Notater: Alf-Inge`s Hjemmeside

Notater

Treff 351 til 400 av 3,040

#	Notater	Linket til
351	Brn 1 Innustua nr 376 FT 1801 Hiertas Øster https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058471003976 Død 1748 Nr 31 https://media.digitalarkivet.no/kb20050427030775	Pedersen, Peder (I1562)
352	Brolykke (Bjerre H.), Rygaard, Søbysøgaard (Aasum H.), Hindema (Vinding H.) og Bondemosegaard (Salling H.), trættede 1433 mod Bisp Jens af Roskilde om Hørby, som Han paastod at være sit fædrende Gods, optraadte atter 1434 sammern med Markvard Barsebek som Arvinger efter Hr. Lage Urne, var 1438 Væbner men 1458 Ridder, skal 1462 have været Landsthingsdommer i Fyn, havde 1472 Kerteminde By i Pant, var endnu 16. Jan. 1479 nærværende paa Fynbo Landthing, + 21 Maj. 1480 i Odense, beg. i Sortebrødre Kloster smst., men vistnok siden ført til Søby Kirke, hvor hans Gravsten findes. Siges at have været en Lærd Mand.	Urne, Jørgen Lageson (I6474)
353	Bror Hans k Mikkelborg f,1803 Kvefjord d,1866 Haukebø	Mikkelborg, Tarald Andreas Giæver (I1920)
354	Brostrup ble i Røros bergrett 1695 dømt i en farskapssak. Motparten var Marte Hansdatter, og sønnen het Otte. Brostrup hadde 18. januar 1704 søkt om bevilling til å vies til Ingeborg Alfsdatter uten foregående trolovelse og lysning fra prekestolen. Brostrup var stiger ved Røros Kobberverk da han i 1702 ble innsatt som verkets første skoginspektør. Senere ble forstmenn ansatt. Da Kvikne Kobberverk startet på nytt i 1709 ble han ansatt som overstiger og styrer av gruvedriften. I 1724 overtok ban formelt som direktør, men reelt hadde han fungert som direktør i flere år. I 1727 måtte han fratre sin stilling. Det sies et sted at han knapt var av de beste som direktør, men at han sto seg godt med arbeiderne. Han hadde kanskje noe av den sosiale innstilling som preget hans far. Det sies også at han i stor grad var opptatt av privat forretningsvirksomhet, og derfor var meget borte. Dersom det er riktig at han var født i 1655, var han i 1727 kommet opp i etter den tids høye alder på 72 år. I så fall var det ikke så rart om han sluttet i sin stilling. Brostrup var velhavende da han var ung, men etter hvert som årene gikk ble han en meget gjeldsbunden mann. Han hadde ikke det nødvendige hell med seg i sin private forretningsvirksomhet. Blandt hans kreditorer i 1724 var Jonas Angell, negotiant i Trondhjem (negotiere - megle, handle). Brostrup stilte som pant 2/16 bergparter i det nye Faadalske kobberverk, og lånet var på 500 rd,. Brostrup Tax eide flere eiendommer i distriktet i kortere eller lengre tid: Orkelbogen, Botnan, Fossen, Gardia, Storåsen, Sletta og Knappset. En tid var han også bruker av gårdene Grøntvet og Stor-Innset. Da han kom til Kvikne i 1709 bygde han seg hus på Bergplassen. Det var dette stedet som fikk navnet Taxgaard, og her ble han boende. Da svenskene angrep Norge i 1718 gjorde Brostrup de forberedelser som var mulig for å kunne verge gruvene på Kvikne. De norske soldatene, som skulle ha vært der, ble imidlertid forflyttet til Elverum. Resten var uøvde mannskaper. De dro etter hvert hver til sitt for å berge sine egne saker som de tok med ut i skogene. Til slutt var nesten ingen igjen. Tax dro opp i gruvene for å berge verkets verdisaker, så langt det var mulig. Presten Buschmann ble av den svenske generalen bedt om å fortelle hvor de gruvene lå som han var sendt for å plyndre. Presten svarte at han som nordmann og embedsmann hverken kunne eller ville gi opplysninger som skadet landet. Generalen dro sverdet, men presten lot seg ikke skremme, og svensken måtte gi seg. Den del av gruvene hvor Tax og hans nærmeste 19 menn hadde søkt skjul ble imidlertid funnet av svenskene, og de ble tvunget ut. Kobberet klarte de således ikke å berge. Tax selv ble tatt med som fange da svenskene dro videre, men da de kom til Røros lyktes det ham å rømme. Han kom seg over til Gudbrandsdalen hvor han ble inntil han kjente seg trygg. Mens svenskene var på Kvikne innkvarterte de seg blandt annet på Taxgaard. Der tok de en mengde høy, mat, tobakk, vin og brennevin, klær o.a. for til sammen 350 rd.. Bare på denne gården måtte man etterpå, på grunn av formangel, slakte 2 hester og 16 kyr, - nesten hele buskapen. I 1918 ble det på Taxgaard holdt en 200-års minnehøytidlighet med foredrag om disse hendelsene. Brostrup Tax var svært gjeldsbunden da han døde. Boots inntekt var 687 rd., mens utgiftene ble 2.274 rd., og boet var derfor insolvent. Hans svigerinne, "demoiselle" Elen Rambech, hadde vært husbestyrerinne hos ham i 16 år. Hun la ved oppgjøret frem en regning på 10 rd. for hvert år, til sammen 160 rd.. Hun fikk imidlertid utbetalt kun siste års lønn.Han døde under et besøk på Løkken Kobberverk og ble gravlagt 14. oktober 1738 ved daværende Lokken Kobberverkis Berg-Kierke på Svorkmo. Denne kirken var innviet i 1675, men ble tatt av flom i 1816. Kirken ble kalt "verkskirka" og lå på Skankebakken. Død 1738 https://media.digitalarkivet.no/kb20070906650666 Skifte (navn er standardisert): 1722-1, Fåset Tynset. HF2114, Solør og Østerdal prot.6, fol.116A, 29.07.1739 Neby Tynset. --------------------- Blostrup Jakopsson Tax, +, Enkem., død sist høst på Løkken Værk, konas søster ellen tj.brostrup fordret lønn for 16 år. 1. Lorens Albrecht Blostrupsson Tax, Sønn, 35 år stiger v/kongsberg opph.hadelandske blyverk. 2. Gothelf Blostrupsson Tax, Sønn, 31 år stiger v/fådalske kopperv.bor på faaset gård. 3. Kirsti Blostrupsd.Tax, Datter, G.m/ole pedersen på kvikne bergplass. 4. Ovidia Blostrupsd.Tax, Datter, G.m/peder tollefsen bergsarbeider ved kvikne kopperverk. 5. Elen Blostrupsd.Tax, Datter, G.m/lars svendsen boende på gården fåset her i sognet.	Tax, Blostrup Jacobsson (I8179)
355	Brott mot 6:e budet 25/3 1821 I husförhörslängden 1862-70 står anmärkningen "fattig" , i flyttningslängden 1812 står "jungfru" och i död- och begravningsboken "fattighjonet, änkan" Död 28/12 1883 i Medle. Begravd 1/1 1884.	Familie: Anders Persson Warg / Catharina “Cajsa” Ulrika Carlberg (F3416)
356	Bruk 1, ca.1663-1697, #12639. Tradisjonen vil ha Esau Robertsen Moddi (1636-1686) til å være av skotsk opprinnelse. Slektsnavnet er også skrevet Moddy, en variant til Moody, som vi finner i Skottland i dag. Esau var trulig sønn av Bergensborgeren Robert Moddi, som eide parter i Sundsvoll, Heløy, Buvik og Slagstad i Bjarkøy. I tillegg eide han gårdene Skaland og Bø på Senja. På 1650-tallet hadde Esau fått skjøte på Nergård i Bjarkøy. I motsetning til Robert, som hadde sikta seg inn mot yttersida, aner vi andre interesser hos Esau, engasjementet i fjordene, dit mange hadde søkt fra fiskeværene i Senja etter krisa på 1630-tallet. I 1661, det første året han nevnes i Astafjord, betalte han gressleie for Stræte. Da han på det tidspunktet ikke bygsla andre gårder i Astafjord, er det vanskelig å tolke den reduserte bygselen som annet enn ei posisjonering, Stræte som innfallsport til handelen i Grovfjord. Mens han leide Stræte, kan han likevel ha bodd på et av Grøsnesene, kanskje under vingene til sin svigerfar, Mikkel Larsen. Etter det vi kan se av alderen til Esaus eldste sønn, Robert, som var født i 1657, må giftermålet med Ingeborg Mikkelsdtr (?-?1697) ha skjedd omkring 1656. Mikkel døde kort etter. Svigermora, Maren, gifta seg igjen, med Kristen Pedersen. Denne overtok det meste av Gratangen innafor Grøsnes - en indirekte bekreftelse på at Esaus engasjement lå utenom Gratangen. I et par års tid på 1670-tallet bygsla han Stræte igjen, men da var Esau blitt leilending her på gården. En gang mellom 1661 og 1664 frasa svigermora seg bygselen her på gården, og Esau overtok. Strekninga Myrland - Grøsnes Lille utgjorde da det desiderte kraftsenteret i Astafjord. På Myrland residerte lensmann Mads Mikkelsen, på Grøsnes Store Esau og på Grøsnes Lille Kristen Pedersen. I samband med ei stevning til Bergen byting sies Esau i 1668 å ha handla kjøpmannsvarer og var blitt skyldig en rest på 360 daler mot Nergård i pant. Han hadde reist heim med Kristen Pedersen og var blitt liggende i Brønnøysund ei stun "for Guds strenge vær". Kristen var altså skipper. Så på det tidspunktet virker det som Esau ikke hadde jekt. Opplysningene framgår av en odelstvist mellom Esau og hans kjøpmann som ved dom hadde tilegna seg Nergård for gjeld, men i 1684 omstøtte lagtinget i Steigen dommen og Esau fikk gården tilbake. I 1686 døde han, og Ingeborg tok hånd om virksomheta fram til 1697. Antakelig døde hun da. Seks år før hadde hun opplatt halve gården til svigersønnen Erik Johnsen, som etter hennes død samla den til ett bruk igjen. Som vanlig på den tida sikra storkarene seg arbeidskraft ved å ta fosterbarn til seg. I 1666 hadde Esau to gutter til fostring, Jens Jenssen og Peder Kristoffersen. Jens var en av tre brødre. Faren var død på Åkenes mens Jens var liten guttunge. Seinere veit vi ikke noe meir om Jens. De øvrige to brødrene hadde Kristen Larsen tatt seg av. Heller ikke dem veit vi mer om. Den andre fostersønnen, Peder, var født på Rød i Lavangen. Da fostringstida var uttjent, gifta han seg og bosatte seg på Myrland. Bakgrunnen til tjenerne kan gi en viss forståelse av hva Esaus engasjement besto i, og hvor han satsa. Peder Rasmussen var født i Balteskard som sønn av forannevnte Rasmus Simonsen. Denne hadde tjent her på gården og på Grøsnes Lille og seinere vært husmann både i Balteskard og på Stræte. Peder var hos Esau fram til 1669. Da blei han bygselmann i Lia, nabogården til Rød, der fostergutten Peder Kristoffersen kom fra. En annen tjener var Asbjørn Olsen. Han var her i 1664. I 1676 meldes han å være gammel og slapp derved unna med redusert skatt. I 1681 faller han ut av listene. Navnemessig kan Asbjørn-navnet knyttes til Miklevoll, Balteskard og Stræte. John Johansen nevnes som husmann på gården i 1671. Fire år seinere møter vi han i Balteskard, fremdeles som husmann. Hvem Peder Pedersen var sønn av, veit vi ikke, men han var oppfostra på Indre Å hos Ellev Ediassen og overtok drengeplassen etter Asbjørn i 1681. Året etter gifta han seg og blei gårdbruker i Foldvik. Peder kan ha vært sønn av Peder Ediassen på Miklevoll. Da Peder flytta til Foldvik, tok Jørgen Arnfinnsen plassen etter han. Jørgen var nokså sikkert innflytter og kom sist fra Vik, der han hadde drevet med litt småhandel på egen hånd. Det er sansynlig at tjenernes lokale bevegelsesmønster også viser hvor Esau satsa. Vi legger ellers merke til at det ikke går noen linjer mot Salangen. Der sto sjøsamene sterkest. Men også Miklevoll og Balteskard var fra gammelt av kjent som samiske kontaktpunkter mot Grov-området. Finnehandelen var et aktivum. Tjenerne kan ha hatt den lokalkunnskap Esau hadde bruk for. Med Jørgen Arnfinnsen gis et nytt signal. Han var sjølfosterkar da han kom hit, men da var de store menns tid i ferd med å ebbe ut. I listene over bøtene nevnes fleire som ikke blei skattlagt, også tjenestepiker. Med mange unge på begge Grøsnes-ene kom det ventelig en del barn til verden. I 1683 fikk Morten Olsen to daler og ei ort i bot for et barn han hadde fått med Berit Olsdtr før de gifta seg. Han var enkemann og hadde nettopp fått seg en bygsel på Breivoll, noe som tyder på at han hadde vært hos Kristen Pedersen på Grøsnes Lille på grunn av tilknytninga til Breivoll. Berit kan like gjerne ha tjent hos Esau. Morten hadde tidligere vært husmann i Grov og på Stræte. Midt på 1690-tallet flytta paret til Stræte igjen, denne gangen som leilendinger. I 1690 fikk Esaus sønn Johan en klekkelig bot fordi han hadde besvangra Maren Ellingsdatter uten at de gifta seg. Hun tjente da på Selset og var sikkert ei søster til Tor Ellingsen i Balteskard. Han var født i Skånland på gården Rødberg, som Kristen Pedersen på Grøsnes Lille noen år tidligere hadde solgt. Maren var "intet eiende" og fikk 14 dagers fengsel. Johan Esausen klagde til øvrigheta for sin fattigdoms og si mors høge alders skyld. Det hjalp. Boten blei satt ned til åtte daler. Guttungen de fikk, kalte de Peder. Johans søster, Anne, tok seg av han. Ingeborg Mikkelsdatter hadde i 1691 en dreng fra Røkenes, Søren Iversen. Det året betalte han for seg og Dorte Olsdtr. De hadde også fått et barn før de gifta seg. Som husmannsfolk tok de etter hvert opphold på forskjellige gårder i Gratangen, se Hesjeberg. Gratangen 1, s. 473-474, Grøsnes Store	Moddy, Esau Robertson (I3177)
357	Bruk 1, Masdalen Bruker 1662 til 1664 https://www.nb.no/nbsok/nb/e6d9d0e7c0fb6dbd1ecfc16ff6177b76.nbdigital?lang=no#433 Mantall 1664 28 år	Larsson, Sjur (I11426)
358	Bruk 1, Masdalen Bruker fra 1598 til 1626 https://www.nb.no/nbsok/nb/e6d9d0e7c0fb6dbd1ecfc16ff6177b76.nbdigital?lang=no#433	Jon Masdalen (I11429)
359	Bruk 1, MasdalenBruk 1, Masdalen Bruker fra 1635 ti 1664 https://www.nb.no/nbsok/nb/e6d9d0e7c0fb6dbd1ecfc16ff6177b76.nbdigital?lang=no#433 Mantall 1664 70 år	Jonson, Lars (I11428)
360	Bruke av Hoås 1632 til 1650	Larsson, Tore Hoås (I7974)
361	Bruker (bygselsmann) på Stein fra 1657 (Gnr. 13) Nermo.org	Larsen, Anders (I11018)
362	Bruker 1610-17	Hammaren, Jon (I8904)
363	Bruker 1652/53 av halve Dypvik i Astafjord, og 1666 av hele (1 våg 18 mrk.) Dypvik.	Olsen, Gabriel (I6635)
364	Bruker 1668-1672	Eli (I11871)
365	Bruker av Åsmul 1714-42 https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#343 Manntall 1701 Lammetun 24 år tj https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000616561	Knutson, Ole (I8471)
366	Bruker av Drøpping 1640.	Steinar Drøpping (I7997)
367	Bruker av Drøpping 1645 sammen med sin mor	Steinarson, Torstein Drøpping (I7994)
368	Bruker av en part av Grinde fra slutten av 1680 tallet. Muligens bror av Paul men synes det er litesansynlig at an skal vær gift med sin brors datter. Død 1740 https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640268	Halvorsen, Esten Grinde (I10799)
369	Bruker av Gagnat 1645 Tingvoll Bygdebok http://www.nb.no/nbsok/nb/01e837748b82c45254936d8d960ec346?lang=no#251	Jonson, Peder Gagnat (I11364)
370	Bruker av Gammel-Nilsgården på Knaplund 1667/71-1675. Bror til Skipper Jo Persson på Nes i Skjerstad.	Persson, Størk (I6686)
371	Bruker av Hansgården 1686/97-1724. Skifte 7 mars 1724.	Olsson, Ole (I6680)
372	Bruker av Hansgården på Knaplund 1614-52/59	Olsson, Hans (I6684)
373	Bruker av Hansgården på Knaplund 1661/63-1667/71	Hansson, Ola (I6682)
374	Bruker av Hansgården på Knaplund 1725-1748 Ekteskap 1723 https://media.digitalarkivet.no/kb20071030630489 Død 1748 https://media.digitalarkivet.no/kb20071030630555	Olsson, Daniel (I6678)
375	Bruker av Hoås 1553 til 1590 Tore Simonsson på Hoås eide og bruker fra 1553 til omkring 1590. Den 12. september 1578 ble Tore innstevnet til herredagen i Trondheim av Ingebrigt Einarsson på Linset. Årsaken var at Tore, til Ingebrigts skade, urettmessig skulle ha tilvunnet seg en del i gården Grødalen. Hverken Tore eller noen stedfortreder møtte, derfor ble følgende dom avsagt. Hvis det kunne bevises at han var lovlig stevnet, hadde Tore tapt saken. Grødal-parten skulle tilhøre Ingebrigt inntil Tore stevnet saken for retten og kunne legge frem bevis for at den omtvistede delen med rette tilkom ham. Dessuten skulle Tore gi Ingebrigt «sin kosthold etter Norges lov», det vil si at hans utgifter til kost på reisen til og fra herredagen skulle dekkes av Tore. Tore døde ca. 1590	Simonson, Tore Hoås (I11349)
376	Bruker av Hoås 1590 til 1632	Toreson, Lars Hoås (I7975)
377	Bruker av Hoås til 1553, Han betalte 2 sauer og ½ bismerpund (3 kg) smør i årlig landskyld til Nidaros erkebispestol.	Simon Hoås (I11351)
378	Bruker av Innerhola 1741-1769 http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=665567	Olsen, Jon Skredder (I5433)
379	Bruker av Jobruket, br.nr.1, Skåden, Innvik, Stryn 1595-1614 https://www.nb.no/nbsok/nb/976d331b9745644430182305b97ae626?index=1#291	Arneson, Oluf (I11409)
380	Bruker av Jobruket, br.nr.1, Skåden, Innvik, Stryn 1615	Olson, Oluf (I11410)
381	Bruker av Jobruket, br.nr.2, Skåden, Innvik, Stryn 1616 https://www.nb.no/nbsok/nb/976d331b9745644430182305b97ae626?index=1#291	Olson, Anders (I11405)
382	Bruker av Jobruket, br.nr.2, Skåden, Innvik, Stryn 1651 Død før 1701 https://www.nb.no/nbsok/nb/976d331b9745644430182305b97ae626?index=1#291	Andersson, Arne (I8147)
383	Bruker av Kjøpstad 1688-1717 https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#29 Mantall 1701 Kjøbstad 50 år https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000616305	Lasseson, Ivar (I8473)
384	Bruker av Knaplundsjyen på Kanplund 1751-1780 Ekteskap 1751 https://media.digitalarkivet.no/kb20071030630610	Danielsen, Ole (I6665)
385	Bruker av Ligarden 1675-80.	Jonsdatter, Ingrid (I8193)
386	Bruker av Myklebust 1630-1665 https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#63	Hans (I11396)
387	Bruker av Myklebust 1630-65 https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#63	Hans (I8476)
388	Bruker av nr 49 Etneboka s 447	Oddson, Bjørn Norheim (I6756)
389	Bruker av Ola-Ivarsongården 1686/97-1735	Olsson, Jens (I6691)
390	Bruker av Oppistua Fagerli 1645 og 1657	Bårdson, Jo Fagerli (I11363)
391	Bruker av Pergården på Hunstad 1567-1609	Hellisson, Per (I6694)
392	Bruker av Pergården på Hunstad 1609-1623/24	Olsson, Jo (I6692)
393	Bruker av Rødrapet fra 1737 og brukte hele gården til omlag 1776, i 1752 var han skyldig 7 rd. for korn, hav var da fattig og kona syk og sengeliggende. Dåp 1710 https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630030 Ekteskap 1734 https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630288 Død 1788 - høyre nesten øverst https://media.digitalarkivet.no/kb20071005640319	Andersøn, Kristen (I1608)
394	Bruker av Selfors i ca 1621-1648. Han var også skipper. Utdrag fra Mo prestegjelds gårdshistorie, s. 329-334 99. Selfors Brukarar 2) Henrik Selfors, bruker omlag 1621-1648, skipper heile tida. Elias Henriksa, som rydda Åenget ikring 1640, var truleg sonen hans. Enka brukte 2/3 av garden i 1652. http://www.nb.no/nbsok/nb/286c1cd2a98609208f98d063359d677f?index=2#349 Skipper	Henrik Selfors (I11878)
395	Bruker av Skivenes -1615 https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#363	Knut (I11437)
396	Bruker av Skivenes 1678 - 1719 https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#365	Olson, Johannes (I11433)
397	Bruker av Trefjord 1723	Trefjord, Jon (I8100)
398	Bruker av Tørresgården på Tverlandet 1609-1629	Janson, Tørres (I6695)
399	Bruker fra 1634 Nes Førde https://www.nb.no/nbsok/nb/e6d9d0e7c0fb6dbd1ecfc16ff6177b76.nbdigital?lang=no#113	Simonsøn, Simon (I9261)
400	Bruker fra 1650 til 1696	Toreson, Lars Hoås (I7971)

Notater

Linket til

351

Brn 1 Innustua nr 376

FT 1801 Hiertas Øster
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058471003976

Død 1748 Nr 31
https://media.digitalarkivet.no/kb20050427030775

Pedersen, Peder (I1562)

352

Brolykke (Bjerre H.), Rygaard, Søbysøgaard (Aasum H.), Hindema (Vinding H.) og Bondemosegaard (Salling H.), trættede 1433 mod Bisp Jens af Roskilde om Hørby, som Han paastod at være sit fædrende Gods, optraadte atter 1434 sammern med Markvard Barsebek som Arvinger efter Hr. Lage Urne, var 1438 Væbner men 1458 Ridder, skal 1462 have været Landsthingsdommer i Fyn, havde 1472 Kerteminde By i Pant, var endnu 16. Jan. 1479 nærværende paa Fynbo Landthing, + 21 Maj. 1480 i Odense, beg. i Sortebrødre Kloster smst., men vistnok siden ført til Søby Kirke, hvor hans Gravsten findes. Siges at have været en Lærd Mand.

Urne, Jørgen Lageson (I6474)

353

Bror Hans k Mikkelborg f,1803 Kvefjord d,1866 Haukebø

Mikkelborg, Tarald Andreas Giæver (I1920)

354

Brostrup ble i Røros bergrett 1695 dømt i en farskapssak. Motparten var Marte Hansdatter, og sønnen het Otte. Brostrup hadde 18. januar 1704 søkt om bevilling til å vies til Ingeborg Alfsdatter uten foregående trolovelse og lysning fra prekestolen. Brostrup var stiger ved Røros Kobberverk da han i 1702 ble innsatt som verkets første skoginspektør. Senere ble forstmenn ansatt. Da Kvikne Kobberverk startet på nytt i 1709 ble han ansatt som overstiger og styrer av gruvedriften. I 1724 overtok ban formelt som direktør, men reelt hadde han fungert som direktør i flere år. I 1727 måtte han fratre sin stilling. Det sies et sted at han knapt var av de beste som direktør, men at han sto seg godt med arbeiderne. Han hadde kanskje noe av den sosiale innstilling som preget hans far. Det sies også at han i stor grad var opptatt av privat forretningsvirksomhet, og derfor var meget borte. Dersom det er riktig at han var født i 1655, var han i 1727 kommet opp i etter den tids høye alder på 72 år. I så fall var det ikke så rart om han sluttet i sin stilling.
Brostrup var velhavende da han var ung, men etter hvert som årene gikk ble han en meget gjeldsbunden mann. Han hadde ikke det nødvendige hell med seg i sin private forretningsvirksomhet. Blandt hans kreditorer i 1724 var Jonas Angell, negotiant i Trondhjem (negotiere - megle, handle). Brostrup stilte som pant 2/16 bergparter i det nye Faadalske kobberverk, og lånet var på 500 rd,.
Brostrup Tax eide flere eiendommer i distriktet i kortere eller lengre tid: Orkelbogen, Botnan, Fossen, Gardia, Storåsen, Sletta og Knappset. En tid var han også bruker av gårdene Grøntvet og Stor-Innset. Da han kom til Kvikne i 1709 bygde han seg hus på Bergplassen. Det var dette stedet som fikk navnet Taxgaard, og her ble han boende.
Da svenskene angrep Norge i 1718 gjorde Brostrup de forberedelser som var mulig for å kunne verge gruvene på Kvikne. De norske soldatene, som skulle ha vært der, ble imidlertid forflyttet til Elverum. Resten var uøvde mannskaper. De dro etter hvert hver til sitt for å berge sine egne saker som de tok med ut i skogene. Til slutt var nesten ingen igjen. Tax dro opp i gruvene for å berge verkets verdisaker, så langt det var mulig.
Presten Buschmann ble av den svenske generalen bedt om å fortelle hvor de gruvene lå som han var sendt for å plyndre. Presten svarte at han som nordmann og embedsmann hverken kunne eller ville gi opplysninger som skadet landet. Generalen dro sverdet, men presten lot seg ikke skremme, og svensken måtte gi seg. Den del av gruvene hvor Tax og hans nærmeste 19 menn hadde søkt skjul ble imidlertid funnet av svenskene, og de ble tvunget ut. Kobberet klarte de således ikke å berge. Tax selv ble tatt med som fange da svenskene dro videre, men da de kom til Røros lyktes det ham å rømme. Han kom seg over til Gudbrandsdalen hvor han ble inntil han kjente seg trygg.
Mens svenskene var på Kvikne innkvarterte de seg blandt annet på Taxgaard. Der tok de en mengde høy, mat, tobakk, vin og brennevin, klær o.a. for til sammen 350 rd.. Bare på denne gården måtte man etterpå, på grunn av formangel, slakte 2 hester og 16 kyr, - nesten hele buskapen.
I 1918 ble det på Taxgaard holdt en 200-års minnehøytidlighet med foredrag om disse hendelsene.
Brostrup Tax var svært gjeldsbunden da han døde.
Boots inntekt var 687 rd., mens utgiftene ble 2.274 rd., og boet var derfor insolvent. Hans svigerinne, "demoiselle" Elen Rambech, hadde vært husbestyrerinne hos ham i 16 år. Hun la ved oppgjøret frem en regning på 10 rd. for hvert år, til sammen 160 rd.. Hun fikk imidlertid utbetalt kun siste års lønn.Han døde under et besøk på Løkken Kobberverk og ble gravlagt 14. oktober 1738 ved daværende Lokken Kobberverkis Berg-Kierke på Svorkmo. Denne kirken var innviet i 1675, men ble tatt av flom i 1816. Kirken ble kalt "verkskirka" og lå på Skankebakken.

Død 1738
https://media.digitalarkivet.no/kb20070906650666

Skifte (navn er standardisert):
1722-1, Fåset Tynset. HF2114, Solør og Østerdal prot.6, fol.116A, 29.07.1739 Neby Tynset.
---------------------
Blostrup Jakopsson Tax, +, Enkem., død sist høst på Løkken Værk, konas søster ellen tj.brostrup fordret lønn for 16 år.
1. Lorens Albrecht Blostrupsson Tax, Sønn, 35 år stiger v/kongsberg opph.hadelandske blyverk.
2. Gothelf Blostrupsson Tax, Sønn, 31 år stiger v/fådalske kopperv.bor på faaset gård.
3. Kirsti Blostrupsd.Tax, Datter, G.m/ole pedersen på kvikne bergplass.
4. Ovidia Blostrupsd.Tax, Datter, G.m/peder tollefsen bergsarbeider ved kvikne kopperverk.
5. Elen Blostrupsd.Tax, Datter, G.m/lars svendsen boende på gården fåset her i sognet.

Tax, Blostrup Jacobsson (I8179)

355

Brott mot 6:e budet 25/3 1821 I husförhörslängden 1862-70 står anmärkningen "fattig" , i flyttningslängden 1812 står "jungfru" och i död- och begravningsboken "fattighjonet, änkan" Död 28/12 1883 i Medle. Begravd 1/1 1884.

Familie: Anders Persson Warg / Catharina “Cajsa” Ulrika Carlberg (F3416)

356

Bruk 1, ca.1663-1697, #12639. Tradisjonen vil ha Esau Robertsen Moddi (1636-1686) til å være av skotsk opprinnelse. Slektsnavnet er også skrevet Moddy, en variant til Moody, som vi finner i Skottland i dag. Esau var trulig sønn av Bergensborgeren Robert Moddi, som eide parter i Sundsvoll, Heløy, Buvik og Slagstad i Bjarkøy. I tillegg eide han gårdene Skaland og Bø på Senja. På 1650-tallet hadde Esau fått skjøte på Nergård i Bjarkøy. I motsetning til Robert, som hadde sikta seg inn mot yttersida, aner vi andre interesser hos Esau, engasjementet i fjordene, dit mange hadde søkt fra fiskeværene i Senja etter krisa på 1630-tallet.
I 1661, det første året han nevnes i Astafjord, betalte han gressleie for Stræte. Da han på det tidspunktet ikke bygsla andre gårder i Astafjord, er det vanskelig å tolke den reduserte bygselen som annet enn ei posisjonering, Stræte som innfallsport til handelen i Grovfjord. Mens han leide Stræte, kan han likevel ha bodd på et av Grøsnesene, kanskje under vingene til sin svigerfar, Mikkel Larsen.
Etter det vi kan se av alderen til Esaus eldste sønn, Robert, som var født i 1657, må giftermålet med Ingeborg Mikkelsdtr (?-?1697) ha skjedd omkring 1656. Mikkel døde kort etter. Svigermora, Maren, gifta seg igjen, med Kristen Pedersen. Denne overtok det meste av Gratangen innafor Grøsnes - en indirekte bekreftelse på at Esaus engasjement lå utenom Gratangen. I et par års tid på 1670-tallet bygsla han Stræte igjen, men da var Esau blitt leilending her på gården.
En gang mellom 1661 og 1664 frasa svigermora seg bygselen her på gården, og Esau overtok. Strekninga Myrland - Grøsnes Lille utgjorde da det desiderte kraftsenteret i Astafjord. På Myrland residerte lensmann Mads Mikkelsen, på Grøsnes Store Esau og på Grøsnes Lille Kristen Pedersen. I samband med ei stevning til Bergen byting sies Esau i 1668 å ha handla kjøpmannsvarer og var blitt skyldig en rest på 360 daler mot Nergård i pant. Han hadde reist heim med Kristen Pedersen og var blitt liggende i Brønnøysund ei stun "for Guds strenge vær". Kristen var altså skipper. Så på det tidspunktet virker det som Esau ikke hadde jekt.
Opplysningene framgår av en odelstvist mellom Esau og hans kjøpmann som ved dom hadde tilegna seg Nergård for gjeld, men i 1684 omstøtte lagtinget i Steigen dommen og Esau fikk gården tilbake. I 1686 døde han, og Ingeborg tok hånd om virksomheta fram til 1697. Antakelig døde hun da. Seks år før hadde hun opplatt halve gården til svigersønnen Erik Johnsen, som etter hennes død samla den til ett bruk igjen.
Som vanlig på den tida sikra storkarene seg arbeidskraft ved å ta fosterbarn til seg. I 1666 hadde Esau to gutter til fostring, Jens Jenssen og Peder Kristoffersen. Jens var en av tre brødre. Faren var død på Åkenes mens Jens var liten guttunge. Seinere veit vi ikke noe meir om Jens. De øvrige to brødrene hadde Kristen Larsen tatt seg av. Heller ikke dem veit vi mer om. Den andre fostersønnen, Peder, var født på Rød i Lavangen. Da fostringstida var uttjent, gifta han seg og bosatte seg på Myrland.
Bakgrunnen til tjenerne kan gi en viss forståelse av hva Esaus engasjement besto i, og hvor han satsa. Peder Rasmussen var født i Balteskard som sønn av forannevnte Rasmus Simonsen. Denne hadde tjent her på gården og på Grøsnes Lille og seinere vært husmann både i Balteskard og på Stræte. Peder var hos Esau fram til 1669. Da blei han bygselmann i Lia, nabogården til Rød, der fostergutten Peder Kristoffersen kom fra. En annen tjener var Asbjørn Olsen. Han var her i 1664. I 1676 meldes han å være gammel og slapp derved unna med redusert skatt. I 1681 faller han ut av listene. Navnemessig kan Asbjørn-navnet knyttes til Miklevoll, Balteskard og Stræte. John Johansen nevnes som husmann på gården i 1671. Fire år seinere møter vi han i Balteskard, fremdeles som husmann. Hvem Peder Pedersen var sønn av, veit vi ikke, men han var oppfostra på Indre Å hos Ellev Ediassen og overtok drengeplassen etter Asbjørn i 1681. Året etter gifta han seg og blei gårdbruker i Foldvik. Peder kan ha vært sønn av Peder Ediassen på Miklevoll. Da Peder flytta til Foldvik, tok Jørgen Arnfinnsen plassen etter han. Jørgen var nokså sikkert innflytter og kom sist fra Vik, der han hadde drevet med litt småhandel på egen hånd.
Det er sansynlig at tjenernes lokale bevegelsesmønster også viser hvor Esau satsa. Vi legger ellers merke til at det ikke går noen linjer mot Salangen. Der sto sjøsamene sterkest. Men også Miklevoll og Balteskard var fra gammelt av kjent som samiske kontaktpunkter mot Grov-området. Finnehandelen var et aktivum. Tjenerne kan ha hatt den lokalkunnskap Esau hadde bruk for. Med Jørgen Arnfinnsen gis et nytt signal. Han var sjølfosterkar da han kom hit, men da var de store menns tid i ferd med å ebbe ut.
I listene over bøtene nevnes fleire som ikke blei skattlagt, også tjenestepiker. Med mange unge på begge Grøsnes-ene kom det ventelig en del barn til verden. I 1683 fikk Morten Olsen to daler og ei ort i bot for et barn han hadde fått med Berit Olsdtr før de gifta seg. Han var enkemann og hadde nettopp fått seg en bygsel på Breivoll, noe som tyder på at han hadde vært hos Kristen Pedersen på Grøsnes Lille på grunn av tilknytninga til Breivoll. Berit kan like gjerne ha tjent hos Esau. Morten hadde tidligere vært husmann i Grov og på Stræte. Midt på 1690-tallet flytta paret til Stræte igjen, denne gangen som leilendinger.
I 1690 fikk Esaus sønn Johan en klekkelig bot fordi han hadde besvangra Maren Ellingsdatter uten at de gifta seg. Hun tjente da på Selset og var sikkert ei søster til Tor Ellingsen i Balteskard. Han var født i Skånland på gården Rødberg, som Kristen Pedersen på Grøsnes Lille noen år tidligere hadde solgt. Maren var "intet eiende" og fikk 14 dagers fengsel. Johan Esausen klagde til øvrigheta for sin fattigdoms og si mors høge alders skyld. Det hjalp. Boten blei satt ned til åtte daler. Guttungen de fikk, kalte de Peder. Johans søster, Anne, tok seg av han.
Ingeborg Mikkelsdatter hadde i 1691 en dreng fra Røkenes, Søren Iversen. Det året betalte han for seg og Dorte Olsdtr. De hadde også fått et barn før de gifta seg. Som husmannsfolk tok de etter hvert opphold på forskjellige gårder i Gratangen, se Hesjeberg.
Gratangen 1, s. 473-474, Grøsnes Store

Moddy, Esau Robertson (I3177)

357

Bruk 1, Masdalen Bruker 1662 til 1664
https://www.nb.no/nbsok/nb/e6d9d0e7c0fb6dbd1ecfc16ff6177b76.nbdigital?lang=no#433

Mantall 1664 28 år

Larsson, Sjur (I11426)

358

Bruk 1, Masdalen Bruker fra 1598 til 1626
https://www.nb.no/nbsok/nb/e6d9d0e7c0fb6dbd1ecfc16ff6177b76.nbdigital?lang=no#433

Jon Masdalen (I11429)

359

Bruk 1, MasdalenBruk 1, Masdalen Bruker fra 1635 ti 1664
https://www.nb.no/nbsok/nb/e6d9d0e7c0fb6dbd1ecfc16ff6177b76.nbdigital?lang=no#433

Mantall 1664 70 år

Jonson, Lars (I11428)

360

Bruke av Hoås 1632 til 1650

Larsson, Tore Hoås (I7974)

361

Bruker (bygselsmann) på Stein fra 1657 (Gnr. 13) Nermo.org

Larsen, Anders (I11018)

362

Bruker 1610-17

Hammaren, Jon (I8904)

363

Bruker 1652/53 av halve Dypvik i Astafjord, og 1666 av hele (1 våg 18 mrk.) Dypvik.

Olsen, Gabriel (I6635)

364

Bruker 1668-1672

Eli (I11871)

365

Bruker av Åsmul 1714-42
https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#343

Manntall 1701 Lammetun 24 år tj
https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000616561

Knutson, Ole (I8471)

366

Bruker av Drøpping 1640.

Steinar Drøpping (I7997)

367

Bruker av Drøpping 1645 sammen med sin mor

Steinarson, Torstein Drøpping (I7994)

368

Bruker av en part av Grinde fra slutten av 1680 tallet. Muligens bror av Paul men synes det er litesansynlig at an skal vær gift med sin brors datter.

Død 1740
https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640268

Halvorsen, Esten Grinde (I10799)

369

Bruker av Gagnat 1645

Tingvoll Bygdebok
http://www.nb.no/nbsok/nb/01e837748b82c45254936d8d960ec346?lang=no#251

Jonson, Peder Gagnat (I11364)

370

Bruker av Gammel-Nilsgården på Knaplund 1667/71-1675. Bror til Skipper Jo Persson på Nes i Skjerstad.

Persson, Størk (I6686)

371

Bruker av Hansgården 1686/97-1724. Skifte 7 mars 1724.

Olsson, Ole (I6680)

372

Bruker av Hansgården på Knaplund 1614-52/59

Olsson, Hans (I6684)

373

Bruker av Hansgården på Knaplund 1661/63-1667/71

Hansson, Ola (I6682)

374

Bruker av Hansgården på Knaplund 1725-1748

Ekteskap 1723
https://media.digitalarkivet.no/kb20071030630489

Død 1748
https://media.digitalarkivet.no/kb20071030630555

Olsson, Daniel (I6678)

375

Bruker av Hoås 1553 til 1590

Tore Simonsson på Hoås eide og bruker fra 1553 til omkring 1590. Den 12. september 1578 ble Tore innstevnet til herredagen i Trondheim av Ingebrigt Einarsson på Linset. Årsaken var at Tore, til Ingebrigts skade, urettmessig skulle ha tilvunnet seg en del i gården Grødalen. Hverken Tore eller noen stedfortreder møtte, derfor ble følgende dom avsagt. Hvis det kunne bevises at han var lovlig stevnet, hadde Tore tapt saken. Grødal-parten skulle tilhøre Ingebrigt inntil Tore stevnet saken for retten og kunne legge frem bevis for at den omtvistede delen med rette tilkom ham. Dessuten skulle Tore gi Ingebrigt «sin kosthold etter Norges lov», det vil si at hans utgifter til kost på reisen til og fra herredagen skulle dekkes av Tore. Tore døde ca. 1590

Simonson, Tore Hoås (I11349)

376

Bruker av Hoås 1590 til 1632

Toreson, Lars Hoås (I7975)

377

Bruker av Hoås til 1553, Han betalte 2 sauer og ½ bismerpund (3 kg) smør i årlig landskyld til Nidaros erkebispestol.

Simon Hoås (I11351)

378

Bruker av Innerhola 1741-1769

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=665567

Olsen, Jon Skredder (I5433)

379

Bruker av Jobruket, br.nr.1, Skåden, Innvik, Stryn 1595-1614

https://www.nb.no/nbsok/nb/976d331b9745644430182305b97ae626?index=1#291

Arneson, Oluf (I11409)

380

Bruker av Jobruket, br.nr.1, Skåden, Innvik, Stryn 1615

Olson, Oluf (I11410)

381

Bruker av Jobruket, br.nr.2, Skåden, Innvik, Stryn 1616

https://www.nb.no/nbsok/nb/976d331b9745644430182305b97ae626?index=1#291

Olson, Anders (I11405)

382

Bruker av Jobruket, br.nr.2, Skåden, Innvik, Stryn 1651
Død før 1701

https://www.nb.no/nbsok/nb/976d331b9745644430182305b97ae626?index=1#291

Andersson, Arne (I8147)

383

Bruker av Kjøpstad 1688-1717
https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#29

Mantall 1701 Kjøbstad 50 år
https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000616305

Lasseson, Ivar (I8473)

384

Bruker av Knaplundsjyen på Kanplund 1751-1780

Ekteskap 1751
https://media.digitalarkivet.no/kb20071030630610

Danielsen, Ole (I6665)

385

Bruker av Ligarden 1675-80.

Jonsdatter, Ingrid (I8193)

386

Bruker av Myklebust 1630-1665
https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#63

Hans (I11396)

387

Bruker av Myklebust 1630-65
https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#63

Hans (I8476)

388

Bruker av nr 49 Etneboka s 447

Oddson, Bjørn Norheim (I6756)

389

Bruker av Ola-Ivarsongården 1686/97-1735

Olsson, Jens (I6691)

390

Bruker av Oppistua Fagerli 1645 og 1657

Bårdson, Jo Fagerli (I11363)

391

Bruker av Pergården på Hunstad 1567-1609

Hellisson, Per (I6694)

392

Bruker av Pergården på Hunstad 1609-1623/24

Olsson, Jo (I6692)

393

Bruker av Rødrapet fra 1737 og brukte hele gården til omlag 1776, i 1752 var han skyldig 7 rd. for korn, hav var da fattig og kona syk og sengeliggende.

Dåp 1710
https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630030

Ekteskap 1734
https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630288

Død 1788 - høyre nesten øverst
https://media.digitalarkivet.no/kb20071005640319

Andersøn, Kristen (I1608)

394

Bruker av Selfors i ca 1621-1648. Han var også skipper.

Utdrag fra Mo prestegjelds gårdshistorie, s. 329-334
99. Selfors
Brukarar
2) Henrik Selfors, bruker omlag 1621-1648, skipper heile tida. Elias Henriksa, som rydda Åenget ikring 1640, var truleg sonen hans. Enka brukte 2/3 av garden i 1652.
http://www.nb.no/nbsok/nb/286c1cd2a98609208f98d063359d677f?index=2#349
Skipper

Henrik Selfors (I11878)

395

Bruker av Skivenes -1615
https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#363

Knut (I11437)

396

Bruker av Skivenes 1678 - 1719
https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#365

Olson, Johannes (I11433)

397

Bruker av Trefjord 1723

Trefjord, Jon (I8100)

398

Bruker av Tørresgården på Tverlandet 1609-1629

Janson, Tørres (I6695)

399

Bruker fra 1634 Nes Førde
https://www.nb.no/nbsok/nb/e6d9d0e7c0fb6dbd1ecfc16ff6177b76.nbdigital?lang=no#113

Simonsøn, Simon (I9261)

400

Bruker fra 1650 til 1696

Toreson, Lars Hoås (I7971)

Hurtig linker

Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !

Notater

Hurtig linker

Webmaster Message

Kontakt oss