svends dattersønn kong Svend Estridsson.
    Adam av Bremen oppgir også at Olof var aliert med Svends sønn Knut den mektige da denne erobret England i 1015. Videre skal Olof i følge Adam ha ønsket å rive ned det hedniske tempelet i (Gamle) Uppsala. Han grundet biskopsetet i Skara og sendte store gaver til erkebiskop Unwan i Bremen gjennom formidling av Thurgot, den første biskopen i Skara.

    Familie/Ektefelle/partner: Edla. Edla ble født , Vendland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 109. Astrid Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1003 , Uppsala, Sverige.
    2. 110. Edmund Slemme, den Gamle  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid of the Obotrites. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 111. Ingegerd Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sverige; døde 10 Feb 1050, Kiew, Ukraina.
    2. 112. Anund Jacob  Etterslektstre til dette punkt ble født 1008.

  16. 78.  Bjørn Olavson, StyrbjørnBjørn Olavson, Styrbjørn Etterslektstre til dette punkt (57.Olav11, 41.Bjørn10, 28.Erik9, 20.Edmun8, 13.Erik7, 7.Bjørn6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 982, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.

    Notater:

    Styrbjørn blir omtalt i et islandsk skaldekvad (en lausavísa) fra ca. 985 av Torvald Hjaltasson, men hans eksistens er ikke historisk belagt.

    Farið til Fýrisvallar,folka tungls, hverr's hungrar,vörðr, at virkis garðivestr kveldriðu hesta ;þar hefr hreggdrauga höggvit(hóllaust es þat) sólarelfar skíðs fyr ulfaEiríkr í dyn geira.
    Ilt varð ölna fjallaörkveðjöndum beðjartil Svíþjóðar síðansveim víkinga heiman ;þat eitt lifir þeira,þeir höfðu lið fleira,(gótt vas) hers (at henda)hundmargs, es rann undan.

    Det er blitt antatt at det en gang kan ha eksistert en saga om Styrbjørn, men det meste av denne er bevart i den korte fortellingen Styrbjarnar þáttr Svíakappa. Deler av sagaen blir gjenfortalt i Eyrbyggarnes saga (Eyrbyggja saga) og i Hervors saga. Styrbjørn blir også omtalt flere ganger i Snorre Sturlassons Heimskringla, og i den svenske fornaldersagaen Ingvar den vidfarnes saga (Yngvars saga víðförla) som foregår på 1000-tallet om Ingvar den vidfarne som blir sammenlignet med sin slektning Styrbjørn.

    I henhold til tradisjonen skal Styrbjørn ha vært høvding over Jomsvikingene, og ble deretter beseiret av sin onkel kong Erik, som deretter ble omtalt som Seiersæl, i slaget ved Fyrisvall.
    En eventuell historisk Styrbjørn Sterke skal ha vært en høvding i Skåne som utfordret Erik Seiersæl om makten i Svealand sammen med den danske kongen Harald Blåtann eller sønnen Svein Tjugeskjegg.

    I henhold til de litterære kildene krevde Styrbjørn sin rett til halve riket da faren Olav, som var styrte sammen med broren Erik, brått falt død om da Styrbjørn var 12 år gammel. Kravet uttrykte han i henhold til tidens sedvane ved å sette seg på sin fars gravhaug. Erik anså nevøen for ung og tilbød ham å posisjonen som medregent om han ventet til han ble 16 år. I mellomtiden ble en annen utpekt som samkonge, noe Styrbjørn ikke fant seg i og stelte til med bråk. For å bli av med bråkmakeren utstyrte Erik sin nevø med det usannsynlige høye antallet av 60 skip og fikk ham sendt av gårde i viking.

    Styrbjørn skal ha vært uvanlig stor og sterk, og hadde en iltert og besværlig vesen. En gang skal han ha slått i hjel en annen som ufrivillig hadde kommet borti nesen på gutten med mjødbegeret sitt.

    På sin ferd som Styrbjørn innledet ved å bekjempe og beseire den nyvalgte medkongen, deretter seilte han rundt og herjet inntil han kom overraskende på festningen Jomsborg på øya Wollin og inntok borgen. Jomsborg hadde sitt navn etter Jomsvikingene som holdt til her og hvor en dansk jarl ved navn Palnatoke oppholdt seg etter at han var blitt drevet vekk av den danske kongen Harald Blåtann.

    Enten beseiret Styrbjørn danskekongen i et slag i henhold til Styrbjarnar þáttr Svíakappa eller mer sannsynligvis ble hans allierte etter at danskekongen kom i takknemmelighetsgjeld til ham for å ha tatt den besværlige Jomsborgen.
    Alliansen med danskekongen ble beseglet av at Styrbjørn fikk ekte Harald Blåtanns datter Tyra Haraldsdatter. Samtidig ektet Harald Blåtann Styrbjørns søster Gyrid Olavsdatter. Denne dynastiske forbindelsen tyder på at Styrbjørn ikke var en hvilken som helst landsflyktig vikinghøvding, men sannsynligvis en betydelig småkonge i Skåne.

    Etter dette utrustet han, med støtte fra Harald Blåtann, en hær for å gå mot Sverige. De bega seg sjøvegen oppover Sverige og seilte inn i Mälaren. De tok landstigning ved Flottsund i Fyrisåns munning. For at mennene ikke skulle miste motet og seile vekk lot Styrbjørn alle skipene brenne. Her skal det seires eller dø. Ved synet av de brennende skipene og tankene om slaget mistet danskene interessen, vendte om, seilte hjem og lot Styrbjørn i stikken.

    Styrbjørn og hæren marsjerte nordover mot Uppsala og på sletten Fyrisvall møtte han kong Erik som viste seg å ha være vel forberedt. Ved underrettelsen av Styrbjørns ankomst hadde han latt sende pilbud og mobilisere alle våpenføre menn. På Fyrisvall brøt det ut et sagnomsust slag som varte i 3 dager og som ble utmalt i sagaen. I løpet av de første 2 dagene var jevnlikt mellom de stridende. Om kvelden gikk Erik opp til Odins statue i tempelet på Uppsala og ofret til ham. Han lovte Odin at om han vant slaget skulle han være Odins mann og komme til Valhalla om 10 år. Den tredje dagen kastet Erik sitt spyd over fienden og sa:

    Jeg ofrer dere alle til Odin.

    I kampen som siden skjedde stupte Styrbjørn, og Erik seiret, hvilket ga ham navnet Seiersæl.

    Slaget ved Fyrisvall har blitt diskutert av svenske historikere. Noen mener det er legendarisk slag som kun har eksistert i sagaene, mens andre er bestemt på at det har eksistert og henviser til en runestein i Skåne, runestein DR 295 i Hällestad, som sier:

    Eskil reiste denne steinen etter Toke Gormsson, sin kjære herre. Han flyktet ikke ved Uppsala.

    (A Æskel satti sten þænsi æftiR Toka Gorms sun, seR hullan drottin. SaR flo ægi at Upsalum).

    En annen stein, runestein DR 279 i Sjörup, Scania, sier:

    Han flyktet ikke ved Uppsala, men kjempet så lenge han hadde våpen.

    På runesteinen i Högby star det:

    Den gode frimann Gulli hadde 5 sønner. Den modige kjempen Åsmund falt ved Fyrisvall.

    I henhold til Adam av Bremen skal Erik Seiersæl siden ha vendt seg mot angripernes hjemland og beseiret disse. Det må i så fall være småkongedømmer i Sverige. Slaget ved Fyrisvall synes å ha vært et legendarisk slag i samtiden, men med tiden synes det å ha blitt overgått av et annet sagnomsust slag som skjedde noen år senere, slaget ved Svolder.

    Familie/Ektefelle/partner: Tyre Haraldsdatter. Tyre (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 113. Torgils Sprakalegg Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

  17. 79.  Gunhild OlavsdatterGunhild Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (57.Olav11, 41.Bjørn10, 28.Erik9, 20.Edmun8, 13.Erik7, 7.Bjørn6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Familie/Ektefelle/partner: Harald I, Blaatand. Harald (sønn av Gorm, Den Gamle og Thyra Dannebod) ble født 911 , Danmark; døde 1 Nov 987, Jomsborg, Wallin, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 114. Svend Tveskæg  Etterslektstre til dette punkt døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.
    2. 115. Tyre Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.
    3. 116. Gunhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt døde, Devonshire, England.
    4. 117. Thyra Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  18. 80.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (58.Astrid11, 42.Astrid10, 29.Eirik9, 21.Viking-Kaare8, 14.Sigurd7, 8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født , Sola, Rogaland.

    Notater:

    Ragnhild kalles også «Astrid den aarbaarne». I 1025 var hennes sønn, Øystein Orre, 12 år. Hun må altså være gift før 1013.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«138. ... Torgeir het en av kongens årmenn; han styrte gården hans i Orkdal, han var hos kongen den gangen og hørte på samtalen mellom Stein (Skaftesson) og kongen. Litt etter reiste Torgeir hjem. En natt hendte det at Stein løp bort fra byen, og skosveinen hans ble med ham. De tok veien opp over Gaularåsen og så utover helt til de kom ned i Orkdal, og om kvelden kom de til den kongsgården Torgeir rådde for; Torgeir bød Stein bli der natten over og spurte hva det var han var ute etter. Stein ba ham låne seg hest og slede, han så de holdt på å kjøre inn kornet der. Torgeir sa: «Jeg kan ikke vite hvordan det har seg med denne reisen din, om du har lov av kongen eller ikke; her forrige dagen syntes jeg ikke det var myke ord som falt mellom deg og kongen.» Stein sa: «Om jeg ikke på noen måte rår meg selv for kongen, så skal det likevel være annerledes med trellene hans.» Han dro sverdet, og så drepte han årmannen; han tok hesten og ba sveinen sette seg opp på den, Stein selv satte seg i sleden, og så dro de i vei og kjørte hele natten. De reiste videre helt til de kom ned i Surnadal på Møre, der fikk de seg båtskyss over fjorden, han reiste så fort han kunne. De sa ikke noe til noen om drapet der de kom, men sa de var kongsmenn; de fikk god hjelp overalt der de kom.
    En dag mot kvelden kom de til Torberg Arnessons gård på Giske; han var ikke hjemme, men hjemme var Ragnhild, hans kone, datter til Erling Skjalgsson. Der ble Stein riktig godt mottatt, for de kjente hverandre godt fra før. Det hadde nemlig hendt seg slik før, den gang Stein kom fra Island, han eide selv skipet han kom med, og kom i land utfor Giske og la til ved øya; da lå Ragnhild i barnsnød, og det gikk svært tungt for henne, og ingen prest var det på øya og ingen ellers i nærheten heller. Så kom det folk ned til kjøpmannsskipet og spurte om det var noen prest ombord; det var en prest som het Bård med skipet, en mann fra vestfjordene, ung og ikke videre lærd. Sendemennene ba presten bli med til huset; han syntes dette var en svært vanskelig sak, og han visste hvor lite han kunne, derfor ville han ikke gå. Da la Stein et ord inn hos presten og ba ham gå med. Presten svarte: «Jeg skal gå om du blir med meg; det er en trøst i det å ha deg å rådspørre.» Stein sa at det skulle han gjerne gjøre. Så dro de opp til gården og dit Ragnhild var. Litt senere fødte hun et barn, det var en pike, som så nokså svak ut. Så døpte presten barnet, og Stein holdt piken over dåpen og kalte henne Tora. Stein ga henne en gullfingerring. Ragnhild lovte Stein trofast vennskap, og sa han skulle komme dit til henne om han kom til å synes han trengte hjelp av henne. Stein sa som så at han ville ikke holde flere jentunger over dåpen, og så skiltes de med dette. Men nå var det kommet dit at Svein minte Ragnhild om vennskapsløftet, han fortalte hva som hadde hendt ham, og at nå var han kommet ut for kongen unåde. Hun sa hun skulle legge så mye makt på å hjelpe ham som hun hadde styrke til, og ba ham vente der til Torberg kom; hun ga ham plass ved siden av Øystein Orre (orrhane), sønn sin; han var tretten år gammel den gang. Stein ga Ragnhild og Øystein gaver.
    Torberg hadde hørt alt om Steins ferd før han kom hjem, og han var nokså sint. Ragnhild gikk og snakket med ham, fortalte ham hva Stein hadde gjort, og ba ham ta seg av Stein og se etter saken hans. Torberg sa: «Jeg har hørt,» sa han, «at kongen har sendt budstikke og stevnet ting etter drapet på Torgeir, at Svein er gjort utleg, og at kongen er så sint han kan bli. Og jeg har mer vett enn at jeg skulle ta meg av en utlending og få uvennskap med kongen for det. La Stein ha seg bort herfra på timen.» Ragnhild svarte, hun sa at enten kom de til å reise både hun og Stein, eller også fikk begge to bli. Torberg sa hun kunne reise hvor hun ville. «Jeg tenker nok det,» sa han, «at om du reiser, så kommer du snart igjen, for du har ingensteds så mye å si som her.» Da gikk Øystein Orre fram, sønn deres; han sa fra om det at han ville ikke bli igjen om Ragnhild skulle reise bort. Torberg sa at det var fælt så påståelige og strie de var på dette. «Men det ser mest ut til at dere kommer til å rå her, siden dere synes det er så mye om å gjøre. Men du slekter altfor mye på ætten din, Ragnhild, i dette at dere ikke bryr dere stort om hva kong Olav sier.» Ragnhild sa: «Om du synes det blir altfor mye for deg å ha Stein her, så følg du selv med ham til Erling, far min, eller gi ham følge med, så han kan komme dit i fred.» Torberg sa at han ville ikke sende Stein dit. «Erling har nok å svare for likevel som kongen er misnøyd med.» Stein ble der om vinteren.

    Familie/Ektefelle/partner: Torberg Arnesøn. Torberg (sønn av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født 990 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1050, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 118. Tora Torbrgsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 119. Ogmund Torbergsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    3. 120. Jorunn Torbergsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    4. 121. Arnbjørn Torbergsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  19. 81.  Gjertrud ErlingsdatterGjertrud Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (58.Astrid11, 42.Astrid10, 29.Eirik9, 21.Viking-Kaare8, 14.Sigurd7, 8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født , Sola, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Arne Arnesøn, Bjarkøy. Arne (sønn av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 122. Jon Arnesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1033 , Giske, Møre og Romsdal; døde, Bjarkøy, Troms.

  20. 82.  Eiliv Ragnvaldsson, JarlEiliv Ragnvaldsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (59.Ingebjørg11, 42.Astrid10, 29.Eirik9, 21.Viking-Kaare8, 14.Sigurd7, 8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Håkonsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 123. Ivar Eilivsson Kvite  Etterslektstre til dette punkt
    2. 124. Orm Jarl Eilivssøn  Etterslektstre til dette punkt døde 1060, Oppland.

  21. 83.  Åsta GudbrantsdatterÅsta Gudbrantsdatter Etterslektstre til dette punkt (61.Ulfhild11, 43.Hall10, 30.Tora9, 22.Audun8, 15.Bjørn7, 8.Aaluf6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) ble født , Oppland; døde, Stein, Hole, Buskerud.

    Notater:

    Åsta Gudbrandsdatter (d. omkr. 1020/1030) var mor til Olav den hellige i sitt første ekteskap (med Harald Grenske), og mor til Harald Hardråde i sitt annet ekteskap (med Sigurd Syr). Far hennes var ifølge sagaen Gudbrand Kula på Opplandene. Åsta skal ha blitt døpt på Ringerike av Olav Tryggvason i ca. 998.
    Åsta og Sigurd Syr hadde ifølge sagaen disse barna sammen:
    1. Guttorm, som var eldst
    2. Gunnhild
    3. Halvdan
    4. Ingerid
    5. Harald, som siden ble konge over Norge

    Familie/Ektefelle/partner: Harald Gudrødsson, Grenske. Harald (sønn av Gudrød i Viken Bjørnsson) døde 995. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 125. Olav II Haraldson, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født 995 , Ringerike, Buskerud; døde 29 Aug 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd "Syr" Halftanson. Sigurd (sønn av Halftan Sigurdson) ble født , Oppland; døde 1018, Stein, Hole, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 126. Harald III Sigurdsson, Hardråde  Etterslektstre til dette punkt ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.
    2. 127. Ingrid Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Bøsnes, Ringerike.
    3. 128. Halvdan Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 999 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1050, Vestfold.
    4. 129. Thorborg Halvdansdotter  Etterslektstre til dette punkt
    5. 130. Guttorm Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1000 , Ringerike, Buskerud.

  22. 84.  RagnvaldRagnvald Etterslektstre til dette punkt (62.Ragnvald11, 44.Ivar10, 31.Ivar9, 23.Ragnvald8, 16.Sitric7, 9.Ivarr6, 5.Åslaug5, 4.Sigurd4, 3.Hjørdis3, 2.Eylimi2, 1.Hjalmper1) døde 1035.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of Waterford

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 131. Margad  Etterslektstre til dette punkt døde 1065.




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !