Torri Snærsson

Torri Snærsson

Mann

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Torri SnærssonTorri Snærsson

    Notater:

    Ca 429 Kvenland

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Nor Torresson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 3. Gor Thorrasson, Sjøkonge  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 2

  1. 2.  Nor TorressonNor Torresson Etterslektstre til dette punkt (1.Torri1)

    Notater:

    Ca 447 Alfheim

    Nor Torrason, Legendarisk konge av Noregr (Norveg)
    Nor var født i Kvenland,sønn at Torre, moren er ukjent
    Med første kone hadde han sønnen Raun,
    Nor var gift med Hødd, de hadde sønnene Thrond og Gard

    Nor og Gor lette etter søsteren sin. Nor hadde store slag vestenfor Kjølen og de kongene som het: Vee og Vei, Hunding og Heming ble felt av ham. Nor la så under seg alt land helt til havet. Brødrene møttes i den fjorden som nå heter Norafjord. Derfra for Nor opp på Kjølen og kom der som det heter Ulfamoar, deretter dro han gjennom Østerdalen og siden til Vermaland, til den innsjøen som heter Vænir, og så til havet. Hele dette landet la Nor under seg, alt vestenfor denne grensa. Dette landet kalles nå Norge.

    Midt på vinteren kom de til Hedmark hvor en konge som het Hrolf i Berg hersket. Han var sønn av Svade jotun nordenfra Dovre, og Åshild, datter til kong Eystein som lenge hadde styrt over Hedmark. Hrolf i Berg hadde tatt Goi og giftet seg med henne, men da hun hørte at bror hennes, Nor, var kommet, for hun og Hrolf i mot ham og Hrolf gav seg i Nors vold og ble hans mann. Etter dette dro Nor til veitsle hos mågen sin og der giftet Nor seg med Hadd, datter til Svade jotun, og søster til Hrolf.

    Så for kong Nor vestover tilbake til havet, og der møtte han Gor, sin bror. Han var da kommet nord fra Dumbshaf og hadde lagt under seg alle øyer på veien, både bebodde og ubebodde.

    Brødrene delte nå riket mellom seg slik at Nor skulle ha alt fastlandet nordenfra Jotunheimen og sør til Alfheim; det heter nå Norge. Gor skulle ha alle øyene som lå til babord for skipet hans, når han seilte nordover langs land.
    Hentet fra http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html
    Nórr Tilnavn / fordanskning: Nor Lokalitet: Norge Relationer: Broder til Goa og Gor. Kilder: Landnamabogen: 266 Noter: Knyttes til sagnet om Norges opståen.
    Hentet fra http://heimskringla.no/wiki/Landnamabogen 266

    Familie/Ektefelle/partner: Hadd Svadesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 4. Gard Norsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Agder.
    2. 5. Raum Noresson  Etterslektstre til dette punkt

  2. 3.  Gor Thorrasson, SjøkongeGor Thorrasson, Sjøkonge Etterslektstre til dette punkt (1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 6. Heite Gorsson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 3

  1. 4.  Gard NorssonGard Norsson Etterslektstre til dette punkt (2.Nor2, 1.Torri1) døde, Agder.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 7. Frøygard Gardsson  Etterslektstre til dette punkt

  2. 5.  Raum NoressonRaum Noresson Etterslektstre til dette punkt (2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Ca 465-505 Alfheim

    Raum den gamle Norsson
    Han var sønn av Nor og hans første kone. Raum var gift 2 ganger, først Bergdis, de hadde sønnnene Bjørn, Brand og Raum. Hans andre kone var Hild, de hadde sønnene Gudrød, Hauk, Hadding og Hring
    Raum, sønn av kong Nor', tok riket etter far sin. Han hadde Alfheim og et rike så vidt som elvene rant, der som de oppstod. Derfra falt Lågen øst gjennom dalen til Mjøsa, så Vorma i Glomma og denne til havet. Fra Vorma renner Rauma gjennom Romsdalen. Fra Vorma renner Eystrielva gjennom Østerdalen og til Veneren og derfra gjennom Gøtaelv til havet.
    Kong Raum hadde drikkelag i jula med Bergfinn, sønn av Thrym jotun fra Vorma og gikk da i seng med Bergdis, hans søster. Etter dette fikk hun tre sønner: Bjørn, Brand og Alf. Alf ble fostret av Bergfinn og ble kalt Finnalf. Bjørn bodde hos sin mor og ble kalt Jotunbjørn. Hun sendte Brand til Rauma, hans far, som ga ham til gudene; han ble kalt Gudbrand. Kong Raum ga ham den dalen som het Gudbrandsdalen, Jotunbjørn ga han Raumsdal og Alf Østerdalen og alt nord for Veneren og fra Gøtaelv og nord til Glomma. Dette ble da kalt Alfheim."
    Raum den gamle fikk senere Hild, datter til Gudrød den gamle, sønn til kong Sølve, som først ryddet der det nå heter Solør. Og sønnene hans var Gudrød, Hauk, Hadding og Hring. Gudrød var konge etter sin far og alle hans ættmenn var konger. Eystein illråd var sønnen hans. Han satte hunden sin, Saur, til konge over Inntrønderne fordi de hadde drept Ønund, sønnen hans, som han hadde satt som landsvokter.
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html fra Flateyarbok:

    Familie/Ektefelle/partner: Hild Gudraudsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 8. Ring Raumsson, av Ringerike  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Bergdis Trymsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 9. Jotun-Bjørn Raumsson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 10. Alf Rodulvson, "Finnalf"  Etterslektstre til dette punkt

  3. 6.  Heite GorssonHeite Gorsson Etterslektstre til dette punkt (3.Gor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 11. Sveide Heiteson, Sjøkonge  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 4

  1. 7.  Frøygard GardssonFrøygard Gardsson Etterslektstre til dette punkt (4.Gard3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Frøybjørn Frøygardsson  Etterslektstre til dette punkt

  2. 8.  Ring Raumsson, av RingerikeRing Raumsson, av Ringerike Etterslektstre til dette punkt (5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Kong Hring, sønn til kong Raum, styrte Hringeriket og Valdres. Han fikk datter til Vifill sjøkonge. Sønnen deres var Halfdan den gamle."
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html
    Ring hed en konge, som raadde for Ringerike; han var en mægtig fylkeskonge og en gjæv mand, men var nu noget til aars.
    http://www.heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Fridtjov_den_fr%C3%B8kne

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Vivilsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 13. Halvdan Ringson, Den gamle  Etterslektstre til dette punkt
    2. 14. Øymund av Holgard  Etterslektstre til dette punkt

  3. 9.  Jotun-Bjørn RaumssonJotun-Bjørn Raumsson Etterslektstre til dette punkt (5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 15. Raum Jotun-Bjørnsson  Etterslektstre til dette punkt døde 645.

  4. 10.  Alf Rodulvson, "Finnalf"Alf Rodulvson, "Finnalf" Etterslektstre til dette punkt (5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Alf "Finnalf" Raumsson, konge av Alfheim
    Han var sønn av Raum og Bergdis Alf giftet seg med Svanhild.de hadde barna Svan og Alfhild
    "Alf ble fostret av Bergfinn og ble kalt Finnalf. Kong Raum ga Alf Østerdalen og alt nord for Veneren og fra Gøtaelv og nord til Glomma. Dette ble da kalt Alfheim"
    "Finnålf den gamle fikk Svanhild, som ble kalt gullfjær. Hun var datter av Dag Dellingssønn , som ble kalt gullfjær. Hun var datter til Dag Dellingssønn og Solar Mundilfare. Deres sønn var Svan den røde"
    "Kongen i Alfheim, Alf, havde en Datter ved Navn Alfhild. Landet imellem Gøtelv og Rømelv kaldtes den Tid Alfheim".

    Familie/Ektefelle/partner: Svanhild Dagsdatter, "Gullfjær". [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 16. Alfhild Finnalfsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  5. 11.  Sveide Heiteson, SjøkongeSveide Heiteson, Sjøkonge Etterslektstre til dette punkt (6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Halvdan Sveidesson, Den gamle  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 5

  1. 12.  Frøybjørn FrøygardssonFrøybjørn Frøygardsson Etterslektstre til dette punkt (7.Frøygard4, 4.Gard3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 18. Audbjørn Frøybjørnsson  Etterslektstre til dette punkt

  2. 13.  Halvdan Ringson, Den gamleHalvdan Ringson, Den gamle Etterslektstre til dette punkt (8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Halvdan Ringson, konge på Ringerike og Valdres
    Han var sønn l kong Raum, Hans kone hette Almveig, datteren til Vifill sjøkonge
    De hadde 18 sønner 9 av dem hadde ikke etterkommere, De andre 9 er det fortalt om her i Hvorledes Norge ble bosatt
    Sønnen deres var Halfdan den gamle Da han tok kongedømmet gjorde han et stort blot midt på vinteren og blotet fordi han skulle kunne leve tre hundre vintre i kongedømmet sitt, slik det ble sagt at Snær den gamle hadde. Men gudene fortalte ham at han ikke skulle leve lenger enn en mannsalder, men den kunne være tre hundre vintre og at det ikke fikk være noen uadelig mann i hans ætt og ingen kvinne. Han var en stor hærmann og herjet vidt og bredt i Austerveg. Der drepte han i tvekamp den kongen som het Sigtrygg.
    Han giftet seg med Ålfnya, datter til kong Eymund i Holmgard
    De hadde ni sønner. En het Thengil, men ble kalt Mannathengil. Ræsir, Gram, Gylfi, Hilmir, Jøfur, Tiggi, Skyli og Harri; om disse ni ble det sagt at de alle ble jevngamle og de ble så navngjetne at deres navn var mer kjent enn navnene til både rangspersoner og kongelige. Det fortelles at ingen av dem hadde barn, og at alle siden falt i kamp.
    Likevel hadde de ni andre sønner. De het: Hildir, Næfil, Audi, Skelfir, Dag, Bragi, Budli, Lofdi, Sigar. Hildir, Sigar og Lofdi var alle hærkonger; Audi, Budli og Næfil var sjøkonger, mens Dag, Skelfir og Bragi styrte over land.
    Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.
    Bragi den gamle var konge i Valdres. Han var far til Agnar, far til Ålf, far til Eirik, far til Hilda, mor til Halfdan den gavmilde, far til Gudrød, far til Halfdan svarte, far til Harald hårfagre. Denne ætten til Harald het Bragninger.
    Skelfi var konge på Voss. Hans sønn var Skjøld, far til Eirek, far til Alrek, far til Eirek den rådkloke, far til Alrek den djerve, far til Vikar, far til Vatnar, far til Imald og Eirek, far til Gyda, som var gift med Harald hårfagre. Dette heter Skilfinge- eller Skjoldungeætten.
    Hildir var Halfdans fjerde sønn. Han var far til Hildibrand, far til Vigbrand, far til Hildis og Herbrand, far til Harald grenske, far til Åsa den storråde, mor til Halfdan svarte, far til Harald hårfagre.
    Sigar var far til Siggeir, som var gift med Signyju, datter til kong Volsung. Sigar var også far til Sigmund, gift med Hild, datter til kong Grjotgard av Møre. Hans sønn het Sigar, far til Signyju. Han lot henge Hagbard. Dette heter Siklingeætten.
    Lofdi var en stor konge. Det hærfølget som fulgte ham ble kalt Lofdir. Han herjet i Reidgotaland og ble konge der. Sønnene hans var Skekkil sjøkonge og Skyli, far til Edge, far til Hjalmthes, far til Eylima, far til Hjørdis, mor til Sigurd Fåvnesbane, far til Åslaug, mor til Sigurd orm i øyet, far til Åslaug, mor til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Disse ættmennene til Harald blir kalt Lofdunger.
    Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger.
    Kong Næfil var far til Heimar, far til Eynef, far til Rakni, far til Gjuki, far til Gunnar og Høgni, Gudrun, Gudny og Gullrand, og dette ble kalt Niflungeætten. Nå er de kvinnene nevnt som først kom i ætten til Halfdan den gamle. Men da den første kvinnen kom i ætten var det gått tre hundre vintre fra blotet som Halfdan blotet for et langt og mektig liv.
    http://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

    Familie/Ektefelle/partner: Alfny Øymundsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 19. Dag I Halvdanson, av Ringerike  Etterslektstre til dette punkt
    2. 20. Lofdi Halvdanson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 21. Budli Halvdansson  Etterslektstre til dette punkt

  3. 14.  Øymund av HolgardØymund av Holgard Etterslektstre til dette punkt (8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Kong Eymund Sagnkonge, Vikingkonge, bodde i Holmgard. (Novgorod) i Russland
    Halfdan giftet seg med Ålfnya, datter til kong Eymund i Holmgard.

    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html
    En holme som stikker ut i Ilmen-sjøen; det er alt som er igjen av det sagnomsuste Holmgard. Her sto en by, bestående av staselige trebygninger. Dette var sentrum i det nordrussiske riket skapt av skandinaviske vikinger.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 22. Alfny Øymundsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  4. 15.  Raum Jotun-BjørnssonRaum Jotun-Bjørnsson Etterslektstre til dette punkt (9.Jotun-Bjørn4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1) døde 645.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Nes-Bjørn Raumsson  Etterslektstre til dette punkt

  5. 16.  Alfhild FinnalfsdatterAlfhild Finnalfsdatter Etterslektstre til dette punkt (10.Alf4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Alfhild Finnalfdatter
    Hun var datter av Finnalf og Svanhild, Gift med Starkad Åludrend, De fikk datteren Baugheid og sønnen Storvirk
    "Kongen i Alfheim, Alf, havde en Datter ved Navn Alfhild. Landet imellem Gøtelv og Rømelv kaldtes den Tid Alfheim. Et Efteraar blev der anstillet et stort Offergilde for Gudinderne hos Alf, og Alfhild forestod Offringerne; hun var den smukkeste af alle Kvinder, og alle Alfheims Indvaanere vare i det hele taget smukkere af Udseende end andre samtidige Folk; men om Natten, da hun bestænkede Offeralterne med Blod, bortførte Starkad Aludreng hende og førte hende hjem med sig. Kong Alf anraabte da Thor om at søge efter Alfhild; og derpaa dræbte Thor Starkad. Alfhild vendte igjen hjem til sine Frænder, og Grim opholdt sig hos hende, indtil han drog ud paa Vikingetog og blev en vældig Kriger. Han ægtede Bøggerd, en Datter af Alfhild og Starkad Aludreng. Han tog Ophold paa en Ø udenfor Halogaland som kaldes Bolm; han blev siden kaldt Ø-Grim Bolm. Grim og Bøggerds Søn var Bersærken Arngrim, som senere boede paa Bolm, og var en anseet Mand."
    "Storvirk het en mann; han var sønn av Starkad Aludreng. Starkad var en svært klok jotun. Fra Alfheim bortførte han Alfhild, datter til kong Alf. Kong Alf ba da Tor om å bringe Alfhild tilbake, så Tor drepte Starkad og Alfhild flyttet hjem til sin far igjen. Hun var da med barn, og fødte en sønn som ble kalt Storvirk"
    "Da tok Tor til orde og sa: "Alfhild, mor til Starkads far (Storvirk), valgte for sin sønn heller å ha en svært klok jotun til far enn Åsator; og jeg bestemmer at Starkad verken skal ha sønn eller datter, og hans ætt skal ende med ham."
    http://www.heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Hervarar_og_Kong_Heidrek
    http://www.norsesaga.no/gautreks-saga.html

    Familie/Ektefelle/partner: Starkad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 24. Baugheid Starkadsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  6. 17.  Halvdan Sveidesson, Den gamleHalvdan Sveidesson, Den gamle Etterslektstre til dette punkt (11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 25. Ivar Halvdansson, Opplendings Jarl  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 6

  1. 18.  Audbjørn FrøybjørnssonAudbjørn Frøybjørnsson Etterslektstre til dette punkt (12.Frøybjørn5, 7.Frøygard4, 4.Gard3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. Arinbjørn Jarl Audbjørnsson  Etterslektstre til dette punkt

  2. 19.  Dag I Halvdanson, av RingerikeDag I Halvdanson, av Ringerike Etterslektstre til dette punkt (13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Dag Halvdanson, konge i Ringeriket, Stamfar til Dølingene
    Han var sønn av Halvdan den Gamle og Almveiga .Dag var gift med Thora. De hadde 9 sønner, Oli, Åm, Jøfur, Arngrim, Fraadmar, Gyrd, Freker, Josurmar, Alv den gamle.
    Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk. "

    18. Dag aatte Thora, drengemoder, fødtes i æt der fremste kjemper: Fraadmar og Gyrd og Freker to, Aam, Josurmar, Alv den gamle; verdt, det at vide, vil du end mere?
    http://heimskringla.no/wiki/Hyndlukvad_(Hyndlolj%C3%B3%C3%BE)

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Drengjamor. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 27. Åle av Ringerike Dagson  Etterslektstre til dette punkt

  3. 20.  Lofdi HalvdansonLofdi Halvdanson Etterslektstre til dette punkt (13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Lofde, konge i Reidgotaland og stamfar for Lofdingene
    Lofde var sønn av Halvdan den gamle og Almveg.
    Hans kone er ukjent. De hadde sønnene Skekkil sjøkonge og Skyli,
    Lofdi var en stor konge. Det hærfølget som fulgte ham ble kalt Lofdir. Han herjet i Reidgotaland og ble konge der. Sønnene hans var Skekkil sjøkonge og Skyli, far til Edge, far til Hjalmthes, far til Eylima, far til Hjørdis, mor til Sigurd Fåvnesbane, far til Åslaug, mor til Sigurd orm i øyet, far til Åslaug, mor til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Disse ættmennene til Harald blir kalt Lofdunger.
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html
    https://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 28. Skyldi Lofdison  Etterslektstre til dette punkt

  4. 21.  Budli HalvdanssonBudli Halvdansson Etterslektstre til dette punkt (13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Budli, konge i Sachsen, stamfar til Budlungene
    Budli var sønn av Halvdan den ganle og Almveig
    Hans kone er ukjent. De hadde sønnen Attil
    Kong Hring, sønn til kong Raum, styrte Hringeriket og Valdres. Han fikk datter til Vifill sjøkonge. Sønnen deres var Halfdan den gamle. Han hadde 18 sønner ....... Likevel hadde de ni andre sønner. De het: Hildir, Næfil, Audi, Skelfir, Dag, Bragi, Budli, Lofdi, Sigar. Hildir, Sigar og Lofdi var alle hærkonger; Audi, Budli og Næfil var sjøkonger, mens Dag, Skelfir og Bragi styrte over land."
    Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger."

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 29. Attil Budlasson  Etterslektstre til dette punkt

  5. 22.  Alfny ØymundsdatterAlfny Øymundsdatter Etterslektstre til dette punkt (14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Halfdan giftet seg med Ålfnya, datter til kong Eymund i Holmgard. De hadde ni sønner. En het Thengil, men ble kalt Mannathengil. Ræsir, Gram, Gylfi, Hilmir, Jøfur, Tiggi, Skyli og Harri; om disse ni ble det sagt at de alle ble jevngamle og de ble så navngjetne at deres navn var mer kjent enn navnene til både rangspersoner og kongelige. Det fortelles at ingen av dem hadde barn, og at alle siden falt i kamp.
    Likevel hadde de ni andre sønner. De het: Hildir, Næfil, Audi, Skelfir, Dag, Bragi, Budli, Lofdi, Sigar. Hildir, Sigar og Lofdi var alle hærkonger; Audi, Budli og Næfil var sjøkonger, mens Dag, Skelfir og Bragi styrte over land.
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

    Familie/Ektefelle/partner: Halvdan Ringson, Den gamle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 30. Dag I Halvdanson, av Ringerike  Etterslektstre til dette punkt
    2. 31. Lofdi Halvdanson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 32. Budli Halvdansson  Etterslektstre til dette punkt

  6. 23.  Nes-Bjørn RaumssonNes-Bjørn Raumsson Etterslektstre til dette punkt (15.Raum5, 9.Jotun-Bjørn4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 33. Raum Raumsson  Etterslektstre til dette punkt

  7. 24.  Baugheid StarkadsdatterBaugheid Starkadsdatter Etterslektstre til dette punkt (16.Alfhild5, 10.Alf4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Baugjerd Starkadsdatter
    Hun var datter av Starkad og Alvhild, Baugjerd (Baugheld) var gift med Grim Hergrimsson, de hadde sønnen Arngrim
    "Alfhild vendte igjen hjem til sine Frænder, og Grim opholdt sig hos hende, indtil han drog ud paa Vikingetog og blev en vældig Kriger. Han ægtede Bøggerd, en Datter af Alfhild og Starkad Aludreng. Han tog Ophold paa en Ø udenfor Halogaland som kaldes Bolm; han blev siden kaldt Ø-Grim Bolm. Grim og Bøggerds Søn var Bersærken Arngrim, som senere boede paa Bolm, og var en anseet Mand "
    http://www.heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Hervarar_og_Kong_Heidrek

    Familie/Ektefelle/partner: Grim Hergrimson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 34. Arngrim Grimsson, Berserken  Etterslektstre til dette punkt

  8. 25.  Ivar Halvdansson, Opplendings JarlIvar Halvdansson, Opplendings Jarl Etterslektstre til dette punkt (17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Eysteinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 35. Øystein Ivarsson, Glumra  Etterslektstre til dette punkt døde 890.


Generasjon: 7

  1. 26.  Arinbjørn Jarl AudbjørnssonArinbjørn Jarl Audbjørnsson Etterslektstre til dette punkt (18.Audbjørn6, 12.Frøybjørn5, 7.Frøygard4, 4.Gard3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Astrid Bragesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 36. Arntrud Arinbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  2. 27.  Åle av Ringerike DagsonÅle av Ringerike Dagson Etterslektstre til dette punkt (19.Dag6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Åle Dagson, konge av Ringerike
    Åle (Oli) var sønn av Dag og Tora
    Hans kone er ukjent, De hadde sønnen Dag II
    Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 37. Dag II Åleson, av Ringerike  Etterslektstre til dette punkt

  3. 28.  Skyldi LofdisonSkyldi Lofdison Etterslektstre til dette punkt (20.Lofdi6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Lofdi var en stor konge som raidet Reidgotaland (Reiðgotaland) og ble konge der.
    Lofdi sønner var Skekkil Sea-king (Skekkill sækonungr) og Skyli.
    Skyli var far til Egdir (Egðir),
    https://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 38. Egdir Skyldison  Etterslektstre til dette punkt

  4. 29.  Attil BudlassonAttil Budlasson Etterslektstre til dette punkt (21.Budli6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Attil var sønn av Budli
    Hans kone er ukjent. De hadde sønnen Vifil
    Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger."

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 39. Vifil Attilson  Etterslektstre til dette punkt

  5. 30.  Dag I Halvdanson, av RingerikeDag I Halvdanson, av Ringerike Etterslektstre til dette punkt (22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Dag Halvdanson, konge i Ringeriket, Stamfar til Dølingene
    Han var sønn av Halvdan den Gamle og Almveiga .Dag var gift med Thora. De hadde 9 sønner, Oli, Åm, Jøfur, Arngrim, Fraadmar, Gyrd, Freker, Josurmar, Alv den gamle.
    Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk. "

    18. Dag aatte Thora, drengemoder, fødtes i æt der fremste kjemper: Fraadmar og Gyrd og Freker to, Aam, Josurmar, Alv den gamle; verdt, det at vide, vil du end mere?
    http://heimskringla.no/wiki/Hyndlukvad_(Hyndlolj%C3%B3%C3%BE)

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Drengjamor. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 40. Åle av Ringerike Dagson  Etterslektstre til dette punkt

  6. 31.  Lofdi HalvdansonLofdi Halvdanson Etterslektstre til dette punkt (22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Lofde, konge i Reidgotaland og stamfar for Lofdingene
    Lofde var sønn av Halvdan den gamle og Almveg.
    Hans kone er ukjent. De hadde sønnene Skekkil sjøkonge og Skyli,
    Lofdi var en stor konge. Det hærfølget som fulgte ham ble kalt Lofdir. Han herjet i Reidgotaland og ble konge der. Sønnene hans var Skekkil sjøkonge og Skyli, far til Edge, far til Hjalmthes, far til Eylima, far til Hjørdis, mor til Sigurd Fåvnesbane, far til Åslaug, mor til Sigurd orm i øyet, far til Åslaug, mor til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Disse ættmennene til Harald blir kalt Lofdunger.
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html
    https://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 41. Skyldi Lofdison  Etterslektstre til dette punkt

  7. 32.  Budli HalvdanssonBudli Halvdansson Etterslektstre til dette punkt (22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Budli, konge i Sachsen, stamfar til Budlungene
    Budli var sønn av Halvdan den ganle og Almveig
    Hans kone er ukjent. De hadde sønnen Attil
    Kong Hring, sønn til kong Raum, styrte Hringeriket og Valdres. Han fikk datter til Vifill sjøkonge. Sønnen deres var Halfdan den gamle. Han hadde 18 sønner ....... Likevel hadde de ni andre sønner. De het: Hildir, Næfil, Audi, Skelfir, Dag, Bragi, Budli, Lofdi, Sigar. Hildir, Sigar og Lofdi var alle hærkonger; Audi, Budli og Næfil var sjøkonger, mens Dag, Skelfir og Bragi styrte over land."
    Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger."

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 42. Attil Budlasson  Etterslektstre til dette punkt

  8. 33.  Raum RaumssonRaum Raumsson Etterslektstre til dette punkt (23.Nes-Bjørn6, 15.Raum5, 9.Jotun-Bjørn4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 43. Hross-Bjørn Raumsson  Etterslektstre til dette punkt

  9. 34.  Arngrim Grimsson, BerserkenArngrim Grimsson, Berserken Etterslektstre til dette punkt (24.Baugheid6, 16.Alfhild5, 10.Alf4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Arngrim Berserken på Bolm
    Arnagrim var sønn av Gram og Baughed han var gift med Eyfuru. De hadde sønnene Angantyr, Hervard, Hjørvard, Sæming, Hrani, Bramis, Barrig, Reifnir, Tind, Bui, Haddinger 1 og Haddinger 2
    Arngrim på Bolm var en legendarisk norrøn berserk som omtales blant annet i den mytiske Hervors saga. Arngrim var far til Angantyr og stamfar til den svenske kongeslekten Munsöætten. Kildene til dette er usikre.
    Historien om Arngrim er en del av Tyrvingsyklusen - historien om det magiske sverdet Tyrving (Tyrfing). Svafrlame (norrønt: Svafrlami), kongen av Gardarike, overrasket en gang de to dvergene Dvalin og Dulin, men lot dem beholde livet mot at de smidde et sverd til ham som skar jern like godt som tøy, som ikke rustet, og som ga seier i krig og tvekamp til den som svingte det. På avtalt tid kom Svafrlame tilbake og hentet sverdet. Dvergene ga ham sverdet, men i det de skulle lukke seg inn i steinen svor de på at sverdet skulle bli en manns bane hver gang det ble trukket av sliren, det skulle utføre tre store nidingsverk, og det skulle bli Svafrlames bane
    Berserken Arngrim som herjet i Østerled, kom i kamp med Svafrlame. Arngrim hogg armen av Svafrlame og tok sverdet Tyrving fra ham og drepte ham med det. Han tok stort bytte og bortførte kongens datter Eyfura og dro hjem til garden sin på øya Bolm. Med Eyfora fikk Arngrim tolv sønner. Den eldste var Angantyr, den nest eldste var Hjørvard som fridde til sveakongen Yngves datter Ingeborg Ingeborg sa nei og foretrakk en av kongens hirdmenn, Hjalmar den hugstore. Hjørvard utfordret Hjalmar til duell på Samsø hvor alle de tolv kjempene ble drept. Før han døde rakk Angantyr å gi Hjalmar banesår med Tyrving.
    https://no.wikipedia.org/wiki/Arngrim_p%C3%A5_Bolm
    http://www.heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Hervarar_og_Kong_Heidrek

    Familie/Ektefelle/partner: Eyfuru Svafrlamisdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 44. Angantyr Arngrimsson  Etterslektstre til dette punkt

  10. 35.  Øystein Ivarsson, GlumraØystein Ivarsson, Glumra Etterslektstre til dette punkt (25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) døde 890.

    Familie/Ektefelle/partner: Aseda Ragnvaldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 45. Ragnvald Øysteinson, Mørejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 820; døde 892.


Generasjon: 8

  1. 36.  Arntrud ArinbjørnsdatterArntrud Arinbjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (26.Arinbjørn7, 18.Audbjørn6, 12.Frøybjørn5, 7.Frøygard4, 4.Gard3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Tore Herse Roaldson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 46. Tora Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt

  2. 37.  Dag II Åleson, av RingerikeDag II Åleson, av Ringerike Etterslektstre til dette punkt (27.Åle7, 19.Dag6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Dag Åleson, Konge av Ringeriket
    Dag var sønn av Åle (Oli) Hans kone er ukjent, De hadde sønnen Oleif
    Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 47. Hilldir av Ringerike  Etterslektstre til dette punkt
    2. 48. Oleiv av Ringerike Dagson  Etterslektstre til dette punkt

  3. 38.  Egdir SkyldisonEgdir Skyldison Etterslektstre til dette punkt (28.Skyldi7, 20.Lofdi6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Lofdingene
    Skyli var far til Egdir (Egðir), far til Hjálmthér (Hjálmþér)
    ,https://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 49. Hjalmper Egdirson  Etterslektstre til dette punkt

  4. 39.  Vifil AttilsonVifil Attilson Etterslektstre til dette punkt (29.Attil7, 21.Budli6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Vifil var sønn av Attil
    Hans kone er ukjent. De hadde sønnen Læfil"
    Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger."

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 50. Lienfni Vifilson  Etterslektstre til dette punkt

  5. 40.  Åle av Ringerike DagsonÅle av Ringerike Dagson Etterslektstre til dette punkt (30.Dag7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Åle Dagson, konge av Ringerike
    Åle (Oli) var sønn av Dag og Tora
    Hans kone er ukjent, De hadde sønnen Dag II
    Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 51. Dag II Åleson, av Ringerike  Etterslektstre til dette punkt

  6. 41.  Skyldi LofdisonSkyldi Lofdison Etterslektstre til dette punkt (31.Lofdi7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Lofdi var en stor konge som raidet Reidgotaland (Reiðgotaland) og ble konge der.
    Lofdi sønner var Skekkil Sea-king (Skekkill sækonungr) og Skyli.
    Skyli var far til Egdir (Egðir),
    https://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 52. Egdir Skyldison  Etterslektstre til dette punkt

  7. 42.  Attil BudlassonAttil Budlasson Etterslektstre til dette punkt (32.Budli7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Attil var sønn av Budli
    Hans kone er ukjent. De hadde sønnen Vifil
    Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger."

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 53. Vifil Attilson  Etterslektstre til dette punkt

  8. 43.  Hross-Bjørn RaumssonHross-Bjørn Raumsson Etterslektstre til dette punkt (33.Raum7, 23.Nes-Bjørn6, 15.Raum5, 9.Jotun-Bjørn4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Thorgerd Eylaugson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 54. Hervor Thorgerdsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  9. 44.  Angantyr ArngrimssonAngantyr Arngrimsson Etterslektstre til dette punkt (34.Arngrim7, 24.Baugheid6, 16.Alfhild5, 10.Alf4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Angantyrs far Arngrim på Bolm hadde gitt ham det magiske sverdet Tyrfing som alltid traff når det ble svunget, som aldri rustet, og som skar gjennom stein og jern like lett som gjennom tøy. Tyrfing måtte alltid drepe en mann hver gang det ble trukket av skjeden. Angantyr var den største av berserken Arngrims tolv sønner, og han og hans elleve brødre spredte frykt og ødeleggelse i hele Norden.
    En jul de var hjemme på Bolmsö sverget Hjörvard, den nest eldste sønnen, et Brageløfte om at han ville vinne Ingeborg, datter av sveakongen Yngve[3].
    De tolv brødrene dro til sveakongens hall i Uppsala og Hjörvard fridde til Ingeborg. Men Hjalmar den hugstore, en av kongens menn, gikk fram og hevdet at han fortjente prinsessen snarere enn en berserk.
    Sveakongen som fryktet kamp mot tolv hensynsløse og beryktede berserker i hallen sin forslo at Ingeborg selv kunne bestemme hvem hun ville ta til ekte. Naturligvis valgte hun Hjalmar, og Hjörvard ble rasende. Han utfordret Hjalmar til duell på den danske øya Samsø og erklærte at Hjalmar ville miste all ære hvis han ikke møtte opp.
    Hjalmar og hans venn, kjempen Orvar-Odd, møtte opp til duellen. Da de tolv brødrene kom til Samsø gikk de berserkergang. De bet i skjoldene, ropte og gikk løs på Hjalmar og Orvar-Odds menn og drepte for fote. Men da Hjalmar og Orvar-Odd gikk fram ble Angantyrs elleve brødre raskt drept av Orvar-Odd med en klubbe. [4] Orvar-Odd gikk deretter for å se hvordan det var fatt med Hjalmar og fant Angantyr død og Hjalmar dødelig såret av sverdet Tyrfing. På dødsleiet kvad Hjalmar:
    Orvar-Odd begravde de tolv brødrene i gravhauger på Samsø sammen med den forbannede sverdet, slik at det ikke lenger kunne gjøre noen skade. Men Angantyrs datter Hervor kom senere tilbake og krevde Tyrfing. Hun manet Angantyr til å stå opp fra graven og gi sverdet til henne, noe han gjorde. Denne hendelsen er kjent som Angantyrs oppvåkning og er beskrevet i Hervararkviða i Hervors saga:
    https://no.wikipedia.org/wiki/Angantyr

    Familie/Ektefelle/partner: Tova Bjartmarsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 55. Hervor Angantyrsdotter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 45.  Ragnvald Øysteinson, MørejarlRagnvald Øysteinson, Mørejarl Etterslektstre til dette punkt (35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) ble født 820; døde 892.

    Notater:

    Ragnvald Øysteinsson Mørejarl (norrønt Rögnvaldr Mœrajarl) (cirka 830 – 892) var en jarl på nordvestlandet i Norge på midten av 800-tallet, tilsvarende det området som i dag heter Møre og Romsdal.

    Ragnvald var sønn av Øystein Ivarsson som ble kalt for Øystein Glumra. I henhold til Orknøyingenes saga går Ragnvalds ætt tilbake til «Heite Gors sønn var far til Sveide sjøkonge, far til Halvdan den gamle, far til Ivar Opplendingejarl, far til Øystein Glumra, far til Ragnvald jarl den mektige og den rådsnare». Den samme sagaen strekker hans ætt tilbake til en mytologisk opprinnelse til skikkelse ved navn Fornjot fra Finland eller Kvenland.
    Snorre Sturlason skriver i Harald Hårfagres saga i Heimskringla: «Ragnvald Mørejarl var den kjæreste venn kong Harald hadde, og kongen satte ham høyt. Ragnvald jarl var gift med Hild, datter til Rolv Nevja; deres sønner var Rolv og Tore. Ragnvald jarl hadde noen frillesønner også; en het Hallad; en annen Einar og en tredje Rollaug; de var voksne da de ektefødte brødrene deres var barn ennå. Rolv var en stor viking; han var så svær til vekst at ingen hest kunne bære ham, derfor gikk han til fots overalt. Han ble kalt for Gange-Rolv. Han herjet ofte i austerveg.»
    Ragnvald var således far til sagnomsuste Gange-Rolf som i sagalitteraturen er blitt identifisert som den nordbo som franskmennene kaller for «Rollo» og som grunnla et jarldømme i Normandie. Dette har imidlertid aldri blitt historisk dokumentert ettersom kildene spriker i alle retninger, en av dem som stiller seg bak de tidligere nevnte tradisjonene er Jón Viðar Sigurðsson i boken Norsk Historie 800 – 1300 (Det Norske Samlaget, 1999). Via sønnen Torv-Einar ble Ragnvalds ætt giftet inn i det skotske kongehuset.

    Familie/Ektefelle/partner: Hild Rolvsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 56. Rolf Rangvaldson, Gange-Rolf  Etterslektstre til dette punkt døde 932, Normandie, Frankrike.
    2. 57. Tore Rangvaldson, Teiande  Etterslektstre til dette punkt døde 940.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 58. Einar Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt døde 910.


Generasjon: 9

  1. 46.  Tora ToresdatterTora Toresdatter Etterslektstre til dette punkt (36.Arntrud8, 26.Arinbjørn7, 18.Audbjørn6, 12.Frøybjørn5, 7.Frøygard4, 4.Gard3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eirik Alspak. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 59. Torstein Galge  Etterslektstre til dette punkt døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  2. 47.  Hilldir av RingerikeHilldir av Ringerike Etterslektstre til dette punkt (37.Dag8, 27.Åle7, 19.Dag6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

  3. 48.  Oleiv av Ringerike DagsonOleiv av Ringerike Dagson Etterslektstre til dette punkt (37.Dag8, 27.Åle7, 19.Dag6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Oleif Dagson, småkonge av Ringerike
    Oleif var sønn av Dan II, hans kone er ukjent, De hadde sønnen Ring
    Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 60. Ring II Ringerike Oleivson  Etterslektstre til dette punkt

  4. 49.  Hjalmper EgdirsonHjalmper Egdirson Etterslektstre til dette punkt (38.Egdir8, 28.Skyldi7, 20.Lofdi6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Lofdingene
    Egdir (Egðir), far til Hjálmthér (Hjálmþér), far til Eylimi,
    https://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 61. Eylimi Hjalmperson  Etterslektstre til dette punkt

  5. 50.  Lienfni VifilsonLienfni Vifilson Etterslektstre til dette punkt (39.Vifil8, 29.Attil7, 21.Budli6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Læfi var sønn av Vifil
    Hans kone er ukjent. De hadde sønnen Budli
    "Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger."

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 62. Budli Leinfnisson  Etterslektstre til dette punkt

  6. 51.  Dag II Åleson, av RingerikeDag II Åleson, av Ringerike Etterslektstre til dette punkt (40.Åle8, 30.Dag7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Dag Åleson, Konge av Ringeriket
    Dag var sønn av Åle (Oli) Hans kone er ukjent, De hadde sønnen Oleif
    Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 63. Hilldir av Ringerike  Etterslektstre til dette punkt
    2. 64. Oleiv av Ringerike Dagson  Etterslektstre til dette punkt

  7. 52.  Egdir SkyldisonEgdir Skyldison Etterslektstre til dette punkt (41.Skyldi8, 31.Lofdi7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Lofdingene
    Skyli var far til Egdir (Egðir), far til Hjálmthér (Hjálmþér)
    ,https://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 65. Hjalmper Egdirson  Etterslektstre til dette punkt

  8. 53.  Vifil AttilsonVifil Attilson Etterslektstre til dette punkt (42.Attil8, 32.Budli7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Vifil var sønn av Attil
    Hans kone er ukjent. De hadde sønnen Læfil"
    Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger."

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 66. Lienfni Vifilson  Etterslektstre til dette punkt

  9. 54.  Hervor ThorgerdsdatterHervor Thorgerdsdatter Etterslektstre til dette punkt (43.Hross-Bjørn8, 33.Raum7, 23.Nes-Bjørn6, 15.Raum5, 9.Jotun-Bjørn4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hjald Vatnarson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 67. Vedrar-Grim Hjaldson  Etterslektstre til dette punkt

  10. 55.  Hervor AngantyrsdotterHervor Angantyrsdotter Etterslektstre til dette punkt (44.Angantyr8, 34.Arngrim7, 24.Baugheid6, 16.Alfhild5, 10.Alf4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Hervor Agnantyrdatter
    Datter av Angantyr og Tova. Hun giftet seg med Höfund, De fikk sønnene Agantyr og Heidrek
    Hervor ble født etter at hennes far Angantyr døde som følge av en tvekamp med den svenske helten Hjalmar den hugstore, og vokste opp som en trell. Hun klede seg som en mann, kjempet, drepte, og herjet under sitt mannlige fornavn Hjørvard. Da hun fikk greie på sin fars identitet besluttet hun leve slik sin far og finne «Tyrfing», det magiske sverdet.
    Sammenkalle de døde
    En dag da hun seilte inn til Munarvåg (Munarvágr) på Samsø (Samsey) med flåten sin, men hun var den eneste som våget å legge til ved den forheksede øya. Resten av mannskapet hennes fryktet de nattlige hendelsene som skjedde blant gravhaugene på øya. Da hun nærmet seg gravstedene oppdaget hun en ild som brant over dem, og nærmet seg den største av gravene. Hun talte da med høy stemme og krevde at hennes far avslørte seg selv. Hun fortalte at som hans datter hadde hun krav på sin rettmessige arv, Tyrfing. Deretter påkalte hun også sine elleve onkler med så høy og stram stemme at hennes fars stemme ble hørt. Han ba henne om ikke å forfølge sin leting etter sverdet. Hun ga seg ikke, men fortsatte å kreve arven.
    Krever sin arv
    Endelig åpnet graven seg og i dens midtre skinte en ild. Der så hun sin far, som advarte henne om å ikke be om sverdet. Det ville føre til døden for hele stammen om hun brukte det. Likevel opprettholdt hun kravet. Endelig ble sverdet kastet ut av graven og hun grep det, hilste farvel til sine døde slektninger og gikk mot kysten.
    Da hun kom fram var alle skipene borte. Hennes mannskap var blitt skremt unna av ildene og tordendrønnene fra galtene.
    Til slutt klarte hun å komme seg fra øya og nådde fram til jotnen Gudmund av Glæsisvoll (Glæsisvellir) i Jotunheimen. Fortsatt var hun kledt i mannsdrakt og kalte seg Hjørvard. Listig hjalp hun jotnen å vinne brettspillet sjakk. Imidlertid drepte hun også en mann der som forsøkte å dra Tyrfing ut av sliren etter at hun hadde reist seg fra bordet. Deretter dro hun igjen i viking, og hun reiste langt og fjernt.
    Etter en tid gikk hun trett av reisene og dro tilbake til sin fosterfar Bjartmar. Her begynte hun å sy og brodere som andre kvinner, og ble da betraktet som en vakker og hendig pike.
    Gudmunds sønn Hofund kom for å be henne gifte seg med ham og hun sa da ja. Gamle Gudmund feiret med stort bryllup for paret og overga sitt rike til dem. De levde lykkelig sammen og fikk to sønner som fikk navnene Angantyr og Heidrek.
    Sverdet Tyrfing fortsatte å gjøre ondt verk, og Heidrek drepte sin bror Angantyr med det. For de videre hendelsene med sverdet, se artikkelen om Heidrek.
    http://no.wikipedia.org/wiki/Hervor
    http://heimskringla.no/wiki/Sverdet_Tyrfing

    Familie/Ektefelle/partner: Höfund Gudmundsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 68. Heidrek Hofundsson  Etterslektstre til dette punkt

  11. 56.  Rolf Rangvaldson, Gange-RolfRolf Rangvaldson, Gange-Rolf Etterslektstre til dette punkt (45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) døde 932, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl i Normandi

    Rolf giftet seg med Poppa de Bayeux 919. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 69. Gerberge Rolvsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 70. Kathlin Rolfsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 71. Vilhelm I de Normandie, Langsverd  Etterslektstre til dette punkt døde 17 Des 942, l`Ile Picquigny, Somme, Frankrike.

  12. 57.  Tore Rangvaldson, TeiandeTore Rangvaldson, Teiande Etterslektstre til dette punkt (45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) døde 940.

    Notater:

    Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang enda ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satt Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ålov Haraldsdatter Årbrot. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 72. Bergljot Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt

  13. 58.  Einar RangvaldssonEinar Rangvaldsson Etterslektstre til dette punkt (45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) døde 910.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl av Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 73. Torfinn Einarsson, Hausakljuv  Etterslektstre til dette punkt døde 963.


Generasjon: 10

  1. 59.  Torstein GalgeTorstein Galge Etterslektstre til dette punkt (46.Tora9, 36.Arntrud8, 26.Arinbjørn7, 18.Audbjørn6, 12.Frøybjørn5, 7.Frøygard4, 4.Gard3, 2.Nor2, 1.Torri1) døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 74. Tora Torsteinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  2. 60.  Ring II Ringerike OleivsonRing II Ringerike Oleivson Etterslektstre til dette punkt (48.Oleiv9, 37.Dag8, 27.Åle7, 19.Dag6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Hring Oleifson småkonge av Ringerike
    Ring var sønn av Oleif, hans kone er ukjent, De hadde sønnen Olaf
    Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.
    http://www.norsesaga.no/hvorledes

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 75. Olav av Ringerike Ringson  Etterslektstre til dette punkt

  3. 61.  Eylimi HjalmpersonEylimi Hjalmperson Etterslektstre til dette punkt (49.Hjalmper9, 38.Egdir8, 28.Skyldi7, 20.Lofdi6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Eylimi is named in the Ættartolur, the genealogy section of Hversum Noreg byggdist. He corresponds to the fictional King Eylimi in the Volsunga saga.
    Ættartolur: "Lofdi was a great king. The troops, which he commanded, are called Lofdar. He plundered in Reidgotaland and became king there. His sons were Skekkill the Sea-king, and Skyli, father of Egdis, father of Hjalmthes, father of Eylima, father of Hjordi, mother of Sigurdar Fafnisbana, father of Aslaug, mother of Sigurd Serpent-Eye, father of Aslaug, mother of Sigurd Hjarta, father of Ragnhild, mother of Harald Fair-haired. These relatives of Harald are called Lofdungs."
    Lofdungs
    Lofdi was a great king who raided Reidgotaland (Reiðgotaland) and became king there. Lofdi's sons were Skekkil Sea-king (Skekkill sækonungr) and Skyli. Skyli was father of Egdir (Egðir), the father of Hjálmthér (Hjálmþér), the father of Eylimi, the father of Hjördís (Hjǫrdís), the mother of Sigurd Fáfnir's-bane, father of Áslaug (Áslaugr) by Brynhild whose ancestry appears below in the Budling discussion. This Áslaug was a wife of Ragnar Lodbrok and by him the mother of Sigurd Snake-in-the-Eye (Sigurðr ormr í auga) who was father of a second Áslaug who was mother of Sigurd Hart. Sigurd Hart was father of Ragnhild (Ragnhildr), mother of Harald Fairhair as already stated.
    But stanza 26 of the Hyndluljód identifies Eylimi the father of Hjördís as an Ödling.
    Sources
    http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/FraFornjotiHardman.html
    https://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 76. Hjørdis Eylimisdatter  Etterslektstre til dette punkt

  4. 62.  Budli LeinfnissonBudli Leinfnisson Etterslektstre til dette punkt (50.Lienfni9, 39.Vifil8, 29.Attil7, 21.Budli6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Budli var sønn av Leinfnis
    Hans kone er ukjent. De hadde barna Serli og Atli og Brynhild,
    "Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger."
    Budli het en konge. Han var mektigere enn Gjuki; men likevel var de begge mektige. Atli het bror til Brynhild. Han var en grim mann, stor og svart, men likevel staselig, og en stor kriger
    http://www.norsesaga.no/volsunge-saga.html
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 77. Brynhild Budladóttir  Etterslektstre til dette punkt

  5. 63.  Hilldir av RingerikeHilldir av Ringerike Etterslektstre til dette punkt (51.Dag9, 40.Åle8, 30.Dag7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

  6. 64.  Oleiv av Ringerike DagsonOleiv av Ringerike Dagson Etterslektstre til dette punkt (51.Dag9, 40.Åle8, 30.Dag7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Oleif Dagson, småkonge av Ringerike
    Oleif var sønn av Dan II, hans kone er ukjent, De hadde sønnen Ring
    Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 78. Ring II Ringerike Oleivson  Etterslektstre til dette punkt

  7. 65.  Hjalmper EgdirsonHjalmper Egdirson Etterslektstre til dette punkt (52.Egdir9, 41.Skyldi8, 31.Lofdi7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Lofdingene
    Egdir (Egðir), far til Hjálmthér (Hjálmþér), far til Eylimi,
    https://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 79. Eylimi Hjalmperson  Etterslektstre til dette punkt

  8. 66.  Lienfni VifilsonLienfni Vifilson Etterslektstre til dette punkt (53.Vifil9, 42.Attil8, 32.Budli7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Læfi var sønn av Vifil
    Hans kone er ukjent. De hadde sønnen Budli
    "Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger."

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 80. Budli Leinfnisson  Etterslektstre til dette punkt

  9. 67.  Vedrar-Grim HjaldsonVedrar-Grim Hjaldson Etterslektstre til dette punkt (54.Hervor9, 43.Hross-Bjørn8, 33.Raum7, 23.Nes-Bjørn6, 15.Raum5, 9.Jotun-Bjørn4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Herse i Sogn

    Familie/Ektefelle/partner: Hervor Grimsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 81. Bjørn Buna Vedrar-Grimson  Etterslektstre til dette punkt

  10. 68.  Heidrek HofundssonHeidrek Hofundsson Etterslektstre til dette punkt (55.Hervor9, 44.Angantyr8, 34.Arngrim7, 24.Baugheid6, 16.Alfhild5, 10.Alf4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Heidrek konge av Reidgotaland
    Han var sønn av Hofund og Hervor Heidrek var gift med Helga Haraldsdatter De hadde sønnen Agantyr, Med Siitka hunnerkongen datter hadde han sønnen Hlod . Han var gift Olov Sakserkongens datter, En kjenner ikke til noen barn Han ble gift med Hergerd, de hadde datteren Hervor
    I sin ungdom var Heidrek temperamentsfull og voldelig som sin mor. Han ble derfor satt til oppfostring hos den vel ansette Gizur, konge over gøterne (geatene) uten at dette hjalp. En dag, på en fest som faren holdt, startet han en krangel mellom to menn som endte med drap. Faren, kong Höfund, dømte ham til landflyktighet og viste ham bort.
    Moren Hervor ga Heidrek det magiske sverdet Tyrfing med på veien. Dette sverdet som var smidd av de mytiske dvergene Dvalin og Durin var blitt forbannet av dvergene slik at hver gang sverdet ble trukket av sliren måtte en mann dø for sverdet. Da Heidrek dro hjemmefra fikk han følge av broren Angantyr. Underveis dro de sverdet ut av sliren, og Heidrek drepte sin bror på grunn av forbannelsen. Dette var den første av de tre udåder som sverdet Tyrfing skulle utføre ifølge den forbannelsen som dvergene hadde lyst over sverdet. I landflyktighet kom Heidrek til Reidgotaland og gikk i tjeneste hos kong Harald. For sine bragder fikk han kongens datter Helga til hustru og også halve kongeriket.Heidrek fikk sønnen Angantyr med Helga. Etter en tid med uår i landet og krav om at en gutt av fornem herkomst måtte ofres til gudene, gikk Heidrek til angrep på kong Harald og drepte både ham og hans sønn. Heidreks kone Helga tok sitt eget liv. Dette regnes som sverdet Tyrfings andre udåd.
    Et gjennomgående tema i historien om den stridbare Heidrek er de rådene faren hans ga ham, og som Heidrek svor på at han ikke ville følge fordi «de er gitt med et ondt sinnelag til meg.». Ett etter ett bryter han helt bevisst de rådene han fikk, og dette bringer ham stadig problemer og fører tilslutt til at han selv blir drept av sine treller med sverdet Tyrfing.
    Et av de åtte rådene fra hans far var å aldri oppfostre en mektigere manns barn. Heidrek ville bryte dette rådet og sendte bud til den mektige kong Hrollaug i Holmgard Novogord med tilbud om å oppfostre hans sønn Herlaug. Dette gikk Hrollaug med på. Et annet av farens råd var å aldri fortelle hemmeligheter til sin frille. Heidrek fortalte Sifka en historie om at han hadde drept sin fostersønn Herlaug under en jakttur. Sifka sørget øyeblikkelig for å varsle kong Hrollaug om dette, og Hrollaug sendte en hær for å drepe Heidrek. Det kom imidlertid for en dag at Herlaug ikke var død likevel, og Hrollaug inngikk forlik med Heidrek som også innebar at Heidrek skulle få Hrollaugs datter Hergerd til ekte. (Sifka hadde Heidrek i mellomtiden tatt livet av.) Heidrek og Hergerd fikk datteren Hervor - oppkalt etter sin farmor som nettopp var død. Datteren Hervor var også skjoldmøy og ble senere drept av sin halvbror Hlod.
    Heidrek utropte seg selv til konge i Reidgotaland, og dro i hærtog til hunnernes land. Der slo han hunnerkongen Humli og bortførte hans datter Sifka. Året etter sendte han henne tilbake, hun var da gravid etter å ha blitt voldtatt av Heidrek. Hun fødte en sønn som fikk navnet Hlod og som ble oppdratt av sin morfar Humli. Under et herjingstokt kom Heidrek til Saksland (i det nåværende Nordtyskland). Her ble han bedt i gilde hos sakserkongen, og under gildet fridde han til kongens datter Olov (Oluf) og ble gift med henne. Hun dro senere på besøk til sine slektninger i Saksland, og her ble hun tatt for utroskap med en trell. Heidrek skilte seg da fra henne. Han giftet seg så med en finsk kvinne ved navn Sifka
    En mektig mann i Reidgotaland het Gestumblindi (Gest el. Gjest den blinde). Han var kommet i krangel med Heidrek og ble bedt om å møte for kongen. Gest ofret til Odin og ba om hjelp. Odin skapte seg om til en som lignet Gest og dro til møtes med kongen. Han fikk tilbud om å framsi gåter for kongen, hvis kongen ikke kunne svare var Gest en fri mann. Etter en lang rekke gåter som Heidrek kunne svare på, fikk han til slutt spørsmål om hva Odin hvisket den døde Balder i øret da han skulle brennes på likbålet. Da forsto Heidrek at den som spurte var Odin selv, og han trakk Tyrfing for å drepe ham. Men Odin skapte seg om til en hauk og fløy bort.Historien om Gests gåter er påfallende lik historien som gjengis i Edda-diktet Vavtrudnesmål, der den samme gåten om Balder stilles til slutt
    Heidreks død Under en reise i Karpatene ble han en natt overfalt av sine ni treller som ledsaget ham på reisen. Trellene brøt seg inn i Heidreks telt, tok sverdet Tyrfing og drepte ham med det. Dette regnes som det tredje av Tyrfings udåder, og sverdets fobannelse var nå brutt.
    Heidreks sønn Angantyr ble utropt til konge i Reidgotaland etter ham, men han svor på at han ikke skulle bestige tronen før faren var blitt hevnet. Han lette så opp de ni trellene og drepte dem.
    https://no.wikipedia.org/wiki/Heidrek

    Familie/Ektefelle/partner: Helga Haraldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 82. Angantyr Heidreksson  Etterslektstre til dette punkt

  11. 69.  Gerberge RolvsdatterGerberge Rolvsdatter Etterslektstre til dette punkt (56.Rolf9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1)

    Notater:

    "Adele"

    Gerberge giftet seg med Guillaume I-III d'Aquitaine 935. Guillaume (sønn av Ebalus Mancer Comte de Poitou og Aremburgis) døde 963, Poitiers, Saint-Maixent, Poitou-Charentes, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 83. Adelheid of Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 952; døde 1004, Frankrike.
    2. 84. Guillaume II-IV d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 935; døde 3 Apr 995, Saint-Maixent, Sarthe, Frankrike.

  12. 70.  Kathlin RolfsdatterKathlin Rolfsdatter Etterslektstre til dette punkt (56.Rolf9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Bjolan. Bjolan ble født , Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 85. Nidbjørg Bjolansdatter  Etterslektstre til dette punkt

  13. 71.  Vilhelm I de Normandie, LangsverdVilhelm I de Normandie, Langsverd Etterslektstre til dette punkt (56.Rolf9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) døde 17 Des 942, l`Ile Picquigny, Somme, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Sprota. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 86. Richard I de Normandie, Den Fryktløse  Etterslektstre til dette punkt ble født 933 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 20 Nov 996, Fecamp, Normandie, Frankrike.

  14. 72.  Bergljot ToresdatterBergljot Toresdatter Etterslektstre til dette punkt (57.Tore9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Håkonsson, Ladejarl. Sigurd (sønn av Håkon Grjotgardsson, Ladejarl og Ingebjørg Haraldsdatter) ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 87. Håkon Sigurdsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

  15. 73.  Torfinn Einarsson, HausakljuvTorfinn Einarsson, Hausakljuv Etterslektstre til dette punkt (58.Einar9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) døde 963.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Orkenøyjarl

    Familie/Ektefelle/partner: Grelod Dungardsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 88. Lodve Torfinnsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland; døde 988.


Generasjon: 11

  1. 74.  Tora TorsteinsdatterTora Torsteinsdatter Etterslektstre til dette punkt (59.Torstein10, 46.Tora9, 36.Arntrud8, 26.Arinbjørn7, 18.Audbjørn6, 12.Frøybjørn5, 7.Frøygard4, 4.Gard3, 2.Nor2, 1.Torri1) ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Arne Arnmodsøn. Arne (sønn av Arnmod Jarl Arnvidson) ble født 963 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1029, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 89. Ragnhild Arnesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 90. Arne Arnesøn, Bjarkøy  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    3. 91. Torberg Arnesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 990 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1050, Giske, Møre og Romsdal.
    4. 92. Finn Arnesson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1005 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1062, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  2. 75.  Olav av Ringerike RingsonOlav av Ringerike Ringson Etterslektstre til dette punkt (60.Ring10, 48.Oleiv9, 37.Dag8, 27.Åle7, 19.Dag6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Olav Ringson, småkonge av Ringerike
    Olav var sønn av Ring, hans kone er ukjent, De hadde sønnen. De var far til Helge og Ring II
    Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 93. Helge Olavson, Den Kvasse  Etterslektstre til dette punkt

  3. 76.  Hjørdis EylimisdatterHjørdis Eylimisdatter Etterslektstre til dette punkt (61.Eylimi10, 49.Hjalmper9, 38.Egdir8, 28.Skyldi7, 20.Lofdi6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    She is named in the Ættartolur, the genealogy section of Hversum Noreg byggdist.
    Ættartolur: "Lofdi was a great king. The troops, which he commanded, are called Lofdar. He plundered in Reidgotaland and became king there. His sons were Skekkill the Sea-king, and Skyli, father of Egdis, father of Hjalmthes, father of Eylima, father of Hjordi, mother of Sigurdar Fafnisbana, father of Aslaug, mother of Sigurd Serpent-Eye, father of Aslaug, mother of Sigurd Hjarta, father of Ragnhild, mother of Harald Fair-haired. These relatives of Harald are called Lofdungs."
    Sources
    http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/FraFornjotiHardman.html

    Familie/Ektefelle/partner: Sigmund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 94. Sigurd Sigmundson, Fåvnesbane  Etterslektstre til dette punkt

  4. 77.  Brynhild BudladóttirBrynhild Budladóttir Etterslektstre til dette punkt (62.Budli10, 50.Lienfni9, 39.Vifil8, 29.Attil7, 21.Budli6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Brynhild er i nordisk mytologi en valkyrie, datter af kong Budle
    Valkyrie
    Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
    Gå til: navigation, søg

    Billede af valkyrie.Valkyrier (de valkårende) er i nordisk mytologi dem, som udpeger eliten blandt de faldne krigere i kamp og lader dem drage til Valhalla.
    I en version omtales det endog, at valkyrierne udvalgte krigerne til at dø for at de kunne drage til Valhalla.
    Ifølge dansk tradition var det Odin selv, som deltog i slaget for at indsamle den hær, som han skulle bruge til kamp i Ragnarok. Og på de Gotlandske billedsten modtager Valkyrierne krigerne lige foran døren til Valhalla med et fyldt drikkehorn.
    Valkyrier kan defineres forskelligt alt afhængigt af, om man læser nordisk mytologi eller islandsk skjaldekundskab.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Sigmundson, Fåvnesbane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 95. Åslaug Sigurdsdatter, Kråka  Etterslektstre til dette punkt ble født 765.

  5. 78.  Ring II Ringerike OleivsonRing II Ringerike Oleivson Etterslektstre til dette punkt (64.Oleiv10, 51.Dag9, 40.Åle8, 30.Dag7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Hring Oleifson småkonge av Ringerike
    Ring var sønn av Oleif, hans kone er ukjent, De hadde sønnen Olaf
    Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.
    http://www.norsesaga.no/hvorledes

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 96. Olav av Ringerike Ringson  Etterslektstre til dette punkt

  6. 79.  Eylimi HjalmpersonEylimi Hjalmperson Etterslektstre til dette punkt (65.Hjalmper10, 52.Egdir9, 41.Skyldi8, 31.Lofdi7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Eylimi is named in the Ættartolur, the genealogy section of Hversum Noreg byggdist. He corresponds to the fictional King Eylimi in the Volsunga saga.
    Ættartolur: "Lofdi was a great king. The troops, which he commanded, are called Lofdar. He plundered in Reidgotaland and became king there. His sons were Skekkill the Sea-king, and Skyli, father of Egdis, father of Hjalmthes, father of Eylima, father of Hjordi, mother of Sigurdar Fafnisbana, father of Aslaug, mother of Sigurd Serpent-Eye, father of Aslaug, mother of Sigurd Hjarta, father of Ragnhild, mother of Harald Fair-haired. These relatives of Harald are called Lofdungs."
    Lofdungs
    Lofdi was a great king who raided Reidgotaland (Reiðgotaland) and became king there. Lofdi's sons were Skekkil Sea-king (Skekkill sækonungr) and Skyli. Skyli was father of Egdir (Egðir), the father of Hjálmthér (Hjálmþér), the father of Eylimi, the father of Hjördís (Hjǫrdís), the mother of Sigurd Fáfnir's-bane, father of Áslaug (Áslaugr) by Brynhild whose ancestry appears below in the Budling discussion. This Áslaug was a wife of Ragnar Lodbrok and by him the mother of Sigurd Snake-in-the-Eye (Sigurðr ormr í auga) who was father of a second Áslaug who was mother of Sigurd Hart. Sigurd Hart was father of Ragnhild (Ragnhildr), mother of Harald Fairhair as already stated.
    But stanza 26 of the Hyndluljód identifies Eylimi the father of Hjördís as an Ödling.
    Sources
    http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/FraFornjotiHardman.html
    https://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 97. Hjørdis Eylimisdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 80.  Budli LeinfnissonBudli Leinfnisson Etterslektstre til dette punkt (66.Lienfni10, 53.Vifil9, 42.Attil8, 32.Budli7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Budli var sønn av Leinfnis
    Hans kone er ukjent. De hadde barna Serli og Atli og Brynhild,
    "Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger."
    Budli het en konge. Han var mektigere enn Gjuki; men likevel var de begge mektige. Atli het bror til Brynhild. Han var en grim mann, stor og svart, men likevel staselig, og en stor kriger
    http://www.norsesaga.no/volsunge-saga.html
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 98. Brynhild Budladóttir  Etterslektstre til dette punkt

  8. 81.  Bjørn Buna Vedrar-GrimsonBjørn Buna Vedrar-Grimson Etterslektstre til dette punkt (67.Vedrar-Grim10, 54.Hervor9, 43.Hross-Bjørn8, 33.Raum7, 23.Nes-Bjørn6, 15.Raum5, 9.Jotun-Bjørn4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Velaug Vikingsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 99. Kjetil Flatnef Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 100. Helge Bjørnsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 805 , Møre og Romsdal.

  9. 82.  Angantyr HeidrekssonAngantyr Heidreksson Etterslektstre til dette punkt (68.Heidrek10, 55.Hervor9, 44.Angantyr8, 34.Arngrim7, 24.Baugheid6, 16.Alfhild5, 10.Alf4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Angantyr Heidreksson, konge over Reidgotaland
    Han var sønn av Heidrek. og Helga, Gift med Eudocia ? De hadde sønnen Angantyr
    Heidreks sønn Angantyr ble utropt til konge i Reidgotaland etter ham, men han svor på at han ikke skulle bestige tronen før faren var blitt hevnet. Han lette så opp de ni trellene og drepte dem.
    Da Hlod fikk høre at hans far Heidrek var død og halvbroren Angantyr var tatt til konge over goterne, sa Hlods morfar Humli at han måtte dra til goternes kongssete Arheim i Reidgotaland og kreve sin rettmessige del av farsarven. Hlod ankom Arheim med et stort følge av huniske krigere. Da han kom, ba han en mann gå inn og si til Angantyr at hans bror ønsket å snakke med ham. Kong Angantyr tok opp skjoldet og sverdet Tyrfing og ba Hlod komme inn for å drikke gravøl over sin døde far. Hlod svarte at han ikke var kommet for å feste, men at han krevde halvparten av alt Angantyr hadde arvet etter faren.
    Angantyr hevdet at Hlod ikke hadde noen rett til arven, men han tilbød en kompensasjon i form av store rikdommer, krøtter, treller, hester, kvinner og krigere. Hlod skulle dessuten få en tredel av goternes rike.
    Gamle Gizur fosterfaren til deres far Heidrik grep inn og sa imot han med henvisning til at Hlod var sønn av en slavekvinne uten rett til å motta en slik gave. Hlod ble rasende over å bli kalt sønn av en slavekvinne - hos hunerne var han sønn av kongsdatteren Sifka, kong Humlis datter. Humli besluttet å reise en hunerhær mot goterne og Angantyr.
    Våren etter mønstret hunerne en hær på oppmot 350.000 krigere, ifølge sagaen. Alle våpenføre menn over tolv år og alle hester over to år var mobilisert. Hæren dro fra hunernes land gjennom Myrkviðr («den svarte skogen») som skilte hunnerne fra Reidgotaland
    Kampen pågikk i åtte dager. Ingen kunne telle de falne, men hærførerne var ikke slått på noen sider. Kampene ble hardere og hardere fordi hunerne på sin side forsto at de ikke kunne overleve et nederlag. Goterne på sin side sloss for sin frihet og sitt land. På den åttende dagen klarte goterne å bryte gjennom fiendens linjer. Hunerne mistet motet da Angantyr red gjennom hunernes rekker og drepte for fote med sverdet Tyrfing. Angantyr og Hlod møttes og det endte med at både Hlod og Humli falt. Hunerne flyktet, men goterne forfulgte dem og fylte elva Donau med deres blod.
    Angantyr lette etterpå blant de falne og fant sin bror. Han uttalte at nornenes dom er grusom når bror må drepe bror. Skjæbnen oss banned en Brodermorder, nævnes vil jeg længe . ond er Nornenes dom.[
    https://no.wikipedia.org/wiki/Hlod
    https://no.wikipedia.org/wiki/Heidrek
    http://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=no&pz=tor&nz=langballe&ocz=0&p=angantyr&n=heidreksson

    Familie/Ektefelle/partner: Amfleda. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 101. Heidrek Ulvham Hjorvardson, av Jylland  Etterslektstre til dette punkt døde 376.

  10. 83.  Adelheid of AquitaineAdelheid of Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (69.Gerberge10, 56.Rolf9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) ble født 952; døde 1004, Frankrike.

    Adelheid giftet seg med Hugues Capet 970. Hugues (sønn av Hugues Le Grand og Hedvig von Sachsen) ble født 938 , Paris, Frankrike; døde 24 Okt 996, Paris, Frankrike; ble begravet , Saint-Denis-basilikaen, Paris, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 102. Robert II, le Pieux  Etterslektstre til dette punkt ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike.
    2. 103. Hedwige de France  Etterslektstre til dette punkt

  11. 84.  Guillaume II-IV d'AquitaineGuillaume II-IV d'Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (69.Gerberge10, 56.Rolf9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) ble født 935; døde 3 Apr 995, Saint-Maixent, Sarthe, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Emma de Blois. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 104. Guillaume III-V d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 969 , Frankrike; døde 31 Jan 1030.

  12. 85.  Nidbjørg BjolansdatterNidbjørg Bjolansdatter Etterslektstre til dette punkt (70.Kathlin10, 56.Rolf9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Helge Ottarsson. Helge (sønn av Ottar Bjørnson og Groa Gjerlovsdatter) ble født , Bjarnarhofn, Snaefellsnes, Island. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 105. Usvifer "den Vise" Helgeson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Laugar, Sælingsdalstungu, Dala, Island.

  13. 86.  Richard I de Normandie, Den FryktløseRichard I de Normandie, Den Fryktløse Etterslektstre til dette punkt (71.Vilhelm10, 56.Rolf9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) ble født 933 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 20 Nov 996, Fecamp, Normandie, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunnor. Gunnor døde 1031. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 106. Richard II de Normandie, Den Gode  Etterslektstre til dette punkt ble født 23 Aug 963 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 28 Aug 1027, Normandie, Frankrike.

  14. 87.  Håkon Sigurdsson, LadejarlHåkon Sigurdsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (72.Bergljot10, 57.Tore9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Den Mektige

    Notater:


    Håkon Ladejarl "den Mektige".

    Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

    Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

    I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon "gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket". Og nå "vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder". Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

    Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skagesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 107. Eirik Håkonsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 957; døde 1024, England.
    2. 108. Bergljot Haakonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 109. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    4. 110. Ragnhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  15. 88.  Lodve Torfinnsson, JarlLodve Torfinnsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (73.Torfinn10, 58.Einar9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) ble født , Orkenøyene, Scottland; døde 988.

    Familie/Ektefelle/partner: Edna Cabaccarbhalsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 111. Sigurd Digre Lodvesson  Etterslektstre til dette punkt døde 23 Apr 1014, Clontarf, Irland.
    2. 112. N.N Hlodvirsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.


Generasjon: 12

  1. 89.  Ragnhild ArnesdatterRagnhild Arnesdatter Etterslektstre til dette punkt (74.Tora11, 59.Torstein10, 46.Tora9, 36.Arntrud8, 26.Arinbjørn7, 18.Audbjørn6, 12.Frøybjørn5, 7.Frøygard4, 4.Gard3, 2.Nor2, 1.Torri1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Hårek av Tjøtta Eyvindson. Hårek (sønn av Eyvind Finnson, Skaldaspiller) ble født 965 , Tjøtta, Nordland; døde 1036, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 113. Finn Håreksøn, Tjøtta  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tjøtta, Nordland; døde, Tjøtta, Nordland.

  2. 90.  Arne Arnesøn, BjarkøyArne Arnesøn, Bjarkøy Etterslektstre til dette punkt (74.Tora11, 59.Torstein10, 46.Tora9, 36.Arntrud8, 26.Arinbjørn7, 18.Audbjørn6, 12.Frøybjørn5, 7.Frøygard4, 4.Gard3, 2.Nor2, 1.Torri1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Erlingsdatter. Gjertrud (datter av Erling Sjalgson og Astrid Trygvesdatter) ble født , Sola, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 114. Jon Arnesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1033 , Giske, Møre og Romsdal; døde, Bjarkøy, Troms.

  3. 91.  Torberg ArnesønTorberg Arnesøn Etterslektstre til dette punkt (74.Tora11, 59.Torstein10, 46.Tora9, 36.Arntrud8, 26.Arinbjørn7, 18.Audbjørn6, 12.Frøybjørn5, 7.Frøygard4, 4.Gard3, 2.Nor2, 1.Torri1) ble født 990 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1050, Giske, Møre og Romsdal.

    Notater:

    Torberg var vistnok sin fars eldste sønn. Han ble i 1025 lendmann på Møre hvor han ble etterfulgt av sin sønn, Øystein Orre.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
(Etter striden mellom Ragnhild og Torberg om Stein Skaftesson).
«138. ... Etter jul kom det sendemenn fra kongen til Torberg med bud om at han skulle komme til kongen før midfaste, og med strengt pålegg om å følge budet. Torberg forela det for vennene sine og ba om råd om han skulle våge så mye som å reise til kongen slik som saken sto, og det var mange som rådde ham fra det, og sa det var tryggere å se til å bli av med Stein først og så gå i kongens makt. Torberg hadde mest lyst til å ikke utsette det med reisen.
    Litt senere dro Torberg til sin bror Finn og forela saken for ham og ba ham følge med seg. Finn svarte, han sa at han syntes det var fælt å la seg kue av kvinnfolk slik at han ikke torde holde ord mot sin herre for sin kone. «Du kan jo la være å komme om du ikke vil,» sa Torberg, «men jeg tror nå at du lar være mer av redsel enn av troskap mot kongen.» De skiltes i sinne.
    Så dro Torberg til Arne Arnesson, bror sin, og fortalte ham hvordan saken sto, og ba ham følge med seg til kongen. Arne sa: «Det er underlig med deg, synes jeg, så klok mann som du er, og så omtenksom, at du skal ha styrtet deg ut i en slik ulykke og fått kongens unåde over deg når det ikke var noen nødvendighet for det. Det kunne enda vært en unnskyldning om det hadde vært din frende du tok deg av eller en fosterbror, men det er ingen mening i slikt, å ta seg av en islending og ha hos seg en mann som kongen har gjort fredløs; og nå vil du sette både deg selv og alle dine frender på spill.» Torberg sa: «Det er som de sier at én er det som vanslekter i hver ætt. Den ulykke far hadde, ser jeg nå helt klart, han var uheldig med sønnene sine, siden han til slutt skulle få en som ikke har noen likhet med ætten vår, men er uten tiltak. Om jeg ikke syntes det var skam å si slikt om min mor, så skulle jeg sannelig aldri kalle deg vår bror.» Så snudde Torberg seg og gikk, han dro hjem og var nokså ute av seg. Etterpå sendte han bud nord i Trondheimen til Kalv, bror sin, og ba ham komme og møte seg ved Agdenes. Og da sendemennene kom til Kalv, lovte han å komme og sa ikke et ord imot.
    Ragnhild sendte noen menn øst på Jæren til sin far Erling og ba ham sende hjelp til henne. Derfra kom da Erlings sønner, Sigurd og Tore, og hver av dem hadde en tjuesesse med nitti mann ombord. Da de kom nord til Torberg, tok han imot dem på det beste og med stor glede. Så rustet han seg til reisen, og Torberg hadde også en tjuesesse. De dro i vei nordover. Da de kom til Trondheims Minne så lå alt Finn og Arne der, brødrene til Torberg, med to tjuesesser. Torberg hilste glad på brødrene sine, og sa at bryningen hadde nok bitt på dem. Finn sa at det var ikke ofte det trengtes med ham. Så seilte de med hele denne flåten til Trondheimen, og Stein var med dem ennå. Og da de kom til Agdenes, lå Kalv Arnesson og ventet, og han hadde en tjuesesse med godt mannskap. Med denne flåten seilte de inn til Nidarholm og lå der natten over. Morgenen etter hadde de en samtale med hverandre; Kalv og sønnene til Erling ville at de skulle seile inn til byen med hele flåten og så la lykken rå, men Torberg ville at de først skulle fare varsomt og komme med tilbud, det var Finn og Arne enige i. Så ble det avgjort slik at Finn og Arne dro til kong Olav først og hadde få menn med.
    Kongen hadde fått høre hvor mannsterke de var, og han var nokså sint da han talte med dem. Finn gjorde tilbud for Torberg og for Stein, han tilbød at kongen skulle dømme så store pengebøter han ville, men Torberg skulle få lov å bli i landet og få ha veitslene sine, Stein skulle ha fred på liv og lemmer. Kongen sa: «For meg ser det ut som dere har stelt det slik at dere nå mener dere rår halvt med meg eller mer. Det var det siste jeg hadde ventet av dere brødre at dere skulle gå mot meg med en hær; jeg kan merke på denne planen at det er disse jærbuene som har satt den i verk. Men dere trenger ikke å by meg penger.» Da sa Finn: «Vi brødre har ikke samlet hær av den grunn at vi vil by Dem ufred, konge. Det er tvert imot slik at vi vil by Dem vår tjeneste først. Men om De nekter og tenker å la Torberg li noen overlast, da vil vi dra med hele den hæren vi har, til Knut den mektige.» Da så kongen på ham og sa: «Om dere brødre vil sverge en ed til meg på det at dere skal følge meg innenlands og utenlands og ikke skilles fra meg uten at jeg gir samtykke til det, og ikke dølge det for meg om dere får vite om svikråd mot meg, da skal jeg ta imot forlik av dere brødrene.»
    Så dro Finn tilbake til hæren og sa hva for et valg kongen hadde gitt dem. Nå sa hver sin mening; Torberg sa at han for sin part vile ta imot dette vilkåret; «jeg har ingen lyst til å rømme fra eiendommene mine og reise til utenlandske høvdinger,» sa han. «Jeg mener det alltid vil være til ære for meg å følge kong Olav og være der han er.» Da sa Kalv: «Jeg vil ikke avlegge noen ed til kongen, og jeg vil bare være hos kongen så lenge jeg får ha veitslene mine og de andre verdighetene, og så lenge kongen vil være min venn. Og det er mitt ønske at vi alle sammen skal gjøre det slik.» Finn svarte: «Jeg vil rå til det at vi lar kong Olav rå alene i tretten mellom oss.» Arne Arnesson sa som så: «Om jeg var ferdig til å følge deg, Torberg, enda du ville kjempe mot kongen, da skal jeg ikke skilles fra deg nå, dersom du velger en bedre vei. Jeg vil følge deg og Finn og velge det vilkåret dere synes er best for dere.» Så gikk de tre brødrene, Torberg, Finn og Arne, ombord på ett skip, og rodde inn til byen, og så gikk de til kongen. Forliket kom i stand, og brødrene avla ed til kongen. Så prøvde Torberg å få forlik med kongen for Stein, og kongen sa at Stein kunne få fare i fred hvor han ville for ham. «Men hos meg kan han ikke være mer,» sa han.
    Kalv tok inn på Egge, og Finn dro til kongen, men Torberg og resten av hæren deres reiste hjem sørover. Stein fulgte med Erlings sønner sørover; tidlig på våren dro han vestover til England og så til kong Knut den mektige og ble hos ham lenge og var velsett der.»
    Under slaget ved Stiklestad etter at kong Olav hadde falt:
«231. Kalv Arnesson lette etter brødrene sine som hadde falt der. Han fant Torberg og Finn, og folk sier at Finn kastet et sverd etter ham og ville drepe ham og talte harde ord til ham og kalte ham en niding som hadde sveket sin konge. Kalv brrydde seg ikke om det og lot bære Finn bort fra valplassen, og likeså Torberg. Så ble sårene deres ettersett, og de hadde ingen farlige sår. De hadde falt om av tretthet under alle de våpen som ble brukt på dem. Så sørget Kalv for å få flyttet brødrene sine ned til skipet og fulgte selv med dem. Straks han var borte, dro også hele den bondehæren bort som hadde hjemme der i nærheten, unntagen de som hadde sårede frender og venner å stelle med eller tok seg av likene etter dem som hadde falt. De som var såret, ble flyttet inn på gården, så der var hvert hus fullt av dem, og det var slått telt ute over noen. Men så merkelig mange folk det hadde samlet seg til bondehæren, så syntes folk ikke det var mindre rart hvor fort samlingen gikk fra hverandre, da den først tok til med det. Det kom mest av det at størsteparten av hæren hadde samlet seg fra bygdene der omkring, og disse folkene ville svært gjerne hjem igjen.»
    «242. Finn Arnesson ble ikke lenge hos Kalv på Egge, for han kunne slett ikke glemme at Kalv hadde vært med i slaget mot kong Olav. Finn kom stadig med harde ord til Kalv av den grunn. Torberg Arnesson styrte ordene sine mye bedre enn Finn. Likevel lengtet Torberg også etter å komme bort og hjem til gården sin. Kalv ga brødrene sine et godt langskip med all slags redskap og annet utstyr og godt følge. Så reiste de hjem til gårdene sine. Arne Arnesson lå lenge av sårene, men ble helt bra og fikk ingen men av det. Han reiste sørover til gården sin senere på vinteren. Alle brødrene fikk fred med kong Svein og slo seg til ro hjemme.»
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
«33. Kong Harald giftet seg med Tora, datter til Torberg Arnesson vinteren etter at kong Magnus den gode var død. De hadde to sønner; den eldste het Magnus og den andre Olav. Kong Harald og dronning Ellisiv hadde to døtre; den ene het Maria, den andre Ingegjerd. Våren etter den hærferd som vi nå har fortalt om, bød kong Harald ut en hær og reiste om sommeren til Danmark og herjet. Og det gjorde han sommer etter sommer. ...»

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Erlingsdatter. Ragnhild (datter av Erling Sjalgson og Astrid Trygvesdatter) ble født , Sola, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 115. Tora Torbrgsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 116. Ogmund Torbergsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    3. 117. Jorunn Torbergsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    4. 118. Arnbjørn Torbergsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  4. 92.  Finn Arnesson, JarlFinn Arnesson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (74.Tora11, 59.Torstein10, 46.Tora9, 36.Arntrud8, 26.Arinbjørn7, 18.Audbjørn6, 12.Frøybjørn5, 7.Frøygard4, 4.Gard3, 2.Nor2, 1.Torri1) ble født 1005 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1062, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Berljot Halvdansdatter. Berljot (datter av Halvdan Sigurdsson) ble født 1016 , Vestfold; døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 119. Sigrid Finnsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 120. Ingebjørg Finnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1032 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  5. 93.  Helge Olavson, Den KvasseHelge Olavson, Den Kvasse Etterslektstre til dette punkt (75.Olav11, 60.Ring10, 48.Oleiv9, 37.Dag8, 27.Åle7, 19.Dag6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Helge den hvasse konge over Ringerike
    Han var sønn av Olaf, gift med Åslaug Sigurdsdatter: De hadde sønnen Sigurd Hjort
    Fra Hods ættetavle Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.
    Alfs den gamle ættetavle. Kong Ålf den gamle styrte over Ålfheim. Han var far til Ålfgeir, far til Gandalf, far til Ålfhild. Ålfhild var mor til Ragnar lodbrok, far til Sigurd orm i øyet, far til Åslaug, mor til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Harald den gamle, sønn av Valdar den gavmilde Hroarsønn, var gift med kong Heidreks datter, Hervor. Sønnen deres var Halfdan den rådkloke, far til Ivar den vidfadme, far til Aud den dyptenkte. Hun var gift med Hrærek ringslengeren. Deres sønn var Harald hilditann. Senere var Aud gift med kong Rådbard. Sønnen deres var Randver, far til Sigurd ring, far til Ragnar lodbrok, far til Sigurd, far til Åslaug, mor til Sigurd, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre, som var den første enevoldskongen over Norge. (Dette er anetavlen via Åslaug, og nevner ikke Helge).
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html
    Denne linjen stemmer delvis overens med den som blir funnet i Ragnarssonas þáttr, hvor det i stedet er fortalt at Dag den store og hans kone Þóra drengjamóður var foreldre til Ring, far til Inge, far til Ingjald, far til Hring, far til Olaf, far til Gudröd og Helge Kvasse. Helge giftet seg med datteren til Sigurd slange-i-the-øye og hadde sønnen Sigurd Hjort, faren til Ragnhild, mor til Harald Hårfagre
    De to tavlene er engie om at Helge Kvasse sin far var Olaf sønn av Hring.
    http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/ThattrRagnarsSonar.html
    https://en.wikipedia.org/wiki/Dagling
    http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/ThattrRagnarsSonar.html

    Familie/Ektefelle/partner: Åslaug Sigurdsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 121. Sigurd Helgesson, Hjort  Etterslektstre til dette punkt døde, Ringerike.

  6. 94.  Sigurd Sigmundson, FåvnesbaneSigurd Sigmundson, Fåvnesbane Etterslektstre til dette punkt (76.Hjørdis11, 61.Eylimi10, 49.Hjalmper9, 38.Egdir8, 28.Skyldi7, 20.Lofdi6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    He is named in the Ættartolur, the genealogy section of Hversum Noreg byggdist.
    Ættartolur: "Lofdi was a great king. The troops, which he commanded, are called Lofdar. He plundered in Reidgotaland and became king there. His sons were Skekkill the Sea-king, and Skyli, father of Egdis, father of Hjalmthes, father of Eylima, father of Hjordi, mother of Sigurdar Fafnisbana, father of Aslaug, mother of Sigurd Serpent-Eye, father of Aslaug, mother of Sigurd Hjarta, father of Ragnhild, mother of Harald Fair-haired. These relatives of Harald are called Lofdungs."
    Sources
    http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/FraFornjotiHardman.html

    Familie/Ektefelle/partner: Brynhild Budladóttir. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 122. Åslaug Sigurdsdatter, Kråka  Etterslektstre til dette punkt ble født 765.

  7. 95.  Åslaug Sigurdsdatter, KråkaÅslaug Sigurdsdatter, Kråka Etterslektstre til dette punkt (77.Brynhild11, 62.Budli10, 50.Lienfni9, 39.Vifil8, 29.Attil7, 21.Budli6, 13.Halvdan5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1) ble født 765.

    Notater:

    Enhver med en viss tilknytning til bygdene omkring Lindesnes har hørt fortellingen om Åslaug fra Spangereid ved Lindesnes, kalt Kråka – som ble Ragnar lodbroks dronning.

    Få, om noen, norske lokalsagn har blitt viet like stor oppmerksomhet som det om Åslaug. Den følgende analysen av enkelte sider ved Åslaug-tradisjonen har som målsetting å vise hvordan sagnets motiv og tematikk henger sammen med Lindesnesområdets rolle som kulturell og politisk grensesone i vikingtid og tidlig middelalder – og der særlig den viktige havnen Seløyene like vest for Lindesnes bør ha spilt en betydningsfull rolle som en kulturell - smeltegryte - et sted der ulike tradisjoner og kulturelle innflytelser møttes, og der tradisjonen om en pike fra Spangereid som en gang skal ha blitt dronning i Danmark, stadig ble tilført nye elementer fra fjern og nær.

    Torfæus og lokalsagnet:

    Det begynte med Tormod Torfæus. Den lærde islendingen var fra 1664 Camererer (stiftsamtskriver) i Stavanger stift i Frederik den tredjes tid – med bosted i den nyanlagte kjøpstaden Kristiansand, ettersom kassen befant seg på Oddernes kongsgård like utenfor byen. Torfæus kjente byen fra tidligere – hele vinteren 1658/1659 hadde han således oppholdt seg i Kristiansand fordi overfarten til Danmark var utrygg på grunn av svenske kapere.
    I 1664 var Torfæus i Spangereid – for første gang - skriver han selv et sted, så da har han vel flere ganger ligget værfast her, mens han ventet på å gå rundt det fryktede Lindesnes. Han hadde tatt inn hos Reier og Åtlaug på nedre Njerve, og ut på kvelden hadde praten begynt å gå. Torfæus gjenfortalte senere, etter at han i 1682 var blitt utnevnt til kongelig norsk historiograf, den historien Åtlaug på Njerve hadde fortalt ham.

    Således heter det om saken i Series dynastarum et regum Daniæ fra 1702, i forbindelse med omtalen av Ragnar Lodbrok:

    At Ragnar Lodbroks saga roter der hvor det handler om hans sønner, og blander 2 Lodbroker, har jeg nylig påpekt, og vil nedenfor gjøre det åpenbart.
    For øvrig vinner denne historien stor troverdighet, ved at den samme overleveringen som er opptegnet i islendingenes skrifter og kun der har ligget skjult i så mange århundrer, også i dag lever stort sett uforandret på neset Spangereid i Norge.
    For innbyggerne i dette området forteller samstemmig – og hevder at de har hørt av sine forfedre – at en gylden lutt ble funnet hos dem i en liten vik og havbukt. I hulrommet på lutten skjulte det seg en liten pike, som, så snart hun ble litt eldre, gjetet sauer samme sted. Til slutt giftet hun seg med en dansk konge. De sier at hun het Otloug (eller Aatloug). En kvinne ved det navn levde nylig på de trakter, og fortalte at hennes navn stammet fra denne dronningen, og hevdet at det hadde vært bevart i hennes slekt fra den tid.

    Man kan ennå i samme område se en liten haug, som innbyggerne kaller Otloug- eller Aatloug-hojen, som vil si Otlougs haug, og de hevder at hun derfra holdt øye med flokken hun skulle passe på. Og den viken hvor de sier at en gylden lutt ble funnet, kalles også nå Gullviken, dvs. den gyldne viken.

    Dette fikk jeg selv en gang greie på da jeg holdt embedet som kurator, eller kammerarius (stiftsamtskriver) for de kongelige inntektene i Stavanger stift. Den særdeles pålitelige Nicolaus Toldorphius (Niels Toldorph), kongelig kvestor (fogd) i Lister og Mandal, som omhyggelig undersøkte hver enkelt ting på nytt for min skyld, underrettet meg om noe av dette, og bekreftet det som jeg allerede hadde observert.

    Om vi jevnfører dette med Ragnars saga, er det mer enn tilstrekkelig for å stadfeste sannheten, eller et fundament for den.
    For under navnet Åslaug ble Sigurd Fåvnesbanes datter viden kjent, som av sin mosters ektemann, også han konge, ved navn Heimer, ble fraktet til Spangereid i Norge, et sogn ved Lindesnes, lukket inne i bunnen på lutt.
    Heimer flyktet fra Germania på grunn av de utslettende drapene familien ble utsatt for. Hennes navn, skjønt noe fordreid, ble i visse familier i det nevnte området, som det er sagt, hindret fra å dø ut og ble bevart ved at det i flere århundrer stadig ble gitt til nye generasjoner av etterkommere.

    Og jeg bør ikke unnlate å nevne at det i nærheten av den gyldne viken var en bekk, som også nå blir kalt Kraakebecken, som vil si Kråkas bekk, selv om innbyggerne nå ikke kjenner navnets opprinnelse. Men opprinnelsen avdekker Ragnars saga rimelig klart, når den forteller oss at denne dronningen, på den tiden da hun ofte gjette sauer på dette stedet, het Kråka.

    Senere i samme verk kommer Torfæus tilbake til sagnet:

    For at ikke noen skal tro at dette er ren oppdiktning, finnes det i Spangereid fremdeles en overlevering som har gått fra mann til mann fra forfedre til etterkommere, hos bønder helt uten kjennskap til historiefaget.

    Jeg kom dit første gang i det 64. året i dette århundret, og skulle på vegne av den ærverdige Danmarks og Norges kong Frederik 3. ha ansvaret for inntektene i Stavanger stift, som nå heter Kristiansand stift.
    Da tok jeg inn hos en mann som het Reidar, som bodde på gården Njerve som ligger på neset Spangereid. Hans kone het Aadlow.
    Hun fortalte meg at navnet hennes hadde bredt seg fra en dansk dronning, som hadde gjett dyreflokker der, og som hadde vært innestengt i en gylden lutt på en øy, der hun ble funnet. Øya ble av den grunn til denne tid kalt Gulløen (som betyr den gyldne øy).
    Hun nevnte dessuten at det fantes en bekk som også i dag het Krakubecken (som vil si Kråkebekken), der det sies at hun jaget flokken over mens hun streifet omkring. Men konen skjønte ikke hvordan bekken kunne være oppkalt etter henne. Det er likevel ganske åpenbart, fordi hun på den tiden var kjent under navnet Kråka.

    For å godtgjøre dette med sikrere vitnesbyrd, skrev jeg i 1698 til lenets kongelige kvestor (fogd), den fornemme Andreas Toldrophius, (et brev med) hele kvinnens fortelling.
    Han bega seg umiddelbart dit og undersøkte saken med sine egne øyne. Han samlet og gransket naboenes beretninger, og skrev meg så følgende svar 10.september samme år, at ingenting fantes om øya, men at det i enden av viken innenfor gården Svenevik øvre var funnet en gylden lutt med en liten pike inni, og at den innerste viken av den grunn helt til denne dag hadde beholdt navnet Gullvigen, eller den gyldne viken.
    Han skrev videre at piken hadde blitt satt til å passe på geiter og sauer på beite, og deretter blitt gjort til dronning, og at navnet hennes, Aadlow, var overlevert gjennom mange slektsledd, og i bruk også i dag. Det var så gått over til kvinnen som fortalte meg dette, og flere andre, som enda lever.
    Han la til at haugen eller åsen, hvor hun pleide å sitte og holde øye med den beitende flokken, slett ikke lå langt derfra, og at den fremdeles holdt på navnet den hadde fått etter henne, Aadlowhougen. Dette ble (ifølge Toldrophius) nevnt i de gamle beretningene, som så ble overlevert fra mann til mann til etterkommerne. Hva angikk bekken Krakubecken, fantes den vitterlig, men 1/4 norsk mil vest for Gullvigen, i det samme Spangereid. Men det var usikkert om hun også lot flokken beite der, eller om dette navnet stammer fra henne, skrev han.

    Torfæus var ikke den eneste lærde som på et tidlig tidspunkt fattet interesse for sagntradisjonen i Spangereid.

    Presten Jonas Ramus i Norderhov på Ringerike skriver i 1719 om Ragnar lodbrok og Åslaug. Han forteller dessuten:

    ...den Tale gik iblandt den gemene Mand ved Lindesnes, at Asløg i sin Barndom kom flydendes did til Landet i en Guldharpe, til en Viig som endnu kaldes Guldviig (...) og endnu siunges en Viise i Norrige om samme Guld-Harpe og en Konges Datter som af sin Stif-Moder blef udkastet i Søen. Samme Asløg i sin Opvækst vogtede Quæg, og vises der endnu en Høi, som kaldes Asløgshaugen, og en Bæk efter hende kaldet Kraakebækken, thi hun blev kaldet Kraaka, fordi hun gik i sorte Klæder.

    Litt mer enn 100 år etter at Torfæus hadde latt saken undersøke, gjenforteller daværende amtmann i Lister og Mandal, Peter Holm, historien om Åslaug, slik den fortelles i fornaldersagaen om Ragnar Lodbrok:

    Endnu ovenfor Kirken løber den i Historien bekjendte Krakebæk, som er et godt rinnende Vand, hvorover Aslaug eller Adlov, de Norske Enevolds Regenteres Stammemoder, har drevet Quæg i den tid hun blev opfødt paa Spangereid hos en gammel Mand Ake med sin Kjærling Grimma, hvilket Opholdssted hun forlod med Kong Regner Lodbroks Hjelp, som af en Hendelse kom til at ligge med sin Flaade i en Havn ved Spangereid, og tog hende til Ægte.

    Men amtmann Holm hadde selv hørt sagnet om dronning Åslaug fortalt i Spangereid. Han hadde dessuten forsøkt å finnes Åtlaugshaugen:

    ...skjønt den veed ingen nu at viise.

    Da poeten Conrad Nicolai Schwach i 1820-årene gjorde forarbeid til sitt dikt, Aslaug paa Spangereid, var han på stedet, og skriver i en merknad:

    Denne Digtning er en Bearbeidelse af et i Egnen om Lindesnæs endnu levende Sagn, saaledes som jeg i Aaret 1824 hørte det af en gammel Kone paa Gaarden Svennevig i Undals Præstegjeld. Sagnet, saadant som jeg hørte det, kjender aldeles ikke noget til de Omstændigheder, hvormed Regner Lodbrogs Saga indleder Kongens Bekjendtskab med Aslaug.

    Sagn og saga:

    Tradisjonen om en pike fra Spangereid som kom til Danmark og ble dronning der, har med andre ord dype røtter. Men hva er forbindelsen mellom et lokalsagn fra Spangereid og en islandsk saga, nedskrevet på 1300-tallet? Før vi går nærmere inn på Kråka fra Spangereid, må vi skaffe oss et overblikk over hva sagaen forteller. Vi siterer i det følgende fra P. A. Munchs sammendrag av Ragnar Lodbroks saga, slik den er gjengitt i en moderne utgave.

    I Volsungesaga hører vi om Sigurd Fåvnesbane og Brynhild, som sammen fikk datteren Åslaug. Hun ble fostret av Heime, konge i Hlymdalene.

    I Ragnar Lodbroks saga har vi en utførlig beretning om Åslaugs videre skjebne:

    Etter Sigurds og Brynhilds død ventet Heime at det ville bli sendt folk ut for å lete etter deres datter Åslaug og ta henne av dage. Han lot da gjøre en harpe så stor at han kunne skjule både den lille møy og hennes kostbarheter i den, og med harpen og Åslaug for han så omkring forkledd som en fattig spillemann.

    Når han kom til avsidesliggende vannfall, tok han henne fram og vasket henne, men skjulte henne igjen når han ferdedes i bygdene. Han gav henne en slags kraftig løk å spise så hun ikke trengte annen næring, og når hun gråt, spilte han for henne på harpen.

    Omsider kom han til Spangereid i Norge og gikk inn på en liten gård hvor 2 gamle folk levde. De het Åke og Grima. Mannen var nettopp ute i skogen, men Grima var hjemme. Heime bad henne om nattely. Hun nektet ham det ikke og tente en ild for ham så han kunne varme seg, men da fikk hun øye på noen frynser av dyrebare klær som stakk fram gjennom en sprekk i harpen, og oppdaget en kostbar gullring på hans arm under fillene. Hun skjønte da at han ikke var den han gav seg ut for, og hun satte seg fore å slå ham i hjel og røve skattene hans. Hun viste ham natteleie ute i en byggløe, for, sa hun, hun og hennes mann pleide å snakke lenge sammen når kom hjem. Der la Heime seg til å sove og hadde harpen hos seg. Da Åke kom hjem, hadde konen på langt nær fått ferdig hva hun skulle, og han skjente på henne for det, men hun svarte:

    Vær ikke vred. Her kan vi nå med ett slag skaffe oss mer enn nok for hele vår levetid.

    Hun fortalte ham om Heime og om hva hun hadde i sinne. Åke ville nødig svike sin gjest. Men det var konen som rådde i huset, og han hadde bare å lyde, og så måtte han da gi Heime banehugget mens han sov. Heime var så stor og sterk at huset styrtet sammen og jorden skalv ved hans dødskamp. Nå ville konen ta harpen opp, men det ville ikke gå for henne, og enden ble at de måtte bryte den i stykker. Da de fikk se Åslaug, ble de noe slukøret, men de fant dog også rikdommer nok. Åslaug ville ikke si sitt navn og ikke en gang åpne munnen. De trodde derfor lenge at hun ikke kunne tale. De fant på at de skulle gi henne ut for sin egen datter, og alt det verste arbeidet skulle hun ha. De ville ikke at noen skulle få se hvor fager hun var og så komme på den tanke at det ikke hang riktig sammen med slektskapet, og derfor klipte de håret av henne, smurte hodet inn med tjære og gav henne en sid hatt og usle klær. De kalte henne Kråka etter Grimas mor.

    Tora (dvs. Tora Borgarhjort, Ragnar Lodbroks første hustru) døde snart, og Ragnar sørget så over henne at han forlot sitt rike og flakket om på hærtog. Han kom da en sommer til Spangereid i Norge og lå der i havn en natt.

    Om morgenen sendte han sine matsveiner i land for å bake brød. De kom til en liten gård hvor Åke og Grima bodde - de samme folk som hadde drept kong Heime og som nå hadde hos seg Sigurd Fåvnesbanes datter Åslaug, eller, som hun her kaltes, Kråka.
    Matsveinene fikk hjelp til sitt arbeid av den fagre Kråka. Hun hadde vært ute og badet seg, men det hadde Grima forbudt henne fordi hun ikke ville at noen skulle se hvor fager Kråka var. Kråka hadde løst sitt lange hår som hun hadde latt vokse under tjærehatten. Det var som den fineste silke og nådde helt ned til jorden når hun stod. Matsveinene som skulle bake sammen med henne, tapte rent sans og samling over hennes skjønnhet, og brødet deres ble brent.
    Ragnar ville nå vite årsaken til det, og han fikk høre hvor fager Kråka var. Han sendte sine menn opp for å be henne komme til seg. Men han ville også prøve hvor klok hun var og lot si at hun skulle komme verken kledd eller ukledd, verken mett eller umett, verken alene eller med noe menneskes følge.
    Kråka kledde seg av, hyllet seg i et nett og svøpte håret om seg som et klede, bet i en løk og tok gårdshunden med seg. Således løste hun den vanskelige oppgaven, og Ragnar ble så inntatt av hennes skjønnhet og forstand at han straks ville ha henne med seg. Men hun ville ikke samtykke før neste gang han kom tilbake, fra det tog som han hadde fore. Hvis han da ikke hadde skiftet sinn, men ennå beilet til henne, skulle hun bli hans hustru.

    Ragnar kom virkelig igjen, og Kråka fulgte med ham på skipet. Hun hadde sagt sine pleieforeldre at hun kjente godt til deres udåd, men brydde seg ikke om å ta hevn over dem. Ragnar holdt et prektig bryllup med henne da han kom hjem til sitt rike, og hun fødte ham sønnene Ivar Beinlaus, Bjørn Jernside, Hvitserk og Ragnvald...

    I Sverige hersket en kong Øystein (...). En gang da Ragnar var i gilde hos Øystein, skjenket Øysteins fagre datter i for kongene, og Ragnars menn fikk sin konge overtalt til å feste seg henne til brud og forskyte den simple bondedatteren Kråka. Kong Øystein gikk også inn på forslaget, og det ble avtalt at Ragnar skulle komme igjen og hente kongsdatteren. Han bød sine menn ikke å si noe om planen til Kråka. Men 3 fugler hadde røpet hemmeligheten for dronningen, og da han kom hjem, bebreidet hun ham hva han hadde i sinne. Først nå åpenbarte hun sitt rette navn og sin virkelige herkomst for ham. Hun skulle nå føde et barn, sa hun, og det ville bli en sønn som skulle ha bildet av en orm i sitt øye. Dette skulle være bevis på at hun var Sigurd Fåvnesbanes datter. Det gikk som hun spådde, og sønnen fikk navnet Sigurd orm i øye.

    P. A. Munch bemerker i Det norske folks historie at sagnet om dronning Åslaug, slik det fortelles i Spangereid,

    ...intet veed at fortælle om Ragnar, endnu mindre om Heime og Sigurd Fafnersbane, og det viser sig dermed så uafhængig af Ragnars Saga, at man ej vel kan antage at det hidrører fra denne, men derimod fra umindelige Tider har været i Folkemunde som et til Spangereid knyttet Lokalsagn.
    Den Slutning ligger derfor nær, enten at det senere er bleven anvendt til at forherlige Ragnars Historie, eller idetmindste at den hele Fortælling om at hun skulde være en Datter af Fabelhelten Sigurd Fafnersbane og på en så vidunderlig Maade frelst til Spangereid, er en Paadigtning eller Tillempning, istandbragt for at smigre Ragnar selv eller hans og hendes Sønner.

    Det er et metodologisk poeng å opprettholde et klart skille mellom lokalsagnet og fornaldersagen om Ragnar Lodbrok, slik Munch insisterte på.
    Fortellingen om Åslaug fra Spangereid har da også stadig fascinert forfattere og kunstnere, óg i nyere tid.

    I 1820-årene kom danske oversettelser av såvel Volsungesaga som Ragnar Lodbroks saga. Skuespillet - Kråga - gjorde stor lykke da det ble satt opp på Det Norske Teatet i 1917.
    Overlærer Sigvart Petersen gav Spangereid-Kråka stor plass i sine - Fortællinger af Fædrelandets Historie - og da Broch og Seip skulle gjøre et utvalg av - Heltesagn - til sin - Lærebog i Modersmaalet - var Åslaug med.

    I nyere tid har sagaversjonen og den muntlige tradisjonen i Spangereid langsomt glidd over i hverandre.
    Åtlaug på Njerves heller sparsomme opplysninger om en pike som ble funnet i en gullharpe og siden ble dronning i Danmark, har blitt tillagt opplysninger fra sagaen. Resultatet er en fortelling som den folkeminneforskeren Tore Bergstøl samlet inn i 1920-årene:

    Inne i Svennevig i Spangereid er det ein haug dei kallar Aslaug-Haugen. Tett med er det ei vik som dei kallar Gullviga. Der blei ei gjenta som heitte Aslaug og ei gullharpa funnen av ein kråmkar, som heitte Himer. Han tok då med seg både Aslaug og gullharpa på reisene sine. Omsider kom han til Njerve, til eit par folk som heitte Åge og Grima. Dei drap då Himer for å få pengan som han nok hadde mange av. Aslaug blei då verande der hos Åge og Grima, men dei kalla henne Kråga.

    Ein dag gjekk ho borte ved Krågebekken og gjætte geitene. Så kom Ragnar Lodbrok seilande inn på Remesfjorden. Han såg då denne gjenta som gjekk der og gjætte og spurde om ho ville koma ombord. Men ho måtte ikkje koma om dagen og ikkje om natta - ikkje klædd og ikkje naken - ikkje sulten og ikkje mett - ikkje køyrande og ikkje ridande - ikkje gåande og ikkje akande - ikke med fylgje og ikkje utan fylgje.
    Ho kom då i skymringa tidlig om morgonen med eit aurenet over seg og håret fram, og så hadde ho ete eit byggkorn, og så reid ho på ein bukk så beina skrubba i jorda, og så hadde ho med seg ein hund. Ragnar Lodbrok undra seg svært over kor klok ho hadde vore, og ho blei med han og blei dronninga hans. Då Åge såg at ho gjekk ombord, heiter det at den gamle mannen sprang og ropte etter Kragelill.

    I denne versjonen finner vi elementer hentet fra både Ragnar Lodbroks saga, den muntlig overførte tradisjonen om gullharpen som drev i land, og danske folkeviser. Folkloren har fått karakter av boklore.

    Åslaug og Lodbrok-tradisjonen:

    Senest og mest grundig er forbindelsen mellom sagnet om Åslaug fra Spangereid og tradisjonen(e) knyttet til Ragnar lodbrok behandlet av Rory McTurk.

    Han diskuterer Lodbroktradisjonens utvikling. Han hevder at skikkelsen Ragnar lodbrok er en kombinasjon av 2 ulike historiske figurer:

    Reginheri, en vikinghøvding som ifølge frankiske kilder plyndret Paris i 845 – og den mer gåtefulle karakteren hvis navn trolig først nevnes av William of Jumièges (Gesta Normannorum ducum, ca. 1070) og Adam av Bremen (ca. 1076).
    William omtaler en viss - Lotbroci regis filio, nomine Bier Costae qidem ferreae - mens Adam nevner - Inguar, filius Lodparchi.
    Are frodes Íslendingabók (skrevet mellom 1120 og 1133) er den første kilden som kombinerer navnene Ragnarr og Loðbrók. Are skriver at - Ívarr Ragnarssonr loðbrókar - stod bak drapet på den engelske kongen St.Edmund.

    Den historiske Reginheri var – trolig med slektsbånd – knyttet til den danske kong Horik (død 854), sønn av Godfred (d.810). Det er mulig at han var aktiv i Irland i 831. Han døde i 845, kort tid etter at han hadde angrepet Paris.
    I de nærmeste årene forut for 845 var Reginheri en betydningsfull person i miljøet rundt kong Horik. Han synes å ha vært i Turholt i Flandern i årene mellom 840 og 843, som et resultat av en kortvarig allianse med Karl den skallede.

    Lodbroksønnene: Invære, Hubba, Healfdene, Sigifridus og Berno, var trolig, ifølge McTurk, sønner av en kvinne ved navn Loðbróka. Hvem deres far var, vet vi ikke. Morens navn synes å indikere at hun har hatt en funksjon knyttet til kulten av en kvinnelig fruktbarhetsguddom kjent som LoÞkona eller LoÞbróka. Sistnevnte navn er dels avledet fra det første, og dels fra det vanlige substantivet loÞbrók (lodden brok/bukse).
    Ved at navnet hennes i senere tradisjon ble misoppfattet som substantivet loÞbrók, som kunne benyttes som tilnavn for både kvinner og menn, kom LoÞbróka – moren til Invære, Hubba og brødrene deres – til å bli oppfattet som deres far. Derfra var det kort vei til å identifisere denne - loÞbrók - med Reginheri, anfører for vikingenes beleiring av Paris i 845. Identifiseringen skyldes trolig ikke noen særskilt forbindelse mellom LoÞbróka og Reginheri, så mye som det faktum at Reginheri, med sin nære tilknytning til Godfredsønnene, var en fremtredende vikinghøvding aktiv i første halvdel av 800-årene, altså mens far til Invære og brødrene hans også må ha vært i live.

    Den norrøne - Ragnar Lodbrok-tradisjonen - består i dag av en rekke tekster. Nevnes kan:
    Krákumál fra ca.1200,
    Bok 9 av Saxos Gesta Danorum fra ca.1216,
    Volsunga saga fra ca. 1250,
    X-redaksjonen av Ragnars saga fra ca. 1250,
    og den noe yngre Y-redaksjonen, Ragnarssona Þáttr i Hauksbok fra ca.1300,
    foruten noen danske, norske og færøyiske ballader.

    Dessuten selvsagt Torfæus’ og Ramus’ beskrivelser av den muntlige tradisjonen i Spangereid, og de noe senere opplysningene hos Holm og Schwach.

    Jan de Vries hevdet for lenge siden at Ragnar Lodbrok-tradisjonen i utgangspunktet ikke inneholdt referanser verken til Åslaug eller Kråka, mens den muntlige tradisjonen i Spangereid – slik den ble nedtegnet av Torfæus – ikke kjente til Ragnar Lodbrok.

    McTurk medgir at det er merkelig at Torfæus ikke nevner Ragnar direkte i relasjon til den lokale tradisjonen han gjenforteller, selv om hans gjenfortelling følger rett etter en diskusjon om ekteskapet mellom Ragnar og Kråka, slik det er beskrevet i Ragnar Lodbroks saga.
    Han kommer likevel til – som Knut Liestøl gjorde mange år før ham - at opplysningen hos Torfæus om at Aadlow ble dronning i Danmark, hinter om at informantene hans kjente til en tradisjon om ekteskapet med Ragnar.
    McTurk konkluderer med at sannsynligheten taler for at den muntlige tradisjonen i Spangereid hadde Ragnar Lodbrok som en forutsetning like fra begynnelsen.

    For de Vries var opprinnelsesstedet for legendene om Ragnar Lodbrok å finne i England. Til de tidligste motivene regnet han ormekampen som førte til Ragnars første ekteskap med Tora, og hans død i ormegården hos den grumme kong Ella. Det aller tidligste stadiet av Ragnar Lodbrok-tradisjonen, som synes å ha blitt utviklet blant norrøne innbyggere i Danelagen, inneholdt kanskje ikke annet enn en oppfatning av at Ragnar var blitt tatt av dage av kong Ella, siden dette gav en begrunnelse for å fremstille vikingenes invasjon i Northumbria i 866 som et rettferdig hevntokt ledet av sønnene hans.
    Så snart denne idéen var blitt etablert, fattet man dypere interesse for farens død og for hans tidligere karriere.

    Men det som først og fremst interesserer oss her, er Spangereid-tilknytningen. Da er det relevant å se på hvordan tradisjonen om Ragnar lodbrok og sønnene hans nådde det sørlige Norge.

    Ifølge de Vries mottok Ragnar Lodbrok-tradisjonen – slik den kom til å utvikle seg i Skandinavia – stoff av engelsk proveniens fra Northumbria via Orknøyene og derfra til Sør-Norge. Den siste etappen, fra Orknøyene til det sørlige Norge, skyldes kan hende innflytelsen til Orknøyjarlen Ragnvald Kale (d.1158), som hadde nære slektsbånd til Sør-Norge, nærmere bestemt til Agder (muligens Fjære eller Lista ).

    Det var i denne delen av Norge at tradisjonen – ifølge de Vries – mottok stoff fra andre kilder og utviklet seg innenfor den muntlige overlevering til former som stod nært de som er bevart i skrift – på den ene siden den islandske Ragnars saga, på den andre Saxos latinske fortelling om Regnerus Lothbrog. Etter de Vries’ oppfatning gjengir Saxo – i den grad hans fortelling består av relativt uavhengige episoder – den sør-norske muntlige tradisjonen bedre enn Ragnars saga gjør.
    Sagaen synes å ha en organiserende tendens som er mer i tråd med skriftlig tradisjon, ikke minst i dens bruk av Åslaug som en figur som binder teksten sammen.

    Orknøy-forbindelsen er tydeligst i diktet Krákumál. Det kan oppvise klare stilistiske likheter med verkene til islendingen Einar Skulason, som var aktiv i årene mellom 1150 og 1165, og like klare tematiske og stilistiske likheter med diktene til Ragnvald Kale.
    De siste strofene av Krákumál synes å gjenspeile den fornyede interessen for vikingtidens idealer som utviklet seg i løpet av siste halvdel av 1100-årene. Resten av diktet viser det samme balanserte forholdet mellom krigerske og amorøse aktiviteter som i de verkene Ragnvald Kale diktet mens han var på pilgrimsferd til Det hellige land i årene 1151-1153. de Vries konkluderte derfor med at diktet var oppstått omkring 1150 i miljøet rundt Ragnvald Kale.

    McTurk avviser på ingen måte at en del av det engelske stoffet kan ha blitt overført til det sørligste Norge via Orknøyene. Men han mener at de Vries undervurderte betydningen av den direkte ruten fra England til Danmark, og derfra til Sør-Norge.
    For eksempel finner han det bevist at opplysninger om vikinger som skulle komme til å bli oppfattet som sønner av Ragnar Lodbrok, kom fra England til Danmark mer eller mindre direkte – etter så vel som før Knut den mektiges død, og fremover mot Saxos tid.
    McTurk hevder videre at stoff som ble formidlet ad denne ruten, også kan ha nådd Norge og blitt tatt opp i den muntlige tradisjonen som forsynte Ragnars saga med brorparten av dens stoff.

    Det de Vries derimot hadde foreslått, var at noe av stoffet i sagaen skrev seg fra historier som skandinaviske pilgrimer hadde hørt på deres vei sørover gjennom Europa på vei til Det hellige land, eller på hjemveien, tilbake til Norden.
    Det dreier seg om beretningene om Lodbroksønnenes erobring av Vífilsborg og om hvordan de ved Lúna blir overtalt av en gammel mann til ikke å rykke frem mot Roma. Den islandske geistlige Nikolas av Þverás (d.1159) beskrivelse av sin pilgrimsferd (bevart i en avskrift fra det sene 1300-tall), viser at fortellinger om kontinentalgermanske og nordiske helteskikkelser – blant andre Lodbroksønnene – hadde festet seg ved steder som blant annet Vífilsborg og Lúna på det tidspunktet han foretok sin pilgrimsferd, dvs. omkring 1150. Mellom Poddubrunnar Poddubrunnar (Paderborn) og Meginzoborg (Mainz) lå, ifølge Nikolas, Gnitaheiðr, der Sigurd kjempet mot Fåvne.
    Nikolas nevner også Vífilsborg (dvs. Wiflisburg eller Avenches i Sveits), som han hevder var stor før Lodbroksønnene ødela den, men er nå liten. Dessuten omtaler han Lúna (dagens Luni) i Nord-Italia, idet han viser til noen sandstrekninger utenfor byen der, ifølge noen folk, den ormegraven der Gunnar ble satt, lå.

    Etter Nikolas’ beskrivelse å dømme, ser det ut til at islandske pilgrimer tok ruten via Norge til Danmark. Han nevner ikke hvilke havner i Norge han besøkte i den forbindelse, men det går frem av beretningen hans at samlingsstedet i Danmark var Álaborg (Ålborg).
    Ålborg var dermed utgangspunkt for den lange reisen over land til Sør-Italia, hvorfra man bordet skip til Jerusalem. Ålborg er likeledes det siste stedet som nevnes på slutten av reisebeskrivelsen. Det er sannsynlig at for islandske pilgrimer som fulgte samme rute som Nikolas, gikk hjemveien i likheten med ferden ut, via Norge. I Orkneyinga saga fortelles det om at Ragnvald Kale selv besøkte Norge etter en lang ferd over land fra Sør-Italia til Danmark på hjemturen til Orknøyene fra Det hellige land.

    McTurk oppsummerer:

    Mens det er få ting som tyder på en dansk tradisjon knyttet til Ragnar lodbrok har eksistert uavhengig av den vestnordiske, så er det en hel del som taler for at en del relevant stoff ble formidlet direkte fra England til Danmark, uavhengig av ruten til Norge om Orknøyene, og dette stoffet kan ha nådd Norge fra Danmark ved hjelp av vestnordiske pilgrimer på vei hjemover.

    Hva da med Åslaug?

    Som de Vries i sin tid pekte på, tyder leddet –Ás i navnet Áslaug på forbindelser til den norrøne gudeverdenen. Foreløpig er det nok å konstatere – med McTurk – at Åslaug i utgangspunktet tilhørte tradisjoner knyttet til Sigurd Fåvnesbane, og ikke til Ragnar Lodbrok, og at hun ble oppfattet som datter av Sigurd og Brynhild, om ikke fra begynnelsen av sin eksistens, så iallfall fra et stadium før hun ble inkorporert i Ragnar Lodbrok-tradisjonen.

    Når det gjelder Åslaugs tilnavn - Kråka - synes det opprinnelig å ha hørt hjemme i historien om Eirik den målspake (Ericus Disertus hos Saxo), og ikke i Ragnar Lodbroks. Trolig har den vandret fra først- til sistnevnte.
    I en liste over - trollkvenna heiti - i Snorre-Eddaen forekommer navnet Kráka; listen inneholder ellers navnet Gríma, som altså er navnet på Åslaugs onde stemor i Ragnars saga.
    Knut Liestøl har dessuten vist at navnet - Kråka - finnes brukt både om onde stemødre og stygge søstre i norsk eventyrtradisjon, i fortellinger av Askepott-typen.

    Så snart navnet Kråka var introdusert – med sine assosiasjoner til onde stemødre og stygge søstre – ser det ut til at interessen for Åslaugs oppvekst og ungdom har tiltatt, og at hun etter hvert har blitt fremstilt som offer for diverse sørgelige omstendigheter (sammenlignbare med dem Askepott ble utsatt for), først og fremst forårsaket av fosterforeldrene Åke og Grima, helt til hun treffer og senere gifter seg med Ragnar Lodbrok.
    Dette stadiet i Ragnar Lodbrok-tradisjonens utvikling synes å ha funnet sted i det sørligste Norge, særlig i egnen omkring Spangereid. Spangereid-tradisjonen kom til å bli påvirket av stoff fra kontinentet via Danmark på den ene siden, og fra England på den annen, anfører McTurk.
    • Jeg tror det er mulig å komme med ganske konkrete forslag til hvor denne sammensmeltingen av tradisjoner har funnet sted. Det er på tide å introdusere Spangereid, Lindesnes og Seløyene.

    Spangereid: Denne Sagnets Jordbund:

    Plasser som opptrer som maktsentra og stormannsgårder i fornaldersagaene, er gjerne knyttet til - flaskehalser - langs leden - altså til lokaliteter der farlige og spesielt utsatte havstrekninger gjorde skipsleden særlig trang. Det gjelder åpenbart Avaldsnes på Karmøy, men også Nærøy lenger nord. Det samme er tilfelle med Spangereid.

    Her kan det innvendes at gården til Åke og Grima i Ragnars saga fremheves som liten og (implisitt) fattigslig. Det er riktig nok, men i andre tekster er dette småkårspreget fraværende.
    Det gjelder først og fremst Saxos beskrivelse av Ladgerd og hennes hjemstavn, men indirekte også opplysningen i Ragnars saga om at Ragnar, idet han anløper Spangereid, er i Norge for å møte frender og allierte (Nú er þat eitt sumar, at hann heldr skipum sínum til Noregs, því at hann átti þar marga frændr ok vini ok vill þá hitta).

    Spangereids helt sentrale posisjon på ruten mellom de østlige og de vestlige landsluter, må understrekes. Den som kontrollerte Spangereid, kontrollerte i realiteten all sjøverts ferdsel mellom Vest-Norge og Viken (Oslofjorden).

    Oldtidsmiljøet i Spangereid er meget spesielt. Foruten Agderfylkenes største jernaldergravfelt, finnes her et 20-talls forhistoriske nausttufter, deriblant 8 stornaust (bare Hafrsfjord har like stor tetthet av nausttufter som Spangereid) og restene av et mulig tunanlegg (”ringformet tun”).
    I 2001 påviste undertegnede en forhistorisk kanal på eidet. Kanalen, som tentativt er datert til yngre romertid eller folkevandringstid, har forbundet havneområdet ved Kjerkevågen med fjordsystemene innenfor Lindesnes. Den 250 meter lange Spangereid-kanalen er ett av de største byggeprosjektene som pr. i dag kjennes fra norsk jernalder – vi må til Samsø i Danmark for å finne en tilsvarende kanal. Samsø-kanalen er datert til 734.
    Lindesnes har alltid utgjort en vanskelig hindring for sjøfarende, men det spørs om det er hensynet til fredelig handelstrafikk som har foranlediget Spangereid-kanalen. Mer sannsynlig er det at det er behovet for en trygg og god flåtehavn som har vært bakgrunnen. Kjerkevågen, der nausttuftene befinner seg, har vært en ypperlig havn i jernalderen, særlig dersom man gjennom en kanal kunne sikre seg god adkomst også fra fjordene nord for eidet. Kanalen kan derfor først og fremst ha tjent militære hensyn.

    Også fra yngre jernalder og vikingtid er Spangereid kjennetegnet av spesielle funn. Her skal bare nevnes et større felt med båtgraver som delvis ble undersøkt i 1970-årene.

    Rike og eiendommelige funn og fornminner fra eldre og yngre jernalder peker ut Spangereid og flere av de andre - flaskehalsene - som strategiske og viktige områder. Den strategiske beliggenheten ved eidet som forbinder Lindesnes med resten av fastlands-Norge, gav i århundrer Spangereid en viktig plass i nordisk politikk. Det er ikke tilfeldig at sagn og saga knytter både danske og norske konger til dette stedet.

    Den farligste pynt paa hele Vestkanten:

    Liðandisness, Neset, the Naze, De Nase, Cap de Noruega, Starkads nes , promontorium afflictionum – mange navn, men knapt noe kjært barn. Bare et fåtall andre strekninger av norskekysten har gjennom tidene vært i den grad fryktet som rikets sydligste punkt på fastlandet, Lindesnes – og i den grad myteomspunnet, hvilket da også flere av de alternative navnene på neset tydelig gir til kjenne.

    Passasjen rundt Neset er skummel, og i uvær kan pynten ute ved fyret – som ikke uventet var det første som ble anlagt i den norske delen av dobbeltmonarkiet (i 1655) – gjøre et fryktinngytende inntrykk på noen og enhver. Kongelig fyrinspektør Jacob Baden skriver således i 1799:

    Dette nes er den farligste pynt paa hele Vestkanten; thi hele Nordsjøen bryder her med en uhyre styrke, og det synes utroligt, men mange lodser har enstemmig fortalt mig, at havet undertiden har saadan styrke, at det slaar bølger til det øverste af Nessefyr, der er 50 favne høit over vandet, og det med den rasenhed, at døren til fyrmandens bolig, som ligger paa tiden, er sprængt op...

    Christer Westerdahl har fremhevet Lindesnes’ rolle som overgangsområde:

    Det torde inte vara svårt, att i området Lindesnes/Lista urskilja en övergångsområde mellan transportzoner. Lindesnes kan troligen anses som brytpunkten. Korshamn med Seløer har varit (...) väntstället för ledsagare eller för förliga vindar. Liksom Skanör/Falsterbo rev eller Skagen har näset varit speciellt fruktat. I förhistorisk tid finner man innanför Lindesnespassagen övergången vid Spangereid, med sitt berömda gravfelt, och en sannolik omlastnings- och eventuell bytesplats för båtar. Det kulturella innehållet i den sydliga zonen, som i övrigt anknyter till Skagerack/Kattegatt, kanske kan uttryckas i historisk tid i de trepinnade båtarna, som sluter söderifrån vid Lista.

    I en viss forstand kan man tale om at det vi kan kalle - Skagerrak-Norge - brytes mot - Nordsjø-Norge - nettopp ved Lindesnes.
    Westerdahl har pekt på at Neset skiller mellom ulike kulturområder. Forskjellen mellom distriktene øst henholdsvis vest for Lindesnes har for flere forfattere vært slående. Således merket vår gamle kjenning, amtmann Holm, seg alt henimot slutten av 1700-årene hvordan båtbyggingstradisjonene skiftet ved Lindesnes, idet bruksbåtene var kortere og bredere i øst.

    Lindesnes sentrale rolle for trafikken mellom Viken og Østersjøen på den ene side, og Nordsjøen på den annen, ble fremhevet av Peder Claussøn Friis omkring år 1600. Han skriver:

    Det Nes vide alle Sjøfarendes Folk i dette Vesterhav at sige av, thi av det har de Landkjending her under Landet, og derfra og der efter vide de at sette deres Kurs til andre Lande.

    Erik Pontoppidan peker på det samme, i sin forklaring på losenkefenomenet i traktene omkring Lindesnes:

    Paa nogle flere Øer og Odder, som strekke sig ud mod Havet og ere Lotsernes rette Hiem, gaaer det ligeledes, særdeles ved Lindesnæs i Christiansands Stift. Der siges de allerfleste Koner at have havt 5 á 6 Ægte-Mænd efter hverandre, og troeværdige Folk har forsikret mig, det er en Sandhed, som grunder sig derpaa, at da alle Nationers Skibe, som ville til eller fra Øster-Søen og skye det farlige Jydske Rev, maae passere Lindesnæs forbi, hvilket ofte skeer af nogle Hundrede paa en Dag, saa koster deres Frelse mange Norske Lotsers Liv, og de efterladte Hustruer et nyt Giftermaal.

    Når det gjelder den hollandske farten på norske havner i 1600-årene, gir Alexander Bugge en beskrivelse som peker i samme retning.

    Skibene seilet gjerne for at holde sig klar av sjørøvere i flok og følge op til kysten av Norge. Ved Lindesnes delte de sig, skriver han. Noe nytt fenomen var ikke dette på den tiden.

    I den tyske Seebuch, i et kapittel som antagelig har røtter tilbake i 1300-årene, er det beskrevet 2 direkteruter fra Walcheren til den sydnorske kysten – én går til Lindesnes (Nese), den annen til Skudenes (Schutenessen).

    Strofen fra Sigmunds kvæði eldra som innledet herværende studie,

    Sjógvurin brýtur sum boðafles:
    Haldið beint á Líðandisnes,

    viser samme med enkelte sagaopplysninger at det har vært vanlig å landkjenning av Neset også i tidlig- og høymiddelalder, nok også før det. Lindesnes’ posisjon som brytningspunkt og overgangssone kommer også klart frem i sagakilder som hinter om hvorledes man seiler langs norskekysten, således Olav Tryggvasons saga i Heimskringla, der det heter om Torarin at han, da - det ble bør, seilte (...) av sted og hele vegen ytre leia utenfor øyene, og nordover fra Lindesnes styrte han ut på havet - og Egils saga, der Torolfs seilas vestover fra Viken beskrives på en lignende måte:

    Hafði Þórólfur þá þrjú skip, er hann sigldi austan um Foldina; sigldu þá þjóðleið til Líðandisness; fóru þá sem skyndilegast, en námu nesnám, þar sem þeir komu við, og hjuggu strandhögg. En er þeir sigldu norður frá Líðandisnesi, fóru þeir meir útleið, en þar sem þeir komu við land, þá rændu þeir.

    alt landit, at er ligger milli Liðandisness ok Danmerkr:

    Lindesnes som politisk grense:

    I perioder synes grensefunksjonene ved Lindesnes å ha hatt et politisk aspekt også.

    Þá skyldi Valdimarr konungr eignask alt landit, at er ligger milli Liðandisness ok Danmerkr at stöttum og skyldum, heter det i Fagrskinna om avtalen mellom kong Valdemar og Erling Skakke i 1170.

    Valdemars krav om overherredømme i det sørøstlige Norge var også et ekko av daneveldet i Viken i 900- og 1000-årene. Det er flere sagaeksempler på at daneveldet til tider strakte seg like til Lindesnes – eller i det minste at danekongene hevdet sine rettigheter til hele kystområdet vestover til Lindesnes.

    I de eldste kongesagaene i Heimskringla er Lindesnes, Liðandisnes, noen ganger nevnt som grensepunkt mellom administrative områder. Harald Gormsson skal således ha gitt Harald grenske styringen over Vingulmark, Vestfold og Agder til Lindesnes, Olav Tryggvason skal ha gitt Erling Skjalgsson makten i et område som strakte seg fra Sognesjøen og øst til Lindesnes, og Eirik Håkonsson jarl skal, da riket ble delt etter slaget ved Svolder, ha fått Hålogaland, Namdalen, fire fylker i Trøndelag, vestlandsfylkene fra Fjordane til Rogaland og Nord-Agder til Lindesnes.

    Også i enkelte mer sagnpregede sagakilder, som Þáttr af Ragnars sonum, omtales Lindesnes som grensepunkt. Ifølge den nevnte tåtten nådde Ragnar Lodbroks makt fra Dovrefjell til Lindesnes, og etter ham fikk Sigurd orm-i-øyet blant annet - alle Vikina ok Agðir til Liðandisness.

    På tilsvarende vis ble det i den avtalen som kong Eirik Magnusson og hertug Håkon Magnusson gjorde med Hansabyene i 1294, skilt mellom landet sør før og landet nord for Lindesnes (ex parte australi Lydendenes).

    En stor rettarbot fra 1308 (skipan fra kong Håkon Magnusson om hird og tjenestemenn) skiller likeledes mellom landet sør for og landet nord for Nesit. Men vi vil ordne med tomter for dem ved Mariakirken i Oslo, og selv skal vi la bygge hospital for dem, slik at de som er eller blir vanføre av hirden, herbergesveinene, bordsveinene i gården, gjestene og kjertesveinene sønnafor Lindesnes og Dovrefjell (fyrir sunnan Lindandisnes ok Dofrafiall), de skal ha kost og understøttelse som hos en god venn, det som vi ga til og hirden skal legge til i fremtiden.
    Men enhver som fra nå av blir gjort til ridder med Norges konges hånd, skal legge til dette 3 forne mark, hver hirdmann og herbergesveiner 2 mark, men gjester og kjertesveiner og bordsveiner 1 mark.
    Men hver annen skal gjøre slik som Gud gir enhver hug til. Men om Gud krever vår ånd sønnafor Neset (fyrir sunnan Nesit), da skal det førstnevnte huset få alle gangklærne våre og vår seng med alt utstyr...
    De av hirden som er blitt eller blir fattige eller er vanføre, skal komme til Bergen, de som er nordafor Neset (sem nordan ero Neset) men de som er sønnafor Neset (sem firir sunnan ero Nesit) til Oslo, og først treffe merkesmannen, og han skal siden bære deres ærend fram for oss, og vi skal treffe råd for det slik Gud lærer oss, og i en rettarbot fra 1311 brukes uttrykket millum Liðandesnes oc Vargæyia.
    Det finnes tilsvarende eksempler fra første halvdel av det 16. århundre.

    At det i et slikt område vokste frem en havn av stor betydning, bør ikke være egnet til å forundre. Det var nemlig til Seløyene like vest for spissen av Lindesnes at man søkte. Her var den første havnen for den som kom sør- eller vestfra over havet og søkte inn ved Neset. Her lå også alle dem som fór kystleden, enten det nå var østover eller vestover. Her lå man også dersom man ventet på høvelige vær- og vindforhold for å passere Lindesnes. Seløyene var dessuten et naturlig samlingssted for leidangsflåten dersom Danmark var angrepsmål. Her var kort fortalt en havn som var internasjonal og nasjonal, grensehavn og ventehavn, handelshavn og krigshavn, på én og samme tid.

    Smeltedigelen: Seløyene:

    Sverre Steen er den som best har oppsummert Seløyenes særskilte posisjon blant norskekystens havner i sagatid:

    Men den viktigste av alle Sørlandshavnene var Seløyene like vestenfor Lindesnes. (...) I det hele er Seløyene den fasteste stasjon på ferdene langs kysten. Her måtte folk inn efter ferden over Jæren og Lista som helst foregikk om dagen så de kom til Seløyene ved solefall; herfra stakk de ut ved soloppgang når de skulde nordover, her lå de i dager og uker og ventet på bør når de skulde øst forbi Nesset. Her lå ikke bare kongsflåter i havn; det var også vanlig bryggeleie for kjøpskib og et sted hvor man kunde spørre nytt.

    Dagens Selør består av 2 mindre øyer rett vest for Lindesnes. Flere har imidlertid pekt på at Seløyene i sagaene må ha omfattet flere av naboøyene også, slik som Kjøpsøy og Revøy med Korshavn. Det er registrert flere skipsvrak fra middelalderen i dette arkipelaget.

    Sagakildene som omtaler havnene ved Seløyene, er mange. I flere av beskrivelsene kommer grenseaspektet klart frem – kom man fra Viken, var det her man fikk høre nytt fra Vestlandet; kom man vestfra, var Seløyene stedet hvor man kunne orientere seg om begivenheter i Viken. I Olav den helliges saga i Heimskringla heter det således:

    Kong Olav holdt speidere ute for å få vite hvor jarlen drog hen, og da han hørte at jarlen var ute av landet, seilte han vestover i Viken. Da gikk folk over til ham, og han ble tatt til konge på tingene. Slik reiste han helt til Lindesnes. Der fikk han vite at Erling Skjalgsson hadde samlet en stor hær; han ble ikke lenge på Nord-Agder da, for han fikk strykende bør.

    Senere i sagaen er helgenkongen på nytt i Seløyene:

    Kong Olav styrte ut til Tønsberg med skipene sine så snart han fikk vite at kong Knut hadde seilt til Danmark. Så tok han av sted med de menn som ville følge ham, da hadde han tretten skip. Deretter styrte han ut etter Viken, men han fikk lite både av penger og folk, ingen uten de som bodde på øyer og utnes fulgte ham. Kongen gikk derfor ikke opp i landet, han tok de folk og midler som falt i hans veg. Han merket at landet var tatt fra ham med svik. Han seilte etter som han fikk bør, det var først på vinteren. De fikk nokså seint vind, i Seløyene ble de liggende lenge, og der fikk de høre nytt av kjøpmenn nord fra landet. Det ble sagt til kongen at Erling Skjalgsson hadde samlet en stor hær på Jæren, skeiden hans lå ved land fullt seilklar, og der lå også en mengde andre skip som bøndene eide, det var skuter og garnbåter og store roferjer.

    Et annet eksempel har vi i Magnus Erlingssons saga i Heimskringla, der Erling Skakke kommer vestfra og får høre nytt fra Viken:

    Erling Skakke fikk vite at danehæren hadde kommet til Viken. Da bød han ut full leidang av folk og skip, og det ble en veldig hærsamling, og Erling seilte så østover langs landet med hæren. Da han kom til Lindesnes, fikk han vite at danehæren hadde reist sørover igjen til Danmark, men hadde ranet vidt og bredt i Viken.

    Og i Baglarsoger:

    Baglarane kom austafrå til Seløyane. Da spurde dei at Torgils Fudhund var i Sokn nord på Vegger, og hadde dregi saman leidang. Det bles ein linn nordavind. Dei rodde straks nordetter føre solrenninga om morgonen.

    Likeledes i Soga om Håkon Håkonsson:

    Då kongen siglde inn fyre Lindesnes, kom Fridrek Slafse der imot honom og fortalde at ribbungane var vida ikring der i bygdene og gjorde mykjen skade både for kongen og bøndene. Kongen tok då av til indresundi, og sende lettskip inn til Marnadal mot ribbungane; kongsmennene drap nokre menn av deim der.

    Én av de mest inngående skildringene av Seløyene finnes i Orkneyinga saga, der det fortelles om Orknøyjarlen Torfinn, som oppsøker kong Magnus den gode nettopp i Seløyene. Kongene Magnus og Harald ligger med leidangsflåten i Seløyene og akter seg på hærferd til Danmark. Torfinns ærend er å søke forlik med kong Magnus (se egen rammetekst).

    Ragnvald jarls lik ble ført til Store Papøy og jordet der. Det blir sagt om ham at han var en av de mest venne- sæle og dannede av orknøyjarlene. Mange sørget over hans død.

    Derpå la Torfinn under seg alle Orknøyene, og nå var det ingen mer som sa imot. Tidlig på våren kom nyhetene frem til Norge. Kong Magnus tok seg svært nær av at Ragnvald jarl var drept, og han sa at han skulle hevne ham så snart han fikk høve til det. Men for tiden hadde han en stor strid gående med Svein Ulvsson som hadde latt seg ta til konge over Danmark.
    På denne tiden kom Harald Sigurdsson til Norge, han var en frende av kong Magnus, og kong Magnus ga ham halve Norge. Begge kongene var sammen i Norge en vinter, de bød ut leidang fra hele Norge og aktet seg sørover til Danmark.

    Mens de lå i Seløyene, kom 2 langskip seilende inn i havnen og opp til kong Magnus' skip. En mann i hvit kutte gikk fra langskipene opp i kongeskipet og bakover opp i løftingen. Kongen satt til bords. Mannen hilste kongen og bøyde seg for ham, tok brødet og brøt det og spiste. Kongen tok imot hilsenen og rakte ham kruset da han så at han hadde spist brødet. Mannen tok imot kruset og sa:

    Vi ber om grid, bordfelle.

    Kongen så på ham og spurte:

    Hvem er du?

    Jeg er Torfinn Sigurdsson, sa han.

    Er du Torfinn jarl?

    Så sier man der vest, sa han, og jeg er kommet hit med 2 tjuesesser og så godt mannskap vi bare formår. Jeg vil ro leidang med deg dersom du vil ta imot min hjelp. Men jeg legger saken helt i Guds og Deres hender, herre.

    Det kom menn til og hørte hva de sa. Kongen svarte ikke med en gang, men sa omsider:

    Det er sant, Torfinn jarl, jeg hadde ikke tenkt om vi møttes – slik som nå er skjedd – at du skulle ha kunnet fortelle om hvordan vi skiltes. Men det sømmer seg ikke for meg, en konge, å la deg drepe slik som saken nå står. Du får følge meg. Men vårt forlik vil jeg først si noe om når jeg har fått tenkt meg om.

    Torfinn hilste kongen og gikk til sine skip.

    Kongen ble liggende lenge i Seløyene, det samlet seg en hær fra hele Viken hos ham. Derfra ville han seile til Jylland så snart han fikk bør. Torfinn hadde lange samtaler med kongen, og var vennlig mot ham og tok ham med på råd.

    En dag gikk jarlen ombord på kongeskipet og akter i løftingen. Kongen ba ham sitte ned, og jarlen satte seg og de drakk med hverandre og var i godt lune. Da kom det en mann i rød kjortel til dem i løftingen, en stor og staut kar. Han hilste kongen, og kongen svarte vennlig på hilsenen, for det var en av hirdmennene til kong Magnus.

    Mannen tok til orde:

    Det er deg jeg har kommet for å møte, Torfinn jarl.

    Hva vil du meg? sa jarlen.

    Jeg vil vite hva du vil gi meg i bot for bror min som du lot drepe vest i Kirkevåg sammen med andre av hirdmennene til kong Magnus.

    Har du ikke hørt det, sa jarlen, at jeg ikke har for vane å bøte med penger for menn jeg lar drepe? Og det kommer av det at jeg oftest synes det har vært grunn til det når jeg lar drepe menn.

    Det raker ikke meg hva du gjør mot andre, når du bare bøter denne ene som jeg har ettermæle etter. Jeg mistet noe gods der også, og jeg ble skammelig hånet selv. Det er min skyldighet å søke oppreisning både for min brors død og for meg selv. Kongen kan tilgi så mye han lyster det som er gjort mot ham; han synes vel ikke det gjør noe om hirdmennene hans blir leid ut og hugget ned som sauer.

    Jarlen svarte:

    Jeg skjønner at det er godt for meg her at du ikke har makt over meg. Er ikke du den mannen som jeg ga grid?

    Jo visst, du kunne ha drept meg som alle de andre mennene den gang.

    Da svarte jarlen:

    Det er sant som det er sagt at det kan hende mang en mann det han minst venter. Jeg trodde da aldri at jeg skulle få unngjelde for det at jeg ga deg grid! Du hadde ikke kunnet baktale meg for høvdinger i dag om jeg hadde latt deg drepe som de andre lagsfellene dine.

    Kongen så på jarlen og sa:

    Er det kommet dit nå at du synes du har drept for få av mine hirdmenn uten å bøte.

    Kongen var da så rød som blod. Jarlen sprang opp og ned fra løftingen og ut på sitt eget skip.

    Og det var rolig der den kvelden.

    Da de våknet om morgenen, var det kommet bør, og de rodde ut av havnen med en gang. Så seilte kongen sør i Jyllandshavet med hele flåten. Jarlens skip seilte ytterst mot havet den første del av dagen, men da det lei på, stevnet jarlen vest over havet. Og så er det ikke mer å si om ham før han kom til Orknøyene og slo seg ned i sitt rike.

    Kong Magnus og kong Harald seilte til Danmark og ble der sommeren over. Kong Svein ville ikke møte dem, han holdt seg med sin hær i Skåne.

    Håkon Håkonssons saga skildrer en av de mer dramatiske episodene knyttet til Seløyene:

    Kong Håkon og Skule jarl hadde avtalt seg imellom at samme vinter skulle kongen gjøre bryllup i Bergen, og da skulle de møtes. Kongen gjorde da i stand slik som de var blitt enige om, først til julegilde og så til bryllupsgildet.
    Om høsten drog kongen østover i Viken og kom ut i hardt vær da han seilte fra Rott forbi Jæren. I kveldinga kom kongen til Seløyene. Da hadde de fått stormvær, men kongen kom fra det med uskadd skip. Han hadde Sætta-spillir. Så snart kongen var kommet i havn, rodde han ut mot skipene i skips-båten. Håkon Kåvis var den første som kom etter, og kongen viste ham inn til havna. Han hadde tapt de fleste av skjoldene som var omkring framstavnen, og skipet var nokså lekk etter seilinga. Kongen ventet i sundet inntil alle skipene var kommet. Om morgenen seilte han forbi Neset, og da han kom til Homborsund, lå det noen byrdinger der i forvegen.

    Flere ganger hører vi om hele flåter som ligger i Seløyene.
    I Haraldssønnenes saga i Heimskringla fortelles det at kongene Inge og Øystein møtes her, begge med mange folk. Det hadde nær kommet til slag.
    I Baglarsoger heter det at - (k)ong Inge og Håkon jarl og heile hæren deira for austafrå Vikan og nordetter litt føre jul. Dei låg lenge i Seløyane om hausten.

    Flere slike lengre opphold er beskrevet i kildene. Sommeren 1339, under de norske stormennenes opprør mot unionskongen Magnus Eriksson, lå erkebiskop Eirik værfast her.

    For igjen å knytte trådene til diskusjonen om Ragnar Lodbrok-tradisjonens utvikling, må nevnes at vi faktisk kjenner en beretning om Seløyene som utgangspunkt for ferder til Det hellige land også. Det dreier seg om Historien om danenes ferd til Jerusalem, om et dansk korstog omkring 1190. Historien er nedskrevet av en norsk munk i løpet av 1190-årene.

    Her beskrives det hvordan Danmarks kong Knud samler rikets stormenn til et møte i Odense, der de får høre at Jerusalem har falt i den egyptiske sultan Saladins hender. Femten av de tilstedeværende stormennene bestemmer seg på stedet for å følge den pavelige oppfordringen om et korstog. Ferden går til Konghelle, der 200 nordmenn under ledelse av Ulv av Lauvnes slutter seg til korstoget. Siden bærer det over Folden (Oslofjorden) til Tunsberg. Det er beskrivelsen av ferden videre som er direkte relevant for oss:

    Da de hadde skaffet seg det de trengte, ventet de på høvelig bør, og så la de ut fra byen med Ulv i spissen. På nytt ble de hengende seilene heist til topps, repene ble løsnet fra tjeldene og vinden fylte seilene og ga dem god fart på ferden videre. Du skulle sett den mengde av mennesker som stimlet sammen for å se dette uvanlige synet; og alle ba de for dem om en lykkelig overfart under englenes vern. Da de som var igjen på land, ikke kunne se skutene mer, åpnet det ville havet seg mot de seilende, og mens bølgene vokste i den friske vinden, drev vindkastene skutene fram over skummende sjøer.

    Til slutt kom de til noen øyer som vi kaller Seløyene. Her rigget de skipene ned, og etter å ha surret tauene dro de skipene på land og fortøyde dem. Etter alt dette slitet nøt de hvile og søvn, som er en lise for mennesket. Dagen etter kom alle sammen for å rådslå om de skulle nytte medvinden til å sette kursen over Nordsjøen med en gang eller om de skulle dra opp til Bergen. Folkene kunne ikke bli enige om dette og kjeklet fram og tilbake, men Ulv holdt på at det beste ville være å dra til Bergen og vente på kongen, for kong Sverre skulle være en mann som så dypt i tingene og som hadde lest meget i erfaringens bok. Som den veltalende mann Ulv var, hevdet han også at de på den måten ville få flere menn med seg der, dessuten ønsket han ikke at det skulle se ut som om han flyktet eller dro bort fra sin herre uten å ha lov til det. Husais råd seiret derfor denne gang over Achitophels, og så snart vinden ga høve til det, gled skipskjølene igjen over de skummende bølgeryggene, idet de seilte forbi øygarden og i frisk fart fulgte den bratte kysten opp mot Bergen, inntil de kunne legge til inne i byen mens folk nysgjerrige sto og så på.

    Jeg minner om McTurks konklusjon med hensyn til det stadiet i Ragnar lodbrok-tradisjonens utvikling som introduserte Åslaug i skikkelse av Kråka, og som vi først og fremst kjenner gjennom Ragnars saga:

    1. Dette stadiet synes for det første å ha funnet sted i det sørligste Norge, særlig i egnen omkring Spangereid.

    2. Den lokale tradisjonen i Spangereid kom for det annet til å bli påvirket av stoff fra kontinentet via Danmark – kanskje gjennom pilegrimsferder, på den ene siden, og fra England på den annen.

    3. For det tredje ser det ut til at deler av det engelske stoffet har blitt overført til egnen omkring Spangereid via Orknøyene.

    Det kan vanskelig tenkes noe annet sted som oppfyller disse kriteriene i samme grad som Seløyene. I de havnene som går under betegnelsen Seleyjar i sagaene, kunne de møtes, alle de impulsene fra fjern og nær som ble absorbert i det stadiet av Ragnar Lodbrok-tradisjonens utvikling som best representeres av Ragnars saga. Her fantes forutsetningene for den karakteriske miksturen av lokale, danske/kontinentale og engelske/orknøyiske innflytelser som McTurk og før ham de Vries mener å finne i Ragnars saga.

    Det er Seløyene som i tidlig- og høymiddelalder klarest uttrykker Lindesnesområdet rolle som grensesone og kulturell melting pot. Og Seløyene må ha spilt en helt sentral rolle i det kulturmøtet som resulterte i de fortellingene som senere, på Island, ble festet til skinn som Ragnars saga. Vi skal imidlertid neppe tenke oss at en ferdig utviklet muntlig tradisjon oppstod i Seløyene, selv om stoffet trolig har blitt formidlet over havnene her. Syntetiseringen kan tenkes å ha foregått i stormannsmiljøer i Spangereid, eller – mer trolig – på det like nærliggende Lista.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnar Sigurdsson, Lodbrock. Ragnar (sønn av Sigurd Randverson, Ring og Alfhild Gandalfsdatter) ble født , Uppsala; døde 845, Northumbria, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 123. Sigurd Ragnarsson, Orm-i-auga  Etterslektstre til dette punkt døde 820.
    2. 124. Bjørn Jernside Ragnarson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 125. Aaluf Ragnarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    4. 126. Ivarr I "the Boneless"  Etterslektstre til dette punkt døde 873.

  8. 96.  Olav av Ringerike RingsonOlav av Ringerike Ringson Etterslektstre til dette punkt (78.Ring11, 64.Oleiv10, 51.Dag9, 40.Åle8, 30.Dag7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Olav Ringson, småkonge av Ringerike
    Olav var sønn av Ring, hans kone er ukjent, De hadde sønnen. De var far til Helge og Ring II
    Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.
    http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 127. Helge Olavson, Den Kvasse  Etterslektstre til dette punkt

  9. 97.  Hjørdis EylimisdatterHjørdis Eylimisdatter Etterslektstre til dette punkt (79.Eylimi11, 65.Hjalmper10, 52.Egdir9, 41.Skyldi8, 31.Lofdi7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    She is named in the Ættartolur, the genealogy section of Hversum Noreg byggdist.
    Ættartolur: "Lofdi was a great king. The troops, which he commanded, are called Lofdar. He plundered in Reidgotaland and became king there. His sons were Skekkill the Sea-king, and Skyli, father of Egdis, father of Hjalmthes, father of Eylima, father of Hjordi, mother of Sigurdar Fafnisbana, father of Aslaug, mother of Sigurd Serpent-Eye, father of Aslaug, mother of Sigurd Hjarta, father of Ragnhild, mother of Harald Fair-haired. These relatives of Harald are called Lofdungs."
    Sources
    http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/FraFornjotiHardman.html

    Familie/Ektefelle/partner: Sigmund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 128. Sigurd Sigmundson, Fåvnesbane  Etterslektstre til dette punkt

  10. 98.  Brynhild BudladóttirBrynhild Budladóttir Etterslektstre til dette punkt (80.Budli11, 66.Lienfni10, 53.Vifil9, 42.Attil8, 32.Budli7, 22.Alfny6, 14.Øymund5, 8.Ring4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Brynhild er i nordisk mytologi en valkyrie, datter af kong Budle
    Valkyrie
    Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
    Gå til: navigation, søg

    Billede af valkyrie.Valkyrier (de valkårende) er i nordisk mytologi dem, som udpeger eliten blandt de faldne krigere i kamp og lader dem drage til Valhalla.
    I en version omtales det endog, at valkyrierne udvalgte krigerne til at dø for at de kunne drage til Valhalla.
    Ifølge dansk tradition var det Odin selv, som deltog i slaget for at indsamle den hær, som han skulle bruge til kamp i Ragnarok. Og på de Gotlandske billedsten modtager Valkyrierne krigerne lige foran døren til Valhalla med et fyldt drikkehorn.
    Valkyrier kan defineres forskelligt alt afhængigt af, om man læser nordisk mytologi eller islandsk skjaldekundskab.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Sigmundson, Fåvnesbane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 122. Åslaug Sigurdsdatter, Kråka  Etterslektstre til dette punkt ble født 765.

  11. 99.  Kjetil Flatnef BjørnsonKjetil Flatnef Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (81.Bjørn11, 67.Vedrar-Grim10, 54.Hervor9, 43.Hross-Bjørn8, 33.Raum7, 23.Nes-Bjørn6, 15.Raum5, 9.Jotun-Bjørn4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Yngvild Ketilsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 129. Bjørn Ketilson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 130. Aud Djupaudga Kjetilsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  12. 100.  Helge BjørnssonHelge Bjørnsson Etterslektstre til dette punkt (81.Bjørn11, 67.Vedrar-Grim10, 54.Hervor9, 43.Hross-Bjørn8, 33.Raum7, 23.Nes-Bjørn6, 15.Raum5, 9.Jotun-Bjørn4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1) ble født 805 , Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 131. Helge Helgesson  Etterslektstre til dette punkt ble født 835 , Møre og Romsdal.

  13. 101.  Heidrek Ulvham Hjorvardson, av JyllandHeidrek Ulvham Hjorvardson, av Jylland Etterslektstre til dette punkt (82.Angantyr11, 68.Heidrek10, 55.Hervor9, 44.Angantyr8, 34.Arngrim7, 24.Baugheid6, 16.Alfhild5, 10.Alf4, 5.Raum3, 2.Nor2, 1.Torri1) døde 376.

    Notater:

    Heidrek Ulveham, konge av Reidgotaland

    Han var sønn av Agantyr og Amfleda. Gift med Amfleda, De hadde datteren Hildur (Hervor)
    Hervors saga: I fornaldersagaen Hervors saga gis det opplysning om at Heidrek var sønn av Angantyr og at «han var lenge konge i Reidgotaland». Heidreks farfar var goterkongen Heidrek Höfundsson. Her oppgis også at Heidreks datter Hildur ble gift med Harald den gamle (Harald Valdarsson) som var far til Harald den snille og farfar til Ivar Vidfamne. Blant deres etterkommere nevnes også Sigurd Ring og Ragnar Lodbrok.
    Sagaen gir ikke nærmere opplysninger om Heidrek og hans styre.
    På grunn av etymologisk navnelikhet er det stilt spørsmål ved om Heidrek er identisk med den østgotiske kong Ermanarik som nevnes i to romerske kilder, skriftene til Ammianus Marcellinus og i Getica av historikeren Jordanes i det 6. århundre. Ermanarik hersket i et østgotisk rike ved dagens Ukraina og døde i høy alder i 376.
    https://no.wikipedia.org/wiki/Heidrek_Ulveham

    Familie/Ektefelle/partner: Amfleda. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 132. Hervor Heidrekdatter  Etterslektstre til dette punkt

  14. 102.  Robert II, le PieuxRobert II, le Pieux Etterslektstre til dette punkt (83.Adelheid11, 69.Gerberge10, 56.Rolf9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Frankrike

    Notater:

    King of France 996-1031, Duke of Burgundy 1002-1017.Også kalt for

    Til tross for Roberts ekteskapelige problemer som etter hvert betydde at han for en kort tid ble bannlyst av pave Gregor V (se nedenunder), var han likevel en hengiven katolikk, noe som ga ham kallenavnet . Han var svært musikalsk begavet og var utøvende som komponist og korsanger, skrev poesi, og gjorde sitt palass til et avsondret, religiøst sted hvor han dirigerte gudstjenester, morgenbønn og kveldsbønn i sine kongelige drakt. En annen side av hans fromhet var at han ikke tålte kjetteri og straffet de som ble oppfattet som kjettere nådeløst.

    Det kongedømme som Robert arvet var ikke stort, og i et forsøk på øke sin makt forsøkte han med stor tyngde å kreve et hvert stykke føydalt land som lå ubesatt og legge det inn under kronen. Det førte ofte til motkrav og krig. Hans invasjon av Bourgogne i 1003 ble forhindret og trakk ut. Det var ikke før i 1016 at han til slutt maktet å få kirken bak seg til å bli anerkjent som hertug av Bourgogne.

    Den fromme kong Robert II fikk få venner og mange fiender, inkludert sine egne sønner. Hans eldste sønn Hugo Magnus fikk en brå død i et opprør mot faren. Hans overlevende sønner, den kommende Henrik I av Frankrike og Robert I, hertug av Bourgogne, vendte seg også mot kongen i en borgerkrig for makt og eiendom. Kong Roberts hærstyrker ble beseiret og han trakk seg tilbake til Beaugency utenfor Paris.

    Robert døde mens han var i krig med sine sønner den 20. juli 1031 i Melun. Han ble gravlagt ved siden av sin tredje hustru, Constance av Arles (973-25. juli 1032), da hun døde året etter, i Saint Denis-basilikaen i Paris. Han ble etterfulgt av hans og Constances andre sønn, Henrik I.

    Familie/Ektefelle/partner: Bertha Raolsdatter. Bertha (datter av Conrad I, Den Fredfulle og Mathilde) ble født , Burgund, Frankrike; døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Constance de Provence. Constance (datter av Guillaume II de Provence et Arles og Adelaide dite Blanche d'Anjou) ble født 986 , Arles, Frankrike; døde 25 Jul 1032, Melun, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 133. Adèle de France  Etterslektstre til dette punkt ble født 1009 , Frankrike; døde 8 Jan 1079, Flandern, Belgia.
    2. 134. Robert I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1010 , Burgund, Frankrike; døde 18 Mar 1076, Fleurey sur Ouche, Burgundy, Frankrike.

  15. 103.  Hedwige de FranceHedwige de France Etterslektstre til dette punkt (83.Adelheid11, 69.Gerberge10, 56.Rolf9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Reginar IV de Hainault. Reginar (sønn av Reginar III de Hainault og Adela de Louvain) døde 1013, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 135. Beatrice de Hainault  Etterslektstre til dette punkt

  16. 104.  Guillaume III-V d'AquitaineGuillaume III-V d'Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (84.Guillaume11, 69.Gerberge10, 56.Rolf9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) ble født 969 , Frankrike; døde 31 Jan 1030.

    Guillaume giftet seg med Agnes de Bourgogne Mar 1018. Agnes (datter av Odo Wilhelm von Burgund og Ermentrud von Roucy) døde 10 Nov 1068. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 136. Agnès de Poitou  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Des 1077, Roma, Italia.
    2. 137. Guillaume VI-VIII de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike; døde 25 Sep 1086, Chizé, Poitou-Charentes, Frankrike.
    3. 138. Guillaume V-VII d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt døde 1058, Frankrike.

  17. 105.  Usvifer "den Vise" HelgesonUsvifer "den Vise" Helgeson Etterslektstre til dette punkt (85.Nidbjørg11, 70.Kathlin10, 56.Rolf9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) ble født , Laugar, Sælingsdalstungu, Dala, Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Thórdís Thjóðólfsdóttir. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 139. Uspakr Usvifson  Etterslektstre til dette punkt

  18. 106.  Richard II de Normandie, Den GodeRichard II de Normandie, Den Gode Etterslektstre til dette punkt (86.Richard11, 71.Vilhelm10, 56.Rolf9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) ble født 23 Aug 963 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 28 Aug 1027, Normandie, Frankrike.

    Richard giftet seg med Judith de Bretagne 1000. Judith (datter av Conon I de Bretagne og Ermengarde d'Anjou) ble født 982 , Bretagne, Frankrike; døde 16 Mai 1017, Normandie, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 140. Alice de Normandie  Etterslektstre til dette punkt døde 7 Jul 1038.
    2. 141. Robert I de Normandie, Djevelen  Etterslektstre til dette punkt ble født 22 Jun 1000; døde 3 Jul 1035.
    3. 142. Eleanor de Normandie  Etterslektstre til dette punkt døde, Flandern, Belgia.

  19. 107.  Eirik Håkonsson, LadejarlEirik Håkonsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (87.Håkon11, 72.Bergljot10, 57.Tore9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) ble født 957; døde 1024, England.

    Notater:

    I 975 fikk Eirik Raumarike og Vingulsmark til len av Harald Blåtann, eller kanskje snarere av sin svigerfar, Svend Tjugeskjegg. Eirik og hans bror Svein styrte Norge under de danske kongene Svein Tjugeskjegg og Knud den mektige, som underkonger i Viken.

    Etter mordet på hans far i 995, dro han til den svenske kongen Olof Skötkonung.

    Eirik giftet seg med Gyda Sveinsdatter 996. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 143. Håkon Eiriksson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 998; døde 1030.

  20. 108.  Bergljot HaakonsdatterBergljot Haakonsdatter Etterslektstre til dette punkt (87.Håkon11, 72.Bergljot10, 57.Tore9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1)

    Notater:

    Bergliot var en storsinnet kvinne. Etter drapet på Einar dro hun til kongssgården for å oppmuntre bøndene til kamp, men da hun kom frem, rodde kongen ut av elven. Derved unnkom Einars banemann. Hun sendte bud til Håkon Ivarsson for å få ham til hevne drapene. Han var villig, men ble overtalt til å inngå forlik med Harald Hardråde, idet han fikk Magnus den Godes datter, Ragnhild.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«19. Håkon jarl giftet seg med en kvinne som het Tora, datter til Skage Skoftesson, en mektig mann. Tora var en usedvanlig vakker kvinne. Sønnene deres het Svein og Heming, datteren het Bergljot, hun ble siden gift med Einar Tambarskjelve. ...»
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
«40. Einar Tambarskjelve var den mektigske av lendmennene i Trondheimen. Det var ikke særlig godt mellom ham og kong Harald, men Einar hadde likevel de landinntektene som han hadde hatt så lenge kong Magnus levde. Einar var en grunnrik mann; han var gift med Bergljot, datter til Håkon jarl, som før er skrevet. Eindride, deres sønn, var nå fullvoksen. Han var gift med Sigrid, datter til Kjetil Kalv og Gunnhild, som var en søsterdatter til kong Harald. Eindride var vakker som morsfrendene sine, Håkon jarl og sønnene hans, men etter sin far Einar hadde han vekst og styrke og all den dyktighet som Einar hadde fremfor andre menn. Han var en svært vennesæl mann.»

    Familie/Ektefelle/partner: Einar Tambaskjelvar Einrideson. Einar (sønn av Einride Styrkarson) ble født 982; døde 1050. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 144. Aaluf Einarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 145. N.N Einarsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag.

  21. 109.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (87.Håkon11, 72.Bergljot10, 57.Tore9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skage Skoftessøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 146. Eiliv Skagessøn  Etterslektstre til dette punkt

  22. 110.  Ragnhild HåkonsdatterRagnhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (87.Håkon11, 72.Bergljot10, 57.Tore9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eiliv Ragnvaldsson, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 147. Ivar Eilivsson Kvite  Etterslektstre til dette punkt
    2. 148. Orm Jarl Eilivssøn  Etterslektstre til dette punkt døde 1060, Oppland.

  23. 111.  Sigurd Digre LodvessonSigurd Digre Lodvesson Etterslektstre til dette punkt (88.Lodve11, 73.Torfinn10, 58.Einar9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) døde 23 Apr 1014, Clontarf, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl av Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Donada Malcomsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 149. Torfinn Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1065, Birsay, Orkney, Scottland.
    2. 150. Bruse Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1064.

  24. 112.  N.N HlodvirsdatterN.N Hlodvirsdatter Etterslektstre til dette punkt (88.Lodve11, 73.Torfinn10, 58.Einar9, 45.Ragnvald8, 35.Øystein7, 25.Ivar6, 17.Halvdan5, 11.Sveide4, 6.Heite3, 3.Gor2, 1.Torri1) ble født , Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Gille-Adomhnan. Gille-Adomhnan (sønn av Solmund) ble født , Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 151. Gillebride Thane of Argyll  Etterslektstre til dette punkt ble født , Colonsay, Skottland; døde, Argyll, Skottland.




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !