Helge Olavson

Helge Olavson

Mann

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Helge OlavsonHelge Olavson

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 2. Injald Helgeson  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 2

  1. 2.  Injald HelgesonInjald Helgeson Etterslektstre til dette punkt (1.Helge1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 3. Olav Injaldson, Kvite  Etterslektstre til dette punkt ble født 853; døde 872, Dublin, Leinster, Irland.


Generasjon: 3

  1. 3.  Olav Injaldson, KviteOlav Injaldson, Kvite Etterslektstre til dette punkt (2.Injald2, 1.Helge1) ble født 853; døde 872, Dublin, Leinster, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Vikingekonge

    Familie/Ektefelle/partner: Aud Djupaudga Kjetilsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 4. Torstein Olavson, Raude  Etterslektstre til dette punkt ble født , Dublin, Leinster, Irland.


Generasjon: 4

  1. 4.  Torstein Olavson, RaudeTorstein Olavson, Raude Etterslektstre til dette punkt (3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født , Dublin, Leinster, Irland.

    Familie/Ektefelle/partner: Turid Øyvindsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 5. Olav Feiland Torsteinson  Etterslektstre til dette punkt
    2. 6. Groa Torsteinsdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 5

  1. 5.  Olav Feiland TorsteinsonOlav Feiland Torsteinson Etterslektstre til dette punkt (4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Landnamsmann på Island

    Familie/Ektefelle/partner: Aldis Konalsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 7. Tora Olavsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Helgafjell, Island.

  2. 6.  Groa TorsteinsdatterGroa Torsteinsdatter Etterslektstre til dette punkt (4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1)

    Familie/Ektefelle/partner: Dungard of Katanes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 8. Grelod Dungardsdatter  Etterslektstre til dette punkt


Generasjon: 6

  1. 7.  Tora OlavsdatterTora Olavsdatter Etterslektstre til dette punkt (5.Olav5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) døde, Helgafjell, Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Torstein Torolfson, Toskabit. Torstein (sønn av Torolf Ørnulfson, Mostrarskegg) ble født 915 , Hovstad, Island; døde 940, Helgafjell, Island. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 9. Torgrim Torsteinson, Gode  Etterslektstre til dette punkt ble født 930 , Helgafjell, Island; døde 964, Haukadalen, Island.

  2. 8.  Grelod DungardsdatterGrelod Dungardsdatter Etterslektstre til dette punkt (6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1)

    Familie/Ektefelle/partner: Torfinn Einarsson, Hausakljuv. Torfinn (sønn av Einar Rangvaldsson) døde 963. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 10. Lodve Torfinnsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland; døde 988.


Generasjon: 7

  1. 9.  Torgrim Torsteinson, GodeTorgrim Torsteinson, Gode Etterslektstre til dette punkt (7.Tora6, 5.Olav5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født 930 , Helgafjell, Island; døde 964, Haukadalen, Island.

    Familie/Ektefelle/partner: Tordis Sursdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 11. Snorre Torsteinson, Gode  Etterslektstre til dette punkt ble født 964 , Haukadalen, Island; døde 1031, Tunga, Sallingsdalen.

  2. 10.  Lodve Torfinnsson, JarlLodve Torfinnsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født , Orkenøyene, Scottland; døde 988.

    Familie/Ektefelle/partner: Edna Cabaccarbhalsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 12. Sigurd Digre Lodvesson  Etterslektstre til dette punkt døde 23 Apr 1014, Clontarf, Irland.
    2. 13. N.N Hlodvirsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.


Generasjon: 8

  1. 11.  Snorre Torsteinson, GodeSnorre Torsteinson, Gode Etterslektstre til dette punkt (9.Torgrim7, 7.Tora6, 5.Olav5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født 964 , Haukadalen, Island; døde 1031, Tunga, Sallingsdalen.

    Familie/Ektefelle/partner: Åsdid Styrsdatter. Åsdid (datter av Styr Torgrimson og Torbjørg Torsteinsdatter) ble født , Raun. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 14. Aud Snorresdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Island; døde, Bjarkøy, Troms.
    2. 15. Hallebera Snorresdatter  Etterslektstre til dette punkt

  2. 12.  Sigurd Digre LodvessonSigurd Digre Lodvesson Etterslektstre til dette punkt (10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) døde 23 Apr 1014, Clontarf, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl av Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Donada Malcomsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 16. Torfinn Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1065, Birsay, Orkney, Scottland.
    2. 17. Bruse Sigurdsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1064.

  3. 13.  N.N HlodvirsdatterN.N Hlodvirsdatter Etterslektstre til dette punkt (10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født , Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Gille-Adomhnan. Gille-Adomhnan (sønn av Solmund) ble født , Hebridene, Skottland, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 18. Gillebride Thane of Argyll  Etterslektstre til dette punkt ble født , Colonsay, Skottland; døde, Argyll, Skottland.


Generasjon: 9

  1. 14.  Aud SnorresdatterAud Snorresdatter Etterslektstre til dette punkt (11.Snorre8, 9.Torgrim7, 7.Tora6, 5.Olav5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født , Island; døde, Bjarkøy, Troms.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigurd Toreson, Hund. Sigurd (sønn av Tore Hund Toreson) ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 19. Ranveig Sigurdsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms.

  2. 15.  Hallebera SnorresdatterHallebera Snorresdatter Etterslektstre til dette punkt (11.Snorre8, 9.Torgrim7, 7.Tora6, 5.Olav5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1)

    Familie/Ektefelle/partner: Tord Sturlason. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 20. Turid Tordsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  3. 16.  Torfinn SigurdssonTorfinn Sigurdsson Etterslektstre til dette punkt (12.Sigurd8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) døde 1065, Birsay, Orkney, Scottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    Earl (Greve) på Orkneyöarna, Caithness, Skottland, Irland och Isle of Man.

    Familie/Ektefelle/partner: Ingebjørg Finnsdatter. Ingebjørg (datter av Finn Arnesson, Jarl og Berljot Halvdansdatter) ble født 1032 , Austerått, Ørland, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 21. Pål Torfinnsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland.

  4. 17.  Bruse SigurdssonBruse Sigurdsson Etterslektstre til dette punkt (12.Sigurd8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) døde 1064.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 22. Rangvald Bruseson  Etterslektstre til dette punkt døde 1045.

  5. 18.  Gillebride Thane of ArgyllGillebride Thane of Argyll Etterslektstre til dette punkt (13.N.N8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født , Colonsay, Skottland; døde, Argyll, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Argyll

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 23. Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll  Etterslektstre til dette punkt ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland.


Generasjon: 10

  1. 19.  Ranveig SigurdsdatterRanveig Sigurdsdatter Etterslektstre til dette punkt (14.Aud9, 11.Snorre8, 9.Torgrim7, 7.Tora6, 5.Olav5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms.

    Ranveig giftet seg med Jon Arnesøn 1060. Jon (sønn av Arne Arnesøn, Bjarkøy og Gjertrud Erlingsdatter) ble født 1033 , Giske, Møre og Romsdal; døde, Bjarkøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 24. Vidkun Jonson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1068 , Bjarkøy, Troms; døde 1140, Bjarkøy, Troms.
    2. 25. Tora Jonsdatter, Bjarøy  Etterslektstre til dette punkt

  2. 20.  Turid TordsdatterTurid Tordsdatter Etterslektstre til dette punkt (15.Hallebera9, 11.Snorre8, 9.Torgrim7, 7.Tora6, 5.Olav5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1)

    Familie/Ektefelle/partner: Havlide Mårdson. Havlide (sønn av Mård Hunfrødson og N.N Asmundsdatter) døde 1130, Island. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 26. Tord Halvlideson  Etterslektstre til dette punkt

  3. 21.  Pål Torfinnsson, JarlPål Torfinnsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (16.Torfinn9, 12.Sigurd8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født 1049 , Orkenøyene, Scottland; døde 1099, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Håkonsdatter, Sørum. Ragnhild (datter av Håkon Ivarsson, Jarl og Ragnhild Magnusdatter) ble født , Oppland; døde, Orkenøyene, Scottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 27. Håkon Pålsson, Jarl  Etterslektstre til dette punkt ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.
    2. 28. Herborg Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt

  4. 22.  Rangvald BrusesonRangvald Bruseson Etterslektstre til dette punkt (17.Bruse9, 12.Sigurd8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) døde 1045.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Orkenøyjarl

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 29. Tora Rangvaldsdatter  Etterslektstre til dette punkt
    2. 30. Duvnjal Raud, Jarl  Etterslektstre til dette punkt døde 1108, Raudeberg, Sogn og Fjordane.

  5. 23.  Somerled "the Yeoman" MacGillabride, of ArgyllSomerled "the Yeoman" MacGillabride, of Argyll Etterslektstre til dette punkt (18.Gillebride9, 13.N.N8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født 1105 , Argyll, Skottland; døde 1164, Renfrew, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Argyll

    Somerled giftet seg med Raghnhild Olofsdotter 1160. Raghnhild (datter av Olof I Gudrödsson Bitling og Ingebjørg Håkonsdatter) ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 31. Kenneth of Kintyre, Ruaídri  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.
    2. 32. Rognvald MacGillabride  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.


Generasjon: 11

  1. 24.  Vidkun JonsonVidkun Jonson Etterslektstre til dette punkt (19.Ranveig10, 14.Aud9, 11.Snorre8, 9.Torgrim7, 7.Tora6, 5.Olav5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født 1068 , Bjarkøy, Troms; døde 1140, Bjarkøy, Troms.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 33. Erling Vidkunson, Den Eldre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1182, Bjarkøy, Troms.

  2. 25.  Tora Jonsdatter, BjarøyTora Jonsdatter, Bjarøy Etterslektstre til dette punkt (19.Ranveig10, 14.Aud9, 11.Snorre8, 9.Torgrim7, 7.Tora6, 5.Olav5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1)

    Familie/Ektefelle/partner: Brynjulv Ulvalde Halldorson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 34. Bård Standale Brynjulvsson  Etterslektstre til dette punkt

  3. 26.  Tord HalvlidesonTord Halvlideson Etterslektstre til dette punkt (20.Turid10, 15.Hallebera9, 11.Snorre8, 9.Torgrim7, 7.Tora6, 5.Olav5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1)

    Familie/Ektefelle/partner: Solvor Asgrimsdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 35. Ivar Tordsson  Etterslektstre til dette punkt døde 1152.

  4. 27.  Håkon Pålsson, JarlHåkon Pålsson, Jarl Etterslektstre til dette punkt (21.Pål10, 16.Torfinn9, 12.Sigurd8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født 1075 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Orkenøyene, Scottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Greve på Orkenøyene

    Familie/Ektefelle/partner: Helga Moddansdatter. Helga (datter av Moddan) ble født , Katanes, Skotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 36. Ingebjørg Håkonsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

  5. 28.  Herborg PålsdatterHerborg Pålsdatter Etterslektstre til dette punkt (21.Pål10, 16.Torfinn9, 12.Sigurd8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 37. Sigrid  Etterslektstre til dette punkt ble født , Orkenøyene, Scottland.

  6. 29.  Tora RangvaldsdatterTora Rangvaldsdatter Etterslektstre til dette punkt (22.Rangvald10, 17.Bruse9, 12.Sigurd8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1)

    Notater:

    Tora Jonsdatter var frillen til kong Olav Kyrre (ca. 1050–1093) og fødte kongens eneste sønn, Magnus Olavsson, den senere kong Magnus Berrføtt.
    Snorre Sturlasson skriver i den korte Olav Kyrres saga at «Olav Haraldsson, som noen kalte Olav Kyrre (den rolige), og mange Olav bonde, fikk en sønn med Tora Jonsdotter. Han fikk navnet Magnus. Han var en vakker gutt og lovte godt; han vokste opp i hirden hos kongen».[1]
    Forfatterne av henholdsvis Fagrskinna og Morkinskinna skriver også at Olav fikk sønnen Magnus med ei frille som het Tora, men i begge disse sagaene kalles hun "datter av Arne den låge"

    Familie/Ektefelle/partner: Olav III Haraldsson, Kyrre. Olav (sønn av Harald III Sigurdsson, Hardråde og Tora Torbrgsdatter) ble født 1050; døde 1093, Håkeby, Tanum, Västra Götaland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 38. Magnus III Olavsson, Berføtt  Etterslektstre til dette punkt ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

  7. 30.  Duvnjal Raud, JarlDuvnjal Raud, Jarl Etterslektstre til dette punkt (22.Rangvald10, 17.Bruse9, 12.Sigurd8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) døde 1108, Raudeberg, Sogn og Fjordane.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    Duvnjall 'Raud' (Gunnar) Ragnvaldsson kom til Godøy som eit lite barn. Duvnjall som er Raud sitt rette namn, vert i Flatøy-boka fornorska til Gunnar. Ogso den danske sogeskrivaren Saxo Grammaticus gjev att ei norsk segn om ein Rangvald som har ein svigerson "Gunnar". I Sunnmørsættleggen er Duvnjall nemnt som "Raud".
    Namnet Domhnall var ikkje så framand i Orkneyjarlætta. Farfar til Rangvald var Orkneyjarlen Sigurd Digre d. 1014. Mor til Sigurd var keltisk. Ho heitte Edna og var dotter til den irske fyrsten Carbhall (Kjarval).
    Orkneysoga fortel om ein Duvnjall som fall i eit slag på Orkney mot dei to Torfinn-ætlingane, Håkon og Magnus, omkring år 1108. Han var "i slektskap med jarlane ein led lenger ute enn brødrung".
    Vi ser ikkje noko som tyder på at Duvnjall Raud sine etterkommarar tok opp kravet om å få jarledømet Orknøy. Derimot er det påfallande å sjå korles den Sunnmørs-ætta som vart kalla Blindheimsmennene i 1100-åra hadde samband med Orknøyane. Og namnet Ragnvald finn vi att i Blindheimsætta. Den som først er namgjeven av Blindheimsætta, Jon Smørbjalte, er ein eller to ættledd yngre enn Duvnjall Raud.
    Ola Kvalsund, Bygdebok for Borgund og Giske, 1957, pp 216-18

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 39. Jon Duvnjalson Smørbalte  Etterslektstre til dette punkt ble født , Raudeberg, Sogn og Fjordane; døde 1123.

  8. 31.  Kenneth of Kintyre, RuaídriKenneth of Kintyre, Ruaídri Etterslektstre til dette punkt (23.Somerled10, 18.Gillebride9, 13.N.N8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Kentyre, Skottland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lord i Kentyre

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 40. NN of Kentyre  Etterslektstre til dette punkt ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

  9. 32.  Rognvald MacGillabrideRognvald MacGillabride Etterslektstre til dette punkt (23.Somerled10, 18.Gillebride9, 13.N.N8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født , of Morven, Argyleshire, Scotland; døde 1207, Kintyre, Argyleshire, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Fiona av Moray. Fiona (datter av Ranulf av Moray og Bethoc) ble født , of Moray, Scotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 41. Ruarir MacRagnald  Etterslektstre til dette punkt ble født , of Morven, Argyle, Scotland.


Generasjon: 12

  1. 33.  Erling Vidkunson, Den EldreErling Vidkunson, Den Eldre Etterslektstre til dette punkt (24.Vidkun11, 19.Ranveig10, 14.Aud9, 11.Snorre8, 9.Torgrim7, 7.Tora6, 5.Olav5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født , Bjarkøy, Troms; døde 1182, Bjarkøy, Troms.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lendermann

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 42. Ragna Erlingsdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født , Bjarkøy, Troms; døde, Bjarkøy, Troms.

  2. 34.  Bård Standale BrynjulvssonBård Standale Brynjulvsson Etterslektstre til dette punkt (25.Tora11, 19.Ranveig10, 14.Aud9, 11.Snorre8, 9.Torgrim7, 7.Tora6, 5.Olav5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1)

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 43. Brynjulf Bårdsson  Etterslektstre til dette punkt

  3. 35.  Ivar TordssonIvar Tordsson Etterslektstre til dette punkt (26.Tord11, 20.Turid10, 15.Hallebera9, 11.Snorre8, 9.Torgrim7, 7.Tora6, 5.Olav5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) døde 1152.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 44. Mård Ivarsson  Etterslektstre til dette punkt døde, Island.

  4. 36.  Ingebjørg HåkonsdatterIngebjørg Håkonsdatter Etterslektstre til dette punkt (27.Håkon11, 21.Pål10, 16.Torfinn9, 12.Sigurd8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født 1099 , Orkenøyene, Scottland; døde 1126, Isle of Man, England.

    Ingebjørg giftet seg med Olof I Gudrödsson Bitling 1115. Olof (sønn av Gudrød III Haraldsson, Crowan og Ragnhild Haraldsdotter) ble født 1080 , Isle of Man, England; døde 29 Jun 1153, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 45. Raghnhild Olofsdotter  Etterslektstre til dette punkt ble født 1115 , Isle of Man, England; døde 1175, Argyll, Skottland.

  5. 37.  SigridSigrid Etterslektstre til dette punkt (28.Herborg11, 21.Pål10, 16.Torfinn9, 12.Sigurd8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født , Orkenøyene, Scottland.

    Familie/Ektefelle/partner: Pål Sigridson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 46. Ulvhild Pålsdatter  Etterslektstre til dette punkt døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  6. 38.  Magnus III Olavsson, BerføttMagnus III Olavsson, Berføtt Etterslektstre til dette punkt (29.Tora11, 22.Rangvald10, 17.Bruse9, 12.Sigurd8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født 1073; døde 24 Aug 1103, Ulster, Irland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Konge av Norge

    Notater:

    Beskrivelse
    Magnus tilnavn Berrføtt eller Barfot, fra berfættr eller berleggr, er noe uklart. Snorre Sturlason skriver i Magnus Berrføtts saga at det kom av at kongen og mange av mennene hans i Vesterlandene hadde tatt opp skikken og klesdrakter derfra med å gå «med bare legger på gata og hadde korte trøyer og kapper». Noen forskere mener at denne norrøne referansen er den første historiske kilden til den senere skotske kilten. En annen forklaring gitt er at han foretrakk å ri barfot, slik irene gjorde, uten sko.
    Han er i moderne tid blitt beskrevet som den siste vikingen av de norske kongene. Samtiden ga ham et annet tilnavn som er tilsvarende klart, Styrjaldar-Magnus, med andre ord Krigs-Magnus. Selve døpenavnet Magnus betyr stor og kommer fra den frankiske keiseren Karl den stores latinske navn Carolus Magnus.
    Magnus Olavsson tok lite etter faren. Derimot synes han mer lik bestefaren, Harald Hardråde. Snorre Sturlason synes ikke å ha fått et klart bilde av kongen i Magnus Berrføtts saga. At han var mer stridslysten enn faren er åpenbart. Snorre bruker flere episoder som viser at kongen var sta og lite villig til å inngå kompromisser. Snorre gir hentydninger på at han var gretten av natur og lite talefør. Av utseende var han lettgjenkjennelig, stor, kraftig og med skulderlangt, silkegult hår. Han var høyere enn andre menn, slår Snorre fast, men da høyden hans merkes på Mariakirken i Nidaros er han mindre enn både Harald Hardråde og Olav Haraldsson. Muligens er høyden symbolsk ment fra Snorres side i sin vurdering av de tre kongene.
    Ved det nordiske fredsmøtet i 1101 ved Konghelle i norske Båhuslen, nå Kungälv i Sverige ble de tre nordiske kongene priset for sine dyder; Inge Stenkilsson den eldre, svenskekongen var størst, sterkest og mest høvdingelik mens Erik Eiegod, danskekongen, var absolutt vakrest. De superlativer som ble avsatt for norskekongen var at han så mest djerv og mest rask ut! Skjønt de var egentlig alle vakre, store og gjæve menn som talte godt for seg, skynder Snorre seg å legge til.
    Kongevåpenet
    Se Norges riksvåpen.
    Magnus Berrføtt var ifølge Snorre den første norske kongen som brukte løvevåpen. Han skriver at Magnus brukte en rød silkeskjorte med en løve innsydd foran og bak i gul silke, og han bar et tilsvarende rødt skjold, «og på det var det innlagt en løve i gull (gulli leo)». Men historikeren Gustav Storm konkluderte i 1894 med at Snorre bare beskriver kongevåpenet på Snorres egen tid dvs. ca. 1220. Eldre håndskrifter omtaler ikke at Magnus Berrføtt brukte løven.
    Norges konge
    Magnus Berrføtt ble tatt til Norges konge i Viken da Olav Kyrre var bilagt, men i Opplandene satt den aldrende stormannen Tore på Steig i Gudbrandsdalen som ble kallt Steigar-Tore. Han hadde sønnen til Magnus Haraldsson, bror til Olav Kyrre, til fostring. Håkon Torefostre ble han kallt, da en ung mann på knapt 25 år. Tore fikk Håkon erklært som konge i Opplandene. Deretter dro de til Trøndelag og på Øretinget krevde de kongsnavn og delt rike, slik som Harald Hardråde og Magnus Olavsson en stund hadde.
    Trønderbøndene var ikke lystne på enda en konge, men på Tores råd ga Håkon det ene valgløftet etter det andre: han ville fjerne landøreavgiften og andre retterbøter, og når han i tillegg også ville frata dem plikten med å gi kongen julegaver gikk trønderne med på å gi ham kongsnavn.
    Lokalt opprør
    Magnus Berrføtt hadde den vakreste hæren som var å få i Norge, skrev Snorre Sturlason.
    Om høsten kom Magnus Berrføtt til Trøndelag med syv langskip, la til ved kongsgården i Nidelven og var ikke blid. Trønderne hadde tatt en slektning av ham som medkonge og tillegg fratatt ham rettigheter og inntekter som han mente han hadde krav på. Kong Magnus nektet kategorisk å godkjenne ordningen eller opprørskongen. Tore fikk høre at kong Magnus var i Nidaros og fikk fraktet Håkon dit, men de følte seg truet av kongens nærvær og hær og reiste hastig av sted igjen. Kort tid etter var Håkon på rypejakt på Dovrefjellet, men ble syk på fjellet og døde.
    Håkon Toresfostre fikk ingen egen saga av Snorre, og representerte kun et lokalt, uforløst opprør mot den rettmessige kongen, Magnus Berrføtt. Fosterfaren Tore og en alliert danske ved navn Svein Haraldsson hadde ingen tro på at de kunne komme til forlik og vennskap med kong Magnus, skriver Snorre, på grunn av den motstanden de hadde satt i verk mot kongen. De satte ut på et desperat plyndringstokt nordover langs kysten. De vant et slag mot trønderne ledet av lendmannen Sigurd Ullstreng, og dro deretter nordover da kong Magnus seilte etter dem. De kom så langt nord som til Bjarkøy i Hålogaland, brente gården og røvet løsøre. Hærstyrken til Magnus Berrføtt fikk endelig fatt i dem og klynget dem opp i et tre.
    Snorre nevner at Steigar-Tore var gammel, stor og tung av fedme. Da han ble hengt ble halsen slitt av, og kroppen falt til jorda. «Vonde er vonde råd,» sa han på veg mot galgen. Deretter kunne kong Magnus sikre freden for landet og «ødela for alle ransmenn».
    Krig mot Danmark og Sverige
    Da Håkon var død kunne Magnus vende blikket mot utlandet. Som farfaren hadde gjort før ham lot han rene plyndringstokter fylle statskassen. Fra Viken seilte han sør til Halland i Danmark og herjet vidt og bredt. «Der brente han Viskadalen og flere andre bygder. Han vant mye gods der og fór siden tilbake til sitt rike,» skriver Snorre.
    Fienden i hast ble jaget;
    hordekongen svidde av hus.
    Høyt steig flammer i vinden.
    Viskdalske enker fikk våke.[3]
    Ved utløpet av Göta älv møttes de tre nordiske rikene. Her hadde de politiske forholdene vært ustabile i mange år og grensene aldri blitt skikkelig fastlagt. I 1097 rykket Magnus Berrføtt inn i Götaland med «en stor og vakker hær» for å sikre den norske grensen og for å pasifisere områdene langs den økonomisk viktige ferdselsåren. Han red rundt med hæren og herjet og brente inntil lokalbefolkningen svor troskap til ham. Ved den store innsjøen Vänern lot han bygge en borg av torv og tømmer og grov en vollgrav rundt. Her etterlot han en garnison på 300 mann med forråd, ledet av Finn Skoftesson og Sigurd Ullstreng, før han dro tilbake til Viken.[4]
    Da isen festet seg på innsjøen kom svenskekongen med en stor hær. Han krevde at nordmennene skulle overgi seg, men de avviste tilbudet. Først etter at svenskene hadde fylt diket og dratt i stykker befestningen overga nordmennene seg. Uten våpen og ytterklær dro de ydmyket tilbake til Norge. Om våren dro kong Magnus igjen tilbake til Sverige for å herje og brenne. Da de kom på østsiden av Göta älv ved Foksene, nå Fuxerna i Lilla Edets kommun, kom de i kamp med en svensk hær. Nordmennene var underlegne og tok til slutt til flukten. Svenskene fulgte etter og drepte de som de kom over, men Magnus Berrføtt greide med nød og neppe å slippe unna.[5]
    Fred og bryllup
    Sommeren 1101 ble det avtalt stevne mellom de tre nordiske kongene ved Konghelle i norske Båhuslen. De ble enige om at grensene skulle være som under rikene til fedrene deres. Magnus oppnådde intet på hærferden til Sverige, men han fikk ekte datteren til svenskekongen, Margret Ingedatter (1085–1130). Hun blir siden kalt for Margret Fredskolla (Fredskvinne), på svensk kalt Margareta Fredskulla. De fikk ingen barn sammen, og hun ble siden gift med Nils Sveinsson, sønn av Svein Estridsson av Danmark. Til tross for grensetvisten til en viss grad ble ordnet på fredsmøtet skulle det strategiske området forbli et tvisteområde i flere hundre år i nordisk historie.
    Margret Fredskolla kom østfra med stort følge til Norge. Magnus hadde allerede noen barn, nevner Snorre tørt, og lister Øystein, født av en navnløs og «lite gjæv mor»; Sigurd, født av Tora; og Olav, født av Sigrid Saksedatter fra Strinda i Trøndelag, og denne frillen var gjæv nok. Han hadde også en datter, Ragnild Magnusdatter, som enkelte steder oppgis å være født av Margret Fredskolla, men det er neppe riktig da datteren må være født rundt 1090.
    Første hærferd til Vesterøyene 1098–1099
    Erobringen av Irskesjøen


    Konge med sverd fra et sett utskårete norrøne sjakkbrikker fra middelalderen som er funnet i Lewis på Hebridene.
    Etter at Harald Hardråde falt i slaget ved Stamford Bridge i 1066 og den påfølgende normanniske erobringen av England ga de danske og norske kongehusene opp å hevde norrøne rettigheter til landet. Danmark la planer om et tokt en gang på 1080-tallet, men det ble aldri realisert, og Norges interesse gikk uansett mer mot Skottland, Irland og de ytterste øyene hvor det allerede var en stor norsk befolkning.
    På slutten av 1000-tallet var det uro og splid i området Lothlend (Laithlinn og senere kalt for Lochlainn) som den irske forskeren Donnchadh Ó Corráin har argumentert for betydde de norrøne, selvstyrte bosetningene på skotskekysten. På Orknøyene lå de to jarlene Pål og Erlend i strid med hverandre. Det var indre stridigheter mellom norrøne og irske høvdinger på Irland. Etter at Godred Crovan, konge av Man, døde i 1095 ble det borgerkrig på øya i Irskesjøen. Øya ble i tillegg truet fra Irland. Det var gode grunner til å hevde norsk råderett og overherredømme over de norrøne områdene. Kong Magnus hadde etter all sannsynlighet storslåtte planer om et norsk imperium rundt Irskesjøen: Alle de norrøne småkongene skulle svare til ham og Norge. I 1098 hadde Magnus med seg «en stor og vakker hær og gode skip» ut av landet. Han tok Orknøyjarlene til fange, og lot sin unge sønn Sigurd styre i sitt navn.
    Deretter dro han videre til Suderøyene (Hebridene) hvor han satte seg i respekt med å brenne og herje. Magnus lot hæren seile videre fra Ljodhus (Lewis) til Ivist (North Uist), Tyvist (Tiree), Myl (Mull) og klosterøya Iona som var senter for kultusen knyttet til den hellige Columba. Magnus besøkte kirken før han dro videre til Il (Islay) for å brenne der, dro så til Saltire (Kintyre) og herjet på begge sider før han satte opp en provisorisk festning på øya Bute i en bukt som har det norrøne navnet Rothesay og som lå strategisk mot det skotske fastlandet. Festningen var sannsynligvis bygd på samme måte som den borgen han fikk reist i Sverige. Etter at hans Irskesjø-imperium falt sammen ble borgen overtatt og utbygd av skottene, men ble faktisk angrepet av nordmenn i 1230 og gjenerobret i 1262 etter tre dagers beleiring og med stort mannefall før den igjen ble etterlatt for godt. Festningen står fortsatt og har navn etter stedet, Rothesay Castle.
    Konge av Man
    Etter å ha plassert mannskap og forsyninger i Rothesay dro han videre med 160 skip til den viktige øya Man midt i Irskesjøen. Han ankret sannsynligvis først opp i den gode skipshavna Peel. De norrøne og gæliske øyboerne underkastet seg norskekongen, kanskje det skjedde ved Tingvollen, dagens Tynwald hvor det fortsatt holdes ting etter gammel norrøn skikk. Etter lengre tids indre strid på Man var kanskje norskekongens ankomst ønsket. Avdøde Godred Crovans sønn Olav aksepterte norskekongens overherredømme. Biskopen i Peel på Man var underlagt erkebiskopen i Nidaros, og øya hadde lenge svart til Norge, unntatt en kort periode hvor de betalte skatt til kong Johan av England.
    Kongelisten for Man viser at Magnus II av Man (1095–1102), det vil si kong Magnus III av Norge, etterfulgte Godfred IV av Man (1079–1095), og en Lagman av Man (1102–1104) etterfulgte kong Magnus igjen.


    Peel Castle utenfor byen Peel på Man dekket Irskesjøen mot Irland og Skottland.
    I henhold til den lokale Krøniken om kongene av Mann og Øyene seilte kong Mangus først til St. Patricks øy utenfor Peel: «...han kom for å se det sted hvor manxmennene hadde kjempet en kort tid med hverandre, ettersom mange av kroppene til de døde lå fortsatt ubegravd. Da han så hvor vakkert landet var, det ga glede for hans øyne og han bestemte seg for å bo der. Han bygde de festninger der som til denne dag bærer hans navn. Han befalte at mennene fra Galloway skulle kutte ned trær for byggingen av festningene...»
    Den dag i dag står Peel Castle utenfor Peel, i dag av stein, men første gangen hurtig bygd med trestolper i den naturlige omkretsen som øya ga. Utgravninger i 1947 har avslørt hulrom fra trestokkene. Selve navnet Peel synes å være avledet fra pæler. Festningen var en nødvendighet, både for å kunne kontrollere befolkningen og for å sikre et trygt sted. Lokale historikere mener at det som i dag er middelalderfestningen Castle Rushen i Castletown, som senere ble øyas hovedstad fram til moderne tid, ble også første gang reist av kong Magnus på tilsvarende vis som på Rothesay. Festningen lå på et strategisk sted der den kunne vokte og beskytte munningen til elven Silverburn River.
    Etter kampanjen sørover returnerte kongen til Man og ble der vinteren over. Krønikene til kongene av Mann og Øyene gjør det klart at Peel Castle ble residens og senter for de norrøne kongene av Mans administrasjon helt fram til midten av 1200-tallet.
    Wales
    Fra Man dro han mot Bretland (Wales og sørvest-England) og gikk i land ved Ongulsøysundet (Menai Strait mellom Wales og Anglesey) hvor den norske hæren kom i kamp med hærstyrken til normannerne Hugh av Montgomery og Hugo av Avranches. Det ble en hard strid. Huge Prude, som Snorre kaller den førstnevnte Hugo er brynjekledd. Både kong Magnus og en hålogalending skøt hver sin pil mot ham, begge pilene traff, men den ene bøyde unna på rustningen, mens den andre gikk inn i øyet og ut på motsatt side. Høflige kronikører regnet den siste pilen å komme fra kongen selv. Den norske hæren vant seier, og kong Magnus la dermed under seg Ongulsøy (Anglesey) nord for Wales, slår Snorre fast, men det var nok mer et mindre slag som ikke betød erobring for Norge.
    Derimot betød det erobring for en walisisk konge, Gruffudd ap Cynan, konge av Gwynedd i nordlige Wales fra 1075 til 1135. Som sønn av en waliser vokste han opp i det norrøne Dublin hos sin mor, datter av den norrøne Sigtrygg Silkeskjegg. Da kong Henrik I av England tok over Wales besluttet Gruffudd å kreve sin arv. Hans to første militære forsøk var mislykkede, men det tredje forsøket var vellykket. Han hadde med seg en hær bestående norrøne og irske hærmenn. Først erobret han Anglesey, deretter Gwynedd. Med seg som støttespiller var Magnus Berrføtt og hans hær. Det er mulig, slik engelske historikere antyder, at Gruffudd aksepterte å være vasallkonge under kong Magnus som motytelse for militær hjelp.


    Magnus Berrføtt lar skipet sitt dra over Kintyre.
    Skottland
    Nordmennene dro så nordover til Skottland og forhandlet med skottekongen, ikke med kong Malcolm som Snorre skriver, men med kong Etgair mac Maíl Coluim (Edgar av Skottland). Skottekongen var ikke sterk nok til å hevde seg og inngikk forlik. Avtalen var at kong Magnus skal ha alle de norrøne øyene vest for Skottland som lå slik at man kan seile mellom dem og fastlandet sittende ved roret. Det var neppe store tapet for kong Etgair fordi han hadde liten eller ingen autoritet i dette området uansett. Men norskekongen tok skottekongen ved nesen da han kom til Saltire: han lot skipet sitt bli dratt over eidet mellom East Loch Tarbert og West Loch Tarbert mens han selv satt ved roret. Dermed er alt land til babord norsk.
    Om vinteren satt kong Magnus på Suderøyene (og Man) og lot mennene seile rundt og binde øyene under Norgesveldet. Han giftet bort sønnen Sigurd til datteren til irskekongen Muircheartach som Snorre kaller for Myrkjartan, rimelig nok for norrøne ører. Om sommeren 1099 dro kong Magnus, sannsynligvis vel fornøyd, tilbake til Norge. Grunnlaget for et norsk imperium rundt Irskesjøen var tilsynelatende godt befestet.
    Andre hærferd til Vesterøyene 1102–1103
    I 1102 dro kong Magnus igjen fra landet med «den vakreste hæren som var til i Norge». Hensikten var å ytterligere befeste riket hans ved Irskesjøen. Denne gangen skulle Irland erobres. De betydeligste norske stormennene fulgte ham: Sigurd Ranesson og broren hans, Ulv Ranesson, Vidkunn Jonsson, Dag Eilivsson, Serk fra Sogn, kongens stallare Øyvind Olboge og mange andre. På Orknøyene fikk han med seg sønnene til Erlend jarl, Erling og Magnus Erlendsson, og ytterligere skip og mannskap. Ved kysten mot Skottland flyktet Magnus Erlendsson ved å hive seg i sjøen og fant beskyttelse hos skottekongen. Hæren seilte videre til Irland og fikk med seg kong Myrkjartan. Sammen erobret og befestet de Dublin og landområdene rundt, Dublinskir. Om våren dro den norske hæren nordover i Irland til området Ulster, holdt mange slag, forteller Snorre, og vant «mesteparten av landet».
    Med østsiden av Irland passivisert og delt mellom kong Magnus og kong Myrkjartan var det på tide å dra tilbake til Norge igjen, men vegen var lang og hæren stor. Irskekongen lovte å skaffe slaktefe og de ble enig om avleveringsdagen, men da dagen kom var kjøttet fortsatt ikke framme. Utålmodig valgte kong Magnus, slik Harald Hardråde gjorde før slaget ved Stamford Bridge, å gå i land med en mindre hærstyrke for å orientere seg. Øyvind Olboge advarte kongen: «Konge, hva mening har du med denne ferden? Uvarsomt synes jeg du farer fram; du vet at irene er svikefulle.»
    Snorre forteller at irene i stort antall overfalt nordmennene, og for hver som blir drept kom en ny i dennes sted, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. En del ble sendt i forvegen for å beskytte tilbaketrekningen, ledet av Torgrim Skinnlue fra Opplandene, men de kastet skjoldet på ryggen og flyktet. Atter opplevde kong Magnus svik fra Oppland. Da er resten av hæren ille ute. «Umandig skilles du fra kongen din,» ropte kong Magnus etter ham. Han får selv et spyd gjennom lårene, knekker det med hendene, men deretter et hogg av ei øks mot halsen og falt. Sammen med ham døde også mange norske stormenn, og det er en fattig trøst at Snorre nevner at enda flere irer falt og at Vidkunn Jonsson drepte ham som drepte kongen.
    Ettermæle
    Ulster-annalene noterer kort for året 1103: Maghnus ri Lochlainni do marbad for chreich i nUlltaib – «Magnus, konge av Lochlainn, ble drept på et tokt i Ulster».
    Etter at norskekongen involverte seg i Irskesjøen skiftet Lochlainn mening. Fra å være skotskekysten, de ytre øyene og kanskje Man, betød det nå Norge.
    Med Magnus Berrføtts død lå hans imperium rundt Irskesjøen i ruiner. Han ble 30 år gammel og hadde styrt Norge i ti år, slår Snorre fast. I hans dager var det gode tider med fred innenlands, men folk hadde det slitsomt og leidangsferdene hans til Irskesjøen var kostbare. Mot sine egne var han vennesæl, men bøndene var mindre begeistret, og Snorre synes heller aldri å ha hatt altfor store tanker om ham, skjønt han siterer at «konger har man til ære og ikke til et langt liv».

    Familie/Ektefelle/partner: Irsk Kvinne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 47. Harald IV Magnusson Gille  Etterslektstre til dette punkt ble født 1103 , Irland; døde 13 Des 1136, Bergen, Hordaland.
    2. 48. Øystein Magnusson  Etterslektstre til dette punkt ble født 1088; døde 29 Aug 1122, Hustad, Fræna, Møre og romsdal.

    Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Saxesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Familie/Ektefelle/partner: Tora. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 49. Sigurd Magnusson, Jorsalsfare  Etterslektstre til dette punkt

    Familie/Ektefelle/partner: Margret Fredkulla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  7. 39.  Jon Duvnjalson SmørbalteJon Duvnjalson Smørbalte Etterslektstre til dette punkt (30.Duvnjal11, 22.Rangvald10, 17.Bruse9, 12.Sigurd8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født , Raudeberg, Sogn og Fjordane; døde 1123.

    Notater:

    Blindhejms-ätten, en af Norges mera kända

    aristokratiska slägtcr under medeltiden, hade1
    sitt namn efter endera af de båda godsen med
    namnet Blindhejin på Söndinöre. Denna ätt samt
    Ar n m ö d lin garna voro en tid de mest ansedd a
    slägterna i denne landsdel. Ättens blomstrings-
    tid inföll under 12:te årh. Flere af hennes med-
    lemmar togo ifrig del i inbördeskrigen. Län-
    derrnannen Hallkel Huk, som förde Harald Gille
    till Norge, var en af blindhejmarna. En sonson
    till honom, Nikolaus Simorisson, stupade i sla-
    get vid Sekken 1162. v. .v.
    (Nordisk Familjebok, Vol. 2, p. 680. Stockholm, Gernandtsboktryckeri-aktiebolag, 1878 )

    Familie/Ektefelle/partner: N:N Hallkjellsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 50. Eldrid Jonsdatter, Blinheim  Etterslektstre til dette punkt
    2. 51. Hallkjell Jonsson, Huk  Etterslektstre til dette punkt døde 1160.

  8. 40.  NN of KentyreNN of Kentyre Etterslektstre til dette punkt (31.Kenneth11, 23.Somerled10, 18.Gillebride9, 13.N.N8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født , Kentyre, Skottland; døde, Isle of Man, England.

    Familie/Ektefelle/partner: Ragnavald Gudrødsson. Ragnavald (sønn av Gudrød IV Olofsson, Den Svarte og N.N) ble født 1165 , Isle of Man, England; døde 1229, Isle of Man, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 52. Gudrød Ragnvaldsson Don  Etterslektstre til dette punkt ble født , Isle of Man, England; døde 1230, Isle of Man, England.

  9. 41.  Ruarir MacRagnaldRuarir MacRagnald Etterslektstre til dette punkt (32.Rognvald11, 23.Somerled10, 18.Gillebride9, 13.N.N8, 10.Lodve7, 8.Grelod6, 6.Groa5, 4.Torstein4, 3.Olav3, 2.Injald2, 1.Helge1) ble født , of Morven, Argyle, Scotland.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. 53. Dugald MacRuairi  Etterslektstre til dette punkt døde 1268.




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !