Halvdan Gudrødsson, Svarte

Halvdan Gudrødsson, Svarte

Mann 809 - 875  (66 år)

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Halvdan Gudrødsson, SvarteHalvdan Gudrødsson, Svarte ble født 809; døde 875, Randsfjorden, Jevnaker, Oppland.

    Notater:

    Norsk Konge omkring 850.
    Vi har kun Snorres ord for at Halvdan Svarte hørte til Ynglingeætten. Han skal ha vært sønn til Gudrød Veidekonge og Åsa, og dermed en yngre halvbror av Olav Geirstadalv. Geirstad er antagelig Gjekstad i Sandar. Dette er nabogården til Gokstad, der en svær skipshaug ble gravd ut i 1880, og grunnen der haugen lå, har antagelig i sin tid tilhørt Gjekstad. En høvding i 50-60 års alderen lå i skipet, og dateringen kan passe, slik at det kan være fristende å tenke på Olav. Tradisjonen kaller ham Geirstadalv.
    Det er merkelig lite i overleveringen som knytter Harald Hårfagre til Vestfold. Vi må likevel bli stående ved, som det rimeligste - siden det ikke finnes spor av noen annen opprinnelse i overleveringen - at Halvdan Svarte virkelig var et skudd på Ynglingeætten i Vestfold. Men han kan ha tilhørt en nordligere gren. Saga og sagn knytter ham først og fremst til Ringerike og Hadeland, og den sikreste tradisjonen om hans grav er den som sier at han ble hauglagt på Stein på Ringerike. Vi regner altså med at han rådde for et ikke ubetydelig rike på Vest-Opplandene, men at han også har fått Vestfold i sin makt - vel etter at Ragnvald Olavsson på en eller annen måte er forsvunnet ut av bildet.
    Halvdan Svarte skal ha vært gift med Ragnhild, datter av en kong Harald Gullskjegg i Sogn. Han omkom på vårparten 860 under en tur på isen på Randsfjorden.
    Snorre Sturlasson: Halvdan Svartes Saga:
«1. Halvdan var årsgammel da faren falt, Åsa, mor hans, reiste straks vest til Agder med ham, slo seg ned der og tok det rike som hennes far hadde hatt. Der vokste Halvdan opp, han ble snart stor og sterk, han var svart i håret, og ble kalt Halvdan Svarte. Da han var 18 år gammel, fikk han kongedømme på Agder, like etter reiste han til Vestfold og delte riket der med broren, Olav. Samme høst dro han med en hær til Vingulmark mot kong Gandalv, de hadde mang en strid og det var seier på begge sider, men til slutt ble de forlikt; Halvdan skulle ha halve Vingulmark, slik som Gudrød, far hans hadde hatt før.»
    «9. Halvdan Svarte kjørte fra veitsle på Hadeland, og veien hans falt slik at han kjørte over Randsfjord; det var om våren; det var varmt av solen og det tinte godt. Og så kjørte de over Røykensviken, der hadde de brukt å vanne buskapen om vinteren, og der det var kommet møkk på isen, hadde det gravd seg hull av solvarmen. Da nå kongen kjørte over der, så røk isen, og der druknet kong Halvdan og en mengde mennesker, da var han 40 år gammel. Han hadde vært så årsæl en konge. Folk sørget så over ham, at da det ble kjent at han var død, og at liket var ført til Ringerike og skulle gravlegges der, så kom det stormenn fra Romerike og Vestfold og Hedmark, og alle krevde de å få liket med seg og hauglegge det i sitt fylke; alle trodde at de skulle få godt år om de fikk det. De ble forlikt på den måten at de delte liket i fire deler; hodet ble lagt i haug på Stein på Ringerike, og hver av de andre tok sin del med seg hjem og haugla den der, og alle disse haugene heter Halvdanshauger.»

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Haraldsdotter. Ragnhild (datter av Harald, "Gullskjegg" og Sølvør Hundoltdotter) ble født , Ringerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Harald Halvdansson, Hårfagre  Etterslektstre til dette punkt ble født 858 , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde 932, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Thora Haraldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 3. Gottfried Halftansson  Etterslektstre til dette punkt døde 885.


Generasjon: 2

  1. 2.  Harald Halvdansson, HårfagreHarald Halvdansson, Hårfagre Etterslektstre til dette punkt (1.Halvdan1) ble født 858 , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde 932, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge fra før 900 til 932.
    Overleveringen fra sagaen vil vite at Harald ble fostret langt hjemmefra, og at det var liten kjærlighet mellom far og sønn. Det kan vel være at Harald ble fostret i Sogn, og at den personlige kunnskapen han på denne måten skaffet seg om Vestlandet, har vært med på å forme en gryende tanke om å legge hele Norge under seg.
    Harald Hårfagre samlet Norge - sier sagaene. Vi må konstatere at vi har lite sikker kunnskap om Harald Hårfagre og rikssamlingen. Selv tilnavnet «hårfagre» stemmer neppe. I engelske og franske kilder er det Harald Sigurdsson, i norske kilder kalt «Hardråde», som bærer dette tilnavnet. Tilnavnet må i ettertid ha blitt flyttet over på den første Harald, som også hadde et tilnavn knyttet til håret, nemlig «lufa» - lurvehode.
        De danene som angrep England, må også ha omfattet menn fra områder i dagens Norge. Og betegnelsen «dansk tunge» (donsk tunga) blir i kildene brukt dels som fellesbetegnelse for de nordiske språk, dels om de enkelte språk - særlig om norsk og islandsk. Likevel er det klart at skandinavene skilte mellom forskjellige folkegrupper innen Norden, selv om man registrerte likhetspunkter. 
    Det eldste sikkert tidfestede belegget for betegnelsen «nordmann» finnes i latinsk form i en irsk annalnotis fra året 874. Her står det at kongen i Dublin kalles Ivar, og at han er konge over alle nordmenn i Irland og Britannia. I «Haraldskvedet», som skal være diktet av Haralds hirdskald Torbjørn Hornklove etter slaget i Hafrsfjord omtrent på samme tid som annalnotisen, finner en uttrykket «drottin norðmanna» (nordmennenes herre).
    Den eldste kjente beskrivelsen av Norge finnes i den nordnorske høvdingen og kjøpmannen Ottars beretning ved sitt besøk hos kong Alfred den Store av Wessex (871-99). Beretningen er tatt inn i den geografiske innledningen til kong Alfreds oversettelse av den spanske munken Orosius' verdenshistorie fra 400-tallet. Ottar fortalte at han bodde lengst nord av alle nordmenn, i det fylket som het Hålogaland, men at landet strakk seg videre nordover, der samene holdt til. Han skildrer «nordmennenes land» som det lange og smale kystlandet sørover. Han kunne seile til den byen sør i landet som kaltes Skiringssal på én måned hvis man lå i land om natta og ellers hadde god bør. Han hadde da Norge («Norweg» eller «Norðwegr» - veien mot nord) på babord side hele veien. Fra Skiringssal seilte han på fem dager til byen Hedeby, som hørte under danene. På turen hadde han da på babord side Danmark og på styrbord side åpent hav i tre dager. To dager før han kom til Hedeby, hadde han på styrbord side Jylland og «Sillende» og mange øyer, og i to dager hadde han på babord side de øyene som hørte til Danmark.
    Med andre ord: Det er leia rundt kysten som har gitt landet navn - denne brede ferdselsåren, handelsveien som betydde rikdom og makt. Leia som førte til Skiringssal i Vestfold. «Nordmenn» var altså ikke bare en liten gruppe i en del av Norge. Det må ha hersket en forestilling, både blant dem som bodde der, og blant andre, om det norske kystlandet som noe spesielt og skilt fra andre områder, og om at folk i dette området var nordmenn, til forskjell fra andre folk som Ottar også nevner: Svear, daner, kvener, bjarmer og finner. Nordveien og nordmenn kan selvsagt ha vært oppfattet ut fra rent geografiske forhold, og ikke som uttrykk for felles identitet ut over dette. Samtidig hadde folkegruppene i landet egne navn. 
    På den andre siden ser det ut til at nordmennene, til tross for sin «danske tunge», utgjorde en språklig og kulturell enhet sammenliknet med nabofolkene, noe man mener fremgår av runeinnskrifter, stedsnavn og mytologi. Også de eldste landskapslovene viser kanskje en slik enhet, ettersom disse har langt større likhet innbyrdes enn noen av dem har med tilsvarende svenske eller danske lover.
        Kildene er samstemte om at Harald var sønn av Halvdan Svarte, konge på Opplandene. Men vi har ingen entydige opplysninger om hvor Harald selv kom fra. Kildene synes å trekke i ulik retning. Eldre historikere har i stor grad, i likhet med Snorre, ment at Vestfold måtte være utgangspunkt for rikssamlingen. Snorre hevder Harald var fra Vestfold og av ynglingætta, en kongeætt fra svensk Uppland med en utløper til Vestfold. Han bygger dette på skaldekvadet «Ynglingatal», til tross for at Harald selv ikke er nevnt i dette kvadet. 
    Både i kvad og de eldste sagaene berettes det at Harald etter rikssamlingen holdt til på kongsgårdene sine på Vestlandet - Seim i Nord-Hordland og Årstad, Fitjar på Stord, Avaldsnes på Karmøy og Utstein i Rogaland. Det samme gjorde de etterfølgende «riks»-kongene. Dette skulle kunne forklares ut fra strategiske hensyn, nemlig at de ville holde vestlandshøvdingene og vikingreirene på Vesterhavsøyene under oppsikt. 
    Beskrivelsen av Harald i Haraldskvedet tyder på at han var sjøkonge, altså vikinghøvding, sågar en stor vikinghøvding ifølge «Glymdråpa». Dette vil naturlig knytte Harald til Vest-Norge, selv om det ikke utelukker Vestfold. Men når hele sagamaterialet knytter Harald til Opplandene på farssiden og til Sogn, der han ble konge etter morfaren, mens kun de yngste sagaene knytter ham til Vestfold, er det rimelig å slutte at vestfold-tilknytningen er en senere konstruksjon, og at Sogn var utgangspunktet for erobringene.
        Haraldskvedet er et samtidsbelegg for det siste større slaget Harald måtte utkjempe i Norge. Det har vært en omfattende debatt om hvem som var Haralds motstandere, selv om vi ikke engang vet om dette virkelig var det avgjørende slaget. 
    Kvadet opplyser at motstanderne kom østfra, de er «øst-kakser». Harald er konge over austmennene, men han bor på Utstein. Motstanderne løp hjem over Jæren, hvilket må bety østover forbi Jæren. «Austmennenes konge» kjemper altså mot noen som også må kunne betegnes som «austmenn», og han kommer nordfra, fra Utstein. Dette er tilsynelatende motstridende opplysninger, og flere tolkningsmuligheter har vært foreslått, tolkninger som bygger på kompliserte resonnementer. 
    Fastholder vi at utgangspunktet for erobringene var Sogn, vil det være mulig og rimelig at slaget sto mot småkonger eller høvdinger på Vestlandet, eller at Harald forsvarte sitt område mot angrep østfra - det være seg vikværinger eller dansker, eller en kombinasjon av disse. Men når hæren som møtte Harald i Hafrsfjord, besto både av krigerbønder («haulder») og av profesjonelle krigere («berserker» og «ulvhedner»), kompliserer dette bildet. Dette kan nemlig tyde på at Harald angrep et rike som forsvarte seg både ved hjelp av de profesjonelle krigerne til høvdingene i området og ved hjelp av folkeoppbud. 
    Vi vet ikke hvem Harald vant over i slaget, bare at han erobret landet fra Sogn og sørover, Hordaland, Rogaland og kanskje Agder. Det området han fortrinnsvis oppholdt seg i, var Sørvestlandet. Her hadde han direkte kontroll, men han hadde i kraft av sin styrke trolig overherredømme over tilgrensende områder. Dette innebar at den direkte kontrollen i de underordnete områdene lå hos en lokal hersker. Han skulle anerkjenne overherren, gi ham militær støtte ved behov og kanskje betale tributt som symbol på underordning. Slike «overherredømmer» var vanlige i Europa på denne tiden. Et eksempel er danskekongenes overherredømme over de i dag vest-svenske områdene Bohuslän, Halland og Västergötland, kanskje også over Østfold i Norge. I alle fall regnet Ottar den nåværende norsk-svenske kysten (Østfold-Bohuslän), kanskje også det indre Oslofjord-området, som dansk. Han forteller at når han seilte fra Skiringssal i Vestfold til Hedeby, hadde han Danmark på venstre hånd. I nyere forskning oppfatter man disse områdene og de danske øyene, landet øst for Storebelt, som «danenes grenseområde» (Dan-«mark»). Danenes kjerneområde, danenes land, var Jylland, men tyngdepunktet flyttet seg stadig øst- og nordover. Liknende dansk kontroll har man tenkt seg over Vestfold og det indre Oslofjordområdet. Overherredømmer var ustabile og personavhengige; graden av underordning varierte, og de var ofte kortlivet, noe ikke minst eksempler fra England viser. I tiden rundt Harald Hårfagres erobringer var danskene opptatt med indre oppgjør. Dette kan ha gitt Harald mulighet til å etablere overherredømme i danske interesseområder, for eksempel Vestfold. Liknende herredømme kan ha blitt etablert på Møre. Derimot synes Trøndelag og Nord-Norge å ligge utenfor Haralds maktområde. Her utøvde ladejarlene tilsvarende makt og kom i perioder til å konkurrere med hårfagreætlingene om kontrollen over den vestlige, midtre og nordlige delen av landet. 
    Snorre, og med ham historikerne på 1800-tallet, mente Harald samlet og hersket over hele Norgesveldet. Men kildematerialet sett under ett tyder mest sannsynlig på at Sørvestlandet var Haralds kjerneområde, og at kontrollen her ga ham makt til å hevde overherredømme over andre landsdeler.
        Historikernes syn på årsakene til rikssamlingen har vært ulike. Mest original er Snorre, når han hevder at erobringslysten ble tent i Harald da Gyda avslo å bli én av hans mange koner fordi han bare var småkonge. 
    Den forklaringen som med visse modifikasjoner lenge har vært sett på som den rimeligste, ble lansert på 1930-tallet av Johan Schreiner d.e. For ham var den historiske utviklingen en følge av samfunnsklassenes økonomiske interesser og motsetninger. I Nord-Norge hadde aristokratiet herredømme. Disse høvdingene kan ha basert mye av sin makt på finneskatten, slik Ottar forteller. Skatten besto av luksusprodukter som ble eksportert sørover til Skiringssal og Hedeby. Følgelig hadde også Vestfold-aristokratiet interesse av denne luksusvareeksporten. Disse to gruppene ville nå sammen med ladejarlen sikre sine handelsinteresser mot de vestnorske vikinghøvdingene, som forstyrret denne trafikken gjennom å kreve avgifter eller drive regelrett plyndring av handelsfartøyene. En allianse mellom Harald og ladejarlen med dette for øye muliggjorde jarlens herredømme i Trøndelag og Haralds på Vestlandet. Denne teorien forutsetter imidlertid enten at Harald hadde herredømmet over Vestfold og handelsinteressene der, eller også at Harald var alliert med danskekongen - dersom denne virkelig kontrollerte Vestfold. 
    Andreas Holmsen, som overtok dette synet, kom etter hvert til en annen oppfatning. Handelsinteressene var fremdeles avgjørende, men slik Holmsen så det, var det Haralds erobringer som truet trafikken langs kysten. Dette skapte en allianse mellom ladejarlen og danskekongen, som kontrollerte Hedeby. 
    Det er likevel rimelig å forestille seg at dansk ekspansjonspolitikk i Norge må ha skapt motkrefter. I stedet for å underkaste seg dansk overherredømme kan man ha blitt stimulert til motstand, noe som krevde samarbeid mellom høvdingene. Haralds samling kan altså betraktes som følgen av mobilisering mot en mektig fiende. De økonomiske og samfunnsorganisatoriske forutsetningene for rikssamling og mer sentralisert herskermakt kan ha nådd et slikt utviklingsnivå at Haralds samlingsprosjekt kan ses på som et første skritt nettopp i den retning. 
    Claus Krag vil tone ned betydningen av Haralds virksomhet og betrakte den på linje med andre vikingkongers erobringer. Behovet for å forklare den som noe ekstraordinært vil da falle bort. Harald må imidlertid, også ifølge Krag, i samtiden ha vært betraktet som en betydelig høvding, noe både kontakten med den engelske kongen Adalstein og senere forestillinger om hårfagreættens arverett til riket viser.
        Dateringen av Haralds rikssamling byr på problemer. På slutten av 800-tallet oppfatter Ottar Norge som en geografisk enhet, men antyder intet om politisk enhet eller kongemakt. Ottars beretning står imidlertid i den «geografiske» innledningen til kong Alfreds oversettelse av den spanske munken Orosius' verdenshistorie fra 400-tallet, og Ottar nevner verken Harald eller andre fyrster. 
    Dateringen i sagaene er relativ. De oppgir antall vintrer siden en viss begivenhet fant sted, og hvor lenge konger levde og regjerte. Det viser seg imidlertid at sagaenes kronologi ikke stemmer overens, og at de inneholder hull. Islandske «frode» (vise) menn la slaget i Hafrsfjord til begynnelsen av 870-tallet. 
    Rudolf Keyser (1830-tallet) tar utgangspunkt i slaget ved Svolder i år 1000, og ved å telle seg bakover gjennom antall år kongene ifølge sagaene hersket, kunne han etter noe subjektivt valg fastsette årstallet for slaget i Hafrsfjord til 872. Dette årstallet ble spredt folket gjennom P. A. Munchs historie. 
    Halvdan Koht (1921) avviste sagaenes datering, men tok også utgangspunkt i år 1000. Fra da av og tilbake til Harald var det så og så mange ætteledd à anslagsvis 30 år. Han kom da til at slaget må ha stått ca. 900. Ved å bruke denne metoden også på Ladejarlætten og andre ætter innen- og utenlands fant han godt samsvar. Ut fra dette skulle Harald være født ca. 865 og ha dødd ca. 945. Denne tidfestingen var lenge akseptert i historikermiljøet. 
    Den islandske historikeren Ólafia Einarsdóttir har som den første systematisk studert sagakronologi. Hun mener å påvise at sagaskriverne var lærde menn, oftest prestelærde, og med kjennskap til gamle irske dateringssystemer. Sagaenes opplysninger er riktige, hevder hun, men problemet er bruk av forskjellige tidssystemer og måten å regne regjeringstid på. På grunn av dette finnes tilfeller av overlapping og dobbelttelling av tid. Hun kommer til at Haralds dødsår må være 931-32, slik også Are Frode gjorde. Haftsfjordslaget burde da kunne trekkes tilbake til 870-75. Hennes oppfatning om Haralds dødsår synes nå akseptert. Dateringen av slaget i Havsfjord er man fremdeles mer usikker på, men 880-tallet synes akseptabelt for de fleste.
        Vi kan se bort fra at Harald var rikskonge med geografisk, politisk, økonomisk og militær makt. Alle forestillinger om sentralisert styre bør glemmes. Kongens maktgrunnlag var hirden, altså profesjonelle krigere som fulgte ham, og muligens stående styrker rundt om i riket. Han hadde intet folkeoppbud, ingen politi- eller rettsmakt, ingen skatteinnkreving. 
    Kongen var fysisk «allmektig», utøvde makt etter eget forgodtbefinnende og nektet alle andre dette. Det vil si at han forbød økonomisk utnyttelse av sitt område for andre enn seg selv. I «Glymdråþa» fortelles det at Harald straffet «tyver», noe som kan vise til at han beskyttet sitt rike mot vikinger. At hans yngste sønn Håkon ble oppfostret hos kong Adalstein i England, tyder på samarbeid med den engelske kongen mot felles fiender, som kan ha vært vikinger fra vikingrikene på De britiske øyene. Helt sikkert hadde Adalstein og Harald en felles fiende i danskekongen, da danskekongenes ekspansjonslyst rettet seg både mot England og Norge. Inspirasjon og forbilder for etableringen av riket kan Harald ha hentet utenfra - fra Danmark, England eller til og med Frankerriket. 
    Ifølge Snorre og Egilssagaen tok Harald landskyld (jordleie) av alle bønder, han «tok odelen» fra dem. Denne påstanden er uklar og omdiskutert, den kan neppe tolkes dit hen at Harald så på all jord som sin private eiendom. Slike forestillinger hadde han nok ikke, og heller ikke et administrasjonsapparat som kunne kontrollere dette. Harald gjorde vel det samme som vikinghøvdingene ellers gjorde, krevde mat av bøndene når han trengte det, kanskje kamuflert som gave eller hjelp. Dette var ikke noen form for fast skattlegging, som var ukjent for nordgermanerne på denne tiden. Ved å reise rundt mellom kongsgårdene kunne kongen «høste landet», markere sin makt og øve effektiv kontroll, noe som var det normale også ellers i Europa. 
    Når Harald stoppet den vilkårlige viking- og voldsaktiviteten i sitt område, var han til nytte for bøndene, og en kan kanskje ane spirene til et nærmere samarbeid mellom kongemakt og bondesamfunn. Det er mulig han fikk bøndene med på å opprette et «veitslesystem», altså frivillige kostytelser, når han reiste rundt. I alle fall fikk han inntekter fra de eiendommene han tok fra sine beseirete motstandere. jordegods og kanskje veitslerett ga underhold for hirden og ham selv. Da kunne det løse godset til de beseirert vikinghøvdingene og småkongene brukes til å belønne hirdmennene med.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
«9. Kong Håkon reiste nå tilbake til Trondheimen og ble der vinteren over, der regnet han siden han hadde sitt hjem. Han bygde den største hovedgården sin der, den heter Lade. Den vinteren giftet han seg med Åsa, datter til Håkon jarl Grjotgardsson, kongen satte nå Håkon svært høyt. ...»
    «17. Kong Harald fór med hærskjold over store deler av Götaland, han hadde kamp mange ganger der på begge elvesider, og som oftest vant han. I en av disse kampene falt Rane Gautske. Da la kong Harald under seg hele landet nord for Elv og vest for Vennern, og dessuten hele Vermland. Da han nå vendte tilbake derfra, satte han Guttorm hertug igjen der til landevern, og satte mye folk hos ham; selv dro han til Opplandene og bodde der en stund. Derfra gikk han nord over Dovrefjell til Trondheimen, og der var han en lang stund igjen. Nå tok han til å få barn; han og Åsa hadde disse sønnene: Guttorm, som var eldst, Halvdan Svarte og Halvdan Hvite - de var tvillinger, den fjerde het Sigfred. De vokste alle sammen opp i Trondheimen med heder og ære.»
    «21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv(?), Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.
    Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; det nevner Hornkolve:
         «Han vraket holmryger
     og hordemøyer,
     alle fra Hedmark
     og av Håløygætt;
     kongen den ættstore
     tok kone fra Danmark.»
    Kong Haralds barn ble hvert av dem fødd opp der moren kom fra. Guttorm hertug hadde øst vann over den eldste sønnen til kong Harald og gitt ham sitt navn; han knesatte denne gutten og var hans fosterfar, og tok ham med seg øst til Viken, der vokste gutten opp hos Guttorm hertug. Guttorm hertug hadde hele landsstyringen der i Viken og på Opplandene, når kongen ikke var der.»
    Snorre utstyrer Harald med hele 20 sønner, og enda et par-tre barn er kjent fra andre kilder. Men Øyvind Skaldespiller sier at Håkon Adalsteinsfostre - som synes å ha vært den lengstlevende av brødrene - hadde åtte brødre i Valhall. Det kan passe med at ni er omtrent det antallet Hårfagresønner som har en klar plass i historien. De vokste opp på forskjellige kanter av landet, alt etter hvor de hadde morsætten sin. Det er uklart hvor stor makt Harald Hårfagre selv fikk i Trøndelag; jarlen Håkon Grjotgardsson falt allerede under rikssamlingskampene, og sønnen Sigurd må ha vært mindreårig da. Det kan ha bidratt til at Harald ble i stand til å utøve større innflytelse her enn opprinnelig forutsatt, og i Egils saga møter vi også hans menn på Hålogalandskysten med krav om skatt. Dermed kan det også være at Snorre har rett i å plassere Haralds sønn Halvdan (kalt Svarte etter farfaren) som underkonge i Trøndelag. Halvdan skal ha vært dattersønn av Håkon jarl. Med finnejenta Snefrid skal Harald ha hatt sønner som Sigurd Rise og Ragnvald Rettilbeine, som ble konger på Vest-Opplandene. Dessuten mener Snorre at det også var Harald-ætlinger som hersket på Hedemarken og i Gudbrandsdalen - han knytter tradisjonene om kongene Dag og Ring til ætten - men det er nok med mer tvilsom rett. I Viken satt Olav og Bjørn Farmann (kjøpmann). Eirik selv fikk Nordvestlandet i første omgang.
    Harald ble gravlagt på gården Hauger (Gar) ved Haugesund.

    Familie/Ektefelle/partner: Snefrid Svåsesdatter. Snefrid (datter av Svåse, Finnekonge) ble født , Tofte, Gudbrandsdalen, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 4. Sigurd Haraldson, Rise  Etterslektstre til dette punkt døde 937, Haugesund, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Svanhild Øysteinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 5. Olav Haraldson, Geirstad Alv  Etterslektstre til dette punkt døde 934, Tønsberg.
    2. 6. Bjørn Haraldson, Farmand  Etterslektstre til dette punkt døde 927, Tønsberg.

    Familie/Ektefelle/partner: Gyda Eriksdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 7. Ålov Haraldsdatter Årbrot  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Åshild Ringsdatter. Åshild (datter av Ring Dagsson) ble født , Ringerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 8. Ingebjørg Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Eiriksdatter. Ragnhild (datter av Erik N.N) ble født , Jylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 9. Erik Haraldsson, Blodøks  Etterslektstre til dette punkt ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England.

  2. 3.  Gottfried HalftanssonGottfried Halftansson Etterslektstre til dette punkt (1.Halvdan1) døde 885.

    Notater:

    Konge av Haithabu

    Familie/Ektefelle/partner: Gisela de Lorraine. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 10. Ludmilla Ranghildis von Ringelheim  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 3

  1. 4.  Sigurd Haraldson, RiseSigurd Haraldson, Rise Etterslektstre til dette punkt (2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 937, Haugesund, Rogaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Hedafylkene

    Notater:

    Sigurd Haraldsen Rise
    Konge over Hadafylke (Ringerike, Hadeland). ca 900
    Han var sønn av Harald Hårfagre og Snøfrid Svånedatter.
    Han hadde sønnen Halvdan Grå

    http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Haraldsson_Rise
    http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Sigurd%20Rise%20%28Haraldsson%29
    Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga, kap 25-26 http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga Olav Tryggvasons saga avsnitt 60 http://www.olhov.net/olavtry.html
    vis alle
    Nærmeste familie

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 11. Halftan Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ringerike, Buskerud; døde 960, Haugesund, Rogaland.

  2. 5.  Olav Haraldson, Geirstad AlvOlav Haraldson, Geirstad Alv Etterslektstre til dette punkt (2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 934, Tønsberg.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Viken

    Notater:

    Olav «Geirstad-Alv» var konge i Viken.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
«21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.
Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; ...».
    Snorre beskriver også tidligere en Olav Geirstad-Alv som var bror til Halvdan Svarte.
    Ca. 912 ga Harald Hårfagre alle sine sønner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike. Etter Haralds død i 933 tok vikværingene ham til overkonge.
    Olav ble allerede i 934 drept i Tunsberg av sin bror Erik Blodøks.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
«42. Kong Harald var nå åtti år gammel, han ble så tungfør at han ikke syntes han orket å reise rundt i landet mer eller styre med kongens saker. Da leidde han Eirik, sønn sin, til høgsetet og ha ham makten over hele landet. Men da de andre sønnene til Harald fikk høre det, så satte Halvdan Svarte seg i kongshøgsetet; han tok styringen over hele Trondheimen, og i det hadde han alle trønderne med seg. Etter Bjørn kjøpmanns fall hadde hans bror Olav fått riket i Vestfold, og han hadde hos seg Gudrød, sønn til Bjørn. Olavs sønn het Trygve, Gudrød og han var fosterbrødre og jevnaldrende på lag, begge hadde gode evner og var fulle av framferd. Trygve var større og sterkere enn noen annen.
    Da nå vikværingene hørte at hordene hadde tatt Eirik til overkonge, tok de Olav til overkonge der i Viken, og han tok makten der. Dette likte slett ikke Eirik. To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge.»
    «43. Kong Harald levde i tre år etter att han hadde gitt Eirik enevelde over riket; da var han på Rogaland eller Hordaland, på de storgårdene han hadde der. ...»
    «44. Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt.
    Eirik dro omkring i Viken og la den under seg og ble der lenge om sommeren. Trygve og Gudrød flyktet til Opplandene». 1

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Trygve Olavsson  Etterslektstre til dette punkt døde 963, Sotenäs, Bohuslän, Sverige.

  3. 6.  Bjørn Haraldson, FarmandBjørn Haraldson, Farmand Etterslektstre til dette punkt (2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 927, Tønsberg.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Vestfold

    Notater:

    Bjørn Farmann (død 927) var ifølge Snorres kongesagaer en småkonge i Tønsberg i Vestfold og sønn av Harald Hårfagre. I sagaen om Harald Hårfagre i Heimskringla forteller Snorre Sturlason at kong Bjørn hadde kjøpskip i fart til andre land. Bjørn skal ha vært både en klok og omtykt mann, og var en god høvding. Bjørn Farmann skal ha blitt drept av Eirik Blodøks på Sem kongsgård og gravlagt i Farmannshaugen der. Ved utgravninger i 1917 og 1918 viste det seg imidlertid at haugen ikke inneholdt noen grav, men antakelig var en rituell haug fra jernalderen. Han hadde sønnen Gudrød, som ble far til Harald Grenske, som siden ble far til Olav den hellige.[1] Bjørn er også nevnt i Øyvind Skaldespillers kvad Hákonarmál.[2]
    Forfatteren av Fagerskinna omtaler Bjørn som «Bjørn Farmann, som noen kalte Buna».[3] Kanskje kan to Bjørn'er ha blitt forvekslet, for Bjørn Buna var ifølge blant andre Laksdøla saga en herse i Romsdalen.[4] Are Frode omtaler Bjørn Farmann (også omtalt som Bjørn Buna) som herse i Sogn. Bjørn var igjen sønn til Vedrar-Grims, som også var herse i Sogn. Denne ætteopplysningene er satt opp av Are Frode kring år 1120 – omkring hundre år før Snorre. Det er derfor større grunn til å vektlegge denne opplysningen enn Snorres mye senere beretning.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 13. Gudrød i Viken Bjørnsson  Etterslektstre til dette punkt døde 968.

  4. 7.  Ålov Haraldsdatter ÅrbrotÅlov Haraldsdatter Årbrot Etterslektstre til dette punkt (2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Tore Rangvaldson, Teiande. Tore (sønn av Ragnvald Øysteinson, Mørejarl og Hild Rolvsdatter) døde 940. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 14. Bergljot Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt

  5. 8.  Ingebjørg HaraldsdatterIngebjørg Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Grjotgardsson, Ladejarl. Håkon (sønn av Grjotgard Herlaugsson, Ladejarl) ble født , Selva, Agdenes, Sør-Trøndelag; døde 868, Stavenesvågen, Askvoll, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 15. Sigurd Håkonsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag.
    2. 16. Gunnhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Sandnes, Gildeskål, Nordland.
    3. 17. Grjotgard Håkonson  Etterslektstre til dette punkt

  6. 9.  Erik Haraldsson, BlodøksErik Haraldsson, Blodøks Etterslektstre til dette punkt (2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England.

    Notater:

    Det gis to ulike forklaringer på tilnavnet «Blodøks»; dels forklares det, som i Ågrip, med at han tok livet av flere av brødrene sine. I Fagrskinna forklares tilnavnet derimot med hans aktivitet på vikingferder. Eirik dro som 12-åring ut på sin tids dannelsesreise; i hærferd med fem langskip som han fikk av faren sin. Han var fire år i hærferd i austerveg og deretter fire år i vesterveg: Først til Baltikum, rundt Danmark og sørover til Friesland; deretter herjet han i fire år i Skottland, Irland, Bretland (det vil si Cumbria eller Wales) og Bretagne. Så styrte han nordover til Finnmark og Bjarmeland, hvor han skal ha vunnet et stort slag.[2] Et kvad i Fagerskinna forteller at Eirik ble mottatt som en stor helt av de norrøne gudene i Valhall etter sin død. Samtidig beskriver sagaen ham som en veik og puslete ektemann, og selv om han vant flere slag, flyktet han like fullt fra Norge uten kamp da hans yngre halvbror Håkon den gode utfordret ham. Han ble også fordrevet fra kongedømmet sitt i Nord-England minst én gang før han falt.[3]
    «Eirik» var på den tiden et nokså vanlig navn i Sverige, men svært sjeldent i Danmark og Norge. Først senere ble navnet vanlig også her.[4] Tilnavnet «Blodøks» kan vise til en drapsmann generelt, men blod brukes også som metafor for slektskap og familie, og kan ha blitt knyttet til ham fordi han hadde drept flere av slektningene sine. Eirik var på ingen måte den eneste av sin samtids herskere som kjempet med brødrene sine om makten; men ifølge Heimskringla stod han og konen hans ansvarlige for drapene på fem av hans halvbrødre, og det var uvanlig. Imidlertid var flere av de omtalte kanskje slett ikke halvbrødrene hans. En del av de som ettertiden listet opp som sønner av Harald Hårfagre, tjente riktignok som underkonger for ham, og så kan sagaforfatterne 300 år senere ha tenkt at de nok også var sønnene hans, selv om dette ikke nødvendigvis har vært tilfellet. Noen kan ha blitt bevisst innlemmet i ætten hans på 1000-tallet, slik at konger som Olav Tryggvason og Olav Haraldsson kunne legitimere sin rett til den norske tronen ved å føre ættelinjen tilbake til Harald Hårfagre og samlingen av riket. Andre kan være innlemmet for å forverre inntrykket av Eiriks grusomhet. Drap på én bror kunne anses som en ulykke, mens drap på fem fremstod som uhyrlig

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Gormsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 18. Rangfred, av Norge  Etterslektstre til dette punkt døde 982.

  7. 10.  Ludmilla Ranghildis von RingelheimLudmilla Ranghildis von Ringelheim Etterslektstre til dette punkt (3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Thiedrich von Ringelheim. Thiedrich (sønn av Reginhart von Ringelheim og Matilde of Dreini) ble født , Ringelheim, Goslar, Hannover, Tyskland; døde, Westphalia, Saxony, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 19. Mathilde von Ringelheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Engern, Westfalen, Tyskland; døde 14 Mar 968.
    2. 20. Friedrunda von Ringelheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ringelheim, Goslar, Hannover, Tyskland.


Generasjon: 4

  1. 11.  Halftan SigurdsonHalftan Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Ringerike, Buskerud; døde 960, Haugesund, Rogaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Oppland

    Notater:

    Halvdan Sigurdsson "Grå", konge over Opplandene
    Halvdan var angivelig sønn til Sigurd Rise og sønnesønn til Harald Hårfagre. Han var ca. 960 konge på Opplandene. I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60: 'Samme vinter dro kong Olav opp på Ringerike og kristnet der. Åsta Gudbrandsdatter giftet seg snart igjen etter Harald Grenskes død, med en mann som het Sigurd Syr (Sugge); han var konge på Ringerike. Sigurd var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre'.
    Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham. (Källa: Tore Nygaard, Linköping)
    Hadafylke ble i den senere middelalder brukt som betegnelse for områdene rundt Tyrifjorden og Randsfjorden østover til Toten samt Hadeland og Land i Oppland fylke. I tillegg hørte Ringerike, Modum, Sigdal og Krødsherad i Buskerud fylke til Hadafylke. Navnet kom av hadar, beboerne av Hadeland. (Kilde: Bjørn Markhaus, Norge)
    Heimskringla :Olav Tryggvasons saga avsnitt 60 http://www.olhov.net/olavtry.html
    http://www.friesian.com/germania.htm#norse
    http://runeberg.org/faderhist/0033.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 21. Sigurd "Syr" Halftanson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde 1018, Stein, Hole, Buskerud.

  2. 12.  Trygve OlavssonTrygve Olavsson Etterslektstre til dette punkt (5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 963, Sotenäs, Bohuslän, Sverige.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Viken

    Notater:

    Tryggve Olavsson var sønn til Olav Haraldsson som var en av sønnene til Harald Hårfagre. Da hans far ble drept av Erik Blodøks i 934 flyktet han til Opplandene.
    Etter Haralds Hårfagres død i 940-årene var det meningen att eldste sønn, Eirik Blodøks, som overkonge skulle ha halvpartene av kongsinntektene over hele landet. Håkon var en annen av Harald Hårfagres sønner. Han hadde blitt fostret hos kong Athelstan av England og kom nå tilbake til Norge og sluttet forbund med Sigurd ladejarl i Trøndelag. De ventet seg et oppgjør med Eirik, men han viste seg ikke. Han dro av landet og vendte aldri tilbake.
    Håkon den Gode «Adelsteinsfostre» var nå enekonge eller i alle fall den annerkjente rikskonge, men han fikk neppe noen gang den makt hans far hadde hatt. Hans egentlige rike var kystlandet fra Møre til Agder. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her måtte han dele makten med Sigurd jarl. Noen reell innflytelse på Opplandene hadde han neppe. I Viken lot han brorsønnene Tryggve Olavsson og Gudrød Bjørnssson sitte med styret. Det trenges menn med lokal autoritet her, danskene hadde gamle krav på Viken, og nylig var Danmark igjen blitt forenet under én konge, som snart nok kunne begynne å vise tender. Men foreløpig var Håkon og Tryggve i stand til å hevde sitt herredømme like til Götaelven.
    I 952 utbrøt kong Håkons krig mot Danmark. Tryggve var da i vesterviking i Irland og Skotland. Han kom hjem samme vinter og ble da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Erikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnsson, men Tryggve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl.
    Tryggve ble drept i sitt rike i Båhuslen, enten av opprørske bønder eller av fetteren Gudrød Eiriksson, i 960-årene.
        Han var gift med Astrid, som ifølge sagaen var datter av en stormann på Jæren, Eirik Bjodaskalle på Obrestad. Hun var med barn da Tryggve ble drept, og romanen begynner med en dramatisk beretning om hvordan hun bare med nød og neppe berger seg og vesle Olav unna den onde dronning Gunnhild og hennes menn, som lik en Herodes er etter barnet for å drepe det. Til sist søkte Astrid øst i Gardarike, der hun hadde en farbror. Men på veien ble skipet tatt av vikinger, og hele følget ble solgt som treller. Olav havnet i Estland, der han først mange år senere ble gjenkjent og kjøpt fri. Ungdommen fikk han nå tilbringe hos fyrst Vladimir i Novgorod, inntil han ble gammel nok til å få seg skip og mannskap og dra i viking.
    Mye av dette kan ha sin riktighet. Østersjøen ble i alle fall Olavs første tumleplass, etter skaldekvad å dømme. Det kan være at han en tid har vært i vendisk tjeneste. Ifølge sagaene ble han gift med en fyrstedatter der, og det var først da hun døde han dro vestover og sluttet seg til de vikingene som herjet i England og Irland.
    Det er her vi første gang møter ham på sikker historisk grunn. I 991, forteller de angelsaksiske annalene, dukket Olav opp utenfor Themsen som anfører for en veldig vikingflåte. Vikingene angrep først ved Folkestone, siden herjet de nordover langs kysten, via Sandwish og Ipswich. En angelsaksisk jarl i Øst-Anglia prøvte å stanse dem ved Maldon, men vikingene seiret, og jarlen falt. Han ble siden helten i et berømt minnedikt om slaget. Kongen så nå ingen annen utvei enn å ty til den gamle metoden: kjøpe vikingene ut mot kontanter - 10.000 pund sølv.
    Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:
«4. Det var en høst Håkon jarl dro til Opplandene. Da han kom ned på Hedmark, kom kong Trygve Olavsson og kong Gudrød Bjørnsson og møtte ham. Dale-Gudbrand kom også. De satte stevne med hverandre og satt lenge og talte sammen i enrom, men det kom da ut at de alle sammen skulle være venner. Så skiltes de, hver dro hjem til sitt rike. Dette fikk Gunnhild og sønnene hennes greie på, og de fikk mistanke om at det kanskje var tenkt på landssvik mot kongene (Gunnhilds sønner). De talte ofte om dette med hverandre.
...
Kong Gudrød seilte skipsleia øst til Viken og så øst over Folden. Der sendte han bud til kong Trygve at han skulle komme og møte ham, så skulle de dra i Austerveg begge to og herje om sommeren. Kong Trygve ville gjerne være med på dette. Han hadde hørt at Gudrød hadde få folk, kong Trygve kom da til ham med bare én skute. De møttes øst for Sotenes ved Vegger (i Båhuslen). Men da de gikk for å tale med hverandre, sprang Gudrøds menn til og drepte kong Trygve og tolv mann. Han liggger der det nå heter Trygve-røyr (på Tryggøya).»

    Familie/Ektefelle/partner: Astrid Eiriksdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 22. Astrid Trygvesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Sola, Rogaland.
    2. 23. Ingebjørg Trygvesdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 24. Olav Trygvasson  Etterslektstre til dette punkt døde 1000, Svolder.

  3. 13.  Gudrød i Viken BjørnssonGudrød i Viken Bjørnsson Etterslektstre til dette punkt (6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 968.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Vestfold

    Notater:

    Gudrød Bjørnsson var sønn av Bjørn Farmann[1], småkonge i Vestfold, og sønnesønn av Harald Hårfagre. Gudrød ble far til Harald Grenske og bestefar til Olav Digre, den senere Olav den hellige.
    Etter at Gudrøds far Bjørn ble drept av Eirik Blodøks ble Gudrød boende hos sin onkel Olav Haraldsson Geirstadalf, småkonge i Vingulmark[2]. Olav gjorde opprør mot Eirik Blodøks, men ble drept i kamp. Gudrød måtte flykte opp i Opplandene sammen med fosterbroren sin, Olav Geirstadalfs sønn Tryggve Olavsson[3].
    Da Håkon den gode ble konge fikk Gudrød Vestfold, hans fars område, som len av kongen[4][5]. Da Harald Gråfell ble konge var det mange menn i Norge som mente at de var av vel så stor ætt som Harald. Ifølge Håkon jarls saga var det en gang mange menn samlet for å drikke utferdsøl, og det ble «et svært drikkelag, og det ble sagt mye over drikken». En hevdet at Harald var den fremste av alle, og da ble Gudrød sint og sa at han ikke sto tilbake for Harald i noe. Snart ble begge sint og grep etter våpen. «Men folk som hadde mer vett og var mindre full, stagget dem og gikk imellom, og hver gikk til sine skip,» sier sagaen[6].
    Hendelsen var nok til at Harald og Gudrød ikke kunne stole på hverandre. Kort tid etter kom Harald Gråfell seilende inn Viken, omringet huset til Gudrød og da han kom ut sammen med mennene sine ble det en kort kamp før han ble drept[7].
    Det nevnes ikke hvem Gudrød ble gift med, annet enn at hun var av «god ætt slik som høvelig var» og at de fikk en sønn som het Harald

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 25. Harald Gudrødsson, Grenske  Etterslektstre til dette punkt døde 995.

  4. 14.  Bergljot ToresdatterBergljot Toresdatter Etterslektstre til dette punkt (7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Håkonsson, Ladejarl. Sigurd (sønn av Håkon Grjotgardsson, Ladejarl og Ingebjørg Haraldsdatter) ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. Håkon Sigurdsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

  5. 15.  Sigurd Håkonsson, LadejarlSigurd Håkonsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag.

    Notater:

    Sigurd hadde under kong Håkon I "den Godes" regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen. Erikssønnene kom til makten ca. 960. Sent på høsten 962 ble Sigurd overfalt på en lumsk måte av Harald Gråfeld og hans bror Erling og innebrent

    Familie/Ektefelle/partner: Bergljot Toresdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. Håkon Sigurdsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

  6. 16.  Gunnhild HåkonsdatterGunnhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde, Sandnes, Gildeskål, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Finn Skjalge. Finn (sønn av Eyvind Lambes Kåreson og Sigrid Sigurdsdatter) ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland; døde, Sandnes, Gildeskål, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 27. Njaal Finnson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland.
    2. 28. Eyvind Finnson, Skaldaspiller  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland; døde 995, Tjøtta, Nordland.

  7. 17.  Grjotgard HåkonsonGrjotgard Håkonson Etterslektstre til dette punkt (8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 29. Rannveig Grjotgardsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  8. 18.  Rangfred, av NorgeRangfred, av Norge Etterslektstre til dette punkt (9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 982.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 30. N.N Ragnfredsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  9. 19.  Mathilde von RingelheimMathilde von Ringelheim Etterslektstre til dette punkt (10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Engern, Westfalen, Tyskland; døde 14 Mar 968.

    Mathilde giftet seg med Hendrik I, Fulefanger 909. Hendrik (sønn av Otto "Der Erlauchte" von Sachsen og Haduwig von Babenberg) ble født 876; døde 2 Jul 936, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 31. Otto I, The Great  Etterslektstre til dette punkt ble født 23 Nov 912 , Wallhausen, Rhineland-Palatinate, Tyskland; døde 7 Mai 973, Memleben, Sachsen-Anhalt, Tyskland.
    2. 32. Gerberga von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordhausen, Thuringia, Tyskland; døde 5 Mai 984, Reims, Champagne-Ardenne, Frankrike.
    3. 33. Hedvig von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 920 , Sachsen, Tyskland; døde 10 Mai 965, Frankrike.

  10. 20.  Friedrunda von RingelheimFriedrunda von Ringelheim Etterslektstre til dette punkt (10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Ringelheim, Goslar, Hannover, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Wichmann I von Egern. Wichmann døde 23 Apr 944. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 34. Mathilde von Arneburg  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Des 990.


Generasjon: 5

  1. 21.  Sigurd "Syr" HalftansonSigurd "Syr" Halftanson Etterslektstre til dette punkt (11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Oppland; døde 1018, Stein, Hole, Buskerud.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Oppland

    Notater:

    Småkongen Sigurd Syr (død ca. 1018) knyttes av sagaen til en storgård på Ringerike, men er kanskje best kjent som stefar til Olav den hellige (995-1030) og far til Harald Hardråde (1015–1066), som begge ble konger over Norge på 1000-tallet. Sigurd Syr var sønn av Halvdan Sigurdsson.
    Sigurd Syr var i følge sagaen sønnesønn av Harald Hårfagres sønn Sigurd Haraldsson Rise. Nyere historikere og slektsforskere mener at det er tvilsomt.[1][2]
    Han var en dugelig bonde, men en dårlig kriger iflg. Snorre, men hvor han hadde den informasjonen fra vet ingen. Sagaen forteller derimot at Sigurd sto Olav den Hellige bi under slaget ved Nesjar i år 1016. Det var også han Olav henvendte seg til for råd og hjelp, da Olav ønsket å bygge en hær i Norge.
    Sigurd giftet seg med Åsta Gudbrandsdatter, som var mor til både Olav og Harald, etter at den første mannen hennes, Harald Grenske, ble brent inne av Sigrid Storråde. Noen mener at storgården Stein på Steinsletta i Hole kommune kan ha vært Sigurds sete, andre at det var Bønsnes eller en annen storgård i distriktet. Sannheten er imidlertid uviss. Han kan godt ha eid flere storgårder samtidig, for han var «busysselmann» (les småkonge/storbonde) ifølge kildene. Kanskje var både Stein, Bønsnes, Berg (les Tornberg, nå Tanberg, og Hesleberg på Ringerike), Sætrang og Gjermundbu i hans eie. På sistnevnte gård ble Gjermundbufunnet gjort i 1943. Dette er et rikt gravfunn, der bl.a. den berømte vikinghjelmen Gjermundbu-hjelmen, og et praktsverd inngår. Gården Gjermundbu kan imidlertid ha ligget under Bølgen på den tid.
    Tilnavnet Syr blir som regel tolket sugge, i betydningen ei purke som roter i jorda. Siden Sigurd var en respektert mann av høy byrd må vi regne med at tilnavnet er en hederstittel. Om tolkningen er rett kan den derfor peke til at Sigurd Syr var en dyktig bonde, men dette vet man altså ikke med sikkerhet. Det finnes andre tolkninger, der spesielt en er interessant. Den tolker tilnavnet til å ha med slektskap å gjøre.
    Hole kommune har tatt Sigurd Syr til inntekt for sitt kommunevåpen, gjennom å nevne ham som en av de fire kongene kronene symboliserer. Om han var Holeværing eller hadde sete på en av de andre storgårdene i ringeriksdistriktet er imidlertid høyst uavklart.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsta Gudbrantsdatter. Åsta (datter av Gudbrants Kula Gudbjørgson og Ulfhild Hallsdatter) ble født , Oppland; døde, Stein, Hole, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 35. Harald III Sigurdsson, Hardråde  Etterslektstre til dette punkt ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.
    2. 36. Ingrid Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Bøsnes, Ringerike.
    3. 37. Halvdan Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 999 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1050, Vestfold.
    4. 38. Thorborg Halvdansdotter  Etterslektstre til dette punkt
    5. 39. Guttorm Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1000 , Ringerike, Buskerud.

  2. 22.  Astrid TrygvesdatterAstrid Trygvesdatter Etterslektstre til dette punkt (12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde, Sola, Rogaland.

    Notater:

    Født før 963.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
(Om at bøndene skulle ta ved kristendommen i Rogaland.)
«56. Kong Olav dro til Gulating med hæren, for bøndene hadde sendt bud til ham at de ville svare på saken der. Da begge parter var kommet til tinget, ville kongen først ha en samtale med høvdingene i landet. Da alle var kommet til stede, kom kongen fram med ærendet sitt; han ba dem ta imot dåpen, slik som han hadde bydd dem. Da sa Olmod Gamle: «Vi frender har talt om denne saken med hverandre, og alle vi kommer til å holde sammen om ett råd. Hvis det er så, konge, at du tenker å tvinge oss frender til slikt som å bryte med lovene våre, og om du vil bryte oss under deg med noen slags tvang, da kommer vi til å stå imot deg av all vår makt, og så får den seire som skjebnen vil. Men om du, konge, ville gjøre oss så vel og gi oss frender noe til gjengjeld, som kunne være til nytte for oss, da vil vi gå over til deg alle sammen, og love deg vår tjeneste fullt og helt.» Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første om du ville gifte Astrid, søster din, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.» Kong Olav sa han syntes dette var rimelig, og at det visst var et godt gifte; han sa at Erling var av god ætt og så ut til å være en gild kar; men han sa også at Astrid selv måtte svare på dette. Kongen talte om dette med søsteren. «Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.» Og så sluttet samtalen for den gang.»
    «57. Kong Olav lot ta en hauk som Astrid eide, og lot alle fjærene plukke av den, og så sendte han den til henne. Da sa Astrid: «Nå er bror min vill.» Så reiste hun seg og gikk til kongen, han bød henne velkommen. Astrid talte nå, hun sa hun ville kongen skulle rå og gifte henne med hvem han ville. «Jeg har tenkt,» sa kongen, «jeg skulle få makt til å gjøre den mann jeg ville til høvding her i landet.» Så lot kongen Olmod og Erling og alle de frendene kalle til seg til en samtale. Der ble talt om frieriet, og det endte med at Astrid ble festet til Erling.
    Nå lot kongen sette ting, og bød bøndene å la seg kristne, da var Olmod og Erling de første til å tale kongens sak i dette, og alle frendene deres gikk med dem. Ingen trøstet seg nå til å tale imot, og så ble hele denne tingalmuen døpt og kristnet.»
    «58. Erling Skjalgsson holdt bryllup om sommeren, og dit kom det en svær mengde mennesker. Kong Olav var der også. Da tilbød kongen å gi Erling jarlsnavn. Erling svarte slik: «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få ta imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet.» Det lovte kongen ham. Og da de skiltes, ga kong Olav land til Erling, mågen sin, nord fra Sognsjø og øst til Lindesnes, på samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine, og som før er skrevet.»
    Høvdingverdigheten på Vestlandet var vel etablert, herse kaltes en høvding ofte her.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Sjalgson. Erling (sønn av Torolv Skjalg Ogmundson og N.N Erlingsdatter) ble født 963; døde 21 Des 1028, Sola, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 40. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sola, Rogaland.
    2. 41. Gjertrud Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sola, Rogaland.

  3. 23.  Ingebjørg TrygvesdatterIngebjørg Trygvesdatter Etterslektstre til dette punkt (12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ranvald Ulvsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 42. Eiliv Ragnvaldsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt

  4. 24.  Olav TrygvassonOlav Trygvasson Etterslektstre til dette punkt (12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1000, Svolder.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Tyre Haraldsdatter. Tyre (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  5. 25.  Harald Gudrødsson, GrenskeHarald Gudrødsson, Grenske Etterslektstre til dette punkt (13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 995.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Vestfold

    Notater:

    Harald Grenske (født mellom 952 og 957, død 995) var far til Olav den hellige. Tradisjonelt har det blitt krevd at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. Tilnavnet Grenske kommer av at han var fra Grenland.
    Harald omtales i Snorres Heimskringla, først i Håkon jarls saga, som forteller om at faren Gudrød døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med blant annet sin fosterbror Rane. Eirikssønnene, sønnene til Eirik Blodøks, var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, blant annet til Baltikum.[1] Harald Grenske nevnes også i både Fagerskinna og Ågrip, men disse sagaene har ingen opplysninger om ham utover at han var Olav den helliges far.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsta Gudbrantsdatter. Åsta (datter av Gudbrants Kula Gudbjørgson og Ulfhild Hallsdatter) ble født , Oppland; døde, Stein, Hole, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 43. Olav II Haraldson, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født 995 , Ringerike, Buskerud; døde 29 Aug 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag.

  6. 26.  Håkon Sigurdsson, LadejarlHåkon Sigurdsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Den Mektige

    Notater:


    Håkon Ladejarl "den Mektige".

    Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

    Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

    I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon "gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket". Og nå "vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder". Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

    Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skagesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 44. Eirik Håkonsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 957; døde 1024, England.
    2. 45. Bergljot Haakonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 46. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    4. 47. Ragnhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 27.  Njaal FinnsonNjaal Finnson Etterslektstre til dette punkt (16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 48. Astrid Njaalsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  8. 28.  Eyvind Finnson, SkaldaspillerEyvind Finnson, Skaldaspiller Etterslektstre til dette punkt (16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland; døde 995, Tjøtta, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 49. Hårek av Tjøtta Eyvindson  Etterslektstre til dette punkt ble født 965 , Tjøtta, Nordland; døde 1036, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

  9. 29.  Rannveig GrjotgardsdatterRannveig Grjotgardsdatter Etterslektstre til dette punkt (17.Grjotgard4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Torgrimm Hardrefsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 50. Asdis Torgrimmsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 30.  N.N RagnfredsdatterN.N Ragnfredsdatter Etterslektstre til dette punkt (18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Harald Svarte Gudrødsson. Harald (sønn av Gudrød I Haraldsson og N.N of Islay) ble født 970 , Isle of Man, England; døde 1046, Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 51. Gudrød III Haraldsson, Crowan  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England.

  11. 31.  Otto I, The GreatOtto I, The Great Etterslektstre til dette punkt (19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 23 Nov 912 , Wallhausen, Rhineland-Palatinate, Tyskland; døde 7 Mai 973, Memleben, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Keiser 955-983

    Otto giftet seg med Aelis de Bourgogne Okt 951. Aelis (datter av Rudolph II og Bertha of Swabia) ble født , England; døde, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 52. Otto II von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 955 , Tyskland; døde 7 Des 983, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Eadgyth of Wessex. Eadgyth (datter av Edvard I of England, The Elder og Elfleda of Bernicia) døde 26 Jan 946. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 53. Liudgard von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Nov 953.
    2. 54. Liudolf von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt ble født 930; døde 6 Sep 957.

  12. 32.  Gerberga von SachsenGerberga von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Nordhausen, Thuringia, Tyskland; døde 5 Mai 984, Reims, Champagne-Ardenne, Frankrike.

    Gerberga giftet seg med Louis IV d'Outremer 938. Louis (sønn av Charles III, The Simple og Eadgifu of Wessex) døde 10 Sep 954, Reims, Champagne-Ardenne, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 55. Mahaut de France  Etterslektstre til dette punkt ble født 943.
    2. 56. Charles de Lorraine  Etterslektstre til dette punkt ble født 953 , Laon, Aisne, Frankrike; døde 22 Jun 993, Orléans, Frankrike.
    3. 57. Mathilde  Etterslektstre til dette punkt

    Gerberga giftet seg med Giselbert von Lothringen 928. Giselbert (sønn av Reginar I im Hennegau og Alberade) ble født 895; døde 2 Okt 939, Andernach, Mayen-Koblenz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 58. Alberada von Hennegau  Etterslektstre til dette punkt ble født 930.
    2. 59. Hadwig von Lothringen  Etterslektstre til dette punkt

  13. 33.  Hedvig von SachsenHedvig von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 920 , Sachsen, Tyskland; døde 10 Mai 965, Frankrike.

    Hedvig giftet seg med Hugues Le Grand 938. Hugues (sønn av Robert I og Béatrice) ble født 897 , Frankrike; døde 16 Jun 956, Dourdan, Île-de-France, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 60. Hugues Capet  Etterslektstre til dette punkt ble født 938 , Paris, Frankrike; døde 24 Okt 996, Paris, Frankrike; ble begravet , Saint-Denis-basilikaen, Paris, Frankrike.
    2. 61. Beatrix de France  Etterslektstre til dette punkt

  14. 34.  Mathilde von ArneburgMathilde von Arneburg Etterslektstre til dette punkt (20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 3 Des 990.

    Familie/Ektefelle/partner: Lothar II von Walbeck. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 62. Eilika von Walbeck  Etterslektstre til dette punkt døde 19 Aug 1015.


Generasjon: 6

  1. 35.  Harald III Sigurdsson, HardrådeHarald III Sigurdsson, Hardråde Etterslektstre til dette punkt (21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Oppvekst og ungdomstid
    Harald var bare en guttunge da han ble med halvbroren Olav den hellige på flukten til Gardarike i 1028. Da Olav vendte tilbake til Norge to år senere var Harald med, og han var en av de meget få av Olavs hær som unnslapp etter slaget på Stiklestad. Han kom seg over til Sverige og videre over Gardarike til Bysants.
    Den bysantinske (østromerske) keiseren holdt seg med en avdeling av skandinaviske leiesoldater, altså en slags fremmedlegion; den såkalte Væringgarden. De var viden kjent for å være spesielt fryktløse, sterke og dristige, og keiseren satte særlig stor pris på dem. En må tro at den unge Harald, som både hadde kamperfaring og var av kongelig byrd, ble ønsket hjertelig velkommen, og at han visste å vise gjengjeld for gjestfriheten. I løpet av de sju årene han var i Bysants gjorde han en kometkarriere, og ble snart utnevnt til øverstkommanderende for væringene. Skal man oversette dette til moderne militær stilling, ville han vel vært noe tilsvarende regimentssjef. Sagaene regner opp de militære aksjonene Harald deltok i. Det skal være i alt 18 større slag rundt om i Middelhavslandene, blant annet på Sicilia og i Nord-Afrika, og han var med å erobre hele 80 byer.
    Snorre forteller i Harald Hardrådes saga at han fikk vite om at nevøen Magnus Olavsson var tatt til konge i Norge. Harald mente han selv hadde krav på kongeverdigheten og dro hjem.
    Ved et sjeldent lykketreff er det bevart et bysantinsk manuskript som forteller om Harald. Det ble oversatt og kommentert av historikeren Gustav Storm i 1884:
    Araltes var sønn av kongen i Varangia, og hadde til bror Julavos, som etter sin fars død arvet det fedrene rike og gjorde sin bror Araltes til den annen i riket etter seg. … Men etter at keiser Mikhael og den følgende keiser, hans søstersønn, begge var døde, ville Araltes i keiser Monomakhos’ tid dra hjem til sitt land; men det ble ikke tillatt ham, og man la hindringer i veien for hans reise. Likevel kom han seg unna i hemmelighet og ble konge i sitt land i stedet for broren Julavos; og han hadde vært vel tilfreds med å være utnevnt til manglabites og spatharokandidatos, og også som konge bevarte han troskap og kjærlighet mot romerne.
    Sagaene forteller at Harald reiste ganske brått fra Bysants; bysantinerne sier rett ut at han deserterte fra en høyt ansett offisersstilling. Videre forteller sagaene at Harald og hans menn var over all måte rike da de vendte hjem. Skipet deres var søkklastet med gull og kostbarheter, sier Snorre. Etter alt å dømme skal vi ta det bokstavelig. I løpet av Haralds tid i Bysants hadde tre keisere dødd. Bysantinerne hadde den skikken at ved keiserens død hadde gardistene rett til å plyndre palasset og stikke alle de kostbarheter de fant i sin egen lomme. Og selvfølgelig hadde de rett til utbyttet ved plyndringer i vellykte felttog. Harald, som høy offiser, hadde krav på den største andelen av byttet. Kort sagt, det er sant at Harald og hans menn var ufattelig rike da de kom hjem; så rike at de var i stand til å dreie politikken. Dessuten hadde de en militær kompetanse som overgikk det meste her hjemme.
    Medkonge fra 1046
    I løpet av et par år hadde Harald kjøpt seg støtte fra flere hold innen Norge, fra danskekongen Svein Estridsson og fra svenskekongen Anund Jakob. I 1046 måtte Magnus den gode akseptere Harald som medkonge. Så døde Magnus allerede året etter, og Harald var enekonge i Norge. Fra nå arbeidet han målbevisst for å eliminere opposisjonen i det gamle aristokratiet. Blant annet var trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve, Magnus den godes gamle støttespiller, en mulig fare som ikke lot seg bestikke. Einar og sønnen ble myrdet ganske brutalt i et bakhold. Einars hustru forsøkte å egge trønderne til opprør mot Harald, men forgjeves. Harald var rik nok til å kjøpe seg støtte fra hvem det skulle være, og brutal nok til å kvitte seg permanent med dem som ikke lot seg kjøpe.
    Øst-Norge var fortsatt styrt av mer eller mindre selvstendige småkonger som for det meste anerkjente danekongen som overherre. Det var nok konger før Harald som hadde forsøkt å legge under seg i hvert fall deler av Øst-Norge, men stort sett hadde det blitt med forsøkene. Danskene satt med store økonomiske ressurser, og handelen over Kaupang og Skien må ha vært ganske innbringende.
    Harald, med sin bakgrunn fra Bysants, var selvsagt klar over hvor viktig det var å ha kontroll over handelen. Siden Harald Gråfells dager hadde den norske kongen behersket nordhandelen langs vestkysten. Nå ville Harald også ta styring med handelen fra det norske innlandet. Det gjorde han med de metodene han kjente fra tjenesten i Væringgarden. Harald var fullstendig uten skrupler, og det er mulig det er nå han fikk tilnavnet «hardråde».
    Den politiske situasjonen på Østlandet har vært omdiskutert. Sagaene er klare på at landsdelen på dette tidspunkt var under den norske kongens overhøyhet. Nyere forskning, bl.a. ved historikeren Claus Krag har sannsynliggjort at Østlandet, og særlig områdene i Viken og Grenland, har hatt nær tilknytning til Danmark, og at Kaupang og Oslo oppstod på grunn av handelen mot Danmark. Videre går det fram at den norske kongemakten har gjort forsøk på å hevde overherredømme her, men at det har begrenset seg til bare kortere perioder. Harald Hardråde var dog ikke fornøyd med å kun herske over Norge. Han mente at han hadde vel så stor rett til å være konge over Danmark. Han kjempet en rekke slag mot danskekongen Svein Estridsson. Det blir ikke fred mellom de to partene før etter slaget ved Niså i 1062. Da går Harald i gang med å konsolidere riket innad. Tre sommersesonger går, der Harald og hans lille, men meget kompetente hær sveiper over Viken og Opplandene og slår all motstand ned for fote. Her benytter de også de mest brutale metodene de tilegnet seg i bysantinsk tjeneste. Skaldene forteller om at de etterlater «plogen stående i marka». Det vil si at soldatene har slaktet alle husdyr og brent alt korn, slik at de plyndrede bøndene og deres familier går en lang vinter med hungersnød i møte, og deretter – hvis de overlever – har de ingen trekkdyr til å pløye jordene.
    Det er etter alt å dømme i forbindelse med dette felttoget at Harald tar kontroll over Oslo. For tettstedet eksisterte på dette tidspunkt og hadde vært der i bortimot hundre år. Det som skjer er at han bygger ut byen til et administrativt senter og militært støttepunkt i Viken. Fra midten av 1000-tallet virker det som Oslo vokser kraftig.
    1066
    Harald ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig og reiste i starten av september over med en stor flåte – på ca. 300 skip – sammen med sønnen Olav. Reisen gikk via Shetland og Orkenøyene. Harald var sammen med Tostig Godwinsson – bror av den nye engelske kongen – for å ta over kongemakten. Mens Harald og Tostig kjempet i Yorkshire, kom Harold Godwinsson raskt opp sørfra med store styrker og overrasket nordmennene. Harald Hardråde og store deler av hans styrker tapte slaget ved Stamford Bridge 25. september 1066. Harold Godwinssons hær led også store tap, og det gjorde at den ble et lett bytte for Wilhelm Erobreren senere på året da han kom over fra Normandie. Olav tok farens lik tilbake til Norge hvor det ble gravlagt i Trondheim. Slaget ved Stamford Bridge ses på som vikingtidens slutt og begynnelsen på middelalderen.
    Harald Hardråde og mynter
    En norsk penning-standard på ca. 0,90 gram ble etablert under Harald Hardråde. Penningstandarden tok utgangspunkt i den gammelnorske markvekten på ca. 214 gram, og det gikk 240 penninger på en mark. Gjennom hele sin kongetid utmyntet Harald penninger av én hovedtype, med trikvetra-tegnet på adversen.
    Kong Haralds myntsteder var Nidarnes og Hamar. Ved å følge utviklingen av denne utmyntningen via stempelkoblinger og kjeder av slike koblinger, ser vi at det skjedde en planmessig forringelse av sølvinnholdet i myntene.
    At innblanding av kobber i myntmetallet støtte på motstand, viser en episode i Morkinnskinnas versjon av Harald Hardrådes saga. Der blir det fortalt at den islandske hirdmannen Halldor Snorresson kastet myntene av denne «Haraldsslåtten» fra seg i forakt. Myntfunn viser nå likevel at disse myntene ble brukt og spart på rundt omkring i landet. Utenlandske mynter – særlig angelsaksiske og tyske penninger – som inntil kong Haralds første regjeringstid dominerte norske skattefunn, forsvinner nå fra pengesirkulasjonen i Norge. Det er norskekongens egen mynt som rår.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Torbrgsdatter. Tora (datter av Torberg Arnesøn og Ragnhild Erlingsdatter) ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 63. Olav III Haraldsson, Kyrre  Etterslektstre til dette punkt ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.
    2. 64. Ragnhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

  2. 36.  Ingrid SigurdsdatterIngrid Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde, Bøsnes, Ringerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Neverstein Halldorson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 65. Gudrund Neversteinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Buskerud.

  3. 37.  Halvdan SigurdssonHalvdan Sigurdsson Etterslektstre til dette punkt (21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 999 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1050, Vestfold.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 66. Berljot Halvdansdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1016 , Vestfold; døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  4. 38.  Thorborg HalvdansdotterThorborg Halvdansdotter Etterslektstre til dette punkt (21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Magnus Olavsson, Den Gode. Magnus (sønn av Olav II Haraldson, Den Hellige og Astrid Olavsdatter) ble født 1024; døde 1047. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 67. Ragnhild Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt

  5. 39.  Guttorm SigurdsonGuttorm Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1000 , Ringerike, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Einarsdotter. N.N (datter av Einar Tambaskjelvar Einrideson og Bergljot Haakonsdatter) ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 68. Sigurd Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

  6. 40.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Sola, Rogaland.

    Notater:

    Ragnhild kalles også «Astrid den aarbaarne». I 1025 var hennes sønn, Øystein Orre, 12 år. Hun må altså være gift før 1013.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«138. ... Torgeir het en av kongens årmenn; han styrte gården hans i Orkdal, han var hos kongen den gangen og hørte på samtalen mellom Stein (Skaftesson) og kongen. Litt etter reiste Torgeir hjem. En natt hendte det at Stein løp bort fra byen, og skosveinen hans ble med ham. De tok veien opp over Gaularåsen og så utover helt til de kom ned i Orkdal, og om kvelden kom de til den kongsgården Torgeir rådde for; Torgeir bød Stein bli der natten over og spurte hva det var han var ute etter. Stein ba ham låne seg hest og slede, han så de holdt på å kjøre inn kornet der. Torgeir sa: «Jeg kan ikke vite hvordan det har seg med denne reisen din, om du har lov av kongen eller ikke; her forrige dagen syntes jeg ikke det var myke ord som falt mellom deg og kongen.» Stein sa: «Om jeg ikke på noen måte rår meg selv for kongen, så skal det likevel være annerledes med trellene hans.» Han dro sverdet, og så drepte han årmannen; han tok hesten og ba sveinen sette seg opp på den, Stein selv satte seg i sleden, og så dro de i vei og kjørte hele natten. De reiste videre helt til de kom ned i Surnadal på Møre, der fikk de seg båtskyss over fjorden, han reiste så fort han kunne. De sa ikke noe til noen om drapet der de kom, men sa de var kongsmenn; de fikk god hjelp overalt der de kom.
    En dag mot kvelden kom de til Torberg Arnessons gård på Giske; han var ikke hjemme, men hjemme var Ragnhild, hans kone, datter til Erling Skjalgsson. Der ble Stein riktig godt mottatt, for de kjente hverandre godt fra før. Det hadde nemlig hendt seg slik før, den gang Stein kom fra Island, han eide selv skipet han kom med, og kom i land utfor Giske og la til ved øya; da lå Ragnhild i barnsnød, og det gikk svært tungt for henne, og ingen prest var det på øya og ingen ellers i nærheten heller. Så kom det folk ned til kjøpmannsskipet og spurte om det var noen prest ombord; det var en prest som het Bård med skipet, en mann fra vestfjordene, ung og ikke videre lærd. Sendemennene ba presten bli med til huset; han syntes dette var en svært vanskelig sak, og han visste hvor lite han kunne, derfor ville han ikke gå. Da la Stein et ord inn hos presten og ba ham gå med. Presten svarte: «Jeg skal gå om du blir med meg; det er en trøst i det å ha deg å rådspørre.» Stein sa at det skulle han gjerne gjøre. Så dro de opp til gården og dit Ragnhild var. Litt senere fødte hun et barn, det var en pike, som så nokså svak ut. Så døpte presten barnet, og Stein holdt piken over dåpen og kalte henne Tora. Stein ga henne en gullfingerring. Ragnhild lovte Stein trofast vennskap, og sa han skulle komme dit til henne om han kom til å synes han trengte hjelp av henne. Stein sa som så at han ville ikke holde flere jentunger over dåpen, og så skiltes de med dette. Men nå var det kommet dit at Svein minte Ragnhild om vennskapsløftet, han fortalte hva som hadde hendt ham, og at nå var han kommet ut for kongen unåde. Hun sa hun skulle legge så mye makt på å hjelpe ham som hun hadde styrke til, og ba ham vente der til Torberg kom; hun ga ham plass ved siden av Øystein Orre (orrhane), sønn sin; han var tretten år gammel den gang. Stein ga Ragnhild og Øystein gaver.
    Torberg hadde hørt alt om Steins ferd før han kom hjem, og han var nokså sint. Ragnhild gikk og snakket med ham, fortalte ham hva Stein hadde gjort, og ba ham ta seg av Stein og se etter saken hans. Torberg sa: «Jeg har hørt,» sa han, «at kongen har sendt budstikke og stevnet ting etter drapet på Torgeir, at Svein er gjort utleg, og at kongen er så sint han kan bli. Og jeg har mer vett enn at jeg skulle ta meg av en utlending og få uvennskap med kongen for det. La Stein ha seg bort herfra på timen.» Ragnhild svarte, hun sa at enten kom de til å reise både hun og Stein, eller også fikk begge to bli. Torberg sa hun kunne reise hvor hun ville. «Jeg tenker nok det,» sa han, «at om du reiser, så kommer du snart igjen, for du har ingensteds så mye å si som her.» Da gikk Øystein Orre fram, sønn deres; han sa fra om det at han ville ikke bli igjen om Ragnhild skulle reise bort. Torberg sa at det var fælt så påståelige og strie de var på dette. «Men det ser mest ut til at dere kommer til å rå her, siden dere synes det er så mye om å gjøre. Men du slekter altfor mye på ætten din, Ragnhild, i dette at dere ikke bryr dere stort om hva kong Olav sier.» Ragnhild sa: «Om du synes det blir altfor mye for deg å ha Stein her, så følg du selv med ham til Erling, far min, eller gi ham følge med, så han kan komme dit i fred.» Torberg sa at han ville ikke sende Stein dit. «Erling har nok å svare for likevel som kongen er misnøyd med.» Stein ble der om vinteren.

    Familie/Ektefelle/partner: Torberg Arnesøn. Torberg (sønn av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født 990 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1050, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 69. Tora Torbrgsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 70. Ogmund Torbergsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    3. 71. Jorunn Torbergsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    4. 72. Arnbjørn Torbergsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  7. 41.  Gjertrud ErlingsdatterGjertrud Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Sola, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Arne Arnesøn, Bjarkøy. Arne (sønn av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 73. Jon Arnesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1033 , Giske, Møre og Romsdal; døde, Bjarkøy, Troms.

  8. 42.  Eiliv Ragnvaldsson, JarlEiliv Ragnvaldsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Håkonsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 74. Ivar Eilivsson Kvite  Etterslektstre til dette punkt
    2. 75. Orm Jarl Eilivssøn  Etterslektstre til dette punkt døde 1060, Oppland.

  9. 43.  Olav II Haraldson, Den HelligeOlav II Haraldson, Den Hellige Etterslektstre til dette punkt (25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 995 , Ringerike, Buskerud; døde 29 Aug 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Olav II (Haraldsson) den hellige, også kjent som Olav Digre og Sankt Olav (gammelnorsk Óláfr Haraldsson og Óláfr hinn helgi) (død 29. juli ca. 1030 på Stiklestad og gravlagt i Nidaros) var Norges konge fra 1015 til 1028.
    Han ble erklært som helgen av biskop Grimkjell 3. august ca. 1031.[3]
    Olav Haraldssons mumifiserte lik ble oppbevart i St. Olavs skrin i Nidarosdomen fra om lag 1090. Dette var et viktig nordisk valfartssted fram til reformasjonen i 1537. Hoveddelen av skjelettet ligger trolig et sted under golvet i Nidarosdomen.
    https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige

    Olav giftet seg med Astrid Olavsdatter 1019. Astrid (datter av Olav Erikson, Skjøtkonug og Edla) ble født 1003 , Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 76. Ulvhilde Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020 , Borg; døde 24 Mai 1071, Sachsen, Tyskland.
    2. 77. Magnus Olavsson, Den Gode  Etterslektstre til dette punkt ble født 1024; døde 1047.

  10. 44.  Eirik Håkonsson, LadejarlEirik Håkonsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 957; døde 1024, England.

    Notater:

    I 975 fikk Eirik Raumarike og Vingulsmark til len av Harald Blåtann, eller kanskje snarere av sin svigerfar, Svend Tjugeskjegg. Eirik og hans bror Svein styrte Norge under de danske kongene Svein Tjugeskjegg og Knud den mektige, som underkonger i Viken.

    Etter mordet på hans far i 995, dro han til den svenske kongen Olof Skötkonung.

    Eirik giftet seg med Gyda Sveinsdatter 996. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 78. Håkon Eiriksson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 998; døde 1030.

  11. 45.  Bergljot HaakonsdatterBergljot Haakonsdatter Etterslektstre til dette punkt (26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Notater:

    Bergliot var en storsinnet kvinne. Etter drapet på Einar dro hun til kongssgården for å oppmuntre bøndene til kamp, men da hun kom frem, rodde kongen ut av elven. Derved unnkom Einars banemann. Hun sendte bud til Håkon Ivarsson for å få ham til hevne drapene. Han var villig, men ble overtalt til å inngå forlik med Harald Hardråde, idet han fikk Magnus den Godes datter, Ragnhild.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«19. Håkon jarl giftet seg med en kvinne som het Tora, datter til Skage Skoftesson, en mektig mann. Tora var en usedvanlig vakker kvinne. Sønnene deres het Svein og Heming, datteren het Bergljot, hun ble siden gift med Einar Tambarskjelve. ...»
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
«40. Einar Tambarskjelve var den mektigske av lendmennene i Trondheimen. Det var ikke særlig godt mellom ham og kong Harald, men Einar hadde likevel de landinntektene som han hadde hatt så lenge kong Magnus levde. Einar var en grunnrik mann; han var gift med Bergljot, datter til Håkon jarl, som før er skrevet. Eindride, deres sønn, var nå fullvoksen. Han var gift med Sigrid, datter til Kjetil Kalv og Gunnhild, som var en søsterdatter til kong Harald. Eindride var vakker som morsfrendene sine, Håkon jarl og sønnene hans, men etter sin far Einar hadde han vekst og styrke og all den dyktighet som Einar hadde fremfor andre menn. Han var en svært vennesæl mann.»

    Familie/Ektefelle/partner: Einar Tambaskjelvar Einrideson. Einar (sønn av Einride Styrkarson) ble født 982; døde 1050. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 79. Aaluf Einarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 80. N.N Einarsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag.

  12. 46.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skage Skoftessøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 81. Eiliv Skagessøn  Etterslektstre til dette punkt

  13. 47.  Ragnhild HåkonsdatterRagnhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eiliv Ragnvaldsson, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 74. Ivar Eilivsson Kvite  Etterslektstre til dette punkt
    2. 75. Orm Jarl Eilivssøn  Etterslektstre til dette punkt døde 1060, Oppland.

  14. 48.  Astrid NjaalsdatterAstrid Njaalsdatter Etterslektstre til dette punkt (27.Njaal5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnvald, Den Gamle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 82. Steinkil Ragnvalson  Etterslektstre til dette punkt døde 1066.

  15. 49.  Hårek av Tjøtta EyvindsonHårek av Tjøtta Eyvindson Etterslektstre til dette punkt (28.Eyvind5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 965 , Tjøtta, Nordland; døde 1036, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Arnesdatter. Ragnhild (datter av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 83. Finn Håreksøn, Tjøtta  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tjøtta, Nordland; døde, Tjøtta, Nordland.

  16. 50.  Asdis TorgrimmsdatterAsdis Torgrimmsdatter Etterslektstre til dette punkt (29.Rannveig5, 17.Grjotgard4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Uspakr Usvifson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 84. Ulv Stallere Uspaksson  Etterslektstre til dette punkt

  17. 51.  Gudrød III Haraldsson, CrowanGudrød III Haraldsson, Crowan Etterslektstre til dette punkt (30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Gudröd gick i den norske kungen Harald 'Hårdrådes' tjänst och deltog i det berömda slaget vid Stamford Bridge den 25 september 1066. Engelsmännen besegrade norrmännen och Gudröd tog sin tillflykt till Isle of Man. Han insåg snart att öns försvar var svagt. Efter en tid for Gudröd till Norge, värvade en styrka på 600 man och bortåt 10 skepp, satte kurs mot öriket och erövrade det 1079. Gudröd var en stor krigare och utvidgade sitt rike till att omfatta Hebriderna och till en tid även Dublin med omgivande landskap Leinster. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

    År 1098 drar Magnus 'Barfot' till Orkneyöarna, som de facto är ett oavhängigt jarladöme nu. Han lyckas infånga två bröder som heter Pål Jarl och Erland Jarl och skickar dem till Norge. I deras ställe sätter han ett norskt regeringskollegium med sin åttaårige son Sigurd som toppfigur. På Hebriderna och Man härskar en hövding som heter Gudröd Crovan. Magnus 'Barfot' underlägger sig utan svårighet dennes rike. (Källa: Alf Henriksson)

    Från 1000-talets mitt känner man till de olika regenterna på Isle of Man genom en krönika kallad Chronicon Regum Manniae. I denna krönika nämns Godfred Crovan kallad 'kung Orry', som den förste bland en rad regenter. På Isle of Man finns en grav strax utanför Laxey, som kallas för 'kung Orres grav'. Själv begrovs kung Orre på ön Islay i Hebriderna. Godfred regerade från år 1079, då han vann slaget vid Skyhill (väster om Ramsey) över sina medtävlare om makten. Han fördrevs dock år 1093 av den norske kungen Magnus 'Barfot'. Efter Godfred var samtliga regenter av nordiskt ursprung och de var alla underställda Norges kung. Men i praktiken var de suveräna. Efter ett sjöslag år 1156 delades Söderöarna i två delar och Hebriderna bildade ett eget rike med Islay som centrum. (Källa: Statens historiska museum, Lars G. Holmblad)

    Kung Isle of Man och Hebriderna 1079-1095. (Källa: Regentlängd för Isle of Man)

    Birsay var en gång säte för för Orkneyjarlen. Kyrkan byggdes av jarlen Torfinn den mäktige (död år 1065) efter sin återkomst från en pilgrimsresa till Rom. Han styrde ett rike som omfattade nio jarldömen i Skottland, Hebriderna, Isle of Man samt även stora delar av Irland. Efter hans död rasade väldet samman, Isle of Man och Hebriderna blev egna stater. (Källa: Nordisk Vikingaguide 1995, Lars G. Holmblad)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Haraldsdotter. Ragnhild (datter av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 85. Olof I Gudrödsson Bitling  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

  18. 52.  Otto II von SachsenOtto II von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 955 , Tyskland; døde 7 Des 983, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Keiser

    Familie/Ektefelle/partner: Theophanu Skleros. Theophanu (datter av Konstantinos Skleros og Sophia Phokaina) ble født , Bysants, Tyrkia; døde 15 Jun 991, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 86. Mathilde von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 978 , Tyskland; døde 4 Des 1025, Lothringen, Frankrike.

  19. 53.  Liudgard von SachsenLiudgard von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 18 Nov 953.

    Liudgard giftet seg med Konrad de Lorraine, The Red 947. Konrad (sønn av Werner im Speyergau) døde 10 Aug 955. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 87. Otto of Kärnten  Etterslektstre til dette punkt ble født 948; døde 4 Nov 1004.

  20. 54.  Liudolf von SchwabenLiudolf von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 930; døde 6 Sep 957.

    Liudolf giftet seg med Ida (Ita) von Schwaben 948. Ida døde 17 Mai 986. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 88. Reginlint  Etterslektstre til dette punkt

  21. 55.  Mahaut de FranceMahaut de France Etterslektstre til dette punkt (32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 943.

    Mahaut giftet seg med Conrad I de Bourgogne 964. Conrad døde 19 Okt 993, Wien, Østerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 89. Gerberge de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt

  22. 56.  Charles de LorraineCharles de Lorraine Etterslektstre til dette punkt (32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 953 , Laon, Aisne, Frankrike; døde 22 Jun 993, Orléans, Frankrike.

    Notater:

    Hertug av Nedre Lothringen som da omfattet Brabant.
    Ifølge Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre» var Karl først gift med Agnes av Troyes (955-982) og dernest med Adelheid. Gerberga skal være hans datter i det første ektskapet med Agnes.
    Ifølge Mogens Bugge i «Våre forfedre» var Karl gift før 979 med Adelheid som var datter til en av Hugo Capets vasaller. Han fører henne som mor til Gerberga.

    Familie/Ektefelle/partner: Adela. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 90. Gerberga of Lower-Lorraine  Etterslektstre til dette punkt døde 27 Jan 1018.

  23. 57.  MathildeMathilde Etterslektstre til dette punkt (32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Conrad I, Den Fredfulle. Conrad (sønn av Rudolph II og Bertha of Swabia) ble født , Burgund, Frankrike; døde 19 Okt 993, Burgund, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 91. Bertha Raolsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Burgund, Frankrike; døde, Frankrike.

  24. 58.  Alberada von HennegauAlberada von Hennegau Etterslektstre til dette punkt (32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 930.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragenold von Roucy. Ragenold døde 10 Mai 967. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 92. Ermentrud von Roucy  Etterslektstre til dette punkt ble født 955; døde 1002.
    2. 93. Giselbert de Roucy  Etterslektstre til dette punkt

  25. 59.  Hadwig von LothringenHadwig von Lothringen Etterslektstre til dette punkt (32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Siegfried von Luxemburg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 94. Friedrich I von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1019, Tyskland.

  26. 60.  Hugues CapetHugues Capet Etterslektstre til dette punkt (33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 938 , Paris, Frankrike; døde 24 Okt 996, Paris, Frankrike; ble begravet , Saint-Denis-basilikaen, Paris, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Frankrike

    Notater:

    Hugo Capet (Fransk Hugues Capet) (ca 938 – 24. oktober 996) var fransk konge fra 987 til sin død i 996. Slektsnavnet kom av at Hugo, i egenskap av abbed for klosteret Saint-Martin de Tours og Saint-Germain des Prés, bar en kort frakk som ble kalt for Cappa.

    Hugo, født i 938 i Paris, kom fra en mektig og innflytelsesrik adelsfamilie av frankisk bakgrunn, to familiemedlemmene hadde allerede sittet som konge av Frankrike på 800-900-tallet. Han var sønn av Hugo den store, greve av Paris, og Hedvig av Sachsen. Hans besteforeldre på farsiden var Robert I av Frankrike og Beatrix av Vermandois, datter av Herbert I av Vermandois. Hans besteforeldre på morssiden var Henrik I av Sachsen, også kalt for , og Matilda av Ringelheim. Selv ønsket Hugo å bli lekmannsabbed og hadde i 980 forberedt å flytte helgenen Sankt Valérys relikvier til katedralen i Amiens. Han arvet sin fars land og ble således sin tids mektigste adelsmann.
    Mynt preget av Hugo Capet.

    Mellom år 978 og 986 maktet Hugo å opprettholde sin dominerende maktstilling mot den svake karolinske kongen Lothar III via en allianse med de tyske keiserne Otto II og Otto III og med biskop Adalbero av Reims. Allerede i 985 styrte Hugo riket som han var konge. Lothar og hans sønn døde i 987 og erkebiskopen i Reims overbeviste en gruppe adelsmenn til å velge Hugo Capet som den nye konge. Han ble kronet den 3. juli 987 i Noyon, Picardie og ble således stamfar til Huset Capet.

    Hugo Capet eide noen mindre eiendommer i nærheten av Chartres og Anjou, og mellom Paris og Orléans kontrollerte han byer og gods på omkring 1 000 km², men hans makt var innskrenket til dette området. Om han våget seg utenfor risikerte han å bli kidnappet eller drept. Et komplott for å kidnappe Hugo Capet for Otto IIIs regning ble planlagt av biskopen av Laon og Odo av Blois i 993.

    Sammensvergelsen mislyktes, men det faktum at ingen ble straffet viser hvor begrenset hans maktposisjon var. I de øvrige Frankrike, utenfor hans kroneiendommer, eksisterte det like mange lover som det fantes grevskaper: bortimot 150 ulike pengeenheter og minst et dusin ulike språk. Å forene dette til ett sammenhengende rike betydde en farefull maktkamp mellom den franske kronen og landets føydalherrer, spesielt de i områdene i Seine og Loiredalen, og det ble Hugo Capets livsgjerning. Tilsettingen og deretter avsettingen av Arnulf, nevø av hertugen av Lorraine, som biskop av Reims (Arnulf hadde ikke gitt sin stemme til Hugo da han ble valgt som konge) ble en konflikt med konge og biskopene mot pave Johannes XV som ikke var løst ved Hugo Capets død.

    Hans militære makt var begrenset og han måtte søke militær støtte hos Rikard I av Normandie, men ved at han var valgt som konge ga ham stor moralsk autoritet og innflytelse.

    Han giftet seg i 970 med Adelheid av Aquitaine (952-1004), datter av hertug Vilhelm III av Aquitaine.

    Hugues giftet seg med Adelheid of Aquitaine 970. Adelheid (datter av Guillaume I-III d'Aquitaine og Gerberge Rolvsdatter) ble født 952; døde 1004, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 95. Robert II, le Pieux  Etterslektstre til dette punkt ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike.
    2. 96. Hedwige de France  Etterslektstre til dette punkt

  27. 61.  Beatrix de FranceBeatrix de France Etterslektstre til dette punkt (33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Beatrix giftet seg med Friedrich I of Upper-Lorraine 955. Friedrich (sønn av Wigerich im Bidgau und Ardennengau og Kunegund) døde 18 Mai 978, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 97. N.N von Lothringen  Etterslektstre til dette punkt
    2. 98. Dietrich I von Arlon  Etterslektstre til dette punkt

  28. 62.  Eilika von WalbeckEilika von Walbeck Etterslektstre til dette punkt (34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 19 Aug 1015.

    Familie/Ektefelle/partner: Berthold im Radenzgau. Berthold døde 15 Jan 980. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 99. Heinrich von Schweinfurt  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Sep 1017.


Generasjon: 7

  1. 63.  Olav III Haraldsson, KyrreOlav III Haraldsson, Kyrre Etterslektstre til dette punkt (35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Olav Kyrre (født ca. 1050, død 1093) var sønn av Harald Hardråde. Han var med i hæren til Harald Hardråde da han dro til England, men var ikke med i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Da han kom hjem til Norge året etter, ble han innsatt som konge sammen med broren sin, Magnus. Magnus døde allerede i 1069, og Olav ble da konge alene. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige. Hovedkilden til hans liv er Olav Kyrres saga i Snorres Heimskringla.
    Olavs regjeringstid ble da også en fredelig tid for kongeriket. Han inngikk forlik både med danskekongen Svend Estridssøn og med Vilhelm Erobreren som da var konge i England, og klarte å holde landet utenfor konflikter med andre land og makthavere. Fordi regjeringstiden hans var så fredelig, er det lite stoff om ham i sagaene. Dette betyr ikke at det ikke skjedde mye viktig i den tiden han var konge. Det var tvert imot en tid som var preget av at kongemakten, staten og rettsorganisasjonen ble sterkere. En indikasjon på dette er at hirden i kongsgården ble fordoblet, og at det ble innført nye hirdskikker etter europeisk modell. I denne tiden ble forholdet til paven atskillig bedre, og dette førte til etableringen av faste bispeseter flere steder i Norge.
    Olav, som regnes som Bergens grunnlegger, var også den kongen som opprettet gildeinstitusjonen i Norge. Snorre forteller at Olav gjerne selv satt i gildet i Nidaros. Han likte seg visst i slike sammenkomster og kunne være både lystig og pratsom til tross for at han vanligvis var lite snakkesalig.
    Det å kunne lese var noe som tidligere var forbeholdt de geistlige, men som den første norske kongen lærte Olav Kyrre seg denne kunsten. Symeon av Durham skrev i sin krønike at Olav var svært interessert i å lese salmer, og at han også assisterte prester ved gudstjenester. Olav Kyrres eneste sønn, Magnus Berrføtt, tok over som konge da faren døde 1093 i Haukbø (moderne svensk Håkeby), Tanum i Båhuslen. Han ble senere begravd i Nidaros (Trondheim).

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Rangvaldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 100. Magnus III Olavsson, Berføtt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Sveinsdatter. Ingrid (datter av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 64.  Ragnhild HaraldsdotterRagnhild Haraldsdotter Etterslektstre til dette punkt (35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrød III Haraldsson, Crowan. Gudrød (sønn av Harald Svarte Gudrødsson og N.N Ragnfredsdatter) ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 101. Olof I Gudrödsson Bitling  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

  3. 65.  Gudrund NeversteinsdatterGudrund Neversteinsdatter Etterslektstre til dette punkt (36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre. Skule (sønn av Toste Jarl Godwinson og Judit Balduinsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 102. Aasulv Skulesøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 103. Ragnhild Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  4. 66.  Berljot HalvdansdatterBerljot Halvdansdatter Etterslektstre til dette punkt (37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1016 , Vestfold; døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Finn Arnesson, Jarl. Finn (sønn av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født 1005 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1062, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 104. Sigrid Finnsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 105. Ingebjørg Finnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1032 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  5. 67.  Ragnhild MagnusdatterRagnhild Magnusdatter Etterslektstre til dette punkt (38.Thorborg6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Ivarsson, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 106. Ragnhild Håkonsdatter, Sørum  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

  6. 68.  Sigurd GuttormssonSigurd Guttormsson Etterslektstre til dette punkt (39.Guttorm6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 107. Guthorm "Gråbard" Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

  7. 69.  Tora TorbrgsdatterTora Torbrgsdatter Etterslektstre til dette punkt (40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Harald III Sigurdsson, Hardråde. Harald (sønn av Sigurd "Syr" Halftanson og Åsta Gudbrantsdatter) ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 108. Olav III Haraldsson, Kyrre  Etterslektstre til dette punkt ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.
    2. 109. Ragnhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

  8. 70.  Ogmund TorbergsønOgmund Torbergsøn Etterslektstre til dette punkt (40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Notater:

    Ogmund døde før sin far, dvs. tidligere enn 1050. Han var ikke lendermann.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtt saga:
«4. Svein het en mann, sønn til Harald Flette, dansk av ætt. Han var en veldig viking og en stor stridsmann, djerv som noen, en ættestor mann i sitt land. Han hadde vært med kong Håkon. Da Håkon var død, hadde Steigar-Tore ingen tro på at han kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, om han fikk makt over hele landet, på grunn av det han hadde gjort, og den motstand han hadde satt i verk mot kong Magnus. Så la Tore og Svein og deres venner opp råd, som etterpå fikk framgang, de reiste en flokk med den hjelp og det store mannskapet Tore hadde. Men fordi Tore da var en gammel og tungfør mann, tok Svein styringen over flokken og høvdingnavn. Denne planen var flere høvdinger med på. Den gjeveste av dem var Egil, sønn til Aslak fra Folland (i Kvernes på Nordmøre). Egil var lendmann, han var gift med Ingebjørg, datter til Ogmund Torbergsson og søster til Skofte fra Giske. Skjalg het en rik og mektig mann, som også kom med i flokken. ...»

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 110. Skofte Ogmundsøn, Giske  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1103, Roma, Italia.

  9. 71.  Jorunn TorbergsdatterJorunn Torbergsdatter Etterslektstre til dette punkt (40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv Stallere Uspaksson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 111. Brigida Ulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 72.  Arnbjørn TorbergssonArnbjørn Torbergsson Etterslektstre til dette punkt (40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 112. Jon Arnbjørnsson  Etterslektstre til dette punkt

  11. 73.  Jon ArnesønJon Arnesøn Etterslektstre til dette punkt (41.Gjertrud6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1033 , Giske, Møre og Romsdal; døde, Bjarkøy, Troms.

    Jon giftet seg med Ranveig Sigurdsdatter 1060. Ranveig (datter av Sigurd Toreson, Hund og Aud Snorresdatter) ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 113. Vidkun Jonson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068 , Bjarkøy, Troms; døde 1140, Bjarkøy, Troms.
    2. 114. Tora Jonsdatter, Bjarøy  Etterslektstre til dette punkt

  12. 74.  Ivar Eilivsson KviteIvar Eilivsson Kvite Etterslektstre til dette punkt (42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lensmann på Oppland

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 115. Håkon Ivarsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt

  13. 75.  Orm Jarl EilivssønOrm Jarl Eilivssøn Etterslektstre til dette punkt (42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1060, Oppland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Finnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 116. Agmund Ormsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Sverige.
    2. 117. Eiliv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 118. Ragna Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  14. 76.  Ulvhilde OlavsdatterUlvhilde Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1020 , Borg; døde 24 Mai 1071, Sachsen, Tyskland.

    Ulvhilde giftet seg med Ordulf von Sachsen 1042. Ordulf (sønn av Bernhard II von Sachsen og Eilica von Schweinfurt) ble født 1022 , Sachsen, Tyskland; døde 28 Mar 1072, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 119. Magnus von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1045 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Aug 1106, Sachsen, Tyskland.

  15. 77.  Magnus Olavsson, Den GodeMagnus Olavsson, Den Gode Etterslektstre til dette punkt (43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1024; døde 1047.

    Notater:

    Magnus Olavsson (Norrønt: Magnús góði Ólafsson), også kjent som Magnus den gode, (født 1024, død 25. oktober 1047) var sønn av Olav Haraldsson, helgenkongen, og dennes frille Alvhild. Magnus var konge av Norge i tiden fra 1035 til 1047 og konge av Danmark i tiden fra 1042 til 1047. Harald Hardråde, onkel til Magnus, ble medkonge i 1046 og ble enekonge av Norge da Magnus døde.

    Familie/Ektefelle/partner: Thorborg Halvdansdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 120. Ragnhild Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt

  16. 78.  Håkon Eiriksson, LadejarlHåkon Eiriksson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (44.Eirik6, 26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 998; døde 1030.

    Notater:

    Stattholder i Norge 1028 - 1030.

    Håkon ble innsatt til å styre farens del av Norge da denne i 1015 dro til England for å hjelpe Knud den Mektige. Han ble kort tid senere overrasket av Olav den Hellige, men fikk beholde livet og tillatelse til å dra til England. Han ble i 1028 igjen innsatt som jarl.

    Håkon giftet seg med Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden 1029. Gunhild (datter av Boleslaw I "Chrobry" King of Poland og Tyre Haraldsdatter) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 121. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  17. 79.  Aaluf EinarsdatterAaluf Einarsdatter Etterslektstre til dette punkt (45.Bergljot6, 26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Notater:

    I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos Snorre Sturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.
    I C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker» og i «Rosensverdslektens forfedre» oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.

    Familie/Ektefelle/partner: Tord Folesøn. Tord døde 29 Jul 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 122. Gudrun Torsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  18. 80.  N.N EinarsdotterN.N Einarsdotter Etterslektstre til dette punkt (45.Bergljot6, 26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Sigurdson. Guttorm (sønn av Sigurd "Syr" Halftanson og Åsta Gudbrantsdatter) ble født 1000 , Ringerike, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 123. Sigurd Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

  19. 81.  Eiliv SkagessønEiliv Skagessøn Etterslektstre til dette punkt (46.Ingebjørg6, 26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

  20. 82.  Steinkil RagnvalsonSteinkil Ragnvalson Etterslektstre til dette punkt (48.Astrid6, 27.Njaal5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1066.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Notater:

    Stenkilslekten etterfulgte Munsöslekten som konger av Sverige fra 1056 til 1125. Slekten ble etterfulgt av Sverkerslekten og Erikslekten.

    Stenkil var i slekt med den gamle kongeætten, og ble konge etter at Emund Slemme døde i 1060. Han arbeidet ivrig for kristendommens utbredelse i Sverige. I motsetning til sine foretredere samarbeidet han med representanter for kirken i Hamburg-Bremen, biskop Egino av Dalby og biskop Adalvard d.y. av Sigtuna. Stenkil forhindret den sistnevnte i å brenne ned hedningtemplet i Uppsala. Etter hans død utbrøt det en hednisk reaksjon i Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Maria Anundsdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 124. Inge Steinkilson  Etterslektstre til dette punkt døde 1111.

  21. 83.  Finn Håreksøn, TjøttaFinn Håreksøn, Tjøtta Etterslektstre til dette punkt (49.Hårek6, 28.Eyvind5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Tjøtta, Nordland; døde, Tjøtta, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 125. Håkon Finnsøn, Tjøtta  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tjøtta, Nordland.

  22. 84.  Ulv Stallere UspakssonUlv Stallere Uspaksson Etterslektstre til dette punkt (50.Asdis6, 29.Rannveig5, 17.Grjotgard4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Stallar

    Familie/Ektefelle/partner: Jorunn Torbergsdatter. Jorunn (datter av Torberg Arnesøn og Ragnhild Erlingsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 111. Brigida Ulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  23. 85.  Olof I Gudrödsson BitlingOlof I Gudrödsson Bitling Etterslektstre til dette punkt (51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Notater:

    "the dwarf"

    Olof giftet seg med Ingebjørg Håkonsdatter 1115. Ingebjørg (datter av Håkon Pålsson, Jarl og Helga Moddansdatter) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 126. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Afreca of Galloway. Afreca (datter av Fergus of Galloway og Elisabeth of England) ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 127. Gudrød IV Olofsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

  24. 86.  Mathilde von SachsenMathilde von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 978 , Tyskland; døde 4 Des 1025, Lothringen, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Ezzo von Lothringen. Ezzo (sønn av Hermann Pusillus og Heylwig von Dillingen) døde 21 Mai 1034, Lothringen, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 128. Richeza de Lorraine  Etterslektstre til dette punkt ble født 995 , Lothringen, Frankrike; døde 21 Mar 1063, Saalfeld, Thuringia, Tyskland.
    2. 129. Otto Herzog von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tyskland; døde, Tyskland.

  25. 87.  Otto of KärntenOtto of Kärnten Etterslektstre til dette punkt (53.Liudgard6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 948; døde 4 Nov 1004.

    Familie/Ektefelle/partner: Judith. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 130. Heinrich von Speyer  Etterslektstre til dette punkt døde 990.

  26. 88.  ReginlintReginlint Etterslektstre til dette punkt (54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Konrad von Oenningen. Konrad (sønn av Konrad im der Ortenau og Judith) døde 20 Aug 997. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 131. Hermann II von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt døde 4 Mai 1003.
    2. 132. Kunizza von Oenningen  Etterslektstre til dette punkt
    3. 133. Ita von Oenningen  Etterslektstre til dette punkt

  27. 89.  Gerberge de BourgogneGerberge de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hermann II von Schwaben. Hermann (sønn av Konrad von Oenningen og Reginlint) døde 4 Mai 1003. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 134. Gisela von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Feb 1043.
    2. 135. Hermann II von Werl-Arnsberg  Etterslektstre til dette punkt døde 1036, Tyskland.

  28. 90.  Gerberga of Lower-LorraineGerberga of Lower-Lorraine Etterslektstre til dette punkt (56.Charles6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 27 Jan 1018.

    Familie/Ektefelle/partner: Lambert I de Louvain. Lambert (sønn av Reginar III de Hainault og Adela de Louvain) ble født 950; døde 12 Sep 1015, Florennes, Wallonia, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 136. Lambert II de Louvain  Etterslektstre til dette punkt ble født 990.
    2. 137. Matilde de Louvain  Etterslektstre til dette punkt

  29. 91.  Bertha RaolsdatterBertha Raolsdatter Etterslektstre til dette punkt (57.Mathilde6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Burgund, Frankrike; døde, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Robert II, le Pieux. Robert (sønn av Hugues Capet og Adelheid of Aquitaine) ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  30. 92.  Ermentrud von RoucyErmentrud von Roucy Etterslektstre til dette punkt (58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 955; døde 1002.

    Familie/Ektefelle/partner: Odo Wilhelm von Burgund. Odo (sønn av Adalbert de Ivrea og Gerberge de Mâcon) ble født , Lombard, Italia; døde 21 Aug 1026, Dijon, France. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 138. Agnes de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt døde 10 Nov 1068.
    2. 139. Gerberge de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt døde, Frankrike.
    3. 140. Renaud I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 990; døde 23 Aug 1057, Besançon, Doubs, Frankrike.

  31. 93.  Giselbert de RoucyGiselbert de Roucy Etterslektstre til dette punkt (58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Comte

    Familie/Ektefelle/partner: N.N de Poitiers. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 141. Ebles I de Roucy  Etterslektstre til dette punkt døde 11 Mai 1033, Frankrike.

  32. 94.  Friedrich I von LuxemburgFriedrich I von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1019, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Irmtrud vom Kinziggau. Irmtrud (datter av Heribert I vom Kinziggau og Irmentrud von Avalgau) ble født 972 , Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 142. Friedrich von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt
    2. 143. Giselbert von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Aug 1056, Tyskland.
    3. 144. Irmtrud von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt
    4. 145. Otgiva von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt ble født , Luxemburg; døde 21 Feb 1030, Flandern, Belgia.

  33. 95.  Robert II, le PieuxRobert II, le Pieux Etterslektstre til dette punkt (60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Frankrike

    Notater:

    King of France 996-1031, Duke of Burgundy 1002-1017.Også kalt for

    Til tross for Roberts ekteskapelige problemer som etter hvert betydde at han for en kort tid ble bannlyst av pave Gregor V (se nedenunder), var han likevel en hengiven katolikk, noe som ga ham kallenavnet . Han var svært musikalsk begavet og var utøvende som komponist og korsanger, skrev poesi, og gjorde sitt palass til et avsondret, religiøst sted hvor han dirigerte gudstjenester, morgenbønn og kveldsbønn i sine kongelige drakt. En annen side av hans fromhet var at han ikke tålte kjetteri og straffet de som ble oppfattet som kjettere nådeløst.

    Det kongedømme som Robert arvet var ikke stort, og i et forsøk på øke sin makt forsøkte han med stor tyngde å kreve et hvert stykke føydalt land som lå ubesatt og legge det inn under kronen. Det førte ofte til motkrav og krig. Hans invasjon av Bourgogne i 1003 ble forhindret og trakk ut. Det var ikke før i 1016 at han til slutt maktet å få kirken bak seg til å bli anerkjent som hertug av Bourgogne.

    Den fromme kong Robert II fikk få venner og mange fiender, inkludert sine egne sønner. Hans eldste sønn Hugo Magnus fikk en brå død i et opprør mot faren. Hans overlevende sønner, den kommende Henrik I av Frankrike og Robert I, hertug av Bourgogne, vendte seg også mot kongen i en borgerkrig for makt og eiendom. Kong Roberts hærstyrker ble beseiret og han trakk seg tilbake til Beaugency utenfor Paris.

    Robert døde mens han var i krig med sine sønner den 20. juli 1031 i Melun. Han ble gravlagt ved siden av sin tredje hustru, Constance av Arles (973-25. juli 1032), da hun døde året etter, i Saint Denis-basilikaen i Paris. Han ble etterfulgt av hans og Constances andre sønn, Henrik I.

    Familie/Ektefelle/partner: Bertha Raolsdatter. Bertha (datter av Conrad I, Den Fredfulle og Mathilde) ble født , Burgund, Frankrike; døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Constance de Provence. Constance (datter av Guillaume II de Provence et Arles og Adelaide dite Blanche d'Anjou) ble født 986 , Arles, Frankrike; døde 25 Jul 1032, Melun, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 146. Adèle de France  Etterslektstre til dette punkt ble født 1009 , Frankrike; døde 8 Jan 1079, Flandern, Belgia.
    2. 147. Robert I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1010 , Burgund, Frankrike; døde 18 Mar 1076, Fleurey sur Ouche, Burgundy, Frankrike.

  34. 96.  Hedwige de FranceHedwige de France Etterslektstre til dette punkt (60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Reginar IV de Hainault. Reginar (sønn av Reginar III de Hainault og Adela de Louvain) døde 1013, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 148. Beatrice de Hainault  Etterslektstre til dette punkt

  35. 97.  N.N von LothringenN.N von Lothringen Etterslektstre til dette punkt (61.Beatrix6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Berthold I von Diessen-Andechs. Berthold (sønn av Arnulf II von Bayern) ble født 940. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 149. Friedrich I von Diessen  Etterslektstre til dette punkt

  36. 98.  Dietrich I von ArlonDietrich I von Arlon Etterslektstre til dette punkt (61.Beatrix6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Richildis von Luneville. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 150. Adela von Oberlothringen  Etterslektstre til dette punkt

  37. 99.  Heinrich von SchweinfurtHeinrich von Schweinfurt Etterslektstre til dette punkt (62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 18 Sep 1017.

    Familie/Ektefelle/partner: Gerberge vom Kinziggau. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 151. Eilica von Schweinfurt  Etterslektstre til dette punkt døde, Sachsen, Tyskland.
    2. 152. Judith von Schweinfurt  Etterslektstre til dette punkt
    3. 153. Otto von Schweinfurt  Etterslektstre til dette punkt døde 28 Sep 1057.


Generasjon: 8

  1. 100.  Magnus III Olavsson, BerføttMagnus III Olavsson, Berføtt Etterslektstre til dette punkt (63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Beskrivelse
    Magnus tilnavn Berrføtt eller Barfot, fra berfættr eller berleggr, er noe uklart. Snorre Sturlason skriver i Magnus Berrføtts saga at det kom av at kongen og mange av mennene hans i Vesterlandene hadde tatt opp skikken og klesdrakter derfra med å gå «med bare legger på gata og hadde korte trøyer og kapper». Noen forskere mener at denne norrøne referansen er den første historiske kilden til den senere skotske kilten. En annen forklaring gitt er at han foretrakk å ri barfot, slik irene gjorde, uten sko.
    Han er i moderne tid blitt beskrevet som den siste vikingen av de norske kongene. Samtiden ga ham et annet tilnavn som er tilsvarende klart, Styrjaldar-Magnus, med andre ord Krigs-Magnus. Selve døpenavnet Magnus betyr stor og kommer fra den frankiske keiseren Karl den stores latinske navn Carolus Magnus.
    Magnus Olavsson tok lite etter faren. Derimot synes han mer lik bestefaren, Harald Hardråde. Snorre Sturlason synes ikke å ha fått et klart bilde av kongen i Magnus Berrføtts saga. At han var mer stridslysten enn faren er åpenbart. Snorre bruker flere episoder som viser at kongen var sta og lite villig til å inngå kompromisser. Snorre gir hentydninger på at han var gretten av natur og lite talefør. Av utseende var han lettgjenkjennelig, stor, kraftig og med skulderlangt, silkegult hår. Han var høyere enn andre menn, slår Snorre fast, men da høyden hans merkes på Mariakirken i Nidaros er han mindre enn både Harald Hardråde og Olav Haraldsson. Muligens er høyden symbolsk ment fra Snorres side i sin vurdering av de tre kongene.
    Ved det nordiske fredsmøtet i 1101 ved Konghelle i norske Båhuslen, nå Kungälv i Sverige ble de tre nordiske kongene priset for sine dyder; Inge Stenkilsson den eldre, svenskekongen var størst, sterkest og mest høvdingelik mens Erik Eiegod, danskekongen, var absolutt vakrest. De superlativer som ble avsatt for norskekongen var at han så mest djerv og mest rask ut! Skjønt de var egentlig alle vakre, store og gjæve menn som talte godt for seg, skynder Snorre seg å legge til.
    Kongevåpenet
    Se Norges riksvåpen.
    Magnus Berrføtt var ifølge Snorre den første norske kongen som brukte løvevåpen. Han skriver at Magnus brukte en rød silkeskjorte med en løve innsydd foran og bak i gul silke, og han bar et tilsvarende rødt skjold, «og på det var det innlagt en løve i gull (gulli leo)». Men historikeren Gustav Storm konkluderte i 1894 med at Snorre bare beskriver kongevåpenet på Snorres egen tid dvs. ca. 1220. Eldre håndskrifter omtaler ikke at Magnus Berrføtt brukte løven.
    Norges konge
    Magnus Berrføtt ble tatt til Norges konge i Viken da Olav Kyrre var bilagt, men i Opplandene satt den aldrende stormannen Tore på Steig i Gudbrandsdalen som ble kallt Steigar-Tore. Han hadde sønnen til Magnus Haraldsson, bror til Olav Kyrre, til fostring. Håkon Torefostre ble han kallt, da en ung mann på knapt 25 år. Tore fikk Håkon erklært som konge i Opplandene. Deretter dro de til Trøndelag og på Øretinget krevde de kongsnavn og delt rike, slik som Harald Hardråde og Magnus Olavsson en stund hadde.
    Trønderbøndene var ikke lystne på enda en konge, men på Tores råd ga Håkon det ene valgløftet etter det andre: han ville fjerne landøreavgiften og andre retterbøter, og når han i tillegg også ville frata dem plikten med å gi kongen julegaver gikk trønderne med på å gi ham kongsnavn.
    Lokalt opprør
    Magnus Berrføtt hadde den vakreste hæren som var å få i Norge, skrev Snorre Sturlason.
    Om høsten kom Magnus Berrføtt til Trøndelag med syv langskip, la til ved kongsgården i Nidelven og var ikke blid. Trønderne hadde tatt en slektning av ham som medkonge og tillegg fratatt ham rettigheter og inntekter som han mente han hadde krav på. Kong Magnus nektet kategorisk å godkjenne ordningen eller opprørskongen. Tore fikk høre at kong Magnus var i Nidaros og fikk fraktet Håkon dit, men de følte seg truet av kongens nærvær og hær og reiste hastig av sted igjen. Kort tid etter var Håkon på rypejakt på Dovrefjellet, men ble syk på fjellet og døde.
    Håkon Toresfostre fikk ingen egen saga av Snorre, og representerte kun et lokalt, uforløst opprør mot den rettmessige kongen, Magnus Berrføtt. Fosterfaren Tore og en alliert danske ved navn Svein Haraldsson hadde ingen tro på at de kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, skriver Snorre, på grunn av den motstanden de hadde satt i verk mot kongen. De satte ut på et desperat plyndringstokt nordover langs kysten. De vant et slag mot trønderne ledet av lendmannen Sigurd Ullstreng, og dro deretter nordover da kong Magnus seilte etter dem. De kom så langt nord som til Bjarkøy i Hålogaland, brente gården og røvet løsøre. Hærstyrken til Magnus Berrføtt fikk endelig fatt i dem og klynget dem opp i et tre.
    Snorre nevner at Steigar-Tore var gammel, stor og tung av fedme. Da han ble hengt ble halsen slitt av, og kroppen falt til jorda. «Vonde er vonde råd,» sa han på veg mot galgen. Deretter kunne kong Magnus sikre freden for landet og «ødela for alle ransmenn».
    Krig mot Danmark og Sverige
    Da Håkon var død kunne Magnus vende blikket mot utlandet. Som farfaren hadde gjort før ham lot han rene plyndringstokter fylle statskassen. Fra Viken seilte han sør til Halland i Danmark og herjet vidt og bredt. «Der brente han Viskadalen og flere andre bygder. Han vant mye gods der og fór siden tilbake til sitt rike,» skriver Snorre.
    Fienden i hast ble jaget;
    hordekongen svidde av hus.
    Høyt steig flammer i vinden.
    Viskdalske enker fikk våke.[3]
    Ved utløpet av Göta älv møttes de tre nordiske rikene. Her hadde de politiske forholdene vært ustabile i mange år og grensene aldri blitt skikkelig fastlagt. I 1097 rykket Magnus Berrføtt inn i Götaland med «en stor og vakker hær» for å sikre den norske grensen og for å pasifisere områdene langs den økonomisk viktige ferdselsåren. Han red rundt med hæren og herjet og brente inntil lokalbefolkningen svor troskap til ham. Ved den store innsjøen Vänern lot han bygge en borg av torv og tømmer og grov en vollgrav rundt. Her etterlot han en garnison på 300 mann med forråd, ledet av Finn Skoftesson og Sigurd Ullstreng, før han dro tilbake til Viken.[4]
    Da isen festet seg på innsjøen kom svenskekongen med en stor hær. Han krevde at nordmennene skulle overgi seg, men de avviste tilbudet. Først etter at svenskene hadde fylt diket og dratt i stykker befestningen overga nordmennene seg. Uten våpen og ytterklær dro de ydmyket tilbake til Norge. Om våren dro kong Magnus igjen tilbake til Sverige for å herje og brenne. Da de kom på østsiden av Göta älv ved Foksene, nå Fuxerna i Lilla Edets kommun, kom de i kamp med en svensk hær. Nordmennene var underlegne og tok til slutt til flukten. Svenskene fulgte etter og drepte de som de kom over, men Magnus Berrføtt greide med nød og neppe å slippe unna.[5]
    Fred og bryllup
    Sommeren 1101 ble det avtalt stevne mellom de tre nordiske kongene ved Konghelle i norske Båhuslen. De ble enige om at grensene skulle være som under rikene til fedrene deres. Magnus oppnådde intet på hærferden til Sverige, men han fikk ekte datteren til svenskekongen, Margret Ingedatter (1085–1130). Hun blir siden kalt for Margret Fredskolla (Fredskvinne), på svensk kalt Margareta Fredskulla. De fikk ingen barn sammen, og hun ble siden gift med Nils Sveinsson, sønn av Svein Estridsson av Danmark. Til tross for grensetvisten til en viss grad ble ordnet på fredsmøtet skulle det strategiske området forbli et tvisteområde i flere hundre år i nordisk historie.
    Margret Fredskolla kom østfra med stort følge til Norge. Magnus hadde allerede noen barn, nevner Snorre tørt, og lister Øystein, født av en navnløs og «lite gjæv mor»; Sigurd, født av Tora; og Olav, født av Sigrid Saksedatter fra Strinda i Trøndelag, og denne frillen var gjæv nok. Han hadde også en datter, Ragnild Magnusdatter, som enkelte steder oppgis å være født av Margret Fredskolla, men det er neppe riktig da datteren må være født rundt 1090.
    Første hærferd til Vesterøyene 1098–1099
    Erobringen av Irskesjøen


    Konge med sverd fra et sett utskårete norrøne sjakkbrikker fra middelalderen som er funnet i Lewis på Hebridene.
    Etter at Harald Hardråde falt i slaget ved Stamford Bridge i 1066 og den påfølgende normanniske erobringen av England ga de danske og norske kongehusene opp å hevde norrøne rettigheter til landet. Danmark la planer om et tokt en gang på 1080-tallet, men det ble aldri realisert, og Norges interesse gikk uansett mer mot Skottland, Irland og de ytterste øyene hvor det allerede var en stor norsk befolkning.
    På slutten av 1000-tallet var det uro og splid i området Lothlend (Laithlinn og senere kalt for Lochlainn) som den irske forskeren Donnchadh Ó Corráin har argumentert for betydde de norrøne, selvstyrte bosetningene på skotskekysten. På Orknøyene lå de to jarlene Pål og Erlend i strid med hverandre. Det var indre stridigheter mellom norrøne og irske høvdinger på Irland. Etter at Godred Crovan, konge av Man, døde i 1095 ble det borgerkrig på øya i Irskesjøen. Øya ble i tillegg truet fra Irland. Det var gode grunner til å hevde norsk råderett og overherredømme over de norrøne områdene. Kong Magnus hadde etter all sannsynlighet storslåtte planer om et norsk imperium rundt Irskesjøen: Alle de norrøne småkongene skulle svare til ham og Norge. I 1098 hadde Magnus med seg «en stor og vakker hær og gode skip» ut av landet. Han tok Orknøyjarlene til fange, og lot sin unge sønn Sigurd styre i sitt navn.
    Deretter dro han videre til Suderøyene (Hebridene) hvor han satte seg i respekt med å brenne og herje. Magnus lot hæren seile videre fra Ljodhus (Lewis) til Ivist (North Uist), Tyvist (Tiree), Myl (Mull) og klosterøya Iona som var senter for kultusen knyttet til den hellige Columba. Magnus besøkte kirken før han dro videre til Il (Islay) for å brenne der, dro så til Saltire (Kintyre) og herjet på begge sider før han satte opp en provisorisk festning på øya Bute i en bukt som har det norrøne navnet Rothesay og som lå strategisk mot det skotske fastlandet. Festningen var sannsynligvis bygd på samme måte som den borgen han fikk reist i Sverige. Etter at hans Irskesjø-imperium falt sammen ble borgen overtatt og utbygd av skottene, men ble faktisk angrepet av nordmenn i 1230 og gjenerobret i 1262 etter tre dagers beleiring og med stort mannefall før den igjen ble etterlatt for godt. Festningen står fortsatt og har navn etter stedet, Rothesay Castle.
    Konge av Man
    Etter å ha plassert mannskap og forsyninger i Rothesay dro han videre med 160 skip til den viktige øya Man midt i Irskesjøen. Han ankret sannsynligvis først opp i den gode skipshavna Peel. De norrøne og gæliske øyboerne underkastet seg norskekongen, kanskje det skjedde ved Tingvollen, dagens Tynwald hvor det fortsatt holdes ting etter gammel norrøn skikk. Etter lengre tids indre strid på Man var kanskje norskekongens ankomst ønsket. Avdøde Godred Crovans sønn Olav aksepterte norskekongens overherredømme. Biskopen i Peel på Man var underlagt erkebiskopen i Nidaros, og øya hadde lenge svart til Norge, unntatt en kort periode hvor de betalte skatt til kong Johan av England.
    Kongelisten for Man viser at Magnus II av Man (1095–1102), det vil si kong Magnus III av Norge, etterfulgte Godfred IV av Man (1079–1095), og en Lagman av Man (1102–1104) etterfulgte kong Magnus igjen.


    Peel Castle utenfor byen Peel på Man dekket Irskesjøen mot Irland og Skottland.
    I henhold til den lokale Krøniken om kongene av Mann og Øyene seilte kong Mangus først til St. Patricks øy utenfor Peel: «...han kom for å se det sted hvor manxmennene hadde kjempet en kort tid med hverandre, ettersom mange av kroppene til de døde lå fortsatt ubegravd. Da han så hvor vakkert landet var, det ga glede for hans øyne og han bestemte seg for å bo der. Han bygde de festninger der som til denne dag bærer hans navn. Han befalte at mennene fra Galloway skulle kutte ned trær for byggingen av festningene...»
    Den dag i dag står Peel Castle utenfor Peel, i dag av stein, men første gangen hurtig bygd med trestolper i den naturlige omkretsen som øya ga. Utgravninger i 1947 har avslørt hulrom fra trestokkene. Selve navnet Peel synes å være avledet fra pæler. Festningen var en nødvendighet, både for å kunne kontrollere befolkningen og for å sikre et trygt sted. Lokale historikere mener at det som i dag er middelalderfestningen Castle Rushen i Castletown, som senere ble øyas hovedstad fram til moderne tid, ble også første gang reist av kong Magnus på tilsvarende vis som på Rothesay. Festningen lå på et strategisk sted der den kunne vokte og beskytte munningen til elven Silverburn River.
    Etter kampanjen sørover returnerte kongen til Man og ble der vinteren over. Krønikene til kongene av Mann og Øyene gjør det klart at Peel Castle ble residens og senter for de norrøne kongene av Mans administrasjon helt fram til midten av 1200-tallet.
    Wales
    Fra Man dro han mot Bretland (Wales og sørvest-England) og gikk i land ved Ongulsøysundet (Menai Strait mellom Wales og Anglesey) hvor den norske hæren kom i kamp med hærstyrken til normannerne Hugh av Montgomery og Hugo av Avranches. Det ble en hard strid. Huge Prude, som Snorre kaller den førstnevnte Hugo er brynjekledd. Både kong Magnus og en hålogalending skøt hver sin pil mot ham, begge pilene traff, men den ene bøyde unna på rustningen, mens den andre gikk inn i øyet og ut på motsatt side. Høflige kronikører regnet den siste pilen å komme fra kongen selv. Den norske hæren vant seier, og kong Magnus la dermed under seg Ongulsøy (Anglesey) nord for Wales, slår Snorre fast, men det var nok mer et mindre slag som ikke betød erobring for Norge.
    Derimot betød det erobring for en walisisk konge, Gruffudd ap Cynan, konge av Gwynedd i nordlige Wales fra 1075 til 1135. Som sønn av en waliser vokste han opp i det norrøne Dublin hos sin mor, datter av den norrøne Sigtrygg Silkeskjegg. Da kong Henrik I av England tok over Wales besluttet Gruffudd å kreve sin arv. Hans to første militære forsøk var mislykkede, men det tredje forsøket var vellykket. Han hadde med seg en hær bestående norrøne og irske hærmenn. Først erobret han Anglesey, deretter Gwynedd. Med seg som støttespiller var Magnus Berrføtt og hans hær. Det er mulig, slik engelske historikere antyder, at Gruffudd aksepterte å være vasallkonge under kong Magnus som motytelse for militær hjelp.


    Magnus Berrføtt lar skipet sitt dra over Kintyre.
    Skottland
    Nordmennene dro så nordover til Skottland og forhandlet med skottekongen, ikke med kong Malcolm som Snorre skriver, men med kong Etgair mac Maíl Coluim (Edgar av Skottland). Skottekongen var ikke sterk nok til å hevde seg og inngikk forlik. Avtalen var at kong Magnus skal ha alle de norrøne øyene vest for Skottland som lå slik at man kan seile mellom dem og fastlandet sittende ved roret. Det var neppe store tapet for kong Etgair fordi han hadde liten eller ingen autoritet i dette området uansett. Men norskekongen tok skottekongen ved nesen da han kom til Saltire: han lot skipet sitt bli dratt over eidet mellom East Loch Tarbert og West Loch Tarbert mens han selv satt ved roret. Dermed er alt land til babord norsk.
    Om vinteren satt kong Magnus på Suderøyene (og Man) og lot mennene seile rundt og binde øyene under Norgesveldet. Han giftet bort sønnen Sigurd til datteren til irskekongen Muircheartach som Snorre kaller for Myrkjartan, rimelig nok for norrøne ører. Om sommeren 1099 dro kong Magnus, sannsynligvis vel fornøyd, tilbake til Norge. Grunnlaget for et norsk imperium rundt Irskesjøen var tilsynelatende godt befestet.
    Andre hærferd til Vesterøyene 1102–1103
    I 1102 dro kong Magnus igjen fra landet med «den vakreste hæren som var til i Norge». Hensikten var å ytterligere befeste riket hans ved Irskesjøen. Denne gangen skulle Irland erobres. De betydeligste norske stormennene fulgte ham: Sigurd Ranesson og broren hans, Ulv Ranesson, Vidkunn Jonsson, Dag Eilivsson, Serk fra Sogn, kongens stallare Øyvind Olboge og mange andre. På Orknøyene fikk han med seg sønnene til Erlend jarl, Erling og Magnus Erlendsson, og ytterligere skip og mannskap. Ved kysten mot Skottland flyktet Magnus Erlendsson ved å hive seg i sjøen og fant beskyttelse hos skottekongen. Hæren seilte videre til Irland og fikk med seg kong Myrkjartan. Sammen erobret og befestet de Dublin og landområdene rundt, Dublinskir. Om våren dro den norske hæren nordover i Irland til området Ulster, holdt mange slag, forteller Snorre, og vant «mesteparten av landet».
    Med østsiden av Irland passivisert og delt mellom kong Magnus og kong Myrkjartan var det på tide å dra tilbake til Norge igjen, men vegen var lang og hæren stor. Irskekongen lovte å skaffe slaktefe og de ble enig om avleveringsdagen, men da dagen kom var kjøttet fortsatt ikke framme. Utålmodig valgte kong Magnus, slik Harald Hardråde gjorde før slaget ved Stamford Bridge, å gå i land med en mindre hærstyrke for å orientere seg. Øyvind Olboge advarte kongen: «Konge, hva mening har du med denne ferden? Uvarsomt synes jeg du farer fram; du vet at irene er svikefulle.»
    Snorre forteller at irene i stort antall overfalt nordmennene, og for hver som blir drept kom en ny i dennes sted, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. En del ble sendt i forvegen for å beskytte tilbaketrekningen, ledet av Torgrim Skinnlue fra Opplandene, men de kastet skjoldet på ryggen og flyktet. Atter opplevde kong Magnus svik fra Oppland. Da er resten av hæren ille ute. «Umandig skilles du fra kongen din,» ropte kong Magnus etter ham. Han får selv et spyd gjennom lårene, knekker det med hendene, men deretter et hogg av ei øks mot halsen og falt. Sammen med ham døde også mange norske stormenn, og det er en fattig trøst at Snorre nevner at enda flere irer falt og at Vidkunn Jonsson drepte ham som drepte kongen.
    Ettermæle
    Ulster-annalene noterer kort for året 1103: Maghnus ri Lochlainni do marbad for chreich i nUlltaib – «Magnus, konge av Lochlainn, ble drept på et tokt i Ulster».
    Etter at norskekongen involverte seg i Irskesjøen skiftet Lochlainn mening. Fra å være skotskekysten, de ytre øyene og kanskje Man, betød det nå Norge.
    Med Magnus Berrføtts død lå hans imperium rundt Irskesjøen i ruiner. Han ble 30 år gammel og hadde styrt Norge i ti år, slår Snorre fast. I hans dager var det gode tider med fred innenlands, men folk hadde det slitsomt og leidangsferdene hans til Irskesjøen var kostbare. Mot sine egne var han vennesæl, men bøndene var mindre begeistret, og Snorre synes heller aldri å ha hatt altfor store tanker om ham, skjønt han siterer at «konger har man til ære og ikke til et langt liv».

    Familie/Ektefelle/partner: Irsk Kvinne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 154. Harald IV Magnusson Gille  Etterslektstre til dette punkt ble født 1103 , Irland; døde 13 Des 1136, Bergen, Hordaland.
    2. 155. Øystein Magnusson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1088; døde 29 Aug 1122, Hustad, Fræna, Møre og romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Saxesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Tora. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 156. Sigurd Magnusson, Jorsalsfare  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Margret Fredkulla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 101.  Olof I Gudrödsson BitlingOlof I Gudrödsson Bitling Etterslektstre til dette punkt (64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Notater:

    "the dwarf"

    Olof giftet seg med Ingebjørg Håkonsdatter 1115. Ingebjørg (datter av Håkon Pålsson, Jarl og Helga Moddansdatter) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 157. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Afreca of Galloway. Afreca (datter av Fergus of Galloway og Elisabeth of England) ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 158. Gudrød IV Olofsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

  3. 102.  Aasulv Skulesøn, ReinAasulv Skulesøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 159. Guttorm Aasulvsøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 160. Sigrid Aasulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  4. 103.  Ragnhild SkulesdatterRagnhild Skulesdatter Etterslektstre til dette punkt (65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Orm Sveinsson, Kryplingeorm. Orm (sønn av Svein Sveinsson og Ragna Ormsdatter) døde 1040. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 161. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 162. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  5. 104.  Sigrid FinnsdatterSigrid Finnsdatter Etterslektstre til dette punkt (66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Orm Jarl Eilivssøn. Orm (sønn av Eiliv Ragnvaldsson, Jarl og Ragnhild Håkonsdatter) døde 1060, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 163. Agmund Ormsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Sverige.
    2. 164. Eiliv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 165. Ragna Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  6. 105.  Ingebjørg FinnsdatterIngebjørg Finnsdatter Etterslektstre til dette punkt (66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1032 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Torfinn Sigurdsson. Torfinn (sønn av Sigurd Digre Lodvesson og Donada Malcomsdatter) døde 1065, Birsay, Orkney, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 166. Pål Torfinnsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland.

  7. 106.  Ragnhild Håkonsdatter, SørumRagnhild Håkonsdatter, Sørum Etterslektstre til dette punkt (67.Ragnhild7, 38.Thorborg6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Torfinnsson, Jarl. Pål (sønn av Torfinn Sigurdsson og Ingebjørg Finnsdatter) ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 167. Håkon Pålsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.
    2. 168. Herborg Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  8. 107.  Guthorm "Gråbard" SigurdsonGuthorm "Gråbard" Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (68.Sigurd7, 39.Guttorm6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 169. Tora Guttormsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fluberg, Oppland.

  9. 108.  Olav III Haraldsson, KyrreOlav III Haraldsson, Kyrre Etterslektstre til dette punkt (69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Olav Kyrre (født ca. 1050, død 1093) var sønn av Harald Hardråde. Han var med i hæren til Harald Hardråde da han dro til England, men var ikke med i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Da han kom hjem til Norge året etter, ble han innsatt som konge sammen med broren sin, Magnus. Magnus døde allerede i 1069, og Olav ble da konge alene. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige. Hovedkilden til hans liv er Olav Kyrres saga i Snorres Heimskringla.
    Olavs regjeringstid ble da også en fredelig tid for kongeriket. Han inngikk forlik både med danskekongen Svend Estridssøn og med Vilhelm Erobreren som da var konge i England, og klarte å holde landet utenfor konflikter med andre land og makthavere. Fordi regjeringstiden hans var så fredelig, er det lite stoff om ham i sagaene. Dette betyr ikke at det ikke skjedde mye viktig i den tiden han var konge. Det var tvert imot en tid som var preget av at kongemakten, staten og rettsorganisasjonen ble sterkere. En indikasjon på dette er at hirden i kongsgården ble fordoblet, og at det ble innført nye hirdskikker etter europeisk modell. I denne tiden ble forholdet til paven atskillig bedre, og dette førte til etableringen av faste bispeseter flere steder i Norge.
    Olav, som regnes som Bergens grunnlegger, var også den kongen som opprettet gildeinstitusjonen i Norge. Snorre forteller at Olav gjerne selv satt i gildet i Nidaros. Han likte seg visst i slike sammenkomster og kunne være både lystig og pratsom til tross for at han vanligvis var lite snakkesalig.
    Det å kunne lese var noe som tidligere var forbeholdt de geistlige, men som den første norske kongen lærte Olav Kyrre seg denne kunsten. Symeon av Durham skrev i sin krønike at Olav var svært interessert i å lese salmer, og at han også assisterte prester ved gudstjenester. Olav Kyrres eneste sønn, Magnus Berrføtt, tok over som konge da faren døde 1093 i Haukbø (moderne svensk Håkeby), Tanum i Båhuslen. Han ble senere begravd i Nidaros (Trondheim).

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Rangvaldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 170. Magnus III Olavsson, Berføtt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Sveinsdatter. Ingrid (datter av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  10. 109.  Ragnhild HaraldsdotterRagnhild Haraldsdotter Etterslektstre til dette punkt (69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrød III Haraldsson, Crowan. Gudrød (sønn av Harald Svarte Gudrødsson og N.N Ragnfredsdatter) ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 171. Olof I Gudrödsson Bitling  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

  11. 110.  Skofte Ogmundsøn, GiskeSkofte Ogmundsøn, Giske Etterslektstre til dette punkt (70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1103, Roma, Italia.

    Notater:

    Skofte var brorsønn til Eystein Orre. I 1066 var han lendermann og omtales etter Olav Kyrres død i 1093 som en eldre mann. Hans sønner var da voksne og han hadde i lengre tid bodd på familiesetet Giske.
    Han deltok i kong Magnus Barfots store ferd til Orknøyene i 1098. I 1101-1102 hadde han en alvorlig tvist med sin frende Magnus Barfot om noe dannefæ som begge tilegnet seg. Retten synes å ha vært på Skoftes side, men Magnus ville ikke gi seg. Skofte seilte derfor fra landet i 1102 med 5 velutrustede skip sammen med sine 3 sønner, Finn, Agmunn og Tord. De dro til Flandern, våren 1103 til Frankrike og om sommeren til Gibraltar og Roma hvor han døde.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga:
«11. ... Skofte, sønn til Ogmund Torbergsson, var en gjev lendmann. Han bodde på Giske på Sunnmøre; han var gift med Gudrun, datter til Tord Folesson. Deres barn var Ogmund, Finn, Tord og Tora, som var gift med Åsolv Skulesson. Sønnene til Skofte lovte godt i ungdommen.»
    «17. Skofte Ogmundsson ble uforlikt med kong Magnus; de trettet om arven etter en mann som var død. Skofte hadde den, og kongen krevde den så hardt og trått at det så stygt ut. Det ble holdt mange møter om denne saken, og Skofte avgjorde at han og sønnene aldri på én gang skulle være i kongens vold; han sa at da var de tryggest. Da Skofte var hos kongen, minte han om det nære frendskap som var mellom ham og kongen, og det med at Skofte støtt hadde vært god venn til kongen, og at det aldri hadde vært noe skifte i deres vennskap. Han sa det at det var klart han var såpass klok, at, sier han, «jeg ikke vil trette med deg om den saken, konge, dersom jeg har urett. Men i det slekter jeg på foreldrene mine at jeg holder på min rett mot hver mann, og i det gjør jeg ingen forskjell på folk.» Kongen holdt på sitt, og han ble ikke mjukere i sinn ved slike taler. Skofte reiste hjem.»
    «18. Siden kom Finn til kongen og talte med ham og ba ham om at han skulle la ham og hans far få rett i denne saken. Kongen svarte bare sint og stutt. Da sa Finn: «Annet ventet jeg av Dem, konge, enn at De ville nekte meg lov og rett den gang jeg ble sittende på Kvaldensøy, og få av de andre vennene Deres ville, men sa som sant var, at de som satt der, var solgt og dødsdømt, om ikke kong Inge skulle ha vist større høvdingskap mot oss en du hadde vist omtanke for oss. Likevel vil mange synes at vi bar skam derifra, om det var noe å bry seg om.» Kongen ble ikke mer medgjørlig ved slike taler, og Finn reiste hjem.»
    «19. Da kom Ogmund Skoftesson til kongen. Da han kom inn til kongen, sa han ærendet sitt og ba kongen gjøre rett og skjel mot dem og deres far. Kongen svarte at det var rett som han sa, og at de var urimelig djerve. Da sa Ogmund:
«Du kan få det til, konge, å gjøre oss urett, for du har makten; her vil det sanne seg det som blir sagt, at de fleste som får sitt liv i gave, lønner enten ille eller slett ikke. Det vil jeg også ha sagt deg at aldri skal jeg komme i din tjeneste mer, og heller ikke far min eller noen av brødrende mine, dersom jeg får rå.» Så tok Ogmund hjem, og de så hverandre aldri mer, han og kong Magnus.»
    «20. Våren etter gjorde Skofte Ogmundsson seg ferdig til å fare bort fra landet. Han hadde fem langskip, som alle var vel utrustet. Sønnene hans, Ogmund, Find og Tord, ble med på ferden. De ble temmelig sent ferdige; om høsten seilte de til Flæmingeland (Flandern) og var der om vinteren. Tidlig om våren seilte de vest til Valland (Frankrike), og om sommeren seilte de ut gjennom Norvasund (Gibraltar-stredet) og om høsten til Romaborg. Der døde Skofte; alle sønnene døde også på denne ferden. Tord levde lengst av dem; han døde på Sikiløy (Sicilia). Det sier folk at Skofte har seilt gjennom Norvasund først av alle nordmenn; denne ferd ble kjent vidt og bredt.»

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrun Torsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 172. Pål Skoftesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    2. 173. Tora Skoftesdatter, Giske  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 174. Ragnhild Skoftesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  12. 111.  Brigida UlvsdatterBrigida Ulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Finnsøn, Tjøtta. Håkon (sønn av Finn Håreksøn, Tjøtta) ble født , Tjøtta, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 175. Ulvhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 176. Sauda-Ulv Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 177. N.N Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt

  13. 112.  Jon ArnbjørnssonJon Arnbjørnsson Etterslektstre til dette punkt (72.Arnbjørn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 178. Arnbjørn Jonsson, Ambe  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hordaland.

  14. 113.  Vidkun JonsonVidkun Jonson Etterslektstre til dette punkt (73.Jon7, 41.Gjertrud6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1068 , Bjarkøy, Troms; døde 1140, Bjarkøy, Troms.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 179. Erling Vidkunson, Den Eldre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1182, Bjarkøy, Troms.

  15. 114.  Tora Jonsdatter, BjarøyTora Jonsdatter, Bjarøy Etterslektstre til dette punkt (73.Jon7, 41.Gjertrud6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Brynjulv Ulvalde Halldorson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 180. Bård Standale Brynjulvsson  Etterslektstre til dette punkt

  16. 115.  Håkon Ivarsson, JarlHåkon Ivarsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (74.Ivar7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    Håkon Ivarsson jarl var jarlen til den norske kongen Harald Hardråde. Håkon var sønn av lendmannen Ivar Kvite, som var dattersønn av Håkon Sigurdsson jarl. Håkon omtales i Snorres Harald Hardrådes saga i Heimskringla, i Fagerskinna og i Morkinskinna.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Magnusdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 181. Ragnhild Håkonsdatter, Sørum  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

  17. 116.  Agmund OrmssonAgmund Ormsson Etterslektstre til dette punkt (75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 182. Astrid Agmundsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 183. Anunan Ogmundsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde 1137.

  18. 117.  Eiliv OrmssonEiliv Ormsson Etterslektstre til dette punkt (75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 184. Dag Eilivson  Etterslektstre til dette punkt

  19. 118.  Ragna OrmsdatterRagna Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Sveinsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 185. Orm Sveinsson, Kryplingeorm  Etterslektstre til dette punkt døde 1040.

  20. 119.  Magnus von SachsenMagnus von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1045 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Aug 1106, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Familie/Ektefelle/partner: Sofie of Hungary. Sofie (datter av Béla I of Hungary og Richeza of Poland) ble født 1040 , Ungarn; døde 18 Jun 1095, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 186. Eilika von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.
    2. 187. Wulfhild Billung  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland.

  21. 120.  Ragnhild MagnusdatterRagnhild Magnusdatter Etterslektstre til dette punkt (77.Magnus7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Ivarsson, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 181. Ragnhild Håkonsdatter, Sørum  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

  22. 121.  Bothild HåkonsdatterBothild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (78.Håkon7, 44.Eirik6, 26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 188. Thorgaut Ulfson Fagrskinna  Etterslektstre til dette punkt

  23. 122.  Gudrun TorsdatterGudrun Torsdatter Etterslektstre til dette punkt (79.Aaluf7, 45.Bergljot6, 26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skofte Ogmundsøn, Giske. Skofte (sønn av Ogmund Torbergsøn) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1103, Roma, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 172. Pål Skoftesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    2. 173. Tora Skoftesdatter, Giske  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 174. Ragnhild Skoftesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  24. 123.  Sigurd GuttormssonSigurd Guttormsson Etterslektstre til dette punkt (80.N.N7, 45.Bergljot6, 26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 189. Guthorm "Gråbard" Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

  25. 124.  Inge SteinkilsonInge Steinkilson Etterslektstre til dette punkt (82.Steinkil7, 48.Astrid6, 27.Njaal5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1111.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Notater:

    Inge var en ivrig kristen. Han er den første svenske konge som nevnes i brevmaterialet. Den 04.10.1080 skrev pave Gregorius VII til svenskenes (suetonum) kong Inge - navnet i det pavelige registraturet kun markert med initial - at han hadde hørt at kristne predikanter hadde kommet til dennes land. Han ville derfor at kongen skulle sende en biskop eller annen lempelig prest til Roma får å underrette paven om landets forhold samt motta instruksjoner.

    Inge tapte kongemakten til Blot-Sven i 1084, da han dømte ut avgudsoffringen i Svithiod og bød alt folket at kristnes. Den bortdrevne Inge kom imidlertid tilbake til Svithiod (Svealand) tre år senere. Han kom over Blot-Sven som var uforbredt, tente ild på huset og brendte alt folket inne. Sven kom ut og ble da drept.

    Inge førte krig med den norske kongen Magnus II Barfot som fikk dette navnet da han på sine krigståg til Skottland brukte de skotske highlenderes drakt. Magnus krevde at landet mellom Vänern, Götaälv og havet skulle tilhøre Norge, men måtte avstå fra disse krav. På et personlig møte mellom alle tre nordens konger, den danske kongen Erik Ejegod var også tilstede, ble freden i Konghäll sluttet i 1101. Forlikningen ble bekreftet ved giftemål mellom Magnus og Inges datter Margareta, som derfor ble kalt "Fridkulla". En annen av Inges døtre, Christina, ble gift med en russisk storfyrste.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulvhild Håkonsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 190. Ragnvald Ingeson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 191. Kristina Ingesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

  26. 125.  Håkon Finnsøn, TjøttaHåkon Finnsøn, Tjøtta Etterslektstre til dette punkt (83.Finn7, 49.Hårek6, 28.Eyvind5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Tjøtta, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Brigida Ulvsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 175. Ulvhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 176. Sauda-Ulv Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 177. N.N Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt

  27. 126.  Raghnhild OlofsdotterRaghnhild Olofsdotter Etterslektstre til dette punkt (85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Raghnhild giftet seg med Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll 1160. Somerled (sønn av Gillebride Thane of Argyll) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 192. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 193. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

  28. 127.  Gudrød IV Olofsson, Den SvarteGudrød IV Olofsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Gudrød giftet seg med Finola Mac Lochlainn 1167, Isle of Man, England. Finola (datter av Murcard Mac Lochlainn) ble født 1145 , Ulster, Irland; døde 1190, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 194. Olof II Gudrødsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 195. Ragnavald Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

  29. 128.  Richeza de LorraineRicheza de Lorraine Etterslektstre til dette punkt (86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 995 , Lothringen, Frankrike; døde 21 Mar 1063, Saalfeld, Thuringia, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Mieszko II of Poland, Lambert King. Mieszko (sønn av Boleslaw I "Chrobry" King of Poland og Emnilde) ble født 990 , Polen; døde 10 Mai 1034, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 196. Kazimierz I Karol of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født , Polen; døde 1058, Polen.
    2. 197. Gertruda of Poland  Etterslektstre til dette punkt døde 4 Jan 1108.
    3. 198. Richeza of Poland  Etterslektstre til dette punkt

  30. 129.  Otto Herzog von SchwabenOtto Herzog von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Tyskland; døde, Tyskland.

    Notater:

    Pfalzgraf of Lorraine 

    Familie/Ektefelle/partner: Hildegard von Egisheim. Hildegard (datter av Hugo IV og Heilwig von Dagsburg) døde, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 199. Hildegard von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt døde 1095.
    2. 200. Richenza von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt

  31. 130.  Heinrich von SpeyerHeinrich von Speyer Etterslektstre til dette punkt (87.Otto7, 53.Liudgard6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 990.

    Familie/Ektefelle/partner: Adelaide. Adelaide døde 1046. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 201. Konrad II  Etterslektstre til dette punkt ble født 990; døde 4 Jun 1039, Utrecht, Nederland.

  32. 131.  Hermann II von SchwabenHermann II von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 4 Mai 1003.

    Familie/Ektefelle/partner: Gerberge de Bourgogne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 202. Gisela von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Feb 1043.
    2. 203. Hermann II von Werl-Arnsberg  Etterslektstre til dette punkt døde 1036, Tyskland.

  33. 132.  Kunizza von OenningenKunizza von Oenningen Etterslektstre til dette punkt (88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich I von Diessen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 204. Berthold II von Diessen  Etterslektstre til dette punkt

  34. 133.  Ita von OenningenIta von Oenningen Etterslektstre til dette punkt (88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Rudolf II von Altdorf. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 205. Welf II of Lechrain  Etterslektstre til dette punkt døde 10 Mar 1030.

  35. 134.  Gisela von SchwabenGisela von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 14 Feb 1043.

    Gisela giftet seg med Konrad II 1017. Konrad (sønn av Heinrich von Speyer og Adelaide) ble født 990; døde 4 Jun 1039, Utrecht, Nederland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 206. Heinrich III  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jul 1017 , Osterbeck, Geldern, Tyskland; døde 5 Okt 1056, Burg Bodfeld, Harz, Tyskland.

    Gisela giftet seg med Bruno von Braunschweig 1015. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 207. Liudolf von Braunschweig  Etterslektstre til dette punkt døde 23 Apr 1038, Tyskland.

  36. 135.  Hermann II von Werl-ArnsbergHermann II von Werl-Arnsberg Etterslektstre til dette punkt (89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1036, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Godila von Rothenburg. Godila (datter av Werner von Rothenburg) døde 1015, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 208. Heinrich von Werl  Etterslektstre til dette punkt
    2. 209. Ludolf von Werl-Hövel  Etterslektstre til dette punkt døde 1021.

  37. 136.  Lambert II de LouvainLambert II de Louvain Etterslektstre til dette punkt (90.Gerberga7, 56.Charles6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 990.

    Notater:

    Lambert (Balderich) ble greve av Löwen i 1041.

    Familie/Ektefelle/partner: Oda of Lower-Lorraine. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 210. Adela de Louvain  Etterslektstre til dette punkt døde 1083.

  38. 137.  Matilde de LouvainMatilde de Louvain Etterslektstre til dette punkt (90.Gerberga7, 56.Charles6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eustace I de Boulogne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 211. Gerberge de Boulogne  Etterslektstre til dette punkt

  39. 138.  Agnes de BourgogneAgnes de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 10 Nov 1068.

    Agnes giftet seg med Guillaume III-V d'Aquitaine Mar 1018. Guillaume (sønn av Guillaume II-IV d'Aquitaine og Emma de Blois) ble født 969 , Frankrike; døde 31 Jan 1030. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 212. Agnès de Poitou  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Des 1077, Roma, Italia.
    2. 213. Guillaume VI-VIII de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike; døde 25 Sep 1086, Chizé, Poitou-Charentes, Frankrike.
    3. 214. Guillaume V-VII d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt døde 1058, Frankrike.

  40. 139.  Gerberge de BourgogneGerberge de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde, Frankrike.

    Gerberge giftet seg med Guillaume III de Provence 1002. Guillaume (sønn av Guillaume II de Provence et Arles og Adelaide dite Blanche d'Anjou) ble født , Frankrike; døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 215. Geoffroy de Provence  Etterslektstre til dette punkt ble født 1004.

  41. 140.  Renaud I de BourgogneRenaud I de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 990; døde 23 Aug 1057, Besançon, Doubs, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Alice de Normandie. Alice (datter av Richard II de Normandie, Den Gode og Judith de Bretagne) døde 7 Jul 1038. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 216. Guillaume I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 12 Nov 1087, à Besançon, Doubs, Fankrike.

  42. 141.  Ebles I de RoucyEbles I de Roucy Etterslektstre til dette punkt (93.Giselbert7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 11 Mai 1033, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Comte

    Familie/Ektefelle/partner: Beatrice de Hainault. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 217. Adèle de Roucy  Etterslektstre til dette punkt døde 1063.

  43. 142.  Friedrich von LuxemburgFriedrich von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Gerberge de Boulogne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 218. Jutta von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt

  44. 143.  Giselbert von LuxemburgGiselbert von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 14 Aug 1056, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 219. Konrad I von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Aug 1086, Tyskland.

  45. 144.  Irmtrud von LuxemburgIrmtrud von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Welf II of Lechrain. Welf (sønn av Rudolf II von Altdorf og Ita von Oenningen) døde 10 Mar 1030. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 220. Kunizza Welfdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 31 Mar 1048.

  46. 145.  Otgiva von LuxemburgOtgiva von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Luxemburg; døde 21 Feb 1030, Flandern, Belgia.

    Otgiva giftet seg med Baudouin IV van Vlaanderen 1012. Baudouin (sønn av Arnulf II van Vlaanderen og Rosela Roxana) ble født 980 , Flandern, Belgia; døde 30 Mai 1035, Flandern, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 221. Baudouin V van Vlaanderen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1012 , Flandern, Belgia; døde 1 Sep 1067, Lille, Frankrike.

  47. 146.  Adèle de FranceAdèle de France Etterslektstre til dette punkt (95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1009 , Frankrike; døde 8 Jan 1079, Flandern, Belgia.

    Adèle giftet seg med Baudouin V van Vlaanderen 1028, Paris, Frankrike. Baudouin (sønn av Baudouin IV van Vlaanderen og Otgiva von Luxemburg) ble født 1012 , Flandern, Belgia; døde 1 Sep 1067, Lille, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 222. Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 13 Okt 1093, Normandie, Frankrike.
    2. 223. Judit Balduinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 224. Matilda of Flandern  Etterslektstre til dette punkt ble født 1031 , Lille, Frankrike; døde 11 Feb 1083, Caen, Normandie, Frankrike.

  48. 147.  Robert I de BourgogneRobert I de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1010 , Burgund, Frankrike; døde 18 Mar 1076, Fleurey sur Ouche, Burgundy, Frankrike.

    Notater:

    Robert «den Gamle» var hertug av Burgund 1032 - 1076.

    Familie/Ektefelle/partner: Ermengarde d'Anjou. Ermengarde (datter av Foulques III d'Anjou og Hildegarde) ble født , Frankrike; døde 18 Mar 1076, Fleurey sur Ouche, Burgundy, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 225. Hildegarde de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike; døde, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Helie de Semur. Helie døde 22 Apr 1055. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 226. Henri de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1035; døde 1070.

  49. 148.  Beatrice de HainaultBeatrice de Hainault Etterslektstre til dette punkt (96.Hedwige7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ebles I de Roucy. Ebles (sønn av Giselbert de Roucy og N.N de Poitiers) døde 11 Mai 1033, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 217. Adèle de Roucy  Etterslektstre til dette punkt døde 1063.

  50. 149.  Friedrich I von DiessenFriedrich I von Diessen Etterslektstre til dette punkt (97.N.N7, 61.Beatrix6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf an der oberen Isar

    Familie/Ektefelle/partner: Kunizza von Oenningen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 204. Berthold II von Diessen  Etterslektstre til dette punkt

  51. 150.  Adela von OberlothringenAdela von Oberlothringen Etterslektstre til dette punkt (98.Dietrich7, 61.Beatrix6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Walram I von Arlon. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 227. Walram II von Arlon  Etterslektstre til dette punkt

  52. 151.  Eilica von SchweinfurtEilica von Schweinfurt Etterslektstre til dette punkt (99.Heinrich7, 62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde, Sachsen, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Bernhard II von Sachsen. Bernhard (sønn av Bernhard I von Sachsen og Hildegarde von Stade) ble født , Lüneburg, Niedersachsen, Tyskland; døde 29 Jun 1059, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 228. Gertrud von Sachen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Schweinfurt, Lower Franconia, Bavaria, Germany; døde 4 Aug 1113, Veurne, West-Vlaanderen, Vlaams Gewest, Belgium.
    2. 229. Ordulf von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1022 , Sachsen, Tyskland; døde 28 Mar 1072, Sachsen, Tyskland.

  53. 152.  Judith von SchweinfurtJudith von Schweinfurt Etterslektstre til dette punkt (99.Heinrich7, 62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Bretislaw I of Bohemia, The Warrior. Bretislaw (sønn av Udalrich of Bohemia og Bozena) døde 10 Jan 1055. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 230. Wratislaw II of Bohemia  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Jan 1092.

  54. 153.  Otto von SchweinfurtOtto von Schweinfurt Etterslektstre til dette punkt (99.Heinrich7, 62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 28 Sep 1057.

    Familie/Ektefelle/partner: Irmingard de Susa. Irmingard (datter av Olderich Manfred II de Susa og Berte d'Este) døde 28 Jan 1078, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 231. Gisela von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt
    2. 232. Judith von Schweinfurt  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 9

  1. 154.  Harald IV Magnusson GilleHarald IV Magnusson Gille Etterslektstre til dette punkt (100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1103 , Irland; døde 13 Des 1136, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1130 - 1136.
    Det ser ut til å ha vært splittelse innen topparistokratiet alt før Sigurd Jorsalfare døde. Ikke alle syntes tilfredse med å få Sigurds sønn Magnus til konge. Ireren Harald Gille (egentlig «Gilla Christ» = Guds tjener) ble nemlig utpå 1120-tallet hentet til landet av lendmannen Hallkjell Huk, og man påstod at Harald var sønn av Magnus Berrføtt med en irsk kvinne. Moren var forøvrig med for å vitne. Gilchrist kalte seg også Harald, og i Norge ble han hetende Harald Gille.
    Kong Sigurd lot Harald bevise sin farsætt gjennom gudsdom, mot at han sverget ikke å kreve kongedømme i Norge så lenge kong Sigurd og sønnen Magnus levde. I følge tidens skikk kunne man ikke nekte ham å bevise sin herkomst ved jernbyrd. Harald lot seg barbent lede av to biskoper over ni (eller sju) glødende plogjern, og etter tre dager viste han frem bena hele og uskadde. Dermed anerkjente Sigurd irlenderen som sin bror.
    26.03.1130 døde Sigurd Jorsalfare i Oslo og ble gravlagt i den nybygde Hallvardskirken der, «lagt i steinveggen ute fra koret på sørsiden». Sønnen Magnus var i byen da, og overtok straks styret.
    Harald Gille lot seg nå likevel kongehylle. Han fikk så stor oppslutning blant stormennene at Magnus måtte godta ham som samkonge. Etter felles hylling på Øyratinget holdt samkongene seg hver for seg, Magnus helst i Trøndelag, Harald i Viken.
    Oppslutningen om Harald underbygger den betydning gavmildhet hadde når allianser skulle etableres. Harald var av den lystige og elskverdige typen, han hadde lett for å få venner, mens Magnus skal ha vært hovmodig og grusom, glad i penger og lite flink til å gi dem ut. Følgen var at Harald Gille fikk godt følge da han også lot seg ta til konge. Harald var i Tønsberg da Sigurd døde, og det var der, på Haugating, han krevde like rett med Magnus og lot seg utrope til konge over halve Norge. Den eden han måtte sverge om ikke å strebe etter riket, regnet folk for avtvungen og ugyldig. Harald fikk mer folk enn Magnus, og det kom snart til forhandlinger mellom dem. Enden ble at Magnus ikke så noen annen råd enn å overlate halve riket til farbroren.
        Etter en lang indre fredsperiode brøt det ut krig om kongemakten umiddelbart etter at Sigurd Jorsalfare døde i 1130. Sommeren 1134 sto slaget ved gården Fyrileiv i Ranrike, den første vepnede strid mellom norske riksstyrere på over hundre år. De som tørnet sammen, var Sigurds sønn Magnus og Harald Gille, som sa seg å være hans onkel. Begge ble støttet av stormannsgrupper. Denne striden innledet en hundreårig kamp om kongemakten i Norge. Det er likevel ikke tale om en sammenhengende krig fra Sigurd Jorsalfares død til Ribbungenes nederlag i 1227 eller til hertug Skules reisning 1239-40. Kampene var brutt i kortere eller lengre perioder. 
    Striden hadde altså ikke hele tiden et omfang som rettferdiggjør betegnelsen borgerkrig. Men særlig i de par-tre siste tiårene av 1100-tallet var brede befolkningslag i større deler av landet innblandet. Betegnelsen «innbyrdeskrig» er mer dekkende. enn borgerkrig, som er anakronistisk da den gir assosiasjoner til organiserte kamphandlinger mellom innbyggerne i en mer moderne statsdannelse. Men «borgerkrig» er likevel den tradisjonelle og innarbeidete betegnelsen. Striden ble i første rekke utkjempet av mer eller mindre profesjonelle krigere i kongenes eller kongsemnenes hird og av huskarene til lendmenn og andre stormenn. Etter hvert kom også et element av rotløse opprørsflokker til. Kampene rammet tidlig folk flest - bønder og bymenn - i de områdene der det ble kjempet. Hærene og flokkene måtte skaffes underhold gjennom plyndring og skattlegging. Og under kongene Magnus Erlingsson og Sverre krevde partene også leidangsutbud fra de områdene de kontrollerte. 
    Parallelt med krigshandlingene - og delvis som en følge av dem - skjedde det en sterk ekspansjon på flere samfunnsområder, ikke minst i kirkelig og statlig organisasjon og myndighet. Det norske erkebispedømmet ble opprettet midt på 1100-tallet, og noen egentlig statsdannelse kan en knapt tale om før borgerkrigene. På 1200-tallet derimot, etableres en for sin tid sterk sentralmakt.
        Kamp om tronen var ikke noe særnorsk fenomen i denne perioden. Liknende stridigheter fant sted også i Danmark i periodene 1130-70 og 1241-1340, og i Sverige var det indre strid stort sett gjennom hele middelalderen. Gjennom ekteskapsforbindelser var kongsættene i de tre landene knyttet sammen, slik at de stridende partene til tider søkte støtte over landegrensene.
    Det er særlig indre norske forhold som er trukket frem når historikerne har søkt å forklare borgerkrigene. Én slik forklaring har vært tronfølgeordningen, som var slik at alle kongssønner hadde arverett til tronen og dermed rett til å bli anerkjent som konge. Denne ordningen kunne føre til at det var flere konger samtidig, med fare for rivalisering og strid. Spenningsforhold mellom kongemakt og lendmannsaristokrati er også trukket frem som forklaring. Aristokratiet skulle ha samlet seg om føyelige konger og søkt å redusere kongedømmet til sitt redskap, men så ha møtt motstand fra en monarkisk retning som seiret med Sverre. Motsetning mellom kongedømme og kirke har blitt regnet som en skjerpende faktor i striden, da man har ment å kunne plassere en universalkirkelig innstilt høygeistlighet på den angivelig aristokratiske siden mot kongemakten, helt fra erkesetet ble opprettet i 1152-53. Man har også tenkt seg at borgerkrigene hadde en geografisk og ættemessig bakgrunn. Kongsemner og partier skal ha hatt fotfeste i forskjellige landsdeler; frem til Sverres tid skulle striden ha hatt karakter av ættestrid. 
    Sosiale motsetninger med økonomisk grunnlag er blitt fremhevet, særlig av de materialistiske historikerne Bull, Koht og Schreiner, og videreutviklet av Holmsen. Slik Holmsen ser det, utviklet befolkningspress og godsdannelse en jordeiende overklasse og en stadig økende jordløs underklasse; dette skapte konfliktstoff som fikk sin utløsning gjennom borgerkrigene. Lendmennene - på 1100-tallet kan antallet normalt ha ligget fra et 20-tall til et 40-tall - var storgodseiere med råd til å holde profesjonelle krigere. De støttet forskjellige kongsemner ut fra personlige maktinteresser i den innledende fasen av borgerkrigene, men de fleste gikk etter hvert sammen og siktet mot å utøve samfunnsherredømme gjennom kongedømmet. Lendmennene fikk tilslutning fra kirken, som selv var stor godseier. Selv om Sverre i begynnelsen ledet en flokk fattigfolk, endte han selv med å støtte seg til en krets av jordeiere. Godseierkongedømmet gikk seirende ut av borgerkrigene. 
    Også landskapsmotsetninger kan innpasses i denne teorien. Godseierkongedømmet skulle ha særlig fotfeste i kystområder vest og øst i landet, der godsdannelsen hadde nådd lengst. Motstand fikk man fra Trøndelag, indre Østland og Telemark. Godseierområder skulle med andre ord stå mot distrikter med jevne bønder og småfolk.
    Holmsens teori har den fordelen at den er helhetlig og inkorporerer og forklarer de fleste enkeltfenomenene som tidligere ble gitt som årsaker til borgerkrigene. Men hypotesen om sterkt økende godsdannelse like før og i borgerkrigstiden er ikke holdbart begrunnet - dette er noe som forutsettes. Og den sosiale spenningen som kan øynes et stykke ut i borgerkrigstiden, ser i det minste delvis ut til å være et produkt av striden selv, en motsetning mellom den bofaste befolkningen og en rotløs krigerklasse som snyltet på denne, om nødvendig gjennom voldsbruk. Dette gjaldt etter hvert også kongsmenn og andre stormenn, som fremkalte lokale bondeoppgjør på grunn av hard fremferd mot allmuen.
    Et syn som er representativ for en utbredt oppfatning, er formulert av Sverre Bagge. Borgerkrigene oppstod som følge av at aristokratiets økonomiske stilling i løpet av den fredelige perioden 1030-1130 var blitt prekær. Det var inntektene fra vikingferdene som frem mot midten av 1000-tallet hadde finansiert gaver og gjengaver, som knyttet sammen og vedlikeholdt kryssende allianser innen aristokratiet, og som var grunnlaget for stormennenes politiske makt.
    Disse inntektene ble sterkt redusert etter 1030. For å kompensere inntektstapet samlet stormennene seg om kongen, som hadde skaffet seg et stort jordegods gjennom konfiskasjoner under Olav Haraldsson og Harald Hardråde. Gjennom kongstjeneste fikk man del i kongedømmets inntekter, og lokale høvdinger gikk i stadig større grad over til å bli et riksaristokrati rundt kongen.
    Men etter hvert fikk kongen problemer med å belønne sine tilhengere, slik at konkurransen innen aristokratiet om kongedømmets ressurser ble skjerpet. En viktig årsak må ha vært at kirken i perioden 1030-1130 etablerte seg som betydelig jordeier - for en stor del gjennom gaver fra kongen og i noen grad også fra stormennene. For kongen var dette en fordel så lenge han kontrollerte kirken. For aristokratiet var overføringene dobbelt katastrofale. Store mengder jordegods gikk ut av sirkulasjon, slik at mindre ble igjen til å belønne gruppas medlemmer. Stormennenes lokale maktposisjon ble undergravd gjennom utbyggingen av kirkens organisasjoner, da deres rolle som lokale religiøse ledere ble overtatt av et sentralt styrt presteskap. Dette førte til forsterket rivalisering innen aristokratiet om kongemaktens ressurser, og misfornøyde tronpretendenter kunne lett skaffe seg støtte til innbyrdes maktkamp.
        Harald Gille tapte slaget ved Fyrileiv i Ranrike sommeren 1134, men søkte hjelp hos danskekongen Erik Emune, vendte tilbake høsten 1134 og klarte å fange Magnus i Bergen like over nyttår 1135. For å gjøre Magnus uskikket til konge, lot Harald ham lemleste (fothogge), blinde og kastrere, og deretter sette i kloster.
    Harald fikk ikke glede seg lenge ved kongedømmet. I Trøndelag var det vokst opp en gutt hos storbonden Sakse i Vik (nå Saksvik i Strinda), en gutt som het Sigurd. Sigurd var sønn av Sakses datter Tora, og faren gikk for å være en prest ved navn Adalbrikt. Familien hadde forbindelser med kongehuset. Toras søster hadde vært Magnus Barfots frille og med ham fått sønnen Olav. Sigurd ble satt til boken og fikk diakonvigsel, men den geistlige løpebanen lokket ham ikke. Han ble kjent som en vill og uvøren kar, og ble kalt «Slembedjakn», den fæle diakonen. Og nå begynte det å gå rykter om at Magnus Barfot nok hadde kastet sine øyne på Tora også, og at Sigurd Slelmbe i virkeligheten var kongens sønn. Da la han boken vekk og dro utenlands, der han fristet mangt og meget, dro til Jerusalem og fór på kjøpmannsferder, tilbrakte flere år ved det skotske hoff og var vel ansett hos kong David. Omsider kom han til Danmark, og der fikk han gudsdom for sin kongelige avstamning, etter hva det ble påstått.
    Etter at Harald var blitt enekonge i Norge, dukket Sigurd opp i Bergen i 1136 og krevde del i farsarven og del med Harald i styret av land og rike. Men Harald fant fram en gammel sak mot Sigurd, det var en historie om et drap borte på Vesterhavsøyene et sted, og en tid ble han holdt borte på denne måten. Til sist tok noen av Haralds menn ham med på en båttur som var ment å skulle være hans siste. Sigurd kom seg unna, og forstod omsider at av Harald hadde han ikke noe godt å vente. Han holdt seg skjult i og omkring byen, og klarte etter hvert å vinne noen av Haralds folk over til seg. Det kom et komplott i stand, og Harald mistet livet. Det gikk slik til: Harald var glad i kvinner, og i Bergen hadde han hos seg både dronningen og sin elskerinne, Tora Guttormsdatter. En av de sammensvorne lot som om han hadde veddet med en kamerat om hvor kongen hadde tenkt å tilbringe natten. Kongen lo og røpet hvem han aktet å besøke den kvelden - det var hos Tora, frillen. Toras herberge var dårlig bevoktet, og Sigurds menn hadde lett spill. De trengte seg inn mens kongen sov og stakk ham ihjel.
    Dagen etter lyste Sigurd Slembe drapet på seg, og krevde kongedømmet etter Harald. Men den støtten han fikk, var ikke stor. Å drepe en mann om natten mens han sov var nidingsverk, å drepe en nær frende likeså. Få ville følge Sigurd, den vanlige reaksjonen var : Enten var Harald bror din, og da er du en niding, eller han var det ikke, og da har du ingen rett til å være konge. Sigurd måtte komme seg unna det forteste han vant. Med et lite følge dro han nordover, og gjorde opphold i fjordene underveis; der våget ikke folk annet enn å gi ham kongsnavn.
    Men stormennene rundt Harald Gille hadde ikke til hensikt å gi fra seg styringsmakten. Alternativet til Sigurd Slembe var et nytt samkongedømme. De lot derfor Haralds frillesønn Sigurd kongehylle på Øyratinget, og på Borgartinget den ektefødte sønnen Inge, som var pukkelrygget og derfor hadde tilnavnet «krokrygg».
    Sigurd Slembe fikk liten oppslutning også etter at han hentet Magnus Blinde ut av klosteret. Stormannskretsene rundt de to barnekongene slo seg sammen, og i slaget ved Holmengrå ved Hvaler høsten 1139 mistet Magnus livet, mens Sigurd ble tatt til fange og pint i hjel. Militæraksjonene mot Sigurd Slembe dannet opptakten til et mer varig samarbeid mellom stormennene rundt barnekongene, som nå fikk felles hird. 
    I 1142 hentet misnøyde stormenn en tredje sønn av Harald Gille fra Skottland. Farskapet var anerkjent av Harald selv, så trønderne tok Øystein til samkonge på Øyratinget samme år. Dette er siste gang hylling og blodsrett gjorde en mann til konge over hele Norge. Ingen av kongene hadde fast landsdelstilknytning, men Sigurd, med tilnavnet «munn», holdt seg helst i Trøndelag, mens Inge Krokrygg holdt seg i Viken. Øystein, som var eldre enn sine brødre og tok egen hird, var aktiv utenfor landets grenser i den grad at han i begynnelsen av 1150-årene tvang orknøyjarlen til underkastelse og til og med herjet i Skottland og England. Innenlands var likevel årene frem mot midten av 1150-tallet forholdsvis fredelige, noe som må ha vært en forutsetning for en særs viktig begivenhet i norsk historie; opprettelsen av den norske kirkeprovins.
        Det var fred mellom kongebrødrene så lenge deres gamle rådgivere og formyndere levde, det vil si frem mot 1150, da Inge og Sigurd tok seg hver sin hird. Det ble nå uenighet mellom brødrene uten at vi sikkert vet hvorfor, men det er nærliggende å tenke seg strid om kongedømmets ressurser som viktig, der uvennskap og prestisjekamp mellom deres menn ofte utløste stridighetene. 
    Motsetningene økte etter opprettelsen av erkestolen i Nidaros, og virkelig krig ble det da Sigurd og Øystein sommeren 1155 slo seg sammen om å frata Inge kongeverdigheten. I denne krigen ble først Sigurd drept, så Øystein, slik at Inge sensommeren 1157 så ut til å stå som den endelige seierherren. Vi kan i løpet av striden mellom brødrene skimte konturene av fastere partigrupperinger. Kretsen rundt Inge ble stadig klarere et lendmannsparti med tyngdepunkt på Vestlandet og i Viken. Flere av Sigurds og Øysteins lendmenn gikk etter Sigurds fall over til Inge.
    Mot Inges parti samlet det seg en flokk med fotfeste i Trøndelag, på Opplandene og lengst øst i Viken, ved Götaelv. Disse tok uten videre Sigurd Munns ti år gamle uekte sønn Håkon (Herdebrei) til konge, uten å la valget formaliseres gjennom hylling på ting. Hirden eller flokken overtok altså bøndenes rolle som kongemakere. Nytt er det også at flokken eller partiet «skapte» kongsemner ved behov. 
    Håkon ble vinteren 1159 tatt til samkonge i Trøndelag som sin fars arving. I striden som fulgte, hadde Inges hær i begynnelsen overtaket, men hæren ble etter hvert svekket av rivninger mellom en vestlandsk og en sørøstnorsk fraksjon, og 04.02.1161 falt Inge nær Oslo i kamp med Håkons menn. 
    I denne første fasen av borgerkrigene var kamphandlingene i all hovedsak begrenset til et par perioder, mellom Magnus Sigurdsson og Harald Gille i 1134-35, og mellom Haralds sønner fra 1155. Fasen er videre kjennetegnet av at striden i all hovedsak ble ført av kongene og deres menn uten at folk flest i særlig grad ble trukket inn. Fastere partidannelser er det først tale om i perioden 1155-60. Før den tid kunne stormennenes lojalitet være vekslende, der Inge viste størst evne til å tiltrekke seg stormennene gjennom generøsitet. Under disse korte konfliktene er det også vanskelig å se konfliktmønstre regionene imellom. Kongene hadde tilhengere i alle landsdeler, og selv var de mobile, selv om de gjerne foretrakk å oppholdt seg i visse landsdeler uten at de gjorde forsøk på å underlegge seg disse permanent.
        Etter kong Inges fall stod Håkon Herdebrei som enehersker i Norge. Han lot sende ut folk for å overta kongsombudene landet rundt og begynte å jage bort biskoper som var innsatt under kong Inge. Det så altså ut til at Håkons parti hadde kontrollen, men slik fremferd var neppe egnet til å forsone motstanderne. Ingepartiet hadde knapt noe godt å vente fra Håkon Herdebrei og hans menn. 
    Nå fremstod Erling Skakke som partiets fremste mann. Han var lendmann fra Sunnhordland, og i årene 1152-55 hadde han vært med orknøyjarlen på korstogsferd. Han hadde vært i Palestina, Konstantinopel og Roma, og i kamp med araberne på Sicilia fikk han et hogg over halsen slik at hodet kom til å helle mot den ene siden, noe som skaffet ham tilnavnet «skakke». Kong Inge hadde skaffet Erling Sigurd Jorsalfares ektefødte datter Kristin til hustru. 
    Erling viste seg å være en hensynsløs og begavet leder med evne til langsiktig strategisk planlegging, han greide å samle landets fremste stormenn om én konge. Det var flere mulige kongsemner som stammet fra Magnus Berrføtt gjennom kvinneledd, men man valgte å utpeke Magnus, Erlings 5 år gamle sønn med Kristin, til konge. Han ble kongehyllet i Bergen våren 1161. Erling søkte støtte hos danskekongen, sin hustrus fetter, og sommeren 1161 vendte han tilbake med en stor hær. Håkon Herdebrei måtte rømme til Trøndelag, og sommeren etter ble han drept i et sjøslag i Romsdalen.
        De følgende årene måtte Erling verge sønnens kongedømme mot både indre og ytre fiender. At Magnus ikke var kongssønn, ble brukt mot ham av motstanderne. Men i kirkens øyne hadde Magnus det fortrinnet at han var ektefødt. Og det var til kirken Erling gikk for å styrke legaliteten av sønnens kongedømme.
    For kirken var tiden etter opprettelsen av erkesetet 1152-53 problematisk. Reformprogrammet lot seg vanskelig sette ut i livet under uroen borgerkrigene skapte. Også geistligheten ble splittet mellom de stridende partene, og kongene var lite villige til å respektere innrømmelsene fra 1152-53. Mannen som kom til å videreføre kirkens program, var erkebiskop Øystein Erlendsson. Han var av trøndersk stormannsætt og hadde vært kong Inges kapellan og skattmester. Som erkebiskop var han en sterk forkjemper for kirkens frihet, og for å oppnå dette støttet han Magnus Erlingssons kongedømme.
    Magnus ble kronet i Bergen sensommeren 1163, eller i 1164, sannsynligvis av erkebiskop Øystein. Kroningen var den første i sitt slag i Norden. Gjennom den fikk Magnus Erlingssons kongedømme Guds og kirkens sanksjon, mens kirken gjennom «kroningseden» sikret seg viktige rettigheter. Det er ikke alltid klart hvilke konkrete forpliktelser de generelle bestemmelsene i kroningseden sikter til, men de viktigste innrømmelsene synes å være at Magnus lovte å være trofast og lydig mot romakirken og å holde bestemmelsene fra 1152-53 om peterspenger og forholdet mellom kongedømme og kirke. Han lovte å respektere kirkens rett i åndelige saker i samsvar med «kanonisk» rett (alminnelig kirkerett).
    Andre dokumenter utdyper det bildet kroningseden gir av politisk ideologi og nært samarbeid mellom kirken og kongedømmet i Magnus Erlingssons regjeringstid. «Tronfølgeloven» fra samme tid fastslår at det skal være enekongedømme, basert på førstefødselsrett («primogenitur») og legitim fødsel. Dette betyr at bare én skulle være konge, normalt kongens eldste ektefødte sønn. Etter ham kom andre, ektefødte kongssønner - den som var best skikket - og dernest «nærmeste arving». Om arving manglet, skulle den best skikkete overhodet være konge.
    Hvem av de ektefødte kongssønnene som var best skikket, hvem som var nærmeste arving, eller hvem som var best skikket overhodet, skulle avgjøres av et riksmøte med 12 bønder fra hvert bispedømme, oppnevnt av biskopen, sammen med hirden og kirkens fremste menn. Ved uenighet skulle kirken ha det avgjørende ordet. Kirken fikk altså svært stor innflytelse. Vi kan også merke oss at de lokale hyllingstingene ble kuttet ut til fordel for ett møte for hele riket.
    Det ble riktignok aldri foretatt noe kongevalg etter disse reglene. Men loven ble et mønster for den fremtidige utformingen av tronfølgen.
    Samtidig ble det foretatt en revisjon av landskapslovene - for første gang under ett. Revisjonen gjaldt i første rekke kristenrettene, noe som viser at kirken medvirket aktivt. For det første ble tienden lovfestet til avløsning av eldre avgifter. Trolig ble den først nå innført over hele landet. For det andre ble flere typer forbrytelser regnet som «ubotamål». Ubotamål var forbrytelser som i prinsippet ikke kunne bøtes, og som medførte full formueskonfiskasjon. Dessuten ble bøtesatsene for lovbrudd - også kristenrettsbrudd - hevet, noe som ga økte bøteinntekter til biskopene.
    Magnus Erlingssons noe senere privilegiebrev til Nidaroskirken er blitt karakterisert - nesten i bokstavelig forstand - som kronen på verket når det gjelder samarbeidet mellom kirke og kongemakt i Norge i middelalderen. I dette dokumentet tok Magnus riket i len av Gud og St. Olav; han var helgenens vasall. Han lovte å vokte lov og rett, og å forsvare fedrelandet. Som tegn på lensunderkastelsen ofret Magnus sin krone på alteret i Kristkirken i Nidaros og lovte at både hans og hans etterfølgeres kroner skulle tilfalle kirken etter deres død. Dette var et vitnesbyrd om evig underkastelse. I tillegg ble bestemmelsene fra 1152-53 stadfestet, og det ble gitt rettsforbedringer (i form av rettarbøter).
    Enda klarere enn kroningseden og tronfølgeloven fremstiller privilegiebrevet kongedømmet som et gudegitt embete, som forplikter innehaveren til å opprettholde fred og rettferdighet. Ved å underkaste seg St. Olav, den ideelle «rex iustus», bandt Magnus seg til selv å styre som rettferdig konge. Vasallforholdet ga på sin side Magnus' kongedømme økt religiøs sanksjon og kan ha vært ment som et rettsvern mot ytre og indre fiender. 
    Det kunne nå se ut til at Erling og Magnus satt trygt ved makten, de hadde tilslutning fra storparten av det verdslige aristokratiet og fra kirken. Men etter Håkon Herdebreis fall rømte hæren hans til Opplandene der den tok seg et nytt kongsemne, men ble slått i 1163-64. Sommeren 1165 truet en ny fare da danskekongen Valdemar den Store angrep Viken med en stor flåte, men også han uten å lykkes. Etter gjensidige angrep og påfølgende forhandlinger ble det forlik i 1170. Både Saxo og sagaene opplyser at Erling anerkjente Valdemar som overherre og tok Viken i len av ham som hans jarl.
    En ny motkonge opptrådte vinteren 1165-66 i de østlandske innlandsbygdene. Han ble definitivt slått i 1168. I 1174 samlet det seg en flokk om Øystein Møyla («småjente»), en angivelig sønn av Øystein Haraldsson. Denne flokken var hovedsakelig satt sammen av rotløse menn fra Marker og området ved Götaelv, slike som hadde mistet slektninger og eiendom i krigene - og dertil folk fra Telemark. Denne flokken, som var lite populær både hos lendmennene og hos bøndene, ble etter hvert kalt «birkebeiner», en nedsettende betegnelse da de på grunn av fattigdom skal ha brukt bjørkenever rundt beina i stedet for sko. Til slutt ble birkebeinerne etter nyttår i 1177 slått av Magnus Erlingsson i slaget på Re nord for Tønsberg, og Øystein Møyla ble drept. Snorres «Heimskringla» og de andre eldre sagaene fører sin beretning frem til slaget på Re. «Sverres saga» fører beretningen videre. 
    Øst i Värmland støtte restene av birkebeinerflokken på sin neste fører, som skulle lede dem til seier over Magnus og Erling. Det var Sverre, som påstod han var sønn av Sigurd Munn.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Guttormsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 233. Sigurd Haraldsson Mund  Etterslektstre til dette punkt ble født 1133; døde 10 Jun 1155, Bergen, Hordaland.
    2. 234. N.N Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 235. Margrete Haraldsdatter Gille  Etterslektstre til dette punkt

  2. 155.  Øystein MagnussonØystein Magnusson Etterslektstre til dette punkt (100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1088; døde 29 Aug 1122, Hustad, Fræna, Møre og romsdal.

    Notater:

    Øystein I Magnusson (født 1088, død 29. august 1123 på Hustad) var konge av Norge 1103 – 1123.
    Øystein Magnusson var sønn av kong Magnus III Berrføtt; og ble selv konge sammen med halvbrødrene Sigurd Jorsalfare og Olav Magnusson. Han skal også ha vært bror av Harald Gille og Sigurd Slembe. Øystein var gift med den norske Ingebjørg Guttormsdatter, fra Steig i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Hun er én av de to norskfødte dronningene fra sagatiden.[1]
    Broren Olav døde tidlig, og etter at Sigurd kom hjem fra sin ferd til Jerusalem og Miklagard, delte de to brødrene styret av landet ved å bytte på å oppholde seg nord og sør i landet.
    Mens broren Sigurd var på reise til Det hellige land (riktignok bare i tre år!), utviste Øystein stor aktivitet som riksbygger. Denne ulikheten mellom brødrene har blitt utnyttet av sagaforfatterne til å lage «konstruksjoner» av deres ettermæle.[2]
    Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen, anla fjellstue på Dovre, bygget Apostelkirken i Bergen, Nikolaskirken i Nidaros, bygget havn og kirka i Vågan i Lofoten (trolig i forbindelse med skattlegging av Lofotfisket) og anla havn på Agdenes ytterst i Trondheimsfjorden (i dag kjent som Kong Øysteins havn). I følge tradisjonen skal han også ha grunnlagt Nikolaikirken i Bergen.[3] Øysteins hadde stor interesse for Bergen[4] og flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet, så betydelig at det avspeiles i engelske kilder.
    Påstandene i Heimskringla og i Morkinskinna om at Kong Øystein skal ha sikret norsk herredømme over Jemtland er etter alt å dømme uriktig, og en del av sagaenes bilde av ham som riksbygger. Krag peker på at andre kilder tidfester denne begivenheten 70-80 år senere, under kong Sverre.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Guttormsdotter. Ingeborg (datter av Guttorm Toresen Toresen, på Steig) ble født 1100 , Steig, Sør-Fron, Gubrandsdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 236. Maria Øysteinsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 156.  Sigurd Magnusson, JorsalsfareSigurd Magnusson, Jorsalsfare Etterslektstre til dette punkt (100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Malmfrid Mstislavsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 237. Kristin Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120; døde 1178.

  4. 157.  Raghnhild OlofsdotterRaghnhild Olofsdotter Etterslektstre til dette punkt (101.Olof8, 64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Raghnhild giftet seg med Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll 1160. Somerled (sønn av Gillebride Thane of Argyll) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 238. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 239. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

  5. 158.  Gudrød IV Olofsson, Den SvarteGudrød IV Olofsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (101.Olof8, 64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Gudrød giftet seg med Finola Mac Lochlainn 1167, Isle of Man, England. Finola (datter av Murcard Mac Lochlainn) ble født 1145 , Ulster, Irland; døde 1190, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 240. Olof II Gudrødsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 241. Ragnavald Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

  6. 159.  Guttorm Aasulvsøn, ReinGuttorm Aasulvsøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Lendmann. 
Levde fra 1120 til 1183.
    Guttorm bodde på Rein og synes å ha levet meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt.
    Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid.
    Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga:
«1. ... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger.»

    Familie/Ektefelle/partner: Eldrid Jonsdatter, Blinheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 242. Ingrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 243. Rangrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 244. Baard Guttormsson, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Bergljot Sveinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 245. Åsulf Guttormsen  Etterslektstre til dette punkt

  7. 160.  Sigrid AasulvsdatterSigrid Aasulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson, Huk. Hallkjell (sønn av Jon Duvnjalson Smørbalte og N:N Hallkjellsdatter) døde 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 246. Jon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 247. Simon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1162.

  8. 161.  Erling Skakke OrmssonErling Skakke Ormsson Etterslektstre til dette punkt (103.Ragnhild8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Kristin Sigurdsdatter. Kristin (datter av Sigurd Magnusson, Jorsalsfare og Malmfrid Mstislavsdatter) ble født 1120; døde 1178. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 248. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 249. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  9. 162.  Åsa OrmsdatterÅsa Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (103.Ragnhild8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Nikolaus Bertorgsson Maase. Nikolaus (sønn av Bergtor Bjørnson Bukk) ble født 1100 , Sunde i Sunnhordland, Kvinnherad, Hordaland, Norge; døde 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 250. Bjørn Nikolasson Bukk  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 251. N.N Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 163.  Agmund OrmssonAgmund Ormsson Etterslektstre til dette punkt (104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 252. Astrid Agmundsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 253. Anunan Ogmundsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde 1137.

  11. 164.  Eiliv OrmssonEiliv Ormsson Etterslektstre til dette punkt (104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 254. Dag Eilivson  Etterslektstre til dette punkt

  12. 165.  Ragna OrmsdatterRagna Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Sveinsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 255. Orm Sveinsson, Kryplingeorm  Etterslektstre til dette punkt døde 1040.

  13. 166.  Pål Torfinnsson, JarlPål Torfinnsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (105.Ingebjørg8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Håkonsdatter, Sørum. Ragnhild (datter av Håkon Ivarsson, Jarl og Ragnhild Magnusdatter) ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 256. Håkon Pålsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.
    2. 257. Herborg Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  14. 167.  Håkon Pålsson, JarlHåkon Pålsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (106.Ragnhild8, 67.Ragnhild7, 38.Thorborg6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Helga Moddansdatter. Helga (datter av Moddan) ble født , Katanes, Skotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 258. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

  15. 168.  Herborg PålsdatterHerborg Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (106.Ragnhild8, 67.Ragnhild7, 38.Thorborg6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 259. Sigrid  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.

  16. 169.  Tora GuttormsdatterTora Guttormsdatter Etterslektstre til dette punkt (107.Guthorm8, 68.Sigurd7, 39.Guttorm6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Fluberg, Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Aale Anunansson. Aale (sønn av Anunan Ogmundsson) ble født 1106 , Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 260. Gaut Aalesson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

  17. 170.  Magnus III Olavsson, BerføttMagnus III Olavsson, Berføtt Etterslektstre til dette punkt (108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Beskrivelse
    Magnus tilnavn Berrføtt eller Barfot, fra berfættr eller berleggr, er noe uklart. Snorre Sturlason skriver i Magnus Berrføtts saga at det kom av at kongen og mange av mennene hans i Vesterlandene hadde tatt opp skikken og klesdrakter derfra med å gå «med bare legger på gata og hadde korte trøyer og kapper». Noen forskere mener at denne norrøne referansen er den første historiske kilden til den senere skotske kilten. En annen forklaring gitt er at han foretrakk å ri barfot, slik irene gjorde, uten sko.
    Han er i moderne tid blitt beskrevet som den siste vikingen av de norske kongene. Samtiden ga ham et annet tilnavn som er tilsvarende klart, Styrjaldar-Magnus, med andre ord Krigs-Magnus. Selve døpenavnet Magnus betyr stor og kommer fra den frankiske keiseren Karl den stores latinske navn Carolus Magnus.
    Magnus Olavsson tok lite etter faren. Derimot synes han mer lik bestefaren, Harald Hardråde. Snorre Sturlason synes ikke å ha fått et klart bilde av kongen i Magnus Berrføtts saga. At han var mer stridslysten enn faren er åpenbart. Snorre bruker flere episoder som viser at kongen var sta og lite villig til å inngå kompromisser. Snorre gir hentydninger på at han var gretten av natur og lite talefør. Av utseende var han lettgjenkjennelig, stor, kraftig og med skulderlangt, silkegult hår. Han var høyere enn andre menn, slår Snorre fast, men da høyden hans merkes på Mariakirken i Nidaros er han mindre enn både Harald Hardråde og Olav Haraldsson. Muligens er høyden symbolsk ment fra Snorres side i sin vurdering av de tre kongene.
    Ved det nordiske fredsmøtet i 1101 ved Konghelle i norske Båhuslen, nå Kungälv i Sverige ble de tre nordiske kongene priset for sine dyder; Inge Stenkilsson den eldre, svenskekongen var størst, sterkest og mest høvdingelik mens Erik Eiegod, danskekongen, var absolutt vakrest. De superlativer som ble avsatt for norskekongen var at han så mest djerv og mest rask ut! Skjønt de var egentlig alle vakre, store og gjæve menn som talte godt for seg, skynder Snorre seg å legge til.
    Kongevåpenet
    Se Norges riksvåpen.
    Magnus Berrføtt var ifølge Snorre den første norske kongen som brukte løvevåpen. Han skriver at Magnus brukte en rød silkeskjorte med en løve innsydd foran og bak i gul silke, og han bar et tilsvarende rødt skjold, «og på det var det innlagt en løve i gull (gulli leo)». Men historikeren Gustav Storm konkluderte i 1894 med at Snorre bare beskriver kongevåpenet på Snorres egen tid dvs. ca. 1220. Eldre håndskrifter omtaler ikke at Magnus Berrføtt brukte løven.
    Norges konge
    Magnus Berrføtt ble tatt til Norges konge i Viken da Olav Kyrre var bilagt, men i Opplandene satt den aldrende stormannen Tore på Steig i Gudbrandsdalen som ble kallt Steigar-Tore. Han hadde sønnen til Magnus Haraldsson, bror til Olav Kyrre, til fostring. Håkon Torefostre ble han kallt, da en ung mann på knapt 25 år. Tore fikk Håkon erklært som konge i Opplandene. Deretter dro de til Trøndelag og på Øretinget krevde de kongsnavn og delt rike, slik som Harald Hardråde og Magnus Olavsson en stund hadde.
    Trønderbøndene var ikke lystne på enda en konge, men på Tores råd ga Håkon det ene valgløftet etter det andre: han ville fjerne landøreavgiften og andre retterbøter, og når han i tillegg også ville frata dem plikten med å gi kongen julegaver gikk trønderne med på å gi ham kongsnavn.
    Lokalt opprør
    Magnus Berrføtt hadde den vakreste hæren som var å få i Norge, skrev Snorre Sturlason.
    Om høsten kom Magnus Berrføtt til Trøndelag med syv langskip, la til ved kongsgården i Nidelven og var ikke blid. Trønderne hadde tatt en slektning av ham som medkonge og tillegg fratatt ham rettigheter og inntekter som han mente han hadde krav på. Kong Magnus nektet kategorisk å godkjenne ordningen eller opprørskongen. Tore fikk høre at kong Magnus var i Nidaros og fikk fraktet Håkon dit, men de følte seg truet av kongens nærvær og hær og reiste hastig av sted igjen. Kort tid etter var Håkon på rypejakt på Dovrefjellet, men ble syk på fjellet og døde.
    Håkon Toresfostre fikk ingen egen saga av Snorre, og representerte kun et lokalt, uforløst opprør mot den rettmessige kongen, Magnus Berrføtt. Fosterfaren Tore og en alliert danske ved navn Svein Haraldsson hadde ingen tro på at de kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, skriver Snorre, på grunn av den motstanden de hadde satt i verk mot kongen. De satte ut på et desperat plyndringstokt nordover langs kysten. De vant et slag mot trønderne ledet av lendmannen Sigurd Ullstreng, og dro deretter nordover da kong Magnus seilte etter dem. De kom så langt nord som til Bjarkøy i Hålogaland, brente gården og røvet løsøre. Hærstyrken til Magnus Berrføtt fikk endelig fatt i dem og klynget dem opp i et tre.
    Snorre nevner at Steigar-Tore var gammel, stor og tung av fedme. Da han ble hengt ble halsen slitt av, og kroppen falt til jorda. «Vonde er vonde råd,» sa han på veg mot galgen. Deretter kunne kong Magnus sikre freden for landet og «ødela for alle ransmenn».
    Krig mot Danmark og Sverige
    Da Håkon var død kunne Magnus vende blikket mot utlandet. Som farfaren hadde gjort før ham lot han rene plyndringstokter fylle statskassen. Fra Viken seilte han sør til Halland i Danmark og herjet vidt og bredt. «Der brente han Viskadalen og flere andre bygder. Han vant mye gods der og fór siden tilbake til sitt rike,» skriver Snorre.
    Fienden i hast ble jaget;
    hordekongen svidde av hus.
    Høyt steig flammer i vinden.
    Viskdalske enker fikk våke.[3]
    Ved utløpet av Göta älv møttes de tre nordiske rikene. Her hadde de politiske forholdene vært ustabile i mange år og grensene aldri blitt skikkelig fastlagt. I 1097 rykket Magnus Berrføtt inn i Götaland med «en stor og vakker hær» for å sikre den norske grensen og for å pasifisere områdene langs den økonomisk viktige ferdselsåren. Han red rundt med hæren og herjet og brente inntil lokalbefolkningen svor troskap til ham. Ved den store innsjøen Vänern lot han bygge en borg av torv og tømmer og grov en vollgrav rundt. Her etterlot han en garnison på 300 mann med forråd, ledet av Finn Skoftesson og Sigurd Ullstreng, før han dro tilbake til Viken.[4]
    Da isen festet seg på innsjøen kom svenskekongen med en stor hær. Han krevde at nordmennene skulle overgi seg, men de avviste tilbudet. Først etter at svenskene hadde fylt diket og dratt i stykker befestningen overga nordmennene seg. Uten våpen og ytterklær dro de ydmyket tilbake til Norge. Om våren dro kong Magnus igjen tilbake til Sverige for å herje og brenne. Da de kom på østsiden av Göta älv ved Foksene, nå Fuxerna i Lilla Edets kommun, kom de i kamp med en svensk hær. Nordmennene var underlegne og tok til slutt til flukten. Svenskene fulgte etter og drepte de som de kom over, men Magnus Berrføtt greide med nød og neppe å slippe unna.[5]
    Fred og bryllup
    Sommeren 1101 ble det avtalt stevne mellom de tre nordiske kongene ved Konghelle i norske Båhuslen. De ble enige om at grensene skulle være som under rikene til fedrene deres. Magnus oppnådde intet på hærferden til Sverige, men han fikk ekte datteren til svenskekongen, Margret Ingedatter (1085–1130). Hun blir siden kalt for Margret Fredskolla (Fredskvinne), på svensk kalt Margareta Fredskulla. De fikk ingen barn sammen, og hun ble siden gift med Nils Sveinsson, sønn av Svein Estridsson av Danmark. Til tross for grensetvisten til en viss grad ble ordnet på fredsmøtet skulle det strategiske området forbli et tvisteområde i flere hundre år i nordisk historie.
    Margret Fredskolla kom østfra med stort følge til Norge. Magnus hadde allerede noen barn, nevner Snorre tørt, og lister Øystein, født av en navnløs og «lite gjæv mor»; Sigurd, født av Tora; og Olav, født av Sigrid Saksedatter fra Strinda i Trøndelag, og denne frillen var gjæv nok. Han hadde også en datter, Ragnild Magnusdatter, som enkelte steder oppgis å være født av Margret Fredskolla, men det er neppe riktig da datteren må være født rundt 1090.
    Første hærferd til Vesterøyene 1098–1099
    Erobringen av Irskesjøen


    Konge med sverd fra et sett utskårete norrøne sjakkbrikker fra middelalderen som er funnet i Lewis på Hebridene.
    Etter at Harald Hardråde falt i slaget ved Stamford Bridge i 1066 og den påfølgende normanniske erobringen av England ga de danske og norske kongehusene opp å hevde norrøne rettigheter til landet. Danmark la planer om et tokt en gang på 1080-tallet, men det ble aldri realisert, og Norges interesse gikk uansett mer mot Skottland, Irland og de ytterste øyene hvor det allerede var en stor norsk befolkning.
    På slutten av 1000-tallet var det uro og splid i området Lothlend (Laithlinn og senere kalt for Lochlainn) som den irske forskeren Donnchadh Ó Corráin har argumentert for betydde de norrøne, selvstyrte bosetningene på skotskekysten. På Orknøyene lå de to jarlene Pål og Erlend i strid med hverandre. Det var indre stridigheter mellom norrøne og irske høvdinger på Irland. Etter at Godred Crovan, konge av Man, døde i 1095 ble det borgerkrig på øya i Irskesjøen. Øya ble i tillegg truet fra Irland. Det var gode grunner til å hevde norsk råderett og overherredømme over de norrøne områdene. Kong Magnus hadde etter all sannsynlighet storslåtte planer om et norsk imperium rundt Irskesjøen: Alle de norrøne småkongene skulle svare til ham og Norge. I 1098 hadde Magnus med seg «en stor og vakker hær og gode skip» ut av landet. Han tok Orknøyjarlene til fange, og lot sin unge sønn Sigurd styre i sitt navn.
    Deretter dro han videre til Suderøyene (Hebridene) hvor han satte seg i respekt med å brenne og herje. Magnus lot hæren seile videre fra Ljodhus (Lewis) til Ivist (North Uist), Tyvist (Tiree), Myl (Mull) og klosterøya Iona som var senter for kultusen knyttet til den hellige Columba. Magnus besøkte kirken før han dro videre til Il (Islay) for å brenne der, dro så til Saltire (Kintyre) og herjet på begge sider før han satte opp en provisorisk festning på øya Bute i en bukt som har det norrøne navnet Rothesay og som lå strategisk mot det skotske fastlandet. Festningen var sannsynligvis bygd på samme måte som den borgen han fikk reist i Sverige. Etter at hans Irskesjø-imperium falt sammen ble borgen overtatt og utbygd av skottene, men ble faktisk angrepet av nordmenn i 1230 og gjenerobret i 1262 etter tre dagers beleiring og med stort mannefall før den igjen ble etterlatt for godt. Festningen står fortsatt og har navn etter stedet, Rothesay Castle.
    Konge av Man
    Etter å ha plassert mannskap og forsyninger i Rothesay dro han videre med 160 skip til den viktige øya Man midt i Irskesjøen. Han ankret sannsynligvis først opp i den gode skipshavna Peel. De norrøne og gæliske øyboerne underkastet seg norskekongen, kanskje det skjedde ved Tingvollen, dagens Tynwald hvor det fortsatt holdes ting etter gammel norrøn skikk. Etter lengre tids indre strid på Man var kanskje norskekongens ankomst ønsket. Avdøde Godred Crovans sønn Olav aksepterte norskekongens overherredømme. Biskopen i Peel på Man var underlagt erkebiskopen i Nidaros, og øya hadde lenge svart til Norge, unntatt en kort periode hvor de betalte skatt til kong Johan av England.
    Kongelisten for Man viser at Magnus II av Man (1095–1102), det vil si kong Magnus III av Norge, etterfulgte Godfred IV av Man (1079–1095), og en Lagman av Man (1102–1104) etterfulgte kong Magnus igjen.


    Peel Castle utenfor byen Peel på Man dekket Irskesjøen mot Irland og Skottland.
    I henhold til den lokale Krøniken om kongene av Mann og Øyene seilte kong Mangus først til St. Patricks øy utenfor Peel: «...han kom for å se det sted hvor manxmennene hadde kjempet en kort tid med hverandre, ettersom mange av kroppene til de døde lå fortsatt ubegravd. Da han så hvor vakkert landet var, det ga glede for hans øyne og han bestemte seg for å bo der. Han bygde de festninger der som til denne dag bærer hans navn. Han befalte at mennene fra Galloway skulle kutte ned trær for byggingen av festningene...»
    Den dag i dag står Peel Castle utenfor Peel, i dag av stein, men første gangen hurtig bygd med trestolper i den naturlige omkretsen som øya ga. Utgravninger i 1947 har avslørt hulrom fra trestokkene. Selve navnet Peel synes å være avledet fra pæler. Festningen var en nødvendighet, både for å kunne kontrollere befolkningen og for å sikre et trygt sted. Lokale historikere mener at det som i dag er middelalderfestningen Castle Rushen i Castletown, som senere ble øyas hovedstad fram til moderne tid, ble også første gang reist av kong Magnus på tilsvarende vis som på Rothesay. Festningen lå på et strategisk sted der den kunne vokte og beskytte munningen til elven Silverburn River.
    Etter kampanjen sørover returnerte kongen til Man og ble der vinteren over. Krønikene til kongene av Mann og Øyene gjør det klart at Peel Castle ble residens og senter for de norrøne kongene av Mans administrasjon helt fram til midten av 1200-tallet.
    Wales
    Fra Man dro han mot Bretland (Wales og sørvest-England) og gikk i land ved Ongulsøysundet (Menai Strait mellom Wales og Anglesey) hvor den norske hæren kom i kamp med hærstyrken til normannerne Hugh av Montgomery og Hugo av Avranches. Det ble en hard strid. Huge Prude, som Snorre kaller den førstnevnte Hugo er brynjekledd. Både kong Magnus og en hålogalending skøt hver sin pil mot ham, begge pilene traff, men den ene bøyde unna på rustningen, mens den andre gikk inn i øyet og ut på motsatt side. Høflige kronikører regnet den siste pilen å komme fra kongen selv. Den norske hæren vant seier, og kong Magnus la dermed under seg Ongulsøy (Anglesey) nord for Wales, slår Snorre fast, men det var nok mer et mindre slag som ikke betød erobring for Norge.
    Derimot betød det erobring for en walisisk konge, Gruffudd ap Cynan, konge av Gwynedd i nordlige Wales fra 1075 til 1135. Som sønn av en waliser vokste han opp i det norrøne Dublin hos sin mor, datter av den norrøne Sigtrygg Silkeskjegg. Da kong Henrik I av England tok over Wales besluttet Gruffudd å kreve sin arv. Hans to første militære forsøk var mislykkede, men det tredje forsøket var vellykket. Han hadde med seg en hær bestående norrøne og irske hærmenn. Først erobret han Anglesey, deretter Gwynedd. Med seg som støttespiller var Magnus Berrføtt og hans hær. Det er mulig, slik engelske historikere antyder, at Gruffudd aksepterte å være vasallkonge under kong Magnus som motytelse for militær hjelp.


    Magnus Berrføtt lar skipet sitt dra over Kintyre.
    Skottland
    Nordmennene dro så nordover til Skottland og forhandlet med skottekongen, ikke med kong Malcolm som Snorre skriver, men med kong Etgair mac Maíl Coluim (Edgar av Skottland). Skottekongen var ikke sterk nok til å hevde seg og inngikk forlik. Avtalen var at kong Magnus skal ha alle de norrøne øyene vest for Skottland som lå slik at man kan seile mellom dem og fastlandet sittende ved roret. Det var neppe store tapet for kong Etgair fordi han hadde liten eller ingen autoritet i dette området uansett. Men norskekongen tok skottekongen ved nesen da han kom til Saltire: han lot skipet sitt bli dratt over eidet mellom East Loch Tarbert og West Loch Tarbert mens han selv satt ved roret. Dermed er alt land til babord norsk.
    Om vinteren satt kong Magnus på Suderøyene (og Man) og lot mennene seile rundt og binde øyene under Norgesveldet. Han giftet bort sønnen Sigurd til datteren til irskekongen Muircheartach som Snorre kaller for Myrkjartan, rimelig nok for norrøne ører. Om sommeren 1099 dro kong Magnus, sannsynligvis vel fornøyd, tilbake til Norge. Grunnlaget for et norsk imperium rundt Irskesjøen var tilsynelatende godt befestet.
    Andre hærferd til Vesterøyene 1102–1103
    I 1102 dro kong Magnus igjen fra landet med «den vakreste hæren som var til i Norge». Hensikten var å ytterligere befeste riket hans ved Irskesjøen. Denne gangen skulle Irland erobres. De betydeligste norske stormennene fulgte ham: Sigurd Ranesson og broren hans, Ulv Ranesson, Vidkunn Jonsson, Dag Eilivsson, Serk fra Sogn, kongens stallare Øyvind Olboge og mange andre. På Orknøyene fikk han med seg sønnene til Erlend jarl, Erling og Magnus Erlendsson, og ytterligere skip og mannskap. Ved kysten mot Skottland flyktet Magnus Erlendsson ved å hive seg i sjøen og fant beskyttelse hos skottekongen. Hæren seilte videre til Irland og fikk med seg kong Myrkjartan. Sammen erobret og befestet de Dublin og landområdene rundt, Dublinskir. Om våren dro den norske hæren nordover i Irland til området Ulster, holdt mange slag, forteller Snorre, og vant «mesteparten av landet».
    Med østsiden av Irland passivisert og delt mellom kong Magnus og kong Myrkjartan var det på tide å dra tilbake til Norge igjen, men vegen var lang og hæren stor. Irskekongen lovte å skaffe slaktefe og de ble enig om avleveringsdagen, men da dagen kom var kjøttet fortsatt ikke framme. Utålmodig valgte kong Magnus, slik Harald Hardråde gjorde før slaget ved Stamford Bridge, å gå i land med en mindre hærstyrke for å orientere seg. Øyvind Olboge advarte kongen: «Konge, hva mening har du med denne ferden? Uvarsomt synes jeg du farer fram; du vet at irene er svikefulle.»
    Snorre forteller at irene i stort antall overfalt nordmennene, og for hver som blir drept kom en ny i dennes sted, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. En del ble sendt i forvegen for å beskytte tilbaketrekningen, ledet av Torgrim Skinnlue fra Opplandene, men de kastet skjoldet på ryggen og flyktet. Atter opplevde kong Magnus svik fra Oppland. Da er resten av hæren ille ute. «Umandig skilles du fra kongen din,» ropte kong Magnus etter ham. Han får selv et spyd gjennom lårene, knekker det med hendene, men deretter et hogg av ei øks mot halsen og falt. Sammen med ham døde også mange norske stormenn, og det er en fattig trøst at Snorre nevner at enda flere irer falt og at Vidkunn Jonsson drepte ham som drepte kongen.
    Ettermæle
    Ulster-annalene noterer kort for året 1103: Maghnus ri Lochlainni do marbad for chreich i nUlltaib – «Magnus, konge av Lochlainn, ble drept på et tokt i Ulster».
    Etter at norskekongen involverte seg i Irskesjøen skiftet Lochlainn mening. Fra å være skotskekysten, de ytre øyene og kanskje Man, betød det nå Norge.
    Med Magnus Berrføtts død lå hans imperium rundt Irskesjøen i ruiner. Han ble 30 år gammel og hadde styrt Norge i ti år, slår Snorre fast. I hans dager var det gode tider med fred innenlands, men folk hadde det slitsomt og leidangsferdene hans til Irskesjøen var kostbare. Mot sine egne var han vennesæl, men bøndene var mindre begeistret, og Snorre synes heller aldri å ha hatt altfor store tanker om ham, skjønt han siterer at «konger har man til ære og ikke til et langt liv».

    Familie/Ektefelle/partner: Irsk Kvinne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 261. Harald IV Magnusson Gille  Etterslektstre til dette punkt ble født 1103 , Irland; døde 13 Des 1136, Bergen, Hordaland.
    2. 262. Øystein Magnusson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1088; døde 29 Aug 1122, Hustad, Fræna, Møre og romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Saxesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Tora. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 263. Sigurd Magnusson, Jorsalsfare  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Margret Fredkulla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  18. 171.  Olof I Gudrödsson BitlingOlof I Gudrödsson Bitling Etterslektstre til dette punkt (109.Ragnhild8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Notater:

    "the dwarf"

    Olof giftet seg med Ingebjørg Håkonsdatter 1115. Ingebjørg (datter av Håkon Pålsson, Jarl og Helga Moddansdatter) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 264. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Afreca of Galloway. Afreca (datter av Fergus of Galloway og Elisabeth of England) ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 265. Gudrød IV Olofsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

  19. 172.  Pål SkoftesønPål Skoftesøn Etterslektstre til dette punkt (110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 266. Nikolas Pålson Kuvang  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

  20. 173.  Tora Skoftesdatter, GiskeTora Skoftesdatter, Giske Etterslektstre til dette punkt (110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Aasulv Skulesøn, Rein. Aasulv (sønn av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 267. Guttorm Aasulvsøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 268. Sigrid Aasulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Dag Eilivson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 269. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  21. 174.  Ragnhild SkoftesdatterRagnhild Skoftesdatter Etterslektstre til dette punkt (110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsulf Guttormsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 270. Torbjorg Assulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  22. 175.  Ulvhild HåkonsdatterUlvhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Inge Steinkilson. Inge (sønn av Steinkil Ragnvalson og Maria Anundsdotter) døde 1111. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 271. Ragnvald Ingeson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 272. Kristina Ingesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

  23. 176.  Sauda-Ulv HåkonssonSauda-Ulv Håkonsson Etterslektstre til dette punkt (111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 273. Peter Byrde-Svein "Porter" Ulvsson  Etterslektstre til dette punkt

  24. 177.  N.N HåkonssonN.N Håkonsson Etterslektstre til dette punkt (111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 274. Pål Sigridson  Etterslektstre til dette punkt

  25. 178.  Arnbjørn Jonsson, AmbeArnbjørn Jonsson, Ambe Etterslektstre til dette punkt (112.Jon8, 72.Arnbjørn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Torsteinsdatter. N.N ble født , Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 275. N.N Arnbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hordaland.

  26. 179.  Erling Vidkunson, Den EldreErling Vidkunson, Den Eldre Etterslektstre til dette punkt (113.Vidkun8, 73.Jon7, 41.Gjertrud6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1182, Bjarkøy, Troms.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 276. Ragna Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms.

  27. 180.  Bård Standale BrynjulvssonBård Standale Brynjulvsson Etterslektstre til dette punkt (114.Tora8, 73.Jon7, 41.Gjertrud6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 277. Brynjulf Bårdsson  Etterslektstre til dette punkt

  28. 181.  Ragnhild Håkonsdatter, SørumRagnhild Håkonsdatter, Sørum Etterslektstre til dette punkt (115.Håkon8, 74.Ivar7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Torfinnsson, Jarl. Pål (sønn av Torfinn Sigurdsson og Ingebjørg Finnsdatter) ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 256. Håkon Pålsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.
    2. 257. Herborg Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  29. 182.  Astrid AgmundsdatterAstrid Agmundsdatter Etterslektstre til dette punkt (116.Agmund8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sune Ivarsson. Sune (sønn av Ivar Sytryggsson) ble født 1060 , Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 278. Ivar Sunessøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

  30. 183.  Anunan OgmundssonAnunan Ogmundsson Etterslektstre til dette punkt (116.Agmund8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Oppland; døde 1137.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 279. Aale Anunansson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1106 , Oppland.

  31. 184.  Dag EilivsonDag Eilivson Etterslektstre til dette punkt (117.Eiliv8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 269. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  32. 185.  Orm Sveinsson, KryplingeormOrm Sveinsson, Kryplingeorm Etterslektstre til dette punkt (118.Ragna8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1040.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skulesdatter. Ragnhild (datter av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 280. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 281. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  33. 186.  Eilika von SachsenEilika von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.

    Eilika giftet seg med Otto von Ballenstedt, Den Rike 1095. Otto (sønn av Albrecht von Ballenstedt og Adelheid of Orlamünde) ble født 1075; døde 9 Feb 1123, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 282. Albrecht von Sachsen, Bjørnen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1100 , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 18 Nov 1170, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

  34. 187.  Wulfhild BillungWulfhild Billung Etterslektstre til dette punkt (119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Heruginne

    Familie/Ektefelle/partner: Heinrich, den Svarte. Heinrich (sønn av Welf IV von Bayern og Judith van Vlaanderen) døde 13 Des 1126. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 283. Henrik von Bayern, den stolte  Etterslektstre til dette punkt døde 20 Okt 1139, Quedlinburg, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

  35. 188.  Thorgaut Ulfson FagrskinnaThorgaut Ulfson Fagrskinna Etterslektstre til dette punkt (121.Bothild8, 78.Håkon7, 44.Eirik6, 26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hirdjarl

    Notater:

    Thrugot (Thrund) Fagerskinna var dansk hird (jarl) og jydsk stormann.

    Han var kong Svend II Estridssons hirdstyrer og var med ham 09.08.1062 i slaget utenfor Halmstad.

    Han tilhørte senere Knud II den Helliges parti.

    I sin beretning om slaget mot jomsvikingene har Saxo fjernet Vagn Åkesons navn. En mulig grunn til dette kan ha vært at helten fra Hjørungavåg har vært et symbol for den såkalte Thrugot-slekten, som i sin tid rommet viktige motstandere til erkebiskop Absalon som var Saxos oppdragsgiver.

    De mest fremtredende medlemmene var de to første erkebiskopene i Lund, Asser og Eskil, som hadde embetet sammenhengende fra 1104 til 1177. Om erkebiskop Assers far og onkel heter det i Knytlingesagaen:

    "þeir váru kallaðir Þorgunnusynir. Þorgunna, móðir þeira var dóttir Vagns Ákasonar."

    Betegnelsen "Þorgunnusynir" bekreftes av Necrologium Lundense, hvis eldste del stammer fra Assers tid, der Assers far kalles Sven Thrugunnu sun. Svens far Thrugot (Þorgautr) var ifølge Knytlingesagaen og Saxo også far til Bodil, som var gift med kong Erik I Eiegod. Gjennom Bodil var Thrugots etterkommere nært beslektet med de etterfølgende danske kongene. Mye tyder på at Asser og hans slekt spilte en viktig rolle ved opprettelsen av det nye erkebispesetet for Norden i 1104, og at Asser og brorsønnen Eskil var sentrale aktører i maktspillet i Norden inntil 1170-tallet.

    Familie/Ektefelle/partner: Thorgunna Vagnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 284. Bothild Thorgautsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1103, Jerusalem, Israel.

  36. 189.  Guthorm "Gråbard" SigurdsonGuthorm "Gråbard" Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (123.Sigurd8, 80.N.N7, 45.Bergljot6, 26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 285. Tora Guttormsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fluberg, Oppland.

  37. 190.  Ragnvald IngesonRagnvald Ingeson Etterslektstre til dette punkt (124.Inge8, 82.Steinkil7, 48.Astrid6, 27.Njaal5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Underkonge i vestregøtlan

    Notater:

    “Knaphövde”

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 286. Ingrid Ragnvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  38. 191.  Kristina IngesdatterKristina Ingesdatter Etterslektstre til dette punkt (124.Inge8, 82.Steinkil7, 48.Astrid6, 27.Njaal5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

    Kristina giftet seg med Mstislav Waldemarsson 1095, Kiew, Ukraina. Mstislav (sønn av Waldemar II Monomachus Wsevolodson og Gyda Haraldsdatter) ble født 1075 , Kiew, Ukraina; døde 15 Apr 1132, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 287. Ingeborg of Gardarike  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kiew, Ukraina.
    2. 288. Malmfrid Mstislavsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  39. 192.  Kenneth of Kintyre, RuaídriKenneth of Kintyre, Ruaídri Etterslektstre til dette punkt (126.Raghnhild8, 85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Kentyre

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 289. NN of Kentyre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

  40. 193.  Rognvald MacGillabrideRognvald MacGillabride Etterslektstre til dette punkt (126.Raghnhild8, 85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Fiona av Moray. Fiona (datter av Ranulf av Moray og Bethoc) ble født , of Moray, Scotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 290. Ruarir MacRagnald  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

  41. 194.  Olof II Gudrødsson, Den SvarteOlof II Gudrødsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (127.Gudrød8, 85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man og Island

    Notater:

    Olof II Gudrödsson anses vara den förste kände, som förde det egendomliga och sällsynta vapne t med sina tre springande ben. Vapnet finns avbildat på Isle of Mans statssvärd, som traditio nellt tillskrives Olof. Detta fordrar en datering till omkring 1230. Experter från Brittish M useum har daterat svärdet till omkring 1250. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

    Olof giftet seg med Christina of Ross 1223. Christina (datter av Ferguard av Ross) ble født 1200 , Ross, Skottland; døde 1250, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 291. Magnhild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Isle of Man, England; døde 1295, Trondheim, Sør-Trøndelag.

  42. 195.  Ragnavald GudrødssonRagnavald Gudrødsson Etterslektstre til dette punkt (127.Gudrød8, 85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man og Island

    Familie/Ektefelle/partner: NN of Kentyre. NN (datter av Kenneth of Kintyre, Ruaídri) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 292. Gudrød Ragnvaldsson Don  Etterslektstre til dette punkt ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

  43. 196.  Kazimierz I Karol of PolandKazimierz I Karol of Poland Etterslektstre til dette punkt (128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Polen; døde 1058, Polen.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Dobronega "Maria" of Kiev. Dobronega (datter av Vladimir I, the Great og N.N) døde 1087. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 293. Wladyslaw I Herman King of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født 1043 , Polen; døde 4 Jun 1102, Polen.

  44. 197.  Gertruda of PolandGertruda of Poland Etterslektstre til dette punkt (128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 4 Jan 1108.

    Familie/Ektefelle/partner: Isjaslaw I of Kiev. Isjaslaw (sønn av Jaroslav I Vladimirovitch of Kiev og Ingegerd Olavsdatter) ble født 1025 , Kiew, Ukraina; døde 3 Okt 1078, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 294. Svjatopolk II of Kiev  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kiew, Ukraina; døde 16 Nov 1113, Russland.
    2. 295. Jaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & Turow  Etterslektstre til dette punkt døde 22 Nov 1087.

  45. 198.  Richeza of PolandRicheza of Poland Etterslektstre til dette punkt (128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Béla I of Hungary. Béla (sønn av Vazul of Hungary, The Blind og Katun of Bulgaria) døde 1063. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 296. Sofie of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 1040 , Ungarn; døde 18 Jun 1095, Sachsen, Tyskland.
    2. 297. Geisa I of Hungary  Etterslektstre til dette punkt døde 24 Apr 1077.
    3. 298. St. Laszlo I of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 27 Jun 1040; døde 29 Jul 1095.

  46. 199.  Hildegard von SchwabenHildegard von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1095.

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich von Büren. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 299. Friedrich I von Hohenstaufen  Etterslektstre til dette punkt døde 21 Jul 1105.

  47. 200.  Richenza von SchwabenRichenza von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Heinrich von Werl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 300. Oda von Werl  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Jan 1110, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Otto I von Northeim. Otto døde 11 Jan 1083, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 301. Heinrich von Northeim  Etterslektstre til dette punkt døde 10 Apr 1101, Tyskland.
    2. 302. Ita von Northeim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tyskland; døde, Tyskland.

  48. 201.  Konrad IIKonrad II Etterslektstre til dette punkt (130.Heinrich8, 87.Otto7, 53.Liudgard6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 990; døde 4 Jun 1039, Utrecht, Nederland.

    Konrad giftet seg med Gisela von Schwaben 1017. Gisela (datter av Hermann II von Schwaben og Gerberge de Bourgogne) døde 14 Feb 1043. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 303. Heinrich III  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jul 1017 , Osterbeck, Geldern, Tyskland; døde 5 Okt 1056, Burg Bodfeld, Harz, Tyskland.

  49. 202.  Gisela von SchwabenGisela von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (131.Hermann8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 14 Feb 1043.

    Gisela giftet seg med Konrad II 1017. Konrad (sønn av Heinrich von Speyer og Adelaide) ble født 990; døde 4 Jun 1039, Utrecht, Nederland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 303. Heinrich III  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jul 1017 , Osterbeck, Geldern, Tyskland; døde 5 Okt 1056, Burg Bodfeld, Harz, Tyskland.

    Gisela giftet seg med Bruno von Braunschweig 1015. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 304. Liudolf von Braunschweig  Etterslektstre til dette punkt døde 23 Apr 1038, Tyskland.

  50. 203.  Hermann II von Werl-ArnsbergHermann II von Werl-Arnsberg Etterslektstre til dette punkt (131.Hermann8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1036, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Godila von Rothenburg. Godila (datter av Werner von Rothenburg) døde 1015, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 305. Heinrich von Werl  Etterslektstre til dette punkt
    2. 306. Ludolf von Werl-Hövel  Etterslektstre til dette punkt døde 1021.

  51. 204.  Berthold II von DiessenBerthold II von Diessen Etterslektstre til dette punkt (132.Kunizza8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: N.N von Hohenwart. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 307. Berthold III von Andechs  Etterslektstre til dette punkt

  52. 205.  Welf II of LechrainWelf II of Lechrain Etterslektstre til dette punkt (133.Ita8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 10 Mar 1030.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Irmtrud von Luxemburg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 308. Kunizza Welfdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 31 Mar 1048.

  53. 206.  Heinrich IIIHeinrich III Etterslektstre til dette punkt (134.Gisela8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 28 Jul 1017 , Osterbeck, Geldern, Tyskland; døde 5 Okt 1056, Burg Bodfeld, Harz, Tyskland.

    Heinrich giftet seg med Agnès de Poitou 1043. Agnès (datter av Guillaume III-V d'Aquitaine og Agnes de Bourgogne) døde 14 Des 1077, Roma, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 309. Heinrich IV  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Nov 1050 , Goslar, Niedersachsen, Tyskland; døde 7 Aug 1106, Liège, Belgia.

  54. 207.  Liudolf von BraunschweigLiudolf von Braunschweig Etterslektstre til dette punkt (134.Gisela8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 23 Apr 1038, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf in Friesland, Graf im Derlingau

    Familie/Ektefelle/partner: Gertrud von Egisheim. Gertrud (datter av Hugo IV og Heilwig von Dagsburg) døde 21 Jul 1077, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 310. Ekbert I von Braunschweig  Etterslektstre til dette punkt døde 11 Jan 1068, Tyskland.

  55. 208.  Heinrich von WerlHeinrich von Werl Etterslektstre til dette punkt (135.Hermann8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 311. Heinrich von Werl  Etterslektstre til dette punkt

  56. 209.  Ludolf von Werl-HövelLudolf von Werl-Hövel Etterslektstre til dette punkt (135.Hermann8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1021.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf von Ervitte

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 312. Mathilde von Werl-Hövel  Etterslektstre til dette punkt døde 1077.

  57. 210.  Adela de LouvainAdela de Louvain Etterslektstre til dette punkt (136.Lambert8, 90.Gerberga7, 56.Charles6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1083.

    Familie/Ektefelle/partner: Otto von Weimar. Otto (sønn av Wilhelm III von Weimar og Oda) døde 1067. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 313. Kunigunde von Beichlingen  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Jun 1140.
    2. 314. Adelheid of Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt døde 28 Mar 1100, Tyskland.

  58. 211.  Gerberge de BoulogneGerberge de Boulogne Etterslektstre til dette punkt (137.Matilde8, 90.Gerberga7, 56.Charles6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich von Luxemburg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 315. Jutta von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt

  59. 212.  Agnès de PoitouAgnès de Poitou Etterslektstre til dette punkt (138.Agnes8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 14 Des 1077, Roma, Italia.

    Agnès giftet seg med Heinrich III 1043. Heinrich (sønn av Konrad II og Gisela von Schwaben) ble født 28 Jul 1017 , Osterbeck, Geldern, Tyskland; døde 5 Okt 1056, Burg Bodfeld, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 309. Heinrich IV  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Nov 1050 , Goslar, Niedersachsen, Tyskland; døde 7 Aug 1106, Liège, Belgia.

  60. 213.  Guillaume VI-VIII de PoitouGuillaume VI-VIII de Poitou Etterslektstre til dette punkt (138.Agnes8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Frankrike; døde 25 Sep 1086, Chizé, Poitou-Charentes, Frankrike.

    Guillaume giftet seg med Hildegarde de Bourgogne 1069. Hildegarde (datter av Robert I de Bourgogne og Ermengarde d'Anjou) ble født , Frankrike; døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 316. Guillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født 22 Okt 1071 , Frankrike; døde 10 Feb 1127, Frankrike.

  61. 214.  Guillaume V-VII d'AquitaineGuillaume V-VII d'Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (138.Agnes8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1058, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Comte de Poitou

    Familie/Ektefelle/partner: Ermesinde de Longwy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 317. Clémence de Poitou  Etterslektstre til dette punkt døde 4 Jan 1142, Frankrike.

  62. 215.  Geoffroy de ProvenceGeoffroy de Provence Etterslektstre til dette punkt (139.Gerberge8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1004.

    Familie/Ektefelle/partner: Stephanie de Marseille, Dulcia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 318. Gerberga d'Arles  Etterslektstre til dette punkt ble født , Burgund, Frankrike; døde 1118, Rouergue, Auvergne, Frankrike.

  63. 216.  Guillaume I de BourgogneGuillaume I de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (140.Renaud8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1020; døde 12 Nov 1087, à Besançon, Doubs, Fankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Stephanie. Stephanie ble født , Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 319. Gisela de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike.

  64. 217.  Adèle de RoucyAdèle de Roucy Etterslektstre til dette punkt (141.Ebles8, 93.Giselbert7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1063.

    Familie/Ektefelle/partner: Hildouin IV de Montdidier. Hildouin (sønn av Hilduin III de Ramerupt) døde 1063, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 320. Felicie de Montdidier  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Mai 1123, Frankrike.

  65. 218.  Jutta von LuxemburgJutta von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (142.Friedrich8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Gräfin

    Familie/Ektefelle/partner: Walram II von Arlon. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 321. Heinrich I von Limburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1119, Tyskland.

  66. 219.  Konrad I von LuxemburgKonrad I von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (143.Giselbert8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 8 Aug 1086, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Clémence de Poitou. Clémence (datter av Guillaume V-VII d'Aquitaine og Ermesinde de Longwy) døde 4 Jan 1142, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 322. Mathilde von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt

  67. 220.  Kunizza WelfdatterKunizza Welfdatter Etterslektstre til dette punkt (144.Irmtrud8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 31 Mar 1048.

    Familie/Ektefelle/partner: Marchese Alberto Azzo II d'Este. Marchese (sønn av Alberto Azzo I d'Este og Adelaida) ble født 997 , Italia; døde 20 Aug 1097, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 323. Welf IV von Bayern  Etterslektstre til dette punkt døde 1101.

  68. 221.  Baudouin V van VlaanderenBaudouin V van Vlaanderen Etterslektstre til dette punkt (145.Otgiva8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1012 , Flandern, Belgia; døde 1 Sep 1067, Lille, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve av Flanderen

    Baudouin giftet seg med Adèle de France 1028, Paris, Frankrike. Adèle (datter av Robert II, le Pieux og Constance de Provence) ble født 1009 , Frankrike; døde 8 Jan 1079, Flandern, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 324. Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 13 Okt 1093, Normandie, Frankrike.
    2. 325. Judit Balduinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 326. Matilda of Flandern  Etterslektstre til dette punkt ble født 1031 , Lille, Frankrike; døde 11 Feb 1083, Caen, Normandie, Frankrike.

  69. 222.  Robrecht I van Vlaanderen, The FriesianRobrecht I van Vlaanderen, The Friesian Etterslektstre til dette punkt (146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Flandern, Belgia; døde 13 Okt 1093, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve av Flandern

    Robrecht giftet seg med Gertrud von Sachen 1063. Gertrud (datter av Bernhard II von Sachsen og Eilica von Schweinfurt) ble født , Schweinfurt, Lower Franconia, Bavaria, Germany; døde 4 Aug 1113, Veurne, West-Vlaanderen, Vlaams Gewest, Belgium. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 327. Adele van Vlaanderen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia.

  70. 223.  Judit BalduinsdatterJudit Balduinsdatter Etterslektstre til dette punkt (146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Toste Jarl Godwinson. Toste (sønn av Godvin Earl of Wessex og Gyda Torgilsdatter) døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 328. Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  71. 224.  Matilda of FlandernMatilda of Flandern Etterslektstre til dette punkt (146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1031 , Lille, Frankrike; døde 11 Feb 1083, Caen, Normandie, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Vilhelm I, Erobreren. Vilhelm (sønn av Robert I de Normandie, Djevelen og Harlette de Falaise) ble født 1027 , Falaise, Normandie, Frankrike; døde 9 Sep 1087, Priory of St. Gervais, Rouen, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 329. Henry I de Normandie  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068 , Selby, Yorkshire, England; døde 1 Des 1135, Lyons-la Foret, Normandie, Frankrike.

  72. 225.  Hildegarde de BourgogneHildegarde de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (147.Robert8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Frankrike; døde, Frankrike.

    Hildegarde giftet seg med Guillaume VI-VIII de Poitou 1069. Guillaume (sønn av Guillaume III-V d'Aquitaine og Agnes de Bourgogne) ble født , Frankrike; døde 25 Sep 1086, Chizé, Poitou-Charentes, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 316. Guillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født 22 Okt 1071 , Frankrike; døde 10 Feb 1127, Frankrike.

  73. 226.  Henri de BourgogneHenri de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (147.Robert8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1035; døde 1070.

    Henri giftet seg med Sybille de Barcelone 1055. Sybille (datter av Berengar Raymond I, The Crooked og Guisla of Lluca) ble født 1035 , Barcelona, Spania; døde 6 Jul 1064. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 330. Henri de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt døde 1 Nov 1112.

  74. 227.  Walram II von ArlonWalram II von Arlon Etterslektstre til dette punkt (150.Adela8, 98.Dietrich7, 61.Beatrix6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Jutta von Luxemburg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 321. Heinrich I von Limburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1119, Tyskland.

  75. 228.  Gertrud von SachenGertrud von Sachen Etterslektstre til dette punkt (151.Eilica8, 99.Heinrich7, 62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Schweinfurt, Lower Franconia, Bavaria, Germany; døde 4 Aug 1113, Veurne, West-Vlaanderen, Vlaams Gewest, Belgium.

    Gertrud giftet seg med Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian 1063. Robrecht (sønn av Baudouin V van Vlaanderen og Adèle de France) ble født , Flandern, Belgia; døde 13 Okt 1093, Normandie, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 327. Adele van Vlaanderen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia.

  76. 229.  Ordulf von SachsenOrdulf von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (151.Eilica8, 99.Heinrich7, 62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1022 , Sachsen, Tyskland; døde 28 Mar 1072, Sachsen, Tyskland.

    Ordulf giftet seg med Ulvhilde Olavsdatter 1042. Ulvhilde (datter av Olav II Haraldson, Den Hellige og Astrid Olavsdatter) ble født 1020 , Borg; døde 24 Mai 1071, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 331. Magnus von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1045 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Aug 1106, Sachsen, Tyskland.

  77. 230.  Wratislaw II of BohemiaWratislaw II of Bohemia Etterslektstre til dette punkt (152.Judith8, 99.Heinrich7, 62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 14 Jan 1092.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid of Hungary. Adelheid (datter av Andras I of Hungary og Anastasia of Kiev) døde 27 Jan 1062. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 332. Judith of Bohemia  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bøhmen, Tjekkia; døde 25 Des 1086, Polen.

  78. 231.  Gisela von SchwabenGisela von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (153.Otto8, 99.Heinrich7, 62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Berthold III von Andechs. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 333. Berthold IV von Andechs  Etterslektstre til dette punkt døde 27 Jun 1151.

  79. 232.  Judith von SchweinfurtJudith von Schweinfurt Etterslektstre til dette punkt (153.Otto8, 99.Heinrich7, 62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Botho von Potterstein. Botho (sønn av Hartwig II von Potterstein og Friderun in Bayern) døde 1 Mar 1104, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 334. Adelheid von Potterstein  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 10

  1. 233.  Sigurd Haraldsson MundSigurd Haraldsson Mund Etterslektstre til dette punkt (154.Harald9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1133; døde 10 Jun 1155, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1138 - 1155.
    Gillesønnene ble tatt til konger etter farens død. Inge Krokrygg på Borgarting og Sigurd Munn på Øreting. Øystein kom til Norge og ble tatt til samkonge på Øreting i 1142 under formynderskap av de mektige lendermenn. Etter at Sigurd Slembe og Magnus Blinde var drept i 1139, hersket det fred mellom kongene.
    Da de ble voksne ble de imidlertid uenige. Sigurd var populær, men voldsom. Han og Øystein forsøkte forgjeves å avsette Inge, men i 1155 ble Sigurd Munn drept av Inges menn i Bergen.
    I Sigurds regjeringstid ble erkebiskesetet i Nidaros opprettet.
    Av hans friller nevnes:
1. Tora.
2. Kristina, datter til Sigurd Jorsalfare.
3 Gunhild som var mor til Sverre.
    Etter at Øystein ble drept av Inges menn i Båhuslen i 1157, var Inge enekonge til 1159, da Håkon Berdebrei ble tatt til motkonge. Inge Krokrygg falt i et slag ved Oslo mot Håkons menn i 1161.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 335. Sverre Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1151 , Bergen, Hordaland; døde 9 Mar 1202, Bergen, Hordaland.
    2. 336. Cecilla Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1155; døde 1186, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  2. 234.  N.N HaraldsdatterN.N Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (154.Harald9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Notater:

    Levde 1135.
    Sagaen opplyser at Olav Moks farmor var en datter til Kong Håkon Gille. Hennes levetid må falle i begynnelsen og midten av 1100-tallet.
    Det fremgår ikke av sagaen hvem hennes mor var, men vi vet at kong Harald var glad i kvinner og at han hadde mange døtre.

    Familie/Ektefelle/partner: Åle Ivarsson Varg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 337. Ivar Åleson Mok  Etterslektstre til dette punkt

  3. 235.  Margrete Haraldsdatter GilleMargrete Haraldsdatter Gille Etterslektstre til dette punkt (154.Harald9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Hallkjellsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 338. Ragnvald Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 15 Jun 1184.
    2. 339. Hallkjell Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1194.

  4. 236.  Maria ØysteinsdatterMaria Øysteinsdatter Etterslektstre til dette punkt (155.Øystein9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Gudbrand Skavhoggsson. Gudbrand døde 4 Feb 1161. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 340. Olav Ugjæva  Etterslektstre til dette punkt døde 1169, Danmark.

  5. 237.  Kristin SigurdsdatterKristin Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (156.Sigurd9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1120; døde 1178.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Skakke Ormsson. Erling (sønn av Orm Sveinsson, Kryplingeorm og Ragnhild Skulesdatter) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 341. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 342. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  6. 238.  Kenneth of Kintyre, RuaídriKenneth of Kintyre, Ruaídri Etterslektstre til dette punkt (157.Raghnhild9, 101.Olof8, 64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Kentyre

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 343. NN of Kentyre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

  7. 239.  Rognvald MacGillabrideRognvald MacGillabride Etterslektstre til dette punkt (157.Raghnhild9, 101.Olof8, 64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Fiona av Moray. Fiona (datter av Ranulf av Moray og Bethoc) ble født , of Moray, Scotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 344. Ruarir MacRagnald  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

  8. 240.  Olof II Gudrødsson, Den SvarteOlof II Gudrødsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (158.Gudrød9, 101.Olof8, 64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man og Island

    Notater:

    Olof II Gudrödsson anses vara den förste kände, som förde det egendomliga och sällsynta vapne t med sina tre springande ben. Vapnet finns avbildat på Isle of Mans statssvärd, som traditio nellt tillskrives Olof. Detta fordrar en datering till omkring 1230. Experter från Brittish M useum har daterat svärdet till omkring 1250. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

    Olof giftet seg med Christina of Ross 1223. Christina (datter av Ferguard av Ross) ble født 1200 , Ross, Skottland; døde 1250, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 345. Magnhild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Isle of Man, England; døde 1295, Trondheim, Sør-Trøndelag.

  9. 241.  Ragnavald GudrødssonRagnavald Gudrødsson Etterslektstre til dette punkt (158.Gudrød9, 101.Olof8, 64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man og Island

    Familie/Ektefelle/partner: NN of Kentyre. NN (datter av Kenneth of Kintyre, Ruaídri) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 346. Gudrød Ragnvaldsson Don  Etterslektstre til dette punkt ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

  10. 242.  Ingrid Guttormsdatter, ReinIngrid Guttormsdatter, Rein Etterslektstre til dette punkt (159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Östmansson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 347. N.N Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt

  11. 243.  Rangrid Guttormsdatter, ReinRangrid Guttormsdatter, Rein Etterslektstre til dette punkt (159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Byrdarsvein. Bjørn ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 348. Estrid Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sør-Trøndelag.

  12. 244.  Baard Guttormsson, ReinBaard Guttormsson, Rein Etterslektstre til dette punkt (159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Birkebeinerhøvding

    Notater:

    Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98:
«Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.»
    Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.
    Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.
    Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin «søster» Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.
    Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: «Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.» Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.
    I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Erlingsdatter. Ragnhild (datter av Erling Kviden og Skårvangssole) ble født 1165 , Kvie. Vang, Valdres, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 349. Skule Baardson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 350. Ingebjørg Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1240, Torneberg, Ringerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilla Sigurdsdatter. Cecilla (datter av Sigurd Haraldsson Mund og Gunnhild) ble født 1155; døde 1186, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 351. Inge Baardson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1185 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 23 Apr 1217, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulvhild Pålsdatter. Ulvhild (datter av Pål Sigridson og Sigrid) døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 352. Sigrid Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

  13. 245.  Åsulf GuttormsenÅsulf Guttormsen Etterslektstre til dette punkt (159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skoftesdatter. Ragnhild (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 353. Torbjorg Assulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  14. 246.  Jon HallkjellssonJon Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (160.Sigrid9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Haraldsdatter Gille. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 338. Ragnvald Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 15 Jun 1184.
    2. 339. Hallkjell Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1194.

  15. 247.  Simon HallkjellssonSimon Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (160.Sigrid9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1162.

  16. 248.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (161.Erling9, 103.Ragnhild8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson. Hallkjell (sønn av Jon Hallkjellsson og Margrete Haraldsdatter Gille) døde 1194. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 354. Ragnvald Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1217.

  17. 249.  Magnus V OrmssonMagnus V Ormsson Etterslektstre til dette punkt (161.Erling9, 103.Ragnhild8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Bjørnsdatter. Estrid (datter av Bjørn Byrdarsvein og Rangrid Guttormsdatter, Rein) ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 355. Ingebjørg Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1170.

  18. 250.  Bjørn Nikolasson BukkBjørn Nikolasson Bukk Etterslektstre til dette punkt (162.Åsa9, 103.Ragnhild8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Bjørn var ein frende, søstersønn, av Erling Skakke. Bjørns far Nikolas var gift med Erlings søster Åsa. Bjørn Bukk var gift med Margrethe, datter til Arne på Stårheim og Dronning Ingrid. Bjørn hadde en sønn, Nikolas Bjørnsson.
    12. Kong Inge og Gregorius fór austantil um vaaren til Bjørgvin. Men strakst Haakon og Sigurd spurde de, at Inge var farin fraa Viki, fór dei landvegen aust til Viki. Daa kong Inge kom til Bjørgvin, vart de trætte millom Halldor Brynjolvsson og Bjørn Nikolasson. De var ein av drengine hans Bjørn, maa vita, som spurde ein av drengine hans Halldor, daa dei møttest nede paa bryggjune, kvifor han var so bleik, og hin svara at han hadde aarelati seg. «Ikkje hadde eg vorti so fisbleik av aarelatingi, som du er,» sagde hin. «Eg tenkjer du vilde bera deg endaa verre og ulikare,» svara den andre. De var ikkje noko meir enn dette som var grunnen; men so tok de eine orde de andre, til dess de bar til aa trætta, og so til aa slaast. Daa vart de fortalt Halldor Brynjolvsson, at drengen hans var saara nede paa bryggjune, og Halldor, som sat og drakk i garden der tett attmed, gjekk ned. Men daa var drengine hans Bjørn komne der alt, og no totte Halldor at dei hadde vori uskillege med hans dreng, og dermed tok Halldor og hans fylgje til aa knubba og dengja deim. Daa vart de fortalt Bjørn Bukk, at vikverjane slo drengine hans nede paa bryggjune. Daa tok Bjørn og mennane hans vaapni sine og gjekk ned og vilde hemna drengine sine, og daa gjekk dei paa kvarandre. Daa vart de fortalt Gregorius, at Halldor, systermannen hans, trengde hjelp, og at drengine hans vart nedhogne ute paa gata, og daa hadde Gregorius og mennane hans brynjune paa seg og sprang til. Daa høyrde Erling Skakke at Bjørn, systerson hans, slost med Halldor og Gregorius inn-paa bryggjune, og at han trengde hjelp. Daa gjekk han dit og var ovende mannsterk og bad folk hjelpa seg; «de vilde vera ei æveleg skam,» sagde han, «um ein vikvering skulde tugta oss her i vaar eigi fødebygd.» Der fall de 14 mann, og av deim døydde 9 paa flekken og 5 seinare av saari sine, og mange vart saara. Daa kom de bod til kong Inge, at Gregorius og Erling slost inn-paa bryggjune, og han fór stad og vilde skilja deim; men de var uraad, daa dei var reint rasande paa baae sidur. Daa ropte Gregorius til kong Inge og bad han ganga burt, og sagde at han ingin veg vilde koma, soleis som de no var, og sagde at de vilde vera den største ulukka, um han kom til noko; «ingin kan vita,» sagde han, «um ikkje de kan vera einkvar som er god til eit slikt syndeverk, um han ser seg syn til de.» Dermed gjekk kongen burt. Daa de verste staake var yvi, gjekk Gregorius og hans menn upp til Nikolaskyrkja[13], og Erling og hans menn etter, og ropte til kvarandre. Daa kom kong Inge andre gongen og forlikte deim, og paa baae sidur vilde dei at han aaleine skulde døma imillom deim. Daa spurde dei at Haakon var i Viki, og kong Inge og Gregorius fór aust og hadde mange skip. Men daa dei kom aust, skvatt Haakon og mennane hans undan, og de kom ikkje til slag. Daa fór kong Inge inn til Oslo, men Gregorius var i Konghelle.
    Slaget på Kalvskinnet i Sverressaga: Bjørn Bukk sprang på elva og omkom. Han var i brynje og sank straks.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Arnedatter. Margrete (datter av Arne Ivarsson, Kongsmaag og Ingrid Ragnvaldsdatter) ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 356. N.N Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  19. 251.  N.N NikolasdatterN.N Nikolasdatter Etterslektstre til dette punkt (162.Åsa9, 103.Ragnhild8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Botolv, i Fjordane. Botolv døde 18 Jun 1179, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 357. Halstein Snåk Botolvsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1147 , Sogn og Fjordane; døde 15 Jun 1184, Sogn og Fjordane.

  20. 252.  Astrid AgmundsdatterAstrid Agmundsdatter Etterslektstre til dette punkt (163.Agmund9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sune Ivarsson. Sune (sønn av Ivar Sytryggsson) ble født 1060 , Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 358. Ivar Sunessøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

  21. 253.  Anunan OgmundssonAnunan Ogmundsson Etterslektstre til dette punkt (163.Agmund9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Oppland; døde 1137.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 359. Aale Anunansson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1106 , Oppland.

  22. 254.  Dag EilivsonDag Eilivson Etterslektstre til dette punkt (164.Eiliv9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 360. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  23. 255.  Orm Sveinsson, KryplingeormOrm Sveinsson, Kryplingeorm Etterslektstre til dette punkt (165.Ragna9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1040.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skulesdatter. Ragnhild (datter av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 361. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 362. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  24. 256.  Håkon Pålsson, JarlHåkon Pålsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (166.Pål9, 105.Ingebjørg8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Helga Moddansdatter. Helga (datter av Moddan) ble født , Katanes, Skotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 363. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

  25. 257.  Herborg PålsdatterHerborg Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (166.Pål9, 105.Ingebjørg8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 364. Sigrid  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.

  26. 258.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (167.Håkon9, 106.Ragnhild8, 67.Ragnhild7, 38.Thorborg6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

    Ingebjørg giftet seg med Olof I Gudrödsson Bitling 1115. Olof (sønn av Gudrød III Haraldsson, Crowan og Ragnhild Haraldsdotter) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 365. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

  27. 259.  SigridSigrid Etterslektstre til dette punkt (168.Herborg9, 106.Ragnhild8, 67.Ragnhild7, 38.Thorborg6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Sigridson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 366. Ulvhild Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  28. 260.  Gaut Aalesson, OrnesGaut Aalesson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (169.Tora9, 107.Guthorm8, 68.Sigurd7, 39.Guttorm6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

    Notater:

    Gaut på Ænes, lendermann hos kong Magnus Erlingson i 1160-årene. Han var i kong Magnus Erlingsons tjeneste og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Den norske tittel lendmann svarer omtrent til den franske barontittel, som senere fikk innpass hos oss også. Vi kjenner to av Gauts sønner, Jon Gautsson og Munan Gautsson, som også var lendmenn og var med i kampene mot kong Sverre. Etter Sverres seier synes de å ha inngått forlik med ham og har fått ha sine eiendommer og rettigheter i behold.

Gaut på Ænes er den første som en kjenner av ætten GALTUNG. Hanvar lendeman i ca. 1160. Gaut var i kong Magnus Erlingsonstjeneste, og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Lendemaner det samme som Baron. Gauts sønner var også lendemenn, og varme di kampene mot kong Sverre. Etter kong Sverres seier, bledet inngått forlik med kong Sverre.

Gaut på levde i Harald Gilles tid, dvs. i 1130 årene. I eldre genealogisk litteratur er Gaut omtalt som Gaut på Ænes. Dette er ikke riktig. Han bodde på Ornes i sogn, og antagelig er Urnes stavkirke oppført av ham. Han hadde sønnene Jon og Munan. De var begge på Magnus Erlingsson's side mot kong Sverre i slaget ved Kvarven ved Nordnes som skipshøvdinger, sier Flateyarboken. Jon er ikke nevnt siden, så antagelig falt han der. Munan var med i slaget ved Fimreite i 1184 og falt antagelig der. Jon hadde sønnen Arnbjørn. Arnbjørn ble oppfostret hjemme hos den kjente baglerbiskopen Nikolaus Arnesson. Hvem Gauts forfedre var, er fremdeles ukjent, men det finnes teorier også om det. En av teoriene går ut på at Gaut kan være etterkommer av Ogmund Ormsson, som rømte til Sverige, og oppholdt seg blant Gøtene. Hans sønn, Munan, var også med til Gøtaland. I et hærtokt mot Norge (kong Inge) ved Krokaskogen i Båhuslen i 1137 falt Munan. Gaut på Ornes ble født omkring 1130, navnet hans tyder på kontakt med Gøter og en av sønnene hans fikk navnet Munan, så kanskje? Ogmund Ormssons foreldre var Orm Eilifsson, død omkring 1060, jarl på Orkenøyene, og Sigrid, datter av Finn Arnesson av Arnmødling-slekten. Orm Eilifsson var dattersønns sønn av Håkon Ladejarl.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Arnbjørnsdatter. N.N (datter av Arnbjørn Jonsson, Ambe og N.N Torsteinsdatter) ble født , Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 367. Jon Gautsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

  29. 261.  Harald IV Magnusson GilleHarald IV Magnusson Gille Etterslektstre til dette punkt (170.Magnus9, 108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1103 , Irland; døde 13 Des 1136, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1130 - 1136.
    Det ser ut til å ha vært splittelse innen topparistokratiet alt før Sigurd Jorsalfare døde. Ikke alle syntes tilfredse med å få Sigurds sønn Magnus til konge. Ireren Harald Gille (egentlig «Gilla Christ» = Guds tjener) ble nemlig utpå 1120-tallet hentet til landet av lendmannen Hallkjell Huk, og man påstod at Harald var sønn av Magnus Berrføtt med en irsk kvinne. Moren var forøvrig med for å vitne. Gilchrist kalte seg også Harald, og i Norge ble han hetende Harald Gille.
    Kong Sigurd lot Harald bevise sin farsætt gjennom gudsdom, mot at han sverget ikke å kreve kongedømme i Norge så lenge kong Sigurd og sønnen Magnus levde. I følge tidens skikk kunne man ikke nekte ham å bevise sin herkomst ved jernbyrd. Harald lot seg barbent lede av to biskoper over ni (eller sju) glødende plogjern, og etter tre dager viste han frem bena hele og uskadde. Dermed anerkjente Sigurd irlenderen som sin bror.
    26.03.1130 døde Sigurd Jorsalfare i Oslo og ble gravlagt i den nybygde Hallvardskirken der, «lagt i steinveggen ute fra koret på sørsiden». Sønnen Magnus var i byen da, og overtok straks styret.
    Harald Gille lot seg nå likevel kongehylle. Han fikk så stor oppslutning blant stormennene at Magnus måtte godta ham som samkonge. Etter felles hylling på Øyratinget holdt samkongene seg hver for seg, Magnus helst i Trøndelag, Harald i Viken.
    Oppslutningen om Harald underbygger den betydning gavmildhet hadde når allianser skulle etableres. Harald var av den lystige og elskverdige typen, han hadde lett for å få venner, mens Magnus skal ha vært hovmodig og grusom, glad i penger og lite flink til å gi dem ut. Følgen var at Harald Gille fikk godt følge da han også lot seg ta til konge. Harald var i Tønsberg da Sigurd døde, og det var der, på Haugating, han krevde like rett med Magnus og lot seg utrope til konge over halve Norge. Den eden han måtte sverge om ikke å strebe etter riket, regnet folk for avtvungen og ugyldig. Harald fikk mer folk enn Magnus, og det kom snart til forhandlinger mellom dem. Enden ble at Magnus ikke så noen annen råd enn å overlate halve riket til farbroren.
        Etter en lang indre fredsperiode brøt det ut krig om kongemakten umiddelbart etter at Sigurd Jorsalfare døde i 1130. Sommeren 1134 sto slaget ved gården Fyrileiv i Ranrike, den første vepnede strid mellom norske riksstyrere på over hundre år. De som tørnet sammen, var Sigurds sønn Magnus og Harald Gille, som sa seg å være hans onkel. Begge ble støttet av stormannsgrupper. Denne striden innledet en hundreårig kamp om kongemakten i Norge. Det er likevel ikke tale om en sammenhengende krig fra Sigurd Jorsalfares død til Ribbungenes nederlag i 1227 eller til hertug Skules reisning 1239-40. Kampene var brutt i kortere eller lengre perioder. 
    Striden hadde altså ikke hele tiden et omfang som rettferdiggjør betegnelsen borgerkrig. Men særlig i de par-tre siste tiårene av 1100-tallet var brede befolkningslag i større deler av landet innblandet. Betegnelsen «innbyrdeskrig» er mer dekkende. enn borgerkrig, som er anakronistisk da den gir assosiasjoner til organiserte kamphandlinger mellom innbyggerne i en mer moderne statsdannelse. Men «borgerkrig» er likevel den tradisjonelle og innarbeidete betegnelsen. Striden ble i første rekke utkjempet av mer eller mindre profesjonelle krigere i kongenes eller kongsemnenes hird og av huskarene til lendmenn og andre stormenn. Etter hvert kom også et element av rotløse opprørsflokker til. Kampene rammet tidlig folk flest - bønder og bymenn - i de områdene der det ble kjempet. Hærene og flokkene måtte skaffes underhold gjennom plyndring og skattlegging. Og under kongene Magnus Erlingsson og Sverre krevde partene også leidangsutbud fra de områdene de kontrollerte. 
    Parallelt med krigshandlingene - og delvis som en følge av dem - skjedde det en sterk ekspansjon på flere samfunnsområder, ikke minst i kirkelig og statlig organisasjon og myndighet. Det norske erkebispedømmet ble opprettet midt på 1100-tallet, og noen egentlig statsdannelse kan en knapt tale om før borgerkrigene. På 1200-tallet derimot, etableres en for sin tid sterk sentralmakt.
        Kamp om tronen var ikke noe særnorsk fenomen i denne perioden. Liknende stridigheter fant sted også i Danmark i periodene 1130-70 og 1241-1340, og i Sverige var det indre strid stort sett gjennom hele middelalderen. Gjennom ekteskapsforbindelser var kongsættene i de tre landene knyttet sammen, slik at de stridende partene til tider søkte støtte over landegrensene.
    Det er særlig indre norske forhold som er trukket frem når historikerne har søkt å forklare borgerkrigene. Én slik forklaring har vært tronfølgeordningen, som var slik at alle kongssønner hadde arverett til tronen og dermed rett til å bli anerkjent som konge. Denne ordningen kunne føre til at det var flere konger samtidig, med fare for rivalisering og strid. Spenningsforhold mellom kongemakt og lendmannsaristokrati er også trukket frem som forklaring. Aristokratiet skulle ha samlet seg om føyelige konger og søkt å redusere kongedømmet til sitt redskap, men så ha møtt motstand fra en monarkisk retning som seiret med Sverre. Motsetning mellom kongedømme og kirke har blitt regnet som en skjerpende faktor i striden, da man har ment å kunne plassere en universalkirkelig innstilt høygeistlighet på den angivelig aristokratiske siden mot kongemakten, helt fra erkesetet ble opprettet i 1152-53. Man har også tenkt seg at borgerkrigene hadde en geografisk og ættemessig bakgrunn. Kongsemner og partier skal ha hatt fotfeste i forskjellige landsdeler; frem til Sverres tid skulle striden ha hatt karakter av ættestrid. 
    Sosiale motsetninger med økonomisk grunnlag er blitt fremhevet, særlig av de materialistiske historikerne Bull, Koht og Schreiner, og videreutviklet av Holmsen. Slik Holmsen ser det, utviklet befolkningspress og godsdannelse en jordeiende overklasse og en stadig økende jordløs underklasse; dette skapte konfliktstoff som fikk sin utløsning gjennom borgerkrigene. Lendmennene - på 1100-tallet kan antallet normalt ha ligget fra et 20-tall til et 40-tall - var storgodseiere med råd til å holde profesjonelle krigere. De støttet forskjellige kongsemner ut fra personlige maktinteresser i den innledende fasen av borgerkrigene, men de fleste gikk etter hvert sammen og siktet mot å utøve samfunnsherredømme gjennom kongedømmet. Lendmennene fikk tilslutning fra kirken, som selv var stor godseier. Selv om Sverre i begynnelsen ledet en flokk fattigfolk, endte han selv med å støtte seg til en krets av jordeiere. Godseierkongedømmet gikk seirende ut av borgerkrigene. 
    Også landskapsmotsetninger kan innpasses i denne teorien. Godseierkongedømmet skulle ha særlig fotfeste i kystområder vest og øst i landet, der godsdannelsen hadde nådd lengst. Motstand fikk man fra Trøndelag, indre Østland og Telemark. Godseierområder skulle med andre ord stå mot distrikter med jevne bønder og småfolk.
    Holmsens teori har den fordelen at den er helhetlig og inkorporerer og forklarer de fleste enkeltfenomenene som tidligere ble gitt som årsaker til borgerkrigene. Men hypotesen om sterkt økende godsdannelse like før og i borgerkrigstiden er ikke holdbart begrunnet - dette er noe som forutsettes. Og den sosiale spenningen som kan øynes et stykke ut i borgerkrigstiden, ser i det minste delvis ut til å være et produkt av striden selv, en motsetning mellom den bofaste befolkningen og en rotløs krigerklasse som snyltet på denne, om nødvendig gjennom voldsbruk. Dette gjaldt etter hvert også kongsmenn og andre stormenn, som fremkalte lokale bondeoppgjør på grunn av hard fremferd mot allmuen.
    Et syn som er representativ for en utbredt oppfatning, er formulert av Sverre Bagge. Borgerkrigene oppstod som følge av at aristokratiets økonomiske stilling i løpet av den fredelige perioden 1030-1130 var blitt prekær. Det var inntektene fra vikingferdene som frem mot midten av 1000-tallet hadde finansiert gaver og gjengaver, som knyttet sammen og vedlikeholdt kryssende allianser innen aristokratiet, og som var grunnlaget for stormennenes politiske makt.
    Disse inntektene ble sterkt redusert etter 1030. For å kompensere inntektstapet samlet stormennene seg om kongen, som hadde skaffet seg et stort jordegods gjennom konfiskasjoner under Olav Haraldsson og Harald Hardråde. Gjennom kongstjeneste fikk man del i kongedømmets inntekter, og lokale høvdinger gikk i stadig større grad over til å bli et riksaristokrati rundt kongen.
    Men etter hvert fikk kongen problemer med å belønne sine tilhengere, slik at konkurransen innen aristokratiet om kongedømmets ressurser ble skjerpet. En viktig årsak må ha vært at kirken i perioden 1030-1130 etablerte seg som betydelig jordeier - for en stor del gjennom gaver fra kongen og i noen grad også fra stormennene. For kongen var dette en fordel så lenge han kontrollerte kirken. For aristokratiet var overføringene dobbelt katastrofale. Store mengder jordegods gikk ut av sirkulasjon, slik at mindre ble igjen til å belønne gruppas medlemmer. Stormennenes lokale maktposisjon ble undergravd gjennom utbyggingen av kirkens organisasjoner, da deres rolle som lokale religiøse ledere ble overtatt av et sentralt styrt presteskap. Dette førte til forsterket rivalisering innen aristokratiet om kongemaktens ressurser, og misfornøyde tronpretendenter kunne lett skaffe seg støtte til innbyrdes maktkamp.
        Harald Gille tapte slaget ved Fyrileiv i Ranrike sommeren 1134, men søkte hjelp hos danskekongen Erik Emune, vendte tilbake høsten 1134 og klarte å fange Magnus i Bergen like over nyttår 1135. For å gjøre Magnus uskikket til konge, lot Harald ham lemleste (fothogge), blinde og kastrere, og deretter sette i kloster.
    Harald fikk ikke glede seg lenge ved kongedømmet. I Trøndelag var det vokst opp en gutt hos storbonden Sakse i Vik (nå Saksvik i Strinda), en gutt som het Sigurd. Sigurd var sønn av Sakses datter Tora, og faren gikk for å være en prest ved navn Adalbrikt. Familien hadde forbindelser med kongehuset. Toras søster hadde vært Magnus Barfots frille og med ham fått sønnen Olav. Sigurd ble satt til boken og fikk diakonvigsel, men den geistlige løpebanen lokket ham ikke. Han ble kjent som en vill og uvøren kar, og ble kalt «Slembedjakn», den fæle diakonen. Og nå begynte det å gå rykter om at Magnus Barfot nok hadde kastet sine øyne på Tora også, og at Sigurd Slelmbe i virkeligheten var kongens sønn. Da la han boken vekk og dro utenlands, der han fristet mangt og meget, dro til Jerusalem og fór på kjøpmannsferder, tilbrakte flere år ved det skotske hoff og var vel ansett hos kong David. Omsider kom han til Danmark, og der fikk han gudsdom for sin kongelige avstamning, etter hva det ble påstått.
    Etter at Harald var blitt enekonge i Norge, dukket Sigurd opp i Bergen i 1136 og krevde del i farsarven og del med Harald i styret av land og rike. Men Harald fant fram en gammel sak mot Sigurd, det var en historie om et drap borte på Vesterhavsøyene et sted, og en tid ble han holdt borte på denne måten. Til sist tok noen av Haralds menn ham med på en båttur som var ment å skulle være hans siste. Sigurd kom seg unna, og forstod omsider at av Harald hadde han ikke noe godt å vente. Han holdt seg skjult i og omkring byen, og klarte etter hvert å vinne noen av Haralds folk over til seg. Det kom et komplott i stand, og Harald mistet livet. Det gikk slik til: Harald var glad i kvinner, og i Bergen hadde han hos seg både dronningen og sin elskerinne, Tora Guttormsdatter. En av de sammensvorne lot som om han hadde veddet med en kamerat om hvor kongen hadde tenkt å tilbringe natten. Kongen lo og røpet hvem han aktet å besøke den kvelden - det var hos Tora, frillen. Toras herberge var dårlig bevoktet, og Sigurds menn hadde lett spill. De trengte seg inn mens kongen sov og stakk ham ihjel.
    Dagen etter lyste Sigurd Slembe drapet på seg, og krevde kongedømmet etter Harald. Men den støtten han fikk, var ikke stor. Å drepe en mann om natten mens han sov var nidingsverk, å drepe en nær frende likeså. Få ville følge Sigurd, den vanlige reaksjonen var : Enten var Harald bror din, og da er du en niding, eller han var det ikke, og da har du ingen rett til å være konge. Sigurd måtte komme seg unna det forteste han vant. Med et lite følge dro han nordover, og gjorde opphold i fjordene underveis; der våget ikke folk annet enn å gi ham kongsnavn.
    Men stormennene rundt Harald Gille hadde ikke til hensikt å gi fra seg styringsmakten. Alternativet til Sigurd Slembe var et nytt samkongedømme. De lot derfor Haralds frillesønn Sigurd kongehylle på Øyratinget, og på Borgartinget den ektefødte sønnen Inge, som var pukkelrygget og derfor hadde tilnavnet «krokrygg».
    Sigurd Slembe fikk liten oppslutning også etter at han hentet Magnus Blinde ut av klosteret. Stormannskretsene rundt de to barnekongene slo seg sammen, og i slaget ved Holmengrå ved Hvaler høsten 1139 mistet Magnus livet, mens Sigurd ble tatt til fange og pint i hjel. Militæraksjonene mot Sigurd Slembe dannet opptakten til et mer varig samarbeid mellom stormennene rundt barnekongene, som nå fikk felles hird. 
    I 1142 hentet misnøyde stormenn en tredje sønn av Harald Gille fra Skottland. Farskapet var anerkjent av Harald selv, så trønderne tok Øystein til samkonge på Øyratinget samme år. Dette er siste gang hylling og blodsrett gjorde en mann til konge over hele Norge. Ingen av kongene hadde fast landsdelstilknytning, men Sigurd, med tilnavnet «munn», holdt seg helst i Trøndelag, mens Inge Krokrygg holdt seg i Viken. Øystein, som var eldre enn sine brødre og tok egen hird, var aktiv utenfor landets grenser i den grad at han i begynnelsen av 1150-årene tvang orknøyjarlen til underkastelse og til og med herjet i Skottland og England. Innenlands var likevel årene frem mot midten av 1150-tallet forholdsvis fredelige, noe som må ha vært en forutsetning for en særs viktig begivenhet i norsk historie; opprettelsen av den norske kirkeprovins.
        Det var fred mellom kongebrødrene så lenge deres gamle rådgivere og formyndere levde, det vil si frem mot 1150, da Inge og Sigurd tok seg hver sin hird. Det ble nå uenighet mellom brødrene uten at vi sikkert vet hvorfor, men det er nærliggende å tenke seg strid om kongedømmets ressurser som viktig, der uvennskap og prestisjekamp mellom deres menn ofte utløste stridighetene. 
    Motsetningene økte etter opprettelsen av erkestolen i Nidaros, og virkelig krig ble det da Sigurd og Øystein sommeren 1155 slo seg sammen om å frata Inge kongeverdigheten. I denne krigen ble først Sigurd drept, så Øystein, slik at Inge sensommeren 1157 så ut til å stå som den endelige seierherren. Vi kan i løpet av striden mellom brødrene skimte konturene av fastere partigrupperinger. Kretsen rundt Inge ble stadig klarere et lendmannsparti med tyngdepunkt på Vestlandet og i Viken. Flere av Sigurds og Øysteins lendmenn gikk etter Sigurds fall over til Inge.
    Mot Inges parti samlet det seg en flokk med fotfeste i Trøndelag, på Opplandene og lengst øst i Viken, ved Götaelv. Disse tok uten videre Sigurd Munns ti år gamle uekte sønn Håkon (Herdebrei) til konge, uten å la valget formaliseres gjennom hylling på ting. Hirden eller flokken overtok altså bøndenes rolle som kongemakere. Nytt er det også at flokken eller partiet «skapte» kongsemner ved behov. 
    Håkon ble vinteren 1159 tatt til samkonge i Trøndelag som sin fars arving. I striden som fulgte, hadde Inges hær i begynnelsen overtaket, men hæren ble etter hvert svekket av rivninger mellom en vestlandsk og en sørøstnorsk fraksjon, og 04.02.1161 falt Inge nær Oslo i kamp med Håkons menn. 
    I denne første fasen av borgerkrigene var kamphandlingene i all hovedsak begrenset til et par perioder, mellom Magnus Sigurdsson og Harald Gille i 1134-35, og mellom Haralds sønner fra 1155. Fasen er videre kjennetegnet av at striden i all hovedsak ble ført av kongene og deres menn uten at folk flest i særlig grad ble trukket inn. Fastere partidannelser er det først tale om i perioden 1155-60. Før den tid kunne stormennenes lojalitet være vekslende, der Inge viste størst evne til å tiltrekke seg stormennene gjennom generøsitet. Under disse korte konfliktene er det også vanskelig å se konfliktmønstre regionene imellom. Kongene hadde tilhengere i alle landsdeler, og selv var de mobile, selv om de gjerne foretrakk å oppholdt seg i visse landsdeler uten at de gjorde forsøk på å underlegge seg disse permanent.
        Etter kong Inges fall stod Håkon Herdebrei som enehersker i Norge. Han lot sende ut folk for å overta kongsombudene landet rundt og begynte å jage bort biskoper som var innsatt under kong Inge. Det så altså ut til at Håkons parti hadde kontrollen, men slik fremferd var neppe egnet til å forsone motstanderne. Ingepartiet hadde knapt noe godt å vente fra Håkon Herdebrei og hans menn. 
    Nå fremstod Erling Skakke som partiets fremste mann. Han var lendmann fra Sunnhordland, og i årene 1152-55 hadde han vært med orknøyjarlen på korstogsferd. Han hadde vært i Palestina, Konstantinopel og Roma, og i kamp med araberne på Sicilia fikk han et hogg over halsen slik at hodet kom til å helle mot den ene siden, noe som skaffet ham tilnavnet «skakke». Kong Inge hadde skaffet Erling Sigurd Jorsalfares ektefødte datter Kristin til hustru. 
    Erling viste seg å være en hensynsløs og begavet leder med evne til langsiktig strategisk planlegging, han greide å samle landets fremste stormenn om én konge. Det var flere mulige kongsemner som stammet fra Magnus Berrføtt gjennom kvinneledd, men man valgte å utpeke Magnus, Erlings 5 år gamle sønn med Kristin, til konge. Han ble kongehyllet i Bergen våren 1161. Erling søkte støtte hos danskekongen, sin hustrus fetter, og sommeren 1161 vendte han tilbake med en stor hær. Håkon Herdebrei måtte rømme til Trøndelag, og sommeren etter ble han drept i et sjøslag i Romsdalen.
        De følgende årene måtte Erling verge sønnens kongedømme mot både indre og ytre fiender. At Magnus ikke var kongssønn, ble brukt mot ham av motstanderne. Men i kirkens øyne hadde Magnus det fortrinnet at han var ektefødt. Og det var til kirken Erling gikk for å styrke legaliteten av sønnens kongedømme.
    For kirken var tiden etter opprettelsen av erkesetet 1152-53 problematisk. Reformprogrammet lot seg vanskelig sette ut i livet under uroen borgerkrigene skapte. Også geistligheten ble splittet mellom de stridende partene, og kongene var lite villige til å respektere innrømmelsene fra 1152-53. Mannen som kom til å videreføre kirkens program, var erkebiskop Øystein Erlendsson. Han var av trøndersk stormannsætt og hadde vært kong Inges kapellan og skattmester. Som erkebiskop var han en sterk forkjemper for kirkens frihet, og for å oppnå dette støttet han Magnus Erlingssons kongedømme.
    Magnus ble kronet i Bergen sensommeren 1163, eller i 1164, sannsynligvis av erkebiskop Øystein. Kroningen var den første i sitt slag i Norden. Gjennom den fikk Magnus Erlingssons kongedømme Guds og kirkens sanksjon, mens kirken gjennom «kroningseden» sikret seg viktige rettigheter. Det er ikke alltid klart hvilke konkrete forpliktelser de generelle bestemmelsene i kroningseden sikter til, men de viktigste innrømmelsene synes å være at Magnus lovte å være trofast og lydig mot romakirken og å holde bestemmelsene fra 1152-53 om peterspenger og forholdet mellom kongedømme og kirke. Han lovte å respektere kirkens rett i åndelige saker i samsvar med «kanonisk» rett (alminnelig kirkerett).
    Andre dokumenter utdyper det bildet kroningseden gir av politisk ideologi og nært samarbeid mellom kirken og kongedømmet i Magnus Erlingssons regjeringstid. «Tronfølgeloven» fra samme tid fastslår at det skal være enekongedømme, basert på førstefødselsrett («primogenitur») og legitim fødsel. Dette betyr at bare én skulle være konge, normalt kongens eldste ektefødte sønn. Etter ham kom andre, ektefødte kongssønner - den som var best skikket - og dernest «nærmeste arving». Om arving manglet, skulle den best skikkete overhodet være konge.
    Hvem av de ektefødte kongssønnene som var best skikket, hvem som var nærmeste arving, eller hvem som var best skikket overhodet, skulle avgjøres av et riksmøte med 12 bønder fra hvert bispedømme, oppnevnt av biskopen, sammen med hirden og kirkens fremste menn. Ved uenighet skulle kirken ha det avgjørende ordet. Kirken fikk altså svært stor innflytelse. Vi kan også merke oss at de lokale hyllingstingene ble kuttet ut til fordel for ett møte for hele riket.
    Det ble riktignok aldri foretatt noe kongevalg etter disse reglene. Men loven ble et mønster for den fremtidige utformingen av tronfølgen.
    Samtidig ble det foretatt en revisjon av landskapslovene - for første gang under ett. Revisjonen gjaldt i første rekke kristenrettene, noe som viser at kirken medvirket aktivt. For det første ble tienden lovfestet til avløsning av eldre avgifter. Trolig ble den først nå innført over hele landet. For det andre ble flere typer forbrytelser regnet som «ubotamål». Ubotamål var forbrytelser som i prinsippet ikke kunne bøtes, og som medførte full formueskonfiskasjon. Dessuten ble bøtesatsene for lovbrudd - også kristenrettsbrudd - hevet, noe som ga økte bøteinntekter til biskopene.
    Magnus Erlingssons noe senere privilegiebrev til Nidaroskirken er blitt karakterisert - nesten i bokstavelig forstand - som kronen på verket når det gjelder samarbeidet mellom kirke og kongemakt i Norge i middelalderen. I dette dokumentet tok Magnus riket i len av Gud og St. Olav; han var helgenens vasall. Han lovte å vokte lov og rett, og å forsvare fedrelandet. Som tegn på lensunderkastelsen ofret Magnus sin krone på alteret i Kristkirken i Nidaros og lovte at både hans og hans etterfølgeres kroner skulle tilfalle kirken etter deres død. Dette var et vitnesbyrd om evig underkastelse. I tillegg ble bestemmelsene fra 1152-53 stadfestet, og det ble gitt rettsforbedringer (i form av rettarbøter).
    Enda klarere enn kroningseden og tronfølgeloven fremstiller privilegiebrevet kongedømmet som et gudegitt embete, som forplikter innehaveren til å opprettholde fred og rettferdighet. Ved å underkaste seg St. Olav, den ideelle «rex iustus», bandt Magnus seg til selv å styre som rettferdig konge. Vasallforholdet ga på sin side Magnus' kongedømme økt religiøs sanksjon og kan ha vært ment som et rettsvern mot ytre og indre fiender. 
    Det kunne nå se ut til at Erling og Magnus satt trygt ved makten, de hadde tilslutning fra storparten av det verdslige aristokratiet og fra kirken. Men etter Håkon Herdebreis fall rømte hæren hans til Opplandene der den tok seg et nytt kongsemne, men ble slått i 1163-64. Sommeren 1165 truet en ny fare da danskekongen Valdemar den Store angrep Viken med en stor flåte, men også han uten å lykkes. Etter gjensidige angrep og påfølgende forhandlinger ble det forlik i 1170. Både Saxo og sagaene opplyser at Erling anerkjente Valdemar som overherre og tok Viken i len av ham som hans jarl.
    En ny motkonge opptrådte vinteren 1165-66 i de østlandske innlandsbygdene. Han ble definitivt slått i 1168. I 1174 samlet det seg en flokk om Øystein Møyla («småjente»), en angivelig sønn av Øystein Haraldsson. Denne flokken var hovedsakelig satt sammen av rotløse menn fra Marker og området ved Götaelv, slike som hadde mistet slektninger og eiendom i krigene - og dertil folk fra Telemark. Denne flokken, som var lite populær både hos lendmennene og hos bøndene, ble etter hvert kalt «birkebeiner», en nedsettende betegnelse da de på grunn av fattigdom skal ha brukt bjørkenever rundt beina i stedet for sko. Til slutt ble birkebeinerne etter nyttår i 1177 slått av Magnus Erlingsson i slaget på Re nord for Tønsberg, og Øystein Møyla ble drept. Snorres «Heimskringla» og de andre eldre sagaene fører sin beretning frem til slaget på Re. «Sverres saga» fører beretningen videre. 
    Øst i Värmland støtte restene av birkebeinerflokken på sin neste fører, som skulle lede dem til seier over Magnus og Erling. Det var Sverre, som påstod han var sønn av Sigurd Munn.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Guttormsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 368. Sigurd Haraldsson Mund  Etterslektstre til dette punkt ble født 1133; døde 10 Jun 1155, Bergen, Hordaland.
    2. 369. N.N Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 370. Margrete Haraldsdatter Gille  Etterslektstre til dette punkt

  30. 262.  Øystein MagnussonØystein Magnusson Etterslektstre til dette punkt (170.Magnus9, 108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1088; døde 29 Aug 1122, Hustad, Fræna, Møre og romsdal.

    Notater:

    Øystein I Magnusson (født 1088, død 29. august 1123 på Hustad) var konge av Norge 1103 – 1123.
    Øystein Magnusson var sønn av kong Magnus III Berrføtt; og ble selv konge sammen med halvbrødrene Sigurd Jorsalfare og Olav Magnusson. Han skal også ha vært bror av Harald Gille og Sigurd Slembe. Øystein var gift med den norske Ingebjørg Guttormsdatter, fra Steig i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Hun er én av de to norskfødte dronningene fra sagatiden.[1]
    Broren Olav døde tidlig, og etter at Sigurd kom hjem fra sin ferd til Jerusalem og Miklagard, delte de to brødrene styret av landet ved å bytte på å oppholde seg nord og sør i landet.
    Mens broren Sigurd var på reise til Det hellige land (riktignok bare i tre år!), utviste Øystein stor aktivitet som riksbygger. Denne ulikheten mellom brødrene har blitt utnyttet av sagaforfatterne til å lage «konstruksjoner» av deres ettermæle.[2]
    Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen, anla fjellstue på Dovre, bygget Apostelkirken i Bergen, Nikolaskirken i Nidaros, bygget havn og kirka i Vågan i Lofoten (trolig i forbindelse med skattlegging av Lofotfisket) og anla havn på Agdenes ytterst i Trondheimsfjorden (i dag kjent som Kong Øysteins havn). I følge tradisjonen skal han også ha grunnlagt Nikolaikirken i Bergen.[3] Øysteins hadde stor interesse for Bergen[4] og flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet, så betydelig at det avspeiles i engelske kilder.
    Påstandene i Heimskringla og i Morkinskinna om at Kong Øystein skal ha sikret norsk herredømme over Jemtland er etter alt å dømme uriktig, og en del av sagaenes bilde av ham som riksbygger. Krag peker på at andre kilder tidfester denne begivenheten 70-80 år senere, under kong Sverre.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Guttormsdotter. Ingeborg (datter av Guttorm Toresen Toresen, på Steig) ble født 1100 , Steig, Sør-Fron, Gubrandsdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 371. Maria Øysteinsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  31. 263.  Sigurd Magnusson, JorsalsfareSigurd Magnusson, Jorsalsfare Etterslektstre til dette punkt (170.Magnus9, 108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Malmfrid Mstislavsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 372. Kristin Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120; døde 1178.

  32. 264.  Raghnhild OlofsdotterRaghnhild Olofsdotter Etterslektstre til dette punkt (171.Olof9, 109.Ragnhild8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Raghnhild giftet seg med Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll 1160. Somerled (sønn av Gillebride Thane of Argyll) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 373. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 374. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

  33. 265.  Gudrød IV Olofsson, Den SvarteGudrød IV Olofsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (171.Olof9, 109.Ragnhild8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Gudrød giftet seg med Finola Mac Lochlainn 1167, Isle of Man, England. Finola (datter av Murcard Mac Lochlainn) ble født 1145 , Ulster, Irland; døde 1190, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 375. Olof II Gudrødsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 376. Ragnavald Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

  34. 266.  Nikolas Pålson KuvangNikolas Pålson Kuvang Etterslektstre til dette punkt (172.Pål9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 377. Ragnhild Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 378. Pål Nikolasson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

  35. 267.  Guttorm Aasulvsøn, ReinGuttorm Aasulvsøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Lendmann. 
Levde fra 1120 til 1183.
    Guttorm bodde på Rein og synes å ha levet meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt.
    Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid.
    Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga:
«1. ... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger.»

    Familie/Ektefelle/partner: Eldrid Jonsdatter, Blinheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 379. Ingrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 380. Rangrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 381. Baard Guttormsson, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Bergljot Sveinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 382. Åsulf Guttormsen  Etterslektstre til dette punkt

  36. 268.  Sigrid AasulvsdatterSigrid Aasulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson, Huk. Hallkjell (sønn av Jon Duvnjalson Smørbalte og N:N Hallkjellsdatter) døde 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 383. Jon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 384. Simon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1162.

  37. 269.  Borghild DagsdatterBorghild Dagsdatter Etterslektstre til dette punkt (173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kåre Saxeson, Kongsbror. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 385. Sigurd Kåreson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1105 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  38. 270.  Torbjorg AssulvsdatterTorbjorg Assulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (174.Ragnhild9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eirik av Austerraat. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 386. N.N Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt

  39. 271.  Ragnvald IngesonRagnvald Ingeson Etterslektstre til dette punkt (175.Ulvhild9, 111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Underkonge i vestregøtlan

    Notater:

    “Knaphövde”

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 387. Ingrid Ragnvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  40. 272.  Kristina IngesdatterKristina Ingesdatter Etterslektstre til dette punkt (175.Ulvhild9, 111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

    Kristina giftet seg med Mstislav Waldemarsson 1095, Kiew, Ukraina. Mstislav (sønn av Waldemar II Monomachus Wsevolodson og Gyda Haraldsdatter) ble født 1075 , Kiew, Ukraina; døde 15 Apr 1132, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 388. Ingeborg of Gardarike  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kiew, Ukraina.
    2. 389. Malmfrid Mstislavsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  41. 273.  Peter Byrde-Svein "Porter" UlvssonPeter Byrde-Svein "Porter" Ulvsson Etterslektstre til dette punkt (176.Sauda-Ulv9, 111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 390. Sigrid Petersdatter, Byrdasvein  Etterslektstre til dette punkt

  42. 274.  Pål SigridsonPål Sigridson Etterslektstre til dette punkt (177.N.N9, 111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid. Sigrid (datter av Herborg Pålsdatter) ble født , Orkenøyene, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 366. Ulvhild Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  43. 275.  N.N ArnbjørnsdatterN.N Arnbjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (178.Arnbjørn9, 112.Jon8, 72.Arnbjørn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Gaut Aalesson, Ornes. Gaut (sønn av Aale Anunansson og Tora Guttormsdatter) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 367. Jon Gautsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

  44. 276.  Ragna ErlingsdatterRagna Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (179.Erling9, 113.Vidkun8, 73.Jon7, 41.Gjertrud6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjarne Mårdarson Mårdarson, Den Lovkyndige. Bjarne (sønn av Mård Ivarsson) ble født , Island; døde 1223, Bjarkøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 391. Ivar Bjarnesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1220, Bjarkøy, Troms.

  45. 277.  Brynjulf BårdssonBrynjulf Bårdsson Etterslektstre til dette punkt (180.Bård9, 114.Tora8, 73.Jon7, 41.Gjertrud6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Petersdatter, Byrdasvein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 392. Peter Brynjulfsson, Husastad  Etterslektstre til dette punkt døde 1226.

  46. 278.  Ivar SunessønIvar Sunessøn Etterslektstre til dette punkt (182.Astrid9, 116.Agmund8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 393. Arne Ivarsson, Kongsmaag  Etterslektstre til dette punkt ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  47. 279.  Aale AnunanssonAale Anunansson Etterslektstre til dette punkt (183.Anunan9, 116.Agmund8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1106 , Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Guttormsdatter. Tora (datter av Guthorm "Gråbard" Sigurdson) ble født , Fluberg, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 394. Gaut Aalesson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

  48. 280.  Erling Skakke OrmssonErling Skakke Ormsson Etterslektstre til dette punkt (185.Orm9, 118.Ragna8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Kristin Sigurdsdatter. Kristin (datter av Sigurd Magnusson, Jorsalsfare og Malmfrid Mstislavsdatter) ble født 1120; døde 1178. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 341. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 342. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  49. 281.  Åsa OrmsdatterÅsa Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (185.Orm9, 118.Ragna8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Nikolaus Bertorgsson Maase. Nikolaus (sønn av Bergtor Bjørnson Bukk) ble født 1100 , Sunde i Sunnhordland, Kvinnherad, Hordaland, Norge; døde 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 395. Bjørn Nikolasson Bukk  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 396. N.N Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt

  50. 282.  Albrecht von Sachsen, BjørnenAlbrecht von Sachsen, Bjørnen Etterslektstre til dette punkt (186.Eilika9, 119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1100 , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 18 Nov 1170, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Notater:

    Greve af Nordmark 1134, Hertug af Sachsen 1138-42, Markgreve af Brandenburg 1140

    Albrecht giftet seg med Sophia von Winzenburg 1125. Sophia (datter av Hermann I von Windberg og Hedwig von Krain und Istrien) døde 8 Jul 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 397. Hermann I von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt ble født , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 19 Okt 1176, Orlamünde, Tyskland.
    2. 398. Bernhard III von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 9 Feb 1212, Sachsen, Tyskland.
    3. 399. Otto I von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 21 Aug 1126; døde 7 Mar 1184.
    4. 400. Adalbert von Ballenstädt  Etterslektstre til dette punkt døde 1171.

  51. 283.  Henrik von Bayern, den stolteHenrik von Bayern, den stolte Etterslektstre til dette punkt (187.Wulfhild9, 119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 20 Okt 1139, Quedlinburg, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Henrik giftet seg med Gertrud von Supplinburg 29 Mai 1127. Gertrud (datter av Lothar von Supplinburg og Richenza von Northeim) døde 1143. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 401. Hendrik von Sachsen, Lejonet  Etterslektstre til dette punkt ble født 1129 , Bodensee, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; døde 6 Aug 1195, Braunschweig, Tyskland.

  52. 284.  Bothild ThorgautsdatterBothild Thorgautsdatter Etterslektstre til dette punkt (188.Thorgaut9, 121.Bothild8, 78.Håkon7, 44.Eirik6, 26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1103, Jerusalem, Israel.

    Notater:

    Bodil kom fra en høybåren dansk slekt, heter det i Abbed Vilhelms stamtavle over de danske konger, av samme slekt som erkebispene Asser og Eskil. Bodil var faster til erkebisp Asser (Ascer) i Lund. Hennes farfar var ifølge Saxo og Knytligesaga Galicieulv, som hadde vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Hennes farmor, som hun var oppkalt etter, var datter til jarl Håkon Eriksen.

    Det er imidlertid uenighet om hvorvidt Bodil er Thrugots datter. Lars Hermanson skriver i sin doktorsavhandlig "Släkt, vänner och makt":
    "Forskare som C.G. Schultz och Eric Christiansen hävdar att tolkningen av Bodil som tillhörande trundsläkten grundar sig på en missuppfattning. Något äktenskap mellan Thorgunna och den av Saxo omnämnde Thrugotus, far till Bodil, kan inte påvisas.
    C.G. Schultz hävdar att den bevarade latinska texten av Svend Aggesens 'Lex Castrensis', som år 1570 översattes från den danska förlagan av år 1430 av Claus Lyschander, felaktigt har tolkat Svend Aggesens uppgift att hans förfader Svend skulle vara son av en viss Thrugot. Lyschander har enligt Schultz helt enkelt missuppfattat den danska förlagan från 1430, vilken kallar Svend för "Swen Thrundasson", genom att inkorrekt tillämpa den latinska översättningen 'Sueno filius Thrugut'. Stephan J. Stephanius utgåva från år 1642 har sedan utgått från Lyschander, men emenderat benämningen till det grammatiskt riktiga (men troligen historiskt felaktiga) 'Sueno, filius Trugoti'. Lyschanders och Stephanius översättningar har således förvandlat ett matronymikon till ett patronymikon. Saxos 'Thrugotus' och Knytlingas 'Thorgot' (eller Thorgaut) behöver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms ' Genealogia' som 'Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta' ".

    Kong Erik hadde i ekteskapet med Bodil sønnen Knud Lavard, men med forskjellige friller hadde han andre sønner. Saxo gir en omstendig beretning av Bodils overbærenhet overfor disse kvinner, hun var endog som en mor for hans friller. Han lovpriser henne i den forbindelse som et lysende eksempel på kvinnetålmodighet.

    Bodil fulgte sin mann da han dro til det hellige land, og etter at han døde på Kypros, fortsatte hun reisen til Jerusalem. Hun døde på Oljeberget og ble begravet i Josafats Dal.

    Dronning Bodils navn står innskrevet i den gamle minnebok i Durham Domkirke i Northumberland ved siden av kong Eriks i en gruppe med nordiske navn.

    Familie/Ektefelle/partner: Erik "Eiegod" Svendson. Erik (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 402. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 403. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  53. 285.  Tora GuttormsdatterTora Guttormsdatter Etterslektstre til dette punkt (189.Guthorm9, 123.Sigurd8, 80.N.N7, 45.Bergljot6, 26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Fluberg, Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Aale Anunansson. Aale (sønn av Anunan Ogmundsson) ble født 1106 , Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 394. Gaut Aalesson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

  54. 286.  Ingrid RagnvaldsdatterIngrid Ragnvaldsdatter Etterslektstre til dette punkt (190.Ragnvald9, 124.Inge8, 82.Steinkil7, 48.Astrid6, 27.Njaal5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Ingrid giftet seg med Arne Ivarsson, Kongsmaag 1147. Arne (sønn av Ivar Sunessøn) ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 404. Margrete Arnedatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  55. 287.  Ingeborg of GardarikeIngeborg of Gardarike Etterslektstre til dette punkt (191.Kristina9, 124.Inge8, 82.Steinkil7, 48.Astrid6, 27.Njaal5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Kiew, Ukraina.

    Notater:

    Hertuginne av Sønder-Jylland - 1130 -.

    Ingeborgs ekteskap skyldes hennes moster, den danske dronning Margrethe Fredkulla, som ga henne svenske gods i medgift.

    Knytlingesagaen har en utførlig og noe romanaktig beretning om Knuds frieri via kjøpmannnen Vidgaut. Ifølge Saxo skyldtes giftemålet Ingeborgs moster, dronning Margrete Fredkulla av Danmark. Hun ga sågar Ingeborg en del av sitt svenske farsgods i medgift, dette var et ledd i hennes freds- og ekteskapsstiftende politikk innenfor kongehuset.

    Forgjeves frarådet Ingeborg Knud å reise til julegildet i Roskilde i 1130 hvor han ble drept av Magnus Nielsen i Haraldsted Skog. Åtte dager etter drapet fødte hun sønnen Valdemar, tidligere hadde hun født døtrene Margrete, Christine og Katrine.

    Da høvdingen Kristjern Svendsen, etter drapet på Erik II Emune i 1137, ville ha den lille Valdemar utropt til konge, motsatte Ingeborg seg dette på det sterkeste. Etter denne tid høres ikke mer om henne.

    Ingeborg giftet seg med Sankt Knud Lavard 1116. Sankt (sønn av Erik "Eiegod" Svendson og Bothild Thorgautsdatter) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 405. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  56. 288.  Malmfrid MstislavsdatterMalmfrid Mstislavsdatter Etterslektstre til dette punkt (191.Kristina9, 124.Inge8, 82.Steinkil7, 48.Astrid6, 27.Njaal5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Magnusson, Jorsalsfare. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 372. Kristin Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120; døde 1178.

  57. 289.  NN of KentyreNN of Kentyre Etterslektstre til dette punkt (192.Kenneth9, 126.Raghnhild8, 85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnavald Gudrødsson. Ragnavald (sønn av Gudrød IV Olofsson, Den Svarte og N.N) ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 346. Gudrød Ragnvaldsson Don  Etterslektstre til dette punkt ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

  58. 290.  Ruarir MacRagnaldRuarir MacRagnald Etterslektstre til dette punkt (193.Rognvald9, 126.Raghnhild8, 85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 406. Dugald MacRuairi  Etterslektstre til dette punkt døde 1268.

  59. 291.  Magnhild OlavsdatterMagnhild Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (194.Olof9, 127.Gudrød8, 85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1230 , Isle of Man, England; døde 1295, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    År 1292 flyttade prinsessan Maud (Matilda) de flesta av de gamla laghandlingarna från Isle of Man till Trondheim i Norge, där de senare förstördes vid en brand. (J. Johnson)

    Magnhild giftet seg med Torleif Haraldsson 1266, Isle of Man, England. Torleif (sønn av Harald Gudrødsson) ble født 1228 , Isle of Man, England; døde 1290, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 407. Hallstein Torleifsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1272 , Isle of Man, England; døde 1345, Egge, Steinkjer, Nord-Trøndelag.

  60. 292.  Gudrød Ragnvaldsson DonGudrød Ragnvaldsson Don Etterslektstre til dette punkt (195.Ragnavald9, 127.Gudrød8, 85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: N.N of Galloway. N.N ble født 1180 , Galloway, , Kirkcudbright, Scotland; døde, Isle of Man, England; ble begravet , Kristiansand, Vest-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 408. Harald Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1207 , Isle of Man, England; døde 1287, Norge.

  61. 293.  Wladyslaw I Herman King of PolandWladyslaw I Herman King of Poland Etterslektstre til dette punkt (196.Kazimierz9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1043 , Polen; døde 4 Jun 1102, Polen.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Wladyslaw giftet seg med Judith of Bohemia 1080. Judith (datter av Wratislaw II of Bohemia og Adelheid of Hungary) ble født , Bøhmen, Tjekkia; døde 25 Des 1086, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 409. Boleslaw III of Poland, Krzywousty  Etterslektstre til dette punkt ble født 20 Aug 1086; døde 28 Okt 1138.

  62. 294.  Svjatopolk II of KievSvjatopolk II of Kiev Etterslektstre til dette punkt (197.Gertruda9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Kiew, Ukraina; døde 16 Nov 1113, Russland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 410. Sbislava of Kiev  Etterslektstre til dette punkt ble født , Russland; døde, Polen.
    2. 411. Predslava of Kiev  Etterslektstre til dette punkt

  63. 295.  Jaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & TurowJaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & Turow Etterslektstre til dette punkt (197.Gertruda9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 22 Nov 1087.

    Familie/Ektefelle/partner: Kunigunde von Beichlingen. Kunigunde (datter av Otto von Weimar og Adela de Louvain) døde 8 Jun 1140. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 412. Anastasija Jaropolkowna of Turow  Etterslektstre til dette punkt ble født 1074; døde 8 Jan 1159.

  64. 296.  Sofie of HungarySofie of Hungary Etterslektstre til dette punkt (198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1040 , Ungarn; døde 18 Jun 1095, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Prinsesse

    Familie/Ektefelle/partner: Magnus von Sachsen. Magnus (sønn av Ordulf von Sachsen og Ulvhilde Olavsdatter) ble født 1045 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Aug 1106, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 413. Eilika von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.
    2. 414. Wulfhild Billung  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulrich von Krain und Istrien. Ulrich (sønn av Poppo II von Weimar og Hadamut of Istrien) døde 6 Mar 1070. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 415. Poppo III von Krain und Istrien  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Jan 1107.
    2. 416. Richgardis von Krain  Etterslektstre til dette punkt

  65. 297.  Geisa I of HungaryGeisa I of Hungary Etterslektstre til dette punkt (198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 24 Apr 1077.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Synadene. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 417. Almos of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068; døde 1124.

  66. 298.  St. Laszlo I of HungarySt. Laszlo I of Hungary Etterslektstre til dette punkt (198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 27 Jun 1040; døde 29 Jul 1095.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    St. giftet seg med Adela von Rheinfelden 1077. Adela (datter av Rudolf von Rheinfelden og Adelheid de Savoie) døde 1079. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 418. Eirene of Hungary  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Aug 1143.

  67. 299.  Friedrich I von HohenstaufenFriedrich I von Hohenstaufen Etterslektstre til dette punkt (199.Hildegard9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 21 Jul 1105.

    Familie/Ektefelle/partner: Agnes von Franken. Agnes (datter av Heinrich IV og Berta de Savoie) døde 24 Sep 1143, Klosterneuburg Priory, Wien, Østerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 419. Heilika von Staufen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1087; døde 1110.
    2. 420. Friedrich II von Hohenstaufen  Etterslektstre til dette punkt døde 1147.

  68. 300.  Oda von WerlOda von Werl Etterslektstre til dette punkt (200.Richenza9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 13 Jan 1110, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Lothar-Udo III von Stade. Lothar-Udo (sønn av Lothar-Udo II von Stade og Adelheid von Rheinfelden) døde 4 Mai 1082. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 421. Adelheid von Stade  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Okt 1110.

  69. 301.  Heinrich von NortheimHeinrich von Northeim Etterslektstre til dette punkt (200.Richenza9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 10 Apr 1101, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf in Friesland

    Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud von Meissen. Gjertrud (datter av Ekbert I von Braunschweig og Irmingard de Susa) døde 9 Des 1117, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 422. Richenza von Northeim  Etterslektstre til dette punkt ble født 1095 , Tyskland; døde 10 Jun 1141, Tyskland.

  70. 302.  Ita von NortheimIta von Northeim Etterslektstre til dette punkt (200.Richenza9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Tyskland; døde, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Thimo II "Der Tapfere" von Wettin. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 423. Konrad I von Meissen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1096 , Tyskland; døde 5 Feb 1157, St. Petersburg, Russland.

  71. 303.  Heinrich IIIHeinrich III Etterslektstre til dette punkt (201.Konrad9, 130.Heinrich8, 87.Otto7, 53.Liudgard6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 28 Jul 1017 , Osterbeck, Geldern, Tyskland; døde 5 Okt 1056, Burg Bodfeld, Harz, Tyskland.

    Heinrich giftet seg med Agnès de Poitou 1043. Agnès (datter av Guillaume III-V d'Aquitaine og Agnes de Bourgogne) døde 14 Des 1077, Roma, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 424. Heinrich IV  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Nov 1050 , Goslar, Niedersachsen, Tyskland; døde 7 Aug 1106, Liège, Belgia.

  72. 304.  Liudolf von BraunschweigLiudolf von Braunschweig Etterslektstre til dette punkt (202.Gisela9, 131.Hermann8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 23 Apr 1038, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf in Friesland, Graf im Derlingau

    Familie/Ektefelle/partner: Gertrud von Egisheim. Gertrud (datter av Hugo IV og Heilwig von Dagsburg) døde 21 Jul 1077, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 425. Ekbert I von Braunschweig  Etterslektstre til dette punkt døde 11 Jan 1068, Tyskland.

  73. 305.  Heinrich von WerlHeinrich von Werl Etterslektstre til dette punkt (203.Hermann9, 131.Hermann8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 426. Heinrich von Werl  Etterslektstre til dette punkt

  74. 306.  Ludolf von Werl-HövelLudolf von Werl-Hövel Etterslektstre til dette punkt (203.Hermann9, 131.Hermann8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1021.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf von Ervitte

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 427. Mathilde von Werl-Hövel  Etterslektstre til dette punkt døde 1077.

  75. 307.  Berthold III von AndechsBerthold III von Andechs Etterslektstre til dette punkt (204.Berthold9, 132.Kunizza8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Gisela von Schwaben. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 428. Berthold IV von Andechs  Etterslektstre til dette punkt døde 27 Jun 1151.

  76. 308.  Kunizza WelfdatterKunizza Welfdatter Etterslektstre til dette punkt (205.Welf9, 133.Ita8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 31 Mar 1048.

    Familie/Ektefelle/partner: Marchese Alberto Azzo II d'Este. Marchese (sønn av Alberto Azzo I d'Este og Adelaida) ble født 997 , Italia; døde 20 Aug 1097, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 429. Welf IV von Bayern  Etterslektstre til dette punkt døde 1101.

  77. 309.  Heinrich IVHeinrich IV Etterslektstre til dette punkt (206.Heinrich9, 134.Gisela8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 11 Nov 1050 , Goslar, Niedersachsen, Tyskland; døde 7 Aug 1106, Liège, Belgia.

    Heinrich giftet seg med Berta de Savoie 13 Jul 1066. Berta (datter av Otto de Savoie og Adelaide de Susa) ble født 21 Sep 1051; døde 27 Des 1087, Mainz, Rheinland-Pfalz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 430. Agnes von Franken  Etterslektstre til dette punkt døde 24 Sep 1143, Klosterneuburg Priory, Wien, Østerike.

  78. 310.  Ekbert I von BraunschweigEkbert I von Braunschweig Etterslektstre til dette punkt (207.Liudolf9, 134.Gisela8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 11 Jan 1068, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf of Meissen

    Ekbert giftet seg med Irmingard de Susa 1058. Irmingard (datter av Olderich Manfred II de Susa og Berte d'Este) døde 28 Jan 1078, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 431. Gjertrud von Meissen  Etterslektstre til dette punkt døde 9 Des 1117, Tyskland.

  79. 311.  Heinrich von WerlHeinrich von Werl Etterslektstre til dette punkt (208.Heinrich9, 135.Hermann8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Richenza von Schwaben. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 432. Oda von Werl  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Jan 1110, Tyskland.

  80. 312.  Mathilde von Werl-HövelMathilde von Werl-Hövel Etterslektstre til dette punkt (209.Ludolf9, 135.Hermann8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1077.

    Familie/Ektefelle/partner: Eisiko von Ballenstedt. Eisiko (sønn av Adalbert von Ballenstedt og Hidda von der Lausitz) ble født , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 1070, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 433. Albrecht von Ballenstedt  Etterslektstre til dette punkt

  81. 313.  Kunigunde von BeichlingenKunigunde von Beichlingen Etterslektstre til dette punkt (210.Adela9, 136.Lambert8, 90.Gerberga7, 56.Charles6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 8 Jun 1140.

    Familie/Ektefelle/partner: Jaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & Turow. Jaropolk (sønn av Isjaslaw I of Kiev og Gertruda of Poland) døde 22 Nov 1087. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 412. Anastasija Jaropolkowna of Turow  Etterslektstre til dette punkt ble født 1074; døde 8 Jan 1159.

  82. 314.  Adelheid of OrlamündeAdelheid of Orlamünde Etterslektstre til dette punkt (210.Adela9, 136.Lambert8, 90.Gerberga7, 56.Charles6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 28 Mar 1100, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Albrecht von Ballenstedt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 434. Otto von Ballenstedt, Den Rike  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075; døde 9 Feb 1123, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.

  83. 315.  Jutta von LuxemburgJutta von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (211.Gerberge9, 137.Matilde8, 90.Gerberga7, 56.Charles6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Gräfin

    Familie/Ektefelle/partner: Walram II von Arlon. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 435. Heinrich I von Limburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1119, Tyskland.

  84. 316.  Guillaume VII-IX "le Jeune" de PoitouGuillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou Etterslektstre til dette punkt (213.Guillaume9, 138.Agnes8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 22 Okt 1071 , Frankrike; døde 10 Feb 1127, Frankrike.

    Guillaume giftet seg med Philippa Mathilde de Toulouse 1094. Philippa (datter av Guillaume IV de Toulouse og Emma de Mortain) ble født , Frankrike; døde 28 Nov 1117, Fontevraud, Anjou, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 436. Agnès de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født 1103 , Frankrike; døde 1136, Fontevraud, Anjou, Frankrike.

  85. 317.  Clémence de PoitouClémence de Poitou Etterslektstre til dette punkt (214.Guillaume9, 138.Agnes8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 4 Jan 1142, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Konrad I von Luxemburg. Konrad (sønn av Giselbert von Luxemburg) døde 8 Aug 1086, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 437. Mathilde von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt

  86. 318.  Gerberga d'ArlesGerberga d'Arles Etterslektstre til dette punkt (215.Geoffroy9, 139.Gerberge8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Burgund, Frankrike; døde 1118, Rouergue, Auvergne, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Gilbert de Gevaudan. Gilbert (sønn av Berenguer II de Millau-Gévaudan og Adila de Carlat) døde 1111, Rouergue, Auvergne, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 438. Dulcia de Gevaudan  Etterslektstre til dette punkt ble født 1095 , Rouergue, Auvergne, Frankrike; døde, Barcelona, Spania.

  87. 319.  Gisela de BourgogneGisela de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (216.Guillaume9, 140.Renaud8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Umberto II de Savoie. Umberto (sønn av Amadeo II de Savoie og Jeanne de Genève) ble født 1070; døde 18 Sep 1103. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 439. Amadeo III de Savoie  Etterslektstre til dette punkt døde 1148, Nicosia, Cypros.

  88. 320.  Felicie de MontdidierFelicie de Montdidier Etterslektstre til dette punkt (217.Adèle9, 141.Ebles8, 93.Giselbert7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 3 Mai 1123, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Sancho I King of Aragón. Sancho (sønn av Ramiro I of Aragon og Gilberga de Couserans) ble født 1045 , Aragoien, Spania; døde Jun 1094, Huesca, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 440. Ramiro II King of Aragón  Etterslektstre til dette punkt ble født , Spania; døde 16 Aug 1149, Spania.

  89. 321.  Heinrich I von LimburgHeinrich I von Limburg Etterslektstre til dette punkt (218.Jutta9, 142.Friedrich8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1119, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid von Potterstein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 441. Agnes von Limburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1136, Tyskland.

  90. 322.  Mathilde von LuxemburgMathilde von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (219.Konrad9, 143.Giselbert8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Gottfried im Bliesgau. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 442. Gottfried I von Blieskastel  Etterslektstre til dette punkt
    2. 443. Hedwig von Blieskastel  Etterslektstre til dette punkt

  91. 323.  Welf IV von BayernWelf IV von Bayern Etterslektstre til dette punkt (220.Kunizza9, 144.Irmtrud8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1101.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertzog

    Familie/Ektefelle/partner: Judith van Vlaanderen. Judith (datter av Baudouin IV van Vlaanderen og Eleanor de Normandie) døde 1094. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 444. Heinrich, den Svarte  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Des 1126.

  92. 324.  Robrecht I van Vlaanderen, The FriesianRobrecht I van Vlaanderen, The Friesian Etterslektstre til dette punkt (221.Baudouin9, 145.Otgiva8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Flandern, Belgia; døde 13 Okt 1093, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve av Flandern

    Robrecht giftet seg med Gertrud von Sachen 1063. Gertrud (datter av Bernhard II von Sachsen og Eilica von Schweinfurt) ble født , Schweinfurt, Lower Franconia, Bavaria, Germany; døde 4 Aug 1113, Veurne, West-Vlaanderen, Vlaams Gewest, Belgium. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 445. Adele van Vlaanderen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia.

  93. 325.  Judit BalduinsdatterJudit Balduinsdatter Etterslektstre til dette punkt (221.Baudouin9, 145.Otgiva8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Toste Jarl Godwinson. Toste (sønn av Godvin Earl of Wessex og Gyda Torgilsdatter) døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 446. Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  94. 326.  Matilda of FlandernMatilda of Flandern Etterslektstre til dette punkt (221.Baudouin9, 145.Otgiva8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1031 , Lille, Frankrike; døde 11 Feb 1083, Caen, Normandie, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Vilhelm I, Erobreren. Vilhelm (sønn av Robert I de Normandie, Djevelen og Harlette de Falaise) ble født 1027 , Falaise, Normandie, Frankrike; døde 9 Sep 1087, Priory of St. Gervais, Rouen, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 447. Henry I de Normandie  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068 , Selby, Yorkshire, England; døde 1 Des 1135, Lyons-la Foret, Normandie, Frankrike.

  95. 327.  Adele van VlaanderenAdele van Vlaanderen Etterslektstre til dette punkt (222.Robrecht9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia.

    Adele giftet seg med Knud IV, Den Hellige 1081. Knud (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 448. Cæcilia Knudsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 449. Ingegerd Knudsdatter af Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

  96. 328.  Skule Jarl Tosteson, KongsfostreSkule Jarl Tosteson, Kongsfostre Etterslektstre til dette punkt (223.Judit9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrund Neversteinsdatter. Gudrund (datter av Neverstein Halldorson og Ingrid Sigurdsdatter) ble født , Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 450. Aasulv Skulesøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 451. Ragnhild Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  97. 329.  Henry I de NormandieHenry I de Normandie Etterslektstre til dette punkt (224.Matilda9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1068 , Selby, Yorkshire, England; døde 1 Des 1135, Lyons-la Foret, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    King of England 1100-1135

    Henry I (c. 1068/1069 – 1 December 1135) was the fourth son of William I of England. He succeeded his elder brother William II as King of England in 1100 and defeated his eldest brother, Robert Curthose, to become Duke of Normandy in 1106. A later tradition called him Beauclerc for his scholarly interests— he could read Latin and put his learning to effective use— and Lion of Justice for refinements which he brought about in the royal administration, which he rendered the most effective in Europe, rationalizing the itinerant court, and his public espousal of the Anglo-Saxon legal tradition.

    Henry's reign established deep roots for the Anglo-Norman realm, in part through his dynastic (and personal) choice of a Scottish princess who represented the lineage of Edmund Ironside for queen. His succession was hurriedly confirmed while his brother Robert was away on the First Crusade, and the beginning of his reign was occupied by wars with Robert for control of England and Normandy. He successfully reunited the two realms again after their separation on his father's death in 1087. Upon his succession he granted the baronage a Charter of Liberties, which linked his rule of law to the Anglo-Saxon tradition, forming a basis for subsequent limitations to the rights of English kings and presaged Magna Carta, which subjected the king to law.

    The rest of Henry's reign, a period of peace and prosperity in England and Normandy, was filled with judicial and financial reforms. He established the biannual Exchequer to reform the treasury. He used itinerant officials to curb the abuses of power at the local and regional level that had characterized William Rufus' unpopular reign, garnering the praise of the monkish chroniclers. The differences between the English and Norman populations began to break down during his reign and he himself married a descendant of the old English royal house. He made peace with the church after the disputes of his brother's reign and the struggles with Anselm over the English investiture controversy (1103–07), but he could not smooth out his succession after the disastrous loss of his eldest son William in the wreck of the White Ship. His will stipulated that he was to be succeeded by his daughter, the Empress Matilda, but his stern rule was followed by a period of civil war known as the Anarch

    Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 452. Elisabeth of England  Etterslektstre til dette punkt ble født 1083 , Talby, Yorkshire, England; døde 1150, Edinburg, Skottland.

  98. 330.  Henri de BourgogneHenri de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (226.Henri9, 147.Robert8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1 Nov 1112.

    Familie/Ektefelle/partner: Teresa of Castile and León. Teresa (datter av Alfonso VI de Castilla og Jimena Munoz) ble født 1080; døde 1 Des 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 453. Afonso I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 25 Jul 1109 , Guimaraens, Portugal; døde 6 Des 1185, Coimbra, Centro, Portugal.

  99. 331.  Magnus von SachsenMagnus von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (229.Ordulf9, 151.Eilica8, 99.Heinrich7, 62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1045 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Aug 1106, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Familie/Ektefelle/partner: Sofie of Hungary. Sofie (datter av Béla I of Hungary og Richeza of Poland) ble født 1040 , Ungarn; døde 18 Jun 1095, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 413. Eilika von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.
    2. 414. Wulfhild Billung  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland.

  100. 332.  Judith of BohemiaJudith of Bohemia Etterslektstre til dette punkt (230.Wratislaw9, 152.Judith8, 99.Heinrich7, 62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Bøhmen, Tjekkia; døde 25 Des 1086, Polen.

    Judith giftet seg med Wladyslaw I Herman King of Poland 1080. Wladyslaw (sønn av Kazimierz I Karol of Poland og Dobronega "Maria" of Kiev) ble født 1043 , Polen; døde 4 Jun 1102, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 409. Boleslaw III of Poland, Krzywousty  Etterslektstre til dette punkt ble født 20 Aug 1086; døde 28 Okt 1138.

  101. 333.  Berthold IV von AndechsBerthold IV von Andechs Etterslektstre til dette punkt (231.Gisela9, 153.Otto8, 99.Heinrich7, 62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 27 Jun 1151.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Sophie von Krain und Istrien. Sophie (datter av Poppo III von Krain und Istrien) døde 5 Sep 1128. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 454. Berthold V von Andechs  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Nov 1188.

  102. 334.  Adelheid von PottersteinAdelheid von Potterstein Etterslektstre til dette punkt (232.Judith9, 153.Otto8, 99.Heinrich7, 62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Heinrich I von Limburg. Heinrich (sønn av Walram II von Arlon og Jutta von Luxemburg) døde 1119, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 441. Agnes von Limburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1136, Tyskland.


Generasjon: 11

  1. 335.  Sverre SigurdsonSverre Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (233.Sigurd10, 154.Harald9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1151 , Bergen, Hordaland; døde 9 Mar 1202, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1184 - 1202.
    Kong Sverre dominerte den politiske og militære scenen i Norge gjennom hele sin 25-årige aktive periode. Norges sentrale politiske historie i denne epoken er Sverres historie. Om Sverre vet vi mer enn om noe annet norsk middelaldermenneske. Likevel har historikerne aldri blitt lei av å stille spørsmålet: Hvem var Sverre? Med dette har de ment: Hvem var han sønn til? Det kan vi aldri få sikkert svar på, og det kunne være fristende å si at det kan være det samme; men det ville være galt. For å forstå Sverre, er det nødvendig å drøfte spørsmålet. Og det er nødvendig for å forstå tiden.
        Først et riss av det man med sikkerhet vet om Sverre. Han dukket opp i Norge i 1176. Straks etter, i 1177, slo han seg i lag med birkebeinene. Det var den profesjonelle krigerflokken som hadde fulgt den nyss falne kong Øystein Møyla. Sverre sa seg å være sønn av kong Sigurd Munn, ble leder for birkebeinene og tok straks kongsnavn. Etter det hadde han stor fremgang, men oppnådde aldri å bli uomtvistet eller ubestridt enekonge.
    Om Sverres opphav vet vi det han selv fortalte, det som er nedskrevet i den sagaen som ble forfattet eller i hvert fall påbegynt i hans egen levetid. Etter denne fortellingen skulle han være født i Norge i 1151. Hans mor var en vestlandsk kvinne som hette Gunhild. Hun var gift med Unas kammaker, som ble holdt for å være far til Sverre. Bror av Unas var Roe, som ble biskop på Færøyene i 1161. Sverre ble sendt til fostring hos Roe, 5 år gammel. Der ble han opplært og viet til prest.
    Sverre vil så ha det til at Gunhild på sine eldre dager kom i anfektelse over Sverres unnfangelse. Hun reiste til paven i Roma og skriftet. Paven påla henne å fortelle Sverre at han i virkeligheten var sønn av Sigurd Munn. Og i 1175 reiste hun til Færøyene og fortalte Sverre at han var kongssønn.
    Av denne historien er noe etter alt å dømme rett, blant annet det som sies om morsætten, oppfostringen og prestevigselen. Noe er påviselig galt, som når det sies at Roe var bisp da Sverre var 5 år; det ble han minst fem år senere. Resten av historien er mer eller mindre utrolig, uten at det er mulig å føre definitivt bevis. Noen av de viktigste forhold som gjør historien usannsynlig skal nevnes:
    Kong Sigurd Munn var født i 1133, eller meget kort før. Han kan da neppe ha satt barn til verden før tidligst i 1148-49. Etter sagaens opplysninger skal Sverre ha vært presteviet før 1175. Etter kirkeretten skulle han da ha vært minst 30 år, eller født før 1145, da Sigurd Munn var 12 år gammel. Når ikke dette alene feller Sverres sak, er det fordi kirkeretten kan ha vært brutt.
    Utrolig tvers igjennom er Roma-ferden til kammakerens kone, pavens personlige inngripen og det pålegg han skal ha gitt henne. Det minste her er at i Roma oppholdt det seg på denne tid ingen pave. Den paven som den norske kirken holdt seg til, Alexander III, oppholdt seg lenger sør i Italia, i Agnani, Segni og Frentino. Viktigere er at 10 år tidligere hadde kirken i Norge fått innført den regel at bare ektefødte kongssønner hadde arverett til kronen. Pavelig medvirkning til å få flere kongelige bastarter fram i lyset er derfor meget usannsynlig, mildt talt.
    Flere av de urimelige trekk i Sverres historie skal ikke omtales. Det er ikke nødvendig. For det viktige er at det overhodet ikke finnes noen grunn til å tro at Sverre skulle være sønn til Sigurd Munn. Heller ikke Sverres påstand gir noen slik grunn. Videre er det ikke noen grunn til å mene at Sverre selv på noen måte kan ha kommet til å tro at han var kongssønn, slik enkelte har hevdet. Og slett ikke er det grunn til å mene at en bevisst forfalskning fra Sverres side skulle være merkelig, eller kaste uheldig lys over Sverres moral. Iallfall ikke om man måler Sverre med den eneste rimelige målestokk, den praksis man finner hos tidens respektable folk. Og det er den som belyser både Sverre og tiden.
        I borgerkrigenes mylder kan man, senest fra 1130-årene, merke fremveksten av to hovedgrupperinger blant de verdslige stormennene. Den ene hadde søkt fremgang ved oppslutning om kong Sigurd Jorsalfares etterkommere. Den andre støttet Harald Gille og hans avkom. Fra først av fantes det ikke klare geografiske skillelinjer mellom stormannsgrupperingene. Etter sagaen hadde likevel allerede Magnus Blinde, sønn til Sigurd Jorsalfare, sine fleste tilhengere i Trøndelag.
    Etter Magnus Blindes katastrofale nederlag i 1135 og fall mot Harald Gilles sønner i 1139, var oppslutning om Sigurd Jorsalfares linje foreløpig blitt umulig. Stormennene var henvist til å danne grupperinger omkring Harald Gilles sønner. Det vokste frem en stormannsgruppering med trøndersk tyngdepunkt omkring de to Harald-sønnene Sigurd Munn og Øystein. En annen gruppering samlet seg om deres bror Inge Krokrygg. Den siste var mest knyttet til Viken og Vestlandet.
    Den ledende mann innen Inge-partiet ble i 1161 den sørvestlandske lendmannen Erling Skakke, etter at både kong Inge selv og hans fremste mann, Gregorius Dagsson, var falt. Erlings fem år gamle sønn Magnus, dattersønn til Sigurd Jorsalfare, legemliggjorde muligheten for å forene det nyere Inge-partiet med de tradisjonelle krefter som ennå helst støttet Sigurd Jorsalfares etterkommere. Slik ble lendmannssønnen Magnus i en prekær situasjon tatt til konge i 1161, og det skjedde med kirkens tilslutning.
        I 1176 dro Sverre til Norge for å kreve sin rett til tronen. I Sverige ble han og endel av Birkebeinerne mottatt av jarlen Birger Brosa. Etter Øystein Møylas død ble Sverre nytt kongsemne for birkebeinene.
        For noen har Sverre fremstått som en politisk fornyer, i noen tilfeller nærmest som revolusjonær - den nasjonalromantiske oppfatningen av Sverre som kongen «som talte Roma midt imot», er sågar nedfelt i vår nasjonalsang. Andre har villet nedtone Sverres personlige betydning for en utvikling som ville ha kommet i alle fall. Noen har ment at Sverre var den kongeætlingen han ga seg ut for. Sverre selv opplyser at han var sønnen til Sigurd Munn og en kvinne fra Vest-Norge. Andre har ment at han ikke var kongesønn, men at han trodde det selv, da han ellers ville være psykologisk uforståelig. Et tredje syn er at sett i forhold til sin samtid, ville det ikke være oppsiktsvekkende om Sverre bevisst ga seg ut for å være noe han ikke var. Falsknerier var akseptable dersom de hadde et rettferdig formål. For kirkens menn gjaldt det å fremme Guds sak - om nødvendig ved hjelp av falske dokumenter. På Sverres tid grasserte forfalskninger av både dokumenter, relikvier og litterære verker.
    Det var alliansen omkring Magnus, nå 21 år gammel, hans aldrende far Erling jarl og kirkelederen erkebisp Øystein, som automatisk ble Sverres fiender da han reiste merket i 1177. Alliansen var nå blitt formidabel, den omfattet det meste av landets eldgamle aristokrati.
    Da Sverre kom til Norge, var situasjonen altså den at den regjerende kongen var kommet til makten gjennom åpent brudd på århundrelang sedvanerett. Han var bare lendmannssønn, og hans far hadde i mellomtiden drept en rekke kongssønner. Siden ingen kongssønn åpenbart var i stand til å ta opp kampen mot tronraneren og gjennomføre Gudsordning når det gjaldt kongearven, ville Sverre kunne betrakte seg som eller opptre som Guds redskap i så måte. At Sverre var prestelærd, gjør en slik tanke ikke mindre sannsynlig. Han var oppfostret hos biskopen på Færøyene og hadde gått i prestelære der. Ellers er Sverres beretning mindre troverdig. Historikerne er imidlertid samstemte om at Sverres begavelse og personlige egenskaper må ha vært utenom det vanlige.
        «Grýlas» beretning om Sverres par første år har preg av legende og eventyr etter mønster av tidens helgenbiografier. Det var utelukkende Sverres fortjeneste at birkebeinerne i den første tiden utholdt slit og savn, og at de kunne seire over mangedobbel overmakt. Sverre hadde sin styrke fra Gud. At han lyktes, viste at han var Guds utvalgte til kongegjerningen. 
    Sverres taktikk den første tiden virker imidlertid plausibel, med stadige streiftog mellom landsdelene og overraskende angrep på byer og sentrale bygder under fiendens kontroll. Gjennom slik geriljakrig kunne han underholde, trene og øke sin hær. 
    Kontroll over Trøndelag var trolig Sverres første mål. I denne landsdelen var det uvilje mot Erling Skakke og de krav på ytelser han stilte. Våren 1177 beseiret Sverre lendmennene til Magnus og bymennene i Nidaros og ble kongehyllet på Øyratinget den 13.03.1177. Året etter ble han slått av bymennene og erkebispens folk utenfor byen, men høsten samme år inntok han Nidaros og kunne for første gang sitte vinteren over i byen. 
    Forsommeren 1179 kom Erling Skakke og kong Magnus nordover med en stor flåte. Birkebeinerne rømte Nidaros, men kom overraskende tilbake 19. juli. På åkeren Kalvskinnet utenfor byen falt Erling, 10 lendmenn og nærmere 60 hirdmenn. Magnus og en del av hæren slapp unna sjøveien, men storparten av flåten falt i Sverres hender. 
    I Sverres saga er slaget på Kalvskinnet det store vendepunktet i hans kamp om kongemakten. Sverre var nå noe mer enn en flokkhøvding og ble i vide kretser regnet som konge. Sagaen lar ham før slaget love sine menn rang og rettigheter etter de motstanderne de felte. Selv om dette løftet ikke kunne holdes fullt ut, er det utvilsomt at mennenes samfunnsstilling ble vesentlig bedre. Birkebeinerflokken fikk en annen sammensetning etter slaget, da den fikk tilsig av trønderske bønder og høvdinger. Sverre hadde dertil vunnet et tilfluktssted og utgangspunkt for videre militære operasjoner. Etter at Sverre hadde satt seg fast i Nidaros i 1178, fant da også erkebiskop Øystein forholdene i byen uholdbare. Han forlot sitt bispesete og fulgte kong Magnus til i 1180, da han dro i landflyktighet til England. 
    Sverre hadde fotfeste i Trøndelag, men kong Magnus hadde støtte fra resten av landet. Sverre var aldri trygg på Vestlandet så lenge Magnus levde, og i Viken ikke engang etter Magnus' død. Også landets biskoper var mot Sverre, og Magnus kunne i tillegg hente støtte fra sin slektning kong Valdemar den Store i Danmark. Det er derfor forståelig at Sverre to ganger - i 1180 og 1181 - tilbød Magnus riksdeling. Det er også forståelig at Magnus avslo så lenge han oppfattet seg som den overlegne.
    Striden mellom Sverre og Magnus var bitrere og mer omfattende enn de tidligere tronstridighetene. Landsdeler ble mobilisert mot hverandre gjennom årlige leidangsutbud. I første rekke kjempet man om Bergen og Trondheim - partenes økonomiske, administrative og militære sentre. 
    De nærmeste årene etter Erling Skakkes fall var preget av dramatiske skiftninger og strategiske forflytninger fra partenes side. Etter et stort sjøslag utenfor Nordnes i Bergen, der Sverre klarte seg best, søkte partene helst å ta kontroll over motstanderens områder når han var opptatt på annet hold, og å utnytte dem økonomisk gjennom skattlegging og plyndring. Men sommeren 1183 gjennomførte Sverre et overraskelsesangrep mot Bergen, noe som forbedret hans stilling vesentlig. Han angrep om natta og drev motstanderne på vill flukt, slik at flåten deres falt i Sverres hender. Magnus søkte støtte i Danmark. 
    Erkebiskop Øystein var nettopp kommet tilbake fra England, trolig fordi Magnus hadde hatt fremgang året før. Etter sjøslaget i Bergen valgte han likevel å forlike seg med Sverre for å kunne vende tilbake til erkesetet. Her drev han arbeidet med å reise den nye Olavskirken og å bygge ut den norske kirkeorganisasjonen. Noe vennskap mellom ham og Sverre var det likevel aldri tale om. 
    Sverre satte «syslemenn» over Vestlandet og dro til Nidaros for vinteren. Syslemennene ble i løpet av borgerkrigstiden kongens fremste ombudsmenn i et område - en «sysle» - og var, i motsetning til lendmennene, ofte uten personlig tilknytning til området. Dette stilte dem friere til å gjennomføre kongens politikk enn om de hadde hatt personlige hensyn å ta. Sogningene reagerte på syslemennenes harde økonomiske krav og drepte dem i Lusakaupang i Sogndal. Over påske 1184 kom derfor Sverre nordfra for definitivt å slå ned motstanden på Vestlandet. Han var i ferd med å terrorisere sogningene da han for én gangs skyld ble overrumplet av kong Magnus, som kom seilende inn fjorden. Han var kommet til Viken fra Danmark på vårparten og hadde fått tilslutning av folk langs hele kysten. 
    Sverre lå ved Fimreite med 14 skip mot Magnus' 26, og 15. juli stod slaget. Sverres taktiske evner førte igjen til seier, og Magnus falt sammen med flere lendmenn. Denne seieren skaffet Sverre fotfeste på Vestlandet. 
    Tatt i betraktning Sverres utgangspunkt kan det virke overraskende at han kunne beseire sine motstandere. Han hadde en formidabel maktkonsentrasjon mot seg, kirken og det store flertall av lendmennene under ledelse av Erling Skakke og Magnus Erlingsson. Noen avgjørende hjelp utenfra var det ikke tale om, selv om slekts- og ekteskapsforbindelser østover ga ham tilfluktssteder i de vestsvenske grenseområdene. 
    Men selv om det store flertall av de verdslige aristokratene stod på Magnus' side, fantes det i 1177 likevel en stormannsgruppe, knyttet til Trøndelag, som så med motvilje på monopoliseringen av kongemakten og de kongelige inntektene som det gamle ingepartiet prøvde å få i stand rundt kong Magnus. Disse kom til å støtte Sverre. 
    Det verdslige aristokratiet var heller ikke lenger en fullt så farlig motstander som det tidligere hadde vært. Det gamle båndet mellom disse toppene og det gamle bondesamfunnet var i ferd med å løsne. Etter 40 års krig var ikke lendmennenes lokaltilknytning like fast som før. Det var ikke etablert nye bånd mellom bondesamfunnet og aristokratene i den nye funksjonen de hadde som kongens og kirkens ombudsmenn - gjerne i andre landsdeler enn de kom fra. 
    Viktigst for seieren over Erling og Magnus var utvilsomt Sverres politiske og militære begavelse. Som feltherre var Sverre sine motstandere overlegen. Han søkte alltid å ligge et hakk foran motstanderne ved å legge vekt på egen etterretningstjeneste og å ødelegge motpartens. Han sørget for å omgi seg med en velutstyrt profesjonell elitestyrke, og han lot bygge de første stenborgene i Norge - Sion (Sverresborg) ved Nidaros og Sverresborg i Bergen. 
    Sverre var sine motstandere overlegen også med hensyn til taktikk, disiplin og kampledelse. I tillegg til den tradisjonelle «svinefylkingen» som var vanlig i landstrid - en tett formasjon som gjorde det vanskelig å stikke av fra slaget, men som var lite smidig - brukte Sverre småflokker som sloss hver for seg og angrep der det passet best. Individuelle ferdigheter fikk da større spillerom. 
    Til sjøs pleide man å binde sammen fire-fem skip, en parallell til svinefylkingen, og legge disse i en rekke ved siden av hverandre. Fordelene og ulempene ved dette var de samme som ved svinefylkingen. Manøvreringsmulighetene var små. Sverre derimot lot sine skip operere fritt. De hadde da intet å frykte fra de sammenbundne motstanderskipene, og de kunne angripe der de gjorde størst skade. Dette forutsatte imidlertid at hvert av Sverres skip var motstandernes overlegne. Han la derfor vekt på å ha store skip med høye sider. 
    En annen forutsetning var Sverres personlige ledelse av kampen. I motsetning til gammel taktikk, der lederen skulle stå fremst i striden og inspirere sine menn gjennom personlig mot og kampvilje, drev Sverre rasjonell kampledelse. Han sørget for å ha oversikt over slagets gang og satte inn sine tropper der det var mest påkrevd. Dessuten holdt han tale foran store slag, med løfter og oppmuntring til sine menn. Sverres ry som feltherre kan etter hvert ha blitt et viktig våpen i seg selv, både når det gjaldt å inspirere egne menn, og når det gjaldt å demoralisere fienden. 
    Endelig synes det å ha vært særlig på tre områder Sverre søkte å skaffe seg en maktbasis i kampen om kongemakten. For det første samlet han om seg, som Sigurd Munns angivelige sønn, den tilsidesatte og misnøyde stormannsgruppe som hadde fulgt Sigurd Munn og Øystein i opposisjon mot Inges parti. For det andre åpnet han muligheten for menn av lavere ætter til å rykke inn i de posisjonene som de gamle stormennene hadde sittet i før de ble ryddet av veien. I talen før slaget på Kalvskinnet lovte han at den som drepte en lendmann, selv skulle bli lendmann, og at den som drepte en hirdmann, selv skulle bli hirdmann. For det tredje forsøkte han øyensynlig, særlig i Trøndelag, å skape seg en bredere basis ved å støtte bøndenes motstand mot de nye og harde økonomiske kravene fra kirken i form av tiende, peterspenger, bot for flere typer forbrytelser, økte bøter og bøter etter full sølvkurs, det vil si at man i stedet for å betale bøtene med mynt som inneholdt 50 prosent sølv, nå skulle betale det dobbelte.
        Alt før slaget ved Fimreite ble det inngått et slags forlik mellom erkebiskop Øystein og Sverre. Øystein konsentrerte seg om indre organisering av kirken og byggearbeidene på Nidarosdomen. Men Sverre oppnådde neppe mer enn motvillig nøytralitet fra Øysteins side. Dette fremgår av at Øystein som sin etterfølger utpekte Sverres verste motstander blant biskopene, stavangerbispen Eirik Ivarsson. Eirik var en nidkjær gregorianer som stod fast på kravet om kirkens frihet, og han hadde fulgt Magnus i direkte strid mot Sverre. Selv om Sverre stod mot Eirik, bøyde han seg for valget da erkebiskop Øystein døde i 1188. Eirik dro til paven og kom året etter vigslet tilbake. Det kom snart til åpen konflikt mellom ham og Sverre. 
    I Sverres strid med kirken var det to komponenter. Den ene var en kamp for å bevare og gjenvinne kongens kontroll med kirken. På samme måte som kongene i andre land i Europa på denne tiden (jf. Henrik II og Thomas Beckett i England) grep Sverre inn mot de vidtgående kravene om selvstyre og samfunnsmakt som kirken hadde reist. Den andre komponenten var en situasjonsbestemt kamp forårsaket av Sverres spesielle stilling. I og med at han reiste tronkrav i strid med kirkens kronete konge, måtte Sverre få kirken til fiende.
    Det striden særlig kom til å stå om, var de rettighetene kirken hadde fått under Magnus Erlingssons kongedømme, eller til dels allerede ved opprettelsen av erkebispesetet i 1152-53. Dette gjaldt flere hovedspørsmål. Viktig var spørsmålet om kirkens innflytelse ved kongevalg, slik denne fremgår av tronfølgeloven av 1163. Sverre hadde ikke noe valg når det gjaldt å forkaste denne loven, etter den hadde han intet krav på tronen. Når han forkastet loven, innebar dette samtidig at Magnus Erlingssons kongedømme var ulovlig, og dermed også de rettighetene kirken hadde fått av ham. 
    Også spørsmålet om innsettelse i kirkelige embeter, særlig bispeembeter, måtte skape strid. Biskopene var fyrster med svære inntekter og betydelig makt også rent militært, da de hadde privat huskarfølge som en verdslig stormann. Bispeembetene var ettertraktet blant menn av høy byrd og blant menn i kongens tjeneste. Kontroll over innsettelse i disse embetene var derfor ett av de betydeligste maktmidlene kongen hadde. På denne måten kunne han belønne trofaste tjenere og knytte politiske bånd med mektige menn og ætter. Etter den eldste ordningen ble da også biskopene utpekt av kongen. Men senest under Magnus Erlingsson var prinsippet om frie kirkelige valg blitt anerkjent. 
    Spørsmålet om «patronatsretten» var også egnet til å skape konflikt. Patronatsretten, retten til å eie kirker og å tilsette prester ved de kongelige egenkirkene eller kapellene, hadde betydning for kongens mulighet til å styre effektivt. De geistlige ved disse kirkene var i stor grad å betrakte som kongens forretningsdyktige menn; de var lese- og skriveføre, og for Sverre ville det være utålelig at fiendtligsinnete biskoper skulle bestemme hvilke geistlige tjenere kongen skulle ha. 
    Kravet om kirkens domsrett innebar at geistlige i prinsippet skulle dømmes av kirkens domstoler. Disse domsstolene skulle dessuten dømme legfolk i åndelige saker, det vil si i saker som gjaldt brudd på kirkens bud, og delvis også i saker som gjaldt kirkens økonomiske rettigheter. Under Magnus hadde kirken reelt fått en viss jurisdiksjon i klerkemål. Men etter de gamle norske landskapslovene var det de ordinære, verdslige tingene som skulle dømme i alle slike saker. Sikkert er det at Sverre nektet å anerkjenne kirkens domsrett i den grad kirken selv ønsket. Dette var ikke minst et økonomisk spørsmål, da bøtene var blant de viktigste offentlige inntektene. Slik kom det altså til å stå strid om kirkens rettsmyndighet. 
    Sverre ville dessuten begrense størrelsen på erkebiskopens militærstyrke. Etter gammel lov skulle erkebispen dra omkring med kun 30 mann. Når Sverre innskjerpet dette, kan det også ha vært for å spare bøndene for utgifter og derigjennom skaffe seg økt popularitet. Erkebispefølget skal nemlig ha vært på hele 90 mann.
    Enda et stridsspørsmål gjaldt kroningen av Sverre. Han hadde banet seg veien til kongemakten ved hjelp av sverdet. Men enhver makthaver, likegyldig i hvor høy grad han bygger sin stilling på makt, vil ha et behov for å søke legitimitet. Kroningen, som for første gang i Norge og Norden fant sted da Magnus Erlingsson ble kronet i 1163 (eller 1164), ga kongen en styrket, oververdslig legitimitet. Kroningen symboliserte Guds godkjennelse av kongen. Sverre hadde flere meget sterke grunner til å forsøke å bli kronet. Viktigst var kanskje at kroningen måtte utføres av kirkens representanter. Kirkens menn fikk derfor, på grunn av den gud-anerkjente stilling kroningen medførte, større vanskeligheter med åpent å motarbeide ham som kronet konge. Kroningen av Sverre ble møtt med argumenter som at han hadde brutt sitt presteløfte, og at han var bigamist.
    Erkebiskop Eirik nektet å krone Sverre uten pavens tillatelse, noe som kan ha utløst den åpne striden mellom partene. Sverre kunne ha flere grunner for å ønske kroning; styrket legitimitet, styrket stilling overfor andre kongsemner som etter hvert dukket opp, og dersom kirkens representanter kronet Sverre, kunne de vanskelig motarbeide ham. 
    Striden førte til at at erkebiskop Eirik forlot erkestolen i 1190 og søkte tilflukt hos erkebiskop Absalon i Lund. Begge parter appellerte til paven, men på grunn av paveskifte i 1191 gikk det fire år før kurien tok stilling i striden. I mellomtiden opptrådte Sverre som kirkens leder i Norge. På et riksmøte i Bergen i 1194 fikk han vigslet sin engelskfødte hirdprest Martin til biskop i Bergen og lot seg krone av bispekollegiet med biskop Nikolas av Oslo som leder av seremonien. Nikolas gjorde dette truet på livet, ifølge sagaen fordi han hadde støttet «øyskjeggenes» opprør på Orknøyene mot Sverre året før. 
    Like etter stilte pave Celestin III (1191-98) seg på erkebiskop Eiriks side i striden. Han stadfestet både den norske kirkes rettsstilling i samsvar med nyordningen av 1152-53 og innrømmelsene og reformene fra kong Magnus' tid. Den pavelige bullen endte med trussel om ekskommunikasjon av den som trosset disse bestemmelsene. I henhold til dette lyste Eirik Sverre i bann. Paven lot bannlyse biskopene som hadde kronet Sverre, og Eirik kalte dem til seg til Lund. Senest i 1199 hadde alle de andre norske biskopene også forlatt landet og sluttet seg til erkebiskopen i Danmark. Om de ikke hadde gjort dette, ville de blitt bannlyst av en ny pave, Innocens III.
    Sommeren 1196 reiste biskop Nikolas «baglerflokken» («bagall» = bispestav) mot Sverre i samråd med erkebiskop Eirik. Nikolas var sønn av Harald Gilles tidligere dronning Ingrid og følgelig Inge Krokryggs halvbror. Inge ble kongehyllet på Borgarting samme år. Baglerne behersket Viken og Opplandene (første baglerkrig 1196-1202).
    Nikolas opptrådte de følgende årene som politisk og militær leder av baglerflokken. Den kirkelige motstanden mot Sverre var med dette knyttet sammen med en verdslig reisning som etter hvert samlet alle Sverres motstandere i Norge. Sverres saga forteller at Sverre ble løst av bannet gjennom pavebrev. At disse brevene var falske, fremgår av et ekte brev fra pave lnnocens III (1198-1216), som også befalte de norske biskopene å «lyse interdikt», forbud mot kirkelige tjenester, over de landsdelene som støttet Sverre. Sverre var i bann til sin dødsdag.
        Etter at birkebeinene hadde beseiret heklungene i 1184, tok kuvlungene opp kampen. Jon Kuvlung, angivelig sønn til Inge Krokrygg, ble kongehyllet på Haugating i 1185 og styrte i Viken inntil han falt i et slag mot birkebeinene i Bergen i 1188. Tre mindre reisninger på Østlandet i årene 1189-91 - Sigurd Brennas flokk 1189, vårbelgflokken 1189-90, breiskjeggflokken 1190-91, hver med sitt kongsemne - ble slått ned av bønder og bymenn i Viken. Deres kongsemne, Sigurd, angivelig sønn av Magnus Erlingsson, ble kongehyllet på Haugating. Øyskjeggene satte seg fast på Vestlandet, men ble beseiret av birkebeinene i et slag ved Florvåg ved Bergen i 1194, der Sigurd falt.
    Til tross for flere reisninger mot Sverre var tiåret 1184-93 det roligste i Sverres kongstid, og han brukte det til å befeste sitt kongedømme. Et tegn på dette er hans ekteskap med svenskekongens søster, Margret Eriksdotter. Det lyktes ham også å styrke sitt herredømme på Vestlandet i den grad at hans fiender blant vestlandske storætter måtte fortsette kampen fra Viken. Viken ble dermed sentrum for baglerne og kampen mot Sverre.
    Reisningene mot Sverre var ikke opprør mot en lovlig, anerkjent og veletablert regjeringsmakt. Det er tale om en kontinuerlig kamp om kongedømmet, der styrkeforholdet ofte var temmelig likt. Det er også lett å se kontinuitet fra Magnus Erlingssons parti og til de aller fleste flokkene som reiste seg mot Sverre. Det var de samme personene, ættene og grupperingene som gang på gang tok ledelsen i striden mot ham. 
    Sverres tre siste regjeringsår var preget av kraftig militær innsats for å knekke motstanden i Viken, men han lyktes ikke. Baglerne på sin side gjorde flere mer eller mindre vellykkete angrep på Sverres kjerneområder - Trondheim i 1197, Bergen i 1198.
    Denne andre fasen av borgerkrigene skiller seg fra den første på flere områder. Mens striden om kongedømmets begrensete ressurser i første fase først og fremst var en personstrid, dannet det seg fra slutten av 1150-tallet mer eller mindre faste partigrupperinger. Det avgjørende her var at partene ikke ville underkaste seg motpartens konge, men satte opp kongsemner ved behov. Håkon Herdebrei var den første, Magnus Erlingsson den neste og viktigste. Partiene rundt disse går i hele perioden igjen under forskjellige navn, på den ene siden ingepartiet/magnuspartiet og baglerne, på den andre siden Håkon Herdebreis parti, sverrepartiet og birkebeinerne. Det kan videre se ut til at magnuspartiet representerte en begynnende aristokratisk samling rundt Magnus Erlingsson etter partiets seier i begynnelsen av 1160-tallet, ikke minst på grunn av Erling Skakkes lederskap og økte inntekter gjennom bøter, takket være styrket kongelig rettshåndhevelse. 
    Sverrepartiet hadde, selv med oppslutning av gamle aristokrater som ikke ville underkaste seg Erling Skakke, en annen sosial sammensetning. Det nye aristokratiet rundt Sverre besto av menn med lavere rang som under Sverre så sin sjanse til avansement. Oftest har dette vært personer fra sjiktene under det gamle aristokratiet, men kun unntaksvis var det tale om at folk fra lavere sosiale lag rykket opp i slike posisjoner. 
    I den første fasen av borgerkrigene ble striden ført av kongenes hird og stormennenes huskarer. Disse gruppene utgjorde kjernen av de stridende også i andre fase, der det skjedde en økt profesjonalisering av disse krigerne - særlig under kong Sverre. Men i denne fasen ble folket i mye sterkere grad trukket inn i striden ved at partene lot kalle ut leidangsflåten i de landsdelene de behersket. Man ble nå avhengig av disse styrkene for å kunne hevde seg. 
    Vi har vært inne på at det ikke synes å ha vært regionale motsetninger av betydning i den første fasen. Slike geografiske motsetninger opptrådte imidlertid etter 1160, særlig etter at Sverre dukket opp i 1177. Da borgerkrigene brøt ut, styrte kongene gjennom personlige kontakter blant stormennene rundt i landet og ved selv å være til stede. Kongen kunne imidlertid ikke være over alt, og tilslutningen var ikke like sterk i alle landsdeler. Det var begrenset hvor store områder kongene personlig kunne kontrollere. Kongene satte seg etter hvert fast i forskjellige landsdeler der de mobiliserte befolkningen. 
    I kystlandet var skip en forutsetning for kontroll. Vestlandet ble de etablerte kongenes landsdel fordi de der kunne skaffe seg stor flåte. Først når de hadde nådd en viss styrke, kunne opprørerne skaffe seg skip og utfordre makthaverne på hjemmebane. Men opprørsflokkene oppstod helst nær områder som lot seg erobre fra innlandet, det vil si i Trøndelag og Viken. I praksis var det svært vanskelig å beherske begge områdene samtidig. Disse landsdelene var derfor alltid på hver sin side i striden, og partidannelsen førte i løpet av perioden til at Trøndelag kom til å støtte Sverre, Viken hans motstandere. De regionale motsetningene oppstod altså som en følge av konflikten. 
    Da kirken valgte side i konflikten ved å krone Magnus Erlingsson, brakte dette en ideologisk komponent inn i striden. Denne kom til overflaten etter at Sverre trådte frem som tronkrever. Striden kom på dette planet for det første til å stå mellom på den ene side det tradisjonelle arvekongedømmet representert ved Sverre og på den andre siden kongedømmet av Guds nåde representert ved Magnus Erlingsson og støttet av kirken. For det andre stod striden om hvorvidt kirken skulle være en nasjonalkirke under kongens ledelse slik Sverre krevde, eller om den skulle være en frittstående, selvstyrt kirkeorganisasjon, en samfunnsmakt parallelt med kongemakten.
    Under beleiring av en baglerflokk på Berget i Tønsberg ble Sverre syk. På senvinteren 1202 lå kong Sverre dødssyk i Bergen. Baglerkongen Inge Magnusson satt på Opplandene, og hans flokk behersket ellers hele kystlandet fra Stad til innløpet av Trondheimsfjorden. På sitt dødsleie var Sverre opptatt av de problemer og nye muligheter sønnen Håkon ville stå overfor etter hans egen bortgang. I et brev skal han ha rådet sønnen Håkon til forlik med kirken.
    Sverre døde i Bergen 09.03.1202 og ble bisatt i Kristkirken i Bergen.
    Samme år ble Inge felt av bønder på Helgøya i Mjøsa.

    Sverre giftet seg med Margrete Eriksdotter 1185. Margrete (datter av Erik, Den Hellige og Kristina Bjørnsdatter) ble født , Uppsala, Sverige; døde 1209. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 455. Håkon III Sverresson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1177 , Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1 Jan 1204, Bergen, Hordaland.

  2. 336.  Cecilla SigurdsdatterCecilla Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (233.Sigurd10, 154.Harald9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1155; døde 1186, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Cecilia ble som voksen sendt av Erling Skakke til Värmland i Sverige i 1177, hvor hun ble gift med Folkvid lagmann. Etter at kong Sverre hadde seiret over kong Magnus Erlingson, giftet han henne 1184 bort til sin lendmann Bård Guttormsson på Rein. Cecilia hadde forlatt sin mann Folkvid og reist tilbake til Norge – fordi hun «elsket ham lite». Kong Sverre satset mye på tilslutning fra Bård Guttormson til Rein. Dette viser seg blant annet at han lot sin «søster» Cecilia erklære at ekteskapet med Folkvid lagmann var ugyldig og giftet henne med Bård.
    Ekteskapet mellom Bård Guttormsson og Cecilia ble mislikt av kirken og anfektet flere ganger ettersom ekteskapet ikke var blitt erklært ugyldig og Folkvid lagmann ennå levde. Da erkebiskop Øystein gjorde innvendinger, hevdet hun at hun aldri hadde vært virkelig gift med Folkvid, men bare vært hans frille. Tyve år senere tok imidlertid erkebiskop Eirik det standpunkt at hun hadde vært lovlig gift med Folkvid, og at ekteskapet med Bård derfor var ugyldig.
    I ekteskapet med Bård Guttormsson ble Cecilia mor til den senere kongen, Inge Bårdsson (død 23. april 1217). Cecilia døde kort tid etter denne fødselen i 1185. Med den tidligere ektemannen, Folkvid lagmann, hadde Cecilia den siden så kjente sønnen Håkon Galen (død 1214). Håkon Galen var jarl i Norge og tronpretendent. I ekteskapet med Kristina Nilsdatter, datterdatter til Erik den hellige, fikk Håkon en sønn som ble døpt Knut . Cecilias andre ektemann Bård Guttormson på Rein døde 3. april 1194, i Bergen. Ekteskapet deres ble knappe året gammelt og ektemannen overlevde hustruen med 9 år.

    Familie/Ektefelle/partner: Baard Guttormsson, Rein. Baard (sønn av Guttorm Aasulvsøn, Rein og Sigrid Torkelsdatter) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 456. Inge Baardson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1185 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 23 Apr 1217, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Folkvid the Lawspeaker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 457. Peter Steyper  Etterslektstre til dette punkt døde 1210.

  3. 337.  Ivar Åleson MokIvar Åleson Mok Etterslektstre til dette punkt (234.N.N10, 154.Harald9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Notater:

    Håkon Håkonssons saga opplyser ikke hvem Olav Mok var sønn av, men beretter at hans farfar het Aale Varg og var lendmann på Romerike. Hans farmor var ifølge sagaen en datter til Kong Harald Gille. Olavs far var angelig også lendmann.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 458. Olav Mok  Etterslektstre til dette punkt døde 1224.

  4. 338.  Ragnvald JonssonRagnvald Jonsson Etterslektstre til dette punkt (235.Margrete10, 154.Harald9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 15 Jun 1184.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 459. Jon Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt

  5. 339.  Hallkjell JonssonHallkjell Jonsson Etterslektstre til dette punkt (235.Margrete10, 154.Harald9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1194.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Erlingsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 460. Ragnvald Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1217.

  6. 340.  Olav UgjævaOlav Ugjæva Etterslektstre til dette punkt (236.Maria10, 155.Øystein9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1169, Danmark.

    Notater:

    Olav var sønn til Gudbrand Skavhoggsson (Guðbrandr Skafhǫggsson) og Maria Øysteinsdotter (María Eysteinsdóttir), datter av kong Øystein Magnusson. Han blei oppfostra av Sigurd Agnhatt (Sigurðr agnhǫttr) på Oppland. På slutten av 1160-talet blei Norge styrt av jarl Erling Skakke mens sønnen hans, kong Magnus Erlingsson, var mindreårig. Erling hadde lyktes i å få gjort sønnen til konge etter langvarige kamper mot andre kongsemner siden midten på 1150-tallet. I 1167 reiste Sigurd Agnhatt og fostersønnen Olav en flokk på Oppland og ga Olav kongsnavn, mens Erling Skakke var i Danmark. Etter at Erling vendte tilbake til Norge for å bekjempe reisinga angreip Olav og hans menn Erling i et bakhold på Rydjokul i Sørum. Erling blei skada og kom seg så vidt unna. I følge sagaene blei det sagt at Olav var uheldig som ikke fikk drept Erling i denne kampen, og slik fikk Olav tilnavnet, som betyr omtrent Olav den uheldige. Året etter reiste Olav og flokken hans til Viken (Oslofjord-området), der de blei slått i et slag ved Stanger (i Våler i Østfold). Sigurd Agnhatt blei drept i slaget, men Olav kom seg unna og flykta til Danmark. Året etter blei han sjuk og døde der. Sagaene forteller at danskane holdt ham for å være hellig.
    Olav og reisinga hans blei omtalt i kongesagaene Heimskringla og Fagrskinna. Disse to sagaene er uenige om han døde i Århus eller Ålborg.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 461. Harald Olavsen Bratt  Etterslektstre til dette punkt

  7. 341.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (237.Kristin10, 156.Sigurd9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson. Hallkjell (sønn av Jon Hallkjellsson og Margrete Haraldsdatter Gille) døde 1194. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 460. Ragnvald Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1217.

  8. 342.  Magnus V OrmssonMagnus V Ormsson Etterslektstre til dette punkt (237.Kristin10, 156.Sigurd9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Bjørnsdatter. Estrid (datter av Bjørn Byrdarsvein og Rangrid Guttormsdatter, Rein) ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 462. Ingebjørg Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1170.

  9. 343.  NN of KentyreNN of Kentyre Etterslektstre til dette punkt (238.Kenneth10, 157.Raghnhild9, 101.Olof8, 64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnavald Gudrødsson. Ragnavald (sønn av Gudrød IV Olofsson, Den Svarte og N.N) ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 463. Gudrød Ragnvaldsson Don  Etterslektstre til dette punkt ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

  10. 344.  Ruarir MacRagnaldRuarir MacRagnald Etterslektstre til dette punkt (239.Rognvald10, 157.Raghnhild9, 101.Olof8, 64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 464. Dugald MacRuairi  Etterslektstre til dette punkt døde 1268.

  11. 345.  Magnhild OlavsdatterMagnhild Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (240.Olof10, 158.Gudrød9, 101.Olof8, 64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1230 , Isle of Man, England; døde 1295, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    År 1292 flyttade prinsessan Maud (Matilda) de flesta av de gamla laghandlingarna från Isle of Man till Trondheim i Norge, där de senare förstördes vid en brand. (J. Johnson)

    Magnhild giftet seg med Torleif Haraldsson 1266, Isle of Man, England. Torleif (sønn av Harald Gudrødsson) ble født 1228 , Isle of Man, England; døde 1290, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 465. Hallstein Torleifsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1272 , Isle of Man, England; døde 1345, Egge, Steinkjer, Nord-Trøndelag.

  12. 346.  Gudrød Ragnvaldsson DonGudrød Ragnvaldsson Don Etterslektstre til dette punkt (241.Ragnavald10, 158.Gudrød9, 101.Olof8, 64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: N.N of Galloway. N.N ble født 1180 , Galloway, , Kirkcudbright, Scotland; døde, Isle of Man, England; ble begravet , Kristiansand, Vest-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 466. Harald Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1207 , Isle of Man, England; døde 1287, Norge.

  13. 347.  N.N GuttormssonN.N Guttormsson Etterslektstre til dette punkt (242.Ingrid10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 467. N.N  Etterslektstre til dette punkt

  14. 348.  Estrid BjørnsdatterEstrid Bjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (243.Rangrid10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Magnus V Ormsson. Magnus (sønn av Erling Skakke Ormsson og Kristin Sigurdsdatter) ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 462. Ingebjørg Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1170.

  15. 349.  Skule Baardson, JarlSkule Baardson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (244.Baard10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Notater:

    Konge av Norge 1239 - 1240.
    Skule blir i 1204 sammen med sin bror, Guttorm, nevnt som fostersønner hos morfaren Erling på Kviden. De ble straks etter flyttet til den nyvalge kongen, halvbroren Inge Baardsson.
    Kort før Kong Inges død 23.04.1217 ble Skule av Inge gjort til hirdstyrer og fikk jarlenavn. Senere gjorde Skule krav på Norges krone samtidig med Håkon Håkonsson som imidlertid på riksmøtet i Bergen i 1223 ble kjent eneberettiget til tronen. Skule fikk likevel Frostatingslagen med Sundmøre, men det var ikke tilstrekkelig for ham. I 1237 ga Håkon, som i 1225 hadde ektet hans datter, Skule hertugnavn og styret over tredjedelen av landets sysler.
    Skule tok imidlertid kongsnavn på Øreting i 1239, og gikk i åpen strid mot Håkon. Han dro med sin hær sydover for å underlegge seg de landsdeler som ikke hørte til hans sysler, men i Oslo led han nederlag. Han flyktet til Nidaros og tok sin tilflukt i Elgeseter kloster. Dette ble stukket i brand, og da Skule kom ut med sine menn, ble han drept.
    Skule ble jordet i Kristkirken i Nidaros.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Nikolasdatter. Ragnhild (datter av Nikolas Pålson Kuvang) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 468. Margrethe Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1212; døde 1270, Reins kloster.
    2. 469. Ragndid Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Stein, Hole, Buskerud.

  16. 350.  Ingebjørg BaardsdatterIngebjørg Baardsdatter Etterslektstre til dette punkt (244.Baard10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1240, Torneberg, Ringerike.

    Ingebjørg giftet seg med Alv Erlingson 1221, Bergen, Hordaland. Alv (sønn av Erling, Den Gamle) ble født 1190 , Torneberg, Ringerike; døde 1250, Torneberg, Ringerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 470. Erling Alvsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1220 , Torneberg, Ringerike; døde 1283, Torneberg, Ringerike.
    2. 471. Ragndid Alfsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Torneberg, Ringerike.

  17. 351.  Inge BaardsonInge Baardson Etterslektstre til dette punkt (244.Baard10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1185 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 23 Apr 1217, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Han var sønn av Sverre Sigurdssons søster Cecilia og høyadelsmannen Bård Guttormsson av Reinsætten. Hans halvbror var Skule Bårdsson som ble Norges første hertug. Inge ble valgt til konge av birkebeinerne i 1204.
    Han hadde kongesete i Trondheim, og hadde også herredømme over store deler av vestkysten. Borgerkrigsperioden i norsk historie varte fra 1130 til 1240.
    Han kjempet mot baglerne frem til 1208, da det kom til forlik mellom ham og baglerkongen Filippus Simonsson, som fikk styre over Viken. Forliket fant sted på Kvitsøy i Rogaland og ble kjent som «Kvitsøyforliket». Konfliktene mellom baglere og birkebeinere tok slutt da både Inge og Filippus døde i 1217. Etterfølgeren, Håkon IV Håkonsson, ble anerkjent av både baglere og birkebeinere. Inge er gravlagt i Nidarosdomen i Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Gyrid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 472. Guttorm Ingeson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1206; døde 1226, Helgøya, Ringsaker, Hedemark.

  18. 352.  Sigrid BaardsdatterSigrid Baardsdatter Etterslektstre til dette punkt (244.Baard10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Sigurdson. Jon (sønn av Sigurd Kåreson og Ingrid Arnesdatter) ble født 1152 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1214, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 473. Baugeide Jonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.
    2. 474. N.N Jonsdatter, Austråt  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  19. 353.  Torbjorg AssulvsdatterTorbjorg Assulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (245.Åsulf10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eirik av Austerraat. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 475. N.N Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt

  20. 354.  Ragnvald HallkjellssonRagnvald Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (248.Ragnhild10, 161.Erling9, 103.Ragnhild8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1217.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 476. Hallkjell Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt

  21. 355.  Ingebjørg MagnusdatterIngebjørg Magnusdatter Etterslektstre til dette punkt (249.Magnus10, 161.Erling9, 103.Ragnhild8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Peter Steyper. Peter (sønn av Folkvid the Lawspeaker og Cecilla Sigurdsdatter) døde 1210. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 477. Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  22. 356.  N.N BjørnsdatterN.N Bjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (250.Bjørn10, 162.Åsa9, 103.Ragnhild8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Olav Håkonsson Smørkul. Olav (sønn av Håkon Olavsson Fauk og N.N) ble født , Ruuge, Østfold, Norge; døde 1200, Verne kloster, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 478. Borghild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1190 , Varteig, Rygge, Østfold, Norge; døde 1220, Varteig, Rygge, Østfold, Norge.

  23. 357.  Halstein Snåk BotolvssonHalstein Snåk Botolvsson Etterslektstre til dette punkt (251.N.N10, 162.Åsa9, 103.Ragnhild8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1147 , Sogn og Fjordane; døde 15 Jun 1184, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 479. Orm Halsteinsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1182 , Sogn og Fjordane; døde, Sogn og Fjordane.

  24. 358.  Ivar SunessønIvar Sunessøn Etterslektstre til dette punkt (252.Astrid10, 163.Agmund9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 480. Arne Ivarsson, Kongsmaag  Etterslektstre til dette punkt ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  25. 359.  Aale AnunanssonAale Anunansson Etterslektstre til dette punkt (253.Anunan10, 163.Agmund9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1106 , Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Guttormsdatter. Tora (datter av Guthorm "Gråbard" Sigurdson) ble født , Fluberg, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 481. Gaut Aalesson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

  26. 360.  Borghild DagsdatterBorghild Dagsdatter Etterslektstre til dette punkt (254.Dag10, 164.Eiliv9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kåre Saxeson, Kongsbror. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 482. Sigurd Kåreson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1105 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  27. 361.  Erling Skakke OrmssonErling Skakke Ormsson Etterslektstre til dette punkt (255.Orm10, 165.Ragna9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Kristin Sigurdsdatter. Kristin (datter av Sigurd Magnusson, Jorsalsfare og Malmfrid Mstislavsdatter) ble født 1120; døde 1178. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 483. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 484. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  28. 362.  Åsa OrmsdatterÅsa Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (255.Orm10, 165.Ragna9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Nikolaus Bertorgsson Maase. Nikolaus (sønn av Bergtor Bjørnson Bukk) ble født 1100 , Sunde i Sunnhordland, Kvinnherad, Hordaland, Norge; døde 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 485. Bjørn Nikolasson Bukk  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 486. N.N Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt

  29. 363.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (256.Håkon10, 166.Pål9, 105.Ingebjørg8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

    Ingebjørg giftet seg med Olof I Gudrödsson Bitling 1115. Olof (sønn av Gudrød III Haraldsson, Crowan og Ragnhild Haraldsdotter) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 487. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

  30. 364.  SigridSigrid Etterslektstre til dette punkt (257.Herborg10, 166.Pål9, 105.Ingebjørg8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Sigridson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 488. Ulvhild Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  31. 365.  Raghnhild OlofsdotterRaghnhild Olofsdotter Etterslektstre til dette punkt (258.Ingebjørg10, 167.Håkon9, 106.Ragnhild8, 67.Ragnhild7, 38.Thorborg6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Raghnhild giftet seg med Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll 1160. Somerled (sønn av Gillebride Thane of Argyll) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 489. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 490. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

  32. 366.  Ulvhild PålsdatterUlvhild Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (259.Sigrid10, 168.Herborg9, 106.Ragnhild8, 67.Ragnhild7, 38.Thorborg6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Baard Guttormsson, Rein. Baard (sønn av Guttorm Aasulvsøn, Rein og Sigrid Torkelsdatter) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 491. Sigrid Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

  33. 367.  Jon Gautsson, OrnesJon Gautsson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (260.Gaut10, 169.Tora9, 107.Guthorm8, 68.Sigurd7, 39.Guttorm6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

    Notater:

    Jon Gautson på Ænes hadde flere sønner som er velkjent fra historien. Først var det Arnbjørn Jonsson, som var en av baglernes høvdinger og var med i det illgjetne drap av Einar kongsmåg ved Stavanger domkirke år 1205. Senere ble han dog en av kong Håkon Håkonsons mest betrodde menn. En annen av Jon Gautssons sønner var Askell Jonsson, som i mer enn 28 år var biskop i Stavanger bispedømme; han var en fremragende administrator og en av kong Håkons beste venner. Den tredje av Jon Gautssons sønner var Gaut Jonsson på Mel.

    Er nevnt i Norgeshistorien som en av Kong Magnus og ErlingSkakkes fremste støtter. Se Bjørn Nygaards bok side 1 nr. 2. Han levde på Ænes i Kvinherad.

    Som sin far og sin bror Munan var Jon Gautsson også lendermann. Han var i tjeneste for kong Magnus IV Erlingsson. Jon og Munan var med i slaget ved Nordnes mot Sverre Sigurdsson da han kjempet mot kong Magnus IV om den norske tronen. Da kong Magnus IV Erlingssonhadde fallt i slaget på Fimreite i Sognefjorden i 1184 og kong Sverre Sigurdsson hadde etablert seg som den nye norske kongen, synes det som om de to brødrene sluttet fred med ham og sener kunne ta tilbake sine eiendommer. Vi kjenner ikke navnet til Jons hustru, men fem av barna synes identifisert. Fornavnet til datteren er imidlertid ukjent.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 492. Arnbjørn Jonsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født 1188 , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde 1240, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.
    2. 493. Sigurd d.e. Jonson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

  34. 368.  Sigurd Haraldsson MundSigurd Haraldsson Mund Etterslektstre til dette punkt (261.Harald10, 170.Magnus9, 108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1133; døde 10 Jun 1155, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1138 - 1155.
    Gillesønnene ble tatt til konger etter farens død. Inge Krokrygg på Borgarting og Sigurd Munn på Øreting. Øystein kom til Norge og ble tatt til samkonge på Øreting i 1142 under formynderskap av de mektige lendermenn. Etter at Sigurd Slembe og Magnus Blinde var drept i 1139, hersket det fred mellom kongene.
    Da de ble voksne ble de imidlertid uenige. Sigurd var populær, men voldsom. Han og Øystein forsøkte forgjeves å avsette Inge, men i 1155 ble Sigurd Munn drept av Inges menn i Bergen.
    I Sigurds regjeringstid ble erkebiskesetet i Nidaros opprettet.
    Av hans friller nevnes:
1. Tora.
2. Kristina, datter til Sigurd Jorsalfare.
3 Gunhild som var mor til Sverre.
    Etter at Øystein ble drept av Inges menn i Båhuslen i 1157, var Inge enekonge til 1159, da Håkon Berdebrei ble tatt til motkonge. Inge Krokrygg falt i et slag ved Oslo mot Håkons menn i 1161.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 494. Sverre Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1151 , Bergen, Hordaland; døde 9 Mar 1202, Bergen, Hordaland.
    2. 495. Cecilla Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1155; døde 1186, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  35. 369.  N.N HaraldsdatterN.N Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (261.Harald10, 170.Magnus9, 108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Notater:

    Levde 1135.
    Sagaen opplyser at Olav Moks farmor var en datter til Kong Håkon Gille. Hennes levetid må falle i begynnelsen og midten av 1100-tallet.
    Det fremgår ikke av sagaen hvem hennes mor var, men vi vet at kong Harald var glad i kvinner og at han hadde mange døtre.

    Familie/Ektefelle/partner: Åle Ivarsson Varg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 496. Ivar Åleson Mok  Etterslektstre til dette punkt

  36. 370.  Margrete Haraldsdatter GilleMargrete Haraldsdatter Gille Etterslektstre til dette punkt (261.Harald10, 170.Magnus9, 108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Hallkjellsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 497. Ragnvald Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 15 Jun 1184.
    2. 498. Hallkjell Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1194.

  37. 371.  Maria ØysteinsdatterMaria Øysteinsdatter Etterslektstre til dette punkt (262.Øystein10, 170.Magnus9, 108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Gudbrand Skavhoggsson. Gudbrand døde 4 Feb 1161. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 499. Olav Ugjæva  Etterslektstre til dette punkt døde 1169, Danmark.

  38. 372.  Kristin SigurdsdatterKristin Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (263.Sigurd10, 170.Magnus9, 108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1120; døde 1178.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Skakke Ormsson. Erling (sønn av Orm Sveinsson, Kryplingeorm og Ragnhild Skulesdatter) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 483. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 484. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  39. 373.  Kenneth of Kintyre, RuaídriKenneth of Kintyre, Ruaídri Etterslektstre til dette punkt (264.Raghnhild10, 171.Olof9, 109.Ragnhild8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Kentyre

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 500. NN of Kentyre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

  40. 374.  Rognvald MacGillabrideRognvald MacGillabride Etterslektstre til dette punkt (264.Raghnhild10, 171.Olof9, 109.Ragnhild8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Fiona av Moray. Fiona (datter av Ranulf av Moray og Bethoc) ble født , of Moray, Scotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 501. Ruarir MacRagnald  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

  41. 375.  Olof II Gudrødsson, Den SvarteOlof II Gudrødsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (265.Gudrød10, 171.Olof9, 109.Ragnhild8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man og Island

    Notater:

    Olof II Gudrödsson anses vara den förste kände, som förde det egendomliga och sällsynta vapne t med sina tre springande ben. Vapnet finns avbildat på Isle of Mans statssvärd, som traditio nellt tillskrives Olof. Detta fordrar en datering till omkring 1230. Experter från Brittish M useum har daterat svärdet till omkring 1250. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

    Olof giftet seg med Christina of Ross 1223. Christina (datter av Ferguard av Ross) ble født 1200 , Ross, Skottland; døde 1250, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 502. Magnhild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Isle of Man, England; døde 1295, Trondheim, Sør-Trøndelag.

  42. 376.  Ragnavald GudrødssonRagnavald Gudrødsson Etterslektstre til dette punkt (265.Gudrød10, 171.Olof9, 109.Ragnhild8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man og Island

    Familie/Ektefelle/partner: NN of Kentyre. NN (datter av Kenneth of Kintyre, Ruaídri) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 463. Gudrød Ragnvaldsson Don  Etterslektstre til dette punkt ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

  43. 377.  Ragnhild NikolasdatterRagnhild Nikolasdatter Etterslektstre til dette punkt (266.Nikolas10, 172.Pål9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Skule Baardson, Jarl. Skule (sønn av Baard Guttormsson, Rein og Ragnhild Erlingsdatter) ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 468. Margrethe Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1212; døde 1270, Reins kloster.
    2. 469. Ragndid Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Stein, Hole, Buskerud.

  44. 378.  Pål NikolassonPål Nikolasson Etterslektstre til dette punkt (266.Nikolas10, 172.Pål9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 503. Peter Pålson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1254, Giske, Møre og Romsdal.

  45. 379.  Ingrid Guttormsdatter, ReinIngrid Guttormsdatter, Rein Etterslektstre til dette punkt (267.Guttorm10, 173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Östmansson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 504. N.N Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt

  46. 380.  Rangrid Guttormsdatter, ReinRangrid Guttormsdatter, Rein Etterslektstre til dette punkt (267.Guttorm10, 173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Byrdarsvein. Bjørn ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 505. Estrid Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sør-Trøndelag.

  47. 381.  Baard Guttormsson, ReinBaard Guttormsson, Rein Etterslektstre til dette punkt (267.Guttorm10, 173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Birkebeinerhøvding

    Notater:

    Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98:
«Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.»
    Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.
    Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.
    Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin «søster» Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.
    Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: «Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.» Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.
    I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Erlingsdatter. Ragnhild (datter av Erling Kviden og Skårvangssole) ble født 1165 , Kvie. Vang, Valdres, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 506. Skule Baardson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 507. Ingebjørg Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1240, Torneberg, Ringerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilla Sigurdsdatter. Cecilla (datter av Sigurd Haraldsson Mund og Gunnhild) ble født 1155; døde 1186, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 456. Inge Baardson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1185 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 23 Apr 1217, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulvhild Pålsdatter. Ulvhild (datter av Pål Sigridson og Sigrid) døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 491. Sigrid Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

  48. 382.  Åsulf GuttormsenÅsulf Guttormsen Etterslektstre til dette punkt (267.Guttorm10, 173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skoftesdatter. Ragnhild (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 508. Torbjorg Assulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  49. 383.  Jon HallkjellssonJon Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (268.Sigrid10, 173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Haraldsdatter Gille. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 497. Ragnvald Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 15 Jun 1184.
    2. 498. Hallkjell Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1194.

  50. 384.  Simon HallkjellssonSimon Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (268.Sigrid10, 173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1162.

  51. 385.  Sigurd KåresonSigurd Kåreson Etterslektstre til dette punkt (269.Borghild10, 173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1105 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Arnesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 509. Jon Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1152 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1214, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  52. 386.  N.N EriksdatterN.N Eriksdatter Etterslektstre til dette punkt (270.Torbjorg10, 174.Ragnhild9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kjetil Håvardsson Galle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 510. Håvard Ketilsson Galle  Etterslektstre til dette punkt

  53. 387.  Ingrid RagnvaldsdatterIngrid Ragnvaldsdatter Etterslektstre til dette punkt (271.Ragnvald10, 175.Ulvhild9, 111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Ingrid giftet seg med Arne Ivarsson, Kongsmaag 1147. Arne (sønn av Ivar Sunessøn) ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 511. Margrete Arnedatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  54. 388.  Ingeborg of GardarikeIngeborg of Gardarike Etterslektstre til dette punkt (272.Kristina10, 175.Ulvhild9, 111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Kiew, Ukraina.

    Notater:

    Hertuginne av Sønder-Jylland - 1130 -.

    Ingeborgs ekteskap skyldes hennes moster, den danske dronning Margrethe Fredkulla, som ga henne svenske gods i medgift.

    Knytlingesagaen har en utførlig og noe romanaktig beretning om Knuds frieri via kjøpmannnen Vidgaut. Ifølge Saxo skyldtes giftemålet Ingeborgs moster, dronning Margrete Fredkulla av Danmark. Hun ga sågar Ingeborg en del av sitt svenske farsgods i medgift, dette var et ledd i hennes freds- og ekteskapsstiftende politikk innenfor kongehuset.

    Forgjeves frarådet Ingeborg Knud å reise til julegildet i Roskilde i 1130 hvor han ble drept av Magnus Nielsen i Haraldsted Skog. Åtte dager etter drapet fødte hun sønnen Valdemar, tidligere hadde hun født døtrene Margrete, Christine og Katrine.

    Da høvdingen Kristjern Svendsen, etter drapet på Erik II Emune i 1137, ville ha den lille Valdemar utropt til konge, motsatte Ingeborg seg dette på det sterkeste. Etter denne tid høres ikke mer om henne.

    Ingeborg giftet seg med Sankt Knud Lavard 1116. Sankt (sønn av Erik "Eiegod" Svendson og Bothild Thorgautsdatter) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 512. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  55. 389.  Malmfrid MstislavsdatterMalmfrid Mstislavsdatter Etterslektstre til dette punkt (272.Kristina10, 175.Ulvhild9, 111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Magnusson, Jorsalsfare. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 513. Kristin Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120; døde 1178.

  56. 390.  Sigrid Petersdatter, ByrdasveinSigrid Petersdatter, Byrdasvein Etterslektstre til dette punkt (273.Peter10, 176.Sauda-Ulv9, 111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Brynjulf Bårdsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 514. Peter Brynjulfsson, Husastad  Etterslektstre til dette punkt døde 1226.

  57. 391.  Ivar BjarnesønIvar Bjarnesøn Etterslektstre til dette punkt (276.Ragna10, 179.Erling9, 113.Vidkun8, 73.Jon7, 41.Gjertrud6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1220, Bjarkøy, Troms.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 515. Erling Ivarsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde 17 Des 1263, Bjarkøy, Troms.

  58. 392.  Peter Brynjulfsson, HusastadPeter Brynjulfsson, Husastad Etterslektstre til dette punkt (277.Brynjulf10, 180.Bård9, 114.Tora8, 73.Jon7, 41.Gjertrud6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1226.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Jonsdatter, Austråt. N.N (datter av Jon Sigurdson og Sigrid Baardsdatter) ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 516. Bård Petersson, Hesbö  Etterslektstre til dette punkt ble født 1205.

  59. 393.  Arne Ivarsson, KongsmaagArne Ivarsson, Kongsmaag Etterslektstre til dette punkt (278.Ivar10, 182.Astrid9, 116.Agmund8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lagmann

    Notater:

    Nevnes 1162 , Stammfar til Stovrieimsetta

    Arne giftet seg med Ingrid Ragnvaldsdatter 1147. Ingrid (datter av Ragnvald Ingeson) døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 511. Margrete Arnedatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  60. 394.  Gaut Aalesson, OrnesGaut Aalesson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (279.Aale10, 183.Anunan9, 116.Agmund8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

    Notater:

    Gaut på Ænes, lendermann hos kong Magnus Erlingson i 1160-årene. Han var i kong Magnus Erlingsons tjeneste og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Den norske tittel lendmann svarer omtrent til den franske barontittel, som senere fikk innpass hos oss også. Vi kjenner to av Gauts sønner, Jon Gautsson og Munan Gautsson, som også var lendmenn og var med i kampene mot kong Sverre. Etter Sverres seier synes de å ha inngått forlik med ham og har fått ha sine eiendommer og rettigheter i behold.

Gaut på Ænes er den første som en kjenner av ætten GALTUNG. Hanvar lendeman i ca. 1160. Gaut var i kong Magnus Erlingsonstjeneste, og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Lendemaner det samme som Baron. Gauts sønner var også lendemenn, og varme di kampene mot kong Sverre. Etter kong Sverres seier, bledet inngått forlik med kong Sverre.

Gaut på levde i Harald Gilles tid, dvs. i 1130 årene. I eldre genealogisk litteratur er Gaut omtalt som Gaut på Ænes. Dette er ikke riktig. Han bodde på Ornes i sogn, og antagelig er Urnes stavkirke oppført av ham. Han hadde sønnene Jon og Munan. De var begge på Magnus Erlingsson's side mot kong Sverre i slaget ved Kvarven ved Nordnes som skipshøvdinger, sier Flateyarboken. Jon er ikke nevnt siden, så antagelig falt han der. Munan var med i slaget ved Fimreite i 1184 og falt antagelig der. Jon hadde sønnen Arnbjørn. Arnbjørn ble oppfostret hjemme hos den kjente baglerbiskopen Nikolaus Arnesson. Hvem Gauts forfedre var, er fremdeles ukjent, men det finnes teorier også om det. En av teoriene går ut på at Gaut kan være etterkommer av Ogmund Ormsson, som rømte til Sverige, og oppholdt seg blant Gøtene. Hans sønn, Munan, var også med til Gøtaland. I et hærtokt mot Norge (kong Inge) ved Krokaskogen i Båhuslen i 1137 falt Munan. Gaut på Ornes ble født omkring 1130, navnet hans tyder på kontakt med Gøter og en av sønnene hans fikk navnet Munan, så kanskje? Ogmund Ormssons foreldre var Orm Eilifsson, død omkring 1060, jarl på Orkenøyene, og Sigrid, datter av Finn Arnesson av Arnmødling-slekten. Orm Eilifsson var dattersønns sønn av Håkon Ladejarl.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Arnbjørnsdatter. N.N (datter av Arnbjørn Jonsson, Ambe og N.N Torsteinsdatter) ble født , Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 517. Jon Gautsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

  61. 395.  Bjørn Nikolasson BukkBjørn Nikolasson Bukk Etterslektstre til dette punkt (281.Åsa10, 185.Orm9, 118.Ragna8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Bjørn var ein frende, søstersønn, av Erling Skakke. Bjørns far Nikolas var gift med Erlings søster Åsa. Bjørn Bukk var gift med Margrethe, datter til Arne på Stårheim og Dronning Ingrid. Bjørn hadde en sønn, Nikolas Bjørnsson.
    12. Kong Inge og Gregorius fór austantil um vaaren til Bjørgvin. Men strakst Haakon og Sigurd spurde de, at Inge var farin fraa Viki, fór dei landvegen aust til Viki. Daa kong Inge kom til Bjørgvin, vart de trætte millom Halldor Brynjolvsson og Bjørn Nikolasson. De var ein av drengine hans Bjørn, maa vita, som spurde ein av drengine hans Halldor, daa dei møttest nede paa bryggjune, kvifor han var so bleik, og hin svara at han hadde aarelati seg. «Ikkje hadde eg vorti so fisbleik av aarelatingi, som du er,» sagde hin. «Eg tenkjer du vilde bera deg endaa verre og ulikare,» svara den andre. De var ikkje noko meir enn dette som var grunnen; men so tok de eine orde de andre, til dess de bar til aa trætta, og so til aa slaast. Daa vart de fortalt Halldor Brynjolvsson, at drengen hans var saara nede paa bryggjune, og Halldor, som sat og drakk i garden der tett attmed, gjekk ned. Men daa var drengine hans Bjørn komne der alt, og no totte Halldor at dei hadde vori uskillege med hans dreng, og dermed tok Halldor og hans fylgje til aa knubba og dengja deim. Daa vart de fortalt Bjørn Bukk, at vikverjane slo drengine hans nede paa bryggjune. Daa tok Bjørn og mennane hans vaapni sine og gjekk ned og vilde hemna drengine sine, og daa gjekk dei paa kvarandre. Daa vart de fortalt Gregorius, at Halldor, systermannen hans, trengde hjelp, og at drengine hans vart nedhogne ute paa gata, og daa hadde Gregorius og mennane hans brynjune paa seg og sprang til. Daa høyrde Erling Skakke at Bjørn, systerson hans, slost med Halldor og Gregorius inn-paa bryggjune, og at han trengde hjelp. Daa gjekk han dit og var ovende mannsterk og bad folk hjelpa seg; «de vilde vera ei æveleg skam,» sagde han, «um ein vikvering skulde tugta oss her i vaar eigi fødebygd.» Der fall de 14 mann, og av deim døydde 9 paa flekken og 5 seinare av saari sine, og mange vart saara. Daa kom de bod til kong Inge, at Gregorius og Erling slost inn-paa bryggjune, og han fór stad og vilde skilja deim; men de var uraad, daa dei var reint rasande paa baae sidur. Daa ropte Gregorius til kong Inge og bad han ganga burt, og sagde at han ingin veg vilde koma, soleis som de no var, og sagde at de vilde vera den største ulukka, um han kom til noko; «ingin kan vita,» sagde han, «um ikkje de kan vera einkvar som er god til eit slikt syndeverk, um han ser seg syn til de.» Dermed gjekk kongen burt. Daa de verste staake var yvi, gjekk Gregorius og hans menn upp til Nikolaskyrkja[13], og Erling og hans menn etter, og ropte til kvarandre. Daa kom kong Inge andre gongen og forlikte deim, og paa baae sidur vilde dei at han aaleine skulde døma imillom deim. Daa spurde dei at Haakon var i Viki, og kong Inge og Gregorius fór aust og hadde mange skip. Men daa dei kom aust, skvatt Haakon og mennane hans undan, og de kom ikkje til slag. Daa fór kong Inge inn til Oslo, men Gregorius var i Konghelle.
    Slaget på Kalvskinnet i Sverressaga: Bjørn Bukk sprang på elva og omkom. Han var i brynje og sank straks.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Arnedatter. Margrete (datter av Arne Ivarsson, Kongsmaag og Ingrid Ragnvaldsdatter) ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 518. N.N Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  62. 396.  N.N NikolasdatterN.N Nikolasdatter Etterslektstre til dette punkt (281.Åsa10, 185.Orm9, 118.Ragna8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Botolv, i Fjordane. Botolv døde 18 Jun 1179, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 519. Halstein Snåk Botolvsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1147 , Sogn og Fjordane; døde 15 Jun 1184, Sogn og Fjordane.

  63. 397.  Hermann I von OrlamündeHermann I von Orlamünde Etterslektstre til dette punkt (282.Albrecht10, 186.Eilika9, 119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 19 Okt 1176, Orlamünde, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve

    Familie/Ektefelle/partner: Irmgard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 520. Siegfried III von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orlamünde, Tyskland; døde 1206, Orlamünde, Tyskland.

  64. 398.  Bernhard III von SachsenBernhard III von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (282.Albrecht10, 186.Eilika9, 119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1140 , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 9 Feb 1212, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Bernhard giftet seg med Judith of Poland 1173. Judith (datter av Mieszko III, The Old og Elisabeth of Hungary) ble født 1132. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 521. Albrecht I von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sachsen, Tyskland; døde 8 Nov 1261, Sachsen, Tyskland.
    2. 522. Heinrich I von Anhalt  Etterslektstre til dette punkt døde 1251.

  65. 399.  Otto I von BrandenburgOtto I von Brandenburg Etterslektstre til dette punkt (282.Albrecht10, 186.Eilika9, 119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 21 Aug 1126; døde 7 Mar 1184.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf

    Otto giftet seg med Judith of Poland 6 Jan 1146. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 523. Albrecht II von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1174; døde 25 Feb 1220.

  66. 400.  Adalbert von BallenstädtAdalbert von Ballenstädt Etterslektstre til dette punkt (282.Albrecht10, 186.Eilika9, 119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1171.

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid von Meissen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 524. Gertrud von Ballenstädt  Etterslektstre til dette punkt

  67. 401.  Hendrik von Sachsen, LejonetHendrik von Sachsen, Lejonet Etterslektstre til dette punkt (283.Henrik10, 187.Wulfhild9, 119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1129 , Bodensee, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; døde 6 Aug 1195, Braunschweig, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ida von Bliescastel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 525. Mathilda von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt

  68. 402.  Sankt Knud LavardSankt Knud Lavard Etterslektstre til dette punkt (284.Bothild10, 188.Thorgaut9, 121.Bothild8, 78.Håkon7, 44.Eirik6, 26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Notater:

    Hertug av Sønderjylland (Slesvig) 1115 - 1131.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga;
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelsson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, sønn til danekongen Eirik den gode, som var sønn til Svein Ulvsson. Knuts og Ingelborgs barn var Valdemar (den store), som tok kongedømme i Danmark etter Svein Eiriksson, Margret, Kristin og Katrin. Margret var gift med Stig Hvitlær, og de hadde en datter Kristin, som var gift med sveakongen Karl Sorkvesson. Deres sønn var kong Sorkve (Sverker).»
    Da Knuds foreldre i 1102 dro på pilgrimsferd, ble han overlatt til den sjellandske høvding Skjalm Hvide til oppfostring. Senere ble han oppfostret hos hertug Lothar som senere ble keiser.
    Knud fikk hertugtittel og hederstilnavnet Lavard [«herre»]. Tituleringen forekommer i Helmolds «Cronica Slavorum» og i Knytlingesagaen. Den forekommer også i det norske kildematerialet. I Sverres saga gis Sverres sønn, Sigurd, tilnavnet «Lavard». Ordet «Brythis» betydde opprinnelig «den som bryter og deler opp maten». Tilnavnet Lavard anses av språkforskere bety nettopp dette. Opprinnelsen til ordet «brythis» indikerer derfor høy status og da troligvis en herrestatus som kan forknippes med det generøse fyrsteidealet. En lignende betegnelse finnes i det gammelengelske «Hlaford», et ord som senere utvikles til benevnelsen «Lord» (= herre).
    Han ble i 1115 grensejarl mellom Danmark, Tyskland og Vendland. Da Venderfyrsten Henrik døde i 1127, benyttet han dette til å kjøpe Henriks fyrstestilling av Lothar og ble forlenet av ham stillingen som Vendernes konge eller Knjæs (Knés).
    Helmold oppgir at Lothar utnevnte Knud til «Rex Obotritorum», samtidig som han ble den tyske hertugens vasall. I «Knud Lavardslegenden» hevder Knud, da han anklages av kong Niels for å ville tilskanse seg den danske kongekronen, at han ikke var vendernes konge, men kun deres fyrste («Knés» eller «Knjaz»). Han oppgir at denne benevning kun var en herretittel. Saxo lar Knud hevde at han ble kalt «Herus» og «Dominus», men aldri «Rex» av slaverne.
    Som «prœfectus» og «senior et defensor» av Slesvig disponerte Knud over en handelsplass som hadde en spesielt fordelaktig strategisk plassering, økonomisk sett. Byens inntektsbringende handel ga Knud en særstilling, ikke bare i Danmark, men også i store deler av Østersjøregionen.
    Knud hadde fått berømmelse og anseelse ved rikets sydgrense. Hans militære fortjenester var ubestridelige. Hertil kom den glans det sto om ham, både i kraft av hans personlige egenskaper, og fordi han kom med noe av utlandets eventyrskjær omkring seg. Han hadde vanket ved keiser Lothars hoff, og var ved sin kledsdrakt og livsstil representant for det «moderne».
    Saxo: Om Knud Lavard (omkring 1208):
    «Her optrådte Knud nu i sachsisk dragt [vestis Saxonica] og langt finere klædt end de øvrige, og ved synet vældede misundelsen op i Henrik [Skatelar], der ikke kunne fordrage pragtfuldt udenlandsk tøj [alieni cultus splendor]. De kom op at skændes, og Henrik udbrød at purpur aldrig kunne sikre Knud mod sværd, hvortil Knud svarede at Henrik ikke var spor mere sikker i sine fårehuder - en elegant udlevering af Henriks bondskhed, og en finere måde at give igen på stiklerierne til hans prægtige dragt end trusler eller skældsord. Når han selv blev kritiseret for at følge udenlandsk mode [externus cultus], var han helt tilfreds med at kunne svare med en spydighed om landets egen [domisticus] klædedragt.»
Gest. D. XIII.5.4 - Overs. P. Zeeberg Saxos Danmarkshistorie. Viborg 2000 / lat. udg. J. Olrik et al. Saxonis Gesta Danorum, Kbh. 1931. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud Lavardslegenden beretter om relasjonen mellom Magnus Nielsen og Knud Lavard under dronning Margareta:
    «Knud og Magnus var da også venner og følgeslagere (amici et soci), slik blodets nære bånd
    krevde det: og så lenge dronningen levde kunne det ikke finnes noe fiendskap mellom dem.»
Den latinske termen «socii» ble ikke sjelden brukt ekvivalent med begrepet «commilitones», dvs. våpenbrødre eller hirdbrødre.
    Knud Lavards-Ordinalet: Om Knud Lavards feide med Magnus (omkring 1170):
    «Efter at have skaffet fred i sit fædreland [patria sua] trængte hertugen [Knud Lavard] med et ringe følge ind i Venderland [...] Næsten ni år mærkede Knud ikke sin fætters had. Ganske vist hørte han af flere, at Magnus spandt rænker imod ham; men såre trofast, som han var, kunne han ikke have en så nærtbeslægtet ven mistænkt for troløshed.
    Det hændte sig imidlertid, at hertugen blev anklaget for kongen. Da var det, at kongen, der lånte øre til de løgne, man snakkede ham for, på Ribe ting vendte sig imod ham med disse klagepunkter: "Du har," sagde han "mod landets sæd indført nye skikke [conta consuetudines terre nova quedam induxisti], og i Venderland har du, mig og mit kongedømme til skade, tiltaget dig kongenavn."
    Kløgtig som hertugen var, svarede han med megen værdighed på den første anklage: "Dit land har hidindtil haft det for skik, at ingen kunne have sit gods sikkert, hverken under lås og lukke eller nogen som helst anden vagt. Men hændes det nu, at en mand, rig eller fattig, enten med vilje lader en ting blive liggende på alfar vej eller glemmer den der, da bliver den ikke borttagen af nogen, men venter på sin ejermand. Dette er den ny skik!"»
Af Vita Altera Kanuti Ducis in passione sancti Kanuti - Ordinalet/Knud Lavards helgenlegende forfattet af anonym præst i Ringsted. Overs. Hans Olrik Danske Helgeners Levned, 1893 s.126ff. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.29f. Latinske tekst i Monumenta Germaniae Historica, Scriptorum (in folio) bnd. 29 udg. G. Waitz et al. s.13f.
        I 1130 sto Knud på toppen av sin politiske karriere. Han var ikke bare «dux» i Danmark, men hans militære fremganger i Venderland førte også til at Knud ble utropt til fyrste eller «knés» over det slaviske folket obotritene. Hans fremganger hadde gjort ham til en østersjøfyrste av betydelig dignitet, noe som gjorde ham til en meget verdifull alliansepartner innen den nordeuropeiske storpolitikken. Knud hadde gode kontakter med den saksiske hertugen, den senere tyske keiseren Lothar. Han var gift med Ingeborg, datter til Novgorodfyrsten Mstislav. Da Ingeborg på morssiden var i slekt med den stenkilske kongelige slektsgrupperingen, kontrollerte Knud sannsynligvis også et betydelig antall eiendommer i Götaland.
    Danmark var et valgrike. Om den aldrende kong Niels skulle dø, ville det være tingmøtene - og muligens ledingshæren - som skulle velge den nye konge. Derfor måtte det nødvendigvis oppstå et motsetningsforhold mellom Magnus og Knud, de to kongesønner som valget naturlig måtte stå mellom.
    I julen 1130 hadde kong Niels innbudt rikets stormenn til gilde i Roskilde. Festen endte fredelig, men Magnus ba Knud møte ham igjen i skogen ved Haraldsted kongsgård nord for Ringsted. Uten å ane uråd innfant Knud seg, kun fulgt av noen få menn. I skogsbrynet traff han Magnus, som vennlig ønsket ham velkommen. De vekslet et par ord, men plutselig brøt en flokk bevepnede menn som lå i bakhold, frem fra skogen og Magnus ropte: «Nå skal det avgjøres hvem som skal arve land og rike». Knud ble så hugget ned uten å kunne få sitt sverd ut av sliren.
    Dette brutale mord var ikke bare en forbrytelse. Det ble også en ulykke for hele riket, idet det ble begynnelsen til mange års borgerkrig. Om motivet til den blodige handling kan det ikke herske tvil. Magnus følte seg, antagelig med god grund, truet som kongsemne av fetteren, og ønsket gjennom mordet å sikre sin makt for fremtiden. Men det gjorde jo ikke hans forbrytelse mindre. Selv ikke hans nærmeste partifeller kunne akseptere hans handling.
    Helmold: Om Knud Lavard og hans død (omkring 1170):
    «[...] Derefter begav han [Knud Lavard] sig hjem til sit fædreland [in patriam], hvor hans farbroder tog venligt i imod ham og gjorde ham til hertug over hele Danmark [tocius Danie]. Og denne mand, som forstod at skaffe rolighed til veje, begyndte at berolige landet ved at vise alle løsgængere døren [cepitque vir pacificus regionem comparare, auferens viros desertores de terra] [...] Knud kom til sammenkomst med sin farbroder på en almindelig herredag. [...] Niels´ søn Magnus, der tillige med sin moder var til stede ved dette optrin, opæggedes ubeskriveligt, da moderen sagde: "Mærker du ikke, at din fætter alt har grebet spiret og er drot?" [...] Disse hendes ord æggede ham, som sagt, og han begyndte at smede rænker for at komme Knud til livs. [...] Thi så snart han under venskabs skin havde lært Knud at kende og så, at han ikke gav nogen skummel mistanke rum, bad han ham møde sig til en samtale under fire øjne. [...] Men folk havde haft folk liggende på lur, som pludselig brød frem fra deres smuthuller, sårede og dræbte Knud; og de var i deres blodtørst grumme nok til at finde en tilfredsstillelse i at sønderlemme den dødes krop led for led. Men fra den dag tiltog urolighederne og de indre fejder i Danmark [perturbaciones et intestina bella in Dania], som vi i det følgende delvis vil komme til at berøre [...]».
Fra Cronica Slavorum (Helmolds Slaverkrønike) I.49f., overs. P. Kierkegaard 1881/1885. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.27ff. Latinske tekst i Cronica Slavorum i Scriptores rerum Germanicarum in usum scholarum, udg. G. H. Pertz 1868, s.100ff.
    Roskildekrøniken: Om drapet på Knud Lavard og opprøret mot kong Niels (omkring 1140):
    «Men den gamle fjende [...] såede så stor splid blandt danerne [inter danos], at der ikke har været nogen større prøvelse for gejstlighed og folk [clerus et plebs] siden kristendommen slog rod i Danmark [Dania]»
Overs. M. Gelting, Roskildekrøniken, Århus 1992 s.25 - jvf. M. Cl. Gertz, Scriptores minores historiae Danicae medii ævi, vol. I Kbh. 1970 s.26. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud ble begravet i Ringsted klosterkirke og ble kanonisert i 1169.
        Kongen var langt fra eneveldig. Stiftelsesdokument for klostre og andre dokumenter med angivelse av personnavn viser at en rekke forskjellige stormannsslekter eide tildels store jordbesittelser. Hvideslekten kjennes f.eks. i Midt- og Nord-Sjelland og Bodil-slekten i Syd-Sjelland, på Falster og Møn.
    Hvideslekten støttet Erik Ejegods etterkommeres krav på tronen. Valdemar den Store ble oppfostret av Skjalm Hvides sønn Asser Rig sammen med Asser Rigs to sønner: Esbern Snare som grunnla Kalundborg og Absalon som ble erkebiskop i Lund. Bodilslekten donerte store verdier til innstiftelse av St. Peders kloster ved Næstved og Skovklosteret, det nåværende Herlufsholm.
    To søstre, Margareta og Christina fra den innflytelserike Stenkilslekten i Östergötland, ble storpolitiskt inngiftet i kongehusene i nabolandene. Magareta ble, som enke etter den norske kongen Magnus III Berrføtt, gift med Niels I den Gamle, den siste av Svend II Estridssons sønner som ble konge i Danmark. Margareta ble dermed farmor til Knud Magnusson. Christina ble gift med Mstislav I [Mstislavich Vladimirovich] av Novgorod og mor til Erik Emunes kone Malmfrid og Knud Lavards kone Ingeborg. Dermed var Christina også mormor til såvel Svend Grathe som til Valdemar I den Store. Da Erik III Lam abdikerte i 1146 ble Svend III Grathe valgt til ny konge i Skåne og på Sjelland, mens jydene valgte Knud Magnusson til sin konge. Valdemar, som ble født etter sin fars død, ble oppkalt etter sin russiske morfar og ble den første danske kalt Valdemar.

    Sankt giftet seg med Ingeborg of Gardarike 1116. Ingeborg (datter av Mstislav Waldemarsson og Kristina Ingesdatter) ble født , Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 512. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  69. 403.  Harald KesjaHarald Kesja Etterslektstre til dette punkt (284.Bothild10, 188.Thorgaut9, 121.Bothild8, 78.Håkon7, 44.Eirik6, 26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: av Danmark

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 526. Bjørn Haraldsson, Jernside  Etterslektstre til dette punkt

  70. 404.  Margrete ArnedatterMargrete Arnedatter Etterslektstre til dette punkt (286.Ingrid10, 190.Ragnvald9, 124.Inge8, 82.Steinkil7, 48.Astrid6, 27.Njaal5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Familie/Ektefelle/partner: Simon Kaaresøn. Simon (sønn av Alna-Kaare) ble født , Sveen, Sundhordaland; døde 1190, Stovreim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 527. Anders Simonsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stovreim; døde 1218, Stovreim.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Nikolasson Bukk. Bjørn (sønn av Nikolaus Bertorgsson Maase og Åsa Ormsdatter) ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 518. N.N Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  71. 405.  Valdemar, den StoreValdemar, den Store Etterslektstre til dette punkt (287.Ingeborg10, 191.Kristina9, 124.Inge8, 82.Steinkil7, 48.Astrid6, 27.Njaal5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Valdemar den Store, søn af Knud Lavard og Ingeborg, dansk medkonge fra 1154 og enekonge fra 1157-1182. Valdemar, som blev født blot 8 dage efter at faderen, Knud Lavard, var blevet myrdet, voksede op hos Asser Rig sammen med dennes sønner Absalon og Esbern Snare. Under stridighederne om retten til tronen mellem Svend 3. Grathe og Knud 5., sluttede han sig til Svend, som i 1147 gjorde ham til hertug af Slesvig. I 1154 skiftede Valdemar over på Knuds side og forlovede sig med hans halvsøster Sofie. Han blev konge i Jylland 1157 ved rigets deling mellem Svend, Knud og Valdemar og enekonge samme år, efter at Knud blev dræbt under det såkaldte "blodgilde i Roskilde". Det lykkedes Valdemar at undslippe, og efter at have samlet en hær slog han Svend på Grathe Hede og var nu enekonge.

    Valdemar opbyggede en stærk kongemagt og rettede flere slag mod venderne, støttet af vennen Absalon, som han i 1158 udnævnte til biskop i Roskilde. I 1159 samlede Valdemar en sjællandsk ledingsflåde og gennemførte et togt mod venderne. I de følgende år gennemførtes en række togter, der kulminerede med indtagelsen af Rügen i 1169. I den forbindelse omstyrtedes de kendte gudebilleder. Valdemar gik i gang med at sikre rigets grænse mod syd dels ved at opføre Valdemarsmuren i tilknytning til Dannevirke, dels ved at bygge fæstningsanlæg flere steder i landet, bl.a. ved Korsør og Nyborg. Absalon byggede som bekendt en fæstning på en lille ø ud for handelspladsen Havn ved Øresund. Den europæiske magtkamp mellem paven og kejseren nåede Danmark i 1160, da de fleste bisper med Absalon i spidsen støttede kongen, og ærkebiskop Eskil måtte drage i landflygtighed i Frankrig. Kronen og kirken forsonedes dog, og det markeredes med, at Valdemars fader, Knud Lavard, blev helgenkåret af pave Alexander III og gravsat i Skt Bendts Kirke i Ringsted. Samtidig fik Valdemar sin 7-årige søn, Knud (VI) kronet og salvet som medkonge for at sikre arvefølgen. I 1177 trak Eskil sig tilbage, og Absalon udnævntes til ærkebiskop i Lund. Absalon indsatte flere venner på ledende poster, og i 1180 udbrød der åbent oprør, og Absalon måtte flygte. Valdemar og Absalon vendte tilbage i 1181 med en hær og nedkæmpede oprøret.

    Under Valdemars regeringstid skete der store forandringer i det danske samfund. Ledingspligten blev afløst af en ledingsskat, og frem for at skulle huse kongen, når han rejste rundt i landet, skulle bønderne nu betale en skat til kongens ombudsmænd (hele apparatet med ombudsmænd blev udbygget og væsentlig forbedret under Valdemar 1. den Store). Kongen fik også flere indtægter i form af kongens overtagelse af ingenmandsland - hvad ingen ejer, ejer kongen. Valdemar tjente også godt på afgifter på sildemarkedet i Skåne.

    Valdemar døde den 12. maj i 1182. Hans lig blev af bønder båret til Ringsted Kirke, hvor han blev begravet. Han har med rette fortjent tilnavnet "den Store", og der skete store fremskridt for landet i hans regeringstid. Sammen med sin hustru Sofie fik han sønnerne Knud (6.) og Valdemar 2. Sejr foruden seks døtre.Wikipedia, den frie encyklopædi

    Valdemar giftet seg med Sofie of Polock 1157, Viborg, Danmark. Sofie (datter av Wolodar Glebowitsch of Minsk og Rizhiza Swentoslaw of Poland) ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 528. Sophie Valdemarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 529. Valdemar II, Sejr  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.
    3. 530. Rikissa  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Mai 1220.

  72. 406.  Dugald MacRuairiDugald MacRuairi Etterslektstre til dette punkt (290.Ruarir10, 193.Rognvald9, 126.Raghnhild8, 85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1268.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of the Isles

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 531. Asle Dugalssen, Strand-Valdres  Etterslektstre til dette punkt ble født , Strand, Valdres, Nord Aurdal, Oppland; døde 1274, Strand, Valdres, Nord Aurdal, Oppland.

  73. 407.  Hallstein TorleifssonHallstein Torleifsson Etterslektstre til dette punkt (291.Magnhild10, 194.Olof9, 127.Gudrød8, 85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1272 , Isle of Man, England; døde 1345, Egge, Steinkjer, Nord-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Guvenør

    Notater:

    Flera forskare hävdar att denne Sigrid Håkonsdotter är identisk med Sigrid Håkonsdotter Bolt , som också var gift med Ogmund (Hirdt Jore) Guttormsson, riddare och hirdstjore, nämnd 1339- 1354 i Norge. De hade en son Olaf född cirka 1320. Hallsten Torleifsson är känd till 1345. De t kan dock ha skett en sammanblandning av Egge i Steinkjer, Tröndelag och Egge i Ringerike, N orge. Det troliga är att denna Sigrid kanske är från Egge i Ringerike, Norge.
    Sigrid Håkonsdotter, född Ringerike, Norge, död 1363 i Egge, Trondheim, Norge. Hon var dotte r till Håkon Ogmundsson, född 1260 Viken, Norge och död 1346. (Källa: Ingvar Sahlin)

    Historikeren Barney Young på Isle of Man vil ha det til at Halstein var sønn av Torleif Haraldsson og Magnhild, datter av Godred Magnusson, d 1275, konge av Suderøyene 1265-66. Han begrunner det med at ættevåpnet til denne ætten stammer fra kongehuset på Isle of Man, som førte et tilsvarende våpen. Young har også laget en hypotetisk stamtavle som viser Halstein Torleifssons ætt som opphav til de øvrige Skankeættene i Norden ("The three legs go to Scandinavia", og "Fra Skanke-slektens historie", Isle of Man 1986).

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Håkonsdotter. Sigrid (datter av Håkon Ogmundsson) ble født 1281 , Ringerike; døde 1363, Egge, Steinkjer, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 532. Nils Hallsteinsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Steinkjer, Nord-Trøndelag; døde, Hackås, Jamtland, Sverige.

  74. 408.  Harald GudrødssonHarald Gudrødsson Etterslektstre til dette punkt (292.Gudrød10, 195.Ragnavald9, 127.Gudrød8, 85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1207 , Isle of Man, England; døde 1287, Norge.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 533. Torleif Haraldsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1228 , Isle of Man, England; døde 1290, Skottland.

  75. 409.  Boleslaw III of Poland, KrzywoustyBoleslaw III of Poland, Krzywousty Etterslektstre til dette punkt (293.Wladyslaw10, 196.Kazimierz9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 20 Aug 1086; døde 28 Okt 1138.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Salome von Berg-Schelklingen. Salome (datter av Heinrich I von Berg-Schelklingen og Adelaide von Mochental) døde 27 Okt 1144. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 534. Mieszko III, The Old  Etterslektstre til dette punkt ble født 1126; døde 13 Mar 1202.
    2. 535. Rizhiza Swentoslaw of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født , Polen; døde, Minsk, Russland.
    3. 536. Judith of Poland  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Sbislava of Kiev. Sbislava (datter av Svjatopolk II of Kiev) ble født , Russland; døde, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 537. Wladislaw II King of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født 1105; døde 30 Mai 1159.

  76. 410.  Sbislava of KievSbislava of Kiev Etterslektstre til dette punkt (294.Svjatopolk10, 197.Gertruda9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Russland; døde, Polen.

    Familie/Ektefelle/partner: Boleslaw III of Poland, Krzywousty. Boleslaw (sønn av Wladyslaw I Herman King of Poland og Judith of Bohemia) ble født 20 Aug 1086; døde 28 Okt 1138. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 537. Wladislaw II King of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født 1105; døde 30 Mai 1159.

  77. 411.  Predslava of KievPredslava of Kiev Etterslektstre til dette punkt (294.Svjatopolk10, 197.Gertruda9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Predslava giftet seg med Almos of Hungary 21 Aug 1104. Almos (sønn av Geisa I of Hungary og Synadene) ble født 1068; døde 1124. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 538. Béla II of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 1108 , Esztergom, Ungarn; døde 13 Feb 1141.

  78. 412.  Anastasija Jaropolkowna of TurowAnastasija Jaropolkowna of Turow Etterslektstre til dette punkt (295.Jaropolk10, 197.Gertruda9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1074; døde 8 Jan 1159.

    Familie/Ektefelle/partner: Gleb Wseslawitsch of Minsk. Gleb (sønn av Wseslaw I Briatschislawson) ble født , Polotzk, Hviterussland; døde 1118, Minsk, Russland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 539. Wolodar Glebowitsch of Minsk  Etterslektstre til dette punkt ble født , Minsk, Russland; døde 1176, Minsk, Russland.

  79. 413.  Eilika von SachsenEilika von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (296.Sofie10, 198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.

    Eilika giftet seg med Otto von Ballenstedt, Den Rike 1095. Otto (sønn av Albrecht von Ballenstedt og Adelheid of Orlamünde) ble født 1075; døde 9 Feb 1123, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 540. Albrecht von Sachsen, Bjørnen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1100 , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 18 Nov 1170, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

  80. 414.  Wulfhild BillungWulfhild Billung Etterslektstre til dette punkt (296.Sofie10, 198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Heruginne

    Familie/Ektefelle/partner: Heinrich, den Svarte. Heinrich (sønn av Welf IV von Bayern og Judith van Vlaanderen) døde 13 Des 1126. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 541. Henrik von Bayern, den stolte  Etterslektstre til dette punkt døde 20 Okt 1139, Quedlinburg, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

  81. 415.  Poppo III von Krain und IstrienPoppo III von Krain und Istrien Etterslektstre til dette punkt (296.Sofie10, 198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 3 Jan 1107.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 542. Hedwig von Krain und Istrien  Etterslektstre til dette punkt døde 1 Des 1162, Kloster Windberg, Bavaria, Tyskland.
    2. 543. Sophie von Krain und Istrien  Etterslektstre til dette punkt døde 5 Sep 1128.

  82. 416.  Richgardis von KrainRichgardis von Krain Etterslektstre til dette punkt (296.Sofie10, 198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ekkehart von Scheyern. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 544. Otto I von Scheyern  Etterslektstre til dette punkt døde 1123.

  83. 417.  Almos of HungaryAlmos of Hungary Etterslektstre til dette punkt (297.Geisa10, 198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1068; døde 1124.

    Almos giftet seg med Predslava of Kiev 21 Aug 1104. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 538. Béla II of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 1108 , Esztergom, Ungarn; døde 13 Feb 1141.

  84. 418.  Eirene of HungaryEirene of Hungary Etterslektstre til dette punkt (298.St.10, 198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 13 Aug 1143.

    Eirene giftet seg med Johannes II Komnenos 1104. Johannes (sønn av Alexios I Komnenos og Eirene Dukaina) ble født 13 Aug 1087; døde 8 Apr 1143, Mount Taurus, Cilicia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 545. Andronikos Komnenos  Etterslektstre til dette punkt døde 1142.

  85. 419.  Heilika von StaufenHeilika von Staufen Etterslektstre til dette punkt (299.Friedrich10, 199.Hildegard9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1087; døde 1110.

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich III von Pettendorf. Friedrich (sønn av Ruotger von Veltheim og N.N von Burglengenfeld) døde 3 Apr 1119. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 546. Heilika von Lengenfeld  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Okt 1170, Tyskland.

  86. 420.  Friedrich II von HohenstaufenFriedrich II von Hohenstaufen Etterslektstre til dette punkt (299.Friedrich10, 199.Hildegard9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1147.

    Notater:

    Herzog von Schwaben 1105-1147

    Familie/Ektefelle/partner: Agnes von Saarbrücken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 547. Jutta von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt døde 7 Jul 1191, Tyskland.

  87. 421.  Adelheid von StadeAdelheid von Stade Etterslektstre til dette punkt (300.Oda10, 200.Richenza9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 18 Okt 1110.

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich III von Goseck. Friedrich (sønn av Friedrich II von Goseck og Hedwig) døde 5 Feb 1085. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 548. Friedrich IV von Putelendorf  Etterslektstre til dette punkt døde, Dingelstedt, Sachsen-Anhalt, Germany.

    Familie/Ektefelle/partner: Ludwig von Thüringen, der Salier. Ludwig døde 1123. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 549. Ludwig I von Thüringen  Etterslektstre til dette punkt døde 12 Jan 1140.

  88. 422.  Richenza von NortheimRichenza von Northeim Etterslektstre til dette punkt (301.Heinrich10, 200.Richenza9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1095 , Tyskland; døde 10 Jun 1141, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Lothar von Supplinburg. Lothar (sønn av Gebhard von Supplinburg og Hedwig von Formbach) ble født , Tyskland; døde 4 Des 1137, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 550. Gertrud von Supplinburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1143.

  89. 423.  Konrad I von MeissenKonrad I von Meissen Etterslektstre til dette punkt (302.Ita10, 200.Richenza9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1096 , Tyskland; døde 5 Feb 1157, St. Petersburg, Russland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf

    Notater:

    der Grosse

    Familie/Ektefelle/partner: Liutgart von Ravenstein. Liutgart (datter av Adalbert von Ravenstein og Bertha) døde 19 Jun 1145, Kloster Gerbstedt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 551. Dedo V der Nieder-Lausitz  Etterslektstre til dette punkt døde 16 Aug 1190.
    2. 552. Adelheid von Meissen  Etterslektstre til dette punkt

  90. 424.  Heinrich IVHeinrich IV Etterslektstre til dette punkt (303.Heinrich10, 201.Konrad9, 130.Heinrich8, 87.Otto7, 53.Liudgard6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 11 Nov 1050 , Goslar, Niedersachsen, Tyskland; døde 7 Aug 1106, Liège, Belgia.

    Heinrich giftet seg med Berta de Savoie 13 Jul 1066. Berta (datter av Otto de Savoie og Adelaide de Susa) ble født 21 Sep 1051; døde 27 Des 1087, Mainz, Rheinland-Pfalz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 553. Agnes von Franken  Etterslektstre til dette punkt døde 24 Sep 1143, Klosterneuburg Priory, Wien, Østerike.

  91. 425.  Ekbert I von BraunschweigEkbert I von Braunschweig Etterslektstre til dette punkt (304.Liudolf10, 202.Gisela9, 131.Hermann8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 11 Jan 1068, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf of Meissen

    Ekbert giftet seg med Irmingard de Susa 1058. Irmingard (datter av Olderich Manfred II de Susa og Berte d'Este) døde 28 Jan 1078, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 554. Gjertrud von Meissen  Etterslektstre til dette punkt døde 9 Des 1117, Tyskland.

  92. 426.  Heinrich von WerlHeinrich von Werl Etterslektstre til dette punkt (305.Heinrich10, 203.Hermann9, 131.Hermann8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Richenza von Schwaben. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 555. Oda von Werl  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Jan 1110, Tyskland.

  93. 427.  Mathilde von Werl-HövelMathilde von Werl-Hövel Etterslektstre til dette punkt (306.Ludolf10, 203.Hermann9, 131.Hermann8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1077.

    Familie/Ektefelle/partner: Eisiko von Ballenstedt. Eisiko (sønn av Adalbert von Ballenstedt og Hidda von der Lausitz) ble født , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 1070, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 556. Albrecht von Ballenstedt  Etterslektstre til dette punkt

  94. 428.  Berthold IV von AndechsBerthold IV von Andechs Etterslektstre til dette punkt (307.Berthold10, 204.Berthold9, 132.Kunizza8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 27 Jun 1151.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Sophie von Krain und Istrien. Sophie (datter av Poppo III von Krain und Istrien) døde 5 Sep 1128. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 557. Berthold V von Andechs  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Nov 1188.

  95. 429.  Welf IV von BayernWelf IV von Bayern Etterslektstre til dette punkt (308.Kunizza10, 205.Welf9, 133.Ita8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1101.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertzog

    Familie/Ektefelle/partner: Judith van Vlaanderen. Judith (datter av Baudouin IV van Vlaanderen og Eleanor de Normandie) døde 1094. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 558. Heinrich, den Svarte  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Des 1126.

  96. 430.  Agnes von FrankenAgnes von Franken Etterslektstre til dette punkt (309.Heinrich10, 206.Heinrich9, 134.Gisela8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 24 Sep 1143, Klosterneuburg Priory, Wien, Østerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich I von Hohenstaufen. Friedrich (sønn av Friedrich von Büren og Hildegard von Schwaben) døde 21 Jul 1105. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 559. Heilika von Staufen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1087; døde 1110.
    2. 560. Friedrich II von Hohenstaufen  Etterslektstre til dette punkt døde 1147.

    Agnes giftet seg med Leopold III von Österreich 1106. Leopold (sønn av Leopold II von der Ostmark og Ida von Ratelberg) ble født 1073 , Melk, Niederösterreich, Østerike; døde 15 Nov 1136, Wien, Østerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 561. Agnes von Österreich  Etterslektstre til dette punkt ble født 1111; døde 25 Jan 1157.
    2. 562. Heinrich II von Österreich  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Jan 1177.

  97. 431.  Gjertrud von MeissenGjertrud von Meissen Etterslektstre til dette punkt (310.Ekbert10, 207.Liudolf9, 134.Gisela8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 9 Des 1117, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Heinrich von Northeim. Heinrich (sønn av Otto I von Northeim og Richenza von Schwaben) døde 10 Apr 1101, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 563. Richenza von Northeim  Etterslektstre til dette punkt ble født 1095 , Tyskland; døde 10 Jun 1141, Tyskland.

  98. 432.  Oda von WerlOda von Werl Etterslektstre til dette punkt (311.Heinrich10, 208.Heinrich9, 135.Hermann8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 13 Jan 1110, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Lothar-Udo III von Stade. Lothar-Udo (sønn av Lothar-Udo II von Stade og Adelheid von Rheinfelden) døde 4 Mai 1082. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 564. Adelheid von Stade  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Okt 1110.

  99. 433.  Albrecht von BallenstedtAlbrecht von Ballenstedt Etterslektstre til dette punkt (312.Mathilde10, 209.Ludolf9, 135.Hermann8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Notater:

    Greve af Ballensted 1069, Greve af Nordthüringen

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid of Orlamünde. Adelheid (datter av Otto von Weimar og Adela de Louvain) døde 28 Mar 1100, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 565. Otto von Ballenstedt, Den Rike  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075; døde 9 Feb 1123, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.

  100. 434.  Otto von Ballenstedt, Den RikeOtto von Ballenstedt, Den Rike Etterslektstre til dette punkt (314.Adelheid10, 210.Adela9, 136.Lambert8, 90.Gerberga7, 56.Charles6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1075; døde 9 Feb 1123, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve

    Notater:

    Greve af Ballensted og Anhalt, Hertug af Sachsen 1112

    Otto giftet seg med Eilika von Sachsen 1095. Eilika (datter av Magnus von Sachsen og Sofie of Hungary) ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 540. Albrecht von Sachsen, Bjørnen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1100 , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 18 Nov 1170, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

  101. 435.  Heinrich I von LimburgHeinrich I von Limburg Etterslektstre til dette punkt (315.Jutta10, 211.Gerberge9, 137.Matilde8, 90.Gerberga7, 56.Charles6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1119, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid von Potterstein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 566. Agnes von Limburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1136, Tyskland.

  102. 436.  Agnès de PoitouAgnès de Poitou Etterslektstre til dette punkt (316.Guillaume10, 213.Guillaume9, 138.Agnes8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1103 , Frankrike; døde 1136, Fontevraud, Anjou, Frankrike.

    Agnès giftet seg med Ramiro II King of Aragón 13 Nov 1135. Ramiro (sønn av Sancho I King of Aragón og Felicie de Montdidier) ble født , Spania; døde 16 Aug 1149, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 567. Petronella de Aragón  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Aug 1136 , Aragoien, Spania; døde 17 Okt 1173, Barcelona, Spania.

  103. 437.  Mathilde von LuxemburgMathilde von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (317.Clémence10, 214.Guillaume9, 138.Agnes8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Gottfried im Bliesgau. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 568. Gottfried I von Blieskastel  Etterslektstre til dette punkt
    2. 569. Hedwig von Blieskastel  Etterslektstre til dette punkt

  104. 438.  Dulcia de GevaudanDulcia de Gevaudan Etterslektstre til dette punkt (318.Gerberga10, 215.Geoffroy9, 139.Gerberge8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1095 , Rouergue, Auvergne, Frankrike; døde, Barcelona, Spania.

    Dulcia giftet seg med Ramon Berenguer III, The Great 3 Feb 1112. Ramon (sønn av Ramon Bérenger II, The Towhead og Mahalta of Apulia) ble født 11 Nov 1082 , Barcelona, Spania; døde 9 Jul 1131, Barcelona, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 570. Raymund Berengar IV, the Saint  Etterslektstre til dette punkt ble født , Barcelona, Spania; døde 8 Aug 1162, San Dalmazio de Turin, Italia.

  105. 439.  Amadeo III de SavoieAmadeo III de Savoie Etterslektstre til dette punkt (319.Gisela10, 216.Guillaume9, 140.Renaud8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1148, Nicosia, Cypros.

    Amadeo giftet seg med Mathilde d'Albon 1123. Mathilde (datter av Guigues III d'Albon og Mathilda) døde Jan 1145, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 571. Maud of de Savoy  Etterslektstre til dette punkt ble født 1125 , Portugal; døde 4 Nov 1157, Coimbra, Centro, Portugal.

  106. 440.  Ramiro II King of AragónRamiro II King of Aragón Etterslektstre til dette punkt (320.Felicie10, 217.Adèle9, 141.Ebles8, 93.Giselbert7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Spania; døde 16 Aug 1149, Spania.

    Ramiro giftet seg med Agnès de Poitou 13 Nov 1135. Agnès (datter av Guillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou og Philippa Mathilde de Toulouse) ble født 1103 , Frankrike; døde 1136, Fontevraud, Anjou, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 567. Petronella de Aragón  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Aug 1136 , Aragoien, Spania; døde 17 Okt 1173, Barcelona, Spania.

  107. 441.  Agnes von LimburgAgnes von Limburg Etterslektstre til dette punkt (321.Heinrich10, 218.Jutta9, 142.Friedrich8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1136, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich IV von Putelendorf. Friedrich (sønn av Friedrich III von Goseck og Adelheid von Stade) døde, Dingelstedt, Sachsen-Anhalt, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 572. Bertha von Putelendorf  Etterslektstre til dette punkt døde 1190, Tyskland.

  108. 442.  Gottfried I von BlieskastelGottfried I von Blieskastel Etterslektstre til dette punkt (322.Mathilde10, 219.Konrad9, 143.Giselbert8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: N.N de Lorraine. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 573. Ida von Bliescastel  Etterslektstre til dette punkt

  109. 443.  Hedwig von BlieskastelHedwig von Blieskastel Etterslektstre til dette punkt (322.Mathilde10, 219.Konrad9, 143.Giselbert8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Gerhard von Mainz. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 574. Agnes von Mainz  Etterslektstre til dette punkt

  110. 444.  Heinrich, den SvarteHeinrich, den Svarte Etterslektstre til dette punkt (323.Welf10, 220.Kunizza9, 144.Irmtrud8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 13 Des 1126.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Familie/Ektefelle/partner: Wulfhild Billung. Wulfhild (datter av Magnus von Sachsen og Sofie of Hungary) ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 541. Henrik von Bayern, den stolte  Etterslektstre til dette punkt døde 20 Okt 1139, Quedlinburg, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

  111. 445.  Adele van VlaanderenAdele van Vlaanderen Etterslektstre til dette punkt (324.Robrecht10, 221.Baudouin9, 145.Otgiva8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia.

    Adele giftet seg med Knud IV, Den Hellige 1081. Knud (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 575. Cæcilia Knudsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 576. Ingegerd Knudsdatter af Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

  112. 446.  Skule Jarl Tosteson, KongsfostreSkule Jarl Tosteson, Kongsfostre Etterslektstre til dette punkt (325.Judit10, 221.Baudouin9, 145.Otgiva8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrund Neversteinsdatter. Gudrund (datter av Neverstein Halldorson og Ingrid Sigurdsdatter) ble født , Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 577. Aasulv Skulesøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 578. Ragnhild Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  113. 447.  Henry I de NormandieHenry I de Normandie Etterslektstre til dette punkt (326.Matilda10, 221.Baudouin9, 145.Otgiva8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1068 , Selby, Yorkshire, England; døde 1 Des 1135, Lyons-la Foret, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    King of England 1100-1135

    Henry I (c. 1068/1069 – 1 December 1135) was the fourth son of William I of England. He succeeded his elder brother William II as King of England in 1100 and defeated his eldest brother, Robert Curthose, to become Duke of Normandy in 1106. A later tradition called him Beauclerc for his scholarly interests— he could read Latin and put his learning to effective use— and Lion of Justice for refinements which he brought about in the royal administration, which he rendered the most effective in Europe, rationalizing the itinerant court, and his public espousal of the Anglo-Saxon legal tradition.

    Henry's reign established deep roots for the Anglo-Norman realm, in part through his dynastic (and personal) choice of a Scottish princess who represented the lineage of Edmund Ironside for queen. His succession was hurriedly confirmed while his brother Robert was away on the First Crusade, and the beginning of his reign was occupied by wars with Robert for control of England and Normandy. He successfully reunited the two realms again after their separation on his father's death in 1087. Upon his succession he granted the baronage a Charter of Liberties, which linked his rule of law to the Anglo-Saxon tradition, forming a basis for subsequent limitations to the rights of English kings and presaged Magna Carta, which subjected the king to law.

    The rest of Henry's reign, a period of peace and prosperity in England and Normandy, was filled with judicial and financial reforms. He established the biannual Exchequer to reform the treasury. He used itinerant officials to curb the abuses of power at the local and regional level that had characterized William Rufus' unpopular reign, garnering the praise of the monkish chroniclers. The differences between the English and Norman populations began to break down during his reign and he himself married a descendant of the old English royal house. He made peace with the church after the disputes of his brother's reign and the struggles with Anselm over the English investiture controversy (1103–07), but he could not smooth out his succession after the disastrous loss of his eldest son William in the wreck of the White Ship. His will stipulated that he was to be succeeded by his daughter, the Empress Matilda, but his stern rule was followed by a period of civil war known as the Anarch

    Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 579. Elisabeth of England  Etterslektstre til dette punkt ble født 1083 , Talby, Yorkshire, England; døde 1150, Edinburg, Skottland.

  114. 448.  Cæcilia KnudsdatterCæcilia Knudsdatter Etterslektstre til dette punkt (327.Adele10, 222.Robrecht9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erik av Falster. Erik ble født , Falster, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 580. Inger Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark.

  115. 449.  Ingegerd Knudsdatter af DanmarkIngegerd Knudsdatter af Danmark Etterslektstre til dette punkt (327.Adele10, 222.Robrecht9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

    Ingegerd giftet seg med Folke Ingvalsson, Den Frede 1082. Folke (sønn av Ingevald Folkesson) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 1140, Bjälbo, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 581. Bengt Folkesson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1110 , Varnhem, Västra Götalands, Sverige; døde 1175, Varnhems Kloster, Varnhem, Västra Götalands, Sverige.

  116. 450.  Aasulv Skulesøn, ReinAasulv Skulesøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (328.Skule10, 223.Judit9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 582. Guttorm Aasulvsøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 583. Sigrid Aasulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  117. 451.  Ragnhild SkulesdatterRagnhild Skulesdatter Etterslektstre til dette punkt (328.Skule10, 223.Judit9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Orm Sveinsson, Kryplingeorm. Orm (sønn av Svein Sveinsson og Ragna Ormsdatter) døde 1040. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 584. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 585. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  118. 452.  Elisabeth of EnglandElisabeth of England Etterslektstre til dette punkt (329.Henry10, 224.Matilda9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1083 , Talby, Yorkshire, England; døde 1150, Edinburg, Skottland.

    Notater:

    Elizabeth or Joan is an illegitimate daughter of Henry Beauclerc, but her mother is uncertain. It is probable that a daughter of Henry married Fergus. Whether Elizabeth was really married to Fergus of Galloway, or whether his children had a different mother is uncertain.

    "Elizabeth de Talby"
    "Princess of England"
    "Isabel"
    "Princess Elizabeth Joan Fitz Henry of /England/"
    "Princess of /England/"

    Familie/Ektefelle/partner: Fergus of Galloway. Fergus ble født 1070 , Galloway, Skottland; døde 1161, Edinburg, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 586. Afreca of Galloway  Etterslektstre til dette punkt ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England.

  119. 453.  Afonso I de BourgogneAfonso I de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (330.Henri10, 226.Henri9, 147.Robert8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 25 Jul 1109 , Guimaraens, Portugal; døde 6 Des 1185, Coimbra, Centro, Portugal.

    Afonso giftet seg med Maud of de Savoy 1146. Maud (datter av Amadeo III de Savoie og Mathilde d'Albon) ble født 1125 , Portugal; døde 4 Nov 1157, Coimbra, Centro, Portugal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 587. Sancho I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Nov 1154 , Coimbra, Centro, Portugal; døde 26 Mar 1221, Coimbra, Centro, Portugal.

  120. 454.  Berthold V von AndechsBerthold V von Andechs Etterslektstre til dette punkt (333.Berthold10, 231.Gisela9, 153.Otto8, 99.Heinrich7, 62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 14 Nov 1188.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Hedwik von Wittelsbach. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 588. Sophie von Andechs  Etterslektstre til dette punkt døde 1 Feb 1218, Tyskland.


Generasjon: 12

  1. 455.  Håkon III SverressonHåkon III Sverresson Etterslektstre til dette punkt (335.Sverre11, 233.Sigurd10, 154.Harald9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1177 , Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1 Jan 1204, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1202 - 1204.
    Håkon var sin fars annen uekte sønn. Hans mor var Astrid Roesdatter.
    I 1185 giftet han seg med Margareta, datter til Erik den Hellige av Sverige. Hun døde i 1209.
        På senvinteren 1202 lå kong Sverre dødssyk i Bergen. Baglerkongen Inge Magnusson satt på Opplandene, og hans flokk behersket ellers hele kystlandet fra Stadt til innløpet av Trondheimsfjorden. Kong Sverre og hans hjelpere var i kirkens bann, og alle bispene i landflyktighet. Det var ikke tegn til løsning av de gamle stridsspørsmålene.
    På sitt dødsleie var Sverre opptatt av de problemer og nye muligheter sønnen Håkon ville stå overfor etter hans egen bortgang. Håkon var ikke så sterkt personlig kompromittert i kirkens øyne som faren. Derfor ville han ha en bedre mulighet til å splitte bispene og baglerkongen. Dette så Sverre, og lot skrive et brev til Håkon i Trondheim, hvor han rådet sønnen til å forlike seg med bispene, Sverre forutså også at Håkon her kunne støte på motstand i egen leir, innen birkebein-partiet. Motstand fra bispefiendtlige kretser i Trøndelag var trolig mest aktuelt. Sverre traff tiltak også mot dette. Brevet hvor han rådet til kirkeforlik lot han lese opp for hirden, så det skulle være helt klart at han selv gikk inn for dette. Sverre tok også mennene sine til vitne på at han ingen annen levende sønn hadde enn Håkon, et klart tiltak mot mulige konkurrerende kongsemner som kunne bli reist innen birkebeinkretsen. Baglerne kunne neppe tenkes å finne et brukbart kongsemne i en sønn av den forhatte Sverre.
        Håkon Sverresson var den eneste levende sønnen Sverre vedkjente seg. Fra Sverres side var anerkjennelsen et tiltak mot konkurrerende kongsemner. Etter farens død 09.03.1202 ble Håkon utpekt til konge på et hirdstevne i Nidaros 1202 og hyllet på Øyratinget senere på våren. I løpet av knappe to år lyktes det ham langt på vei å vinne herredømme over hele landet. Ifølge sagaen kalte han biskopene hjem og forlikte seg med dem, noe som bekreftes av et pavebrev fra 1204. Kongen utstedte et forliksbrev til de norske biskopene, hvor han oppga striden med kirken og innrømmet den full frihet i samsvar med kanonisk rett og tidligere innrømmelser fra kongene. Fredsvilkårene er formulert i allmenne, svevende vendinger, noe historikere har ment var bevisst, slik at partene kunne tolke inn i dem sine egne standpunkter til konkrete stridsspørsmål:
    «Mer strev og vansker og harmelig strid har ligget på oss og landet vårt i lang tid enn det hadde vært nødvendig, med bedre lykke. Og det er dessverre så at man kan si dette landet er kommet enden nær, hvis Gud ikke med sin hellige miskunn snart lar bedringen komme. For nå er nesten alle de døde, som hadde omsorg for landet og landslovene og elsket Gud og den hellige kirken. Men de lever etter som bare legger seg etter umåtehold og ondskap, avind og illvilje, og som alltid fremmer all uråd. Nå frykter verken lærde eller ulærde for Gud eller gode menn, men hver lever som han lyster i lovløshet, for loven foraktes og ran råder, useder vokser og seder tynes, kvinner blir skjemmet med skammelig leiermål, kirker blir oppbrutt, og nå er all kristendom kommet til randen av fall, hvis ikke Gud og gode menn vil sørge for bedring.»
    Noen historikere har hevdet at forliket innebar kongens kapitulasjon for kirkens standpunkter. Mot dette hevder andre at brevet tydelig viser birkebeinerkongen som den klart sterkeste part. Han vant stillingen som kirkelig anerkjent, fullt lovlig konge - enda han var Sverres bannsatte sønn. Dette ble gjort klart og tydelig for alle ved at kirken løste ham av bannet, og at biskopene vendte hjem. Kirken kunne på sin side fortsatt hevde sine rettigheter fra 1152-53 og senere; om de skulle bli respektert, var et maktspørsmål. Gjennom forliket med biskopene sprengte Håkon koalisjonen mellom kirken og baglerne, og han styrket sin stilling øst i landet - ikke minst gjennom fornuftig politikk overfor bondefolket. Og da bønder på Opplandene sommeren 1202 overfalt baglerkongen Inge Magnusson og drepte ham, førte dette til en tilnærming mellom birkebeinerne og baglerne til styrking av felles interesser.
        Det så nå ut til at man gikk inn i en fredelig periode med balanse mellom de tidligere stridende partene. Men Håkons fredsverk brøt sammen da han brått døde i Bergen ved nyttårstider 1204, etter sigende forgiftet av sin stemor Margrethe Eriksdotter. Alt folket sørget over ham.
    Håkon Sverresson var ikke gift, men han hadde angivelig en sønn med Inga av Varteig som ble født etter hans død, den senere kong Håkon IV Håkonsson. For å fjerne all tvil om kong Håkon Håkonssons herkomst, lot kongen og hans menn Inga kongsmor bære jernbyrd i Bergen sommeren 1218.

    Familie/Ektefelle/partner: Inga. Inga ble født , Varteig, Sarpsborg; døde 1234. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 589. Håkon IV Håkonsson, Den Gamle  Etterslektstre til dette punkt ble født 1204 , Folkenborg, Eidsberg, Østfold; døde 17 Des 1263, Kirkvall, Orkenøyene.

  2. 456.  Inge BaardsonInge Baardson Etterslektstre til dette punkt (336.Cecilla11, 233.Sigurd10, 154.Harald9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1185 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 23 Apr 1217, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Han var sønn av Sverre Sigurdssons søster Cecilia og høyadelsmannen Bård Guttormsson av Reinsætten. Hans halvbror var Skule Bårdsson som ble Norges første hertug. Inge ble valgt til konge av birkebeinerne i 1204.
    Han hadde kongesete i Trondheim, og hadde også herredømme over store deler av vestkysten. Borgerkrigsperioden i norsk historie varte fra 1130 til 1240.
    Han kjempet mot baglerne frem til 1208, da det kom til forlik mellom ham og baglerkongen Filippus Simonsson, som fikk styre over Viken. Forliket fant sted på Kvitsøy i Rogaland og ble kjent som «Kvitsøyforliket». Konfliktene mellom baglere og birkebeinere tok slutt da både Inge og Filippus døde i 1217. Etterfølgeren, Håkon IV Håkonsson, ble anerkjent av både baglere og birkebeinere. Inge er gravlagt i Nidarosdomen i Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Gyrid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 590. Guttorm Ingeson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1206; døde 1226, Helgøya, Ringsaker, Hedemark.

  3. 457.  Peter SteyperPeter Steyper Etterslektstre til dette punkt (336.Cecilla11, 233.Sigurd10, 154.Harald9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1210.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingebjørg Magnusdatter. Ingebjørg (datter av Magnus V Ormsson og Estrid Bjørnsdatter) ble født 1170. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 591. Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  4. 458.  Olav MokOlav Mok Etterslektstre til dette punkt (337.Ivar11, 234.N.N10, 154.Harald9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1224.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Sysselmann Hedemark

    Notater:

    I Håkon Håkonssons saga skildres kampene mellom birkebeiner og ribbunger i 1224. Det fortelles at ribbungene kom uforvarende over Olav Mok, kongens frende, mens han var i bryllup på gården Leyrin (Løren) i Sørum og tok ham til fange mens alle hans menn, herav 20 hirdmenn, ble drept. Olav kom seg bort, samlet nye folk og tok kampen opp mot overfallsmennene, men ble drept kort etter. Det berettes videre at kongen da han fikk høre om drapet, beklaget dette meget, og i denne forbindelse opplyses at Olavs farmor var datter av kong Harald Gille og at hans farfar het Áli (Aale) Varg og var lendmann på Romerike. Olav Mok omtales forøvrig allerede i 1218 som sveitehøvding og ble samme år sysselmann på Hedmark.
    Når Olav, som hadde syssel på Hedmark, deltok i bryllupet på Leyrin, kan man vel gå ut fra at han var beslektet eller besvogret med ætten der. Nå hørte Leyrin på 1400- og 1500-tallet til Sudreim-godset og var sikkert en av ættens gamle odelsgårder.
    Sudreim gård på Romerike nevnes i kildene med sikkerhet først i et brev av 1331 (DN I 213) hvor fremgår at gården tidligere hadde vært residens for Hr. Havtore Jonsson. Det er da etter omstendighetene heller ingen grunn til å tvile på at den også i sin tid tilhørte hr. Havtores far, baronen hr. Jon Raud Ivarsson.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 592. Ivar Olavson  Etterslektstre til dette punkt døde, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  5. 459.  Jon RangvaldssonJon Rangvaldsson Etterslektstre til dette punkt (338.Ragnvald11, 235.Margrete10, 154.Harald9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 593. Rangvald Jonsønn Urka Smør  Etterslektstre til dette punkt ble født 1200; døde 1263.

  6. 460.  Ragnvald HallkjellssonRagnvald Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (339.Hallkjell11, 235.Margrete10, 154.Harald9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1217.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 594. Hallkjell Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt

  7. 461.  Harald Olavsen BrattHarald Olavsen Bratt Etterslektstre til dette punkt (340.Olav11, 236.Maria10, 155.Øystein9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 595. N.N Haraldsdatter Bratt  Etterslektstre til dette punkt

  8. 462.  Ingebjørg MagnusdatterIngebjørg Magnusdatter Etterslektstre til dette punkt (342.Magnus11, 237.Kristin10, 156.Sigurd9, 100.Magnus8, 63.Olav7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Peter Steyper. Peter (sønn av Folkvid the Lawspeaker og Cecilla Sigurdsdatter) døde 1210. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 591. Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  9. 463.  Gudrød Ragnvaldsson DonGudrød Ragnvaldsson Don Etterslektstre til dette punkt (343.NN11, 238.Kenneth10, 157.Raghnhild9, 101.Olof8, 64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: N.N of Galloway. N.N ble født 1180 , Galloway, , Kirkcudbright, Scotland; døde, Isle of Man, England; ble begravet , Kristiansand, Vest-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 596. Harald Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1207 , Isle of Man, England; døde 1287, Norge.

  10. 464.  Dugald MacRuairiDugald MacRuairi Etterslektstre til dette punkt (344.Ruarir11, 239.Rognvald10, 157.Raghnhild9, 101.Olof8, 64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1268.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: King of the Isles

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 597. Asle Dugalssen, Strand-Valdres  Etterslektstre til dette punkt ble født , Strand, Valdres, Nord Aurdal, Oppland; døde 1274, Strand, Valdres, Nord Aurdal, Oppland.

  11. 465.  Hallstein TorleifssonHallstein Torleifsson Etterslektstre til dette punkt (345.Magnhild11, 240.Olof10, 158.Gudrød9, 101.Olof8, 64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1272 , Isle of Man, England; døde 1345, Egge, Steinkjer, Nord-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Guvenør

    Notater:

    Flera forskare hävdar att denne Sigrid Håkonsdotter är identisk med Sigrid Håkonsdotter Bolt , som också var gift med Ogmund (Hirdt Jore) Guttormsson, riddare och hirdstjore, nämnd 1339- 1354 i Norge. De hade en son Olaf född cirka 1320. Hallsten Torleifsson är känd till 1345. De t kan dock ha skett en sammanblandning av Egge i Steinkjer, Tröndelag och Egge i Ringerike, N orge. Det troliga är att denna Sigrid kanske är från Egge i Ringerike, Norge.
    Sigrid Håkonsdotter, född Ringerike, Norge, död 1363 i Egge, Trondheim, Norge. Hon var dotte r till Håkon Ogmundsson, född 1260 Viken, Norge och död 1346. (Källa: Ingvar Sahlin)

    Historikeren Barney Young på Isle of Man vil ha det til at Halstein var sønn av Torleif Haraldsson og Magnhild, datter av Godred Magnusson, d 1275, konge av Suderøyene 1265-66. Han begrunner det med at ættevåpnet til denne ætten stammer fra kongehuset på Isle of Man, som førte et tilsvarende våpen. Young har også laget en hypotetisk stamtavle som viser Halstein Torleifssons ætt som opphav til de øvrige Skankeættene i Norden ("The three legs go to Scandinavia", og "Fra Skanke-slektens historie", Isle of Man 1986).

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Håkonsdotter. Sigrid (datter av Håkon Ogmundsson) ble født 1281 , Ringerike; døde 1363, Egge, Steinkjer, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 598. Nils Hallsteinsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Steinkjer, Nord-Trøndelag; døde, Hackås, Jamtland, Sverige.

  12. 466.  Harald GudrødssonHarald Gudrødsson Etterslektstre til dette punkt (346.Gudrød11, 241.Ragnavald10, 158.Gudrød9, 101.Olof8, 64.Ragnhild7, 35.Harald6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1207 , Isle of Man, England; døde 1287, Norge.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 599. Torleif Haraldsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1228 , Isle of Man, England; døde 1290, Skottland.

  13. 467.  N.NN.N Etterslektstre til dette punkt (347.N.N11, 242.Ingrid10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 600. Dagfinn N.N  Etterslektstre til dette punkt

  14. 468.  Margrethe SkulesdatterMargrethe Skulesdatter Etterslektstre til dette punkt (349.Skule11, 244.Baard10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1212; døde 1270, Reins kloster.

    Notater:

    Margrete var norsk dronning.
    Hun levde i et lykkelig ekteskap med sin mann. Etter hans død i Skotland i 1263 førte hun hans lik til Bergens Kristkirke i 1264. Senere dro hun seg tilbake til Reins kloster hvor hun døde.

    Margrethe giftet seg med Håkon IV Håkonsson, Den Gamle 25 Mai 1225, Bergen, Hordaland. Håkon (sønn av Håkon III Sverresson og Inga) ble født 1204 , Folkenborg, Eidsberg, Østfold; døde 17 Des 1263, Kirkvall, Orkenøyene. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 601. Magnus IV, Lagabøte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1 Mai 1238 , Tønsberg; døde 9 Mai 1280, Bergen, Hordaland.

  15. 469.  Ragndid SkulesdatterRagndid Skulesdatter Etterslektstre til dette punkt (349.Skule11, 244.Baard10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde, Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Olaf Ingasøn. Olaf (sønn av Vegard Væradal og Inga) ble født , Stein, Hole, Buskerud; døde, Stein, Hole, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 602. Haakon Olavssøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stein, Hole, Buskerud.
    2. 603. Olof Rangdidson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1233 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1299, Stein, Hole, Buskerud.

  16. 470.  Erling AlvsønErling Alvsøn Etterslektstre til dette punkt (350.Ingebjørg11, 244.Baard10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1220 , Torneberg, Ringerike; døde 1283, Torneberg, Ringerike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lensamnn i Borgsyssel

    Familie/Ektefelle/partner: Kristine. Kristine døde, Torneberg, Ringerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 604. Ingebjørg Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Torneberg, Ringerike; døde 1315, Skien, Telemark.
    2. 605. Alv Erlingson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Torneberg, Ringerike; døde 1290, Torneberg, Ringerike.

  17. 471.  Ragndid AlfsdatterRagndid Alfsdatter Etterslektstre til dette punkt (350.Ingebjørg11, 244.Baard10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Torneberg, Ringerike.

    Notater:

    Hr. Jon hadde to barnebarn med navnet Gudrun, og det er også av andre grunner sannsynlig at dette navn er gammelt i slekten. Videre hadde Hr. Jon en datter med navnet Ragndid (eg. Ragnfrid) og både dette og Gudrun-navnet forekommer nettop i Reins-ætten, det første endog flere ganger. Ivar av Skedjuhofs hustru het derfor antagelig Ragndid eller Gudrun.
    Hun var søskenbarn til dronning Margrete gift med Kong Håkon IV Håkonsson. Hennes far som var hertug Skules svoger og lendmann, deltok i dennes oppstand i 1240, men nevnes ikke senere i sagaen. Datterens ekteskap, som tydeligvis først er inngått etter Skules fall, har sikkert hatt en politisk bakgrunn.
    Etter Skules oppstand og fall har det sikkert vært kongen meget maktpåliggende å hindre at det omkring hans ætt skulle samle seg et nytt opposisjonsparti, og et ledd i disse bestrebelser måtte da også ha vært å sørge for at Skules gifteferdige søsterdatter fikk en ektefelle som kongen kunne lite på. Ut fra denne forutsetning får ekteskapet sin særlige interesse. Ivar var en av Kong Håkons trofaste tilhengere og, som sønn av Olav Mok, også kongens frende.

    Familie/Ektefelle/partner: Ivar Olavson. Ivar (sønn av Olav Mok) døde, Sudrheim, Sørum, Romerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 606. Jon Ivarson Raud  Etterslektstre til dette punkt ble født 1245 , Sudrheim, Sørum, Romerike; døde 1314, Sudrheim, Sørum, Romerike.

  18. 472.  Guttorm IngesonGuttorm Ingeson Etterslektstre til dette punkt (351.Inge11, 244.Baard10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1206; døde 1226, Helgøya, Ringsaker, Hedemark.

    Notater:

    Sitert fra "Dr. Ludvig Daae: En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros" - i "Festskrift udgivet i Anledning af Trondhjems 900 Aars Jubilæum 1897":
    "Som bekjendt, var Erkebiskopen Ordfører ved det store Rigsmøte i Bergen 1223 og afsluttede dette med at erklære Haakons Rettigheder til riget godtgjorte. Han anbefaler samtidig til Kongens Gunst den unge
    Kongesøn Guttorm Ingesøn, der hermed forsvinder af Historien. Jeg
    tror dog paa et andet Sted at have godtgjort, at Efterkommere
    af denne Kongesøn kunne gjenfindes indtil henimod Aarhundredets
    Udgang.
    Kilde: http://runeberg.org/trond97f/0129.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 607. Gyda Guttormsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  19. 473.  Baugeide JonsdatterBaugeide Jonsdatter Etterslektstre til dette punkt (352.Sigrid11, 244.Baard10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsulv Eirikson. Åsulv døde, Austrått, Ørlandet, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 608. N.N Åsulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 609. Ragnhild Åsulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Island.

  20. 474.  N.N Jonsdatter, AustråtN.N Jonsdatter, Austråt Etterslektstre til dette punkt (352.Sigrid11, 244.Baard10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Peter Brynjulfsson, Husastad. Peter (sønn av Brynjulf Bårdsson og Sigrid Petersdatter, Byrdasvein) døde 1226. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 610. Bård Petersson, Hesbö  Etterslektstre til dette punkt ble født 1205.

  21. 475.  N.N EriksdatterN.N Eriksdatter Etterslektstre til dette punkt (353.Torbjorg11, 245.Åsulf10, 159.Guttorm9, 102.Aasulv8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kjetil Håvardsson Galle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 611. Håvard Ketilsson Galle  Etterslektstre til dette punkt

  22. 476.  Hallkjell RangvaldssonHallkjell Rangvaldsson Etterslektstre til dette punkt (354.Ragnvald11, 248.Ragnhild10, 161.Erling9, 103.Ragnhild8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 612. Jon Hallkjellsson Smør  Etterslektstre til dette punkt

  23. 477.  Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, SponheimOgmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim Etterslektstre til dette punkt (355.Ingebjørg11, 249.Magnus10, 161.Erling9, 103.Ragnhild8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 613. N.N Ogmundsdatter, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  24. 478.  Borghild OlavsdatterBorghild Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (356.N.N11, 250.Bjørn10, 162.Åsa9, 103.Ragnhild8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1190 , Varteig, Rygge, Østfold, Norge; døde 1220, Varteig, Rygge, Østfold, Norge.

    Notater:

    Borghild Olavsdatter er kjent som kong Sigurd Jorsalfares frille og kong Magnus Blindes mor. Hun levde sannsynligvis innenfor perioden 1090 til 1150. Borghild er en av få kristne kvinner som er omtalt i Snorre Sturlasons Snorres kongesagaer. Magnussønnenes saga del 19 gir flere opplysninger om hennes familie og samtid. Hun har endatil fått en beskrivelse som: «(...) ei framifrå vakker kvinne, og så var hun klok og hadde mange kunnskaper».
    Borghild kom fra gården Store-Dal, som i Snorres kongesagaer blir oppgitt å ligge i Åmord, dagens Borge i Østfold. Det har blitt diskutert om dette var en korrekt geografisk plassering av gården. I dag hersker det enighet om at sagaens Store-Dal tilsvarer gården Storedal i Skjeberg i Østfold.
    Kildene spriker noe i forhold til tidsangivelsen, men alle viser til at kong Øystein Magnusson oppholdt seg store deler av vinteren 1115/16 eller 1116/17 i Borg. Borghild og familien hennes oppholdt seg også der, og over tid utviklet hun et vennskap med kong Øystein. Den følgende sommeren dro kong Øystein nordover, mens hans halvbror og samkonge, kong Sigurd Jorsalfar, kom østpå. Selv en god stund etter at kong Øystein hadde forlatt Borgarsysle, fortsatte folkesnakket. For å stanse ondsinnede rykter dro Borghild tilbake til Borg, fastet og bar jernbyrd for å vise at vennskapet med kongen hadde vært i ordnede former. Hun besto jernbyrdsprøven og «renset seg» på denne måten for folkesnakket.
    Kong Sigurd holdt på denne tiden til i Konghelle. Da han hørte om Borghilds jernbyrd, dro han i all hast nordover til Store-Dal. Det fortelles at han på én dag red så langt som to store dagsreiser ellers. Han kom til gards, ble der om natten, tok Borghild til frille og førte henne bort med seg.
    Det er antatt at Borghild fulgte med kong Sigurd til Konghelle, for så å returnere til Store-Dal for å føde sin sønn, Magnus, der. Det er reist en bauta til minne om kong Magnus Blinde på gården Storedal i Skjeberg.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Eilivsson. Bjørn (sønn av Eilev Jensson og Marita Torkelsdatter) ble født , Island; døde, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 614. Tore Bjørnson Tinghatt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1213 , Sarbsborg, Norge; døde 18 Aug 1263, Island.

  25. 479.  Orm HalsteinssonOrm Halsteinsson Etterslektstre til dette punkt (357.Halstein11, 251.N.N10, 162.Åsa9, 103.Ragnhild8, 65.Gudrund7, 36.Ingrid6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1182 , Sogn og Fjordane; døde, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 615. Botolv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sogn og Fjordane; døde, Lærdal, Sogn og Fjordane.

  26. 480.  Arne Ivarsson, KongsmaagArne Ivarsson, Kongsmaag Etterslektstre til dette punkt (358.Ivar11, 252.Astrid10, 163.Agmund9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lagmann

    Notater:

    Nevnes 1162 , Stammfar til Stovrieimsetta

    Arne giftet seg med Ingrid Ragnvaldsdatter 1147. Ingrid (datter av Ragnvald Ingeson) døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 616. Margrete Arnedatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  27. 481.  Gaut Aalesson, OrnesGaut Aalesson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (359.Aale11, 253.Anunan10, 163.Agmund9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

    Notater:

    Gaut på Ænes, lendermann hos kong Magnus Erlingson i 1160-årene. Han var i kong Magnus Erlingsons tjeneste og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Den norske tittel lendmann svarer omtrent til den franske barontittel, som senere fikk innpass hos oss også. Vi kjenner to av Gauts sønner, Jon Gautsson og Munan Gautsson, som også var lendmenn og var med i kampene mot kong Sverre. Etter Sverres seier synes de å ha inngått forlik med ham og har fått ha sine eiendommer og rettigheter i behold.

Gaut på Ænes er den første som en kjenner av ætten GALTUNG. Hanvar lendeman i ca. 1160. Gaut var i kong Magnus Erlingsonstjeneste, og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Lendemaner det samme som Baron. Gauts sønner var også lendemenn, og varme di kampene mot kong Sverre. Etter kong Sverres seier, bledet inngått forlik med kong Sverre.

Gaut på levde i Harald Gilles tid, dvs. i 1130 årene. I eldre genealogisk litteratur er Gaut omtalt som Gaut på Ænes. Dette er ikke riktig. Han bodde på Ornes i sogn, og antagelig er Urnes stavkirke oppført av ham. Han hadde sønnene Jon og Munan. De var begge på Magnus Erlingsson's side mot kong Sverre i slaget ved Kvarven ved Nordnes som skipshøvdinger, sier Flateyarboken. Jon er ikke nevnt siden, så antagelig falt han der. Munan var med i slaget ved Fimreite i 1184 og falt antagelig der. Jon hadde sønnen Arnbjørn. Arnbjørn ble oppfostret hjemme hos den kjente baglerbiskopen Nikolaus Arnesson. Hvem Gauts forfedre var, er fremdeles ukjent, men det finnes teorier også om det. En av teoriene går ut på at Gaut kan være etterkommer av Ogmund Ormsson, som rømte til Sverige, og oppholdt seg blant Gøtene. Hans sønn, Munan, var også med til Gøtaland. I et hærtokt mot Norge (kong Inge) ved Krokaskogen i Båhuslen i 1137 falt Munan. Gaut på Ornes ble født omkring 1130, navnet hans tyder på kontakt med Gøter og en av sønnene hans fikk navnet Munan, så kanskje? Ogmund Ormssons foreldre var Orm Eilifsson, død omkring 1060, jarl på Orkenøyene, og Sigrid, datter av Finn Arnesson av Arnmødling-slekten. Orm Eilifsson var dattersønns sønn av Håkon Ladejarl.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Arnbjørnsdatter. N.N (datter av Arnbjørn Jonsson, Ambe og N.N Torsteinsdatter) ble født , Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 617. Jon Gautsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

  28. 482.  Sigurd KåresonSigurd Kåreson Etterslektstre til dette punkt (360.Borghild11, 254.Dag10, 164.Eiliv9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1105 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Arnesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 618. Jon Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1152 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1214, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  29. 483.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (361.Erling11, 255.Orm10, 165.Ragna9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson. Hallkjell (sønn av Jon Hallkjellsson og Margrete Haraldsdatter Gille) døde 1194. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 619. Ragnvald Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1217.

  30. 484.  Magnus V OrmssonMagnus V Ormsson Etterslektstre til dette punkt (361.Erling11, 255.Orm10, 165.Ragna9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Bjørnsdatter. Estrid (datter av Bjørn Byrdarsvein og Rangrid Guttormsdatter, Rein) ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 620. Ingebjørg Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1170.

  31. 485.  Bjørn Nikolasson BukkBjørn Nikolasson Bukk Etterslektstre til dette punkt (362.Åsa11, 255.Orm10, 165.Ragna9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Bjørn var ein frende, søstersønn, av Erling Skakke. Bjørns far Nikolas var gift med Erlings søster Åsa. Bjørn Bukk var gift med Margrethe, datter til Arne på Stårheim og Dronning Ingrid. Bjørn hadde en sønn, Nikolas Bjørnsson.
    12. Kong Inge og Gregorius fór austantil um vaaren til Bjørgvin. Men strakst Haakon og Sigurd spurde de, at Inge var farin fraa Viki, fór dei landvegen aust til Viki. Daa kong Inge kom til Bjørgvin, vart de trætte millom Halldor Brynjolvsson og Bjørn Nikolasson. De var ein av drengine hans Bjørn, maa vita, som spurde ein av drengine hans Halldor, daa dei møttest nede paa bryggjune, kvifor han var so bleik, og hin svara at han hadde aarelati seg. «Ikkje hadde eg vorti so fisbleik av aarelatingi, som du er,» sagde hin. «Eg tenkjer du vilde bera deg endaa verre og ulikare,» svara den andre. De var ikkje noko meir enn dette som var grunnen; men so tok de eine orde de andre, til dess de bar til aa trætta, og so til aa slaast. Daa vart de fortalt Halldor Brynjolvsson, at drengen hans var saara nede paa bryggjune, og Halldor, som sat og drakk i garden der tett attmed, gjekk ned. Men daa var drengine hans Bjørn komne der alt, og no totte Halldor at dei hadde vori uskillege med hans dreng, og dermed tok Halldor og hans fylgje til aa knubba og dengja deim. Daa vart de fortalt Bjørn Bukk, at vikverjane slo drengine hans nede paa bryggjune. Daa tok Bjørn og mennane hans vaapni sine og gjekk ned og vilde hemna drengine sine, og daa gjekk dei paa kvarandre. Daa vart de fortalt Gregorius, at Halldor, systermannen hans, trengde hjelp, og at drengine hans vart nedhogne ute paa gata, og daa hadde Gregorius og mennane hans brynjune paa seg og sprang til. Daa høyrde Erling Skakke at Bjørn, systerson hans, slost med Halldor og Gregorius inn-paa bryggjune, og at han trengde hjelp. Daa gjekk han dit og var ovende mannsterk og bad folk hjelpa seg; «de vilde vera ei æveleg skam,» sagde han, «um ein vikvering skulde tugta oss her i vaar eigi fødebygd.» Der fall de 14 mann, og av deim døydde 9 paa flekken og 5 seinare av saari sine, og mange vart saara. Daa kom de bod til kong Inge, at Gregorius og Erling slost inn-paa bryggjune, og han fór stad og vilde skilja deim; men de var uraad, daa dei var reint rasande paa baae sidur. Daa ropte Gregorius til kong Inge og bad han ganga burt, og sagde at han ingin veg vilde koma, soleis som de no var, og sagde at de vilde vera den største ulukka, um han kom til noko; «ingin kan vita,» sagde han, «um ikkje de kan vera einkvar som er god til eit slikt syndeverk, um han ser seg syn til de.» Dermed gjekk kongen burt. Daa de verste staake var yvi, gjekk Gregorius og hans menn upp til Nikolaskyrkja[13], og Erling og hans menn etter, og ropte til kvarandre. Daa kom kong Inge andre gongen og forlikte deim, og paa baae sidur vilde dei at han aaleine skulde døma imillom deim. Daa spurde dei at Haakon var i Viki, og kong Inge og Gregorius fór aust og hadde mange skip. Men daa dei kom aust, skvatt Haakon og mennane hans undan, og de kom ikkje til slag. Daa fór kong Inge inn til Oslo, men Gregorius var i Konghelle.
    Slaget på Kalvskinnet i Sverressaga: Bjørn Bukk sprang på elva og omkom. Han var i brynje og sank straks.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Arnedatter. Margrete (datter av Arne Ivarsson, Kongsmaag og Ingrid Ragnvaldsdatter) ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 621. N.N Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  32. 486.  N.N NikolasdatterN.N Nikolasdatter Etterslektstre til dette punkt (362.Åsa11, 255.Orm10, 165.Ragna9, 104.Sigrid8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Botolv, i Fjordane. Botolv døde 18 Jun 1179, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 622. Halstein Snåk Botolvsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1147 , Sogn og Fjordane; døde 15 Jun 1184, Sogn og Fjordane.

  33. 487.  Raghnhild OlofsdotterRaghnhild Olofsdotter Etterslektstre til dette punkt (363.Ingebjørg11, 256.Håkon10, 166.Pål9, 105.Ingebjørg8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Raghnhild giftet seg med Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll 1160. Somerled (sønn av Gillebride Thane of Argyll) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 623. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 624. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

  34. 488.  Ulvhild PålsdatterUlvhild Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (364.Sigrid11, 257.Herborg10, 166.Pål9, 105.Ingebjørg8, 66.Berljot7, 37.Halvdan6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Baard Guttormsson, Rein. Baard (sønn av Guttorm Aasulvsøn, Rein og Sigrid Torkelsdatter) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 625. Sigrid Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

  35. 489.  Kenneth of Kintyre, RuaídriKenneth of Kintyre, Ruaídri Etterslektstre til dette punkt (365.Raghnhild11, 258.Ingebjørg10, 167.Håkon9, 106.Ragnhild8, 67.Ragnhild7, 38.Thorborg6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Kentyre

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 626. NN of Kentyre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

  36. 490.  Rognvald MacGillabrideRognvald MacGillabride Etterslektstre til dette punkt (365.Raghnhild11, 258.Ingebjørg10, 167.Håkon9, 106.Ragnhild8, 67.Ragnhild7, 38.Thorborg6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Fiona av Moray. Fiona (datter av Ranulf av Moray og Bethoc) ble født , of Moray, Scotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 627. Ruarir MacRagnald  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

  37. 491.  Sigrid BaardsdatterSigrid Baardsdatter Etterslektstre til dette punkt (366.Ulvhild11, 259.Sigrid10, 168.Herborg9, 106.Ragnhild8, 67.Ragnhild7, 38.Thorborg6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Sigurdson. Jon (sønn av Sigurd Kåreson og Ingrid Arnesdatter) ble født 1152 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1214, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 628. Baugeide Jonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.
    2. 629. N.N Jonsdatter, Austråt  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  38. 492.  Arnbjørn Jonsson, OrnesArnbjørn Jonsson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (367.Jon11, 260.Gaut10, 169.Tora9, 107.Guthorm8, 68.Sigurd7, 39.Guttorm6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1188 , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde 1240, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

    Notater:

    Arnbjørn ble født ca 1170 og ble omkring 70 år gammel. I hans tid var det en lang og bitter strid mellom kongen og kirken. Kong Sverre Sigurdsson, som selv hadde fått opplæring som prest, tok sterk avstand fra den økende inflytelsen kirken fikk. Dette førte til konflikt med erkebiskopen, som flyktet til Danmark. Alle biskopene fulgte snart etter ham, og fra den tid har vi fått utrykket" Kong Sverre talt Roma midt imot". På den tid var det mange som gjorde krav på Norges trone. De som ble støttet av biskopene ble kalt for Baglere"(bispestav). På et tidspunkt var Arnbjørn en av baglernes ledere. I 1208 ble det inngått fred mellom konge og kirke. Arnbjørn ble da en lojal tjener for kongen, og i 1221 ble han lendermann. Han tjenestgjorde i den sydøstre delen av Norge, og han ble betrodd mange viktige oppgaver, som førte til at han måtte kjempe flere slag for å opprettholde kongens overherredømme over landet. Han døde av utmattelse ved slutten av sitt siste felttog. På den tid ble han betraktet som den mest betydningsfulle lendermann i Norge. Hverken hans hustru eller barn er nevnt i de mange omtalene om ham, men det er sterke indisier på at han hadde en datter som ble gift med sønnen til en god venn og kollega av ham. Hennes fornavn kjenner vi ikke, men det er svært sannsynlig at det var hun som ble gift med Torstein på Heimnes. De fikk forøvrig en sønn som ble kalt Arnbjørn.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 630. N.N Arnbjørnsdatter, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født 1205 , Kvinnherad, Hordaland; døde, Hebnes, Jelsa, Rogaland.

  39. 493.  Sigurd d.e. Jonson, AgaSigurd d.e. Jonson, Aga Etterslektstre til dette punkt (367.Jon11, 260.Gaut10, 169.Tora9, 107.Guthorm8, 68.Sigurd7, 39.Guttorm6, 21.Sigurd5, 11.Halftan4, 4.Sigurd3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 631. Svein Sigurdson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aga, Hardanger, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.
    2. 632. Brynjulf Sigurdsson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aga, Hardanger, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

  40. 494.  Sverre SigurdsonSverre Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (368.Sigurd11, 261.Harald10, 170.Magnus9, 108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1151 , Bergen, Hordaland; døde 9 Mar 1202, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1184 - 1202.
    Kong Sverre dominerte den politiske og militære scenen i Norge gjennom hele sin 25-årige aktive periode. Norges sentrale politiske historie i denne epoken er Sverres historie. Om Sverre vet vi mer enn om noe annet norsk middelaldermenneske. Likevel har historikerne aldri blitt lei av å stille spørsmålet: Hvem var Sverre? Med dette har de ment: Hvem var han sønn til? Det kan vi aldri få sikkert svar på, og det kunne være fristende å si at det kan være det samme; men det ville være galt. For å forstå Sverre, er det nødvendig å drøfte spørsmålet. Og det er nødvendig for å forstå tiden.
        Først et riss av det man med sikkerhet vet om Sverre. Han dukket opp i Norge i 1176. Straks etter, i 1177, slo han seg i lag med birkebeinene. Det var den profesjonelle krigerflokken som hadde fulgt den nyss falne kong Øystein Møyla. Sverre sa seg å være sønn av kong Sigurd Munn, ble leder for birkebeinene og tok straks kongsnavn. Etter det hadde han stor fremgang, men oppnådde aldri å bli uomtvistet eller ubestridt enekonge.
    Om Sverres opphav vet vi det han selv fortalte, det som er nedskrevet i den sagaen som ble forfattet eller i hvert fall påbegynt i hans egen levetid. Etter denne fortellingen skulle han være født i Norge i 1151. Hans mor var en vestlandsk kvinne som hette Gunhild. Hun var gift med Unas kammaker, som ble holdt for å være far til Sverre. Bror av Unas var Roe, som ble biskop på Færøyene i 1161. Sverre ble sendt til fostring hos Roe, 5 år gammel. Der ble han opplært og viet til prest.
    Sverre vil så ha det til at Gunhild på sine eldre dager kom i anfektelse over Sverres unnfangelse. Hun reiste til paven i Roma og skriftet. Paven påla henne å fortelle Sverre at han i virkeligheten var sønn av Sigurd Munn. Og i 1175 reiste hun til Færøyene og fortalte Sverre at han var kongssønn.
    Av denne historien er noe etter alt å dømme rett, blant annet det som sies om morsætten, oppfostringen og prestevigselen. Noe er påviselig galt, som når det sies at Roe var bisp da Sverre var 5 år; det ble han minst fem år senere. Resten av historien er mer eller mindre utrolig, uten at det er mulig å føre definitivt bevis. Noen av de viktigste forhold som gjør historien usannsynlig skal nevnes:
    Kong Sigurd Munn var født i 1133, eller meget kort før. Han kan da neppe ha satt barn til verden før tidligst i 1148-49. Etter sagaens opplysninger skal Sverre ha vært presteviet før 1175. Etter kirkeretten skulle han da ha vært minst 30 år, eller født før 1145, da Sigurd Munn var 12 år gammel. Når ikke dette alene feller Sverres sak, er det fordi kirkeretten kan ha vært brutt.
    Utrolig tvers igjennom er Roma-ferden til kammakerens kone, pavens personlige inngripen og det pålegg han skal ha gitt henne. Det minste her er at i Roma oppholdt det seg på denne tid ingen pave. Den paven som den norske kirken holdt seg til, Alexander III, oppholdt seg lenger sør i Italia, i Agnani, Segni og Frentino. Viktigere er at 10 år tidligere hadde kirken i Norge fått innført den regel at bare ektefødte kongssønner hadde arverett til kronen. Pavelig medvirkning til å få flere kongelige bastarter fram i lyset er derfor meget usannsynlig, mildt talt.
    Flere av de urimelige trekk i Sverres historie skal ikke omtales. Det er ikke nødvendig. For det viktige er at det overhodet ikke finnes noen grunn til å tro at Sverre skulle være sønn til Sigurd Munn. Heller ikke Sverres påstand gir noen slik grunn. Videre er det ikke noen grunn til å mene at Sverre selv på noen måte kan ha kommet til å tro at han var kongssønn, slik enkelte har hevdet. Og slett ikke er det grunn til å mene at en bevisst forfalskning fra Sverres side skulle være merkelig, eller kaste uheldig lys over Sverres moral. Iallfall ikke om man måler Sverre med den eneste rimelige målestokk, den praksis man finner hos tidens respektable folk. Og det er den som belyser både Sverre og tiden.
        I borgerkrigenes mylder kan man, senest fra 1130-årene, merke fremveksten av to hovedgrupperinger blant de verdslige stormennene. Den ene hadde søkt fremgang ved oppslutning om kong Sigurd Jorsalfares etterkommere. Den andre støttet Harald Gille og hans avkom. Fra først av fantes det ikke klare geografiske skillelinjer mellom stormannsgrupperingene. Etter sagaen hadde likevel allerede Magnus Blinde, sønn til Sigurd Jorsalfare, sine fleste tilhengere i Trøndelag.
    Etter Magnus Blindes katastrofale nederlag i 1135 og fall mot Harald Gilles sønner i 1139, var oppslutning om Sigurd Jorsalfares linje foreløpig blitt umulig. Stormennene var henvist til å danne grupperinger omkring Harald Gilles sønner. Det vokste frem en stormannsgruppering med trøndersk tyngdepunkt omkring de to Harald-sønnene Sigurd Munn og Øystein. En annen gruppering samlet seg om deres bror Inge Krokrygg. Den siste var mest knyttet til Viken og Vestlandet.
    Den ledende mann innen Inge-partiet ble i 1161 den sørvestlandske lendmannen Erling Skakke, etter at både kong Inge selv og hans fremste mann, Gregorius Dagsson, var falt. Erlings fem år gamle sønn Magnus, dattersønn til Sigurd Jorsalfare, legemliggjorde muligheten for å forene det nyere Inge-partiet med de tradisjonelle krefter som ennå helst støttet Sigurd Jorsalfares etterkommere. Slik ble lendmannssønnen Magnus i en prekær situasjon tatt til konge i 1161, og det skjedde med kirkens tilslutning.
        I 1176 dro Sverre til Norge for å kreve sin rett til tronen. I Sverige ble han og endel av Birkebeinerne mottatt av jarlen Birger Brosa. Etter Øystein Møylas død ble Sverre nytt kongsemne for birkebeinene.
        For noen har Sverre fremstått som en politisk fornyer, i noen tilfeller nærmest som revolusjonær - den nasjonalromantiske oppfatningen av Sverre som kongen «som talte Roma midt imot», er sågar nedfelt i vår nasjonalsang. Andre har villet nedtone Sverres personlige betydning for en utvikling som ville ha kommet i alle fall. Noen har ment at Sverre var den kongeætlingen han ga seg ut for. Sverre selv opplyser at han var sønnen til Sigurd Munn og en kvinne fra Vest-Norge. Andre har ment at han ikke var kongesønn, men at han trodde det selv, da han ellers ville være psykologisk uforståelig. Et tredje syn er at sett i forhold til sin samtid, ville det ikke være oppsiktsvekkende om Sverre bevisst ga seg ut for å være noe han ikke var. Falsknerier var akseptable dersom de hadde et rettferdig formål. For kirkens menn gjaldt det å fremme Guds sak - om nødvendig ved hjelp av falske dokumenter. På Sverres tid grasserte forfalskninger av både dokumenter, relikvier og litterære verker.
    Det var alliansen omkring Magnus, nå 21 år gammel, hans aldrende far Erling jarl og kirkelederen erkebisp Øystein, som automatisk ble Sverres fiender da han reiste merket i 1177. Alliansen var nå blitt formidabel, den omfattet det meste av landets eldgamle aristokrati.
    Da Sverre kom til Norge, var situasjonen altså den at den regjerende kongen var kommet til makten gjennom åpent brudd på århundrelang sedvanerett. Han var bare lendmannssønn, og hans far hadde i mellomtiden drept en rekke kongssønner. Siden ingen kongssønn åpenbart var i stand til å ta opp kampen mot tronraneren og gjennomføre Gudsordning når det gjaldt kongearven, ville Sverre kunne betrakte seg som eller opptre som Guds redskap i så måte. At Sverre var prestelærd, gjør en slik tanke ikke mindre sannsynlig. Han var oppfostret hos biskopen på Færøyene og hadde gått i prestelære der. Ellers er Sverres beretning mindre troverdig. Historikerne er imidlertid samstemte om at Sverres begavelse og personlige egenskaper må ha vært utenom det vanlige.
        «Grýlas» beretning om Sverres par første år har preg av legende og eventyr etter mønster av tidens helgenbiografier. Det var utelukkende Sverres fortjeneste at birkebeinerne i den første tiden utholdt slit og savn, og at de kunne seire over mangedobbel overmakt. Sverre hadde sin styrke fra Gud. At han lyktes, viste at han var Guds utvalgte til kongegjerningen. 
    Sverres taktikk den første tiden virker imidlertid plausibel, med stadige streiftog mellom landsdelene og overraskende angrep på byer og sentrale bygder under fiendens kontroll. Gjennom slik geriljakrig kunne han underholde, trene og øke sin hær. 
    Kontroll over Trøndelag var trolig Sverres første mål. I denne landsdelen var det uvilje mot Erling Skakke og de krav på ytelser han stilte. Våren 1177 beseiret Sverre lendmennene til Magnus og bymennene i Nidaros og ble kongehyllet på Øyratinget den 13.03.1177. Året etter ble han slått av bymennene og erkebispens folk utenfor byen, men høsten samme år inntok han Nidaros og kunne for første gang sitte vinteren over i byen. 
    Forsommeren 1179 kom Erling Skakke og kong Magnus nordover med en stor flåte. Birkebeinerne rømte Nidaros, men kom overraskende tilbake 19. juli. På åkeren Kalvskinnet utenfor byen falt Erling, 10 lendmenn og nærmere 60 hirdmenn. Magnus og en del av hæren slapp unna sjøveien, men storparten av flåten falt i Sverres hender. 
    I Sverres saga er slaget på Kalvskinnet det store vendepunktet i hans kamp om kongemakten. Sverre var nå noe mer enn en flokkhøvding og ble i vide kretser regnet som konge. Sagaen lar ham før slaget love sine menn rang og rettigheter etter de motstanderne de felte. Selv om dette løftet ikke kunne holdes fullt ut, er det utvilsomt at mennenes samfunnsstilling ble vesentlig bedre. Birkebeinerflokken fikk en annen sammensetning etter slaget, da den fikk tilsig av trønderske bønder og høvdinger. Sverre hadde dertil vunnet et tilfluktssted og utgangspunkt for videre militære operasjoner. Etter at Sverre hadde satt seg fast i Nidaros i 1178, fant da også erkebiskop Øystein forholdene i byen uholdbare. Han forlot sitt bispesete og fulgte kong Magnus til i 1180, da han dro i landflyktighet til England. 
    Sverre hadde fotfeste i Trøndelag, men kong Magnus hadde støtte fra resten av landet. Sverre var aldri trygg på Vestlandet så lenge Magnus levde, og i Viken ikke engang etter Magnus' død. Også landets biskoper var mot Sverre, og Magnus kunne i tillegg hente støtte fra sin slektning kong Valdemar den Store i Danmark. Det er derfor forståelig at Sverre to ganger - i 1180 og 1181 - tilbød Magnus riksdeling. Det er også forståelig at Magnus avslo så lenge han oppfattet seg som den overlegne.
    Striden mellom Sverre og Magnus var bitrere og mer omfattende enn de tidligere tronstridighetene. Landsdeler ble mobilisert mot hverandre gjennom årlige leidangsutbud. I første rekke kjempet man om Bergen og Trondheim - partenes økonomiske, administrative og militære sentre. 
    De nærmeste årene etter Erling Skakkes fall var preget av dramatiske skiftninger og strategiske forflytninger fra partenes side. Etter et stort sjøslag utenfor Nordnes i Bergen, der Sverre klarte seg best, søkte partene helst å ta kontroll over motstanderens områder når han var opptatt på annet hold, og å utnytte dem økonomisk gjennom skattlegging og plyndring. Men sommeren 1183 gjennomførte Sverre et overraskelsesangrep mot Bergen, noe som forbedret hans stilling vesentlig. Han angrep om natta og drev motstanderne på vill flukt, slik at flåten deres falt i Sverres hender. Magnus søkte støtte i Danmark. 
    Erkebiskop Øystein var nettopp kommet tilbake fra England, trolig fordi Magnus hadde hatt fremgang året før. Etter sjøslaget i Bergen valgte han likevel å forlike seg med Sverre for å kunne vende tilbake til erkesetet. Her drev han arbeidet med å reise den nye Olavskirken og å bygge ut den norske kirkeorganisasjonen. Noe vennskap mellom ham og Sverre var det likevel aldri tale om. 
    Sverre satte «syslemenn» over Vestlandet og dro til Nidaros for vinteren. Syslemennene ble i løpet av borgerkrigstiden kongens fremste ombudsmenn i et område - en «sysle» - og var, i motsetning til lendmennene, ofte uten personlig tilknytning til området. Dette stilte dem friere til å gjennomføre kongens politikk enn om de hadde hatt personlige hensyn å ta. Sogningene reagerte på syslemennenes harde økonomiske krav og drepte dem i Lusakaupang i Sogndal. Over påske 1184 kom derfor Sverre nordfra for definitivt å slå ned motstanden på Vestlandet. Han var i ferd med å terrorisere sogningene da han for én gangs skyld ble overrumplet av kong Magnus, som kom seilende inn fjorden. Han var kommet til Viken fra Danmark på vårparten og hadde fått tilslutning av folk langs hele kysten. 
    Sverre lå ved Fimreite med 14 skip mot Magnus' 26, og 15. juli stod slaget. Sverres taktiske evner førte igjen til seier, og Magnus falt sammen med flere lendmenn. Denne seieren skaffet Sverre fotfeste på Vestlandet. 
    Tatt i betraktning Sverres utgangspunkt kan det virke overraskende at han kunne beseire sine motstandere. Han hadde en formidabel maktkonsentrasjon mot seg, kirken og det store flertall av lendmennene under ledelse av Erling Skakke og Magnus Erlingsson. Noen avgjørende hjelp utenfra var det ikke tale om, selv om slekts- og ekteskapsforbindelser østover ga ham tilfluktssteder i de vestsvenske grenseområdene. 
    Men selv om det store flertall av de verdslige aristokratene stod på Magnus' side, fantes det i 1177 likevel en stormannsgruppe, knyttet til Trøndelag, som så med motvilje på monopoliseringen av kongemakten og de kongelige inntektene som det gamle ingepartiet prøvde å få i stand rundt kong Magnus. Disse kom til å støtte Sverre. 
    Det verdslige aristokratiet var heller ikke lenger en fullt så farlig motstander som det tidligere hadde vært. Det gamle båndet mellom disse toppene og det gamle bondesamfunnet var i ferd med å løsne. Etter 40 års krig var ikke lendmennenes lokaltilknytning like fast som før. Det var ikke etablert nye bånd mellom bondesamfunnet og aristokratene i den nye funksjonen de hadde som kongens og kirkens ombudsmenn - gjerne i andre landsdeler enn de kom fra. 
    Viktigst for seieren over Erling og Magnus var utvilsomt Sverres politiske og militære begavelse. Som feltherre var Sverre sine motstandere overlegen. Han søkte alltid å ligge et hakk foran motstanderne ved å legge vekt på egen etterretningstjeneste og å ødelegge motpartens. Han sørget for å omgi seg med en velutstyrt profesjonell elitestyrke, og han lot bygge de første stenborgene i Norge - Sion (Sverresborg) ved Nidaros og Sverresborg i Bergen. 
    Sverre var sine motstandere overlegen også med hensyn til taktikk, disiplin og kampledelse. I tillegg til den tradisjonelle «svinefylkingen» som var vanlig i landstrid - en tett formasjon som gjorde det vanskelig å stikke av fra slaget, men som var lite smidig - brukte Sverre småflokker som sloss hver for seg og angrep der det passet best. Individuelle ferdigheter fikk da større spillerom. 
    Til sjøs pleide man å binde sammen fire-fem skip, en parallell til svinefylkingen, og legge disse i en rekke ved siden av hverandre. Fordelene og ulempene ved dette var de samme som ved svinefylkingen. Manøvreringsmulighetene var små. Sverre derimot lot sine skip operere fritt. De hadde da intet å frykte fra de sammenbundne motstanderskipene, og de kunne angripe der de gjorde størst skade. Dette forutsatte imidlertid at hvert av Sverres skip var motstandernes overlegne. Han la derfor vekt på å ha store skip med høye sider. 
    En annen forutsetning var Sverres personlige ledelse av kampen. I motsetning til gammel taktikk, der lederen skulle stå fremst i striden og inspirere sine menn gjennom personlig mot og kampvilje, drev Sverre rasjonell kampledelse. Han sørget for å ha oversikt over slagets gang og satte inn sine tropper der det var mest påkrevd. Dessuten holdt han tale foran store slag, med løfter og oppmuntring til sine menn. Sverres ry som feltherre kan etter hvert ha blitt et viktig våpen i seg selv, både når det gjaldt å inspirere egne menn, og når det gjaldt å demoralisere fienden. 
    Endelig synes det å ha vært særlig på tre områder Sverre søkte å skaffe seg en maktbasis i kampen om kongemakten. For det første samlet han om seg, som Sigurd Munns angivelige sønn, den tilsidesatte og misnøyde stormannsgruppe som hadde fulgt Sigurd Munn og Øystein i opposisjon mot Inges parti. For det andre åpnet han muligheten for menn av lavere ætter til å rykke inn i de posisjonene som de gamle stormennene hadde sittet i før de ble ryddet av veien. I talen før slaget på Kalvskinnet lovte han at den som drepte en lendmann, selv skulle bli lendmann, og at den som drepte en hirdmann, selv skulle bli hirdmann. For det tredje forsøkte han øyensynlig, særlig i Trøndelag, å skape seg en bredere basis ved å støtte bøndenes motstand mot de nye og harde økonomiske kravene fra kirken i form av tiende, peterspenger, bot for flere typer forbrytelser, økte bøter og bøter etter full sølvkurs, det vil si at man i stedet for å betale bøtene med mynt som inneholdt 50 prosent sølv, nå skulle betale det dobbelte.
        Alt før slaget ved Fimreite ble det inngått et slags forlik mellom erkebiskop Øystein og Sverre. Øystein konsentrerte seg om indre organisering av kirken og byggearbeidene på Nidarosdomen. Men Sverre oppnådde neppe mer enn motvillig nøytralitet fra Øysteins side. Dette fremgår av at Øystein som sin etterfølger utpekte Sverres verste motstander blant biskopene, stavangerbispen Eirik Ivarsson. Eirik var en nidkjær gregorianer som stod fast på kravet om kirkens frihet, og han hadde fulgt Magnus i direkte strid mot Sverre. Selv om Sverre stod mot Eirik, bøyde han seg for valget da erkebiskop Øystein døde i 1188. Eirik dro til paven og kom året etter vigslet tilbake. Det kom snart til åpen konflikt mellom ham og Sverre. 
    I Sverres strid med kirken var det to komponenter. Den ene var en kamp for å bevare og gjenvinne kongens kontroll med kirken. På samme måte som kongene i andre land i Europa på denne tiden (jf. Henrik II og Thomas Beckett i England) grep Sverre inn mot de vidtgående kravene om selvstyre og samfunnsmakt som kirken hadde reist. Den andre komponenten var en situasjonsbestemt kamp forårsaket av Sverres spesielle stilling. I og med at han reiste tronkrav i strid med kirkens kronete konge, måtte Sverre få kirken til fiende.
    Det striden særlig kom til å stå om, var de rettighetene kirken hadde fått under Magnus Erlingssons kongedømme, eller til dels allerede ved opprettelsen av erkebispesetet i 1152-53. Dette gjaldt flere hovedspørsmål. Viktig var spørsmålet om kirkens innflytelse ved kongevalg, slik denne fremgår av tronfølgeloven av 1163. Sverre hadde ikke noe valg når det gjaldt å forkaste denne loven, etter den hadde han intet krav på tronen. Når han forkastet loven, innebar dette samtidig at Magnus Erlingssons kongedømme var ulovlig, og dermed også de rettighetene kirken hadde fått av ham. 
    Også spørsmålet om innsettelse i kirkelige embeter, særlig bispeembeter, måtte skape strid. Biskopene var fyrster med svære inntekter og betydelig makt også rent militært, da de hadde privat huskarfølge som en verdslig stormann. Bispeembetene var ettertraktet blant menn av høy byrd og blant menn i kongens tjeneste. Kontroll over innsettelse i disse embetene var derfor ett av de betydeligste maktmidlene kongen hadde. På denne måten kunne han belønne trofaste tjenere og knytte politiske bånd med mektige menn og ætter. Etter den eldste ordningen ble da også biskopene utpekt av kongen. Men senest under Magnus Erlingsson var prinsippet om frie kirkelige valg blitt anerkjent. 
    Spørsmålet om «patronatsretten» var også egnet til å skape konflikt. Patronatsretten, retten til å eie kirker og å tilsette prester ved de kongelige egenkirkene eller kapellene, hadde betydning for kongens mulighet til å styre effektivt. De geistlige ved disse kirkene var i stor grad å betrakte som kongens forretningsdyktige menn; de var lese- og skriveføre, og for Sverre ville det være utålelig at fiendtligsinnete biskoper skulle bestemme hvilke geistlige tjenere kongen skulle ha. 
    Kravet om kirkens domsrett innebar at geistlige i prinsippet skulle dømmes av kirkens domstoler. Disse domsstolene skulle dessuten dømme legfolk i åndelige saker, det vil si i saker som gjaldt brudd på kirkens bud, og delvis også i saker som gjaldt kirkens økonomiske rettigheter. Under Magnus hadde kirken reelt fått en viss jurisdiksjon i klerkemål. Men etter de gamle norske landskapslovene var det de ordinære, verdslige tingene som skulle dømme i alle slike saker. Sikkert er det at Sverre nektet å anerkjenne kirkens domsrett i den grad kirken selv ønsket. Dette var ikke minst et økonomisk spørsmål, da bøtene var blant de viktigste offentlige inntektene. Slik kom det altså til å stå strid om kirkens rettsmyndighet. 
    Sverre ville dessuten begrense størrelsen på erkebiskopens militærstyrke. Etter gammel lov skulle erkebispen dra omkring med kun 30 mann. Når Sverre innskjerpet dette, kan det også ha vært for å spare bøndene for utgifter og derigjennom skaffe seg økt popularitet. Erkebispefølget skal nemlig ha vært på hele 90 mann.
    Enda et stridsspørsmål gjaldt kroningen av Sverre. Han hadde banet seg veien til kongemakten ved hjelp av sverdet. Men enhver makthaver, likegyldig i hvor høy grad han bygger sin stilling på makt, vil ha et behov for å søke legitimitet. Kroningen, som for første gang i Norge og Norden fant sted da Magnus Erlingsson ble kronet i 1163 (eller 1164), ga kongen en styrket, oververdslig legitimitet. Kroningen symboliserte Guds godkjennelse av kongen. Sverre hadde flere meget sterke grunner til å forsøke å bli kronet. Viktigst var kanskje at kroningen måtte utføres av kirkens representanter. Kirkens menn fikk derfor, på grunn av den gud-anerkjente stilling kroningen medførte, større vanskeligheter med åpent å motarbeide ham som kronet konge. Kroningen av Sverre ble møtt med argumenter som at han hadde brutt sitt presteløfte, og at han var bigamist.
    Erkebiskop Eirik nektet å krone Sverre uten pavens tillatelse, noe som kan ha utløst den åpne striden mellom partene. Sverre kunne ha flere grunner for å ønske kroning; styrket legitimitet, styrket stilling overfor andre kongsemner som etter hvert dukket opp, og dersom kirkens representanter kronet Sverre, kunne de vanskelig motarbeide ham. 
    Striden førte til at at erkebiskop Eirik forlot erkestolen i 1190 og søkte tilflukt hos erkebiskop Absalon i Lund. Begge parter appellerte til paven, men på grunn av paveskifte i 1191 gikk det fire år før kurien tok stilling i striden. I mellomtiden opptrådte Sverre som kirkens leder i Norge. På et riksmøte i Bergen i 1194 fikk han vigslet sin engelskfødte hirdprest Martin til biskop i Bergen og lot seg krone av bispekollegiet med biskop Nikolas av Oslo som leder av seremonien. Nikolas gjorde dette truet på livet, ifølge sagaen fordi han hadde støttet «øyskjeggenes» opprør på Orknøyene mot Sverre året før. 
    Like etter stilte pave Celestin III (1191-98) seg på erkebiskop Eiriks side i striden. Han stadfestet både den norske kirkes rettsstilling i samsvar med nyordningen av 1152-53 og innrømmelsene og reformene fra kong Magnus' tid. Den pavelige bullen endte med trussel om ekskommunikasjon av den som trosset disse bestemmelsene. I henhold til dette lyste Eirik Sverre i bann. Paven lot bannlyse biskopene som hadde kronet Sverre, og Eirik kalte dem til seg til Lund. Senest i 1199 hadde alle de andre norske biskopene også forlatt landet og sluttet seg til erkebiskopen i Danmark. Om de ikke hadde gjort dette, ville de blitt bannlyst av en ny pave, Innocens III.
    Sommeren 1196 reiste biskop Nikolas «baglerflokken» («bagall» = bispestav) mot Sverre i samråd med erkebiskop Eirik. Nikolas var sønn av Harald Gilles tidligere dronning Ingrid og følgelig Inge Krokryggs halvbror. Inge ble kongehyllet på Borgarting samme år. Baglerne behersket Viken og Opplandene (første baglerkrig 1196-1202).
    Nikolas opptrådte de følgende årene som politisk og militær leder av baglerflokken. Den kirkelige motstanden mot Sverre var med dette knyttet sammen med en verdslig reisning som etter hvert samlet alle Sverres motstandere i Norge. Sverres saga forteller at Sverre ble løst av bannet gjennom pavebrev. At disse brevene var falske, fremgår av et ekte brev fra pave lnnocens III (1198-1216), som også befalte de norske biskopene å «lyse interdikt», forbud mot kirkelige tjenester, over de landsdelene som støttet Sverre. Sverre var i bann til sin dødsdag.
        Etter at birkebeinene hadde beseiret heklungene i 1184, tok kuvlungene opp kampen. Jon Kuvlung, angivelig sønn til Inge Krokrygg, ble kongehyllet på Haugating i 1185 og styrte i Viken inntil han falt i et slag mot birkebeinene i Bergen i 1188. Tre mindre reisninger på Østlandet i årene 1189-91 - Sigurd Brennas flokk 1189, vårbelgflokken 1189-90, breiskjeggflokken 1190-91, hver med sitt kongsemne - ble slått ned av bønder og bymenn i Viken. Deres kongsemne, Sigurd, angivelig sønn av Magnus Erlingsson, ble kongehyllet på Haugating. Øyskjeggene satte seg fast på Vestlandet, men ble beseiret av birkebeinene i et slag ved Florvåg ved Bergen i 1194, der Sigurd falt.
    Til tross for flere reisninger mot Sverre var tiåret 1184-93 det roligste i Sverres kongstid, og han brukte det til å befeste sitt kongedømme. Et tegn på dette er hans ekteskap med svenskekongens søster, Margret Eriksdotter. Det lyktes ham også å styrke sitt herredømme på Vestlandet i den grad at hans fiender blant vestlandske storætter måtte fortsette kampen fra Viken. Viken ble dermed sentrum for baglerne og kampen mot Sverre.
    Reisningene mot Sverre var ikke opprør mot en lovlig, anerkjent og veletablert regjeringsmakt. Det er tale om en kontinuerlig kamp om kongedømmet, der styrkeforholdet ofte var temmelig likt. Det er også lett å se kontinuitet fra Magnus Erlingssons parti og til de aller fleste flokkene som reiste seg mot Sverre. Det var de samme personene, ættene og grupperingene som gang på gang tok ledelsen i striden mot ham. 
    Sverres tre siste regjeringsår var preget av kraftig militær innsats for å knekke motstanden i Viken, men han lyktes ikke. Baglerne på sin side gjorde flere mer eller mindre vellykkete angrep på Sverres kjerneområder - Trondheim i 1197, Bergen i 1198.
    Denne andre fasen av borgerkrigene skiller seg fra den første på flere områder. Mens striden om kongedømmets begrensete ressurser i første fase først og fremst var en personstrid, dannet det seg fra slutten av 1150-tallet mer eller mindre faste partigrupperinger. Det avgjørende her var at partene ikke ville underkaste seg motpartens konge, men satte opp kongsemner ved behov. Håkon Herdebrei var den første, Magnus Erlingsson den neste og viktigste. Partiene rundt disse går i hele perioden igjen under forskjellige navn, på den ene siden ingepartiet/magnuspartiet og baglerne, på den andre siden Håkon Herdebreis parti, sverrepartiet og birkebeinerne. Det kan videre se ut til at magnuspartiet representerte en begynnende aristokratisk samling rundt Magnus Erlingsson etter partiets seier i begynnelsen av 1160-tallet, ikke minst på grunn av Erling Skakkes lederskap og økte inntekter gjennom bøter, takket være styrket kongelig rettshåndhevelse. 
    Sverrepartiet hadde, selv med oppslutning av gamle aristokrater som ikke ville underkaste seg Erling Skakke, en annen sosial sammensetning. Det nye aristokratiet rundt Sverre besto av menn med lavere rang som under Sverre så sin sjanse til avansement. Oftest har dette vært personer fra sjiktene under det gamle aristokratiet, men kun unntaksvis var det tale om at folk fra lavere sosiale lag rykket opp i slike posisjoner. 
    I den første fasen av borgerkrigene ble striden ført av kongenes hird og stormennenes huskarer. Disse gruppene utgjorde kjernen av de stridende også i andre fase, der det skjedde en økt profesjonalisering av disse krigerne - særlig under kong Sverre. Men i denne fasen ble folket i mye sterkere grad trukket inn i striden ved at partene lot kalle ut leidangsflåten i de landsdelene de behersket. Man ble nå avhengig av disse styrkene for å kunne hevde seg. 
    Vi har vært inne på at det ikke synes å ha vært regionale motsetninger av betydning i den første fasen. Slike geografiske motsetninger opptrådte imidlertid etter 1160, særlig etter at Sverre dukket opp i 1177. Da borgerkrigene brøt ut, styrte kongene gjennom personlige kontakter blant stormennene rundt i landet og ved selv å være til stede. Kongen kunne imidlertid ikke være over alt, og tilslutningen var ikke like sterk i alle landsdeler. Det var begrenset hvor store områder kongene personlig kunne kontrollere. Kongene satte seg etter hvert fast i forskjellige landsdeler der de mobiliserte befolkningen. 
    I kystlandet var skip en forutsetning for kontroll. Vestlandet ble de etablerte kongenes landsdel fordi de der kunne skaffe seg stor flåte. Først når de hadde nådd en viss styrke, kunne opprørerne skaffe seg skip og utfordre makthaverne på hjemmebane. Men opprørsflokkene oppstod helst nær områder som lot seg erobre fra innlandet, det vil si i Trøndelag og Viken. I praksis var det svært vanskelig å beherske begge områdene samtidig. Disse landsdelene var derfor alltid på hver sin side i striden, og partidannelsen førte i løpet av perioden til at Trøndelag kom til å støtte Sverre, Viken hans motstandere. De regionale motsetningene oppstod altså som en følge av konflikten. 
    Da kirken valgte side i konflikten ved å krone Magnus Erlingsson, brakte dette en ideologisk komponent inn i striden. Denne kom til overflaten etter at Sverre trådte frem som tronkrever. Striden kom på dette planet for det første til å stå mellom på den ene side det tradisjonelle arvekongedømmet representert ved Sverre og på den andre siden kongedømmet av Guds nåde representert ved Magnus Erlingsson og støttet av kirken. For det andre stod striden om hvorvidt kirken skulle være en nasjonalkirke under kongens ledelse slik Sverre krevde, eller om den skulle være en frittstående, selvstyrt kirkeorganisasjon, en samfunnsmakt parallelt med kongemakten.
    Under beleiring av en baglerflokk på Berget i Tønsberg ble Sverre syk. På senvinteren 1202 lå kong Sverre dødssyk i Bergen. Baglerkongen Inge Magnusson satt på Opplandene, og hans flokk behersket ellers hele kystlandet fra Stad til innløpet av Trondheimsfjorden. På sitt dødsleie var Sverre opptatt av de problemer og nye muligheter sønnen Håkon ville stå overfor etter hans egen bortgang. I et brev skal han ha rådet sønnen Håkon til forlik med kirken.
    Sverre døde i Bergen 09.03.1202 og ble bisatt i Kristkirken i Bergen.
    Samme år ble Inge felt av bønder på Helgøya i Mjøsa.

    Sverre giftet seg med Margrete Eriksdotter 1185. Margrete (datter av Erik, Den Hellige og Kristina Bjørnsdatter) ble født , Uppsala, Sverige; døde 1209. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 633. Håkon III Sverresson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1177 , Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1 Jan 1204, Bergen, Hordaland.

  41. 495.  Cecilla SigurdsdatterCecilla Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (368.Sigurd11, 261.Harald10, 170.Magnus9, 108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1155; døde 1186, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Cecilia ble som voksen sendt av Erling Skakke til Värmland i Sverige i 1177, hvor hun ble gift med Folkvid lagmann. Etter at kong Sverre hadde seiret over kong Magnus Erlingson, giftet han henne 1184 bort til sin lendmann Bård Guttormsson på Rein. Cecilia hadde forlatt sin mann Folkvid og reist tilbake til Norge – fordi hun «elsket ham lite». Kong Sverre satset mye på tilslutning fra Bård Guttormson til Rein. Dette viser seg blant annet at han lot sin «søster» Cecilia erklære at ekteskapet med Folkvid lagmann var ugyldig og giftet henne med Bård.
    Ekteskapet mellom Bård Guttormsson og Cecilia ble mislikt av kirken og anfektet flere ganger ettersom ekteskapet ikke var blitt erklært ugyldig og Folkvid lagmann ennå levde. Da erkebiskop Øystein gjorde innvendinger, hevdet hun at hun aldri hadde vært virkelig gift med Folkvid, men bare vært hans frille. Tyve år senere tok imidlertid erkebiskop Eirik det standpunkt at hun hadde vært lovlig gift med Folkvid, og at ekteskapet med Bård derfor var ugyldig.
    I ekteskapet med Bård Guttormsson ble Cecilia mor til den senere kongen, Inge Bårdsson (død 23. april 1217). Cecilia døde kort tid etter denne fødselen i 1185. Med den tidligere ektemannen, Folkvid lagmann, hadde Cecilia den siden så kjente sønnen Håkon Galen (død 1214). Håkon Galen var jarl i Norge og tronpretendent. I ekteskapet med Kristina Nilsdatter, datterdatter til Erik den hellige, fikk Håkon en sønn som ble døpt Knut . Cecilias andre ektemann Bård Guttormson på Rein døde 3. april 1194, i Bergen. Ekteskapet deres ble knappe året gammelt og ektemannen overlevde hustruen med 9 år.

    Familie/Ektefelle/partner: Baard Guttormsson, Rein. Baard (sønn av Guttorm Aasulvsøn, Rein og Sigrid Torkelsdatter) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 634. Inge Baardson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1185 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 23 Apr 1217, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Folkvid the Lawspeaker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 635. Peter Steyper  Etterslektstre til dette punkt døde 1210.

  42. 496.  Ivar Åleson MokIvar Åleson Mok Etterslektstre til dette punkt (369.N.N11, 261.Harald10, 170.Magnus9, 108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Notater:

    Håkon Håkonssons saga opplyser ikke hvem Olav Mok var sønn av, men beretter at hans farfar het Aale Varg og var lendmann på Romerike. Hans farmor var ifølge sagaen en datter til Kong Harald Gille. Olavs far var angelig også lendmann.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 636. Olav Mok  Etterslektstre til dette punkt døde 1224.

  43. 497.  Ragnvald JonssonRagnvald Jonsson Etterslektstre til dette punkt (370.Margrete11, 261.Harald10, 170.Magnus9, 108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 15 Jun 1184.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 637. Jon Rangvaldsson  Etterslektstre til dette punkt

  44. 498.  Hallkjell JonssonHallkjell Jonsson Etterslektstre til dette punkt (370.Margrete11, 261.Harald10, 170.Magnus9, 108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1194.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Erlingsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 619. Ragnvald Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1217.

  45. 499.  Olav UgjævaOlav Ugjæva Etterslektstre til dette punkt (371.Maria11, 262.Øystein10, 170.Magnus9, 108.Olav8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1169, Danmark.

    Notater:

    Olav var sønn til Gudbrand Skavhoggsson (Guðbrandr Skafhǫggsson) og Maria Øysteinsdotter (María Eysteinsdóttir), datter av kong Øystein Magnusson. Han blei oppfostra av Sigurd Agnhatt (Sigurðr agnhǫttr) på Oppland. På slutten av 1160-talet blei Norge styrt av jarl Erling Skakke mens sønnen hans, kong Magnus Erlingsson, var mindreårig. Erling hadde lyktes i å få gjort sønnen til konge etter langvarige kamper mot andre kongsemner siden midten på 1150-tallet. I 1167 reiste Sigurd Agnhatt og fostersønnen Olav en flokk på Oppland og ga Olav kongsnavn, mens Erling Skakke var i Danmark. Etter at Erling vendte tilbake til Norge for å bekjempe reisinga angreip Olav og hans menn Erling i et bakhold på Rydjokul i Sørum. Erling blei skada og kom seg så vidt unna. I følge sagaene blei det sagt at Olav var uheldig som ikke fikk drept Erling i denne kampen, og slik fikk Olav tilnavnet, som betyr omtrent Olav den uheldige. Året etter reiste Olav og flokken hans til Viken (Oslofjord-området), der de blei slått i et slag ved Stanger (i Våler i Østfold). Sigurd Agnhatt blei drept i slaget, men Olav kom seg unna og flykta til Danmark. Året etter blei han sjuk og døde der. Sagaene forteller at danskane holdt ham for å være hellig.
    Olav og reisinga hans blei omtalt i kongesagaene Heimskringla og Fagrskinna. Disse to sagaene er uenige om han døde i Århus eller Ålborg.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 638. Harald Olavsen Bratt  Etterslektstre til dette punkt

  46. 500.  NN of KentyreNN of Kentyre Etterslektstre til dette punkt (373.Kenneth11, 264.Raghnhild10, 171.Olof9, 109.Ragnhild8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnavald Gudrødsson. Ragnavald (sønn av Gudrød IV Olofsson, Den Svarte og N.N) ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 639. Gudrød Ragnvaldsson Don  Etterslektstre til dette punkt ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

  47. 501.  Ruarir MacRagnaldRuarir MacRagnald Etterslektstre til dette punkt (374.Rognvald11, 264.Raghnhild10, 171.Olof9, 109.Ragnhild8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 640. Dugald MacRuairi  Etterslektstre til dette punkt døde 1268.

  48. 502.  Magnhild OlavsdatterMagnhild Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (375.Olof11, 265.Gudrød10, 171.Olof9, 109.Ragnhild8, 69.Tora7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1230 , Isle of Man, England; døde 1295, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    År 1292 flyttade prinsessan Maud (Matilda) de flesta av de gamla laghandlingarna från Isle of Man till Trondheim i Norge, där de senare förstördes vid en brand. (J. Johnson)

    Magnhild giftet seg med Torleif Haraldsson 1266, Isle of Man, England. Torleif (sønn av Harald Gudrødsson) ble født 1228 , Isle of Man, England; døde 1290, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 641. Hallstein Torleifsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1272 , Isle of Man, England; døde 1345, Egge, Steinkjer, Nord-Trøndelag.

  49. 503.  Peter PålsonPeter Pålson Etterslektstre til dette punkt (378.Pål11, 266.Nikolas10, 172.Pål9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1254, Giske, Møre og Romsdal.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Sysselman Færøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrid Karlshovusdatter. Gudrid (datter av Karl og Gudrid Bersedatter) ble født , Husabø, Sogn og Fjorende; døde, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 642. Nikolas Peterson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1265, Giske, Møre og Romsdal.

  50. 504.  N.N GuttormssonN.N Guttormsson Etterslektstre til dette punkt (379.Ingrid11, 267.Guttorm10, 173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 643. N.N  Etterslektstre til dette punkt

  51. 505.  Estrid BjørnsdatterEstrid Bjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (380.Rangrid11, 267.Guttorm10, 173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Magnus V Ormsson. Magnus (sønn av Erling Skakke Ormsson og Kristin Sigurdsdatter) ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 620. Ingebjørg Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1170.

  52. 506.  Skule Baardson, JarlSkule Baardson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (381.Baard11, 267.Guttorm10, 173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Notater:

    Konge av Norge 1239 - 1240.
    Skule blir i 1204 sammen med sin bror, Guttorm, nevnt som fostersønner hos morfaren Erling på Kviden. De ble straks etter flyttet til den nyvalge kongen, halvbroren Inge Baardsson.
    Kort før Kong Inges død 23.04.1217 ble Skule av Inge gjort til hirdstyrer og fikk jarlenavn. Senere gjorde Skule krav på Norges krone samtidig med Håkon Håkonsson som imidlertid på riksmøtet i Bergen i 1223 ble kjent eneberettiget til tronen. Skule fikk likevel Frostatingslagen med Sundmøre, men det var ikke tilstrekkelig for ham. I 1237 ga Håkon, som i 1225 hadde ektet hans datter, Skule hertugnavn og styret over tredjedelen av landets sysler.
    Skule tok imidlertid kongsnavn på Øreting i 1239, og gikk i åpen strid mot Håkon. Han dro med sin hær sydover for å underlegge seg de landsdeler som ikke hørte til hans sysler, men i Oslo led han nederlag. Han flyktet til Nidaros og tok sin tilflukt i Elgeseter kloster. Dette ble stukket i brand, og da Skule kom ut med sine menn, ble han drept.
    Skule ble jordet i Kristkirken i Nidaros.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Nikolasdatter. Ragnhild (datter av Nikolas Pålson Kuvang) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 644. Margrethe Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1212; døde 1270, Reins kloster.
    2. 645. Ragndid Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Stein, Hole, Buskerud.

  53. 507.  Ingebjørg BaardsdatterIngebjørg Baardsdatter Etterslektstre til dette punkt (381.Baard11, 267.Guttorm10, 173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1240, Torneberg, Ringerike.

    Ingebjørg giftet seg med Alv Erlingson 1221, Bergen, Hordaland. Alv (sønn av Erling, Den Gamle) ble født 1190 , Torneberg, Ringerike; døde 1250, Torneberg, Ringerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 646. Erling Alvsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1220 , Torneberg, Ringerike; døde 1283, Torneberg, Ringerike.
    2. 647. Ragndid Alfsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Torneberg, Ringerike.

  54. 508.  Torbjorg AssulvsdatterTorbjorg Assulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (382.Åsulf11, 267.Guttorm10, 173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eirik av Austerraat. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 648. N.N Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt

  55. 509.  Jon SigurdsonJon Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (385.Sigurd11, 269.Borghild10, 173.Tora9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1152 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag; døde 1214, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Baardsdatter. Sigrid (datter av Baard Guttormsson, Rein og Ulvhild Pålsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 628. Baugeide Jonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.
    2. 629. N.N Jonsdatter, Austråt  Etterslektstre til dette punkt ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  56. 510.  Håvard Ketilsson GalleHåvard Ketilsson Galle Etterslektstre til dette punkt (386.N.N11, 270.Torbjorg10, 174.Ragnhild9, 110.Skofte8, 70.Ogmund7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 649. Rolv Håvardsson Galle  Etterslektstre til dette punkt

  57. 511.  Margrete ArnedatterMargrete Arnedatter Etterslektstre til dette punkt (387.Ingrid11, 271.Ragnvald10, 175.Ulvhild9, 111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Familie/Ektefelle/partner: Simon Kaaresøn. Simon (sønn av Alna-Kaare) ble født , Sveen, Sundhordaland; døde 1190, Stovreim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 650. Anders Simonsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stovreim; døde 1218, Stovreim.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Nikolasson Bukk. Bjørn (sønn av Nikolaus Bertorgsson Maase og Åsa Ormsdatter) ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 621. N.N Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  58. 512.  Valdemar, den StoreValdemar, den Store Etterslektstre til dette punkt (388.Ingeborg11, 272.Kristina10, 175.Ulvhild9, 111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Valdemar den Store, søn af Knud Lavard og Ingeborg, dansk medkonge fra 1154 og enekonge fra 1157-1182. Valdemar, som blev født blot 8 dage efter at faderen, Knud Lavard, var blevet myrdet, voksede op hos Asser Rig sammen med dennes sønner Absalon og Esbern Snare. Under stridighederne om retten til tronen mellem Svend 3. Grathe og Knud 5., sluttede han sig til Svend, som i 1147 gjorde ham til hertug af Slesvig. I 1154 skiftede Valdemar over på Knuds side og forlovede sig med hans halvsøster Sofie. Han blev konge i Jylland 1157 ved rigets deling mellem Svend, Knud og Valdemar og enekonge samme år, efter at Knud blev dræbt under det såkaldte "blodgilde i Roskilde". Det lykkedes Valdemar at undslippe, og efter at have samlet en hær slog han Svend på Grathe Hede og var nu enekonge.

    Valdemar opbyggede en stærk kongemagt og rettede flere slag mod venderne, støttet af vennen Absalon, som han i 1158 udnævnte til biskop i Roskilde. I 1159 samlede Valdemar en sjællandsk ledingsflåde og gennemførte et togt mod venderne. I de følgende år gennemførtes en række togter, der kulminerede med indtagelsen af Rügen i 1169. I den forbindelse omstyrtedes de kendte gudebilleder. Valdemar gik i gang med at sikre rigets grænse mod syd dels ved at opføre Valdemarsmuren i tilknytning til Dannevirke, dels ved at bygge fæstningsanlæg flere steder i landet, bl.a. ved Korsør og Nyborg. Absalon byggede som bekendt en fæstning på en lille ø ud for handelspladsen Havn ved Øresund. Den europæiske magtkamp mellem paven og kejseren nåede Danmark i 1160, da de fleste bisper med Absalon i spidsen støttede kongen, og ærkebiskop Eskil måtte drage i landflygtighed i Frankrig. Kronen og kirken forsonedes dog, og det markeredes med, at Valdemars fader, Knud Lavard, blev helgenkåret af pave Alexander III og gravsat i Skt Bendts Kirke i Ringsted. Samtidig fik Valdemar sin 7-årige søn, Knud (VI) kronet og salvet som medkonge for at sikre arvefølgen. I 1177 trak Eskil sig tilbage, og Absalon udnævntes til ærkebiskop i Lund. Absalon indsatte flere venner på ledende poster, og i 1180 udbrød der åbent oprør, og Absalon måtte flygte. Valdemar og Absalon vendte tilbage i 1181 med en hær og nedkæmpede oprøret.

    Under Valdemars regeringstid skete der store forandringer i det danske samfund. Ledingspligten blev afløst af en ledingsskat, og frem for at skulle huse kongen, når han rejste rundt i landet, skulle bønderne nu betale en skat til kongens ombudsmænd (hele apparatet med ombudsmænd blev udbygget og væsentlig forbedret under Valdemar 1. den Store). Kongen fik også flere indtægter i form af kongens overtagelse af ingenmandsland - hvad ingen ejer, ejer kongen. Valdemar tjente også godt på afgifter på sildemarkedet i Skåne.

    Valdemar døde den 12. maj i 1182. Hans lig blev af bønder båret til Ringsted Kirke, hvor han blev begravet. Han har med rette fortjent tilnavnet "den Store", og der skete store fremskridt for landet i hans regeringstid. Sammen med sin hustru Sofie fik han sønnerne Knud (6.) og Valdemar 2. Sejr foruden seks døtre.Wikipedia, den frie encyklopædi

    Valdemar giftet seg med Sofie of Polock 1157, Viborg, Danmark. Sofie (datter av Wolodar Glebowitsch of Minsk og Rizhiza Swentoslaw of Poland) ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 651. Sophie Valdemarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 652. Valdemar II, Sejr  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.
    3. 653. Rikissa  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Mai 1220.

  59. 513.  Kristin SigurdsdatterKristin Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (389.Malmfrid11, 272.Kristina10, 175.Ulvhild9, 111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1120; døde 1178.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Skakke Ormsson. Erling (sønn av Orm Sveinsson, Kryplingeorm og Ragnhild Skulesdatter) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 654. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 655. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  60. 514.  Peter Brynjulfsson, HusastadPeter Brynjulfsson, Husastad Etterslektstre til dette punkt (390.Sigrid11, 273.Peter10, 176.Sauda-Ulv9, 111.Brigida8, 71.Jorunn7, 40.Ragnhild6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1226.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Jonsdatter, Austråt. N.N (datter av Jon Sigurdson og Sigrid Baardsdatter) ble født , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 610. Bård Petersson, Hesbö  Etterslektstre til dette punkt ble født 1205.

  61. 515.  Erling IvarssonErling Ivarsson Etterslektstre til dette punkt (391.Ivar11, 276.Ragna10, 179.Erling9, 113.Vidkun8, 73.Jon7, 41.Gjertrud6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Bjarkøy, Troms; døde 17 Des 1263, Bjarkøy, Troms.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: 1263 Lendermann

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Nikolasdatter. Margrete (datter av Nikolas Peterson) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1305. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 656. Vidkun Erlingsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1 Mai 1302, Bjarkøy, Troms.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Gutesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 657. Margreta Erlingsdotter Bjarkøy  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1305, Bergen, Hordaland.

  62. 516.  Bård Petersson, HesböBård Petersson, Hesbö Etterslektstre til dette punkt (392.Peter11, 277.Brynjulf10, 180.Bård9, 114.Tora8, 73.Jon7, 41.Gjertrud6, 22.Astrid5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1205.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Ogmundsdatter, Sponheim. N.N (datter av Ogmund "Jorsalafarer" Peterson, Sponheim) ble født , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 658. Peter Bårdsson, Sponheim  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland; døde, Sponheim, Ulvik, Hardanger, Hordaland.

  63. 517.  Jon Gautsson, OrnesJon Gautsson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (394.Gaut11, 279.Aale10, 183.Anunan9, 116.Agmund8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

    Notater:

    Jon Gautson på Ænes hadde flere sønner som er velkjent fra historien. Først var det Arnbjørn Jonsson, som var en av baglernes høvdinger og var med i det illgjetne drap av Einar kongsmåg ved Stavanger domkirke år 1205. Senere ble han dog en av kong Håkon Håkonsons mest betrodde menn. En annen av Jon Gautssons sønner var Askell Jonsson, som i mer enn 28 år var biskop i Stavanger bispedømme; han var en fremragende administrator og en av kong Håkons beste venner. Den tredje av Jon Gautssons sønner var Gaut Jonsson på Mel.

    Er nevnt i Norgeshistorien som en av Kong Magnus og ErlingSkakkes fremste støtter. Se Bjørn Nygaards bok side 1 nr. 2. Han levde på Ænes i Kvinherad.

    Som sin far og sin bror Munan var Jon Gautsson også lendermann. Han var i tjeneste for kong Magnus IV Erlingsson. Jon og Munan var med i slaget ved Nordnes mot Sverre Sigurdsson da han kjempet mot kong Magnus IV om den norske tronen. Da kong Magnus IV Erlingssonhadde fallt i slaget på Fimreite i Sognefjorden i 1184 og kong Sverre Sigurdsson hadde etablert seg som den nye norske kongen, synes det som om de to brødrene sluttet fred med ham og sener kunne ta tilbake sine eiendommer. Vi kjenner ikke navnet til Jons hustru, men fem av barna synes identifisert. Fornavnet til datteren er imidlertid ukjent.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 659. Arnbjørn Jonsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født 1188 , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde 1240, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.
    2. 660. Sigurd d.e. Jonson, Aga  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kvinnherrad, Seim, Hordaland; døde, Aga, Hardanger, Hordaland.

  64. 518.  N.N BjørnsdatterN.N Bjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (395.Bjørn11, 281.Åsa10, 185.Orm9, 118.Ragna8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Olav Håkonsson Smørkul. Olav (sønn av Håkon Olavsson Fauk og N.N) ble født , Ruuge, Østfold, Norge; døde 1200, Verne kloster, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 661. Borghild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1190 , Varteig, Rygge, Østfold, Norge; døde 1220, Varteig, Rygge, Østfold, Norge.

  65. 519.  Halstein Snåk BotolvssonHalstein Snåk Botolvsson Etterslektstre til dette punkt (396.N.N11, 281.Åsa10, 185.Orm9, 118.Ragna8, 75.Orm7, 42.Eiliv6, 23.Ingebjørg5, 12.Trygve4, 5.Olav3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1147 , Sogn og Fjordane; døde 15 Jun 1184, Sogn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 662. Orm Halsteinsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1182 , Sogn og Fjordane; døde, Sogn og Fjordane.

  66. 520.  Siegfried III von OrlamündeSiegfried III von Orlamünde Etterslektstre til dette punkt (397.Hermann11, 282.Albrecht10, 186.Eilika9, 119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Orlamünde, Tyskland; døde 1206, Orlamünde, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve

    Siegfried giftet seg med Sophie Valdemarsdatter 1181, Schleswig-Holstein, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 663. Sophie von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Sep 1244.

  67. 521.  Albrecht I von SachsenAlbrecht I von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (398.Bernhard11, 282.Albrecht10, 186.Eilika9, 119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Sachsen, Tyskland; døde 8 Nov 1261, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Albrecht giftet seg med Agnes of Austria 1222. Agnes (datter av Leopold VI von Österreich og Theodora Angela) ble født 19 Feb 1206; døde 22 Aug 1226. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 664. Jutta von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1223 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Des 1287, Ringsted, Danmark.

  68. 522.  Heinrich I von AnhaltHeinrich I von Anhalt Etterslektstre til dette punkt (398.Bernhard11, 282.Albrecht10, 186.Eilika9, 119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 1251.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Fyrste

    Familie/Ektefelle/partner: Irmegard von Thüringen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 665. Jutta von Anhalt  Etterslektstre til dette punkt

  69. 523.  Albrecht II von BrandenburgAlbrecht II von Brandenburg Etterslektstre til dette punkt (399.Otto11, 282.Albrecht10, 186.Eilika9, 119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1174; døde 25 Feb 1220.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf

    Familie/Ektefelle/partner: Mathilde der Nieder-Lausitz. Mathilde (datter av Kondrad der Nieder-Lausitz og Elisabeth of Poland) døde 1255, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 666. Johan I von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1213 , Tyskland; døde 4 Apr 1266, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

  70. 524.  Gertrud von BallenstädtGertrud von Ballenstädt Etterslektstre til dette punkt (400.Adalbert11, 282.Albrecht10, 186.Eilika9, 119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Walter von Arnstein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 667. Gerhard von Arnstein  Etterslektstre til dette punkt

  71. 525.  Mathilda von SachsenMathilda von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (401.Hendrik11, 283.Henrik10, 187.Wulfhild9, 119.Magnus8, 76.Ulvhilde7, 43.Olav6, 25.Harald5, 13.Gudrød4, 6.Bjørn3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Mathilda giftet seg med Henrik Burwin I von Mecklenburg 1166. Henrik (sønn av Pribislav I von Mecklenburg og Woizlawa von Pommern) døde 28 Jan 1227, Mechlenburg, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 668. Henrik Burwin II von Mecklenburg  Etterslektstre til dette punkt døde 5 Jun 1226, Mechlenburg, Tyskland.

  72. 526.  Bjørn Haraldsson, JernsideBjørn Haraldsson, Jernside Etterslektstre til dette punkt (403.Harald11, 284.Bothild10, 188.Thorgaut9, 121.Bothild8, 78.Håkon7, 44.Eirik6, 26.Håkon5, 14.Bergljot4, 7.Ålov3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Katarina Ingesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 669. Kristina Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1172.
    2. 670. Margret Fredkulla  Etterslektstre til dette punkt

  73. 527.  Anders SimonsønAnders Simonsøn Etterslektstre til dette punkt (404.Margrete11, 286.Ingrid10, 190.Ragnvald9, 124.Inge8, 82.Steinkil7, 48.Astrid6, 27.Njaal5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Stovreim; døde 1218, Stovreim.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Ridder

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 671. Gregurius Andresson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stovreim; døde 1246, Stovreim.

  74. 528.  Sophie ValdemarsdatterSophie Valdemarsdatter Etterslektstre til dette punkt (405.Valdemar11, 287.Ingeborg10, 191.Kristina9, 124.Inge8, 82.Steinkil7, 48.Astrid6, 27.Njaal5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1)

    Sophie giftet seg med Siegfried III von Orlamünde 1181, Schleswig-Holstein, Tyskland. Siegfried (sønn av Hermann I von Orlamünde og Irmgard) ble født , Orlamünde, Tyskland; døde 1206, Orlamünde, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 663. Sophie von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Sep 1244.

  75. 529.  Valdemar II, SejrValdemar II, Sejr Etterslektstre til dette punkt (405.Valdemar11, 287.Ingeborg10, 191.Kristina9, 124.Inge8, 82.Steinkil7, 48.Astrid6, 27.Njaal5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Den 15. juni 1219 kom Estland under dansk overherredømme. Paven havde opfordret Valdemar Sejr til at iværksætte et dansk korstog som hjælp i Palæstina eller føre korstog mod hedenske baltere, og kongen ville således hellere færdiggøre mange års erobringspolitik i Estland således at Sværdridderne (senere indlemmet i Den Tyske Orden) ikke blev for magtfulde på bekostning af den danske konge.

    Med i korstoget var også Johanniterordenen, som siden omkring 1130 havde haft pavens velsignelse til at føre et rødt-hvidt korsbanner. Ganske vist med et hvidt kors, der opdelte den røde dug i fire kvadratiske felter. Dannebrog har som bekendt to kvadratiske og to aflange felter. Roskilde-munken Peder Olsen beskrev omkring år 1500 det dramatiske slag, hvor det længe ser ud til, at de kristne ville tabe slaget ved Lyndanise (i dag Tallinn) den 15. juni 1219. Den gamle ærkebiskop, Anders Sunesen knælede i bøn på en bakketop. Når han rakte armene mod himmelen, rykkede danskerne frem, når armene blev sænket på grund af træthed, veg de tilbage. Hjælpere sprang til for at støtte den gamle ærkebiskops arme. Da kampen var på sit højeste, sendte Gud hjælp. Tegnet var et rødt flag med et hvidt kors, der faldt ned fra himlen. Dette ansporede danskerne yderligere, og de vandt en stor sejr. Kong Valdemar kundgjorde, at dette korsbanner, der gav danskerne sejren, herefter skulle være det danske rigsbanner.

    Under en jagttur til Lyø i 1223 blev Valdemar Sejr sammen med sønnen Valdemar taget til fange af grev Henrik af Schwerin, kaldet "Sorte Henrik". Greven afværgede de efterfølgende angreb, og i 1225 løskøbtes Valdemar for 45.000 mark, penge som han havde lånt af Henrik. DESuden skulle alle erobrede områder i Nordtyskland gives tilbage. Endelig måtte kongen sværge at afstå fra hævn. Alt håb om generobring af områderne bristede efter nederlaget ved Bornhøved i 1227, hvorefter Valdemar gik i gang med rigets indre opbygning. Kort før sin død stadfæstede han Jyske Lov.

    På grund af disse mange erobringstogter fik han tilnavnet "Sejr". Alle erobrede områder undtagen Estland gik imidlertid tabt igen allerede i hans egen tid efter konflikten med Grev Henrik. Som sin far søgte Valdemar Sejr at sikre den kongelige arvefølge ved at få kronet sin ældste søn til medkonge, og de andre sønner fik hver et landområde i arveligt len. Dette medførte en svækkelse af kongemagten og indeholdt kimen til den tronkamp, som sønnerne udkæmpede efter hans død. I 1205 giftede Valdemar Sejr sig med Dagmar, datter af Ottokar 1. af Böhmen (Tjekkiet). Hun var ifølge traditionen elsket af befolkningen. Hun døde i 1212 og "hviler udi Ringsted". På sit dødsleje skulle hun efter overleveringen (folkevisen) have forsøgt at overtale Valdemar Sejr til at ægte Karl af Rises datter, Liden Kirsten og ikke den "beske blomme", Bengerd, som hun kaldes i folkevisen. I 1214 giftede Valdemar Sejr sig alligevel med Berengaria, der var datter af kong Sancho I af Portugal. Hun blev moder til Erik, Abel og Christoffer.

    Valdemar giftet seg med Dona Berengaria de Bourgogne Mai 1214. Dona (datter av Sancho I de Bourgogne og Dulce de Barcelona) ble født 1194 , Portugal; døde 27 Mar 1221, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 672. Erik IV, Plovpenning  Etterslektstre til dette punkt ble født 1216 , Ringsted, Danmark; døde 10 Aug 1250, Ringsted, Danmark.
    2. 673. Kristofer I av Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født 1219 , Danmark; døde 29 Mai 1259, Ribe, Esbjerg, Danmark.

  76. 530.  RikissaRikissa Etterslektstre til dette punkt (405.Valdemar11, 287.Ingeborg10, 191.Kristina9, 124.Inge8, 82.Steinkil7, 48.Astrid6, 27.Njaal5, 16.Gunnhild4, 8.Ingebjørg3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) døde 8 Mai 1220.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Dronning av Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Erik X Knutsson. Erik (sønn av Knut Eriksson og Cecilia) døde 10 Apr 1216. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 674. Ingeborg Eriksdotter  Etterslektstre til dette punkt døde 17 Jun 1254, Sverige.

  77. 531.  Asle Dugalssen, Strand-ValdresAsle Dugalssen, Strand-Valdres Etterslektstre til dette punkt (406.Dugald11, 290.Ruarir10, 193.Rognvald9, 126.Raghnhild8, 85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Strand, Valdres, Nord Aurdal, Oppland; døde 1274, Strand, Valdres, Nord Aurdal, Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 675. Gudmund Aslesen, Strand-Valdres  Etterslektstre til dette punkt ble født , Strand, Valdres, Nord Aurdal, Oppland; døde, Kvåle, Lomen, Vestre-Slidre, Oppland.

  78. 532.  Nils HallsteinssonNils Hallsteinsson Etterslektstre til dette punkt (407.Hallstein11, 291.Magnhild10, 194.Olof9, 127.Gudrød8, 85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født , Steinkjer, Nord-Trøndelag; døde, Hackås, Jamtland, Sverige.

    Notater:

    Kristina ägde halva yttergården Firir Berghi på Frösön, men tvingades, på grund av maken Nils dråp, att 1345 inköpa andra halvan av Olof Håkansson i Vestanåkern och leverera Yttergårde n i sin helhet till kronan. Vi möter också Nils och Kristina 1348 där de klagar över att Jon Parter i Fäste tagit för sig att hugga timmer och husvirke i Östnårs och Våle hagar, samt l agt en boskapstig över hennes mark och slagit tre av hennes myrängar sju år i rad. Jon som var död 1348 hade enligt vittne erkänt på sin sotesäng dessa övergrepp och sagt sig när väl ko m till hälsa igen fara hem till maken Nils och förlikas med honom. När saken kom upp på hösten 1348 var Nils bortrest från bygden, men Kristina hade fullmakt och vann vid denna stämma. ( Källa: Roger de Robelin)

    Våle i Hackås ägdes 1348 av Kristina Halvardsdotter och före 1427 av ättlingen Karl Jörsson i Hov, Hackås, enligt en nyligen av J. Liedgren återfunnen rättshandling. (Källa: Jämten 19 69, C.R. Carlsson)

    Familie/Ektefelle/partner: Katrina Halvardsdotter. Katrina (datter av Halvard Agmundsson) ble født 1300 , Östnår, Häckås, Sverige; døde, Frösön, Østersund, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 676. Peder Nilsson Scanke  Etterslektstre til dette punkt ble født 1325 , Mjälle, Frösön, Østersund, Sverige; døde, Hov, Jemtland, Sverige.

  79. 533.  Torleif HaraldssonTorleif Haraldsson Etterslektstre til dette punkt (408.Harald11, 292.Gudrød10, 195.Ragnavald9, 127.Gudrød8, 85.Olof7, 51.Gudrød6, 30.N.N5, 18.Rangfred4, 9.Erik3, 2.Harald2, 1.Halvdan1) ble født 1228 , Isle of Man, England; døde 1290, Skottland.

    Notater:

    Torleif är sannolikt son till kung Harold II Crovan, som var kung på Isle of Man 1249-1250. Gift med Ragnhild (Maud), som var dotter till Olof III Crovan, kung på Isle of Man 1226-1237. Magnus Crovan, halvbroder till hustrun Maud, blev 1252-1265 den siste norske kungen på Isle of Man. Tiden mellan 1265 och 1333 blev en orolig tid för befolkningen på bland annat Isle of Man, eftersom England och Skottland ideligen kämpade om herraväldet över öarna.
(Egen sammanställning)

Vid freden i Perth 1266 avstod norske kungen Magnus Lagaböte öarna Isle of Man och Hebriderna till Alexander III av Skottland mot en engångssumma på 4000 mark sterling och en årlig avgift på 100 mark. Den norske ärkebiskopen behåller alla sina klerikala rättigheter även i det avträdda området.. Det var icke populärt bland befolkningen på öarna och resulterade i ett uppror 1275 som slutade med förlust för upprorsmakarna. En tid efter nederlaget emigrerade Torleifs son Hallstein till Norge och hans moder Maud säges ha följt efter 1292. Då är sannolikt Torleif redan död, okontrollerade uppgifter säger att han var död i Skottland ca 1290.
(Källa: G.V.C. Young 1986 och Alf Henriksson)

Flyttade kanske till Norge, men det förekommer två olika uppgifter om när detta hände; G.V.C. Young anger 1280 medan May Teistevoll har angett år 1250.
(Egen sammanställning)

Källor
1) Landsarkivets bibliotek, G.V.C. Young, Isle of Man, England

    Torleif giftet seg med Magnhild Olavsdatter 1266, Isle of Man, England. Magnhild (datter av Olof II Gudrødsson, Den Svarte og Christina of Ross) ble født 1230 , Isle of Man, England; døde 1295, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 641. Hallstein Torleifsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1272 , Isle of Man, England; døde 1345, Egge, Steinkjer, Nord-Trøndelag.

  80. 534.  Mieszko III, The OldMieszko III, The Old Etterslektstre til dette punkt (409.Boleslaw11, 293.Wladyslaw10, 196.Kazimierz9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1126; døde 13 Mar 1202.

    Mieszko giftet seg med Elisabeth of Hungary 1140. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 677. Judith of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født 1132.
    2. 678. Elisabeth of Poland  Etterslektstre til dette punkt
    3. 679. Anastasia von Krakow  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Eudoxia of Kiev. Eudoxia døde 1209. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 680. Zwinislawa  Etterslektstre til dette punkt
    2. 681. Boleslaw von Kujawien-Schlawe  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Sep 1195.

  81. 535.  Rizhiza Swentoslaw of PolandRizhiza Swentoslaw of Poland Etterslektstre til dette punkt (409.Boleslaw11, 293.Wladyslaw10, 196.Kazimierz9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Polen; døde, Minsk, Russland.

    Familie/Ektefelle/partner: Wolodar Glebowitsch of Minsk. Wolodar (sønn av Gleb Wseslawitsch of Minsk og Anastasija Jaropolkowna of Turow) ble født , Minsk, Russland; døde 1176, Minsk, Russland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 682. Sofie of Polock  Etterslektstre til dette punkt ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark.

  82. 536.  Judith of PolandJudith of Poland Etterslektstre til dette punkt (409.Boleslaw11, 293.Wladyslaw10, 196.Kazimierz9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Judith giftet seg med Otto I von Brandenburg 6 Jan 1146. Otto (sønn av Albrecht von Sachsen, Bjørnen og Sophia von Winzenburg) ble født 21 Aug 1126; døde 7 Mar 1184. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 683. Albrecht II von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1174; døde 25 Feb 1220.

  83. 537.  Wladislaw II King of PolandWladislaw II King of Poland Etterslektstre til dette punkt (409.Boleslaw11, 293.Wladyslaw10, 196.Kazimierz9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1105; døde 30 Mai 1159.

    Familie/Ektefelle/partner: Agnes von Österreich. Agnes (datter av Leopold III von Österreich og Agnes von Franken) ble født 1111; døde 25 Jan 1157. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 684. Richeza of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født , Breslau, Wroclaw, Polen; døde 1198, Tyskland.

  84. 538.  Béla II of HungaryBéla II of Hungary Etterslektstre til dette punkt (411.Predslava11, 294.Svjatopolk10, 197.Gertruda9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1108 , Esztergom, Ungarn; døde 13 Feb 1141.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Béla giftet seg med Jelena of Serbia 28 Apr 1127. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 685. Elisabeth of Hungary  Etterslektstre til dette punkt
    2. 686. Geisa II of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 1130; døde 30 Mai 1161.

  85. 539.  Wolodar Glebowitsch of MinskWolodar Glebowitsch of Minsk Etterslektstre til dette punkt (412.Anastasija11, 295.Jaropolk10, 197.Gertruda9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Minsk, Russland; døde 1176, Minsk, Russland.

    Familie/Ektefelle/partner: Rizhiza Swentoslaw of Poland. Rizhiza (datter av Boleslaw III of Poland, Krzywousty og Salome von Berg-Schelklingen) ble født , Polen; døde, Minsk, Russland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 682. Sofie of Polock  Etterslektstre til dette punkt ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark.

  86. 540.  Albrecht von Sachsen, BjørnenAlbrecht von Sachsen, Bjørnen Etterslektstre til dette punkt (413.Eilika11, 296.Sofie10, 198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1100 , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 18 Nov 1170, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Notater:

    Greve af Nordmark 1134, Hertug af Sachsen 1138-42, Markgreve af Brandenburg 1140

    Albrecht giftet seg med Sophia von Winzenburg 1125. Sophia (datter av Hermann I von Windberg og Hedwig von Krain und Istrien) døde 8 Jul 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 687. Hermann I von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt ble født , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 19 Okt 1176, Orlamünde, Tyskland.
    2. 688. Bernhard III von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 9 Feb 1212, Sachsen, Tyskland.
    3. 689. Otto I von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 21 Aug 1126; døde 7 Mar 1184.
    4. 690. Adalbert von Ballenstädt  Etterslektstre til dette punkt døde 1171.

  87. 541.  Henrik von Bayern, den stolteHenrik von Bayern, den stolte Etterslektstre til dette punkt (414.Wulfhild11, 296.Sofie10, 198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 20 Okt 1139, Quedlinburg, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Henrik giftet seg med Gertrud von Supplinburg 29 Mai 1127. Gertrud (datter av Lothar von Supplinburg og Richenza von Northeim) døde 1143. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 691. Hendrik von Sachsen, Lejonet  Etterslektstre til dette punkt ble født 1129 , Bodensee, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; døde 6 Aug 1195, Braunschweig, Tyskland.

  88. 542.  Hedwig von Krain und IstrienHedwig von Krain und Istrien Etterslektstre til dette punkt (415.Poppo11, 296.Sofie10, 198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1 Des 1162, Kloster Windberg, Bavaria, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Hermann I von Windberg. Hermann (sønn av Meginhard IV Vogt von Niederaltach og Mathilde von Reinhausen) døde 1122, Vornbach, Bavaria, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 692. Sophia von Winzenburg  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Jul 1160.

  89. 543.  Sophie von Krain und IstrienSophie von Krain und Istrien Etterslektstre til dette punkt (415.Poppo11, 296.Sofie10, 198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 5 Sep 1128.

    Familie/Ektefelle/partner: Berthold IV von Andechs. Berthold (sønn av Berthold III von Andechs og Gisela von Schwaben) døde 27 Jun 1151. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 693. Berthold V von Andechs  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Nov 1188.

  90. 544.  Otto I von ScheyernOtto I von Scheyern Etterslektstre til dette punkt (416.Richgardis11, 296.Sofie10, 198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1123.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N von Ratzenhofen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 694. Otto II von Bayern  Etterslektstre til dette punkt døde 4 Mar 1156, Tyskland.

  91. 545.  Andronikos KomnenosAndronikos Komnenos Etterslektstre til dette punkt (418.Eirene11, 298.St.10, 198.Richeza9, 128.Richeza8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1142.

    Familie/Ektefelle/partner: Eirene. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 695. Theodora Komnena  Etterslektstre til dette punkt døde 2 Jan 1184.

  92. 546.  Heilika von LengenfeldHeilika von Lengenfeld Etterslektstre til dette punkt (419.Heilika11, 299.Friedrich10, 199.Hildegard9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 14 Okt 1170, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Otto II von Bayern. Otto (sønn av Otto I von Scheyern og N.N von Ratzenhofen) døde 4 Mar 1156, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 696. Otto IV von Bavaria  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Aug 1198, Tyskland; ble begravet , Indersdorf, Bayern, Tyskland.
    2. 697. Hedwik von Wittelsbach  Etterslektstre til dette punkt
    3. 698. Otto I von Bayern  Etterslektstre til dette punkt døde 11 Jul 1183, Pfullendorf, Tyskland.

  93. 547.  Jutta von SchwabenJutta von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (420.Friedrich11, 299.Friedrich10, 199.Hildegard9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 7 Jul 1191, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ludwig II von Thüringen, der Eiserne. Ludwig (sønn av Ludwig I von Thüringen og Hedwig von Gudensberg) døde 14 Okt 1172, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 699. Hermann I von Thüringen  Etterslektstre til dette punkt døde 26 Apr 1217, Tyskland.

  94. 548.  Friedrich IV von PutelendorfFriedrich IV von Putelendorf Etterslektstre til dette punkt (421.Adelheid11, 300.Oda10, 200.Richenza9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde, Dingelstedt, Sachsen-Anhalt, Germany.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Pfalzgraf von Sachsen

    Familie/Ektefelle/partner: Agnes von Limburg. Agnes (datter av Heinrich I von Limburg og Adelheid von Potterstein) døde 1136, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 700. Bertha von Putelendorf  Etterslektstre til dette punkt døde 1190, Tyskland.

  95. 549.  Ludwig I von ThüringenLudwig I von Thüringen Etterslektstre til dette punkt (421.Adelheid11, 300.Oda10, 200.Richenza9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 12 Jan 1140.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Landgreve

    Familie/Ektefelle/partner: Hedwig von Gudensberg. Hedwig (datter av Giso von Gudensberg og Kunigunde von Bilstein) døde 1148, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 701. Ludwig II von Thüringen, der Eiserne  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Okt 1172, Tyskland.

  96. 550.  Gertrud von SupplinburgGertrud von Supplinburg Etterslektstre til dette punkt (422.Richenza11, 301.Heinrich10, 200.Richenza9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1143.

    Gertrud giftet seg med Henrik von Bayern, den stolte 29 Mai 1127. Henrik (sønn av Heinrich, den Svarte og Wulfhild Billung) døde 20 Okt 1139, Quedlinburg, Sachsen-Anhalt, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 691. Hendrik von Sachsen, Lejonet  Etterslektstre til dette punkt ble født 1129 , Bodensee, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; døde 6 Aug 1195, Braunschweig, Tyskland.

  97. 551.  Dedo V der Nieder-LausitzDedo V der Nieder-Lausitz Etterslektstre til dette punkt (423.Konrad11, 302.Ita10, 200.Richenza9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 16 Aug 1190.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf

    Familie/Ektefelle/partner: Matilde von Heinsberg. Matilde (datter av Goswin II von Heinsberg og Adelheid von Sommerschenburg) døde 20 Jan 1189. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 702. Kondrad der Nieder-Lausitz  Etterslektstre til dette punkt døde 6 Mai 1210, Tyskland.

  98. 552.  Adelheid von MeissenAdelheid von Meissen Etterslektstre til dette punkt (423.Konrad11, 302.Ita10, 200.Richenza9, 129.Otto8, 86.Mathilde7, 52.Otto6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Adalbert von Ballenstädt. Adalbert (sønn av Albrecht von Sachsen, Bjørnen og Sophia von Winzenburg) døde 1171. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 703. Gertrud von Ballenstädt  Etterslektstre til dette punkt

  99. 553.  Agnes von FrankenAgnes von Franken Etterslektstre til dette punkt (424.Heinrich11, 303.Heinrich10, 201.Konrad9, 130.Heinrich8, 87.Otto7, 53.Liudgard6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 24 Sep 1143, Klosterneuburg Priory, Wien, Østerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich I von Hohenstaufen. Friedrich (sønn av Friedrich von Büren og Hildegard von Schwaben) døde 21 Jul 1105. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 704. Heilika von Staufen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1087; døde 1110.
    2. 705. Friedrich II von Hohenstaufen  Etterslektstre til dette punkt døde 1147.

    Agnes giftet seg med Leopold III von Österreich 1106. Leopold (sønn av Leopold II von der Ostmark og Ida von Ratelberg) ble født 1073 , Melk, Niederösterreich, Østerike; døde 15 Nov 1136, Wien, Østerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 706. Agnes von Österreich  Etterslektstre til dette punkt ble født 1111; døde 25 Jan 1157.
    2. 707. Heinrich II von Österreich  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Jan 1177.

  100. 554.  Gjertrud von MeissenGjertrud von Meissen Etterslektstre til dette punkt (425.Ekbert11, 304.Liudolf10, 202.Gisela9, 131.Hermann8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 9 Des 1117, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Heinrich von Northeim. Heinrich (sønn av Otto I von Northeim og Richenza von Schwaben) døde 10 Apr 1101, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 708. Richenza von Northeim  Etterslektstre til dette punkt ble født 1095 , Tyskland; døde 10 Jun 1141, Tyskland.

  101. 555.  Oda von WerlOda von Werl Etterslektstre til dette punkt (426.Heinrich11, 305.Heinrich10, 203.Hermann9, 131.Hermann8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 13 Jan 1110, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Lothar-Udo III von Stade. Lothar-Udo (sønn av Lothar-Udo II von Stade og Adelheid von Rheinfelden) døde 4 Mai 1082. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 709. Adelheid von Stade  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Okt 1110.

  102. 556.  Albrecht von BallenstedtAlbrecht von Ballenstedt Etterslektstre til dette punkt (427.Mathilde11, 306.Ludolf10, 203.Hermann9, 131.Hermann8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Notater:

    Greve af Ballensted 1069, Greve af Nordthüringen

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid of Orlamünde. Adelheid (datter av Otto von Weimar og Adela de Louvain) døde 28 Mar 1100, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 710. Otto von Ballenstedt, Den Rike  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075; døde 9 Feb 1123, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.

  103. 557.  Berthold V von AndechsBerthold V von Andechs Etterslektstre til dette punkt (428.Berthold11, 307.Berthold10, 204.Berthold9, 132.Kunizza8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 14 Nov 1188.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Hedwik von Wittelsbach. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 711. Sophie von Andechs  Etterslektstre til dette punkt døde 1 Feb 1218, Tyskland.

  104. 558.  Heinrich, den SvarteHeinrich, den Svarte Etterslektstre til dette punkt (429.Welf11, 308.Kunizza10, 205.Welf9, 133.Ita8, 88.Reginlint7, 54.Liudolf6, 31.Otto5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 13 Des 1126.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Familie/Ektefelle/partner: Wulfhild Billung. Wulfhild (datter av Magnus von Sachsen og Sofie of Hungary) ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 712. Henrik von Bayern, den stolte  Etterslektstre til dette punkt døde 20 Okt 1139, Quedlinburg, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

  105. 559.  Heilika von StaufenHeilika von Staufen Etterslektstre til dette punkt (430.Agnes11, 309.Heinrich10, 206.Heinrich9, 134.Gisela8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1087; døde 1110.

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich III von Pettendorf. Friedrich (sønn av Ruotger von Veltheim og N.N von Burglengenfeld) døde 3 Apr 1119. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 713. Heilika von Lengenfeld  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Okt 1170, Tyskland.

  106. 560.  Friedrich II von HohenstaufenFriedrich II von Hohenstaufen Etterslektstre til dette punkt (430.Agnes11, 309.Heinrich10, 206.Heinrich9, 134.Gisela8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1147.

    Notater:

    Herzog von Schwaben 1105-1147

    Familie/Ektefelle/partner: Agnes von Saarbrücken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 714. Jutta von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt døde 7 Jul 1191, Tyskland.

  107. 561.  Agnes von ÖsterreichAgnes von Österreich Etterslektstre til dette punkt (430.Agnes11, 309.Heinrich10, 206.Heinrich9, 134.Gisela8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1111; døde 25 Jan 1157.

    Familie/Ektefelle/partner: Wladislaw II King of Poland. Wladislaw (sønn av Boleslaw III of Poland, Krzywousty og Sbislava of Kiev) ble født 1105; døde 30 Mai 1159. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 684. Richeza of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født , Breslau, Wroclaw, Polen; døde 1198, Tyskland.

  108. 562.  Heinrich II von ÖsterreichHeinrich II von Österreich Etterslektstre til dette punkt (430.Agnes11, 309.Heinrich10, 206.Heinrich9, 134.Gisela8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 13 Jan 1177.

    Heinrich giftet seg med Theodora Komnena 1149. Theodora (datter av Andronikos Komnenos og Eirene) døde 2 Jan 1184. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 715. Leopold V von Österreich  Etterslektstre til dette punkt ble født 1157 , Østerike; døde 31 Des 1194.

  109. 563.  Richenza von NortheimRichenza von Northeim Etterslektstre til dette punkt (431.Gjertrud11, 310.Ekbert10, 207.Liudolf9, 134.Gisela8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1095 , Tyskland; døde 10 Jun 1141, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Lothar von Supplinburg. Lothar (sønn av Gebhard von Supplinburg og Hedwig von Formbach) ble født , Tyskland; døde 4 Des 1137, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 716. Gertrud von Supplinburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1143.

  110. 564.  Adelheid von StadeAdelheid von Stade Etterslektstre til dette punkt (432.Oda11, 311.Heinrich10, 208.Heinrich9, 135.Hermann8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 18 Okt 1110.

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich III von Goseck. Friedrich (sønn av Friedrich II von Goseck og Hedwig) døde 5 Feb 1085. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 717. Friedrich IV von Putelendorf  Etterslektstre til dette punkt døde, Dingelstedt, Sachsen-Anhalt, Germany.

    Familie/Ektefelle/partner: Ludwig von Thüringen, der Salier. Ludwig døde 1123. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 718. Ludwig I von Thüringen  Etterslektstre til dette punkt døde 12 Jan 1140.

  111. 565.  Otto von Ballenstedt, Den RikeOtto von Ballenstedt, Den Rike Etterslektstre til dette punkt (433.Albrecht11, 312.Mathilde10, 209.Ludolf9, 135.Hermann8, 89.Gerberge7, 55.Mahaut6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1075; døde 9 Feb 1123, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve

    Notater:

    Greve af Ballensted og Anhalt, Hertug af Sachsen 1112

    Otto giftet seg med Eilika von Sachsen 1095. Eilika (datter av Magnus von Sachsen og Sofie of Hungary) ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 719. Albrecht von Sachsen, Bjørnen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1100 , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 18 Nov 1170, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

  112. 566.  Agnes von LimburgAgnes von Limburg Etterslektstre til dette punkt (435.Heinrich11, 315.Jutta10, 211.Gerberge9, 137.Matilde8, 90.Gerberga7, 56.Charles6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1136, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich IV von Putelendorf. Friedrich (sønn av Friedrich III von Goseck og Adelheid von Stade) døde, Dingelstedt, Sachsen-Anhalt, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 700. Bertha von Putelendorf  Etterslektstre til dette punkt døde 1190, Tyskland.

  113. 567.  Petronella de AragónPetronella de Aragón Etterslektstre til dette punkt (436.Agnès11, 316.Guillaume10, 213.Guillaume9, 138.Agnes8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 11 Aug 1136 , Aragoien, Spania; døde 17 Okt 1173, Barcelona, Spania.

    Petronella giftet seg med Raymund Berengar IV, the Saint 1150. Raymund (sønn av Ramon Berenguer III, The Great og Dulcia de Gevaudan) ble født , Barcelona, Spania; døde 8 Aug 1162, San Dalmazio de Turin, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 720. Dulce de Barcelona  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aragoien, Spania; døde 1 Sep 1198, Coimbra, Centro, Portugal.

  114. 568.  Gottfried I von BlieskastelGottfried I von Blieskastel Etterslektstre til dette punkt (437.Mathilde11, 317.Clémence10, 214.Guillaume9, 138.Agnes8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: N.N de Lorraine. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 721. Ida von Bliescastel  Etterslektstre til dette punkt

  115. 569.  Hedwig von BlieskastelHedwig von Blieskastel Etterslektstre til dette punkt (437.Mathilde11, 317.Clémence10, 214.Guillaume9, 138.Agnes8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Gerhard von Mainz. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 722. Agnes von Mainz  Etterslektstre til dette punkt

  116. 570.  Raymund Berengar IV, the SaintRaymund Berengar IV, the Saint Etterslektstre til dette punkt (438.Dulcia11, 318.Gerberga10, 215.Geoffroy9, 139.Gerberge8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Barcelona, Spania; døde 8 Aug 1162, San Dalmazio de Turin, Italia.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Raymund giftet seg med Petronella de Aragón 1150. Petronella (datter av Ramiro II King of Aragón og Agnès de Poitou) ble født 11 Aug 1136 , Aragoien, Spania; døde 17 Okt 1173, Barcelona, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 720. Dulce de Barcelona  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aragoien, Spania; døde 1 Sep 1198, Coimbra, Centro, Portugal.

  117. 571.  Maud of de SavoyMaud of de Savoy Etterslektstre til dette punkt (439.Amadeo11, 319.Gisela10, 216.Guillaume9, 140.Renaud8, 92.Ermentrud7, 58.Alberada6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1125 , Portugal; døde 4 Nov 1157, Coimbra, Centro, Portugal.

    Maud giftet seg med Afonso I de Bourgogne 1146. Afonso (sønn av Henri de Bourgogne og Teresa of Castile and León) ble født 25 Jul 1109 , Guimaraens, Portugal; døde 6 Des 1185, Coimbra, Centro, Portugal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 723. Sancho I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Nov 1154 , Coimbra, Centro, Portugal; døde 26 Mar 1221, Coimbra, Centro, Portugal.

  118. 572.  Bertha von PutelendorfBertha von Putelendorf Etterslektstre til dette punkt (441.Agnes11, 321.Heinrich10, 218.Jutta9, 142.Friedrich8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1190, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Berthold I von Henneberg. Berthold (sønn av Godebold von Henneberg og Liutgard von Hohenberg) døde 1157, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 724. Poppo VI von Henneberg  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Sep 1190, Tyskland.

  119. 573.  Ida von BliescastelIda von Bliescastel Etterslektstre til dette punkt (442.Gottfried11, 322.Mathilde10, 219.Konrad9, 143.Giselbert8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hendrik von Sachsen, Lejonet. Hendrik (sønn av Henrik von Bayern, den stolte og Gertrud von Supplinburg) ble født 1129 , Bodensee, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; døde 6 Aug 1195, Braunschweig, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 725. Mathilda von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt

  120. 574.  Agnes von MainzAgnes von Mainz Etterslektstre til dette punkt (443.Hedwig11, 322.Mathilde10, 219.Konrad9, 143.Giselbert8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Arnold I von Looz. Arnold (sønn av Emmo von Looz og Irmengard) døde 1135. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 726. Ludvig I von Looz  Etterslektstre til dette punkt døde 1171.

  121. 575.  Cæcilia KnudsdatterCæcilia Knudsdatter Etterslektstre til dette punkt (445.Adele11, 324.Robrecht10, 221.Baudouin9, 145.Otgiva8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erik av Falster. Erik ble født , Falster, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 727. Inger Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark.

  122. 576.  Ingegerd Knudsdatter af DanmarkIngegerd Knudsdatter af Danmark Etterslektstre til dette punkt (445.Adele11, 324.Robrecht10, 221.Baudouin9, 145.Otgiva8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

    Ingegerd giftet seg med Folke Ingvalsson, Den Frede 1082. Folke (sønn av Ingevald Folkesson) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 1140, Bjälbo, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 728. Bengt Folkesson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1110 , Varnhem, Västra Götalands, Sverige; døde 1175, Varnhems Kloster, Varnhem, Västra Götalands, Sverige.

  123. 577.  Aasulv Skulesøn, ReinAasulv Skulesøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (446.Skule11, 325.Judit10, 221.Baudouin9, 145.Otgiva8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 729. Guttorm Aasulvsøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 730. Sigrid Aasulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  124. 578.  Ragnhild SkulesdatterRagnhild Skulesdatter Etterslektstre til dette punkt (446.Skule11, 325.Judit10, 221.Baudouin9, 145.Otgiva8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Orm Sveinsson, Kryplingeorm. Orm (sønn av Svein Sveinsson og Ragna Ormsdatter) døde 1040. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 731. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 732. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  125. 579.  Elisabeth of EnglandElisabeth of England Etterslektstre til dette punkt (447.Henry11, 326.Matilda10, 221.Baudouin9, 145.Otgiva8, 94.Friedrich7, 59.Hadwig6, 32.Gerberga5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1083 , Talby, Yorkshire, England; døde 1150, Edinburg, Skottland.

    Notater:

    Elizabeth or Joan is an illegitimate daughter of Henry Beauclerc, but her mother is uncertain. It is probable that a daughter of Henry married Fergus. Whether Elizabeth was really married to Fergus of Galloway, or whether his children had a different mother is uncertain.

    "Elizabeth de Talby"
    "Princess of England"
    "Isabel"
    "Princess Elizabeth Joan Fitz Henry of /England/"
    "Princess of /England/"

    Familie/Ektefelle/partner: Fergus of Galloway. Fergus ble født 1070 , Galloway, Skottland; døde 1161, Edinburg, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 733. Afreca of Galloway  Etterslektstre til dette punkt ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England.

  126. 580.  Inger EriksdatterInger Eriksdatter Etterslektstre til dette punkt (448.Cæcilia11, 327.Adele10, 222.Robrecht9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark.

    Notater:

    Overlevede ægtefællen. - Hendes ofte hævdede kongelige afstamning kan ikke påvises.

    Hun skulle ifølge DAA 1898:225 være "en datterdatter af Knud den Hellige", hvilket ifølge Marianne Johansen og Helle Haldings bog "Thi de var af stor slægt" er et åbent spørgsmål.

    Familie/Ektefelle/partner: Asser Rig Hvide. Asser (sønn av Skjalm Hvide og Signe Asbjørnsdatter) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 734. Ingefred Asserdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 735. Esbern Snare Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

  127. 581.  Bengt FolkessonBengt Folkesson Etterslektstre til dette punkt (449.Ingegerd11, 327.Adele10, 222.Robrecht9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1110 , Varnhem, Västra Götalands, Sverige; døde 1175, Varnhems Kloster, Varnhem, Västra Götalands, Sverige.

    Notater:

    Bengt Folkesson, känd som Bengt Snivil eller Bengt Snivel, var en svensk högreståndsperson tillhörande Folkungaätten som ska ha levat på 1100-talet. Enligt den danska historikern Saxo var han son till Folke den tjocke och prinsessan Ingegärd Knutsdotter av Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 736. Magnus Minnesköld  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 31 Jan 1208, Gestilren, Sverige.

  128. 582.  Guttorm Aasulvsøn, ReinGuttorm Aasulvsøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (450.Aasulv11, 328.Skule10, 223.Judit9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Lendmann. 
Levde fra 1120 til 1183.
    Guttorm bodde på Rein og synes å ha levet meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt.
    Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid.
    Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga:
«1. ... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger.»

    Familie/Ektefelle/partner: Eldrid Jonsdatter, Blinheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 737. Ingrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 738. Rangrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 739. Baard Guttormsson, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Bergljot Sveinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 740. Åsulf Guttormsen  Etterslektstre til dette punkt

  129. 583.  Sigrid AasulvsdatterSigrid Aasulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (450.Aasulv11, 328.Skule10, 223.Judit9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson, Huk. Hallkjell (sønn av Jon Duvnjalson Smørbalte og N:N Hallkjellsdatter) døde 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 741. Jon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 742. Simon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1162.

  130. 584.  Erling Skakke OrmssonErling Skakke Ormsson Etterslektstre til dette punkt (451.Ragnhild11, 328.Skule10, 223.Judit9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Kristin Sigurdsdatter. Kristin (datter av Sigurd Magnusson, Jorsalsfare og Malmfrid Mstislavsdatter) ble født 1120; døde 1178. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 654. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 655. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  131. 585.  Åsa OrmsdatterÅsa Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (451.Ragnhild11, 328.Skule10, 223.Judit9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Nikolaus Bertorgsson Maase. Nikolaus (sønn av Bergtor Bjørnson Bukk) ble født 1100 , Sunde i Sunnhordland, Kvinnherad, Hordaland, Norge; døde 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 743. Bjørn Nikolasson Bukk  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 744. N.N Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt

  132. 586.  Afreca of GallowayAfreca of Galloway Etterslektstre til dette punkt (452.Elisabeth11, 329.Henry10, 224.Matilda9, 146.Adèle8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England.

    Notater:

    Olav Bitling (Dverg), kung av Söderöarna (Hebriderna), död ca 1153, gift med Afreca, dr av Fergus av Galloway och Elisabet, illegitim dr av Henry I, kung av England. (Fra Skanke-släktens historia, G.V.C. Young, stamtavla 1a)

    Olafs second marriage with Aufrica of Galloway (mother of Godred). (Frances Coakley).

    Familie/Ektefelle/partner: Olof I Gudrödsson Bitling. Olof (sønn av Gudrød III Haraldsson, Crowan og Ragnhild Haraldsdotter) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 745. Gudrød IV Olofsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

  133. 587.  Sancho I de BourgogneSancho I de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (453.Afonso11, 330.Henri10, 226.Henri9, 147.Robert8, 95.Robert7, 60.Hugues6, 33.Hedvig5, 19.Mathilde4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) ble født 11 Nov 1154 , Coimbra, Centro, Portugal; døde 26 Mar 1221, Coimbra, Centro, Portugal.

    Sancho giftet seg med Dulce de Barcelona 1174. Dulce (datter av Raymund Berengar IV, the Saint og Petronella de Aragón) ble født , Aragoien, Spania; døde 1 Sep 1198, Coimbra, Centro, Portugal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 746. Dona Berengaria de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1194 , Portugal; døde 27 Mar 1221, Ringsted, Danmark.

  134. 588.  Sophie von AndechsSophie von Andechs Etterslektstre til dette punkt (454.Berthold11, 333.Berthold10, 231.Gisela9, 153.Otto8, 99.Heinrich7, 62.Eilika6, 34.Mathilde5, 20.Friedrunda4, 10.Ludmilla3, 3.Gottfried2, 1.Halvdan1) døde 1 Feb 1218, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Poppo VI von Henneberg. Poppo (sønn av Berthold I von Henneberg og Bertha von Putelendorf) døde 14 Sep 1190, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 747. Poppo VII von Henneberg  Etterslektstre til dette punkt døde 21 Mar 1245, Tyskland.




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !