Harald Herbrandson, Granraude

Harald Herbrandson, Granraude

Mann

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Harald Herbrandson, GranraudeHarald Herbrandson, Granraude

    Notater:

    Harald Granraude (Norrønt: Haraldr hinn Granrauði) skal ha levd rundt år 800 og ha vært konge i Agder. Hans eksistens er usikker i og med at han bare såvidt er nevnt i Snorre Sturlasons Ynglingesagaen som ble skrevet 400 år etter at han skal ha levd. Ifølge Snorre var Harald gift med Gunhild Ragnvaldsdatter, datter av Ragnvald Sigurdsson, storbonde på Huseby i Lister. Harald var far til Åsa Haraldsdatter og Gyrd Haraldsson[1].
    Da kongen av Vestfold, Gudrød Veidekonge, sendte menn for å fri til Haralds datter Åsa, takket Harald nei. Dette førte til at etter en stund satte kong Gudrød skip på vannet, og så seilte han med stor flåte vest til Agder og kongsgården på Tromøya, han kom helt uventet på dem, gjorde landgang og kom til Haralds gard om natta. Da Harald merket at en hær var kommet gikk han ut med alt det folk han hadde. Det ble en hard kamp, men overmakten var for stor. Der falt Harald og Gyrd, sønn hans. Kong Gudrød tok stort hærfang, han tok også Åsa, datter til kong Harald, med seg hjem og holdt bryllup med henne.
    En lokal legende sier at Harald Granraude gjemte seg i en underjordisk tunnel med Åsa, men de ble funnet og Harald ble halshugge

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Ragnvaldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Åsa Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 2

  1. 2.  Åsa HaraldsdatterÅsa Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (1.Harald1)

    Notater:

    Åsa Haraldsdotter (født ca. 800 død ca. 834) var dronning over Vestfold, Romerike og Vingulmark. Hun var datter av Harald Granraude, en småkonge fra Agder. Mor til Halvdan Svarte.
    Det har vært fremført teorier om at det skulle være dronning Åsa som var gravlagt i Osebergskipet. Dette regnes nå som lite sannsynlig.
    Hun var gift med Gudrød Halvdansson Veidekonge, som hadde røvet henne. Gudrød hadde fått nei av Åsas far da han fridde, og på grunn av det drepte han både faren og broren før han røvet Åsa med seg. Det er mulig dronning Åsa sto bak mordet på sin ektemann ca. år 821. Etter Gudrøds død dro hun til sin fars rike og regjerte der til hennes sønn, Halvdan, ble voksen nok til å ta over.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrød Halvdansson, Veidekonge. Gudrød (sønn av Halvdan Øysteinsson, den gavmilde og Liv Dagsdatter) døde 821. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 3. Halvdan Gudrødsson, Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 809; døde 875, Randsfjorden, Jevnaker, Oppland.
    2. 4. Erik Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt døde 854, Sør-Gylland, Danmark.
    3. 5. N.N Gudfredsdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 3

  1. 3.  Halvdan Gudrødsson, SvarteHalvdan Gudrødsson, Svarte Etterslektstre til dette punkt (2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 809; døde 875, Randsfjorden, Jevnaker, Oppland.

    Notater:

    Norsk Konge omkring 850.
    Vi har kun Snorres ord for at Halvdan Svarte hørte til Ynglingeætten. Han skal ha vært sønn til Gudrød Veidekonge og Åsa, og dermed en yngre halvbror av Olav Geirstadalv. Geirstad er antagelig Gjekstad i Sandar. Dette er nabogården til Gokstad, der en svær skipshaug ble gravd ut i 1880, og grunnen der haugen lå, har antagelig i sin tid tilhørt Gjekstad. En høvding i 50-60 års alderen lå i skipet, og dateringen kan passe, slik at det kan være fristende å tenke på Olav. Tradisjonen kaller ham Geirstadalv.
    Det er merkelig lite i overleveringen som knytter Harald Hårfagre til Vestfold. Vi må likevel bli stående ved, som det rimeligste - siden det ikke finnes spor av noen annen opprinnelse i overleveringen - at Halvdan Svarte virkelig var et skudd på Ynglingeætten i Vestfold. Men han kan ha tilhørt en nordligere gren. Saga og sagn knytter ham først og fremst til Ringerike og Hadeland, og den sikreste tradisjonen om hans grav er den som sier at han ble hauglagt på Stein på Ringerike. Vi regner altså med at han rådde for et ikke ubetydelig rike på Vest-Opplandene, men at han også har fått Vestfold i sin makt - vel etter at Ragnvald Olavsson på en eller annen måte er forsvunnet ut av bildet.
    Halvdan Svarte skal ha vært gift med Ragnhild, datter av en kong Harald Gullskjegg i Sogn. Han omkom på vårparten 860 under en tur på isen på Randsfjorden.
    Snorre Sturlasson: Halvdan Svartes Saga:
«1. Halvdan var årsgammel da faren falt, Åsa, mor hans, reiste straks vest til Agder med ham, slo seg ned der og tok det rike som hennes far hadde hatt. Der vokste Halvdan opp, han ble snart stor og sterk, han var svart i håret, og ble kalt Halvdan Svarte. Da han var 18 år gammel, fikk han kongedømme på Agder, like etter reiste han til Vestfold og delte riket der med broren, Olav. Samme høst dro han med en hær til Vingulmark mot kong Gandalv, de hadde mang en strid og det var seier på begge sider, men til slutt ble de forlikt; Halvdan skulle ha halve Vingulmark, slik som Gudrød, far hans hadde hatt før.»
    «9. Halvdan Svarte kjørte fra veitsle på Hadeland, og veien hans falt slik at han kjørte over Randsfjord; det var om våren; det var varmt av solen og det tinte godt. Og så kjørte de over Røykensviken, der hadde de brukt å vanne buskapen om vinteren, og der det var kommet møkk på isen, hadde det gravd seg hull av solvarmen. Da nå kongen kjørte over der, så røk isen, og der druknet kong Halvdan og en mengde mennesker, da var han 40 år gammel. Han hadde vært så årsæl en konge. Folk sørget så over ham, at da det ble kjent at han var død, og at liket var ført til Ringerike og skulle gravlegges der, så kom det stormenn fra Romerike og Vestfold og Hedmark, og alle krevde de å få liket med seg og hauglegge det i sitt fylke; alle trodde at de skulle få godt år om de fikk det. De ble forlikt på den måten at de delte liket i fire deler; hodet ble lagt i haug på Stein på Ringerike, og hver av de andre tok sin del med seg hjem og haugla den der, og alle disse haugene heter Halvdanshauger.»

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Haraldsdotter. Ragnhild (datter av Harald, "Gullskjegg" og Sølvør Hundoltdotter) ble født , Ringerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 6. Harald Halvdansson, Hårfagre  Etterslektstre til dette punkt ble født 858 , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde 932, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Thora Haraldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 7. Gottfried Halftansson  Etterslektstre til dette punkt døde 885.

  2. 4.  Erik GudrødssonErik Gudrødsson Etterslektstre til dette punkt (2.Åsa2, 1.Harald1) døde 854, Sør-Gylland, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 8. N.N Erikson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sør-Gylland, Danmark; døde, Sør-Gylland, Danmark.

  3. 5.  N.N GudfredsdatterN.N Gudfredsdatter Etterslektstre til dette punkt (2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Harald Klakk Halvdansson. Harald (sønn av Halfdan II Haraldsson og Hilda) døde, Jylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 9. Tyrne Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 10. Thyra Dannebod  Etterslektstre til dette punkt døde 935, Jelling, Danmark.


Generasjon: 4

  1. 6.  Harald Halvdansson, HårfagreHarald Halvdansson, Hårfagre Etterslektstre til dette punkt (3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 858 , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde 932, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge fra før 900 til 932.
    Overleveringen fra sagaen vil vite at Harald ble fostret langt hjemmefra, og at det var liten kjærlighet mellom far og sønn. Det kan vel være at Harald ble fostret i Sogn, og at den personlige kunnskapen han på denne måten skaffet seg om Vestlandet, har vært med på å forme en gryende tanke om å legge hele Norge under seg.
    Harald Hårfagre samlet Norge - sier sagaene. Vi må konstatere at vi har lite sikker kunnskap om Harald Hårfagre og rikssamlingen. Selv tilnavnet «hårfagre» stemmer neppe. I engelske og franske kilder er det Harald Sigurdsson, i norske kilder kalt «Hardråde», som bærer dette tilnavnet. Tilnavnet må i ettertid ha blitt flyttet over på den første Harald, som også hadde et tilnavn knyttet til håret, nemlig «lufa» - lurvehode.
        De danene som angrep England, må også ha omfattet menn fra områder i dagens Norge. Og betegnelsen «dansk tunge» (donsk tunga) blir i kildene brukt dels som fellesbetegnelse for de nordiske språk, dels om de enkelte språk - særlig om norsk og islandsk. Likevel er det klart at skandinavene skilte mellom forskjellige folkegrupper innen Norden, selv om man registrerte likhetspunkter. 
    Det eldste sikkert tidfestede belegget for betegnelsen «nordmann» finnes i latinsk form i en irsk annalnotis fra året 874. Her står det at kongen i Dublin kalles Ivar, og at han er konge over alle nordmenn i Irland og Britannia. I «Haraldskvedet», som skal være diktet av Haralds hirdskald Torbjørn Hornklove etter slaget i Hafrsfjord omtrent på samme tid som annalnotisen, finner en uttrykket «drottin norðmanna» (nordmennenes herre).
    Den eldste kjente beskrivelsen av Norge finnes i den nordnorske høvdingen og kjøpmannen Ottars beretning ved sitt besøk hos kong Alfred den Store av Wessex (871-99). Beretningen er tatt inn i den geografiske innledningen til kong Alfreds oversettelse av den spanske munken Orosius' verdenshistorie fra 400-tallet. Ottar fortalte at han bodde lengst nord av alle nordmenn, i det fylket som het Hålogaland, men at landet strakk seg videre nordover, der samene holdt til. Han skildrer «nordmennenes land» som det lange og smale kystlandet sørover. Han kunne seile til den byen sør i landet som kaltes Skiringssal på én måned hvis man lå i land om natta og ellers hadde god bør. Han hadde da Norge («Norweg» eller «Norðwegr» - veien mot nord) på babord side hele veien. Fra Skiringssal seilte han på fem dager til byen Hedeby, som hørte under danene. På turen hadde han da på babord side Danmark og på styrbord side åpent hav i tre dager. To dager før han kom til Hedeby, hadde han på styrbord side Jylland og «Sillende» og mange øyer, og i to dager hadde han på babord side de øyene som hørte til Danmark.
    Med andre ord: Det er leia rundt kysten som har gitt landet navn - denne brede ferdselsåren, handelsveien som betydde rikdom og makt. Leia som førte til Skiringssal i Vestfold. «Nordmenn» var altså ikke bare en liten gruppe i en del av Norge. Det må ha hersket en forestilling, både blant dem som bodde der, og blant andre, om det norske kystlandet som noe spesielt og skilt fra andre områder, og om at folk i dette området var nordmenn, til forskjell fra andre folk som Ottar også nevner: Svear, daner, kvener, bjarmer og finner. Nordveien og nordmenn kan selvsagt ha vært oppfattet ut fra rent geografiske forhold, og ikke som uttrykk for felles identitet ut over dette. Samtidig hadde folkegruppene i landet egne navn. 
    På den andre siden ser det ut til at nordmennene, til tross for sin «danske tunge», utgjorde en språklig og kulturell enhet sammenliknet med nabofolkene, noe man mener fremgår av runeinnskrifter, stedsnavn og mytologi. Også de eldste landskapslovene viser kanskje en slik enhet, ettersom disse har langt større likhet innbyrdes enn noen av dem har med tilsvarende svenske eller danske lover.
        Kildene er samstemte om at Harald var sønn av Halvdan Svarte, konge på Opplandene. Men vi har ingen entydige opplysninger om hvor Harald selv kom fra. Kildene synes å trekke i ulik retning. Eldre historikere har i stor grad, i likhet med Snorre, ment at Vestfold måtte være utgangspunkt for rikssamlingen. Snorre hevder Harald var fra Vestfold og av ynglingætta, en kongeætt fra svensk Uppland med en utløper til Vestfold. Han bygger dette på skaldekvadet «Ynglingatal», til tross for at Harald selv ikke er nevnt i dette kvadet. 
    Både i kvad og de eldste sagaene berettes det at Harald etter rikssamlingen holdt til på kongsgårdene sine på Vestlandet - Seim i Nord-Hordland og Årstad, Fitjar på Stord, Avaldsnes på Karmøy og Utstein i Rogaland. Det samme gjorde de etterfølgende «riks»-kongene. Dette skulle kunne forklares ut fra strategiske hensyn, nemlig at de ville holde vestlandshøvdingene og vikingreirene på Vesterhavsøyene under oppsikt. 
    Beskrivelsen av Harald i Haraldskvedet tyder på at han var sjøkonge, altså vikinghøvding, sågar en stor vikinghøvding ifølge «Glymdråpa». Dette vil naturlig knytte Harald til Vest-Norge, selv om det ikke utelukker Vestfold. Men når hele sagamaterialet knytter Harald til Opplandene på farssiden og til Sogn, der han ble konge etter morfaren, mens kun de yngste sagaene knytter ham til Vestfold, er det rimelig å slutte at vestfold-tilknytningen er en senere konstruksjon, og at Sogn var utgangspunktet for erobringene.
        Haraldskvedet er et samtidsbelegg for det siste større slaget Harald måtte utkjempe i Norge. Det har vært en omfattende debatt om hvem som var Haralds motstandere, selv om vi ikke engang vet om dette virkelig var det avgjørende slaget. 
    Kvadet opplyser at motstanderne kom østfra, de er «øst-kakser». Harald er konge over austmennene, men han bor på Utstein. Motstanderne løp hjem over Jæren, hvilket må bety østover forbi Jæren. «Austmennenes konge» kjemper altså mot noen som også må kunne betegnes som «austmenn», og han kommer nordfra, fra Utstein. Dette er tilsynelatende motstridende opplysninger, og flere tolkningsmuligheter har vært foreslått, tolkninger som bygger på kompliserte resonnementer. 
    Fastholder vi at utgangspunktet for erobringene var Sogn, vil det være mulig og rimelig at slaget sto mot småkonger eller høvdinger på Vestlandet, eller at Harald forsvarte sitt område mot angrep østfra - det være seg vikværinger eller dansker, eller en kombinasjon av disse. Men når hæren som møtte Harald i Hafrsfjord, besto både av krigerbønder («haulder») og av profesjonelle krigere («berserker» og «ulvhedner»), kompliserer dette bildet. Dette kan nemlig tyde på at Harald angrep et rike som forsvarte seg både ved hjelp av de profesjonelle krigerne til høvdingene i området og ved hjelp av folkeoppbud. 
    Vi vet ikke hvem Harald vant over i slaget, bare at han erobret landet fra Sogn og sørover, Hordaland, Rogaland og kanskje Agder. Det området han fortrinnsvis oppholdt seg i, var Sørvestlandet. Her hadde han direkte kontroll, men han hadde i kraft av sin styrke trolig overherredømme over tilgrensende områder. Dette innebar at den direkte kontrollen i de underordnete områdene lå hos en lokal hersker. Han skulle anerkjenne overherren, gi ham militær støtte ved behov og kanskje betale tributt som symbol på underordning. Slike «overherredømmer» var vanlige i Europa på denne tiden. Et eksempel er danskekongenes overherredømme over de i dag vest-svenske områdene Bohuslän, Halland og Västergötland, kanskje også over Østfold i Norge. I alle fall regnet Ottar den nåværende norsk-svenske kysten (Østfold-Bohuslän), kanskje også det indre Oslofjord-området, som dansk. Han forteller at når han seilte fra Skiringssal i Vestfold til Hedeby, hadde han Danmark på venstre hånd. I nyere forskning oppfatter man disse områdene og de danske øyene, landet øst for Storebelt, som «danenes grenseområde» (Dan-«mark»). Danenes kjerneområde, danenes land, var Jylland, men tyngdepunktet flyttet seg stadig øst- og nordover. Liknende dansk kontroll har man tenkt seg over Vestfold og det indre Oslofjordområdet. Overherredømmer var ustabile og personavhengige; graden av underordning varierte, og de var ofte kortlivet, noe ikke minst eksempler fra England viser. I tiden rundt Harald Hårfagres erobringer var danskene opptatt med indre oppgjør. Dette kan ha gitt Harald mulighet til å etablere overherredømme i danske interesseområder, for eksempel Vestfold. Liknende herredømme kan ha blitt etablert på Møre. Derimot synes Trøndelag og Nord-Norge å ligge utenfor Haralds maktområde. Her utøvde ladejarlene tilsvarende makt og kom i perioder til å konkurrere med hårfagreætlingene om kontrollen over den vestlige, midtre og nordlige delen av landet. 
    Snorre, og med ham historikerne på 1800-tallet, mente Harald samlet og hersket over hele Norgesveldet. Men kildematerialet sett under ett tyder mest sannsynlig på at Sørvestlandet var Haralds kjerneområde, og at kontrollen her ga ham makt til å hevde overherredømme over andre landsdeler.
        Historikernes syn på årsakene til rikssamlingen har vært ulike. Mest original er Snorre, når han hevder at erobringslysten ble tent i Harald da Gyda avslo å bli én av hans mange koner fordi han bare var småkonge. 
    Den forklaringen som med visse modifikasjoner lenge har vært sett på som den rimeligste, ble lansert på 1930-tallet av Johan Schreiner d.e. For ham var den historiske utviklingen en følge av samfunnsklassenes økonomiske interesser og motsetninger. I Nord-Norge hadde aristokratiet herredømme. Disse høvdingene kan ha basert mye av sin makt på finneskatten, slik Ottar forteller. Skatten besto av luksusprodukter som ble eksportert sørover til Skiringssal og Hedeby. Følgelig hadde også Vestfold-aristokratiet interesse av denne luksusvareeksporten. Disse to gruppene ville nå sammen med ladejarlen sikre sine handelsinteresser mot de vestnorske vikinghøvdingene, som forstyrret denne trafikken gjennom å kreve avgifter eller drive regelrett plyndring av handelsfartøyene. En allianse mellom Harald og ladejarlen med dette for øye muliggjorde jarlens herredømme i Trøndelag og Haralds på Vestlandet. Denne teorien forutsetter imidlertid enten at Harald hadde herredømmet over Vestfold og handelsinteressene der, eller også at Harald var alliert med danskekongen - dersom denne virkelig kontrollerte Vestfold. 
    Andreas Holmsen, som overtok dette synet, kom etter hvert til en annen oppfatning. Handelsinteressene var fremdeles avgjørende, men slik Holmsen så det, var det Haralds erobringer som truet trafikken langs kysten. Dette skapte en allianse mellom ladejarlen og danskekongen, som kontrollerte Hedeby. 
    Det er likevel rimelig å forestille seg at dansk ekspansjonspolitikk i Norge må ha skapt motkrefter. I stedet for å underkaste seg dansk overherredømme kan man ha blitt stimulert til motstand, noe som krevde samarbeid mellom høvdingene. Haralds samling kan altså betraktes som følgen av mobilisering mot en mektig fiende. De økonomiske og samfunnsorganisatoriske forutsetningene for rikssamling og mer sentralisert herskermakt kan ha nådd et slikt utviklingsnivå at Haralds samlingsprosjekt kan ses på som et første skritt nettopp i den retning. 
    Claus Krag vil tone ned betydningen av Haralds virksomhet og betrakte den på linje med andre vikingkongers erobringer. Behovet for å forklare den som noe ekstraordinært vil da falle bort. Harald må imidlertid, også ifølge Krag, i samtiden ha vært betraktet som en betydelig høvding, noe både kontakten med den engelske kongen Adalstein og senere forestillinger om hårfagreættens arverett til riket viser.
        Dateringen av Haralds rikssamling byr på problemer. På slutten av 800-tallet oppfatter Ottar Norge som en geografisk enhet, men antyder intet om politisk enhet eller kongemakt. Ottars beretning står imidlertid i den «geografiske» innledningen til kong Alfreds oversettelse av den spanske munken Orosius' verdenshistorie fra 400-tallet, og Ottar nevner verken Harald eller andre fyrster. 
    Dateringen i sagaene er relativ. De oppgir antall vintrer siden en viss begivenhet fant sted, og hvor lenge konger levde og regjerte. Det viser seg imidlertid at sagaenes kronologi ikke stemmer overens, og at de inneholder hull. Islandske «frode» (vise) menn la slaget i Hafrsfjord til begynnelsen av 870-tallet. 
    Rudolf Keyser (1830-tallet) tar utgangspunkt i slaget ved Svolder i år 1000, og ved å telle seg bakover gjennom antall år kongene ifølge sagaene hersket, kunne han etter noe subjektivt valg fastsette årstallet for slaget i Hafrsfjord til 872. Dette årstallet ble spredt folket gjennom P. A. Munchs historie. 
    Halvdan Koht (1921) avviste sagaenes datering, men tok også utgangspunkt i år 1000. Fra da av og tilbake til Harald var det så og så mange ætteledd à anslagsvis 30 år. Han kom da til at slaget må ha stått ca. 900. Ved å bruke denne metoden også på Ladejarlætten og andre ætter innen- og utenlands fant han godt samsvar. Ut fra dette skulle Harald være født ca. 865 og ha dødd ca. 945. Denne tidfestingen var lenge akseptert i historikermiljøet. 
    Den islandske historikeren Ólafia Einarsdóttir har som den første systematisk studert sagakronologi. Hun mener å påvise at sagaskriverne var lærde menn, oftest prestelærde, og med kjennskap til gamle irske dateringssystemer. Sagaenes opplysninger er riktige, hevder hun, men problemet er bruk av forskjellige tidssystemer og måten å regne regjeringstid på. På grunn av dette finnes tilfeller av overlapping og dobbelttelling av tid. Hun kommer til at Haralds dødsår må være 931-32, slik også Are Frode gjorde. Haftsfjordslaget burde da kunne trekkes tilbake til 870-75. Hennes oppfatning om Haralds dødsår synes nå akseptert. Dateringen av slaget i Havsfjord er man fremdeles mer usikker på, men 880-tallet synes akseptabelt for de fleste.
        Vi kan se bort fra at Harald var rikskonge med geografisk, politisk, økonomisk og militær makt. Alle forestillinger om sentralisert styre bør glemmes. Kongens maktgrunnlag var hirden, altså profesjonelle krigere som fulgte ham, og muligens stående styrker rundt om i riket. Han hadde intet folkeoppbud, ingen politi- eller rettsmakt, ingen skatteinnkreving. 
    Kongen var fysisk «allmektig», utøvde makt etter eget forgodtbefinnende og nektet alle andre dette. Det vil si at han forbød økonomisk utnyttelse av sitt område for andre enn seg selv. I «Glymdråþa» fortelles det at Harald straffet «tyver», noe som kan vise til at han beskyttet sitt rike mot vikinger. At hans yngste sønn Håkon ble oppfostret hos kong Adalstein i England, tyder på samarbeid med den engelske kongen mot felles fiender, som kan ha vært vikinger fra vikingrikene på De britiske øyene. Helt sikkert hadde Adalstein og Harald en felles fiende i danskekongen, da danskekongenes ekspansjonslyst rettet seg både mot England og Norge. Inspirasjon og forbilder for etableringen av riket kan Harald ha hentet utenfra - fra Danmark, England eller til og med Frankerriket. 
    Ifølge Snorre og Egilssagaen tok Harald landskyld (jordleie) av alle bønder, han «tok odelen» fra dem. Denne påstanden er uklar og omdiskutert, den kan neppe tolkes dit hen at Harald så på all jord som sin private eiendom. Slike forestillinger hadde han nok ikke, og heller ikke et administrasjonsapparat som kunne kontrollere dette. Harald gjorde vel det samme som vikinghøvdingene ellers gjorde, krevde mat av bøndene når han trengte det, kanskje kamuflert som gave eller hjelp. Dette var ikke noen form for fast skattlegging, som var ukjent for nordgermanerne på denne tiden. Ved å reise rundt mellom kongsgårdene kunne kongen «høste landet», markere sin makt og øve effektiv kontroll, noe som var det normale også ellers i Europa. 
    Når Harald stoppet den vilkårlige viking- og voldsaktiviteten i sitt område, var han til nytte for bøndene, og en kan kanskje ane spirene til et nærmere samarbeid mellom kongemakt og bondesamfunn. Det er mulig han fikk bøndene med på å opprette et «veitslesystem», altså frivillige kostytelser, når han reiste rundt. I alle fall fikk han inntekter fra de eiendommene han tok fra sine beseirete motstandere. jordegods og kanskje veitslerett ga underhold for hirden og ham selv. Da kunne det løse godset til de beseirert vikinghøvdingene og småkongene brukes til å belønne hirdmennene med.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
«9. Kong Håkon reiste nå tilbake til Trondheimen og ble der vinteren over, der regnet han siden han hadde sitt hjem. Han bygde den største hovedgården sin der, den heter Lade. Den vinteren giftet han seg med Åsa, datter til Håkon jarl Grjotgardsson, kongen satte nå Håkon svært høyt. ...»
    «17. Kong Harald fór med hærskjold over store deler av Götaland, han hadde kamp mange ganger der på begge elvesider, og som oftest vant han. I en av disse kampene falt Rane Gautske. Da la kong Harald under seg hele landet nord for Elv og vest for Vennern, og dessuten hele Vermland. Da han nå vendte tilbake derfra, satte han Guttorm hertug igjen der til landevern, og satte mye folk hos ham; selv dro han til Opplandene og bodde der en stund. Derfra gikk han nord over Dovrefjell til Trondheimen, og der var han en lang stund igjen. Nå tok han til å få barn; han og Åsa hadde disse sønnene: Guttorm, som var eldst, Halvdan Svarte og Halvdan Hvite - de var tvillinger, den fjerde het Sigfred. De vokste alle sammen opp i Trondheimen med heder og ære.»
    «21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv(?), Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.
    Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; det nevner Hornkolve:
         «Han vraket holmryger
     og hordemøyer,
     alle fra Hedmark
     og av Håløygætt;
     kongen den ættstore
     tok kone fra Danmark.»
    Kong Haralds barn ble hvert av dem fødd opp der moren kom fra. Guttorm hertug hadde øst vann over den eldste sønnen til kong Harald og gitt ham sitt navn; han knesatte denne gutten og var hans fosterfar, og tok ham med seg øst til Viken, der vokste gutten opp hos Guttorm hertug. Guttorm hertug hadde hele landsstyringen der i Viken og på Opplandene, når kongen ikke var der.»
    Snorre utstyrer Harald med hele 20 sønner, og enda et par-tre barn er kjent fra andre kilder. Men Øyvind Skaldespiller sier at Håkon Adalsteinsfostre - som synes å ha vært den lengstlevende av brødrene - hadde åtte brødre i Valhall. Det kan passe med at ni er omtrent det antallet Hårfagresønner som har en klar plass i historien. De vokste opp på forskjellige kanter av landet, alt etter hvor de hadde morsætten sin. Det er uklart hvor stor makt Harald Hårfagre selv fikk i Trøndelag; jarlen Håkon Grjotgardsson falt allerede under rikssamlingskampene, og sønnen Sigurd må ha vært mindreårig da. Det kan ha bidratt til at Harald ble i stand til å utøve større innflytelse her enn opprinnelig forutsatt, og i Egils saga møter vi også hans menn på Hålogalandskysten med krav om skatt. Dermed kan det også være at Snorre har rett i å plassere Haralds sønn Halvdan (kalt Svarte etter farfaren) som underkonge i Trøndelag. Halvdan skal ha vært dattersønn av Håkon jarl. Med finnejenta Snefrid skal Harald ha hatt sønner som Sigurd Rise og Ragnvald Rettilbeine, som ble konger på Vest-Opplandene. Dessuten mener Snorre at det også var Harald-ætlinger som hersket på Hedemarken og i Gudbrandsdalen - han knytter tradisjonene om kongene Dag og Ring til ætten - men det er nok med mer tvilsom rett. I Viken satt Olav og Bjørn Farmann (kjøpmann). Eirik selv fikk Nordvestlandet i første omgang.
    Harald ble gravlagt på gården Hauger (Gar) ved Haugesund.

    Familie/Ektefelle/partner: Snefrid Svåsesdatter. Snefrid (datter av Svåse, Finnekonge) ble født , Tofte, Gudbrandsdalen, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 11. Sigurd Haraldson, Rise  Etterslektstre til dette punkt døde 937, Haugesund, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Svanhild Øysteinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Olav Haraldson, Geirstad Alv  Etterslektstre til dette punkt døde 934, Tønsberg.
    2. 13. Bjørn Haraldson, Farmand  Etterslektstre til dette punkt døde 927, Tønsberg.

    Familie/Ektefelle/partner: Gyda Eriksdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 14. Ålov Haraldsdatter Årbrot  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Åshild Ringsdatter. Åshild (datter av Ring Dagsson) ble født , Ringerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 15. Ingebjørg Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Eiriksdatter. Ragnhild (datter av Erik N.N) ble født , Jylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 16. Erik Haraldsson, Blodøks  Etterslektstre til dette punkt ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England.

  2. 7.  Gottfried HalftanssonGottfried Halftansson Etterslektstre til dette punkt (3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 885.

    Notater:

    Konge av Haithabu

    Familie/Ektefelle/partner: Gisela de Lorraine. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 17. Ludmilla Ranghildis von Ringelheim  Etterslektstre til dette punkt

  3. 8.  N.N EriksonN.N Erikson Etterslektstre til dette punkt (4.Erik3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Sør-Gylland, Danmark; døde, Sør-Gylland, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 18. Erik N.N  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sør-Gylland, Danmark; døde, Sør-Gylland, Danmark.

  4. 9.  Tyrne HaraldsdatterTyrne Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Helgesson, Hjort. Sigurd (sønn av Helge Olavson, Den Kvasse og Åslaug Sigurdsdatter) døde, Ringerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  5. 10.  Thyra DannebodThyra Dannebod Etterslektstre til dette punkt (5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 935, Jelling, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Gorm, Den Gamle. Gorm (sønn av Harde-Knut Sigurdson) ble født , Danmark; døde 958, Jelling, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 19. Harald I, Blaatand  Etterslektstre til dette punkt ble født 911 , Danmark; døde 1 Nov 987, Jomsborg, Wallin, Polen.
    2. 20. Gunhild Gormsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 21. Toke Gormsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 912 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 985, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.


Generasjon: 5

  1. 11.  Sigurd Haraldson, RiseSigurd Haraldson, Rise Etterslektstre til dette punkt (6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 937, Haugesund, Rogaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Hedafylkene

    Notater:

    Sigurd Haraldsen Rise
    Konge over Hadafylke (Ringerike, Hadeland). ca 900
    Han var sønn av Harald Hårfagre og Snøfrid Svånedatter.
    Han hadde sønnen Halvdan Grå

    http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Haraldsson_Rise
    http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Sigurd%20Rise%20%28Haraldsson%29
    Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga, kap 25-26 http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga Olav Tryggvasons saga avsnitt 60 http://www.olhov.net/olavtry.html
    vis alle
    Nærmeste familie

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 22. Halftan Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ringerike, Buskerud; døde 960, Haugesund, Rogaland.

  2. 12.  Olav Haraldson, Geirstad AlvOlav Haraldson, Geirstad Alv Etterslektstre til dette punkt (6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 934, Tønsberg.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Viken

    Notater:

    Olav «Geirstad-Alv» var konge i Viken.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
«21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.
Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; ...».
    Snorre beskriver også tidligere en Olav Geirstad-Alv som var bror til Halvdan Svarte.
    Ca. 912 ga Harald Hårfagre alle sine sønner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike. Etter Haralds død i 933 tok vikværingene ham til overkonge.
    Olav ble allerede i 934 drept i Tunsberg av sin bror Erik Blodøks.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
«42. Kong Harald var nå åtti år gammel, han ble så tungfør at han ikke syntes han orket å reise rundt i landet mer eller styre med kongens saker. Da leidde han Eirik, sønn sin, til høgsetet og ha ham makten over hele landet. Men da de andre sønnene til Harald fikk høre det, så satte Halvdan Svarte seg i kongshøgsetet; han tok styringen over hele Trondheimen, og i det hadde han alle trønderne med seg. Etter Bjørn kjøpmanns fall hadde hans bror Olav fått riket i Vestfold, og han hadde hos seg Gudrød, sønn til Bjørn. Olavs sønn het Trygve, Gudrød og han var fosterbrødre og jevnaldrende på lag, begge hadde gode evner og var fulle av framferd. Trygve var større og sterkere enn noen annen.
    Da nå vikværingene hørte at hordene hadde tatt Eirik til overkonge, tok de Olav til overkonge der i Viken, og han tok makten der. Dette likte slett ikke Eirik. To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge.»
    «43. Kong Harald levde i tre år etter att han hadde gitt Eirik enevelde over riket; da var han på Rogaland eller Hordaland, på de storgårdene han hadde der. ...»
    «44. Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt.
    Eirik dro omkring i Viken og la den under seg og ble der lenge om sommeren. Trygve og Gudrød flyktet til Opplandene». 1

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Trygve Olavsson  Etterslektstre til dette punkt døde 963, Sotenäs, Bohuslän, Sverige.

  3. 13.  Bjørn Haraldson, FarmandBjørn Haraldson, Farmand Etterslektstre til dette punkt (6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 927, Tønsberg.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Vestfold

    Notater:

    Bjørn Farmann (død 927) var ifølge Snorres kongesagaer en småkonge i Tønsberg i Vestfold og sønn av Harald Hårfagre. I sagaen om Harald Hårfagre i Heimskringla forteller Snorre Sturlason at kong Bjørn hadde kjøpskip i fart til andre land. Bjørn skal ha vært både en klok og omtykt mann, og var en god høvding. Bjørn Farmann skal ha blitt drept av Eirik Blodøks på Sem kongsgård og gravlagt i Farmannshaugen der. Ved utgravninger i 1917 og 1918 viste det seg imidlertid at haugen ikke inneholdt noen grav, men antakelig var en rituell haug fra jernalderen. Han hadde sønnen Gudrød, som ble far til Harald Grenske, som siden ble far til Olav den hellige.[1] Bjørn er også nevnt i Øyvind Skaldespillers kvad Hákonarmál.[2]
    Forfatteren av Fagerskinna omtaler Bjørn som «Bjørn Farmann, som noen kalte Buna».[3] Kanskje kan to Bjørn'er ha blitt forvekslet, for Bjørn Buna var ifølge blant andre Laksdøla saga en herse i Romsdalen.[4] Are Frode omtaler Bjørn Farmann (også omtalt som Bjørn Buna) som herse i Sogn. Bjørn var igjen sønn til Vedrar-Grims, som også var herse i Sogn. Denne ætteopplysningene er satt opp av Are Frode kring år 1120 – omkring hundre år før Snorre. Det er derfor større grunn til å vektlegge denne opplysningen enn Snorres mye senere beretning.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 24. Gudrød i Viken Bjørnsson  Etterslektstre til dette punkt døde 968.

  4. 14.  Ålov Haraldsdatter ÅrbrotÅlov Haraldsdatter Årbrot Etterslektstre til dette punkt (6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Tore Rangvaldson, Teiande. Tore (sønn av Ragnvald Øysteinson, Mørejarl og Hild Rolvsdatter) døde 940. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 25. Bergljot Toresdatter  Etterslektstre til dette punkt

  5. 15.  Ingebjørg HaraldsdatterIngebjørg Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Grjotgardsson, Ladejarl. Håkon (sønn av Grjotgard Herlaugsson, Ladejarl) ble født , Selva, Agdenes, Sør-Trøndelag; døde 868, Stavenesvågen, Askvoll, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. Sigurd Håkonsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag.
    2. 27. Gunnhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Sandnes, Gildeskål, Nordland.
    3. 28. Grjotgard Håkonson  Etterslektstre til dette punkt

  6. 16.  Erik Haraldsson, BlodøksErik Haraldsson, Blodøks Etterslektstre til dette punkt (6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England.

    Notater:

    Det gis to ulike forklaringer på tilnavnet «Blodøks»; dels forklares det, som i Ågrip, med at han tok livet av flere av brødrene sine. I Fagrskinna forklares tilnavnet derimot med hans aktivitet på vikingferder. Eirik dro som 12-åring ut på sin tids dannelsesreise; i hærferd med fem langskip som han fikk av faren sin. Han var fire år i hærferd i austerveg og deretter fire år i vesterveg: Først til Baltikum, rundt Danmark og sørover til Friesland; deretter herjet han i fire år i Skottland, Irland, Bretland (det vil si Cumbria eller Wales) og Bretagne. Så styrte han nordover til Finnmark og Bjarmeland, hvor han skal ha vunnet et stort slag.[2] Et kvad i Fagerskinna forteller at Eirik ble mottatt som en stor helt av de norrøne gudene i Valhall etter sin død. Samtidig beskriver sagaen ham som en veik og puslete ektemann, og selv om han vant flere slag, flyktet han like fullt fra Norge uten kamp da hans yngre halvbror Håkon den gode utfordret ham. Han ble også fordrevet fra kongedømmet sitt i Nord-England minst én gang før han falt.[3]
    «Eirik» var på den tiden et nokså vanlig navn i Sverige, men svært sjeldent i Danmark og Norge. Først senere ble navnet vanlig også her.[4] Tilnavnet «Blodøks» kan vise til en drapsmann generelt, men blod brukes også som metafor for slektskap og familie, og kan ha blitt knyttet til ham fordi han hadde drept flere av slektningene sine. Eirik var på ingen måte den eneste av sin samtids herskere som kjempet med brødrene sine om makten; men ifølge Heimskringla stod han og konen hans ansvarlige for drapene på fem av hans halvbrødre, og det var uvanlig. Imidlertid var flere av de omtalte kanskje slett ikke halvbrødrene hans. En del av de som ettertiden listet opp som sønner av Harald Hårfagre, tjente riktignok som underkonger for ham, og så kan sagaforfatterne 300 år senere ha tenkt at de nok også var sønnene hans, selv om dette ikke nødvendigvis har vært tilfellet. Noen kan ha blitt bevisst innlemmet i ætten hans på 1000-tallet, slik at konger som Olav Tryggvason og Olav Haraldsson kunne legitimere sin rett til den norske tronen ved å føre ættelinjen tilbake til Harald Hårfagre og samlingen av riket. Andre kan være innlemmet for å forverre inntrykket av Eiriks grusomhet. Drap på én bror kunne anses som en ulykke, mens drap på fem fremstod som uhyrlig

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Gormsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 29. Rangfred, av Norge  Etterslektstre til dette punkt døde 982.

  7. 17.  Ludmilla Ranghildis von RingelheimLudmilla Ranghildis von Ringelheim Etterslektstre til dette punkt (7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Thiedrich von Ringelheim. Thiedrich (sønn av Reginhart von Ringelheim og Matilde of Dreini) ble født , Ringelheim, Goslar, Hannover, Tyskland; døde, Westphalia, Saxony, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 30. Mathilde von Ringelheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Engern, Westfalen, Tyskland; døde 14 Mar 968.
    2. 31. Friedrunda von Ringelheim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ringelheim, Goslar, Hannover, Tyskland.

  8. 18.  Erik N.NErik N.N Etterslektstre til dette punkt (8.N.N4, 4.Erik3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Sør-Gylland, Danmark; døde, Sør-Gylland, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Gylland

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 32. Ragnhild Eiriksdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Jylland, Danmark.

  9. 19.  Harald I, BlaatandHarald I, Blaatand Etterslektstre til dette punkt (10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 911 , Danmark; døde 1 Nov 987, Jomsborg, Wallin, Polen.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i No og DK

    Notater:

    En runesten i Vissing kirke gir viktige opplysninger om Harald som ikke kjennes fra andre kilder: "Tove, Mistivojs datter, Harald den Godes, Gorms sønns kone, lot gjøre dette minnesmerke etter sin mor." Denne innstrift forteller at Harald var gift med venderkongen Mistivojs datter, og at han har hatt sin svigermor boende ikke langt fra Jelling. Dessuten får vi et eksempel på samtidens gunstige dom over Harald, han kalles "den Gode".

    Harald var forøvrig gift flere ganger. Adam av Bremen nevner at da kongen ble kristnet, gjorde hans dronning Gunhild det også. Saxo nevner kun at Harald hadde vært gift med Gyrid, en søster til Styrbjørn, hun kjennes imidlertid ikke fra andre kilder. Som hans barn nevnes Svend Tjugeskjegg hvis kristne navn var Otto, oppkalt etter den tyske keiser, Håkon som anla en koloni i Semland, datteren Tyra som først ble gift med Styrbjørn og senere med Olav Trygvesson, og til sist datteren Gunhild som ble gift i England.

    De sikre opplysninger om Harald er ikke mange. Han nevnes første gang i 936, da erkebiskop Unni av Bremen gjorde en misjonsreise til Norden, og takket være Harald fikk adgang til å predike evangeliet på de danske øyer. Ved dette tidspunkt levde ennå kong Gorm, men ved hans død tok Harald riket i arv. Hvorvidt han spilte en rolle ved fordrirvelsen av den svenske fyrsteslekt fra Sønderjylland ca. 940 vet man ikke. Likeledes er det uklart hvordan forholdet mellom Harald og den tyske keisermakt formet seg i de nærmest følgende år. Muligens gjorde man fra tysk side gjeldende krav på overhøyhet over Danmark basert på den seier som kong Henrik i 934 vant over Gnupa. Når det i 948 nevnes bisper i Slesvig, Ribe og Århus, byer som var underlagt Bremen, kan innvielsen av disse neppe ha funnet sted uten den tyske keisers medvirkning. Av et brev utstedt av Otto I den 26.06.965, fremgår da også at han har følt seg berettiget til å gi de danske bispedømmenes kirker immunitet. Likevel savner vi ethvert vitnesbyrd om at kong Harald skulle ha følt seg som en avhengig fyrste, som måtte utrede skatt, stille mannskap til keiserens disposisjon osv.
    Harald lot seg døpe ca. 960 og bygde Trefoldighetskirken i Roskilde. Det nevnte keiserbrev er sikkert utstedt kort etter at kong Harald ble døpt.

    Harald giftet seg med Gunhild Olavsdotter 965. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Olavsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 33. Svend Tveskæg  Etterslektstre til dette punkt døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.
    2. 34. Tyre Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.
    3. 35. Gunhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt døde, Devonshire, England.
    4. 36. Thyra Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 20.  Gunhild GormsdatterGunhild Gormsdatter Etterslektstre til dette punkt (10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erik Haraldsson, Blodøks. Erik (sønn av Harald Halvdansson, Hårfagre og Ragnhild Eiriksdatter) ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 29. Rangfred, av Norge  Etterslektstre til dette punkt døde 982.

  11. 21.  Toke Gormsen HvideToke Gormsen Hvide Etterslektstre til dette punkt (10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 912 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 985, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 37. Palne Tokesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.


Generasjon: 6

  1. 22.  Halftan SigurdsonHalftan Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Ringerike, Buskerud; døde 960, Haugesund, Rogaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Oppland

    Notater:

    Halvdan Sigurdsson "Grå", konge over Opplandene
    Halvdan var angivelig sønn til Sigurd Rise og sønnesønn til Harald Hårfagre. Han var ca. 960 konge på Opplandene. I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60: 'Samme vinter dro kong Olav opp på Ringerike og kristnet der. Åsta Gudbrandsdatter giftet seg snart igjen etter Harald Grenskes død, med en mann som het Sigurd Syr (Sugge); han var konge på Ringerike. Sigurd var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre'.
    Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham. (Källa: Tore Nygaard, Linköping)
    Hadafylke ble i den senere middelalder brukt som betegnelse for områdene rundt Tyrifjorden og Randsfjorden østover til Toten samt Hadeland og Land i Oppland fylke. I tillegg hørte Ringerike, Modum, Sigdal og Krødsherad i Buskerud fylke til Hadafylke. Navnet kom av hadar, beboerne av Hadeland. (Kilde: Bjørn Markhaus, Norge)
    Heimskringla :Olav Tryggvasons saga avsnitt 60 http://www.olhov.net/olavtry.html
    http://www.friesian.com/germania.htm#norse
    http://runeberg.org/faderhist/0033.html

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 38. Sigurd "Syr" Halftanson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde 1018, Stein, Hole, Buskerud.

  2. 23.  Trygve OlavssonTrygve Olavsson Etterslektstre til dette punkt (12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 963, Sotenäs, Bohuslän, Sverige.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Viken

    Notater:

    Tryggve Olavsson var sønn til Olav Haraldsson som var en av sønnene til Harald Hårfagre. Da hans far ble drept av Erik Blodøks i 934 flyktet han til Opplandene.
    Etter Haralds Hårfagres død i 940-årene var det meningen att eldste sønn, Eirik Blodøks, som overkonge skulle ha halvpartene av kongsinntektene over hele landet. Håkon var en annen av Harald Hårfagres sønner. Han hadde blitt fostret hos kong Athelstan av England og kom nå tilbake til Norge og sluttet forbund med Sigurd ladejarl i Trøndelag. De ventet seg et oppgjør med Eirik, men han viste seg ikke. Han dro av landet og vendte aldri tilbake.
    Håkon den Gode «Adelsteinsfostre» var nå enekonge eller i alle fall den annerkjente rikskonge, men han fikk neppe noen gang den makt hans far hadde hatt. Hans egentlige rike var kystlandet fra Møre til Agder. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her måtte han dele makten med Sigurd jarl. Noen reell innflytelse på Opplandene hadde han neppe. I Viken lot han brorsønnene Tryggve Olavsson og Gudrød Bjørnssson sitte med styret. Det trenges menn med lokal autoritet her, danskene hadde gamle krav på Viken, og nylig var Danmark igjen blitt forenet under én konge, som snart nok kunne begynne å vise tender. Men foreløpig var Håkon og Tryggve i stand til å hevde sitt herredømme like til Götaelven.
    I 952 utbrøt kong Håkons krig mot Danmark. Tryggve var da i vesterviking i Irland og Skotland. Han kom hjem samme vinter og ble da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Erikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnsson, men Tryggve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl.
    Tryggve ble drept i sitt rike i Båhuslen, enten av opprørske bønder eller av fetteren Gudrød Eiriksson, i 960-årene.
        Han var gift med Astrid, som ifølge sagaen var datter av en stormann på Jæren, Eirik Bjodaskalle på Obrestad. Hun var med barn da Tryggve ble drept, og romanen begynner med en dramatisk beretning om hvordan hun bare med nød og neppe berger seg og vesle Olav unna den onde dronning Gunnhild og hennes menn, som lik en Herodes er etter barnet for å drepe det. Til sist søkte Astrid øst i Gardarike, der hun hadde en farbror. Men på veien ble skipet tatt av vikinger, og hele følget ble solgt som treller. Olav havnet i Estland, der han først mange år senere ble gjenkjent og kjøpt fri. Ungdommen fikk han nå tilbringe hos fyrst Vladimir i Novgorod, inntil han ble gammel nok til å få seg skip og mannskap og dra i viking.
    Mye av dette kan ha sin riktighet. Østersjøen ble i alle fall Olavs første tumleplass, etter skaldekvad å dømme. Det kan være at han en tid har vært i vendisk tjeneste. Ifølge sagaene ble han gift med en fyrstedatter der, og det var først da hun døde han dro vestover og sluttet seg til de vikingene som herjet i England og Irland.
    Det er her vi første gang møter ham på sikker historisk grunn. I 991, forteller de angelsaksiske annalene, dukket Olav opp utenfor Themsen som anfører for en veldig vikingflåte. Vikingene angrep først ved Folkestone, siden herjet de nordover langs kysten, via Sandwish og Ipswich. En angelsaksisk jarl i Øst-Anglia prøvte å stanse dem ved Maldon, men vikingene seiret, og jarlen falt. Han ble siden helten i et berømt minnedikt om slaget. Kongen så nå ingen annen utvei enn å ty til den gamle metoden: kjøpe vikingene ut mot kontanter - 10.000 pund sølv.
    Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:
«4. Det var en høst Håkon jarl dro til Opplandene. Da han kom ned på Hedmark, kom kong Trygve Olavsson og kong Gudrød Bjørnsson og møtte ham. Dale-Gudbrand kom også. De satte stevne med hverandre og satt lenge og talte sammen i enrom, men det kom da ut at de alle sammen skulle være venner. Så skiltes de, hver dro hjem til sitt rike. Dette fikk Gunnhild og sønnene hennes greie på, og de fikk mistanke om at det kanskje var tenkt på landssvik mot kongene (Gunnhilds sønner). De talte ofte om dette med hverandre.
...
Kong Gudrød seilte skipsleia øst til Viken og så øst over Folden. Der sendte han bud til kong Trygve at han skulle komme og møte ham, så skulle de dra i Austerveg begge to og herje om sommeren. Kong Trygve ville gjerne være med på dette. Han hadde hørt at Gudrød hadde få folk, kong Trygve kom da til ham med bare én skute. De møttes øst for Sotenes ved Vegger (i Båhuslen). Men da de gikk for å tale med hverandre, sprang Gudrøds menn til og drepte kong Trygve og tolv mann. Han liggger der det nå heter Trygve-røyr (på Tryggøya).»

    Familie/Ektefelle/partner: Astrid Eiriksdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 39. Astrid Trygvesdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Sola, Rogaland.
    2. 40. Ingebjørg Trygvesdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 41. Olav Trygvasson  Etterslektstre til dette punkt døde 1000, Svolder.

  3. 24.  Gudrød i Viken BjørnssonGudrød i Viken Bjørnsson Etterslektstre til dette punkt (13.Bjørn5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 968.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Vestfold

    Notater:

    Gudrød Bjørnsson var sønn av Bjørn Farmann[1], småkonge i Vestfold, og sønnesønn av Harald Hårfagre. Gudrød ble far til Harald Grenske og bestefar til Olav Digre, den senere Olav den hellige.
    Etter at Gudrøds far Bjørn ble drept av Eirik Blodøks ble Gudrød boende hos sin onkel Olav Haraldsson Geirstadalf, småkonge i Vingulmark[2]. Olav gjorde opprør mot Eirik Blodøks, men ble drept i kamp. Gudrød måtte flykte opp i Opplandene sammen med fosterbroren sin, Olav Geirstadalfs sønn Tryggve Olavsson[3].
    Da Håkon den gode ble konge fikk Gudrød Vestfold, hans fars område, som len av kongen[4][5]. Da Harald Gråfell ble konge var det mange menn i Norge som mente at de var av vel så stor ætt som Harald. Ifølge Håkon jarls saga var det en gang mange menn samlet for å drikke utferdsøl, og det ble «et svært drikkelag, og det ble sagt mye over drikken». En hevdet at Harald var den fremste av alle, og da ble Gudrød sint og sa at han ikke sto tilbake for Harald i noe. Snart ble begge sint og grep etter våpen. «Men folk som hadde mer vett og var mindre full, stagget dem og gikk imellom, og hver gikk til sine skip,» sier sagaen[6].
    Hendelsen var nok til at Harald og Gudrød ikke kunne stole på hverandre. Kort tid etter kom Harald Gråfell seilende inn Viken, omringet huset til Gudrød og da han kom ut sammen med mennene sine ble det en kort kamp før han ble drept[7].
    Det nevnes ikke hvem Gudrød ble gift med, annet enn at hun var av «god ætt slik som høvelig var» og at de fikk en sønn som het Harald

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 42. Harald Gudrødsson, Grenske  Etterslektstre til dette punkt døde 995.

  4. 25.  Bergljot ToresdatterBergljot Toresdatter Etterslektstre til dette punkt (14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Håkonsson, Ladejarl. Sigurd (sønn av Håkon Grjotgardsson, Ladejarl og Ingebjørg Haraldsdatter) ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 43. Håkon Sigurdsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

  5. 26.  Sigurd Håkonsson, LadejarlSigurd Håkonsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 890; døde 962, Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag.

    Notater:

    Sigurd hadde under kong Håkon I "den Godes" regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen. Erikssønnene kom til makten ca. 960. Sent på høsten 962 ble Sigurd overfalt på en lumsk måte av Harald Gråfeld og hans bror Erling og innebrent

    Familie/Ektefelle/partner: Bergljot Toresdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 43. Håkon Sigurdsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

  6. 27.  Gunnhild HåkonsdatterGunnhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde, Sandnes, Gildeskål, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Finn Skjalge. Finn (sønn av Eyvind Lambes Kåreson og Sigrid Sigurdsdatter) ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland; døde, Sandnes, Gildeskål, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 44. Njaal Finnson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland.
    2. 45. Eyvind Finnson, Skaldaspiller  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland; døde 995, Tjøtta, Nordland.

  7. 28.  Grjotgard HåkonsonGrjotgard Håkonson Etterslektstre til dette punkt (15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 46. Rannveig Grjotgardsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  8. 29.  Rangfred, av NorgeRangfred, av Norge Etterslektstre til dette punkt (16.Erik5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 982.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 47. N.N Ragnfredsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  9. 30.  Mathilde von RingelheimMathilde von Ringelheim Etterslektstre til dette punkt (17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Engern, Westfalen, Tyskland; døde 14 Mar 968.

    Mathilde giftet seg med Hendrik I, Fulefanger 909. Hendrik (sønn av Otto "Der Erlauchte" von Sachsen og Haduwig von Babenberg) ble født 876; døde 2 Jul 936, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 48. Otto I, The Great  Etterslektstre til dette punkt ble født 23 Nov 912 , Wallhausen, Rhineland-Palatinate, Tyskland; døde 7 Mai 973, Memleben, Sachsen-Anhalt, Tyskland.
    2. 49. Gerberga von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordhausen, Thuringia, Tyskland; døde 5 Mai 984, Reims, Champagne-Ardenne, Frankrike.
    3. 50. Hedvig von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 920 , Sachsen, Tyskland; døde 10 Mai 965, Frankrike.

  10. 31.  Friedrunda von RingelheimFriedrunda von Ringelheim Etterslektstre til dette punkt (17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Ringelheim, Goslar, Hannover, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Wichmann I von Egern. Wichmann døde 23 Apr 944. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 51. Mathilde von Arneburg  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Des 990.

  11. 32.  Ragnhild EiriksdatterRagnhild Eiriksdatter Etterslektstre til dette punkt (18.Erik5, 8.N.N4, 4.Erik3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Jylland, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Harald Halvdansson, Hårfagre. Harald (sønn av Halvdan Gudrødsson, Svarte og Ragnhild Haraldsdotter) ble født 858 , Lærdal, Sogn og Fjordane; døde 932, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 52. Erik Haraldsson, Blodøks  Etterslektstre til dette punkt ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England.

  12. 33.  Svend TveskægSvend Tveskæg Etterslektstre til dette punkt (19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 9 Feb 1014, Grainborugh, England.

    Notater:

    Svend var leder av en sterk opposisjon mot sin far, kong Harald, mot slutten av dennes levetid. Så vidt man kan se, var denne opposisjon grunnet på at Danmark, ved innførelsen av kristendommen under kong Harald, hadde kommet så sterkt under innflytelse av erkebispsetet i Bremen. Den ønsket også å gjenoppta vikingtokter til England i stor stil. Omkring 986 kom spenningen til utbrudd. Kong Harald ble jaget fra Danmark og døde i Jumne (Jomsborg i Vengland), hvoretter Svend ble konge.

    Ifølge noen primærkilder, bl.a. Snorre, var Svend også gift med Sigrid Storråde (960 - 1020), datter til Skoglar-Toste. Sigrid skulle være enke etter Erik VII Segersäll av Sverige og mor til Estrid. Andre primærkilder oppgir at denne enken var en polsk prinsesse. Gunhild av Polen er også nevnt lenge etter det angivelige giftemålet med Sigrid. Flere forskere er derfor av den mening at Sigrid er en oppdiktet person, og at Gunhld var Svends eneste kone.

    Svend giftet seg med Gunhild av Venden 998. Gunhild (datter av Mieszko I of Poland, Dagon og Dubrawka of Bohemia) ble født , Poznan, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 53. Estrid Svendsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Storråde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 54. Gyda Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  13. 34.  Tyre HaraldsdatterTyre Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000.

    Notater:

    Levde 1000.

    Man vet ikke sikkert om hennes navn var Gunhild, men det er sannsynlig. Det er imidlertid også formodet at hun het Tyre.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Olavson, Styrbjørn. Bjørn (sønn av Olav Bjørnson og Ingeberg Thrandsdotter) døde 982, Fyrisvolden, Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 55. Torgils Sprakalegg Bjørnson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Familie/Ektefelle/partner: Boleslaw I "Chrobry" King of Poland. Boleslaw (sønn av Mieszko I of Poland, Dagon og Dubrawka of Bohemia) døde 17 Okt 1025, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 56. Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden  Etterslektstre til dette punkt ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Olav Trygvasson. Olav (sønn av Trygve Olavsson og Astrid Eiriksdatter) døde 1000, Svolder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  14. 35.  Gunhild HaraldsdotterGunhild Haraldsdotter Etterslektstre til dette punkt (19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Palne Tokesen Hvide. Palne (sønn av Toke Gormsen Hvide) ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 57. Toke Trylle Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

  15. 36.  Thyra SvendsdatterThyra Svendsdatter Etterslektstre til dette punkt (19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    Levde 1000.

    Man vet ikke sikkert om hennes navn var Gunhild, men det er sannsynlig. Det er imidlertid også formodet at hun het Tyra.


  16. 37.  Palne Tokesen HvidePalne Tokesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (21.Toke5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 945 , Jelling sogn, Vejle, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Haraldsdotter. Gunhild (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) døde, Devonshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 57. Toke Trylle Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.


Generasjon: 7

  1. 38.  Sigurd "Syr" HalftansonSigurd "Syr" Halftanson Etterslektstre til dette punkt (22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Oppland; døde 1018, Stein, Hole, Buskerud.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Oppland

    Notater:

    Småkongen Sigurd Syr (død ca. 1018) knyttes av sagaen til en storgård på Ringerike, men er kanskje best kjent som stefar til Olav den hellige (995-1030) og far til Harald Hardråde (1015–1066), som begge ble konger over Norge på 1000-tallet. Sigurd Syr var sønn av Halvdan Sigurdsson.
    Sigurd Syr var i følge sagaen sønnesønn av Harald Hårfagres sønn Sigurd Haraldsson Rise. Nyere historikere og slektsforskere mener at det er tvilsomt.[1][2]
    Han var en dugelig bonde, men en dårlig kriger iflg. Snorre, men hvor han hadde den informasjonen fra vet ingen. Sagaen forteller derimot at Sigurd sto Olav den Hellige bi under slaget ved Nesjar i år 1016. Det var også han Olav henvendte seg til for råd og hjelp, da Olav ønsket å bygge en hær i Norge.
    Sigurd giftet seg med Åsta Gudbrandsdatter, som var mor til både Olav og Harald, etter at den første mannen hennes, Harald Grenske, ble brent inne av Sigrid Storråde. Noen mener at storgården Stein på Steinsletta i Hole kommune kan ha vært Sigurds sete, andre at det var Bønsnes eller en annen storgård i distriktet. Sannheten er imidlertid uviss. Han kan godt ha eid flere storgårder samtidig, for han var «busysselmann» (les småkonge/storbonde) ifølge kildene. Kanskje var både Stein, Bønsnes, Berg (les Tornberg, nå Tanberg, og Hesleberg på Ringerike), Sætrang og Gjermundbu i hans eie. På sistnevnte gård ble Gjermundbufunnet gjort i 1943. Dette er et rikt gravfunn, der bl.a. den berømte vikinghjelmen Gjermundbu-hjelmen, og et praktsverd inngår. Gården Gjermundbu kan imidlertid ha ligget under Bølgen på den tid.
    Tilnavnet Syr blir som regel tolket sugge, i betydningen ei purke som roter i jorda. Siden Sigurd var en respektert mann av høy byrd må vi regne med at tilnavnet er en hederstittel. Om tolkningen er rett kan den derfor peke til at Sigurd Syr var en dyktig bonde, men dette vet man altså ikke med sikkerhet. Det finnes andre tolkninger, der spesielt en er interessant. Den tolker tilnavnet til å ha med slektskap å gjøre.
    Hole kommune har tatt Sigurd Syr til inntekt for sitt kommunevåpen, gjennom å nevne ham som en av de fire kongene kronene symboliserer. Om han var Holeværing eller hadde sete på en av de andre storgårdene i ringeriksdistriktet er imidlertid høyst uavklart.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsta Gudbrantsdatter. Åsta (datter av Gudbrants Kula Gudbjørgson og Ulfhild Hallsdatter) ble født , Oppland; døde, Stein, Hole, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 58. Harald III Sigurdsson, Hardråde  Etterslektstre til dette punkt ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.
    2. 59. Ingrid Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Bøsnes, Ringerike.
    3. 60. Halvdan Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 999 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1050, Vestfold.
    4. 61. Thorborg Halvdansdotter  Etterslektstre til dette punkt
    5. 62. Guttorm Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1000 , Ringerike, Buskerud.

  2. 39.  Astrid TrygvesdatterAstrid Trygvesdatter Etterslektstre til dette punkt (23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde, Sola, Rogaland.

    Notater:

    Født før 963.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
(Om at bøndene skulle ta ved kristendommen i Rogaland.)
«56. Kong Olav dro til Gulating med hæren, for bøndene hadde sendt bud til ham at de ville svare på saken der. Da begge parter var kommet til tinget, ville kongen først ha en samtale med høvdingene i landet. Da alle var kommet til stede, kom kongen fram med ærendet sitt; han ba dem ta imot dåpen, slik som han hadde bydd dem. Da sa Olmod Gamle: «Vi frender har talt om denne saken med hverandre, og alle vi kommer til å holde sammen om ett råd. Hvis det er så, konge, at du tenker å tvinge oss frender til slikt som å bryte med lovene våre, og om du vil bryte oss under deg med noen slags tvang, da kommer vi til å stå imot deg av all vår makt, og så får den seire som skjebnen vil. Men om du, konge, ville gjøre oss så vel og gi oss frender noe til gjengjeld, som kunne være til nytte for oss, da vil vi gå over til deg alle sammen, og love deg vår tjeneste fullt og helt.» Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første om du ville gifte Astrid, søster din, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.» Kong Olav sa han syntes dette var rimelig, og at det visst var et godt gifte; han sa at Erling var av god ætt og så ut til å være en gild kar; men han sa også at Astrid selv måtte svare på dette. Kongen talte om dette med søsteren. «Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.» Og så sluttet samtalen for den gang.»
    «57. Kong Olav lot ta en hauk som Astrid eide, og lot alle fjærene plukke av den, og så sendte han den til henne. Da sa Astrid: «Nå er bror min vill.» Så reiste hun seg og gikk til kongen, han bød henne velkommen. Astrid talte nå, hun sa hun ville kongen skulle rå og gifte henne med hvem han ville. «Jeg har tenkt,» sa kongen, «jeg skulle få makt til å gjøre den mann jeg ville til høvding her i landet.» Så lot kongen Olmod og Erling og alle de frendene kalle til seg til en samtale. Der ble talt om frieriet, og det endte med at Astrid ble festet til Erling.
    Nå lot kongen sette ting, og bød bøndene å la seg kristne, da var Olmod og Erling de første til å tale kongens sak i dette, og alle frendene deres gikk med dem. Ingen trøstet seg nå til å tale imot, og så ble hele denne tingalmuen døpt og kristnet.»
    «58. Erling Skjalgsson holdt bryllup om sommeren, og dit kom det en svær mengde mennesker. Kong Olav var der også. Da tilbød kongen å gi Erling jarlsnavn. Erling svarte slik: «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få ta imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet.» Det lovte kongen ham. Og da de skiltes, ga kong Olav land til Erling, mågen sin, nord fra Sognsjø og øst til Lindesnes, på samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine, og som før er skrevet.»
    Høvdingverdigheten på Vestlandet var vel etablert, herse kaltes en høvding ofte her.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Sjalgson. Erling (sønn av Torolv Skjalg Ogmundson og N.N Erlingsdatter) ble født 963; døde 21 Des 1028, Sola, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 63. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sola, Rogaland.
    2. 64. Gjertrud Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sola, Rogaland.

  3. 40.  Ingebjørg TrygvesdatterIngebjørg Trygvesdatter Etterslektstre til dette punkt (23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ranvald Ulvsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 65. Eiliv Ragnvaldsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt

  4. 41.  Olav TrygvassonOlav Trygvasson Etterslektstre til dette punkt (23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1000, Svolder.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Tyre Haraldsdatter. Tyre (datter av Harald I, Blaatand og Gunhild Olavsdatter) ble født , Danmark; døde 18 Sep 1000. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  5. 42.  Harald Gudrødsson, GrenskeHarald Gudrødsson, Grenske Etterslektstre til dette punkt (24.Gudrød6, 13.Bjørn5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 995.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i Vestfold

    Notater:

    Harald Grenske (født mellom 952 og 957, død 995) var far til Olav den hellige. Tradisjonelt har det blitt krevd at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. Tilnavnet Grenske kommer av at han var fra Grenland.
    Harald omtales i Snorres Heimskringla, først i Håkon jarls saga, som forteller om at faren Gudrød døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med blant annet sin fosterbror Rane. Eirikssønnene, sønnene til Eirik Blodøks, var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, blant annet til Baltikum.[1] Harald Grenske nevnes også i både Fagerskinna og Ågrip, men disse sagaene har ingen opplysninger om ham utover at han var Olav den helliges far.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsta Gudbrantsdatter. Åsta (datter av Gudbrants Kula Gudbjørgson og Ulfhild Hallsdatter) ble født , Oppland; døde, Stein, Hole, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 66. Olav II Haraldson, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født 995 , Ringerike, Buskerud; døde 29 Aug 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag.

  6. 43.  Håkon Sigurdsson, LadejarlHåkon Sigurdsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 937 , Lade, Strindheim, Trondheim, Sør - Trøndelag; døde 994, Melhus, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Den Mektige

    Notater:


    Håkon Ladejarl "den Mektige".

    Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

    Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

    I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon "gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket". Og nå "vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder". Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

    Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skagesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 67. Eirik Håkonsson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 957; døde 1024, England.
    2. 68. Bergljot Haakonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 69. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    4. 70. Ragnhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  7. 44.  Njaal FinnsonNjaal Finnson Etterslektstre til dette punkt (27.Gunnhild6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 71. Astrid Njaalsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  8. 45.  Eyvind Finnson, SkaldaspillerEyvind Finnson, Skaldaspiller Etterslektstre til dette punkt (27.Gunnhild6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland; døde 995, Tjøtta, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 72. Hårek av Tjøtta Eyvindson  Etterslektstre til dette punkt ble født 965 , Tjøtta, Nordland; døde 1036, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

  9. 46.  Rannveig GrjotgardsdatterRannveig Grjotgardsdatter Etterslektstre til dette punkt (28.Grjotgard6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Torgrimm Hardrefsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 73. Asdis Torgrimmsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 47.  N.N RagnfredsdatterN.N Ragnfredsdatter Etterslektstre til dette punkt (29.Rangfred6, 16.Erik5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Harald Svarte Gudrødsson. Harald (sønn av Gudrød I Haraldsson og N.N of Islay) ble født 970 , Isle of Man, England; døde 1046, Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 74. Gudrød III Haraldsson, Crowan  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England.

  11. 48.  Otto I, The GreatOtto I, The Great Etterslektstre til dette punkt (30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 23 Nov 912 , Wallhausen, Rhineland-Palatinate, Tyskland; døde 7 Mai 973, Memleben, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Keiser 955-983

    Otto giftet seg med Aelis de Bourgogne Okt 951. Aelis (datter av Rudolph II og Bertha of Swabia) ble født , England; døde, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 75. Otto II von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 955 , Tyskland; døde 7 Des 983, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Eadgyth of Wessex. Eadgyth (datter av Edvard I of England, The Elder og Elfleda of Bernicia) døde 26 Jan 946. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 76. Liudgard von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Nov 953.
    2. 77. Liudolf von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt ble født 930; døde 6 Sep 957.

  12. 49.  Gerberga von SachsenGerberga von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Nordhausen, Thuringia, Tyskland; døde 5 Mai 984, Reims, Champagne-Ardenne, Frankrike.

    Gerberga giftet seg med Louis IV d'Outremer 938. Louis (sønn av Charles III, The Simple og Eadgifu of Wessex) døde 10 Sep 954, Reims, Champagne-Ardenne, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 78. Mahaut de France  Etterslektstre til dette punkt ble født 943.
    2. 79. Charles de Lorraine  Etterslektstre til dette punkt ble født 953 , Laon, Aisne, Frankrike; døde 22 Jun 993, Orléans, Frankrike.
    3. 80. Mathilde  Etterslektstre til dette punkt

    Gerberga giftet seg med Giselbert von Lothringen 928. Giselbert (sønn av Reginar I im Hennegau og Alberade) ble født 895; døde 2 Okt 939, Andernach, Mayen-Koblenz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 81. Alberada von Hennegau  Etterslektstre til dette punkt ble født 930.
    2. 82. Hadwig von Lothringen  Etterslektstre til dette punkt

  13. 50.  Hedvig von SachsenHedvig von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 920 , Sachsen, Tyskland; døde 10 Mai 965, Frankrike.

    Hedvig giftet seg med Hugues Le Grand 938. Hugues (sønn av Robert I og Béatrice) ble født 897 , Frankrike; døde 16 Jun 956, Dourdan, Île-de-France, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 83. Hugues Capet  Etterslektstre til dette punkt ble født 938 , Paris, Frankrike; døde 24 Okt 996, Paris, Frankrike; ble begravet , Saint-Denis-basilikaen, Paris, Frankrike.
    2. 84. Beatrix de France  Etterslektstre til dette punkt

  14. 51.  Mathilde von ArneburgMathilde von Arneburg Etterslektstre til dette punkt (31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 3 Des 990.

    Familie/Ektefelle/partner: Lothar II von Walbeck. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 85. Eilika von Walbeck  Etterslektstre til dette punkt døde 19 Aug 1015.

  15. 52.  Erik Haraldsson, BlodøksErik Haraldsson, Blodøks Etterslektstre til dette punkt (32.Ragnhild6, 18.Erik5, 8.N.N4, 4.Erik3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Svanøy, Sunnfjord; døde 954, Cumbria, England.

    Notater:

    Det gis to ulike forklaringer på tilnavnet «Blodøks»; dels forklares det, som i Ågrip, med at han tok livet av flere av brødrene sine. I Fagrskinna forklares tilnavnet derimot med hans aktivitet på vikingferder. Eirik dro som 12-åring ut på sin tids dannelsesreise; i hærferd med fem langskip som han fikk av faren sin. Han var fire år i hærferd i austerveg og deretter fire år i vesterveg: Først til Baltikum, rundt Danmark og sørover til Friesland; deretter herjet han i fire år i Skottland, Irland, Bretland (det vil si Cumbria eller Wales) og Bretagne. Så styrte han nordover til Finnmark og Bjarmeland, hvor han skal ha vunnet et stort slag.[2] Et kvad i Fagerskinna forteller at Eirik ble mottatt som en stor helt av de norrøne gudene i Valhall etter sin død. Samtidig beskriver sagaen ham som en veik og puslete ektemann, og selv om han vant flere slag, flyktet han like fullt fra Norge uten kamp da hans yngre halvbror Håkon den gode utfordret ham. Han ble også fordrevet fra kongedømmet sitt i Nord-England minst én gang før han falt.[3]
    «Eirik» var på den tiden et nokså vanlig navn i Sverige, men svært sjeldent i Danmark og Norge. Først senere ble navnet vanlig også her.[4] Tilnavnet «Blodøks» kan vise til en drapsmann generelt, men blod brukes også som metafor for slektskap og familie, og kan ha blitt knyttet til ham fordi han hadde drept flere av slektningene sine. Eirik var på ingen måte den eneste av sin samtids herskere som kjempet med brødrene sine om makten; men ifølge Heimskringla stod han og konen hans ansvarlige for drapene på fem av hans halvbrødre, og det var uvanlig. Imidlertid var flere av de omtalte kanskje slett ikke halvbrødrene hans. En del av de som ettertiden listet opp som sønner av Harald Hårfagre, tjente riktignok som underkonger for ham, og så kan sagaforfatterne 300 år senere ha tenkt at de nok også var sønnene hans, selv om dette ikke nødvendigvis har vært tilfellet. Noen kan ha blitt bevisst innlemmet i ætten hans på 1000-tallet, slik at konger som Olav Tryggvason og Olav Haraldsson kunne legitimere sin rett til den norske tronen ved å føre ættelinjen tilbake til Harald Hårfagre og samlingen av riket. Andre kan være innlemmet for å forverre inntrykket av Eiriks grusomhet. Drap på én bror kunne anses som en ulykke, mens drap på fem fremstod som uhyrlig

    Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Gormsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 86. Rangfred, av Norge  Etterslektstre til dette punkt døde 982.

  16. 53.  Estrid SvendsdatterEstrid Svendsdatter Etterslektstre til dette punkt (33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Samtidig med at Estrids bror Knud ble tatt til konge i England og giftet seg med dronning Emma, søster til hertug Rikard II av Normandie, ble det antagelig sluttet en avtale om ekteskap mellom Estrid og hertugens sønn, Robert. Derfor ble Estrid etter tidens skikk sendt til Normandie for å oppdras der, inntil hun ble gifteferdig. Da dette inntraff, nektet Robert å inngå ekteskapet og Estrid ble sendt tilbake til England. I disse hendelser får man antagelig søke forklaringen til beskrivning i utenlandske kilder om at Estrid hadde vært gift med den normannske hertug, men at han avviste henne.

    Estrid (Astrid) ble gift med Ulv som hadde deltatt i Knuds hærtog til England og fikk av denne høye poster. Men i 1026 ble han på Knuds befaling myrdet i St. Lucie Kirke i Roskilde.

    Knud forsonet seg med Estrid ved å gi henne betydelige jordegods, som hun i sin tur skjenket til kirken. Roskilde Domkirke fikk 50 Bol i Gjønge Herred i Skåne. Estrid bygde også en stenkirke i stedet for den gamle trekirken.

    Estrid må ha nådd en høy alder, og hun har således i en årrekke kunnet nyde stillingen som kongsmoder. Hun ble jordet i Roskilde Trefoldighetskirke.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulf Torgilsson, Jarl. Ulf (sønn av Torgils Sprakalegg Bjørnson og Sigrid Sparkling) ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 87. Svend IV Estridsen Ulfson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.
    2. 88. Asbjørn Ulfsen, Sprakalegg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

  17. 54.  Gyda SveinsdatterGyda Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Gyda giftet seg med Eirik Håkonsson, Ladejarl 996. Eirik (sønn av Håkon Sigurdsson, Ladejarl og Tora Skagesdatter) ble født 957; døde 1024, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 89. Håkon Eiriksson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 998; døde 1030.

  18. 55.  Torgils Sprakalegg BjørnsonTorgils Sprakalegg Bjørnson Etterslektstre til dette punkt (34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Uppsala, Sverige; døde 1005.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Herre til Jomsborg

    Notater:

    Torgils angelsaksiske navn var Sprakling.

    Harald Blåtann hadde antagelig bestemt at Torgils skulle bli hans ettermann. Han må derfor ha hatt fordring på Danmark foruten på Sveriges krone. Han var altså medbeiler til Olav Sigurdsson.

    Mogens Bugge fører i "Våre forfedre" Torgils som sønn til Björn "Styrbjörn" Olavsson og sønnesønn til Olav, bror til Erik Segersäll av Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Sparkling. Sigrid ble født 971 , Halland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 90. Gyda Torgilsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 91. Ulf Torgilsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark.

  19. 56.  Gunhild Burislawsdatter, of The WendenGunhild Burislawsdatter, of The Wenden Etterslektstre til dette punkt (34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland.

    Notater:

    Det heter at Gunhild etter drapet på Håkon Ladejarl i 1030 skal ha styrt hans len og av harme over drapet ha trådt i forbindelse med Sven Estridsson. Hun overdro Jomsborg til ham og hans tilhengere blandt venderne.

At han ble drept står i strid med at han skulle være forlist!

Etter Håkons død ble hun gift med jarlen Harald, Torkil Høyes sønn, og fikk med ham sønnene Torkil og Heming. Harald ble myrdet i 1042 på oppdrag av Magnus den Gode. Etter dette oppholt Gunhild seg i England, men måtte flykte til Danmark med sine sønner, da Wilhelm Erobreren underkuet angelsakserne i 1066.

    Gunhild giftet seg med Håkon Eiriksson, Ladejarl 1029. Håkon (sønn av Eirik Håkonsson, Ladejarl og Gyda Sveinsdatter) ble født 998; døde 1030. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 92. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  20. 57.  Toke Trylle HvideToke Trylle Hvide Etterslektstre til dette punkt (35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 982 , Eskebjerg, Danmark; døde 13 Nov 1002, Devonshire, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 93. Skjalm Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark.


Generasjon: 8

  1. 58.  Harald III Sigurdsson, HardrådeHarald III Sigurdsson, Hardråde Etterslektstre til dette punkt (38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Oppvekst og ungdomstid
    Harald var bare en guttunge da han ble med halvbroren Olav den hellige på flukten til Gardarike i 1028. Da Olav vendte tilbake til Norge to år senere var Harald med, og han var en av de meget få av Olavs hær som unnslapp etter slaget på Stiklestad. Han kom seg over til Sverige og videre over Gardarike til Bysants.
    Den bysantinske (østromerske) keiseren holdt seg med en avdeling av skandinaviske leiesoldater, altså en slags fremmedlegion; den såkalte Væringgarden. De var viden kjent for å være spesielt fryktløse, sterke og dristige, og keiseren satte særlig stor pris på dem. En må tro at den unge Harald, som både hadde kamperfaring og var av kongelig byrd, ble ønsket hjertelig velkommen, og at han visste å vise gjengjeld for gjestfriheten. I løpet av de sju årene han var i Bysants gjorde han en kometkarriere, og ble snart utnevnt til øverstkommanderende for væringene. Skal man oversette dette til moderne militær stilling, ville han vel vært noe tilsvarende regimentssjef. Sagaene regner opp de militære aksjonene Harald deltok i. Det skal være i alt 18 større slag rundt om i Middelhavslandene, blant annet på Sicilia og i Nord-Afrika, og han var med å erobre hele 80 byer.
    Snorre forteller i Harald Hardrådes saga at han fikk vite om at nevøen Magnus Olavsson var tatt til konge i Norge. Harald mente han selv hadde krav på kongeverdigheten og dro hjem.
    Ved et sjeldent lykketreff er det bevart et bysantinsk manuskript som forteller om Harald. Det ble oversatt og kommentert av historikeren Gustav Storm i 1884:
    Araltes var sønn av kongen i Varangia, og hadde til bror Julavos, som etter sin fars død arvet det fedrene rike og gjorde sin bror Araltes til den annen i riket etter seg. … Men etter at keiser Mikhael og den følgende keiser, hans søstersønn, begge var døde, ville Araltes i keiser Monomakhos’ tid dra hjem til sitt land; men det ble ikke tillatt ham, og man la hindringer i veien for hans reise. Likevel kom han seg unna i hemmelighet og ble konge i sitt land i stedet for broren Julavos; og han hadde vært vel tilfreds med å være utnevnt til manglabites og spatharokandidatos, og også som konge bevarte han troskap og kjærlighet mot romerne.
    Sagaene forteller at Harald reiste ganske brått fra Bysants; bysantinerne sier rett ut at han deserterte fra en høyt ansett offisersstilling. Videre forteller sagaene at Harald og hans menn var over all måte rike da de vendte hjem. Skipet deres var søkklastet med gull og kostbarheter, sier Snorre. Etter alt å dømme skal vi ta det bokstavelig. I løpet av Haralds tid i Bysants hadde tre keisere dødd. Bysantinerne hadde den skikken at ved keiserens død hadde gardistene rett til å plyndre palasset og stikke alle de kostbarheter de fant i sin egen lomme. Og selvfølgelig hadde de rett til utbyttet ved plyndringer i vellykte felttog. Harald, som høy offiser, hadde krav på den største andelen av byttet. Kort sagt, det er sant at Harald og hans menn var ufattelig rike da de kom hjem; så rike at de var i stand til å dreie politikken. Dessuten hadde de en militær kompetanse som overgikk det meste her hjemme.
    Medkonge fra 1046
    I løpet av et par år hadde Harald kjøpt seg støtte fra flere hold innen Norge, fra danskekongen Svein Estridsson og fra svenskekongen Anund Jakob. I 1046 måtte Magnus den gode akseptere Harald som medkonge. Så døde Magnus allerede året etter, og Harald var enekonge i Norge. Fra nå arbeidet han målbevisst for å eliminere opposisjonen i det gamle aristokratiet. Blant annet var trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve, Magnus den godes gamle støttespiller, en mulig fare som ikke lot seg bestikke. Einar og sønnen ble myrdet ganske brutalt i et bakhold. Einars hustru forsøkte å egge trønderne til opprør mot Harald, men forgjeves. Harald var rik nok til å kjøpe seg støtte fra hvem det skulle være, og brutal nok til å kvitte seg permanent med dem som ikke lot seg kjøpe.
    Øst-Norge var fortsatt styrt av mer eller mindre selvstendige småkonger som for det meste anerkjente danekongen som overherre. Det var nok konger før Harald som hadde forsøkt å legge under seg i hvert fall deler av Øst-Norge, men stort sett hadde det blitt med forsøkene. Danskene satt med store økonomiske ressurser, og handelen over Kaupang og Skien må ha vært ganske innbringende.
    Harald, med sin bakgrunn fra Bysants, var selvsagt klar over hvor viktig det var å ha kontroll over handelen. Siden Harald Gråfells dager hadde den norske kongen behersket nordhandelen langs vestkysten. Nå ville Harald også ta styring med handelen fra det norske innlandet. Det gjorde han med de metodene han kjente fra tjenesten i Væringgarden. Harald var fullstendig uten skrupler, og det er mulig det er nå han fikk tilnavnet «hardråde».
    Den politiske situasjonen på Østlandet har vært omdiskutert. Sagaene er klare på at landsdelen på dette tidspunkt var under den norske kongens overhøyhet. Nyere forskning, bl.a. ved historikeren Claus Krag har sannsynliggjort at Østlandet, og særlig områdene i Viken og Grenland, har hatt nær tilknytning til Danmark, og at Kaupang og Oslo oppstod på grunn av handelen mot Danmark. Videre går det fram at den norske kongemakten har gjort forsøk på å hevde overherredømme her, men at det har begrenset seg til bare kortere perioder. Harald Hardråde var dog ikke fornøyd med å kun herske over Norge. Han mente at han hadde vel så stor rett til å være konge over Danmark. Han kjempet en rekke slag mot danskekongen Svein Estridsson. Det blir ikke fred mellom de to partene før etter slaget ved Niså i 1062. Da går Harald i gang med å konsolidere riket innad. Tre sommersesonger går, der Harald og hans lille, men meget kompetente hær sveiper over Viken og Opplandene og slår all motstand ned for fote. Her benytter de også de mest brutale metodene de tilegnet seg i bysantinsk tjeneste. Skaldene forteller om at de etterlater «plogen stående i marka». Det vil si at soldatene har slaktet alle husdyr og brent alt korn, slik at de plyndrede bøndene og deres familier går en lang vinter med hungersnød i møte, og deretter – hvis de overlever – har de ingen trekkdyr til å pløye jordene.
    Det er etter alt å dømme i forbindelse med dette felttoget at Harald tar kontroll over Oslo. For tettstedet eksisterte på dette tidspunkt og hadde vært der i bortimot hundre år. Det som skjer er at han bygger ut byen til et administrativt senter og militært støttepunkt i Viken. Fra midten av 1000-tallet virker det som Oslo vokser kraftig.
    1066
    Harald ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig og reiste i starten av september over med en stor flåte – på ca. 300 skip – sammen med sønnen Olav. Reisen gikk via Shetland og Orkenøyene. Harald var sammen med Tostig Godwinsson – bror av den nye engelske kongen – for å ta over kongemakten. Mens Harald og Tostig kjempet i Yorkshire, kom Harold Godwinsson raskt opp sørfra med store styrker og overrasket nordmennene. Harald Hardråde og store deler av hans styrker tapte slaget ved Stamford Bridge 25. september 1066. Harold Godwinssons hær led også store tap, og det gjorde at den ble et lett bytte for Wilhelm Erobreren senere på året da han kom over fra Normandie. Olav tok farens lik tilbake til Norge hvor det ble gravlagt i Trondheim. Slaget ved Stamford Bridge ses på som vikingtidens slutt og begynnelsen på middelalderen.
    Harald Hardråde og mynter
    En norsk penning-standard på ca. 0,90 gram ble etablert under Harald Hardråde. Penningstandarden tok utgangspunkt i den gammelnorske markvekten på ca. 214 gram, og det gikk 240 penninger på en mark. Gjennom hele sin kongetid utmyntet Harald penninger av én hovedtype, med trikvetra-tegnet på adversen.
    Kong Haralds myntsteder var Nidarnes og Hamar. Ved å følge utviklingen av denne utmyntningen via stempelkoblinger og kjeder av slike koblinger, ser vi at det skjedde en planmessig forringelse av sølvinnholdet i myntene.
    At innblanding av kobber i myntmetallet støtte på motstand, viser en episode i Morkinnskinnas versjon av Harald Hardrådes saga. Der blir det fortalt at den islandske hirdmannen Halldor Snorresson kastet myntene av denne «Haraldsslåtten» fra seg i forakt. Myntfunn viser nå likevel at disse myntene ble brukt og spart på rundt omkring i landet. Utenlandske mynter – særlig angelsaksiske og tyske penninger – som inntil kong Haralds første regjeringstid dominerte norske skattefunn, forsvinner nå fra pengesirkulasjonen i Norge. Det er norskekongens egen mynt som rår.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Torbrgsdatter. Tora (datter av Torberg Arnesøn og Ragnhild Erlingsdatter) ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 94. Olav III Haraldsson, Kyrre  Etterslektstre til dette punkt ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.
    2. 95. Ragnhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

  2. 59.  Ingrid SigurdsdatterIngrid Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde, Bøsnes, Ringerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Neverstein Halldorson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 96. Gudrund Neversteinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Buskerud.

  3. 60.  Halvdan SigurdssonHalvdan Sigurdsson Etterslektstre til dette punkt (38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 999 , Stein, Hole, Buskerud; døde 1050, Vestfold.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 97. Berljot Halvdansdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1016 , Vestfold; døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  4. 61.  Thorborg HalvdansdotterThorborg Halvdansdotter Etterslektstre til dette punkt (38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Magnus Olavsson, Den Gode. Magnus (sønn av Olav II Haraldson, Den Hellige og Astrid Olavsdatter) ble født 1024; døde 1047. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 98. Ragnhild Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt

  5. 62.  Guttorm SigurdsonGuttorm Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1000 , Ringerike, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Einarsdotter. N.N (datter av Einar Tambaskjelvar Einrideson og Bergljot Haakonsdatter) ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 99. Sigurd Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

  6. 63.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Sola, Rogaland.

    Notater:

    Ragnhild kalles også «Astrid den aarbaarne». I 1025 var hennes sønn, Øystein Orre, 12 år. Hun må altså være gift før 1013.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«138. ... Torgeir het en av kongens årmenn; han styrte gården hans i Orkdal, han var hos kongen den gangen og hørte på samtalen mellom Stein (Skaftesson) og kongen. Litt etter reiste Torgeir hjem. En natt hendte det at Stein løp bort fra byen, og skosveinen hans ble med ham. De tok veien opp over Gaularåsen og så utover helt til de kom ned i Orkdal, og om kvelden kom de til den kongsgården Torgeir rådde for; Torgeir bød Stein bli der natten over og spurte hva det var han var ute etter. Stein ba ham låne seg hest og slede, han så de holdt på å kjøre inn kornet der. Torgeir sa: «Jeg kan ikke vite hvordan det har seg med denne reisen din, om du har lov av kongen eller ikke; her forrige dagen syntes jeg ikke det var myke ord som falt mellom deg og kongen.» Stein sa: «Om jeg ikke på noen måte rår meg selv for kongen, så skal det likevel være annerledes med trellene hans.» Han dro sverdet, og så drepte han årmannen; han tok hesten og ba sveinen sette seg opp på den, Stein selv satte seg i sleden, og så dro de i vei og kjørte hele natten. De reiste videre helt til de kom ned i Surnadal på Møre, der fikk de seg båtskyss over fjorden, han reiste så fort han kunne. De sa ikke noe til noen om drapet der de kom, men sa de var kongsmenn; de fikk god hjelp overalt der de kom.
    En dag mot kvelden kom de til Torberg Arnessons gård på Giske; han var ikke hjemme, men hjemme var Ragnhild, hans kone, datter til Erling Skjalgsson. Der ble Stein riktig godt mottatt, for de kjente hverandre godt fra før. Det hadde nemlig hendt seg slik før, den gang Stein kom fra Island, han eide selv skipet han kom med, og kom i land utfor Giske og la til ved øya; da lå Ragnhild i barnsnød, og det gikk svært tungt for henne, og ingen prest var det på øya og ingen ellers i nærheten heller. Så kom det folk ned til kjøpmannsskipet og spurte om det var noen prest ombord; det var en prest som het Bård med skipet, en mann fra vestfjordene, ung og ikke videre lærd. Sendemennene ba presten bli med til huset; han syntes dette var en svært vanskelig sak, og han visste hvor lite han kunne, derfor ville han ikke gå. Da la Stein et ord inn hos presten og ba ham gå med. Presten svarte: «Jeg skal gå om du blir med meg; det er en trøst i det å ha deg å rådspørre.» Stein sa at det skulle han gjerne gjøre. Så dro de opp til gården og dit Ragnhild var. Litt senere fødte hun et barn, det var en pike, som så nokså svak ut. Så døpte presten barnet, og Stein holdt piken over dåpen og kalte henne Tora. Stein ga henne en gullfingerring. Ragnhild lovte Stein trofast vennskap, og sa han skulle komme dit til henne om han kom til å synes han trengte hjelp av henne. Stein sa som så at han ville ikke holde flere jentunger over dåpen, og så skiltes de med dette. Men nå var det kommet dit at Svein minte Ragnhild om vennskapsløftet, han fortalte hva som hadde hendt ham, og at nå var han kommet ut for kongen unåde. Hun sa hun skulle legge så mye makt på å hjelpe ham som hun hadde styrke til, og ba ham vente der til Torberg kom; hun ga ham plass ved siden av Øystein Orre (orrhane), sønn sin; han var tretten år gammel den gang. Stein ga Ragnhild og Øystein gaver.
    Torberg hadde hørt alt om Steins ferd før han kom hjem, og han var nokså sint. Ragnhild gikk og snakket med ham, fortalte ham hva Stein hadde gjort, og ba ham ta seg av Stein og se etter saken hans. Torberg sa: «Jeg har hørt,» sa han, «at kongen har sendt budstikke og stevnet ting etter drapet på Torgeir, at Svein er gjort utleg, og at kongen er så sint han kan bli. Og jeg har mer vett enn at jeg skulle ta meg av en utlending og få uvennskap med kongen for det. La Stein ha seg bort herfra på timen.» Ragnhild svarte, hun sa at enten kom de til å reise både hun og Stein, eller også fikk begge to bli. Torberg sa hun kunne reise hvor hun ville. «Jeg tenker nok det,» sa han, «at om du reiser, så kommer du snart igjen, for du har ingensteds så mye å si som her.» Da gikk Øystein Orre fram, sønn deres; han sa fra om det at han ville ikke bli igjen om Ragnhild skulle reise bort. Torberg sa at det var fælt så påståelige og strie de var på dette. «Men det ser mest ut til at dere kommer til å rå her, siden dere synes det er så mye om å gjøre. Men du slekter altfor mye på ætten din, Ragnhild, i dette at dere ikke bryr dere stort om hva kong Olav sier.» Ragnhild sa: «Om du synes det blir altfor mye for deg å ha Stein her, så følg du selv med ham til Erling, far min, eller gi ham følge med, så han kan komme dit i fred.» Torberg sa at han ville ikke sende Stein dit. «Erling har nok å svare for likevel som kongen er misnøyd med.» Stein ble der om vinteren.

    Familie/Ektefelle/partner: Torberg Arnesøn. Torberg (sønn av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født 990 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1050, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 100. Tora Torbrgsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 101. Ogmund Torbergsøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    3. 102. Jorunn Torbergsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    4. 103. Arnbjørn Torbergsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  7. 64.  Gjertrud ErlingsdatterGjertrud Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Sola, Rogaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Arne Arnesøn, Bjarkøy. Arne (sønn av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 104. Jon Arnesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1033 , Giske, Møre og Romsdal; døde, Bjarkøy, Troms.

  8. 65.  Eiliv Ragnvaldsson, JarlEiliv Ragnvaldsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Håkonsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 105. Ivar Eilivsson Kvite  Etterslektstre til dette punkt
    2. 106. Orm Jarl Eilivssøn  Etterslektstre til dette punkt døde 1060, Oppland.

  9. 66.  Olav II Haraldson, Den HelligeOlav II Haraldson, Den Hellige Etterslektstre til dette punkt (42.Harald7, 24.Gudrød6, 13.Bjørn5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 995 , Ringerike, Buskerud; døde 29 Aug 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Olav II (Haraldsson) den hellige, også kjent som Olav Digre og Sankt Olav (gammelnorsk Óláfr Haraldsson og Óláfr hinn helgi) (død 29. juli ca. 1030 på Stiklestad og gravlagt i Nidaros) var Norges konge fra 1015 til 1028.
    Han ble erklært som helgen av biskop Grimkjell 3. august ca. 1031.[3]
    Olav Haraldssons mumifiserte lik ble oppbevart i St. Olavs skrin i Nidarosdomen fra om lag 1090. Dette var et viktig nordisk valfartssted fram til reformasjonen i 1537. Hoveddelen av skjelettet ligger trolig et sted under golvet i Nidarosdomen.
    https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige

    Olav giftet seg med Astrid Olavsdatter 1019. Astrid (datter av Olav Erikson, Skjøtkonug og Edla) ble født 1003 , Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 107. Ulvhilde Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020 , Borg; døde 24 Mai 1071, Sachsen, Tyskland.
    2. 108. Magnus Olavsson, Den Gode  Etterslektstre til dette punkt ble født 1024; døde 1047.

  10. 67.  Eirik Håkonsson, LadejarlEirik Håkonsson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 957; døde 1024, England.

    Notater:

    I 975 fikk Eirik Raumarike og Vingulsmark til len av Harald Blåtann, eller kanskje snarere av sin svigerfar, Svend Tjugeskjegg. Eirik og hans bror Svein styrte Norge under de danske kongene Svein Tjugeskjegg og Knud den mektige, som underkonger i Viken.

    Etter mordet på hans far i 995, dro han til den svenske kongen Olof Skötkonung.

    Eirik giftet seg med Gyda Sveinsdatter 996. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 109. Håkon Eiriksson, Ladejarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 998; døde 1030.

  11. 68.  Bergljot HaakonsdatterBergljot Haakonsdatter Etterslektstre til dette punkt (43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    Bergliot var en storsinnet kvinne. Etter drapet på Einar dro hun til kongssgården for å oppmuntre bøndene til kamp, men da hun kom frem, rodde kongen ut av elven. Derved unnkom Einars banemann. Hun sendte bud til Håkon Ivarsson for å få ham til hevne drapene. Han var villig, men ble overtalt til å inngå forlik med Harald Hardråde, idet han fikk Magnus den Godes datter, Ragnhild.
    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«19. Håkon jarl giftet seg med en kvinne som het Tora, datter til Skage Skoftesson, en mektig mann. Tora var en usedvanlig vakker kvinne. Sønnene deres het Svein og Heming, datteren het Bergljot, hun ble siden gift med Einar Tambarskjelve. ...»
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
«40. Einar Tambarskjelve var den mektigske av lendmennene i Trondheimen. Det var ikke særlig godt mellom ham og kong Harald, men Einar hadde likevel de landinntektene som han hadde hatt så lenge kong Magnus levde. Einar var en grunnrik mann; han var gift med Bergljot, datter til Håkon jarl, som før er skrevet. Eindride, deres sønn, var nå fullvoksen. Han var gift med Sigrid, datter til Kjetil Kalv og Gunnhild, som var en søsterdatter til kong Harald. Eindride var vakker som morsfrendene sine, Håkon jarl og sønnene hans, men etter sin far Einar hadde han vekst og styrke og all den dyktighet som Einar hadde fremfor andre menn. Han var en svært vennesæl mann.»

    Familie/Ektefelle/partner: Einar Tambaskjelvar Einrideson. Einar (sønn av Einride Styrkarson) ble født 982; døde 1050. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 110. Aaluf Einarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 111. N.N Einarsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag.

  12. 69.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skage Skoftessøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 112. Eiliv Skagessøn  Etterslektstre til dette punkt

  13. 70.  Ragnhild HåkonsdatterRagnhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eiliv Ragnvaldsson, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 105. Ivar Eilivsson Kvite  Etterslektstre til dette punkt
    2. 106. Orm Jarl Eilivssøn  Etterslektstre til dette punkt døde 1060, Oppland.

  14. 71.  Astrid NjaalsdatterAstrid Njaalsdatter Etterslektstre til dette punkt (44.Njaal7, 27.Gunnhild6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnvald, Den Gamle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 113. Steinkil Ragnvalson  Etterslektstre til dette punkt døde 1066.

  15. 72.  Hårek av Tjøtta EyvindsonHårek av Tjøtta Eyvindson Etterslektstre til dette punkt (45.Eyvind7, 27.Gunnhild6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 965 , Tjøtta, Nordland; døde 1036, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Arnesdatter. Ragnhild (datter av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 114. Finn Håreksøn, Tjøtta  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tjøtta, Nordland; døde, Tjøtta, Nordland.

  16. 73.  Asdis TorgrimmsdatterAsdis Torgrimmsdatter Etterslektstre til dette punkt (46.Rannveig7, 28.Grjotgard6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Uspakr Usvifson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 115. Ulv Stallere Uspaksson  Etterslektstre til dette punkt

  17. 74.  Gudrød III Haraldsson, CrowanGudrød III Haraldsson, Crowan Etterslektstre til dette punkt (47.N.N7, 29.Rangfred6, 16.Erik5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Gudröd gick i den norske kungen Harald 'Hårdrådes' tjänst och deltog i det berömda slaget vid Stamford Bridge den 25 september 1066. Engelsmännen besegrade norrmännen och Gudröd tog sin tillflykt till Isle of Man. Han insåg snart att öns försvar var svagt. Efter en tid for Gudröd till Norge, värvade en styrka på 600 man och bortåt 10 skepp, satte kurs mot öriket och erövrade det 1079. Gudröd var en stor krigare och utvidgade sitt rike till att omfatta Hebriderna och till en tid även Dublin med omgivande landskap Leinster. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

    År 1098 drar Magnus 'Barfot' till Orkneyöarna, som de facto är ett oavhängigt jarladöme nu. Han lyckas infånga två bröder som heter Pål Jarl och Erland Jarl och skickar dem till Norge. I deras ställe sätter han ett norskt regeringskollegium med sin åttaårige son Sigurd som toppfigur. På Hebriderna och Man härskar en hövding som heter Gudröd Crovan. Magnus 'Barfot' underlägger sig utan svårighet dennes rike. (Källa: Alf Henriksson)

    Från 1000-talets mitt känner man till de olika regenterna på Isle of Man genom en krönika kallad Chronicon Regum Manniae. I denna krönika nämns Godfred Crovan kallad 'kung Orry', som den förste bland en rad regenter. På Isle of Man finns en grav strax utanför Laxey, som kallas för 'kung Orres grav'. Själv begrovs kung Orre på ön Islay i Hebriderna. Godfred regerade från år 1079, då han vann slaget vid Skyhill (väster om Ramsey) över sina medtävlare om makten. Han fördrevs dock år 1093 av den norske kungen Magnus 'Barfot'. Efter Godfred var samtliga regenter av nordiskt ursprung och de var alla underställda Norges kung. Men i praktiken var de suveräna. Efter ett sjöslag år 1156 delades Söderöarna i två delar och Hebriderna bildade ett eget rike med Islay som centrum. (Källa: Statens historiska museum, Lars G. Holmblad)

    Kung Isle of Man och Hebriderna 1079-1095. (Källa: Regentlängd för Isle of Man)

    Birsay var en gång säte för för Orkneyjarlen. Kyrkan byggdes av jarlen Torfinn den mäktige (död år 1065) efter sin återkomst från en pilgrimsresa till Rom. Han styrde ett rike som omfattade nio jarldömen i Skottland, Hebriderna, Isle of Man samt även stora delar av Irland. Efter hans död rasade väldet samman, Isle of Man och Hebriderna blev egna stater. (Källa: Nordisk Vikingaguide 1995, Lars G. Holmblad)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Haraldsdotter. Ragnhild (datter av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 116. Olof I Gudrödsson Bitling  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

  18. 75.  Otto II von SachsenOtto II von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 955 , Tyskland; døde 7 Des 983, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Keiser

    Familie/Ektefelle/partner: Theophanu Skleros. Theophanu (datter av Konstantinos Skleros og Sophia Phokaina) ble født , Bysants, Tyrkia; døde 15 Jun 991, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 117. Mathilde von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 978 , Tyskland; døde 4 Des 1025, Lothringen, Frankrike.

  19. 76.  Liudgard von SachsenLiudgard von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 18 Nov 953.

    Liudgard giftet seg med Konrad de Lorraine, The Red 947. Konrad (sønn av Werner im Speyergau) døde 10 Aug 955. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 118. Otto of Kärnten  Etterslektstre til dette punkt ble født 948; døde 4 Nov 1004.

  20. 77.  Liudolf von SchwabenLiudolf von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 930; døde 6 Sep 957.

    Liudolf giftet seg med Ida (Ita) von Schwaben 948. Ida døde 17 Mai 986. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 119. Reginlint  Etterslektstre til dette punkt

  21. 78.  Mahaut de FranceMahaut de France Etterslektstre til dette punkt (49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 943.

    Mahaut giftet seg med Conrad I de Bourgogne 964. Conrad døde 19 Okt 993, Wien, Østerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 120. Gerberge de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt

  22. 79.  Charles de LorraineCharles de Lorraine Etterslektstre til dette punkt (49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 953 , Laon, Aisne, Frankrike; døde 22 Jun 993, Orléans, Frankrike.

    Notater:

    Hertug av Nedre Lothringen som da omfattet Brabant.
    Ifølge Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre» var Karl først gift med Agnes av Troyes (955-982) og dernest med Adelheid. Gerberga skal være hans datter i det første ektskapet med Agnes.
    Ifølge Mogens Bugge i «Våre forfedre» var Karl gift før 979 med Adelheid som var datter til en av Hugo Capets vasaller. Han fører henne som mor til Gerberga.

    Familie/Ektefelle/partner: Adela. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 121. Gerberga of Lower-Lorraine  Etterslektstre til dette punkt døde 27 Jan 1018.

  23. 80.  MathildeMathilde Etterslektstre til dette punkt (49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Conrad I, Den Fredfulle. Conrad (sønn av Rudolph II og Bertha of Swabia) ble født , Burgund, Frankrike; døde 19 Okt 993, Burgund, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 122. Bertha Raolsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Burgund, Frankrike; døde, Frankrike.

  24. 81.  Alberada von HennegauAlberada von Hennegau Etterslektstre til dette punkt (49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 930.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragenold von Roucy. Ragenold døde 10 Mai 967. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 123. Ermentrud von Roucy  Etterslektstre til dette punkt ble født 955; døde 1002.
    2. 124. Giselbert de Roucy  Etterslektstre til dette punkt

  25. 82.  Hadwig von LothringenHadwig von Lothringen Etterslektstre til dette punkt (49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Siegfried von Luxemburg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 125. Friedrich I von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1019, Tyskland.

  26. 83.  Hugues CapetHugues Capet Etterslektstre til dette punkt (50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 938 , Paris, Frankrike; døde 24 Okt 996, Paris, Frankrike; ble begravet , Saint-Denis-basilikaen, Paris, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Frankrike

    Notater:

    Hugo Capet (Fransk Hugues Capet) (ca 938 – 24. oktober 996) var fransk konge fra 987 til sin død i 996. Slektsnavnet kom av at Hugo, i egenskap av abbed for klosteret Saint-Martin de Tours og Saint-Germain des Prés, bar en kort frakk som ble kalt for Cappa.

    Hugo, født i 938 i Paris, kom fra en mektig og innflytelsesrik adelsfamilie av frankisk bakgrunn, to familiemedlemmene hadde allerede sittet som konge av Frankrike på 800-900-tallet. Han var sønn av Hugo den store, greve av Paris, og Hedvig av Sachsen. Hans besteforeldre på farsiden var Robert I av Frankrike og Beatrix av Vermandois, datter av Herbert I av Vermandois. Hans besteforeldre på morssiden var Henrik I av Sachsen, også kalt for , og Matilda av Ringelheim. Selv ønsket Hugo å bli lekmannsabbed og hadde i 980 forberedt å flytte helgenen Sankt Valérys relikvier til katedralen i Amiens. Han arvet sin fars land og ble således sin tids mektigste adelsmann.
    Mynt preget av Hugo Capet.

    Mellom år 978 og 986 maktet Hugo å opprettholde sin dominerende maktstilling mot den svake karolinske kongen Lothar III via en allianse med de tyske keiserne Otto II og Otto III og med biskop Adalbero av Reims. Allerede i 985 styrte Hugo riket som han var konge. Lothar og hans sønn døde i 987 og erkebiskopen i Reims overbeviste en gruppe adelsmenn til å velge Hugo Capet som den nye konge. Han ble kronet den 3. juli 987 i Noyon, Picardie og ble således stamfar til Huset Capet.

    Hugo Capet eide noen mindre eiendommer i nærheten av Chartres og Anjou, og mellom Paris og Orléans kontrollerte han byer og gods på omkring 1 000 km², men hans makt var innskrenket til dette området. Om han våget seg utenfor risikerte han å bli kidnappet eller drept. Et komplott for å kidnappe Hugo Capet for Otto IIIs regning ble planlagt av biskopen av Laon og Odo av Blois i 993.

    Sammensvergelsen mislyktes, men det faktum at ingen ble straffet viser hvor begrenset hans maktposisjon var. I de øvrige Frankrike, utenfor hans kroneiendommer, eksisterte det like mange lover som det fantes grevskaper: bortimot 150 ulike pengeenheter og minst et dusin ulike språk. Å forene dette til ett sammenhengende rike betydde en farefull maktkamp mellom den franske kronen og landets føydalherrer, spesielt de i områdene i Seine og Loiredalen, og det ble Hugo Capets livsgjerning. Tilsettingen og deretter avsettingen av Arnulf, nevø av hertugen av Lorraine, som biskop av Reims (Arnulf hadde ikke gitt sin stemme til Hugo da han ble valgt som konge) ble en konflikt med konge og biskopene mot pave Johannes XV som ikke var løst ved Hugo Capets død.

    Hans militære makt var begrenset og han måtte søke militær støtte hos Rikard I av Normandie, men ved at han var valgt som konge ga ham stor moralsk autoritet og innflytelse.

    Han giftet seg i 970 med Adelheid av Aquitaine (952-1004), datter av hertug Vilhelm III av Aquitaine.

    Hugues giftet seg med Adelheid of Aquitaine 970. Adelheid (datter av Guillaume I-III d'Aquitaine og Gerberge Rolvsdatter) ble født 952; døde 1004, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 126. Robert II, le Pieux  Etterslektstre til dette punkt ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike.
    2. 127. Hedwige de France  Etterslektstre til dette punkt

  27. 84.  Beatrix de FranceBeatrix de France Etterslektstre til dette punkt (50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Beatrix giftet seg med Friedrich I of Upper-Lorraine 955. Friedrich (sønn av Wigerich im Bidgau und Ardennengau og Kunegund) døde 18 Mai 978, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 128. N.N von Lothringen  Etterslektstre til dette punkt
    2. 129. Dietrich I von Arlon  Etterslektstre til dette punkt

  28. 85.  Eilika von WalbeckEilika von Walbeck Etterslektstre til dette punkt (51.Mathilde7, 31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 19 Aug 1015.

    Familie/Ektefelle/partner: Berthold im Radenzgau. Berthold døde 15 Jan 980. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 130. Heinrich von Schweinfurt  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Sep 1017.

  29. 86.  Rangfred, av NorgeRangfred, av Norge Etterslektstre til dette punkt (52.Erik7, 32.Ragnhild6, 18.Erik5, 8.N.N4, 4.Erik3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 982.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 131. N.N Ragnfredsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  30. 87.  Svend IV Estridsen UlfsonSvend IV Estridsen Ulfson Etterslektstre til dette punkt (53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Konge av Skåne 1042 - 1047.
Konge av Danmark 1043 (1047) - 1076.
    Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.
    Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den Store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark. Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i tolv år. Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. Han var også velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland
    Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.
    Hans ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift tre ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons «rettmessige dronning». Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d. e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svend synes ikke å ha etterlatt seg «ekte» sønner.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
«22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han tale også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.»
    Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svend skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge.
    De skånske bønder sluttet seg straks til Svend og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. Svend beholdt deretter tronen så lenge han levde.
    Svend ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Om hans dødsår har det hersket uenighet.

    Familie/Ektefelle/partner: Ranveig Tordsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 132. Ingrid Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.
    2. 133. Erik "Eiegod" Svendson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.
    3. 134. Knud IV, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

  31. 88.  Asbjørn Ulfsen, SprakaleggAsbjørn Ulfsen, Sprakalegg Etterslektstre til dette punkt (53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 135. Signe Asbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  32. 89.  Håkon Eiriksson, LadejarlHåkon Eiriksson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (54.Gyda7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 998; døde 1030.

    Notater:

    Stattholder i Norge 1028 - 1030.

    Håkon ble innsatt til å styre farens del av Norge da denne i 1015 dro til England for å hjelpe Knud den Mektige. Han ble kort tid senere overrasket av Olav den Hellige, men fikk beholde livet og tillatelse til å dra til England. Han ble i 1028 igjen innsatt som jarl.

    Håkon giftet seg med Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden 1029. Gunhild (datter av Boleslaw I "Chrobry" King of Poland og Tyre Haraldsdatter) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 136. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  33. 90.  Gyda TorgilsdatterGyda Torgilsdatter Etterslektstre til dette punkt (55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    Gyda flyktet i 1067 til en klippeøy i Bristolfjorden sammen med flere høvdinger. Hun måtte så flykte videre til St. Omer i Flandern, hvor hun døde.

    Familie/Ektefelle/partner: Godvin Earl of Wessex. Godvin (sønn av Wulfnoth Cild) døde 15 Apr 1053, Winchester, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 137. Toste Jarl Godwinson  Etterslektstre til dette punkt døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.
    2. 138. Harold Godwinson  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Okt 1066, Hastings, East Sussex, England.

  34. 91.  Ulf Torgilsson, JarlUlf Torgilsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , England; døde 31 Des 1026, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    På vei hjem fra Østersjøtoget i 1022 kom det til forsoning mellom Knud den Mektige og Torkil den Høye, som ble innsatt som stattholder i Danmark. Få år senere døde Torkil, og den engelske stormannen Wulfsige, som var gift med Knuds halvsøster Estrid, overtok som stattholder under navnet Ulv Jarl. Hans far var angelsakseren Sprakling, etter islandske kilder, Torgils Sprakelegg. I brev fra Knud den Mektiges tid nevnes Ulv og hans bror Eilif som jarler i England. Ulv var nest kong Knud den mektigste mann i Danmark.

    Under et sjakkspill kom han i trette med Knud. Han ble deretter drept i Luciuskirken i Roskilde ca. 1026 av hirdmannen Ivar Hvide på Knud den Mektiges befaling.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Svendsdatter. Estrid (datter av Svend Tveskæg og Gunhild av Venden) ble født 997 , Danmark; døde 9 Mai 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 139. Svend IV Estridsen Ulfson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.
    2. 140. Asbjørn Ulfsen, Sprakalegg  Etterslektstre til dette punkt ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

  35. 92.  Bothild HåkonsdatterBothild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (56.Gunhild7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 141. Thorgaut Ulfson Fagrskinna  Etterslektstre til dette punkt

  36. 93.  Skjalm HvideSkjalm Hvide Etterslektstre til dette punkt (57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Høvding i Rugen

    Notater:

    Skjalm Hvide, død efter 1102. (De ofte angivne dødsår 1113 eller 1116 har intet på sig). Oprindeligt begravet i Fjenneslev, senere flyttet til Sorø Kirke. I graven fundet en blyplade, formentlig fra sidst i 1100-tallet med indskriften, at Absalons bedstefar Skjalm ligger her. Havde formodentlig gods i Jørlunde (Jørlunde S., Lynge-Frederiksborg H.) og i Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.). Begge steder ejede flere grene af efterkommere gods. Formentlig også gods i Fjenneslev, hvor han ifølge Gravkataloget oprindeligt var begravet, men ellers er tilknytningen til Fjenneslev ringe belagt. 
Søn af Toke Trulle. Broderen Aute. Opdrog ifølge den Valdemarske tradition hertug Knud Lavard, efter at dennes far, kong Erik I Ejegod drog på pilgrimsfærd. Saxo forbinder Skjalm med Rygen i flere passager, hvis indbyrdes sammenhæng er vanskeligt at gennemskue. Skulle som reaktion på vendiske piraters drab på hans bror have sammenkaldt en sjællandsk hær der gik til angreb på Rygen. Måske i denne forbindelse, at han gjorde øen “skatskyldig”, som det nævnes senere hos Saxo. Gjordes en gang efter denne begivenhed af Erik I til foged over øen. 
I en passage om langt senere begivenheder omtales, at Skjalm skulle have tilvejebragt fred mellem vendere og danskere og en gang have styret venderne. Ifølge Saxo også foged over Sjælland, hhv. befalingsmand over troppeopbuddet, betydningen af omtalen er omdiskuteret. Sønnesønnen Absalon fortalte mere end hundrede år efter begivenheden, at Skjalm deltog på Sven Estridsens side i dennes kampe mod kong Harald Hårderåde omkring 1065 og udviste stor personlig tapperhed. Skjalms deltagelse her er kronologisk mulig, men der er muligvis tale om en legende.

    Familie/Ektefelle/partner: Signe Asbjørnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 142. Asser Rig Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.
    2. 143. Ebbe Skjalmsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt døde 1151, Sorø, Danmark.


Generasjon: 9

  1. 94.  Olav III Haraldsson, KyrreOlav III Haraldsson, Kyrre Etterslektstre til dette punkt (58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Olav Kyrre (født ca. 1050, død 1093) var sønn av Harald Hardråde. Han var med i hæren til Harald Hardråde da han dro til England, men var ikke med i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Da han kom hjem til Norge året etter, ble han innsatt som konge sammen med broren sin, Magnus. Magnus døde allerede i 1069, og Olav ble da konge alene. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige. Hovedkilden til hans liv er Olav Kyrres saga i Snorres Heimskringla.
    Olavs regjeringstid ble da også en fredelig tid for kongeriket. Han inngikk forlik både med danskekongen Svend Estridssøn og med Vilhelm Erobreren som da var konge i England, og klarte å holde landet utenfor konflikter med andre land og makthavere. Fordi regjeringstiden hans var så fredelig, er det lite stoff om ham i sagaene. Dette betyr ikke at det ikke skjedde mye viktig i den tiden han var konge. Det var tvert imot en tid som var preget av at kongemakten, staten og rettsorganisasjonen ble sterkere. En indikasjon på dette er at hirden i kongsgården ble fordoblet, og at det ble innført nye hirdskikker etter europeisk modell. I denne tiden ble forholdet til paven atskillig bedre, og dette førte til etableringen av faste bispeseter flere steder i Norge.
    Olav, som regnes som Bergens grunnlegger, var også den kongen som opprettet gildeinstitusjonen i Norge. Snorre forteller at Olav gjerne selv satt i gildet i Nidaros. Han likte seg visst i slike sammenkomster og kunne være både lystig og pratsom til tross for at han vanligvis var lite snakkesalig.
    Det å kunne lese var noe som tidligere var forbeholdt de geistlige, men som den første norske kongen lærte Olav Kyrre seg denne kunsten. Symeon av Durham skrev i sin krønike at Olav var svært interessert i å lese salmer, og at han også assisterte prester ved gudstjenester. Olav Kyrres eneste sønn, Magnus Berrføtt, tok over som konge da faren døde 1093 i Haukbø (moderne svensk Håkeby), Tanum i Båhuslen. Han ble senere begravd i Nidaros (Trondheim).

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Rangvaldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 144. Magnus III Olavsson, Berføtt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Sveinsdatter. Ingrid (datter av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 95.  Ragnhild HaraldsdotterRagnhild Haraldsdotter Etterslektstre til dette punkt (58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrød III Haraldsson, Crowan. Gudrød (sønn av Harald Svarte Gudrødsson og N.N Ragnfredsdatter) ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 145. Olof I Gudrödsson Bitling  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

  3. 96.  Gudrund NeversteinsdatterGudrund Neversteinsdatter Etterslektstre til dette punkt (59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre. Skule (sønn av Toste Jarl Godwinson og Judit Balduinsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 146. Aasulv Skulesøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 147. Ragnhild Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  4. 97.  Berljot HalvdansdatterBerljot Halvdansdatter Etterslektstre til dette punkt (60.Halvdan8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1016 , Vestfold; døde, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Finn Arnesson, Jarl. Finn (sønn av Arne Arnmodsøn og Tora Torsteinsdatter) ble født 1005 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1062, Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 148. Sigrid Finnsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 149. Ingebjørg Finnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1032 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  5. 98.  Ragnhild MagnusdatterRagnhild Magnusdatter Etterslektstre til dette punkt (61.Thorborg8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Ivarsson, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 150. Ragnhild Håkonsdatter, Sørum  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

  6. 99.  Sigurd GuttormssonSigurd Guttormsson Etterslektstre til dette punkt (62.Guttorm8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 151. Guthorm "Gråbard" Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

  7. 100.  Tora TorbrgsdatterTora Torbrgsdatter Etterslektstre til dette punkt (63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1024 , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Harald III Sigurdsson, Hardråde. Harald (sønn av Sigurd "Syr" Halftanson og Åsta Gudbrantsdatter) ble født 1015 , Stein, Hole, Buskerud; døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 152. Olav III Haraldsson, Kyrre  Etterslektstre til dette punkt ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.
    2. 153. Ragnhild Haraldsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

  8. 101.  Ogmund TorbergsønOgmund Torbergsøn Etterslektstre til dette punkt (63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Notater:

    Ogmund døde før sin far, dvs. tidligere enn 1050. Han var ikke lendermann.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtt saga:
«4. Svein het en mann, sønn til Harald Flette, dansk av ætt. Han var en veldig viking og en stor stridsmann, djerv som noen, en ættestor mann i sitt land. Han hadde vært med kong Håkon. Da Håkon var død, hadde Steigar-Tore ingen tro på at han kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, om han fikk makt over hele landet, på grunn av det han hadde gjort, og den motstand han hadde satt i verk mot kong Magnus. Så la Tore og Svein og deres venner opp råd, som etterpå fikk framgang, de reiste en flokk med den hjelp og det store mannskapet Tore hadde. Men fordi Tore da var en gammel og tungfør mann, tok Svein styringen over flokken og høvdingnavn. Denne planen var flere høvdinger med på. Den gjeveste av dem var Egil, sønn til Aslak fra Folland (i Kvernes på Nordmøre). Egil var lendmann, han var gift med Ingebjørg, datter til Ogmund Torbergsson og søster til Skofte fra Giske. Skjalg het en rik og mektig mann, som også kom med i flokken. ...»

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 154. Skofte Ogmundsøn, Giske  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1103, Roma, Italia.

  9. 102.  Jorunn TorbergsdatterJorunn Torbergsdatter Etterslektstre til dette punkt (63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv Stallere Uspaksson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 155. Brigida Ulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 103.  Arnbjørn TorbergssonArnbjørn Torbergsson Etterslektstre til dette punkt (63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 156. Jon Arnbjørnsson  Etterslektstre til dette punkt

  11. 104.  Jon ArnesønJon Arnesøn Etterslektstre til dette punkt (64.Gjertrud8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1033 , Giske, Møre og Romsdal; døde, Bjarkøy, Troms.

    Jon giftet seg med Ranveig Sigurdsdatter 1060. Ranveig (datter av Sigurd Toreson, Hund og Aud Snorresdatter) ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 157. Vidkun Jonson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068 , Bjarkøy, Troms; døde 1140, Bjarkøy, Troms.
    2. 158. Tora Jonsdatter, Bjarøy  Etterslektstre til dette punkt

  12. 105.  Ivar Eilivsson KviteIvar Eilivsson Kvite Etterslektstre til dette punkt (65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lensmann på Oppland

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 159. Håkon Ivarsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt

  13. 106.  Orm Jarl EilivssønOrm Jarl Eilivssøn Etterslektstre til dette punkt (65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1060, Oppland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Finnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 160. Agmund Ormsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Sverige.
    2. 161. Eiliv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 162. Ragna Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  14. 107.  Ulvhilde OlavsdatterUlvhilde Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (66.Olav8, 42.Harald7, 24.Gudrød6, 13.Bjørn5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1020 , Borg; døde 24 Mai 1071, Sachsen, Tyskland.

    Ulvhilde giftet seg med Ordulf von Sachsen 1042. Ordulf (sønn av Bernhard II von Sachsen og Eilica von Schweinfurt) ble født 1022 , Sachsen, Tyskland; døde 28 Mar 1072, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 163. Magnus von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1045 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Aug 1106, Sachsen, Tyskland.

  15. 108.  Magnus Olavsson, Den GodeMagnus Olavsson, Den Gode Etterslektstre til dette punkt (66.Olav8, 42.Harald7, 24.Gudrød6, 13.Bjørn5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1024; døde 1047.

    Notater:

    Magnus Olavsson (Norrønt: Magnús góði Ólafsson), også kjent som Magnus den gode, (født 1024, død 25. oktober 1047) var sønn av Olav Haraldsson, helgenkongen, og dennes frille Alvhild. Magnus var konge av Norge i tiden fra 1035 til 1047 og konge av Danmark i tiden fra 1042 til 1047. Harald Hardråde, onkel til Magnus, ble medkonge i 1046 og ble enekonge av Norge da Magnus døde.

    Familie/Ektefelle/partner: Thorborg Halvdansdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 164. Ragnhild Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt

  16. 109.  Håkon Eiriksson, LadejarlHåkon Eiriksson, Ladejarl Etterslektstre til dette punkt (67.Eirik8, 43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 998; døde 1030.

    Notater:

    Stattholder i Norge 1028 - 1030.

    Håkon ble innsatt til å styre farens del av Norge da denne i 1015 dro til England for å hjelpe Knud den Mektige. Han ble kort tid senere overrasket av Olav den Hellige, men fikk beholde livet og tillatelse til å dra til England. Han ble i 1028 igjen innsatt som jarl.

    Håkon giftet seg med Gunhild Burislawsdatter, of The Wenden 1029. Gunhild (datter av Boleslaw I "Chrobry" King of Poland og Tyre Haraldsdatter) ble født , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 165. Bothild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  17. 110.  Aaluf EinarsdatterAaluf Einarsdatter Etterslektstre til dette punkt (68.Bergljot8, 43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos Snorre Sturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.
    I C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker» og i «Rosensverdslektens forfedre» oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.

    Familie/Ektefelle/partner: Tord Folesøn. Tord døde 29 Jul 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 166. Gudrun Torsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  18. 111.  N.N EinarsdotterN.N Einarsdotter Etterslektstre til dette punkt (68.Bergljot8, 43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1010 , Melhus, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Sigurdson. Guttorm (sønn av Sigurd "Syr" Halftanson og Åsta Gudbrantsdatter) ble født 1000 , Ringerike, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 167. Sigurd Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

  19. 112.  Eiliv SkagessønEiliv Skagessøn Etterslektstre til dette punkt (69.Ingebjørg8, 43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

  20. 113.  Steinkil RagnvalsonSteinkil Ragnvalson Etterslektstre til dette punkt (71.Astrid8, 44.Njaal7, 27.Gunnhild6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1066.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Notater:

    Stenkilslekten etterfulgte Munsöslekten som konger av Sverige fra 1056 til 1125. Slekten ble etterfulgt av Sverkerslekten og Erikslekten.

    Stenkil var i slekt med den gamle kongeætten, og ble konge etter at Emund Slemme døde i 1060. Han arbeidet ivrig for kristendommens utbredelse i Sverige. I motsetning til sine foretredere samarbeidet han med representanter for kirken i Hamburg-Bremen, biskop Egino av Dalby og biskop Adalvard d.y. av Sigtuna. Stenkil forhindret den sistnevnte i å brenne ned hedningtemplet i Uppsala. Etter hans død utbrøt det en hednisk reaksjon i Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Maria Anundsdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 168. Inge Steinkilson  Etterslektstre til dette punkt døde 1111.

  21. 114.  Finn Håreksøn, TjøttaFinn Håreksøn, Tjøtta Etterslektstre til dette punkt (72.Hårek8, 45.Eyvind7, 27.Gunnhild6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Tjøtta, Nordland; døde, Tjøtta, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 169. Håkon Finnsøn, Tjøtta  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tjøtta, Nordland.

  22. 115.  Ulv Stallere UspakssonUlv Stallere Uspaksson Etterslektstre til dette punkt (73.Asdis8, 46.Rannveig7, 28.Grjotgard6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Stallar

    Familie/Ektefelle/partner: Jorunn Torbergsdatter. Jorunn (datter av Torberg Arnesøn og Ragnhild Erlingsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 155. Brigida Ulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  23. 116.  Olof I Gudrödsson BitlingOlof I Gudrödsson Bitling Etterslektstre til dette punkt (74.Gudrød8, 47.N.N7, 29.Rangfred6, 16.Erik5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Notater:

    "the dwarf"

    Olof giftet seg med Ingebjørg Håkonsdatter 1115. Ingebjørg (datter av Håkon Pålsson, Jarl og Helga Moddansdatter) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 170. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Afreca of Galloway. Afreca (datter av Fergus of Galloway og Elisabeth of England) ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 171. Gudrød IV Olofsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

  24. 117.  Mathilde von SachsenMathilde von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 978 , Tyskland; døde 4 Des 1025, Lothringen, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Ezzo von Lothringen. Ezzo (sønn av Hermann Pusillus og Heylwig von Dillingen) døde 21 Mai 1034, Lothringen, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 172. Richeza de Lorraine  Etterslektstre til dette punkt ble født 995 , Lothringen, Frankrike; døde 21 Mar 1063, Saalfeld, Thuringia, Tyskland.
    2. 173. Otto Herzog von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tyskland; døde, Tyskland.

  25. 118.  Otto of KärntenOtto of Kärnten Etterslektstre til dette punkt (76.Liudgard8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 948; døde 4 Nov 1004.

    Familie/Ektefelle/partner: Judith. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 174. Heinrich von Speyer  Etterslektstre til dette punkt døde 990.

  26. 119.  ReginlintReginlint Etterslektstre til dette punkt (77.Liudolf8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Konrad von Oenningen. Konrad (sønn av Konrad im der Ortenau og Judith) døde 20 Aug 997. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 175. Hermann II von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt døde 4 Mai 1003.
    2. 176. Kunizza von Oenningen  Etterslektstre til dette punkt
    3. 177. Ita von Oenningen  Etterslektstre til dette punkt

  27. 120.  Gerberge de BourgogneGerberge de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (78.Mahaut8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hermann II von Schwaben. Hermann (sønn av Konrad von Oenningen og Reginlint) døde 4 Mai 1003. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 178. Gisela von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Feb 1043.
    2. 179. Hermann II von Werl-Arnsberg  Etterslektstre til dette punkt døde 1036, Tyskland.

  28. 121.  Gerberga of Lower-LorraineGerberga of Lower-Lorraine Etterslektstre til dette punkt (79.Charles8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 27 Jan 1018.

    Familie/Ektefelle/partner: Lambert I de Louvain. Lambert (sønn av Reginar III de Hainault og Adela de Louvain) ble født 950; døde 12 Sep 1015, Florennes, Wallonia, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 180. Lambert II de Louvain  Etterslektstre til dette punkt ble født 990.
    2. 181. Matilde de Louvain  Etterslektstre til dette punkt

  29. 122.  Bertha RaolsdatterBertha Raolsdatter Etterslektstre til dette punkt (80.Mathilde8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Burgund, Frankrike; døde, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Robert II, le Pieux. Robert (sønn av Hugues Capet og Adelheid of Aquitaine) ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  30. 123.  Ermentrud von RoucyErmentrud von Roucy Etterslektstre til dette punkt (81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 955; døde 1002.

    Familie/Ektefelle/partner: Odo Wilhelm von Burgund. Odo (sønn av Adalbert de Ivrea og Gerberge de Mâcon) ble født , Lombard, Italia; døde 21 Aug 1026, Dijon, France. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 182. Agnes de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt døde 10 Nov 1068.
    2. 183. Gerberge de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt døde, Frankrike.
    3. 184. Renaud I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 990; døde 23 Aug 1057, Besançon, Doubs, Frankrike.

  31. 124.  Giselbert de RoucyGiselbert de Roucy Etterslektstre til dette punkt (81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Comte

    Familie/Ektefelle/partner: N.N de Poitiers. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 185. Ebles I de Roucy  Etterslektstre til dette punkt døde 11 Mai 1033, Frankrike.

  32. 125.  Friedrich I von LuxemburgFriedrich I von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1019, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Irmtrud vom Kinziggau. Irmtrud (datter av Heribert I vom Kinziggau og Irmentrud von Avalgau) ble født 972 , Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 186. Friedrich von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt
    2. 187. Giselbert von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Aug 1056, Tyskland.
    3. 188. Irmtrud von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt
    4. 189. Otgiva von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt ble født , Luxemburg; døde 21 Feb 1030, Flandern, Belgia.

  33. 126.  Robert II, le PieuxRobert II, le Pieux Etterslektstre til dette punkt (83.Hugues8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 27 Mar 972 , Orléans, Frankrike; døde 20 Jul 1031, Melun, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Frankrike

    Notater:

    King of France 996-1031, Duke of Burgundy 1002-1017.Også kalt for

    Til tross for Roberts ekteskapelige problemer som etter hvert betydde at han for en kort tid ble bannlyst av pave Gregor V (se nedenunder), var han likevel en hengiven katolikk, noe som ga ham kallenavnet . Han var svært musikalsk begavet og var utøvende som komponist og korsanger, skrev poesi, og gjorde sitt palass til et avsondret, religiøst sted hvor han dirigerte gudstjenester, morgenbønn og kveldsbønn i sine kongelige drakt. En annen side av hans fromhet var at han ikke tålte kjetteri og straffet de som ble oppfattet som kjettere nådeløst.

    Det kongedømme som Robert arvet var ikke stort, og i et forsøk på øke sin makt forsøkte han med stor tyngde å kreve et hvert stykke føydalt land som lå ubesatt og legge det inn under kronen. Det førte ofte til motkrav og krig. Hans invasjon av Bourgogne i 1003 ble forhindret og trakk ut. Det var ikke før i 1016 at han til slutt maktet å få kirken bak seg til å bli anerkjent som hertug av Bourgogne.

    Den fromme kong Robert II fikk få venner og mange fiender, inkludert sine egne sønner. Hans eldste sønn Hugo Magnus fikk en brå død i et opprør mot faren. Hans overlevende sønner, den kommende Henrik I av Frankrike og Robert I, hertug av Bourgogne, vendte seg også mot kongen i en borgerkrig for makt og eiendom. Kong Roberts hærstyrker ble beseiret og han trakk seg tilbake til Beaugency utenfor Paris.

    Robert døde mens han var i krig med sine sønner den 20. juli 1031 i Melun. Han ble gravlagt ved siden av sin tredje hustru, Constance av Arles (973-25. juli 1032), da hun døde året etter, i Saint Denis-basilikaen i Paris. Han ble etterfulgt av hans og Constances andre sønn, Henrik I.

    Familie/Ektefelle/partner: Bertha Raolsdatter. Bertha (datter av Conrad I, Den Fredfulle og Mathilde) ble født , Burgund, Frankrike; døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Constance de Provence. Constance (datter av Guillaume II de Provence et Arles og Adelaide dite Blanche d'Anjou) ble født 986 , Arles, Frankrike; døde 25 Jul 1032, Melun, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 190. Adèle de France  Etterslektstre til dette punkt ble født 1009 , Frankrike; døde 8 Jan 1079, Flandern, Belgia.
    2. 191. Robert I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1010 , Burgund, Frankrike; døde 18 Mar 1076, Fleurey sur Ouche, Burgundy, Frankrike.

  34. 127.  Hedwige de FranceHedwige de France Etterslektstre til dette punkt (83.Hugues8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Reginar IV de Hainault. Reginar (sønn av Reginar III de Hainault og Adela de Louvain) døde 1013, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 192. Beatrice de Hainault  Etterslektstre til dette punkt

  35. 128.  N.N von LothringenN.N von Lothringen Etterslektstre til dette punkt (84.Beatrix8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Berthold I von Diessen-Andechs. Berthold (sønn av Arnulf II von Bayern) ble født 940. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 193. Friedrich I von Diessen  Etterslektstre til dette punkt

  36. 129.  Dietrich I von ArlonDietrich I von Arlon Etterslektstre til dette punkt (84.Beatrix8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Richildis von Luneville. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 194. Adela von Oberlothringen  Etterslektstre til dette punkt

  37. 130.  Heinrich von SchweinfurtHeinrich von Schweinfurt Etterslektstre til dette punkt (85.Eilika8, 51.Mathilde7, 31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 18 Sep 1017.

    Familie/Ektefelle/partner: Gerberge vom Kinziggau. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 195. Eilica von Schweinfurt  Etterslektstre til dette punkt døde, Sachsen, Tyskland.
    2. 196. Judith von Schweinfurt  Etterslektstre til dette punkt
    3. 197. Otto von Schweinfurt  Etterslektstre til dette punkt døde 28 Sep 1057.

  38. 131.  N.N RagnfredsdatterN.N Ragnfredsdatter Etterslektstre til dette punkt (86.Rangfred8, 52.Erik7, 32.Ragnhild6, 18.Erik5, 8.N.N4, 4.Erik3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Harald Svarte Gudrødsson. Harald (sønn av Gudrød I Haraldsson og N.N of Islay) ble født 970 , Isle of Man, England; døde 1046, Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 198. Gudrød III Haraldsson, Crowan  Etterslektstre til dette punkt ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England.

  39. 132.  Ingrid SveinsdatterIngrid Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

    Familie/Ektefelle/partner: Olav III Haraldsson, Kyrre. Olav (sønn av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Brynjulfson. Svein (sønn av Brynjulv Helgessøn) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 199. Hallkattla Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

  40. 133.  Erik "Eiegod" SvendsonErik "Eiegod" Svendson Etterslektstre til dette punkt (87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Konge av Danmark 1095 - 1103.

    Erik herjet som ung i Østersjøen på mange vikingeferder.

    Da Svend Estridsen døde våren 1074, etterlot han seg mange sønner, men ingen av disse var født i lovlig ekteskap. Faste regler for tronfølgen fantes ikke. Den nye kongen skulle velges innenfor kongeslekten av bøndene på landstingene, man man kunne ikke være sikker på at "landene" valgte samme konge. Derfor så man i 1074 fremtiden i møte med uro og spenning.

    Etter at Erik hadde overlevd drapet på Knud II den Hellige i 1086, flyktet han til Sverige.

    Fra Snorre Sturlasson: Olav Kyrres saga:
    "5. Kong Svein Ulvsson døde sottedød ti år etter at begge Haralder hadde falt. Dernest var Harald Hein, hans sønn, konge i Danmark i 4 år, og så Knut, Sveins sønn, 8 år, og han er i sanning hellig. Så kom Olav, den tredje sønn til Svein, 8 år, så Eirik Gode, fjerde sønn til Svein, også i 8 år. Olav, Norges konge, ble gift med Ingerid, datter til Svein danekonge. Og Olav Sveinsson danekonge ble gift med Ingegjerd, datter til kong Harald, søster til Olav, Norges konge. Olav Haraldsson, som noen kalte Olav Kyrre (den rolige), og mange Olav bonde, fikk en sønn med Tora Jonsdatter. Han fikk navnet Magnus. Han var en vakker gutt og lovte godt; han vokste opp i hirden hos kongen."

    Etter Oluf Hungers død i 1095 ble Erik valgt til konge av Danmark. I de voldsomme politiske kampene hadde Erik stått klart og åpent på Knud den Helliges side. Han hadde også vært med i forsvaret av Knud i kirken i Odense hvor Knud ble drept. Etter kongemordet hadde han flyktet til Sverige, han tilhørte jo det tapende partiet. Når han likevel så kort tid etter borgerkrigen kunne velges til konge, er forklaringen at mange hadde bøyd seg for den gudsdom, som forutspådde den hungersnøden som hadde plaget landet. For å sikre seg at det ikke skulle gå like galt som under Harald Hén og Oluf Hunger, måtte han avlegge ed på at han ville overholde "kong Haralds lover". Erik lovet å straffe forbrytere og voldsmenn, og at skaffe hver mann hans rett. Derfor fikk han navnet Ejegod (ægóðr), dvs. "den alltid gode".

    Han sørget for at kong Knud ble helgenforklart.

    Erik støttet også Lunds domkirke, slik at denne ble sentrum for det nyopprettede nordiske erkebispedømmet.

    Hans regjeringstid utmerktes av gode skjørdeår og ble i senere kilder beskrevet meget positivt. En mer samtidig berettelse omtaler ham imidlertid som opphovsmann til urettferdige lover.

    I 1098 dro Erik på en lang pilgrimsreise til Syditalien. En islandsk skald skriver: "Det skal berettes, at fyrsten fikk lyst til å gå den lange vei til Roma for å venne sitt mannskap til (utlandets) herlighet; der så kongen Venezias velbeskyttede fredsland. Bror til fem hovedkonger gikk så til Bari, fyrsten ville støtte Guds rike, til gjengjeld ville Guds vennskap beskytte kongen. Fyrsten dro gjennom munkenes rike på sin trette fot, for sin sjels frelse." Bari i Apulien var takket være relikvier av den hellige Nikolaus blitt ett av tidens mest berømte valfardssteder.

    Allerede i 1103 beluttet Erik seg overraskende til å dra på valfart igjen, og denne gang var det selve det Hellige Land som lokket. Det var en farefull og meget langvarig reise. Han reiste med sin dronning og ett betydelig følge. Reisen fulgte den vanlige handelsruten østpå, med skip over Østersjøen, opp Dvina-floden til Russland, og herfra videre til Byzans. Her var keiseren først meget betenkelig til å slippe den nordiske vikingekonge inn i byen, men det endte med at han mottok ham hjertelig. Fra Byzans gikk reisen videre, men han ble angrepet av feber og bragt i land ved Baffa på Kypros, hvor han døde. Dronning Bodil sørget for sin manns begravelse og fortsatte deretter pilgrimsreisen, men nådde heller ikke Jerusalem. Like utenfor byen, på Oljeberget, bukket hun under for sykdom.

    Erik var gift med Bodil, og de fikk sønnen Knud Lavard.

    Han fikk dessuten flere frillebarn. Blandt disse kan nevnes Harald Kesja og datteren Benedikt som ble mor til den senere Erik Lam.

    Familie/Ektefelle/partner: Bothild Thorgautsdatter. Bothild (datter av Thorgaut Ulfson Fagrskinna og Thorgunna Vagnsdatter) døde 1103, Jerusalem, Israel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 200. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 201. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  41. 134.  Knud IV, Den HelligeKnud IV, Den Hellige Etterslektstre til dette punkt (87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

    Notater:

    Knud II den Hellige, frillesøn af Svend Estridsøn.

    Gift med dronning Edel (Adela), datter af greve Robert (»Friser«) af Flandern. Dronningen indgik efter Knuds død ægteskab med hertug Roger af Sicilien i 1092.
    Knud II den Helliges regeringstid: Knud II var i Sverige, da Harald Hén døde. Ved meddelelsen om dødsfaldet vendte han imidlertid straks hjem og sikrede sig kongeværdigheden. Kongen holdt stærkt på kronens ret. Han rensede farvandene for sørøvere (bl.a. »Blod-Egil«) og holdt venderne stangen. Knud II forsøgte også (forgæves) at afskaffe slaveriet, der i øvrigt eksisterede i Danmark til ind i 1300-tallet. Han ønskede formentlig at sikre kirkens indtægtsforhold ved indførelse af tiendebetaling, hvad der dog ikke lykkedes. Folket foretrak at afregne kontant for kirkelige ydelser. Kongen planlagde et togt til England (1085) med sin svoger og svigerfar. Disse planer vakte dog mildt sagt ikke jubel hos de danske storbønder, der skulle stille med skibe og mandskab; men de mødte alligevel op med omkring 1000 vikingeskibe, som ankrede op i Limfjorden. Formentlig på grund af stridigheder ved den danske sydgrænse, måtte Knud opholde sig dér hele sommeren. Til sidst sendte flådens høvdinge Knuds bror, Oluf, til ham for at opfordre ham til at tage afsted. Kongen arresterede imidlertid Oluf, og flåden kom ikke afsted. Næste forår udviste Knud under et ophold i Vendsyssel en mindre heldig opførsel over for befolkningen. Han måtte flygte, men blev i Odense Domkirke indhentet og dræbt af de ophidsede bønder.
    Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., (DAA 1898:224).

    Knud giftet seg med Adele van Vlaanderen 1081. Adele (datter av Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian og Gertrud von Sachen) ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 202. Cæcilia Knudsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 203. Ingegerd Knudsdatter af Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

  42. 135.  Signe AsbjørnsdatterSigne Asbjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (88.Asbjørn8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skjalm Hvide. Skjalm (sønn av Toke Trylle Hvide) ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 204. Asser Rig Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.
    2. 205. Ebbe Skjalmsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt døde 1151, Sorø, Danmark.

  43. 136.  Bothild HåkonsdatterBothild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (89.Håkon8, 54.Gyda7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 206. Thorgaut Ulfson Fagrskinna  Etterslektstre til dette punkt

  44. 137.  Toste Jarl GodwinsonToste Jarl Godwinson Etterslektstre til dette punkt (90.Gyda8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl I Northumberland

    Familie/Ektefelle/partner: Judit Balduinsdatter. Judit (datter av Baudouin V van Vlaanderen og Adèle de France) ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 207. Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  45. 138.  Harold GodwinsonHarold Godwinson Etterslektstre til dette punkt (90.Gyda8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 14 Okt 1066, Hastings, East Sussex, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge i England

    Notater:

    Haralds angelsaksiske navn var Godwinson, han var konge av England i 1066.
    Det var mange liebhabere til den engelske kronen. I sør satt hertug Vilhelm av Normandie og hevdet at han hadde Edvards tilsagn om å få overta hans rike, og paven støttet hans krav. Den som i første omgang gikk av med seieren, var likevel en innfødt jarl, Harald Gudinesson. Kong Edvard Confessoren overlot ham riket 05.01.1066, da han var døende. Harald ble umiddelbart kronet i Westminster. Paven bannlyste nå Harald for brudd på ed.
    Harald hadde en misunnelig bror, Tostig eller Toste, som syntes at han hadde like stor rett til kronen. Han søkte nå hjelp hos den norske kongen, og tilbød å støtte ham. Harald Hardråde hadde aldri glemt de arvekrav som også han kunne gjøre gjeldende på Englands trone. Og det var fristende å gripe sjansen. Danmark hadde han - iallfall tilsynelatende - oppgitt; han hadde fred med kong Svein, og inten farer truet derfra. Men ble han herre over både England og Norge, ville ikke Svein Estridsson ha store mulighetene for å stå seg. Da ville kong Knuts gamle nordsjørike kunne gjenoppstå under norskekongens scepter. Og utsiktene til at en ekspedisjon til England skulle kunne føre fram, var slett ikke dårlige. Arvekravet ga toget et anstrøk av legitimitet, som nok kunne vinne endel tvilere for hans sak. Han kunne regne med en viss tilslutning i England, særlig i de nordøstlige områdene, der det nordiske islettet var sterkt. Riktignok viste Toste seg her som en upålitelig informatør, oppslutningen om Harald ble langt dårligere enn det han forespeilet. Men Harald Gudinnesson kunne ikke mobilisere fullt ut mot Harald, han måtte holde et våkent øye med hertugen av Normandie, som gjorde åpenlyse forberedelser til en landgang.
    Harald på sin side gjorde også omfattende forberedelser som viser at han regnet med et stort felttog. Han satte seg først fast på Orknøyene, noe som ble desto lettere fordi den mektige Torfinn jarl nylig var død. Her trakk han sammen folk, og her plasserte han sin dronning, den russiske Ellisiv, og hennes to døtre. Så gikk han i land på kysten av Northumbria og vant flere seire i mindre slag, byen York var i ferd med å åpne sine porter for ham, da han selv nådde fram. Harald Hardråde lot seg overraske med en mindre avdeling og falt på jordene et stykke utenfor byen, ved Stamford bro den 25.09.1066. Harald Gudinesson selv fulgte ham i døden et par uker senere. Straks etter Harald Hardrådes fall måtte han dra i ilmarsj med sine menn sørover for å ta imot normannerne på kanalkysten. Det kom til slag ved Hastings den 14. oktober. Harald ble rammet av en pil i øyet og nedhugget. Liket kjentes igjen av hans elskede Edgyth Svanehals. Han ble jordet der, men senere flyttet til Waltham kloster.
    Edgyth var Haralds konkubine. Han ble ca. 1064 gift med Ealdgyth, datter til Elfgar og enke etter Griffits. Dette var et politisk ekteskap.
    Harald var den siste anglosaksiske konge av England. Normannerhertugen ble hans arvtager.

    Familie/Ektefelle/partner: Edith Ælfgarsdatter. Edith (datter av Ælfgar og Ælfleda) ble født , Mercia, Kongedømme, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 208. Gyda Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , England; døde, Kiew, Ukraina.

  46. 139.  Svend IV Estridsen UlfsonSvend IV Estridsen Ulfson Etterslektstre til dette punkt (91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1020; døde 29 Apr 1074, Roskilde, Sjælland, Danmark.

    Notater:

    Konge av Skåne 1042 - 1047.
Konge av Danmark 1043 (1047) - 1076.
    Sven var sønn til Ulv jarl, men angis oftest med sin mors navn, Estrid, som var datter til danekongen Sven Tjugeskjegg.
    Han hadde blitt oppdratt i England, hvor Knud den Store nærmest hadde holdt ham som gissel for hans far Ulv, mens denne var stattholder i Danmark. Senere hadde han vært i Sverige hvor hans mor eide meget gods og gjorde tjeneste hos Anund Jakob i tolv år. Svend hadde derfor slekt og venner i både Danmark, Sverige og England. Han var også velhavende, men hadde ikke evne til å skape et parti som kunne støtte ham i hans arvekrav etter Hardeknud. Denne hadde utnevnt ham til jarl over Jylland
    Svend oppsøkte kong Magnus den Gode på møtestedet ved Göta elv og lovet ham troskap. Til gjengjeld innsatte Magnus Svend som jarl over Danmark, slik hans far Ulv i sin tid hadde vært.
    Hans ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift tre ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons «rettmessige dronning». Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d. e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svend synes ikke å ha etterlatt seg «ekte» sønner.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
«22. Svein het en mann, sønn til Ulv jarl, som var sønn til Torgils Sprakalegg. Sveins mor var Astrid, datter til kong Svein Tjugeskjegg. Hun var søster til Knut den mektige på farssiden og til sveakongen Olav Eiriksson på morssiden; deres mor var dronning Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Svein Ulvsson hadde da lenge holdt seg hos sveakongene, frendene sine, helt siden Ulv jarl, hans far, falt, slik som det er fortalt i Knut den gamles saga at han lot drepe Ulv jarl, sin måg, i Roskilde; derfor hadde Svein ikke vært i Danmark siden. Svein Ulvsson var en framifrå vakker mann; han var stor og sterk, en stor idrettsmann, ordhag og veltalende. Alle som kjente ham, sa at han hadde alle de egenskaper som pryder en god høvding. Svein Ulvsson kom til kong Magnus da han lå i Götaelv som før er skrevet. Kongen tok vel imot ham. Det var mange som talte hans sak, for Svein var en vennesæl mann. Han tale også selv sin sak for kongen, fagert og ordhagt, og det ble til det at Svein gikk i tjeneste hos kong Magnus og ble hans mann. Siden talte kongen og Svein om mange ting i enrom.»
    Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svend skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge.
    De skånske bønder sluttet seg straks til Svend og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. Svend beholdt deretter tronen så lenge han levde.
    Svend ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Om hans dødsår har det hersket uenighet.

    Familie/Ektefelle/partner: Ranveig Tordsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 209. Ingrid Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.
    2. 210. Erik "Eiegod" Svendson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.
    3. 211. Knud IV, Den Hellige  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

  47. 140.  Asbjørn Ulfsen, SprakaleggAsbjørn Ulfsen, Sprakalegg Etterslektstre til dette punkt (91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1025 , Danmark; døde 1086, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 212. Signe Asbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  48. 141.  Thorgaut Ulfson FagrskinnaThorgaut Ulfson Fagrskinna Etterslektstre til dette punkt (92.Bothild8, 56.Gunhild7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hirdjarl

    Notater:

    Thrugot (Thrund) Fagerskinna var dansk hird (jarl) og jydsk stormann.

    Han var kong Svend II Estridssons hirdstyrer og var med ham 09.08.1062 i slaget utenfor Halmstad.

    Han tilhørte senere Knud II den Helliges parti.

    I sin beretning om slaget mot jomsvikingene har Saxo fjernet Vagn Åkesons navn. En mulig grunn til dette kan ha vært at helten fra Hjørungavåg har vært et symbol for den såkalte Thrugot-slekten, som i sin tid rommet viktige motstandere til erkebiskop Absalon som var Saxos oppdragsgiver.

    De mest fremtredende medlemmene var de to første erkebiskopene i Lund, Asser og Eskil, som hadde embetet sammenhengende fra 1104 til 1177. Om erkebiskop Assers far og onkel heter det i Knytlingesagaen:

    "þeir váru kallaðir Þorgunnusynir. Þorgunna, móðir þeira var dóttir Vagns Ákasonar."

    Betegnelsen "Þorgunnusynir" bekreftes av Necrologium Lundense, hvis eldste del stammer fra Assers tid, der Assers far kalles Sven Thrugunnu sun. Svens far Thrugot (Þorgautr) var ifølge Knytlingesagaen og Saxo også far til Bodil, som var gift med kong Erik I Eiegod. Gjennom Bodil var Thrugots etterkommere nært beslektet med de etterfølgende danske kongene. Mye tyder på at Asser og hans slekt spilte en viktig rolle ved opprettelsen av det nye erkebispesetet for Norden i 1104, og at Asser og brorsønnen Eskil var sentrale aktører i maktspillet i Norden inntil 1170-tallet.

    Familie/Ektefelle/partner: Thorgunna Vagnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 213. Bothild Thorgautsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1103, Jerusalem, Israel.

  49. 142.  Asser Rig HvideAsser Rig Hvide Etterslektstre til dette punkt (93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejede Fjenneslev Lod kirkerne i Tveje Merløse & Fjenneslev bygge Grundlagde Sorø Kloster Døde i Sorø Kloster * ca.1100 † Fjenneslev 1151 Begravet Sorø Kloster

    Familie/Ektefelle/partner: Inger Eriksdatter. Inger (datter av Erik av Falster og Cæcilia Knudsdatter) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 214. Ingefred Asserdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 215. Esbern Snare Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

  50. 143.  Ebbe Skjalmsen HvideEbbe Skjalmsen Hvide Etterslektstre til dette punkt (93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejer Knardrup, Ganløse Lod trækirke i Bjernede bygge Medstifter Sorø Kloster Bjernede rundkirke havde en forgænger i Pedersborg

    Må have ejet en stor del af Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som arvingerne ses at have andele af i 1190’erne. Formodentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han fik bygget en trækirke. Havde hus i Roskilde (Sømme H.). Ægtefællen skænkede ved sin død Sorø Kloster Sasserbro Mølle (Alsted S., Alsted H.). - Vidne for kong Erik III Lam (udateret). Varetog med broderen Asser stiftelsen af Sorø Kloster. Nær og betydende rådgiver for kong Sven III Grate. Ifølge Saxo gjorde Sven intet uden at rådføre sig med Ebbe, hans rolle er tilsvarende fremstillet i den islandske Knytlingasaga. I borgerkrigens start sat til at vogte Roskilde for Sven og holdt her byen mod kong Knud V Magnusen. Senere brændte Knud hans hus i byen af.
- Identificeres ofte med Ebbe af Bastrup, der vidnede for kong Niels 1104/34. Deraf følger den antagelse, at Ebbe var borgherre på det endnu eksisterende Bastruptårn. Identifikationen er mulig. Ebbes efterkommere ejede en del gods i områder nær Bastrap (se afsnit om gods). Men der kan kun være tale om en antagelse, Ebbe var et almindeligt anvendt navn. 
I DAAs stamtavle Hvidelinjen under Galen fra 1893 stamfar til denne.

    På 1515-frisen nævnes sønnesønnen Peder Pedersen. Både sønnesøn og den heraf afledte søn, Peder, kendes kun fra frisen, hvilket ikke er nok til at sandsynliggøre deres eksistens.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 216. Gyde Ebbesdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 217. Sune Ebbesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sorø, Danmark; døde 1186, Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark.


Generasjon: 10

  1. 144.  Magnus III Olavsson, BerføttMagnus III Olavsson, Berføtt Etterslektstre til dette punkt (94.Olav9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Beskrivelse
    Magnus tilnavn Berrføtt eller Barfot, fra berfættr eller berleggr, er noe uklart. Snorre Sturlason skriver i Magnus Berrføtts saga at det kom av at kongen og mange av mennene hans i Vesterlandene hadde tatt opp skikken og klesdrakter derfra med å gå «med bare legger på gata og hadde korte trøyer og kapper». Noen forskere mener at denne norrøne referansen er den første historiske kilden til den senere skotske kilten. En annen forklaring gitt er at han foretrakk å ri barfot, slik irene gjorde, uten sko.
    Han er i moderne tid blitt beskrevet som den siste vikingen av de norske kongene. Samtiden ga ham et annet tilnavn som er tilsvarende klart, Styrjaldar-Magnus, med andre ord Krigs-Magnus. Selve døpenavnet Magnus betyr stor og kommer fra den frankiske keiseren Karl den stores latinske navn Carolus Magnus.
    Magnus Olavsson tok lite etter faren. Derimot synes han mer lik bestefaren, Harald Hardråde. Snorre Sturlason synes ikke å ha fått et klart bilde av kongen i Magnus Berrføtts saga. At han var mer stridslysten enn faren er åpenbart. Snorre bruker flere episoder som viser at kongen var sta og lite villig til å inngå kompromisser. Snorre gir hentydninger på at han var gretten av natur og lite talefør. Av utseende var han lettgjenkjennelig, stor, kraftig og med skulderlangt, silkegult hår. Han var høyere enn andre menn, slår Snorre fast, men da høyden hans merkes på Mariakirken i Nidaros er han mindre enn både Harald Hardråde og Olav Haraldsson. Muligens er høyden symbolsk ment fra Snorres side i sin vurdering av de tre kongene.
    Ved det nordiske fredsmøtet i 1101 ved Konghelle i norske Båhuslen, nå Kungälv i Sverige ble de tre nordiske kongene priset for sine dyder; Inge Stenkilsson den eldre, svenskekongen var størst, sterkest og mest høvdingelik mens Erik Eiegod, danskekongen, var absolutt vakrest. De superlativer som ble avsatt for norskekongen var at han så mest djerv og mest rask ut! Skjønt de var egentlig alle vakre, store og gjæve menn som talte godt for seg, skynder Snorre seg å legge til.
    Kongevåpenet
    Se Norges riksvåpen.
    Magnus Berrføtt var ifølge Snorre den første norske kongen som brukte løvevåpen. Han skriver at Magnus brukte en rød silkeskjorte med en løve innsydd foran og bak i gul silke, og han bar et tilsvarende rødt skjold, «og på det var det innlagt en løve i gull (gulli leo)». Men historikeren Gustav Storm konkluderte i 1894 med at Snorre bare beskriver kongevåpenet på Snorres egen tid dvs. ca. 1220. Eldre håndskrifter omtaler ikke at Magnus Berrføtt brukte løven.
    Norges konge
    Magnus Berrføtt ble tatt til Norges konge i Viken da Olav Kyrre var bilagt, men i Opplandene satt den aldrende stormannen Tore på Steig i Gudbrandsdalen som ble kallt Steigar-Tore. Han hadde sønnen til Magnus Haraldsson, bror til Olav Kyrre, til fostring. Håkon Torefostre ble han kallt, da en ung mann på knapt 25 år. Tore fikk Håkon erklært som konge i Opplandene. Deretter dro de til Trøndelag og på Øretinget krevde de kongsnavn og delt rike, slik som Harald Hardråde og Magnus Olavsson en stund hadde.
    Trønderbøndene var ikke lystne på enda en konge, men på Tores råd ga Håkon det ene valgløftet etter det andre: han ville fjerne landøreavgiften og andre retterbøter, og når han i tillegg også ville frata dem plikten med å gi kongen julegaver gikk trønderne med på å gi ham kongsnavn.
    Lokalt opprør
    Magnus Berrføtt hadde den vakreste hæren som var å få i Norge, skrev Snorre Sturlason.
    Om høsten kom Magnus Berrføtt til Trøndelag med syv langskip, la til ved kongsgården i Nidelven og var ikke blid. Trønderne hadde tatt en slektning av ham som medkonge og tillegg fratatt ham rettigheter og inntekter som han mente han hadde krav på. Kong Magnus nektet kategorisk å godkjenne ordningen eller opprørskongen. Tore fikk høre at kong Magnus var i Nidaros og fikk fraktet Håkon dit, men de følte seg truet av kongens nærvær og hær og reiste hastig av sted igjen. Kort tid etter var Håkon på rypejakt på Dovrefjellet, men ble syk på fjellet og døde.
    Håkon Toresfostre fikk ingen egen saga av Snorre, og representerte kun et lokalt, uforløst opprør mot den rettmessige kongen, Magnus Berrføtt. Fosterfaren Tore og en alliert danske ved navn Svein Haraldsson hadde ingen tro på at de kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, skriver Snorre, på grunn av den motstanden de hadde satt i verk mot kongen. De satte ut på et desperat plyndringstokt nordover langs kysten. De vant et slag mot trønderne ledet av lendmannen Sigurd Ullstreng, og dro deretter nordover da kong Magnus seilte etter dem. De kom så langt nord som til Bjarkøy i Hålogaland, brente gården og røvet løsøre. Hærstyrken til Magnus Berrføtt fikk endelig fatt i dem og klynget dem opp i et tre.
    Snorre nevner at Steigar-Tore var gammel, stor og tung av fedme. Da han ble hengt ble halsen slitt av, og kroppen falt til jorda. «Vonde er vonde råd,» sa han på veg mot galgen. Deretter kunne kong Magnus sikre freden for landet og «ødela for alle ransmenn».
    Krig mot Danmark og Sverige
    Da Håkon var død kunne Magnus vende blikket mot utlandet. Som farfaren hadde gjort før ham lot han rene plyndringstokter fylle statskassen. Fra Viken seilte han sør til Halland i Danmark og herjet vidt og bredt. «Der brente han Viskadalen og flere andre bygder. Han vant mye gods der og fór siden tilbake til sitt rike,» skriver Snorre.
    Fienden i hast ble jaget;
    hordekongen svidde av hus.
    Høyt steig flammer i vinden.
    Viskdalske enker fikk våke.[3]
    Ved utløpet av Göta älv møttes de tre nordiske rikene. Her hadde de politiske forholdene vært ustabile i mange år og grensene aldri blitt skikkelig fastlagt. I 1097 rykket Magnus Berrføtt inn i Götaland med «en stor og vakker hær» for å sikre den norske grensen og for å pasifisere områdene langs den økonomisk viktige ferdselsåren. Han red rundt med hæren og herjet og brente inntil lokalbefolkningen svor troskap til ham. Ved den store innsjøen Vänern lot han bygge en borg av torv og tømmer og grov en vollgrav rundt. Her etterlot han en garnison på 300 mann med forråd, ledet av Finn Skoftesson og Sigurd Ullstreng, før han dro tilbake til Viken.[4]
    Da isen festet seg på innsjøen kom svenskekongen med en stor hær. Han krevde at nordmennene skulle overgi seg, men de avviste tilbudet. Først etter at svenskene hadde fylt diket og dratt i stykker befestningen overga nordmennene seg. Uten våpen og ytterklær dro de ydmyket tilbake til Norge. Om våren dro kong Magnus igjen tilbake til Sverige for å herje og brenne. Da de kom på østsiden av Göta älv ved Foksene, nå Fuxerna i Lilla Edets kommun, kom de i kamp med en svensk hær. Nordmennene var underlegne og tok til slutt til flukten. Svenskene fulgte etter og drepte de som de kom over, men Magnus Berrføtt greide med nød og neppe å slippe unna.[5]
    Fred og bryllup
    Sommeren 1101 ble det avtalt stevne mellom de tre nordiske kongene ved Konghelle i norske Båhuslen. De ble enige om at grensene skulle være som under rikene til fedrene deres. Magnus oppnådde intet på hærferden til Sverige, men han fikk ekte datteren til svenskekongen, Margret Ingedatter (1085–1130). Hun blir siden kalt for Margret Fredskolla (Fredskvinne), på svensk kalt Margareta Fredskulla. De fikk ingen barn sammen, og hun ble siden gift med Nils Sveinsson, sønn av Svein Estridsson av Danmark. Til tross for grensetvisten til en viss grad ble ordnet på fredsmøtet skulle det strategiske området forbli et tvisteområde i flere hundre år i nordisk historie.
    Margret Fredskolla kom østfra med stort følge til Norge. Magnus hadde allerede noen barn, nevner Snorre tørt, og lister Øystein, født av en navnløs og «lite gjæv mor»; Sigurd, født av Tora; og Olav, født av Sigrid Saksedatter fra Strinda i Trøndelag, og denne frillen var gjæv nok. Han hadde også en datter, Ragnild Magnusdatter, som enkelte steder oppgis å være født av Margret Fredskolla, men det er neppe riktig da datteren må være født rundt 1090.
    Første hærferd til Vesterøyene 1098–1099
    Erobringen av Irskesjøen


    Konge med sverd fra et sett utskårete norrøne sjakkbrikker fra middelalderen som er funnet i Lewis på Hebridene.
    Etter at Harald Hardråde falt i slaget ved Stamford Bridge i 1066 og den påfølgende normanniske erobringen av England ga de danske og norske kongehusene opp å hevde norrøne rettigheter til landet. Danmark la planer om et tokt en gang på 1080-tallet, men det ble aldri realisert, og Norges interesse gikk uansett mer mot Skottland, Irland og de ytterste øyene hvor det allerede var en stor norsk befolkning.
    På slutten av 1000-tallet var det uro og splid i området Lothlend (Laithlinn og senere kalt for Lochlainn) som den irske forskeren Donnchadh Ó Corráin har argumentert for betydde de norrøne, selvstyrte bosetningene på skotskekysten. På Orknøyene lå de to jarlene Pål og Erlend i strid med hverandre. Det var indre stridigheter mellom norrøne og irske høvdinger på Irland. Etter at Godred Crovan, konge av Man, døde i 1095 ble det borgerkrig på øya i Irskesjøen. Øya ble i tillegg truet fra Irland. Det var gode grunner til å hevde norsk råderett og overherredømme over de norrøne områdene. Kong Magnus hadde etter all sannsynlighet storslåtte planer om et norsk imperium rundt Irskesjøen: Alle de norrøne småkongene skulle svare til ham og Norge. I 1098 hadde Magnus med seg «en stor og vakker hær og gode skip» ut av landet. Han tok Orknøyjarlene til fange, og lot sin unge sønn Sigurd styre i sitt navn.
    Deretter dro han videre til Suderøyene (Hebridene) hvor han satte seg i respekt med å brenne og herje. Magnus lot hæren seile videre fra Ljodhus (Lewis) til Ivist (North Uist), Tyvist (Tiree), Myl (Mull) og klosterøya Iona som var senter for kultusen knyttet til den hellige Columba. Magnus besøkte kirken før han dro videre til Il (Islay) for å brenne der, dro så til Saltire (Kintyre) og herjet på begge sider før han satte opp en provisorisk festning på øya Bute i en bukt som har det norrøne navnet Rothesay og som lå strategisk mot det skotske fastlandet. Festningen var sannsynligvis bygd på samme måte som den borgen han fikk reist i Sverige. Etter at hans Irskesjø-imperium falt sammen ble borgen overtatt og utbygd av skottene, men ble faktisk angrepet av nordmenn i 1230 og gjenerobret i 1262 etter tre dagers beleiring og med stort mannefall før den igjen ble etterlatt for godt. Festningen står fortsatt og har navn etter stedet, Rothesay Castle.
    Konge av Man
    Etter å ha plassert mannskap og forsyninger i Rothesay dro han videre med 160 skip til den viktige øya Man midt i Irskesjøen. Han ankret sannsynligvis først opp i den gode skipshavna Peel. De norrøne og gæliske øyboerne underkastet seg norskekongen, kanskje det skjedde ved Tingvollen, dagens Tynwald hvor det fortsatt holdes ting etter gammel norrøn skikk. Etter lengre tids indre strid på Man var kanskje norskekongens ankomst ønsket. Avdøde Godred Crovans sønn Olav aksepterte norskekongens overherredømme. Biskopen i Peel på Man var underlagt erkebiskopen i Nidaros, og øya hadde lenge svart til Norge, unntatt en kort periode hvor de betalte skatt til kong Johan av England.
    Kongelisten for Man viser at Magnus II av Man (1095–1102), det vil si kong Magnus III av Norge, etterfulgte Godfred IV av Man (1079–1095), og en Lagman av Man (1102–1104) etterfulgte kong Magnus igjen.


    Peel Castle utenfor byen Peel på Man dekket Irskesjøen mot Irland og Skottland.
    I henhold til den lokale Krøniken om kongene av Mann og Øyene seilte kong Mangus først til St. Patricks øy utenfor Peel: «...han kom for å se det sted hvor manxmennene hadde kjempet en kort tid med hverandre, ettersom mange av kroppene til de døde lå fortsatt ubegravd. Da han så hvor vakkert landet var, det ga glede for hans øyne og han bestemte seg for å bo der. Han bygde de festninger der som til denne dag bærer hans navn. Han befalte at mennene fra Galloway skulle kutte ned trær for byggingen av festningene...»
    Den dag i dag står Peel Castle utenfor Peel, i dag av stein, men første gangen hurtig bygd med trestolper i den naturlige omkretsen som øya ga. Utgravninger i 1947 har avslørt hulrom fra trestokkene. Selve navnet Peel synes å være avledet fra pæler. Festningen var en nødvendighet, både for å kunne kontrollere befolkningen og for å sikre et trygt sted. Lokale historikere mener at det som i dag er middelalderfestningen Castle Rushen i Castletown, som senere ble øyas hovedstad fram til moderne tid, ble også første gang reist av kong Magnus på tilsvarende vis som på Rothesay. Festningen lå på et strategisk sted der den kunne vokte og beskytte munningen til elven Silverburn River.
    Etter kampanjen sørover returnerte kongen til Man og ble der vinteren over. Krønikene til kongene av Mann og Øyene gjør det klart at Peel Castle ble residens og senter for de norrøne kongene av Mans administrasjon helt fram til midten av 1200-tallet.
    Wales
    Fra Man dro han mot Bretland (Wales og sørvest-England) og gikk i land ved Ongulsøysundet (Menai Strait mellom Wales og Anglesey) hvor den norske hæren kom i kamp med hærstyrken til normannerne Hugh av Montgomery og Hugo av Avranches. Det ble en hard strid. Huge Prude, som Snorre kaller den førstnevnte Hugo er brynjekledd. Både kong Magnus og en hålogalending skøt hver sin pil mot ham, begge pilene traff, men den ene bøyde unna på rustningen, mens den andre gikk inn i øyet og ut på motsatt side. Høflige kronikører regnet den siste pilen å komme fra kongen selv. Den norske hæren vant seier, og kong Magnus la dermed under seg Ongulsøy (Anglesey) nord for Wales, slår Snorre fast, men det var nok mer et mindre slag som ikke betød erobring for Norge.
    Derimot betød det erobring for en walisisk konge, Gruffudd ap Cynan, konge av Gwynedd i nordlige Wales fra 1075 til 1135. Som sønn av en waliser vokste han opp i det norrøne Dublin hos sin mor, datter av den norrøne Sigtrygg Silkeskjegg. Da kong Henrik I av England tok over Wales besluttet Gruffudd å kreve sin arv. Hans to første militære forsøk var mislykkede, men det tredje forsøket var vellykket. Han hadde med seg en hær bestående norrøne og irske hærmenn. Først erobret han Anglesey, deretter Gwynedd. Med seg som støttespiller var Magnus Berrføtt og hans hær. Det er mulig, slik engelske historikere antyder, at Gruffudd aksepterte å være vasallkonge under kong Magnus som motytelse for militær hjelp.


    Magnus Berrføtt lar skipet sitt dra over Kintyre.
    Skottland
    Nordmennene dro så nordover til Skottland og forhandlet med skottekongen, ikke med kong Malcolm som Snorre skriver, men med kong Etgair mac Maíl Coluim (Edgar av Skottland). Skottekongen var ikke sterk nok til å hevde seg og inngikk forlik. Avtalen var at kong Magnus skal ha alle de norrøne øyene vest for Skottland som lå slik at man kan seile mellom dem og fastlandet sittende ved roret. Det var neppe store tapet for kong Etgair fordi han hadde liten eller ingen autoritet i dette området uansett. Men norskekongen tok skottekongen ved nesen da han kom til Saltire: han lot skipet sitt bli dratt over eidet mellom East Loch Tarbert og West Loch Tarbert mens han selv satt ved roret. Dermed er alt land til babord norsk.
    Om vinteren satt kong Magnus på Suderøyene (og Man) og lot mennene seile rundt og binde øyene under Norgesveldet. Han giftet bort sønnen Sigurd til datteren til irskekongen Muircheartach som Snorre kaller for Myrkjartan, rimelig nok for norrøne ører. Om sommeren 1099 dro kong Magnus, sannsynligvis vel fornøyd, tilbake til Norge. Grunnlaget for et norsk imperium rundt Irskesjøen var tilsynelatende godt befestet.
    Andre hærferd til Vesterøyene 1102–1103
    I 1102 dro kong Magnus igjen fra landet med «den vakreste hæren som var til i Norge». Hensikten var å ytterligere befeste riket hans ved Irskesjøen. Denne gangen skulle Irland erobres. De betydeligste norske stormennene fulgte ham: Sigurd Ranesson og broren hans, Ulv Ranesson, Vidkunn Jonsson, Dag Eilivsson, Serk fra Sogn, kongens stallare Øyvind Olboge og mange andre. På Orknøyene fikk han med seg sønnene til Erlend jarl, Erling og Magnus Erlendsson, og ytterligere skip og mannskap. Ved kysten mot Skottland flyktet Magnus Erlendsson ved å hive seg i sjøen og fant beskyttelse hos skottekongen. Hæren seilte videre til Irland og fikk med seg kong Myrkjartan. Sammen erobret og befestet de Dublin og landområdene rundt, Dublinskir. Om våren dro den norske hæren nordover i Irland til området Ulster, holdt mange slag, forteller Snorre, og vant «mesteparten av landet».
    Med østsiden av Irland passivisert og delt mellom kong Magnus og kong Myrkjartan var det på tide å dra tilbake til Norge igjen, men vegen var lang og hæren stor. Irskekongen lovte å skaffe slaktefe og de ble enig om avleveringsdagen, men da dagen kom var kjøttet fortsatt ikke framme. Utålmodig valgte kong Magnus, slik Harald Hardråde gjorde før slaget ved Stamford Bridge, å gå i land med en mindre hærstyrke for å orientere seg. Øyvind Olboge advarte kongen: «Konge, hva mening har du med denne ferden? Uvarsomt synes jeg du farer fram; du vet at irene er svikefulle.»
    Snorre forteller at irene i stort antall overfalt nordmennene, og for hver som blir drept kom en ny i dennes sted, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. En del ble sendt i forvegen for å beskytte tilbaketrekningen, ledet av Torgrim Skinnlue fra Opplandene, men de kastet skjoldet på ryggen og flyktet. Atter opplevde kong Magnus svik fra Oppland. Da er resten av hæren ille ute. «Umandig skilles du fra kongen din,» ropte kong Magnus etter ham. Han får selv et spyd gjennom lårene, knekker det med hendene, men deretter et hogg av ei øks mot halsen og falt. Sammen med ham døde også mange norske stormenn, og det er en fattig trøst at Snorre nevner at enda flere irer falt og at Vidkunn Jonsson drepte ham som drepte kongen.
    Ettermæle
    Ulster-annalene noterer kort for året 1103: Maghnus ri Lochlainni do marbad for chreich i nUlltaib – «Magnus, konge av Lochlainn, ble drept på et tokt i Ulster».
    Etter at norskekongen involverte seg i Irskesjøen skiftet Lochlainn mening. Fra å være skotskekysten, de ytre øyene og kanskje Man, betød det nå Norge.
    Med Magnus Berrføtts død lå hans imperium rundt Irskesjøen i ruiner. Han ble 30 år gammel og hadde styrt Norge i ti år, slår Snorre fast. I hans dager var det gode tider med fred innenlands, men folk hadde det slitsomt og leidangsferdene hans til Irskesjøen var kostbare. Mot sine egne var han vennesæl, men bøndene var mindre begeistret, og Snorre synes heller aldri å ha hatt altfor store tanker om ham, skjønt han siterer at «konger har man til ære og ikke til et langt liv».

    Familie/Ektefelle/partner: Irsk Kvinne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 218. Harald IV Magnusson Gille  Etterslektstre til dette punkt ble født 1103 , Irland; døde 13 Des 1136, Bergen, Hordaland.
    2. 219. Øystein Magnusson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1088; døde 29 Aug 1122, Hustad, Fræna, Møre og romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Saxesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Tora. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 220. Sigurd Magnusson, Jorsalsfare  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Margret Fredkulla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 145.  Olof I Gudrödsson BitlingOlof I Gudrödsson Bitling Etterslektstre til dette punkt (95.Ragnhild9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Notater:

    "the dwarf"

    Olof giftet seg med Ingebjørg Håkonsdatter 1115. Ingebjørg (datter av Håkon Pålsson, Jarl og Helga Moddansdatter) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 221. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Afreca of Galloway. Afreca (datter av Fergus of Galloway og Elisabeth of England) ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 222. Gudrød IV Olofsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

  3. 146.  Aasulv Skulesøn, ReinAasulv Skulesøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 223. Guttorm Aasulvsøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 224. Sigrid Aasulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  4. 147.  Ragnhild SkulesdatterRagnhild Skulesdatter Etterslektstre til dette punkt (96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Orm Sveinsson, Kryplingeorm. Orm (sønn av Svein Sveinsson og Ragna Ormsdatter) døde 1040. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 225. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 226. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  5. 148.  Sigrid FinnsdatterSigrid Finnsdatter Etterslektstre til dette punkt (97.Berljot9, 60.Halvdan8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Orm Jarl Eilivssøn. Orm (sønn av Eiliv Ragnvaldsson, Jarl og Ragnhild Håkonsdatter) døde 1060, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 227. Agmund Ormsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Sverige.
    2. 228. Eiliv Ormsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 229. Ragna Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  6. 149.  Ingebjørg FinnsdatterIngebjørg Finnsdatter Etterslektstre til dette punkt (97.Berljot9, 60.Halvdan8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1032 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Torfinn Sigurdsson. Torfinn (sønn av Sigurd Digre Lodvesson og Donada Malcomsdatter) døde 1065, Birsay, Orkney, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 230. Pål Torfinnsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland.

  7. 150.  Ragnhild Håkonsdatter, SørumRagnhild Håkonsdatter, Sørum Etterslektstre til dette punkt (98.Ragnhild9, 61.Thorborg8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Torfinnsson, Jarl. Pål (sønn av Torfinn Sigurdsson og Ingebjørg Finnsdatter) ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 231. Håkon Pålsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.
    2. 232. Herborg Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  8. 151.  Guthorm "Gråbard" SigurdsonGuthorm "Gråbard" Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (99.Sigurd9, 62.Guttorm8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 233. Tora Guttormsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fluberg, Oppland.

  9. 152.  Olav III Haraldsson, KyrreOlav III Haraldsson, Kyrre Etterslektstre til dette punkt (100.Tora9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Olav Kyrre (født ca. 1050, død 1093) var sønn av Harald Hardråde. Han var med i hæren til Harald Hardråde da han dro til England, men var ikke med i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Da han kom hjem til Norge året etter, ble han innsatt som konge sammen med broren sin, Magnus. Magnus døde allerede i 1069, og Olav ble da konge alene. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige. Hovedkilden til hans liv er Olav Kyrres saga i Snorres Heimskringla.
    Olavs regjeringstid ble da også en fredelig tid for kongeriket. Han inngikk forlik både med danskekongen Svend Estridssøn og med Vilhelm Erobreren som da var konge i England, og klarte å holde landet utenfor konflikter med andre land og makthavere. Fordi regjeringstiden hans var så fredelig, er det lite stoff om ham i sagaene. Dette betyr ikke at det ikke skjedde mye viktig i den tiden han var konge. Det var tvert imot en tid som var preget av at kongemakten, staten og rettsorganisasjonen ble sterkere. En indikasjon på dette er at hirden i kongsgården ble fordoblet, og at det ble innført nye hirdskikker etter europeisk modell. I denne tiden ble forholdet til paven atskillig bedre, og dette førte til etableringen av faste bispeseter flere steder i Norge.
    Olav, som regnes som Bergens grunnlegger, var også den kongen som opprettet gildeinstitusjonen i Norge. Snorre forteller at Olav gjerne selv satt i gildet i Nidaros. Han likte seg visst i slike sammenkomster og kunne være både lystig og pratsom til tross for at han vanligvis var lite snakkesalig.
    Det å kunne lese var noe som tidligere var forbeholdt de geistlige, men som den første norske kongen lærte Olav Kyrre seg denne kunsten. Symeon av Durham skrev i sin krønike at Olav var svært interessert i å lese salmer, og at han også assisterte prester ved gudstjenester. Olav Kyrres eneste sønn, Magnus Berrføtt, tok over som konge da faren døde 1093 i Haukbø (moderne svensk Håkeby), Tanum i Båhuslen. Han ble senere begravd i Nidaros (Trondheim).

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Rangvaldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 234. Magnus III Olavsson, Berføtt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Sveinsdatter. Ingrid (datter av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  10. 153.  Ragnhild HaraldsdotterRagnhild Haraldsdotter Etterslektstre til dette punkt (100.Tora9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrød III Haraldsson, Crowan. Gudrød (sønn av Harald Svarte Gudrødsson og N.N Ragnfredsdatter) ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 235. Olof I Gudrödsson Bitling  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

  11. 154.  Skofte Ogmundsøn, GiskeSkofte Ogmundsøn, Giske Etterslektstre til dette punkt (101.Ogmund9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1103, Roma, Italia.

    Notater:

    Skofte var brorsønn til Eystein Orre. I 1066 var han lendermann og omtales etter Olav Kyrres død i 1093 som en eldre mann. Hans sønner var da voksne og han hadde i lengre tid bodd på familiesetet Giske.
    Han deltok i kong Magnus Barfots store ferd til Orknøyene i 1098. I 1101-1102 hadde han en alvorlig tvist med sin frende Magnus Barfot om noe dannefæ som begge tilegnet seg. Retten synes å ha vært på Skoftes side, men Magnus ville ikke gi seg. Skofte seilte derfor fra landet i 1102 med 5 velutrustede skip sammen med sine 3 sønner, Finn, Agmunn og Tord. De dro til Flandern, våren 1103 til Frankrike og om sommeren til Gibraltar og Roma hvor han døde.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga:
«11. ... Skofte, sønn til Ogmund Torbergsson, var en gjev lendmann. Han bodde på Giske på Sunnmøre; han var gift med Gudrun, datter til Tord Folesson. Deres barn var Ogmund, Finn, Tord og Tora, som var gift med Åsolv Skulesson. Sønnene til Skofte lovte godt i ungdommen.»
    «17. Skofte Ogmundsson ble uforlikt med kong Magnus; de trettet om arven etter en mann som var død. Skofte hadde den, og kongen krevde den så hardt og trått at det så stygt ut. Det ble holdt mange møter om denne saken, og Skofte avgjorde at han og sønnene aldri på én gang skulle være i kongens vold; han sa at da var de tryggest. Da Skofte var hos kongen, minte han om det nære frendskap som var mellom ham og kongen, og det med at Skofte støtt hadde vært god venn til kongen, og at det aldri hadde vært noe skifte i deres vennskap. Han sa det at det var klart han var såpass klok, at, sier han, «jeg ikke vil trette med deg om den saken, konge, dersom jeg har urett. Men i det slekter jeg på foreldrene mine at jeg holder på min rett mot hver mann, og i det gjør jeg ingen forskjell på folk.» Kongen holdt på sitt, og han ble ikke mjukere i sinn ved slike taler. Skofte reiste hjem.»
    «18. Siden kom Finn til kongen og talte med ham og ba ham om at han skulle la ham og hans far få rett i denne saken. Kongen svarte bare sint og stutt. Da sa Finn: «Annet ventet jeg av Dem, konge, enn at De ville nekte meg lov og rett den gang jeg ble sittende på Kvaldensøy, og få av de andre vennene Deres ville, men sa som sant var, at de som satt der, var solgt og dødsdømt, om ikke kong Inge skulle ha vist større høvdingskap mot oss en du hadde vist omtanke for oss. Likevel vil mange synes at vi bar skam derifra, om det var noe å bry seg om.» Kongen ble ikke mer medgjørlig ved slike taler, og Finn reiste hjem.»
    «19. Da kom Ogmund Skoftesson til kongen. Da han kom inn til kongen, sa han ærendet sitt og ba kongen gjøre rett og skjel mot dem og deres far. Kongen svarte at det var rett som han sa, og at de var urimelig djerve. Da sa Ogmund:
«Du kan få det til, konge, å gjøre oss urett, for du har makten; her vil det sanne seg det som blir sagt, at de fleste som får sitt liv i gave, lønner enten ille eller slett ikke. Det vil jeg også ha sagt deg at aldri skal jeg komme i din tjeneste mer, og heller ikke far min eller noen av brødrende mine, dersom jeg får rå.» Så tok Ogmund hjem, og de så hverandre aldri mer, han og kong Magnus.»
    «20. Våren etter gjorde Skofte Ogmundsson seg ferdig til å fare bort fra landet. Han hadde fem langskip, som alle var vel utrustet. Sønnene hans, Ogmund, Find og Tord, ble med på ferden. De ble temmelig sent ferdige; om høsten seilte de til Flæmingeland (Flandern) og var der om vinteren. Tidlig om våren seilte de vest til Valland (Frankrike), og om sommeren seilte de ut gjennom Norvasund (Gibraltar-stredet) og om høsten til Romaborg. Der døde Skofte; alle sønnene døde også på denne ferden. Tord levde lengst av dem; han døde på Sikiløy (Sicilia). Det sier folk at Skofte har seilt gjennom Norvasund først av alle nordmenn; denne ferd ble kjent vidt og bredt.»

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrun Torsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 236. Pål Skoftesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    2. 237. Tora Skoftesdatter, Giske  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 238. Ragnhild Skoftesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  12. 155.  Brigida UlvsdatterBrigida Ulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (102.Jorunn9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Finnsøn, Tjøtta. Håkon (sønn av Finn Håreksøn, Tjøtta) ble født , Tjøtta, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 239. Ulvhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 240. Sauda-Ulv Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 241. N.N Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt

  13. 156.  Jon ArnbjørnssonJon Arnbjørnsson Etterslektstre til dette punkt (103.Arnbjørn9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 242. Arnbjørn Jonsson, Ambe  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hordaland.

  14. 157.  Vidkun JonsonVidkun Jonson Etterslektstre til dette punkt (104.Jon9, 64.Gjertrud8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1068 , Bjarkøy, Troms; døde 1140, Bjarkøy, Troms.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 243. Erling Vidkunson, Den Eldre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1182, Bjarkøy, Troms.

  15. 158.  Tora Jonsdatter, BjarøyTora Jonsdatter, Bjarøy Etterslektstre til dette punkt (104.Jon9, 64.Gjertrud8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Brynjulv Ulvalde Halldorson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 244. Bård Standale Brynjulvsson  Etterslektstre til dette punkt

  16. 159.  Håkon Ivarsson, JarlHåkon Ivarsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (105.Ivar9, 65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    Håkon Ivarsson jarl var jarlen til den norske kongen Harald Hardråde. Håkon var sønn av lendmannen Ivar Kvite, som var dattersønn av Håkon Sigurdsson jarl. Håkon omtales i Snorres Harald Hardrådes saga i Heimskringla, i Fagerskinna og i Morkinskinna.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Magnusdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 245. Ragnhild Håkonsdatter, Sørum  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

  17. 160.  Agmund OrmssonAgmund Ormsson Etterslektstre til dette punkt (106.Orm9, 65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 246. Astrid Agmundsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 247. Anunan Ogmundsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde 1137.

  18. 161.  Eiliv OrmssonEiliv Ormsson Etterslektstre til dette punkt (106.Orm9, 65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 248. Dag Eilivson  Etterslektstre til dette punkt

  19. 162.  Ragna OrmsdatterRagna Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (106.Orm9, 65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Sveinsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 249. Orm Sveinsson, Kryplingeorm  Etterslektstre til dette punkt døde 1040.

  20. 163.  Magnus von SachsenMagnus von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (107.Ulvhilde9, 66.Olav8, 42.Harald7, 24.Gudrød6, 13.Bjørn5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1045 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Aug 1106, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Familie/Ektefelle/partner: Sofie of Hungary. Sofie (datter av Béla I of Hungary og Richeza of Poland) ble født 1040 , Ungarn; døde 18 Jun 1095, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 250. Eilika von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.
    2. 251. Wulfhild Billung  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland.

  21. 164.  Ragnhild MagnusdatterRagnhild Magnusdatter Etterslektstre til dette punkt (108.Magnus9, 66.Olav8, 42.Harald7, 24.Gudrød6, 13.Bjørn5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Håkon Ivarsson, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 245. Ragnhild Håkonsdatter, Sørum  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

  22. 165.  Bothild HåkonsdatterBothild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (109.Håkon9, 67.Eirik8, 43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ulv, Jarl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 252. Thorgaut Ulfson Fagrskinna  Etterslektstre til dette punkt

  23. 166.  Gudrun TorsdatterGudrun Torsdatter Etterslektstre til dette punkt (110.Aaluf9, 68.Bergljot8, 43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skofte Ogmundsøn, Giske. Skofte (sønn av Ogmund Torbergsøn) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde 1103, Roma, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 236. Pål Skoftesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    2. 237. Tora Skoftesdatter, Giske  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 238. Ragnhild Skoftesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  24. 167.  Sigurd GuttormssonSigurd Guttormsson Etterslektstre til dette punkt (111.N.N9, 68.Bergljot8, 43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1030 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 253. Guthorm "Gråbard" Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

  25. 168.  Inge SteinkilsonInge Steinkilson Etterslektstre til dette punkt (113.Steinkil9, 71.Astrid8, 44.Njaal7, 27.Gunnhild6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1111.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Sverige

    Notater:

    Inge var en ivrig kristen. Han er den første svenske konge som nevnes i brevmaterialet. Den 04.10.1080 skrev pave Gregorius VII til svenskenes (suetonum) kong Inge - navnet i det pavelige registraturet kun markert med initial - at han hadde hørt at kristne predikanter hadde kommet til dennes land. Han ville derfor at kongen skulle sende en biskop eller annen lempelig prest til Roma får å underrette paven om landets forhold samt motta instruksjoner.

    Inge tapte kongemakten til Blot-Sven i 1084, da han dømte ut avgudsoffringen i Svithiod og bød alt folket at kristnes. Den bortdrevne Inge kom imidlertid tilbake til Svithiod (Svealand) tre år senere. Han kom over Blot-Sven som var uforbredt, tente ild på huset og brendte alt folket inne. Sven kom ut og ble da drept.

    Inge førte krig med den norske kongen Magnus II Barfot som fikk dette navnet da han på sine krigståg til Skottland brukte de skotske highlenderes drakt. Magnus krevde at landet mellom Vänern, Götaälv og havet skulle tilhøre Norge, men måtte avstå fra disse krav. På et personlig møte mellom alle tre nordens konger, den danske kongen Erik Ejegod var også tilstede, ble freden i Konghäll sluttet i 1101. Forlikningen ble bekreftet ved giftemål mellom Magnus og Inges datter Margareta, som derfor ble kalt "Fridkulla". En annen av Inges døtre, Christina, ble gift med en russisk storfyrste.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulvhild Håkonsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 254. Ragnvald Ingeson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 255. Kristina Ingesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

  26. 169.  Håkon Finnsøn, TjøttaHåkon Finnsøn, Tjøtta Etterslektstre til dette punkt (114.Finn9, 72.Hårek8, 45.Eyvind7, 27.Gunnhild6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Tjøtta, Nordland.

    Familie/Ektefelle/partner: Brigida Ulvsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 239. Ulvhild Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 240. Sauda-Ulv Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt
    3. 241. N.N Håkonsson  Etterslektstre til dette punkt

  27. 170.  Raghnhild OlofsdotterRaghnhild Olofsdotter Etterslektstre til dette punkt (116.Olof9, 74.Gudrød8, 47.N.N7, 29.Rangfred6, 16.Erik5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Raghnhild giftet seg med Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll 1160. Somerled (sønn av Gillebride Thane of Argyll) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 256. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 257. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

  28. 171.  Gudrød IV Olofsson, Den SvarteGudrød IV Olofsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (116.Olof9, 74.Gudrød8, 47.N.N7, 29.Rangfred6, 16.Erik5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Gudrød giftet seg med Finola Mac Lochlainn 1167, Isle of Man, England. Finola (datter av Murcard Mac Lochlainn) ble født 1145 , Ulster, Irland; døde 1190, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 258. Olof II Gudrødsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 259. Ragnavald Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

  29. 172.  Richeza de LorraineRicheza de Lorraine Etterslektstre til dette punkt (117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 995 , Lothringen, Frankrike; døde 21 Mar 1063, Saalfeld, Thuringia, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Mieszko II of Poland, Lambert King. Mieszko (sønn av Boleslaw I "Chrobry" King of Poland og Emnilde) ble født 990 , Polen; døde 10 Mai 1034, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 260. Kazimierz I Karol of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født , Polen; døde 1058, Polen.
    2. 261. Gertruda of Poland  Etterslektstre til dette punkt døde 4 Jan 1108.
    3. 262. Richeza of Poland  Etterslektstre til dette punkt

  30. 173.  Otto Herzog von SchwabenOtto Herzog von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Tyskland; døde, Tyskland.

    Notater:

    Pfalzgraf of Lorraine 

    Familie/Ektefelle/partner: Hildegard von Egisheim. Hildegard (datter av Hugo IV og Heilwig von Dagsburg) døde, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 263. Hildegard von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt døde 1095.
    2. 264. Richenza von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt

  31. 174.  Heinrich von SpeyerHeinrich von Speyer Etterslektstre til dette punkt (118.Otto9, 76.Liudgard8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 990.

    Familie/Ektefelle/partner: Adelaide. Adelaide døde 1046. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 265. Konrad II  Etterslektstre til dette punkt ble født 990; døde 4 Jun 1039, Utrecht, Nederland.

  32. 175.  Hermann II von SchwabenHermann II von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (119.Reginlint9, 77.Liudolf8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 4 Mai 1003.

    Familie/Ektefelle/partner: Gerberge de Bourgogne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 266. Gisela von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Feb 1043.
    2. 267. Hermann II von Werl-Arnsberg  Etterslektstre til dette punkt døde 1036, Tyskland.

  33. 176.  Kunizza von OenningenKunizza von Oenningen Etterslektstre til dette punkt (119.Reginlint9, 77.Liudolf8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich I von Diessen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 268. Berthold II von Diessen  Etterslektstre til dette punkt

  34. 177.  Ita von OenningenIta von Oenningen Etterslektstre til dette punkt (119.Reginlint9, 77.Liudolf8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Rudolf II von Altdorf. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 269. Welf II of Lechrain  Etterslektstre til dette punkt døde 10 Mar 1030.

  35. 178.  Gisela von SchwabenGisela von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (120.Gerberge9, 78.Mahaut8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 14 Feb 1043.

    Gisela giftet seg med Konrad II 1017. Konrad (sønn av Heinrich von Speyer og Adelaide) ble født 990; døde 4 Jun 1039, Utrecht, Nederland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 270. Heinrich III  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jul 1017 , Osterbeck, Geldern, Tyskland; døde 5 Okt 1056, Burg Bodfeld, Harz, Tyskland.

    Gisela giftet seg med Bruno von Braunschweig 1015. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 271. Liudolf von Braunschweig  Etterslektstre til dette punkt døde 23 Apr 1038, Tyskland.

  36. 179.  Hermann II von Werl-ArnsbergHermann II von Werl-Arnsberg Etterslektstre til dette punkt (120.Gerberge9, 78.Mahaut8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1036, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Godila von Rothenburg. Godila (datter av Werner von Rothenburg) døde 1015, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 272. Heinrich von Werl  Etterslektstre til dette punkt
    2. 273. Ludolf von Werl-Hövel  Etterslektstre til dette punkt døde 1021.

  37. 180.  Lambert II de LouvainLambert II de Louvain Etterslektstre til dette punkt (121.Gerberga9, 79.Charles8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 990.

    Notater:

    Lambert (Balderich) ble greve av Löwen i 1041.

    Familie/Ektefelle/partner: Oda of Lower-Lorraine. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 274. Adela de Louvain  Etterslektstre til dette punkt døde 1083.

  38. 181.  Matilde de LouvainMatilde de Louvain Etterslektstre til dette punkt (121.Gerberga9, 79.Charles8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eustace I de Boulogne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 275. Gerberge de Boulogne  Etterslektstre til dette punkt

  39. 182.  Agnes de BourgogneAgnes de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (123.Ermentrud9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 10 Nov 1068.

    Agnes giftet seg med Guillaume III-V d'Aquitaine Mar 1018. Guillaume (sønn av Guillaume II-IV d'Aquitaine og Emma de Blois) ble født 969 , Frankrike; døde 31 Jan 1030. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 276. Agnès de Poitou  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Des 1077, Roma, Italia.
    2. 277. Guillaume VI-VIII de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike; døde 25 Sep 1086, Chizé, Poitou-Charentes, Frankrike.
    3. 278. Guillaume V-VII d'Aquitaine  Etterslektstre til dette punkt døde 1058, Frankrike.

  40. 183.  Gerberge de BourgogneGerberge de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (123.Ermentrud9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde, Frankrike.

    Gerberge giftet seg med Guillaume III de Provence 1002. Guillaume (sønn av Guillaume II de Provence et Arles og Adelaide dite Blanche d'Anjou) ble født , Frankrike; døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 279. Geoffroy de Provence  Etterslektstre til dette punkt ble født 1004.

  41. 184.  Renaud I de BourgogneRenaud I de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (123.Ermentrud9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 990; døde 23 Aug 1057, Besançon, Doubs, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Alice de Normandie. Alice (datter av Richard II de Normandie, Den Gode og Judith de Bretagne) døde 7 Jul 1038. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 280. Guillaume I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1020; døde 12 Nov 1087, à Besançon, Doubs, Fankrike.

  42. 185.  Ebles I de RoucyEbles I de Roucy Etterslektstre til dette punkt (124.Giselbert9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 11 Mai 1033, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Comte

    Familie/Ektefelle/partner: Beatrice de Hainault. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 281. Adèle de Roucy  Etterslektstre til dette punkt døde 1063.

  43. 186.  Friedrich von LuxemburgFriedrich von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (125.Friedrich9, 82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Gerberge de Boulogne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 282. Jutta von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt

  44. 187.  Giselbert von LuxemburgGiselbert von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (125.Friedrich9, 82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 14 Aug 1056, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 283. Konrad I von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Aug 1086, Tyskland.

  45. 188.  Irmtrud von LuxemburgIrmtrud von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (125.Friedrich9, 82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Welf II of Lechrain. Welf (sønn av Rudolf II von Altdorf og Ita von Oenningen) døde 10 Mar 1030. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 284. Kunizza Welfdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 31 Mar 1048.

  46. 189.  Otgiva von LuxemburgOtgiva von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (125.Friedrich9, 82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Luxemburg; døde 21 Feb 1030, Flandern, Belgia.

    Otgiva giftet seg med Baudouin IV van Vlaanderen 1012. Baudouin (sønn av Arnulf II van Vlaanderen og Rosela Roxana) ble født 980 , Flandern, Belgia; døde 30 Mai 1035, Flandern, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 285. Baudouin V van Vlaanderen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1012 , Flandern, Belgia; døde 1 Sep 1067, Lille, Frankrike.

  47. 190.  Adèle de FranceAdèle de France Etterslektstre til dette punkt (126.Robert9, 83.Hugues8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1009 , Frankrike; døde 8 Jan 1079, Flandern, Belgia.

    Adèle giftet seg med Baudouin V van Vlaanderen 1028, Paris, Frankrike. Baudouin (sønn av Baudouin IV van Vlaanderen og Otgiva von Luxemburg) ble født 1012 , Flandern, Belgia; døde 1 Sep 1067, Lille, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 286. Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 13 Okt 1093, Normandie, Frankrike.
    2. 287. Judit Balduinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 288. Matilda of Flandern  Etterslektstre til dette punkt ble født 1031 , Lille, Frankrike; døde 11 Feb 1083, Caen, Normandie, Frankrike.

  48. 191.  Robert I de BourgogneRobert I de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (126.Robert9, 83.Hugues8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1010 , Burgund, Frankrike; døde 18 Mar 1076, Fleurey sur Ouche, Burgundy, Frankrike.

    Notater:

    Robert «den Gamle» var hertug av Burgund 1032 - 1076.

    Familie/Ektefelle/partner: Ermengarde d'Anjou. Ermengarde (datter av Foulques III d'Anjou og Hildegarde) ble født , Frankrike; døde 18 Mar 1076, Fleurey sur Ouche, Burgundy, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 289. Hildegarde de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike; døde, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Helie de Semur. Helie døde 22 Apr 1055. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 290. Henri de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 1035; døde 1070.

  49. 192.  Beatrice de HainaultBeatrice de Hainault Etterslektstre til dette punkt (127.Hedwige9, 83.Hugues8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ebles I de Roucy. Ebles (sønn av Giselbert de Roucy og N.N de Poitiers) døde 11 Mai 1033, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 281. Adèle de Roucy  Etterslektstre til dette punkt døde 1063.

  50. 193.  Friedrich I von DiessenFriedrich I von Diessen Etterslektstre til dette punkt (128.N.N9, 84.Beatrix8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf an der oberen Isar

    Familie/Ektefelle/partner: Kunizza von Oenningen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 268. Berthold II von Diessen  Etterslektstre til dette punkt

  51. 194.  Adela von OberlothringenAdela von Oberlothringen Etterslektstre til dette punkt (129.Dietrich9, 84.Beatrix8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Walram I von Arlon. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 291. Walram II von Arlon  Etterslektstre til dette punkt

  52. 195.  Eilica von SchweinfurtEilica von Schweinfurt Etterslektstre til dette punkt (130.Heinrich9, 85.Eilika8, 51.Mathilde7, 31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde, Sachsen, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Bernhard II von Sachsen. Bernhard (sønn av Bernhard I von Sachsen og Hildegarde von Stade) ble født , Lüneburg, Niedersachsen, Tyskland; døde 29 Jun 1059, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 292. Gertrud von Sachen  Etterslektstre til dette punkt ble født , Schweinfurt, Lower Franconia, Bavaria, Germany; døde 4 Aug 1113, Veurne, West-Vlaanderen, Vlaams Gewest, Belgium.
    2. 293. Ordulf von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1022 , Sachsen, Tyskland; døde 28 Mar 1072, Sachsen, Tyskland.

  53. 196.  Judith von SchweinfurtJudith von Schweinfurt Etterslektstre til dette punkt (130.Heinrich9, 85.Eilika8, 51.Mathilde7, 31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Bretislaw I of Bohemia, The Warrior. Bretislaw (sønn av Udalrich of Bohemia og Bozena) døde 10 Jan 1055. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 294. Wratislaw II of Bohemia  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Jan 1092.

  54. 197.  Otto von SchweinfurtOtto von Schweinfurt Etterslektstre til dette punkt (130.Heinrich9, 85.Eilika8, 51.Mathilde7, 31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 28 Sep 1057.

    Familie/Ektefelle/partner: Irmingard de Susa. Irmingard (datter av Olderich Manfred II de Susa og Berte d'Este) døde 28 Jan 1078, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 295. Gisela von Schwaben  Etterslektstre til dette punkt
    2. 296. Judith von Schweinfurt  Etterslektstre til dette punkt

  55. 198.  Gudrød III Haraldsson, CrowanGudrød III Haraldsson, Crowan Etterslektstre til dette punkt (131.N.N9, 86.Rangfred8, 52.Erik7, 32.Ragnhild6, 18.Erik5, 8.N.N4, 4.Erik3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1030 , Hebridene, Skottland, England; døde 1095, Hebridene, Skottland, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    Gudröd gick i den norske kungen Harald 'Hårdrådes' tjänst och deltog i det berömda slaget vid Stamford Bridge den 25 september 1066. Engelsmännen besegrade norrmännen och Gudröd tog sin tillflykt till Isle of Man. Han insåg snart att öns försvar var svagt. Efter en tid for Gudröd till Norge, värvade en styrka på 600 man och bortåt 10 skepp, satte kurs mot öriket och erövrade det 1079. Gudröd var en stor krigare och utvidgade sitt rike till att omfatta Hebriderna och till en tid även Dublin med omgivande landskap Leinster. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

    År 1098 drar Magnus 'Barfot' till Orkneyöarna, som de facto är ett oavhängigt jarladöme nu. Han lyckas infånga två bröder som heter Pål Jarl och Erland Jarl och skickar dem till Norge. I deras ställe sätter han ett norskt regeringskollegium med sin åttaårige son Sigurd som toppfigur. På Hebriderna och Man härskar en hövding som heter Gudröd Crovan. Magnus 'Barfot' underlägger sig utan svårighet dennes rike. (Källa: Alf Henriksson)

    Från 1000-talets mitt känner man till de olika regenterna på Isle of Man genom en krönika kallad Chronicon Regum Manniae. I denna krönika nämns Godfred Crovan kallad 'kung Orry', som den förste bland en rad regenter. På Isle of Man finns en grav strax utanför Laxey, som kallas för 'kung Orres grav'. Själv begrovs kung Orre på ön Islay i Hebriderna. Godfred regerade från år 1079, då han vann slaget vid Skyhill (väster om Ramsey) över sina medtävlare om makten. Han fördrevs dock år 1093 av den norske kungen Magnus 'Barfot'. Efter Godfred var samtliga regenter av nordiskt ursprung och de var alla underställda Norges kung. Men i praktiken var de suveräna. Efter ett sjöslag år 1156 delades Söderöarna i två delar och Hebriderna bildade ett eget rike med Islay som centrum. (Källa: Statens historiska museum, Lars G. Holmblad)

    Kung Isle of Man och Hebriderna 1079-1095. (Källa: Regentlängd för Isle of Man)

    Birsay var en gång säte för för Orkneyjarlen. Kyrkan byggdes av jarlen Torfinn den mäktige (död år 1065) efter sin återkomst från en pilgrimsresa till Rom. Han styrde ett rike som omfattade nio jarldömen i Skottland, Hebriderna, Isle of Man samt även stora delar av Irland. Efter hans död rasade väldet samman, Isle of Man och Hebriderna blev egna stater. (Källa: Nordisk Vikingaguide 1995, Lars G. Holmblad)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Haraldsdotter. Ragnhild (datter av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1047 , Norge; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 235. Olof I Gudrödsson Bitling  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

  56. 199.  Hallkattla SveinsdatterHallkattla Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (132.Ingrid9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

    Familie/Ektefelle/partner: Torkel på Fugl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 297. Sigrid Torkelsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  57. 200.  Sankt Knud LavardSankt Knud Lavard Etterslektstre til dette punkt (133.Erik9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Notater:

    Hertug av Sønderjylland (Slesvig) 1115 - 1131.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga;
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelsson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, sønn til danekongen Eirik den gode, som var sønn til Svein Ulvsson. Knuts og Ingelborgs barn var Valdemar (den store), som tok kongedømme i Danmark etter Svein Eiriksson, Margret, Kristin og Katrin. Margret var gift med Stig Hvitlær, og de hadde en datter Kristin, som var gift med sveakongen Karl Sorkvesson. Deres sønn var kong Sorkve (Sverker).»
    Da Knuds foreldre i 1102 dro på pilgrimsferd, ble han overlatt til den sjellandske høvding Skjalm Hvide til oppfostring. Senere ble han oppfostret hos hertug Lothar som senere ble keiser.
    Knud fikk hertugtittel og hederstilnavnet Lavard [«herre»]. Tituleringen forekommer i Helmolds «Cronica Slavorum» og i Knytlingesagaen. Den forekommer også i det norske kildematerialet. I Sverres saga gis Sverres sønn, Sigurd, tilnavnet «Lavard». Ordet «Brythis» betydde opprinnelig «den som bryter og deler opp maten». Tilnavnet Lavard anses av språkforskere bety nettopp dette. Opprinnelsen til ordet «brythis» indikerer derfor høy status og da troligvis en herrestatus som kan forknippes med det generøse fyrsteidealet. En lignende betegnelse finnes i det gammelengelske «Hlaford», et ord som senere utvikles til benevnelsen «Lord» (= herre).
    Han ble i 1115 grensejarl mellom Danmark, Tyskland og Vendland. Da Venderfyrsten Henrik døde i 1127, benyttet han dette til å kjøpe Henriks fyrstestilling av Lothar og ble forlenet av ham stillingen som Vendernes konge eller Knjæs (Knés).
    Helmold oppgir at Lothar utnevnte Knud til «Rex Obotritorum», samtidig som han ble den tyske hertugens vasall. I «Knud Lavardslegenden» hevder Knud, da han anklages av kong Niels for å ville tilskanse seg den danske kongekronen, at han ikke var vendernes konge, men kun deres fyrste («Knés» eller «Knjaz»). Han oppgir at denne benevning kun var en herretittel. Saxo lar Knud hevde at han ble kalt «Herus» og «Dominus», men aldri «Rex» av slaverne.
    Som «prœfectus» og «senior et defensor» av Slesvig disponerte Knud over en handelsplass som hadde en spesielt fordelaktig strategisk plassering, økonomisk sett. Byens inntektsbringende handel ga Knud en særstilling, ikke bare i Danmark, men også i store deler av Østersjøregionen.
    Knud hadde fått berømmelse og anseelse ved rikets sydgrense. Hans militære fortjenester var ubestridelige. Hertil kom den glans det sto om ham, både i kraft av hans personlige egenskaper, og fordi han kom med noe av utlandets eventyrskjær omkring seg. Han hadde vanket ved keiser Lothars hoff, og var ved sin kledsdrakt og livsstil representant for det «moderne».
    Saxo: Om Knud Lavard (omkring 1208):
    «Her optrådte Knud nu i sachsisk dragt [vestis Saxonica] og langt finere klædt end de øvrige, og ved synet vældede misundelsen op i Henrik [Skatelar], der ikke kunne fordrage pragtfuldt udenlandsk tøj [alieni cultus splendor]. De kom op at skændes, og Henrik udbrød at purpur aldrig kunne sikre Knud mod sværd, hvortil Knud svarede at Henrik ikke var spor mere sikker i sine fårehuder - en elegant udlevering af Henriks bondskhed, og en finere måde at give igen på stiklerierne til hans prægtige dragt end trusler eller skældsord. Når han selv blev kritiseret for at følge udenlandsk mode [externus cultus], var han helt tilfreds med at kunne svare med en spydighed om landets egen [domisticus] klædedragt.»
Gest. D. XIII.5.4 - Overs. P. Zeeberg Saxos Danmarkshistorie. Viborg 2000 / lat. udg. J. Olrik et al. Saxonis Gesta Danorum, Kbh. 1931. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud Lavardslegenden beretter om relasjonen mellom Magnus Nielsen og Knud Lavard under dronning Margareta:
    «Knud og Magnus var da også venner og følgeslagere (amici et soci), slik blodets nære bånd
    krevde det: og så lenge dronningen levde kunne det ikke finnes noe fiendskap mellom dem.»
Den latinske termen «socii» ble ikke sjelden brukt ekvivalent med begrepet «commilitones», dvs. våpenbrødre eller hirdbrødre.
    Knud Lavards-Ordinalet: Om Knud Lavards feide med Magnus (omkring 1170):
    «Efter at have skaffet fred i sit fædreland [patria sua] trængte hertugen [Knud Lavard] med et ringe følge ind i Venderland [...] Næsten ni år mærkede Knud ikke sin fætters had. Ganske vist hørte han af flere, at Magnus spandt rænker imod ham; men såre trofast, som han var, kunne han ikke have en så nærtbeslægtet ven mistænkt for troløshed.
    Det hændte sig imidlertid, at hertugen blev anklaget for kongen. Da var det, at kongen, der lånte øre til de løgne, man snakkede ham for, på Ribe ting vendte sig imod ham med disse klagepunkter: "Du har," sagde han "mod landets sæd indført nye skikke [conta consuetudines terre nova quedam induxisti], og i Venderland har du, mig og mit kongedømme til skade, tiltaget dig kongenavn."
    Kløgtig som hertugen var, svarede han med megen værdighed på den første anklage: "Dit land har hidindtil haft det for skik, at ingen kunne have sit gods sikkert, hverken under lås og lukke eller nogen som helst anden vagt. Men hændes det nu, at en mand, rig eller fattig, enten med vilje lader en ting blive liggende på alfar vej eller glemmer den der, da bliver den ikke borttagen af nogen, men venter på sin ejermand. Dette er den ny skik!"»
Af Vita Altera Kanuti Ducis in passione sancti Kanuti - Ordinalet/Knud Lavards helgenlegende forfattet af anonym præst i Ringsted. Overs. Hans Olrik Danske Helgeners Levned, 1893 s.126ff. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.29f. Latinske tekst i Monumenta Germaniae Historica, Scriptorum (in folio) bnd. 29 udg. G. Waitz et al. s.13f.
        I 1130 sto Knud på toppen av sin politiske karriere. Han var ikke bare «dux» i Danmark, men hans militære fremganger i Venderland førte også til at Knud ble utropt til fyrste eller «knés» over det slaviske folket obotritene. Hans fremganger hadde gjort ham til en østersjøfyrste av betydelig dignitet, noe som gjorde ham til en meget verdifull alliansepartner innen den nordeuropeiske storpolitikken. Knud hadde gode kontakter med den saksiske hertugen, den senere tyske keiseren Lothar. Han var gift med Ingeborg, datter til Novgorodfyrsten Mstislav. Da Ingeborg på morssiden var i slekt med den stenkilske kongelige slektsgrupperingen, kontrollerte Knud sannsynligvis også et betydelig antall eiendommer i Götaland.
    Danmark var et valgrike. Om den aldrende kong Niels skulle dø, ville det være tingmøtene - og muligens ledingshæren - som skulle velge den nye konge. Derfor måtte det nødvendigvis oppstå et motsetningsforhold mellom Magnus og Knud, de to kongesønner som valget naturlig måtte stå mellom.
    I julen 1130 hadde kong Niels innbudt rikets stormenn til gilde i Roskilde. Festen endte fredelig, men Magnus ba Knud møte ham igjen i skogen ved Haraldsted kongsgård nord for Ringsted. Uten å ane uråd innfant Knud seg, kun fulgt av noen få menn. I skogsbrynet traff han Magnus, som vennlig ønsket ham velkommen. De vekslet et par ord, men plutselig brøt en flokk bevepnede menn som lå i bakhold, frem fra skogen og Magnus ropte: «Nå skal det avgjøres hvem som skal arve land og rike». Knud ble så hugget ned uten å kunne få sitt sverd ut av sliren.
    Dette brutale mord var ikke bare en forbrytelse. Det ble også en ulykke for hele riket, idet det ble begynnelsen til mange års borgerkrig. Om motivet til den blodige handling kan det ikke herske tvil. Magnus følte seg, antagelig med god grund, truet som kongsemne av fetteren, og ønsket gjennom mordet å sikre sin makt for fremtiden. Men det gjorde jo ikke hans forbrytelse mindre. Selv ikke hans nærmeste partifeller kunne akseptere hans handling.
    Helmold: Om Knud Lavard og hans død (omkring 1170):
    «[...] Derefter begav han [Knud Lavard] sig hjem til sit fædreland [in patriam], hvor hans farbroder tog venligt i imod ham og gjorde ham til hertug over hele Danmark [tocius Danie]. Og denne mand, som forstod at skaffe rolighed til veje, begyndte at berolige landet ved at vise alle løsgængere døren [cepitque vir pacificus regionem comparare, auferens viros desertores de terra] [...] Knud kom til sammenkomst med sin farbroder på en almindelig herredag. [...] Niels´ søn Magnus, der tillige med sin moder var til stede ved dette optrin, opæggedes ubeskriveligt, da moderen sagde: "Mærker du ikke, at din fætter alt har grebet spiret og er drot?" [...] Disse hendes ord æggede ham, som sagt, og han begyndte at smede rænker for at komme Knud til livs. [...] Thi så snart han under venskabs skin havde lært Knud at kende og så, at han ikke gav nogen skummel mistanke rum, bad han ham møde sig til en samtale under fire øjne. [...] Men folk havde haft folk liggende på lur, som pludselig brød frem fra deres smuthuller, sårede og dræbte Knud; og de var i deres blodtørst grumme nok til at finde en tilfredsstillelse i at sønderlemme den dødes krop led for led. Men fra den dag tiltog urolighederne og de indre fejder i Danmark [perturbaciones et intestina bella in Dania], som vi i det følgende delvis vil komme til at berøre [...]».
Fra Cronica Slavorum (Helmolds Slaverkrønike) I.49f., overs. P. Kierkegaard 1881/1885. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.27ff. Latinske tekst i Cronica Slavorum i Scriptores rerum Germanicarum in usum scholarum, udg. G. H. Pertz 1868, s.100ff.
    Roskildekrøniken: Om drapet på Knud Lavard og opprøret mot kong Niels (omkring 1140):
    «Men den gamle fjende [...] såede så stor splid blandt danerne [inter danos], at der ikke har været nogen større prøvelse for gejstlighed og folk [clerus et plebs] siden kristendommen slog rod i Danmark [Dania]»
Overs. M. Gelting, Roskildekrøniken, Århus 1992 s.25 - jvf. M. Cl. Gertz, Scriptores minores historiae Danicae medii ævi, vol. I Kbh. 1970 s.26. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud ble begravet i Ringsted klosterkirke og ble kanonisert i 1169.
        Kongen var langt fra eneveldig. Stiftelsesdokument for klostre og andre dokumenter med angivelse av personnavn viser at en rekke forskjellige stormannsslekter eide tildels store jordbesittelser. Hvideslekten kjennes f.eks. i Midt- og Nord-Sjelland og Bodil-slekten i Syd-Sjelland, på Falster og Møn.
    Hvideslekten støttet Erik Ejegods etterkommeres krav på tronen. Valdemar den Store ble oppfostret av Skjalm Hvides sønn Asser Rig sammen med Asser Rigs to sønner: Esbern Snare som grunnla Kalundborg og Absalon som ble erkebiskop i Lund. Bodilslekten donerte store verdier til innstiftelse av St. Peders kloster ved Næstved og Skovklosteret, det nåværende Herlufsholm.
    To søstre, Margareta og Christina fra den innflytelserike Stenkilslekten i Östergötland, ble storpolitiskt inngiftet i kongehusene i nabolandene. Magareta ble, som enke etter den norske kongen Magnus III Berrføtt, gift med Niels I den Gamle, den siste av Svend II Estridssons sønner som ble konge i Danmark. Margareta ble dermed farmor til Knud Magnusson. Christina ble gift med Mstislav I [Mstislavich Vladimirovich] av Novgorod og mor til Erik Emunes kone Malmfrid og Knud Lavards kone Ingeborg. Dermed var Christina også mormor til såvel Svend Grathe som til Valdemar I den Store. Da Erik III Lam abdikerte i 1146 ble Svend III Grathe valgt til ny konge i Skåne og på Sjelland, mens jydene valgte Knud Magnusson til sin konge. Valdemar, som ble født etter sin fars død, ble oppkalt etter sin russiske morfar og ble den første danske kalt Valdemar.

    Sankt giftet seg med Ingeborg of Gardarike 1116. Ingeborg (datter av Mstislav Waldemarsson og Kristina Ingesdatter) ble født , Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 298. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  58. 201.  Harald KesjaHarald Kesja Etterslektstre til dette punkt (133.Erik9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: av Danmark

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 299. Bjørn Haraldsson, Jernside  Etterslektstre til dette punkt

  59. 202.  Cæcilia KnudsdatterCæcilia Knudsdatter Etterslektstre til dette punkt (134.Knud9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erik av Falster. Erik ble født , Falster, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 300. Inger Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark.

  60. 203.  Ingegerd Knudsdatter af DanmarkIngegerd Knudsdatter af Danmark Etterslektstre til dette punkt (134.Knud9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

    Ingegerd giftet seg med Folke Ingvalsson, Den Frede 1082. Folke (sønn av Ingevald Folkesson) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 1140, Bjälbo, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 301. Bengt Folkesson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1110 , Varnhem, Västra Götalands, Sverige; døde 1175, Varnhems Kloster, Varnhem, Västra Götalands, Sverige.

  61. 204.  Asser Rig HvideAsser Rig Hvide Etterslektstre til dette punkt (135.Signe9, 88.Asbjørn8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejede Fjenneslev Lod kirkerne i Tveje Merløse & Fjenneslev bygge Grundlagde Sorø Kloster Døde i Sorø Kloster * ca.1100 † Fjenneslev 1151 Begravet Sorø Kloster

    Familie/Ektefelle/partner: Inger Eriksdatter. Inger (datter av Erik av Falster og Cæcilia Knudsdatter) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 302. Ingefred Asserdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 303. Esbern Snare Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

  62. 205.  Ebbe Skjalmsen HvideEbbe Skjalmsen Hvide Etterslektstre til dette punkt (135.Signe9, 88.Asbjørn8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejer Knardrup, Ganløse Lod trækirke i Bjernede bygge Medstifter Sorø Kloster Bjernede rundkirke havde en forgænger i Pedersborg

    Må have ejet en stor del af Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som arvingerne ses at have andele af i 1190’erne. Formodentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han fik bygget en trækirke. Havde hus i Roskilde (Sømme H.). Ægtefællen skænkede ved sin død Sorø Kloster Sasserbro Mølle (Alsted S., Alsted H.). - Vidne for kong Erik III Lam (udateret). Varetog med broderen Asser stiftelsen af Sorø Kloster. Nær og betydende rådgiver for kong Sven III Grate. Ifølge Saxo gjorde Sven intet uden at rådføre sig med Ebbe, hans rolle er tilsvarende fremstillet i den islandske Knytlingasaga. I borgerkrigens start sat til at vogte Roskilde for Sven og holdt her byen mod kong Knud V Magnusen. Senere brændte Knud hans hus i byen af.
- Identificeres ofte med Ebbe af Bastrup, der vidnede for kong Niels 1104/34. Deraf følger den antagelse, at Ebbe var borgherre på det endnu eksisterende Bastruptårn. Identifikationen er mulig. Ebbes efterkommere ejede en del gods i områder nær Bastrap (se afsnit om gods). Men der kan kun være tale om en antagelse, Ebbe var et almindeligt anvendt navn. 
I DAAs stamtavle Hvidelinjen under Galen fra 1893 stamfar til denne.

    På 1515-frisen nævnes sønnesønnen Peder Pedersen. Både sønnesøn og den heraf afledte søn, Peder, kendes kun fra frisen, hvilket ikke er nok til at sandsynliggøre deres eksistens.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 304. Gyde Ebbesdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 305. Sune Ebbesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sorø, Danmark; døde 1186, Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark.

  63. 206.  Thorgaut Ulfson FagrskinnaThorgaut Ulfson Fagrskinna Etterslektstre til dette punkt (136.Bothild9, 89.Håkon8, 54.Gyda7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hirdjarl

    Notater:

    Thrugot (Thrund) Fagerskinna var dansk hird (jarl) og jydsk stormann.

    Han var kong Svend II Estridssons hirdstyrer og var med ham 09.08.1062 i slaget utenfor Halmstad.

    Han tilhørte senere Knud II den Helliges parti.

    I sin beretning om slaget mot jomsvikingene har Saxo fjernet Vagn Åkesons navn. En mulig grunn til dette kan ha vært at helten fra Hjørungavåg har vært et symbol for den såkalte Thrugot-slekten, som i sin tid rommet viktige motstandere til erkebiskop Absalon som var Saxos oppdragsgiver.

    De mest fremtredende medlemmene var de to første erkebiskopene i Lund, Asser og Eskil, som hadde embetet sammenhengende fra 1104 til 1177. Om erkebiskop Assers far og onkel heter det i Knytlingesagaen:

    "þeir váru kallaðir Þorgunnusynir. Þorgunna, móðir þeira var dóttir Vagns Ákasonar."

    Betegnelsen "Þorgunnusynir" bekreftes av Necrologium Lundense, hvis eldste del stammer fra Assers tid, der Assers far kalles Sven Thrugunnu sun. Svens far Thrugot (Þorgautr) var ifølge Knytlingesagaen og Saxo også far til Bodil, som var gift med kong Erik I Eiegod. Gjennom Bodil var Thrugots etterkommere nært beslektet med de etterfølgende danske kongene. Mye tyder på at Asser og hans slekt spilte en viktig rolle ved opprettelsen av det nye erkebispesetet for Norden i 1104, og at Asser og brorsønnen Eskil var sentrale aktører i maktspillet i Norden inntil 1170-tallet.

    Familie/Ektefelle/partner: Thorgunna Vagnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 306. Bothild Thorgautsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1103, Jerusalem, Israel.

  64. 207.  Skule Jarl Tosteson, KongsfostreSkule Jarl Tosteson, Kongsfostre Etterslektstre til dette punkt (137.Toste9, 90.Gyda8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrund Neversteinsdatter. Gudrund (datter av Neverstein Halldorson og Ingrid Sigurdsdatter) ble født , Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 307. Aasulv Skulesøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 308. Ragnhild Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  65. 208.  Gyda HaraldsdatterGyda Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (138.Harold9, 90.Gyda8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , England; døde, Kiew, Ukraina.

    Notater:

    Levde fra 1085 til 1132.
    Gyda benevnes «Gyda den gamle» av Snorre Sturlasson, han oppgir at hun var datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Hennes mor var antagelig Edgyth Swan-neck (Svanehals).
    Fra Snorre Storlasson: Magnussønnenes saga:
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. ...».

    Gyda giftet seg med Waldemar II Monomachus Wsevolodson 1070, Kiew, Ukraina. Waldemar (sønn av Wsevolod I Jaroslavson og Maria "Irene" Monomacha) ble født 1053 , Kiew, Ukraina; døde 19 Mai 1125, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 309. Mstislav Waldemarsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Kiew, Ukraina; døde 15 Apr 1132, Kiew, Ukraina.

  66. 209.  Ingrid SveinsdatterIngrid Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (139.Svend9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Danmark; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

    Familie/Ektefelle/partner: Olav III Haraldsson, Kyrre. Olav (sønn av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Brynjulfson. Svein (sønn av Brynjulv Helgessøn) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 310. Hallkattla Sveinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

  67. 210.  Erik "Eiegod" SvendsonErik "Eiegod" Svendson Etterslektstre til dette punkt (139.Svend9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Konge av Danmark 1095 - 1103.

    Erik herjet som ung i Østersjøen på mange vikingeferder.

    Da Svend Estridsen døde våren 1074, etterlot han seg mange sønner, men ingen av disse var født i lovlig ekteskap. Faste regler for tronfølgen fantes ikke. Den nye kongen skulle velges innenfor kongeslekten av bøndene på landstingene, man man kunne ikke være sikker på at "landene" valgte samme konge. Derfor så man i 1074 fremtiden i møte med uro og spenning.

    Etter at Erik hadde overlevd drapet på Knud II den Hellige i 1086, flyktet han til Sverige.

    Fra Snorre Sturlasson: Olav Kyrres saga:
    "5. Kong Svein Ulvsson døde sottedød ti år etter at begge Haralder hadde falt. Dernest var Harald Hein, hans sønn, konge i Danmark i 4 år, og så Knut, Sveins sønn, 8 år, og han er i sanning hellig. Så kom Olav, den tredje sønn til Svein, 8 år, så Eirik Gode, fjerde sønn til Svein, også i 8 år. Olav, Norges konge, ble gift med Ingerid, datter til Svein danekonge. Og Olav Sveinsson danekonge ble gift med Ingegjerd, datter til kong Harald, søster til Olav, Norges konge. Olav Haraldsson, som noen kalte Olav Kyrre (den rolige), og mange Olav bonde, fikk en sønn med Tora Jonsdatter. Han fikk navnet Magnus. Han var en vakker gutt og lovte godt; han vokste opp i hirden hos kongen."

    Etter Oluf Hungers død i 1095 ble Erik valgt til konge av Danmark. I de voldsomme politiske kampene hadde Erik stått klart og åpent på Knud den Helliges side. Han hadde også vært med i forsvaret av Knud i kirken i Odense hvor Knud ble drept. Etter kongemordet hadde han flyktet til Sverige, han tilhørte jo det tapende partiet. Når han likevel så kort tid etter borgerkrigen kunne velges til konge, er forklaringen at mange hadde bøyd seg for den gudsdom, som forutspådde den hungersnøden som hadde plaget landet. For å sikre seg at det ikke skulle gå like galt som under Harald Hén og Oluf Hunger, måtte han avlegge ed på at han ville overholde "kong Haralds lover". Erik lovet å straffe forbrytere og voldsmenn, og at skaffe hver mann hans rett. Derfor fikk han navnet Ejegod (ægóðr), dvs. "den alltid gode".

    Han sørget for at kong Knud ble helgenforklart.

    Erik støttet også Lunds domkirke, slik at denne ble sentrum for det nyopprettede nordiske erkebispedømmet.

    Hans regjeringstid utmerktes av gode skjørdeår og ble i senere kilder beskrevet meget positivt. En mer samtidig berettelse omtaler ham imidlertid som opphovsmann til urettferdige lover.

    I 1098 dro Erik på en lang pilgrimsreise til Syditalien. En islandsk skald skriver: "Det skal berettes, at fyrsten fikk lyst til å gå den lange vei til Roma for å venne sitt mannskap til (utlandets) herlighet; der så kongen Venezias velbeskyttede fredsland. Bror til fem hovedkonger gikk så til Bari, fyrsten ville støtte Guds rike, til gjengjeld ville Guds vennskap beskytte kongen. Fyrsten dro gjennom munkenes rike på sin trette fot, for sin sjels frelse." Bari i Apulien var takket være relikvier av den hellige Nikolaus blitt ett av tidens mest berømte valfardssteder.

    Allerede i 1103 beluttet Erik seg overraskende til å dra på valfart igjen, og denne gang var det selve det Hellige Land som lokket. Det var en farefull og meget langvarig reise. Han reiste med sin dronning og ett betydelig følge. Reisen fulgte den vanlige handelsruten østpå, med skip over Østersjøen, opp Dvina-floden til Russland, og herfra videre til Byzans. Her var keiseren først meget betenkelig til å slippe den nordiske vikingekonge inn i byen, men det endte med at han mottok ham hjertelig. Fra Byzans gikk reisen videre, men han ble angrepet av feber og bragt i land ved Baffa på Kypros, hvor han døde. Dronning Bodil sørget for sin manns begravelse og fortsatte deretter pilgrimsreisen, men nådde heller ikke Jerusalem. Like utenfor byen, på Oljeberget, bukket hun under for sykdom.

    Erik var gift med Bodil, og de fikk sønnen Knud Lavard.

    Han fikk dessuten flere frillebarn. Blandt disse kan nevnes Harald Kesja og datteren Benedikt som ble mor til den senere Erik Lam.

    Familie/Ektefelle/partner: Bothild Thorgautsdatter. Bothild (datter av Thorgaut Ulfson Fagrskinna og Thorgunna Vagnsdatter) døde 1103, Jerusalem, Israel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 311. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 312. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  68. 211.  Knud IV, Den HelligeKnud IV, Den Hellige Etterslektstre til dette punkt (139.Svend9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark.

    Notater:

    Knud II den Hellige, frillesøn af Svend Estridsøn.

    Gift med dronning Edel (Adela), datter af greve Robert (»Friser«) af Flandern. Dronningen indgik efter Knuds død ægteskab med hertug Roger af Sicilien i 1092.
    Knud II den Helliges regeringstid: Knud II var i Sverige, da Harald Hén døde. Ved meddelelsen om dødsfaldet vendte han imidlertid straks hjem og sikrede sig kongeværdigheden. Kongen holdt stærkt på kronens ret. Han rensede farvandene for sørøvere (bl.a. »Blod-Egil«) og holdt venderne stangen. Knud II forsøgte også (forgæves) at afskaffe slaveriet, der i øvrigt eksisterede i Danmark til ind i 1300-tallet. Han ønskede formentlig at sikre kirkens indtægtsforhold ved indførelse af tiendebetaling, hvad der dog ikke lykkedes. Folket foretrak at afregne kontant for kirkelige ydelser. Kongen planlagde et togt til England (1085) med sin svoger og svigerfar. Disse planer vakte dog mildt sagt ikke jubel hos de danske storbønder, der skulle stille med skibe og mandskab; men de mødte alligevel op med omkring 1000 vikingeskibe, som ankrede op i Limfjorden. Formentlig på grund af stridigheder ved den danske sydgrænse, måtte Knud opholde sig dér hele sommeren. Til sidst sendte flådens høvdinge Knuds bror, Oluf, til ham for at opfordre ham til at tage afsted. Kongen arresterede imidlertid Oluf, og flåden kom ikke afsted. Næste forår udviste Knud under et ophold i Vendsyssel en mindre heldig opførsel over for befolkningen. Han måtte flygte, men blev i Odense Domkirke indhentet og dræbt af de ophidsede bønder.
    Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., (DAA 1898:224).

    Knud giftet seg med Adele van Vlaanderen 1081. Adele (datter av Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian og Gertrud von Sachen) ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 313. Cæcilia Knudsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 314. Ingegerd Knudsdatter af Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

  69. 212.  Signe AsbjørnsdatterSigne Asbjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (140.Asbjørn9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Skjalm Hvide. Skjalm (sønn av Toke Trylle Hvide) ble født , Fjenneslev sogn, Sorø, Danmark; døde 1113, Sorø, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 315. Asser Rig Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.
    2. 316. Ebbe Skjalmsen Hvide  Etterslektstre til dette punkt døde 1151, Sorø, Danmark.

  70. 213.  Bothild ThorgautsdatterBothild Thorgautsdatter Etterslektstre til dette punkt (141.Thorgaut9, 92.Bothild8, 56.Gunhild7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1103, Jerusalem, Israel.

    Notater:

    Bodil kom fra en høybåren dansk slekt, heter det i Abbed Vilhelms stamtavle over de danske konger, av samme slekt som erkebispene Asser og Eskil. Bodil var faster til erkebisp Asser (Ascer) i Lund. Hennes farfar var ifølge Saxo og Knytligesaga Galicieulv, som hadde vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Hennes farmor, som hun var oppkalt etter, var datter til jarl Håkon Eriksen.

    Det er imidlertid uenighet om hvorvidt Bodil er Thrugots datter. Lars Hermanson skriver i sin doktorsavhandlig "Släkt, vänner och makt":
    "Forskare som C.G. Schultz och Eric Christiansen hävdar att tolkningen av Bodil som tillhörande trundsläkten grundar sig på en missuppfattning. Något äktenskap mellan Thorgunna och den av Saxo omnämnde Thrugotus, far till Bodil, kan inte påvisas.
    C.G. Schultz hävdar att den bevarade latinska texten av Svend Aggesens 'Lex Castrensis', som år 1570 översattes från den danska förlagan av år 1430 av Claus Lyschander, felaktigt har tolkat Svend Aggesens uppgift att hans förfader Svend skulle vara son av en viss Thrugot. Lyschander har enligt Schultz helt enkelt missuppfattat den danska förlagan från 1430, vilken kallar Svend för "Swen Thrundasson", genom att inkorrekt tillämpa den latinska översättningen 'Sueno filius Thrugut'. Stephan J. Stephanius utgåva från år 1642 har sedan utgått från Lyschander, men emenderat benämningen till det grammatiskt riktiga (men troligen historiskt felaktiga) 'Sueno, filius Trugoti'. Lyschanders och Stephanius översättningar har således förvandlat ett matronymikon till ett patronymikon. Saxos 'Thrugotus' och Knytlingas 'Thorgot' (eller Thorgaut) behöver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms ' Genealogia' som 'Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta' ".

    Kong Erik hadde i ekteskapet med Bodil sønnen Knud Lavard, men med forskjellige friller hadde han andre sønner. Saxo gir en omstendig beretning av Bodils overbærenhet overfor disse kvinner, hun var endog som en mor for hans friller. Han lovpriser henne i den forbindelse som et lysende eksempel på kvinnetålmodighet.

    Bodil fulgte sin mann da han dro til det hellige land, og etter at han døde på Kypros, fortsatte hun reisen til Jerusalem. Hun døde på Oljeberget og ble begravet i Josafats Dal.

    Dronning Bodils navn står innskrevet i den gamle minnebok i Durham Domkirke i Northumberland ved siden av kong Eriks i en gruppe med nordiske navn.

    Familie/Ektefelle/partner: Erik "Eiegod" Svendson. Erik (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 311. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 312. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  71. 214.  Ingefred Asserdatter HvideIngefred Asserdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (142.Asser9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    den eneste kendte søster af Absalon og antagelig den unavngivne søster gift med en Peder, som Absalon ifølge Saxo gør ophold hos under sin flugt i 1157 på vej fra Ramsø til Fjenneslev.

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen, af Borup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 317. Alexander Pedersen  Etterslektstre til dette punkt døde, Borup, Danmark.

  72. 215.  Esbern Snare HvideEsbern Snare Hvide Etterslektstre til dette punkt (142.Asser9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

    Notater:

    til Sæbygård Ejede Bromme og Munke Bjergby Med i Venderkrigene Gods svarede til ca. 3-4 herreder

    Familie/Ektefelle/partner: Helena Guttormsdatter. Helena (datter av Guttorm av Sverige, Jarl) ble født 1172. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 318. Niels Mule  Etterslektstre til dette punkt døde 1237, Sorø, Danmark.
    2. 319. Ingeborg Esbensdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt

  73. 216.  Gyde Ebbesdatter HvideGyde Ebbesdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (143.Ebbe9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    død før 1199 hvor sønnen senest besad hendes arvepart. - Skænkede i anden halvdel af 12. årh. Sorø Kloster 14 mark skyldjord og en halv mark af Ornum i Sigersted (Sigersted S., Ringsted H.) samt ½ bol eng ved Vrangstrap (Vrangstrup S., Tybjerg H.) kaldet Gydemade. - Gift med Olaf Glug, en af Sven Grates betroede mænd 1147-1148 (Knytlinga), måske den Olaf, Saxo nævner som anfører på flere vendertog. 
- Genealogien nævner kun sønnen Ebbe. Olaf Glug havde ifølge Gravkataloget desuden børnene Asser, Gumme, Niels og Margrethe. I Broderlisten optræder "brødrene" Asser, Gumme og Ebbe lige under Olaf Glug, hvilket synes at bekræfte Gravkataloget. Alle er medtaget her, selvom især Niels er usikker. Der er gennem tiden tillagt en del sønner til Olaf, der ikke er antaget her. Kun Ebbe er med sikkerhed Gydes søn, de øvrige kan være Olaf Glugs børn af et muligt andet ægteskab. En søn, Hemming, der bl.a. findes i Langebeks stamtræ, er i DAA’s stamtavle for Snubbe-slægten fra 1918 stamfar for denne.

    Familie/Ektefelle/partner: Oluf Glug. Oluf døde 1247. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 320. Ebbe Olufsen Glug  Etterslektstre til dette punkt

  74. 217.  Sune Ebbesen HvideSune Ebbesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (143.Ebbe9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Sorø, Danmark; døde 1186, Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark.

    Notater:

    Begravet i Sorø ved sin kones side. Skyldte ved sin død fætteren Absalon (se denne) 130 mark sølv. - Skænkede med en “vis Torben” særjord i Asserbo (Tibirke S., Holbo H.) til Sorø Kloster. Besad formentlig en part i Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som alle hans børn ejede en part af. Besad formentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han rejste den nuværende kirke. Testamenterede senest 1177 Sorø Kloster sin halve hovedlod. Ved hans død modtog Sorø som en del af denne jord til 11 mark guld minus 2 øre i Ejby (Ejby S., Ramsø H.), jord til 6 øre guld i Salby (Ejby at 12 mark guld i Ølse (Ølsemagle S., Ramsø H.), en fjerding guld i Køge (Ramsø H.), 2 mark guld i Halseby (Tårnborg S., Slagelse H.), 1 mark guld i Ørløse (Tikøb S., Lynge-Kronborg H.), 6 mark guld og 2 øre i Atterup (Øster Egede S., Fakse H.) 1 mark guld i Vedde (Munke Bjergby S., Alsted H.), 5 øre guld i Stenløse (Stenløse S., Ølstykke H.). Resten af de testamentariske forpligtelser udredtes af hans børn. Beregninger ud de samlede godsoverdragelser, der set i forhold til antallet af børn ifølge loven højst min udgøre 1/14 af hans samlede formue, fører til vekslende resultater, men lavt sat 300 til 500 bol, en enorm godsmængde.

- Vidne for kong Valdemar I den Store 1158/60 og 1176, begge gange i.fm. Esrum Kloster. Sattes 1158/60 ved endnu en kongelig gave til Esrum med Absalon til at skifte skoven Villingehoved. Fætteren Absalon besad et sølvbæger skænket ham af Sune. Byggede den nuværende Bjemede Kirke og satte et endnu eksisterende epitafie på kirken, hvori det angives, at Sune som den første har bygget en stenkirke dette sted. Af Abbed Vilhelm af Æbelholt i 1180’erne omtalt som "En mand af indsigt, mægtig i virke og tale". Er efter alt at dømme den Sune, Saxo omtaler i.f.m. borgerkrigen og kong Valdemar I’s regering, slægtskabet med Absalon angives et sted, en familiære tilknytning til Valdemar et andet sted, men ikke patronymiet. 

Saxos fremstilling: Forlod 1154 i Odense Sven Grates følge. Indtrådte omkring 1159 i kong Valdemar I’s nærmeste råd. Deltog i 3. vendertog 1160/61. Ledsagede 1162 Valdemar på dennes møde med kejser Frederik Barbarossa ved Dijon. 1 1169 med på 11. vendertog ved erobringen af Arkona. Nedrev her sammen med Absalon Svantevits tempel og statue. Deltog 1170 på 12. vendertog, nedlagde her egenhændigt nogle af fjenderne. Deltog 1171 på 13. vendertog og blev her med bl.a. Absalon tilbage med bevogtningsopgaver Deltog 1172 på 15. vendertog, forhandlede sig her med Gunzelin a f Schwerin til fred med nordtyskerne. Saxo nævner endvidere Sune 1176 i.fm. den første anklage mod Magnus Eriksen for landsforræderi. Foruden Saxo nævner Ældre Sjællandske krønike i.f.m. det skånske oprør 1179/80 Sune som en af dem, der uden at være skåning havde faet et kongeligt ombud i landsdelen og som skåningerne krævede fjernet. Ifølge Saxo til stede ved Valdemars dødsleje 1182 og derefter deltager i kredsen om kong Knud VI.

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilie N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 321. Margrethe Sunesdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 322. Jacob Sunesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1158 , Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark; døde 19 Mai 1246, Mun.


Generasjon: 11

  1. 218.  Harald IV Magnusson GilleHarald IV Magnusson Gille Etterslektstre til dette punkt (144.Magnus10, 94.Olav9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1103 , Irland; døde 13 Des 1136, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1130 - 1136.
    Det ser ut til å ha vært splittelse innen topparistokratiet alt før Sigurd Jorsalfare døde. Ikke alle syntes tilfredse med å få Sigurds sønn Magnus til konge. Ireren Harald Gille (egentlig «Gilla Christ» = Guds tjener) ble nemlig utpå 1120-tallet hentet til landet av lendmannen Hallkjell Huk, og man påstod at Harald var sønn av Magnus Berrføtt med en irsk kvinne. Moren var forøvrig med for å vitne. Gilchrist kalte seg også Harald, og i Norge ble han hetende Harald Gille.
    Kong Sigurd lot Harald bevise sin farsætt gjennom gudsdom, mot at han sverget ikke å kreve kongedømme i Norge så lenge kong Sigurd og sønnen Magnus levde. I følge tidens skikk kunne man ikke nekte ham å bevise sin herkomst ved jernbyrd. Harald lot seg barbent lede av to biskoper over ni (eller sju) glødende plogjern, og etter tre dager viste han frem bena hele og uskadde. Dermed anerkjente Sigurd irlenderen som sin bror.
    26.03.1130 døde Sigurd Jorsalfare i Oslo og ble gravlagt i den nybygde Hallvardskirken der, «lagt i steinveggen ute fra koret på sørsiden». Sønnen Magnus var i byen da, og overtok straks styret.
    Harald Gille lot seg nå likevel kongehylle. Han fikk så stor oppslutning blant stormennene at Magnus måtte godta ham som samkonge. Etter felles hylling på Øyratinget holdt samkongene seg hver for seg, Magnus helst i Trøndelag, Harald i Viken.
    Oppslutningen om Harald underbygger den betydning gavmildhet hadde når allianser skulle etableres. Harald var av den lystige og elskverdige typen, han hadde lett for å få venner, mens Magnus skal ha vært hovmodig og grusom, glad i penger og lite flink til å gi dem ut. Følgen var at Harald Gille fikk godt følge da han også lot seg ta til konge. Harald var i Tønsberg da Sigurd døde, og det var der, på Haugating, han krevde like rett med Magnus og lot seg utrope til konge over halve Norge. Den eden han måtte sverge om ikke å strebe etter riket, regnet folk for avtvungen og ugyldig. Harald fikk mer folk enn Magnus, og det kom snart til forhandlinger mellom dem. Enden ble at Magnus ikke så noen annen råd enn å overlate halve riket til farbroren.
        Etter en lang indre fredsperiode brøt det ut krig om kongemakten umiddelbart etter at Sigurd Jorsalfare døde i 1130. Sommeren 1134 sto slaget ved gården Fyrileiv i Ranrike, den første vepnede strid mellom norske riksstyrere på over hundre år. De som tørnet sammen, var Sigurds sønn Magnus og Harald Gille, som sa seg å være hans onkel. Begge ble støttet av stormannsgrupper. Denne striden innledet en hundreårig kamp om kongemakten i Norge. Det er likevel ikke tale om en sammenhengende krig fra Sigurd Jorsalfares død til Ribbungenes nederlag i 1227 eller til hertug Skules reisning 1239-40. Kampene var brutt i kortere eller lengre perioder. 
    Striden hadde altså ikke hele tiden et omfang som rettferdiggjør betegnelsen borgerkrig. Men særlig i de par-tre siste tiårene av 1100-tallet var brede befolkningslag i større deler av landet innblandet. Betegnelsen «innbyrdeskrig» er mer dekkende. enn borgerkrig, som er anakronistisk da den gir assosiasjoner til organiserte kamphandlinger mellom innbyggerne i en mer moderne statsdannelse. Men «borgerkrig» er likevel den tradisjonelle og innarbeidete betegnelsen. Striden ble i første rekke utkjempet av mer eller mindre profesjonelle krigere i kongenes eller kongsemnenes hird og av huskarene til lendmenn og andre stormenn. Etter hvert kom også et element av rotløse opprørsflokker til. Kampene rammet tidlig folk flest - bønder og bymenn - i de områdene der det ble kjempet. Hærene og flokkene måtte skaffes underhold gjennom plyndring og skattlegging. Og under kongene Magnus Erlingsson og Sverre krevde partene også leidangsutbud fra de områdene de kontrollerte. 
    Parallelt med krigshandlingene - og delvis som en følge av dem - skjedde det en sterk ekspansjon på flere samfunnsområder, ikke minst i kirkelig og statlig organisasjon og myndighet. Det norske erkebispedømmet ble opprettet midt på 1100-tallet, og noen egentlig statsdannelse kan en knapt tale om før borgerkrigene. På 1200-tallet derimot, etableres en for sin tid sterk sentralmakt.
        Kamp om tronen var ikke noe særnorsk fenomen i denne perioden. Liknende stridigheter fant sted også i Danmark i periodene 1130-70 og 1241-1340, og i Sverige var det indre strid stort sett gjennom hele middelalderen. Gjennom ekteskapsforbindelser var kongsættene i de tre landene knyttet sammen, slik at de stridende partene til tider søkte støtte over landegrensene.
    Det er særlig indre norske forhold som er trukket frem når historikerne har søkt å forklare borgerkrigene. Én slik forklaring har vært tronfølgeordningen, som var slik at alle kongssønner hadde arverett til tronen og dermed rett til å bli anerkjent som konge. Denne ordningen kunne føre til at det var flere konger samtidig, med fare for rivalisering og strid. Spenningsforhold mellom kongemakt og lendmannsaristokrati er også trukket frem som forklaring. Aristokratiet skulle ha samlet seg om føyelige konger og søkt å redusere kongedømmet til sitt redskap, men så ha møtt motstand fra en monarkisk retning som seiret med Sverre. Motsetning mellom kongedømme og kirke har blitt regnet som en skjerpende faktor i striden, da man har ment å kunne plassere en universalkirkelig innstilt høygeistlighet på den angivelig aristokratiske siden mot kongemakten, helt fra erkesetet ble opprettet i 1152-53. Man har også tenkt seg at borgerkrigene hadde en geografisk og ættemessig bakgrunn. Kongsemner og partier skal ha hatt fotfeste i forskjellige landsdeler; frem til Sverres tid skulle striden ha hatt karakter av ættestrid. 
    Sosiale motsetninger med økonomisk grunnlag er blitt fremhevet, særlig av de materialistiske historikerne Bull, Koht og Schreiner, og videreutviklet av Holmsen. Slik Holmsen ser det, utviklet befolkningspress og godsdannelse en jordeiende overklasse og en stadig økende jordløs underklasse; dette skapte konfliktstoff som fikk sin utløsning gjennom borgerkrigene. Lendmennene - på 1100-tallet kan antallet normalt ha ligget fra et 20-tall til et 40-tall - var storgodseiere med råd til å holde profesjonelle krigere. De støttet forskjellige kongsemner ut fra personlige maktinteresser i den innledende fasen av borgerkrigene, men de fleste gikk etter hvert sammen og siktet mot å utøve samfunnsherredømme gjennom kongedømmet. Lendmennene fikk tilslutning fra kirken, som selv var stor godseier. Selv om Sverre i begynnelsen ledet en flokk fattigfolk, endte han selv med å støtte seg til en krets av jordeiere. Godseierkongedømmet gikk seirende ut av borgerkrigene. 
    Også landskapsmotsetninger kan innpasses i denne teorien. Godseierkongedømmet skulle ha særlig fotfeste i kystområder vest og øst i landet, der godsdannelsen hadde nådd lengst. Motstand fikk man fra Trøndelag, indre Østland og Telemark. Godseierområder skulle med andre ord stå mot distrikter med jevne bønder og småfolk.
    Holmsens teori har den fordelen at den er helhetlig og inkorporerer og forklarer de fleste enkeltfenomenene som tidligere ble gitt som årsaker til borgerkrigene. Men hypotesen om sterkt økende godsdannelse like før og i borgerkrigstiden er ikke holdbart begrunnet - dette er noe som forutsettes. Og den sosiale spenningen som kan øynes et stykke ut i borgerkrigstiden, ser i det minste delvis ut til å være et produkt av striden selv, en motsetning mellom den bofaste befolkningen og en rotløs krigerklasse som snyltet på denne, om nødvendig gjennom voldsbruk. Dette gjaldt etter hvert også kongsmenn og andre stormenn, som fremkalte lokale bondeoppgjør på grunn av hard fremferd mot allmuen.
    Et syn som er representativ for en utbredt oppfatning, er formulert av Sverre Bagge. Borgerkrigene oppstod som følge av at aristokratiets økonomiske stilling i løpet av den fredelige perioden 1030-1130 var blitt prekær. Det var inntektene fra vikingferdene som frem mot midten av 1000-tallet hadde finansiert gaver og gjengaver, som knyttet sammen og vedlikeholdt kryssende allianser innen aristokratiet, og som var grunnlaget for stormennenes politiske makt.
    Disse inntektene ble sterkt redusert etter 1030. For å kompensere inntektstapet samlet stormennene seg om kongen, som hadde skaffet seg et stort jordegods gjennom konfiskasjoner under Olav Haraldsson og Harald Hardråde. Gjennom kongstjeneste fikk man del i kongedømmets inntekter, og lokale høvdinger gikk i stadig større grad over til å bli et riksaristokrati rundt kongen.
    Men etter hvert fikk kongen problemer med å belønne sine tilhengere, slik at konkurransen innen aristokratiet om kongedømmets ressurser ble skjerpet. En viktig årsak må ha vært at kirken i perioden 1030-1130 etablerte seg som betydelig jordeier - for en stor del gjennom gaver fra kongen og i noen grad også fra stormennene. For kongen var dette en fordel så lenge han kontrollerte kirken. For aristokratiet var overføringene dobbelt katastrofale. Store mengder jordegods gikk ut av sirkulasjon, slik at mindre ble igjen til å belønne gruppas medlemmer. Stormennenes lokale maktposisjon ble undergravd gjennom utbyggingen av kirkens organisasjoner, da deres rolle som lokale religiøse ledere ble overtatt av et sentralt styrt presteskap. Dette førte til forsterket rivalisering innen aristokratiet om kongemaktens ressurser, og misfornøyde tronpretendenter kunne lett skaffe seg støtte til innbyrdes maktkamp.
        Harald Gille tapte slaget ved Fyrileiv i Ranrike sommeren 1134, men søkte hjelp hos danskekongen Erik Emune, vendte tilbake høsten 1134 og klarte å fange Magnus i Bergen like over nyttår 1135. For å gjøre Magnus uskikket til konge, lot Harald ham lemleste (fothogge), blinde og kastrere, og deretter sette i kloster.
    Harald fikk ikke glede seg lenge ved kongedømmet. I Trøndelag var det vokst opp en gutt hos storbonden Sakse i Vik (nå Saksvik i Strinda), en gutt som het Sigurd. Sigurd var sønn av Sakses datter Tora, og faren gikk for å være en prest ved navn Adalbrikt. Familien hadde forbindelser med kongehuset. Toras søster hadde vært Magnus Barfots frille og med ham fått sønnen Olav. Sigurd ble satt til boken og fikk diakonvigsel, men den geistlige løpebanen lokket ham ikke. Han ble kjent som en vill og uvøren kar, og ble kalt «Slembedjakn», den fæle diakonen. Og nå begynte det å gå rykter om at Magnus Barfot nok hadde kastet sine øyne på Tora også, og at Sigurd Slelmbe i virkeligheten var kongens sønn. Da la han boken vekk og dro utenlands, der han fristet mangt og meget, dro til Jerusalem og fór på kjøpmannsferder, tilbrakte flere år ved det skotske hoff og var vel ansett hos kong David. Omsider kom han til Danmark, og der fikk han gudsdom for sin kongelige avstamning, etter hva det ble påstått.
    Etter at Harald var blitt enekonge i Norge, dukket Sigurd opp i Bergen i 1136 og krevde del i farsarven og del med Harald i styret av land og rike. Men Harald fant fram en gammel sak mot Sigurd, det var en historie om et drap borte på Vesterhavsøyene et sted, og en tid ble han holdt borte på denne måten. Til sist tok noen av Haralds menn ham med på en båttur som var ment å skulle være hans siste. Sigurd kom seg unna, og forstod omsider at av Harald hadde han ikke noe godt å vente. Han holdt seg skjult i og omkring byen, og klarte etter hvert å vinne noen av Haralds folk over til seg. Det kom et komplott i stand, og Harald mistet livet. Det gikk slik til: Harald var glad i kvinner, og i Bergen hadde han hos seg både dronningen og sin elskerinne, Tora Guttormsdatter. En av de sammensvorne lot som om han hadde veddet med en kamerat om hvor kongen hadde tenkt å tilbringe natten. Kongen lo og røpet hvem han aktet å besøke den kvelden - det var hos Tora, frillen. Toras herberge var dårlig bevoktet, og Sigurds menn hadde lett spill. De trengte seg inn mens kongen sov og stakk ham ihjel.
    Dagen etter lyste Sigurd Slembe drapet på seg, og krevde kongedømmet etter Harald. Men den støtten han fikk, var ikke stor. Å drepe en mann om natten mens han sov var nidingsverk, å drepe en nær frende likeså. Få ville følge Sigurd, den vanlige reaksjonen var : Enten var Harald bror din, og da er du en niding, eller han var det ikke, og da har du ingen rett til å være konge. Sigurd måtte komme seg unna det forteste han vant. Med et lite følge dro han nordover, og gjorde opphold i fjordene underveis; der våget ikke folk annet enn å gi ham kongsnavn.
    Men stormennene rundt Harald Gille hadde ikke til hensikt å gi fra seg styringsmakten. Alternativet til Sigurd Slembe var et nytt samkongedømme. De lot derfor Haralds frillesønn Sigurd kongehylle på Øyratinget, og på Borgartinget den ektefødte sønnen Inge, som var pukkelrygget og derfor hadde tilnavnet «krokrygg».
    Sigurd Slembe fikk liten oppslutning også etter at han hentet Magnus Blinde ut av klosteret. Stormannskretsene rundt de to barnekongene slo seg sammen, og i slaget ved Holmengrå ved Hvaler høsten 1139 mistet Magnus livet, mens Sigurd ble tatt til fange og pint i hjel. Militæraksjonene mot Sigurd Slembe dannet opptakten til et mer varig samarbeid mellom stormennene rundt barnekongene, som nå fikk felles hird. 
    I 1142 hentet misnøyde stormenn en tredje sønn av Harald Gille fra Skottland. Farskapet var anerkjent av Harald selv, så trønderne tok Øystein til samkonge på Øyratinget samme år. Dette er siste gang hylling og blodsrett gjorde en mann til konge over hele Norge. Ingen av kongene hadde fast landsdelstilknytning, men Sigurd, med tilnavnet «munn», holdt seg helst i Trøndelag, mens Inge Krokrygg holdt seg i Viken. Øystein, som var eldre enn sine brødre og tok egen hird, var aktiv utenfor landets grenser i den grad at han i begynnelsen av 1150-årene tvang orknøyjarlen til underkastelse og til og med herjet i Skottland og England. Innenlands var likevel årene frem mot midten av 1150-tallet forholdsvis fredelige, noe som må ha vært en forutsetning for en særs viktig begivenhet i norsk historie; opprettelsen av den norske kirkeprovins.
        Det var fred mellom kongebrødrene så lenge deres gamle rådgivere og formyndere levde, det vil si frem mot 1150, da Inge og Sigurd tok seg hver sin hird. Det ble nå uenighet mellom brødrene uten at vi sikkert vet hvorfor, men det er nærliggende å tenke seg strid om kongedømmets ressurser som viktig, der uvennskap og prestisjekamp mellom deres menn ofte utløste stridighetene. 
    Motsetningene økte etter opprettelsen av erkestolen i Nidaros, og virkelig krig ble det da Sigurd og Øystein sommeren 1155 slo seg sammen om å frata Inge kongeverdigheten. I denne krigen ble først Sigurd drept, så Øystein, slik at Inge sensommeren 1157 så ut til å stå som den endelige seierherren. Vi kan i løpet av striden mellom brødrene skimte konturene av fastere partigrupperinger. Kretsen rundt Inge ble stadig klarere et lendmannsparti med tyngdepunkt på Vestlandet og i Viken. Flere av Sigurds og Øysteins lendmenn gikk etter Sigurds fall over til Inge.
    Mot Inges parti samlet det seg en flokk med fotfeste i Trøndelag, på Opplandene og lengst øst i Viken, ved Götaelv. Disse tok uten videre Sigurd Munns ti år gamle uekte sønn Håkon (Herdebrei) til konge, uten å la valget formaliseres gjennom hylling på ting. Hirden eller flokken overtok altså bøndenes rolle som kongemakere. Nytt er det også at flokken eller partiet «skapte» kongsemner ved behov. 
    Håkon ble vinteren 1159 tatt til samkonge i Trøndelag som sin fars arving. I striden som fulgte, hadde Inges hær i begynnelsen overtaket, men hæren ble etter hvert svekket av rivninger mellom en vestlandsk og en sørøstnorsk fraksjon, og 04.02.1161 falt Inge nær Oslo i kamp med Håkons menn. 
    I denne første fasen av borgerkrigene var kamphandlingene i all hovedsak begrenset til et par perioder, mellom Magnus Sigurdsson og Harald Gille i 1134-35, og mellom Haralds sønner fra 1155. Fasen er videre kjennetegnet av at striden i all hovedsak ble ført av kongene og deres menn uten at folk flest i særlig grad ble trukket inn. Fastere partidannelser er det først tale om i perioden 1155-60. Før den tid kunne stormennenes lojalitet være vekslende, der Inge viste størst evne til å tiltrekke seg stormennene gjennom generøsitet. Under disse korte konfliktene er det også vanskelig å se konfliktmønstre regionene imellom. Kongene hadde tilhengere i alle landsdeler, og selv var de mobile, selv om de gjerne foretrakk å oppholdt seg i visse landsdeler uten at de gjorde forsøk på å underlegge seg disse permanent.
        Etter kong Inges fall stod Håkon Herdebrei som enehersker i Norge. Han lot sende ut folk for å overta kongsombudene landet rundt og begynte å jage bort biskoper som var innsatt under kong Inge. Det så altså ut til at Håkons parti hadde kontrollen, men slik fremferd var neppe egnet til å forsone motstanderne. Ingepartiet hadde knapt noe godt å vente fra Håkon Herdebrei og hans menn. 
    Nå fremstod Erling Skakke som partiets fremste mann. Han var lendmann fra Sunnhordland, og i årene 1152-55 hadde han vært med orknøyjarlen på korstogsferd. Han hadde vært i Palestina, Konstantinopel og Roma, og i kamp med araberne på Sicilia fikk han et hogg over halsen slik at hodet kom til å helle mot den ene siden, noe som skaffet ham tilnavnet «skakke». Kong Inge hadde skaffet Erling Sigurd Jorsalfares ektefødte datter Kristin til hustru. 
    Erling viste seg å være en hensynsløs og begavet leder med evne til langsiktig strategisk planlegging, han greide å samle landets fremste stormenn om én konge. Det var flere mulige kongsemner som stammet fra Magnus Berrføtt gjennom kvinneledd, men man valgte å utpeke Magnus, Erlings 5 år gamle sønn med Kristin, til konge. Han ble kongehyllet i Bergen våren 1161. Erling søkte støtte hos danskekongen, sin hustrus fetter, og sommeren 1161 vendte han tilbake med en stor hær. Håkon Herdebrei måtte rømme til Trøndelag, og sommeren etter ble han drept i et sjøslag i Romsdalen.
        De følgende årene måtte Erling verge sønnens kongedømme mot både indre og ytre fiender. At Magnus ikke var kongssønn, ble brukt mot ham av motstanderne. Men i kirkens øyne hadde Magnus det fortrinnet at han var ektefødt. Og det var til kirken Erling gikk for å styrke legaliteten av sønnens kongedømme.
    For kirken var tiden etter opprettelsen av erkesetet 1152-53 problematisk. Reformprogrammet lot seg vanskelig sette ut i livet under uroen borgerkrigene skapte. Også geistligheten ble splittet mellom de stridende partene, og kongene var lite villige til å respektere innrømmelsene fra 1152-53. Mannen som kom til å videreføre kirkens program, var erkebiskop Øystein Erlendsson. Han var av trøndersk stormannsætt og hadde vært kong Inges kapellan og skattmester. Som erkebiskop var han en sterk forkjemper for kirkens frihet, og for å oppnå dette støttet han Magnus Erlingssons kongedømme.
    Magnus ble kronet i Bergen sensommeren 1163, eller i 1164, sannsynligvis av erkebiskop Øystein. Kroningen var den første i sitt slag i Norden. Gjennom den fikk Magnus Erlingssons kongedømme Guds og kirkens sanksjon, mens kirken gjennom «kroningseden» sikret seg viktige rettigheter. Det er ikke alltid klart hvilke konkrete forpliktelser de generelle bestemmelsene i kroningseden sikter til, men de viktigste innrømmelsene synes å være at Magnus lovte å være trofast og lydig mot romakirken og å holde bestemmelsene fra 1152-53 om peterspenger og forholdet mellom kongedømme og kirke. Han lovte å respektere kirkens rett i åndelige saker i samsvar med «kanonisk» rett (alminnelig kirkerett).
    Andre dokumenter utdyper det bildet kroningseden gir av politisk ideologi og nært samarbeid mellom kirken og kongedømmet i Magnus Erlingssons regjeringstid. «Tronfølgeloven» fra samme tid fastslår at det skal være enekongedømme, basert på førstefødselsrett («primogenitur») og legitim fødsel. Dette betyr at bare én skulle være konge, normalt kongens eldste ektefødte sønn. Etter ham kom andre, ektefødte kongssønner - den som var best skikket - og dernest «nærmeste arving». Om arving manglet, skulle den best skikkete overhodet være konge.
    Hvem av de ektefødte kongssønnene som var best skikket, hvem som var nærmeste arving, eller hvem som var best skikket overhodet, skulle avgjøres av et riksmøte med 12 bønder fra hvert bispedømme, oppnevnt av biskopen, sammen med hirden og kirkens fremste menn. Ved uenighet skulle kirken ha det avgjørende ordet. Kirken fikk altså svært stor innflytelse. Vi kan også merke oss at de lokale hyllingstingene ble kuttet ut til fordel for ett møte for hele riket.
    Det ble riktignok aldri foretatt noe kongevalg etter disse reglene. Men loven ble et mønster for den fremtidige utformingen av tronfølgen.
    Samtidig ble det foretatt en revisjon av landskapslovene - for første gang under ett. Revisjonen gjaldt i første rekke kristenrettene, noe som viser at kirken medvirket aktivt. For det første ble tienden lovfestet til avløsning av eldre avgifter. Trolig ble den først nå innført over hele landet. For det andre ble flere typer forbrytelser regnet som «ubotamål». Ubotamål var forbrytelser som i prinsippet ikke kunne bøtes, og som medførte full formueskonfiskasjon. Dessuten ble bøtesatsene for lovbrudd - også kristenrettsbrudd - hevet, noe som ga økte bøteinntekter til biskopene.
    Magnus Erlingssons noe senere privilegiebrev til Nidaroskirken er blitt karakterisert - nesten i bokstavelig forstand - som kronen på verket når det gjelder samarbeidet mellom kirke og kongemakt i Norge i middelalderen. I dette dokumentet tok Magnus riket i len av Gud og St. Olav; han var helgenens vasall. Han lovte å vokte lov og rett, og å forsvare fedrelandet. Som tegn på lensunderkastelsen ofret Magnus sin krone på alteret i Kristkirken i Nidaros og lovte at både hans og hans etterfølgeres kroner skulle tilfalle kirken etter deres død. Dette var et vitnesbyrd om evig underkastelse. I tillegg ble bestemmelsene fra 1152-53 stadfestet, og det ble gitt rettsforbedringer (i form av rettarbøter).
    Enda klarere enn kroningseden og tronfølgeloven fremstiller privilegiebrevet kongedømmet som et gudegitt embete, som forplikter innehaveren til å opprettholde fred og rettferdighet. Ved å underkaste seg St. Olav, den ideelle «rex iustus», bandt Magnus seg til selv å styre som rettferdig konge. Vasallforholdet ga på sin side Magnus' kongedømme økt religiøs sanksjon og kan ha vært ment som et rettsvern mot ytre og indre fiender. 
    Det kunne nå se ut til at Erling og Magnus satt trygt ved makten, de hadde tilslutning fra storparten av det verdslige aristokratiet og fra kirken. Men etter Håkon Herdebreis fall rømte hæren hans til Opplandene der den tok seg et nytt kongsemne, men ble slått i 1163-64. Sommeren 1165 truet en ny fare da danskekongen Valdemar den Store angrep Viken med en stor flåte, men også han uten å lykkes. Etter gjensidige angrep og påfølgende forhandlinger ble det forlik i 1170. Både Saxo og sagaene opplyser at Erling anerkjente Valdemar som overherre og tok Viken i len av ham som hans jarl.
    En ny motkonge opptrådte vinteren 1165-66 i de østlandske innlandsbygdene. Han ble definitivt slått i 1168. I 1174 samlet det seg en flokk om Øystein Møyla («småjente»), en angivelig sønn av Øystein Haraldsson. Denne flokken var hovedsakelig satt sammen av rotløse menn fra Marker og området ved Götaelv, slike som hadde mistet slektninger og eiendom i krigene - og dertil folk fra Telemark. Denne flokken, som var lite populær både hos lendmennene og hos bøndene, ble etter hvert kalt «birkebeiner», en nedsettende betegnelse da de på grunn av fattigdom skal ha brukt bjørkenever rundt beina i stedet for sko. Til slutt ble birkebeinerne etter nyttår i 1177 slått av Magnus Erlingsson i slaget på Re nord for Tønsberg, og Øystein Møyla ble drept. Snorres «Heimskringla» og de andre eldre sagaene fører sin beretning frem til slaget på Re. «Sverres saga» fører beretningen videre. 
    Øst i Värmland støtte restene av birkebeinerflokken på sin neste fører, som skulle lede dem til seier over Magnus og Erling. Det var Sverre, som påstod han var sønn av Sigurd Munn.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Guttormsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 323. Sigurd Haraldsson Mund  Etterslektstre til dette punkt ble født 1133; døde 10 Jun 1155, Bergen, Hordaland.
    2. 324. N.N Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 325. Margrete Haraldsdatter Gille  Etterslektstre til dette punkt

  2. 219.  Øystein MagnussonØystein Magnusson Etterslektstre til dette punkt (144.Magnus10, 94.Olav9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1088; døde 29 Aug 1122, Hustad, Fræna, Møre og romsdal.

    Notater:

    Øystein I Magnusson (født 1088, død 29. august 1123 på Hustad) var konge av Norge 1103 – 1123.
    Øystein Magnusson var sønn av kong Magnus III Berrføtt; og ble selv konge sammen med halvbrødrene Sigurd Jorsalfare og Olav Magnusson. Han skal også ha vært bror av Harald Gille og Sigurd Slembe. Øystein var gift med den norske Ingebjørg Guttormsdatter, fra Steig i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Hun er én av de to norskfødte dronningene fra sagatiden.[1]
    Broren Olav døde tidlig, og etter at Sigurd kom hjem fra sin ferd til Jerusalem og Miklagard, delte de to brødrene styret av landet ved å bytte på å oppholde seg nord og sør i landet.
    Mens broren Sigurd var på reise til Det hellige land (riktignok bare i tre år!), utviste Øystein stor aktivitet som riksbygger. Denne ulikheten mellom brødrene har blitt utnyttet av sagaforfatterne til å lage «konstruksjoner» av deres ettermæle.[2]
    Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen, anla fjellstue på Dovre, bygget Apostelkirken i Bergen, Nikolaskirken i Nidaros, bygget havn og kirka i Vågan i Lofoten (trolig i forbindelse med skattlegging av Lofotfisket) og anla havn på Agdenes ytterst i Trondheimsfjorden (i dag kjent som Kong Øysteins havn). I følge tradisjonen skal han også ha grunnlagt Nikolaikirken i Bergen.[3] Øysteins hadde stor interesse for Bergen[4] og flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet, så betydelig at det avspeiles i engelske kilder.
    Påstandene i Heimskringla og i Morkinskinna om at Kong Øystein skal ha sikret norsk herredømme over Jemtland er etter alt å dømme uriktig, og en del av sagaenes bilde av ham som riksbygger. Krag peker på at andre kilder tidfester denne begivenheten 70-80 år senere, under kong Sverre.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Guttormsdotter. Ingeborg (datter av Guttorm Toresen Toresen, på Steig) ble født 1100 , Steig, Sør-Fron, Gubrandsdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 326. Maria Øysteinsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 220.  Sigurd Magnusson, JorsalsfareSigurd Magnusson, Jorsalsfare Etterslektstre til dette punkt (144.Magnus10, 94.Olav9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Malmfrid Mstislavsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 327. Kristin Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120; døde 1178.

  4. 221.  Raghnhild OlofsdotterRaghnhild Olofsdotter Etterslektstre til dette punkt (145.Olof10, 95.Ragnhild9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Raghnhild giftet seg med Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll 1160. Somerled (sønn av Gillebride Thane of Argyll) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 328. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 329. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

  5. 222.  Gudrød IV Olofsson, Den SvarteGudrød IV Olofsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (145.Olof10, 95.Ragnhild9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Gudrød giftet seg med Finola Mac Lochlainn 1167, Isle of Man, England. Finola (datter av Murcard Mac Lochlainn) ble født 1145 , Ulster, Irland; døde 1190, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 330. Olof II Gudrødsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 331. Ragnavald Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

  6. 223.  Guttorm Aasulvsøn, ReinGuttorm Aasulvsøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (146.Aasulv10, 96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Lendmann. 
Levde fra 1120 til 1183.
    Guttorm bodde på Rein og synes å ha levet meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt.
    Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid.
    Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga:
«1. ... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger.»

    Familie/Ektefelle/partner: Eldrid Jonsdatter, Blinheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 332. Ingrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 333. Rangrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 334. Baard Guttormsson, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Bergljot Sveinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 335. Åsulf Guttormsen  Etterslektstre til dette punkt

  7. 224.  Sigrid AasulvsdatterSigrid Aasulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (146.Aasulv10, 96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson, Huk. Hallkjell (sønn av Jon Duvnjalson Smørbalte og N:N Hallkjellsdatter) døde 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 336. Jon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 337. Simon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1162.

  8. 225.  Erling Skakke OrmssonErling Skakke Ormsson Etterslektstre til dette punkt (147.Ragnhild10, 96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Kristin Sigurdsdatter. Kristin (datter av Sigurd Magnusson, Jorsalsfare og Malmfrid Mstislavsdatter) ble født 1120; døde 1178. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 338. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 339. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  9. 226.  Åsa OrmsdatterÅsa Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (147.Ragnhild10, 96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Nikolaus Bertorgsson Maase. Nikolaus (sønn av Bergtor Bjørnson Bukk) ble født 1100 , Sunde i Sunnhordland, Kvinnherad, Hordaland, Norge; døde 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 340. Bjørn Nikolasson Bukk  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 341. N.N Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt

  10. 227.  Agmund OrmssonAgmund Ormsson Etterslektstre til dette punkt (148.Sigrid10, 97.Berljot9, 60.Halvdan8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde, Sverige.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 342. Astrid Agmundsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 343. Anunan Ogmundsson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Oppland; døde 1137.

  11. 228.  Eiliv OrmssonEiliv Ormsson Etterslektstre til dette punkt (148.Sigrid10, 97.Berljot9, 60.Halvdan8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 344. Dag Eilivson  Etterslektstre til dette punkt

  12. 229.  Ragna OrmsdatterRagna Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (148.Sigrid10, 97.Berljot9, 60.Halvdan8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Svein Sveinsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 345. Orm Sveinsson, Kryplingeorm  Etterslektstre til dette punkt døde 1040.

  13. 230.  Pål Torfinnsson, JarlPål Torfinnsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (149.Ingebjørg10, 97.Berljot9, 60.Halvdan8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Håkonsdatter, Sørum. Ragnhild (datter av Håkon Ivarsson, Jarl og Ragnhild Magnusdatter) ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 346. Håkon Pålsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.
    2. 347. Herborg Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  14. 231.  Håkon Pålsson, JarlHåkon Pålsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (150.Ragnhild10, 98.Ragnhild9, 61.Thorborg8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Helga Moddansdatter. Helga (datter av Moddan) ble født , Katanes, Skotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 348. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

  15. 232.  Herborg PålsdatterHerborg Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (150.Ragnhild10, 98.Ragnhild9, 61.Thorborg8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 349. Sigrid  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.

  16. 233.  Tora GuttormsdatterTora Guttormsdatter Etterslektstre til dette punkt (151.Guthorm10, 99.Sigurd9, 62.Guttorm8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Fluberg, Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Aale Anunansson. Aale (sønn av Anunan Ogmundsson) ble født 1106 , Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 350. Gaut Aalesson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

  17. 234.  Magnus III Olavsson, BerføttMagnus III Olavsson, Berføtt Etterslektstre til dette punkt (152.Olav10, 100.Tora9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Beskrivelse
    Magnus tilnavn Berrføtt eller Barfot, fra berfættr eller berleggr, er noe uklart. Snorre Sturlason skriver i Magnus Berrføtts saga at det kom av at kongen og mange av mennene hans i Vesterlandene hadde tatt opp skikken og klesdrakter derfra med å gå «med bare legger på gata og hadde korte trøyer og kapper». Noen forskere mener at denne norrøne referansen er den første historiske kilden til den senere skotske kilten. En annen forklaring gitt er at han foretrakk å ri barfot, slik irene gjorde, uten sko.
    Han er i moderne tid blitt beskrevet som den siste vikingen av de norske kongene. Samtiden ga ham et annet tilnavn som er tilsvarende klart, Styrjaldar-Magnus, med andre ord Krigs-Magnus. Selve døpenavnet Magnus betyr stor og kommer fra den frankiske keiseren Karl den stores latinske navn Carolus Magnus.
    Magnus Olavsson tok lite etter faren. Derimot synes han mer lik bestefaren, Harald Hardråde. Snorre Sturlason synes ikke å ha fått et klart bilde av kongen i Magnus Berrføtts saga. At han var mer stridslysten enn faren er åpenbart. Snorre bruker flere episoder som viser at kongen var sta og lite villig til å inngå kompromisser. Snorre gir hentydninger på at han var gretten av natur og lite talefør. Av utseende var han lettgjenkjennelig, stor, kraftig og med skulderlangt, silkegult hår. Han var høyere enn andre menn, slår Snorre fast, men da høyden hans merkes på Mariakirken i Nidaros er han mindre enn både Harald Hardråde og Olav Haraldsson. Muligens er høyden symbolsk ment fra Snorres side i sin vurdering av de tre kongene.
    Ved det nordiske fredsmøtet i 1101 ved Konghelle i norske Båhuslen, nå Kungälv i Sverige ble de tre nordiske kongene priset for sine dyder; Inge Stenkilsson den eldre, svenskekongen var størst, sterkest og mest høvdingelik mens Erik Eiegod, danskekongen, var absolutt vakrest. De superlativer som ble avsatt for norskekongen var at han så mest djerv og mest rask ut! Skjønt de var egentlig alle vakre, store og gjæve menn som talte godt for seg, skynder Snorre seg å legge til.
    Kongevåpenet
    Se Norges riksvåpen.
    Magnus Berrføtt var ifølge Snorre den første norske kongen som brukte løvevåpen. Han skriver at Magnus brukte en rød silkeskjorte med en løve innsydd foran og bak i gul silke, og han bar et tilsvarende rødt skjold, «og på det var det innlagt en løve i gull (gulli leo)». Men historikeren Gustav Storm konkluderte i 1894 med at Snorre bare beskriver kongevåpenet på Snorres egen tid dvs. ca. 1220. Eldre håndskrifter omtaler ikke at Magnus Berrføtt brukte løven.
    Norges konge
    Magnus Berrføtt ble tatt til Norges konge i Viken da Olav Kyrre var bilagt, men i Opplandene satt den aldrende stormannen Tore på Steig i Gudbrandsdalen som ble kallt Steigar-Tore. Han hadde sønnen til Magnus Haraldsson, bror til Olav Kyrre, til fostring. Håkon Torefostre ble han kallt, da en ung mann på knapt 25 år. Tore fikk Håkon erklært som konge i Opplandene. Deretter dro de til Trøndelag og på Øretinget krevde de kongsnavn og delt rike, slik som Harald Hardråde og Magnus Olavsson en stund hadde.
    Trønderbøndene var ikke lystne på enda en konge, men på Tores råd ga Håkon det ene valgløftet etter det andre: han ville fjerne landøreavgiften og andre retterbøter, og når han i tillegg også ville frata dem plikten med å gi kongen julegaver gikk trønderne med på å gi ham kongsnavn.
    Lokalt opprør
    Magnus Berrføtt hadde den vakreste hæren som var å få i Norge, skrev Snorre Sturlason.
    Om høsten kom Magnus Berrføtt til Trøndelag med syv langskip, la til ved kongsgården i Nidelven og var ikke blid. Trønderne hadde tatt en slektning av ham som medkonge og tillegg fratatt ham rettigheter og inntekter som han mente han hadde krav på. Kong Magnus nektet kategorisk å godkjenne ordningen eller opprørskongen. Tore fikk høre at kong Magnus var i Nidaros og fikk fraktet Håkon dit, men de følte seg truet av kongens nærvær og hær og reiste hastig av sted igjen. Kort tid etter var Håkon på rypejakt på Dovrefjellet, men ble syk på fjellet og døde.
    Håkon Toresfostre fikk ingen egen saga av Snorre, og representerte kun et lokalt, uforløst opprør mot den rettmessige kongen, Magnus Berrføtt. Fosterfaren Tore og en alliert danske ved navn Svein Haraldsson hadde ingen tro på at de kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, skriver Snorre, på grunn av den motstanden de hadde satt i verk mot kongen. De satte ut på et desperat plyndringstokt nordover langs kysten. De vant et slag mot trønderne ledet av lendmannen Sigurd Ullstreng, og dro deretter nordover da kong Magnus seilte etter dem. De kom så langt nord som til Bjarkøy i Hålogaland, brente gården og røvet løsøre. Hærstyrken til Magnus Berrføtt fikk endelig fatt i dem og klynget dem opp i et tre.
    Snorre nevner at Steigar-Tore var gammel, stor og tung av fedme. Da han ble hengt ble halsen slitt av, og kroppen falt til jorda. «Vonde er vonde råd,» sa han på veg mot galgen. Deretter kunne kong Magnus sikre freden for landet og «ødela for alle ransmenn».
    Krig mot Danmark og Sverige
    Da Håkon var død kunne Magnus vende blikket mot utlandet. Som farfaren hadde gjort før ham lot han rene plyndringstokter fylle statskassen. Fra Viken seilte han sør til Halland i Danmark og herjet vidt og bredt. «Der brente han Viskadalen og flere andre bygder. Han vant mye gods der og fór siden tilbake til sitt rike,» skriver Snorre.
    Fienden i hast ble jaget;
    hordekongen svidde av hus.
    Høyt steig flammer i vinden.
    Viskdalske enker fikk våke.[3]
    Ved utløpet av Göta älv møttes de tre nordiske rikene. Her hadde de politiske forholdene vært ustabile i mange år og grensene aldri blitt skikkelig fastlagt. I 1097 rykket Magnus Berrføtt inn i Götaland med «en stor og vakker hær» for å sikre den norske grensen og for å pasifisere områdene langs den økonomisk viktige ferdselsåren. Han red rundt med hæren og herjet og brente inntil lokalbefolkningen svor troskap til ham. Ved den store innsjøen Vänern lot han bygge en borg av torv og tømmer og grov en vollgrav rundt. Her etterlot han en garnison på 300 mann med forråd, ledet av Finn Skoftesson og Sigurd Ullstreng, før han dro tilbake til Viken.[4]
    Da isen festet seg på innsjøen kom svenskekongen med en stor hær. Han krevde at nordmennene skulle overgi seg, men de avviste tilbudet. Først etter at svenskene hadde fylt diket og dratt i stykker befestningen overga nordmennene seg. Uten våpen og ytterklær dro de ydmyket tilbake til Norge. Om våren dro kong Magnus igjen tilbake til Sverige for å herje og brenne. Da de kom på østsiden av Göta älv ved Foksene, nå Fuxerna i Lilla Edets kommun, kom de i kamp med en svensk hær. Nordmennene var underlegne og tok til slutt til flukten. Svenskene fulgte etter og drepte de som de kom over, men Magnus Berrføtt greide med nød og neppe å slippe unna.[5]
    Fred og bryllup
    Sommeren 1101 ble det avtalt stevne mellom de tre nordiske kongene ved Konghelle i norske Båhuslen. De ble enige om at grensene skulle være som under rikene til fedrene deres. Magnus oppnådde intet på hærferden til Sverige, men han fikk ekte datteren til svenskekongen, Margret Ingedatter (1085–1130). Hun blir siden kalt for Margret Fredskolla (Fredskvinne), på svensk kalt Margareta Fredskulla. De fikk ingen barn sammen, og hun ble siden gift med Nils Sveinsson, sønn av Svein Estridsson av Danmark. Til tross for grensetvisten til en viss grad ble ordnet på fredsmøtet skulle det strategiske området forbli et tvisteområde i flere hundre år i nordisk historie.
    Margret Fredskolla kom østfra med stort følge til Norge. Magnus hadde allerede noen barn, nevner Snorre tørt, og lister Øystein, født av en navnløs og «lite gjæv mor»; Sigurd, født av Tora; og Olav, født av Sigrid Saksedatter fra Strinda i Trøndelag, og denne frillen var gjæv nok. Han hadde også en datter, Ragnild Magnusdatter, som enkelte steder oppgis å være født av Margret Fredskolla, men det er neppe riktig da datteren må være født rundt 1090.
    Første hærferd til Vesterøyene 1098–1099
    Erobringen av Irskesjøen


    Konge med sverd fra et sett utskårete norrøne sjakkbrikker fra middelalderen som er funnet i Lewis på Hebridene.
    Etter at Harald Hardråde falt i slaget ved Stamford Bridge i 1066 og den påfølgende normanniske erobringen av England ga de danske og norske kongehusene opp å hevde norrøne rettigheter til landet. Danmark la planer om et tokt en gang på 1080-tallet, men det ble aldri realisert, og Norges interesse gikk uansett mer mot Skottland, Irland og de ytterste øyene hvor det allerede var en stor norsk befolkning.
    På slutten av 1000-tallet var det uro og splid i området Lothlend (Laithlinn og senere kalt for Lochlainn) som den irske forskeren Donnchadh Ó Corráin har argumentert for betydde de norrøne, selvstyrte bosetningene på skotskekysten. På Orknøyene lå de to jarlene Pål og Erlend i strid med hverandre. Det var indre stridigheter mellom norrøne og irske høvdinger på Irland. Etter at Godred Crovan, konge av Man, døde i 1095 ble det borgerkrig på øya i Irskesjøen. Øya ble i tillegg truet fra Irland. Det var gode grunner til å hevde norsk råderett og overherredømme over de norrøne områdene. Kong Magnus hadde etter all sannsynlighet storslåtte planer om et norsk imperium rundt Irskesjøen: Alle de norrøne småkongene skulle svare til ham og Norge. I 1098 hadde Magnus med seg «en stor og vakker hær og gode skip» ut av landet. Han tok Orknøyjarlene til fange, og lot sin unge sønn Sigurd styre i sitt navn.
    Deretter dro han videre til Suderøyene (Hebridene) hvor han satte seg i respekt med å brenne og herje. Magnus lot hæren seile videre fra Ljodhus (Lewis) til Ivist (North Uist), Tyvist (Tiree), Myl (Mull) og klosterøya Iona som var senter for kultusen knyttet til den hellige Columba. Magnus besøkte kirken før han dro videre til Il (Islay) for å brenne der, dro så til Saltire (Kintyre) og herjet på begge sider før han satte opp en provisorisk festning på øya Bute i en bukt som har det norrøne navnet Rothesay og som lå strategisk mot det skotske fastlandet. Festningen var sannsynligvis bygd på samme måte som den borgen han fikk reist i Sverige. Etter at hans Irskesjø-imperium falt sammen ble borgen overtatt og utbygd av skottene, men ble faktisk angrepet av nordmenn i 1230 og gjenerobret i 1262 etter tre dagers beleiring og med stort mannefall før den igjen ble etterlatt for godt. Festningen står fortsatt og har navn etter stedet, Rothesay Castle.
    Konge av Man
    Etter å ha plassert mannskap og forsyninger i Rothesay dro han videre med 160 skip til den viktige øya Man midt i Irskesjøen. Han ankret sannsynligvis først opp i den gode skipshavna Peel. De norrøne og gæliske øyboerne underkastet seg norskekongen, kanskje det skjedde ved Tingvollen, dagens Tynwald hvor det fortsatt holdes ting etter gammel norrøn skikk. Etter lengre tids indre strid på Man var kanskje norskekongens ankomst ønsket. Avdøde Godred Crovans sønn Olav aksepterte norskekongens overherredømme. Biskopen i Peel på Man var underlagt erkebiskopen i Nidaros, og øya hadde lenge svart til Norge, unntatt en kort periode hvor de betalte skatt til kong Johan av England.
    Kongelisten for Man viser at Magnus II av Man (1095–1102), det vil si kong Magnus III av Norge, etterfulgte Godfred IV av Man (1079–1095), og en Lagman av Man (1102–1104) etterfulgte kong Magnus igjen.


    Peel Castle utenfor byen Peel på Man dekket Irskesjøen mot Irland og Skottland.
    I henhold til den lokale Krøniken om kongene av Mann og Øyene seilte kong Mangus først til St. Patricks øy utenfor Peel: «...han kom for å se det sted hvor manxmennene hadde kjempet en kort tid med hverandre, ettersom mange av kroppene til de døde lå fortsatt ubegravd. Da han så hvor vakkert landet var, det ga glede for hans øyne og han bestemte seg for å bo der. Han bygde de festninger der som til denne dag bærer hans navn. Han befalte at mennene fra Galloway skulle kutte ned trær for byggingen av festningene...»
    Den dag i dag står Peel Castle utenfor Peel, i dag av stein, men første gangen hurtig bygd med trestolper i den naturlige omkretsen som øya ga. Utgravninger i 1947 har avslørt hulrom fra trestokkene. Selve navnet Peel synes å være avledet fra pæler. Festningen var en nødvendighet, både for å kunne kontrollere befolkningen og for å sikre et trygt sted. Lokale historikere mener at det som i dag er middelalderfestningen Castle Rushen i Castletown, som senere ble øyas hovedstad fram til moderne tid, ble også første gang reist av kong Magnus på tilsvarende vis som på Rothesay. Festningen lå på et strategisk sted der den kunne vokte og beskytte munningen til elven Silverburn River.
    Etter kampanjen sørover returnerte kongen til Man og ble der vinteren over. Krønikene til kongene av Mann og Øyene gjør det klart at Peel Castle ble residens og senter for de norrøne kongene av Mans administrasjon helt fram til midten av 1200-tallet.
    Wales
    Fra Man dro han mot Bretland (Wales og sørvest-England) og gikk i land ved Ongulsøysundet (Menai Strait mellom Wales og Anglesey) hvor den norske hæren kom i kamp med hærstyrken til normannerne Hugh av Montgomery og Hugo av Avranches. Det ble en hard strid. Huge Prude, som Snorre kaller den førstnevnte Hugo er brynjekledd. Både kong Magnus og en hålogalending skøt hver sin pil mot ham, begge pilene traff, men den ene bøyde unna på rustningen, mens den andre gikk inn i øyet og ut på motsatt side. Høflige kronikører regnet den siste pilen å komme fra kongen selv. Den norske hæren vant seier, og kong Magnus la dermed under seg Ongulsøy (Anglesey) nord for Wales, slår Snorre fast, men det var nok mer et mindre slag som ikke betød erobring for Norge.
    Derimot betød det erobring for en walisisk konge, Gruffudd ap Cynan, konge av Gwynedd i nordlige Wales fra 1075 til 1135. Som sønn av en waliser vokste han opp i det norrøne Dublin hos sin mor, datter av den norrøne Sigtrygg Silkeskjegg. Da kong Henrik I av England tok over Wales besluttet Gruffudd å kreve sin arv. Hans to første militære forsøk var mislykkede, men det tredje forsøket var vellykket. Han hadde med seg en hær bestående norrøne og irske hærmenn. Først erobret han Anglesey, deretter Gwynedd. Med seg som støttespiller var Magnus Berrføtt og hans hær. Det er mulig, slik engelske historikere antyder, at Gruffudd aksepterte å være vasallkonge under kong Magnus som motytelse for militær hjelp.


    Magnus Berrføtt lar skipet sitt dra over Kintyre.
    Skottland
    Nordmennene dro så nordover til Skottland og forhandlet med skottekongen, ikke med kong Malcolm som Snorre skriver, men med kong Etgair mac Maíl Coluim (Edgar av Skottland). Skottekongen var ikke sterk nok til å hevde seg og inngikk forlik. Avtalen var at kong Magnus skal ha alle de norrøne øyene vest for Skottland som lå slik at man kan seile mellom dem og fastlandet sittende ved roret. Det var neppe store tapet for kong Etgair fordi han hadde liten eller ingen autoritet i dette området uansett. Men norskekongen tok skottekongen ved nesen da han kom til Saltire: han lot skipet sitt bli dratt over eidet mellom East Loch Tarbert og West Loch Tarbert mens han selv satt ved roret. Dermed er alt land til babord norsk.
    Om vinteren satt kong Magnus på Suderøyene (og Man) og lot mennene seile rundt og binde øyene under Norgesveldet. Han giftet bort sønnen Sigurd til datteren til irskekongen Muircheartach som Snorre kaller for Myrkjartan, rimelig nok for norrøne ører. Om sommeren 1099 dro kong Magnus, sannsynligvis vel fornøyd, tilbake til Norge. Grunnlaget for et norsk imperium rundt Irskesjøen var tilsynelatende godt befestet.
    Andre hærferd til Vesterøyene 1102–1103
    I 1102 dro kong Magnus igjen fra landet med «den vakreste hæren som var til i Norge». Hensikten var å ytterligere befeste riket hans ved Irskesjøen. Denne gangen skulle Irland erobres. De betydeligste norske stormennene fulgte ham: Sigurd Ranesson og broren hans, Ulv Ranesson, Vidkunn Jonsson, Dag Eilivsson, Serk fra Sogn, kongens stallare Øyvind Olboge og mange andre. På Orknøyene fikk han med seg sønnene til Erlend jarl, Erling og Magnus Erlendsson, og ytterligere skip og mannskap. Ved kysten mot Skottland flyktet Magnus Erlendsson ved å hive seg i sjøen og fant beskyttelse hos skottekongen. Hæren seilte videre til Irland og fikk med seg kong Myrkjartan. Sammen erobret og befestet de Dublin og landområdene rundt, Dublinskir. Om våren dro den norske hæren nordover i Irland til området Ulster, holdt mange slag, forteller Snorre, og vant «mesteparten av landet».
    Med østsiden av Irland passivisert og delt mellom kong Magnus og kong Myrkjartan var det på tide å dra tilbake til Norge igjen, men vegen var lang og hæren stor. Irskekongen lovte å skaffe slaktefe og de ble enig om avleveringsdagen, men da dagen kom var kjøttet fortsatt ikke framme. Utålmodig valgte kong Magnus, slik Harald Hardråde gjorde før slaget ved Stamford Bridge, å gå i land med en mindre hærstyrke for å orientere seg. Øyvind Olboge advarte kongen: «Konge, hva mening har du med denne ferden? Uvarsomt synes jeg du farer fram; du vet at irene er svikefulle.»
    Snorre forteller at irene i stort antall overfalt nordmennene, og for hver som blir drept kom en ny i dennes sted, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. En del ble sendt i forvegen for å beskytte tilbaketrekningen, ledet av Torgrim Skinnlue fra Opplandene, men de kastet skjoldet på ryggen og flyktet. Atter opplevde kong Magnus svik fra Oppland. Da er resten av hæren ille ute. «Umandig skilles du fra kongen din,» ropte kong Magnus etter ham. Han får selv et spyd gjennom lårene, knekker det med hendene, men deretter et hogg av ei øks mot halsen og falt. Sammen med ham døde også mange norske stormenn, og det er en fattig trøst at Snorre nevner at enda flere irer falt og at Vidkunn Jonsson drepte ham som drepte kongen.
    Ettermæle
    Ulster-annalene noterer kort for året 1103: Maghnus ri Lochlainni do marbad for chreich i nUlltaib – «Magnus, konge av Lochlainn, ble drept på et tokt i Ulster».
    Etter at norskekongen involverte seg i Irskesjøen skiftet Lochlainn mening. Fra å være skotskekysten, de ytre øyene og kanskje Man, betød det nå Norge.
    Med Magnus Berrføtts død lå hans imperium rundt Irskesjøen i ruiner. Han ble 30 år gammel og hadde styrt Norge i ti år, slår Snorre fast. I hans dager var det gode tider med fred innenlands, men folk hadde det slitsomt og leidangsferdene hans til Irskesjøen var kostbare. Mot sine egne var han vennesæl, men bøndene var mindre begeistret, og Snorre synes heller aldri å ha hatt altfor store tanker om ham, skjønt han siterer at «konger har man til ære og ikke til et langt liv».

    Familie/Ektefelle/partner: Irsk Kvinne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 351. Harald IV Magnusson Gille  Etterslektstre til dette punkt ble født 1103 , Irland; døde 13 Des 1136, Bergen, Hordaland.
    2. 352. Øystein Magnusson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1088; døde 29 Aug 1122, Hustad, Fræna, Møre og romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Saxesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Tora. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 353. Sigurd Magnusson, Jorsalsfare  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Margret Fredkulla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  18. 235.  Olof I Gudrödsson BitlingOlof I Gudrödsson Bitling Etterslektstre til dette punkt (153.Ragnhild10, 100.Tora9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Notater:

    "the dwarf"

    Olof giftet seg med Ingebjørg Håkonsdatter 1115. Ingebjørg (datter av Håkon Pålsson, Jarl og Helga Moddansdatter) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 354. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Afreca of Galloway. Afreca (datter av Fergus of Galloway og Elisabeth of England) ble født 1099 , Galloway, Skottland; døde 1166, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 355. Gudrød IV Olofsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

  19. 236.  Pål SkoftesønPål Skoftesøn Etterslektstre til dette punkt (154.Skofte10, 101.Ogmund9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 356. Nikolas Pålson Kuvang  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

  20. 237.  Tora Skoftesdatter, GiskeTora Skoftesdatter, Giske Etterslektstre til dette punkt (154.Skofte10, 101.Ogmund9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Aasulv Skulesøn, Rein. Aasulv (sønn av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 357. Guttorm Aasulvsøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 358. Sigrid Aasulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Dag Eilivson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 359. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  21. 238.  Ragnhild SkoftesdatterRagnhild Skoftesdatter Etterslektstre til dette punkt (154.Skofte10, 101.Ogmund9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsulf Guttormsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 360. Torbjorg Assulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  22. 239.  Ulvhild HåkonsdatterUlvhild Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (155.Brigida10, 102.Jorunn9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Inge Steinkilson. Inge (sønn av Steinkil Ragnvalson og Maria Anundsdotter) døde 1111. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 361. Ragnvald Ingeson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 362. Kristina Ingesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

  23. 240.  Sauda-Ulv HåkonssonSauda-Ulv Håkonsson Etterslektstre til dette punkt (155.Brigida10, 102.Jorunn9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 363. Peter Byrde-Svein "Porter" Ulvsson  Etterslektstre til dette punkt

  24. 241.  N.N HåkonssonN.N Håkonsson Etterslektstre til dette punkt (155.Brigida10, 102.Jorunn9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 364. Pål Sigridson  Etterslektstre til dette punkt

  25. 242.  Arnbjørn Jonsson, AmbeArnbjørn Jonsson, Ambe Etterslektstre til dette punkt (156.Jon10, 103.Arnbjørn9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Torsteinsdatter. N.N ble født , Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 365. N.N Arnbjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Hordaland.

  26. 243.  Erling Vidkunson, Den EldreErling Vidkunson, Den Eldre Etterslektstre til dette punkt (157.Vidkun10, 104.Jon9, 64.Gjertrud8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1182, Bjarkøy, Troms.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 366. Ragna Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms.

  27. 244.  Bård Standale BrynjulvssonBård Standale Brynjulvsson Etterslektstre til dette punkt (158.Tora10, 104.Jon9, 64.Gjertrud8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 367. Brynjulf Bårdsson  Etterslektstre til dette punkt

  28. 245.  Ragnhild Håkonsdatter, SørumRagnhild Håkonsdatter, Sørum Etterslektstre til dette punkt (159.Håkon10, 105.Ivar9, 65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Torfinnsson, Jarl. Pål (sønn av Torfinn Sigurdsson og Ingebjørg Finnsdatter) ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 346. Håkon Pålsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.
    2. 347. Herborg Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  29. 246.  Astrid AgmundsdatterAstrid Agmundsdatter Etterslektstre til dette punkt (160.Agmund10, 106.Orm9, 65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sune Ivarsson. Sune (sønn av Ivar Sytryggsson) ble født 1060 , Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 368. Ivar Sunessøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

  30. 247.  Anunan OgmundssonAnunan Ogmundsson Etterslektstre til dette punkt (160.Agmund10, 106.Orm9, 65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Oppland; døde 1137.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 369. Aale Anunansson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1106 , Oppland.

  31. 248.  Dag EilivsonDag Eilivson Etterslektstre til dette punkt (161.Eiliv10, 106.Orm9, 65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 359. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  32. 249.  Orm Sveinsson, KryplingeormOrm Sveinsson, Kryplingeorm Etterslektstre til dette punkt (162.Ragna10, 106.Orm9, 65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1040.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skulesdatter. Ragnhild (datter av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 370. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 371. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  33. 250.  Eilika von SachsenEilika von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (163.Magnus10, 107.Ulvhilde9, 66.Olav8, 42.Harald7, 24.Gudrød6, 13.Bjørn5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.

    Eilika giftet seg med Otto von Ballenstedt, Den Rike 1095. Otto (sønn av Albrecht von Ballenstedt og Adelheid of Orlamünde) ble født 1075; døde 9 Feb 1123, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 372. Albrecht von Sachsen, Bjørnen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1100 , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 18 Nov 1170, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

  34. 251.  Wulfhild BillungWulfhild Billung Etterslektstre til dette punkt (163.Magnus10, 107.Ulvhilde9, 66.Olav8, 42.Harald7, 24.Gudrød6, 13.Bjørn5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Heruginne

    Familie/Ektefelle/partner: Heinrich, den Svarte. Heinrich (sønn av Welf IV von Bayern og Judith van Vlaanderen) døde 13 Des 1126. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 373. Henrik von Bayern, den stolte  Etterslektstre til dette punkt døde 20 Okt 1139, Quedlinburg, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

  35. 252.  Thorgaut Ulfson FagrskinnaThorgaut Ulfson Fagrskinna Etterslektstre til dette punkt (165.Bothild10, 109.Håkon9, 67.Eirik8, 43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hirdjarl

    Notater:

    Thrugot (Thrund) Fagerskinna var dansk hird (jarl) og jydsk stormann.

    Han var kong Svend II Estridssons hirdstyrer og var med ham 09.08.1062 i slaget utenfor Halmstad.

    Han tilhørte senere Knud II den Helliges parti.

    I sin beretning om slaget mot jomsvikingene har Saxo fjernet Vagn Åkesons navn. En mulig grunn til dette kan ha vært at helten fra Hjørungavåg har vært et symbol for den såkalte Thrugot-slekten, som i sin tid rommet viktige motstandere til erkebiskop Absalon som var Saxos oppdragsgiver.

    De mest fremtredende medlemmene var de to første erkebiskopene i Lund, Asser og Eskil, som hadde embetet sammenhengende fra 1104 til 1177. Om erkebiskop Assers far og onkel heter det i Knytlingesagaen:

    "þeir váru kallaðir Þorgunnusynir. Þorgunna, móðir þeira var dóttir Vagns Ákasonar."

    Betegnelsen "Þorgunnusynir" bekreftes av Necrologium Lundense, hvis eldste del stammer fra Assers tid, der Assers far kalles Sven Thrugunnu sun. Svens far Thrugot (Þorgautr) var ifølge Knytlingesagaen og Saxo også far til Bodil, som var gift med kong Erik I Eiegod. Gjennom Bodil var Thrugots etterkommere nært beslektet med de etterfølgende danske kongene. Mye tyder på at Asser og hans slekt spilte en viktig rolle ved opprettelsen av det nye erkebispesetet for Norden i 1104, og at Asser og brorsønnen Eskil var sentrale aktører i maktspillet i Norden inntil 1170-tallet.

    Familie/Ektefelle/partner: Thorgunna Vagnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 374. Bothild Thorgautsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1103, Jerusalem, Israel.

  36. 253.  Guthorm "Gråbard" SigurdsonGuthorm "Gråbard" Sigurdson Etterslektstre til dette punkt (167.Sigurd10, 111.N.N9, 68.Bergljot8, 43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1070 , Stein, Hole, Buskerud.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 375. Tora Guttormsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Fluberg, Oppland.

  37. 254.  Ragnvald IngesonRagnvald Ingeson Etterslektstre til dette punkt (168.Inge10, 113.Steinkil9, 71.Astrid8, 44.Njaal7, 27.Gunnhild6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Underkonge i vestregøtlan

    Notater:

    “Knaphövde”

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 376. Ingrid Ragnvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  38. 255.  Kristina IngesdatterKristina Ingesdatter Etterslektstre til dette punkt (168.Inge10, 113.Steinkil9, 71.Astrid8, 44.Njaal7, 27.Gunnhild6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

    Kristina giftet seg med Mstislav Waldemarsson 1095, Kiew, Ukraina. Mstislav (sønn av Waldemar II Monomachus Wsevolodson og Gyda Haraldsdatter) ble født 1075 , Kiew, Ukraina; døde 15 Apr 1132, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 377. Ingeborg of Gardarike  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kiew, Ukraina.
    2. 378. Malmfrid Mstislavsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  39. 256.  Kenneth of Kintyre, RuaídriKenneth of Kintyre, Ruaídri Etterslektstre til dette punkt (170.Raghnhild10, 116.Olof9, 74.Gudrød8, 47.N.N7, 29.Rangfred6, 16.Erik5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Kentyre

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 379. NN of Kentyre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

  40. 257.  Rognvald MacGillabrideRognvald MacGillabride Etterslektstre til dette punkt (170.Raghnhild10, 116.Olof9, 74.Gudrød8, 47.N.N7, 29.Rangfred6, 16.Erik5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Fiona av Moray. Fiona (datter av Ranulf av Moray og Bethoc) ble født , of Moray, Scotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 380. Ruarir MacRagnald  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

  41. 258.  Olof II Gudrødsson, Den SvarteOlof II Gudrødsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (171.Gudrød10, 116.Olof9, 74.Gudrød8, 47.N.N7, 29.Rangfred6, 16.Erik5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man og Island

    Notater:

    Olof II Gudrödsson anses vara den förste kände, som förde det egendomliga och sällsynta vapne t med sina tre springande ben. Vapnet finns avbildat på Isle of Mans statssvärd, som traditio nellt tillskrives Olof. Detta fordrar en datering till omkring 1230. Experter från Brittish M useum har daterat svärdet till omkring 1250. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

    Olof giftet seg med Christina of Ross 1223. Christina (datter av Ferguard av Ross) ble født 1200 , Ross, Skottland; døde 1250, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 381. Magnhild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Isle of Man, England; døde 1295, Trondheim, Sør-Trøndelag.

  42. 259.  Ragnavald GudrødssonRagnavald Gudrødsson Etterslektstre til dette punkt (171.Gudrød10, 116.Olof9, 74.Gudrød8, 47.N.N7, 29.Rangfred6, 16.Erik5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man og Island

    Familie/Ektefelle/partner: NN of Kentyre. NN (datter av Kenneth of Kintyre, Ruaídri) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 382. Gudrød Ragnvaldsson Don  Etterslektstre til dette punkt ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

  43. 260.  Kazimierz I Karol of PolandKazimierz I Karol of Poland Etterslektstre til dette punkt (172.Richeza10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Polen; døde 1058, Polen.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Dobronega "Maria" of Kiev. Dobronega (datter av Vladimir I, the Great og N.N) døde 1087. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 383. Wladyslaw I Herman King of Poland  Etterslektstre til dette punkt ble født 1043 , Polen; døde 4 Jun 1102, Polen.

  44. 261.  Gertruda of PolandGertruda of Poland Etterslektstre til dette punkt (172.Richeza10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 4 Jan 1108.

    Familie/Ektefelle/partner: Isjaslaw I of Kiev. Isjaslaw (sønn av Jaroslav I Vladimirovitch of Kiev og Ingegerd Olavsdatter) ble født 1025 , Kiew, Ukraina; døde 3 Okt 1078, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 384. Svjatopolk II of Kiev  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kiew, Ukraina; døde 16 Nov 1113, Russland.
    2. 385. Jaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & Turow  Etterslektstre til dette punkt døde 22 Nov 1087.

  45. 262.  Richeza of PolandRicheza of Poland Etterslektstre til dette punkt (172.Richeza10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Béla I of Hungary. Béla (sønn av Vazul of Hungary, The Blind og Katun of Bulgaria) døde 1063. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 386. Sofie of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 1040 , Ungarn; døde 18 Jun 1095, Sachsen, Tyskland.
    2. 387. Geisa I of Hungary  Etterslektstre til dette punkt døde 24 Apr 1077.
    3. 388. St. Laszlo I of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 27 Jun 1040; døde 29 Jul 1095.

  46. 263.  Hildegard von SchwabenHildegard von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (173.Otto10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1095.

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich von Büren. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 389. Friedrich I von Hohenstaufen  Etterslektstre til dette punkt døde 21 Jul 1105.

  47. 264.  Richenza von SchwabenRichenza von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (173.Otto10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Heinrich von Werl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 390. Oda von Werl  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Jan 1110, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Otto I von Northeim. Otto døde 11 Jan 1083, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 391. Heinrich von Northeim  Etterslektstre til dette punkt døde 10 Apr 1101, Tyskland.
    2. 392. Ita von Northeim  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tyskland; døde, Tyskland.

  48. 265.  Konrad IIKonrad II Etterslektstre til dette punkt (174.Heinrich10, 118.Otto9, 76.Liudgard8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 990; døde 4 Jun 1039, Utrecht, Nederland.

    Konrad giftet seg med Gisela von Schwaben 1017. Gisela (datter av Hermann II von Schwaben og Gerberge de Bourgogne) døde 14 Feb 1043. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 393. Heinrich III  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jul 1017 , Osterbeck, Geldern, Tyskland; døde 5 Okt 1056, Burg Bodfeld, Harz, Tyskland.

  49. 266.  Gisela von SchwabenGisela von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (175.Hermann10, 119.Reginlint9, 77.Liudolf8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 14 Feb 1043.

    Gisela giftet seg med Konrad II 1017. Konrad (sønn av Heinrich von Speyer og Adelaide) ble født 990; døde 4 Jun 1039, Utrecht, Nederland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 393. Heinrich III  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jul 1017 , Osterbeck, Geldern, Tyskland; døde 5 Okt 1056, Burg Bodfeld, Harz, Tyskland.

    Gisela giftet seg med Bruno von Braunschweig 1015. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 394. Liudolf von Braunschweig  Etterslektstre til dette punkt døde 23 Apr 1038, Tyskland.

  50. 267.  Hermann II von Werl-ArnsbergHermann II von Werl-Arnsberg Etterslektstre til dette punkt (175.Hermann10, 119.Reginlint9, 77.Liudolf8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1036, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Godila von Rothenburg. Godila (datter av Werner von Rothenburg) døde 1015, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 395. Heinrich von Werl  Etterslektstre til dette punkt
    2. 396. Ludolf von Werl-Hövel  Etterslektstre til dette punkt døde 1021.

  51. 268.  Berthold II von DiessenBerthold II von Diessen Etterslektstre til dette punkt (176.Kunizza10, 119.Reginlint9, 77.Liudolf8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: N.N von Hohenwart. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 397. Berthold III von Andechs  Etterslektstre til dette punkt

  52. 269.  Welf II of LechrainWelf II of Lechrain Etterslektstre til dette punkt (177.Ita10, 119.Reginlint9, 77.Liudolf8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 10 Mar 1030.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Irmtrud von Luxemburg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 398. Kunizza Welfdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 31 Mar 1048.

  53. 270.  Heinrich IIIHeinrich III Etterslektstre til dette punkt (178.Gisela10, 120.Gerberge9, 78.Mahaut8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 28 Jul 1017 , Osterbeck, Geldern, Tyskland; døde 5 Okt 1056, Burg Bodfeld, Harz, Tyskland.

    Heinrich giftet seg med Agnès de Poitou 1043. Agnès (datter av Guillaume III-V d'Aquitaine og Agnes de Bourgogne) døde 14 Des 1077, Roma, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 399. Heinrich IV  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Nov 1050 , Goslar, Niedersachsen, Tyskland; døde 7 Aug 1106, Liège, Belgia.

  54. 271.  Liudolf von BraunschweigLiudolf von Braunschweig Etterslektstre til dette punkt (178.Gisela10, 120.Gerberge9, 78.Mahaut8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 23 Apr 1038, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf in Friesland, Graf im Derlingau

    Familie/Ektefelle/partner: Gertrud von Egisheim. Gertrud (datter av Hugo IV og Heilwig von Dagsburg) døde 21 Jul 1077, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 400. Ekbert I von Braunschweig  Etterslektstre til dette punkt døde 11 Jan 1068, Tyskland.

  55. 272.  Heinrich von WerlHeinrich von Werl Etterslektstre til dette punkt (179.Hermann10, 120.Gerberge9, 78.Mahaut8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 401. Heinrich von Werl  Etterslektstre til dette punkt

  56. 273.  Ludolf von Werl-HövelLudolf von Werl-Hövel Etterslektstre til dette punkt (179.Hermann10, 120.Gerberge9, 78.Mahaut8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1021.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf von Ervitte

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 402. Mathilde von Werl-Hövel  Etterslektstre til dette punkt døde 1077.

  57. 274.  Adela de LouvainAdela de Louvain Etterslektstre til dette punkt (180.Lambert10, 121.Gerberga9, 79.Charles8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1083.

    Familie/Ektefelle/partner: Otto von Weimar. Otto (sønn av Wilhelm III von Weimar og Oda) døde 1067. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 403. Kunigunde von Beichlingen  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Jun 1140.
    2. 404. Adelheid of Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt døde 28 Mar 1100, Tyskland.

  58. 275.  Gerberge de BoulogneGerberge de Boulogne Etterslektstre til dette punkt (181.Matilde10, 121.Gerberga9, 79.Charles8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Friedrich von Luxemburg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 405. Jutta von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt

  59. 276.  Agnès de PoitouAgnès de Poitou Etterslektstre til dette punkt (182.Agnes10, 123.Ermentrud9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 14 Des 1077, Roma, Italia.

    Agnès giftet seg med Heinrich III 1043. Heinrich (sønn av Konrad II og Gisela von Schwaben) ble født 28 Jul 1017 , Osterbeck, Geldern, Tyskland; døde 5 Okt 1056, Burg Bodfeld, Harz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 399. Heinrich IV  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Nov 1050 , Goslar, Niedersachsen, Tyskland; døde 7 Aug 1106, Liège, Belgia.

  60. 277.  Guillaume VI-VIII de PoitouGuillaume VI-VIII de Poitou Etterslektstre til dette punkt (182.Agnes10, 123.Ermentrud9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Frankrike; døde 25 Sep 1086, Chizé, Poitou-Charentes, Frankrike.

    Guillaume giftet seg med Hildegarde de Bourgogne 1069. Hildegarde (datter av Robert I de Bourgogne og Ermengarde d'Anjou) ble født , Frankrike; døde, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 406. Guillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født 22 Okt 1071 , Frankrike; døde 10 Feb 1127, Frankrike.

  61. 278.  Guillaume V-VII d'AquitaineGuillaume V-VII d'Aquitaine Etterslektstre til dette punkt (182.Agnes10, 123.Ermentrud9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1058, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Comte de Poitou

    Familie/Ektefelle/partner: Ermesinde de Longwy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 407. Clémence de Poitou  Etterslektstre til dette punkt døde 4 Jan 1142, Frankrike.

  62. 279.  Geoffroy de ProvenceGeoffroy de Provence Etterslektstre til dette punkt (183.Gerberge10, 123.Ermentrud9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1004.

    Familie/Ektefelle/partner: Stephanie de Marseille, Dulcia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 408. Gerberga d'Arles  Etterslektstre til dette punkt ble født , Burgund, Frankrike; døde 1118, Rouergue, Auvergne, Frankrike.

  63. 280.  Guillaume I de BourgogneGuillaume I de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (184.Renaud10, 123.Ermentrud9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1020; døde 12 Nov 1087, à Besançon, Doubs, Fankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Stephanie. Stephanie ble født , Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 409. Gisela de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født , Frankrike.

  64. 281.  Adèle de RoucyAdèle de Roucy Etterslektstre til dette punkt (185.Ebles10, 124.Giselbert9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1063.

    Familie/Ektefelle/partner: Hildouin IV de Montdidier. Hildouin (sønn av Hilduin III de Ramerupt) døde 1063, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 410. Felicie de Montdidier  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Mai 1123, Frankrike.

  65. 282.  Jutta von LuxemburgJutta von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (186.Friedrich10, 125.Friedrich9, 82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Gräfin

    Familie/Ektefelle/partner: Walram II von Arlon. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 411. Heinrich I von Limburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1119, Tyskland.

  66. 283.  Konrad I von LuxemburgKonrad I von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (187.Giselbert10, 125.Friedrich9, 82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 8 Aug 1086, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Clémence de Poitou. Clémence (datter av Guillaume V-VII d'Aquitaine og Ermesinde de Longwy) døde 4 Jan 1142, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 412. Mathilde von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt

  67. 284.  Kunizza WelfdatterKunizza Welfdatter Etterslektstre til dette punkt (188.Irmtrud10, 125.Friedrich9, 82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 31 Mar 1048.

    Familie/Ektefelle/partner: Marchese Alberto Azzo II d'Este. Marchese (sønn av Alberto Azzo I d'Este og Adelaida) ble født 997 , Italia; døde 20 Aug 1097, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 413. Welf IV von Bayern  Etterslektstre til dette punkt døde 1101.

  68. 285.  Baudouin V van VlaanderenBaudouin V van Vlaanderen Etterslektstre til dette punkt (189.Otgiva10, 125.Friedrich9, 82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1012 , Flandern, Belgia; døde 1 Sep 1067, Lille, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve av Flanderen

    Baudouin giftet seg med Adèle de France 1028, Paris, Frankrike. Adèle (datter av Robert II, le Pieux og Constance de Provence) ble født 1009 , Frankrike; døde 8 Jan 1079, Flandern, Belgia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 414. Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 13 Okt 1093, Normandie, Frankrike.
    2. 415. Judit Balduinsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. 416. Matilda of Flandern  Etterslektstre til dette punkt ble født 1031 , Lille, Frankrike; døde 11 Feb 1083, Caen, Normandie, Frankrike.

  69. 286.  Robrecht I van Vlaanderen, The FriesianRobrecht I van Vlaanderen, The Friesian Etterslektstre til dette punkt (190.Adèle10, 126.Robert9, 83.Hugues8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Flandern, Belgia; døde 13 Okt 1093, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve av Flandern

    Robrecht giftet seg med Gertrud von Sachen 1063. Gertrud (datter av Bernhard II von Sachsen og Eilica von Schweinfurt) ble født , Schweinfurt, Lower Franconia, Bavaria, Germany; døde 4 Aug 1113, Veurne, West-Vlaanderen, Vlaams Gewest, Belgium. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 417. Adele van Vlaanderen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia.

  70. 287.  Judit BalduinsdatterJudit Balduinsdatter Etterslektstre til dette punkt (190.Adèle10, 126.Robert9, 83.Hugues8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Toste Jarl Godwinson. Toste (sønn av Godvin Earl of Wessex og Gyda Torgilsdatter) døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 418. Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  71. 288.  Matilda of FlandernMatilda of Flandern Etterslektstre til dette punkt (190.Adèle10, 126.Robert9, 83.Hugues8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1031 , Lille, Frankrike; døde 11 Feb 1083, Caen, Normandie, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Vilhelm I, Erobreren. Vilhelm (sønn av Robert I de Normandie, Djevelen og Harlette de Falaise) ble født 1027 , Falaise, Normandie, Frankrike; døde 9 Sep 1087, Priory of St. Gervais, Rouen, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 419. Henry I de Normandie  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068 , Selby, Yorkshire, England; døde 1 Des 1135, Lyons-la Foret, Normandie, Frankrike.

  72. 289.  Hildegarde de BourgogneHildegarde de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (191.Robert10, 126.Robert9, 83.Hugues8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Frankrike; døde, Frankrike.

    Hildegarde giftet seg med Guillaume VI-VIII de Poitou 1069. Guillaume (sønn av Guillaume III-V d'Aquitaine og Agnes de Bourgogne) ble født , Frankrike; døde 25 Sep 1086, Chizé, Poitou-Charentes, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 406. Guillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født 22 Okt 1071 , Frankrike; døde 10 Feb 1127, Frankrike.

  73. 290.  Henri de BourgogneHenri de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (191.Robert10, 126.Robert9, 83.Hugues8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1035; døde 1070.

    Henri giftet seg med Sybille de Barcelone 1055. Sybille (datter av Berengar Raymond I, The Crooked og Guisla of Lluca) ble født 1035 , Barcelona, Spania; døde 6 Jul 1064. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 420. Henri de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt døde 1 Nov 1112.

  74. 291.  Walram II von ArlonWalram II von Arlon Etterslektstre til dette punkt (194.Adela10, 129.Dietrich9, 84.Beatrix8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Jutta von Luxemburg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 411. Heinrich I von Limburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1119, Tyskland.

  75. 292.  Gertrud von SachenGertrud von Sachen Etterslektstre til dette punkt (195.Eilica10, 130.Heinrich9, 85.Eilika8, 51.Mathilde7, 31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Schweinfurt, Lower Franconia, Bavaria, Germany; døde 4 Aug 1113, Veurne, West-Vlaanderen, Vlaams Gewest, Belgium.

    Gertrud giftet seg med Robrecht I van Vlaanderen, The Friesian 1063. Robrecht (sønn av Baudouin V van Vlaanderen og Adèle de France) ble født , Flandern, Belgia; døde 13 Okt 1093, Normandie, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 417. Adele van Vlaanderen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia.

  76. 293.  Ordulf von SachsenOrdulf von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (195.Eilica10, 130.Heinrich9, 85.Eilika8, 51.Mathilde7, 31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1022 , Sachsen, Tyskland; døde 28 Mar 1072, Sachsen, Tyskland.

    Ordulf giftet seg med Ulvhilde Olavsdatter 1042. Ulvhilde (datter av Olav II Haraldson, Den Hellige og Astrid Olavsdatter) ble født 1020 , Borg; døde 24 Mai 1071, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 421. Magnus von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1045 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Aug 1106, Sachsen, Tyskland.

  77. 294.  Wratislaw II of BohemiaWratislaw II of Bohemia Etterslektstre til dette punkt (196.Judith10, 130.Heinrich9, 85.Eilika8, 51.Mathilde7, 31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 14 Jan 1092.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid of Hungary. Adelheid (datter av Andras I of Hungary og Anastasia of Kiev) døde 27 Jan 1062. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 422. Judith of Bohemia  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bøhmen, Tjekkia; døde 25 Des 1086, Polen.

  78. 295.  Gisela von SchwabenGisela von Schwaben Etterslektstre til dette punkt (197.Otto10, 130.Heinrich9, 85.Eilika8, 51.Mathilde7, 31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Berthold III von Andechs. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 423. Berthold IV von Andechs  Etterslektstre til dette punkt døde 27 Jun 1151.

  79. 296.  Judith von SchweinfurtJudith von Schweinfurt Etterslektstre til dette punkt (197.Otto10, 130.Heinrich9, 85.Eilika8, 51.Mathilde7, 31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Botho von Potterstein. Botho (sønn av Hartwig II von Potterstein og Friderun in Bayern) døde 1 Mar 1104, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 424. Adelheid von Potterstein  Etterslektstre til dette punkt

  80. 297.  Sigrid TorkelsdatterSigrid Torkelsdatter Etterslektstre til dette punkt (199.Hallkattla10, 132.Ingrid9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Levde fra 1120 til 1150.
    Sigrid var en storlagt kvinne som vakte oppsikt. En gang førte hun selv et langskip til Bergen. Da hun skulle reise hjem, sto kong Øystein Haraldsson på bryggen og lot skalden Einar Skulesson kvede et vers til hennes ære. Dette skjedde i 1150 elle noe tidligere.
    Sigrid var gift første gang med Pål på Aure i Søkkelven.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Skoftesøn. Pål (sønn av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 356. Nikolas Pålson Kuvang  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Aasulvsøn, Rein. Guttorm (sønn av Aasulv Skulesøn, Rein og Tora Skoftesdatter, Giske) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 334. Baard Guttormsson, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

  81. 298.  Valdemar, den StoreValdemar, den Store Etterslektstre til dette punkt (200.Sankt10, 133.Erik9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Valdemar den Store, søn af Knud Lavard og Ingeborg, dansk medkonge fra 1154 og enekonge fra 1157-1182. Valdemar, som blev født blot 8 dage efter at faderen, Knud Lavard, var blevet myrdet, voksede op hos Asser Rig sammen med dennes sønner Absalon og Esbern Snare. Under stridighederne om retten til tronen mellem Svend 3. Grathe og Knud 5., sluttede han sig til Svend, som i 1147 gjorde ham til hertug af Slesvig. I 1154 skiftede Valdemar over på Knuds side og forlovede sig med hans halvsøster Sofie. Han blev konge i Jylland 1157 ved rigets deling mellem Svend, Knud og Valdemar og enekonge samme år, efter at Knud blev dræbt under det såkaldte "blodgilde i Roskilde". Det lykkedes Valdemar at undslippe, og efter at have samlet en hær slog han Svend på Grathe Hede og var nu enekonge.

    Valdemar opbyggede en stærk kongemagt og rettede flere slag mod venderne, støttet af vennen Absalon, som han i 1158 udnævnte til biskop i Roskilde. I 1159 samlede Valdemar en sjællandsk ledingsflåde og gennemførte et togt mod venderne. I de følgende år gennemførtes en række togter, der kulminerede med indtagelsen af Rügen i 1169. I den forbindelse omstyrtedes de kendte gudebilleder. Valdemar gik i gang med at sikre rigets grænse mod syd dels ved at opføre Valdemarsmuren i tilknytning til Dannevirke, dels ved at bygge fæstningsanlæg flere steder i landet, bl.a. ved Korsør og Nyborg. Absalon byggede som bekendt en fæstning på en lille ø ud for handelspladsen Havn ved Øresund. Den europæiske magtkamp mellem paven og kejseren nåede Danmark i 1160, da de fleste bisper med Absalon i spidsen støttede kongen, og ærkebiskop Eskil måtte drage i landflygtighed i Frankrig. Kronen og kirken forsonedes dog, og det markeredes med, at Valdemars fader, Knud Lavard, blev helgenkåret af pave Alexander III og gravsat i Skt Bendts Kirke i Ringsted. Samtidig fik Valdemar sin 7-årige søn, Knud (VI) kronet og salvet som medkonge for at sikre arvefølgen. I 1177 trak Eskil sig tilbage, og Absalon udnævntes til ærkebiskop i Lund. Absalon indsatte flere venner på ledende poster, og i 1180 udbrød der åbent oprør, og Absalon måtte flygte. Valdemar og Absalon vendte tilbage i 1181 med en hær og nedkæmpede oprøret.

    Under Valdemars regeringstid skete der store forandringer i det danske samfund. Ledingspligten blev afløst af en ledingsskat, og frem for at skulle huse kongen, når han rejste rundt i landet, skulle bønderne nu betale en skat til kongens ombudsmænd (hele apparatet med ombudsmænd blev udbygget og væsentlig forbedret under Valdemar 1. den Store). Kongen fik også flere indtægter i form af kongens overtagelse af ingenmandsland - hvad ingen ejer, ejer kongen. Valdemar tjente også godt på afgifter på sildemarkedet i Skåne.

    Valdemar døde den 12. maj i 1182. Hans lig blev af bønder båret til Ringsted Kirke, hvor han blev begravet. Han har med rette fortjent tilnavnet "den Store", og der skete store fremskridt for landet i hans regeringstid. Sammen med sin hustru Sofie fik han sønnerne Knud (6.) og Valdemar 2. Sejr foruden seks døtre.Wikipedia, den frie encyklopædi

    Valdemar giftet seg med Sofie of Polock 1157, Viborg, Danmark. Sofie (datter av Wolodar Glebowitsch of Minsk og Rizhiza Swentoslaw of Poland) ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 425. Sophie Valdemarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 426. Valdemar II, Sejr  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.
    3. 427. Rikissa  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Mai 1220.

  82. 299.  Bjørn Haraldsson, JernsideBjørn Haraldsson, Jernside Etterslektstre til dette punkt (201.Harald10, 133.Erik9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Katarina Ingesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 428. Kristina Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1172.
    2. 429. Margret Fredkulla  Etterslektstre til dette punkt

  83. 300.  Inger EriksdatterInger Eriksdatter Etterslektstre til dette punkt (202.Cæcilia10, 134.Knud9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark.

    Notater:

    Overlevede ægtefællen. - Hendes ofte hævdede kongelige afstamning kan ikke påvises.

    Hun skulle ifølge DAA 1898:225 være "en datterdatter af Knud den Hellige", hvilket ifølge Marianne Johansen og Helle Haldings bog "Thi de var af stor slægt" er et åbent spørgsmål.

    Familie/Ektefelle/partner: Asser Rig Hvide. Asser (sønn av Skjalm Hvide og Signe Asbjørnsdatter) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 430. Ingefred Asserdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 431. Esbern Snare Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

  84. 301.  Bengt FolkessonBengt Folkesson Etterslektstre til dette punkt (203.Ingegerd10, 134.Knud9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1110 , Varnhem, Västra Götalands, Sverige; døde 1175, Varnhems Kloster, Varnhem, Västra Götalands, Sverige.

    Notater:

    Bengt Folkesson, känd som Bengt Snivil eller Bengt Snivel, var en svensk högreståndsperson tillhörande Folkungaätten som ska ha levat på 1100-talet. Enligt den danska historikern Saxo var han son till Folke den tjocke och prinsessan Ingegärd Knutsdotter av Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 432. Magnus Minnesköld  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 31 Jan 1208, Gestilren, Sverige.

  85. 302.  Ingefred Asserdatter HvideIngefred Asserdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (204.Asser10, 135.Signe9, 88.Asbjørn8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    den eneste kendte søster af Absalon og antagelig den unavngivne søster gift med en Peder, som Absalon ifølge Saxo gør ophold hos under sin flugt i 1157 på vej fra Ramsø til Fjenneslev.

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen, af Borup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 433. Alexander Pedersen  Etterslektstre til dette punkt døde, Borup, Danmark.

  86. 303.  Esbern Snare HvideEsbern Snare Hvide Etterslektstre til dette punkt (204.Asser10, 135.Signe9, 88.Asbjørn8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

    Notater:

    til Sæbygård Ejede Bromme og Munke Bjergby Med i Venderkrigene Gods svarede til ca. 3-4 herreder

    Familie/Ektefelle/partner: Helena Guttormsdatter. Helena (datter av Guttorm av Sverige, Jarl) ble født 1172. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 434. Niels Mule  Etterslektstre til dette punkt døde 1237, Sorø, Danmark.
    2. 435. Ingeborg Esbensdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt

  87. 304.  Gyde Ebbesdatter HvideGyde Ebbesdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (205.Ebbe10, 135.Signe9, 88.Asbjørn8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    død før 1199 hvor sønnen senest besad hendes arvepart. - Skænkede i anden halvdel af 12. årh. Sorø Kloster 14 mark skyldjord og en halv mark af Ornum i Sigersted (Sigersted S., Ringsted H.) samt ½ bol eng ved Vrangstrap (Vrangstrup S., Tybjerg H.) kaldet Gydemade. - Gift med Olaf Glug, en af Sven Grates betroede mænd 1147-1148 (Knytlinga), måske den Olaf, Saxo nævner som anfører på flere vendertog. 
- Genealogien nævner kun sønnen Ebbe. Olaf Glug havde ifølge Gravkataloget desuden børnene Asser, Gumme, Niels og Margrethe. I Broderlisten optræder "brødrene" Asser, Gumme og Ebbe lige under Olaf Glug, hvilket synes at bekræfte Gravkataloget. Alle er medtaget her, selvom især Niels er usikker. Der er gennem tiden tillagt en del sønner til Olaf, der ikke er antaget her. Kun Ebbe er med sikkerhed Gydes søn, de øvrige kan være Olaf Glugs børn af et muligt andet ægteskab. En søn, Hemming, der bl.a. findes i Langebeks stamtræ, er i DAA’s stamtavle for Snubbe-slægten fra 1918 stamfar for denne.

    Familie/Ektefelle/partner: Oluf Glug. Oluf døde 1247. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 436. Ebbe Olufsen Glug  Etterslektstre til dette punkt

  88. 305.  Sune Ebbesen HvideSune Ebbesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (205.Ebbe10, 135.Signe9, 88.Asbjørn8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Sorø, Danmark; døde 1186, Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark.

    Notater:

    Begravet i Sorø ved sin kones side. Skyldte ved sin død fætteren Absalon (se denne) 130 mark sølv. - Skænkede med en “vis Torben” særjord i Asserbo (Tibirke S., Holbo H.) til Sorø Kloster. Besad formentlig en part i Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som alle hans børn ejede en part af. Besad formentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han rejste den nuværende kirke. Testamenterede senest 1177 Sorø Kloster sin halve hovedlod. Ved hans død modtog Sorø som en del af denne jord til 11 mark guld minus 2 øre i Ejby (Ejby S., Ramsø H.), jord til 6 øre guld i Salby (Ejby at 12 mark guld i Ølse (Ølsemagle S., Ramsø H.), en fjerding guld i Køge (Ramsø H.), 2 mark guld i Halseby (Tårnborg S., Slagelse H.), 1 mark guld i Ørløse (Tikøb S., Lynge-Kronborg H.), 6 mark guld og 2 øre i Atterup (Øster Egede S., Fakse H.) 1 mark guld i Vedde (Munke Bjergby S., Alsted H.), 5 øre guld i Stenløse (Stenløse S., Ølstykke H.). Resten af de testamentariske forpligtelser udredtes af hans børn. Beregninger ud de samlede godsoverdragelser, der set i forhold til antallet af børn ifølge loven højst min udgøre 1/14 af hans samlede formue, fører til vekslende resultater, men lavt sat 300 til 500 bol, en enorm godsmængde.

- Vidne for kong Valdemar I den Store 1158/60 og 1176, begge gange i.fm. Esrum Kloster. Sattes 1158/60 ved endnu en kongelig gave til Esrum med Absalon til at skifte skoven Villingehoved. Fætteren Absalon besad et sølvbæger skænket ham af Sune. Byggede den nuværende Bjemede Kirke og satte et endnu eksisterende epitafie på kirken, hvori det angives, at Sune som den første har bygget en stenkirke dette sted. Af Abbed Vilhelm af Æbelholt i 1180’erne omtalt som "En mand af indsigt, mægtig i virke og tale". Er efter alt at dømme den Sune, Saxo omtaler i.f.m. borgerkrigen og kong Valdemar I’s regering, slægtskabet med Absalon angives et sted, en familiære tilknytning til Valdemar et andet sted, men ikke patronymiet. 

Saxos fremstilling: Forlod 1154 i Odense Sven Grates følge. Indtrådte omkring 1159 i kong Valdemar I’s nærmeste råd. Deltog i 3. vendertog 1160/61. Ledsagede 1162 Valdemar på dennes møde med kejser Frederik Barbarossa ved Dijon. 1 1169 med på 11. vendertog ved erobringen af Arkona. Nedrev her sammen med Absalon Svantevits tempel og statue. Deltog 1170 på 12. vendertog, nedlagde her egenhændigt nogle af fjenderne. Deltog 1171 på 13. vendertog og blev her med bl.a. Absalon tilbage med bevogtningsopgaver Deltog 1172 på 15. vendertog, forhandlede sig her med Gunzelin a f Schwerin til fred med nordtyskerne. Saxo nævner endvidere Sune 1176 i.fm. den første anklage mod Magnus Eriksen for landsforræderi. Foruden Saxo nævner Ældre Sjællandske krønike i.f.m. det skånske oprør 1179/80 Sune som en af dem, der uden at være skåning havde faet et kongeligt ombud i landsdelen og som skåningerne krævede fjernet. Ifølge Saxo til stede ved Valdemars dødsleje 1182 og derefter deltager i kredsen om kong Knud VI.

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilie N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 437. Margrethe Sunesdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 438. Jacob Sunesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1158 , Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark; døde 19 Mai 1246, Mun.

  89. 306.  Bothild ThorgautsdatterBothild Thorgautsdatter Etterslektstre til dette punkt (206.Thorgaut10, 136.Bothild9, 89.Håkon8, 54.Gyda7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1103, Jerusalem, Israel.

    Notater:

    Bodil kom fra en høybåren dansk slekt, heter det i Abbed Vilhelms stamtavle over de danske konger, av samme slekt som erkebispene Asser og Eskil. Bodil var faster til erkebisp Asser (Ascer) i Lund. Hennes farfar var ifølge Saxo og Knytligesaga Galicieulv, som hadde vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Hennes farmor, som hun var oppkalt etter, var datter til jarl Håkon Eriksen.

    Det er imidlertid uenighet om hvorvidt Bodil er Thrugots datter. Lars Hermanson skriver i sin doktorsavhandlig "Släkt, vänner och makt":
    "Forskare som C.G. Schultz och Eric Christiansen hävdar att tolkningen av Bodil som tillhörande trundsläkten grundar sig på en missuppfattning. Något äktenskap mellan Thorgunna och den av Saxo omnämnde Thrugotus, far till Bodil, kan inte påvisas.
    C.G. Schultz hävdar att den bevarade latinska texten av Svend Aggesens 'Lex Castrensis', som år 1570 översattes från den danska förlagan av år 1430 av Claus Lyschander, felaktigt har tolkat Svend Aggesens uppgift att hans förfader Svend skulle vara son av en viss Thrugot. Lyschander har enligt Schultz helt enkelt missuppfattat den danska förlagan från 1430, vilken kallar Svend för "Swen Thrundasson", genom att inkorrekt tillämpa den latinska översättningen 'Sueno filius Thrugut'. Stephan J. Stephanius utgåva från år 1642 har sedan utgått från Lyschander, men emenderat benämningen till det grammatiskt riktiga (men troligen historiskt felaktiga) 'Sueno, filius Trugoti'. Lyschanders och Stephanius översättningar har således förvandlat ett matronymikon till ett patronymikon. Saxos 'Thrugotus' och Knytlingas 'Thorgot' (eller Thorgaut) behöver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms ' Genealogia' som 'Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta' ".

    Kong Erik hadde i ekteskapet med Bodil sønnen Knud Lavard, men med forskjellige friller hadde han andre sønner. Saxo gir en omstendig beretning av Bodils overbærenhet overfor disse kvinner, hun var endog som en mor for hans friller. Han lovpriser henne i den forbindelse som et lysende eksempel på kvinnetålmodighet.

    Bodil fulgte sin mann da han dro til det hellige land, og etter at han døde på Kypros, fortsatte hun reisen til Jerusalem. Hun døde på Oljeberget og ble begravet i Josafats Dal.

    Dronning Bodils navn står innskrevet i den gamle minnebok i Durham Domkirke i Northumberland ved siden av kong Eriks i en gruppe med nordiske navn.

    Familie/Ektefelle/partner: Erik "Eiegod" Svendson. Erik (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 439. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 440. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  90. 307.  Aasulv Skulesøn, ReinAasulv Skulesøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (207.Skule10, 137.Toste9, 90.Gyda8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 357. Guttorm Aasulvsøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 358. Sigrid Aasulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  91. 308.  Ragnhild SkulesdatterRagnhild Skulesdatter Etterslektstre til dette punkt (207.Skule10, 137.Toste9, 90.Gyda8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Orm Sveinsson, Kryplingeorm. Orm (sønn av Svein Sveinsson og Ragna Ormsdatter) døde 1040. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 370. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 371. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  92. 309.  Mstislav WaldemarssonMstislav Waldemarsson Etterslektstre til dette punkt (208.Gyda10, 138.Harold9, 90.Gyda8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1075 , Kiew, Ukraina; døde 15 Apr 1132, Kiew, Ukraina.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Storfyrste

    Notater:

    Fyrste av Novgorod 1088 - 1093 og 1097 - 1117.
Fyrste av Rostov 1093 - 1094.
Fyrste av Belgorod 1117 - 1125.
Storfyrste av Kijev [Kiev] 1125 - 1132.
    I Snorre Sturlassons saga om Magnussønnene, avsnitt 20, kalles Mstislav «Kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard». «Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson.»

    Mstislav giftet seg med Kristina Ingesdatter 1095, Kiew, Ukraina. Kristina (datter av Inge Steinkilson og Ulvhild Håkonsdatter) ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 377. Ingeborg of Gardarike  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kiew, Ukraina.
    2. 378. Malmfrid Mstislavsdatter  Etterslektstre til dette punkt

    Mstislav giftet seg med Ljubawa Dimitriewna Sawiditsch 1122. Ljubawa (datter av Dimitri Sawiditsch) døde 1167. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 441. Jewfrosinija of Kiev  Etterslektstre til dette punkt

  93. 310.  Hallkattla SveinsdatterHallkattla Sveinsdatter Etterslektstre til dette punkt (209.Ingrid10, 139.Svend9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Aurland, Sogn og Fjorande.

    Familie/Ektefelle/partner: Torkel på Fugl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 442. Sigrid Torkelsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  94. 311.  Sankt Knud LavardSankt Knud Lavard Etterslektstre til dette punkt (210.Erik10, 139.Svend9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Notater:

    Hertug av Sønderjylland (Slesvig) 1115 - 1131.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga;
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelsson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, sønn til danekongen Eirik den gode, som var sønn til Svein Ulvsson. Knuts og Ingelborgs barn var Valdemar (den store), som tok kongedømme i Danmark etter Svein Eiriksson, Margret, Kristin og Katrin. Margret var gift med Stig Hvitlær, og de hadde en datter Kristin, som var gift med sveakongen Karl Sorkvesson. Deres sønn var kong Sorkve (Sverker).»
    Da Knuds foreldre i 1102 dro på pilgrimsferd, ble han overlatt til den sjellandske høvding Skjalm Hvide til oppfostring. Senere ble han oppfostret hos hertug Lothar som senere ble keiser.
    Knud fikk hertugtittel og hederstilnavnet Lavard [«herre»]. Tituleringen forekommer i Helmolds «Cronica Slavorum» og i Knytlingesagaen. Den forekommer også i det norske kildematerialet. I Sverres saga gis Sverres sønn, Sigurd, tilnavnet «Lavard». Ordet «Brythis» betydde opprinnelig «den som bryter og deler opp maten». Tilnavnet Lavard anses av språkforskere bety nettopp dette. Opprinnelsen til ordet «brythis» indikerer derfor høy status og da troligvis en herrestatus som kan forknippes med det generøse fyrsteidealet. En lignende betegnelse finnes i det gammelengelske «Hlaford», et ord som senere utvikles til benevnelsen «Lord» (= herre).
    Han ble i 1115 grensejarl mellom Danmark, Tyskland og Vendland. Da Venderfyrsten Henrik døde i 1127, benyttet han dette til å kjøpe Henriks fyrstestilling av Lothar og ble forlenet av ham stillingen som Vendernes konge eller Knjæs (Knés).
    Helmold oppgir at Lothar utnevnte Knud til «Rex Obotritorum», samtidig som han ble den tyske hertugens vasall. I «Knud Lavardslegenden» hevder Knud, da han anklages av kong Niels for å ville tilskanse seg den danske kongekronen, at han ikke var vendernes konge, men kun deres fyrste («Knés» eller «Knjaz»). Han oppgir at denne benevning kun var en herretittel. Saxo lar Knud hevde at han ble kalt «Herus» og «Dominus», men aldri «Rex» av slaverne.
    Som «prœfectus» og «senior et defensor» av Slesvig disponerte Knud over en handelsplass som hadde en spesielt fordelaktig strategisk plassering, økonomisk sett. Byens inntektsbringende handel ga Knud en særstilling, ikke bare i Danmark, men også i store deler av Østersjøregionen.
    Knud hadde fått berømmelse og anseelse ved rikets sydgrense. Hans militære fortjenester var ubestridelige. Hertil kom den glans det sto om ham, både i kraft av hans personlige egenskaper, og fordi han kom med noe av utlandets eventyrskjær omkring seg. Han hadde vanket ved keiser Lothars hoff, og var ved sin kledsdrakt og livsstil representant for det «moderne».
    Saxo: Om Knud Lavard (omkring 1208):
    «Her optrådte Knud nu i sachsisk dragt [vestis Saxonica] og langt finere klædt end de øvrige, og ved synet vældede misundelsen op i Henrik [Skatelar], der ikke kunne fordrage pragtfuldt udenlandsk tøj [alieni cultus splendor]. De kom op at skændes, og Henrik udbrød at purpur aldrig kunne sikre Knud mod sværd, hvortil Knud svarede at Henrik ikke var spor mere sikker i sine fårehuder - en elegant udlevering af Henriks bondskhed, og en finere måde at give igen på stiklerierne til hans prægtige dragt end trusler eller skældsord. Når han selv blev kritiseret for at følge udenlandsk mode [externus cultus], var han helt tilfreds med at kunne svare med en spydighed om landets egen [domisticus] klædedragt.»
Gest. D. XIII.5.4 - Overs. P. Zeeberg Saxos Danmarkshistorie. Viborg 2000 / lat. udg. J. Olrik et al. Saxonis Gesta Danorum, Kbh. 1931. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud Lavardslegenden beretter om relasjonen mellom Magnus Nielsen og Knud Lavard under dronning Margareta:
    «Knud og Magnus var da også venner og følgeslagere (amici et soci), slik blodets nære bånd
    krevde det: og så lenge dronningen levde kunne det ikke finnes noe fiendskap mellom dem.»
Den latinske termen «socii» ble ikke sjelden brukt ekvivalent med begrepet «commilitones», dvs. våpenbrødre eller hirdbrødre.
    Knud Lavards-Ordinalet: Om Knud Lavards feide med Magnus (omkring 1170):
    «Efter at have skaffet fred i sit fædreland [patria sua] trængte hertugen [Knud Lavard] med et ringe følge ind i Venderland [...] Næsten ni år mærkede Knud ikke sin fætters had. Ganske vist hørte han af flere, at Magnus spandt rænker imod ham; men såre trofast, som han var, kunne han ikke have en så nærtbeslægtet ven mistænkt for troløshed.
    Det hændte sig imidlertid, at hertugen blev anklaget for kongen. Da var det, at kongen, der lånte øre til de løgne, man snakkede ham for, på Ribe ting vendte sig imod ham med disse klagepunkter: "Du har," sagde han "mod landets sæd indført nye skikke [conta consuetudines terre nova quedam induxisti], og i Venderland har du, mig og mit kongedømme til skade, tiltaget dig kongenavn."
    Kløgtig som hertugen var, svarede han med megen værdighed på den første anklage: "Dit land har hidindtil haft det for skik, at ingen kunne have sit gods sikkert, hverken under lås og lukke eller nogen som helst anden vagt. Men hændes det nu, at en mand, rig eller fattig, enten med vilje lader en ting blive liggende på alfar vej eller glemmer den der, da bliver den ikke borttagen af nogen, men venter på sin ejermand. Dette er den ny skik!"»
Af Vita Altera Kanuti Ducis in passione sancti Kanuti - Ordinalet/Knud Lavards helgenlegende forfattet af anonym præst i Ringsted. Overs. Hans Olrik Danske Helgeners Levned, 1893 s.126ff. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.29f. Latinske tekst i Monumenta Germaniae Historica, Scriptorum (in folio) bnd. 29 udg. G. Waitz et al. s.13f.
        I 1130 sto Knud på toppen av sin politiske karriere. Han var ikke bare «dux» i Danmark, men hans militære fremganger i Venderland førte også til at Knud ble utropt til fyrste eller «knés» over det slaviske folket obotritene. Hans fremganger hadde gjort ham til en østersjøfyrste av betydelig dignitet, noe som gjorde ham til en meget verdifull alliansepartner innen den nordeuropeiske storpolitikken. Knud hadde gode kontakter med den saksiske hertugen, den senere tyske keiseren Lothar. Han var gift med Ingeborg, datter til Novgorodfyrsten Mstislav. Da Ingeborg på morssiden var i slekt med den stenkilske kongelige slektsgrupperingen, kontrollerte Knud sannsynligvis også et betydelig antall eiendommer i Götaland.
    Danmark var et valgrike. Om den aldrende kong Niels skulle dø, ville det være tingmøtene - og muligens ledingshæren - som skulle velge den nye konge. Derfor måtte det nødvendigvis oppstå et motsetningsforhold mellom Magnus og Knud, de to kongesønner som valget naturlig måtte stå mellom.
    I julen 1130 hadde kong Niels innbudt rikets stormenn til gilde i Roskilde. Festen endte fredelig, men Magnus ba Knud møte ham igjen i skogen ved Haraldsted kongsgård nord for Ringsted. Uten å ane uråd innfant Knud seg, kun fulgt av noen få menn. I skogsbrynet traff han Magnus, som vennlig ønsket ham velkommen. De vekslet et par ord, men plutselig brøt en flokk bevepnede menn som lå i bakhold, frem fra skogen og Magnus ropte: «Nå skal det avgjøres hvem som skal arve land og rike». Knud ble så hugget ned uten å kunne få sitt sverd ut av sliren.
    Dette brutale mord var ikke bare en forbrytelse. Det ble også en ulykke for hele riket, idet det ble begynnelsen til mange års borgerkrig. Om motivet til den blodige handling kan det ikke herske tvil. Magnus følte seg, antagelig med god grund, truet som kongsemne av fetteren, og ønsket gjennom mordet å sikre sin makt for fremtiden. Men det gjorde jo ikke hans forbrytelse mindre. Selv ikke hans nærmeste partifeller kunne akseptere hans handling.
    Helmold: Om Knud Lavard og hans død (omkring 1170):
    «[...] Derefter begav han [Knud Lavard] sig hjem til sit fædreland [in patriam], hvor hans farbroder tog venligt i imod ham og gjorde ham til hertug over hele Danmark [tocius Danie]. Og denne mand, som forstod at skaffe rolighed til veje, begyndte at berolige landet ved at vise alle løsgængere døren [cepitque vir pacificus regionem comparare, auferens viros desertores de terra] [...] Knud kom til sammenkomst med sin farbroder på en almindelig herredag. [...] Niels´ søn Magnus, der tillige med sin moder var til stede ved dette optrin, opæggedes ubeskriveligt, da moderen sagde: "Mærker du ikke, at din fætter alt har grebet spiret og er drot?" [...] Disse hendes ord æggede ham, som sagt, og han begyndte at smede rænker for at komme Knud til livs. [...] Thi så snart han under venskabs skin havde lært Knud at kende og så, at han ikke gav nogen skummel mistanke rum, bad han ham møde sig til en samtale under fire øjne. [...] Men folk havde haft folk liggende på lur, som pludselig brød frem fra deres smuthuller, sårede og dræbte Knud; og de var i deres blodtørst grumme nok til at finde en tilfredsstillelse i at sønderlemme den dødes krop led for led. Men fra den dag tiltog urolighederne og de indre fejder i Danmark [perturbaciones et intestina bella in Dania], som vi i det følgende delvis vil komme til at berøre [...]».
Fra Cronica Slavorum (Helmolds Slaverkrønike) I.49f., overs. P. Kierkegaard 1881/1885. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.27ff. Latinske tekst i Cronica Slavorum i Scriptores rerum Germanicarum in usum scholarum, udg. G. H. Pertz 1868, s.100ff.
    Roskildekrøniken: Om drapet på Knud Lavard og opprøret mot kong Niels (omkring 1140):
    «Men den gamle fjende [...] såede så stor splid blandt danerne [inter danos], at der ikke har været nogen større prøvelse for gejstlighed og folk [clerus et plebs] siden kristendommen slog rod i Danmark [Dania]»
Overs. M. Gelting, Roskildekrøniken, Århus 1992 s.25 - jvf. M. Cl. Gertz, Scriptores minores historiae Danicae medii ævi, vol. I Kbh. 1970 s.26. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud ble begravet i Ringsted klosterkirke og ble kanonisert i 1169.
        Kongen var langt fra eneveldig. Stiftelsesdokument for klostre og andre dokumenter med angivelse av personnavn viser at en rekke forskjellige stormannsslekter eide tildels store jordbesittelser. Hvideslekten kjennes f.eks. i Midt- og Nord-Sjelland og Bodil-slekten i Syd-Sjelland, på Falster og Møn.
    Hvideslekten støttet Erik Ejegods etterkommeres krav på tronen. Valdemar den Store ble oppfostret av Skjalm Hvides sønn Asser Rig sammen med Asser Rigs to sønner: Esbern Snare som grunnla Kalundborg og Absalon som ble erkebiskop i Lund. Bodilslekten donerte store verdier til innstiftelse av St. Peders kloster ved Næstved og Skovklosteret, det nåværende Herlufsholm.
    To søstre, Margareta og Christina fra den innflytelserike Stenkilslekten i Östergötland, ble storpolitiskt inngiftet i kongehusene i nabolandene. Magareta ble, som enke etter den norske kongen Magnus III Berrføtt, gift med Niels I den Gamle, den siste av Svend II Estridssons sønner som ble konge i Danmark. Margareta ble dermed farmor til Knud Magnusson. Christina ble gift med Mstislav I [Mstislavich Vladimirovich] av Novgorod og mor til Erik Emunes kone Malmfrid og Knud Lavards kone Ingeborg. Dermed var Christina også mormor til såvel Svend Grathe som til Valdemar I den Store. Da Erik III Lam abdikerte i 1146 ble Svend III Grathe valgt til ny konge i Skåne og på Sjelland, mens jydene valgte Knud Magnusson til sin konge. Valdemar, som ble født etter sin fars død, ble oppkalt etter sin russiske morfar og ble den første danske kalt Valdemar.

    Sankt giftet seg med Ingeborg of Gardarike 1116. Ingeborg (datter av Mstislav Waldemarsson og Kristina Ingesdatter) ble født , Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 443. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  95. 312.  Harald KesjaHarald Kesja Etterslektstre til dette punkt (210.Erik10, 139.Svend9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: av Danmark

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 444. Bjørn Haraldsson, Jernside  Etterslektstre til dette punkt

  96. 313.  Cæcilia KnudsdatterCæcilia Knudsdatter Etterslektstre til dette punkt (211.Knud10, 139.Svend9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erik av Falster. Erik ble født , Falster, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 445. Inger Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark.

  97. 314.  Ingegerd Knudsdatter af DanmarkIngegerd Knudsdatter af Danmark Etterslektstre til dette punkt (211.Knud10, 139.Svend9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

    Ingegerd giftet seg med Folke Ingvalsson, Den Frede 1082. Folke (sønn av Ingevald Folkesson) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 1140, Bjälbo, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 446. Bengt Folkesson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1110 , Varnhem, Västra Götalands, Sverige; døde 1175, Varnhems Kloster, Varnhem, Västra Götalands, Sverige.

  98. 315.  Asser Rig HvideAsser Rig Hvide Etterslektstre til dette punkt (212.Signe10, 140.Asbjørn9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejede Fjenneslev Lod kirkerne i Tveje Merløse & Fjenneslev bygge Grundlagde Sorø Kloster Døde i Sorø Kloster * ca.1100 † Fjenneslev 1151 Begravet Sorø Kloster

    Familie/Ektefelle/partner: Inger Eriksdatter. Inger (datter av Erik av Falster og Cæcilia Knudsdatter) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 430. Ingefred Asserdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 431. Esbern Snare Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

  99. 316.  Ebbe Skjalmsen HvideEbbe Skjalmsen Hvide Etterslektstre til dette punkt (212.Signe10, 140.Asbjørn9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1151, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Ejer Knardrup, Ganløse Lod trækirke i Bjernede bygge Medstifter Sorø Kloster Bjernede rundkirke havde en forgænger i Pedersborg

    Må have ejet en stor del af Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som arvingerne ses at have andele af i 1190’erne. Formodentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han fik bygget en trækirke. Havde hus i Roskilde (Sømme H.). Ægtefællen skænkede ved sin død Sorø Kloster Sasserbro Mølle (Alsted S., Alsted H.). - Vidne for kong Erik III Lam (udateret). Varetog med broderen Asser stiftelsen af Sorø Kloster. Nær og betydende rådgiver for kong Sven III Grate. Ifølge Saxo gjorde Sven intet uden at rådføre sig med Ebbe, hans rolle er tilsvarende fremstillet i den islandske Knytlingasaga. I borgerkrigens start sat til at vogte Roskilde for Sven og holdt her byen mod kong Knud V Magnusen. Senere brændte Knud hans hus i byen af.
- Identificeres ofte med Ebbe af Bastrup, der vidnede for kong Niels 1104/34. Deraf følger den antagelse, at Ebbe var borgherre på det endnu eksisterende Bastruptårn. Identifikationen er mulig. Ebbes efterkommere ejede en del gods i områder nær Bastrap (se afsnit om gods). Men der kan kun være tale om en antagelse, Ebbe var et almindeligt anvendt navn. 
I DAAs stamtavle Hvidelinjen under Galen fra 1893 stamfar til denne.

    På 1515-frisen nævnes sønnesønnen Peder Pedersen. Både sønnesøn og den heraf afledte søn, Peder, kendes kun fra frisen, hvilket ikke er nok til at sandsynliggøre deres eksistens.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 447. Gyde Ebbesdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 448. Sune Ebbesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sorø, Danmark; døde 1186, Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark.

  100. 317.  Alexander PedersenAlexander Pedersen Etterslektstre til dette punkt (214.Ingefred10, 142.Asser9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde, Borup, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Prefekt,korsfarer

    Notater:

    optrådte 1201 som sekretær for sin døende oknkel biskop Absalon, og blev indsat i hans testamente som den, der skulle sørge for, at testamentets bestemmelser skulle føres ud i livet.
    Efter denne sidste store opgave hører vi ikke mere til Alexander, men han fik tre sønner. Kun den ene af dem fik efterkommere, og det er igennem hans døtre, vi får linjen kørt videre.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 449. Niels Alexanderson Falster  Etterslektstre til dette punkt

  101. 318.  Niels MuleNiels Mule Etterslektstre til dette punkt (215.Esbern10, 142.Asser9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1237, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Staller

    Familie/Ektefelle/partner: Margrethe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 450. Esbern Snerling Mule  Etterslektstre til dette punkt døde 1233, Sorø, Danmark.

  102. 319.  Ingeborg Esbensdatter HvideIngeborg Esbensdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (215.Esbern10, 142.Asser9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Strangesen Ulfeldt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 451. Elisabeth Pedersdatter Ulfeldt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1220 , Ellingen, Bavaria, Tyskland; døde, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.
    2. 452. Ingeborg Pedersdatter Ulfeldt  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kalundborg, Sjælland, Danmark; døde, Ørnhoved.

  103. 320.  Ebbe Olufsen GlugEbbe Olufsen Glug Etterslektstre til dette punkt (216.Gyde10, 143.Ebbe9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    Skænkede 1192-1199 med en række af sin mors slægtninge dele af Haverup Ore til Sorø Kloster. I Gravkataloget kaldt til Haseltorp (Hastrup?, Terslev S. Ringsted H. eller Beldringe S., Bårse H.). - Lovede Sorø sin (halve) hovedlod, et løfte sønnen senere opfyldte. Kaldet Glug i Sorø gavebog et sted, søn af Glug et andet sted, et tredje sted ingen af delene. Det er tvivlsomt om der virkeligt er tale om et familietilnavn, det er snarere faderens karakteristiske tilnavn, der i senere kilder er tillagt sønnen.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 453. Oluf Ebbesen  Etterslektstre til dette punkt

  104. 321.  Margrethe SunesdatterMargrethe Sunesdatter Etterslektstre til dette punkt (217.Sune10, 143.Ebbe9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    Sandsynligvis den Margrethe, der betænktes i Absalons testamente med 2 bægre. 
- Angives ofte at være den hellige Margrethe, der blev slået ihjel på stranden ved Køge omkring 1170. Den hellige Margrethe karakteriseres som slægtning til Absalon og nær slægtning til Peder Sunesen. At den dræbte Margrethe skulle være Margrethe Sunesdatter er dog ikke påviseligt, ikke sandsynligt og kronologisk kun lige akkurat en mulighed. 
- Børnene Sune, Peder, Cecilie og måske Stig.

    Familie/Ektefelle/partner: Herlug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 454. Cæcilie Herlufsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 455. Peder Herlufsen  Etterslektstre til dette punkt

  105. 322.  Jacob Sunesen HvideJacob Sunesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (217.Sune10, 143.Ebbe9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1158 , Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark; døde 19 Mai 1246, Mun.

    Notater:

    Deltog i slaget ved Lena 1208 Stiftede Roskildes Osted Præbende 1246

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Valdemarsdatter. Estrid døde 1246. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 456. Inger Hvide  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 12

  1. 323.  Sigurd Haraldsson MundSigurd Haraldsson Mund Etterslektstre til dette punkt (218.Harald11, 144.Magnus10, 94.Olav9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1133; døde 10 Jun 1155, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1138 - 1155.
    Gillesønnene ble tatt til konger etter farens død. Inge Krokrygg på Borgarting og Sigurd Munn på Øreting. Øystein kom til Norge og ble tatt til samkonge på Øreting i 1142 under formynderskap av de mektige lendermenn. Etter at Sigurd Slembe og Magnus Blinde var drept i 1139, hersket det fred mellom kongene.
    Da de ble voksne ble de imidlertid uenige. Sigurd var populær, men voldsom. Han og Øystein forsøkte forgjeves å avsette Inge, men i 1155 ble Sigurd Munn drept av Inges menn i Bergen.
    I Sigurds regjeringstid ble erkebiskesetet i Nidaros opprettet.
    Av hans friller nevnes:
1. Tora.
2. Kristina, datter til Sigurd Jorsalfare.
3 Gunhild som var mor til Sverre.
    Etter at Øystein ble drept av Inges menn i Båhuslen i 1157, var Inge enekonge til 1159, da Håkon Berdebrei ble tatt til motkonge. Inge Krokrygg falt i et slag ved Oslo mot Håkons menn i 1161.

    Familie/Ektefelle/partner: Gunnhild. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 457. Sverre Sigurdson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1151 , Bergen, Hordaland; døde 9 Mar 1202, Bergen, Hordaland.
    2. 458. Cecilla Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1155; døde 1186, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  2. 324.  N.N HaraldsdatterN.N Haraldsdatter Etterslektstre til dette punkt (218.Harald11, 144.Magnus10, 94.Olav9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    Levde 1135.
    Sagaen opplyser at Olav Moks farmor var en datter til Kong Håkon Gille. Hennes levetid må falle i begynnelsen og midten av 1100-tallet.
    Det fremgår ikke av sagaen hvem hennes mor var, men vi vet at kong Harald var glad i kvinner og at han hadde mange døtre.

    Familie/Ektefelle/partner: Åle Ivarsson Varg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 459. Ivar Åleson Mok  Etterslektstre til dette punkt

  3. 325.  Margrete Haraldsdatter GilleMargrete Haraldsdatter Gille Etterslektstre til dette punkt (218.Harald11, 144.Magnus10, 94.Olav9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Jon Hallkjellsson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 460. Ragnvald Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 15 Jun 1184.
    2. 461. Hallkjell Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1194.

  4. 326.  Maria ØysteinsdatterMaria Øysteinsdatter Etterslektstre til dette punkt (219.Øystein11, 144.Magnus10, 94.Olav9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Gudbrand Skavhoggsson. Gudbrand døde 4 Feb 1161. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 462. Olav Ugjæva  Etterslektstre til dette punkt døde 1169, Danmark.

  5. 327.  Kristin SigurdsdatterKristin Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (220.Sigurd11, 144.Magnus10, 94.Olav9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1120; døde 1178.

    Familie/Ektefelle/partner: Erling Skakke Ormsson. Erling (sønn av Orm Sveinsson, Kryplingeorm og Ragnhild Skulesdatter) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 463. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 464. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  6. 328.  Kenneth of Kintyre, RuaídriKenneth of Kintyre, Ruaídri Etterslektstre til dette punkt (221.Raghnhild11, 145.Olof10, 95.Ragnhild9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Kentyre

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 465. NN of Kentyre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

  7. 329.  Rognvald MacGillabrideRognvald MacGillabride Etterslektstre til dette punkt (221.Raghnhild11, 145.Olof10, 95.Ragnhild9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Fiona av Moray. Fiona (datter av Ranulf av Moray og Bethoc) ble født , of Moray, Scotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 466. Ruarir MacRagnald  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

  8. 330.  Olof II Gudrødsson, Den SvarteOlof II Gudrødsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (222.Gudrød11, 145.Olof10, 95.Ragnhild9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man og Island

    Notater:

    Olof II Gudrödsson anses vara den förste kände, som förde det egendomliga och sällsynta vapne t med sina tre springande ben. Vapnet finns avbildat på Isle of Mans statssvärd, som traditio nellt tillskrives Olof. Detta fordrar en datering till omkring 1230. Experter från Brittish M useum har daterat svärdet till omkring 1250. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

    Olof giftet seg med Christina of Ross 1223. Christina (datter av Ferguard av Ross) ble født 1200 , Ross, Skottland; døde 1250, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 467. Magnhild Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1230 , Isle of Man, England; døde 1295, Trondheim, Sør-Trøndelag.

  9. 331.  Ragnavald GudrødssonRagnavald Gudrødsson Etterslektstre til dette punkt (222.Gudrød11, 145.Olof10, 95.Ragnhild9, 58.Harald8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Man og Island

    Familie/Ektefelle/partner: NN of Kentyre. NN (datter av Kenneth of Kintyre, Ruaídri) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 468. Gudrød Ragnvaldsson Don  Etterslektstre til dette punkt ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

  10. 332.  Ingrid Guttormsdatter, ReinIngrid Guttormsdatter, Rein Etterslektstre til dette punkt (223.Guttorm11, 146.Aasulv10, 96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Östmansson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 469. N.N Guttormsson  Etterslektstre til dette punkt

  11. 333.  Rangrid Guttormsdatter, ReinRangrid Guttormsdatter, Rein Etterslektstre til dette punkt (223.Guttorm11, 146.Aasulv10, 96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Byrdarsvein. Bjørn ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 470. Estrid Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sør-Trøndelag.

  12. 334.  Baard Guttormsson, ReinBaard Guttormsson, Rein Etterslektstre til dette punkt (223.Guttorm11, 146.Aasulv10, 96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Birkebeinerhøvding

    Notater:

    Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.
    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98:
«Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.»
    Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.
    Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.
    Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin «søster» Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.
    Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: «Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.» Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.
    I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Erlingsdatter. Ragnhild (datter av Erling Kviden og Skårvangssole) ble født 1165 , Kvie. Vang, Valdres, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 471. Skule Baardson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1189; døde 24 Mai 1240, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 472. Ingebjørg Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1240, Torneberg, Ringerike.

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilla Sigurdsdatter. Cecilla (datter av Sigurd Haraldsson Mund og Gunnhild) ble født 1155; døde 1186, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 473. Inge Baardson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1185 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 23 Apr 1217, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulvhild Pålsdatter. Ulvhild (datter av Pål Sigridson og Sigrid) døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 474. Sigrid Baardsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1245.

  13. 335.  Åsulf GuttormsenÅsulf Guttormsen Etterslektstre til dette punkt (223.Guttorm11, 146.Aasulv10, 96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skoftesdatter. Ragnhild (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 475. Torbjorg Assulvsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  14. 336.  Jon HallkjellssonJon Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (224.Sigrid11, 146.Aasulv10, 96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Haraldsdatter Gille. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 460. Ragnvald Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 15 Jun 1184.
    2. 461. Hallkjell Jonsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1194.

  15. 337.  Simon HallkjellssonSimon Hallkjellsson Etterslektstre til dette punkt (224.Sigrid11, 146.Aasulv10, 96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1162.

  16. 338.  Ragnhild ErlingsdatterRagnhild Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (225.Erling11, 147.Ragnhild10, 96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson. Hallkjell (sønn av Jon Hallkjellsson og Margrete Haraldsdatter Gille) døde 1194. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 476. Ragnvald Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1217.

  17. 339.  Magnus V OrmssonMagnus V Ormsson Etterslektstre til dette punkt (225.Erling11, 147.Ragnhild10, 96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Bjørnsdatter. Estrid (datter av Bjørn Byrdarsvein og Rangrid Guttormsdatter, Rein) ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 477. Ingebjørg Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1170.

  18. 340.  Bjørn Nikolasson BukkBjørn Nikolasson Bukk Etterslektstre til dette punkt (226.Åsa11, 147.Ragnhild10, 96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Bjørn var ein frende, søstersønn, av Erling Skakke. Bjørns far Nikolas var gift med Erlings søster Åsa. Bjørn Bukk var gift med Margrethe, datter til Arne på Stårheim og Dronning Ingrid. Bjørn hadde en sønn, Nikolas Bjørnsson.
    12. Kong Inge og Gregorius fór austantil um vaaren til Bjørgvin. Men strakst Haakon og Sigurd spurde de, at Inge var farin fraa Viki, fór dei landvegen aust til Viki. Daa kong Inge kom til Bjørgvin, vart de trætte millom Halldor Brynjolvsson og Bjørn Nikolasson. De var ein av drengine hans Bjørn, maa vita, som spurde ein av drengine hans Halldor, daa dei møttest nede paa bryggjune, kvifor han var so bleik, og hin svara at han hadde aarelati seg. «Ikkje hadde eg vorti so fisbleik av aarelatingi, som du er,» sagde hin. «Eg tenkjer du vilde bera deg endaa verre og ulikare,» svara den andre. De var ikkje noko meir enn dette som var grunnen; men so tok de eine orde de andre, til dess de bar til aa trætta, og so til aa slaast. Daa vart de fortalt Halldor Brynjolvsson, at drengen hans var saara nede paa bryggjune, og Halldor, som sat og drakk i garden der tett attmed, gjekk ned. Men daa var drengine hans Bjørn komne der alt, og no totte Halldor at dei hadde vori uskillege med hans dreng, og dermed tok Halldor og hans fylgje til aa knubba og dengja deim. Daa vart de fortalt Bjørn Bukk, at vikverjane slo drengine hans nede paa bryggjune. Daa tok Bjørn og mennane hans vaapni sine og gjekk ned og vilde hemna drengine sine, og daa gjekk dei paa kvarandre. Daa vart de fortalt Gregorius, at Halldor, systermannen hans, trengde hjelp, og at drengine hans vart nedhogne ute paa gata, og daa hadde Gregorius og mennane hans brynjune paa seg og sprang til. Daa høyrde Erling Skakke at Bjørn, systerson hans, slost med Halldor og Gregorius inn-paa bryggjune, og at han trengde hjelp. Daa gjekk han dit og var ovende mannsterk og bad folk hjelpa seg; «de vilde vera ei æveleg skam,» sagde han, «um ein vikvering skulde tugta oss her i vaar eigi fødebygd.» Der fall de 14 mann, og av deim døydde 9 paa flekken og 5 seinare av saari sine, og mange vart saara. Daa kom de bod til kong Inge, at Gregorius og Erling slost inn-paa bryggjune, og han fór stad og vilde skilja deim; men de var uraad, daa dei var reint rasande paa baae sidur. Daa ropte Gregorius til kong Inge og bad han ganga burt, og sagde at han ingin veg vilde koma, soleis som de no var, og sagde at de vilde vera den største ulukka, um han kom til noko; «ingin kan vita,» sagde han, «um ikkje de kan vera einkvar som er god til eit slikt syndeverk, um han ser seg syn til de.» Dermed gjekk kongen burt. Daa de verste staake var yvi, gjekk Gregorius og hans menn upp til Nikolaskyrkja[13], og Erling og hans menn etter, og ropte til kvarandre. Daa kom kong Inge andre gongen og forlikte deim, og paa baae sidur vilde dei at han aaleine skulde døma imillom deim. Daa spurde dei at Haakon var i Viki, og kong Inge og Gregorius fór aust og hadde mange skip. Men daa dei kom aust, skvatt Haakon og mennane hans undan, og de kom ikkje til slag. Daa fór kong Inge inn til Oslo, men Gregorius var i Konghelle.
    Slaget på Kalvskinnet i Sverressaga: Bjørn Bukk sprang på elva og omkom. Han var i brynje og sank straks.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete Arnedatter. Margrete (datter av Arne Ivarsson, Kongsmaag og Ingrid Ragnvaldsdatter) ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 478. N.N Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  19. 341.  N.N NikolasdatterN.N Nikolasdatter Etterslektstre til dette punkt (226.Åsa11, 147.Ragnhild10, 96.Gudrund9, 59.Ingrid8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Botolv, i Fjordane. Botolv døde 18 Jun 1179, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 479. Halstein Snåk Botolvsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1147 , Sogn og Fjordane; døde 15 Jun 1184, Sogn og Fjordane.

  20. 342.  Astrid AgmundsdatterAstrid Agmundsdatter Etterslektstre til dette punkt (227.Agmund11, 148.Sigrid10, 97.Berljot9, 60.Halvdan8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sune Ivarsson. Sune (sønn av Ivar Sytryggsson) ble født 1060 , Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 480. Ivar Sunessøn  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

  21. 343.  Anunan OgmundssonAnunan Ogmundsson Etterslektstre til dette punkt (227.Agmund11, 148.Sigrid10, 97.Berljot9, 60.Halvdan8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Oppland; døde 1137.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 481. Aale Anunansson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1106 , Oppland.

  22. 344.  Dag EilivsonDag Eilivson Etterslektstre til dette punkt (228.Eiliv11, 148.Sigrid10, 97.Berljot9, 60.Halvdan8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 482. Borghild Dagsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  23. 345.  Orm Sveinsson, KryplingeormOrm Sveinsson, Kryplingeorm Etterslektstre til dette punkt (229.Ragna11, 148.Sigrid10, 97.Berljot9, 60.Halvdan8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1040.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Skulesdatter. Ragnhild (datter av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 483. Erling Skakke Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.
    2. 484. Åsa Ormsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170.

  24. 346.  Håkon Pålsson, JarlHåkon Pålsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (230.Pål11, 149.Ingebjørg10, 97.Berljot9, 60.Halvdan8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Helga Moddansdatter. Helga (datter av Moddan) ble født , Katanes, Skotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 485. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

  25. 347.  Herborg PålsdatterHerborg Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (230.Pål11, 149.Ingebjørg10, 97.Berljot9, 60.Halvdan8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 486. Sigrid  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.

  26. 348.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (231.Håkon11, 150.Ragnhild10, 98.Ragnhild9, 61.Thorborg8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

    Ingebjørg giftet seg med Olof I Gudrödsson Bitling 1115. Olof (sønn av Gudrød III Haraldsson, Crowan og Ragnhild Haraldsdotter) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 487. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

  27. 349.  SigridSigrid Etterslektstre til dette punkt (232.Herborg11, 150.Ragnhild10, 98.Ragnhild9, 61.Thorborg8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Sigridson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 488. Ulvhild Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  28. 350.  Gaut Aalesson, OrnesGaut Aalesson, Ornes Etterslektstre til dette punkt (233.Tora11, 151.Guthorm10, 99.Sigurd9, 62.Guttorm8, 38.Sigurd7, 22.Halftan6, 11.Sigurd5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

    Notater:

    Gaut på Ænes, lendermann hos kong Magnus Erlingson i 1160-årene. Han var i kong Magnus Erlingsons tjeneste og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Den norske tittel lendmann svarer omtrent til den franske barontittel, som senere fikk innpass hos oss også. Vi kjenner to av Gauts sønner, Jon Gautsson og Munan Gautsson, som også var lendmenn og var med i kampene mot kong Sverre. Etter Sverres seier synes de å ha inngått forlik med ham og har fått ha sine eiendommer og rettigheter i behold.

Gaut på Ænes er den første som en kjenner av ætten GALTUNG. Hanvar lendeman i ca. 1160. Gaut var i kong Magnus Erlingsonstjeneste, og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Lendemaner det samme som Baron. Gauts sønner var også lendemenn, og varme di kampene mot kong Sverre. Etter kong Sverres seier, bledet inngått forlik med kong Sverre.

Gaut på levde i Harald Gilles tid, dvs. i 1130 årene. I eldre genealogisk litteratur er Gaut omtalt som Gaut på Ænes. Dette er ikke riktig. Han bodde på Ornes i sogn, og antagelig er Urnes stavkirke oppført av ham. Han hadde sønnene Jon og Munan. De var begge på Magnus Erlingsson's side mot kong Sverre i slaget ved Kvarven ved Nordnes som skipshøvdinger, sier Flateyarboken. Jon er ikke nevnt siden, så antagelig falt han der. Munan var med i slaget ved Fimreite i 1184 og falt antagelig der. Jon hadde sønnen Arnbjørn. Arnbjørn ble oppfostret hjemme hos den kjente baglerbiskopen Nikolaus Arnesson. Hvem Gauts forfedre var, er fremdeles ukjent, men det finnes teorier også om det. En av teoriene går ut på at Gaut kan være etterkommer av Ogmund Ormsson, som rømte til Sverige, og oppholdt seg blant Gøtene. Hans sønn, Munan, var også med til Gøtaland. I et hærtokt mot Norge (kong Inge) ved Krokaskogen i Båhuslen i 1137 falt Munan. Gaut på Ornes ble født omkring 1130, navnet hans tyder på kontakt med Gøter og en av sønnene hans fikk navnet Munan, så kanskje? Ogmund Ormssons foreldre var Orm Eilifsson, død omkring 1060, jarl på Orkenøyene, og Sigrid, datter av Finn Arnesson av Arnmødling-slekten. Orm Eilifsson var dattersønns sønn av Håkon Ladejarl.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N Arnbjørnsdatter. N.N (datter av Arnbjørn Jonsson, Ambe og N.N Torsteinsdatter) ble født , Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 489. Jon Gautsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

  29. 351.  Harald IV Magnusson GilleHarald IV Magnusson Gille Etterslektstre til dette punkt (234.Magnus11, 152.Olav10, 100.Tora9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1103 , Irland; døde 13 Des 1136, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Konge av Norge 1130 - 1136.
    Det ser ut til å ha vært splittelse innen topparistokratiet alt før Sigurd Jorsalfare døde. Ikke alle syntes tilfredse med å få Sigurds sønn Magnus til konge. Ireren Harald Gille (egentlig «Gilla Christ» = Guds tjener) ble nemlig utpå 1120-tallet hentet til landet av lendmannen Hallkjell Huk, og man påstod at Harald var sønn av Magnus Berrføtt med en irsk kvinne. Moren var forøvrig med for å vitne. Gilchrist kalte seg også Harald, og i Norge ble han hetende Harald Gille.
    Kong Sigurd lot Harald bevise sin farsætt gjennom gudsdom, mot at han sverget ikke å kreve kongedømme i Norge så lenge kong Sigurd og sønnen Magnus levde. I følge tidens skikk kunne man ikke nekte ham å bevise sin herkomst ved jernbyrd. Harald lot seg barbent lede av to biskoper over ni (eller sju) glødende plogjern, og etter tre dager viste han frem bena hele og uskadde. Dermed anerkjente Sigurd irlenderen som sin bror.
    26.03.1130 døde Sigurd Jorsalfare i Oslo og ble gravlagt i den nybygde Hallvardskirken der, «lagt i steinveggen ute fra koret på sørsiden». Sønnen Magnus var i byen da, og overtok straks styret.
    Harald Gille lot seg nå likevel kongehylle. Han fikk så stor oppslutning blant stormennene at Magnus måtte godta ham som samkonge. Etter felles hylling på Øyratinget holdt samkongene seg hver for seg, Magnus helst i Trøndelag, Harald i Viken.
    Oppslutningen om Harald underbygger den betydning gavmildhet hadde når allianser skulle etableres. Harald var av den lystige og elskverdige typen, han hadde lett for å få venner, mens Magnus skal ha vært hovmodig og grusom, glad i penger og lite flink til å gi dem ut. Følgen var at Harald Gille fikk godt følge da han også lot seg ta til konge. Harald var i Tønsberg da Sigurd døde, og det var der, på Haugating, han krevde like rett med Magnus og lot seg utrope til konge over halve Norge. Den eden han måtte sverge om ikke å strebe etter riket, regnet folk for avtvungen og ugyldig. Harald fikk mer folk enn Magnus, og det kom snart til forhandlinger mellom dem. Enden ble at Magnus ikke så noen annen råd enn å overlate halve riket til farbroren.
        Etter en lang indre fredsperiode brøt det ut krig om kongemakten umiddelbart etter at Sigurd Jorsalfare døde i 1130. Sommeren 1134 sto slaget ved gården Fyrileiv i Ranrike, den første vepnede strid mellom norske riksstyrere på over hundre år. De som tørnet sammen, var Sigurds sønn Magnus og Harald Gille, som sa seg å være hans onkel. Begge ble støttet av stormannsgrupper. Denne striden innledet en hundreårig kamp om kongemakten i Norge. Det er likevel ikke tale om en sammenhengende krig fra Sigurd Jorsalfares død til Ribbungenes nederlag i 1227 eller til hertug Skules reisning 1239-40. Kampene var brutt i kortere eller lengre perioder. 
    Striden hadde altså ikke hele tiden et omfang som rettferdiggjør betegnelsen borgerkrig. Men særlig i de par-tre siste tiårene av 1100-tallet var brede befolkningslag i større deler av landet innblandet. Betegnelsen «innbyrdeskrig» er mer dekkende. enn borgerkrig, som er anakronistisk da den gir assosiasjoner til organiserte kamphandlinger mellom innbyggerne i en mer moderne statsdannelse. Men «borgerkrig» er likevel den tradisjonelle og innarbeidete betegnelsen. Striden ble i første rekke utkjempet av mer eller mindre profesjonelle krigere i kongenes eller kongsemnenes hird og av huskarene til lendmenn og andre stormenn. Etter hvert kom også et element av rotløse opprørsflokker til. Kampene rammet tidlig folk flest - bønder og bymenn - i de områdene der det ble kjempet. Hærene og flokkene måtte skaffes underhold gjennom plyndring og skattlegging. Og under kongene Magnus Erlingsson og Sverre krevde partene også leidangsutbud fra de områdene de kontrollerte. 
    Parallelt med krigshandlingene - og delvis som en følge av dem - skjedde det en sterk ekspansjon på flere samfunnsområder, ikke minst i kirkelig og statlig organisasjon og myndighet. Det norske erkebispedømmet ble opprettet midt på 1100-tallet, og noen egentlig statsdannelse kan en knapt tale om før borgerkrigene. På 1200-tallet derimot, etableres en for sin tid sterk sentralmakt.
        Kamp om tronen var ikke noe særnorsk fenomen i denne perioden. Liknende stridigheter fant sted også i Danmark i periodene 1130-70 og 1241-1340, og i Sverige var det indre strid stort sett gjennom hele middelalderen. Gjennom ekteskapsforbindelser var kongsættene i de tre landene knyttet sammen, slik at de stridende partene til tider søkte støtte over landegrensene.
    Det er særlig indre norske forhold som er trukket frem når historikerne har søkt å forklare borgerkrigene. Én slik forklaring har vært tronfølgeordningen, som var slik at alle kongssønner hadde arverett til tronen og dermed rett til å bli anerkjent som konge. Denne ordningen kunne føre til at det var flere konger samtidig, med fare for rivalisering og strid. Spenningsforhold mellom kongemakt og lendmannsaristokrati er også trukket frem som forklaring. Aristokratiet skulle ha samlet seg om føyelige konger og søkt å redusere kongedømmet til sitt redskap, men så ha møtt motstand fra en monarkisk retning som seiret med Sverre. Motsetning mellom kongedømme og kirke har blitt regnet som en skjerpende faktor i striden, da man har ment å kunne plassere en universalkirkelig innstilt høygeistlighet på den angivelig aristokratiske siden mot kongemakten, helt fra erkesetet ble opprettet i 1152-53. Man har også tenkt seg at borgerkrigene hadde en geografisk og ættemessig bakgrunn. Kongsemner og partier skal ha hatt fotfeste i forskjellige landsdeler; frem til Sverres tid skulle striden ha hatt karakter av ættestrid. 
    Sosiale motsetninger med økonomisk grunnlag er blitt fremhevet, særlig av de materialistiske historikerne Bull, Koht og Schreiner, og videreutviklet av Holmsen. Slik Holmsen ser det, utviklet befolkningspress og godsdannelse en jordeiende overklasse og en stadig økende jordløs underklasse; dette skapte konfliktstoff som fikk sin utløsning gjennom borgerkrigene. Lendmennene - på 1100-tallet kan antallet normalt ha ligget fra et 20-tall til et 40-tall - var storgodseiere med råd til å holde profesjonelle krigere. De støttet forskjellige kongsemner ut fra personlige maktinteresser i den innledende fasen av borgerkrigene, men de fleste gikk etter hvert sammen og siktet mot å utøve samfunnsherredømme gjennom kongedømmet. Lendmennene fikk tilslutning fra kirken, som selv var stor godseier. Selv om Sverre i begynnelsen ledet en flokk fattigfolk, endte han selv med å støtte seg til en krets av jordeiere. Godseierkongedømmet gikk seirende ut av borgerkrigene. 
    Også landskapsmotsetninger kan innpasses i denne teorien. Godseierkongedømmet skulle ha særlig fotfeste i kystområder vest og øst i landet, der godsdannelsen hadde nådd lengst. Motstand fikk man fra Trøndelag, indre Østland og Telemark. Godseierområder skulle med andre ord stå mot distrikter med jevne bønder og småfolk.
    Holmsens teori har den fordelen at den er helhetlig og inkorporerer og forklarer de fleste enkeltfenomenene som tidligere ble gitt som årsaker til borgerkrigene. Men hypotesen om sterkt økende godsdannelse like før og i borgerkrigstiden er ikke holdbart begrunnet - dette er noe som forutsettes. Og den sosiale spenningen som kan øynes et stykke ut i borgerkrigstiden, ser i det minste delvis ut til å være et produkt av striden selv, en motsetning mellom den bofaste befolkningen og en rotløs krigerklasse som snyltet på denne, om nødvendig gjennom voldsbruk. Dette gjaldt etter hvert også kongsmenn og andre stormenn, som fremkalte lokale bondeoppgjør på grunn av hard fremferd mot allmuen.
    Et syn som er representativ for en utbredt oppfatning, er formulert av Sverre Bagge. Borgerkrigene oppstod som følge av at aristokratiets økonomiske stilling i løpet av den fredelige perioden 1030-1130 var blitt prekær. Det var inntektene fra vikingferdene som frem mot midten av 1000-tallet hadde finansiert gaver og gjengaver, som knyttet sammen og vedlikeholdt kryssende allianser innen aristokratiet, og som var grunnlaget for stormennenes politiske makt.
    Disse inntektene ble sterkt redusert etter 1030. For å kompensere inntektstapet samlet stormennene seg om kongen, som hadde skaffet seg et stort jordegods gjennom konfiskasjoner under Olav Haraldsson og Harald Hardråde. Gjennom kongstjeneste fikk man del i kongedømmets inntekter, og lokale høvdinger gikk i stadig større grad over til å bli et riksaristokrati rundt kongen.
    Men etter hvert fikk kongen problemer med å belønne sine tilhengere, slik at konkurransen innen aristokratiet om kongedømmets ressurser ble skjerpet. En viktig årsak må ha vært at kirken i perioden 1030-1130 etablerte seg som betydelig jordeier - for en stor del gjennom gaver fra kongen og i noen grad også fra stormennene. For kongen var dette en fordel så lenge han kontrollerte kirken. For aristokratiet var overføringene dobbelt katastrofale. Store mengder jordegods gikk ut av sirkulasjon, slik at mindre ble igjen til å belønne gruppas medlemmer. Stormennenes lokale maktposisjon ble undergravd gjennom utbyggingen av kirkens organisasjoner, da deres rolle som lokale religiøse ledere ble overtatt av et sentralt styrt presteskap. Dette førte til forsterket rivalisering innen aristokratiet om kongemaktens ressurser, og misfornøyde tronpretendenter kunne lett skaffe seg støtte til innbyrdes maktkamp.
        Harald Gille tapte slaget ved Fyrileiv i Ranrike sommeren 1134, men søkte hjelp hos danskekongen Erik Emune, vendte tilbake høsten 1134 og klarte å fange Magnus i Bergen like over nyttår 1135. For å gjøre Magnus uskikket til konge, lot Harald ham lemleste (fothogge), blinde og kastrere, og deretter sette i kloster.
    Harald fikk ikke glede seg lenge ved kongedømmet. I Trøndelag var det vokst opp en gutt hos storbonden Sakse i Vik (nå Saksvik i Strinda), en gutt som het Sigurd. Sigurd var sønn av Sakses datter Tora, og faren gikk for å være en prest ved navn Adalbrikt. Familien hadde forbindelser med kongehuset. Toras søster hadde vært Magnus Barfots frille og med ham fått sønnen Olav. Sigurd ble satt til boken og fikk diakonvigsel, men den geistlige løpebanen lokket ham ikke. Han ble kjent som en vill og uvøren kar, og ble kalt «Slembedjakn», den fæle diakonen. Og nå begynte det å gå rykter om at Magnus Barfot nok hadde kastet sine øyne på Tora også, og at Sigurd Slelmbe i virkeligheten var kongens sønn. Da la han boken vekk og dro utenlands, der han fristet mangt og meget, dro til Jerusalem og fór på kjøpmannsferder, tilbrakte flere år ved det skotske hoff og var vel ansett hos kong David. Omsider kom han til Danmark, og der fikk han gudsdom for sin kongelige avstamning, etter hva det ble påstått.
    Etter at Harald var blitt enekonge i Norge, dukket Sigurd opp i Bergen i 1136 og krevde del i farsarven og del med Harald i styret av land og rike. Men Harald fant fram en gammel sak mot Sigurd, det var en historie om et drap borte på Vesterhavsøyene et sted, og en tid ble han holdt borte på denne måten. Til sist tok noen av Haralds menn ham med på en båttur som var ment å skulle være hans siste. Sigurd kom seg unna, og forstod omsider at av Harald hadde han ikke noe godt å vente. Han holdt seg skjult i og omkring byen, og klarte etter hvert å vinne noen av Haralds folk over til seg. Det kom et komplott i stand, og Harald mistet livet. Det gikk slik til: Harald var glad i kvinner, og i Bergen hadde han hos seg både dronningen og sin elskerinne, Tora Guttormsdatter. En av de sammensvorne lot som om han hadde veddet med en kamerat om hvor kongen hadde tenkt å tilbringe natten. Kongen lo og røpet hvem han aktet å besøke den kvelden - det var hos Tora, frillen. Toras herberge var dårlig bevoktet, og Sigurds menn hadde lett spill. De trengte seg inn mens kongen sov og stakk ham ihjel.
    Dagen etter lyste Sigurd Slembe drapet på seg, og krevde kongedømmet etter Harald. Men den støtten han fikk, var ikke stor. Å drepe en mann om natten mens han sov var nidingsverk, å drepe en nær frende likeså. Få ville følge Sigurd, den vanlige reaksjonen var : Enten var Harald bror din, og da er du en niding, eller han var det ikke, og da har du ingen rett til å være konge. Sigurd måtte komme seg unna det forteste han vant. Med et lite følge dro han nordover, og gjorde opphold i fjordene underveis; der våget ikke folk annet enn å gi ham kongsnavn.
    Men stormennene rundt Harald Gille hadde ikke til hensikt å gi fra seg styringsmakten. Alternativet til Sigurd Slembe var et nytt samkongedømme. De lot derfor Haralds frillesønn Sigurd kongehylle på Øyratinget, og på Borgartinget den ektefødte sønnen Inge, som var pukkelrygget og derfor hadde tilnavnet «krokrygg».
    Sigurd Slembe fikk liten oppslutning også etter at han hentet Magnus Blinde ut av klosteret. Stormannskretsene rundt de to barnekongene slo seg sammen, og i slaget ved Holmengrå ved Hvaler høsten 1139 mistet Magnus livet, mens Sigurd ble tatt til fange og pint i hjel. Militæraksjonene mot Sigurd Slembe dannet opptakten til et mer varig samarbeid mellom stormennene rundt barnekongene, som nå fikk felles hird. 
    I 1142 hentet misnøyde stormenn en tredje sønn av Harald Gille fra Skottland. Farskapet var anerkjent av Harald selv, så trønderne tok Øystein til samkonge på Øyratinget samme år. Dette er siste gang hylling og blodsrett gjorde en mann til konge over hele Norge. Ingen av kongene hadde fast landsdelstilknytning, men Sigurd, med tilnavnet «munn», holdt seg helst i Trøndelag, mens Inge Krokrygg holdt seg i Viken. Øystein, som var eldre enn sine brødre og tok egen hird, var aktiv utenfor landets grenser i den grad at han i begynnelsen av 1150-årene tvang orknøyjarlen til underkastelse og til og med herjet i Skottland og England. Innenlands var likevel årene frem mot midten av 1150-tallet forholdsvis fredelige, noe som må ha vært en forutsetning for en særs viktig begivenhet i norsk historie; opprettelsen av den norske kirkeprovins.
        Det var fred mellom kongebrødrene så lenge deres gamle rådgivere og formyndere levde, det vil si frem mot 1150, da Inge og Sigurd tok seg hver sin hird. Det ble nå uenighet mellom brødrene uten at vi sikkert vet hvorfor, men det er nærliggende å tenke seg strid om kongedømmets ressurser som viktig, der uvennskap og prestisjekamp mellom deres menn ofte utløste stridighetene. 
    Motsetningene økte etter opprettelsen av erkestolen i Nidaros, og virkelig krig ble det da Sigurd og Øystein sommeren 1155 slo seg sammen om å frata Inge kongeverdigheten. I denne krigen ble først Sigurd drept, så Øystein, slik at Inge sensommeren 1157 så ut til å stå som den endelige seierherren. Vi kan i løpet av striden mellom brødrene skimte konturene av fastere partigrupperinger. Kretsen rundt Inge ble stadig klarere et lendmannsparti med tyngdepunkt på Vestlandet og i Viken. Flere av Sigurds og Øysteins lendmenn gikk etter Sigurds fall over til Inge.
    Mot Inges parti samlet det seg en flokk med fotfeste i Trøndelag, på Opplandene og lengst øst i Viken, ved Götaelv. Disse tok uten videre Sigurd Munns ti år gamle uekte sønn Håkon (Herdebrei) til konge, uten å la valget formaliseres gjennom hylling på ting. Hirden eller flokken overtok altså bøndenes rolle som kongemakere. Nytt er det også at flokken eller partiet «skapte» kongsemner ved behov. 
    Håkon ble vinteren 1159 tatt til samkonge i Trøndelag som sin fars arving. I striden som fulgte, hadde Inges hær i begynnelsen overtaket, men hæren ble etter hvert svekket av rivninger mellom en vestlandsk og en sørøstnorsk fraksjon, og 04.02.1161 falt Inge nær Oslo i kamp med Håkons menn. 
    I denne første fasen av borgerkrigene var kamphandlingene i all hovedsak begrenset til et par perioder, mellom Magnus Sigurdsson og Harald Gille i 1134-35, og mellom Haralds sønner fra 1155. Fasen er videre kjennetegnet av at striden i all hovedsak ble ført av kongene og deres menn uten at folk flest i særlig grad ble trukket inn. Fastere partidannelser er det først tale om i perioden 1155-60. Før den tid kunne stormennenes lojalitet være vekslende, der Inge viste størst evne til å tiltrekke seg stormennene gjennom generøsitet. Under disse korte konfliktene er det også vanskelig å se konfliktmønstre regionene imellom. Kongene hadde tilhengere i alle landsdeler, og selv var de mobile, selv om de gjerne foretrakk å oppholdt seg i visse landsdeler uten at de gjorde forsøk på å underlegge seg disse permanent.
        Etter kong Inges fall stod Håkon Herdebrei som enehersker i Norge. Han lot sende ut folk for å overta kongsombudene landet rundt og begynte å jage bort biskoper som var innsatt under kong Inge. Det så altså ut til at Håkons parti hadde kontrollen, men slik fremferd var neppe egnet til å forsone motstanderne. Ingepartiet hadde knapt noe godt å vente fra Håkon Herdebrei og hans menn. 
    Nå fremstod Erling Skakke som partiets fremste mann. Han var lendmann fra Sunnhordland, og i årene 1152-55 hadde han vært med orknøyjarlen på korstogsferd. Han hadde vært i Palestina, Konstantinopel og Roma, og i kamp med araberne på Sicilia fikk han et hogg over halsen slik at hodet kom til å helle mot den ene siden, noe som skaffet ham tilnavnet «skakke». Kong Inge hadde skaffet Erling Sigurd Jorsalfares ektefødte datter Kristin til hustru. 
    Erling viste seg å være en hensynsløs og begavet leder med evne til langsiktig strategisk planlegging, han greide å samle landets fremste stormenn om én konge. Det var flere mulige kongsemner som stammet fra Magnus Berrføtt gjennom kvinneledd, men man valgte å utpeke Magnus, Erlings 5 år gamle sønn med Kristin, til konge. Han ble kongehyllet i Bergen våren 1161. Erling søkte støtte hos danskekongen, sin hustrus fetter, og sommeren 1161 vendte han tilbake med en stor hær. Håkon Herdebrei måtte rømme til Trøndelag, og sommeren etter ble han drept i et sjøslag i Romsdalen.
        De følgende årene måtte Erling verge sønnens kongedømme mot både indre og ytre fiender. At Magnus ikke var kongssønn, ble brukt mot ham av motstanderne. Men i kirkens øyne hadde Magnus det fortrinnet at han var ektefødt. Og det var til kirken Erling gikk for å styrke legaliteten av sønnens kongedømme.
    For kirken var tiden etter opprettelsen av erkesetet 1152-53 problematisk. Reformprogrammet lot seg vanskelig sette ut i livet under uroen borgerkrigene skapte. Også geistligheten ble splittet mellom de stridende partene, og kongene var lite villige til å respektere innrømmelsene fra 1152-53. Mannen som kom til å videreføre kirkens program, var erkebiskop Øystein Erlendsson. Han var av trøndersk stormannsætt og hadde vært kong Inges kapellan og skattmester. Som erkebiskop var han en sterk forkjemper for kirkens frihet, og for å oppnå dette støttet han Magnus Erlingssons kongedømme.
    Magnus ble kronet i Bergen sensommeren 1163, eller i 1164, sannsynligvis av erkebiskop Øystein. Kroningen var den første i sitt slag i Norden. Gjennom den fikk Magnus Erlingssons kongedømme Guds og kirkens sanksjon, mens kirken gjennom «kroningseden» sikret seg viktige rettigheter. Det er ikke alltid klart hvilke konkrete forpliktelser de generelle bestemmelsene i kroningseden sikter til, men de viktigste innrømmelsene synes å være at Magnus lovte å være trofast og lydig mot romakirken og å holde bestemmelsene fra 1152-53 om peterspenger og forholdet mellom kongedømme og kirke. Han lovte å respektere kirkens rett i åndelige saker i samsvar med «kanonisk» rett (alminnelig kirkerett).
    Andre dokumenter utdyper det bildet kroningseden gir av politisk ideologi og nært samarbeid mellom kirken og kongedømmet i Magnus Erlingssons regjeringstid. «Tronfølgeloven» fra samme tid fastslår at det skal være enekongedømme, basert på førstefødselsrett («primogenitur») og legitim fødsel. Dette betyr at bare én skulle være konge, normalt kongens eldste ektefødte sønn. Etter ham kom andre, ektefødte kongssønner - den som var best skikket - og dernest «nærmeste arving». Om arving manglet, skulle den best skikkete overhodet være konge.
    Hvem av de ektefødte kongssønnene som var best skikket, hvem som var nærmeste arving, eller hvem som var best skikket overhodet, skulle avgjøres av et riksmøte med 12 bønder fra hvert bispedømme, oppnevnt av biskopen, sammen med hirden og kirkens fremste menn. Ved uenighet skulle kirken ha det avgjørende ordet. Kirken fikk altså svært stor innflytelse. Vi kan også merke oss at de lokale hyllingstingene ble kuttet ut til fordel for ett møte for hele riket.
    Det ble riktignok aldri foretatt noe kongevalg etter disse reglene. Men loven ble et mønster for den fremtidige utformingen av tronfølgen.
    Samtidig ble det foretatt en revisjon av landskapslovene - for første gang under ett. Revisjonen gjaldt i første rekke kristenrettene, noe som viser at kirken medvirket aktivt. For det første ble tienden lovfestet til avløsning av eldre avgifter. Trolig ble den først nå innført over hele landet. For det andre ble flere typer forbrytelser regnet som «ubotamål». Ubotamål var forbrytelser som i prinsippet ikke kunne bøtes, og som medførte full formueskonfiskasjon. Dessuten ble bøtesatsene for lovbrudd - også kristenrettsbrudd - hevet, noe som ga økte bøteinntekter til biskopene.
    Magnus Erlingssons noe senere privilegiebrev til Nidaroskirken er blitt karakterisert - nesten i bokstavelig forstand - som kronen på verket når det gjelder samarbeidet mellom kirke og kongemakt i Norge i middelalderen. I dette dokumentet tok Magnus riket i len av Gud og St. Olav; han var helgenens vasall. Han lovte å vokte lov og rett, og å forsvare fedrelandet. Som tegn på lensunderkastelsen ofret Magnus sin krone på alteret i Kristkirken i Nidaros og lovte at både hans og hans etterfølgeres kroner skulle tilfalle kirken etter deres død. Dette var et vitnesbyrd om evig underkastelse. I tillegg ble bestemmelsene fra 1152-53 stadfestet, og det ble gitt rettsforbedringer (i form av rettarbøter).
    Enda klarere enn kroningseden og tronfølgeloven fremstiller privilegiebrevet kongedømmet som et gudegitt embete, som forplikter innehaveren til å opprettholde fred og rettferdighet. Ved å underkaste seg St. Olav, den ideelle «rex iustus», bandt Magnus seg til selv å styre som rettferdig konge. Vasallforholdet ga på sin side Magnus' kongedømme økt religiøs sanksjon og kan ha vært ment som et rettsvern mot ytre og indre fiender. 
    Det kunne nå se ut til at Erling og Magnus satt trygt ved makten, de hadde tilslutning fra storparten av det verdslige aristokratiet og fra kirken. Men etter Håkon Herdebreis fall rømte hæren hans til Opplandene der den tok seg et nytt kongsemne, men ble slått i 1163-64. Sommeren 1165 truet en ny fare da danskekongen Valdemar den Store angrep Viken med en stor flåte, men også han uten å lykkes. Etter gjensidige angrep og påfølgende forhandlinger ble det forlik i 1170. Både Saxo og sagaene opplyser at Erling anerkjente Valdemar som overherre og tok Viken i len av ham som hans jarl.
    En ny motkonge opptrådte vinteren 1165-66 i de østlandske innlandsbygdene. Han ble definitivt slått i 1168. I 1174 samlet det seg en flokk om Øystein Møyla («småjente»), en angivelig sønn av Øystein Haraldsson. Denne flokken var hovedsakelig satt sammen av rotløse menn fra Marker og området ved Götaelv, slike som hadde mistet slektninger og eiendom i krigene - og dertil folk fra Telemark. Denne flokken, som var lite populær både hos lendmennene og hos bøndene, ble etter hvert kalt «birkebeiner», en nedsettende betegnelse da de på grunn av fattigdom skal ha brukt bjørkenever rundt beina i stedet for sko. Til slutt ble birkebeinerne etter nyttår i 1177 slått av Magnus Erlingsson i slaget på Re nord for Tønsberg, og Øystein Møyla ble drept. Snorres «Heimskringla» og de andre eldre sagaene fører sin beretning frem til slaget på Re. «Sverres saga» fører beretningen videre. 
    Øst i Värmland støtte restene av birkebeinerflokken på sin neste fører, som skulle lede dem til seier over Magnus og Erling. Det var Sverre, som påstod han var sønn av Sigurd Munn.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Guttormsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 490. Sigurd Haraldsson Mund  Etterslektstre til dette punkt ble født 1133; døde 10 Jun 1155, Bergen, Hordaland.
    2. 491. N.N Haraldsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    3. 492. Margrete Haraldsdatter Gille  Etterslektstre til dette punkt

  30. 352.  Øystein MagnussonØystein Magnusson Etterslektstre til dette punkt (234.Magnus11, 152.Olav10, 100.Tora9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1088; døde 29 Aug 1122, Hustad, Fræna, Møre og romsdal.

    Notater:

    Øystein I Magnusson (født 1088, død 29. august 1123 på Hustad) var konge av Norge 1103 – 1123.
    Øystein Magnusson var sønn av kong Magnus III Berrføtt; og ble selv konge sammen med halvbrødrene Sigurd Jorsalfare og Olav Magnusson. Han skal også ha vært bror av Harald Gille og Sigurd Slembe. Øystein var gift med den norske Ingebjørg Guttormsdatter, fra Steig i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Hun er én av de to norskfødte dronningene fra sagatiden.[1]
    Broren Olav døde tidlig, og etter at Sigurd kom hjem fra sin ferd til Jerusalem og Miklagard, delte de to brødrene styret av landet ved å bytte på å oppholde seg nord og sør i landet.
    Mens broren Sigurd var på reise til Det hellige land (riktignok bare i tre år!), utviste Øystein stor aktivitet som riksbygger. Denne ulikheten mellom brødrene har blitt utnyttet av sagaforfatterne til å lage «konstruksjoner» av deres ettermæle.[2]
    Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen, anla fjellstue på Dovre, bygget Apostelkirken i Bergen, Nikolaskirken i Nidaros, bygget havn og kirka i Vågan i Lofoten (trolig i forbindelse med skattlegging av Lofotfisket) og anla havn på Agdenes ytterst i Trondheimsfjorden (i dag kjent som Kong Øysteins havn). I følge tradisjonen skal han også ha grunnlagt Nikolaikirken i Bergen.[3] Øysteins hadde stor interesse for Bergen[4] og flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet, så betydelig at det avspeiles i engelske kilder.
    Påstandene i Heimskringla og i Morkinskinna om at Kong Øystein skal ha sikret norsk herredømme over Jemtland er etter alt å dømme uriktig, og en del av sagaenes bilde av ham som riksbygger. Krag peker på at andre kilder tidfester denne begivenheten 70-80 år senere, under kong Sverre.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Guttormsdotter. Ingeborg (datter av Guttorm Toresen Toresen, på Steig) ble født 1100 , Steig, Sør-Fron, Gubrandsdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 493. Maria Øysteinsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  31. 353.  Sigurd Magnusson, JorsalsfareSigurd Magnusson, Jorsalsfare Etterslektstre til dette punkt (234.Magnus11, 152.Olav10, 100.Tora9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Malmfrid Mstislavsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 494. Kristin Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120; døde 1178.

  32. 354.  Raghnhild OlofsdotterRaghnhild Olofsdotter Etterslektstre til dette punkt (235.Olof11, 153.Ragnhild10, 100.Tora9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

    Raghnhild giftet seg med Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll 1160. Somerled (sønn av Gillebride Thane of Argyll) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 495. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 496. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

  33. 355.  Gudrød IV Olofsson, Den SvarteGudrød IV Olofsson, Den Svarte Etterslektstre til dette punkt (235.Olof11, 153.Ragnhild10, 100.Tora9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1127 , Isle of Man, England; døde 11 Okt 1187, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge på Isle of Man

    Gudrød giftet seg med Finola Mac Lochlainn 1167, Isle of Man, England. Finola (datter av Murcard Mac Lochlainn) ble født 1145 , Ulster, Irland; døde 1190, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 497. Olof II Gudrødsson, Den Svarte  Etterslektstre til dette punkt ble født 1173 , Isle of Man, England; døde 21 Mai 1237, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 498. Ragnavald Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England.

  34. 356.  Nikolas Pålson KuvangNikolas Pålson Kuvang Etterslektstre til dette punkt (236.Pål11, 154.Skofte10, 101.Ogmund9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendemann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 499. Ragnhild Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal.
    2. 500. Pål Nikolasson  Etterslektstre til dette punkt ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.

  35. 357.  Guttorm Aasulvsøn, ReinGuttorm Aasulvsøn, Rein Etterslektstre til dette punkt (237.Tora11, 154.Skofte10, 101.Ogmund9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Lendmann. 
Levde fra 1120 til 1183.
    Guttorm bodde på Rein og synes å ha levet meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt.
    Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid.
    Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga:
«1. ... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger.»

    Familie/Ektefelle/partner: Eldrid Jonsdatter, Blinheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 501. Ingrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 502. Rangrid Guttormsdatter, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Torkelsdatter. Sigrid (datter av Torkel på Fugl og Hallkattla Sveinsdatter) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 503. Baard Guttormsson, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Bergljot Sveinsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 504. Åsulf Guttormsen  Etterslektstre til dette punkt

  36. 358.  Sigrid AasulvsdatterSigrid Aasulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (237.Tora11, 154.Skofte10, 101.Ogmund9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Hallkjell Jonsson, Huk. Hallkjell (sønn av Jon Duvnjalson Smørbalte og N:N Hallkjellsdatter) døde 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 505. Jon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 506. Simon Hallkjellsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1162.

  37. 359.  Borghild DagsdatterBorghild Dagsdatter Etterslektstre til dette punkt (237.Tora11, 154.Skofte10, 101.Ogmund9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Kåre Saxeson, Kongsbror. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 507. Sigurd Kåreson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1105 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag.

  38. 360.  Torbjorg AssulvsdatterTorbjorg Assulvsdatter Etterslektstre til dette punkt (238.Ragnhild11, 154.Skofte10, 101.Ogmund9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Eirik av Austerraat. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 508. N.N Eriksdatter  Etterslektstre til dette punkt

  39. 361.  Ragnvald IngesonRagnvald Ingeson Etterslektstre til dette punkt (239.Ulvhild11, 155.Brigida10, 102.Jorunn9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Underkonge i vestregøtlan

    Notater:

    “Knaphövde”

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 509. Ingrid Ragnvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  40. 362.  Kristina IngesdatterKristina Ingesdatter Etterslektstre til dette punkt (239.Ulvhild11, 155.Brigida10, 102.Jorunn9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Sverige; døde 18 Jan 1122, Kiew, Ukraina.

    Kristina giftet seg med Mstislav Waldemarsson 1095, Kiew, Ukraina. Mstislav (sønn av Waldemar II Monomachus Wsevolodson og Gyda Haraldsdatter) ble født 1075 , Kiew, Ukraina; døde 15 Apr 1132, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 510. Ingeborg of Gardarike  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kiew, Ukraina.
    2. 511. Malmfrid Mstislavsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  41. 363.  Peter Byrde-Svein "Porter" UlvssonPeter Byrde-Svein "Porter" Ulvsson Etterslektstre til dette punkt (240.Sauda-Ulv11, 155.Brigida10, 102.Jorunn9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 512. Sigrid Petersdatter, Byrdasvein  Etterslektstre til dette punkt

  42. 364.  Pål SigridsonPål Sigridson Etterslektstre til dette punkt (241.N.N11, 155.Brigida10, 102.Jorunn9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid. Sigrid (datter av Herborg Pålsdatter) ble født , Orkenøyene, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 488. Ulvhild Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  43. 365.  N.N ArnbjørnsdatterN.N Arnbjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (242.Arnbjørn11, 156.Jon10, 103.Arnbjørn9, 63.Ragnhild8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Hordaland.

    Familie/Ektefelle/partner: Gaut Aalesson, Ornes. Gaut (sønn av Aale Anunansson og Tora Guttormsdatter) ble født , Ornes, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 489. Jon Gautsson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane; døde, Kvinnherrad, Seim, Hordaland.

  44. 366.  Ragna ErlingsdatterRagna Erlingsdatter Etterslektstre til dette punkt (243.Erling11, 157.Vidkun10, 104.Jon9, 64.Gjertrud8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms.

    Familie/Ektefelle/partner: Bjarne Mårdarson Mårdarson, Den Lovkyndige. Bjarne (sønn av Mård Ivarsson) ble født , Island; døde 1223, Bjarkøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 513. Ivar Bjarnesøn  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1220, Bjarkøy, Troms.

  45. 367.  Brynjulf BårdssonBrynjulf Bårdsson Etterslektstre til dette punkt (244.Bård11, 158.Tora10, 104.Jon9, 64.Gjertrud8, 39.Astrid7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Petersdatter, Byrdasvein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 514. Peter Brynjulfsson, Husastad  Etterslektstre til dette punkt døde 1226.

  46. 368.  Ivar SunessønIvar Sunessøn Etterslektstre til dette punkt (246.Astrid11, 160.Agmund10, 106.Orm9, 65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1090 , Uppsala, Sverige; døde 1106.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 515. Arne Ivarsson, Kongsmaag  Etterslektstre til dette punkt ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  47. 369.  Aale AnunanssonAale Anunansson Etterslektstre til dette punkt (247.Anunan11, 160.Agmund10, 106.Orm9, 65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1106 , Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Tora Guttormsdatter. Tora (datter av Guthorm "Gråbard" Sigurdson) ble født , Fluberg, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 516. Gaut Aalesson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

  48. 370.  Erling Skakke OrmssonErling Skakke Ormsson Etterslektstre til dette punkt (249.Orm11, 162.Ragna10, 106.Orm9, 65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1115 , Stødle, Etne, Hordaland; døde 18 Jun 1179, Kalvskinnet, Trondheim.

    Familie/Ektefelle/partner: Kristin Sigurdsdatter. Kristin (datter av Sigurd Magnusson, Jorsalsfare og Malmfrid Mstislavsdatter) ble født 1120; døde 1178. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 463. Ragnhild Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 464. Magnus V Ormsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1156 , Etne, Værdalen, Sør-Trøndelag; døde 1184, Fimriete, Sogndal, Søgn og Fjordane.

  49. 371.  Åsa OrmsdatterÅsa Ormsdatter Etterslektstre til dette punkt (249.Orm11, 162.Ragna10, 106.Orm9, 65.Eiliv8, 40.Ingebjørg7, 23.Trygve6, 12.Olav5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1170.

    Familie/Ektefelle/partner: Nikolaus Bertorgsson Maase. Nikolaus (sønn av Bergtor Bjørnson Bukk) ble født 1100 , Sunde i Sunnhordland, Kvinnherad, Hordaland, Norge; døde 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 517. Bjørn Nikolasson Bukk  Etterslektstre til dette punkt ble født , Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1179, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    2. 518. N.N Nikolasdatter  Etterslektstre til dette punkt

  50. 372.  Albrecht von Sachsen, BjørnenAlbrecht von Sachsen, Bjørnen Etterslektstre til dette punkt (250.Eilika11, 163.Magnus10, 107.Ulvhilde9, 66.Olav8, 42.Harald7, 24.Gudrød6, 13.Bjørn5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1100 , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 18 Nov 1170, Brandenburg, Potsdam, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Notater:

    Greve af Nordmark 1134, Hertug af Sachsen 1138-42, Markgreve af Brandenburg 1140

    Albrecht giftet seg med Sophia von Winzenburg 1125. Sophia (datter av Hermann I von Windberg og Hedwig von Krain und Istrien) døde 8 Jul 1160. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 519. Hermann I von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt ble født , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 19 Okt 1176, Orlamünde, Tyskland.
    2. 520. Bernhard III von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Brandenburg, Potsdam, Tyskland; døde 9 Feb 1212, Sachsen, Tyskland.
    3. 521. Otto I von Brandenburg  Etterslektstre til dette punkt ble født 21 Aug 1126; døde 7 Mar 1184.
    4. 522. Adalbert von Ballenstädt  Etterslektstre til dette punkt døde 1171.

  51. 373.  Henrik von Bayern, den stolteHenrik von Bayern, den stolte Etterslektstre til dette punkt (251.Wulfhild11, 163.Magnus10, 107.Ulvhilde9, 66.Olav8, 42.Harald7, 24.Gudrød6, 13.Bjørn5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 20 Okt 1139, Quedlinburg, Sachsen-Anhalt, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Henrik giftet seg med Gertrud von Supplinburg 29 Mai 1127. Gertrud (datter av Lothar von Supplinburg og Richenza von Northeim) døde 1143. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 523. Hendrik von Sachsen, Lejonet  Etterslektstre til dette punkt ble født 1129 , Bodensee, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; døde 6 Aug 1195, Braunschweig, Tyskland.

  52. 374.  Bothild ThorgautsdatterBothild Thorgautsdatter Etterslektstre til dette punkt (252.Thorgaut11, 165.Bothild10, 109.Håkon9, 67.Eirik8, 43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1103, Jerusalem, Israel.

    Notater:

    Bodil kom fra en høybåren dansk slekt, heter det i Abbed Vilhelms stamtavle over de danske konger, av samme slekt som erkebispene Asser og Eskil. Bodil var faster til erkebisp Asser (Ascer) i Lund. Hennes farfar var ifølge Saxo og Knytligesaga Galicieulv, som hadde vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Hennes farmor, som hun var oppkalt etter, var datter til jarl Håkon Eriksen.

    Det er imidlertid uenighet om hvorvidt Bodil er Thrugots datter. Lars Hermanson skriver i sin doktorsavhandlig "Släkt, vänner och makt":
    "Forskare som C.G. Schultz och Eric Christiansen hävdar att tolkningen av Bodil som tillhörande trundsläkten grundar sig på en missuppfattning. Något äktenskap mellan Thorgunna och den av Saxo omnämnde Thrugotus, far till Bodil, kan inte påvisas.
    C.G. Schultz hävdar att den bevarade latinska texten av Svend Aggesens 'Lex Castrensis', som år 1570 översattes från den danska förlagan av år 1430 av Claus Lyschander, felaktigt har tolkat Svend Aggesens uppgift att hans förfader Svend skulle vara son av en viss Thrugot. Lyschander har enligt Schultz helt enkelt missuppfattat den danska förlagan från 1430, vilken kallar Svend för "Swen Thrundasson", genom att inkorrekt tillämpa den latinska översättningen 'Sueno filius Thrugut'. Stephan J. Stephanius utgåva från år 1642 har sedan utgått från Lyschander, men emenderat benämningen till det grammatiskt riktiga (men troligen historiskt felaktiga) 'Sueno, filius Trugoti'. Lyschanders och Stephanius översättningar har således förvandlat ett matronymikon till ett patronymikon. Saxos 'Thrugotus' och Knytlingas 'Thorgot' (eller Thorgaut) behöver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms ' Genealogia' som 'Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta' ".

    Kong Erik hadde i ekteskapet med Bodil sønnen Knud Lavard, men med forskjellige friller hadde han andre sønner. Saxo gir en omstendig beretning av Bodils overbærenhet overfor disse kvinner, hun var endog som en mor for hans friller. Han lovpriser henne i den forbindelse som et lysende eksempel på kvinnetålmodighet.

    Bodil fulgte sin mann da han dro til det hellige land, og etter at han døde på Kypros, fortsatte hun reisen til Jerusalem. Hun døde på Oljeberget og ble begravet i Josafats Dal.

    Dronning Bodils navn står innskrevet i den gamle minnebok i Durham Domkirke i Northumberland ved siden av kong Eriks i en gruppe med nordiske navn.

    Familie/Ektefelle/partner: Erik "Eiegod" Svendson. Erik (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født 1056 , Slagerup, Danmark; døde 10 Jul 1103, Paphos, Kypros. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 524. Sankt Knud Lavard  Etterslektstre til dette punkt ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.
    2. 525. Harald Kesja  Etterslektstre til dette punkt

  53. 375.  Tora GuttormsdatterTora Guttormsdatter Etterslektstre til dette punkt (253.Guthorm11, 167.Sigurd10, 111.N.N9, 68.Bergljot8, 43.Håkon7, 25.Bergljot6, 14.Ålov5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Fluberg, Oppland.

    Familie/Ektefelle/partner: Aale Anunansson. Aale (sønn av Anunan Ogmundsson) ble født 1106 , Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 516. Gaut Aalesson, Ornes  Etterslektstre til dette punkt ble født , Ornes, Sogn og Fjordane.

  54. 376.  Ingrid RagnvaldsdatterIngrid Ragnvaldsdatter Etterslektstre til dette punkt (254.Ragnvald11, 168.Inge10, 113.Steinkil9, 71.Astrid8, 44.Njaal7, 27.Gunnhild6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1170, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

    Ingrid giftet seg med Arne Ivarsson, Kongsmaag 1147. Arne (sønn av Ivar Sunessøn) ble født , Eid, Nordfjord; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 526. Margrete Arnedatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; døde, Stårheim, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge.

  55. 377.  Ingeborg of GardarikeIngeborg of Gardarike Etterslektstre til dette punkt (255.Kristina11, 168.Inge10, 113.Steinkil9, 71.Astrid8, 44.Njaal7, 27.Gunnhild6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Kiew, Ukraina.

    Notater:

    Hertuginne av Sønder-Jylland - 1130 -.

    Ingeborgs ekteskap skyldes hennes moster, den danske dronning Margrethe Fredkulla, som ga henne svenske gods i medgift.

    Knytlingesagaen har en utførlig og noe romanaktig beretning om Knuds frieri via kjøpmannnen Vidgaut. Ifølge Saxo skyldtes giftemålet Ingeborgs moster, dronning Margrete Fredkulla av Danmark. Hun ga sågar Ingeborg en del av sitt svenske farsgods i medgift, dette var et ledd i hennes freds- og ekteskapsstiftende politikk innenfor kongehuset.

    Forgjeves frarådet Ingeborg Knud å reise til julegildet i Roskilde i 1130 hvor han ble drept av Magnus Nielsen i Haraldsted Skog. Åtte dager etter drapet fødte hun sønnen Valdemar, tidligere hadde hun født døtrene Margrete, Christine og Katrine.

    Da høvdingen Kristjern Svendsen, etter drapet på Erik II Emune i 1137, ville ha den lille Valdemar utropt til konge, motsatte Ingeborg seg dette på det sterkeste. Etter denne tid høres ikke mer om henne.

    Ingeborg giftet seg med Sankt Knud Lavard 1116. Sankt (sønn av Erik "Eiegod" Svendson og Bothild Thorgautsdatter) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 527. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  56. 378.  Malmfrid MstislavsdatterMalmfrid Mstislavsdatter Etterslektstre til dette punkt (255.Kristina11, 168.Inge10, 113.Steinkil9, 71.Astrid8, 44.Njaal7, 27.Gunnhild6, 15.Ingebjørg5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Magnusson, Jorsalsfare. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 494. Kristin Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1120; døde 1178.

  57. 379.  NN of KentyreNN of Kentyre Etterslektstre til dette punkt (256.Kenneth11, 170.Raghnhild10, 116.Olof9, 74.Gudrød8, 47.N.N7, 29.Rangfred6, 16.Erik5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnavald Gudrødsson. Ragnavald (sønn av Gudrød IV Olofsson, Den Svarte og N.N) ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 468. Gudrød Ragnvaldsson Don  Etterslektstre til dette punkt ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

  58. 380.  Ruarir MacRagnaldRuarir MacRagnald Etterslektstre til dette punkt (257.Rognvald11, 170.Raghnhild10, 116.Olof9, 74.Gudrød8, 47.N.N7, 29.Rangfred6, 16.Erik5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 528. Dugald MacRuairi  Etterslektstre til dette punkt døde 1268.

  59. 381.  Magnhild OlavsdatterMagnhild Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (258.Olof11, 171.Gudrød10, 116.Olof9, 74.Gudrød8, 47.N.N7, 29.Rangfred6, 16.Erik5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1230 , Isle of Man, England; døde 1295, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    År 1292 flyttade prinsessan Maud (Matilda) de flesta av de gamla laghandlingarna från Isle of Man till Trondheim i Norge, där de senare förstördes vid en brand. (J. Johnson)

    Magnhild giftet seg med Torleif Haraldsson 1266, Isle of Man, England. Torleif (sønn av Harald Gudrødsson) ble født 1228 , Isle of Man, England; døde 1290, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 529. Hallstein Torleifsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1272 , Isle of Man, England; døde 1345, Egge, Steinkjer, Nord-Trøndelag.

  60. 382.  Gudrød Ragnvaldsson DonGudrød Ragnvaldsson Don Etterslektstre til dette punkt (259.Ragnavald11, 171.Gudrød10, 116.Olof9, 74.Gudrød8, 47.N.N7, 29.Rangfred6, 16.Erik5, 6.Harald4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: N.N of Galloway. N.N ble født 1180 , Galloway, , Kirkcudbright, Scotland; døde, Isle of Man, England; ble begravet , Kristiansand, Vest-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 530. Harald Gudrødsson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1207 , Isle of Man, England; døde 1287, Norge.

  61. 383.  Wladyslaw I Herman King of PolandWladyslaw I Herman King of Poland Etterslektstre til dette punkt (260.Kazimierz11, 172.Richeza10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1043 , Polen; døde 4 Jun 1102, Polen.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Wladyslaw giftet seg med Judith of Bohemia 1080. Judith (datter av Wratislaw II of Bohemia og Adelheid of Hungary) ble født , Bøhmen, Tjekkia; døde 25 Des 1086, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 531. Boleslaw III of Poland, Krzywousty  Etterslektstre til dette punkt ble født 20 Aug 1086; døde 28 Okt 1138.

  62. 384.  Svjatopolk II of KievSvjatopolk II of Kiev Etterslektstre til dette punkt (261.Gertruda11, 172.Richeza10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Kiew, Ukraina; døde 16 Nov 1113, Russland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 532. Sbislava of Kiev  Etterslektstre til dette punkt ble født , Russland; døde, Polen.
    2. 533. Predslava of Kiev  Etterslektstre til dette punkt

  63. 385.  Jaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & TurowJaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & Turow Etterslektstre til dette punkt (261.Gertruda11, 172.Richeza10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 22 Nov 1087.

    Familie/Ektefelle/partner: Kunigunde von Beichlingen. Kunigunde (datter av Otto von Weimar og Adela de Louvain) døde 8 Jun 1140. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 534. Anastasija Jaropolkowna of Turow  Etterslektstre til dette punkt ble født 1074; døde 8 Jan 1159.

  64. 386.  Sofie of HungarySofie of Hungary Etterslektstre til dette punkt (262.Richeza11, 172.Richeza10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1040 , Ungarn; døde 18 Jun 1095, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Prinsesse

    Familie/Ektefelle/partner: Magnus von Sachsen. Magnus (sønn av Ordulf von Sachsen og Ulvhilde Olavsdatter) ble født 1045 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Aug 1106, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 535. Eilika von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.
    2. 536. Wulfhild Billung  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ulrich von Krain und Istrien. Ulrich (sønn av Poppo II von Weimar og Hadamut of Istrien) døde 6 Mar 1070. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 537. Poppo III von Krain und Istrien  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Jan 1107.
    2. 538. Richgardis von Krain  Etterslektstre til dette punkt

  65. 387.  Geisa I of HungaryGeisa I of Hungary Etterslektstre til dette punkt (262.Richeza11, 172.Richeza10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 24 Apr 1077.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Familie/Ektefelle/partner: Synadene. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 539. Almos of Hungary  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068; døde 1124.

  66. 388.  St. Laszlo I of HungarySt. Laszlo I of Hungary Etterslektstre til dette punkt (262.Richeza11, 172.Richeza10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 27 Jun 1040; døde 29 Jul 1095.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    St. giftet seg med Adela von Rheinfelden 1077. Adela (datter av Rudolf von Rheinfelden og Adelheid de Savoie) døde 1079. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 540. Eirene of Hungary  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Aug 1143.

  67. 389.  Friedrich I von HohenstaufenFriedrich I von Hohenstaufen Etterslektstre til dette punkt (263.Hildegard11, 173.Otto10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 21 Jul 1105.

    Familie/Ektefelle/partner: Agnes von Franken. Agnes (datter av Heinrich IV og Berta de Savoie) døde 24 Sep 1143, Klosterneuburg Priory, Wien, Østerike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 541. Heilika von Staufen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1087; døde 1110.
    2. 542. Friedrich II von Hohenstaufen  Etterslektstre til dette punkt døde 1147.

  68. 390.  Oda von WerlOda von Werl Etterslektstre til dette punkt (264.Richenza11, 173.Otto10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 13 Jan 1110, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Lothar-Udo III von Stade. Lothar-Udo (sønn av Lothar-Udo II von Stade og Adelheid von Rheinfelden) døde 4 Mai 1082. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 543. Adelheid von Stade  Etterslektstre til dette punkt døde 18 Okt 1110.

  69. 391.  Heinrich von NortheimHeinrich von Northeim Etterslektstre til dette punkt (264.Richenza11, 173.Otto10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 10 Apr 1101, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf in Friesland

    Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud von Meissen. Gjertrud (datter av Ekbert I von Braunschweig og Irmingard de Susa) døde 9 Des 1117, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 544. Richenza von Northeim  Etterslektstre til dette punkt ble født 1095 , Tyskland; døde 10 Jun 1141, Tyskland.

  70. 392.  Ita von NortheimIta von Northeim Etterslektstre til dette punkt (264.Richenza11, 173.Otto10, 117.Mathilde9, 75.Otto8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Tyskland; døde, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Thimo II "Der Tapfere" von Wettin. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 545. Konrad I von Meissen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1096 , Tyskland; døde 5 Feb 1157, St. Petersburg, Russland.

  71. 393.  Heinrich IIIHeinrich III Etterslektstre til dette punkt (265.Konrad11, 174.Heinrich10, 118.Otto9, 76.Liudgard8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 28 Jul 1017 , Osterbeck, Geldern, Tyskland; døde 5 Okt 1056, Burg Bodfeld, Harz, Tyskland.

    Heinrich giftet seg med Agnès de Poitou 1043. Agnès (datter av Guillaume III-V d'Aquitaine og Agnes de Bourgogne) døde 14 Des 1077, Roma, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 546. Heinrich IV  Etterslektstre til dette punkt ble født 11 Nov 1050 , Goslar, Niedersachsen, Tyskland; døde 7 Aug 1106, Liège, Belgia.

  72. 394.  Liudolf von BraunschweigLiudolf von Braunschweig Etterslektstre til dette punkt (266.Gisela11, 175.Hermann10, 119.Reginlint9, 77.Liudolf8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 23 Apr 1038, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf in Friesland, Graf im Derlingau

    Familie/Ektefelle/partner: Gertrud von Egisheim. Gertrud (datter av Hugo IV og Heilwig von Dagsburg) døde 21 Jul 1077, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 547. Ekbert I von Braunschweig  Etterslektstre til dette punkt døde 11 Jan 1068, Tyskland.

  73. 395.  Heinrich von WerlHeinrich von Werl Etterslektstre til dette punkt (267.Hermann11, 175.Hermann10, 119.Reginlint9, 77.Liudolf8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 548. Heinrich von Werl  Etterslektstre til dette punkt

  74. 396.  Ludolf von Werl-HövelLudolf von Werl-Hövel Etterslektstre til dette punkt (267.Hermann11, 175.Hermann10, 119.Reginlint9, 77.Liudolf8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1021.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf von Ervitte

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 549. Mathilde von Werl-Hövel  Etterslektstre til dette punkt døde 1077.

  75. 397.  Berthold III von AndechsBerthold III von Andechs Etterslektstre til dette punkt (268.Berthold11, 176.Kunizza10, 119.Reginlint9, 77.Liudolf8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Gisela von Schwaben. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 550. Berthold IV von Andechs  Etterslektstre til dette punkt døde 27 Jun 1151.

  76. 398.  Kunizza WelfdatterKunizza Welfdatter Etterslektstre til dette punkt (269.Welf11, 177.Ita10, 119.Reginlint9, 77.Liudolf8, 48.Otto7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 31 Mar 1048.

    Familie/Ektefelle/partner: Marchese Alberto Azzo II d'Este. Marchese (sønn av Alberto Azzo I d'Este og Adelaida) ble født 997 , Italia; døde 20 Aug 1097, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 551. Welf IV von Bayern  Etterslektstre til dette punkt døde 1101.

  77. 399.  Heinrich IVHeinrich IV Etterslektstre til dette punkt (270.Heinrich11, 178.Gisela10, 120.Gerberge9, 78.Mahaut8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 11 Nov 1050 , Goslar, Niedersachsen, Tyskland; døde 7 Aug 1106, Liège, Belgia.

    Heinrich giftet seg med Berta de Savoie 13 Jul 1066. Berta (datter av Otto de Savoie og Adelaide de Susa) ble født 21 Sep 1051; døde 27 Des 1087, Mainz, Rheinland-Pfalz, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 552. Agnes von Franken  Etterslektstre til dette punkt døde 24 Sep 1143, Klosterneuburg Priory, Wien, Østerike.

  78. 400.  Ekbert I von BraunschweigEkbert I von Braunschweig Etterslektstre til dette punkt (271.Liudolf11, 178.Gisela10, 120.Gerberge9, 78.Mahaut8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 11 Jan 1068, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Markgraf of Meissen

    Ekbert giftet seg med Irmingard de Susa 1058. Irmingard (datter av Olderich Manfred II de Susa og Berte d'Este) døde 28 Jan 1078, Italia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 553. Gjertrud von Meissen  Etterslektstre til dette punkt døde 9 Des 1117, Tyskland.

  79. 401.  Heinrich von WerlHeinrich von Werl Etterslektstre til dette punkt (272.Heinrich11, 179.Hermann10, 120.Gerberge9, 78.Mahaut8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Richenza von Schwaben. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 554. Oda von Werl  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Jan 1110, Tyskland.

  80. 402.  Mathilde von Werl-HövelMathilde von Werl-Hövel Etterslektstre til dette punkt (273.Ludolf11, 179.Hermann10, 120.Gerberge9, 78.Mahaut8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1077.

    Familie/Ektefelle/partner: Eisiko von Ballenstedt. Eisiko (sønn av Adalbert von Ballenstedt og Hidda von der Lausitz) ble født , Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland; døde 1070, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 555. Albrecht von Ballenstedt  Etterslektstre til dette punkt

  81. 403.  Kunigunde von BeichlingenKunigunde von Beichlingen Etterslektstre til dette punkt (274.Adela11, 180.Lambert10, 121.Gerberga9, 79.Charles8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 8 Jun 1140.

    Familie/Ektefelle/partner: Jaropolk Pjotr Isjaslawitsch of Wladimir & Turow. Jaropolk (sønn av Isjaslaw I of Kiev og Gertruda of Poland) døde 22 Nov 1087. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 534. Anastasija Jaropolkowna of Turow  Etterslektstre til dette punkt ble født 1074; døde 8 Jan 1159.

  82. 404.  Adelheid of OrlamündeAdelheid of Orlamünde Etterslektstre til dette punkt (274.Adela11, 180.Lambert10, 121.Gerberga9, 79.Charles8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 28 Mar 1100, Tyskland.

    Familie/Ektefelle/partner: Albrecht von Ballenstedt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 556. Otto von Ballenstedt, Den Rike  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075; døde 9 Feb 1123, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.

  83. 405.  Jutta von LuxemburgJutta von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (275.Gerberge11, 181.Matilde10, 121.Gerberga9, 79.Charles8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Gräfin

    Familie/Ektefelle/partner: Walram II von Arlon. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 557. Heinrich I von Limburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1119, Tyskland.

  84. 406.  Guillaume VII-IX "le Jeune" de PoitouGuillaume VII-IX "le Jeune" de Poitou Etterslektstre til dette punkt (277.Guillaume11, 182.Agnes10, 123.Ermentrud9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 22 Okt 1071 , Frankrike; døde 10 Feb 1127, Frankrike.

    Guillaume giftet seg med Philippa Mathilde de Toulouse 1094. Philippa (datter av Guillaume IV de Toulouse og Emma de Mortain) ble født , Frankrike; døde 28 Nov 1117, Fontevraud, Anjou, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 558. Agnès de Poitou  Etterslektstre til dette punkt ble født 1103 , Frankrike; døde 1136, Fontevraud, Anjou, Frankrike.

  85. 407.  Clémence de PoitouClémence de Poitou Etterslektstre til dette punkt (278.Guillaume11, 182.Agnes10, 123.Ermentrud9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 4 Jan 1142, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Konrad I von Luxemburg. Konrad (sønn av Giselbert von Luxemburg) døde 8 Aug 1086, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 559. Mathilde von Luxemburg  Etterslektstre til dette punkt

  86. 408.  Gerberga d'ArlesGerberga d'Arles Etterslektstre til dette punkt (279.Geoffroy11, 183.Gerberge10, 123.Ermentrud9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Burgund, Frankrike; døde 1118, Rouergue, Auvergne, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Gilbert de Gevaudan. Gilbert (sønn av Berenguer II de Millau-Gévaudan og Adila de Carlat) døde 1111, Rouergue, Auvergne, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 560. Dulcia de Gevaudan  Etterslektstre til dette punkt ble født 1095 , Rouergue, Auvergne, Frankrike; døde, Barcelona, Spania.

  87. 409.  Gisela de BourgogneGisela de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (280.Guillaume11, 184.Renaud10, 123.Ermentrud9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Umberto II de Savoie. Umberto (sønn av Amadeo II de Savoie og Jeanne de Genève) ble født 1070; døde 18 Sep 1103. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 561. Amadeo III de Savoie  Etterslektstre til dette punkt døde 1148, Nicosia, Cypros.

  88. 410.  Felicie de MontdidierFelicie de Montdidier Etterslektstre til dette punkt (281.Adèle11, 185.Ebles10, 124.Giselbert9, 81.Alberada8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 3 Mai 1123, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Sancho I King of Aragón. Sancho (sønn av Ramiro I of Aragon og Gilberga de Couserans) ble født 1045 , Aragoien, Spania; døde Jun 1094, Huesca, Spania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 562. Ramiro II King of Aragón  Etterslektstre til dette punkt ble født , Spania; døde 16 Aug 1149, Spania.

  89. 411.  Heinrich I von LimburgHeinrich I von Limburg Etterslektstre til dette punkt (282.Jutta11, 186.Friedrich10, 125.Friedrich9, 82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1119, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Adelheid von Potterstein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 563. Agnes von Limburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1136, Tyskland.

  90. 412.  Mathilde von LuxemburgMathilde von Luxemburg Etterslektstre til dette punkt (283.Konrad11, 187.Giselbert10, 125.Friedrich9, 82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Gottfried im Bliesgau. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 564. Gottfried I von Blieskastel  Etterslektstre til dette punkt
    2. 565. Hedwig von Blieskastel  Etterslektstre til dette punkt

  91. 413.  Welf IV von BayernWelf IV von Bayern Etterslektstre til dette punkt (284.Kunizza11, 188.Irmtrud10, 125.Friedrich9, 82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1101.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertzog

    Familie/Ektefelle/partner: Judith van Vlaanderen. Judith (datter av Baudouin IV van Vlaanderen og Eleanor de Normandie) døde 1094. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 566. Heinrich, den Svarte  Etterslektstre til dette punkt døde 13 Des 1126.

  92. 414.  Robrecht I van Vlaanderen, The FriesianRobrecht I van Vlaanderen, The Friesian Etterslektstre til dette punkt (285.Baudouin11, 189.Otgiva10, 125.Friedrich9, 82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Flandern, Belgia; døde 13 Okt 1093, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve av Flandern

    Robrecht giftet seg med Gertrud von Sachen 1063. Gertrud (datter av Bernhard II von Sachsen og Eilica von Schweinfurt) ble født , Schweinfurt, Lower Franconia, Bavaria, Germany; døde 4 Aug 1113, Veurne, West-Vlaanderen, Vlaams Gewest, Belgium. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 567. Adele van Vlaanderen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia.

  93. 415.  Judit BalduinsdatterJudit Balduinsdatter Etterslektstre til dette punkt (285.Baudouin11, 189.Otgiva10, 125.Friedrich9, 82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Flandern, Belgia; døde 1066, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Toste Jarl Godwinson. Toste (sønn av Godvin Earl of Wessex og Gyda Torgilsdatter) døde 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 568. Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  94. 416.  Matilda of FlandernMatilda of Flandern Etterslektstre til dette punkt (285.Baudouin11, 189.Otgiva10, 125.Friedrich9, 82.Hadwig8, 49.Gerberga7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1031 , Lille, Frankrike; døde 11 Feb 1083, Caen, Normandie, Frankrike.

    Familie/Ektefelle/partner: Vilhelm I, Erobreren. Vilhelm (sønn av Robert I de Normandie, Djevelen og Harlette de Falaise) ble født 1027 , Falaise, Normandie, Frankrike; døde 9 Sep 1087, Priory of St. Gervais, Rouen, Frankrike. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 569. Henry I de Normandie  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068 , Selby, Yorkshire, England; døde 1 Des 1135, Lyons-la Foret, Normandie, Frankrike.

  95. 417.  Adele van VlaanderenAdele van Vlaanderen Etterslektstre til dette punkt (286.Robrecht11, 190.Adèle10, 126.Robert9, 83.Hugues8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1065 , Comté de Flandre, France; døde Apr 1115, Duchi di Puglia e Calabria, Italia.

    Adele giftet seg med Knud IV, Den Hellige 1081. Knud (sønn av Svend IV Estridsen Ulfson og Ranveig Tordsdatter) ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 10 Jul 1086, Odense, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 570. Cæcilia Knudsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 571. Ingegerd Knudsdatter af Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde, Bjälbo, Östergötland, Sverige.

  96. 418.  Skule Jarl Tosteson, KongsfostreSkule Jarl Tosteson, Kongsfostre Etterslektstre til dette punkt (287.Judit11, 190.Adèle10, 126.Robert9, 83.Hugues8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Familie/Ektefelle/partner: Gudrund Neversteinsdatter. Gudrund (datter av Neverstein Halldorson og Ingrid Sigurdsdatter) ble født , Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 572. Aasulv Skulesøn, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 573. Ragnhild Skulesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  97. 419.  Henry I de NormandieHenry I de Normandie Etterslektstre til dette punkt (288.Matilda11, 190.Adèle10, 126.Robert9, 83.Hugues8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1068 , Selby, Yorkshire, England; døde 1 Des 1135, Lyons-la Foret, Normandie, Frankrike.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge

    Notater:

    King of England 1100-1135

    Henry I (c. 1068/1069 – 1 December 1135) was the fourth son of William I of England. He succeeded his elder brother William II as King of England in 1100 and defeated his eldest brother, Robert Curthose, to become Duke of Normandy in 1106. A later tradition called him Beauclerc for his scholarly interests— he could read Latin and put his learning to effective use— and Lion of Justice for refinements which he brought about in the royal administration, which he rendered the most effective in Europe, rationalizing the itinerant court, and his public espousal of the Anglo-Saxon legal tradition.

    Henry's reign established deep roots for the Anglo-Norman realm, in part through his dynastic (and personal) choice of a Scottish princess who represented the lineage of Edmund Ironside for queen. His succession was hurriedly confirmed while his brother Robert was away on the First Crusade, and the beginning of his reign was occupied by wars with Robert for control of England and Normandy. He successfully reunited the two realms again after their separation on his father's death in 1087. Upon his succession he granted the baronage a Charter of Liberties, which linked his rule of law to the Anglo-Saxon tradition, forming a basis for subsequent limitations to the rights of English kings and presaged Magna Carta, which subjected the king to law.

    The rest of Henry's reign, a period of peace and prosperity in England and Normandy, was filled with judicial and financial reforms. He established the biannual Exchequer to reform the treasury. He used itinerant officials to curb the abuses of power at the local and regional level that had characterized William Rufus' unpopular reign, garnering the praise of the monkish chroniclers. The differences between the English and Norman populations began to break down during his reign and he himself married a descendant of the old English royal house. He made peace with the church after the disputes of his brother's reign and the struggles with Anselm over the English investiture controversy (1103–07), but he could not smooth out his succession after the disastrous loss of his eldest son William in the wreck of the White Ship. His will stipulated that he was to be succeeded by his daughter, the Empress Matilda, but his stern rule was followed by a period of civil war known as the Anarch

    Familie/Ektefelle/partner: N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 574. Elisabeth of England  Etterslektstre til dette punkt ble født 1083 , Talby, Yorkshire, England; døde 1150, Edinburg, Skottland.

  98. 420.  Henri de BourgogneHenri de Bourgogne Etterslektstre til dette punkt (290.Henri11, 191.Robert10, 126.Robert9, 83.Hugues8, 50.Hedvig7, 30.Mathilde6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1 Nov 1112.

    Familie/Ektefelle/partner: Teresa of Castile and León. Teresa (datter av Alfonso VI de Castilla og Jimena Munoz) ble født 1080; døde 1 Des 1130. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 575. Afonso I de Bourgogne  Etterslektstre til dette punkt ble født 25 Jul 1109 , Guimaraens, Portugal; døde 6 Des 1185, Coimbra, Centro, Portugal.

  99. 421.  Magnus von SachsenMagnus von Sachsen Etterslektstre til dette punkt (293.Ordulf11, 195.Eilica10, 130.Heinrich9, 85.Eilika8, 51.Mathilde7, 31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1045 , Sachsen, Tyskland; døde 23 Aug 1106, Sachsen, Tyskland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug av Sachsen

    Familie/Ektefelle/partner: Sofie of Hungary. Sofie (datter av Béla I of Hungary og Richeza of Poland) ble født 1040 , Ungarn; døde 18 Jun 1095, Sachsen, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 535. Eilika von Sachsen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1080 , Sachsen, Tyskland; døde 16 Jan 1142, Ballensted, Saxony-Anhalt, Harz, Tyskland.
    2. 536. Wulfhild Billung  Etterslektstre til dette punkt ble født , Sachsen, Tyskland; døde 29 Des 1126, Altdorf, Tyskland.

  100. 422.  Judith of BohemiaJudith of Bohemia Etterslektstre til dette punkt (294.Wratislaw11, 196.Judith10, 130.Heinrich9, 85.Eilika8, 51.Mathilde7, 31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Bøhmen, Tjekkia; døde 25 Des 1086, Polen.

    Judith giftet seg med Wladyslaw I Herman King of Poland 1080. Wladyslaw (sønn av Kazimierz I Karol of Poland og Dobronega "Maria" of Kiev) ble født 1043 , Polen; døde 4 Jun 1102, Polen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 531. Boleslaw III of Poland, Krzywousty  Etterslektstre til dette punkt ble født 20 Aug 1086; døde 28 Okt 1138.

  101. 423.  Berthold IV von AndechsBerthold IV von Andechs Etterslektstre til dette punkt (295.Gisela11, 197.Otto10, 130.Heinrich9, 85.Eilika8, 51.Mathilde7, 31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 27 Jun 1151.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Graf

    Familie/Ektefelle/partner: Sophie von Krain und Istrien. Sophie (datter av Poppo III von Krain und Istrien) døde 5 Sep 1128. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 576. Berthold V von Andechs  Etterslektstre til dette punkt døde 14 Nov 1188.

  102. 424.  Adelheid von PottersteinAdelheid von Potterstein Etterslektstre til dette punkt (296.Judith11, 197.Otto10, 130.Heinrich9, 85.Eilika8, 51.Mathilde7, 31.Friedrunda6, 17.Ludmilla5, 7.Gottfried4, 3.Halvdan3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Heinrich I von Limburg. Heinrich (sønn av Walram II von Arlon og Jutta von Luxemburg) døde 1119, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 563. Agnes von Limburg  Etterslektstre til dette punkt døde 1136, Tyskland.

  103. 425.  Sophie ValdemarsdatterSophie Valdemarsdatter Etterslektstre til dette punkt (298.Valdemar11, 200.Sankt10, 133.Erik9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Sophie giftet seg med Siegfried III von Orlamünde 1181, Schleswig-Holstein, Tyskland. Siegfried (sønn av Hermann I von Orlamünde og Irmgard) ble født , Orlamünde, Tyskland; døde 1206, Orlamünde, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 577. Sophie von Orlamünde  Etterslektstre til dette punkt døde 3 Sep 1244.

  104. 426.  Valdemar II, SejrValdemar II, Sejr Etterslektstre til dette punkt (298.Valdemar11, 200.Sankt10, 133.Erik9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Den 15. juni 1219 kom Estland under dansk overherredømme. Paven havde opfordret Valdemar Sejr til at iværksætte et dansk korstog som hjælp i Palæstina eller føre korstog mod hedenske baltere, og kongen ville således hellere færdiggøre mange års erobringspolitik i Estland således at Sværdridderne (senere indlemmet i Den Tyske Orden) ikke blev for magtfulde på bekostning af den danske konge.

    Med i korstoget var også Johanniterordenen, som siden omkring 1130 havde haft pavens velsignelse til at føre et rødt-hvidt korsbanner. Ganske vist med et hvidt kors, der opdelte den røde dug i fire kvadratiske felter. Dannebrog har som bekendt to kvadratiske og to aflange felter. Roskilde-munken Peder Olsen beskrev omkring år 1500 det dramatiske slag, hvor det længe ser ud til, at de kristne ville tabe slaget ved Lyndanise (i dag Tallinn) den 15. juni 1219. Den gamle ærkebiskop, Anders Sunesen knælede i bøn på en bakketop. Når han rakte armene mod himmelen, rykkede danskerne frem, når armene blev sænket på grund af træthed, veg de tilbage. Hjælpere sprang til for at støtte den gamle ærkebiskops arme. Da kampen var på sit højeste, sendte Gud hjælp. Tegnet var et rødt flag med et hvidt kors, der faldt ned fra himlen. Dette ansporede danskerne yderligere, og de vandt en stor sejr. Kong Valdemar kundgjorde, at dette korsbanner, der gav danskerne sejren, herefter skulle være det danske rigsbanner.

    Under en jagttur til Lyø i 1223 blev Valdemar Sejr sammen med sønnen Valdemar taget til fange af grev Henrik af Schwerin, kaldet "Sorte Henrik". Greven afværgede de efterfølgende angreb, og i 1225 løskøbtes Valdemar for 45.000 mark, penge som han havde lånt af Henrik. DESuden skulle alle erobrede områder i Nordtyskland gives tilbage. Endelig måtte kongen sværge at afstå fra hævn. Alt håb om generobring af områderne bristede efter nederlaget ved Bornhøved i 1227, hvorefter Valdemar gik i gang med rigets indre opbygning. Kort før sin død stadfæstede han Jyske Lov.

    På grund af disse mange erobringstogter fik han tilnavnet "Sejr". Alle erobrede områder undtagen Estland gik imidlertid tabt igen allerede i hans egen tid efter konflikten med Grev Henrik. Som sin far søgte Valdemar Sejr at sikre den kongelige arvefølge ved at få kronet sin ældste søn til medkonge, og de andre sønner fik hver et landområde i arveligt len. Dette medførte en svækkelse af kongemagten og indeholdt kimen til den tronkamp, som sønnerne udkæmpede efter hans død. I 1205 giftede Valdemar Sejr sig med Dagmar, datter af Ottokar 1. af Böhmen (Tjekkiet). Hun var ifølge traditionen elsket af befolkningen. Hun døde i 1212 og "hviler udi Ringsted". På sit dødsleje skulle hun efter overleveringen (folkevisen) have forsøgt at overtale Valdemar Sejr til at ægte Karl af Rises datter, Liden Kirsten og ikke den "beske blomme", Bengerd, som hun kaldes i folkevisen. I 1214 giftede Valdemar Sejr sig alligevel med Berengaria, der var datter af kong Sancho I af Portugal. Hun blev moder til Erik, Abel og Christoffer.

    Valdemar giftet seg med Dona Berengaria de Bourgogne Mai 1214. Dona (datter av Sancho I de Bourgogne og Dulce de Barcelona) ble født 1194 , Portugal; døde 27 Mar 1221, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 578. Erik IV, Plovpenning  Etterslektstre til dette punkt ble født 1216 , Ringsted, Danmark; døde 10 Aug 1250, Ringsted, Danmark.
    2. 579. Kristofer I av Danmark  Etterslektstre til dette punkt ble født 1219 , Danmark; døde 29 Mai 1259, Ribe, Esbjerg, Danmark.

  105. 427.  RikissaRikissa Etterslektstre til dette punkt (298.Valdemar11, 200.Sankt10, 133.Erik9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 8 Mai 1220.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Dronning av Sverige

    Familie/Ektefelle/partner: Erik X Knutsson. Erik (sønn av Knut Eriksson og Cecilia) døde 10 Apr 1216. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 580. Ingeborg Eriksdotter  Etterslektstre til dette punkt døde 17 Jun 1254, Sverige.

  106. 428.  Kristina BjørnsdatterKristina Bjørnsdatter Etterslektstre til dette punkt (299.Bjørn11, 201.Harald10, 133.Erik9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1172.

    Notater:

    I Dansk Biografisk Lexikons første utgave heter det at Kristina var datter til prins Bjørn Jernside (sønn av Harald Kesja) og Katarina Ingesdatter. I Sjögrens Sveriges Historia (1935) uttales at hun enten var datter til Inge I eller til Inge II, mens det i Svenskt Biografiskt Lexikon anføres at hun var etterkommer av kong Inge den eldre og dronning Helena.[1] I boken Sveriges drottningar av Herman Lindqvist anføres det at hun var datter av Knut Lavard og Ingeborg.[2]
    Hun ble gift med Erik den hellige omkring 1149. Med ham fikk hun blant andre barnene Knut som ble svensk konge i 1167, og Margareta som ble dronning av Norge.
    Kristina skal ha vært innblandet i en konflikt med Varnhems kloster omkring jordeiendommer, hvorfor paven forsøkte å få henne bannlyst. Hun gjorde krav på Varnhem som sin arv etter Fru Sigrid,[3] muligvis en slektning av dronningen. Kristina skal ha trakassert cisterciensermunker i en sånn grad, at de valgt å flytte til Danmark for der å hjelpe til med byggingen av Vitskøl kloster.[4]
    Da hennes mann ble myrdet i 1160, skal hun ha flyktet sammen med sønnen, trolig til Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Erik, Den Hellige. Erik (sønn av Jåtvard) ble født 1120 , Västra Götalands, Sverige; døde 18 Mai 1160, Uppsala, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 581. Margrete Eriksdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Uppsala, Sverige; døde 1209.
    2. 582. Knut Eriksson  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Apr 1196.

  107. 429.  Margret FredkullaMargret Fredkulla Etterslektstre til dette punkt (299.Bjørn11, 201.Harald10, 133.Erik9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Magnus III Olavsson, Berføtt. Magnus (sønn av Olav III Haraldsson, Kyrre og Tora Rangvaldsdatter) ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  108. 430.  Ingefred Asserdatter HvideIngefred Asserdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (300.Inger11, 202.Cæcilia10, 134.Knud9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    den eneste kendte søster af Absalon og antagelig den unavngivne søster gift med en Peder, som Absalon ifølge Saxo gør ophold hos under sin flugt i 1157 på vej fra Ramsø til Fjenneslev.

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen, af Borup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 583. Alexander Pedersen  Etterslektstre til dette punkt døde, Borup, Danmark.

  109. 431.  Esbern Snare HvideEsbern Snare Hvide Etterslektstre til dette punkt (300.Inger11, 202.Cæcilia10, 134.Knud9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

    Notater:

    til Sæbygård Ejede Bromme og Munke Bjergby Med i Venderkrigene Gods svarede til ca. 3-4 herreder

    Familie/Ektefelle/partner: Helena Guttormsdatter. Helena (datter av Guttorm av Sverige, Jarl) ble født 1172. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 584. Niels Mule  Etterslektstre til dette punkt døde 1237, Sorø, Danmark.
    2. 585. Ingeborg Esbensdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt

  110. 432.  Magnus MinnesköldMagnus Minnesköld Etterslektstre til dette punkt (301.Bengt11, 203.Ingegerd10, 134.Knud9, 87.Svend8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 31 Jan 1208, Gestilren, Sverige.

    Notater:

    Magnus Minnesköld, (Folkungaätten)
    Var storman i Östergötland och anges i Västgötalagens lagmanslängd som herre till Bjälbo i Östergötland. Magnus Minnesköld antas ha varit gift två gånger. Namnet på kvinnan i första giftet är okänt. När han blev änkling i slutet av 1100-talet, gifte Magnus om sig med Ingrid Ylva, antagligen dotter till Sune Sik. Magnus och Ingrid Ylva hade sonen Birger, mest känd som Birger Jarl.
    Magnus Minnesköld dödades i slaget vid Gestilren i Västergötland 1210. Ursprunget till binamnet ”Minnesköld” är okänt – en teori är att namnet syftar på ordet ”minni” (minne) och kan eventuellt kopplas till det vanliga nordiska bruket att ”dricka minni”, det vill säga att dricka ”minnesskål”. Enligt en annan teori skall ordet snarare tolkas som ”mindre”, varvid binamnet får betydelsen ”mindre sköld”.
    Barn i gifte 1
    Eskil Magnusson, född cirka 1170-1175 och död omkring 1227. Lagman i Västergötland.
    En dotter, gift med Sigtrygg Ärkedjäknen Bengtsson (Bobergs ätt).
    Barn i gifte 2:o med Ingrid Ylva. (d. ca.1251)
    Karl Magnusson, biskop i Skara 1216-1220, (hör troligare till första äkt. då han bör varit född före 1180).
    Bengt Magnusson, Biskop i Linköping 1220-1236, död 1237.
    Birger jarl, riksföreståndare
    Barn:
    ? Elof, kallas bror till Birger jarl, kan vara son till Ingrid i ett senare äktenskap. Omnämd 1268-10-27.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Ylva. Ingrid (datter av Sune Sik Sverkersson) døde 1250, Bjälbo, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 586. N.N Magnusdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 587. Birger Minnesköld, Folkunge  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 11 Okt 1266, Jälbolung, Västra Götalands, Sverige; ble begravet , Varnhems Klosterkyrka.

  111. 433.  Alexander PedersenAlexander Pedersen Etterslektstre til dette punkt (302.Ingefred11, 204.Asser10, 135.Signe9, 88.Asbjørn8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde, Borup, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Prefekt,korsfarer

    Notater:

    optrådte 1201 som sekretær for sin døende oknkel biskop Absalon, og blev indsat i hans testamente som den, der skulle sørge for, at testamentets bestemmelser skulle føres ud i livet.
    Efter denne sidste store opgave hører vi ikke mere til Alexander, men han fik tre sønner. Kun den ene af dem fik efterkommere, og det er igennem hans døtre, vi får linjen kørt videre.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrete. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 588. Niels Alexanderson Falster  Etterslektstre til dette punkt

  112. 434.  Niels MuleNiels Mule Etterslektstre til dette punkt (303.Esbern11, 204.Asser10, 135.Signe9, 88.Asbjørn8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1237, Sorø, Danmark.

    Notater:

    Staller

    Familie/Ektefelle/partner: Margrethe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 589. Esbern Snerling Mule  Etterslektstre til dette punkt døde 1233, Sorø, Danmark.

  113. 435.  Ingeborg Esbensdatter HvideIngeborg Esbensdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (303.Esbern11, 204.Asser10, 135.Signe9, 88.Asbjørn8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Peder Strangesen Ulfeldt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 590. Elisabeth Pedersdatter Ulfeldt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1220 , Ellingen, Bavaria, Tyskland; døde, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.
    2. 591. Ingeborg Pedersdatter Ulfeldt  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kalundborg, Sjælland, Danmark; døde, Ørnhoved.

  114. 436.  Ebbe Olufsen GlugEbbe Olufsen Glug Etterslektstre til dette punkt (304.Gyde11, 205.Ebbe10, 135.Signe9, 88.Asbjørn8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    Skænkede 1192-1199 med en række af sin mors slægtninge dele af Haverup Ore til Sorø Kloster. I Gravkataloget kaldt til Haseltorp (Hastrup?, Terslev S. Ringsted H. eller Beldringe S., Bårse H.). - Lovede Sorø sin (halve) hovedlod, et løfte sønnen senere opfyldte. Kaldet Glug i Sorø gavebog et sted, søn af Glug et andet sted, et tredje sted ingen af delene. Det er tvivlsomt om der virkeligt er tale om et familietilnavn, det er snarere faderens karakteristiske tilnavn, der i senere kilder er tillagt sønnen.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 592. Oluf Ebbesen  Etterslektstre til dette punkt

  115. 437.  Margrethe SunesdatterMargrethe Sunesdatter Etterslektstre til dette punkt (305.Sune11, 205.Ebbe10, 135.Signe9, 88.Asbjørn8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    Sandsynligvis den Margrethe, der betænktes i Absalons testamente med 2 bægre. 
- Angives ofte at være den hellige Margrethe, der blev slået ihjel på stranden ved Køge omkring 1170. Den hellige Margrethe karakteriseres som slægtning til Absalon og nær slægtning til Peder Sunesen. At den dræbte Margrethe skulle være Margrethe Sunesdatter er dog ikke påviseligt, ikke sandsynligt og kronologisk kun lige akkurat en mulighed. 
- Børnene Sune, Peder, Cecilie og måske Stig.

    Familie/Ektefelle/partner: Herlug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 593. Cæcilie Herlufsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 594. Peder Herlufsen  Etterslektstre til dette punkt

  116. 438.  Jacob Sunesen HvideJacob Sunesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (305.Sune11, 205.Ebbe10, 135.Signe9, 88.Asbjørn8, 53.Estrid7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1158 , Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark; døde 19 Mai 1246, Mun.

    Notater:

    Deltog i slaget ved Lena 1208 Stiftede Roskildes Osted Præbende 1246

    Familie/Ektefelle/partner: Estrid Valdemarsdatter. Estrid døde 1246. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 595. Inger Hvide  Etterslektstre til dette punkt

  117. 439.  Sankt Knud LavardSankt Knud Lavard Etterslektstre til dette punkt (306.Bothild11, 206.Thorgaut10, 136.Bothild9, 89.Håkon8, 54.Gyda7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 12 Mar 1096 , Roskilde, Sjælland, Danmark; døde 7 Jan 1131, Ringsted, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Hertug

    Notater:

    Hertug av Sønderjylland (Slesvig) 1115 - 1131.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga;
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelsson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, sønn til danekongen Eirik den gode, som var sønn til Svein Ulvsson. Knuts og Ingelborgs barn var Valdemar (den store), som tok kongedømme i Danmark etter Svein Eiriksson, Margret, Kristin og Katrin. Margret var gift med Stig Hvitlær, og de hadde en datter Kristin, som var gift med sveakongen Karl Sorkvesson. Deres sønn var kong Sorkve (Sverker).»
    Da Knuds foreldre i 1102 dro på pilgrimsferd, ble han overlatt til den sjellandske høvding Skjalm Hvide til oppfostring. Senere ble han oppfostret hos hertug Lothar som senere ble keiser.
    Knud fikk hertugtittel og hederstilnavnet Lavard [«herre»]. Tituleringen forekommer i Helmolds «Cronica Slavorum» og i Knytlingesagaen. Den forekommer også i det norske kildematerialet. I Sverres saga gis Sverres sønn, Sigurd, tilnavnet «Lavard». Ordet «Brythis» betydde opprinnelig «den som bryter og deler opp maten». Tilnavnet Lavard anses av språkforskere bety nettopp dette. Opprinnelsen til ordet «brythis» indikerer derfor høy status og da troligvis en herrestatus som kan forknippes med det generøse fyrsteidealet. En lignende betegnelse finnes i det gammelengelske «Hlaford», et ord som senere utvikles til benevnelsen «Lord» (= herre).
    Han ble i 1115 grensejarl mellom Danmark, Tyskland og Vendland. Da Venderfyrsten Henrik døde i 1127, benyttet han dette til å kjøpe Henriks fyrstestilling av Lothar og ble forlenet av ham stillingen som Vendernes konge eller Knjæs (Knés).
    Helmold oppgir at Lothar utnevnte Knud til «Rex Obotritorum», samtidig som han ble den tyske hertugens vasall. I «Knud Lavardslegenden» hevder Knud, da han anklages av kong Niels for å ville tilskanse seg den danske kongekronen, at han ikke var vendernes konge, men kun deres fyrste («Knés» eller «Knjaz»). Han oppgir at denne benevning kun var en herretittel. Saxo lar Knud hevde at han ble kalt «Herus» og «Dominus», men aldri «Rex» av slaverne.
    Som «prœfectus» og «senior et defensor» av Slesvig disponerte Knud over en handelsplass som hadde en spesielt fordelaktig strategisk plassering, økonomisk sett. Byens inntektsbringende handel ga Knud en særstilling, ikke bare i Danmark, men også i store deler av Østersjøregionen.
    Knud hadde fått berømmelse og anseelse ved rikets sydgrense. Hans militære fortjenester var ubestridelige. Hertil kom den glans det sto om ham, både i kraft av hans personlige egenskaper, og fordi han kom med noe av utlandets eventyrskjær omkring seg. Han hadde vanket ved keiser Lothars hoff, og var ved sin kledsdrakt og livsstil representant for det «moderne».
    Saxo: Om Knud Lavard (omkring 1208):
    «Her optrådte Knud nu i sachsisk dragt [vestis Saxonica] og langt finere klædt end de øvrige, og ved synet vældede misundelsen op i Henrik [Skatelar], der ikke kunne fordrage pragtfuldt udenlandsk tøj [alieni cultus splendor]. De kom op at skændes, og Henrik udbrød at purpur aldrig kunne sikre Knud mod sværd, hvortil Knud svarede at Henrik ikke var spor mere sikker i sine fårehuder - en elegant udlevering af Henriks bondskhed, og en finere måde at give igen på stiklerierne til hans prægtige dragt end trusler eller skældsord. Når han selv blev kritiseret for at følge udenlandsk mode [externus cultus], var han helt tilfreds med at kunne svare med en spydighed om landets egen [domisticus] klædedragt.»
Gest. D. XIII.5.4 - Overs. P. Zeeberg Saxos Danmarkshistorie. Viborg 2000 / lat. udg. J. Olrik et al. Saxonis Gesta Danorum, Kbh. 1931. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud Lavardslegenden beretter om relasjonen mellom Magnus Nielsen og Knud Lavard under dronning Margareta:
    «Knud og Magnus var da også venner og følgeslagere (amici et soci), slik blodets nære bånd
    krevde det: og så lenge dronningen levde kunne det ikke finnes noe fiendskap mellom dem.»
Den latinske termen «socii» ble ikke sjelden brukt ekvivalent med begrepet «commilitones», dvs. våpenbrødre eller hirdbrødre.
    Knud Lavards-Ordinalet: Om Knud Lavards feide med Magnus (omkring 1170):
    «Efter at have skaffet fred i sit fædreland [patria sua] trængte hertugen [Knud Lavard] med et ringe følge ind i Venderland [...] Næsten ni år mærkede Knud ikke sin fætters had. Ganske vist hørte han af flere, at Magnus spandt rænker imod ham; men såre trofast, som han var, kunne han ikke have en så nærtbeslægtet ven mistænkt for troløshed.
    Det hændte sig imidlertid, at hertugen blev anklaget for kongen. Da var det, at kongen, der lånte øre til de løgne, man snakkede ham for, på Ribe ting vendte sig imod ham med disse klagepunkter: "Du har," sagde han "mod landets sæd indført nye skikke [conta consuetudines terre nova quedam induxisti], og i Venderland har du, mig og mit kongedømme til skade, tiltaget dig kongenavn."
    Kløgtig som hertugen var, svarede han med megen værdighed på den første anklage: "Dit land har hidindtil haft det for skik, at ingen kunne have sit gods sikkert, hverken under lås og lukke eller nogen som helst anden vagt. Men hændes det nu, at en mand, rig eller fattig, enten med vilje lader en ting blive liggende på alfar vej eller glemmer den der, da bliver den ikke borttagen af nogen, men venter på sin ejermand. Dette er den ny skik!"»
Af Vita Altera Kanuti Ducis in passione sancti Kanuti - Ordinalet/Knud Lavards helgenlegende forfattet af anonym præst i Ringsted. Overs. Hans Olrik Danske Helgeners Levned, 1893 s.126ff. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.29f. Latinske tekst i Monumenta Germaniae Historica, Scriptorum (in folio) bnd. 29 udg. G. Waitz et al. s.13f.
        I 1130 sto Knud på toppen av sin politiske karriere. Han var ikke bare «dux» i Danmark, men hans militære fremganger i Venderland førte også til at Knud ble utropt til fyrste eller «knés» over det slaviske folket obotritene. Hans fremganger hadde gjort ham til en østersjøfyrste av betydelig dignitet, noe som gjorde ham til en meget verdifull alliansepartner innen den nordeuropeiske storpolitikken. Knud hadde gode kontakter med den saksiske hertugen, den senere tyske keiseren Lothar. Han var gift med Ingeborg, datter til Novgorodfyrsten Mstislav. Da Ingeborg på morssiden var i slekt med den stenkilske kongelige slektsgrupperingen, kontrollerte Knud sannsynligvis også et betydelig antall eiendommer i Götaland.
    Danmark var et valgrike. Om den aldrende kong Niels skulle dø, ville det være tingmøtene - og muligens ledingshæren - som skulle velge den nye konge. Derfor måtte det nødvendigvis oppstå et motsetningsforhold mellom Magnus og Knud, de to kongesønner som valget naturlig måtte stå mellom.
    I julen 1130 hadde kong Niels innbudt rikets stormenn til gilde i Roskilde. Festen endte fredelig, men Magnus ba Knud møte ham igjen i skogen ved Haraldsted kongsgård nord for Ringsted. Uten å ane uråd innfant Knud seg, kun fulgt av noen få menn. I skogsbrynet traff han Magnus, som vennlig ønsket ham velkommen. De vekslet et par ord, men plutselig brøt en flokk bevepnede menn som lå i bakhold, frem fra skogen og Magnus ropte: «Nå skal det avgjøres hvem som skal arve land og rike». Knud ble så hugget ned uten å kunne få sitt sverd ut av sliren.
    Dette brutale mord var ikke bare en forbrytelse. Det ble også en ulykke for hele riket, idet det ble begynnelsen til mange års borgerkrig. Om motivet til den blodige handling kan det ikke herske tvil. Magnus følte seg, antagelig med god grund, truet som kongsemne av fetteren, og ønsket gjennom mordet å sikre sin makt for fremtiden. Men det gjorde jo ikke hans forbrytelse mindre. Selv ikke hans nærmeste partifeller kunne akseptere hans handling.
    Helmold: Om Knud Lavard og hans død (omkring 1170):
    «[...] Derefter begav han [Knud Lavard] sig hjem til sit fædreland [in patriam], hvor hans farbroder tog venligt i imod ham og gjorde ham til hertug over hele Danmark [tocius Danie]. Og denne mand, som forstod at skaffe rolighed til veje, begyndte at berolige landet ved at vise alle løsgængere døren [cepitque vir pacificus regionem comparare, auferens viros desertores de terra] [...] Knud kom til sammenkomst med sin farbroder på en almindelig herredag. [...] Niels´ søn Magnus, der tillige med sin moder var til stede ved dette optrin, opæggedes ubeskriveligt, da moderen sagde: "Mærker du ikke, at din fætter alt har grebet spiret og er drot?" [...] Disse hendes ord æggede ham, som sagt, og han begyndte at smede rænker for at komme Knud til livs. [...] Thi så snart han under venskabs skin havde lært Knud at kende og så, at han ikke gav nogen skummel mistanke rum, bad han ham møde sig til en samtale under fire øjne. [...] Men folk havde haft folk liggende på lur, som pludselig brød frem fra deres smuthuller, sårede og dræbte Knud; og de var i deres blodtørst grumme nok til at finde en tilfredsstillelse i at sønderlemme den dødes krop led for led. Men fra den dag tiltog urolighederne og de indre fejder i Danmark [perturbaciones et intestina bella in Dania], som vi i det følgende delvis vil komme til at berøre [...]».
Fra Cronica Slavorum (Helmolds Slaverkrønike) I.49f., overs. P. Kierkegaard 1881/1885. Her efter J. Steenberg Kilder til Danmarks historie i 12. århundrede. Kbh. 1962 s.27ff. Latinske tekst i Cronica Slavorum i Scriptores rerum Germanicarum in usum scholarum, udg. G. H. Pertz 1868, s.100ff.
    Roskildekrøniken: Om drapet på Knud Lavard og opprøret mot kong Niels (omkring 1140):
    «Men den gamle fjende [...] såede så stor splid blandt danerne [inter danos], at der ikke har været nogen større prøvelse for gejstlighed og folk [clerus et plebs] siden kristendommen slog rod i Danmark [Dania]»
Overs. M. Gelting, Roskildekrøniken, Århus 1992 s.25 - jvf. M. Cl. Gertz, Scriptores minores historiae Danicae medii ævi, vol. I Kbh. 1970 s.26. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.
    Knud ble begravet i Ringsted klosterkirke og ble kanonisert i 1169.
        Kongen var langt fra eneveldig. Stiftelsesdokument for klostre og andre dokumenter med angivelse av personnavn viser at en rekke forskjellige stormannsslekter eide tildels store jordbesittelser. Hvideslekten kjennes f.eks. i Midt- og Nord-Sjelland og Bodil-slekten i Syd-Sjelland, på Falster og Møn.
    Hvideslekten støttet Erik Ejegods etterkommeres krav på tronen. Valdemar den Store ble oppfostret av Skjalm Hvides sønn Asser Rig sammen med Asser Rigs to sønner: Esbern Snare som grunnla Kalundborg og Absalon som ble erkebiskop i Lund. Bodilslekten donerte store verdier til innstiftelse av St. Peders kloster ved Næstved og Skovklosteret, det nåværende Herlufsholm.
    To søstre, Margareta og Christina fra den innflytelserike Stenkilslekten i Östergötland, ble storpolitiskt inngiftet i kongehusene i nabolandene. Magareta ble, som enke etter den norske kongen Magnus III Berrføtt, gift med Niels I den Gamle, den siste av Svend II Estridssons sønner som ble konge i Danmark. Margareta ble dermed farmor til Knud Magnusson. Christina ble gift med Mstislav I [Mstislavich Vladimirovich] av Novgorod og mor til Erik Emunes kone Malmfrid og Knud Lavards kone Ingeborg. Dermed var Christina også mormor til såvel Svend Grathe som til Valdemar I den Store. Da Erik III Lam abdikerte i 1146 ble Svend III Grathe valgt til ny konge i Skåne og på Sjelland, mens jydene valgte Knud Magnusson til sin konge. Valdemar, som ble født etter sin fars død, ble oppkalt etter sin russiske morfar og ble den første danske kalt Valdemar.

    Sankt giftet seg med Ingeborg of Gardarike 1116. Ingeborg (datter av Mstislav Waldemarsson og Kristina Ingesdatter) ble født , Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 527. Valdemar, den Store  Etterslektstre til dette punkt ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

  118. 440.  Harald KesjaHarald Kesja Etterslektstre til dette punkt (306.Bothild11, 206.Thorgaut10, 136.Bothild9, 89.Håkon8, 54.Gyda7, 33.Svend6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: av Danmark

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 596. Bjørn Haraldsson, Jernside  Etterslektstre til dette punkt

  119. 441.  Jewfrosinija of KievJewfrosinija of Kiev Etterslektstre til dette punkt (309.Mstislav11, 208.Gyda10, 138.Harold9, 90.Gyda8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Jewfrosinija giftet seg med Geisa II of Hungary 1146. Geisa (sønn av Béla II of Hungary og Jelena of Serbia) ble født 1130; døde 30 Mai 1161. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 597. Helene of Hungary  Etterslektstre til dette punkt døde 25 Mai 1199.

  120. 442.  Sigrid TorkelsdatterSigrid Torkelsdatter Etterslektstre til dette punkt (310.Hallkattla11, 209.Ingrid10, 139.Svend9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Aurland, Sogn og Fjorande; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Levde fra 1120 til 1150.
    Sigrid var en storlagt kvinne som vakte oppsikt. En gang førte hun selv et langskip til Bergen. Da hun skulle reise hjem, sto kong Øystein Haraldsson på bryggen og lot skalden Einar Skulesson kvede et vers til hennes ære. Dette skjedde i 1150 elle noe tidligere.
    Sigrid var gift første gang med Pål på Aure i Søkkelven.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Skoftesøn. Pål (sønn av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 598. Nikolas Pålson Kuvang  Etterslektstre til dette punkt ble født 1140 , Giske, Møre og Romsdal; døde 1217, Giske, Møre og Romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Guttorm Aasulvsøn, Rein. Guttorm (sønn av Aasulv Skulesøn, Rein og Tora Skoftesdatter, Giske) ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 503. Baard Guttormsson, Rein  Etterslektstre til dette punkt ble født 1150 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 3 Apr 1194, Bergen, Hordaland.

  121. 443.  Valdemar, den StoreValdemar, den Store Etterslektstre til dette punkt (311.Sankt11, 210.Erik10, 139.Svend9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 18 Jan 1131 , Wenden, North Rhine-Westphalia, Tyskland; døde 19 Mai 1182, Vordinborg, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Danmark

    Notater:

    Valdemar den Store, søn af Knud Lavard og Ingeborg, dansk medkonge fra 1154 og enekonge fra 1157-1182. Valdemar, som blev født blot 8 dage efter at faderen, Knud Lavard, var blevet myrdet, voksede op hos Asser Rig sammen med dennes sønner Absalon og Esbern Snare. Under stridighederne om retten til tronen mellem Svend 3. Grathe og Knud 5., sluttede han sig til Svend, som i 1147 gjorde ham til hertug af Slesvig. I 1154 skiftede Valdemar over på Knuds side og forlovede sig med hans halvsøster Sofie. Han blev konge i Jylland 1157 ved rigets deling mellem Svend, Knud og Valdemar og enekonge samme år, efter at Knud blev dræbt under det såkaldte "blodgilde i Roskilde". Det lykkedes Valdemar at undslippe, og efter at have samlet en hær slog han Svend på Grathe Hede og var nu enekonge.

    Valdemar opbyggede en stærk kongemagt og rettede flere slag mod venderne, støttet af vennen Absalon, som han i 1158 udnævnte til biskop i Roskilde. I 1159 samlede Valdemar en sjællandsk ledingsflåde og gennemførte et togt mod venderne. I de følgende år gennemførtes en række togter, der kulminerede med indtagelsen af Rügen i 1169. I den forbindelse omstyrtedes de kendte gudebilleder. Valdemar gik i gang med at sikre rigets grænse mod syd dels ved at opføre Valdemarsmuren i tilknytning til Dannevirke, dels ved at bygge fæstningsanlæg flere steder i landet, bl.a. ved Korsør og Nyborg. Absalon byggede som bekendt en fæstning på en lille ø ud for handelspladsen Havn ved Øresund. Den europæiske magtkamp mellem paven og kejseren nåede Danmark i 1160, da de fleste bisper med Absalon i spidsen støttede kongen, og ærkebiskop Eskil måtte drage i landflygtighed i Frankrig. Kronen og kirken forsonedes dog, og det markeredes med, at Valdemars fader, Knud Lavard, blev helgenkåret af pave Alexander III og gravsat i Skt Bendts Kirke i Ringsted. Samtidig fik Valdemar sin 7-årige søn, Knud (VI) kronet og salvet som medkonge for at sikre arvefølgen. I 1177 trak Eskil sig tilbage, og Absalon udnævntes til ærkebiskop i Lund. Absalon indsatte flere venner på ledende poster, og i 1180 udbrød der åbent oprør, og Absalon måtte flygte. Valdemar og Absalon vendte tilbage i 1181 med en hær og nedkæmpede oprøret.

    Under Valdemars regeringstid skete der store forandringer i det danske samfund. Ledingspligten blev afløst af en ledingsskat, og frem for at skulle huse kongen, når han rejste rundt i landet, skulle bønderne nu betale en skat til kongens ombudsmænd (hele apparatet med ombudsmænd blev udbygget og væsentlig forbedret under Valdemar 1. den Store). Kongen fik også flere indtægter i form af kongens overtagelse af ingenmandsland - hvad ingen ejer, ejer kongen. Valdemar tjente også godt på afgifter på sildemarkedet i Skåne.

    Valdemar døde den 12. maj i 1182. Hans lig blev af bønder båret til Ringsted Kirke, hvor han blev begravet. Han har med rette fortjent tilnavnet "den Store", og der skete store fremskridt for landet i hans regeringstid. Sammen med sin hustru Sofie fik han sønnerne Knud (6.) og Valdemar 2. Sejr foruden seks døtre.Wikipedia, den frie encyklopædi

    Valdemar giftet seg med Sofie of Polock 1157, Viborg, Danmark. Sofie (datter av Wolodar Glebowitsch of Minsk og Rizhiza Swentoslaw of Poland) ble født 1141 , Minsk, Russland; døde 5 Mai 1198, Ringsted, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 599. Sophie Valdemarsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 600. Valdemar II, Sejr  Etterslektstre til dette punkt ble født 28 Jun 1170 , Ringsted, Danmark; døde 28 Mar 1241, Ringsted, Danmark.
    3. 601. Rikissa  Etterslektstre til dette punkt døde 8 Mai 1220.

  122. 444.  Bjørn Haraldsson, JernsideBjørn Haraldsson, Jernside Etterslektstre til dette punkt (312.Harald11, 210.Erik10, 139.Svend9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Katarina Ingesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 602. Kristina Bjørnsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde 1172.
    2. 603. Margret Fredkulla  Etterslektstre til dette punkt

  123. 445.  Inger EriksdatterInger Eriksdatter Etterslektstre til dette punkt (313.Cæcilia11, 211.Knud10, 139.Svend9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1157, Danmark; ble begravet , Sorø Klosterkirke, Danmark.

    Notater:

    Overlevede ægtefællen. - Hendes ofte hævdede kongelige afstamning kan ikke påvises.

    Hun skulle ifølge DAA 1898:225 være "en datterdatter af Knud den Hellige", hvilket ifølge Marianne Johansen og Helle Haldings bog "Thi de var af stor slægt" er et åbent spørgsmål.

    Familie/Ektefelle/partner: Asser Rig Hvide. Asser (sønn av Skjalm Hvide og Signe Asbjørnsdatter) ble født , Fjenneslev, Danmark; døde 1151, Sorø, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 604. Ingefred Asserdatter Hvide  Etterslektstre til dette punkt
    2. 605. Esbern Snare Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1127 , Fjenneslev, Danmark; døde 1204, Herrevad Kloster, Danmark.

  124. 446.  Bengt FolkessonBengt Folkesson Etterslektstre til dette punkt (314.Ingegerd11, 211.Knud10, 139.Svend9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1110 , Varnhem, Västra Götalands, Sverige; døde 1175, Varnhems Kloster, Varnhem, Västra Götalands, Sverige.

    Notater:

    Bengt Folkesson, känd som Bengt Snivil eller Bengt Snivel, var en svensk högreståndsperson tillhörande Folkungaätten som ska ha levat på 1100-talet. Enligt den danska historikern Saxo var han son till Folke den tjocke och prinsessan Ingegärd Knutsdotter av Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 606. Magnus Minnesköld  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjälbo, Östergötland, Sverige; døde 31 Jan 1208, Gestilren, Sverige.

  125. 447.  Gyde Ebbesdatter HvideGyde Ebbesdatter Hvide Etterslektstre til dette punkt (316.Ebbe11, 212.Signe10, 140.Asbjørn9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    død før 1199 hvor sønnen senest besad hendes arvepart. - Skænkede i anden halvdel af 12. årh. Sorø Kloster 14 mark skyldjord og en halv mark af Ornum i Sigersted (Sigersted S., Ringsted H.) samt ½ bol eng ved Vrangstrap (Vrangstrup S., Tybjerg H.) kaldet Gydemade. - Gift med Olaf Glug, en af Sven Grates betroede mænd 1147-1148 (Knytlinga), måske den Olaf, Saxo nævner som anfører på flere vendertog. 
- Genealogien nævner kun sønnen Ebbe. Olaf Glug havde ifølge Gravkataloget desuden børnene Asser, Gumme, Niels og Margrethe. I Broderlisten optræder "brødrene" Asser, Gumme og Ebbe lige under Olaf Glug, hvilket synes at bekræfte Gravkataloget. Alle er medtaget her, selvom især Niels er usikker. Der er gennem tiden tillagt en del sønner til Olaf, der ikke er antaget her. Kun Ebbe er med sikkerhed Gydes søn, de øvrige kan være Olaf Glugs børn af et muligt andet ægteskab. En søn, Hemming, der bl.a. findes i Langebeks stamtræ, er i DAA’s stamtavle for Snubbe-slægten fra 1918 stamfar for denne.

    Familie/Ektefelle/partner: Oluf Glug. Oluf døde 1247. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 607. Ebbe Olufsen Glug  Etterslektstre til dette punkt

  126. 448.  Sune Ebbesen HvideSune Ebbesen Hvide Etterslektstre til dette punkt (316.Ebbe11, 212.Signe10, 140.Asbjørn9, 91.Ulf8, 55.Torgils7, 34.Tyre6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Sorø, Danmark; døde 1186, Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark.

    Notater:

    Begravet i Sorø ved sin kones side. Skyldte ved sin død fætteren Absalon (se denne) 130 mark sølv. - Skænkede med en “vis Torben” særjord i Asserbo (Tibirke S., Holbo H.) til Sorø Kloster. Besad formentlig en part i Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som alle hans børn ejede en part af. Besad formentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han rejste den nuværende kirke. Testamenterede senest 1177 Sorø Kloster sin halve hovedlod. Ved hans død modtog Sorø som en del af denne jord til 11 mark guld minus 2 øre i Ejby (Ejby S., Ramsø H.), jord til 6 øre guld i Salby (Ejby at 12 mark guld i Ølse (Ølsemagle S., Ramsø H.), en fjerding guld i Køge (Ramsø H.), 2 mark guld i Halseby (Tårnborg S., Slagelse H.), 1 mark guld i Ørløse (Tikøb S., Lynge-Kronborg H.), 6 mark guld og 2 øre i Atterup (Øster Egede S., Fakse H.) 1 mark guld i Vedde (Munke Bjergby S., Alsted H.), 5 øre guld i Stenløse (Stenløse S., Ølstykke H.). Resten af de testamentariske forpligtelser udredtes af hans børn. Beregninger ud de samlede godsoverdragelser, der set i forhold til antallet af børn ifølge loven højst min udgøre 1/14 af hans samlede formue, fører til vekslende resultater, men lavt sat 300 til 500 bol, en enorm godsmængde.

- Vidne for kong Valdemar I den Store 1158/60 og 1176, begge gange i.fm. Esrum Kloster. Sattes 1158/60 ved endnu en kongelig gave til Esrum med Absalon til at skifte skoven Villingehoved. Fætteren Absalon besad et sølvbæger skænket ham af Sune. Byggede den nuværende Bjemede Kirke og satte et endnu eksisterende epitafie på kirken, hvori det angives, at Sune som den første har bygget en stenkirke dette sted. Af Abbed Vilhelm af Æbelholt i 1180’erne omtalt som "En mand af indsigt, mægtig i virke og tale". Er efter alt at dømme den Sune, Saxo omtaler i.f.m. borgerkrigen og kong Valdemar I’s regering, slægtskabet med Absalon angives et sted, en familiære tilknytning til Valdemar et andet sted, men ikke patronymiet. 

Saxos fremstilling: Forlod 1154 i Odense Sven Grates følge. Indtrådte omkring 1159 i kong Valdemar I’s nærmeste råd. Deltog i 3. vendertog 1160/61. Ledsagede 1162 Valdemar på dennes møde med kejser Frederik Barbarossa ved Dijon. 1 1169 med på 11. vendertog ved erobringen af Arkona. Nedrev her sammen med Absalon Svantevits tempel og statue. Deltog 1170 på 12. vendertog, nedlagde her egenhændigt nogle af fjenderne. Deltog 1171 på 13. vendertog og blev her med bl.a. Absalon tilbage med bevogtningsopgaver Deltog 1172 på 15. vendertog, forhandlede sig her med Gunzelin a f Schwerin til fred med nordtyskerne. Saxo nævner endvidere Sune 1176 i.fm. den første anklage mod Magnus Eriksen for landsforræderi. Foruden Saxo nævner Ældre Sjællandske krønike i.f.m. det skånske oprør 1179/80 Sune som en af dem, der uden at være skåning havde faet et kongeligt ombud i landsdelen og som skåningerne krævede fjernet. Ifølge Saxo til stede ved Valdemars dødsleje 1182 og derefter deltager i kredsen om kong Knud VI.

    Familie/Ektefelle/partner: Cecilie N.N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 608. Margrethe Sunesdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 609. Jacob Sunesen Hvide  Etterslektstre til dette punkt ble født 1158 , Knardrup, Egedal, Nordsjælland, Danmark; døde 19 Mai 1246, Mun.

  127. 449.  Niels Alexanderson FalsterNiels Alexanderson Falster Etterslektstre til dette punkt (317.Alexander11, 214.Ingefred10, 142.Asser9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Stallmester 1268

    Notater:

    Evt. den Niels Aleksandersen, der ifølge. Falsterlisten ejede jord i Tingsted (Tingsted S., Falster Nørre H.), men forholdet er helt usikkert. - I Genealogien nævnes børnene Gunhild , Andreas, Estrid, Elisabeth samt en datter gift med Stig Hvide.
1268 nævntes, at en søster til Niels Aleksandersen’s datter Estrid er gift med Andreas Erlandsen. Hun er antageligt da datter af Niels og antagelig den Ingefred, der nævnes senere som enke efter Andreas. Der kan så være tale om at Ingefred er Genealogiens unavngivne datter af Niels, gift (første gang) med Stig Hvide, eller Ingefred kan være udeladt i Genealogien. Her er antaget det sidste, at Ingefred er et sjette barn af Niels.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 610. Elisabet Nielsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 611. Anders Nielsen Due  Etterslektstre til dette punkt ble født , Tubetorp, Smørum, Kjøbenhavn, Danmark; døde 1285.
    3. 612. Ossa Nielsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  128. 450.  Esbern Snerling MuleEsbern Snerling Mule Etterslektstre til dette punkt (318.Niels11, 215.Esbern10, 142.Asser9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) døde 1233, Sorø, Danmark.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 613. Rane Esbernsen  Etterslektstre til dette punkt

  129. 451.  Elisabeth Pedersdatter UlfeldtElisabeth Pedersdatter Ulfeldt Etterslektstre til dette punkt (319.Ingeborg11, 215.Esbern10, 142.Asser9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født 1220 , Ellingen, Bavaria, Tyskland; døde, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.

    Notater:

    Gælker i Skåne 1251-82, Arresterede sin bror Jacob 1259, Blev bandlyst

    Familie/Ektefelle/partner: Niels Erlandsen Galen. Niels (sønn av Erland Galen og Cæcilie Herlufsdatter) ble født 1220 , Ellinge, Væstra Sallerups Sogn, Malmøhus, Sverige; døde 1285, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 614. Peder Hvide Nielsen  Etterslektstre til dette punkt
    2. 615. Jens Nielsen  Etterslektstre til dette punkt døde 1320, Næsbyholm, Gærdsløvs Sogn, Malmøhus, Sverige.
    3. 616. Cecilie Nielsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  130. 452.  Ingeborg Pedersdatter UlfeldtIngeborg Pedersdatter Ulfeldt Etterslektstre til dette punkt (319.Ingeborg11, 215.Esbern10, 142.Asser9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1) ble født , Kalundborg, Sjælland, Danmark; døde, Ørnhoved.

    Familie/Ektefelle/partner: Ernst von Gleichen. Ernst (sønn av Lambert II von Gleichen og Sophie von Orlamünde) ble født , Gleichen, Erfurt, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 617. N.N Grevinde von Gleichen  Etterslektstre til dette punkt

  131. 453.  Oluf EbbesenOluf Ebbesen Etterslektstre til dette punkt (320.Ebbe11, 216.Gyde10, 143.Ebbe9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Notater:

    var Sønnesøn af Oluf Glug og Gyde, Datter af en af Skjalm Hvides Sønner. Foruden at han altsaa hørte til en anset Slægt, beklædte han i Aarene omkring 1221 et af de høje Hofembeder, nemlig Mundskænkens, ved Valdemar II’s Hof. Denne Stilling fratraadte han senest 1224, men mange Aar efter er han atter bleven Mundskænk, denne Gang hos Kong Erik, og skifter med flere andre en Arv efter Grev Albert af Orlamünde mellem Kongen og hans to Brødre. Han døde 1247 – efter nogle Angivelser først 1250 – og blev begravet hos Klosterbrødrene i Sorø, hvem han tidligere havde tilskjødet Byen Sørdrup nær ved Slagelse. 

Med sin Hustru Margrethe havde han flere Børn, deriblandt en Søn Anders (d. o. 1270), der i Aarene 1250 og 1257-66 var Kongens Mundskænk, og en Datter Margrethe, som i andet Ægteskab var gift med Grev Ernst af Gleichen.

    Familie/Ektefelle/partner: Margrethe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 618. Margrethe Olufdatter Glug  Etterslektstre til dette punkt

  132. 454.  Cæcilie HerlufsdatterCæcilie Herlufsdatter Etterslektstre til dette punkt (321.Margrethe11, 217.Sune10, 143.Ebbe9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Erland Galen. Erland døde, Rendsborg, Schleswig-Holstein, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 619. Margrethe Erlandsen  Etterslektstre til dette punkt
    2. 620. Niels Erlandsen Galen  Etterslektstre til dette punkt ble født 1220 , Ellinge, Væstra Sallerups Sogn, Malmøhus, Sverige; døde 1285, Lund, Malmöhus, Skåne, Sverige.

  133. 455.  Peder HerlufsenPeder Herlufsen Etterslektstre til dette punkt (321.Margrethe11, 217.Sune10, 143.Ebbe9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Kammermester

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 621. Niels Pedersen  Etterslektstre til dette punkt døde 12 Apr 1267.

  134. 456.  Inger HvideInger Hvide Etterslektstre til dette punkt (322.Jacob11, 217.Sune10, 143.Ebbe9, 93.Skjalm8, 57.Toke7, 35.Gunhild6, 19.Harald5, 10.Thyra4, 5.N.N3, 2.Åsa2, 1.Harald1)

    Familie/Ektefelle/partner: Conrad von Regenstein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 622. Anders Hvide  Etterslektstre til dette punkt




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !