Startside Søk Logg inn  
Del Skriv ut Legg til bokmerke
Tora Sigurdsdatter

Tora Sigurdsdatter

Kvinne

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Færre detaljer
Generasjon: 1

  1. 1.  Tora SigurdsdatterTora Sigurdsdatter

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnvald Gudrødsson. Ragnvald (sønn av Gudrød II Gudrødsson, av Agder) døde, Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Aseda Ragnvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 2

  1. 2.  Aseda RagnvaldsdatterAseda Ragnvaldsdatter Etterslektstre til dette punkt (1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Øystein Ivarsson, Glumra. Øystein (sønn av Ivar Halvdansson, Opplendings Jarl og N.N Eysteinsdatter) døde 890. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 3. Ragnvald Øysteinson, Mørejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 820; døde 892.


Generasjon: 3

  1. 3.  Ragnvald Øysteinson, MørejarlRagnvald Øysteinson, Mørejarl Etterslektstre til dette punkt (2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 820; døde 892.

    Notater:

    Ragnvald Øysteinsson Mørejarl (norrønt Rögnvaldr Mœrajarl) (cirka 830 – 892) var en jarl på nordvestlandet i Norge på midten av 800-tallet, tilsvarende det området som i dag heter Møre og Romsdal.

    Ragnvald var sønn av Øystein Ivarsson som ble kalt for Øystein Glumra. I henhold til Orknøyingenes saga går Ragnvalds ætt tilbake til «Heite Gors sønn var far til Sveide sjøkonge, far til Halvdan den gamle, far til Ivar Opplendingejarl, far til Øystein Glumra, far til Ragnvald jarl den mektige og den rådsnare». Den samme sagaen strekker hans ætt tilbake til en mytologisk opprinnelse til skikkelse ved navn Fornjot fra Finland eller Kvenland.
    Snorre Sturlason skriver i Harald Hårfagres saga i Heimskringla: «Ragnvald Mørejarl var den kjæreste venn kong Harald hadde, og kongen satte ham høyt. Ragnvald jarl var gift med Hild, datter til Rolv Nevja; deres sønner var Rolv og Tore. Ragnvald jarl hadde noen frillesønner også; en het Hallad; en annen Einar og en tredje Rollaug; de var voksne da de ektefødte brødrene deres var barn ennå. Rolv var en stor viking; han var så svær til vekst at ingen hest kunne bære ham, derfor gikk han til fots overalt. Han ble kalt for Gange-Rolv. Han herjet ofte i austerveg.»
    Ragnvald var således far til sagnomsuste Gange-Rolf som i sagalitteraturen er blitt identifisert som den nordbo som franskmennene kaller for «Rollo» og som grunnla et jarldømme i Normandie. Dette har imidlertid aldri blitt historisk dokumentert ettersom kildene spriker i alle retninger, en av dem som stiller seg bak de tidligere nevnte tradisjonene er Jón Viðar Sigurðsson i boken Norsk Historie 800 – 1300 (Det Norske Samlaget, 1999). Via sønnen Torv-Einar ble Ragnvalds ætt giftet inn i det skotske kongehuset.

    Familie/Ektefelle/partner: Hild Rolvsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 4. Rolf Rangvaldson, Gange-Rolf  Etterslektstre til dette punkt døde 932, Normandie, Frankrike.
    2. 5. Tore Rangvaldson, Teiande  Etterslektstre til dette punkt døde 940.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 6. Einar Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt døde 910.


Generasjon: 4

  1. 4.  Rolf Rangvaldson, Gange-RolfRolf Rangvaldson, Gange-Rolf Etterslektstre til dette punkt (3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 932, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl i Normandi

    Rolf giftet seg med Poppa de Bayeux 919. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 7. Gerberge Rolvsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 8. Kathlin Rolfsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 9. Vilhelm I de Normandie, Langsverd  Etterslektstre til dette punkt døde 17 Des 942, l`Ile Picquigny, Somme, Frankrike.

  2. 5.  Tore Rangvaldson, TeiandeTore Rangvaldson, Teiande Etterslektstre til dette punkt (3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 940.

    Notater:

    Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang enda ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satt Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ålov Haraldsdatter Årbrot. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 10. Bergljot Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 6.  Einar RangvaldssonEinar Rangvaldsson Etterslektstre til dette punkt (3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 910.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl av Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 11. Torfinn Einarsson, Hausakljuv  Etterslektstre til dette punkt døde 963.


Generasjon: 5

  1. 7.  Gerberge RolvsdatterGerberge Rolvsdatter Etterslektstre til dette punkt (4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Notater:

    "Adele"

    Gerberge giftet seg med Guillaume I-III d'Aquitaine 935. Guillaume (sønn av Ebalus Mancer Comte de Poitou og Aremburgis) døde 963, Poitiers, Saint-Maixent, Poitou-Charentes, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Adelheid of Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 952; døde 1004, Frankrike.
    2. 13. Guillaume II-IV d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 935; døde 3 Apr 995, Saint-Maixent, Sarthe, Frankrike.

  2. 8.  Kathlin RolfsdatterKathlin Rolfsdatter Etterslektstre til dette punkt (4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Bjolan. Bjolan ble født , Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 14. Nidbjørg Bjolansdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 9.  Vilhelm I de Normandie, LangsverdVilhelm I de Normandie, Langsverd Etterslektstre til dette punkt (4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 17 Des 942, l`Ile Picquigny, Somme, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Sprota. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 15. Richard I de Normandie, Den Fryktløse  Etterslektstre til dette punkt ble født 933 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 20 Nov 996, Fecamp, Normandie, Frankrike.

  4. 10.  Bergljot ToresdatterBergljot Toresdatter Etterslektstre til dette punkt (5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Håkonsson, Ladejarl. Sigurd (sønn av Håkon Grjotgardsson, Ladejarl og Ingebjørg Haraldsdatter) ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 16. Håkon Sigurdsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

  5. 11.  Torfinn Einarsson, HausakljuvTorfinn Einarsson, Hausakljuv Etterslektstre til dette punkt (6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 963.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Orkenøyjarl

    Familie/Ektefelle/partner: Grelod Dungardsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Lodve Torfinnsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland; døde 988.


Generasjon: 6

  1. 12.  Adelheid of AquitaineAdelheid of Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 952; døde 1004, Frankrike.

    Adelheid giftet seg med Hugues Capet 970. Hugues (sønn av Hugues Le Grand og Hedvig von Sachsen) ble født 938 , Paris, Frankrike; døde 24 Okt 996, Paris, Frankrike; ble begravet , Saint-Denis-basilikaen, Paris, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 18. Robert II, le Pieux  Etterslektstre til dette punkt ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike.
    2. 19. Hedwige de France  Etterslektstre til dette punkt

  2. 13.  Guillaume II-IV d'AquitaineGuillaume II-IV d'Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 935; døde 3 Apr 995, Saint-Maixent, Sarthe, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Emma de Blois. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 20. Guillaume III-V d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 969 , Frankrike; døde 31 Jan 1030.

  3. 14.  Nidbjørg BjolansdatterNidbjørg Bjolansdatter Etterslektstre til dette punkt (8.Kathlin5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Helge Ottarsson. Helge (sønn av Ottar Bjørnson og Groa Gjerlovsdatter) ble født , Bjarnarhofn, Snaefellsnes, Island. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 21. Usvifer "den Vise" Helgeson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Laugar, Sælingsdalstungu, Dala, Island.

  4. 15.  Richard I de Normandie, Den FryktløseRichard I de Normandie, Den Fryktløse Etterslektstre til dette punkt (9.Vilhelm5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 933 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 20 Nov 996, Fecamp, Normandie, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunnor. Gunnor døde 1031. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 22. Richard II de Normandie, Den Gode  Etterslektstre til dette punkt ble født 23 Aug 963 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 28 Aug 1027, Normandie, Frankrike.

  5. 16.  Håkon Sigurdsson, LadejarlHåkon Sigurdsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Den Mektige

    Notater:


    Håkon Ladejarl "den Mektige".

    Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

    Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

    I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon "gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket". Og nå "vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder". Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

    Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skagesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Eirik Håkonsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 957; døde 1024, England.
    2. 24. Bergljot Haakonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 25. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    4. 26. Ragnhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  6. 17.  Lodve Torfinnsson, JarlLodve Torfinnsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Orkenøyene, Scottland; døde 988.

    Familie/Ektefelle/partner: Edna Cabaccarbhalsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 27. Sigurd Digre Lodvesson  Etterslektstre til dette punkt døde 23 Apr 1014, Clontarf, Irland.
    2. 28. N.N Hlodvirsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.


Generasjon: 7

  1. 18.  Robert II, le PieuxRobert II, le Pieux Etterslektstre til dette punkt (12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Frankrike

    Notater:

    King of France 996-1031, Duke of Burgundy 1002-1017.Også kalt for

    Til tross for Roberts ekteskapelige problemer som etter hvert betydde at han for en kort tid ble bannlyst av pave Gregor V (se nedenunder), var han likevel en hengiven katolikk, noe som ga ham kallenavnet . Han var svært musikalsk begavet og var utøvende som komponist og korsanger, skrev poesi, og gjorde sitt palass til et avsondret, religiøst sted hvor han dirigerte gudstjenester, morgenbønn og kveldsbønn i sine kongelige drakt. En annen side av hans fromhet var at han ikke tålte kjetteri og straffet de som ble oppfattet som kjettere nådeløst.

    Det kongedømme som Robert arvet var ikke stort, og i et forsøk på øke sin makt forsøkte han med stor tyngde å kreve et hvert stykke føydalt land som lå ubesatt og legge det inn under kronen. Det førte ofte til motkrav og krig. Hans invasjon av Bourgogne i 1003 ble forhindret og trakk ut. Det var ikke før i 1016 at han til slutt maktet å få kirken bak seg til å bli anerkjent som hertug av Bourgogne.

    Den fromme kong Robert II fikk få venner og mange fiender, inkludert sine egne sønner. Hans eldste sønn Hugo Magnus fikk en brå død i et opprør mot faren. Hans overlevende sønner, den kommende Henrik I av Frankrike og Robert I, hertug av Bourgogne, vendte seg også mot kongen i en borgerkrig for makt og eiendom. Kong Roberts hærstyrker ble beseiret og han trakk seg tilbake til Beaugency utenfor Paris.

    Robert døde mens han var i krig med sine sønner den 20. juli 1031 i Melun. Han ble gravlagt ved siden av sin tredje hustru, Constance av Arles (973-25. juli 1032), da hun døde året etter, i Saint Denis-basilikaen i Paris. Han ble etterfulgt av hans og Constances andre sønn, Henrik I.

    Familie/Ektefelle/partner: Bertha Raolsdatter. Bertha (datter av Conrad I, Den Fredfulle og Mathilde) ble født , Burgund, Frankrike; døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Constance de Provence. Constance (datter av Guillaume II de Provence et Arles og Adelaide dite Blanche d'Anjou) ble født 986 , Arles, Frankrike; døde 25 Jul 1032, Melun, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 29. Adèle de France  Etterslektstre til dette punkt ble født 1009 , Frankrike; døde 8 Jan 1079, Flandern, Belgia.
    2. 30. Robert I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1010 , Burgund, Frankrike; døde 18 Mar 1076, Fleurey sur Ouche, Burgundy, Frankrike.

  2. 19.  Hedwige de FranceHedwige de France Etterslektstre til dette punkt (12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Reginar IV de Hainault. Reginar (sønn av Reginar III de Hainault og Adela de Louvain) døde 1013, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 31. Beatrice de Hainault  Etterslektstre til dette punkt

  3. 20.  Guillaume III-V d'AquitaineGuillaume III-V d'Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 969 , Frankrike; døde 31 Jan 1030.

    Guillaume giftet seg med Agnes de Bourgogne Mar 1018. Agnes (datter av Odo Wilhelm von Burgund og Ermentrud von Roucy) døde 10 Nov 1068. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 32. Agnès de Poitou  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Des 1077, Roma, Italia.
    2. 33. Guillaume VI-VIII de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike; døde 25 Sep 1086, Chizé, Poitou-Charentes, Frankrike.
    3. 34. Guillaume V-VII d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt døde 1058, Frankrike.

  4. 21.  Usvifer "den Vise" HelgesonUsvifer "den Vise" Helgeson Etterslektstre til dette punkt (14.Nidbjørg6, 8.Kathlin5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Laugar, Sælingsdalstungu, Dala, Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Thórdís Thjóðólfsdóttir. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 35. Uspakr Usvifson  Etterslektstre til dette punkt

  5. 22.  Richard II de Normandie, Den GodeRichard II de Normandie, Den Gode Etterslektstre til dette punkt (15.Richard6, 9.Vilhelm5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 23 Aug 963 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 28 Aug 1027, Normandie, Frankrike.

    Richard giftet seg med Judith de Bretagne 1000. Judith (datter av Conon I de Bretagne og Ermengarde d'Anjou) ble født 982 , Bretagne, Frankrike; døde 16 Mai 1017, Normandie, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 36. Alice de Normandie  Etterslektstre til dette punkt døde 7 Jul 1038.
    2. 37. Robert I de Normandie, Djevelen  Etterslektstre til dette punkt ble født 22 Jun 1000; døde 3 Jul 1035.
    3. 38. Eleanor de Normandie  Etterslektstre til dette punkt døde, Flandern, Belgia.

  6. 23.  Eirik Håkonsson, LadejarlEirik Håkonsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 957; døde 1024, England.

    Notater:

    I 975 fikk Eirik Raumarike og Vingulsmark til len av Harald Blåtann, eller kanskje snarere av sin svigerfar, Svend Tjugeskjegg. Eirik og hans bror Svein styrte Norge under de danske kongene Svein Tjugeskjegg og Knud den mektige, som underkonger i Viken.

    Etter mordet på hans far i 995, dro han til den svenske kongen Olof Skötkonung.

    Eirik giftet seg med Gyda Sveinsdatter 996. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 39. Håkon Eiriksson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 998; døde 1030.

  7. 24.  Bergljot HaakonsdatterBergljot Haakonsdatter Etterslektstre til dette punkt (16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Notater:

    Bergliot var en storsinnet kvinne. Etter drapet på Einar dro hun til kongssgården for å oppmuntre bøndene til kamp, men da hun kom frem, rodde kongen ut av elven. Derved unnkom Einars banemann. Hun sendte bud til Håkon Ivarsson for å få ham til hevne drapene. Han var villig, men ble overtalt til å inngå forlik med Harald Hardråde, idet han fikk Magnus den Godes datter, Ragnhild.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«19. Håkon jarl giftet seg med en kvinne som het Tora, datter til Skage Skoftesson, en mektig mann. Tora var en usedvanlig vakker kvinne. Sønnene deres het Svein og Heming, datteren het Bergljot, hun ble siden gift med Einar Tambarskjelve. ...»
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
«40. Einar Tambarskjelve var den mektigske av lendmennene i Trondheimen. Det var ikke særlig godt mellom ham og kong Harald, men Einar hadde likevel de landinntektene som han hadde hatt så lenge kong Magnus levde. Einar var en grunnrik mann; han var gift med Bergljot, datter til Håkon jarl, som før er skrevet. Eindride, deres sønn, var nå fullvoksen. Han var gift med Sigrid, datter til Kjetil Kalv og Gunnhild, som var en søsterdatter til kong Harald. Eindride var vakker som morsfrendene sine, Håkon jarl og sønnene hans, men etter sin far Einar hadde han vekst og styrke og all den dyktighet som Einar hadde fremfor andre menn. Han var en svært vennesæl mann.»

    Familie/Ektefelle/partner: Einar Tambaskjelvar Einrideson. Einar (sønn av Einride Styrkarson) ble født 982; døde 1050. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 40. Aaluf Einarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 41. N.N Einarsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag.

  8. 25.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skage Skoftessøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 42. Eiliv Skagessøn  Etterslektstre til dette punkt

  9. 26.  Ragnhild HåkonsdatterRagnhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eiliv Ragnvaldsson, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 43. Ivar Eilivsson Kvite  Etterslektstre til dette punkt
    2. 44. Orm Jarl Eilivssøn  Etterslektstre til dette punkt døde 1060, Oppland.

  10. 27.  Sigurd Digre LodvessonSigurd Digre Lodvesson Etterslektstre til dette punkt (17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 23 Apr 1014, Clontarf, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl av Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Donada Malcomsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 45. Torfinn Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1065, Birsay, Orkney, Scottland.
    2. 46. Bruse Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1064.

  11. 28.  N.N HlodvirsdatterN.N Hlodvirsdatter Etterslektstre til dette punkt (17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Gille-Adomhnan. Gille-Adomhnan (sønn av Solmund) ble født , Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 47. Gillebride Thane of Argyll  Etterslektstre til dette punkt ble født , Colonsay, Skottland; døde, Argyll, Skottland.


Generasjon: 8

  1. 29.  Adèle de FranceAdèle de France Etterslektstre til dette punkt (18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1009 , Frankrike; døde 8 Jan 1079, Flandern, Belgia.

    Adèle giftet seg med Baudouin V van Vlaanderen 1028, Paris, Frankrike. Baudouin (sønn av Baudouin IV van Vlaanderen og Otgiva von Luxemburg) ble født 1012 , Flandern, Belgia; døde 1 Sep 1067, Lille, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 48. Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 13 Okt 1093, Normandie, Frankrike.
    2. 49. Judit Balduinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 50. Matilda of Flandern  Etterslektstre til dette punkt ble født 1031 , Lille, Frankrike; døde 11 Feb 1083, Caen, Normandie, Frankrike.

  2. 30.  Robert I de BourgogneRobert I de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1010 , Burgund, Frankrike; døde 18 Mar 1076, Fleurey sur Ouche, Burgundy, Frankrike.

    Notater:

    Robert «den Gamle» var hertug av Burgund 1032 - 1076.

    Familie/Ektefelle/partner: Ermengarde d'Anjou. Ermengarde (datter av Foulques III d'Anjou og Hildegarde) ble født , Frankrike; døde 18 Mar 1076, Fleurey sur Ouche, Burgundy, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 51. Hildegarde de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike; døde, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Helie de Semur. Helie døde 22 Apr 1055. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 52. Henri de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1035; døde 1070.

  3. 31.  Beatrice de HainaultBeatrice de Hainault Etterslektstre til dette punkt (19.Hedwige7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ebles I de Roucy. Ebles (sønn av Giselbert de Roucy og N.N de Poitiers) døde 11 Mai 1033, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 53. Adèle de Roucy  Etterslektstre til dette punkt døde 1063.

  4. 32.  Agnès de PoitouAgnès de Poitou Etterslektstre til dette punkt (20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 14 Des 1077, Roma, Italia.

    Agnès giftet seg med Heinrich III 1043. Heinrich (sønn av Konrad II og Gisela von Schwaben) ble født 28 Jul 1017 , Osterbeck, Geldern, Tyskland; døde 5 Okt 1056, Burg Bodfeld, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 54. Heinrich IV  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Nov 1050 , Goslar, Niedersachsen, Tyskland; døde 7 Aug 1106, Liège, Belgia.

  5. 33.  Guillaume VI-VIII de PoitouGuillaume VI-VIII de Poitou Etterslektstre til dette punkt (20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Frankrike; døde 25 Sep 1086, Chizé, Poitou-Charentes, Frankrike.

    Guillaume giftet seg med Hildegarde de Bourgogne 1069. Hildegarde (datter av Robert I de Bourgogne og Ermengarde d'Anjou) ble født , Frankrike; døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 55. Guillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født 22 Okt 1071 , Frankrike; døde 10 Feb 1127, Frankrike.

  6. 34.  Guillaume V-VII d'AquitaineGuillaume V-VII d'Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1058, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Comte de Poitou

    Familie/Ektefelle/partner: Ermesinde de Longwy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 56. Clémence de Poitou  Etterslektstre til dette punkt døde 4 Jan 1142, Frankrike.

  7. 35.  Uspakr UsvifsonUspakr Usvifson Etterslektstre til dette punkt (21.Usvifer7, 14.Nidbjørg6, 8.Kathlin5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Asdis Torgrimmsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 57. Ulv Stallere Uspaksson  Etterslektstre til dette punkt

  8. 36.  Alice de NormandieAlice de Normandie Etterslektstre til dette punkt (22.Richard7, 15.Richard6, 9.Vilhelm5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 7 Jul 1038.

    Familie/Ektefelle/partner: Renaud I de Bourgogne. Renaud (sønn av Odo Wilhelm von Burgund og Ermentrud von Roucy) ble født 990; døde 23 Aug 1057, Besançon, Doubs, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 58. Guillaume I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 12 Nov 1087, à Besançon, Doubs, Fankrike.

  9. 37.  Robert I de Normandie, DjevelenRobert I de Normandie, Djevelen Etterslektstre til dette punkt (22.Richard7, 15.Richard6, 9.Vilhelm5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 22 Jun 1000; døde 3 Jul 1035.

    Familie/Ektefelle/partner: Harlette de Falaise. Harlette (datter av Fulbert de Falaise og Doda) ble født , Falaise, Calvados, Frankrike; døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 59. Vilhelm I, Erobreren  Etterslektstre til dette punkt ble født 1027 , Falaise, Normandie, Frankrike; døde 9 Sep 1087, Priory of St. Gervais, Rouen, Frankrike.

  10. 38.  Eleanor de NormandieEleanor de Normandie Etterslektstre til dette punkt (22.Richard7, 15.Richard6, 9.Vilhelm5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde, Flandern, Belgia.

    Eleanor giftet seg med Baudouin IV van Vlaanderen 1031. Baudouin (sønn av Arnulf II van Vlaanderen og Rosela Roxana) ble født 980 , Flandern, Belgia; døde 30 Mai 1035, Flandern, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 60. Judith van Vlaanderen  Etterslektstre til dette punkt døde 1094.

  11. 39.  Håkon Eiriksson, LadejarlHåkon Eiriksson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (23.Eirik7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 998; døde 1030.

    Notater:

    Stattholder i Norge 1028 - 1030.

    Håkon ble innsatt til å styre farens del av Norge da denne i 1015 dro til England for å hjelpe Knud den Mektige. Han ble kort tid senere overrasket av Olav den Hellige, men fikk beholde livet og tillatelse til å dra til England. Han ble i 1028 igjen innsatt som jarl.

    Håkon giftet seg med Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden 1029. Gunhild (datter av Boleslaw I "Chrobry" King of Poland og Tyre Haraldsdatter) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 61. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  12. 40.  Aaluf EinarsdatterAaluf Einarsdatter Etterslektstre til dette punkt (24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Notater:

    I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos Snorre Sturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.
    I C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker» og i «Rosensverdslektens forfedre» oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.

    Familie/Ektefelle/partner: Tord Folesøn. Tord døde 29 Jul 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 62. Gudrun Torsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  13. 41.  N.N EinarsdotterN.N Einarsdotter Etterslektstre til dette punkt (24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Sigurdson. Guttorm (sønn av Sigurd "Syr" Halftanson og Åsta Gudbrantsdatter) ble født 1000 , Ringerike, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 63. Sigurd Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

  14. 42.  Eiliv SkagessønEiliv Skagessøn Etterslektstre til dette punkt (25.Ingebjørg7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

  15. 43.  Ivar Eilivsson KviteIvar Eilivsson Kvite Etterslektstre til dette punkt (26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lensmann på Oppland

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 64. Håkon Ivarsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt

  16. 44.  Orm Jarl EilivssønOrm Jarl Eilivssøn Etterslektstre til dette punkt (26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1060, Oppland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Finnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 65. Agmund Ormsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Sverige.
    2. 66. Eiliv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 67. Ragna Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  17. 45.  Torfinn SigurdssonTorfinn Sigurdsson Etterslektstre til dette punkt (27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1065, Birsay, Orkney, Scottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    Earl (Greve) på Orkneyöarna, Caithness, Skottland, Irland och Isle of Man.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingebjørg Finnsdatter. Ingebjørg (datter av Finn Arnesson, Jarl og Berljot Halvdansdatter) ble født 1032 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 68. Pål Torfinnsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland.

  18. 46.  Bruse SigurdssonBruse Sigurdsson Etterslektstre til dette punkt (27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1064.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 69. Rangvald Bruseson  Etterslektstre til dette punkt døde 1045.

  19. 47.  Gillebride Thane of ArgyllGillebride Thane of Argyll Etterslektstre til dette punkt (28.N.N7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Colonsay, Skottland; døde, Argyll, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Argyll

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 70. Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll  Etterslektstre til dette punkt ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland.


Generasjon: 9

  1. 48.  Robrecht I van Vlaanderen, The FriesianRobrecht I van Vlaanderen, The Friesian Etterslektstre til dette punkt (29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Flandern, Belgia; døde 13 Okt 1093, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve av Flandern

    Robrecht giftet seg med Gertrud von Sachen 1063. Gertrud (datter av Bernhard II von Sachsen og Eilica von Schweinfurt) ble født , Schweinfurt, Lower Franconia, Bavaria, Germany; døde 4 Aug 1113, Veurne, West-Vlaanderen, Vlaams Gewest, Belgium. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 71. Adele van Vlaanderen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia.

  2. 49.  Judit BalduinsdatterJudit Balduinsdatter Etterslektstre til dette punkt (29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Toste Jarl Godwinson. Toste (sønn av Godvin Earl of Wessex og Gyda Torgilsdatter) døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 72. Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  3. 50.  Matilda of FlandernMatilda of Flandern Etterslektstre til dette punkt (29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1031 , Lille, Frankrike; døde 11 Feb 1083, Caen, Normandie, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Vilhelm I, Erobreren. Vilhelm (sønn av Robert I de Normandie, Djevelen og Harlette de Falaise) ble født 1027 , Falaise, Normandie, Frankrike; døde 9 Sep 1087, Priory of St. Gervais, Rouen, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 73. Henry I de Normandie  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068 , Selby, Yorkshire, England; døde 1 Des 1135, Lyons-la Foret, Normandie, Frankrike.

  4. 51.  Hildegarde de BourgogneHildegarde de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (30.Robert8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Frankrike; døde, Frankrike.

    Hildegarde giftet seg med Guillaume VI-VIII de Poitou 1069. Guillaume (sønn av Guillaume III-V d'Aquitaine og Agnes de Bourgogne) ble født , Frankrike; døde 25 Sep 1086, Chizé, Poitou-Charentes, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 74. Guillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født 22 Okt 1071 , Frankrike; døde 10 Feb 1127, Frankrike.

  5. 52.  Henri de BourgogneHenri de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (30.Robert8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1035; døde 1070.

    Henri giftet seg med Sybille de Barcelone 1055. Sybille (datter av Berengar Raymond I, The Crooked og Guisla of Lluca) ble født 1035 , Barcelona, Spania; døde 6 Jul 1064. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 75. Henri de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt døde 1 Nov 1112.

  6. 53.  Adèle de RoucyAdèle de Roucy Etterslektstre til dette punkt (31.Beatrice8, 19.Hedwige7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1063.

    Familie/Ektefelle/partner: Hildouin IV de Montdidier. Hildouin (sønn av Hilduin III de Ramerupt) døde 1063, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 76. Felicie de Montdidier  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Mai 1123, Frankrike.

  7. 54.  Heinrich IVHeinrich IV Etterslektstre til dette punkt (32.Agnès8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 11 Nov 1050 , Goslar, Niedersachsen, Tyskland; døde 7 Aug 1106, Liège, Belgia.

    Heinrich giftet seg med Berta de Savoie 13 Jul 1066. Berta (datter av Otto de Savoie og Adelaide de Susa) ble født 21 Sep 1051; døde 27 Des 1087, Mainz, Rheinland-Pfalz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 77. Agnes von Franken  Etterslektstre til dette punkt døde 24 Sep 1143, Klosterneuburg Priory, Wien, Østerike.

  8. 55.  Guillaume VII-IX "le Jeune" de PoitouGuillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou Etterslektstre til dette punkt (33.Guillaume8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 22 Okt 1071 , Frankrike; døde 10 Feb 1127, Frankrike.

    Guillaume giftet seg med Philippa Mathilde de Toulouse 1094. Philippa (datter av Guillaume IV de Toulouse og Emma de Mortain) ble født , Frankrike; døde 28 Nov 1117, Fontevraud, Anjou, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 78. Agnès de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født 1103 , Frankrike; døde 1136, Fontevraud, Anjou, Frankrike.

  9. 56.  Clémence de PoitouClémence de Poitou Etterslektstre til dette punkt (34.Guillaume8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 4 Jan 1142, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Konrad I von Luxemburg. Konrad (sønn av Giselbert von Luxemburg) døde 8 Aug 1086, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 79. Mathilde von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt

  10. 57.  Ulv Stallere UspakssonUlv Stallere Uspaksson Etterslektstre til dette punkt (35.Uspakr8, 21.Usvifer7, 14.Nidbjørg6, 8.Kathlin5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Stallar

    Familie/Ektefelle/partner: Jorunn Torbergsdatter. Jorunn (datter av Torberg Arnesøn og Ragnhild Erlingsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 80. Brigida Ulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  11. 58.  Guillaume I de BourgogneGuillaume I de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (36.Alice8, 22.Richard7, 15.Richard6, 9.Vilhelm5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1020; døde 12 Nov 1087, à Besançon, Doubs, Fankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Stephanie. Stephanie ble født , Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 81. Gisela de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike.

  12. 59.  Vilhelm I, ErobrerenVilhelm I, Erobreren Etterslektstre til dette punkt (37.Robert8, 22.Richard7, 15.Richard6, 9.Vilhelm5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1027 , Falaise, Normandie, Frankrike; døde 9 Sep 1087, Priory of St. Gervais, Rouen, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av England

    Notater:

    Hertug Vilhelm blev født i 1027 eller 1028 i borgen i Falaise, som søn af hertug Robert 1. af Normandiet "Djævelen" og dennes frille, der var en garverdatter ved navn Arletta. Vilhelm, der som mange af sine forfædre var født uden for ægteskab, fik naturligt nok tilnavnet Bastarden allerede i samtiden. Mens Vilhelm endnu var en lille dreng, besluttede hans fader sig for at drage på pilgrimsfærd til det Hellige Land. Han døde i Konstantinopel, og nyheden nåede Normandiet i 1037. Stormændene i Normandiet rustede sig til de stridigheder, der ville komme mellem dem indbyrdes, og Vilhelm gik under jorden i nogle år. Han vendte tilbage da han var blevet lidt ældre og gik aktivt ind i kampen for at forsvare sin hertugtitel, og i 1047 i slaget ved Val-és-Dunes vandt den unge hertug i koalition med den franske konge en afgørende sejr over sine modstandere. Herefter sad Vilhelm fortrinsvis sikkert i sadlen – så sikkert som det var muligt i middelalderens Europa.

    I 1051 var Vilhelm på besøg i England – om det var på eget initiativ eller om han var blevet inviteret er uvist, men faktum er, at Vilhelm højst sandsynligt blev udpeget til den svagelige engelske kong Edward Bekenderens efterfølger. Da Edward døde og jarlen Harold Godwinson blev konge, valgte hertug Vilhelm så at gøre krav på tronen. Dette medførte en normannisk oprustning og endte i sidste ende med slaget ved Hastings. Hvad Vilhelms motiver for at blande sig i tronfølgen har været, er uvist. England var et stort rige og en erobring ville naturligvis medføre en enorm økonomisk gevinst. Ved at gøre sig til konge i England, ville Vilhelm også være bedre stillet – politisk såvel som økonomisk – hvis han atter kom i konflikt med den franske konge eller andre af dennes vasaller. Det faktum, at Vilhelm var lovet kronen efter Edwards død, har været en ganske legitim grund til at gribe til våben overfor tronraneren. Selv paven havde velsignet hans felttog mod Harold. Men der kunne også være konsekvenser af et felttog af den kaliber. Hvis Vilhelm blev slået, mistede sin hær og var tvunget til at vende hjem igen, kunne hans hertugtrone begynde at vakle, da han ikke længere ville have mulighed for at forsvare den. Vandt han ikke en hurtig sejr, men blev felttoget trukket i langdrag, ville hans lange fravær fra Normandiet kunne få samme betydning.

    Den 14. oktober 1066 besejrede han imidlertid Harold Godwinson i slaget ved Hastings, og allerede Juledag 1066 lod han sig krone som konge af England. Hermed satte han formelt punktum for den normanniske invasion af England, skønt han helt frem til sin død i 1087 måtte kæmpe mod engelske jarler, den franske konge og sin egen søn. Hans død skyldtes et fald fra sin hest, og Vilhelm blev stedt til hvile i katedralen i Caen

    Familie/Ektefelle/partner: Matilda of Flandern. Matilda (datter av Baudouin V van Vlaanderen og Adèle de France) ble født 1031 , Lille, Frankrike; døde 11 Feb 1083, Caen, Normandie, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 73. Henry I de Normandie  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068 , Selby, Yorkshire, England; døde 1 Des 1135, Lyons-la Foret, Normandie, Frankrike.

  13. 60.  Judith van VlaanderenJudith van Vlaanderen Etterslektstre til dette punkt (38.Eleanor8, 22.Richard7, 15.Richard6, 9.Vilhelm5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1094.

    Familie/Ektefelle/partner: Welf IV von Bayern. Welf (sønn av Marchese Alberto Azzo II d'Este og Kunizza Welfdatter) døde 1101. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 82. Heinrich, den Svarte  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Des 1126.

  14. 61.  Bothild HåkonsdatterBothild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (39.Håkon8, 23.Eirik7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 83. Thorgaut Ulfson Fagrskinna  Etterslektstre til dette punkt

  15. 62.  Gudrun TorsdatterGudrun Torsdatter Etterslektstre til dette punkt (40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skofte Ogmundsøn, Giske. Skofte (sønn av Ogmund Torbergsøn) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1103, Roma, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 84. Pål Skoftesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    2. 85. Tora Skoftesdatter, Giske  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 86. Ragnhild Skoftesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  16. 63.  Sigurd GuttormssonSigurd Guttormsson Etterslektstre til dette punkt (41.N.N8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 87. Guthorm "Gråbard" Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

  17. 64.  Håkon Ivarsson, JarlHåkon Ivarsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (43.Ivar8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    Håkon Ivarsson jarl var jarlen til den norske kongen Harald Hardråde. Håkon var sønn av lendmannen Ivar Kvite, som var dattersønn av Håkon Sigurdsson jarl. Håkon omtales i Snorres Harald Hardrådes saga i Heimskringla, i Fagerskinna og i Morkinskinna.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Magnusdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 88. Ragnhild Håkonsdatter, Sørum  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

  18. 65.  Agmund OrmssonAgmund Ormsson Etterslektstre til dette punkt (44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 89. Astrid Agmundsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 90. Anunan Ogmundsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde 1137.

  19. 66.  Eiliv OrmssonEiliv Ormsson Etterslektstre til dette punkt (44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 91. Dag Eilivson  Etterslektstre til dette punkt

  20. 67.  Ragna OrmsdatterRagna Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Sveinsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 92. Orm Sveinsson, Kryplingeorm  Etterslektstre til dette punkt døde 1040.

  21. 68.  Pål Torfinnsson, JarlPål Torfinnsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (45.Torfinn8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Håkonsdatter, Sørum. Ragnhild (datter av Håkon Ivarsson, Jarl og Ragnhild Magnusdatter) ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 93. Håkon Pålsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.
    2. 94. Herborg Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  22. 69.  Rangvald BrusesonRangvald Bruseson Etterslektstre til dette punkt (46.Bruse8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1045.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Orkenøyjarl

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 95. Tora Rangvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 96. Duvnjal Raud, Jarl  Etterslektstre til dette punkt døde 1108, Raudeberg, Sogn og Fjordane.

  23. 70.  Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of ArgyllSomerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll Etterslektstre til dette punkt (47.Gillebride8, 28.N.N7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Argyll

    Somerled giftet seg med Raghnhild Olofsdotter 1160. Raghnhild (datter av Olof I Gudrödsson Bitling og Ingebjørg Håkonsdatter) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 97. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 98. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.


Generasjon: 10

  1. 71.  Adele van VlaanderenAdele van Vlaanderen Etterslektstre til dette punkt (48.Robrecht9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia.

    Adele giftet seg med Knud IV, Den Hellige 1081. Knud (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 99. Cæcilia Knudsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 100. Ingegerd Knudsdatter af Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

  2. 72.  Skule Jarl Tosteson, KongsfostreSkule Jarl Tosteson, Kongsfostre Etterslektstre til dette punkt (49.Judit9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrund Neversteinsdatter. Gudrund (datter av Neverstein Halldorson og Ingrid Sigurdsdatter) ble født , Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 101. Aasulv Skulesøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 102. Ragnhild Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  3. 73.  Henry I de NormandieHenry I de Normandie Etterslektstre til dette punkt (50.Matilda9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1068 , Selby, Yorkshire, England; døde 1 Des 1135, Lyons-la Foret, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    King of England 1100-1135

    Henry I (c. 1068/1069 – 1 December 1135) was the fourth son of William I of England. He succeeded his elder brother William II as King of England in 1100 and defeated his eldest brother, Robert Curthose, to become Duke of Normandy in 1106. A later tradition called him Beauclerc for his scholarly interests— he could read Latin and put his learning to effective use— and Lion of Justice for refinements which he brought about in the royal administration, which he rendered the most effective in Europe, rationalizing the itinerant court, and his public espousal of the Anglo-Saxon legal tradition.

    Henry's reign established deep roots for the Anglo-Norman realm, in part through his dynastic (and personal) choice of a Scottish princess who represented the lineage of Edmund Ironside for queen. His succession was hurriedly confirmed while his brother Robert was away on the First Crusade, and the beginning of his reign was occupied by wars with Robert for control of England and Normandy. He successfully reunited the two realms again after their separation on his father's death in 1087. Upon his succession he granted the baronage a Charter of Liberties, which linked his rule of law to the Anglo-Saxon tradition, forming a basis for subsequent limitations to the rights of English kings and presaged Magna Carta, which subjected the king to law.

    The rest of Henry's reign, a period of peace and prosperity in England and Normandy, was filled with judicial and financial reforms. He established the biannual Exchequer to reform the treasury. He used itinerant officials to curb the abuses of power at the local and regional level that had characterized William Rufus' unpopular reign, garnering the praise of the monkish chroniclers. The differences between the English and Norman populations began to break down during his reign and he himself married a descendant of the old English royal house. He made peace with the church after the disputes of his brother's reign and the struggles with Anselm over the English investiture controversy (1103–07), but he could not smooth out his succession after the disastrous loss of his eldest son William in the wreck of the White Ship. His will stipulated that he was to be succeeded by his daughter, the Empress Matilda, but his stern rule was followed by a period of civil war known as the Anarch

    Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 103. Elisabeth of England  Etterslektstre til dette punkt ble født 1083 , Talby, Yorkshire, England; døde 1150, Edinburg, Skottland.

  4. 74.  Guillaume VII-IX "le Jeune" de PoitouGuillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou Etterslektstre til dette punkt (51.Hildegarde9, 30.Robert8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 22 Okt 1071 , Frankrike; døde 10 Feb 1127, Frankrike.

    Guillaume giftet seg med Philippa Mathilde de Toulouse 1094. Philippa (datter av Guillaume IV de Toulouse og Emma de Mortain) ble født , Frankrike; døde 28 Nov 1117, Fontevraud, Anjou, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 104. Agnès de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født 1103 , Frankrike; døde 1136, Fontevraud, Anjou, Frankrike.

  5. 75.  Henri de BourgogneHenri de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (52.Henri9, 30.Robert8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1 Nov 1112.

    Familie/Ektefelle/partner: Teresa of Castile and León. Teresa (datter av Alfonso VI de Castilla og Jimena Munoz) ble født 1080; døde 1 Des 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 105. Afonso I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 25 Jul 1109 , Guimaraens, Portugal; døde 6 Des 1185, Coimbra, Centro, Portugal.

  6. 76.  Felicie de MontdidierFelicie de Montdidier Etterslektstre til dette punkt (53.Adèle9, 31.Beatrice8, 19.Hedwige7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 3 Mai 1123, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Sancho I King of Aragón. Sancho (sønn av Ramiro I of Aragon og Gilberga de Couserans) ble født 1045 , Aragoien, Spania; døde Jun 1094, Huesca, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 106. Ramiro II King of Aragón  Etterslektstre til dette punkt ble født , Spania; døde 16 Aug 1149, Spania.

  7. 77.  Agnes von FrankenAgnes von Franken Etterslektstre til dette punkt (54.Heinrich9, 32.Agnès8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 24 Sep 1143, Klosterneuburg Priory, Wien, Østerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich I von Hohenstaufen. Friedrich (sønn av Friedrich von Büren og Hildegard von Schwaben) døde 21 Jul 1105. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 107. Heilika von Staufen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1087; døde 1110.
    2. 108. Friedrich II von Hohenstaufen  Etterslektstre til dette punkt døde 1147.

    Agnes giftet seg med Leopold III von Österreich 1106. Leopold (sønn av Leopold II von der Ostmark og Ida von Ratelberg) ble født 1073 , Melk, Niederösterreich, Østerike; døde 15 Nov 1136, Wien, Østerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 109. Agnes von Österreich  Etterslektstre til dette punkt ble født 1111; døde 25 Jan 1157.
    2. 110. Heinrich II von Österreich  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Jan 1177.

  8. 78.  Agnès de PoitouAgnès de Poitou Etterslektstre til dette punkt (55.Guillaume9, 33.Guillaume8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1103 , Frankrike; døde 1136, Fontevraud, Anjou, Frankrike.

    Agnès giftet seg med Ramiro II King of Aragón 13 Nov 1135. Ramiro (sønn av Sancho I King of Aragón og Felicie de Montdidier) ble født , Spania; døde 16 Aug 1149, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 111. Petronella de Aragón  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Aug 1136 , Aragoien, Spania; døde 17 Okt 1173, Barcelona, Spania.

  9. 79.  Mathilde von LuxemburgMathilde von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (56.Clémence9, 34.Guillaume8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Gottfried im Bliesgau. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 112. Gottfried I von Blieskastel  Etterslektstre til dette punkt
    2. 113. Hedwig von Blieskastel  Etterslektstre til dette punkt

  10. 80.  Brigida UlvsdatterBrigida Ulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (57.Ulv9, 35.Uspakr8, 21.Usvifer7, 14.Nidbjørg6, 8.Kathlin5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Finnsøn, Tjøtta. Håkon (sønn av Finn Håreksøn, Tjøtta) ble født , Tjøtta, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 114. Ulvhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 115. Sauda-Ulv Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 116. N.N Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt

  11. 81.  Gisela de BourgogneGisela de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (58.Guillaume9, 36.Alice8, 22.Richard7, 15.Richard6, 9.Vilhelm5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Umberto II de Savoie. Umberto (sønn av Amadeo II de Savoie og Jeanne de Genève) ble født 1070; døde 18 Sep 1103. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 117. Amadeo III de Savoie  Etterslektstre til dette punkt døde 1148, Nicosia, Cypros.

  12. 82.  Heinrich, den SvarteHeinrich, den Svarte Etterslektstre til dette punkt (60.Judith9, 38.Eleanor8, 22.Richard7, 15.Richard6, 9.Vilhelm5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 13 Des 1126.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Familie/Ektefelle/partner: Wulfhild Billung. Wulfhild (datter av Magnus von Sachsen og Sofie of Hungary) ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 118. Henrik von Bayern, den stolte  Etterslektstre til dette punkt døde 20 Okt 1139, Quedlinburg, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

  13. 83.  Thorgaut Ulfson FagrskinnaThorgaut Ulfson Fagrskinna Etterslektstre til dette punkt (61.Bothild9, 39.Håkon8, 23.Eirik7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hirdjarl

    Notater:

    Thrugot (Thrund) Fagerskinna var dansk hird (jarl) og jydsk stormann.

    Han var kong Svend II Estridssons hirdstyrer og var med ham 09.08.1062 i slaget utenfor Halmstad.

    Han tilhørte senere Knud II den Helliges parti.

    I sin beretning om slaget mot jomsvikingene har Saxo fjernet Vagn Åkesons navn. En mulig grunn til dette kan ha vært at helten fra Hjørungavåg har vært et symbol for den såkalte Thrugot-slekten, som i sin tid rommet viktige motstandere til erkebiskop Absalon som var Saxos oppdragsgiver.

    De mest fremtredende medlemmene var de to første erkebiskopene i Lund, Asser og Eskil, som hadde embetet sammenhengende fra 1104 til 1177. Om erkebiskop Assers far og onkel heter det i Knytlingesagaen:

    "þeir váru kallaðir Þorgunnusynir. Þorgunna, móðir þeira var dóttir Vagns Ákasonar."

    Betegnelsen "Þorgunnusynir" bekreftes av Necrologium Lundense, hvis eldste del stammer fra Assers tid, der Assers far kalles Sven Thrugunnu sun. Svens far Thrugot (Þorgautr) var ifølge Knytlingesagaen og Saxo også far til Bodil, som var gift med kong Erik I Eiegod. Gjennom Bodil var Thrugots etterkommere nært beslektet med de etterfølgende danske kongene. Mye tyder på at Asser og hans slekt spilte en viktig rolle ved opprettelsen av det nye erkebispesetet for Norden i 1104, og at Asser og brorsønnen Eskil var sentrale aktører i maktspillet i Norden inntil 1170-tallet.

    Familie/Ektefelle/partner: Thorgunna Vagnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 119. Bothild Thorgautsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1103, Jerusalem, Israel.

  14. 84.  Pål SkoftesønPål Skoftesøn Etterslektstre til dette punkt (62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 120. Nikolas Pålson Kuvang  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

  15. 85.  Tora Skoftesdatter, GiskeTora Skoftesdatter, Giske Etterslektstre til dette punkt (62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Aasulv Skulesøn, Rein. Aasulv (sønn av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 121. Guttorm Aasulvsøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 122. Sigrid Aasulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Dag Eilivson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 123. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  16. 86.  Ragnhild SkoftesdatterRagnhild Skoftesdatter Etterslektstre til dette punkt (62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsulf Guttormsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 124. Torbjorg Assulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  17. 87.  Guthorm "Gråbard" SigurdsonGuthorm "Gråbard" Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (63.Sigurd9, 41.N.N8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 125. Tora Guttormsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fluberg, Oppland.

  18. 88.  Ragnhild Håkonsdatter, SørumRagnhild Håkonsdatter, Sørum Etterslektstre til dette punkt (64.Håkon9, 43.Ivar8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Torfinnsson, Jarl. Pål (sønn av Torfinn Sigurdsson og Ingebjørg Finnsdatter) ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 126. Håkon Pålsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.
    2. 127. Herborg Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  19. 89.  Astrid AgmundsdatterAstrid Agmundsdatter Etterslektstre til dette punkt (65.Agmund9, 44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sune Ivarsson. Sune (sønn av Ivar Sytryggsson) ble født 1060 , Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 128. Ivar Sunessøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

  20. 90.  Anunan OgmundssonAnunan Ogmundsson Etterslektstre til dette punkt (65.Agmund9, 44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Oppland; døde 1137.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 129. Aale Anunansson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1106 , Oppland.

  21. 91.  Dag EilivsonDag Eilivson Etterslektstre til dette punkt (66.Eiliv9, 44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 123. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  22. 92.  Orm Sveinsson, KryplingeormOrm Sveinsson, Kryplingeorm Etterslektstre til dette punkt (67.Ragna9, 44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1040.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skulesdatter. Ragnhild (datter av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 130. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 131. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  23. 93.  Håkon Pålsson, JarlHåkon Pålsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (68.Pål9, 45.Torfinn8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Helga Moddansdatter. Helga (datter av Moddan) ble født , Katanes, Skotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 132. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

  24. 94.  Herborg PålsdatterHerborg Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (68.Pål9, 45.Torfinn8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 133. Sigrid  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.

  25. 95.  Tora RangvaldsdatterTora Rangvaldsdatter Etterslektstre til dette punkt (69.Rangvald9, 46.Bruse8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Notater:

    Tora Jonsdatter var frillen til kong Olav Kyrre (ca. 1050–1093) og fødte kongens eneste sønn, Magnus Olavsson, den senere kong Magnus Berrføtt.
    Snorre Sturlasson skriver i den korte Olav Kyrres saga at «Olav Haraldsson, som noen kalte Olav Kyrre (den rolige), og mange Olav bonde, fikk en sønn med Tora Jonsdotter. Han fikk navnet Magnus. Han var en vakker gutt og lovte godt; han vokste opp i hirden hos kongen».[1]
    Forfatterne av henholdsvis Fagrskinna og Morkinskinna skriver også at Olav fikk sønnen Magnus med ei frille som het Tora, men i begge disse sagaene kalles hun "datter av Arne den låge"

    Familie/Ektefelle/partner: Olav III Haraldsson, Kyrre. Olav (sønn av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 134. Magnus III Olavsson, Berføtt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

  26. 96.  Duvnjal Raud, JarlDuvnjal Raud, Jarl Etterslektstre til dette punkt (69.Rangvald9, 46.Bruse8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1108, Raudeberg, Sogn og Fjordane.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    Duvnjall 'Raud' (Gunnar) Ragnvaldsson kom til Godøy som eit lite barn. Duvnjall som er Raud sitt rette namn, vert i Flatøy-boka fornorska til Gunnar. Ogso den danske sogeskrivaren Saxo Grammaticus gjev att ei norsk segn om ein Rangvald som har ein svigerson "Gunnar". I Sunnmørsættleggen er Duvnjall nemnt som "Raud".
    Namnet Domhnall var ikkje så framand i Orkneyjarlætta. Farfar til Rangvald var Orkneyjarlen Sigurd Digre d. 1014. Mor til Sigurd var keltisk. Ho heitte Edna og var dotter til den irske fyrsten Carbhall (Kjarval).
    Orkneysoga fortel om ein Duvnjall som fall i eit slag på Orkney mot dei to Torfinn-ætlingane, Håkon og Magnus, omkring år 1108. Han var "i slektskap med jarlane ein led lenger ute enn brødrung".
    Vi ser ikkje noko som tyder på at Duvnjall Raud sine etterkommarar tok opp kravet om å få jarledømet Orknøy. Derimot er det påfallande å sjå korles den Sunnmørs-ætta som vart kalla Blindheimsmennene i 1100-åra hadde samband med Orknøyane. Og namnet Ragnvald finn vi att i Blindheimsætta. Den som først er namgjeven av Blindheimsætta, Jon Smørbjalte, er ein eller to ættledd yngre enn Duvnjall Raud.
    Ola Kvalsund, Bygdebok for Borgund og Giske, 1957, pp 216-18

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 135. Jon Duvnjalson Smørbalte  Etterslektstre til dette punkt ble født , Raudeberg, Sogn og Fjordane; døde 1123.

  27. 97.  Kenneth of Kintyre, RuaídriKenneth of Kintyre, Ruaídri Etterslektstre til dette punkt (70.Somerled9, 47.Gillebride8, 28.N.N7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Kentyre

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 136. NN of Kentyre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

  28. 98.  Rognvald MacGillabrideRognvald MacGillabride Etterslektstre til dette punkt (70.Somerled9, 47.Gillebride8, 28.N.N7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Fiona av Moray. Fiona (datter av Ranulf av Moray og Bethoc) ble født , of Moray, Scotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 137. Ruarir MacRagnald  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyle, Scotland.


Generasjon: 11

  1. 99.  Cæcilia KnudsdatterCæcilia Knudsdatter Etterslektstre til dette punkt (71.Adele10, 48.Robrecht9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erik av Falster. Erik ble født , Falster, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 138. Inger Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark.

  2. 100.  Ingegerd Knudsdatter af DanmarkIngegerd Knudsdatter af Danmark Etterslektstre til dette punkt (71.Adele10, 48.Robrecht9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

    Ingegerd giftet seg med Folke Ingvalsson, Den Frede 1082. Folke (sønn av Ingevald Folkesson) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 1140, Bjälbo, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 139. Bengt Folkesson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1110 , Varnhem, Västra Götalands, Sverige; døde 1175, Varnhems Kloster, Varnhem, Västra Götalands, Sverige.

  3. 101.  Aasulv Skulesøn, ReinAasulv Skulesøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (72.Skule10, 49.Judit9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 140. Guttorm Aasulvsøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 141. Sigrid Aasulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  4. 102.  Ragnhild SkulesdatterRagnhild Skulesdatter Etterslektstre til dette punkt (72.Skule10, 49.Judit9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Orm Sveinsson, Kryplingeorm. Orm (sønn av Svein Sveinsson og Ragna Ormsdatter) døde 1040. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 142. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 143. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  5. 103.  Elisabeth of EnglandElisabeth of England Etterslektstre til dette punkt (73.Henry10, 50.Matilda9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1083 , Talby, Yorkshire, England; døde 1150, Edinburg, Skottland.

    Notater:

    Elizabeth or Joan is an illegitimate daughter of Henry Beauclerc, but her mother is uncertain. It is probable that a daughter of Henry married Fergus. Whether Elizabeth was really married to Fergus of Galloway, or whether his children had a different mother is uncertain.

    "Elizabeth de Talby"
    "Princess of England"
    "Isabel"
    "Princess Elizabeth Joan Fitz Henry of /England/"
    "Princess of /England/"

    Familie/Ektefelle/partner: Fergus of Galloway. Fergus ble født 1070 , Galloway, Skottland; døde 1161, Edinburg, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 144. Afreca of Galloway  Etterslektstre til dette punkt ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England.

  6. 104.  Agnès de PoitouAgnès de Poitou Etterslektstre til dette punkt (74.Guillaume10, 51.Hildegarde9, 30.Robert8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1103 , Frankrike; døde 1136, Fontevraud, Anjou, Frankrike.

    Agnès giftet seg med Ramiro II King of Aragón 13 Nov 1135. Ramiro (sønn av Sancho I King of Aragón og Felicie de Montdidier) ble født , Spania; døde 16 Aug 1149, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 145. Petronella de Aragón  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Aug 1136 , Aragoien, Spania; døde 17 Okt 1173, Barcelona, Spania.

  7. 105.  Afonso I de BourgogneAfonso I de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (75.Henri10, 52.Henri9, 30.Robert8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 25 Jul 1109 , Guimaraens, Portugal; døde 6 Des 1185, Coimbra, Centro, Portugal.

    Afonso giftet seg med Maud of de Savoy 1146. Maud (datter av Amadeo III de Savoie og Mathilde d'Albon) ble født 1125 , Portugal; døde 4 Nov 1157, Coimbra, Centro, Portugal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 146. Sancho I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Nov 1154 , Coimbra, Centro, Portugal; døde 26 Mar 1221, Coimbra, Centro, Portugal.

  8. 106.  Ramiro II King of AragónRamiro II King of Aragón Etterslektstre til dette punkt (76.Felicie10, 53.Adèle9, 31.Beatrice8, 19.Hedwige7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Spania; døde 16 Aug 1149, Spania.

    Ramiro giftet seg med Agnès de Poitou 13 Nov 1135. Agnès (datter av Guillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou og Philippa Mathilde de Toulouse) ble født 1103 , Frankrike; døde 1136, Fontevraud, Anjou, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 145. Petronella de Aragón  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Aug 1136 , Aragoien, Spania; døde 17 Okt 1173, Barcelona, Spania.

  9. 107.  Heilika von StaufenHeilika von Staufen Etterslektstre til dette punkt (77.Agnes10, 54.Heinrich9, 32.Agnès8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1087; døde 1110.

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich III von Pettendorf. Friedrich (sønn av Ruotger von Veltheim og N.N von Burglengenfeld) døde 3 Apr 1119. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 147. Heilika von Lengenfeld  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Okt 1170, Tyskland.

  10. 108.  Friedrich II von HohenstaufenFriedrich II von Hohenstaufen Etterslektstre til dette punkt (77.Agnes10, 54.Heinrich9, 32.Agnès8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1147.

    Notater:

    Herzog von Schwaben 1105-1147

    Familie/Ektefelle/partner: Agnes von Saarbrücken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 148. Jutta von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt døde 7 Jul 1191, Tyskland.

  11. 109.  Agnes von ÖsterreichAgnes von Österreich Etterslektstre til dette punkt (77.Agnes10, 54.Heinrich9, 32.Agnès8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1111; døde 25 Jan 1157.

    Familie/Ektefelle/partner: Wladislaw II King of Poland. Wladislaw (sønn av Boleslaw III of Poland, Krzywousty og Sbislava of Kiev) ble født 1105; døde 30 Mai 1159. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 149. Richeza of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født , Breslau, Wroclaw, Polen; døde 1198, Tyskland.

  12. 110.  Heinrich II von ÖsterreichHeinrich II von Österreich Etterslektstre til dette punkt (77.Agnes10, 54.Heinrich9, 32.Agnès8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 13 Jan 1177.

    Heinrich giftet seg med Theodora Komnena 1149. Theodora (datter av Andronikos Komnenos og Eirene) døde 2 Jan 1184. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 150. Leopold V von Österreich  Etterslektstre til dette punkt ble født 1157 , Østerike; døde 31 Des 1194.

  13. 111.  Petronella de AragónPetronella de Aragón Etterslektstre til dette punkt (78.Agnès10, 55.Guillaume9, 33.Guillaume8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 11 Aug 1136 , Aragoien, Spania; døde 17 Okt 1173, Barcelona, Spania.

    Petronella giftet seg med Raymund Berengar IV, the Saint 1150. Raymund (sønn av Ramon Berenguer III, The Great og Dulcia de Gevaudan) ble født , Barcelona, Spania; døde 8 Aug 1162, San Dalmazio de Turin, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 151. Dulce de Barcelona  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aragoien, Spania; døde 1 Sep 1198, Coimbra, Centro, Portugal.

  14. 112.  Gottfried I von BlieskastelGottfried I von Blieskastel Etterslektstre til dette punkt (79.Mathilde10, 56.Clémence9, 34.Guillaume8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: N.N de Lorraine. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 152. Ida von Bliescastel  Etterslektstre til dette punkt

  15. 113.  Hedwig von BlieskastelHedwig von Blieskastel Etterslektstre til dette punkt (79.Mathilde10, 56.Clémence9, 34.Guillaume8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Gerhard von Mainz. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 153. Agnes von Mainz  Etterslektstre til dette punkt

  16. 114.  Ulvhild HåkonsdatterUlvhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (80.Brigida10, 57.Ulv9, 35.Uspakr8, 21.Usvifer7, 14.Nidbjørg6, 8.Kathlin5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Inge Steinkilson. Inge (sønn av Steinkil Ragnvalson og Maria Anundsdotter) døde 1111. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 154. Ragnvald Ingeson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 155. Kristina Ingesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

  17. 115.  Sauda-Ulv HåkonssonSauda-Ulv Håkonsson Etterslektstre til dette punkt (80.Brigida10, 57.Ulv9, 35.Uspakr8, 21.Usvifer7, 14.Nidbjørg6, 8.Kathlin5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 156. Peter Byrde-Svein "Porter" Ulvsson  Etterslektstre til dette punkt

  18. 116.  N.N HåkonssonN.N Håkonsson Etterslektstre til dette punkt (80.Brigida10, 57.Ulv9, 35.Uspakr8, 21.Usvifer7, 14.Nidbjørg6, 8.Kathlin5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 157. Pål Sigridson  Etterslektstre til dette punkt

  19. 117.  Amadeo III de SavoieAmadeo III de Savoie Etterslektstre til dette punkt (81.Gisela10, 58.Guillaume9, 36.Alice8, 22.Richard7, 15.Richard6, 9.Vilhelm5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1148, Nicosia, Cypros.

    Amadeo giftet seg med Mathilde d'Albon 1123. Mathilde (datter av Guigues III d'Albon og Mathilda) døde Jan 1145, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 158. Maud of de Savoy  Etterslektstre til dette punkt ble født 1125 , Portugal; døde 4 Nov 1157, Coimbra, Centro, Portugal.

  20. 118.  Henrik von Bayern, den stolteHenrik von Bayern, den stolte Etterslektstre til dette punkt (82.Heinrich10, 60.Judith9, 38.Eleanor8, 22.Richard7, 15.Richard6, 9.Vilhelm5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 20 Okt 1139, Quedlinburg, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Henrik giftet seg med Gertrud von Supplinburg 29 Mai 1127. Gertrud (datter av Lothar von Supplinburg og Richenza von Northeim) døde 1143. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 159. Hendrik von Sachsen, Lejonet  Etterslektstre til dette punkt ble født 1129 , Bodensee, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; døde 6 Aug 1195, Braunschweig, Tyskland.

  21. 119.  Bothild ThorgautsdatterBothild Thorgautsdatter Etterslektstre til dette punkt (83.Thorgaut10, 61.Bothild9, 39.Håkon8, 23.Eirik7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1103, Jerusalem, Israel.

    Notater:

    Bodil kom fra en høybåren dansk slekt, heter det i Abbed Vilhelms stamtavle over de danske konger, av samme slekt som erkebispene Asser og Eskil. Bodil var faster til erkebisp Asser (Ascer) i Lund. Hennes farfar var ifølge Saxo og Knytligesaga Galicieulv, som hadde vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Hennes farmor, som hun var oppkalt etter, var datter til jarl Håkon Eriksen.

    Det er imidlertid uenighet om hvorvidt Bodil er Thrugots datter. Lars Hermanson skriver i sin doktorsavhandlig "Släkt, vänner och makt":
    "Forskare som C.G. Schultz och Eric Christiansen hävdar att tolkningen av Bodil som tillhörande trundsläkten grundar sig på en missuppfattning. Något äktenskap mellan Thorgunna och den av Saxo omnämnde Thrugotus, far till Bodil, kan inte påvisas.
    C.G. Schultz hävdar att den bevarade latinska texten av Svend Aggesens 'Lex Castrensis', som år 1570 översattes från den danska förlagan av år 1430 av Claus Lyschander, felaktigt har tolkat Svend Aggesens uppgift att hans förfader Svend skulle vara son av en viss Thrugot. Lyschander har enligt Schultz helt enkelt missuppfattat den danska förlagan från 1430, vilken kallar Svend för "Swen Thrundasson", genom att inkorrekt tillämpa den latinska översättningen 'Sueno filius Thrugut'. Stephan J. Stephanius utgåva från år 1642 har sedan utgått från Lyschander, men emenderat benämningen till det grammatiskt riktiga (men troligen historiskt felaktiga) 'Sueno, filius Trugoti'. Lyschanders och Stephanius översättningar har således förvandlat ett matronymikon till ett patronymikon. Saxos 'Thrugotus' och Knytlingas 'Thorgot' (eller Thorgaut) behöver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms ' Genealogia' som 'Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta' ".

    Kong Erik hadde i ekteskapet med Bodil sønnen Knud Lavard, men med forskjellige friller hadde han andre sønner. Saxo gir en omstendig beretning av Bodils overbærenhet overfor disse kvinner, hun var endog som en mor for hans friller. Han lovpriser henne i den forbindelse som et lysende eksempel på kvinnetålmodighet.

    Bodil fulgte sin mann da han dro til det hellige land, og etter at han døde på Kypros, fortsatte hun reisen til Jerusalem. Hun døde på Oljeberget og ble begravet i Josafats Dal.

    Dronning Bodils navn står innskrevet i den gamle minnebok i Durham Domkirke i Northumberland ved siden av kong Eriks i en gruppe med nordiske navn.

    Familie/Ektefelle/partner: Erik "Eiegod" Svendson. Erik (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 160. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 161. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  22. 120.  Nikolas Pålson KuvangNikolas Pålson Kuvang Etterslektstre til dette punkt (84.Pål10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 162. Ragnhild Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 163. Pål Nikolasson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

  23. 121.  Guttorm Aasulvsøn, ReinGuttorm Aasulvsøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (85.Tora10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Lendmann. 
Levde fra 1120 til 1183.
    Guttorm bodde på Rein og synes å ha levet meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt.
    Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid.
    Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga:
«1. ... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger.»

    Familie/Ektefelle/partner: Eldrid Jonsdatter, Blinheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 164. Ingrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 165. Rangrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 166. Baard Guttormsson, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Bergljot Sveinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 167. Åsulf Guttormsen  Etterslektstre til dette punkt

  24. 122.  Sigrid AasulvsdatterSigrid Aasulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (85.Tora10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson, Huk. Hallkjell (sønn av Jon Duvnjalson Smørbalte og N:N Hallkjellsdatter) døde 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 168. Jon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 169. Simon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1162.

  25. 123.  Borghild DagsdatterBorghild Dagsdatter Etterslektstre til dette punkt (85.Tora10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kåre Saxeson, Kongsbror. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 170. Sigurd Kåreson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1105 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  26. 124.  Torbjorg AssulvsdatterTorbjorg Assulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (86.Ragnhild10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eirik av Austerraat. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 171. N.N Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt

  27. 125.  Tora GuttormsdatterTora Guttormsdatter Etterslektstre til dette punkt (87.Guthorm10, 63.Sigurd9, 41.N.N8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Fluberg, Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Aale Anunansson. Aale (sønn av Anunan Ogmundsson) ble født 1106 , Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 172. Gaut Aalesson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

  28. 126.  Håkon Pålsson, JarlHåkon Pålsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (88.Ragnhild10, 64.Håkon9, 43.Ivar8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Helga Moddansdatter. Helga (datter av Moddan) ble født , Katanes, Skotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 173. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

  29. 127.  Herborg PålsdatterHerborg Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (88.Ragnhild10, 64.Håkon9, 43.Ivar8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 174. Sigrid  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.

  30. 128.  Ivar SunessønIvar Sunessøn Etterslektstre til dette punkt (89.Astrid10, 65.Agmund9, 44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 175. Arne Ivarsson, Kongsmaag  Etterslektstre til dette punkt ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  31. 129.  Aale AnunanssonAale Anunansson Etterslektstre til dette punkt (90.Anunan10, 65.Agmund9, 44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1106 , Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Guttormsdatter. Tora (datter av Guthorm "Gråbard" Sigurdson) ble født , Fluberg, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 172. Gaut Aalesson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

  32. 130.  Erling Skakke OrmssonErling Skakke Ormsson Etterslektstre til dette punkt (92.Orm10, 67.Ragna9, 44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Kristin Sigurdsdatter. Kristin (datter av Sigurd Magnusson, Jorsalsfare og Malmfrid Mstislavsdatter) ble født 1120; døde 1178. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 176. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 177. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  33. 131.  Åsa OrmsdatterÅsa Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (92.Orm10, 67.Ragna9, 44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Nikolaus Bertorgsson Maase. Nikolaus (sønn av Bergtor Bjørnson Bukk) ble født 1100 , Sunde i Sunnhordland, Kvinnherad, Hordaland, Norge; døde 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 178. Bjørn Nikolasson Bukk  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 179. N.N Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt

  34. 132.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (93.Håkon10, 68.Pål9, 45.Torfinn8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

    Ingebjørg giftet seg med Olof I Gudrödsson Bitling 1115. Olof (sønn av Gudrød III Haraldsson, Crowan og Ragnhild Haraldsdotter) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 180. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

  35. 133.  SigridSigrid Etterslektstre til dette punkt (94.Herborg10, 68.Pål9, 45.Torfinn8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Sigridson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 181. Ulvhild Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  36. 134.  Magnus III Olavsson, BerføttMagnus III Olavsson, Berføtt Etterslektstre til dette punkt (95.Tora10, 69.Rangvald9, 46.Bruse8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Beskrivelse
    Magnus tilnavn Berrføtt eller Barfot, fra berfættr eller berleggr, er noe uklart. Snorre Sturlason skriver i Magnus Berrføtts saga at det kom av at kongen og mange av mennene hans i Vesterlandene hadde tatt opp skikken og klesdrakter derfra med å gå «med bare legger på gata og hadde korte trøyer og kapper». Noen forskere mener at denne norrøne referansen er den første historiske kilden til den senere skotske kilten. En annen forklaring gitt er at han foretrakk å ri barfot, slik irene gjorde, uten sko.
    Han er i moderne tid blitt beskrevet som den siste vikingen av de norske kongene. Samtiden ga ham et annet tilnavn som er tilsvarende klart, Styrjaldar-Magnus, med andre ord Krigs-Magnus. Selve døpenavnet Magnus betyr stor og kommer fra den frankiske keiseren Karl den stores latinske navn Carolus Magnus.
    Magnus Olavsson tok lite etter faren. Derimot synes han mer lik bestefaren, Harald Hardråde. Snorre Sturlason synes ikke å ha fått et klart bilde av kongen i Magnus Berrføtts saga. At han var mer stridslysten enn faren er åpenbart. Snorre bruker flere episoder som viser at kongen var sta og lite villig til å inngå kompromisser. Snorre gir hentydninger på at han var gretten av natur og lite talefør. Av utseende var han lettgjenkjennelig, stor, kraftig og med skulderlangt, silkegult hår. Han var høyere enn andre menn, slår Snorre fast, men da høyden hans merkes på Mariakirken i Nidaros er han mindre enn både Harald Hardråde og Olav Haraldsson. Muligens er høyden symbolsk ment fra Snorres side i sin vurdering av de tre kongene.
    Ved det nordiske fredsmøtet i 1101 ved Konghelle i norske Båhuslen, nå Kungälv i Sverige ble de tre nordiske kongene priset for sine dyder; Inge Stenkilsson den eldre, svenskekongen var størst, sterkest og mest høvdingelik mens Erik Eiegod, danskekongen, var absolutt vakrest. De superlativer som ble avsatt for norskekongen var at han så mest djerv og mest rask ut! Skjønt de var egentlig alle vakre, store og gjæve menn som talte godt for seg, skynder Snorre seg å legge til.
    Kongevåpenet
    Se Norges riksvåpen.
    Magnus Berrføtt var ifølge Snorre den første norske kongen som brukte løvevåpen. Han skriver at Magnus brukte en rød silkeskjorte med en løve innsydd foran og bak i gul silke, og han bar et tilsvarende rødt skjold, «og på det var det innlagt en løve i gull (gulli leo)». Men historikeren Gustav Storm konkluderte i 1894 med at Snorre bare beskriver kongevåpenet på Snorres egen tid dvs. ca. 1220. Eldre håndskrifter omtaler ikke at Magnus Berrføtt brukte løven.
    Norges konge
    Magnus Berrføtt ble tatt til Norges konge i Viken da Olav Kyrre var bilagt, men i Opplandene satt den aldrende stormannen Tore på Steig i Gudbrandsdalen som ble kallt Steigar-Tore. Han hadde sønnen til Magnus Haraldsson, bror til Olav Kyrre, til fostring. Håkon Torefostre ble han kallt, da en ung mann på knapt 25 år. Tore fikk Håkon erklært som konge i Opplandene. Deretter dro de til Trøndelag og på Øretinget krevde de kongsnavn og delt rike, slik som Harald Hardråde og Magnus Olavsson en stund hadde.
    Trønderbøndene var ikke lystne på enda en konge, men på Tores råd ga Håkon det ene valgløftet etter det andre: han ville fjerne landøreavgiften og andre retterbøter, og når han i tillegg også ville frata dem plikten med å gi kongen julegaver gikk trønderne med på å gi ham kongsnavn.
    Lokalt opprør
    Magnus Berrføtt hadde den vakreste hæren som var å få i Norge, skrev Snorre Sturlason.
    Om høsten kom Magnus Berrføtt til Trøndelag med syv langskip, la til ved kongsgården i Nidelven og var ikke blid. Trønderne hadde tatt en slektning av ham som medkonge og tillegg fratatt ham rettigheter og inntekter som han mente han hadde krav på. Kong Magnus nektet kategorisk å godkjenne ordningen eller opprørskongen. Tore fikk høre at kong Magnus var i Nidaros og fikk fraktet Håkon dit, men de følte seg truet av kongens nærvær og hær og reiste hastig av sted igjen. Kort tid etter var Håkon på rypejakt på Dovrefjellet, men ble syk på fjellet og døde.
    Håkon Toresfostre fikk ingen egen saga av Snorre, og representerte kun et lokalt, uforløst opprør mot den rettmessige kongen, Magnus Berrføtt. Fosterfaren Tore og en alliert danske ved navn Svein Haraldsson hadde ingen tro på at de kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, skriver Snorre, på grunn av den motstanden de hadde satt i verk mot kongen. De satte ut på et desperat plyndringstokt nordover langs kysten. De vant et slag mot trønderne ledet av lendmannen Sigurd Ullstreng, og dro deretter nordover da kong Magnus seilte etter dem. De kom så langt nord som til Bjarkøy i Hålogaland, brente gården og røvet løsøre. Hærstyrken til Magnus Berrføtt fikk endelig fatt i dem og klynget dem opp i et tre.
    Snorre nevner at Steigar-Tore var gammel, stor og tung av fedme. Da han ble hengt ble halsen slitt av, og kroppen falt til jorda. «Vonde er vonde råd,» sa han på veg mot galgen. Deretter kunne kong Magnus sikre freden for landet og «ødela for alle ransmenn».
    Krig mot Danmark og Sverige
    Da Håkon var død kunne Magnus vende blikket mot utlandet. Som farfaren hadde gjort før ham lot han rene plyndringstokter fylle statskassen. Fra Viken seilte han sør til Halland i Danmark og herjet vidt og bredt. «Der brente han Viskadalen og flere andre bygder. Han vant mye gods der og fór siden tilbake til sitt rike,» skriver Snorre.
    Fienden i hast ble jaget;
    hordekongen svidde av hus.
    Høyt steig flammer i vinden.
    Viskdalske enker fikk våke.[3]
    Ved utløpet av Göta älv møttes de tre nordiske rikene. Her hadde de politiske forholdene vært ustabile i mange år og grensene aldri blitt skikkelig fastlagt. I 1097 rykket Magnus Berrføtt inn i Götaland med «en stor og vakker hær» for å sikre den norske grensen og for å pasifisere områdene langs den økonomisk viktige ferdselsåren. Han red rundt med hæren og herjet og brente inntil lokalbefolkningen svor troskap til ham. Ved den store innsjøen Vänern lot han bygge en borg av torv og tømmer og grov en vollgrav rundt. Her etterlot han en garnison på 300 mann med forråd, ledet av Finn Skoftesson og Sigurd Ullstreng, før han dro tilbake til Viken.[4]
    Da isen festet seg på innsjøen kom svenskekongen med en stor hær. Han krevde at nordmennene skulle overgi seg, men de avviste tilbudet. Først etter at svenskene hadde fylt diket og dratt i stykker befestningen overga nordmennene seg. Uten våpen og ytterklær dro de ydmyket tilbake til Norge. Om våren dro kong Magnus igjen tilbake til Sverige for å herje og brenne. Da de kom på østsiden av Göta älv ved Foksene, nå Fuxerna i Lilla Edets kommun, kom de i kamp med en svensk hær. Nordmennene var underlegne og tok til slutt til flukten. Svenskene fulgte etter og drepte de som de kom over, men Magnus Berrføtt greide med nød og neppe å slippe unna.[5]
    Fred og bryllup
    Sommeren 1101 ble det avtalt stevne mellom de tre nordiske kongene ved Konghelle i norske Båhuslen. De ble enige om at grensene skulle være som under rikene til fedrene deres. Magnus oppnådde intet på hærferden til Sverige, men han fikk ekte datteren til svenskekongen, Margret Ingedatter (1085–1130). Hun blir siden kalt for Margret Fredskolla (Fredskvinne), på svensk kalt Margareta Fredskulla. De fikk ingen barn sammen, og hun ble siden gift med Nils Sveinsson, sønn av Svein Estridsson av Danmark. Til tross for grensetvisten til en viss grad ble ordnet på fredsmøtet skulle det strategiske området forbli et tvisteområde i flere hundre år i nordisk historie.
    Margret Fredskolla kom østfra med stort følge til Norge. Magnus hadde allerede noen barn, nevner Snorre tørt, og lister Øystein, født av en navnløs og «lite gjæv mor»; Sigurd, født av Tora; og Olav, født av Sigrid Saksedatter fra Strinda i Trøndelag, og denne frillen var gjæv nok. Han hadde også en datter, Ragnild Magnusdatter, som enkelte steder oppgis å være født av Margret Fredskolla, men det er neppe riktig da datteren må være født rundt 1090.
    Første hærferd til Vesterøyene 1098–1099
    Erobringen av Irskesjøen


    Konge med sverd fra et sett utskårete norrøne sjakkbrikker fra middelalderen som er funnet i Lewis på Hebridene.
    Etter at Harald Hardråde falt i slaget ved Stamford Bridge i 1066 og den påfølgende normanniske erobringen av England ga de danske og norske kongehusene opp å hevde norrøne rettigheter til landet. Danmark la planer om et tokt en gang på 1080-tallet, men det ble aldri realisert, og Norges interesse gikk uansett mer mot Skottland, Irland og de ytterste øyene hvor det allerede var en stor norsk befolkning.
    På slutten av 1000-tallet var det uro og splid i området Lothlend (Laithlinn og senere kalt for Lochlainn) som den irske forskeren Donnchadh Ó Corráin har argumentert for betydde de norrøne, selvstyrte bosetningene på skotskekysten. På Orknøyene lå de to jarlene Pål og Erlend i strid med hverandre. Det var indre stridigheter mellom norrøne og irske høvdinger på Irland. Etter at Godred Crovan, konge av Man, døde i 1095 ble det borgerkrig på øya i Irskesjøen. Øya ble i tillegg truet fra Irland. Det var gode grunner til å hevde norsk råderett og overherredømme over de norrøne områdene. Kong Magnus hadde etter all sannsynlighet storslåtte planer om et norsk imperium rundt Irskesjøen: Alle de norrøne småkongene skulle svare til ham og Norge. I 1098 hadde Magnus med seg «en stor og vakker hær og gode skip» ut av landet. Han tok Orknøyjarlene til fange, og lot sin unge sønn Sigurd styre i sitt navn.
    Deretter dro han videre til Suderøyene (Hebridene) hvor han satte seg i respekt med å brenne og herje. Magnus lot hæren seile videre fra Ljodhus (Lewis) til Ivist (North Uist), Tyvist (Tiree), Myl (Mull) og klosterøya Iona som var senter for kultusen knyttet til den hellige Columba. Magnus besøkte kirken før han dro videre til Il (Islay) for å brenne der, dro så til Saltire (Kintyre) og herjet på begge sider før han satte opp en provisorisk festning på øya Bute i en bukt som har det norrøne navnet Rothesay og som lå strategisk mot det skotske fastlandet. Festningen var sannsynligvis bygd på samme måte som den borgen han fikk reist i Sverige. Etter at hans Irskesjø-imperium falt sammen ble borgen overtatt og utbygd av skottene, men ble faktisk angrepet av nordmenn i 1230 og gjenerobret i 1262 etter tre dagers beleiring og med stort mannefall før den igjen ble etterlatt for godt. Festningen står fortsatt og har navn etter stedet, Rothesay Castle.
    Konge av Man
    Etter å ha plassert mannskap og forsyninger i Rothesay dro han videre med 160 skip til den viktige øya Man midt i Irskesjøen. Han ankret sannsynligvis først opp i den gode skipshavna Peel. De norrøne og gæliske øyboerne underkastet seg norskekongen, kanskje det skjedde ved Tingvollen, dagens Tynwald hvor det fortsatt holdes ting etter gammel norrøn skikk. Etter lengre tids indre strid på Man var kanskje norskekongens ankomst ønsket. Avdøde Godred Crovans sønn Olav aksepterte norskekongens overherredømme. Biskopen i Peel på Man var underlagt erkebiskopen i Nidaros, og øya hadde lenge svart til Norge, unntatt en kort periode hvor de betalte skatt til kong Johan av England.
    Kongelisten for Man viser at Magnus II av Man (1095–1102), det vil si kong Magnus III av Norge, etterfulgte Godfred IV av Man (1079–1095), og en Lagman av Man (1102–1104) etterfulgte kong Magnus igjen.


    Peel Castle utenfor byen Peel på Man dekket Irskesjøen mot Irland og Skottland.
    I henhold til den lokale Krøniken om kongene av Mann og Øyene seilte kong Mangus først til St. Patricks øy utenfor Peel: «...han kom for å se det sted hvor manxmennene hadde kjempet en kort tid med hverandre, ettersom mange av kroppene til de døde lå fortsatt ubegravd. Da han så hvor vakkert landet var, det ga glede for hans øyne og han bestemte seg for å bo der. Han bygde de festninger der som til denne dag bærer hans navn. Han befalte at mennene fra Galloway skulle kutte ned trær for byggingen av festningene...»
    Den dag i dag står Peel Castle utenfor Peel, i dag av stein, men første gangen hurtig bygd med trestolper i den naturlige omkretsen som øya ga. Utgravninger i 1947 har avslørt hulrom fra trestokkene. Selve navnet Peel synes å være avledet fra pæler. Festningen var en nødvendighet, både for å kunne kontrollere befolkningen og for å sikre et trygt sted. Lokale historikere mener at det som i dag er middelalderfestningen Castle Rushen i Castletown, som senere ble øyas hovedstad fram til moderne tid, ble også første gang reist av kong Magnus på tilsvarende vis som på Rothesay. Festningen lå på et strategisk sted der den kunne vokte og beskytte munningen til elven Silverburn River.
    Etter kampanjen sørover returnerte kongen til Man og ble der vinteren over. Krønikene til kongene av Mann og Øyene gjør det klart at Peel Castle ble residens og senter for de norrøne kongene av Mans administrasjon helt fram til midten av 1200-tallet.
    Wales
    Fra Man dro han mot Bretland (Wales og sørvest-England) og gikk i land ved Ongulsøysundet (Menai Strait mellom Wales og Anglesey) hvor den norske hæren kom i kamp med hærstyrken til normannerne Hugh av Montgomery og Hugo av Avranches. Det ble en hard strid. Huge Prude, som Snorre kaller den førstnevnte Hugo er brynjekledd. Både kong Magnus og en hålogalending skøt hver sin pil mot ham, begge pilene traff, men den ene bøyde unna på rustningen, mens den andre gikk inn i øyet og ut på motsatt side. Høflige kronikører regnet den siste pilen å komme fra kongen selv. Den norske hæren vant seier, og kong Magnus la dermed under seg Ongulsøy (Anglesey) nord for Wales, slår Snorre fast, men det var nok mer et mindre slag som ikke betød erobring for Norge.
    Derimot betød det erobring for en walisisk konge, Gruffudd ap Cynan, konge av Gwynedd i nordlige Wales fra 1075 til 1135. Som sønn av en waliser vokste han opp i det norrøne Dublin hos sin mor, datter av den norrøne Sigtrygg Silkeskjegg. Da kong Henrik I av England tok over Wales besluttet Gruffudd å kreve sin arv. Hans to første militære forsøk var mislykkede, men det tredje forsøket var vellykket. Han hadde med seg en hær bestående norrøne og irske hærmenn. Først erobret han Anglesey, deretter Gwynedd. Med seg som støttespiller var Magnus Berrføtt og hans hær. Det er mulig, slik engelske historikere antyder, at Gruffudd aksepterte å være vasallkonge under kong Magnus som motytelse for militær hjelp.


    Magnus Berrføtt lar skipet sitt dra over Kintyre.
    Skottland
    Nordmennene dro så nordover til Skottland og forhandlet med skottekongen, ikke med kong Malcolm som Snorre skriver, men med kong Etgair mac Maíl Coluim (Edgar av Skottland). Skottekongen var ikke sterk nok til å hevde seg og inngikk forlik. Avtalen var at kong Magnus skal ha alle de norrøne øyene vest for Skottland som lå slik at man kan seile mellom dem og fastlandet sittende ved roret. Det var neppe store tapet for kong Etgair fordi han hadde liten eller ingen autoritet i dette området uansett. Men norskekongen tok skottekongen ved nesen da han kom til Saltire: han lot skipet sitt bli dratt over eidet mellom East Loch Tarbert og West Loch Tarbert mens han selv satt ved roret. Dermed er alt land til babord norsk.
    Om vinteren satt kong Magnus på Suderøyene (og Man) og lot mennene seile rundt og binde øyene under Norgesveldet. Han giftet bort sønnen Sigurd til datteren til irskekongen Muircheartach som Snorre kaller for Myrkjartan, rimelig nok for norrøne ører. Om sommeren 1099 dro kong Magnus, sannsynligvis vel fornøyd, tilbake til Norge. Grunnlaget for et norsk imperium rundt Irskesjøen var tilsynelatende godt befestet.
    Andre hærferd til Vesterøyene 1102–1103
    I 1102 dro kong Magnus igjen fra landet med «den vakreste hæren som var til i Norge». Hensikten var å ytterligere befeste riket hans ved Irskesjøen. Denne gangen skulle Irland erobres. De betydeligste norske stormennene fulgte ham: Sigurd Ranesson og broren hans, Ulv Ranesson, Vidkunn Jonsson, Dag Eilivsson, Serk fra Sogn, kongens stallare Øyvind Olboge og mange andre. På Orknøyene fikk han med seg sønnene til Erlend jarl, Erling og Magnus Erlendsson, og ytterligere skip og mannskap. Ved kysten mot Skottland flyktet Magnus Erlendsson ved å hive seg i sjøen og fant beskyttelse hos skottekongen. Hæren seilte videre til Irland og fikk med seg kong Myrkjartan. Sammen erobret og befestet de Dublin og landområdene rundt, Dublinskir. Om våren dro den norske hæren nordover i Irland til området Ulster, holdt mange slag, forteller Snorre, og vant «mesteparten av landet».
    Med østsiden av Irland passivisert og delt mellom kong Magnus og kong Myrkjartan var det på tide å dra tilbake til Norge igjen, men vegen var lang og hæren stor. Irskekongen lovte å skaffe slaktefe og de ble enig om avleveringsdagen, men da dagen kom var kjøttet fortsatt ikke framme. Utålmodig valgte kong Magnus, slik Harald Hardråde gjorde før slaget ved Stamford Bridge, å gå i land med en mindre hærstyrke for å orientere seg. Øyvind Olboge advarte kongen: «Konge, hva mening har du med denne ferden? Uvarsomt synes jeg du farer fram; du vet at irene er svikefulle.»
    Snorre forteller at irene i stort antall overfalt nordmennene, og for hver som blir drept kom en ny i dennes sted, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. En del ble sendt i forvegen for å beskytte tilbaketrekningen, ledet av Torgrim Skinnlue fra Opplandene, men de kastet skjoldet på ryggen og flyktet. Atter opplevde kong Magnus svik fra Oppland. Da er resten av hæren ille ute. «Umandig skilles du fra kongen din,» ropte kong Magnus etter ham. Han får selv et spyd gjennom lårene, knekker det med hendene, men deretter et hogg av ei øks mot halsen og falt. Sammen med ham døde også mange norske stormenn, og det er en fattig trøst at Snorre nevner at enda flere irer falt og at Vidkunn Jonsson drepte ham som drepte kongen.
    Ettermæle
    Ulster-annalene noterer kort for året 1103: Maghnus ri Lochlainni do marbad for chreich i nUlltaib – «Magnus, konge av Lochlainn, ble drept på et tokt i Ulster».
    Etter at norskekongen involverte seg i Irskesjøen skiftet Lochlainn mening. Fra å være skotskekysten, de ytre øyene og kanskje Man, betød det nå Norge.
    Med Magnus Berrføtts død lå hans imperium rundt Irskesjøen i ruiner. Han ble 30 år gammel og hadde styrt Norge i ti år, slår Snorre fast. I hans dager var det gode tider med fred innenlands, men folk hadde det slitsomt og leidangsferdene hans til Irskesjøen var kostbare. Mot sine egne var han vennesæl, men bøndene var mindre begeistret, og Snorre synes heller aldri å ha hatt altfor store tanker om ham, skjønt han siterer at «konger har man til ære og ikke til et langt liv».

    Familie/Ektefelle/partner: Irsk Kvinne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 182. Harald IV Magnusson Gille  Etterslektstre til dette punkt ble født 1103 , Irland; døde 13 Des 1136, Bergen, Hordaland.
    2. 183. Øystein Magnusson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1088; døde 29 Aug 1122, Hustad, Fræna, Møre og romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Saxesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Tora. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 184. Sigurd Magnusson, Jorsalsfare  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Margret Fredkulla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  37. 135.  Jon Duvnjalson SmørbalteJon Duvnjalson Smørbalte Etterslektstre til dette punkt (96.Duvnjal10, 69.Rangvald9, 46.Bruse8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Raudeberg, Sogn og Fjordane; døde 1123.

    Notater:

    Blindhejms-ätten, en af Norges mera kända

    aristokratiska slägtcr under medeltiden, hade1
    sitt namn efter endera af de båda godsen med
    namnet Blindhejin på Söndinöre. Denna ätt samt
    Ar n m ö d lin garna voro en tid de mest ansedd a
    slägterna i denne landsdel. Ättens blomstrings-
    tid inföll under 12:te årh. Flere af hennes med-
    lemmar togo ifrig del i inbördeskrigen. Län-
    derrnannen Hallkel Huk, som förde Harald Gille
    till Norge, var en af blindhejmarna. En sonson
    till honom, Nikolaus Simorisson, stupade i sla-
    get vid Sekken 1162. v. .v.
    (Nordisk Familjebok, Vol. 2, p. 680. Stockholm, Gernandtsboktryckeri-aktiebolag, 1878 )

    Familie/Ektefelle/partner: N:N Hallkjellsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 185. Eldrid Jonsdatter, Blinheim  Etterslektstre til dette punkt
    2. 186. Hallkjell Jonsson, Huk  Etterslektstre til dette punkt døde 1160.

  38. 136.  NN of KentyreNN of Kentyre Etterslektstre til dette punkt (97.Kenneth10, 70.Somerled9, 47.Gillebride8, 28.N.N7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnavald Gudrødsson. Ragnavald (sønn av Gudrød IV Olofsson, Den Svarte og N.N) ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 187. Gudrød Ragnvaldsson Don  Etterslektstre til dette punkt ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

  39. 137.  Ruarir MacRagnaldRuarir MacRagnald Etterslektstre til dette punkt (98.Rognvald10, 70.Somerled9, 47.Gillebride8, 28.N.N7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 188. Dugald MacRuairi  Etterslektstre til dette punkt døde 1268.


Generasjon: 12

  1. 138.  Inger EriksdatterInger Eriksdatter Etterslektstre til dette punkt (99.Cæcilia11, 71.Adele10, 48.Robrecht9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark.

    Notater:

    Overlevede ægtefællen. - Hendes ofte hævdede kongelige afstamning kan ikke påvises.

    Hun skulle ifølge DAA 1898:225 være "en datterdatter af Knud den Hellige", hvilket ifølge Marianne Johansen og Helle Haldings bog "Thi de var af stor slægt" er et åbent spørgsmål.

    Familie/Ektefelle/partner: Asser Rig Hvide. Asser (sønn av Skjalm Hvide og Signe Asbjørnsdatter) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 189. Ingefred Asserdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 190. Esbern Snare Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

  2. 139.  Bengt FolkessonBengt Folkesson Etterslektstre til dette punkt (100.Ingegerd11, 71.Adele10, 48.Robrecht9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1110 , Varnhem, Västra Götalands, Sverige; døde 1175, Varnhems Kloster, Varnhem, Västra Götalands, Sverige.

    Notater:

    Bengt Folkesson, känd som Bengt Snivil eller Bengt Snivel, var en svensk högreståndsperson tillhörande Folkungaätten som ska ha levat på 1100-talet. Enligt den danska historikern Saxo var han son till Folke den tjocke och prinsessan Ingegärd Knutsdotter av Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 191. Magnus Minnesköld  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 31 Jan 1208, Gestilren, Sverige.

  3. 140.  Guttorm Aasulvsøn, ReinGuttorm Aasulvsøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (101.Aasulv11, 72.Skule10, 49.Judit9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Lendmann. 
Levde fra 1120 til 1183.
    Guttorm bodde på Rein og synes å ha levet meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt.
    Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid.
    Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga:
«1. ... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger.»

    Familie/Ektefelle/partner: Eldrid Jonsdatter, Blinheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 192. Ingrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 193. Rangrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 194. Baard Guttormsson, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Bergljot Sveinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 195. Åsulf Guttormsen  Etterslektstre til dette punkt

  4. 141.  Sigrid AasulvsdatterSigrid Aasulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (101.Aasulv11, 72.Skule10, 49.Judit9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson, Huk. Hallkjell (sønn av Jon Duvnjalson Smørbalte og N:N Hallkjellsdatter) døde 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 196. Jon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 197. Simon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1162.

  5. 142.  Erling Skakke OrmssonErling Skakke Ormsson Etterslektstre til dette punkt (102.Ragnhild11, 72.Skule10, 49.Judit9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Kristin Sigurdsdatter. Kristin (datter av Sigurd Magnusson, Jorsalsfare og Malmfrid Mstislavsdatter) ble født 1120; døde 1178. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 198. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 199. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  6. 143.  Åsa OrmsdatterÅsa Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (102.Ragnhild11, 72.Skule10, 49.Judit9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Nikolaus Bertorgsson Maase. Nikolaus (sønn av Bergtor Bjørnson Bukk) ble født 1100 , Sunde i Sunnhordland, Kvinnherad, Hordaland, Norge; døde 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 200. Bjørn Nikolasson Bukk  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 201. N.N Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 144.  Afreca of GallowayAfreca of Galloway Etterslektstre til dette punkt (103.Elisabeth11, 73.Henry10, 50.Matilda9, 29.Adèle8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England.

    Notater:

    Olav Bitling (Dverg), kung av Söderöarna (Hebriderna), död ca 1153, gift med Afreca, dr av Fergus av Galloway och Elisabet, illegitim dr av Henry I, kung av England. (Fra Skanke-släktens historia, G.V.C. Young, stamtavla 1a)

    Olafs second marriage with Aufrica of Galloway (mother of Godred). (Frances Coakley).

    Familie/Ektefelle/partner: Olof I Gudrödsson Bitling. Olof (sønn av Gudrød III Haraldsson, Crowan og Ragnhild Haraldsdotter) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 202. Gudrød IV Olofsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

  8. 145.  Petronella de AragónPetronella de Aragón Etterslektstre til dette punkt (104.Agnès11, 74.Guillaume10, 51.Hildegarde9, 30.Robert8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 11 Aug 1136 , Aragoien, Spania; døde 17 Okt 1173, Barcelona, Spania.

    Petronella giftet seg med Raymund Berengar IV, the Saint 1150. Raymund (sønn av Ramon Berenguer III, The Great og Dulcia de Gevaudan) ble født , Barcelona, Spania; døde 8 Aug 1162, San Dalmazio de Turin, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 203. Dulce de Barcelona  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aragoien, Spania; døde 1 Sep 1198, Coimbra, Centro, Portugal.

  9. 146.  Sancho I de BourgogneSancho I de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (105.Afonso11, 75.Henri10, 52.Henri9, 30.Robert8, 18.Robert7, 12.Adelheid6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 11 Nov 1154 , Coimbra, Centro, Portugal; døde 26 Mar 1221, Coimbra, Centro, Portugal.

    Sancho giftet seg med Dulce de Barcelona 1174. Dulce (datter av Raymund Berengar IV, the Saint og Petronella de Aragón) ble født , Aragoien, Spania; døde 1 Sep 1198, Coimbra, Centro, Portugal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 204. Dona Berengaria de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1194 , Portugal; døde 27 Mar 1221, Ringsted, Danmark.

  10. 147.  Heilika von LengenfeldHeilika von Lengenfeld Etterslektstre til dette punkt (107.Heilika11, 77.Agnes10, 54.Heinrich9, 32.Agnès8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 14 Okt 1170, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Otto II von Bayern. Otto (sønn av Otto I von Scheyern og N.N von Ratzenhofen) døde 4 Mar 1156, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 205. Otto IV von Bavaria  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Aug 1198, Tyskland; ble begravet , Indersdorf, Bayern, Tyskland.
    2. 206. Hedwik von Wittelsbach  Etterslektstre til dette punkt
    3. 207. Otto I von Bayern  Etterslektstre til dette punkt døde 11 Jul 1183, Pfullendorf, Tyskland.

  11. 148.  Jutta von SchwabenJutta von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (108.Friedrich11, 77.Agnes10, 54.Heinrich9, 32.Agnès8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 7 Jul 1191, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ludwig II von Thüringen, der Eiserne. Ludwig (sønn av Ludwig I von Thüringen og Hedwig von Gudensberg) døde 14 Okt 1172, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 208. Hermann I von Thüringen  Etterslektstre til dette punkt døde 26 Apr 1217, Tyskland.

  12. 149.  Richeza of PolandRicheza of Poland Etterslektstre til dette punkt (109.Agnes11, 77.Agnes10, 54.Heinrich9, 32.Agnès8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Breslau, Wroclaw, Polen; døde 1198, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Albrecht von Everstein. Albrecht (sønn av Albrecht von Everstein og Judith von Schwalenberg) døde, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 209. Albrecht von Everstein  Etterslektstre til dette punkt døde, Tyskland.

  13. 150.  Leopold V von ÖsterreichLeopold V von Österreich Etterslektstre til dette punkt (110.Heinrich11, 77.Agnes10, 54.Heinrich9, 32.Agnès8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1157 , Østerike; døde 31 Des 1194.

    Leopold giftet seg med Helene of Hungary 1172. Helene (datter av Geisa II of Hungary og Jewfrosinija of Kiev) døde 25 Mai 1199. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 210. Leopold VI von Österreich  Etterslektstre til dette punkt døde 28 Jul 1230, San Germano, Italia.

  14. 151.  Dulce de BarcelonaDulce de Barcelona Etterslektstre til dette punkt (111.Petronella11, 78.Agnès10, 55.Guillaume9, 33.Guillaume8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Aragoien, Spania; døde 1 Sep 1198, Coimbra, Centro, Portugal.

    Dulce giftet seg med Sancho I de Bourgogne 1174. Sancho (sønn av Afonso I de Bourgogne og Maud of de Savoy) ble født 11 Nov 1154 , Coimbra, Centro, Portugal; døde 26 Mar 1221, Coimbra, Centro, Portugal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 204. Dona Berengaria de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1194 , Portugal; døde 27 Mar 1221, Ringsted, Danmark.

  15. 152.  Ida von BliescastelIda von Bliescastel Etterslektstre til dette punkt (112.Gottfried11, 79.Mathilde10, 56.Clémence9, 34.Guillaume8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hendrik von Sachsen, Lejonet. Hendrik (sønn av Henrik von Bayern, den stolte og Gertrud von Supplinburg) ble født 1129 , Bodensee, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; døde 6 Aug 1195, Braunschweig, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 211. Mathilda von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt

  16. 153.  Agnes von MainzAgnes von Mainz Etterslektstre til dette punkt (113.Hedwig11, 79.Mathilde10, 56.Clémence9, 34.Guillaume8, 20.Guillaume7, 13.Guillaume6, 7.Gerberge5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Arnold I von Looz. Arnold (sønn av Emmo von Looz og Irmengard) døde 1135. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 212. Ludvig I von Looz  Etterslektstre til dette punkt døde 1171.

  17. 154.  Ragnvald IngesonRagnvald Ingeson Etterslektstre til dette punkt (114.Ulvhild11, 80.Brigida10, 57.Ulv9, 35.Uspakr8, 21.Usvifer7, 14.Nidbjørg6, 8.Kathlin5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Underkonge i vestregøtlan

    Notater:

    “Knaphövde”

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 213. Ingrid Ragnvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  18. 155.  Kristina IngesdatterKristina Ingesdatter Etterslektstre til dette punkt (114.Ulvhild11, 80.Brigida10, 57.Ulv9, 35.Uspakr8, 21.Usvifer7, 14.Nidbjørg6, 8.Kathlin5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

    Kristina giftet seg med Mstislav Waldemarsson 1095, Kiew, Ukraina. Mstislav (sønn av Waldemar II Monomachus Wsevolodson og Gyda Haraldsdatter) ble født 1075 , Kiew, Ukraina; døde 15 Apr 1132, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 214. Ingeborg of Gardarike  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kiew, Ukraina.
    2. 215. Malmfrid Mstislavsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  19. 156.  Peter Byrde-Svein "Porter" UlvssonPeter Byrde-Svein "Porter" Ulvsson Etterslektstre til dette punkt (115.Sauda-Ulv11, 80.Brigida10, 57.Ulv9, 35.Uspakr8, 21.Usvifer7, 14.Nidbjørg6, 8.Kathlin5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 216. Sigrid Petersdatter, Byrdasvein  Etterslektstre til dette punkt

  20. 157.  Pål SigridsonPål Sigridson Etterslektstre til dette punkt (116.N.N11, 80.Brigida10, 57.Ulv9, 35.Uspakr8, 21.Usvifer7, 14.Nidbjørg6, 8.Kathlin5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid. Sigrid (datter av Herborg Pålsdatter) ble født , Orkenøyene, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 217. Ulvhild Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  21. 158.  Maud of de SavoyMaud of de Savoy Etterslektstre til dette punkt (117.Amadeo11, 81.Gisela10, 58.Guillaume9, 36.Alice8, 22.Richard7, 15.Richard6, 9.Vilhelm5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1125 , Portugal; døde 4 Nov 1157, Coimbra, Centro, Portugal.

    Maud giftet seg med Afonso I de Bourgogne 1146. Afonso (sønn av Henri de Bourgogne og Teresa of Castile and León) ble født 25 Jul 1109 , Guimaraens, Portugal; døde 6 Des 1185, Coimbra, Centro, Portugal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 218. Sancho I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Nov 1154 , Coimbra, Centro, Portugal; døde 26 Mar 1221, Coimbra, Centro, Portugal.

  22. 159.  Hendrik von Sachsen, LejonetHendrik von Sachsen, Lejonet Etterslektstre til dette punkt (118.Henrik11, 82.Heinrich10, 60.Judith9, 38.Eleanor8, 22.Richard7, 15.Richard6, 9.Vilhelm5, 4.Rolf4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1129 , Bodensee, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; døde 6 Aug 1195, Braunschweig, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ida von Bliescastel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 211. Mathilda von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt

  23. 160.  Sankt Knud LavardSankt Knud Lavard Etterslektstre til dette punkt (119.Bothild11, 83.Thorgaut10, 61.Bothild9, 39.Håkon8, 23.Eirik7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Notater:

    Hertug av Sønderjylland (Slesvig) 1115 - 1131.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga;
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelsson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, sønn til danekongen Eirik den gode, som var sønn til Svein Ulvsson. Knuts og Ingelborgs barn var Valdemar (den store), som tok kongedømme i Danmark etter Svein Eiriksson, Margret, Kristin og Katrin. Margret var gift med Stig Hvitlær, og de hadde en datter Kristin, som var gift med sveakongen Karl Sorkvesson. Deres sønn var kong Sorkve (Sverker).»
    Da Knuds foreldre i 1102 dro på pilgrimsferd, ble han overlatt til den sjellandske høvding Skjalm Hvide til oppfostring. Senere ble han oppfostret hos hertug Lothar som senere ble keiser.
    Knud fikk hertugtittel og hederstilnavnet Lavard [«herre»]. Tituleringen forekommer i Helmolds «Cronica Slavorum» og i Knytlingesagaen. Den forekommer også i det norske kildematerialet. I Sverres saga gis Sverres sønn, Sigurd, tilnavnet «Lavard». Ordet «Brythis» betydde opprinnelig «den som bryter og deler opp maten». Tilnavnet Lavard anses av språkforskere bety nettopp dette. Opprinnelsen til ordet «brythis» indikerer derfor høy status og da troligvis en herrestatus som kan forknippes med det generøse fyrsteidealet. En lignende betegnelse finnes i det gammelengelske «Hlaford», et ord som senere utvikles til benevnelsen «Lord» (= herre).
    Han ble i 1115 grensejarl mellom Danmark, Tyskland og Vendland. Da Venderfyrsten Henrik døde i 1127, benyttet han dette til å kjøpe Henriks fyrstestilling av Lothar og ble forlenet av ham stillingen som Vendernes konge eller Knjæs (Knés).
    Helmold oppgir at Lothar utnevnte Knud til «Rex Obotritorum», samtidig som han ble den tyske hertugens vasall. I «Knud Lavardslegenden» hevder Knud, da han anklages av kong Niels for å ville tilskanse seg den danske kongekronen, at han ikke var vendernes konge, men kun deres fyrste («Knés» eller «Knjaz»). Han oppgir at denne benevning kun var en herretittel. Saxo lar Knud hevde at han ble kalt «Herus» og «Dominus», men aldri «Rex» av slaverne.
    Som «prœfectus» og «senior et defensor» av Slesvig disponerte Knud over en handelsplass som hadde en spesielt fordelaktig strategisk plassering, økonomisk sett. Byens inntektsbringende handel ga Knud en særstilling, ikke bare i Danmark, men også i store deler av Østersjøregionen.
    Knud hadde fått berømmelse og anseelse ved rikets sydgrense. Hans militære fortjenester var ubestridelige. Hertil kom den glans det sto om ham, både i kraft av hans personlige egenskaper, og fordi han kom med noe av utlandets eventyrskjær omkring seg. Han hadde vanket ved keiser Lothars hoff, og var ved sin kledsdrakt og livsstil representant for det «moderne».
    Saxo: Om Knud Lavard (omkring 1208):
    «Her optrådte Knud nu i sachsisk dragt [vestis Saxonica] og langt finere klædt end de øvrige, og ved synet vældede misundelsen op i Henrik [Skatelar], der ikke kunne fordrage pragtfuldt udenlandsk tøj [alieni cultus splendor]. De kom op at skændes, og Henrik udbrød at purpur aldrig kunne sikre Knud mod sværd, hvortil Knud svarede at Henrik ikke var spor mere sikker i sine fårehuder - en elegant udlevering af Henriks bondskhed, og en finere måde at give igen på stiklerierne til hans prægtige dragt end trusler eller skældsord. Når han selv blev kritiseret for at følge udenlandsk mode [externus cultus], var han helt tilfreds med at kunne svare med en spydighed om landets egen [domisticus] klædedragt.»
Gest. D. XIII.5.4 - Overs. P. Zeeberg Saxos Danmarkshistorie. Viborg 2000 / lat. udg. J. Olrik et al. Saxonis Gesta Danorum, Kbh. 1931. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud Lavardslegenden beretter om relasjonen mellom Magnus Nielsen og Knud Lavard under dronning Margareta:
    «Knud og Magnus var da også venner og følgeslagere (amici et soci), slik blodets nære bånd
    krevde det: og så lenge dronningen levde kunne det ikke finnes noe fiendskap mellom dem.»
Den latinske termen «socii» ble ikke sjelden brukt ekvivalent med begrepet «commilitones», dvs. våpenbrødre eller hirdbrødre.
    Knud Lavards-Ordinalet: Om Knud Lavards feide med Magnus (omkring 1170):
    «Efter at have skaffet fred i sit fædreland [patria sua] trængte hertugen [Knud Lavard] med et ringe følge ind i Venderland [...] Næsten ni år mærkede Knud ikke sin fætters had. Ganske vist hørte han af flere, at Magnus spandt rænker imod ham; men såre trofast, som han var, kunne han ikke have en så nærtbeslægtet ven mistænkt for troløshed.
    Det hændte sig imidlertid, at hertugen blev anklaget for kongen. Da var det, at kongen, der lånte øre til de løgne, man snakkede ham for, på Ribe ting vendte sig imod ham med disse klagepunkter: "Du har," sagde han "mod landets sæd indført nye skikke [conta consuetudines terre nova quedam induxisti], og i Venderland har du, mig og mit kongedømme til skade, tiltaget dig kongenavn."
    Kløgtig som hertugen var, svarede han med megen værdighed på den første anklage: "Dit land har hidindtil haft det for skik, at ingen kunne have sit gods sikkert, hverken under lås og lukke eller nogen som helst anden vagt. Men hændes det nu, at en mand, rig eller fattig, enten med vilje lader en ting blive liggende på alfar vej eller glemmer den der, da bliver den ikke borttagen af nogen, men venter på sin ejermand. Dette er den ny skik!"»
Af Vita Altera Kanuti Ducis in passione sancti Kanuti - Ordinalet/Knud Lavards helgenlegende forfattet af anonym præst i Ringsted. Overs. Hans Olrik Danske Helgeners Levned, 1893 s.126ff. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.29f. Latinske tekst i Monumenta Germaniae Historica, Scriptorum (in folio) bnd. 29 udg. G. Waitz et al. s.13f.
        I 1130 sto Knud på toppen av sin politiske karriere. Han var ikke bare «dux» i Danmark, men hans militære fremganger i Venderland førte også til at Knud ble utropt til fyrste eller «knés» over det slaviske folket obotritene. Hans fremganger hadde gjort ham til en østersjøfyrste av betydelig dignitet, noe som gjorde ham til en meget verdifull alliansepartner innen den nordeuropeiske storpolitikken. Knud hadde gode kontakter med den saksiske hertugen, den senere tyske keiseren Lothar. Han var gift med Ingeborg, datter til Novgorodfyrsten Mstislav. Da Ingeborg på morssiden var i slekt med den stenkilske kongelige slektsgrupperingen, kontrollerte Knud sannsynligvis også et betydelig antall eiendommer i Götaland.
    Danmark var et valgrike. Om den aldrende kong Niels skulle dø, ville det være tingmøtene - og muligens ledingshæren - som skulle velge den nye konge. Derfor måtte det nødvendigvis oppstå et motsetningsforhold mellom Magnus og Knud, de to kongesønner som valget naturlig måtte stå mellom.
    I julen 1130 hadde kong Niels innbudt rikets stormenn til gilde i Roskilde. Festen endte fredelig, men Magnus ba Knud møte ham igjen i skogen ved Haraldsted kongsgård nord for Ringsted. Uten å ane uråd innfant Knud seg, kun fulgt av noen få menn. I skogsbrynet traff han Magnus, som vennlig ønsket ham velkommen. De vekslet et par ord, men plutselig brøt en flokk bevepnede menn som lå i bakhold, frem fra skogen og Magnus ropte: «Nå skal det avgjøres hvem som skal arve land og rike». Knud ble så hugget ned uten å kunne få sitt sverd ut av sliren.
    Dette brutale mord var ikke bare en forbrytelse. Det ble også en ulykke for hele riket, idet det ble begynnelsen til mange års borgerkrig. Om motivet til den blodige handling kan det ikke herske tvil. Magnus følte seg, antagelig med god grund, truet som kongsemne av fetteren, og ønsket gjennom mordet å sikre sin makt for fremtiden. Men det gjorde jo ikke hans forbrytelse mindre. Selv ikke hans nærmeste partifeller kunne akseptere hans handling.
    Helmold: Om Knud Lavard og hans død (omkring 1170):
    «[...] Derefter begav han [Knud Lavard] sig hjem til sit fædreland [in patriam], hvor hans farbroder tog venligt i imod ham og gjorde ham til hertug over hele Danmark [tocius Danie]. Og denne mand, som forstod at skaffe rolighed til veje, begyndte at berolige landet ved at vise alle løsgængere døren [cepitque vir pacificus regionem comparare, auferens viros desertores de terra] [...] Knud kom til sammenkomst med sin farbroder på en almindelig herredag. [...] Niels´ søn Magnus, der tillige med sin moder var til stede ved dette optrin, opæggedes ubeskriveligt, da moderen sagde: "Mærker du ikke, at din fætter alt har grebet spiret og er drot?" [...] Disse hendes ord æggede ham, som sagt, og han begyndte at smede rænker for at komme Knud til livs. [...] Thi så snart han under venskabs skin havde lært Knud at kende og så, at han ikke gav nogen skummel mistanke rum, bad han ham møde sig til en samtale under fire øjne. [...] Men folk havde haft folk liggende på lur, som pludselig brød frem fra deres smuthuller, sårede og dræbte Knud; og de var i deres blodtørst grumme nok til at finde en tilfredsstillelse i at sønderlemme den dødes krop led for led. Men fra den dag tiltog urolighederne og de indre fejder i Danmark [perturbaciones et intestina bella in Dania], som vi i det følgende delvis vil komme til at berøre [...]».
Fra Cronica Slavorum (Helmolds Slaverkrønike) I.49f., overs. P. Kierkegaard 1881/1885. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.27ff. Latinske tekst i Cronica Slavorum i Scriptores rerum Germanicarum in usum scholarum, udg. G. H. Pertz 1868, s.100ff.
    Roskildekrøniken: Om drapet på Knud Lavard og opprøret mot kong Niels (omkring 1140):
    «Men den gamle fjende [...] såede så stor splid blandt danerne [inter danos], at der ikke har været nogen større prøvelse for gejstlighed og folk [clerus et plebs] siden kristendommen slog rod i Danmark [Dania]»
Overs. M. Gelting, Roskildekrøniken, Århus 1992 s.25 - jvf. M. Cl. Gertz, Scriptores minores historiae Danicae medii ævi, vol. I Kbh. 1970 s.26. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud ble begravet i Ringsted klosterkirke og ble kanonisert i 1169.
        Kongen var langt fra eneveldig. Stiftelsesdokument for klostre og andre dokumenter med angivelse av personnavn viser at en rekke forskjellige stormannsslekter eide tildels store jordbesittelser. Hvideslekten kjennes f.eks. i Midt- og Nord-Sjelland og Bodil-slekten i Syd-Sjelland, på Falster og Møn.
    Hvideslekten støttet Erik Ejegods etterkommeres krav på tronen. Valdemar den Store ble oppfostret av Skjalm Hvides sønn Asser Rig sammen med Asser Rigs to sønner: Esbern Snare som grunnla Kalundborg og Absalon som ble erkebiskop i Lund. Bodilslekten donerte store verdier til innstiftelse av St. Peders kloster ved Næstved og Skovklosteret, det nåværende Herlufsholm.
    To søstre, Margareta og Christina fra den innflytelserike Stenkilslekten i Östergötland, ble storpolitiskt inngiftet i kongehusene i nabolandene. Magareta ble, som enke etter den norske kongen Magnus III Berrføtt, gift med Niels I den Gamle, den siste av Svend II Estridssons sønner som ble konge i Danmark. Margareta ble dermed farmor til Knud Magnusson. Christina ble gift med Mstislav I [Mstislavich Vladimirovich] av Novgorod og mor til Erik Emunes kone Malmfrid og Knud Lavards kone Ingeborg. Dermed var Christina også mormor til såvel Svend Grathe som til Valdemar I den Store. Da Erik III Lam abdikerte i 1146 ble Svend III Grathe valgt til ny konge i Skåne og på Sjelland, mens jydene valgte Knud Magnusson til sin konge. Valdemar, som ble født etter sin fars død, ble oppkalt etter sin russiske morfar og ble den første danske kalt Valdemar.

    Sankt giftet seg med Ingeborg of Gardarike 1116. Ingeborg (datter av Mstislav Waldemarsson og Kristina Ingesdatter) ble født , Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 219. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  24. 161.  Harald KesjaHarald Kesja Etterslektstre til dette punkt (119.Bothild11, 83.Thorgaut10, 61.Bothild9, 39.Håkon8, 23.Eirik7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: av Danmark

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 220. Bjørn Haraldsson, Jernside  Etterslektstre til dette punkt

  25. 162.  Ragnhild NikolasdatterRagnhild Nikolasdatter Etterslektstre til dette punkt (120.Nikolas11, 84.Pål10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Skule Baardson, Jarl. Skule (sønn av Baard Guttormsson, Rein og Ragnhild Erlingsdatter) ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 221. Margrethe Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1212; døde 1270, Reins kloster.
    2. 222. Ragndid Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Stein, Hole, Buskerud.

  26. 163.  Pål NikolassonPål Nikolasson Etterslektstre til dette punkt (120.Nikolas11, 84.Pål10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 223. Peter Pålson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1254, Giske, Møre og Romsdal.

  27. 164.  Ingrid Guttormsdatter, ReinIngrid Guttormsdatter, Rein Etterslektstre til dette punkt (121.Guttorm11, 85.Tora10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Östmansson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 224. N.N Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt

  28. 165.  Rangrid Guttormsdatter, ReinRangrid Guttormsdatter, Rein Etterslektstre til dette punkt (121.Guttorm11, 85.Tora10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Byrdarsvein. Bjørn ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 225. Estrid Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sør-Trøndelag.

  29. 166.  Baard Guttormsson, ReinBaard Guttormsson, Rein Etterslektstre til dette punkt (121.Guttorm11, 85.Tora10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Birkebeinerhøvding

    Notater:

    Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98:
«Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.»
    Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.
    Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.
    Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin «søster» Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.
    Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: «Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.» Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.
    I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Erlingsdatter. Ragnhild (datter av Erling Kviden og Skårvangssole) ble født 1165 , Kvie. Vang, Valdres, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 226. Skule Baardson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 227. Ingebjørg Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1240, Torneberg, Ringerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilla Sigurdsdatter. Cecilla (datter av Sigurd Haraldsson Mund og Gunnhild) ble født 1155; døde 1186, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 228. Inge Baardson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1185 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 23 Apr 1217, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulvhild Pålsdatter. Ulvhild (datter av Pål Sigridson og Sigrid) døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 229. Sigrid Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

  30. 167.  Åsulf GuttormsenÅsulf Guttormsen Etterslektstre til dette punkt (121.Guttorm11, 85.Tora10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skoftesdatter. Ragnhild (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 230. Torbjorg Assulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  31. 168.  Jon HallkjellssonJon Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (122.Sigrid11, 85.Tora10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Haraldsdatter Gille. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 231. Ragnvald Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 15 Jun 1184.
    2. 232. Hallkjell Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1194.

  32. 169.  Simon HallkjellssonSimon Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (122.Sigrid11, 85.Tora10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1162.

  33. 170.  Sigurd KåresonSigurd Kåreson Etterslektstre til dette punkt (123.Borghild11, 85.Tora10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1105 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Arnesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 233. Jon Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1152 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1214, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  34. 171.  N.N EriksdatterN.N Eriksdatter Etterslektstre til dette punkt (124.Torbjorg11, 86.Ragnhild10, 62.Gudrun9, 40.Aaluf8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kjetil Håvardsson Galle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 234. Håvard Ketilsson Galle  Etterslektstre til dette punkt

  35. 172.  Gaut Aalesson, OrnesGaut Aalesson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (125.Tora11, 87.Guthorm10, 63.Sigurd9, 41.N.N8, 24.Bergljot7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

    Notater:

    Gaut på Ænes, lendermann hos kong Magnus Erlingson i 1160-årene. Han var i kong Magnus Erlingsons tjeneste og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Den norske tittel lendmann svarer omtrent til den franske barontittel, som senere fikk innpass hos oss også. Vi kjenner to av Gauts sønner, Jon Gautsson og Munan Gautsson, som også var lendmenn og var med i kampene mot kong Sverre. Etter Sverres seier synes de å ha inngått forlik med ham og har fått ha sine eiendommer og rettigheter i behold.

Gaut på Ænes er den første som en kjenner av ætten GALTUNG. Hanvar lendeman i ca. 1160. Gaut var i kong Magnus Erlingsonstjeneste, og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Lendemaner det samme som Baron. Gauts sønner var også lendemenn, og varme di kampene mot kong Sverre. Etter kong Sverres seier, bledet inngått forlik med kong Sverre.

Gaut på levde i Harald Gilles tid, dvs. i 1130 årene. I eldre genealogisk litteratur er Gaut omtalt som Gaut på Ænes. Dette er ikke riktig. Han bodde på Ornes i sogn, og antagelig er Urnes stavkirke oppført av ham. Han hadde sønnene Jon og Munan. De var begge på Magnus Erlingsson's side mot kong Sverre i slaget ved Kvarven ved Nordnes som skipshøvdinger, sier Flateyarboken. Jon er ikke nevnt siden, så antagelig falt han der. Munan var med i slaget ved Fimreite i 1184 og falt antagelig der. Jon hadde sønnen Arnbjørn. Arnbjørn ble oppfostret hjemme hos den kjente baglerbiskopen Nikolaus Arnesson. Hvem Gauts forfedre var, er fremdeles ukjent, men det finnes teorier også om det. En av teoriene går ut på at Gaut kan være etterkommer av Ogmund Ormsson, som rømte til Sverige, og oppholdt seg blant Gøtene. Hans sønn, Munan, var også med til Gøtaland. I et hærtokt mot Norge (kong Inge) ved Krokaskogen i Båhuslen i 1137 falt Munan. Gaut på Ornes ble født omkring 1130, navnet hans tyder på kontakt med Gøter og en av sønnene hans fikk navnet Munan, så kanskje? Ogmund Ormssons foreldre var Orm Eilifsson, død omkring 1060, jarl på Orkenøyene, og Sigrid, datter av Finn Arnesson av Arnmødling-slekten. Orm Eilifsson var dattersønns sønn av Håkon Ladejarl.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Arnbjørnsdatter. N.N (datter av Arnbjørn Jonsson, Ambe og N.N Torsteinsdatter) ble født , Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 235. Jon Gautsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

  36. 173.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (126.Håkon11, 88.Ragnhild10, 64.Håkon9, 43.Ivar8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

    Ingebjørg giftet seg med Olof I Gudrödsson Bitling 1115. Olof (sønn av Gudrød III Haraldsson, Crowan og Ragnhild Haraldsdotter) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 236. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

  37. 174.  SigridSigrid Etterslektstre til dette punkt (127.Herborg11, 88.Ragnhild10, 64.Håkon9, 43.Ivar8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Sigridson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 217. Ulvhild Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  38. 175.  Arne Ivarsson, KongsmaagArne Ivarsson, Kongsmaag Etterslektstre til dette punkt (128.Ivar11, 89.Astrid10, 65.Agmund9, 44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lagmann

    Notater:

    Nevnes 1162 , Stammfar til Stovrieimsetta

    Arne giftet seg med Ingrid Ragnvaldsdatter 1147. Ingrid (datter av Ragnvald Ingeson) døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 237. Margrete Arnedatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  39. 176.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (130.Erling11, 92.Orm10, 67.Ragna9, 44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson. Hallkjell (sønn av Jon Hallkjellsson og Margrete Haraldsdatter Gille) døde 1194. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 238. Ragnvald Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1217.

  40. 177.  Magnus V OrmssonMagnus V Ormsson Etterslektstre til dette punkt (130.Erling11, 92.Orm10, 67.Ragna9, 44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Bjørnsdatter. Estrid (datter av Bjørn Byrdarsvein og Rangrid Guttormsdatter, Rein) ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 239. Ingebjørg Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1170.

  41. 178.  Bjørn Nikolasson BukkBjørn Nikolasson Bukk Etterslektstre til dette punkt (131.Åsa11, 92.Orm10, 67.Ragna9, 44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Bjørn var ein frende, søstersønn, av Erling Skakke. Bjørns far Nikolas var gift med Erlings søster Åsa. Bjørn Bukk var gift med Margrethe, datter til Arne på Stårheim og Dronning Ingrid. Bjørn hadde en sønn, Nikolas Bjørnsson.
    12. Kong Inge og Gregorius fór austantil um vaaren til Bjørgvin. Men strakst Haakon og Sigurd spurde de, at Inge var farin fraa Viki, fór dei landvegen aust til Viki. Daa kong Inge kom til Bjørgvin, vart de trætte millom Halldor Brynjolvsson og Bjørn Nikolasson. De var ein av drengine hans Bjørn, maa vita, som spurde ein av drengine hans Halldor, daa dei møttest nede paa bryggjune, kvifor han var so bleik, og hin svara at han hadde aarelati seg. «Ikkje hadde eg vorti so fisbleik av aarelatingi, som du er,» sagde hin. «Eg tenkjer du vilde bera deg endaa verre og ulikare,» svara den andre. De var ikkje noko meir enn dette som var grunnen; men so tok de eine orde de andre, til dess de bar til aa trætta, og so til aa slaast. Daa vart de fortalt Halldor Brynjolvsson, at drengen hans var saara nede paa bryggjune, og Halldor, som sat og drakk i garden der tett attmed, gjekk ned. Men daa var drengine hans Bjørn komne der alt, og no totte Halldor at dei hadde vori uskillege med hans dreng, og dermed tok Halldor og hans fylgje til aa knubba og dengja deim. Daa vart de fortalt Bjørn Bukk, at vikverjane slo drengine hans nede paa bryggjune. Daa tok Bjørn og mennane hans vaapni sine og gjekk ned og vilde hemna drengine sine, og daa gjekk dei paa kvarandre. Daa vart de fortalt Gregorius, at Halldor, systermannen hans, trengde hjelp, og at drengine hans vart nedhogne ute paa gata, og daa hadde Gregorius og mennane hans brynjune paa seg og sprang til. Daa høyrde Erling Skakke at Bjørn, systerson hans, slost med Halldor og Gregorius inn-paa bryggjune, og at han trengde hjelp. Daa gjekk han dit og var ovende mannsterk og bad folk hjelpa seg; «de vilde vera ei æveleg skam,» sagde han, «um ein vikvering skulde tugta oss her i vaar eigi fødebygd.» Der fall de 14 mann, og av deim døydde 9 paa flekken og 5 seinare av saari sine, og mange vart saara. Daa kom de bod til kong Inge, at Gregorius og Erling slost inn-paa bryggjune, og han fór stad og vilde skilja deim; men de var uraad, daa dei var reint rasande paa baae sidur. Daa ropte Gregorius til kong Inge og bad han ganga burt, og sagde at han ingin veg vilde koma, soleis som de no var, og sagde at de vilde vera den største ulukka, um han kom til noko; «ingin kan vita,» sagde han, «um ikkje de kan vera einkvar som er god til eit slikt syndeverk, um han ser seg syn til de.» Dermed gjekk kongen burt. Daa de verste staake var yvi, gjekk Gregorius og hans menn upp til Nikolaskyrkja[13], og Erling og hans menn etter, og ropte til kvarandre. Daa kom kong Inge andre gongen og forlikte deim, og paa baae sidur vilde dei at han aaleine skulde døma imillom deim. Daa spurde dei at Haakon var i Viki, og kong Inge og Gregorius fór aust og hadde mange skip. Men daa dei kom aust, skvatt Haakon og mennane hans undan, og de kom ikkje til slag. Daa fór kong Inge inn til Oslo, men Gregorius var i Konghelle.
    Slaget på Kalvskinnet i Sverressaga: Bjørn Bukk sprang på elva og omkom. Han var i brynje og sank straks.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Arnedatter. Margrete (datter av Arne Ivarsson, Kongsmaag og Ingrid Ragnvaldsdatter) ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 240. N.N Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  42. 179.  N.N NikolasdatterN.N Nikolasdatter Etterslektstre til dette punkt (131.Åsa11, 92.Orm10, 67.Ragna9, 44.Orm8, 26.Ragnhild7, 16.Håkon6, 10.Bergljot5, 5.Tore4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Botolv, i Fjordane. Botolv døde 18 Jun 1179, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 241. Halstein Snåk Botolvsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1147 , Sogn og Fjordane; døde 15 Jun 1184, Sogn og Fjordane.

  43. 180.  Raghnhild OlofsdotterRaghnhild Olofsdotter Etterslektstre til dette punkt (132.Ingebjørg11, 93.Håkon10, 68.Pål9, 45.Torfinn8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Raghnhild giftet seg med Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll 1160. Somerled (sønn av Gillebride Thane of Argyll) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 242. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 243. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

  44. 181.  Ulvhild PålsdatterUlvhild Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (133.Sigrid11, 94.Herborg10, 68.Pål9, 45.Torfinn8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Baard Guttormsson, Rein. Baard (sønn av Guttorm Aasulvsøn, Rein og Sigrid Torkelsdatter) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 229. Sigrid Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

  45. 182.  Harald IV Magnusson GilleHarald IV Magnusson Gille Etterslektstre til dette punkt (134.Magnus11, 95.Tora10, 69.Rangvald9, 46.Bruse8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1103 , Irland; døde 13 Des 1136, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1130 - 1136.
    Det ser ut til å ha vært splittelse innen topparistokratiet alt før Sigurd Jorsalfare døde. Ikke alle syntes tilfredse med å få Sigurds sønn Magnus til konge. Ireren Harald Gille (egentlig «Gilla Christ» = Guds tjener) ble nemlig utpå 1120-tallet hentet til landet av lendmannen Hallkjell Huk, og man påstod at Harald var sønn av Magnus Berrføtt med en irsk kvinne. Moren var forøvrig med for å vitne. Gilchrist kalte seg også Harald, og i Norge ble han hetende Harald Gille.
    Kong Sigurd lot Harald bevise sin farsætt gjennom gudsdom, mot at han sverget ikke å kreve kongedømme i Norge så lenge kong Sigurd og sønnen Magnus levde. I følge tidens skikk kunne man ikke nekte ham å bevise sin herkomst ved jernbyrd. Harald lot seg barbent lede av to biskoper over ni (eller sju) glødende plogjern, og etter tre dager viste han frem bena hele og uskadde. Dermed anerkjente Sigurd irlenderen som sin bror.
    26.03.1130 døde Sigurd Jorsalfare i Oslo og ble gravlagt i den nybygde Hallvardskirken der, «lagt i steinveggen ute fra koret på sørsiden». Sønnen Magnus var i byen da, og overtok straks styret.
    Harald Gille lot seg nå likevel kongehylle. Han fikk så stor oppslutning blant stormennene at Magnus måtte godta ham som samkonge. Etter felles hylling på Øyratinget holdt samkongene seg hver for seg, Magnus helst i Trøndelag, Harald i Viken.
    Oppslutningen om Harald underbygger den betydning gavmildhet hadde når allianser skulle etableres. Harald var av den lystige og elskverdige typen, han hadde lett for å få venner, mens Magnus skal ha vært hovmodig og grusom, glad i penger og lite flink til å gi dem ut. Følgen var at Harald Gille fikk godt følge da han også lot seg ta til konge. Harald var i Tønsberg da Sigurd døde, og det var der, på Haugating, han krevde like rett med Magnus og lot seg utrope til konge over halve Norge. Den eden han måtte sverge om ikke å strebe etter riket, regnet folk for avtvungen og ugyldig. Harald fikk mer folk enn Magnus, og det kom snart til forhandlinger mellom dem. Enden ble at Magnus ikke så noen annen råd enn å overlate halve riket til farbroren.
        Etter en lang indre fredsperiode brøt det ut krig om kongemakten umiddelbart etter at Sigurd Jorsalfare døde i 1130. Sommeren 1134 sto slaget ved gården Fyrileiv i Ranrike, den første vepnede strid mellom norske riksstyrere på over hundre år. De som tørnet sammen, var Sigurds sønn Magnus og Harald Gille, som sa seg å være hans onkel. Begge ble støttet av stormannsgrupper. Denne striden innledet en hundreårig kamp om kongemakten i Norge. Det er likevel ikke tale om en sammenhengende krig fra Sigurd Jorsalfares død til Ribbungenes nederlag i 1227 eller til hertug Skules reisning 1239-40. Kampene var brutt i kortere eller lengre perioder. 
    Striden hadde altså ikke hele tiden et omfang som rettferdiggjør betegnelsen borgerkrig. Men særlig i de par-tre siste tiårene av 1100-tallet var brede befolkningslag i større deler av landet innblandet. Betegnelsen «innbyrdeskrig» er mer dekkende. enn borgerkrig, som er anakronistisk da den gir assosiasjoner til organiserte kamphandlinger mellom innbyggerne i en mer moderne statsdannelse. Men «borgerkrig» er likevel den tradisjonelle og innarbeidete betegnelsen. Striden ble i første rekke utkjempet av mer eller mindre profesjonelle krigere i kongenes eller kongsemnenes hird og av huskarene til lendmenn og andre stormenn. Etter hvert kom også et element av rotløse opprørsflokker til. Kampene rammet tidlig folk flest - bønder og bymenn - i de områdene der det ble kjempet. Hærene og flokkene måtte skaffes underhold gjennom plyndring og skattlegging. Og under kongene Magnus Erlingsson og Sverre krevde partene også leidangsutbud fra de områdene de kontrollerte. 
    Parallelt med krigshandlingene - og delvis som en følge av dem - skjedde det en sterk ekspansjon på flere samfunnsområder, ikke minst i kirkelig og statlig organisasjon og myndighet. Det norske erkebispedømmet ble opprettet midt på 1100-tallet, og noen egentlig statsdannelse kan en knapt tale om før borgerkrigene. På 1200-tallet derimot, etableres en for sin tid sterk sentralmakt.
        Kamp om tronen var ikke noe særnorsk fenomen i denne perioden. Liknende stridigheter fant sted også i Danmark i periodene 1130-70 og 1241-1340, og i Sverige var det indre strid stort sett gjennom hele middelalderen. Gjennom ekteskapsforbindelser var kongsættene i de tre landene knyttet sammen, slik at de stridende partene til tider søkte støtte over landegrensene.
    Det er særlig indre norske forhold som er trukket frem når historikerne har søkt å forklare borgerkrigene. Én slik forklaring har vært tronfølgeordningen, som var slik at alle kongssønner hadde arverett til tronen og dermed rett til å bli anerkjent som konge. Denne ordningen kunne føre til at det var flere konger samtidig, med fare for rivalisering og strid. Spenningsforhold mellom kongemakt og lendmannsaristokrati er også trukket frem som forklaring. Aristokratiet skulle ha samlet seg om føyelige konger og søkt å redusere kongedømmet til sitt redskap, men så ha møtt motstand fra en monarkisk retning som seiret med Sverre. Motsetning mellom kongedømme og kirke har blitt regnet som en skjerpende faktor i striden, da man har ment å kunne plassere en universalkirkelig innstilt høygeistlighet på den angivelig aristokratiske siden mot kongemakten, helt fra erkesetet ble opprettet i 1152-53. Man har også tenkt seg at borgerkrigene hadde en geografisk og ættemessig bakgrunn. Kongsemner og partier skal ha hatt fotfeste i forskjellige landsdeler; frem til Sverres tid skulle striden ha hatt karakter av ættestrid. 
    Sosiale motsetninger med økonomisk grunnlag er blitt fremhevet, særlig av de materialistiske historikerne Bull, Koht og Schreiner, og videreutviklet av Holmsen. Slik Holmsen ser det, utviklet befolkningspress og godsdannelse en jordeiende overklasse og en stadig økende jordløs underklasse; dette skapte konfliktstoff som fikk sin utløsning gjennom borgerkrigene. Lendmennene - på 1100-tallet kan antallet normalt ha ligget fra et 20-tall til et 40-tall - var storgodseiere med råd til å holde profesjonelle krigere. De støttet forskjellige kongsemner ut fra personlige maktinteresser i den innledende fasen av borgerkrigene, men de fleste gikk etter hvert sammen og siktet mot å utøve samfunnsherredømme gjennom kongedømmet. Lendmennene fikk tilslutning fra kirken, som selv var stor godseier. Selv om Sverre i begynnelsen ledet en flokk fattigfolk, endte han selv med å støtte seg til en krets av jordeiere. Godseierkongedømmet gikk seirende ut av borgerkrigene. 
    Også landskapsmotsetninger kan innpasses i denne teorien. Godseierkongedømmet skulle ha særlig fotfeste i kystområder vest og øst i landet, der godsdannelsen hadde nådd lengst. Motstand fikk man fra Trøndelag, indre Østland og Telemark. Godseierområder skulle med andre ord stå mot distrikter med jevne bønder og småfolk.
    Holmsens teori har den fordelen at den er helhetlig og inkorporerer og forklarer de fleste enkeltfenomenene som tidligere ble gitt som årsaker til borgerkrigene. Men hypotesen om sterkt økende godsdannelse like før og i borgerkrigstiden er ikke holdbart begrunnet - dette er noe som forutsettes. Og den sosiale spenningen som kan øynes et stykke ut i borgerkrigstiden, ser i det minste delvis ut til å være et produkt av striden selv, en motsetning mellom den bofaste befolkningen og en rotløs krigerklasse som snyltet på denne, om nødvendig gjennom voldsbruk. Dette gjaldt etter hvert også kongsmenn og andre stormenn, som fremkalte lokale bondeoppgjør på grunn av hard fremferd mot allmuen.
    Et syn som er representativ for en utbredt oppfatning, er formulert av Sverre Bagge. Borgerkrigene oppstod som følge av at aristokratiets økonomiske stilling i løpet av den fredelige perioden 1030-1130 var blitt prekær. Det var inntektene fra vikingferdene som frem mot midten av 1000-tallet hadde finansiert gaver og gjengaver, som knyttet sammen og vedlikeholdt kryssende allianser innen aristokratiet, og som var grunnlaget for stormennenes politiske makt.
    Disse inntektene ble sterkt redusert etter 1030. For å kompensere inntektstapet samlet stormennene seg om kongen, som hadde skaffet seg et stort jordegods gjennom konfiskasjoner under Olav Haraldsson og Harald Hardråde. Gjennom kongstjeneste fikk man del i kongedømmets inntekter, og lokale høvdinger gikk i stadig større grad over til å bli et riksaristokrati rundt kongen.
    Men etter hvert fikk kongen problemer med å belønne sine tilhengere, slik at konkurransen innen aristokratiet om kongedømmets ressurser ble skjerpet. En viktig årsak må ha vært at kirken i perioden 1030-1130 etablerte seg som betydelig jordeier - for en stor del gjennom gaver fra kongen og i noen grad også fra stormennene. For kongen var dette en fordel så lenge han kontrollerte kirken. For aristokratiet var overføringene dobbelt katastrofale. Store mengder jordegods gikk ut av sirkulasjon, slik at mindre ble igjen til å belønne gruppas medlemmer. Stormennenes lokale maktposisjon ble undergravd gjennom utbyggingen av kirkens organisasjoner, da deres rolle som lokale religiøse ledere ble overtatt av et sentralt styrt presteskap. Dette førte til forsterket rivalisering innen aristokratiet om kongemaktens ressurser, og misfornøyde tronpretendenter kunne lett skaffe seg støtte til innbyrdes maktkamp.
        Harald Gille tapte slaget ved Fyrileiv i Ranrike sommeren 1134, men søkte hjelp hos danskekongen Erik Emune, vendte tilbake høsten 1134 og klarte å fange Magnus i Bergen like over nyttår 1135. For å gjøre Magnus uskikket til konge, lot Harald ham lemleste (fothogge), blinde og kastrere, og deretter sette i kloster.
    Harald fikk ikke glede seg lenge ved kongedømmet. I Trøndelag var det vokst opp en gutt hos storbonden Sakse i Vik (nå Saksvik i Strinda), en gutt som het Sigurd. Sigurd var sønn av Sakses datter Tora, og faren gikk for å være en prest ved navn Adalbrikt. Familien hadde forbindelser med kongehuset. Toras søster hadde vært Magnus Barfots frille og med ham fått sønnen Olav. Sigurd ble satt til boken og fikk diakonvigsel, men den geistlige løpebanen lokket ham ikke. Han ble kjent som en vill og uvøren kar, og ble kalt «Slembedjakn», den fæle diakonen. Og nå begynte det å gå rykter om at Magnus Barfot nok hadde kastet sine øyne på Tora også, og at Sigurd Slelmbe i virkeligheten var kongens sønn. Da la han boken vekk og dro utenlands, der han fristet mangt og meget, dro til Jerusalem og fór på kjøpmannsferder, tilbrakte flere år ved det skotske hoff og var vel ansett hos kong David. Omsider kom han til Danmark, og der fikk han gudsdom for sin kongelige avstamning, etter hva det ble påstått.
    Etter at Harald var blitt enekonge i Norge, dukket Sigurd opp i Bergen i 1136 og krevde del i farsarven og del med Harald i styret av land og rike. Men Harald fant fram en gammel sak mot Sigurd, det var en historie om et drap borte på Vesterhavsøyene et sted, og en tid ble han holdt borte på denne måten. Til sist tok noen av Haralds menn ham med på en båttur som var ment å skulle være hans siste. Sigurd kom seg unna, og forstod omsider at av Harald hadde han ikke noe godt å vente. Han holdt seg skjult i og omkring byen, og klarte etter hvert å vinne noen av Haralds folk over til seg. Det kom et komplott i stand, og Harald mistet livet. Det gikk slik til: Harald var glad i kvinner, og i Bergen hadde han hos seg både dronningen og sin elskerinne, Tora Guttormsdatter. En av de sammensvorne lot som om han hadde veddet med en kamerat om hvor kongen hadde tenkt å tilbringe natten. Kongen lo og røpet hvem han aktet å besøke den kvelden - det var hos Tora, frillen. Toras herberge var dårlig bevoktet, og Sigurds menn hadde lett spill. De trengte seg inn mens kongen sov og stakk ham ihjel.
    Dagen etter lyste Sigurd Slembe drapet på seg, og krevde kongedømmet etter Harald. Men den støtten han fikk, var ikke stor. Å drepe en mann om natten mens han sov var nidingsverk, å drepe en nær frende likeså. Få ville følge Sigurd, den vanlige reaksjonen var : Enten var Harald bror din, og da er du en niding, eller han var det ikke, og da har du ingen rett til å være konge. Sigurd måtte komme seg unna det forteste han vant. Med et lite følge dro han nordover, og gjorde opphold i fjordene underveis; der våget ikke folk annet enn å gi ham kongsnavn.
    Men stormennene rundt Harald Gille hadde ikke til hensikt å gi fra seg styringsmakten. Alternativet til Sigurd Slembe var et nytt samkongedømme. De lot derfor Haralds frillesønn Sigurd kongehylle på Øyratinget, og på Borgartinget den ektefødte sønnen Inge, som var pukkelrygget og derfor hadde tilnavnet «krokrygg».
    Sigurd Slembe fikk liten oppslutning også etter at han hentet Magnus Blinde ut av klosteret. Stormannskretsene rundt de to barnekongene slo seg sammen, og i slaget ved Holmengrå ved Hvaler høsten 1139 mistet Magnus livet, mens Sigurd ble tatt til fange og pint i hjel. Militæraksjonene mot Sigurd Slembe dannet opptakten til et mer varig samarbeid mellom stormennene rundt barnekongene, som nå fikk felles hird. 
    I 1142 hentet misnøyde stormenn en tredje sønn av Harald Gille fra Skottland. Farskapet var anerkjent av Harald selv, så trønderne tok Øystein til samkonge på Øyratinget samme år. Dette er siste gang hylling og blodsrett gjorde en mann til konge over hele Norge. Ingen av kongene hadde fast landsdelstilknytning, men Sigurd, med tilnavnet «munn», holdt seg helst i Trøndelag, mens Inge Krokrygg holdt seg i Viken. Øystein, som var eldre enn sine brødre og tok egen hird, var aktiv utenfor landets grenser i den grad at han i begynnelsen av 1150-årene tvang orknøyjarlen til underkastelse og til og med herjet i Skottland og England. Innenlands var likevel årene frem mot midten av 1150-tallet forholdsvis fredelige, noe som må ha vært en forutsetning for en særs viktig begivenhet i norsk historie; opprettelsen av den norske kirkeprovins.
        Det var fred mellom kongebrødrene så lenge deres gamle rådgivere og formyndere levde, det vil si frem mot 1150, da Inge og Sigurd tok seg hver sin hird. Det ble nå uenighet mellom brødrene uten at vi sikkert vet hvorfor, men det er nærliggende å tenke seg strid om kongedømmets ressurser som viktig, der uvennskap og prestisjekamp mellom deres menn ofte utløste stridighetene. 
    Motsetningene økte etter opprettelsen av erkestolen i Nidaros, og virkelig krig ble det da Sigurd og Øystein sommeren 1155 slo seg sammen om å frata Inge kongeverdigheten. I denne krigen ble først Sigurd drept, så Øystein, slik at Inge sensommeren 1157 så ut til å stå som den endelige seierherren. Vi kan i løpet av striden mellom brødrene skimte konturene av fastere partigrupperinger. Kretsen rundt Inge ble stadig klarere et lendmannsparti med tyngdepunkt på Vestlandet og i Viken. Flere av Sigurds og Øysteins lendmenn gikk etter Sigurds fall over til Inge.
    Mot Inges parti samlet det seg en flokk med fotfeste i Trøndelag, på Opplandene og lengst øst i Viken, ved Götaelv. Disse tok uten videre Sigurd Munns ti år gamle uekte sønn Håkon (Herdebrei) til konge, uten å la valget formaliseres gjennom hylling på ting. Hirden eller flokken overtok altså bøndenes rolle som kongemakere. Nytt er det også at flokken eller partiet «skapte» kongsemner ved behov. 
    Håkon ble vinteren 1159 tatt til samkonge i Trøndelag som sin fars arving. I striden som fulgte, hadde Inges hær i begynnelsen overtaket, men hæren ble etter hvert svekket av rivninger mellom en vestlandsk og en sørøstnorsk fraksjon, og 04.02.1161 falt Inge nær Oslo i kamp med Håkons menn. 
    I denne første fasen av borgerkrigene var kamphandlingene i all hovedsak begrenset til et par perioder, mellom Magnus Sigurdsson og Harald Gille i 1134-35, og mellom Haralds sønner fra 1155. Fasen er videre kjennetegnet av at striden i all hovedsak ble ført av kongene og deres menn uten at folk flest i særlig grad ble trukket inn. Fastere partidannelser er det først tale om i perioden 1155-60. Før den tid kunne stormennenes lojalitet være vekslende, der Inge viste størst evne til å tiltrekke seg stormennene gjennom generøsitet. Under disse korte konfliktene er det også vanskelig å se konfliktmønstre regionene imellom. Kongene hadde tilhengere i alle landsdeler, og selv var de mobile, selv om de gjerne foretrakk å oppholdt seg i visse landsdeler uten at de gjorde forsøk på å underlegge seg disse permanent.
        Etter kong Inges fall stod Håkon Herdebrei som enehersker i Norge. Han lot sende ut folk for å overta kongsombudene landet rundt og begynte å jage bort biskoper som var innsatt under kong Inge. Det så altså ut til at Håkons parti hadde kontrollen, men slik fremferd var neppe egnet til å forsone motstanderne. Ingepartiet hadde knapt noe godt å vente fra Håkon Herdebrei og hans menn. 
    Nå fremstod Erling Skakke som partiets fremste mann. Han var lendmann fra Sunnhordland, og i årene 1152-55 hadde han vært med orknøyjarlen på korstogsferd. Han hadde vært i Palestina, Konstantinopel og Roma, og i kamp med araberne på Sicilia fikk han et hogg over halsen slik at hodet kom til å helle mot den ene siden, noe som skaffet ham tilnavnet «skakke». Kong Inge hadde skaffet Erling Sigurd Jorsalfares ektefødte datter Kristin til hustru. 
    Erling viste seg å være en hensynsløs og begavet leder med evne til langsiktig strategisk planlegging, han greide å samle landets fremste stormenn om én konge. Det var flere mulige kongsemner som stammet fra Magnus Berrføtt gjennom kvinneledd, men man valgte å utpeke Magnus, Erlings 5 år gamle sønn med Kristin, til konge. Han ble kongehyllet i Bergen våren 1161. Erling søkte støtte hos danskekongen, sin hustrus fetter, og sommeren 1161 vendte han tilbake med en stor hær. Håkon Herdebrei måtte rømme til Trøndelag, og sommeren etter ble han drept i et sjøslag i Romsdalen.
        De følgende årene måtte Erling verge sønnens kongedømme mot både indre og ytre fiender. At Magnus ikke var kongssønn, ble brukt mot ham av motstanderne. Men i kirkens øyne hadde Magnus det fortrinnet at han var ektefødt. Og det var til kirken Erling gikk for å styrke legaliteten av sønnens kongedømme.
    For kirken var tiden etter opprettelsen av erkesetet 1152-53 problematisk. Reformprogrammet lot seg vanskelig sette ut i livet under uroen borgerkrigene skapte. Også geistligheten ble splittet mellom de stridende partene, og kongene var lite villige til å respektere innrømmelsene fra 1152-53. Mannen som kom til å videreføre kirkens program, var erkebiskop Øystein Erlendsson. Han var av trøndersk stormannsætt og hadde vært kong Inges kapellan og skattmester. Som erkebiskop var han en sterk forkjemper for kirkens frihet, og for å oppnå dette støttet han Magnus Erlingssons kongedømme.
    Magnus ble kronet i Bergen sensommeren 1163, eller i 1164, sannsynligvis av erkebiskop Øystein. Kroningen var den første i sitt slag i Norden. Gjennom den fikk Magnus Erlingssons kongedømme Guds og kirkens sanksjon, mens kirken gjennom «kroningseden» sikret seg viktige rettigheter. Det er ikke alltid klart hvilke konkrete forpliktelser de generelle bestemmelsene i kroningseden sikter til, men de viktigste innrømmelsene synes å være at Magnus lovte å være trofast og lydig mot romakirken og å holde bestemmelsene fra 1152-53 om peterspenger og forholdet mellom kongedømme og kirke. Han lovte å respektere kirkens rett i åndelige saker i samsvar med «kanonisk» rett (alminnelig kirkerett).
    Andre dokumenter utdyper det bildet kroningseden gir av politisk ideologi og nært samarbeid mellom kirken og kongedømmet i Magnus Erlingssons regjeringstid. «Tronfølgeloven» fra samme tid fastslår at det skal være enekongedømme, basert på førstefødselsrett («primogenitur») og legitim fødsel. Dette betyr at bare én skulle være konge, normalt kongens eldste ektefødte sønn. Etter ham kom andre, ektefødte kongssønner - den som var best skikket - og dernest «nærmeste arving». Om arving manglet, skulle den best skikkete overhodet være konge.
    Hvem av de ektefødte kongssønnene som var best skikket, hvem som var nærmeste arving, eller hvem som var best skikket overhodet, skulle avgjøres av et riksmøte med 12 bønder fra hvert bispedømme, oppnevnt av biskopen, sammen med hirden og kirkens fremste menn. Ved uenighet skulle kirken ha det avgjørende ordet. Kirken fikk altså svært stor innflytelse. Vi kan også merke oss at de lokale hyllingstingene ble kuttet ut til fordel for ett møte for hele riket.
    Det ble riktignok aldri foretatt noe kongevalg etter disse reglene. Men loven ble et mønster for den fremtidige utformingen av tronfølgen.
    Samtidig ble det foretatt en revisjon av landskapslovene - for første gang under ett. Revisjonen gjaldt i første rekke kristenrettene, noe som viser at kirken medvirket aktivt. For det første ble tienden lovfestet til avløsning av eldre avgifter. Trolig ble den først nå innført over hele landet. For det andre ble flere typer forbrytelser regnet som «ubotamål». Ubotamål var forbrytelser som i prinsippet ikke kunne bøtes, og som medførte full formueskonfiskasjon. Dessuten ble bøtesatsene for lovbrudd - også kristenrettsbrudd - hevet, noe som ga økte bøteinntekter til biskopene.
    Magnus Erlingssons noe senere privilegiebrev til Nidaroskirken er blitt karakterisert - nesten i bokstavelig forstand - som kronen på verket når det gjelder samarbeidet mellom kirke og kongemakt i Norge i middelalderen. I dette dokumentet tok Magnus riket i len av Gud og St. Olav; han var helgenens vasall. Han lovte å vokte lov og rett, og å forsvare fedrelandet. Som tegn på lensunderkastelsen ofret Magnus sin krone på alteret i Kristkirken i Nidaros og lovte at både hans og hans etterfølgeres kroner skulle tilfalle kirken etter deres død. Dette var et vitnesbyrd om evig underkastelse. I tillegg ble bestemmelsene fra 1152-53 stadfestet, og det ble gitt rettsforbedringer (i form av rettarbøter).
    Enda klarere enn kroningseden og tronfølgeloven fremstiller privilegiebrevet kongedømmet som et gudegitt embete, som forplikter innehaveren til å opprettholde fred og rettferdighet. Ved å underkaste seg St. Olav, den ideelle «rex iustus», bandt Magnus seg til selv å styre som rettferdig konge. Vasallforholdet ga på sin side Magnus' kongedømme økt religiøs sanksjon og kan ha vært ment som et rettsvern mot ytre og indre fiender. 
    Det kunne nå se ut til at Erling og Magnus satt trygt ved makten, de hadde tilslutning fra storparten av det verdslige aristokratiet og fra kirken. Men etter Håkon Herdebreis fall rømte hæren hans til Opplandene der den tok seg et nytt kongsemne, men ble slått i 1163-64. Sommeren 1165 truet en ny fare da danskekongen Valdemar den Store angrep Viken med en stor flåte, men også han uten å lykkes. Etter gjensidige angrep og påfølgende forhandlinger ble det forlik i 1170. Både Saxo og sagaene opplyser at Erling anerkjente Valdemar som overherre og tok Viken i len av ham som hans jarl.
    En ny motkonge opptrådte vinteren 1165-66 i de østlandske innlandsbygdene. Han ble definitivt slått i 1168. I 1174 samlet det seg en flokk om Øystein Møyla («småjente»), en angivelig sønn av Øystein Haraldsson. Denne flokken var hovedsakelig satt sammen av rotløse menn fra Marker og området ved Götaelv, slike som hadde mistet slektninger og eiendom i krigene - og dertil folk fra Telemark. Denne flokken, som var lite populær både hos lendmennene og hos bøndene, ble etter hvert kalt «birkebeiner», en nedsettende betegnelse da de på grunn av fattigdom skal ha brukt bjørkenever rundt beina i stedet for sko. Til slutt ble birkebeinerne etter nyttår i 1177 slått av Magnus Erlingsson i slaget på Re nord for Tønsberg, og Øystein Møyla ble drept. Snorres «Heimskringla» og de andre eldre sagaene fører sin beretning frem til slaget på Re. «Sverres saga» fører beretningen videre. 
    Øst i Värmland støtte restene av birkebeinerflokken på sin neste fører, som skulle lede dem til seier over Magnus og Erling. Det var Sverre, som påstod han var sønn av Sigurd Munn.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Guttormsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 244. Sigurd Haraldsson Mund  Etterslektstre til dette punkt ble født 1133; døde 10 Jun 1155, Bergen, Hordaland.
    2. 245. N.N Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 246. Margrete Haraldsdatter Gille  Etterslektstre til dette punkt

  46. 183.  Øystein MagnussonØystein Magnusson Etterslektstre til dette punkt (134.Magnus11, 95.Tora10, 69.Rangvald9, 46.Bruse8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født 1088; døde 29 Aug 1122, Hustad, Fræna, Møre og romsdal.

    Notater:

    Øystein I Magnusson (født 1088, død 29. august 1123 på Hustad) var konge av Norge 1103 – 1123.
    Øystein Magnusson var sønn av kong Magnus III Berrføtt; og ble selv konge sammen med halvbrødrene Sigurd Jorsalfare og Olav Magnusson. Han skal også ha vært bror av Harald Gille og Sigurd Slembe. Øystein var gift med den norske Ingebjørg Guttormsdatter, fra Steig i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Hun er én av de to norskfødte dronningene fra sagatiden.[1]
    Broren Olav døde tidlig, og etter at Sigurd kom hjem fra sin ferd til Jerusalem og Miklagard, delte de to brødrene styret av landet ved å bytte på å oppholde seg nord og sør i landet.
    Mens broren Sigurd var på reise til Det hellige land (riktignok bare i tre år!), utviste Øystein stor aktivitet som riksbygger. Denne ulikheten mellom brødrene har blitt utnyttet av sagaforfatterne til å lage «konstruksjoner» av deres ettermæle.[2]
    Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen, anla fjellstue på Dovre, bygget Apostelkirken i Bergen, Nikolaskirken i Nidaros, bygget havn og kirka i Vågan i Lofoten (trolig i forbindelse med skattlegging av Lofotfisket) og anla havn på Agdenes ytterst i Trondheimsfjorden (i dag kjent som Kong Øysteins havn). I følge tradisjonen skal han også ha grunnlagt Nikolaikirken i Bergen.[3] Øysteins hadde stor interesse for Bergen[4] og flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet, så betydelig at det avspeiles i engelske kilder.
    Påstandene i Heimskringla og i Morkinskinna om at Kong Øystein skal ha sikret norsk herredømme over Jemtland er etter alt å dømme uriktig, og en del av sagaenes bilde av ham som riksbygger. Krag peker på at andre kilder tidfester denne begivenheten 70-80 år senere, under kong Sverre.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Guttormsdotter. Ingeborg (datter av Guttorm Toresen Toresen, på Steig) ble født 1100 , Steig, Sør-Fron, Gubrandsdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 247. Maria Øysteinsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  47. 184.  Sigurd Magnusson, JorsalsfareSigurd Magnusson, Jorsalsfare Etterslektstre til dette punkt (134.Magnus11, 95.Tora10, 69.Rangvald9, 46.Bruse8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Malmfrid Mstislavsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 248. Kristin Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120; døde 1178.

  48. 185.  Eldrid Jonsdatter, BlinheimEldrid Jonsdatter, Blinheim Etterslektstre til dette punkt (135.Jon11, 96.Duvnjal10, 69.Rangvald9, 46.Bruse8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1)

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Aasulvsøn, Rein. Guttorm (sønn av Aasulv Skulesøn, Rein og Tora Skoftesdatter, Giske) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 192. Ingrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 193. Rangrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  49. 186.  Hallkjell Jonsson, HukHallkjell Jonsson, Huk Etterslektstre til dette punkt (135.Jon11, 96.Duvnjal10, 69.Rangvald9, 46.Bruse8, 27.Sigurd7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1160.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Aasulvsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 196. Jon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 197. Simon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1162.

  50. 187.  Gudrød Ragnvaldsson DonGudrød Ragnvaldsson Don Etterslektstre til dette punkt (136.NN11, 97.Kenneth10, 70.Somerled9, 47.Gillebride8, 28.N.N7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: N.N of Galloway. N.N ble født 1180 , Galloway, , Kirkcudbright, Scotland; døde, Isle of Man, England; ble begravet , Kristiansand, Vest-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 249. Harald Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1207 , Isle of Man, England; døde 1287, Norge.

  51. 188.  Dugald MacRuairiDugald MacRuairi Etterslektstre til dette punkt (137.Ruarir11, 98.Rognvald10, 70.Somerled9, 47.Gillebride8, 28.N.N7, 17.Lodve6, 11.Torfinn5, 6.Einar4, 3.Ragnvald3, 2.Aseda2, 1.Tora1) døde 1268.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of the Isles

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 250. Asle Dugalssen, Strand-Valdres  Etterslektstre til dette punkt ble født , Strand, Valdres, Nord Aurdal, Oppland; døde 1274, Strand, Valdres, Nord Aurdal, Oppland.



Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !