Mine Slektssider
Treff 801 til 850 av 3,040
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 801 | Dro til Hadsel i 1770, skifte 8/12 1785 FÖD. döpt 7/10 1741 i Kvalsaukan, Sortland sogn. "1741. Pridie Dom: 19 á Trinit. Dóbt Olúf Classóns Barn af Qvalsaúchen, Nom: Olúf. Test: Torlof Nielsón Hongfiorn, Daniel Christoph: ibid, Mogns Arentzón Oosvold, Karen Olsd. Hongf., Abellune Christophersd: Hongfiorden". Är nämnd i Extraskatten för 1763-68. Manntall för 1/4 1764. Bor på gården Qvalshoúken Nº 131, Sortlands=Fiæring. Enken Karen ArensDr Barn 16 og over: Ole Olsen, Christen, Ane og Beret OlsDr. húsmd: Hans Jensen og hústrúe (Endast en Ole Olsen finns registrerad i Sortland) VIG. 3/12 1769 i Sortland sogn. DÖD. ca 1779 i Hadsel sogn. (skifte /10 1782) I skifte efter Ole Olsen, Holdóen, Ulvóe fierding, nämns enken Johanna Andersdatter, barnen Ole Andreas Olsen, Anna Catarina Olsdatter, Hanna Petronelle Olsdatter, Dorothea Maria Olsdatter. (Han bör ha dött 1779. Flera räkningar i skiftet är från 1779, "14de Novembr 1779, 24de Aúgústü 1779, 5te october 1779) f Sortland PF455 1730-94 p.25 Extraskatten 1763-68 film nr.204 bind 9 v Sortland PF455 1730-94 p.71. Text, se hustrun. Skifteprotokoll HF1984 1783-87 p.261. Läs protokollet igen Dåp 1741 https://media.digitalarkivet.no/kb20071106650530 Ekteskap 1769 https://media.digitalarkivet.no/kb20071106650578 | Olsen, Ole (I3903)
|
| 802 | Dronning av Danmark. Jutta nevnes som vitne i det brev hvori kong Erik få måneder etter sin fars død uttalte sitt ønske om å få dø i Franciskanenes ordensdrakt og begraves i deres klosterkirke i Roskilde. Ellers er det kun opplyst om henne at hun en tid residerte på Skanderborg og derfra i høy grad plaget munkene i Øm kloster. Det ble klaget over at hun sendte sine svenner ut for å ta klosterets korn og føre munkenes gods på båter til Skanderborg. Jutta fødte sin ektefelle mange barn, om det var sønner blandt disse må de ha vært døde før faren. Av hennes fire døtre ble to dronninger, Sophie i Sverige og Ingeborg i Norge, mens Jutta og Agnes en tid ble satt i kloster. Etter drapet på Erik i 1250 vendte Jutta vistnok tilbake til Tyskland. En datter, Sophie, i hennes 2. ekteskap med Grev Burchard av Rosenburg, borggreve i Magdeburg, ble gift med Erik (Langben) av Langeland. Jutta ble gift tredje gang 07.05.1255 med Johan I av Brandenburg som døde 04.04.1266. | von Sachsen, Jutta (I5228)
|
| 803 | Dronning.
Levde omkring 850. I Cappelen's Norges historie nevnes Halvdan Svartes ekteskap med Ragnhild, datter til en kong Harald Gullskjegg i Sogn. Snorre Sturlasson forteller imidlertid om to hustruer, begge med navnet Ragnhild. Snorre fører Halvdans andre hustru som datter til Sigurd Hiort, konge på Romerike, større og sterkere enn alle andre. Det sies at Sigurd, bare 12 år gammel, drepte berserken Hildebrand og 11 av hans menn i enekamp. Sigurd øvet mange storverk, men en dag han red på jakt etter storvilt, ble han drept av Hake berserk med 30 menn nær Hadeland. Hake førte Ragnhild til sin gård på Hadeland og holdt henne der, men måtte senere gi henne til Halvdan Svarte. Sigurd skulle være sønn til Helge «den Kvasse» og Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-øye, hvis far var Ragnar Lodbrok fra den sagnpregede Lodbrokslekten. Slekten skal ha etterfulgt Ynglingeslekten som konger av Sverige fra 655 til 785. Det er uklart hvor stor del av Sverige slekten regjerte over. Den ble etterfulgt av Munsöslekten som egentlig var en gren av Lodbrokslekten. «Fagerskinna» kaller Halvdans andre hustru Helga «den Hårprude» og anfører at hennes far var Dag «den Frode». Fra Snorre Sturlasson: Halvdan Svartes saga: «5. Sigurd Hjort het en konge på Ringerike, han var større og sterkere enn noen annen mann, vakrere var han også enn alle andre. Far hans var Helge den kvasse, og mor hans var Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-øye, Ragnar Lodbroks sønn. ... Han hadde to barn; Ragnhild het datteren, en ualminnelig gjev og vakker kvinne, hun var i 20-års alderen den gang, og broren hennes, Guttorm, var halvvoksen. ... ... Kong Halvdan så at de kom over fjorden på isen, han var så klarsynt; og da han så en vogn med tjeld, skjønte han det hadde gått som han ville med utsendingene. Da lot han sette fram bord og sendte bud rundt om i bygda og ba mange mennesker til seg, og den dag ble det stort gjestebud og i det gjestebudet fikk Halvdan Ragnhild, og siden ble hun en mektig dronning. Mor til Ragnhild var Tyrne, datter til kong Klakk-Harald i Jylland; hun var søster til Tyra Danmarksbot, som var gift med Gorm den gamle som rådde for Daneveldet den gang.» «6. Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var en klok kvinne. Engang drømte hun at hun syntes hun sto ute i hagen sin og tok en torn ut av serken. Og mens hun sto og holdt på tornen, vokste den slik at den ble en lang tein, og den ene enden nådde jorden og ble straks rotfast, og like etter var den andre enden av treet høyt opp i luften; så syntes hun treet var så stort at hun nesten ikke kunne se toppen på det, og det var et under så tykt som det var; nederste delen av treet var rød som blod, og treleggen oppover var fager og grønn, men oppe i greinene var det snehvitt; det var mange store greiner på treet, noen langt oppe og noen langt nede, og greinene var så store at hun syntes de bredde seg over hele Norge og enda lenger.» «7. Kong Halvdan drømte aldri. Han syntes det var merkelig, og gikk til en mann som het Torleiv Spake og fortalte det og ba om råd, spurte om han kunne gjøre noe ved det. Torleiv sa hva han brukte gjøre når det var noe han gjerne ville vite; han la seg til å sove i et grisehus, og da slo det aldri feil at han drømte. Kongen gjorde dette, og så hadde han denne drømmen: Han syntes han hadde fått langt hår, og hele håret hang i lokker, noen lokker var så lange at de rakk til jorden, andre til midt på leggen, noen til knes, noen til hoftene, noen til midt på livet, noen til halsen og noen var ikke mer enn så vidt kommet opp av hausen, likesom knuvlehorn. Lokkene hadde alle farger, men én lokk vant over alle de andre, så fager og lys og stor var den. Han fortalte Torleiv denne drømmen, og han tydet den slik: en stor ætt skulle komme av ham, og den skulle rå land og rike med stor heder, men ikke alle av ætten med like stor. Og én skulle komme av hans ætt, som skulle bli større og gjevere enn alle de andre, og det tror folk for visst at den lokken betydde Olav den hellige. Kong Halvdan var en klok mann, sannferdig og rettvis, han satte lover og holdt dem selv, og han lot andre holde dem, slik at ingen kunne velte lov med makt; han satte også faste bøter for hver sak (saketal), og rettet bøtene etter hver manns byrd og stilling. Dronning Ragnhild fikk en sønn, de øste vann over ham og kalte ham Harald. Han ble fort stor og svært vakker; han vokste opp der og lærte snart mange idretter; han hadde godt vett. Hans mor var svært glad i ham, men hans far mindre.» Disse to drømmene som Snorre forteller, har en klar funksjon. De er plassert lik en inngangsportal til hans storverk, sagaene om de norske konger, eller Heimskringla, og de viser hvilket perspektiv han har valgt for sin sagaskrivning. Hans program ligger i de drømmene han lar dronning Ragnhild og Halvdan Svarte fortelle. Det er kongeætten og dens menn han vil skildre - hvordan den «bredte seg over hele Norge og enda lenger», hvordan den fikk «rå land og rike med stor heder», men også hvordan enkelte ble «større og gjevere enn de andre». Snorres norgeshistorie er i virkeligheten en ættesaga og et helteepos. Det er en rekke høvdinger som står i brennpunktet for interessen - høvdinger som skilte seg ut ved det at de ble gjevere enn alle andre og fikk makt til å rå over et helt folks skjebne. | Haraldsdotter, Ragnhild (I4451)
|
| 804 | Drost 1289 | Hak, David Torstenssen (I6980)
|
| 805 | drunknade 1667 i Granön 5, Umeå lfs. (AC). | Persson, Erik (I8305)
|
| 806 | Duvnjall 'Raud' (Gunnar) Ragnvaldsson kom til Godøy som eit lite barn. Duvnjall som er Raud sitt rette namn, vert i Flatøy-boka fornorska til Gunnar. Ogso den danske sogeskrivaren Saxo Grammaticus gjev att ei norsk segn om ein Rangvald som har ein svigerson "Gunnar". I Sunnmørsættleggen er Duvnjall nemnt som "Raud". Namnet Domhnall var ikkje så framand i Orkneyjarlætta. Farfar til Rangvald var Orkneyjarlen Sigurd Digre d. 1014. Mor til Sigurd var keltisk. Ho heitte Edna og var dotter til den irske fyrsten Carbhall (Kjarval). Orkneysoga fortel om ein Duvnjall som fall i eit slag på Orkney mot dei to Torfinn-ætlingane, Håkon og Magnus, omkring år 1108. Han var "i slektskap med jarlane ein led lenger ute enn brødrung". Vi ser ikkje noko som tyder på at Duvnjall Raud sine etterkommarar tok opp kravet om å få jarledømet Orknøy. Derimot er det påfallande å sjå korles den Sunnmørs-ætta som vart kalla Blindheimsmennene i 1100-åra hadde samband med Orknøyane. Og namnet Ragnvald finn vi att i Blindheimsætta. Den som først er namgjeven av Blindheimsætta, Jon Smørbjalte, er ein eller to ættledd yngre enn Duvnjall Raud. Ola Kvalsund, Bygdebok for Borgund og Giske, 1957, pp 216-18 | Raud, Duvnjal Jarl (I5280)
|
| 807 | Dyre – dansk adelsslekt, dansk adelsslekt. Slektens eldste kjente mann, Offe Dyre, er nevnt 1208. En jysk gren kan føres tilbake til Jens Lagesen til Tirsbæk, nevnt 1406–32. Fra hans sønnesønn Iver Clausen stammer den eldre linje, som døde ut 1718. Fra en annen sønnesønn, Vincens Iversen til Tirsbæk (død 1497), som var gift med Kirsten Tygesdatter Lunge, stammer den yngre Lunge-slekt. Vincens Iversens søster Mette Iversdatter Dyre (ca. 1460–ca. 1527) var først gift med den norske riksråden Anders van Bergen, deretter med Knut Alvsson, og til sist med den svenske riksforstander Svante Nilsson Sture. Navnet Dyre ble også brukt som tilnavn (ofte arvelig) i flere andre danske adelsslekter i middelalderen (Due). | Dyre, Lage Jensen (I7253)
|
| 808 | Død https://media.digitalarkivet.no/kb20070319630181 Myklebust https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#71 | Rasmusdatter, Marte (I5617)
|
| 809 | Død https://www.digitalarkivet.no/kb20070928650275 | Jonsen, Lars (I8098)
|
| 810 | Død https://www.digitalarkivet.no/kb20070928650373 | Ingebrightsdatter, Siri (I8099)
|
| 811 | Død før 1727 | Gregusen, Andreas (I1295)
|
| 812 | Død - ikke funnet | Andersdatter, Mette Sophie (I2309)
|
| 813 | Død 10 år gammel | Schjelderup, Augustinus (I1823)
|
| 814 | Død 14 måneder gammel | Qvist, Peder Larsen (I5705)
|
| 815 | Død 14 uker gammel | Myhre, Torleif Andreas (I1063)
|
| 816 | død 1673-90 | Pederssøn, Christen (I4586)
|
| 817 | Død 1682 https://media.digitalarkivet.no/kb20050429020401 For oss helgelendinger synes det riktig å innlede en slektshistorisk spalte med å vise til den kjente trønderske genealogen Wilhelmine Brandt (1827—1915) og hennes hovedverk «Slægten Benkestok», som kom ut i 1904. Dette er et praktverk, og blant slektsforskere er den ansett som pålitelig, selv om nyere forskning har ført til enkelte korreksjoner, særlig fra de eldste tider, som rimelig er. Hun er forsiktig med konjekturer (gjetninger), og der slike fins, gjøres det uttrykkelig oppmerksom på dette med bemerkninger som «sannsynligheten taler for» o.l. Hun har ikke, som noen tror, plassert Jon Benkestoks eldste datter Anne som fogden Falchs kone, for å nevne et eksempel. I beskrivelsen av Margrethe Jonsdatter Benkestok, antakelig f. i slutten av 1580-årene, og hennes etterslekt, (s. 123 flg.) angis at hennes datterdatter Karen Jonsdatter's første mann, Christopher Olsen, den nordlandske handelsslekt Ellingsens stamfar, «boede paa Nedre-Valle i Melø fra ca. 1672 til sin Død i 1680». Dette ser ut til å være en helt nøyaktig tidsangivelse, for denne Christopher Olsen, f. på kirkens gård Kroknes (g. nr. 77) i Brønnøy ca. 1645, opptrådte for siste gang i sitt hjemlige kirkesogn som fadder hos (sin slektning?) Peder Christensen Ormøy og kone Margrethe Ellingsdatter i januar 1672. I Christopher Olsens morslekt kjennes. Moren, Dorthe Christophersdatter, døde på Kroknes i januar 1682 i en alder av vel 73 år, visstnok i 3. ekteskap. Hennes odelsgods viser at hun var av den gamle «knapeadelen» på Tenna i Herøy, og gjennom sin datter Aleth Christensdatter, gift med skipper Jon i Blomsøy, har hun en meget stor etterslekt på Midt- og Sør-Helgeland, og det er dermed ikke vanskelig å kunne fastslå at det ikke bare var Benkestok-tradisjonen som inspirerte til jektefart og handelsvirksomhet langs vår nordlandske kyst. Da Christopher Olsens svigerfar, den velstående skipper og «Lensmand for Meløe Fjerding», Jon Olsen Gåsvær, ble enkemann tidlig i 1675, dro han til Brønnøy og inngikk ekteskap 24. oktober s.å. med Karen Ellingsdatter Tofte, som var vel 40 år yngre enn sin mann. Hun var datter av skipperen Elling Hansen Tofte og kone Dorthe Thorsdatter, hvis bror Jens Thorsen var ovenfornevnte Dorthe Christophersdatter’s 3. mann. Og da Christopher Olsen og hans kone fikk sin første sønn, fikk han ikke navnet Ole, som skikken var, men Elling — etter jekteskipperen på Toft i Brønnøy. (Kilde: Kirkebok for Brønnøy 1669 og flg. år). | Christophersdatter, Dorte (I266)
|
| 818 | Død 1687 https://media.digitalarkivet.no/kb20070228290273 | Maren (I8158)
|
| 819 | Død 1689 https://media.digitalarkivet.no/kb20070228290289 | Birgitte (I8172)
|
| 820 | Død 1698 77 1/2 år https://media.digitalarkivet.no/kb20070228290338 | Olufsdatter, Ingeborg (I11421)
|
| 821 | Død 1701 62 1/2 år https://media.digitalarkivet.no/kb20070228290362 | Lauritsdotter, Brite (I11413)
|
| 822 | Død 1702 http://www.dagfinnr.no/slekt/kirkebok/GStoren1701-1720.html | Pedersdatter, Sirri (I10791)
|
| 823 | Død 1707 https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640198 | Evensdatter, Marit Foss (I11346)
|
| 824 | Død 1711 https://media.digitalarkivet.no/kb20070319620140 | Andersdatter, Guri (I5612)
|
| 825 | Død 1714 https://media.digitalarkivet.no/kb20070228290472 | Johannesdatter, Mari (I11411)
|
| 826 | Død 1714 https://media.digitalarkivet.no/kb20070319620218 | Bottels, Kari (I5595)
|
| 827 | Død 1714 https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640210 | Iversen, Haftor Løberg (I10807)
|
| 828 | Død 1715 https://media.digitalarkivet.no/kb20071119640591 Skifte 9/9 1721 https://media.digitalarkivet.no/sk20090226630453 Utdrag fra "Saltdal - Gård og slekt", Bind 1, s. 222-224 ....Jens Pedersen og hustru Anna Herdagsdatter (datter av Herdag Olsen, som var lensmann og skipper på Fiskevåg) hadde derimot en stor familie. Sannsynligvis var 6 av deres 8 gutter og 3 døtre heime....Jens var tilsynelatende tynget av gjeld. I 1689 fikk han en bot for et sidesprang med Størker Olsens datter Malena. Hun betalte 6 rd, et beløp som kvinner vanligvis fikk i bot på den tiden. Jens, som skulle betalt det dobbelte, slapp med 3 rd. Han kunne ikke betale mer "etter skyld og gjeld var fradratt". Drengen Ole Johnsen Hals, som også hadde ligget med Malena, måtte betale 8 rd.... Jens og Anna må allikevel ha vært vel ansett sosialt. Deres andre datter Karen giftet seg med jekteskipperen Lars Kristensen på Fiskevåg, og etter hans død med den fremgangsrike Elling Kristoffersen av Benkestokslekta fra Meløy....Gjeld kan ha tynget familien også etter Jens' død i 1715. Boet ble ikke gjort opp før i 1721. Da var det gjeldfritt og verdsatt til 96 rd....Anna døde som kårenke i 1736 med et bo i ganske bra overskudd. Til sengetøy eide hun et lerretslaken til å trekke over madrassen, egen saueskinnsfell og 3 reinskinn. Av bedre klær hadde hun 4 skjørt og 4 trøyer, men de var ikke så fine som de en gang hadde vært. | Pedersen, Jens (I263)
|
| 829 | Død 1718 https://media.digitalarkivet.no/kb20050502030024 https://www.nb.no/nbsok/nb/6c1f87b8fb2fbf3dcaf030f509520351#293 | Sjursen, Halvor (I2294)
|
| 830 | Død 1718 https://media.digitalarkivet.no/kb20070228290502 | Andersdatter, Kari (I8152)
|
| 831 | Død 1718 https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640219 | Clemmedsen, Lars Lunde (I10786)
|
| 832 | Død 1719 https://media.digitalarkivet.no/kb20070319620354 | Lassesdatter, Sidsele (I5653)
|
| 833 | Død 1719 https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640221 | Paulsdatter, Kari Grinde (I10800)
|
| 834 | Død 1720 https://media.digitalarkivet.no/kb20050502030030 | Hallsteinsdatter, Beret (I2200)
|
| 835 | Død 1720 ?? | Johansdotter, Kerstin (I1120)
|
| 836 | Død 1723 82 år https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630150 | Joensdatter, Ane (I11375)
|
| 837 | Død 1727 https://media.digitalarkivet.no/kb20071106640336 | Hansdatter, Maren (I9311)
|
| 838 | Død 1728 https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640242 | Eriksdatter, Berit (I10796)
|
| 839 | Død 1729 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000005601 | Daardi (I11331)
|
| 840 | Død 1731 http://www.dagfinnr.no/slekt/kirkebok/GStoren1721-1740.html | Stensen, Sven Enlid (I10790)
|
| 841 | Død 1731 https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640248 | Pedersdatter, Anne (I10820)
|
| 842 | Død 1732 https://media.digitalarkivet.no/kb20070228290609 | Olsdatter, Marte (I8169)
|
| 843 | Død 1733 https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640252 | Haftorsen, Iver Løberg (I10805)
|
| 844 | Død 1733 https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630271 Hemnes Gård og slekt foreslår at ektefellen til Christen het Kiersten Nielsdatter, siden hun ble begravet samme dag og iflg kirkeboka kom fra samme sted som Christen. Har imidlertid ingen annen dokumentasjon som viser tilknytning mellom disse to, så dette blir egentlig bare spekulasjoner. | Nilsdatter, Kirsten (I8293)
|
| 845 | Død 1733 https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630271 Skifte 7.august 1733 (s.165a) http://arkivverket.no/URN:sk_read/24839/166/ Skifte ** Langfjeld; Moe/1733 8694 Kiersten Israelsdatter K Hovedperson 8695 Anders Andersen M Ektefelle 8696 Christen Andersen M 21 Sønn 8697 Hans Andersen M 16 Sønn 8698 Erich Andersen M 10 Sønn 8699 Elias Andersen M 8 Sønn 8700 Israel Andersen M 7 Sønn 8701 Ole Andersen M 6 Sønn 8702 Berethe Andersdatter K Datter 8703 Maren Andersdatter K Datter; Døde like etter moren. Boet etter henne var verdt 240 rd. (1 hest, 1 "skjut", 18 naut, 41 småfe) Far Israel Eliassøn - Aaenget Skonseng ?? | Israelsdatter, Kirsti (I1627)
|
| 846 | Død 1734 83 1/2 år https://media.digitalarkivet.no/kb20070228290625 | Arnesdatter, Lisbet (I8145)
|
| 847 | Død 1734 «Helle-messetid», 93 år gl. Skifte 4 maj 1735 | Larsdatter, Else Marie (I1777)
|
| 848 | Død 1736 79 år https://media.digitalarkivet.no/kb20071119640617 | Herdagsdatter, Anna (I264)
|
| 849 | Død 1738 https://media.digitalarkivet.no/kb20071119640622 | Jansen, Joen (I6667)
|
| 850 | Død 1740 https://media.digitalarkivet.no/kb20050502030081 | Tørrisdatter, Marit (I2278)
|
Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !
