Audbjørn Frøybjørnsson

Audbjørn Frøybjørnsson

Mann

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Audbjørn FrøybjørnssonAudbjørn Frøybjørnsson

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Arinbjørn Jarl Audbjørnsson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 2

  1. 2.  Arinbjørn Jarl AudbjørnssonArinbjørn Jarl Audbjørnsson Etterslektstre til dette punkt (1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Astrid Bragesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 3. Arntrud Arinbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 3

  1. 3.  Arntrud ArinbjørnsdatterArntrud Arinbjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Tore Herse Roaldson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 4. Tora Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 4

  1. 4.  Tora ToresdatterTora Toresdatter Etterslektstre til dette punkt (3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eirik Alspak. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 5. Torstein Galge  Etterslektstre til dette punkt døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.


Generasjon: 5

  1. 5.  Torstein GalgeTorstein Galge Etterslektstre til dette punkt (4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 6. Tora Torsteinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.


Generasjon: 6

  1. 6.  Tora TorsteinsdatterTora Torsteinsdatter Etterslektstre til dette punkt (5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Arne Arnmodsøn. Arne (sønn av Arnmod Jarl Arnvidson) ble født 963 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1029, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 7. Ragnhild Arnesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 8. Arne Arnesøn, Bjarkøy  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    3. 9. Torberg Arnesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 990 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1050, Giske, Møre og Romsdal.
    4. 10. Finn Arnesson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1005 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1062, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.


Generasjon: 7

  1. 7.  Ragnhild ArnesdatterRagnhild Arnesdatter Etterslektstre til dette punkt (6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Hårek av Tjøtta Eyvindson. Hårek (sønn av Eyvind Finnson, Skaldaspiller) ble født 965 , Tjøtta, Nordland; døde 1036, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 11. Finn Håreksøn, Tjøtta  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tjøtta, Nordland; døde, Tjøtta, Nordland.

  2. 8.  Arne Arnesøn, BjarkøyArne Arnesøn, Bjarkøy Etterslektstre til dette punkt (6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Erlingsdatter. Gjertrud (datter av Erling Sjalgson og Astrid Trygvesdatter) ble født , Sola, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Jon Arnesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1033 , Giske, Møre og Romsdal; døde, Bjarkøy, Troms.

  3. 9.  Torberg ArnesønTorberg Arnesøn Etterslektstre til dette punkt (6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 990 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1050, Giske, Møre og Romsdal.

    Notater:

    Torberg var vistnok sin fars eldste sønn. Han ble i 1025 lendmann på Møre hvor han ble etterfulgt av sin sønn, Øystein Orre.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
(Etter striden mellom Ragnhild og Torberg om Stein Skaftesson).
«138. ... Etter jul kom det sendemenn fra kongen til Torberg med bud om at han skulle komme til kongen før midfaste, og med strengt pålegg om å følge budet. Torberg forela det for vennene sine og ba om råd om han skulle våge så mye som å reise til kongen slik som saken sto, og det var mange som rådde ham fra det, og sa det var tryggere å se til å bli av med Stein først og så gå i kongens makt. Torberg hadde mest lyst til å ikke utsette det med reisen.
    Litt senere dro Torberg til sin bror Finn og forela saken for ham og ba ham følge med seg. Finn svarte, han sa at han syntes det var fælt å la seg kue av kvinnfolk slik at han ikke torde holde ord mot sin herre for sin kone. «Du kan jo la være å komme om du ikke vil,» sa Torberg, «men jeg tror nå at du lar være mer av redsel enn av troskap mot kongen.» De skiltes i sinne.
    Så dro Torberg til Arne Arnesson, bror sin, og fortalte ham hvordan saken sto, og ba ham følge med seg til kongen. Arne sa: «Det er underlig med deg, synes jeg, så klok mann som du er, og så omtenksom, at du skal ha styrtet deg ut i en slik ulykke og fått kongens unåde over deg når det ikke var noen nødvendighet for det. Det kunne enda vært en unnskyldning om det hadde vært din frende du tok deg av eller en fosterbror, men det er ingen mening i slikt, å ta seg av en islending og ha hos seg en mann som kongen har gjort fredløs; og nå vil du sette både deg selv og alle dine frender på spill.» Torberg sa: «Det er som de sier at én er det som vanslekter i hver ætt. Den ulykke far hadde, ser jeg nå helt klart, han var uheldig med sønnene sine, siden han til slutt skulle få en som ikke har noen likhet med ætten vår, men er uten tiltak. Om jeg ikke syntes det var skam å si slikt om min mor, så skulle jeg sannelig aldri kalle deg vår bror.» Så snudde Torberg seg og gikk, han dro hjem og var nokså ute av seg. Etterpå sendte han bud nord i Trondheimen til Kalv, bror sin, og ba ham komme og møte seg ved Agdenes. Og da sendemennene kom til Kalv, lovte han å komme og sa ikke et ord imot.
    Ragnhild sendte noen menn øst på Jæren til sin far Erling og ba ham sende hjelp til henne. Derfra kom da Erlings sønner, Sigurd og Tore, og hver av dem hadde en tjuesesse med nitti mann ombord. Da de kom nord til Torberg, tok han imot dem på det beste og med stor glede. Så rustet han seg til reisen, og Torberg hadde også en tjuesesse. De dro i vei nordover. Da de kom til Trondheims Minne så lå alt Finn og Arne der, brødrene til Torberg, med to tjuesesser. Torberg hilste glad på brødrene sine, og sa at bryningen hadde nok bitt på dem. Finn sa at det var ikke ofte det trengtes med ham. Så seilte de med hele denne flåten til Trondheimen, og Stein var med dem ennå. Og da de kom til Agdenes, lå Kalv Arnesson og ventet, og han hadde en tjuesesse med godt mannskap. Med denne flåten seilte de inn til Nidarholm og lå der natten over. Morgenen etter hadde de en samtale med hverandre; Kalv og sønnene til Erling ville at de skulle seile inn til byen med hele flåten og så la lykken rå, men Torberg ville at de først skulle fare varsomt og komme med tilbud, det var Finn og Arne enige i. Så ble det avgjort slik at Finn og Arne dro til kong Olav først og hadde få menn med.
    Kongen hadde fått høre hvor mannsterke de var, og han var nokså sint da han talte med dem. Finn gjorde tilbud for Torberg og for Stein, han tilbød at kongen skulle dømme så store pengebøter han ville, men Torberg skulle få lov å bli i landet og få ha veitslene sine, Stein skulle ha fred på liv og lemmer. Kongen sa: «For meg ser det ut som dere har stelt det slik at dere nå mener dere rår halvt med meg eller mer. Det var det siste jeg hadde ventet av dere brødre at dere skulle gå mot meg med en hær; jeg kan merke på denne planen at det er disse jærbuene som har satt den i verk. Men dere trenger ikke å by meg penger.» Da sa Finn: «Vi brødre har ikke samlet hær av den grunn at vi vil by Dem ufred, konge. Det er tvert imot slik at vi vil by Dem vår tjeneste først. Men om De nekter og tenker å la Torberg li noen overlast, da vil vi dra med hele den hæren vi har, til Knut den mektige.» Da så kongen på ham og sa: «Om dere brødre vil sverge en ed til meg på det at dere skal følge meg innenlands og utenlands og ikke skilles fra meg uten at jeg gir samtykke til det, og ikke dølge det for meg om dere får vite om svikråd mot meg, da skal jeg ta imot forlik av dere brødrene.»
    Så dro Finn tilbake til hæren og sa hva for et valg kongen hadde gitt dem. Nå sa hver sin mening; Torberg sa at han for sin part vile ta imot dette vilkåret; «jeg har ingen lyst til å rømme fra eiendommene mine og reise til utenlandske høvdinger,» sa han. «Jeg mener det alltid vil være til ære for meg å følge kong Olav og være der han er.» Da sa Kalv: «Jeg vil ikke avlegge noen ed til kongen, og jeg vil bare være hos kongen så lenge jeg får ha veitslene mine og de andre verdighetene, og så lenge kongen vil være min venn. Og det er mitt ønske at vi alle sammen skal gjøre det slik.» Finn svarte: «Jeg vil rå til det at vi lar kong Olav rå alene i tretten mellom oss.» Arne Arnesson sa som så: «Om jeg var ferdig til å følge deg, Torberg, enda du ville kjempe mot kongen, da skal jeg ikke skilles fra deg nå, dersom du velger en bedre vei. Jeg vil følge deg og Finn og velge det vilkåret dere synes er best for dere.» Så gikk de tre brødrene, Torberg, Finn og Arne, ombord på ett skip, og rodde inn til byen, og så gikk de til kongen. Forliket kom i stand, og brødrene avla ed til kongen. Så prøvde Torberg å få forlik med kongen for Stein, og kongen sa at Stein kunne få fare i fred hvor han ville for ham. «Men hos meg kan han ikke være mer,» sa han.
    Kalv tok inn på Egge, og Finn dro til kongen, men Torberg og resten av hæren deres reiste hjem sørover. Stein fulgte med Erlings sønner sørover; tidlig på våren dro han vestover til England og så til kong Knut den mektige og ble hos ham lenge og var velsett der.»
    Under slaget ved Stiklestad etter at kong Olav hadde falt:
«231. Kalv Arnesson lette etter brødrene sine som hadde falt der. Han fant Torberg og Finn, og folk sier at Finn kastet et sverd etter ham og ville drepe ham og talte harde ord til ham og kalte ham en niding som hadde sveket sin konge. Kalv brrydde seg ikke om det og lot bære Finn bort fra valplassen, og likeså Torberg. Så ble sårene deres ettersett, og de hadde ingen farlige sår. De hadde falt om av tretthet under alle de våpen som ble brukt på dem. Så sørget Kalv for å få flyttet brødrene sine ned til skipet og fulgte selv med dem. Straks han var borte, dro også hele den bondehæren bort som hadde hjemme der i nærheten, unntagen de som hadde sårede frender og venner å stelle med eller tok seg av likene etter dem som hadde falt. De som var såret, ble flyttet inn på gården, så der var hvert hus fullt av dem, og det var slått telt ute over noen. Men så merkelig mange folk det hadde samlet seg til bondehæren, så syntes folk ikke det var mindre rart hvor fort samlingen gikk fra hverandre, da den først tok til med det. Det kom mest av det at størsteparten av hæren hadde samlet seg fra bygdene der omkring, og disse folkene ville svært gjerne hjem igjen.»
    «242. Finn Arnesson ble ikke lenge hos Kalv på Egge, for han kunne slett ikke glemme at Kalv hadde vært med i slaget mot kong Olav. Finn kom stadig med harde ord til Kalv av den grunn. Torberg Arnesson styrte ordene sine mye bedre enn Finn. Likevel lengtet Torberg også etter å komme bort og hjem til gården sin. Kalv ga brødrene sine et godt langskip med all slags redskap og annet utstyr og godt følge. Så reiste de hjem til gårdene sine. Arne Arnesson lå lenge av sårene, men ble helt bra og fikk ingen men av det. Han reiste sørover til gården sin senere på vinteren. Alle brødrene fikk fred med kong Svein og slo seg til ro hjemme.»
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
«33. Kong Harald giftet seg med Tora, datter til Torberg Arnesson vinteren etter at kong Magnus den gode var død. De hadde to sønner; den eldste het Magnus og den andre Olav. Kong Harald og dronning Ellisiv hadde to døtre; den ene het Maria, den andre Ingegjerd. Våren etter den hærferd som vi nå har fortalt om, bød kong Harald ut en hær og reiste om sommeren til Danmark og herjet. Og det gjorde han sommer etter sommer. ...»

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Erlingsdatter. Ragnhild (datter av Erling Sjalgson og Astrid Trygvesdatter) ble født , Sola, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 13. Tora Torbrgsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 14. Ogmund Torbergsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    3. 15. Jorunn Torbergsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    4. 16. Arnbjørn Torbergsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  4. 10.  Finn Arnesson, JarlFinn Arnesson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1005 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1062, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Berljot Halvdansdatter. Berljot (datter av Halvdan Sigurdsson) ble født 1016 , Vestfold; døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Sigrid Finnsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 18. Ingebjørg Finnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1032 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.


Generasjon: 8

  1. 11.  Finn Håreksøn, TjøttaFinn Håreksøn, Tjøtta Etterslektstre til dette punkt (7.Ragnhild7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Tjøtta, Nordland; døde, Tjøtta, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 19. Håkon Finnsøn, Tjøtta  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tjøtta, Nordland.

  2. 12.  Jon ArnesønJon Arnesøn Etterslektstre til dette punkt (8.Arne7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1033 , Giske, Møre og Romsdal; døde, Bjarkøy, Troms.

    Jon giftet seg med Ranveig Sigurdsdatter 1060. Ranveig (datter av Sigurd Toreson, Hund og Aud Snorresdatter) ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 20. Vidkun Jonson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068 , Bjarkøy, Troms; døde 1140, Bjarkøy, Troms.
    2. 21. Tora Jonsdatter, Bjarøy  Etterslektstre til dette punkt

  3. 13.  Tora TorbrgsdatterTora Torbrgsdatter Etterslektstre til dette punkt (9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Harald III Sigurdsson, Hardråde. Harald (sønn av Sigurd "Syr" Halftanson og Åsta Gudbrantsdatter) ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 22. Olav III Haraldsson, Kyrre  Etterslektstre til dette punkt ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.
    2. 23. Ragnhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

  4. 14.  Ogmund TorbergsønOgmund Torbergsøn Etterslektstre til dette punkt (9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Notater:

    Ogmund døde før sin far, dvs. tidligere enn 1050. Han var ikke lendermann.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtt saga:
«4. Svein het en mann, sønn til Harald Flette, dansk av ætt. Han var en veldig viking og en stor stridsmann, djerv som noen, en ættestor mann i sitt land. Han hadde vært med kong Håkon. Da Håkon var død, hadde Steigar-Tore ingen tro på at han kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, om han fikk makt over hele landet, på grunn av det han hadde gjort, og den motstand han hadde satt i verk mot kong Magnus. Så la Tore og Svein og deres venner opp råd, som etterpå fikk framgang, de reiste en flokk med den hjelp og det store mannskapet Tore hadde. Men fordi Tore da var en gammel og tungfør mann, tok Svein styringen over flokken og høvdingnavn. Denne planen var flere høvdinger med på. Den gjeveste av dem var Egil, sønn til Aslak fra Folland (i Kvernes på Nordmøre). Egil var lendmann, han var gift med Ingebjørg, datter til Ogmund Torbergsson og søster til Skofte fra Giske. Skjalg het en rik og mektig mann, som også kom med i flokken. ...»

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 24. Skofte Ogmundsøn, Giske  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1103, Roma, Italia.

  5. 15.  Jorunn TorbergsdatterJorunn Torbergsdatter Etterslektstre til dette punkt (9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv Stallere Uspaksson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 25. Brigida Ulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  6. 16.  Arnbjørn TorbergssonArnbjørn Torbergsson Etterslektstre til dette punkt (9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. Jon Arnbjørnsson  Etterslektstre til dette punkt

  7. 17.  Sigrid FinnsdatterSigrid Finnsdatter Etterslektstre til dette punkt (10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Orm Jarl Eilivssøn. Orm (sønn av Eiliv Ragnvaldsson, Jarl og Ragnhild Håkonsdatter) døde 1060, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 27. Agmund Ormsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Sverige.
    2. 28. Eiliv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 29. Ragna Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  8. 18.  Ingebjørg FinnsdatterIngebjørg Finnsdatter Etterslektstre til dette punkt (10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1032 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Torfinn Sigurdsson. Torfinn (sønn av Sigurd Digre Lodvesson og Donada Malcomsdatter) døde 1065, Birsay, Orkney, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 30. Pål Torfinnsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland.


Generasjon: 9

  1. 19.  Håkon Finnsøn, TjøttaHåkon Finnsøn, Tjøtta Etterslektstre til dette punkt (11.Finn8, 7.Ragnhild7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Tjøtta, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Brigida Ulvsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 31. Ulvhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 32. Sauda-Ulv Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 33. N.N Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt

  2. 20.  Vidkun JonsonVidkun Jonson Etterslektstre til dette punkt (12.Jon8, 8.Arne7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1068 , Bjarkøy, Troms; døde 1140, Bjarkøy, Troms.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 34. Erling Vidkunson, Den Eldre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1182, Bjarkøy, Troms.

  3. 21.  Tora Jonsdatter, BjarøyTora Jonsdatter, Bjarøy Etterslektstre til dette punkt (12.Jon8, 8.Arne7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Brynjulv Ulvalde Halldorson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 35. Bård Standale Brynjulvsson  Etterslektstre til dette punkt

  4. 22.  Olav III Haraldsson, KyrreOlav III Haraldsson, Kyrre Etterslektstre til dette punkt (13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Olav Kyrre (født ca. 1050, død 1093) var sønn av Harald Hardråde. Han var med i hæren til Harald Hardråde da han dro til England, men var ikke med i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Da han kom hjem til Norge året etter, ble han innsatt som konge sammen med broren sin, Magnus. Magnus døde allerede i 1069, og Olav ble da konge alene. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige. Hovedkilden til hans liv er Olav Kyrres saga i Snorres Heimskringla.
    Olavs regjeringstid ble da også en fredelig tid for kongeriket. Han inngikk forlik både med danskekongen Svend Estridssøn og med Vilhelm Erobreren som da var konge i England, og klarte å holde landet utenfor konflikter med andre land og makthavere. Fordi regjeringstiden hans var så fredelig, er det lite stoff om ham i sagaene. Dette betyr ikke at det ikke skjedde mye viktig i den tiden han var konge. Det var tvert imot en tid som var preget av at kongemakten, staten og rettsorganisasjonen ble sterkere. En indikasjon på dette er at hirden i kongsgården ble fordoblet, og at det ble innført nye hirdskikker etter europeisk modell. I denne tiden ble forholdet til paven atskillig bedre, og dette førte til etableringen av faste bispeseter flere steder i Norge.
    Olav, som regnes som Bergens grunnlegger, var også den kongen som opprettet gildeinstitusjonen i Norge. Snorre forteller at Olav gjerne selv satt i gildet i Nidaros. Han likte seg visst i slike sammenkomster og kunne være både lystig og pratsom til tross for at han vanligvis var lite snakkesalig.
    Det å kunne lese var noe som tidligere var forbeholdt de geistlige, men som den første norske kongen lærte Olav Kyrre seg denne kunsten. Symeon av Durham skrev i sin krønike at Olav var svært interessert i å lese salmer, og at han også assisterte prester ved gudstjenester. Olav Kyrres eneste sønn, Magnus Berrføtt, tok over som konge da faren døde 1093 i Haukbø (moderne svensk Håkeby), Tanum i Båhuslen. Han ble senere begravd i Nidaros (Trondheim).

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Rangvaldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 36. Magnus III Olavsson, Berføtt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Sveinsdatter. Ingrid (datter av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  5. 23.  Ragnhild HaraldsdotterRagnhild Haraldsdotter Etterslektstre til dette punkt (13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrød III Haraldsson, Crowan. Gudrød (sønn av Harald Svarte Gudrødsson og N.N Ragnfredsdatter) ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 37. Olof I Gudrödsson Bitling  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

  6. 24.  Skofte Ogmundsøn, GiskeSkofte Ogmundsøn, Giske Etterslektstre til dette punkt (14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1103, Roma, Italia.

    Notater:

    Skofte var brorsønn til Eystein Orre. I 1066 var han lendermann og omtales etter Olav Kyrres død i 1093 som en eldre mann. Hans sønner var da voksne og han hadde i lengre tid bodd på familiesetet Giske.
    Han deltok i kong Magnus Barfots store ferd til Orknøyene i 1098. I 1101-1102 hadde han en alvorlig tvist med sin frende Magnus Barfot om noe dannefæ som begge tilegnet seg. Retten synes å ha vært på Skoftes side, men Magnus ville ikke gi seg. Skofte seilte derfor fra landet i 1102 med 5 velutrustede skip sammen med sine 3 sønner, Finn, Agmunn og Tord. De dro til Flandern, våren 1103 til Frankrike og om sommeren til Gibraltar og Roma hvor han døde.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga:
«11. ... Skofte, sønn til Ogmund Torbergsson, var en gjev lendmann. Han bodde på Giske på Sunnmøre; han var gift med Gudrun, datter til Tord Folesson. Deres barn var Ogmund, Finn, Tord og Tora, som var gift med Åsolv Skulesson. Sønnene til Skofte lovte godt i ungdommen.»
    «17. Skofte Ogmundsson ble uforlikt med kong Magnus; de trettet om arven etter en mann som var død. Skofte hadde den, og kongen krevde den så hardt og trått at det så stygt ut. Det ble holdt mange møter om denne saken, og Skofte avgjorde at han og sønnene aldri på én gang skulle være i kongens vold; han sa at da var de tryggest. Da Skofte var hos kongen, minte han om det nære frendskap som var mellom ham og kongen, og det med at Skofte støtt hadde vært god venn til kongen, og at det aldri hadde vært noe skifte i deres vennskap. Han sa det at det var klart han var såpass klok, at, sier han, «jeg ikke vil trette med deg om den saken, konge, dersom jeg har urett. Men i det slekter jeg på foreldrene mine at jeg holder på min rett mot hver mann, og i det gjør jeg ingen forskjell på folk.» Kongen holdt på sitt, og han ble ikke mjukere i sinn ved slike taler. Skofte reiste hjem.»
    «18. Siden kom Finn til kongen og talte med ham og ba ham om at han skulle la ham og hans far få rett i denne saken. Kongen svarte bare sint og stutt. Da sa Finn: «Annet ventet jeg av Dem, konge, enn at De ville nekte meg lov og rett den gang jeg ble sittende på Kvaldensøy, og få av de andre vennene Deres ville, men sa som sant var, at de som satt der, var solgt og dødsdømt, om ikke kong Inge skulle ha vist større høvdingskap mot oss en du hadde vist omtanke for oss. Likevel vil mange synes at vi bar skam derifra, om det var noe å bry seg om.» Kongen ble ikke mer medgjørlig ved slike taler, og Finn reiste hjem.»
    «19. Da kom Ogmund Skoftesson til kongen. Da han kom inn til kongen, sa han ærendet sitt og ba kongen gjøre rett og skjel mot dem og deres far. Kongen svarte at det var rett som han sa, og at de var urimelig djerve. Da sa Ogmund:
«Du kan få det til, konge, å gjøre oss urett, for du har makten; her vil det sanne seg det som blir sagt, at de fleste som får sitt liv i gave, lønner enten ille eller slett ikke. Det vil jeg også ha sagt deg at aldri skal jeg komme i din tjeneste mer, og heller ikke far min eller noen av brødrende mine, dersom jeg får rå.» Så tok Ogmund hjem, og de så hverandre aldri mer, han og kong Magnus.»
    «20. Våren etter gjorde Skofte Ogmundsson seg ferdig til å fare bort fra landet. Han hadde fem langskip, som alle var vel utrustet. Sønnene hans, Ogmund, Find og Tord, ble med på ferden. De ble temmelig sent ferdige; om høsten seilte de til Flæmingeland (Flandern) og var der om vinteren. Tidlig om våren seilte de vest til Valland (Frankrike), og om sommeren seilte de ut gjennom Norvasund (Gibraltar-stredet) og om høsten til Romaborg. Der døde Skofte; alle sønnene døde også på denne ferden. Tord levde lengst av dem; han døde på Sikiløy (Sicilia). Det sier folk at Skofte har seilt gjennom Norvasund først av alle nordmenn; denne ferd ble kjent vidt og bredt.»

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrun Torsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 38. Pål Skoftesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    2. 39. Tora Skoftesdatter, Giske  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 40. Ragnhild Skoftesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  7. 25.  Brigida UlvsdatterBrigida Ulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (15.Jorunn8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Finnsøn, Tjøtta. Håkon (sønn av Finn Håreksøn, Tjøtta) ble født , Tjøtta, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 31. Ulvhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 32. Sauda-Ulv Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 33. N.N Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt

  8. 26.  Jon ArnbjørnssonJon Arnbjørnsson Etterslektstre til dette punkt (16.Arnbjørn8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 41. Arnbjørn Jonsson, Ambe  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hordaland.

  9. 27.  Agmund OrmssonAgmund Ormsson Etterslektstre til dette punkt (17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) døde, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 42. Astrid Agmundsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 43. Anunan Ogmundsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde 1137.

  10. 28.  Eiliv OrmssonEiliv Ormsson Etterslektstre til dette punkt (17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 44. Dag Eilivson  Etterslektstre til dette punkt

  11. 29.  Ragna OrmsdatterRagna Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Sveinsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 45. Orm Sveinsson, Kryplingeorm  Etterslektstre til dette punkt døde 1040.

  12. 30.  Pål Torfinnsson, JarlPål Torfinnsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (18.Ingebjørg8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Håkonsdatter, Sørum. Ragnhild (datter av Håkon Ivarsson, Jarl og Ragnhild Magnusdatter) ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 46. Håkon Pålsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.
    2. 47. Herborg Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 10

  1. 31.  Ulvhild HåkonsdatterUlvhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (19.Håkon9, 11.Finn8, 7.Ragnhild7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Inge Steinkilson. Inge (sønn av Steinkil Ragnvalson og Maria Anundsdotter) døde 1111. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 48. Ragnvald Ingeson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 49. Kristina Ingesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

  2. 32.  Sauda-Ulv HåkonssonSauda-Ulv Håkonsson Etterslektstre til dette punkt (19.Håkon9, 11.Finn8, 7.Ragnhild7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 50. Peter Byrde-Svein "Porter" Ulvsson  Etterslektstre til dette punkt

  3. 33.  N.N HåkonssonN.N Håkonsson Etterslektstre til dette punkt (19.Håkon9, 11.Finn8, 7.Ragnhild7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 51. Pål Sigridson  Etterslektstre til dette punkt

  4. 34.  Erling Vidkunson, Den EldreErling Vidkunson, Den Eldre Etterslektstre til dette punkt (20.Vidkun9, 12.Jon8, 8.Arne7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1182, Bjarkøy, Troms.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 52. Ragna Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms.

  5. 35.  Bård Standale BrynjulvssonBård Standale Brynjulvsson Etterslektstre til dette punkt (21.Tora9, 12.Jon8, 8.Arne7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 53. Brynjulf Bårdsson  Etterslektstre til dette punkt

  6. 36.  Magnus III Olavsson, BerføttMagnus III Olavsson, Berføtt Etterslektstre til dette punkt (22.Olav9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Beskrivelse
    Magnus tilnavn Berrføtt eller Barfot, fra berfættr eller berleggr, er noe uklart. Snorre Sturlason skriver i Magnus Berrføtts saga at det kom av at kongen og mange av mennene hans i Vesterlandene hadde tatt opp skikken og klesdrakter derfra med å gå «med bare legger på gata og hadde korte trøyer og kapper». Noen forskere mener at denne norrøne referansen er den første historiske kilden til den senere skotske kilten. En annen forklaring gitt er at han foretrakk å ri barfot, slik irene gjorde, uten sko.
    Han er i moderne tid blitt beskrevet som den siste vikingen av de norske kongene. Samtiden ga ham et annet tilnavn som er tilsvarende klart, Styrjaldar-Magnus, med andre ord Krigs-Magnus. Selve døpenavnet Magnus betyr stor og kommer fra den frankiske keiseren Karl den stores latinske navn Carolus Magnus.
    Magnus Olavsson tok lite etter faren. Derimot synes han mer lik bestefaren, Harald Hardråde. Snorre Sturlason synes ikke å ha fått et klart bilde av kongen i Magnus Berrføtts saga. At han var mer stridslysten enn faren er åpenbart. Snorre bruker flere episoder som viser at kongen var sta og lite villig til å inngå kompromisser. Snorre gir hentydninger på at han var gretten av natur og lite talefør. Av utseende var han lettgjenkjennelig, stor, kraftig og med skulderlangt, silkegult hår. Han var høyere enn andre menn, slår Snorre fast, men da høyden hans merkes på Mariakirken i Nidaros er han mindre enn både Harald Hardråde og Olav Haraldsson. Muligens er høyden symbolsk ment fra Snorres side i sin vurdering av de tre kongene.
    Ved det nordiske fredsmøtet i 1101 ved Konghelle i norske Båhuslen, nå Kungälv i Sverige ble de tre nordiske kongene priset for sine dyder; Inge Stenkilsson den eldre, svenskekongen var størst, sterkest og mest høvdingelik mens Erik Eiegod, danskekongen, var absolutt vakrest. De superlativer som ble avsatt for norskekongen var at han så mest djerv og mest rask ut! Skjønt de var egentlig alle vakre, store og gjæve menn som talte godt for seg, skynder Snorre seg å legge til.
    Kongevåpenet
    Se Norges riksvåpen.
    Magnus Berrføtt var ifølge Snorre den første norske kongen som brukte løvevåpen. Han skriver at Magnus brukte en rød silkeskjorte med en løve innsydd foran og bak i gul silke, og han bar et tilsvarende rødt skjold, «og på det var det innlagt en løve i gull (gulli leo)». Men historikeren Gustav Storm konkluderte i 1894 med at Snorre bare beskriver kongevåpenet på Snorres egen tid dvs. ca. 1220. Eldre håndskrifter omtaler ikke at Magnus Berrføtt brukte løven.
    Norges konge
    Magnus Berrføtt ble tatt til Norges konge i Viken da Olav Kyrre var bilagt, men i Opplandene satt den aldrende stormannen Tore på Steig i Gudbrandsdalen som ble kallt Steigar-Tore. Han hadde sønnen til Magnus Haraldsson, bror til Olav Kyrre, til fostring. Håkon Torefostre ble han kallt, da en ung mann på knapt 25 år. Tore fikk Håkon erklært som konge i Opplandene. Deretter dro de til Trøndelag og på Øretinget krevde de kongsnavn og delt rike, slik som Harald Hardråde og Magnus Olavsson en stund hadde.
    Trønderbøndene var ikke lystne på enda en konge, men på Tores råd ga Håkon det ene valgløftet etter det andre: han ville fjerne landøreavgiften og andre retterbøter, og når han i tillegg også ville frata dem plikten med å gi kongen julegaver gikk trønderne med på å gi ham kongsnavn.
    Lokalt opprør
    Magnus Berrføtt hadde den vakreste hæren som var å få i Norge, skrev Snorre Sturlason.
    Om høsten kom Magnus Berrføtt til Trøndelag med syv langskip, la til ved kongsgården i Nidelven og var ikke blid. Trønderne hadde tatt en slektning av ham som medkonge og tillegg fratatt ham rettigheter og inntekter som han mente han hadde krav på. Kong Magnus nektet kategorisk å godkjenne ordningen eller opprørskongen. Tore fikk høre at kong Magnus var i Nidaros og fikk fraktet Håkon dit, men de følte seg truet av kongens nærvær og hær og reiste hastig av sted igjen. Kort tid etter var Håkon på rypejakt på Dovrefjellet, men ble syk på fjellet og døde.
    Håkon Toresfostre fikk ingen egen saga av Snorre, og representerte kun et lokalt, uforløst opprør mot den rettmessige kongen, Magnus Berrføtt. Fosterfaren Tore og en alliert danske ved navn Svein Haraldsson hadde ingen tro på at de kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, skriver Snorre, på grunn av den motstanden de hadde satt i verk mot kongen. De satte ut på et desperat plyndringstokt nordover langs kysten. De vant et slag mot trønderne ledet av lendmannen Sigurd Ullstreng, og dro deretter nordover da kong Magnus seilte etter dem. De kom så langt nord som til Bjarkøy i Hålogaland, brente gården og røvet løsøre. Hærstyrken til Magnus Berrføtt fikk endelig fatt i dem og klynget dem opp i et tre.
    Snorre nevner at Steigar-Tore var gammel, stor og tung av fedme. Da han ble hengt ble halsen slitt av, og kroppen falt til jorda. «Vonde er vonde råd,» sa han på veg mot galgen. Deretter kunne kong Magnus sikre freden for landet og «ødela for alle ransmenn».
    Krig mot Danmark og Sverige
    Da Håkon var død kunne Magnus vende blikket mot utlandet. Som farfaren hadde gjort før ham lot han rene plyndringstokter fylle statskassen. Fra Viken seilte han sør til Halland i Danmark og herjet vidt og bredt. «Der brente han Viskadalen og flere andre bygder. Han vant mye gods der og fór siden tilbake til sitt rike,» skriver Snorre.
    Fienden i hast ble jaget;
    hordekongen svidde av hus.
    Høyt steig flammer i vinden.
    Viskdalske enker fikk våke.[3]
    Ved utløpet av Göta älv møttes de tre nordiske rikene. Her hadde de politiske forholdene vært ustabile i mange år og grensene aldri blitt skikkelig fastlagt. I 1097 rykket Magnus Berrføtt inn i Götaland med «en stor og vakker hær» for å sikre den norske grensen og for å pasifisere områdene langs den økonomisk viktige ferdselsåren. Han red rundt med hæren og herjet og brente inntil lokalbefolkningen svor troskap til ham. Ved den store innsjøen Vänern lot han bygge en borg av torv og tømmer og grov en vollgrav rundt. Her etterlot han en garnison på 300 mann med forråd, ledet av Finn Skoftesson og Sigurd Ullstreng, før han dro tilbake til Viken.[4]
    Da isen festet seg på innsjøen kom svenskekongen med en stor hær. Han krevde at nordmennene skulle overgi seg, men de avviste tilbudet. Først etter at svenskene hadde fylt diket og dratt i stykker befestningen overga nordmennene seg. Uten våpen og ytterklær dro de ydmyket tilbake til Norge. Om våren dro kong Magnus igjen tilbake til Sverige for å herje og brenne. Da de kom på østsiden av Göta älv ved Foksene, nå Fuxerna i Lilla Edets kommun, kom de i kamp med en svensk hær. Nordmennene var underlegne og tok til slutt til flukten. Svenskene fulgte etter og drepte de som de kom over, men Magnus Berrføtt greide med nød og neppe å slippe unna.[5]
    Fred og bryllup
    Sommeren 1101 ble det avtalt stevne mellom de tre nordiske kongene ved Konghelle i norske Båhuslen. De ble enige om at grensene skulle være som under rikene til fedrene deres. Magnus oppnådde intet på hærferden til Sverige, men han fikk ekte datteren til svenskekongen, Margret Ingedatter (1085–1130). Hun blir siden kalt for Margret Fredskolla (Fredskvinne), på svensk kalt Margareta Fredskulla. De fikk ingen barn sammen, og hun ble siden gift med Nils Sveinsson, sønn av Svein Estridsson av Danmark. Til tross for grensetvisten til en viss grad ble ordnet på fredsmøtet skulle det strategiske området forbli et tvisteområde i flere hundre år i nordisk historie.
    Margret Fredskolla kom østfra med stort følge til Norge. Magnus hadde allerede noen barn, nevner Snorre tørt, og lister Øystein, født av en navnløs og «lite gjæv mor»; Sigurd, født av Tora; og Olav, født av Sigrid Saksedatter fra Strinda i Trøndelag, og denne frillen var gjæv nok. Han hadde også en datter, Ragnild Magnusdatter, som enkelte steder oppgis å være født av Margret Fredskolla, men det er neppe riktig da datteren må være født rundt 1090.
    Første hærferd til Vesterøyene 1098–1099
    Erobringen av Irskesjøen


    Konge med sverd fra et sett utskårete norrøne sjakkbrikker fra middelalderen som er funnet i Lewis på Hebridene.
    Etter at Harald Hardråde falt i slaget ved Stamford Bridge i 1066 og den påfølgende normanniske erobringen av England ga de danske og norske kongehusene opp å hevde norrøne rettigheter til landet. Danmark la planer om et tokt en gang på 1080-tallet, men det ble aldri realisert, og Norges interesse gikk uansett mer mot Skottland, Irland og de ytterste øyene hvor det allerede var en stor norsk befolkning.
    På slutten av 1000-tallet var det uro og splid i området Lothlend (Laithlinn og senere kalt for Lochlainn) som den irske forskeren Donnchadh Ó Corráin har argumentert for betydde de norrøne, selvstyrte bosetningene på skotskekysten. På Orknøyene lå de to jarlene Pål og Erlend i strid med hverandre. Det var indre stridigheter mellom norrøne og irske høvdinger på Irland. Etter at Godred Crovan, konge av Man, døde i 1095 ble det borgerkrig på øya i Irskesjøen. Øya ble i tillegg truet fra Irland. Det var gode grunner til å hevde norsk råderett og overherredømme over de norrøne områdene. Kong Magnus hadde etter all sannsynlighet storslåtte planer om et norsk imperium rundt Irskesjøen: Alle de norrøne småkongene skulle svare til ham og Norge. I 1098 hadde Magnus med seg «en stor og vakker hær og gode skip» ut av landet. Han tok Orknøyjarlene til fange, og lot sin unge sønn Sigurd styre i sitt navn.
    Deretter dro han videre til Suderøyene (Hebridene) hvor han satte seg i respekt med å brenne og herje. Magnus lot hæren seile videre fra Ljodhus (Lewis) til Ivist (North Uist), Tyvist (Tiree), Myl (Mull) og klosterøya Iona som var senter for kultusen knyttet til den hellige Columba. Magnus besøkte kirken før han dro videre til Il (Islay) for å brenne der, dro så til Saltire (Kintyre) og herjet på begge sider før han satte opp en provisorisk festning på øya Bute i en bukt som har det norrøne navnet Rothesay og som lå strategisk mot det skotske fastlandet. Festningen var sannsynligvis bygd på samme måte som den borgen han fikk reist i Sverige. Etter at hans Irskesjø-imperium falt sammen ble borgen overtatt og utbygd av skottene, men ble faktisk angrepet av nordmenn i 1230 og gjenerobret i 1262 etter tre dagers beleiring og med stort mannefall før den igjen ble etterlatt for godt. Festningen står fortsatt og har navn etter stedet, Rothesay Castle.
    Konge av Man
    Etter å ha plassert mannskap og forsyninger i Rothesay dro han videre med 160 skip til den viktige øya Man midt i Irskesjøen. Han ankret sannsynligvis først opp i den gode skipshavna Peel. De norrøne og gæliske øyboerne underkastet seg norskekongen, kanskje det skjedde ved Tingvollen, dagens Tynwald hvor det fortsatt holdes ting etter gammel norrøn skikk. Etter lengre tids indre strid på Man var kanskje norskekongens ankomst ønsket. Avdøde Godred Crovans sønn Olav aksepterte norskekongens overherredømme. Biskopen i Peel på Man var underlagt erkebiskopen i Nidaros, og øya hadde lenge svart til Norge, unntatt en kort periode hvor de betalte skatt til kong Johan av England.
    Kongelisten for Man viser at Magnus II av Man (1095–1102), det vil si kong Magnus III av Norge, etterfulgte Godfred IV av Man (1079–1095), og en Lagman av Man (1102–1104) etterfulgte kong Magnus igjen.


    Peel Castle utenfor byen Peel på Man dekket Irskesjøen mot Irland og Skottland.
    I henhold til den lokale Krøniken om kongene av Mann og Øyene seilte kong Mangus først til St. Patricks øy utenfor Peel: «...han kom for å se det sted hvor manxmennene hadde kjempet en kort tid med hverandre, ettersom mange av kroppene til de døde lå fortsatt ubegravd. Da han så hvor vakkert landet var, det ga glede for hans øyne og han bestemte seg for å bo der. Han bygde de festninger der som til denne dag bærer hans navn. Han befalte at mennene fra Galloway skulle kutte ned trær for byggingen av festningene...»
    Den dag i dag står Peel Castle utenfor Peel, i dag av stein, men første gangen hurtig bygd med trestolper i den naturlige omkretsen som øya ga. Utgravninger i 1947 har avslørt hulrom fra trestokkene. Selve navnet Peel synes å være avledet fra pæler. Festningen var en nødvendighet, både for å kunne kontrollere befolkningen og for å sikre et trygt sted. Lokale historikere mener at det som i dag er middelalderfestningen Castle Rushen i Castletown, som senere ble øyas hovedstad fram til moderne tid, ble også første gang reist av kong Magnus på tilsvarende vis som på Rothesay. Festningen lå på et strategisk sted der den kunne vokte og beskytte munningen til elven Silverburn River.
    Etter kampanjen sørover returnerte kongen til Man og ble der vinteren over. Krønikene til kongene av Mann og Øyene gjør det klart at Peel Castle ble residens og senter for de norrøne kongene av Mans administrasjon helt fram til midten av 1200-tallet.
    Wales
    Fra Man dro han mot Bretland (Wales og sørvest-England) og gikk i land ved Ongulsøysundet (Menai Strait mellom Wales og Anglesey) hvor den norske hæren kom i kamp med hærstyrken til normannerne Hugh av Montgomery og Hugo av Avranches. Det ble en hard strid. Huge Prude, som Snorre kaller den førstnevnte Hugo er brynjekledd. Både kong Magnus og en hålogalending skøt hver sin pil mot ham, begge pilene traff, men den ene bøyde unna på rustningen, mens den andre gikk inn i øyet og ut på motsatt side. Høflige kronikører regnet den siste pilen å komme fra kongen selv. Den norske hæren vant seier, og kong Magnus la dermed under seg Ongulsøy (Anglesey) nord for Wales, slår Snorre fast, men det var nok mer et mindre slag som ikke betød erobring for Norge.
    Derimot betød det erobring for en walisisk konge, Gruffudd ap Cynan, konge av Gwynedd i nordlige Wales fra 1075 til 1135. Som sønn av en waliser vokste han opp i det norrøne Dublin hos sin mor, datter av den norrøne Sigtrygg Silkeskjegg. Da kong Henrik I av England tok over Wales besluttet Gruffudd å kreve sin arv. Hans to første militære forsøk var mislykkede, men det tredje forsøket var vellykket. Han hadde med seg en hær bestående norrøne og irske hærmenn. Først erobret han Anglesey, deretter Gwynedd. Med seg som støttespiller var Magnus Berrføtt og hans hær. Det er mulig, slik engelske historikere antyder, at Gruffudd aksepterte å være vasallkonge under kong Magnus som motytelse for militær hjelp.


    Magnus Berrføtt lar skipet sitt dra over Kintyre.
    Skottland
    Nordmennene dro så nordover til Skottland og forhandlet med skottekongen, ikke med kong Malcolm som Snorre skriver, men med kong Etgair mac Maíl Coluim (Edgar av Skottland). Skottekongen var ikke sterk nok til å hevde seg og inngikk forlik. Avtalen var at kong Magnus skal ha alle de norrøne øyene vest for Skottland som lå slik at man kan seile mellom dem og fastlandet sittende ved roret. Det var neppe store tapet for kong Etgair fordi han hadde liten eller ingen autoritet i dette området uansett. Men norskekongen tok skottekongen ved nesen da han kom til Saltire: han lot skipet sitt bli dratt over eidet mellom East Loch Tarbert og West Loch Tarbert mens han selv satt ved roret. Dermed er alt land til babord norsk.
    Om vinteren satt kong Magnus på Suderøyene (og Man) og lot mennene seile rundt og binde øyene under Norgesveldet. Han giftet bort sønnen Sigurd til datteren til irskekongen Muircheartach som Snorre kaller for Myrkjartan, rimelig nok for norrøne ører. Om sommeren 1099 dro kong Magnus, sannsynligvis vel fornøyd, tilbake til Norge. Grunnlaget for et norsk imperium rundt Irskesjøen var tilsynelatende godt befestet.
    Andre hærferd til Vesterøyene 1102–1103
    I 1102 dro kong Magnus igjen fra landet med «den vakreste hæren som var til i Norge». Hensikten var å ytterligere befeste riket hans ved Irskesjøen. Denne gangen skulle Irland erobres. De betydeligste norske stormennene fulgte ham: Sigurd Ranesson og broren hans, Ulv Ranesson, Vidkunn Jonsson, Dag Eilivsson, Serk fra Sogn, kongens stallare Øyvind Olboge og mange andre. På Orknøyene fikk han med seg sønnene til Erlend jarl, Erling og Magnus Erlendsson, og ytterligere skip og mannskap. Ved kysten mot Skottland flyktet Magnus Erlendsson ved å hive seg i sjøen og fant beskyttelse hos skottekongen. Hæren seilte videre til Irland og fikk med seg kong Myrkjartan. Sammen erobret og befestet de Dublin og landområdene rundt, Dublinskir. Om våren dro den norske hæren nordover i Irland til området Ulster, holdt mange slag, forteller Snorre, og vant «mesteparten av landet».
    Med østsiden av Irland passivisert og delt mellom kong Magnus og kong Myrkjartan var det på tide å dra tilbake til Norge igjen, men vegen var lang og hæren stor. Irskekongen lovte å skaffe slaktefe og de ble enig om avleveringsdagen, men da dagen kom var kjøttet fortsatt ikke framme. Utålmodig valgte kong Magnus, slik Harald Hardråde gjorde før slaget ved Stamford Bridge, å gå i land med en mindre hærstyrke for å orientere seg. Øyvind Olboge advarte kongen: «Konge, hva mening har du med denne ferden? Uvarsomt synes jeg du farer fram; du vet at irene er svikefulle.»
    Snorre forteller at irene i stort antall overfalt nordmennene, og for hver som blir drept kom en ny i dennes sted, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. En del ble sendt i forvegen for å beskytte tilbaketrekningen, ledet av Torgrim Skinnlue fra Opplandene, men de kastet skjoldet på ryggen og flyktet. Atter opplevde kong Magnus svik fra Oppland. Da er resten av hæren ille ute. «Umandig skilles du fra kongen din,» ropte kong Magnus etter ham. Han får selv et spyd gjennom lårene, knekker det med hendene, men deretter et hogg av ei øks mot halsen og falt. Sammen med ham døde også mange norske stormenn, og det er en fattig trøst at Snorre nevner at enda flere irer falt og at Vidkunn Jonsson drepte ham som drepte kongen.
    Ettermæle
    Ulster-annalene noterer kort for året 1103: Maghnus ri Lochlainni do marbad for chreich i nUlltaib – «Magnus, konge av Lochlainn, ble drept på et tokt i Ulster».
    Etter at norskekongen involverte seg i Irskesjøen skiftet Lochlainn mening. Fra å være skotskekysten, de ytre øyene og kanskje Man, betød det nå Norge.
    Med Magnus Berrføtts død lå hans imperium rundt Irskesjøen i ruiner. Han ble 30 år gammel og hadde styrt Norge i ti år, slår Snorre fast. I hans dager var det gode tider med fred innenlands, men folk hadde det slitsomt og leidangsferdene hans til Irskesjøen var kostbare. Mot sine egne var han vennesæl, men bøndene var mindre begeistret, og Snorre synes heller aldri å ha hatt altfor store tanker om ham, skjønt han siterer at «konger har man til ære og ikke til et langt liv».

    Familie/Ektefelle/partner: Irsk Kvinne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 54. Harald IV Magnusson Gille  Etterslektstre til dette punkt ble født 1103 , Irland; døde 13 Des 1136, Bergen, Hordaland.
    2. 55. Øystein Magnusson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1088; døde 29 Aug 1122, Hustad, Fræna, Møre og romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Saxesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Tora. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 56. Sigurd Magnusson, Jorsalsfare  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Margret Fredkulla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  7. 37.  Olof I Gudrödsson BitlingOlof I Gudrödsson Bitling Etterslektstre til dette punkt (23.Ragnhild9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Notater:

    "the dwarf"

    Olof giftet seg med Ingebjørg Håkonsdatter 1115. Ingebjørg (datter av Håkon Pålsson, Jarl og Helga Moddansdatter) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 57. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Afreca of Galloway. Afreca (datter av Fergus of Galloway og Elisabeth of England) ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 58. Gudrød IV Olofsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

  8. 38.  Pål SkoftesønPål Skoftesøn Etterslektstre til dette punkt (24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 59. Nikolas Pålson Kuvang  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

  9. 39.  Tora Skoftesdatter, GiskeTora Skoftesdatter, Giske Etterslektstre til dette punkt (24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Aasulv Skulesøn, Rein. Aasulv (sønn av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 60. Guttorm Aasulvsøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 61. Sigrid Aasulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Dag Eilivson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 62. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 40.  Ragnhild SkoftesdatterRagnhild Skoftesdatter Etterslektstre til dette punkt (24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsulf Guttormsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 63. Torbjorg Assulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  11. 41.  Arnbjørn Jonsson, AmbeArnbjørn Jonsson, Ambe Etterslektstre til dette punkt (26.Jon9, 16.Arnbjørn8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Torsteinsdatter. N.N ble født , Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 64. N.N Arnbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hordaland.

  12. 42.  Astrid AgmundsdatterAstrid Agmundsdatter Etterslektstre til dette punkt (27.Agmund9, 17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sune Ivarsson. Sune (sønn av Ivar Sytryggsson) ble født 1060 , Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 65. Ivar Sunessøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

  13. 43.  Anunan OgmundssonAnunan Ogmundsson Etterslektstre til dette punkt (27.Agmund9, 17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Oppland; døde 1137.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 66. Aale Anunansson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1106 , Oppland.

  14. 44.  Dag EilivsonDag Eilivson Etterslektstre til dette punkt (28.Eiliv9, 17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 62. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  15. 45.  Orm Sveinsson, KryplingeormOrm Sveinsson, Kryplingeorm Etterslektstre til dette punkt (29.Ragna9, 17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) døde 1040.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skulesdatter. Ragnhild (datter av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 67. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 68. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  16. 46.  Håkon Pålsson, JarlHåkon Pålsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (30.Pål9, 18.Ingebjørg8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Helga Moddansdatter. Helga (datter av Moddan) ble født , Katanes, Skotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 69. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

  17. 47.  Herborg PålsdatterHerborg Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (30.Pål9, 18.Ingebjørg8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 70. Sigrid  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.


Generasjon: 11

  1. 48.  Ragnvald IngesonRagnvald Ingeson Etterslektstre til dette punkt (31.Ulvhild10, 19.Håkon9, 11.Finn8, 7.Ragnhild7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Underkonge i vestregøtlan

    Notater:

    “Knaphövde”

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 71. Ingrid Ragnvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  2. 49.  Kristina IngesdatterKristina Ingesdatter Etterslektstre til dette punkt (31.Ulvhild10, 19.Håkon9, 11.Finn8, 7.Ragnhild7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

    Kristina giftet seg med Mstislav Waldemarsson 1095, Kiew, Ukraina. Mstislav (sønn av Waldemar II Monomachus Wsevolodson og Gyda Haraldsdatter) ble født 1075 , Kiew, Ukraina; døde 15 Apr 1132, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 72. Ingeborg of Gardarike  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kiew, Ukraina.
    2. 73. Malmfrid Mstislavsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 50.  Peter Byrde-Svein "Porter" UlvssonPeter Byrde-Svein "Porter" Ulvsson Etterslektstre til dette punkt (32.Sauda-Ulv10, 19.Håkon9, 11.Finn8, 7.Ragnhild7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 74. Sigrid Petersdatter, Byrdasvein  Etterslektstre til dette punkt

  4. 51.  Pål SigridsonPål Sigridson Etterslektstre til dette punkt (33.N.N10, 19.Håkon9, 11.Finn8, 7.Ragnhild7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid. Sigrid (datter av Herborg Pålsdatter) ble født , Orkenøyene, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 75. Ulvhild Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  5. 52.  Ragna ErlingsdatterRagna Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (34.Erling10, 20.Vidkun9, 12.Jon8, 8.Arne7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjarne Mårdarson Mårdarson, Den Lovkyndige. Bjarne (sønn av Mård Ivarsson) ble født , Island; døde 1223, Bjarkøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 76. Ivar Bjarnesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1220, Bjarkøy, Troms.

  6. 53.  Brynjulf BårdssonBrynjulf Bårdsson Etterslektstre til dette punkt (35.Bård10, 21.Tora9, 12.Jon8, 8.Arne7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Petersdatter, Byrdasvein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 77. Peter Brynjulfsson, Husastad  Etterslektstre til dette punkt døde 1226.

  7. 54.  Harald IV Magnusson GilleHarald IV Magnusson Gille Etterslektstre til dette punkt (36.Magnus10, 22.Olav9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1103 , Irland; døde 13 Des 1136, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1130 - 1136.
    Det ser ut til å ha vært splittelse innen topparistokratiet alt før Sigurd Jorsalfare døde. Ikke alle syntes tilfredse med å få Sigurds sønn Magnus til konge. Ireren Harald Gille (egentlig «Gilla Christ» = Guds tjener) ble nemlig utpå 1120-tallet hentet til landet av lendmannen Hallkjell Huk, og man påstod at Harald var sønn av Magnus Berrføtt med en irsk kvinne. Moren var forøvrig med for å vitne. Gilchrist kalte seg også Harald, og i Norge ble han hetende Harald Gille.
    Kong Sigurd lot Harald bevise sin farsætt gjennom gudsdom, mot at han sverget ikke å kreve kongedømme i Norge så lenge kong Sigurd og sønnen Magnus levde. I følge tidens skikk kunne man ikke nekte ham å bevise sin herkomst ved jernbyrd. Harald lot seg barbent lede av to biskoper over ni (eller sju) glødende plogjern, og etter tre dager viste han frem bena hele og uskadde. Dermed anerkjente Sigurd irlenderen som sin bror.
    26.03.1130 døde Sigurd Jorsalfare i Oslo og ble gravlagt i den nybygde Hallvardskirken der, «lagt i steinveggen ute fra koret på sørsiden». Sønnen Magnus var i byen da, og overtok straks styret.
    Harald Gille lot seg nå likevel kongehylle. Han fikk så stor oppslutning blant stormennene at Magnus måtte godta ham som samkonge. Etter felles hylling på Øyratinget holdt samkongene seg hver for seg, Magnus helst i Trøndelag, Harald i Viken.
    Oppslutningen om Harald underbygger den betydning gavmildhet hadde når allianser skulle etableres. Harald var av den lystige og elskverdige typen, han hadde lett for å få venner, mens Magnus skal ha vært hovmodig og grusom, glad i penger og lite flink til å gi dem ut. Følgen var at Harald Gille fikk godt følge da han også lot seg ta til konge. Harald var i Tønsberg da Sigurd døde, og det var der, på Haugating, han krevde like rett med Magnus og lot seg utrope til konge over halve Norge. Den eden han måtte sverge om ikke å strebe etter riket, regnet folk for avtvungen og ugyldig. Harald fikk mer folk enn Magnus, og det kom snart til forhandlinger mellom dem. Enden ble at Magnus ikke så noen annen råd enn å overlate halve riket til farbroren.
        Etter en lang indre fredsperiode brøt det ut krig om kongemakten umiddelbart etter at Sigurd Jorsalfare døde i 1130. Sommeren 1134 sto slaget ved gården Fyrileiv i Ranrike, den første vepnede strid mellom norske riksstyrere på over hundre år. De som tørnet sammen, var Sigurds sønn Magnus og Harald Gille, som sa seg å være hans onkel. Begge ble støttet av stormannsgrupper. Denne striden innledet en hundreårig kamp om kongemakten i Norge. Det er likevel ikke tale om en sammenhengende krig fra Sigurd Jorsalfares død til Ribbungenes nederlag i 1227 eller til hertug Skules reisning 1239-40. Kampene var brutt i kortere eller lengre perioder. 
    Striden hadde altså ikke hele tiden et omfang som rettferdiggjør betegnelsen borgerkrig. Men særlig i de par-tre siste tiårene av 1100-tallet var brede befolkningslag i større deler av landet innblandet. Betegnelsen «innbyrdeskrig» er mer dekkende. enn borgerkrig, som er anakronistisk da den gir assosiasjoner til organiserte kamphandlinger mellom innbyggerne i en mer moderne statsdannelse. Men «borgerkrig» er likevel den tradisjonelle og innarbeidete betegnelsen. Striden ble i første rekke utkjempet av mer eller mindre profesjonelle krigere i kongenes eller kongsemnenes hird og av huskarene til lendmenn og andre stormenn. Etter hvert kom også et element av rotløse opprørsflokker til. Kampene rammet tidlig folk flest - bønder og bymenn - i de områdene der det ble kjempet. Hærene og flokkene måtte skaffes underhold gjennom plyndring og skattlegging. Og under kongene Magnus Erlingsson og Sverre krevde partene også leidangsutbud fra de områdene de kontrollerte. 
    Parallelt med krigshandlingene - og delvis som en følge av dem - skjedde det en sterk ekspansjon på flere samfunnsområder, ikke minst i kirkelig og statlig organisasjon og myndighet. Det norske erkebispedømmet ble opprettet midt på 1100-tallet, og noen egentlig statsdannelse kan en knapt tale om før borgerkrigene. På 1200-tallet derimot, etableres en for sin tid sterk sentralmakt.
        Kamp om tronen var ikke noe særnorsk fenomen i denne perioden. Liknende stridigheter fant sted også i Danmark i periodene 1130-70 og 1241-1340, og i Sverige var det indre strid stort sett gjennom hele middelalderen. Gjennom ekteskapsforbindelser var kongsættene i de tre landene knyttet sammen, slik at de stridende partene til tider søkte støtte over landegrensene.
    Det er særlig indre norske forhold som er trukket frem når historikerne har søkt å forklare borgerkrigene. Én slik forklaring har vært tronfølgeordningen, som var slik at alle kongssønner hadde arverett til tronen og dermed rett til å bli anerkjent som konge. Denne ordningen kunne føre til at det var flere konger samtidig, med fare for rivalisering og strid. Spenningsforhold mellom kongemakt og lendmannsaristokrati er også trukket frem som forklaring. Aristokratiet skulle ha samlet seg om føyelige konger og søkt å redusere kongedømmet til sitt redskap, men så ha møtt motstand fra en monarkisk retning som seiret med Sverre. Motsetning mellom kongedømme og kirke har blitt regnet som en skjerpende faktor i striden, da man har ment å kunne plassere en universalkirkelig innstilt høygeistlighet på den angivelig aristokratiske siden mot kongemakten, helt fra erkesetet ble opprettet i 1152-53. Man har også tenkt seg at borgerkrigene hadde en geografisk og ættemessig bakgrunn. Kongsemner og partier skal ha hatt fotfeste i forskjellige landsdeler; frem til Sverres tid skulle striden ha hatt karakter av ættestrid. 
    Sosiale motsetninger med økonomisk grunnlag er blitt fremhevet, særlig av de materialistiske historikerne Bull, Koht og Schreiner, og videreutviklet av Holmsen. Slik Holmsen ser det, utviklet befolkningspress og godsdannelse en jordeiende overklasse og en stadig økende jordløs underklasse; dette skapte konfliktstoff som fikk sin utløsning gjennom borgerkrigene. Lendmennene - på 1100-tallet kan antallet normalt ha ligget fra et 20-tall til et 40-tall - var storgodseiere med råd til å holde profesjonelle krigere. De støttet forskjellige kongsemner ut fra personlige maktinteresser i den innledende fasen av borgerkrigene, men de fleste gikk etter hvert sammen og siktet mot å utøve samfunnsherredømme gjennom kongedømmet. Lendmennene fikk tilslutning fra kirken, som selv var stor godseier. Selv om Sverre i begynnelsen ledet en flokk fattigfolk, endte han selv med å støtte seg til en krets av jordeiere. Godseierkongedømmet gikk seirende ut av borgerkrigene. 
    Også landskapsmotsetninger kan innpasses i denne teorien. Godseierkongedømmet skulle ha særlig fotfeste i kystområder vest og øst i landet, der godsdannelsen hadde nådd lengst. Motstand fikk man fra Trøndelag, indre Østland og Telemark. Godseierområder skulle med andre ord stå mot distrikter med jevne bønder og småfolk.
    Holmsens teori har den fordelen at den er helhetlig og inkorporerer og forklarer de fleste enkeltfenomenene som tidligere ble gitt som årsaker til borgerkrigene. Men hypotesen om sterkt økende godsdannelse like før og i borgerkrigstiden er ikke holdbart begrunnet - dette er noe som forutsettes. Og den sosiale spenningen som kan øynes et stykke ut i borgerkrigstiden, ser i det minste delvis ut til å være et produkt av striden selv, en motsetning mellom den bofaste befolkningen og en rotløs krigerklasse som snyltet på denne, om nødvendig gjennom voldsbruk. Dette gjaldt etter hvert også kongsmenn og andre stormenn, som fremkalte lokale bondeoppgjør på grunn av hard fremferd mot allmuen.
    Et syn som er representativ for en utbredt oppfatning, er formulert av Sverre Bagge. Borgerkrigene oppstod som følge av at aristokratiets økonomiske stilling i løpet av den fredelige perioden 1030-1130 var blitt prekær. Det var inntektene fra vikingferdene som frem mot midten av 1000-tallet hadde finansiert gaver og gjengaver, som knyttet sammen og vedlikeholdt kryssende allianser innen aristokratiet, og som var grunnlaget for stormennenes politiske makt.
    Disse inntektene ble sterkt redusert etter 1030. For å kompensere inntektstapet samlet stormennene seg om kongen, som hadde skaffet seg et stort jordegods gjennom konfiskasjoner under Olav Haraldsson og Harald Hardråde. Gjennom kongstjeneste fikk man del i kongedømmets inntekter, og lokale høvdinger gikk i stadig større grad over til å bli et riksaristokrati rundt kongen.
    Men etter hvert fikk kongen problemer med å belønne sine tilhengere, slik at konkurransen innen aristokratiet om kongedømmets ressurser ble skjerpet. En viktig årsak må ha vært at kirken i perioden 1030-1130 etablerte seg som betydelig jordeier - for en stor del gjennom gaver fra kongen og i noen grad også fra stormennene. For kongen var dette en fordel så lenge han kontrollerte kirken. For aristokratiet var overføringene dobbelt katastrofale. Store mengder jordegods gikk ut av sirkulasjon, slik at mindre ble igjen til å belønne gruppas medlemmer. Stormennenes lokale maktposisjon ble undergravd gjennom utbyggingen av kirkens organisasjoner, da deres rolle som lokale religiøse ledere ble overtatt av et sentralt styrt presteskap. Dette førte til forsterket rivalisering innen aristokratiet om kongemaktens ressurser, og misfornøyde tronpretendenter kunne lett skaffe seg støtte til innbyrdes maktkamp.
        Harald Gille tapte slaget ved Fyrileiv i Ranrike sommeren 1134, men søkte hjelp hos danskekongen Erik Emune, vendte tilbake høsten 1134 og klarte å fange Magnus i Bergen like over nyttår 1135. For å gjøre Magnus uskikket til konge, lot Harald ham lemleste (fothogge), blinde og kastrere, og deretter sette i kloster.
    Harald fikk ikke glede seg lenge ved kongedømmet. I Trøndelag var det vokst opp en gutt hos storbonden Sakse i Vik (nå Saksvik i Strinda), en gutt som het Sigurd. Sigurd var sønn av Sakses datter Tora, og faren gikk for å være en prest ved navn Adalbrikt. Familien hadde forbindelser med kongehuset. Toras søster hadde vært Magnus Barfots frille og med ham fått sønnen Olav. Sigurd ble satt til boken og fikk diakonvigsel, men den geistlige løpebanen lokket ham ikke. Han ble kjent som en vill og uvøren kar, og ble kalt «Slembedjakn», den fæle diakonen. Og nå begynte det å gå rykter om at Magnus Barfot nok hadde kastet sine øyne på Tora også, og at Sigurd Slelmbe i virkeligheten var kongens sønn. Da la han boken vekk og dro utenlands, der han fristet mangt og meget, dro til Jerusalem og fór på kjøpmannsferder, tilbrakte flere år ved det skotske hoff og var vel ansett hos kong David. Omsider kom han til Danmark, og der fikk han gudsdom for sin kongelige avstamning, etter hva det ble påstått.
    Etter at Harald var blitt enekonge i Norge, dukket Sigurd opp i Bergen i 1136 og krevde del i farsarven og del med Harald i styret av land og rike. Men Harald fant fram en gammel sak mot Sigurd, det var en historie om et drap borte på Vesterhavsøyene et sted, og en tid ble han holdt borte på denne måten. Til sist tok noen av Haralds menn ham med på en båttur som var ment å skulle være hans siste. Sigurd kom seg unna, og forstod omsider at av Harald hadde han ikke noe godt å vente. Han holdt seg skjult i og omkring byen, og klarte etter hvert å vinne noen av Haralds folk over til seg. Det kom et komplott i stand, og Harald mistet livet. Det gikk slik til: Harald var glad i kvinner, og i Bergen hadde han hos seg både dronningen og sin elskerinne, Tora Guttormsdatter. En av de sammensvorne lot som om han hadde veddet med en kamerat om hvor kongen hadde tenkt å tilbringe natten. Kongen lo og røpet hvem han aktet å besøke den kvelden - det var hos Tora, frillen. Toras herberge var dårlig bevoktet, og Sigurds menn hadde lett spill. De trengte seg inn mens kongen sov og stakk ham ihjel.
    Dagen etter lyste Sigurd Slembe drapet på seg, og krevde kongedømmet etter Harald. Men den støtten han fikk, var ikke stor. Å drepe en mann om natten mens han sov var nidingsverk, å drepe en nær frende likeså. Få ville følge Sigurd, den vanlige reaksjonen var : Enten var Harald bror din, og da er du en niding, eller han var det ikke, og da har du ingen rett til å være konge. Sigurd måtte komme seg unna det forteste han vant. Med et lite følge dro han nordover, og gjorde opphold i fjordene underveis; der våget ikke folk annet enn å gi ham kongsnavn.
    Men stormennene rundt Harald Gille hadde ikke til hensikt å gi fra seg styringsmakten. Alternativet til Sigurd Slembe var et nytt samkongedømme. De lot derfor Haralds frillesønn Sigurd kongehylle på Øyratinget, og på Borgartinget den ektefødte sønnen Inge, som var pukkelrygget og derfor hadde tilnavnet «krokrygg».
    Sigurd Slembe fikk liten oppslutning også etter at han hentet Magnus Blinde ut av klosteret. Stormannskretsene rundt de to barnekongene slo seg sammen, og i slaget ved Holmengrå ved Hvaler høsten 1139 mistet Magnus livet, mens Sigurd ble tatt til fange og pint i hjel. Militæraksjonene mot Sigurd Slembe dannet opptakten til et mer varig samarbeid mellom stormennene rundt barnekongene, som nå fikk felles hird. 
    I 1142 hentet misnøyde stormenn en tredje sønn av Harald Gille fra Skottland. Farskapet var anerkjent av Harald selv, så trønderne tok Øystein til samkonge på Øyratinget samme år. Dette er siste gang hylling og blodsrett gjorde en mann til konge over hele Norge. Ingen av kongene hadde fast landsdelstilknytning, men Sigurd, med tilnavnet «munn», holdt seg helst i Trøndelag, mens Inge Krokrygg holdt seg i Viken. Øystein, som var eldre enn sine brødre og tok egen hird, var aktiv utenfor landets grenser i den grad at han i begynnelsen av 1150-årene tvang orknøyjarlen til underkastelse og til og med herjet i Skottland og England. Innenlands var likevel årene frem mot midten av 1150-tallet forholdsvis fredelige, noe som må ha vært en forutsetning for en særs viktig begivenhet i norsk historie; opprettelsen av den norske kirkeprovins.
        Det var fred mellom kongebrødrene så lenge deres gamle rådgivere og formyndere levde, det vil si frem mot 1150, da Inge og Sigurd tok seg hver sin hird. Det ble nå uenighet mellom brødrene uten at vi sikkert vet hvorfor, men det er nærliggende å tenke seg strid om kongedømmets ressurser som viktig, der uvennskap og prestisjekamp mellom deres menn ofte utløste stridighetene. 
    Motsetningene økte etter opprettelsen av erkestolen i Nidaros, og virkelig krig ble det da Sigurd og Øystein sommeren 1155 slo seg sammen om å frata Inge kongeverdigheten. I denne krigen ble først Sigurd drept, så Øystein, slik at Inge sensommeren 1157 så ut til å stå som den endelige seierherren. Vi kan i løpet av striden mellom brødrene skimte konturene av fastere partigrupperinger. Kretsen rundt Inge ble stadig klarere et lendmannsparti med tyngdepunkt på Vestlandet og i Viken. Flere av Sigurds og Øysteins lendmenn gikk etter Sigurds fall over til Inge.
    Mot Inges parti samlet det seg en flokk med fotfeste i Trøndelag, på Opplandene og lengst øst i Viken, ved Götaelv. Disse tok uten videre Sigurd Munns ti år gamle uekte sønn Håkon (Herdebrei) til konge, uten å la valget formaliseres gjennom hylling på ting. Hirden eller flokken overtok altså bøndenes rolle som kongemakere. Nytt er det også at flokken eller partiet «skapte» kongsemner ved behov. 
    Håkon ble vinteren 1159 tatt til samkonge i Trøndelag som sin fars arving. I striden som fulgte, hadde Inges hær i begynnelsen overtaket, men hæren ble etter hvert svekket av rivninger mellom en vestlandsk og en sørøstnorsk fraksjon, og 04.02.1161 falt Inge nær Oslo i kamp med Håkons menn. 
    I denne første fasen av borgerkrigene var kamphandlingene i all hovedsak begrenset til et par perioder, mellom Magnus Sigurdsson og Harald Gille i 1134-35, og mellom Haralds sønner fra 1155. Fasen er videre kjennetegnet av at striden i all hovedsak ble ført av kongene og deres menn uten at folk flest i særlig grad ble trukket inn. Fastere partidannelser er det først tale om i perioden 1155-60. Før den tid kunne stormennenes lojalitet være vekslende, der Inge viste størst evne til å tiltrekke seg stormennene gjennom generøsitet. Under disse korte konfliktene er det også vanskelig å se konfliktmønstre regionene imellom. Kongene hadde tilhengere i alle landsdeler, og selv var de mobile, selv om de gjerne foretrakk å oppholdt seg i visse landsdeler uten at de gjorde forsøk på å underlegge seg disse permanent.
        Etter kong Inges fall stod Håkon Herdebrei som enehersker i Norge. Han lot sende ut folk for å overta kongsombudene landet rundt og begynte å jage bort biskoper som var innsatt under kong Inge. Det så altså ut til at Håkons parti hadde kontrollen, men slik fremferd var neppe egnet til å forsone motstanderne. Ingepartiet hadde knapt noe godt å vente fra Håkon Herdebrei og hans menn. 
    Nå fremstod Erling Skakke som partiets fremste mann. Han var lendmann fra Sunnhordland, og i årene 1152-55 hadde han vært med orknøyjarlen på korstogsferd. Han hadde vært i Palestina, Konstantinopel og Roma, og i kamp med araberne på Sicilia fikk han et hogg over halsen slik at hodet kom til å helle mot den ene siden, noe som skaffet ham tilnavnet «skakke». Kong Inge hadde skaffet Erling Sigurd Jorsalfares ektefødte datter Kristin til hustru. 
    Erling viste seg å være en hensynsløs og begavet leder med evne til langsiktig strategisk planlegging, han greide å samle landets fremste stormenn om én konge. Det var flere mulige kongsemner som stammet fra Magnus Berrføtt gjennom kvinneledd, men man valgte å utpeke Magnus, Erlings 5 år gamle sønn med Kristin, til konge. Han ble kongehyllet i Bergen våren 1161. Erling søkte støtte hos danskekongen, sin hustrus fetter, og sommeren 1161 vendte han tilbake med en stor hær. Håkon Herdebrei måtte rømme til Trøndelag, og sommeren etter ble han drept i et sjøslag i Romsdalen.
        De følgende årene måtte Erling verge sønnens kongedømme mot både indre og ytre fiender. At Magnus ikke var kongssønn, ble brukt mot ham av motstanderne. Men i kirkens øyne hadde Magnus det fortrinnet at han var ektefødt. Og det var til kirken Erling gikk for å styrke legaliteten av sønnens kongedømme.
    For kirken var tiden etter opprettelsen av erkesetet 1152-53 problematisk. Reformprogrammet lot seg vanskelig sette ut i livet under uroen borgerkrigene skapte. Også geistligheten ble splittet mellom de stridende partene, og kongene var lite villige til å respektere innrømmelsene fra 1152-53. Mannen som kom til å videreføre kirkens program, var erkebiskop Øystein Erlendsson. Han var av trøndersk stormannsætt og hadde vært kong Inges kapellan og skattmester. Som erkebiskop var han en sterk forkjemper for kirkens frihet, og for å oppnå dette støttet han Magnus Erlingssons kongedømme.
    Magnus ble kronet i Bergen sensommeren 1163, eller i 1164, sannsynligvis av erkebiskop Øystein. Kroningen var den første i sitt slag i Norden. Gjennom den fikk Magnus Erlingssons kongedømme Guds og kirkens sanksjon, mens kirken gjennom «kroningseden» sikret seg viktige rettigheter. Det er ikke alltid klart hvilke konkrete forpliktelser de generelle bestemmelsene i kroningseden sikter til, men de viktigste innrømmelsene synes å være at Magnus lovte å være trofast og lydig mot romakirken og å holde bestemmelsene fra 1152-53 om peterspenger og forholdet mellom kongedømme og kirke. Han lovte å respektere kirkens rett i åndelige saker i samsvar med «kanonisk» rett (alminnelig kirkerett).
    Andre dokumenter utdyper det bildet kroningseden gir av politisk ideologi og nært samarbeid mellom kirken og kongedømmet i Magnus Erlingssons regjeringstid. «Tronfølgeloven» fra samme tid fastslår at det skal være enekongedømme, basert på førstefødselsrett («primogenitur») og legitim fødsel. Dette betyr at bare én skulle være konge, normalt kongens eldste ektefødte sønn. Etter ham kom andre, ektefødte kongssønner - den som var best skikket - og dernest «nærmeste arving». Om arving manglet, skulle den best skikkete overhodet være konge.
    Hvem av de ektefødte kongssønnene som var best skikket, hvem som var nærmeste arving, eller hvem som var best skikket overhodet, skulle avgjøres av et riksmøte med 12 bønder fra hvert bispedømme, oppnevnt av biskopen, sammen med hirden og kirkens fremste menn. Ved uenighet skulle kirken ha det avgjørende ordet. Kirken fikk altså svært stor innflytelse. Vi kan også merke oss at de lokale hyllingstingene ble kuttet ut til fordel for ett møte for hele riket.
    Det ble riktignok aldri foretatt noe kongevalg etter disse reglene. Men loven ble et mønster for den fremtidige utformingen av tronfølgen.
    Samtidig ble det foretatt en revisjon av landskapslovene - for første gang under ett. Revisjonen gjaldt i første rekke kristenrettene, noe som viser at kirken medvirket aktivt. For det første ble tienden lovfestet til avløsning av eldre avgifter. Trolig ble den først nå innført over hele landet. For det andre ble flere typer forbrytelser regnet som «ubotamål». Ubotamål var forbrytelser som i prinsippet ikke kunne bøtes, og som medførte full formueskonfiskasjon. Dessuten ble bøtesatsene for lovbrudd - også kristenrettsbrudd - hevet, noe som ga økte bøteinntekter til biskopene.
    Magnus Erlingssons noe senere privilegiebrev til Nidaroskirken er blitt karakterisert - nesten i bokstavelig forstand - som kronen på verket når det gjelder samarbeidet mellom kirke og kongemakt i Norge i middelalderen. I dette dokumentet tok Magnus riket i len av Gud og St. Olav; han var helgenens vasall. Han lovte å vokte lov og rett, og å forsvare fedrelandet. Som tegn på lensunderkastelsen ofret Magnus sin krone på alteret i Kristkirken i Nidaros og lovte at både hans og hans etterfølgeres kroner skulle tilfalle kirken etter deres død. Dette var et vitnesbyrd om evig underkastelse. I tillegg ble bestemmelsene fra 1152-53 stadfestet, og det ble gitt rettsforbedringer (i form av rettarbøter).
    Enda klarere enn kroningseden og tronfølgeloven fremstiller privilegiebrevet kongedømmet som et gudegitt embete, som forplikter innehaveren til å opprettholde fred og rettferdighet. Ved å underkaste seg St. Olav, den ideelle «rex iustus», bandt Magnus seg til selv å styre som rettferdig konge. Vasallforholdet ga på sin side Magnus' kongedømme økt religiøs sanksjon og kan ha vært ment som et rettsvern mot ytre og indre fiender. 
    Det kunne nå se ut til at Erling og Magnus satt trygt ved makten, de hadde tilslutning fra storparten av det verdslige aristokratiet og fra kirken. Men etter Håkon Herdebreis fall rømte hæren hans til Opplandene der den tok seg et nytt kongsemne, men ble slått i 1163-64. Sommeren 1165 truet en ny fare da danskekongen Valdemar den Store angrep Viken med en stor flåte, men også han uten å lykkes. Etter gjensidige angrep og påfølgende forhandlinger ble det forlik i 1170. Både Saxo og sagaene opplyser at Erling anerkjente Valdemar som overherre og tok Viken i len av ham som hans jarl.
    En ny motkonge opptrådte vinteren 1165-66 i de østlandske innlandsbygdene. Han ble definitivt slått i 1168. I 1174 samlet det seg en flokk om Øystein Møyla («småjente»), en angivelig sønn av Øystein Haraldsson. Denne flokken var hovedsakelig satt sammen av rotløse menn fra Marker og området ved Götaelv, slike som hadde mistet slektninger og eiendom i krigene - og dertil folk fra Telemark. Denne flokken, som var lite populær både hos lendmennene og hos bøndene, ble etter hvert kalt «birkebeiner», en nedsettende betegnelse da de på grunn av fattigdom skal ha brukt bjørkenever rundt beina i stedet for sko. Til slutt ble birkebeinerne etter nyttår i 1177 slått av Magnus Erlingsson i slaget på Re nord for Tønsberg, og Øystein Møyla ble drept. Snorres «Heimskringla» og de andre eldre sagaene fører sin beretning frem til slaget på Re. «Sverres saga» fører beretningen videre. 
    Øst i Värmland støtte restene av birkebeinerflokken på sin neste fører, som skulle lede dem til seier over Magnus og Erling. Det var Sverre, som påstod han var sønn av Sigurd Munn.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Guttormsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 78. Sigurd Haraldsson Mund  Etterslektstre til dette punkt ble født 1133; døde 10 Jun 1155, Bergen, Hordaland.
    2. 79. N.N Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 80. Margrete Haraldsdatter Gille  Etterslektstre til dette punkt

  8. 55.  Øystein MagnussonØystein Magnusson Etterslektstre til dette punkt (36.Magnus10, 22.Olav9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1088; døde 29 Aug 1122, Hustad, Fræna, Møre og romsdal.

    Notater:

    Øystein I Magnusson (født 1088, død 29. august 1123 på Hustad) var konge av Norge 1103 – 1123.
    Øystein Magnusson var sønn av kong Magnus III Berrføtt; og ble selv konge sammen med halvbrødrene Sigurd Jorsalfare og Olav Magnusson. Han skal også ha vært bror av Harald Gille og Sigurd Slembe. Øystein var gift med den norske Ingebjørg Guttormsdatter, fra Steig i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Hun er én av de to norskfødte dronningene fra sagatiden.[1]
    Broren Olav døde tidlig, og etter at Sigurd kom hjem fra sin ferd til Jerusalem og Miklagard, delte de to brødrene styret av landet ved å bytte på å oppholde seg nord og sør i landet.
    Mens broren Sigurd var på reise til Det hellige land (riktignok bare i tre år!), utviste Øystein stor aktivitet som riksbygger. Denne ulikheten mellom brødrene har blitt utnyttet av sagaforfatterne til å lage «konstruksjoner» av deres ettermæle.[2]
    Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen, anla fjellstue på Dovre, bygget Apostelkirken i Bergen, Nikolaskirken i Nidaros, bygget havn og kirka i Vågan i Lofoten (trolig i forbindelse med skattlegging av Lofotfisket) og anla havn på Agdenes ytterst i Trondheimsfjorden (i dag kjent som Kong Øysteins havn). I følge tradisjonen skal han også ha grunnlagt Nikolaikirken i Bergen.[3] Øysteins hadde stor interesse for Bergen[4] og flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet, så betydelig at det avspeiles i engelske kilder.
    Påstandene i Heimskringla og i Morkinskinna om at Kong Øystein skal ha sikret norsk herredømme over Jemtland er etter alt å dømme uriktig, og en del av sagaenes bilde av ham som riksbygger. Krag peker på at andre kilder tidfester denne begivenheten 70-80 år senere, under kong Sverre.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Guttormsdotter. Ingeborg (datter av Guttorm Toresen Toresen, på Steig) ble født 1100 , Steig, Sør-Fron, Gubrandsdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 81. Maria Øysteinsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  9. 56.  Sigurd Magnusson, JorsalsfareSigurd Magnusson, Jorsalsfare Etterslektstre til dette punkt (36.Magnus10, 22.Olav9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Malmfrid Mstislavsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 82. Kristin Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120; døde 1178.

  10. 57.  Raghnhild OlofsdotterRaghnhild Olofsdotter Etterslektstre til dette punkt (37.Olof10, 23.Ragnhild9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Raghnhild giftet seg med Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll 1160. Somerled (sønn av Gillebride Thane of Argyll) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 83. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 84. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

  11. 58.  Gudrød IV Olofsson, Den SvarteGudrød IV Olofsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (37.Olof10, 23.Ragnhild9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Gudrød giftet seg med Finola Mac Lochlainn 1167, Isle of Man, England. Finola (datter av Murcard Mac Lochlainn) ble født 1145 , Ulster, Irland; døde 1190, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 85. Olof II Gudrødsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 86. Ragnavald Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

  12. 59.  Nikolas Pålson KuvangNikolas Pålson Kuvang Etterslektstre til dette punkt (38.Pål10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 87. Ragnhild Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 88. Pål Nikolasson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

  13. 60.  Guttorm Aasulvsøn, ReinGuttorm Aasulvsøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (39.Tora10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Lendmann. 
Levde fra 1120 til 1183.
    Guttorm bodde på Rein og synes å ha levet meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt.
    Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid.
    Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga:
«1. ... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger.»

    Familie/Ektefelle/partner: Eldrid Jonsdatter, Blinheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 89. Ingrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 90. Rangrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 91. Baard Guttormsson, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Bergljot Sveinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 92. Åsulf Guttormsen  Etterslektstre til dette punkt

  14. 61.  Sigrid AasulvsdatterSigrid Aasulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (39.Tora10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson, Huk. Hallkjell (sønn av Jon Duvnjalson Smørbalte og N:N Hallkjellsdatter) døde 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 93. Jon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 94. Simon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1162.

  15. 62.  Borghild DagsdatterBorghild Dagsdatter Etterslektstre til dette punkt (39.Tora10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kåre Saxeson, Kongsbror. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 95. Sigurd Kåreson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1105 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  16. 63.  Torbjorg AssulvsdatterTorbjorg Assulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (40.Ragnhild10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eirik av Austerraat. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 96. N.N Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt

  17. 64.  N.N ArnbjørnsdatterN.N Arnbjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (41.Arnbjørn10, 26.Jon9, 16.Arnbjørn8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Gaut Aalesson, Ornes. Gaut (sønn av Aale Anunansson og Tora Guttormsdatter) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 97. Jon Gautsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

  18. 65.  Ivar SunessønIvar Sunessøn Etterslektstre til dette punkt (42.Astrid10, 27.Agmund9, 17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 98. Arne Ivarsson, Kongsmaag  Etterslektstre til dette punkt ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  19. 66.  Aale AnunanssonAale Anunansson Etterslektstre til dette punkt (43.Anunan10, 27.Agmund9, 17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1106 , Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Guttormsdatter. Tora (datter av Guthorm "Gråbard" Sigurdson) ble født , Fluberg, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 99. Gaut Aalesson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

  20. 67.  Erling Skakke OrmssonErling Skakke Ormsson Etterslektstre til dette punkt (45.Orm10, 29.Ragna9, 17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Kristin Sigurdsdatter. Kristin (datter av Sigurd Magnusson, Jorsalsfare og Malmfrid Mstislavsdatter) ble født 1120; døde 1178. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 100. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 101. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  21. 68.  Åsa OrmsdatterÅsa Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (45.Orm10, 29.Ragna9, 17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) døde 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Nikolaus Bertorgsson Maase. Nikolaus (sønn av Bergtor Bjørnson Bukk) ble født 1100 , Sunde i Sunnhordland, Kvinnherad, Hordaland, Norge; døde 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 102. Bjørn Nikolasson Bukk  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 103. N.N Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt

  22. 69.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (46.Håkon10, 30.Pål9, 18.Ingebjørg8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

    Ingebjørg giftet seg med Olof I Gudrödsson Bitling 1115. Olof (sønn av Gudrød III Haraldsson, Crowan og Ragnhild Haraldsdotter) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 104. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

  23. 70.  SigridSigrid Etterslektstre til dette punkt (47.Herborg10, 30.Pål9, 18.Ingebjørg8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Sigridson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 75. Ulvhild Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.


Generasjon: 12

  1. 71.  Ingrid RagnvaldsdatterIngrid Ragnvaldsdatter Etterslektstre til dette punkt (48.Ragnvald11, 31.Ulvhild10, 19.Håkon9, 11.Finn8, 7.Ragnhild7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Ingrid giftet seg med Arne Ivarsson, Kongsmaag 1147. Arne (sønn av Ivar Sunessøn) ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 105. Margrete Arnedatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  2. 72.  Ingeborg of GardarikeIngeborg of Gardarike Etterslektstre til dette punkt (49.Kristina11, 31.Ulvhild10, 19.Håkon9, 11.Finn8, 7.Ragnhild7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Kiew, Ukraina.

    Notater:

    Hertuginne av Sønder-Jylland - 1130 -.

    Ingeborgs ekteskap skyldes hennes moster, den danske dronning Margrethe Fredkulla, som ga henne svenske gods i medgift.

    Knytlingesagaen har en utførlig og noe romanaktig beretning om Knuds frieri via kjøpmannnen Vidgaut. Ifølge Saxo skyldtes giftemålet Ingeborgs moster, dronning Margrete Fredkulla av Danmark. Hun ga sågar Ingeborg en del av sitt svenske farsgods i medgift, dette var et ledd i hennes freds- og ekteskapsstiftende politikk innenfor kongehuset.

    Forgjeves frarådet Ingeborg Knud å reise til julegildet i Roskilde i 1130 hvor han ble drept av Magnus Nielsen i Haraldsted Skog. Åtte dager etter drapet fødte hun sønnen Valdemar, tidligere hadde hun født døtrene Margrete, Christine og Katrine.

    Da høvdingen Kristjern Svendsen, etter drapet på Erik II Emune i 1137, ville ha den lille Valdemar utropt til konge, motsatte Ingeborg seg dette på det sterkeste. Etter denne tid høres ikke mer om henne.

    Ingeborg giftet seg med Sankt Knud Lavard 1116. Sankt (sønn av Erik "Eiegod" Svendson og Bothild Thorgautsdatter) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 106. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  3. 73.  Malmfrid MstislavsdatterMalmfrid Mstislavsdatter Etterslektstre til dette punkt (49.Kristina11, 31.Ulvhild10, 19.Håkon9, 11.Finn8, 7.Ragnhild7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Magnusson, Jorsalsfare. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 107. Kristin Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120; døde 1178.

  4. 74.  Sigrid Petersdatter, ByrdasveinSigrid Petersdatter, Byrdasvein Etterslektstre til dette punkt (50.Peter11, 32.Sauda-Ulv10, 19.Håkon9, 11.Finn8, 7.Ragnhild7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Brynjulf Bårdsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 108. Peter Brynjulfsson, Husastad  Etterslektstre til dette punkt døde 1226.

  5. 75.  Ulvhild PålsdatterUlvhild Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (51.Pål11, 33.N.N10, 19.Håkon9, 11.Finn8, 7.Ragnhild7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Baard Guttormsson, Rein. Baard (sønn av Guttorm Aasulvsøn, Rein og Sigrid Torkelsdatter) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 109. Sigrid Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

  6. 76.  Ivar BjarnesønIvar Bjarnesøn Etterslektstre til dette punkt (52.Ragna11, 34.Erling10, 20.Vidkun9, 12.Jon8, 8.Arne7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1220, Bjarkøy, Troms.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 110. Erling Ivarsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde 17 Des 1263, Bjarkøy, Troms.

  7. 77.  Peter Brynjulfsson, HusastadPeter Brynjulfsson, Husastad Etterslektstre til dette punkt (53.Brynjulf11, 35.Bård10, 21.Tora9, 12.Jon8, 8.Arne7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) døde 1226.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Jonsdatter, Austråt. N.N (datter av Jon Sigurdson og Sigrid Baardsdatter) ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 111. Bård Petersson, Hesbö  Etterslektstre til dette punkt ble født 1205.

  8. 78.  Sigurd Haraldsson MundSigurd Haraldsson Mund Etterslektstre til dette punkt (54.Harald11, 36.Magnus10, 22.Olav9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1133; døde 10 Jun 1155, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1138 - 1155.
    Gillesønnene ble tatt til konger etter farens død. Inge Krokrygg på Borgarting og Sigurd Munn på Øreting. Øystein kom til Norge og ble tatt til samkonge på Øreting i 1142 under formynderskap av de mektige lendermenn. Etter at Sigurd Slembe og Magnus Blinde var drept i 1139, hersket det fred mellom kongene.
    Da de ble voksne ble de imidlertid uenige. Sigurd var populær, men voldsom. Han og Øystein forsøkte forgjeves å avsette Inge, men i 1155 ble Sigurd Munn drept av Inges menn i Bergen.
    I Sigurds regjeringstid ble erkebiskesetet i Nidaros opprettet.
    Av hans friller nevnes:
1. Tora.
2. Kristina, datter til Sigurd Jorsalfare.
3 Gunhild som var mor til Sverre.
    Etter at Øystein ble drept av Inges menn i Båhuslen i 1157, var Inge enekonge til 1159, da Håkon Berdebrei ble tatt til motkonge. Inge Krokrygg falt i et slag ved Oslo mot Håkons menn i 1161.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 112. Sverre Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1151 , Bergen, Hordaland; døde 9 Mar 1202, Bergen, Hordaland.
    2. 113. Cecilla Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1155; døde 1186, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  9. 79.  N.N HaraldsdatterN.N Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (54.Harald11, 36.Magnus10, 22.Olav9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Notater:

    Levde 1135.
    Sagaen opplyser at Olav Moks farmor var en datter til Kong Håkon Gille. Hennes levetid må falle i begynnelsen og midten av 1100-tallet.
    Det fremgår ikke av sagaen hvem hennes mor var, men vi vet at kong Harald var glad i kvinner og at han hadde mange døtre.

    Familie/Ektefelle/partner: Åle Ivarsson Varg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 114. Ivar Åleson Mok  Etterslektstre til dette punkt

  10. 80.  Margrete Haraldsdatter GilleMargrete Haraldsdatter Gille Etterslektstre til dette punkt (54.Harald11, 36.Magnus10, 22.Olav9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Hallkjellsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 115. Ragnvald Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 15 Jun 1184.
    2. 116. Hallkjell Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1194.

  11. 81.  Maria ØysteinsdatterMaria Øysteinsdatter Etterslektstre til dette punkt (55.Øystein11, 36.Magnus10, 22.Olav9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Gudbrand Skavhoggsson. Gudbrand døde 4 Feb 1161. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 117. Olav Ugjæva  Etterslektstre til dette punkt døde 1169, Danmark.

  12. 82.  Kristin SigurdsdatterKristin Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (56.Sigurd11, 36.Magnus10, 22.Olav9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1120; døde 1178.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Skakke Ormsson. Erling (sønn av Orm Sveinsson, Kryplingeorm og Ragnhild Skulesdatter) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 118. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 119. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  13. 83.  Kenneth of Kintyre, RuaídriKenneth of Kintyre, Ruaídri Etterslektstre til dette punkt (57.Raghnhild11, 37.Olof10, 23.Ragnhild9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Kentyre

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 120. NN of Kentyre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

  14. 84.  Rognvald MacGillabrideRognvald MacGillabride Etterslektstre til dette punkt (57.Raghnhild11, 37.Olof10, 23.Ragnhild9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Fiona av Moray. Fiona (datter av Ranulf av Moray og Bethoc) ble født , of Moray, Scotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 121. Ruarir MacRagnald  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

  15. 85.  Olof II Gudrødsson, Den SvarteOlof II Gudrødsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (58.Gudrød11, 37.Olof10, 23.Ragnhild9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man og Island

    Notater:

    Olof II Gudrödsson anses vara den förste kände, som förde det egendomliga och sällsynta vapne t med sina tre springande ben. Vapnet finns avbildat på Isle of Mans statssvärd, som traditio nellt tillskrives Olof. Detta fordrar en datering till omkring 1230. Experter från Brittish M useum har daterat svärdet till omkring 1250. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

    Olof giftet seg med Christina of Ross 1223. Christina (datter av Ferguard av Ross) ble født 1200 , Ross, Skottland; døde 1250, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 122. Magnhild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Isle of Man, England; døde 1295, Trondheim, Sør-Trøndelag.

  16. 86.  Ragnavald GudrødssonRagnavald Gudrødsson Etterslektstre til dette punkt (58.Gudrød11, 37.Olof10, 23.Ragnhild9, 13.Tora8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man og Island

    Familie/Ektefelle/partner: NN of Kentyre. NN (datter av Kenneth of Kintyre, Ruaídri) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 123. Gudrød Ragnvaldsson Don  Etterslektstre til dette punkt ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

  17. 87.  Ragnhild NikolasdatterRagnhild Nikolasdatter Etterslektstre til dette punkt (59.Nikolas11, 38.Pål10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Skule Baardson, Jarl. Skule (sønn av Baard Guttormsson, Rein og Ragnhild Erlingsdatter) ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 124. Margrethe Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1212; døde 1270, Reins kloster.
    2. 125. Ragndid Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Stein, Hole, Buskerud.

  18. 88.  Pål NikolassonPål Nikolasson Etterslektstre til dette punkt (59.Nikolas11, 38.Pål10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 126. Peter Pålson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1254, Giske, Møre og Romsdal.

  19. 89.  Ingrid Guttormsdatter, ReinIngrid Guttormsdatter, Rein Etterslektstre til dette punkt (60.Guttorm11, 39.Tora10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Östmansson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 127. N.N Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt

  20. 90.  Rangrid Guttormsdatter, ReinRangrid Guttormsdatter, Rein Etterslektstre til dette punkt (60.Guttorm11, 39.Tora10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Byrdarsvein. Bjørn ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 128. Estrid Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sør-Trøndelag.

  21. 91.  Baard Guttormsson, ReinBaard Guttormsson, Rein Etterslektstre til dette punkt (60.Guttorm11, 39.Tora10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Birkebeinerhøvding

    Notater:

    Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98:
«Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.»
    Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.
    Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.
    Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin «søster» Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.
    Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: «Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.» Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.
    I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Erlingsdatter. Ragnhild (datter av Erling Kviden og Skårvangssole) ble født 1165 , Kvie. Vang, Valdres, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 129. Skule Baardson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 130. Ingebjørg Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1240, Torneberg, Ringerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilla Sigurdsdatter. Cecilla (datter av Sigurd Haraldsson Mund og Gunnhild) ble født 1155; døde 1186, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 131. Inge Baardson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1185 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 23 Apr 1217, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulvhild Pålsdatter. Ulvhild (datter av Pål Sigridson og Sigrid) døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 109. Sigrid Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

  22. 92.  Åsulf GuttormsenÅsulf Guttormsen Etterslektstre til dette punkt (60.Guttorm11, 39.Tora10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skoftesdatter. Ragnhild (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 132. Torbjorg Assulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  23. 93.  Jon HallkjellssonJon Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (61.Sigrid11, 39.Tora10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Haraldsdatter Gille. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 115. Ragnvald Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 15 Jun 1184.
    2. 116. Hallkjell Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1194.

  24. 94.  Simon HallkjellssonSimon Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (61.Sigrid11, 39.Tora10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) døde 1162.

  25. 95.  Sigurd KåresonSigurd Kåreson Etterslektstre til dette punkt (62.Borghild11, 39.Tora10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1105 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Arnesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 133. Jon Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1152 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1214, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  26. 96.  N.N EriksdatterN.N Eriksdatter Etterslektstre til dette punkt (63.Torbjorg11, 40.Ragnhild10, 24.Skofte9, 14.Ogmund8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kjetil Håvardsson Galle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 134. Håvard Ketilsson Galle  Etterslektstre til dette punkt

  27. 97.  Jon Gautsson, OrnesJon Gautsson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (64.N.N11, 41.Arnbjørn10, 26.Jon9, 16.Arnbjørn8, 9.Torberg7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

    Notater:

    Jon Gautson på Ænes hadde flere sønner som er velkjent fra historien. Først var det Arnbjørn Jonsson, som var en av baglernes høvdinger og var med i det illgjetne drap av Einar kongsmåg ved Stavanger domkirke år 1205. Senere ble han dog en av kong Håkon Håkonsons mest betrodde menn. En annen av Jon Gautssons sønner var Askell Jonsson, som i mer enn 28 år var biskop i Stavanger bispedømme; han var en fremragende administrator og en av kong Håkons beste venner. Den tredje av Jon Gautssons sønner var Gaut Jonsson på Mel.

    Er nevnt i Norgeshistorien som en av Kong Magnus og ErlingSkakkes fremste støtter. Se Bjørn Nygaards bok side 1 nr. 2. Han levde på Ænes i Kvinherad.

    Som sin far og sin bror Munan var Jon Gautsson også lendermann. Han var i tjeneste for kong Magnus IV Erlingsson. Jon og Munan var med i slaget ved Nordnes mot Sverre Sigurdsson da han kjempet mot kong Magnus IV om den norske tronen. Da kong Magnus IV Erlingssonhadde fallt i slaget på Fimreite i Sognefjorden i 1184 og kong Sverre Sigurdsson hadde etablert seg som den nye norske kongen, synes det som om de to brødrene sluttet fred med ham og sener kunne ta tilbake sine eiendommer. Vi kjenner ikke navnet til Jons hustru, men fem av barna synes identifisert. Fornavnet til datteren er imidlertid ukjent.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 135. Arnbjørn Jonsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født 1188 , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde 1240, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.
    2. 136. Sigurd d.e. Jonson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

  28. 98.  Arne Ivarsson, KongsmaagArne Ivarsson, Kongsmaag Etterslektstre til dette punkt (65.Ivar11, 42.Astrid10, 27.Agmund9, 17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lagmann

    Notater:

    Nevnes 1162 , Stammfar til Stovrieimsetta

    Arne giftet seg med Ingrid Ragnvaldsdatter 1147. Ingrid (datter av Ragnvald Ingeson) døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 105. Margrete Arnedatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  29. 99.  Gaut Aalesson, OrnesGaut Aalesson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (66.Aale11, 43.Anunan10, 27.Agmund9, 17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

    Notater:

    Gaut på Ænes, lendermann hos kong Magnus Erlingson i 1160-årene. Han var i kong Magnus Erlingsons tjeneste og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Den norske tittel lendmann svarer omtrent til den franske barontittel, som senere fikk innpass hos oss også. Vi kjenner to av Gauts sønner, Jon Gautsson og Munan Gautsson, som også var lendmenn og var med i kampene mot kong Sverre. Etter Sverres seier synes de å ha inngått forlik med ham og har fått ha sine eiendommer og rettigheter i behold.

Gaut på Ænes er den første som en kjenner av ætten GALTUNG. Hanvar lendeman i ca. 1160. Gaut var i kong Magnus Erlingsonstjeneste, og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Lendemaner det samme som Baron. Gauts sønner var også lendemenn, og varme di kampene mot kong Sverre. Etter kong Sverres seier, bledet inngått forlik med kong Sverre.

Gaut på levde i Harald Gilles tid, dvs. i 1130 årene. I eldre genealogisk litteratur er Gaut omtalt som Gaut på Ænes. Dette er ikke riktig. Han bodde på Ornes i sogn, og antagelig er Urnes stavkirke oppført av ham. Han hadde sønnene Jon og Munan. De var begge på Magnus Erlingsson's side mot kong Sverre i slaget ved Kvarven ved Nordnes som skipshøvdinger, sier Flateyarboken. Jon er ikke nevnt siden, så antagelig falt han der. Munan var med i slaget ved Fimreite i 1184 og falt antagelig der. Jon hadde sønnen Arnbjørn. Arnbjørn ble oppfostret hjemme hos den kjente baglerbiskopen Nikolaus Arnesson. Hvem Gauts forfedre var, er fremdeles ukjent, men det finnes teorier også om det. En av teoriene går ut på at Gaut kan være etterkommer av Ogmund Ormsson, som rømte til Sverige, og oppholdt seg blant Gøtene. Hans sønn, Munan, var også med til Gøtaland. I et hærtokt mot Norge (kong Inge) ved Krokaskogen i Båhuslen i 1137 falt Munan. Gaut på Ornes ble født omkring 1130, navnet hans tyder på kontakt med Gøter og en av sønnene hans fikk navnet Munan, så kanskje? Ogmund Ormssons foreldre var Orm Eilifsson, død omkring 1060, jarl på Orkenøyene, og Sigrid, datter av Finn Arnesson av Arnmødling-slekten. Orm Eilifsson var dattersønns sønn av Håkon Ladejarl.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Arnbjørnsdatter. N.N (datter av Arnbjørn Jonsson, Ambe og N.N Torsteinsdatter) ble født , Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 137. Jon Gautsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

  30. 100.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (67.Erling11, 45.Orm10, 29.Ragna9, 17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson. Hallkjell (sønn av Jon Hallkjellsson og Margrete Haraldsdatter Gille) døde 1194. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 138. Ragnvald Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1217.

  31. 101.  Magnus V OrmssonMagnus V Ormsson Etterslektstre til dette punkt (67.Erling11, 45.Orm10, 29.Ragna9, 17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Bjørnsdatter. Estrid (datter av Bjørn Byrdarsvein og Rangrid Guttormsdatter, Rein) ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 139. Ingebjørg Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1170.

  32. 102.  Bjørn Nikolasson BukkBjørn Nikolasson Bukk Etterslektstre til dette punkt (68.Åsa11, 45.Orm10, 29.Ragna9, 17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Bjørn var ein frende, søstersønn, av Erling Skakke. Bjørns far Nikolas var gift med Erlings søster Åsa. Bjørn Bukk var gift med Margrethe, datter til Arne på Stårheim og Dronning Ingrid. Bjørn hadde en sønn, Nikolas Bjørnsson.
    12. Kong Inge og Gregorius fór austantil um vaaren til Bjørgvin. Men strakst Haakon og Sigurd spurde de, at Inge var farin fraa Viki, fór dei landvegen aust til Viki. Daa kong Inge kom til Bjørgvin, vart de trætte millom Halldor Brynjolvsson og Bjørn Nikolasson. De var ein av drengine hans Bjørn, maa vita, som spurde ein av drengine hans Halldor, daa dei møttest nede paa bryggjune, kvifor han var so bleik, og hin svara at han hadde aarelati seg. «Ikkje hadde eg vorti so fisbleik av aarelatingi, som du er,» sagde hin. «Eg tenkjer du vilde bera deg endaa verre og ulikare,» svara den andre. De var ikkje noko meir enn dette som var grunnen; men so tok de eine orde de andre, til dess de bar til aa trætta, og so til aa slaast. Daa vart de fortalt Halldor Brynjolvsson, at drengen hans var saara nede paa bryggjune, og Halldor, som sat og drakk i garden der tett attmed, gjekk ned. Men daa var drengine hans Bjørn komne der alt, og no totte Halldor at dei hadde vori uskillege med hans dreng, og dermed tok Halldor og hans fylgje til aa knubba og dengja deim. Daa vart de fortalt Bjørn Bukk, at vikverjane slo drengine hans nede paa bryggjune. Daa tok Bjørn og mennane hans vaapni sine og gjekk ned og vilde hemna drengine sine, og daa gjekk dei paa kvarandre. Daa vart de fortalt Gregorius, at Halldor, systermannen hans, trengde hjelp, og at drengine hans vart nedhogne ute paa gata, og daa hadde Gregorius og mennane hans brynjune paa seg og sprang til. Daa høyrde Erling Skakke at Bjørn, systerson hans, slost med Halldor og Gregorius inn-paa bryggjune, og at han trengde hjelp. Daa gjekk han dit og var ovende mannsterk og bad folk hjelpa seg; «de vilde vera ei æveleg skam,» sagde han, «um ein vikvering skulde tugta oss her i vaar eigi fødebygd.» Der fall de 14 mann, og av deim døydde 9 paa flekken og 5 seinare av saari sine, og mange vart saara. Daa kom de bod til kong Inge, at Gregorius og Erling slost inn-paa bryggjune, og han fór stad og vilde skilja deim; men de var uraad, daa dei var reint rasande paa baae sidur. Daa ropte Gregorius til kong Inge og bad han ganga burt, og sagde at han ingin veg vilde koma, soleis som de no var, og sagde at de vilde vera den største ulukka, um han kom til noko; «ingin kan vita,» sagde han, «um ikkje de kan vera einkvar som er god til eit slikt syndeverk, um han ser seg syn til de.» Dermed gjekk kongen burt. Daa de verste staake var yvi, gjekk Gregorius og hans menn upp til Nikolaskyrkja[13], og Erling og hans menn etter, og ropte til kvarandre. Daa kom kong Inge andre gongen og forlikte deim, og paa baae sidur vilde dei at han aaleine skulde døma imillom deim. Daa spurde dei at Haakon var i Viki, og kong Inge og Gregorius fór aust og hadde mange skip. Men daa dei kom aust, skvatt Haakon og mennane hans undan, og de kom ikkje til slag. Daa fór kong Inge inn til Oslo, men Gregorius var i Konghelle.
    Slaget på Kalvskinnet i Sverressaga: Bjørn Bukk sprang på elva og omkom. Han var i brynje og sank straks.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Arnedatter. Margrete (datter av Arne Ivarsson, Kongsmaag og Ingrid Ragnvaldsdatter) ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 140. N.N Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  33. 103.  N.N NikolasdatterN.N Nikolasdatter Etterslektstre til dette punkt (68.Åsa11, 45.Orm10, 29.Ragna9, 17.Sigrid8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1)

    Familie/Ektefelle/partner: Botolv, i Fjordane. Botolv døde 18 Jun 1179, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 141. Halstein Snåk Botolvsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1147 , Sogn og Fjordane; døde 15 Jun 1184, Sogn og Fjordane.

  34. 104.  Raghnhild OlofsdotterRaghnhild Olofsdotter Etterslektstre til dette punkt (69.Ingebjørg11, 46.Håkon10, 30.Pål9, 18.Ingebjørg8, 10.Finn7, 6.Tora6, 5.Torstein5, 4.Tora4, 3.Arntrud3, 2.Arinbjørn2, 1.Audbjørn1) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Raghnhild giftet seg med Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll 1160. Somerled (sønn av Gillebride Thane of Argyll) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 142. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 143. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !