Ålov Olavsdatter

Ålov Olavsdatter

Kvinne

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Ålov OlavsdatterÅlov Olavsdatter

    Familie/Ektefelle/partner: Algaut Gutreksson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Gauthild Algautsdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 2

  1. 2.  Gauthild AlgautsdatterGauthild Algautsdatter Etterslektstre til dette punkt (1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ingjald Ånundsson, Illråde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 3. Olav Ingjaldsson, Trætelja  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 3

  1. 3.  Olav Ingjaldsson, TræteljaOlav Ingjaldsson, Trætelja Etterslektstre til dette punkt (2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Notater:

    Olav Tretelgja var en svensk konge av Ynglingeætta. Han var sønn av Uppsala-kongen Ingjald Illråde som ble drept av Ivar Vidfadme som ble konge i hele Sveaveldet.
    Olav måtte rømme fra Svitjod eller Svealand etter at far hans falt, fordi svenskene ikke ville ha mer med ynglingene å gjøre. Han ble jaget til skogsbygdene i Värmland, som han ryddet, og slik fikk han også navnet sitt, fordi han selv var med og hogg tømmer der. Olav giftet seg med Sølva eller Solveig, datteren til kong Halvdan Gulltann i Solør, og de fikk sønnene Ingjald og Halvdan Kvitbein.
    Olav ble brent inne fordi svenskene i Värmland trodde han ga dem dårlige år. I motsetning til de tidligere ynglingekongene nektet han å blote og folk mente dette var skyld i uårene. Senere ble det klart for folket at uårene kom av stor folkevekst i landet, og at kongen ikke hadde skylda. Folk i Värmland valgte da Ingjald, sønnen til Olav, til konge for seg. Den andre sønnen, Halvdan, dro til Norge der han ble valgt til konge.
    Historien om Olav er fortalt både hos Snorre Sturlason[1] og i fornaldersagaen Om Opplendingenes konger.

    Familie/Ektefelle/partner: Solveig Halvdansdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 4. Halvdan Olavsson, Kvitbein  Etterslektstre til dette punkt døde, Toten, Oppland.


Generasjon: 4

  1. 4.  Halvdan Olavsson, KvitbeinHalvdan Olavsson, Kvitbein Etterslektstre til dette punkt (3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde, Toten, Oppland.

    Notater:

    Halvdan Kvitbein (levde ca. 710) var den første av ynglingesagaens konger som slo seg ned i Norge. Han var sønn av Olav Tretelgja og Solveig Halvdansdotter. Han var gift med Åsa Øysteinsdotter som han fikk sønnene Øystein Halvdansson og Gudrød Halvdansson med[1].
    Halvdan og broren Ingjald Olavsson vokste opp i Solør hos deres morfar, Solve.
    Halvdans far ble ofret til Odin av de svenske nybyggerne i Värmland på grunn av uår, men da de senere oppdaget at uåret var grunnet i overbefolkning og ikke kongens handlinger valgte noen å krysse Eidskogen og slå seg ned i Solør. Her tok de Halvdan til konge siden han var sønn av deres gamle konge, Olav. De svenskene som ble igjen i Värmland tok hans bror Ingjald til konge.
    Hva det beskrivende kallenavnet ‘Kvitbein’ står for er ikke helt klart, men kan være en karakteristikk av utseendet.
    Halvdan ble etter sigende en stor konge som erobret store deler av Hedmark, Toten, Hadeland og deler av Vestfold. Da hans bror døde arvet han Värmland også. Selv døde Halvdan Kvitbein på Toten og ble hauglagt i Skæreid i Skiringsdal.
    Snorre nevner et kvad av skalden Tjodolv den kvinværske:
    Så sier Tjodolv:
    Hvermann vet
    at Halvdan'
    saknet ble
    av stridsmeklere;
    for Hel sjøl
    til steinrøysa
    tjodkongen
    på Toten tok,
    og Skæreid
    i Skiringssal
    står bøyd over
    brynjekongen.[2]
    Etter Halvdans død ble sønnen Øystein konge og videreførte ynglingeætten som norsk kongsslekt[3].

    Familie/Ektefelle/partner: Åsa Eysteinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 5. Øystein Halvdansson, Fret  Etterslektstre til dette punkt døde 730.
    2. 6. Gudrød Halvdanson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 5

  1. 5.  Øystein Halvdansson, FretØystein Halvdansson, Fret Etterslektstre til dette punkt (4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 730.

    Notater:

    Øystein Halvdansson (Eystein fjert [1]) levde i tiden rundt 730 e. Kr. og var, i henhold til Snorre Sturlasons Ynglingesagaen, småkonge over Vestfold og Romerike. Han var sønn av Halvdan Kvitbein og Åsa Øysteinsdotter og ble gift med Hild Eiriksdotter, datter til Eirik Agnarsson, småkonge i Vestfold. Deres sønn var Halvdan Øysteinsson, også kalt for den gavmilde.[2]
    Øystein arvet av sin far Solør, store deler av Hedmark, Toten, Hadeland og en del av Vestfold. Etter at svigerfaren Eirik Agnarsson døde sønneløs arvet Øystein også resten av Vestfold.
    Snorre forteller at Øystein dro på plyndringsferd til Varna (Rygge i nåværende Østfold) og tok med seg alt av husdyr og verdisaker. Kongen av Varna het Skjold og var etter sigende var «en stor trollmann». Da Skjold kom til stranda og så Øysteins seil vinket han med kappen sin og blåste inn i den. Trolldommen fikk bommen på Øysteins skip til å svinge og slo ham over bord. I sjøen druknet Øystein og det ble hans bane. Liket ble berget og ført til Borre, hvor det ble hauglagt.

    Familie/Ektefelle/partner: Hild Eiriksdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 7. Halvdan Øysteinsson, den gavmilde  Etterslektstre til dette punkt
    2. 8. Harald Øysteinson  Etterslektstre til dette punkt døde 804.

  2. 6.  Gudrød HalvdansonGudrød Halvdanson Etterslektstre til dette punkt (4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 9. Gudrød II Gudrødsson, av Agder  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 6

  1. 7.  Halvdan Øysteinsson, den gavmildeHalvdan Øysteinsson, den gavmilde Etterslektstre til dette punkt (5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Vestfold

    Notater:

    Halvdan Øysteinsson «den gavmilde og matille» er en av de småkongene fra Ynglingeætten som nevnes i Snorre Sturlasons Ynglingesaga i Heimskringla.[1]
    Denne hovedsakelige legendariske sagaen er hovedkilden om Halvdan, bortsett fra et kvad av Tjodolv den kvinværske, som ble kvedet rundt 100-150 år senere, noe som indikerer en livlig muntlig tradisjon på Ynglingeætten. Halvdan er også så vidt nevnt i Historia Norvegiæ, skrevet en gang rundt 1170.
    Snorre forteller at hans paradoksale tilnavn som «gavemild» og «matille» hadde sin årsak at han var rundhåndet i å lønne mennene sine i rede penger, «like mange gullmynter som andre konger ga sølvmynter», men samtidig sultet dem i kostholdet, uten at det oppgis noen grunn til misforholdet. Årsaken til den økonomiske velstanden var derimot at han hadde vært i viking i lange tider og på den måten skaffet seg store rikdommer.
    I den grad Halvdan er historisk var han en småkonge på Vestfold og Romerike en gang kanskje sent på 700-tallet eller rundt 800. Han var sønn av Øystein Halvdansson og Hild, datter av Eirik Agnarsson fra Vestfold. Selv ble Halvdan gift med Liv, datter av en konge «Dag fra Vestmar». Det finnes ingen andre direkte referanser til Vestmar, men det kan ha vært et navn som pekte på kystlandet rundt Langesundsfjorden til Agder.[2] Det eneste avkom etter Halvdan som nevnes er hans direkte etterkommer, Gudrød Halvdansson Veidekonge (eller Stormodige). Gudrød var far til kong Halvdan Svarte og farfar til kong Harald Hårfagre.
    Snorre oppgir også at Halvdans hovedgård var Holtan i Vestfold hvor han døde på sotteseng, og ble gravlagt i Borre. I sin oversettelse av Historia Norvegiæ bemerket Halvdan Koht: «No høyrer vi i frankiske krøniker, at i året 813 var det upprør på Vestfold imot dei danske kongane, og kanskje var det denne kong Halvdan som no gjorde Vestfold sjølvstendigt; Det kann vi ha eit minne um i at Tjodolv kallar mennene hans for 'dei som vann siger'»[3]
    Tjodolvs kvad, som Halvdan Koht henviser til, har strofen «Og seierens menn / siden gjemte / budlungen / der i Borre». 'Budlungen' er et poetisk ord for konge.
    I Steinar Schjøtts nynorske oversettelse av Tjodolvs kvad heter det:
    Og til tings
    den tredje kongen
    løynske Hel
    or heimen baud
    den gong då Halvdan
    som på Holtan budde
    lagnadens dom
    lyda måtte
    og på Borre
    dei beste kjemper
    hovdingen
    i haug lagde.

    Familie/Ektefelle/partner: Liv Dagsdatter. Liv (datter av Dag) ble født , Vestmar, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 10. Gudrød Halvdansson, Veidekonge  Etterslektstre til dette punkt døde 821.

  2. 8.  Harald ØysteinsonHarald Øysteinson Etterslektstre til dette punkt (5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 804.

    Notater:

    Harald Øysteinson, konge av Hedeby
    Harald var den andre kongen av Hedeby Danmark (i dag Haddeby, Schleswig-Holstein, Tyskland)
    Han var sønn av Øystein og Hild, gift med Imhild De hadde 3 barn Halvdan, Harald og Holger
    Harald ble drept i kamp i Irskesjøen
    http://fmg.ac/Projects/MedLands/DENMARK.htm#Halfdandied810A

    Familie/Ektefelle/partner: Irminhild von Sachsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 11. Halfdan II Haraldsson  Etterslektstre til dette punkt

  3. 9.  Gudrød II Gudrødsson, av AgderGudrød II Gudrødsson, av Agder Etterslektstre til dette punkt (6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Ragnvald Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Agder.
    2. 13. Olav Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 7

  1. 10.  Gudrød Halvdansson, VeidekongeGudrød Halvdansson, Veidekonge Etterslektstre til dette punkt (7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 821.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge I Vestfold

    Notater:

    Gudrød fikk halve Vingulmark som medgifte da han giftet seg med Alvhild, datter av kong Alvarin Alvheim fra Alvheim (Bohuslän).
    Etter Alfhilds tidlige død, la Gudrød ut på frierferd til Agder, etter datteren til kong Harald Granraude, Åsa. Harald avviste ham og Gudrød svarte med å ta livet av ham og hans sønn Gyrd, for så å røve med seg Åsa og ta henne til ektemake.
    Gudrød ble myrdet av dronning Åsas skosvein på ordre fra Åsa for mordet på hennes far og bror, og for å ha voldtatt henne.
    Gudrøds tilnavn Veidekonge kan oversettes «jegerkonge».

    Familie/Ektefelle/partner: Åsa Haraldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 14. Halvdan Gudrødsson, Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 809; døde 875, Randsfjorden, Jevnaker, Oppland.
    2. 15. Erik Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt døde 854, Sør-Gylland, Danmark.
    3. 16. N.N Gudfredsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  2. 11.  Halfdan II HaraldssonHalfdan II Haraldsson Etterslektstre til dette punkt (8.Harald6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Notater:

    Halvdan, småkonge av Hedeby (Haithabu)
    sønn av Harald Øysteinson og Irmhild Hans kone er Hilda Alvheim Dagsdatter? de hadde 6 barn Anulo, Hemming, Harald Klak, Reginfred, Rørik og ukjent sønn far til Sigfred og Halvdan
    782 står det i franske annaler at Halvdan sammen med Osmund og Godfred dukker opp som utsendinger fra kong Sigfred ved Karl de Stores Riksdag Paderborn i Niedersachsen, men ytterligere detaljer er ikke tilgjengelige.
    807 informerer franske annaler at "Alfdeni" (Halvdan) med en stor tilhengerskare underkaster seg Karl den store. Han er betegnet som "Northmannorum dux", betyr en mindre nordiske prins. Med seg hadde han sine fire sønner Anulo, Hemming, Harald klakk og Reginfred. På den tiden het den danske kongen Godfred som i 808 angrep abodritterne og byen Reric ved dagens Wismar Den brennes og kjøpmennene makt overføres til Hedeby.
    Det er rimelig å anta at Halvdan har vært imot den konfrontasjonpolitikken til Karl den store som Godfred stod for og flere av hans sønner blir senere lensmenn for Karl den store
    https://no.wikipedia.org/wiki/Hedeby
    https://da.wikipedia.org/wiki/Halfdan_(Alfdeni)
    http://fmg.ac/Projects/MedLands/DENMARK.htm#Halfdandied810B

    Familie/Ektefelle/partner: Hilda. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Harald Klakk Halvdansson  Etterslektstre til dette punkt døde, Jylland, Danmark.

  3. 12.  Ragnvald GudrødssonRagnvald Gudrødsson Etterslektstre til dette punkt (9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde, Agder.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Sigurdsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 18. Aseda Ragnvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  4. 13.  Olav GudrødssonOlav Gudrødsson Etterslektstre til dette punkt (9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 19. Helge Olavson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 8

  1. 14.  Halvdan Gudrødsson, SvarteHalvdan Gudrødsson, Svarte Etterslektstre til dette punkt (10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 809; døde 875, Randsfjorden, Jevnaker, Oppland.

    Notater:

    Norsk Konge omkring 850.
    Vi har kun Snorres ord for at Halvdan Svarte hørte til Ynglingeætten. Han skal ha vært sønn til Gudrød Veidekonge og Åsa, og dermed en yngre halvbror av Olav Geirstadalv. Geirstad er antagelig Gjekstad i Sandar. Dette er nabogården til Gokstad, der en svær skipshaug ble gravd ut i 1880, og grunnen der haugen lå, har antagelig i sin tid tilhørt Gjekstad. En høvding i 50-60 års alderen lå i skipet, og dateringen kan passe, slik at det kan være fristende å tenke på Olav. Tradisjonen kaller ham Geirstadalv.
    Det er merkelig lite i overleveringen som knytter Harald Hårfagre til Vestfold. Vi må likevel bli stående ved, som det rimeligste - siden det ikke finnes spor av noen annen opprinnelse i overleveringen - at Halvdan Svarte virkelig var et skudd på Ynglingeætten i Vestfold. Men han kan ha tilhørt en nordligere gren. Saga og sagn knytter ham først og fremst til Ringerike og Hadeland, og den sikreste tradisjonen om hans grav er den som sier at han ble hauglagt på Stein på Ringerike. Vi regner altså med at han rådde for et ikke ubetydelig rike på Vest-Opplandene, men at han også har fått Vestfold i sin makt - vel etter at Ragnvald Olavsson på en eller annen måte er forsvunnet ut av bildet.
    Halvdan Svarte skal ha vært gift med Ragnhild, datter av en kong Harald Gullskjegg i Sogn. Han omkom på vårparten 860 under en tur på isen på Randsfjorden.
    Snorre Sturlasson: Halvdan Svartes Saga:
«1. Halvdan var årsgammel da faren falt, Åsa, mor hans, reiste straks vest til Agder med ham, slo seg ned der og tok det rike som hennes far hadde hatt. Der vokste Halvdan opp, han ble snart stor og sterk, han var svart i håret, og ble kalt Halvdan Svarte. Da han var 18 år gammel, fikk han kongedømme på Agder, like etter reiste han til Vestfold og delte riket der med broren, Olav. Samme høst dro han med en hær til Vingulmark mot kong Gandalv, de hadde mang en strid og det var seier på begge sider, men til slutt ble de forlikt; Halvdan skulle ha halve Vingulmark, slik som Gudrød, far hans hadde hatt før.»
    «9. Halvdan Svarte kjørte fra veitsle på Hadeland, og veien hans falt slik at han kjørte over Randsfjord; det var om våren; det var varmt av solen og det tinte godt. Og så kjørte de over Røykensviken, der hadde de brukt å vanne buskapen om vinteren, og der det var kommet møkk på isen, hadde det gravd seg hull av solvarmen. Da nå kongen kjørte over der, så røk isen, og der druknet kong Halvdan og en mengde mennesker, da var han 40 år gammel. Han hadde vært så årsæl en konge. Folk sørget så over ham, at da det ble kjent at han var død, og at liket var ført til Ringerike og skulle gravlegges der, så kom det stormenn fra Romerike og Vestfold og Hedmark, og alle krevde de å få liket med seg og hauglegge det i sitt fylke; alle trodde at de skulle få godt år om de fikk det. De ble forlikt på den måten at de delte liket i fire deler; hodet ble lagt i haug på Stein på Ringerike, og hver av de andre tok sin del med seg hjem og haugla den der, og alle disse haugene heter Halvdanshauger.»

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Haraldsdotter. Ragnhild (datter av Harald, "Gullskjegg" og Sølvør Hundoltdotter) ble født , Ringerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 20. Harald Halvdansson, Hårfagre  Etterslektstre til dette punkt ble født 858 , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde 932, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Thora Haraldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 21. Gottfried Halftansson  Etterslektstre til dette punkt døde 885.

  2. 15.  Erik GudrødssonErik Gudrødsson Etterslektstre til dette punkt (10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 854, Sør-Gylland, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 22. N.N Erikson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sør-Gylland, Danmark; døde, Sør-Gylland, Danmark.

  3. 16.  N.N GudfredsdatterN.N Gudfredsdatter Etterslektstre til dette punkt (10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Harald Klakk Halvdansson. Harald (sønn av Halfdan II Haraldsson og Hilda) døde, Jylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Tyrne Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 24. Thyra Dannebod  Etterslektstre til dette punkt døde 935, Jelling, Danmark.

  4. 17.  Harald Klakk HalvdanssonHarald Klakk Halvdansson Etterslektstre til dette punkt (11.Halfdan7, 8.Harald6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde, Jylland, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Danmark

    Notater:

    Harald Klakk Halvdansson, småkonge på Jylland , ca 812-815, og fra 819-826.
    Tilnavnet «Klakk» betyr svak eller kraftløs Det passer godt på harald fordi han gang på gang søker hjelp hos Ludvik den fromme i steden for å klare seg selv.
    Han må ha vært gift flere ganger første gang mulig med datteren til kong Godfred, de hadde barna Godfred, Rolf, Ingeborg (Tyrne) og Sigfred.
    Han var gift med Sigrid Helgesdatter og de hadde datteren Gisela.
    Frankerkongen Ludvig den fromme (Ludvig I av det tysk-romerske rike) hadde ingen effektiv flåte, og det gjorde kysten av Friesland sårbart for angrep fra sporadiske danske vikingangrep. I 826 innledet kong Ludvig forhandlinger med Harald Klakk og tilbød å gi han deler av Friesland mot at Harald forsvarte den frisiske kysten mot framtidige vikingangrep. Harald tok imot og senteret for lenet var lokalisert i nordvestlige Tyskland, vest for Oldenburg.
    I følge danske kilder skal Harald Klakk ha vært en bror av en Anulo Halvdansson som ble kåret til samkonge med en annen bror Reginfred Halvdansson i 812 inntil de ble fordrevet av sønnene til kong Gudfred (Gudrød) Sigfredsson Veidekonge to år senere. I disse kampene ble Reginfred drept. Det var derfor Harald søkte støtte hos den mektige kong Ludvig den fromme,sønn av Karl den store. I 815 går han inn i Jylland med frankisk hær og Gudrødsønnene trekker seg tilbake til Fyn. Frankerhæren returnerer derimot sørover etter å ha tapt styrker i et bakhold.
    I 826 er Harald Klakk i et møte i det kongelige palasset i Ingelheim am Rhein hvor frankerkongen uttrykker sin bekymring for urolighetene i grenseområdene i nord. Det sies at Harald og hans følge mottatt med stor prakt, og som gjenytelse lar den danske småkongen seg døpe i et kirkemøte den 24. juni 826, noe som må ses som både en symbolsk som direkte underkastelse for kong Ludvig den fromme. Etterpå drar han tilbake til Danmark, sannsynligvis til Hedeby, sammen med to munker, Ansgar og Aubert, for å spre kristendommen i det hedenske nord.
    http://fmg.ac/Projects/MedLands/DENMARK.htm#Halfdandied810B
    https://da.wikipedia.org/wiki/Harald_Klak

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Gudfredsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Tyrne Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 24. Thyra Dannebod  Etterslektstre til dette punkt døde 935, Jelling, Danmark.

  5. 18.  Aseda RagnvaldsdatterAseda Ragnvaldsdatter Etterslektstre til dette punkt (12.Ragnvald7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Øystein Ivarsson, Glumra. Øystein (sønn av Ivar Halvdansson, Opplendings Jarl og N.N Eysteinsdatter) døde 890. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 25. Ragnvald Øysteinson, Mørejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 820; døde 892.

  6. 19.  Helge OlavsonHelge Olavson Etterslektstre til dette punkt (13.Olav7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. Injald Helgeson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 9

  1. 20.  Harald Halvdansson, HårfagreHarald Halvdansson, Hårfagre Etterslektstre til dette punkt (14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 858 , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde 932, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge fra før 900 til 932.
    Overleveringen fra sagaen vil vite at Harald ble fostret langt hjemmefra, og at det var liten kjærlighet mellom far og sønn. Det kan vel være at Harald ble fostret i Sogn, og at den personlige kunnskapen han på denne måten skaffet seg om Vestlandet, har vært med på å forme en gryende tanke om å legge hele Norge under seg.
    Harald Hårfagre samlet Norge - sier sagaene. Vi må konstatere at vi har lite sikker kunnskap om Harald Hårfagre og rikssamlingen. Selv tilnavnet «hårfagre» stemmer neppe. I engelske og franske kilder er det Harald Sigurdsson, i norske kilder kalt «Hardråde», som bærer dette tilnavnet. Tilnavnet må i ettertid ha blitt flyttet over på den første Harald, som også hadde et tilnavn knyttet til håret, nemlig «lufa» - lurvehode.
        De danene som angrep England, må også ha omfattet menn fra områder i dagens Norge. Og betegnelsen «dansk tunge» (donsk tunga) blir i kildene brukt dels som fellesbetegnelse for de nordiske språk, dels om de enkelte språk - særlig om norsk og islandsk. Likevel er det klart at skandinavene skilte mellom forskjellige folkegrupper innen Norden, selv om man registrerte likhetspunkter. 
    Det eldste sikkert tidfestede belegget for betegnelsen «nordmann» finnes i latinsk form i en irsk annalnotis fra året 874. Her står det at kongen i Dublin kalles Ivar, og at han er konge over alle nordmenn i Irland og Britannia. I «Haraldskvedet», som skal være diktet av Haralds hirdskald Torbjørn Hornklove etter slaget i Hafrsfjord omtrent på samme tid som annalnotisen, finner en uttrykket «drottin norðmanna» (nordmennenes herre).
    Den eldste kjente beskrivelsen av Norge finnes i den nordnorske høvdingen og kjøpmannen Ottars beretning ved sitt besøk hos kong Alfred den Store av Wessex (871-99). Beretningen er tatt inn i den geografiske innledningen til kong Alfreds oversettelse av den spanske munken Orosius' verdenshistorie fra 400-tallet. Ottar fortalte at han bodde lengst nord av alle nordmenn, i det fylket som het Hålogaland, men at landet strakk seg videre nordover, der samene holdt til. Han skildrer «nordmennenes land» som det lange og smale kystlandet sørover. Han kunne seile til den byen sør i landet som kaltes Skiringssal på én måned hvis man lå i land om natta og ellers hadde god bør. Han hadde da Norge («Norweg» eller «Norðwegr» - veien mot nord) på babord side hele veien. Fra Skiringssal seilte han på fem dager til byen Hedeby, som hørte under danene. På turen hadde han da på babord side Danmark og på styrbord side åpent hav i tre dager. To dager før han kom til Hedeby, hadde han på styrbord side Jylland og «Sillende» og mange øyer, og i to dager hadde han på babord side de øyene som hørte til Danmark.
    Med andre ord: Det er leia rundt kysten som har gitt landet navn - denne brede ferdselsåren, handelsveien som betydde rikdom og makt. Leia som førte til Skiringssal i Vestfold. «Nordmenn» var altså ikke bare en liten gruppe i en del av Norge. Det må ha hersket en forestilling, både blant dem som bodde der, og blant andre, om det norske kystlandet som noe spesielt og skilt fra andre områder, og om at folk i dette området var nordmenn, til forskjell fra andre folk som Ottar også nevner: Svear, daner, kvener, bjarmer og finner. Nordveien og nordmenn kan selvsagt ha vært oppfattet ut fra rent geografiske forhold, og ikke som uttrykk for felles identitet ut over dette. Samtidig hadde folkegruppene i landet egne navn. 
    På den andre siden ser det ut til at nordmennene, til tross for sin «danske tunge», utgjorde en språklig og kulturell enhet sammenliknet med nabofolkene, noe man mener fremgår av runeinnskrifter, stedsnavn og mytologi. Også de eldste landskapslovene viser kanskje en slik enhet, ettersom disse har langt større likhet innbyrdes enn noen av dem har med tilsvarende svenske eller danske lover.
        Kildene er samstemte om at Harald var sønn av Halvdan Svarte, konge på Opplandene. Men vi har ingen entydige opplysninger om hvor Harald selv kom fra. Kildene synes å trekke i ulik retning. Eldre historikere har i stor grad, i likhet med Snorre, ment at Vestfold måtte være utgangspunkt for rikssamlingen. Snorre hevder Harald var fra Vestfold og av ynglingætta, en kongeætt fra svensk Uppland med en utløper til Vestfold. Han bygger dette på skaldekvadet «Ynglingatal», til tross for at Harald selv ikke er nevnt i dette kvadet. 
    Både i kvad og de eldste sagaene berettes det at Harald etter rikssamlingen holdt til på kongsgårdene sine på Vestlandet - Seim i Nord-Hordland og Årstad, Fitjar på Stord, Avaldsnes på Karmøy og Utstein i Rogaland. Det samme gjorde de etterfølgende «riks»-kongene. Dette skulle kunne forklares ut fra strategiske hensyn, nemlig at de ville holde vestlandshøvdingene og vikingreirene på Vesterhavsøyene under oppsikt. 
    Beskrivelsen av Harald i Haraldskvedet tyder på at han var sjøkonge, altså vikinghøvding, sågar en stor vikinghøvding ifølge «Glymdråpa». Dette vil naturlig knytte Harald til Vest-Norge, selv om det ikke utelukker Vestfold. Men når hele sagamaterialet knytter Harald til Opplandene på farssiden og til Sogn, der han ble konge etter morfaren, mens kun de yngste sagaene knytter ham til Vestfold, er det rimelig å slutte at vestfold-tilknytningen er en senere konstruksjon, og at Sogn var utgangspunktet for erobringene.
        Haraldskvedet er et samtidsbelegg for det siste større slaget Harald måtte utkjempe i Norge. Det har vært en omfattende debatt om hvem som var Haralds motstandere, selv om vi ikke engang vet om dette virkelig var det avgjørende slaget. 
    Kvadet opplyser at motstanderne kom østfra, de er «øst-kakser». Harald er konge over austmennene, men han bor på Utstein. Motstanderne løp hjem over Jæren, hvilket må bety østover forbi Jæren. «Austmennenes konge» kjemper altså mot noen som også må kunne betegnes som «austmenn», og han kommer nordfra, fra Utstein. Dette er tilsynelatende motstridende opplysninger, og flere tolkningsmuligheter har vært foreslått, tolkninger som bygger på kompliserte resonnementer. 
    Fastholder vi at utgangspunktet for erobringene var Sogn, vil det være mulig og rimelig at slaget sto mot småkonger eller høvdinger på Vestlandet, eller at Harald forsvarte sitt område mot angrep østfra - det være seg vikværinger eller dansker, eller en kombinasjon av disse. Men når hæren som møtte Harald i Hafrsfjord, besto både av krigerbønder («haulder») og av profesjonelle krigere («berserker» og «ulvhedner»), kompliserer dette bildet. Dette kan nemlig tyde på at Harald angrep et rike som forsvarte seg både ved hjelp av de profesjonelle krigerne til høvdingene i området og ved hjelp av folkeoppbud. 
    Vi vet ikke hvem Harald vant over i slaget, bare at han erobret landet fra Sogn og sørover, Hordaland, Rogaland og kanskje Agder. Det området han fortrinnsvis oppholdt seg i, var Sørvestlandet. Her hadde han direkte kontroll, men han hadde i kraft av sin styrke trolig overherredømme over tilgrensende områder. Dette innebar at den direkte kontrollen i de underordnete områdene lå hos en lokal hersker. Han skulle anerkjenne overherren, gi ham militær støtte ved behov og kanskje betale tributt som symbol på underordning. Slike «overherredømmer» var vanlige i Europa på denne tiden. Et eksempel er danskekongenes overherredømme over de i dag vest-svenske områdene Bohuslän, Halland og Västergötland, kanskje også over Østfold i Norge. I alle fall regnet Ottar den nåværende norsk-svenske kysten (Østfold-Bohuslän), kanskje også det indre Oslofjord-området, som dansk. Han forteller at når han seilte fra Skiringssal i Vestfold til Hedeby, hadde han Danmark på venstre hånd. I nyere forskning oppfatter man disse områdene og de danske øyene, landet øst for Storebelt, som «danenes grenseområde» (Dan-«mark»). Danenes kjerneområde, danenes land, var Jylland, men tyngdepunktet flyttet seg stadig øst- og nordover. Liknende dansk kontroll har man tenkt seg over Vestfold og det indre Oslofjordområdet. Overherredømmer var ustabile og personavhengige; graden av underordning varierte, og de var ofte kortlivet, noe ikke minst eksempler fra England viser. I tiden rundt Harald Hårfagres erobringer var danskene opptatt med indre oppgjør. Dette kan ha gitt Harald mulighet til å etablere overherredømme i danske interesseområder, for eksempel Vestfold. Liknende herredømme kan ha blitt etablert på Møre. Derimot synes Trøndelag og Nord-Norge å ligge utenfor Haralds maktområde. Her utøvde ladejarlene tilsvarende makt og kom i perioder til å konkurrere med hårfagreætlingene om kontrollen over den vestlige, midtre og nordlige delen av landet. 
    Snorre, og med ham historikerne på 1800-tallet, mente Harald samlet og hersket over hele Norgesveldet. Men kildematerialet sett under ett tyder mest sannsynlig på at Sørvestlandet var Haralds kjerneområde, og at kontrollen her ga ham makt til å hevde overherredømme over andre landsdeler.
        Historikernes syn på årsakene til rikssamlingen har vært ulike. Mest original er Snorre, når han hevder at erobringslysten ble tent i Harald da Gyda avslo å bli én av hans mange koner fordi han bare var småkonge. 
    Den forklaringen som med visse modifikasjoner lenge har vært sett på som den rimeligste, ble lansert på 1930-tallet av Johan Schreiner d.e. For ham var den historiske utviklingen en følge av samfunnsklassenes økonomiske interesser og motsetninger. I Nord-Norge hadde aristokratiet herredømme. Disse høvdingene kan ha basert mye av sin makt på finneskatten, slik Ottar forteller. Skatten besto av luksusprodukter som ble eksportert sørover til Skiringssal og Hedeby. Følgelig hadde også Vestfold-aristokratiet interesse av denne luksusvareeksporten. Disse to gruppene ville nå sammen med ladejarlen sikre sine handelsinteresser mot de vestnorske vikinghøvdingene, som forstyrret denne trafikken gjennom å kreve avgifter eller drive regelrett plyndring av handelsfartøyene. En allianse mellom Harald og ladejarlen med dette for øye muliggjorde jarlens herredømme i Trøndelag og Haralds på Vestlandet. Denne teorien forutsetter imidlertid enten at Harald hadde herredømmet over Vestfold og handelsinteressene der, eller også at Harald var alliert med danskekongen - dersom denne virkelig kontrollerte Vestfold. 
    Andreas Holmsen, som overtok dette synet, kom etter hvert til en annen oppfatning. Handelsinteressene var fremdeles avgjørende, men slik Holmsen så det, var det Haralds erobringer som truet trafikken langs kysten. Dette skapte en allianse mellom ladejarlen og danskekongen, som kontrollerte Hedeby. 
    Det er likevel rimelig å forestille seg at dansk ekspansjonspolitikk i Norge må ha skapt motkrefter. I stedet for å underkaste seg dansk overherredømme kan man ha blitt stimulert til motstand, noe som krevde samarbeid mellom høvdingene. Haralds samling kan altså betraktes som følgen av mobilisering mot en mektig fiende. De økonomiske og samfunnsorganisatoriske forutsetningene for rikssamling og mer sentralisert herskermakt kan ha nådd et slikt utviklingsnivå at Haralds samlingsprosjekt kan ses på som et første skritt nettopp i den retning. 
    Claus Krag vil tone ned betydningen av Haralds virksomhet og betrakte den på linje med andre vikingkongers erobringer. Behovet for å forklare den som noe ekstraordinært vil da falle bort. Harald må imidlertid, også ifølge Krag, i samtiden ha vært betraktet som en betydelig høvding, noe både kontakten med den engelske kongen Adalstein og senere forestillinger om hårfagreættens arverett til riket viser.
        Dateringen av Haralds rikssamling byr på problemer. På slutten av 800-tallet oppfatter Ottar Norge som en geografisk enhet, men antyder intet om politisk enhet eller kongemakt. Ottars beretning står imidlertid i den «geografiske» innledningen til kong Alfreds oversettelse av den spanske munken Orosius' verdenshistorie fra 400-tallet, og Ottar nevner verken Harald eller andre fyrster. 
    Dateringen i sagaene er relativ. De oppgir antall vintrer siden en viss begivenhet fant sted, og hvor lenge konger levde og regjerte. Det viser seg imidlertid at sagaenes kronologi ikke stemmer overens, og at de inneholder hull. Islandske «frode» (vise) menn la slaget i Hafrsfjord til begynnelsen av 870-tallet. 
    Rudolf Keyser (1830-tallet) tar utgangspunkt i slaget ved Svolder i år 1000, og ved å telle seg bakover gjennom antall år kongene ifølge sagaene hersket, kunne han etter noe subjektivt valg fastsette årstallet for slaget i Hafrsfjord til 872. Dette årstallet ble spredt folket gjennom P. A. Munchs historie. 
    Halvdan Koht (1921) avviste sagaenes datering, men tok også utgangspunkt i år 1000. Fra da av og tilbake til Harald var det så og så mange ætteledd à anslagsvis 30 år. Han kom da til at slaget må ha stått ca. 900. Ved å bruke denne metoden også på Ladejarlætten og andre ætter innen- og utenlands fant han godt samsvar. Ut fra dette skulle Harald være født ca. 865 og ha dødd ca. 945. Denne tidfestingen var lenge akseptert i historikermiljøet. 
    Den islandske historikeren Ólafia Einarsdóttir har som den første systematisk studert sagakronologi. Hun mener å påvise at sagaskriverne var lærde menn, oftest prestelærde, og med kjennskap til gamle irske dateringssystemer. Sagaenes opplysninger er riktige, hevder hun, men problemet er bruk av forskjellige tidssystemer og måten å regne regjeringstid på. På grunn av dette finnes tilfeller av overlapping og dobbelttelling av tid. Hun kommer til at Haralds dødsår må være 931-32, slik også Are Frode gjorde. Haftsfjordslaget burde da kunne trekkes tilbake til 870-75. Hennes oppfatning om Haralds dødsår synes nå akseptert. Dateringen av slaget i Havsfjord er man fremdeles mer usikker på, men 880-tallet synes akseptabelt for de fleste.
        Vi kan se bort fra at Harald var rikskonge med geografisk, politisk, økonomisk og militær makt. Alle forestillinger om sentralisert styre bør glemmes. Kongens maktgrunnlag var hirden, altså profesjonelle krigere som fulgte ham, og muligens stående styrker rundt om i riket. Han hadde intet folkeoppbud, ingen politi- eller rettsmakt, ingen skatteinnkreving. 
    Kongen var fysisk «allmektig», utøvde makt etter eget forgodtbefinnende og nektet alle andre dette. Det vil si at han forbød økonomisk utnyttelse av sitt område for andre enn seg selv. I «Glymdråþa» fortelles det at Harald straffet «tyver», noe som kan vise til at han beskyttet sitt rike mot vikinger. At hans yngste sønn Håkon ble oppfostret hos kong Adalstein i England, tyder på samarbeid med den engelske kongen mot felles fiender, som kan ha vært vikinger fra vikingrikene på De britiske øyene. Helt sikkert hadde Adalstein og Harald en felles fiende i danskekongen, da danskekongenes ekspansjonslyst rettet seg både mot England og Norge. Inspirasjon og forbilder for etableringen av riket kan Harald ha hentet utenfra - fra Danmark, England eller til og med Frankerriket. 
    Ifølge Snorre og Egilssagaen tok Harald landskyld (jordleie) av alle bønder, han «tok odelen» fra dem. Denne påstanden er uklar og omdiskutert, den kan neppe tolkes dit hen at Harald så på all jord som sin private eiendom. Slike forestillinger hadde han nok ikke, og heller ikke et administrasjonsapparat som kunne kontrollere dette. Harald gjorde vel det samme som vikinghøvdingene ellers gjorde, krevde mat av bøndene når han trengte det, kanskje kamuflert som gave eller hjelp. Dette var ikke noen form for fast skattlegging, som var ukjent for nordgermanerne på denne tiden. Ved å reise rundt mellom kongsgårdene kunne kongen «høste landet», markere sin makt og øve effektiv kontroll, noe som var det normale også ellers i Europa. 
    Når Harald stoppet den vilkårlige viking- og voldsaktiviteten i sitt område, var han til nytte for bøndene, og en kan kanskje ane spirene til et nærmere samarbeid mellom kongemakt og bondesamfunn. Det er mulig han fikk bøndene med på å opprette et «veitslesystem», altså frivillige kostytelser, når han reiste rundt. I alle fall fikk han inntekter fra de eiendommene han tok fra sine beseirete motstandere. jordegods og kanskje veitslerett ga underhold for hirden og ham selv. Da kunne det løse godset til de beseirert vikinghøvdingene og småkongene brukes til å belønne hirdmennene med.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
«9. Kong Håkon reiste nå tilbake til Trondheimen og ble der vinteren over, der regnet han siden han hadde sitt hjem. Han bygde den største hovedgården sin der, den heter Lade. Den vinteren giftet han seg med Åsa, datter til Håkon jarl Grjotgardsson, kongen satte nå Håkon svært høyt. ...»
    «17. Kong Harald fór med hærskjold over store deler av Götaland, han hadde kamp mange ganger der på begge elvesider, og som oftest vant han. I en av disse kampene falt Rane Gautske. Da la kong Harald under seg hele landet nord for Elv og vest for Vennern, og dessuten hele Vermland. Da han nå vendte tilbake derfra, satte han Guttorm hertug igjen der til landevern, og satte mye folk hos ham; selv dro han til Opplandene og bodde der en stund. Derfra gikk han nord over Dovrefjell til Trondheimen, og der var han en lang stund igjen. Nå tok han til å få barn; han og Åsa hadde disse sønnene: Guttorm, som var eldst, Halvdan Svarte og Halvdan Hvite - de var tvillinger, den fjerde het Sigfred. De vokste alle sammen opp i Trondheimen med heder og ære.»
    «21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv(?), Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.
    Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; det nevner Hornkolve:
         «Han vraket holmryger
     og hordemøyer,
     alle fra Hedmark
     og av Håløygætt;
     kongen den ættstore
     tok kone fra Danmark.»
    Kong Haralds barn ble hvert av dem fødd opp der moren kom fra. Guttorm hertug hadde øst vann over den eldste sønnen til kong Harald og gitt ham sitt navn; han knesatte denne gutten og var hans fosterfar, og tok ham med seg øst til Viken, der vokste gutten opp hos Guttorm hertug. Guttorm hertug hadde hele landsstyringen der i Viken og på Opplandene, når kongen ikke var der.»
    Snorre utstyrer Harald med hele 20 sønner, og enda et par-tre barn er kjent fra andre kilder. Men Øyvind Skaldespiller sier at Håkon Adalsteinsfostre - som synes å ha vært den lengstlevende av brødrene - hadde åtte brødre i Valhall. Det kan passe med at ni er omtrent det antallet Hårfagresønner som har en klar plass i historien. De vokste opp på forskjellige kanter av landet, alt etter hvor de hadde morsætten sin. Det er uklart hvor stor makt Harald Hårfagre selv fikk i Trøndelag; jarlen Håkon Grjotgardsson falt allerede under rikssamlingskampene, og sønnen Sigurd må ha vært mindreårig da. Det kan ha bidratt til at Harald ble i stand til å utøve større innflytelse her enn opprinnelig forutsatt, og i Egils saga møter vi også hans menn på Hålogalandskysten med krav om skatt. Dermed kan det også være at Snorre har rett i å plassere Haralds sønn Halvdan (kalt Svarte etter farfaren) som underkonge i Trøndelag. Halvdan skal ha vært dattersønn av Håkon jarl. Med finnejenta Snefrid skal Harald ha hatt sønner som Sigurd Rise og Ragnvald Rettilbeine, som ble konger på Vest-Opplandene. Dessuten mener Snorre at det også var Harald-ætlinger som hersket på Hedemarken og i Gudbrandsdalen - han knytter tradisjonene om kongene Dag og Ring til ætten - men det er nok med mer tvilsom rett. I Viken satt Olav og Bjørn Farmann (kjøpmann). Eirik selv fikk Nordvestlandet i første omgang.
    Harald ble gravlagt på gården Hauger (Gar) ved Haugesund.

    Familie/Ektefelle/partner: Snefrid Svåsesdatter. Snefrid (datter av Svåse, Finnekonge) ble født , Tofte, Gudbrandsdalen, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 27. Sigurd Haraldson, Rise  Etterslektstre til dette punkt døde 937, Haugesund, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Svanhild Øysteinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 28. Olav Haraldson, Geirstad Alv  Etterslektstre til dette punkt døde 934, Tønsberg.
    2. 29. Bjørn Haraldson, Farmand  Etterslektstre til dette punkt døde 927, Tønsberg.

    Familie/Ektefelle/partner: Gyda Eriksdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 30. Ålov Haraldsdatter Årbrot  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Åshild Ringsdatter. Åshild (datter av Ring Dagsson) ble født , Ringerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 31. Ingebjørg Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Eiriksdatter. Ragnhild (datter av Erik N.N) ble født , Jylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 32. Erik Haraldsson, Blodøks  Etterslektstre til dette punkt ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England.

  2. 21.  Gottfried HalftanssonGottfried Halftansson Etterslektstre til dette punkt (14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 885.

    Notater:

    Konge av Haithabu

    Familie/Ektefelle/partner: Gisela de Lorraine. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 33. Ludmilla Ranghildis von Ringelheim  Etterslektstre til dette punkt

  3. 22.  N.N EriksonN.N Erikson Etterslektstre til dette punkt (15.Erik8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Sør-Gylland, Danmark; døde, Sør-Gylland, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 34. Erik N.N  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sør-Gylland, Danmark; døde, Sør-Gylland, Danmark.

  4. 23.  Tyrne HaraldsdatterTyrne Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Helgesson, Hjort. Sigurd (sønn av Helge Olavson, Den Kvasse og Åslaug Sigurdsdatter) døde, Ringerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  5. 24.  Thyra DannebodThyra Dannebod Etterslektstre til dette punkt (16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 935, Jelling, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Gorm, Den Gamle. Gorm (sønn av Harde-Knut Sigurdson) ble født , Danmark; døde 958, Jelling, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 35. Harald I, Blaatand  Etterslektstre til dette punkt ble født 911 , Danmark; døde 1 Nov 987, Jomsborg, Wallin, Polen.
    2. 36. Gunhild Gormsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 37. Toke Gormsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 912 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 985, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.

  6. 25.  Ragnvald Øysteinson, MørejarlRagnvald Øysteinson, Mørejarl Etterslektstre til dette punkt (18.Aseda8, 12.Ragnvald7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 820; døde 892.

    Notater:

    Ragnvald Øysteinsson Mørejarl (norrønt Rögnvaldr Mœrajarl) (cirka 830 – 892) var en jarl på nordvestlandet i Norge på midten av 800-tallet, tilsvarende det området som i dag heter Møre og Romsdal.

    Ragnvald var sønn av Øystein Ivarsson som ble kalt for Øystein Glumra. I henhold til Orknøyingenes saga går Ragnvalds ætt tilbake til «Heite Gors sønn var far til Sveide sjøkonge, far til Halvdan den gamle, far til Ivar Opplendingejarl, far til Øystein Glumra, far til Ragnvald jarl den mektige og den rådsnare». Den samme sagaen strekker hans ætt tilbake til en mytologisk opprinnelse til skikkelse ved navn Fornjot fra Finland eller Kvenland.
    Snorre Sturlason skriver i Harald Hårfagres saga i Heimskringla: «Ragnvald Mørejarl var den kjæreste venn kong Harald hadde, og kongen satte ham høyt. Ragnvald jarl var gift med Hild, datter til Rolv Nevja; deres sønner var Rolv og Tore. Ragnvald jarl hadde noen frillesønner også; en het Hallad; en annen Einar og en tredje Rollaug; de var voksne da de ektefødte brødrene deres var barn ennå. Rolv var en stor viking; han var så svær til vekst at ingen hest kunne bære ham, derfor gikk han til fots overalt. Han ble kalt for Gange-Rolv. Han herjet ofte i austerveg.»
    Ragnvald var således far til sagnomsuste Gange-Rolf som i sagalitteraturen er blitt identifisert som den nordbo som franskmennene kaller for «Rollo» og som grunnla et jarldømme i Normandie. Dette har imidlertid aldri blitt historisk dokumentert ettersom kildene spriker i alle retninger, en av dem som stiller seg bak de tidligere nevnte tradisjonene er Jón Viðar Sigurðsson i boken Norsk Historie 800 – 1300 (Det Norske Samlaget, 1999). Via sønnen Torv-Einar ble Ragnvalds ætt giftet inn i det skotske kongehuset.

    Familie/Ektefelle/partner: Hild Rolvsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 38. Rolf Rangvaldson, Gange-Rolf  Etterslektstre til dette punkt døde 932, Normandie, Frankrike.
    2. 39. Tore Rangvaldson, Teiande  Etterslektstre til dette punkt døde 940.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 40. Einar Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt døde 910.

  7. 26.  Injald HelgesonInjald Helgeson Etterslektstre til dette punkt (19.Helge8, 13.Olav7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 41. Olav Injaldson, Kvite  Etterslektstre til dette punkt ble født 853; døde 872, Dublin, Leinster, Irland.


Generasjon: 10

  1. 27.  Sigurd Haraldson, RiseSigurd Haraldson, Rise Etterslektstre til dette punkt (20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 937, Haugesund, Rogaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Hedafylkene

    Notater:

    Sigurd Haraldsen Rise
    Konge over Hadafylke (Ringerike, Hadeland). ca 900
    Han var sønn av Harald Hårfagre og Snøfrid Svånedatter.
    Han hadde sønnen Halvdan Grå

    http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Haraldsson_Rise
    http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Sigurd%20Rise%20%28Haraldsson%29
    Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga, kap 25-26 http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga Olav Tryggvasons saga avsnitt 60 http://www.olhov.net/olavtry.html
    vis alle
    Nærmeste familie

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 42. Halftan Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ringerike, Buskerud; døde 960, Haugesund, Rogaland.

  2. 28.  Olav Haraldson, Geirstad AlvOlav Haraldson, Geirstad Alv Etterslektstre til dette punkt (20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 934, Tønsberg.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Viken

    Notater:

    Olav «Geirstad-Alv» var konge i Viken.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
«21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.
Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; ...».
    Snorre beskriver også tidligere en Olav Geirstad-Alv som var bror til Halvdan Svarte.
    Ca. 912 ga Harald Hårfagre alle sine sønner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike. Etter Haralds død i 933 tok vikværingene ham til overkonge.
    Olav ble allerede i 934 drept i Tunsberg av sin bror Erik Blodøks.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
«42. Kong Harald var nå åtti år gammel, han ble så tungfør at han ikke syntes han orket å reise rundt i landet mer eller styre med kongens saker. Da leidde han Eirik, sønn sin, til høgsetet og ha ham makten over hele landet. Men da de andre sønnene til Harald fikk høre det, så satte Halvdan Svarte seg i kongshøgsetet; han tok styringen over hele Trondheimen, og i det hadde han alle trønderne med seg. Etter Bjørn kjøpmanns fall hadde hans bror Olav fått riket i Vestfold, og han hadde hos seg Gudrød, sønn til Bjørn. Olavs sønn het Trygve, Gudrød og han var fosterbrødre og jevnaldrende på lag, begge hadde gode evner og var fulle av framferd. Trygve var større og sterkere enn noen annen.
    Da nå vikværingene hørte at hordene hadde tatt Eirik til overkonge, tok de Olav til overkonge der i Viken, og han tok makten der. Dette likte slett ikke Eirik. To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge.»
    «43. Kong Harald levde i tre år etter att han hadde gitt Eirik enevelde over riket; da var han på Rogaland eller Hordaland, på de storgårdene han hadde der. ...»
    «44. Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt.
    Eirik dro omkring i Viken og la den under seg og ble der lenge om sommeren. Trygve og Gudrød flyktet til Opplandene». 1

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 43. Trygve Olavsson  Etterslektstre til dette punkt døde 963, Sotenäs, Bohuslän, Sverige.

  3. 29.  Bjørn Haraldson, FarmandBjørn Haraldson, Farmand Etterslektstre til dette punkt (20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 927, Tønsberg.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Vestfold

    Notater:

    Bjørn Farmann (død 927) var ifølge Snorres kongesagaer en småkonge i Tønsberg i Vestfold og sønn av Harald Hårfagre. I sagaen om Harald Hårfagre i Heimskringla forteller Snorre Sturlason at kong Bjørn hadde kjøpskip i fart til andre land. Bjørn skal ha vært både en klok og omtykt mann, og var en god høvding. Bjørn Farmann skal ha blitt drept av Eirik Blodøks på Sem kongsgård og gravlagt i Farmannshaugen der. Ved utgravninger i 1917 og 1918 viste det seg imidlertid at haugen ikke inneholdt noen grav, men antakelig var en rituell haug fra jernalderen. Han hadde sønnen Gudrød, som ble far til Harald Grenske, som siden ble far til Olav den hellige.[1] Bjørn er også nevnt i Øyvind Skaldespillers kvad Hákonarmál.[2]
    Forfatteren av Fagerskinna omtaler Bjørn som «Bjørn Farmann, som noen kalte Buna».[3] Kanskje kan to Bjørn'er ha blitt forvekslet, for Bjørn Buna var ifølge blant andre Laksdøla saga en herse i Romsdalen.[4] Are Frode omtaler Bjørn Farmann (også omtalt som Bjørn Buna) som herse i Sogn. Bjørn var igjen sønn til Vedrar-Grims, som også var herse i Sogn. Denne ætteopplysningene er satt opp av Are Frode kring år 1120 – omkring hundre år før Snorre. Det er derfor større grunn til å vektlegge denne opplysningen enn Snorres mye senere beretning.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 44. Gudrød i Viken Bjørnsson  Etterslektstre til dette punkt døde 968.

  4. 30.  Ålov Haraldsdatter ÅrbrotÅlov Haraldsdatter Årbrot Etterslektstre til dette punkt (20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Tore Rangvaldson, Teiande. Tore (sønn av Ragnvald Øysteinson, Mørejarl og Hild Rolvsdatter) døde 940. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 45. Bergljot Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt

  5. 31.  Ingebjørg HaraldsdatterIngebjørg Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Grjotgardsson, Ladejarl. Håkon (sønn av Grjotgard Herlaugsson, Ladejarl) ble født , Selva, Agdenes, Sør-Trøndelag; døde 868, Stavenesvågen, Askvoll, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 46. Sigurd Håkonsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag.
    2. 47. Gunnhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Sandnes, Gildeskål, Nordland.
    3. 48. Grjotgard Håkonson  Etterslektstre til dette punkt

  6. 32.  Erik Haraldsson, BlodøksErik Haraldsson, Blodøks Etterslektstre til dette punkt (20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England.

    Notater:

    Det gis to ulike forklaringer på tilnavnet «Blodøks»; dels forklares det, som i Ågrip, med at han tok livet av flere av brødrene sine. I Fagrskinna forklares tilnavnet derimot med hans aktivitet på vikingferder. Eirik dro som 12-åring ut på sin tids dannelsesreise; i hærferd med fem langskip som han fikk av faren sin. Han var fire år i hærferd i austerveg og deretter fire år i vesterveg: Først til Baltikum, rundt Danmark og sørover til Friesland; deretter herjet han i fire år i Skottland, Irland, Bretland (det vil si Cumbria eller Wales) og Bretagne. Så styrte han nordover til Finnmark og Bjarmeland, hvor han skal ha vunnet et stort slag.[2] Et kvad i Fagerskinna forteller at Eirik ble mottatt som en stor helt av de norrøne gudene i Valhall etter sin død. Samtidig beskriver sagaen ham som en veik og puslete ektemann, og selv om han vant flere slag, flyktet han like fullt fra Norge uten kamp da hans yngre halvbror Håkon den gode utfordret ham. Han ble også fordrevet fra kongedømmet sitt i Nord-England minst én gang før han falt.[3]
    «Eirik» var på den tiden et nokså vanlig navn i Sverige, men svært sjeldent i Danmark og Norge. Først senere ble navnet vanlig også her.[4] Tilnavnet «Blodøks» kan vise til en drapsmann generelt, men blod brukes også som metafor for slektskap og familie, og kan ha blitt knyttet til ham fordi han hadde drept flere av slektningene sine. Eirik var på ingen måte den eneste av sin samtids herskere som kjempet med brødrene sine om makten; men ifølge Heimskringla stod han og konen hans ansvarlige for drapene på fem av hans halvbrødre, og det var uvanlig. Imidlertid var flere av de omtalte kanskje slett ikke halvbrødrene hans. En del av de som ettertiden listet opp som sønner av Harald Hårfagre, tjente riktignok som underkonger for ham, og så kan sagaforfatterne 300 år senere ha tenkt at de nok også var sønnene hans, selv om dette ikke nødvendigvis har vært tilfellet. Noen kan ha blitt bevisst innlemmet i ætten hans på 1000-tallet, slik at konger som Olav Tryggvason og Olav Haraldsson kunne legitimere sin rett til den norske tronen ved å føre ættelinjen tilbake til Harald Hårfagre og samlingen av riket. Andre kan være innlemmet for å forverre inntrykket av Eiriks grusomhet. Drap på én bror kunne anses som en ulykke, mens drap på fem fremstod som uhyrlig

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Gormsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 49. Rangfred, av Norge  Etterslektstre til dette punkt døde 982.

  7. 33.  Ludmilla Ranghildis von RingelheimLudmilla Ranghildis von Ringelheim Etterslektstre til dette punkt (21.Gottfried9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Thiedrich von Ringelheim. Thiedrich (sønn av Reginhart von Ringelheim og Matilde of Dreini) ble født , Ringelheim, Goslar, Hannover, Tyskland; døde, Westphalia, Saxony, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 50. Mathilde von Ringelheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Engern, Westfalen, Tyskland; døde 14 Mar 968.
    2. 51. Friedrunda von Ringelheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ringelheim, Goslar, Hannover, Tyskland.

  8. 34.  Erik N.NErik N.N Etterslektstre til dette punkt (22.N.N9, 15.Erik8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Sør-Gylland, Danmark; døde, Sør-Gylland, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Gylland

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 52. Ragnhild Eiriksdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Jylland, Danmark.

  9. 35.  Harald I, BlaatandHarald I, Blaatand Etterslektstre til dette punkt (24.Thyra9, 16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 911 , Danmark; døde 1 Nov 987, Jomsborg, Wallin, Polen.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i No og DK

    Notater:

    En runesten i Vissing kirke gir viktige opplysninger om Harald som ikke kjennes fra andre kilder: "Tove, Mistivojs datter, Harald den Godes, Gorms sønns kone, lot gjøre dette minnesmerke etter sin mor." Denne innstrift forteller at Harald var gift med venderkongen Mistivojs datter, og at han har hatt sin svigermor boende ikke langt fra Jelling. Dessuten får vi et eksempel på samtidens gunstige dom over Harald, han kalles "den Gode".

    Harald var forøvrig gift flere ganger. Adam av Bremen nevner at da kongen ble kristnet, gjorde hans dronning Gunhild det også. Saxo nevner kun at Harald hadde vært gift med Gyrid, en søster til Styrbjørn, hun kjennes imidlertid ikke fra andre kilder. Som hans barn nevnes Svend Tjugeskjegg hvis kristne navn var Otto, oppkalt etter den tyske keiser, Håkon som anla en koloni i Semland, datteren Tyra som først ble gift med Styrbjørn og senere med Olav Trygvesson, og til sist datteren Gunhild som ble gift i England.

    De sikre opplysninger om Harald er ikke mange. Han nevnes første gang i 936, da erkebiskop Unni av Bremen gjorde en misjonsreise til Norden, og takket være Harald fikk adgang til å predike evangeliet på de danske øyer. Ved dette tidspunkt levde ennå kong Gorm, men ved hans død tok Harald riket i arv. Hvorvidt han spilte en rolle ved fordrirvelsen av den svenske fyrsteslekt fra Sønderjylland ca. 940 vet man ikke. Likeledes er det uklart hvordan forholdet mellom Harald og den tyske keisermakt formet seg i de nærmest følgende år. Muligens gjorde man fra tysk side gjeldende krav på overhøyhet over Danmark basert på den seier som kong Henrik i 934 vant over Gnupa. Når det i 948 nevnes bisper i Slesvig, Ribe og Århus, byer som var underlagt Bremen, kan innvielsen av disse neppe ha funnet sted uten den tyske keisers medvirkning. Av et brev utstedt av Otto I den 26.06.965, fremgår da også at han har følt seg berettiget til å gi de danske bispedømmenes kirker immunitet. Likevel savner vi ethvert vitnesbyrd om at kong Harald skulle ha følt seg som en avhengig fyrste, som måtte utrede skatt, stille mannskap til keiserens disposisjon osv.
    Harald lot seg døpe ca. 960 og bygde Trefoldighetskirken i Roskilde. Det nevnte keiserbrev er sikkert utstedt kort etter at kong Harald ble døpt.

    Harald giftet seg med Gunhild Olavsdotter 965. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Olavsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 53. Svend Tveskæg  Etterslektstre til dette punkt døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.
    2. 54. Tyre Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.
    3. 55. Gunhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt døde, Devonshire, England.
    4. 56. Thyra Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 36.  Gunhild GormsdatterGunhild Gormsdatter Etterslektstre til dette punkt (24.Thyra9, 16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erik Haraldsson, Blodøks. Erik (sønn av Harald Halvdansson, Hårfagre og Ragnhild Eiriksdatter) ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 49. Rangfred, av Norge  Etterslektstre til dette punkt døde 982.

  11. 37.  Toke Gormsen HvideToke Gormsen Hvide Etterslektstre til dette punkt (24.Thyra9, 16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 912 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 985, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 57. Palne Tokesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  12. 38.  Rolf Rangvaldson, Gange-RolfRolf Rangvaldson, Gange-Rolf Etterslektstre til dette punkt (25.Ragnvald9, 18.Aseda8, 12.Ragnvald7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 932, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl i Normandi

    Rolf giftet seg med Poppa de Bayeux 919. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 58. Gerberge Rolvsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 59. Kathlin Rolfsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 60. Vilhelm I de Normandie, Langsverd  Etterslektstre til dette punkt døde 17 Des 942, l`Ile Picquigny, Somme, Frankrike.

  13. 39.  Tore Rangvaldson, TeiandeTore Rangvaldson, Teiande Etterslektstre til dette punkt (25.Ragnvald9, 18.Aseda8, 12.Ragnvald7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 940.

    Notater:

    Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang enda ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satt Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ålov Haraldsdatter Årbrot. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 45. Bergljot Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt

  14. 40.  Einar RangvaldssonEinar Rangvaldsson Etterslektstre til dette punkt (25.Ragnvald9, 18.Aseda8, 12.Ragnvald7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 910.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl av Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 61. Torfinn Einarsson, Hausakljuv  Etterslektstre til dette punkt døde 963.

  15. 41.  Olav Injaldson, KviteOlav Injaldson, Kvite Etterslektstre til dette punkt (26.Injald9, 19.Helge8, 13.Olav7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 853; døde 872, Dublin, Leinster, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Vikingekonge

    Familie/Ektefelle/partner: Aud Djupaudga Kjetilsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 62. Torstein Olavson, Raude  Etterslektstre til dette punkt ble født , Dublin, Leinster, Irland.


Generasjon: 11

  1. 42.  Halftan SigurdsonHalftan Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (27.Sigurd10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Ringerike, Buskerud; døde 960, Haugesund, Rogaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Oppland

    Notater:

    Halvdan Sigurdsson "Grå", konge over Opplandene
    Halvdan var angivelig sønn til Sigurd Rise og sønnesønn til Harald Hårfagre. Han var ca. 960 konge på Opplandene. I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60: 'Samme vinter dro kong Olav opp på Ringerike og kristnet der. Åsta Gudbrandsdatter giftet seg snart igjen etter Harald Grenskes død, med en mann som het Sigurd Syr (Sugge); han var konge på Ringerike. Sigurd var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre'.
    Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham. (Källa: Tore Nygaard, Linköping)
    Hadafylke ble i den senere middelalder brukt som betegnelse for områdene rundt Tyrifjorden og Randsfjorden østover til Toten samt Hadeland og Land i Oppland fylke. I tillegg hørte Ringerike, Modum, Sigdal og Krødsherad i Buskerud fylke til Hadafylke. Navnet kom av hadar, beboerne av Hadeland. (Kilde: Bjørn Markhaus, Norge)
    Heimskringla :Olav Tryggvasons saga avsnitt 60 http://www.olhov.net/olavtry.html
    http://www.friesian.com/germania.htm#norse
    http://runeberg.org/faderhist/0033.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 63. Sigurd "Syr" Halftanson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde 1018, Stein, Hole, Buskerud.

  2. 43.  Trygve OlavssonTrygve Olavsson Etterslektstre til dette punkt (28.Olav10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 963, Sotenäs, Bohuslän, Sverige.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Viken

    Notater:

    Tryggve Olavsson var sønn til Olav Haraldsson som var en av sønnene til Harald Hårfagre. Da hans far ble drept av Erik Blodøks i 934 flyktet han til Opplandene.
    Etter Haralds Hårfagres død i 940-årene var det meningen att eldste sønn, Eirik Blodøks, som overkonge skulle ha halvpartene av kongsinntektene over hele landet. Håkon var en annen av Harald Hårfagres sønner. Han hadde blitt fostret hos kong Athelstan av England og kom nå tilbake til Norge og sluttet forbund med Sigurd ladejarl i Trøndelag. De ventet seg et oppgjør med Eirik, men han viste seg ikke. Han dro av landet og vendte aldri tilbake.
    Håkon den Gode «Adelsteinsfostre» var nå enekonge eller i alle fall den annerkjente rikskonge, men han fikk neppe noen gang den makt hans far hadde hatt. Hans egentlige rike var kystlandet fra Møre til Agder. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her måtte han dele makten med Sigurd jarl. Noen reell innflytelse på Opplandene hadde han neppe. I Viken lot han brorsønnene Tryggve Olavsson og Gudrød Bjørnssson sitte med styret. Det trenges menn med lokal autoritet her, danskene hadde gamle krav på Viken, og nylig var Danmark igjen blitt forenet under én konge, som snart nok kunne begynne å vise tender. Men foreløpig var Håkon og Tryggve i stand til å hevde sitt herredømme like til Götaelven.
    I 952 utbrøt kong Håkons krig mot Danmark. Tryggve var da i vesterviking i Irland og Skotland. Han kom hjem samme vinter og ble da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Erikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnsson, men Tryggve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl.
    Tryggve ble drept i sitt rike i Båhuslen, enten av opprørske bønder eller av fetteren Gudrød Eiriksson, i 960-årene.
        Han var gift med Astrid, som ifølge sagaen var datter av en stormann på Jæren, Eirik Bjodaskalle på Obrestad. Hun var med barn da Tryggve ble drept, og romanen begynner med en dramatisk beretning om hvordan hun bare med nød og neppe berger seg og vesle Olav unna den onde dronning Gunnhild og hennes menn, som lik en Herodes er etter barnet for å drepe det. Til sist søkte Astrid øst i Gardarike, der hun hadde en farbror. Men på veien ble skipet tatt av vikinger, og hele følget ble solgt som treller. Olav havnet i Estland, der han først mange år senere ble gjenkjent og kjøpt fri. Ungdommen fikk han nå tilbringe hos fyrst Vladimir i Novgorod, inntil han ble gammel nok til å få seg skip og mannskap og dra i viking.
    Mye av dette kan ha sin riktighet. Østersjøen ble i alle fall Olavs første tumleplass, etter skaldekvad å dømme. Det kan være at han en tid har vært i vendisk tjeneste. Ifølge sagaene ble han gift med en fyrstedatter der, og det var først da hun døde han dro vestover og sluttet seg til de vikingene som herjet i England og Irland.
    Det er her vi første gang møter ham på sikker historisk grunn. I 991, forteller de angelsaksiske annalene, dukket Olav opp utenfor Themsen som anfører for en veldig vikingflåte. Vikingene angrep først ved Folkestone, siden herjet de nordover langs kysten, via Sandwish og Ipswich. En angelsaksisk jarl i Øst-Anglia prøvte å stanse dem ved Maldon, men vikingene seiret, og jarlen falt. Han ble siden helten i et berømt minnedikt om slaget. Kongen så nå ingen annen utvei enn å ty til den gamle metoden: kjøpe vikingene ut mot kontanter - 10.000 pund sølv.
    Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:
«4. Det var en høst Håkon jarl dro til Opplandene. Da han kom ned på Hedmark, kom kong Trygve Olavsson og kong Gudrød Bjørnsson og møtte ham. Dale-Gudbrand kom også. De satte stevne med hverandre og satt lenge og talte sammen i enrom, men det kom da ut at de alle sammen skulle være venner. Så skiltes de, hver dro hjem til sitt rike. Dette fikk Gunnhild og sønnene hennes greie på, og de fikk mistanke om at det kanskje var tenkt på landssvik mot kongene (Gunnhilds sønner). De talte ofte om dette med hverandre.
...
Kong Gudrød seilte skipsleia øst til Viken og så øst over Folden. Der sendte han bud til kong Trygve at han skulle komme og møte ham, så skulle de dra i Austerveg begge to og herje om sommeren. Kong Trygve ville gjerne være med på dette. Han hadde hørt at Gudrød hadde få folk, kong Trygve kom da til ham med bare én skute. De møttes øst for Sotenes ved Vegger (i Båhuslen). Men da de gikk for å tale med hverandre, sprang Gudrøds menn til og drepte kong Trygve og tolv mann. Han liggger der det nå heter Trygve-røyr (på Tryggøya).»

    Familie/Ektefelle/partner: Astrid Eiriksdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 64. Astrid Trygvesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Sola, Rogaland.
    2. 65. Ingebjørg Trygvesdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 66. Olav Trygvasson  Etterslektstre til dette punkt døde 1000, Svolder.

  3. 44.  Gudrød i Viken BjørnssonGudrød i Viken Bjørnsson Etterslektstre til dette punkt (29.Bjørn10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 968.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Vestfold

    Notater:

    Gudrød Bjørnsson var sønn av Bjørn Farmann[1], småkonge i Vestfold, og sønnesønn av Harald Hårfagre. Gudrød ble far til Harald Grenske og bestefar til Olav Digre, den senere Olav den hellige.
    Etter at Gudrøds far Bjørn ble drept av Eirik Blodøks ble Gudrød boende hos sin onkel Olav Haraldsson Geirstadalf, småkonge i Vingulmark[2]. Olav gjorde opprør mot Eirik Blodøks, men ble drept i kamp. Gudrød måtte flykte opp i Opplandene sammen med fosterbroren sin, Olav Geirstadalfs sønn Tryggve Olavsson[3].
    Da Håkon den gode ble konge fikk Gudrød Vestfold, hans fars område, som len av kongen[4][5]. Da Harald Gråfell ble konge var det mange menn i Norge som mente at de var av vel så stor ætt som Harald. Ifølge Håkon jarls saga var det en gang mange menn samlet for å drikke utferdsøl, og det ble «et svært drikkelag, og det ble sagt mye over drikken». En hevdet at Harald var den fremste av alle, og da ble Gudrød sint og sa at han ikke sto tilbake for Harald i noe. Snart ble begge sint og grep etter våpen. «Men folk som hadde mer vett og var mindre full, stagget dem og gikk imellom, og hver gikk til sine skip,» sier sagaen[6].
    Hendelsen var nok til at Harald og Gudrød ikke kunne stole på hverandre. Kort tid etter kom Harald Gråfell seilende inn Viken, omringet huset til Gudrød og da han kom ut sammen med mennene sine ble det en kort kamp før han ble drept[7].
    Det nevnes ikke hvem Gudrød ble gift med, annet enn at hun var av «god ætt slik som høvelig var» og at de fikk en sønn som het Harald

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 67. Harald Gudrødsson, Grenske  Etterslektstre til dette punkt døde 995.

  4. 45.  Bergljot ToresdatterBergljot Toresdatter Etterslektstre til dette punkt (30.Ålov10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Håkonsson, Ladejarl. Sigurd (sønn av Håkon Grjotgardsson, Ladejarl og Ingebjørg Haraldsdatter) ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 68. Håkon Sigurdsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

  5. 46.  Sigurd Håkonsson, LadejarlSigurd Håkonsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (31.Ingebjørg10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag.

    Notater:

    Sigurd hadde under kong Håkon I "den Godes" regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen. Erikssønnene kom til makten ca. 960. Sent på høsten 962 ble Sigurd overfalt på en lumsk måte av Harald Gråfeld og hans bror Erling og innebrent

    Familie/Ektefelle/partner: Bergljot Toresdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 68. Håkon Sigurdsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

  6. 47.  Gunnhild HåkonsdatterGunnhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (31.Ingebjørg10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde, Sandnes, Gildeskål, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Finn Skjalge. Finn (sønn av Eyvind Lambes Kåreson og Sigrid Sigurdsdatter) ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland; døde, Sandnes, Gildeskål, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 69. Njaal Finnson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland.
    2. 70. Eyvind Finnson, Skaldaspiller  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland; døde 995, Tjøtta, Nordland.

  7. 48.  Grjotgard HåkonsonGrjotgard Håkonson Etterslektstre til dette punkt (31.Ingebjørg10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 71. Rannveig Grjotgardsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  8. 49.  Rangfred, av NorgeRangfred, av Norge Etterslektstre til dette punkt (32.Erik10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 982.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 72. N.N Ragnfredsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  9. 50.  Mathilde von RingelheimMathilde von Ringelheim Etterslektstre til dette punkt (33.Ludmilla10, 21.Gottfried9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Engern, Westfalen, Tyskland; døde 14 Mar 968.

    Mathilde giftet seg med Hendrik I, Fulefanger 909. Hendrik (sønn av Otto "Der Erlauchte" von Sachsen og Haduwig von Babenberg) ble født 876; døde 2 Jul 936, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 73. Otto I, The Great  Etterslektstre til dette punkt ble født 23 Nov 912 , Wallhausen, Rhineland-Palatinate, Tyskland; døde 7 Mai 973, Memleben, Sachsen-Anhalt, Tyskland.
    2. 74. Gerberga von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordhausen, Thuringia, Tyskland; døde 5 Mai 984, Reims, Champagne-Ardenne, Frankrike.
    3. 75. Hedvig von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 920 , Sachsen, Tyskland; døde 10 Mai 965, Frankrike.

  10. 51.  Friedrunda von RingelheimFriedrunda von Ringelheim Etterslektstre til dette punkt (33.Ludmilla10, 21.Gottfried9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Ringelheim, Goslar, Hannover, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Wichmann I von Egern. Wichmann døde 23 Apr 944. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 76. Mathilde von Arneburg  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Des 990.

  11. 52.  Ragnhild EiriksdatterRagnhild Eiriksdatter Etterslektstre til dette punkt (34.Erik10, 22.N.N9, 15.Erik8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Jylland, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Harald Halvdansson, Hårfagre. Harald (sønn av Halvdan Gudrødsson, Svarte og Ragnhild Haraldsdotter) ble født 858 , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde 932, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 77. Erik Haraldsson, Blodøks  Etterslektstre til dette punkt ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England.

  12. 53.  Svend TveskægSvend Tveskæg Etterslektstre til dette punkt (35.Harald10, 24.Thyra9, 16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.

    Notater:

    Svend var leder av en sterk opposisjon mot sin far, kong Harald, mot slutten av dennes levetid. Så vidt man kan se, var denne opposisjon grunnet på at Danmark, ved innførelsen av kristendommen under kong Harald, hadde kommet så sterkt under innflytelse av erkebispsetet i Bremen. Den ønsket også å gjenoppta vikingtokter til England i stor stil. Omkring 986 kom spenningen til utbrudd. Kong Harald ble jaget fra Danmark og døde i Jumne (Jomsborg i Vengland), hvoretter Svend ble konge.

    Ifølge noen primærkilder, bl.a. Snorre, var Svend også gift med Sigrid Storråde (960 - 1020), datter til Skoglar-Toste. Sigrid skulle være enke etter Erik VII Segersäll av Sverige og mor til Estrid. Andre primærkilder oppgir at denne enken var en polsk prinsesse. Gunhild av Polen er også nevnt lenge etter det angivelige giftemålet med Sigrid. Flere forskere er derfor av den mening at Sigrid er en oppdiktet person, og at Gunhld var Svends eneste kone.

    Svend giftet seg med Gunhild av Venden 998. Gunhild (datter av Mieszko I of Poland, Dagon og Dubrawka of Bohemia) ble født , Poznan, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 78. Estrid Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Storråde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 79. Gyda Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  13. 54.  Tyre HaraldsdatterTyre Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (35.Harald10, 24.Thyra9, 16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.

    Notater:

    Levde 1000.

    Man vet ikke sikkert om hennes navn var Gunhild, men det er sannsynlig. Det er imidlertid også formodet at hun het Tyre.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Olavson, Styrbjørn. Bjørn (sønn av Olav Bjørnson og Ingeberg Thrandsdotter) døde 982, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 80. Torgils Sprakalegg Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Familie/Ektefelle/partner: Boleslaw I "Chrobry" King of Poland. Boleslaw (sønn av Mieszko I of Poland, Dagon og Dubrawka of Bohemia) døde 17 Okt 1025, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 81. Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden  Etterslektstre til dette punkt ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Olav Trygvasson. Olav (sønn av Trygve Olavsson og Astrid Eiriksdatter) døde 1000, Svolder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  14. 55.  Gunhild HaraldsdotterGunhild Haraldsdotter Etterslektstre til dette punkt (35.Harald10, 24.Thyra9, 16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Palne Tokesen Hvide. Palne (sønn av Toke Gormsen Hvide) ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 82. Toke Trylle Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  15. 56.  Thyra SvendsdatterThyra Svendsdatter Etterslektstre til dette punkt (35.Harald10, 24.Thyra9, 16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Notater:

    Levde 1000.

    Man vet ikke sikkert om hennes navn var Gunhild, men det er sannsynlig. Det er imidlertid også formodet at hun het Tyra.


  16. 57.  Palne Tokesen HvidePalne Tokesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (37.Toke10, 24.Thyra9, 16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Haraldsdotter. Gunhild (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) døde, Devonshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 82. Toke Trylle Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  17. 58.  Gerberge RolvsdatterGerberge Rolvsdatter Etterslektstre til dette punkt (38.Rolf10, 25.Ragnvald9, 18.Aseda8, 12.Ragnvald7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Notater:

    "Adele"

    Gerberge giftet seg med Guillaume I-III d'Aquitaine 935. Guillaume (sønn av Ebalus Mancer Comte de Poitou og Aremburgis) døde 963, Poitiers, Saint-Maixent, Poitou-Charentes, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 83. Adelheid of Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 952; døde 1004, Frankrike.
    2. 84. Guillaume II-IV d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 935; døde 3 Apr 995, Saint-Maixent, Sarthe, Frankrike.

  18. 59.  Kathlin RolfsdatterKathlin Rolfsdatter Etterslektstre til dette punkt (38.Rolf10, 25.Ragnvald9, 18.Aseda8, 12.Ragnvald7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Bjolan. Bjolan ble født , Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 85. Nidbjørg Bjolansdatter  Etterslektstre til dette punkt

  19. 60.  Vilhelm I de Normandie, LangsverdVilhelm I de Normandie, Langsverd Etterslektstre til dette punkt (38.Rolf10, 25.Ragnvald9, 18.Aseda8, 12.Ragnvald7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 17 Des 942, l`Ile Picquigny, Somme, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Sprota. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 86. Richard I de Normandie, Den Fryktløse  Etterslektstre til dette punkt ble født 933 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 20 Nov 996, Fecamp, Normandie, Frankrike.

  20. 61.  Torfinn Einarsson, HausakljuvTorfinn Einarsson, Hausakljuv Etterslektstre til dette punkt (40.Einar10, 25.Ragnvald9, 18.Aseda8, 12.Ragnvald7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 963.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Orkenøyjarl

    Familie/Ektefelle/partner: Grelod Dungardsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 87. Lodve Torfinnsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland; døde 988.

  21. 62.  Torstein Olavson, RaudeTorstein Olavson, Raude Etterslektstre til dette punkt (41.Olav10, 26.Injald9, 19.Helge8, 13.Olav7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Dublin, Leinster, Irland.

    Familie/Ektefelle/partner: Turid Øyvindsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 88. Olav Feiland Torsteinson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 89. Groa Torsteinsdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 12

  1. 63.  Sigurd "Syr" HalftansonSigurd "Syr" Halftanson Etterslektstre til dette punkt (42.Halftan11, 27.Sigurd10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Oppland; døde 1018, Stein, Hole, Buskerud.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Oppland

    Notater:

    Småkongen Sigurd Syr (død ca. 1018) knyttes av sagaen til en storgård på Ringerike, men er kanskje best kjent som stefar til Olav den hellige (995-1030) og far til Harald Hardråde (1015–1066), som begge ble konger over Norge på 1000-tallet. Sigurd Syr var sønn av Halvdan Sigurdsson.
    Sigurd Syr var i følge sagaen sønnesønn av Harald Hårfagres sønn Sigurd Haraldsson Rise. Nyere historikere og slektsforskere mener at det er tvilsomt.[1][2]
    Han var en dugelig bonde, men en dårlig kriger iflg. Snorre, men hvor han hadde den informasjonen fra vet ingen. Sagaen forteller derimot at Sigurd sto Olav den Hellige bi under slaget ved Nesjar i år 1016. Det var også han Olav henvendte seg til for råd og hjelp, da Olav ønsket å bygge en hær i Norge.
    Sigurd giftet seg med Åsta Gudbrandsdatter, som var mor til både Olav og Harald, etter at den første mannen hennes, Harald Grenske, ble brent inne av Sigrid Storråde. Noen mener at storgården Stein på Steinsletta i Hole kommune kan ha vært Sigurds sete, andre at det var Bønsnes eller en annen storgård i distriktet. Sannheten er imidlertid uviss. Han kan godt ha eid flere storgårder samtidig, for han var «busysselmann» (les småkonge/storbonde) ifølge kildene. Kanskje var både Stein, Bønsnes, Berg (les Tornberg, nå Tanberg, og Hesleberg på Ringerike), Sætrang og Gjermundbu i hans eie. På sistnevnte gård ble Gjermundbufunnet gjort i 1943. Dette er et rikt gravfunn, der bl.a. den berømte vikinghjelmen Gjermundbu-hjelmen, og et praktsverd inngår. Gården Gjermundbu kan imidlertid ha ligget under Bølgen på den tid.
    Tilnavnet Syr blir som regel tolket sugge, i betydningen ei purke som roter i jorda. Siden Sigurd var en respektert mann av høy byrd må vi regne med at tilnavnet er en hederstittel. Om tolkningen er rett kan den derfor peke til at Sigurd Syr var en dyktig bonde, men dette vet man altså ikke med sikkerhet. Det finnes andre tolkninger, der spesielt en er interessant. Den tolker tilnavnet til å ha med slektskap å gjøre.
    Hole kommune har tatt Sigurd Syr til inntekt for sitt kommunevåpen, gjennom å nevne ham som en av de fire kongene kronene symboliserer. Om han var Holeværing eller hadde sete på en av de andre storgårdene i ringeriksdistriktet er imidlertid høyst uavklart.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsta Gudbrantsdatter. Åsta (datter av Gudbrants Kula Gudbjørgson og Ulfhild Hallsdatter) ble født , Oppland; døde, Stein, Hole, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 90. Harald III Sigurdsson, Hardråde  Etterslektstre til dette punkt ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.
    2. 91. Ingrid Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Bøsnes, Ringerike.
    3. 92. Halvdan Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 999 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1050, Vestfold.
    4. 93. Thorborg Halvdansdotter  Etterslektstre til dette punkt
    5. 94. Guttorm Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1000 , Ringerike, Buskerud.

  2. 64.  Astrid TrygvesdatterAstrid Trygvesdatter Etterslektstre til dette punkt (43.Trygve11, 28.Olav10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde, Sola, Rogaland.

    Notater:

    Født før 963.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
(Om at bøndene skulle ta ved kristendommen i Rogaland.)
«56. Kong Olav dro til Gulating med hæren, for bøndene hadde sendt bud til ham at de ville svare på saken der. Da begge parter var kommet til tinget, ville kongen først ha en samtale med høvdingene i landet. Da alle var kommet til stede, kom kongen fram med ærendet sitt; han ba dem ta imot dåpen, slik som han hadde bydd dem. Da sa Olmod Gamle: «Vi frender har talt om denne saken med hverandre, og alle vi kommer til å holde sammen om ett råd. Hvis det er så, konge, at du tenker å tvinge oss frender til slikt som å bryte med lovene våre, og om du vil bryte oss under deg med noen slags tvang, da kommer vi til å stå imot deg av all vår makt, og så får den seire som skjebnen vil. Men om du, konge, ville gjøre oss så vel og gi oss frender noe til gjengjeld, som kunne være til nytte for oss, da vil vi gå over til deg alle sammen, og love deg vår tjeneste fullt og helt.» Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første om du ville gifte Astrid, søster din, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.» Kong Olav sa han syntes dette var rimelig, og at det visst var et godt gifte; han sa at Erling var av god ætt og så ut til å være en gild kar; men han sa også at Astrid selv måtte svare på dette. Kongen talte om dette med søsteren. «Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.» Og så sluttet samtalen for den gang.»
    «57. Kong Olav lot ta en hauk som Astrid eide, og lot alle fjærene plukke av den, og så sendte han den til henne. Da sa Astrid: «Nå er bror min vill.» Så reiste hun seg og gikk til kongen, han bød henne velkommen. Astrid talte nå, hun sa hun ville kongen skulle rå og gifte henne med hvem han ville. «Jeg har tenkt,» sa kongen, «jeg skulle få makt til å gjøre den mann jeg ville til høvding her i landet.» Så lot kongen Olmod og Erling og alle de frendene kalle til seg til en samtale. Der ble talt om frieriet, og det endte med at Astrid ble festet til Erling.
    Nå lot kongen sette ting, og bød bøndene å la seg kristne, da var Olmod og Erling de første til å tale kongens sak i dette, og alle frendene deres gikk med dem. Ingen trøstet seg nå til å tale imot, og så ble hele denne tingalmuen døpt og kristnet.»
    «58. Erling Skjalgsson holdt bryllup om sommeren, og dit kom det en svær mengde mennesker. Kong Olav var der også. Da tilbød kongen å gi Erling jarlsnavn. Erling svarte slik: «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få ta imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet.» Det lovte kongen ham. Og da de skiltes, ga kong Olav land til Erling, mågen sin, nord fra Sognsjø og øst til Lindesnes, på samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine, og som før er skrevet.»
    Høvdingverdigheten på Vestlandet var vel etablert, herse kaltes en høvding ofte her.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Sjalgson. Erling (sønn av Torolv Skjalg Ogmundson og N.N Erlingsdatter) ble født 963; døde 21 Des 1028, Sola, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 95. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sola, Rogaland.
    2. 96. Gjertrud Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sola, Rogaland.

  3. 65.  Ingebjørg TrygvesdatterIngebjørg Trygvesdatter Etterslektstre til dette punkt (43.Trygve11, 28.Olav10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ranvald Ulvsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 97. Eiliv Ragnvaldsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt

  4. 66.  Olav TrygvassonOlav Trygvasson Etterslektstre til dette punkt (43.Trygve11, 28.Olav10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 1000, Svolder.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Tyre Haraldsdatter. Tyre (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  5. 67.  Harald Gudrødsson, GrenskeHarald Gudrødsson, Grenske Etterslektstre til dette punkt (44.Gudrød11, 29.Bjørn10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 995.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Vestfold

    Notater:

    Harald Grenske (født mellom 952 og 957, død 995) var far til Olav den hellige. Tradisjonelt har det blitt krevd at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. Tilnavnet Grenske kommer av at han var fra Grenland.
    Harald omtales i Snorres Heimskringla, først i Håkon jarls saga, som forteller om at faren Gudrød døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med blant annet sin fosterbror Rane. Eirikssønnene, sønnene til Eirik Blodøks, var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, blant annet til Baltikum.[1] Harald Grenske nevnes også i både Fagerskinna og Ågrip, men disse sagaene har ingen opplysninger om ham utover at han var Olav den helliges far.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsta Gudbrantsdatter. Åsta (datter av Gudbrants Kula Gudbjørgson og Ulfhild Hallsdatter) ble født , Oppland; døde, Stein, Hole, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 98. Olav II Haraldson, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født 995 , Ringerike, Buskerud; døde 29 Aug 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag.

  6. 68.  Håkon Sigurdsson, LadejarlHåkon Sigurdsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (45.Bergljot11, 30.Ålov10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Den Mektige

    Notater:


    Håkon Ladejarl "den Mektige".

    Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

    Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

    I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon "gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket". Og nå "vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder". Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

    Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skagesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 99. Eirik Håkonsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 957; døde 1024, England.
    2. 100. Bergljot Haakonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 101. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    4. 102. Ragnhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 69.  Njaal FinnsonNjaal Finnson Etterslektstre til dette punkt (47.Gunnhild11, 31.Ingebjørg10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 103. Astrid Njaalsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  8. 70.  Eyvind Finnson, SkaldaspillerEyvind Finnson, Skaldaspiller Etterslektstre til dette punkt (47.Gunnhild11, 31.Ingebjørg10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland; døde 995, Tjøtta, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 104. Hårek av Tjøtta Eyvindson  Etterslektstre til dette punkt ble født 965 , Tjøtta, Nordland; døde 1036, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

  9. 71.  Rannveig GrjotgardsdatterRannveig Grjotgardsdatter Etterslektstre til dette punkt (48.Grjotgard11, 31.Ingebjørg10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Torgrimm Hardrefsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 105. Asdis Torgrimmsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 72.  N.N RagnfredsdatterN.N Ragnfredsdatter Etterslektstre til dette punkt (49.Rangfred11, 32.Erik10, 20.Harald9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Harald Svarte Gudrødsson. Harald (sønn av Gudrød I Haraldsson og N.N of Islay) ble født 970 , Isle of Man, England; døde 1046, Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 106. Gudrød III Haraldsson, Crowan  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England.

  11. 73.  Otto I, The GreatOtto I, The Great Etterslektstre til dette punkt (50.Mathilde11, 33.Ludmilla10, 21.Gottfried9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 23 Nov 912 , Wallhausen, Rhineland-Palatinate, Tyskland; døde 7 Mai 973, Memleben, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Keiser 955-983

    Otto giftet seg med Aelis de Bourgogne Okt 951. Aelis (datter av Rudolph II og Bertha of Swabia) ble født , England; døde, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 107. Otto II von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 955 , Tyskland; døde 7 Des 983, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Eadgyth of Wessex. Eadgyth (datter av Edvard I of England, The Elder og Elfleda of Bernicia) døde 26 Jan 946. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 108. Liudgard von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Nov 953.
    2. 109. Liudolf von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt ble født 930; døde 6 Sep 957.

  12. 74.  Gerberga von SachsenGerberga von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (50.Mathilde11, 33.Ludmilla10, 21.Gottfried9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Nordhausen, Thuringia, Tyskland; døde 5 Mai 984, Reims, Champagne-Ardenne, Frankrike.

    Gerberga giftet seg med Louis IV d'Outremer 938. Louis (sønn av Charles III, The Simple og Eadgifu of Wessex) døde 10 Sep 954, Reims, Champagne-Ardenne, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 110. Mahaut de France  Etterslektstre til dette punkt ble født 943.
    2. 111. Charles de Lorraine  Etterslektstre til dette punkt ble født 953 , Laon, Aisne, Frankrike; døde 22 Jun 993, Orléans, Frankrike.
    3. 112. Mathilde  Etterslektstre til dette punkt

    Gerberga giftet seg med Giselbert von Lothringen 928. Giselbert (sønn av Reginar I im Hennegau og Alberade) ble født 895; døde 2 Okt 939, Andernach, Mayen-Koblenz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 113. Alberada von Hennegau  Etterslektstre til dette punkt ble født 930.
    2. 114. Hadwig von Lothringen  Etterslektstre til dette punkt

  13. 75.  Hedvig von SachsenHedvig von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (50.Mathilde11, 33.Ludmilla10, 21.Gottfried9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 920 , Sachsen, Tyskland; døde 10 Mai 965, Frankrike.

    Hedvig giftet seg med Hugues Le Grand 938. Hugues (sønn av Robert I og Béatrice) ble født 897 , Frankrike; døde 16 Jun 956, Dourdan, Île-de-France, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 115. Hugues Capet  Etterslektstre til dette punkt ble født 938 , Paris, Frankrike; døde 24 Okt 996, Paris, Frankrike; ble begravet , Saint-Denis-basilikaen, Paris, Frankrike.
    2. 116. Beatrix de France  Etterslektstre til dette punkt

  14. 76.  Mathilde von ArneburgMathilde von Arneburg Etterslektstre til dette punkt (51.Friedrunda11, 33.Ludmilla10, 21.Gottfried9, 14.Halvdan8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) døde 3 Des 990.

    Familie/Ektefelle/partner: Lothar II von Walbeck. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 117. Eilika von Walbeck  Etterslektstre til dette punkt døde 19 Aug 1015.

  15. 77.  Erik Haraldsson, BlodøksErik Haraldsson, Blodøks Etterslektstre til dette punkt (52.Ragnhild11, 34.Erik10, 22.N.N9, 15.Erik8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England.

    Notater:

    Det gis to ulike forklaringer på tilnavnet «Blodøks»; dels forklares det, som i Ågrip, med at han tok livet av flere av brødrene sine. I Fagrskinna forklares tilnavnet derimot med hans aktivitet på vikingferder. Eirik dro som 12-åring ut på sin tids dannelsesreise; i hærferd med fem langskip som han fikk av faren sin. Han var fire år i hærferd i austerveg og deretter fire år i vesterveg: Først til Baltikum, rundt Danmark og sørover til Friesland; deretter herjet han i fire år i Skottland, Irland, Bretland (det vil si Cumbria eller Wales) og Bretagne. Så styrte han nordover til Finnmark og Bjarmeland, hvor han skal ha vunnet et stort slag.[2] Et kvad i Fagerskinna forteller at Eirik ble mottatt som en stor helt av de norrøne gudene i Valhall etter sin død. Samtidig beskriver sagaen ham som en veik og puslete ektemann, og selv om han vant flere slag, flyktet han like fullt fra Norge uten kamp da hans yngre halvbror Håkon den gode utfordret ham. Han ble også fordrevet fra kongedømmet sitt i Nord-England minst én gang før han falt.[3]
    «Eirik» var på den tiden et nokså vanlig navn i Sverige, men svært sjeldent i Danmark og Norge. Først senere ble navnet vanlig også her.[4] Tilnavnet «Blodøks» kan vise til en drapsmann generelt, men blod brukes også som metafor for slektskap og familie, og kan ha blitt knyttet til ham fordi han hadde drept flere av slektningene sine. Eirik var på ingen måte den eneste av sin samtids herskere som kjempet med brødrene sine om makten; men ifølge Heimskringla stod han og konen hans ansvarlige for drapene på fem av hans halvbrødre, og det var uvanlig. Imidlertid var flere av de omtalte kanskje slett ikke halvbrødrene hans. En del av de som ettertiden listet opp som sønner av Harald Hårfagre, tjente riktignok som underkonger for ham, og så kan sagaforfatterne 300 år senere ha tenkt at de nok også var sønnene hans, selv om dette ikke nødvendigvis har vært tilfellet. Noen kan ha blitt bevisst innlemmet i ætten hans på 1000-tallet, slik at konger som Olav Tryggvason og Olav Haraldsson kunne legitimere sin rett til den norske tronen ved å føre ættelinjen tilbake til Harald Hårfagre og samlingen av riket. Andre kan være innlemmet for å forverre inntrykket av Eiriks grusomhet. Drap på én bror kunne anses som en ulykke, mens drap på fem fremstod som uhyrlig

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Gormsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 118. Rangfred, av Norge  Etterslektstre til dette punkt døde 982.

  16. 78.  Estrid SvendsdatterEstrid Svendsdatter Etterslektstre til dette punkt (53.Svend11, 35.Harald10, 24.Thyra9, 16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Samtidig med at Estrids bror Knud ble tatt til konge i England og giftet seg med dronning Emma, søster til hertug Rikard II av Normandie, ble det antagelig sluttet en avtale om ekteskap mellom Estrid og hertugens sønn, Robert. Derfor ble Estrid etter tidens skikk sendt til Normandie for å oppdras der, inntil hun ble gifteferdig. Da dette inntraff, nektet Robert å inngå ekteskapet og Estrid ble sendt tilbake til England. I disse hendelser får man antagelig søke forklaringen til beskrivning i utenlandske kilder om at Estrid hadde vært gift med den normannske hertug, men at han avviste henne.

    Estrid (Astrid) ble gift med Ulv som hadde deltatt i Knuds hærtog til England og fikk av denne høye poster. Men i 1026 ble han på Knuds befaling myrdet i St. Lucie Kirke i Roskilde.

    Knud forsonet seg med Estrid ved å gi henne betydelige jordegods, som hun i sin tur skjenket til kirken. Roskilde Domkirke fikk 50 Bol i Gjønge Herred i Skåne. Estrid bygde også en stenkirke i stedet for den gamle trekirken.

    Estrid må ha nådd en høy alder, og hun har således i en årrekke kunnet nyde stillingen som kongsmoder. Hun ble jordet i Roskilde Trefoldighetskirke.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulf Torgilsson, Jarl. Ulf (sønn av Torgils Sprakalegg Bjørnson og Sigrid Sparkling) ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 119. Svend IV Estridsen Ulfson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.
    2. 120. Asbjørn Ulfsen, Sprakalegg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

  17. 79.  Gyda SveinsdatterGyda Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (53.Svend11, 35.Harald10, 24.Thyra9, 16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Gyda giftet seg med Eirik Håkonsson, Ladejarl 996. Eirik (sønn av Håkon Sigurdsson, Ladejarl og Tora Skagesdatter) ble født 957; døde 1024, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 121. Håkon Eiriksson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 998; døde 1030.

  18. 80.  Torgils Sprakalegg BjørnsonTorgils Sprakalegg Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (54.Tyre11, 35.Harald10, 24.Thyra9, 16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Herre til Jomsborg

    Notater:

    Torgils angelsaksiske navn var Sprakling.

    Harald Blåtann hadde antagelig bestemt at Torgils skulle bli hans ettermann. Han må derfor ha hatt fordring på Danmark foruten på Sveriges krone. Han var altså medbeiler til Olav Sigurdsson.

    Mogens Bugge fører i "Våre forfedre" Torgils som sønn til Björn "Styrbjörn" Olavsson og sønnesønn til Olav, bror til Erik Segersäll av Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Sparkling. Sigrid ble født 971 , Halland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 122. Gyda Torgilsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 123. Ulf Torgilsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark.

  19. 81.  Gunhild Burislawsdatter, of The WendenGunhild Burislawsdatter, of The Wenden Etterslektstre til dette punkt (54.Tyre11, 35.Harald10, 24.Thyra9, 16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

    Notater:

    Det heter at Gunhild etter drapet på Håkon Ladejarl i 1030 skal ha styrt hans len og av harme over drapet ha trådt i forbindelse med Sven Estridsson. Hun overdro Jomsborg til ham og hans tilhengere blandt venderne.

At han ble drept står i strid med at han skulle være forlist!

Etter Håkons død ble hun gift med jarlen Harald, Torkil Høyes sønn, og fikk med ham sønnene Torkil og Heming. Harald ble myrdet i 1042 på oppdrag av Magnus den Gode. Etter dette oppholt Gunhild seg i England, men måtte flykte til Danmark med sine sønner, da Wilhelm Erobreren underkuet angelsakserne i 1066.

    Gunhild giftet seg med Håkon Eiriksson, Ladejarl 1029. Håkon (sønn av Eirik Håkonsson, Ladejarl og Gyda Sveinsdatter) ble født 998; døde 1030. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 124. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  20. 82.  Toke Trylle HvideToke Trylle Hvide Etterslektstre til dette punkt (55.Gunhild11, 35.Harald10, 24.Thyra9, 16.N.N8, 10.Gudrød7, 7.Halvdan6, 5.Øystein5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 125. Skjalm Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark.

  21. 83.  Adelheid of AquitaineAdelheid of Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (58.Gerberge11, 38.Rolf10, 25.Ragnvald9, 18.Aseda8, 12.Ragnvald7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 952; døde 1004, Frankrike.

    Adelheid giftet seg med Hugues Capet 970. Hugues (sønn av Hugues Le Grand og Hedvig von Sachsen) ble født 938 , Paris, Frankrike; døde 24 Okt 996, Paris, Frankrike; ble begravet , Saint-Denis-basilikaen, Paris, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 126. Robert II, le Pieux  Etterslektstre til dette punkt ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike.
    2. 127. Hedwige de France  Etterslektstre til dette punkt

  22. 84.  Guillaume II-IV d'AquitaineGuillaume II-IV d'Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (58.Gerberge11, 38.Rolf10, 25.Ragnvald9, 18.Aseda8, 12.Ragnvald7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 935; døde 3 Apr 995, Saint-Maixent, Sarthe, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Emma de Blois. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 128. Guillaume III-V d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt ble født 969 , Frankrike; døde 31 Jan 1030.

  23. 85.  Nidbjørg BjolansdatterNidbjørg Bjolansdatter Etterslektstre til dette punkt (59.Kathlin11, 38.Rolf10, 25.Ragnvald9, 18.Aseda8, 12.Ragnvald7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Helge Ottarsson. Helge (sønn av Ottar Bjørnson og Groa Gjerlovsdatter) ble født , Bjarnarhofn, Snaefellsnes, Island. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 129. Usvifer "den Vise" Helgeson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Laugar, Sælingsdalstungu, Dala, Island.

  24. 86.  Richard I de Normandie, Den FryktløseRichard I de Normandie, Den Fryktløse Etterslektstre til dette punkt (60.Vilhelm11, 38.Rolf10, 25.Ragnvald9, 18.Aseda8, 12.Ragnvald7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født 933 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 20 Nov 996, Fecamp, Normandie, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunnor. Gunnor døde 1031. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 130. Richard II de Normandie, Den Gode  Etterslektstre til dette punkt ble født 23 Aug 963 , Fecamp, Normandie, Frankrike; døde 28 Aug 1027, Normandie, Frankrike.

  25. 87.  Lodve Torfinnsson, JarlLodve Torfinnsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (61.Torfinn11, 40.Einar10, 25.Ragnvald9, 18.Aseda8, 12.Ragnvald7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1) ble født , Orkenøyene, Scottland; døde 988.

    Familie/Ektefelle/partner: Edna Cabaccarbhalsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 131. Sigurd Digre Lodvesson  Etterslektstre til dette punkt døde 23 Apr 1014, Clontarf, Irland.
    2. 132. N.N Hlodvirsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.

  26. 88.  Olav Feiland TorsteinsonOlav Feiland Torsteinson Etterslektstre til dette punkt (62.Torstein11, 41.Olav10, 26.Injald9, 19.Helge8, 13.Olav7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Landnamsmann på Island

    Familie/Ektefelle/partner: Aldis Konalsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 133. Tora Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Helgafjell, Island.

  27. 89.  Groa TorsteinsdatterGroa Torsteinsdatter Etterslektstre til dette punkt (62.Torstein11, 41.Olav10, 26.Injald9, 19.Helge8, 13.Olav7, 9.Gudrød6, 6.Gudrød5, 4.Halvdan4, 3.Olav3, 2.Gauthild2, 1.Ålov1)

    Familie/Ektefelle/partner: Dungard of Katanes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 134. Grelod Dungardsdatter  Etterslektstre til dette punkt




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !