Mine Slektssider
Treff 2,701 til 2,750 av 3,040
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2701 | Skifte 27/9 1692 Trondheim «Sølv 106, endel pene møbler, 3 gamle børser, 2 kårder med geheng, 13 gemene schilderier, hus 400. Brt. 751. Han (Henrich Sølfestersen) skyldte 80 Rd. i London da han forleden år var oppbrakt der og lå i prosess om skip og gods. Gav hver datter 100 Rd. i morsarv.». | Normann, Karen Andersdatter (I5769)
|
| 2702 | Skifte 28. april 1812. «Bonde, gaardbeboer, driver tillige fiskerie» på Oppeide gård i Hammerøy, Nordland. Håndskrift (ca. 23 sider - fotokopi) på Frederiksberg Bibliotek [99.9 Sc 35.9] Genealogisk Samling. Forfatter ukendt.: Biskop i Bergen Jens Pedersen Schjelderup : efterslægt. | Schjelderup, Anders Nilsen (I2737)
|
| 2703 | Skifte 28/6 1736 I skifte etter Berethe Povelsdatter, Dahl i Walberg fjerding, nevnes hennes etterlatte mand Peder Mogensen. 1. Hans Hansen Sønn 2. Michel Hansen Barstrand Sønn død 2a. Peder Michelsen Barstrand Sønnesønn 2b. Marithe Michelsdaatter 33 år Sønnedatter 2c. Bereth Michelsdaatter 28 år Sønnedatter gift med Søfren Hansen Øvredahl 2d. Magrethe Michelsdaatter 25 år Sønnedatter 2e. Karen Michelsdaatter 22 år Sønnedatter 3. Lars Hansen Substad Sønn 4. Zidsele Hansdatter Malnæs Datter gift med Christopher Christensen 5. Dorthe Hansdatter Datter gift med Anders Andersen Wiigiorden 6. Karen Pedersdaatter Datter gift med lensmanden Erich Christophersen Dahl. Skifteprotokoll HF1982 1730-46 side 241 http://arkivverket.no/URN:sk_read/24997/129/ | Povelsdatter, Berethe (I8422)
|
| 2704 | Skifte 3 feb. 1711, Trondhjem. | Hansdatter, Birgitte (I5753)
|
| 2705 | Skifte 30 mars 1772 | Røst, Anne Malene Andersdatter (I9322)
|
| 2706 | Skifte 31 aug 1842 i Kjøpsvik, Tysfjord. Hans søsken var arvinger. | Rehner, John Andreas (I7140)
|
| 2707 | Skifte 31 okt. 1679, Trondheim | Brüghmann, Ermegaard Hjeronimusdatter (I3705)
|
| 2708 | Skifte 4 Jul 1702 | Todal, Susanna Jonsdatter (I721)
|
| 2709 | Skifte 4/1 1740 | Schjelderup, Peder Pedersen (I2766)
|
| 2710 | Skifte 6/10 1751 | Finvegaard, Siselle (I2823)
|
| 2711 | Skifte 6/8 1803, begravd Dca 17ma p. Trinit. | Jenssen, Størker (I8265)
|
| 2712 | Skifte 7. juni 1786, Død Leland Stamnes ? Dåp 1724 https://www.digitalarkivet.no/kb20071015610553 Ekteskap 1754 https://www.digitalarkivet.no/kb20071015620415 | Christensøn, Jakob (I8720)
|
| 2713 | Skifte 7/5 1695, borger Nils Lauritzens avdøde hustru Lisbet Pedersdatter. Felles barn: Peder 14, Fredrik 7, Maren 11 og Lisbet 10 år. Sjøredskap, "leiet der nord" 10 Rd., hans anpart i farens gård 76 Rd. 116-50 Rd. | Pedersdatter, Lisbeth (I9297)
|
| 2714 | Skifte etter han i 1522. | Jonson, Tollak Aukland (I6779)
|
| 2715 | Skifte etter henne 28 Jul 1800. Helgeland skifteprot.nr 76 f 99b. | Størkersdatter, Olava (I3533)
|
| 2716 | Skifte, 13. februar 1743. | Olsdatter, Kiersten (I6088)
|
| 2717 | Skifte, 9. september 1778. | Arentsdatter, Anna (I10048)
|
| 2718 | Skiftebrevet fra 1531 etter Sigrid og Nils ble oppbevart på Hov til 1829 da det ble deponert i Riksarkivet: «För alle the gode men thette bref hande före, [...] befiner nih Oloff Mortensson fogde helsingland och gör wettligitt med thette mit [...] opne breff att han för mig opå konges gården Nils Biörnsson och hans hustru Sigrid torsagen näst efter st powilsllffs [...] och begärde skilje ifrån vart [...] i så motto at han feck vara för sig och [...]för gaf jag [...] loff i gode manna närvarelse [...] theres begerilse att wid wart för [... ] sin [...] witnes [...] Nils i Norbo, Per Larsson i Biörke, Per Pålsson i Vade, Morten i Forss i Norala [...] bevise at saa i sanning är trycker under mit signet med för thetta breff som skrifvit är oppå Konges gården anno [...] mdxxx primo». Hustru Kirstin er antagelig søster til brødrene Biørn Nilsson i Lunda, kjent 1571-91, og Per Nilsson i Djurstad, kjent 1571-93. Disse har antagelig vært barnløse og har blitt arvet av Kirstins sønner Georg og Jens Pedersønner. | Bjørnsson, Nils (I7354)
|
| 2719 | Skiftekort 1715 https://media.digitalarkivet.no/sk11216101713851 Skifte 1715 (s.84b) https://media.digitalarkivet.no/sk20110401610094 Utdrag fra "Disse tider, disse skikker" av Alan Hutchinson, s. 256: Christopher Todal etterlot seg en anselig formue på over 1000 riksdaler netto ved sin død i 1718. Bare litt mindre var det i hans søster Marite Todals bo i 1715 til deling mellom hennes mann, skipper Lars Nilsen og barna. Ved sin død i 1729 etterlot Lars seg et nettobeløp på vel 600 rd. http://www.nb.no/nbsok/nb/a5af4bab4ccf4a5e85d8a12bcda6fb28?index=3#259 | Todal, Marthe Jonsdatter (I205)
|
| 2720 | Skiftekort 1725: https://media.digitalarkivet.no/sk11216101712281 | Pedersdatter, Kirsten (I11370)
|
| 2721 | Skiftet navn til Berg, Døde av kreft. | Ditlefsen, Inge Einar Berg (I563)
|
| 2722 | Skilt 7/1/1988 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QLC4-HM3M Død 2004 https://www.digitalarchives.wa.gov/Record/View/B29B47E5E7DA0C70E81B9C852D125389 | Olufsen, Sigrid (I8078)
|
| 2723 | Skipper og "Lensmand for Meløe Fjerding" boede i Gaasvær (1 vog) og brugte lige til sine sidste Aar tillige hele Øsund (5 vog) samt "Støtte" (4 vog), der var udlagt til ham som "Lensmandsgaard" - og han maa saaledes have drevet et ganske betydeligt Jordebruk. Jon Olsen var en velstaaende Mand og eiede foruden Gaasvær og Øsund følgende Jordegods, i Melø: Enge, 2 Vog, Soura, 1 Vog Storvigen, 1 Vog, Nordre-Valle, 1 Vog; i Rødø: af Vaage 4 Bpd., af Vaag-Enge og i Gildeskaal: af Skougvold med Bratsberg 8 Bpd. | Olsen, Jon (I267)
|
| 2724 | Skipper på Hestmandø ved Lurø i Helgeland. Manntall 1701 Hestman https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000658649 Skifte 17/4 1744, Hestmonen, Lurøy: Avdøde Christen Hansen. Arvinger: ektefelle Eva Christensdatter; sønn Christen Christensen, Gaasvæhr; sønn Hans Christensen, Gaasvæhr; sønn Daniel Christensen; datter Adelus Christensdatter; datter Magdalena Christensdatter; datter Abelun Christensdatter; datter Kirsten Christensdatter, 22 år, formynder Hans Christensen.. | Hansen, Christen (I228)
|
| 2725 | Skjalm Hvide, død efter 1102. (De ofte angivne dødsår 1113 eller 1116 har intet på sig). Oprindeligt begravet i Fjenneslev, senere flyttet til Sorø Kirke. I graven fundet en blyplade, formentlig fra sidst i 1100-tallet med indskriften, at Absalons bedstefar Skjalm ligger her. Havde formodentlig gods i Jørlunde (Jørlunde S., Lynge-Frederiksborg H.) og i Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.). Begge steder ejede flere grene af efterkommere gods. Formentlig også gods i Fjenneslev, hvor han ifølge Gravkataloget oprindeligt var begravet, men ellers er tilknytningen til Fjenneslev ringe belagt. Søn af Toke Trulle. Broderen Aute. Opdrog ifølge den Valdemarske tradition hertug Knud Lavard, efter at dennes far, kong Erik I Ejegod drog på pilgrimsfærd. Saxo forbinder Skjalm med Rygen i flere passager, hvis indbyrdes sammenhæng er vanskeligt at gennemskue. Skulle som reaktion på vendiske piraters drab på hans bror have sammenkaldt en sjællandsk hær der gik til angreb på Rygen. Måske i denne forbindelse, at han gjorde øen “skatskyldig”, som det nævnes senere hos Saxo. Gjordes en gang efter denne begivenhed af Erik I til foged over øen. I en passage om langt senere begivenheder omtales, at Skjalm skulle have tilvejebragt fred mellem vendere og danskere og en gang have styret venderne. Ifølge Saxo også foged over Sjælland, hhv. befalingsmand over troppeopbuddet, betydningen af omtalen er omdiskuteret. Sønnesønnen Absalon fortalte mere end hundrede år efter begivenheden, at Skjalm deltog på Sven Estridsens side i dennes kampe mod kong Harald Hårderåde omkring 1065 og udviste stor personlig tapperhed. Skjalms deltagelse her er kronologisk mulig, men der er muligvis tale om en legende. | Hvide, Skjalm (I5309)
|
| 2726 | Skofte var brorsønn til Eystein Orre. I 1066 var han lendermann og omtales etter Olav Kyrres død i 1093 som en eldre mann. Hans sønner var da voksne og han hadde i lengre tid bodd på familiesetet Giske. Han deltok i kong Magnus Barfots store ferd til Orknøyene i 1098. I 1101-1102 hadde han en alvorlig tvist med sin frende Magnus Barfot om noe dannefæ som begge tilegnet seg. Retten synes å ha vært på Skoftes side, men Magnus ville ikke gi seg. Skofte seilte derfor fra landet i 1102 med 5 velutrustede skip sammen med sine 3 sønner, Finn, Agmunn og Tord. De dro til Flandern, våren 1103 til Frankrike og om sommeren til Gibraltar og Roma hvor han døde. Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga: «11. ... Skofte, sønn til Ogmund Torbergsson, var en gjev lendmann. Han bodde på Giske på Sunnmøre; han var gift med Gudrun, datter til Tord Folesson. Deres barn var Ogmund, Finn, Tord og Tora, som var gift med Åsolv Skulesson. Sønnene til Skofte lovte godt i ungdommen.» «17. Skofte Ogmundsson ble uforlikt med kong Magnus; de trettet om arven etter en mann som var død. Skofte hadde den, og kongen krevde den så hardt og trått at det så stygt ut. Det ble holdt mange møter om denne saken, og Skofte avgjorde at han og sønnene aldri på én gang skulle være i kongens vold; han sa at da var de tryggest. Da Skofte var hos kongen, minte han om det nære frendskap som var mellom ham og kongen, og det med at Skofte støtt hadde vært god venn til kongen, og at det aldri hadde vært noe skifte i deres vennskap. Han sa det at det var klart han var såpass klok, at, sier han, «jeg ikke vil trette med deg om den saken, konge, dersom jeg har urett. Men i det slekter jeg på foreldrene mine at jeg holder på min rett mot hver mann, og i det gjør jeg ingen forskjell på folk.» Kongen holdt på sitt, og han ble ikke mjukere i sinn ved slike taler. Skofte reiste hjem.» «18. Siden kom Finn til kongen og talte med ham og ba ham om at han skulle la ham og hans far få rett i denne saken. Kongen svarte bare sint og stutt. Da sa Finn: «Annet ventet jeg av Dem, konge, enn at De ville nekte meg lov og rett den gang jeg ble sittende på Kvaldensøy, og få av de andre vennene Deres ville, men sa som sant var, at de som satt der, var solgt og dødsdømt, om ikke kong Inge skulle ha vist større høvdingskap mot oss en du hadde vist omtanke for oss. Likevel vil mange synes at vi bar skam derifra, om det var noe å bry seg om.» Kongen ble ikke mer medgjørlig ved slike taler, og Finn reiste hjem.» «19. Da kom Ogmund Skoftesson til kongen. Da han kom inn til kongen, sa han ærendet sitt og ba kongen gjøre rett og skjel mot dem og deres far. Kongen svarte at det var rett som han sa, og at de var urimelig djerve. Da sa Ogmund: «Du kan få det til, konge, å gjøre oss urett, for du har makten; her vil det sanne seg det som blir sagt, at de fleste som får sitt liv i gave, lønner enten ille eller slett ikke. Det vil jeg også ha sagt deg at aldri skal jeg komme i din tjeneste mer, og heller ikke far min eller noen av brødrende mine, dersom jeg får rå.» Så tok Ogmund hjem, og de så hverandre aldri mer, han og kong Magnus.» «20. Våren etter gjorde Skofte Ogmundsson seg ferdig til å fare bort fra landet. Han hadde fem langskip, som alle var vel utrustet. Sønnene hans, Ogmund, Find og Tord, ble med på ferden. De ble temmelig sent ferdige; om høsten seilte de til Flæmingeland (Flandern) og var der om vinteren. Tidlig om våren seilte de vest til Valland (Frankrike), og om sommeren seilte de ut gjennom Norvasund (Gibraltar-stredet) og om høsten til Romaborg. Der døde Skofte; alle sønnene døde også på denne ferden. Tord levde lengst av dem; han døde på Sikiløy (Sicilia). Det sier folk at Skofte har seilt gjennom Norvasund først av alle nordmenn; denne ferd ble kjent vidt og bredt.» | Ogmundsøn, Skofte Giske (I4368)
|
| 2727 | skulde 1462 med 13 andre gjøre Skovskjel i en Trætte mellem Hr. Tyge Lunge og Maribo Kloster, og beseglede s. A. til Vitterlighed i Stubbekjøbing i et til Hr. Johan Oxe udgivet Skjøde, boede 1464 selv i Stubbekjøbing, siges 1495 at have havt en Gaard i Renge fra den Tid Hr. Oluf Lunge gjorde Skifte, hvorfor den i over 40 aar ikke havde være i Hr. Olufs Arvingers Værge | Reberg, Henrik (I6803)
|
| 2728 | Skænkede 1192-1199 med en række af sin mors slægtninge dele af Haverup Ore til Sorø Kloster. I Gravkataloget kaldt til Haseltorp (Hastrup?, Terslev S. Ringsted H. eller Beldringe S., Bårse H.). - Lovede Sorø sin (halve) hovedlod, et løfte sønnen senere opfyldte. Kaldet Glug i Sorø gavebog et sted, søn af Glug et andet sted, et tredje sted ingen af delene. Det er tvivlsomt om der virkeligt er tale om et familietilnavn, det er snarere faderens karakteristiske tilnavn, der i senere kilder er tillagt sønnen. | Glug, Ebbe Olufsen (I10672)
|
| 2729 | skødede 1348 på Bygholm alt sit gods i Danmark og Sønderjylland til kong Valdemar. | Nielsdatter, Christine (I5322)
|
| 2730 | Slægten Benkestok, Wilhelmine Brandt, s. 152. | Galle, Apelone Madsdatter (I245)
|
| 2731 | Slægten Ranis våben var et delt skjold; 1. felt en guld-hjortevie i rødt, 2. felt fem gange tværdelt af guld og blåt, på hjelmen hjortevien og det tværdelte Felt, men det sidste nedadvendt. Dog angives også under navnet Egeteside en rød hjortevie i guld og tre røde bjælker i sølv, på hjelmen to sølv vesselhorn, hvert med tre røde bjælker; men Ekeside-slægten synes ellers at have ført Hak-våbnet. Fru Jytte Gyldenstierne siger: en hvid hjortevie i rødt og to sorte bjælker i hvidt felt. Våbnet skal også være blevet ført af Esbern Snares søn Niels Mule og ifl. Hamsfort af en vis Poul Jensen og Poul Petersen af "Annalikæ". Slægten uddøde alt i midten af det 15. århundrede og var udelukkende knyttet til Sjælland og Skåne. | Rani, Rani I (I8269)
|
| 2732 | Småkongen Sigurd Syr (død ca. 1018) knyttes av sagaen til en storgård på Ringerike, men er kanskje best kjent som stefar til Olav den hellige (995-1030) og far til Harald Hardråde (1015–1066), som begge ble konger over Norge på 1000-tallet. Sigurd Syr var sønn av Halvdan Sigurdsson. Sigurd Syr var i følge sagaen sønnesønn av Harald Hårfagres sønn Sigurd Haraldsson Rise. Nyere historikere og slektsforskere mener at det er tvilsomt.[1][2] Han var en dugelig bonde, men en dårlig kriger iflg. Snorre, men hvor han hadde den informasjonen fra vet ingen. Sagaen forteller derimot at Sigurd sto Olav den Hellige bi under slaget ved Nesjar i år 1016. Det var også han Olav henvendte seg til for råd og hjelp, da Olav ønsket å bygge en hær i Norge. Sigurd giftet seg med Åsta Gudbrandsdatter, som var mor til både Olav og Harald, etter at den første mannen hennes, Harald Grenske, ble brent inne av Sigrid Storråde. Noen mener at storgården Stein på Steinsletta i Hole kommune kan ha vært Sigurds sete, andre at det var Bønsnes eller en annen storgård i distriktet. Sannheten er imidlertid uviss. Han kan godt ha eid flere storgårder samtidig, for han var «busysselmann» (les småkonge/storbonde) ifølge kildene. Kanskje var både Stein, Bønsnes, Berg (les Tornberg, nå Tanberg, og Hesleberg på Ringerike), Sætrang og Gjermundbu i hans eie. På sistnevnte gård ble Gjermundbufunnet gjort i 1943. Dette er et rikt gravfunn, der bl.a. den berømte vikinghjelmen Gjermundbu-hjelmen, og et praktsverd inngår. Gården Gjermundbu kan imidlertid ha ligget under Bølgen på den tid. Tilnavnet Syr blir som regel tolket sugge, i betydningen ei purke som roter i jorda. Siden Sigurd var en respektert mann av høy byrd må vi regne med at tilnavnet er en hederstittel. Om tolkningen er rett kan den derfor peke til at Sigurd Syr var en dyktig bonde, men dette vet man altså ikke med sikkerhet. Det finnes andre tolkninger, der spesielt en er interessant. Den tolker tilnavnet til å ha med slektskap å gjøre. Hole kommune har tatt Sigurd Syr til inntekt for sitt kommunevåpen, gjennom å nevne ham som en av de fire kongene kronene symboliserer. Om han var Holeværing eller hadde sete på en av de andre storgårdene i ringeriksdistriktet er imidlertid høyst uavklart. | Halftanson, Sigurd "Syr" (I4325)
|
| 2733 | Sndnes indre nevnt som bruker her 1610-40 | Arent på Sandnes (I8286)
|
| 2734 | Snorre forteller i Heimskringla om møtet mellom kong Harald Hårfagre og samejenta Snøfrid som fant sted på Dovre. Samekongen Svåse kom til kong Harald julaften og bad han følge til gamma. Der møtte kongen datteren til Svåse, Snøfrid. Kongen ble slått så blind av kjærlighet at han ville ha henne på flekken. Kongen ble gift med Snøfrid og de fikk flere sønner. Når Snøfrid døde, ble kong Harald sittende og sørge over henne i tre år. Historien forteller at han kom til seg selv først da en klok rådgiver ga han råd om at de skulle bytte sengklærne som Snøfrid lå i. Det ble gjort, og ormer og padder veltet ut, og kongen forstod at han hadde blitt lurt av trolldommen til samene. I Ågrip, som sannsynligvis er skrevet i Trøndelag på 1190-tallet, får vi høre om finnekongen Svåse som hadde fått lov av kongen til å sette opp gammen sin ved kongsgården Tofte på Dovre. Snøfrid i Norrøn mytologi (audio) http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/251194 | Svåse Finnekonge (I4552)
|
| 2735 | Snøfrid Svåsedotter var en av Harald Hårfagres hustruer og av samisk ætt. Hennes far var samen Svåse Finnekonge, f. ca. 850. Hun ble født i Tofte i Gudbrandsdalen i Oppland. Hun var ifølge beretningene den fagreste kvinnen en kunne se. Med Harald Hårfagre fikk hun barna . Sigurd Haraldsson Rise født på Ringerike, død ca. 950 . Halvdan Hålegg . Gudrød Ljome . Ragnvald Rettilbeine Orknøyingenes saga kan vi lese om Torv-Einar (Einar Jarl) som dro til Orknøyene og ble stor høvding der. Da Harald Hårfagres sønner vokste til, ble de svære voldsmenn og ugreie å ha i landet; de gikk mot kongens jarler, drepte noen, og noen jaget de bort fra eiendommene deres. Snøfridssønnene Halvdan Hålegg ("Langbein") og Gudrød Ljome, gikk imot Ragnvald jarl og drepte ham og la hans rike under seg. Da kong Harald fikk vite det, ble han meget vred, og gikk mot sønnene sine. Halvdan løp ombord på et skip og seilte vest over havet, og Gudrød ga seg over til sin far. I bot for hans far ga kong Harald Tore sin datter Ålov (Årbot) til ekte og jarlsnavn og farsarven hans. Halvdan Hålegg kom til Orknøyene, og da det ble kjent at kong Haralds sønn var kommet dit, ble folk oppskremt, og noen ble Halvdans håndgangne menn; Einar jarl rømte fra øyene opp i Skottland. Halvdan underla seg øyene og gjorde seg til konge over dem. Einar kom tilbake samme året, og han og Halvdan møtte hverandre. Det ble en hard strid, og Einar seiret. Halvdan sprang overbord i mørket om kvelden. Om morgenen da det lysnet, fór de rundt på øyene og lette etter folk, om det var noen som hadde kommet seg unna. Da tok Einar ordet og sa: «Jeg vet ikke riktig hva jeg ser borte i Rinansøy, snart står det oppreist, snart legger det seg ned, det må enten være fugl eller folk. Jeg får dra dit bort og se etter.» Der fant de Halvdan Hålegg, og Einar lot risse ørn på ryggen hans med sverd, de skar ribbeinene fra ryggraden og dro ut lungen og ga ham til Odin for å få seier. Halvdans brødre sverget hevn over Einar Jarl, og Harald Hårfagre dro senere over til Orknøyene. Einar rømte da fra øyene over til Katanes. De kom til et forlik og Harald la skatt på øyene; 60 mark i gull. Einar bød seg til å betale hele skatten alene, men tok da som sin eiendom all odel på øyene. Bøndene samtykte i det, for de rike mente at de kunne løse inn sin odel, og de fattige hadde ingen penger til skatten. Einar betalte det hele, og jarlene eide all odel siden i lang tid, inntil Sigurd jarl Lodvesson senere ga den tilbake til orknøyingene. Kong Harald vendte tilbake til Norge, og Einar Jarl rådde for Orknøyene i et langt liv og døde sottedøden. | Svåsesdatter, Snefrid (I4322)
|
| 2736 | Sogneprest i Brønnøy fra 1611 til 1624 | Stensøn, Christen Scanke (I4588)
|
| 2737 | Sogneprest i Seierstad (1778). | Drejer, Erich Bing (I3944)
|
| 2738 | Sogneprest i Steigen fra 1560 til 1599 | Olufsen, Mikkel (I3789)
|
| 2739 | Sogneprest til Hammarøy 1706. | Schjelderup, Niels Jenssøn (I2827)
|
| 2740 | Sogneprest til Melhus præstegjeld i Trondhjem Stift | Menzen, Oluf (I3732)
|
| 2741 | Sogneprest til Oviken [Se Bull, s. 202]. Laurits skal være født paa Faxnälden i Näskott sogn [Bygdén III, s. 209f.], nævnes 1578 som kapellan i Oviken og blev i slutten av 1580'aarene sogneprest til Rödön. Under den svenske invasion i Jemtland 1611 flygtet han til Trondhjem, men fik kaldet igjen efter fredsslutningen 1613; han eiet og bebodde gaarden Åkeräng i Sunne. I lensregnskapene kaldes han 1607 «hr. Laurits Blix», men selv synes han ikke at ha brukt noget slegtsnavn | Blix, Laurits Mogensen (I3488)
|
| 2742 | Sogneprest til Steigen fra 1614 til 1641. Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i årene 1614-1641. Han er nevnt her i 1622 da han bevitnet kallsbrevet fra menigheten i Gildeskål. Han er nevnt i kirkeregnskapet for Steigen i årene 1620 til 1641, var da også prost i Salten. Erlandsen sier at han døde i 1641 og dette er nok riktig for i kirkeregnskapet for 1642 er det Hr Hans Blix som er prost. Erlandsen sier at han var kapellan i Lødingen og i 1599 kapellan i Hammerø. https://www.wikitree.com/wiki/Olufsen-67 | Olufsen, Arne (I3474)
|
| 2743 | Sokneprest til Støren 1580, prost over Dalene. Bodde på Støren og eide odelsgården Skjerlien. Han var fra Danmark og iflg. slektstradisjonen skulle ætten være av adelig engelsk avstamning fra Kong Knud den stores tid. Han er stamfar for den både i Norge og Danmark vidt forgrente slekten Bull. Det finnes egentlig intet belegg for den engelske opprindelse for Jens Andersen Bull var trolig fra Slesvig-Holsten, Mecklenburg eller Pommeren. Francis Bull har påvist at "Bul" er det danske ordet for norsk "staur" (jfr. dansk: "Bolverk") og det forhold at den norske slekten Staur (jfr. lagmanden i Trondhjem Henrik Jørgensen Staur, død 1609 og gift med Adelus Andersdtr. Benkestok.) og slekten Bull hadde identiske våpen, en liggende kvistet trestamme, og eksisterte i samme område og til samme tid. Var det en forbindelse? | Bull, Jens Andersen (I3544)
|
| 2744 | Sokneprest Øksnes 1811 - 1814. Andreas Erlandsen skriver følgende i sin bok "Geistligheden i Tromsø Stift": Arnoldus Schytte Drejer, født 1772, Søn af Prost Willaß Bing Drejer, Sognepræst til Hadsel. Kom, etterat være undervist af Faderen, i Bergens Skole, hvorfra han 1791 blev dimiteret. Erholdt til Ex. Art. s. A. og til Ex. philos. 1792 Eh. haud ill., til Ex theol. 20 Jan 1795 Ex non cont., til samme Examen 17 Juli s. A. og for Dimispræd. Eh. haud ill. Informerede i 2 Aar sine yngre Brødre. Blev 28 April 1797 bpers. Capellan til Hadsel og 6 Sepbr 1811 Sognepræst til Øxnes. Døde først i Aaret 1814. 1814 Øxnæs 2den Søndag efter Hellig 3 Kgr Comit 8 - tavlep 1? 11 s Jordet Sognepræsten Hr Arnold S. Dreyer, som døde Natten til Nytaarsdag, efterladende sig i sørgeligste tilstand en Kjær Kone og 5 smaa uopdragne Børn, 2 Sønner og 3 Døttere. Hans jordiske Læretid ware Kun lidt ower 42 aar. ?e?s. C.A. Skjelderup. Dåp 1771 https://media.digitalarkivet.no/kb10101208290045 Ekteskap 1800 https://media.digitalarkivet.no/kb10101208290118 FT 1801 Klak https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058486000524 Død 1814 https://media.digitalarkivet.no/kb20071108630414 Skifte etter Arnoldus Schytte Dreyer, sogneprest, Øxnes i Barkestad Film: HF1988, Protokoll: 14, Løpenr: 61, Side 199. Skiftet åpnet: 3/3-1814. Internt skiftenr: 2865. Formue: 3219-4-6. Gjeld: 2008-4-9. Boets innhold: Mange penger, sølv: S.S.S.R./S.R.S. og S.S.S./J.D.S. og J.M.D./A.T.D. og A.M.D./masse sølv. Arvinger: Ektefelle: Anne Martha Schjelderup. Anne Martha Schjeldrup, Øxnes i Barkestad. Hustru av avdøde. Gift. Ektefelle: Arnoldus Schytte Dreyer. Søren Ferdinand Dreyer, Øxnes i Barkestad, 5 år Sønn av avdøde. Verge: Peder Rist Dreyer. Willatz Bing Dreyer, Øxnes i Barkestad, 1 år Sønn av avdøde. Verge: Peder Rist Dreyer. Sara Røst Dreyer, Øxnes i Barkestad, 11 år Datter av avdøde. Verge: Peder Rist Dreyer. Helena Catharina Rist Dreyer, Øxnes i Barkestad, 8 år Datter av avdøde. Verge: Peder Rist Dreyer. Anne Sophia Dreyer, Øxnes i Barkestad, 6 år Datter av avdøde. Verge: Peder Rist Dreyer. Peder Rist Dreyer, . Bror av avdøde. | Drejer, Arnoldus Shytte (I177)
|
| 2745 | Soldat med namnet Forssman 1762. Någon gång 1772/1773 kom Abraham Nilsson Carlberg, Arjeplog och Adolfström. Han finns där år 1773. För det året finns en notering i Arjeplogs och Silbojokks kyrkoräkenskaper "...betalt Carlberg för kyrkstugans flyttande..." Abraham Nilsson Carlberg flyttar tillsammans med hustrun Catharina Hansdotter och barnen Ulrica (f. 1764) och Abraham (f. 1765) från Meldersteins bruk i Råneå. Man kan spekulera i varför familjen lämnar järnbruket i Råneå, dit man kommit 1766, och överger de trakter, där man har sina rötter. En förklaring kan vara att Abraham insåg, att bruket i Råneå ej hade någon framtid, vilket också besannades. En annan förklaring kan sökas hos Jonas Meldercreutz, ägaren av Meldersteins bruk. Denne kallas, som tidigare nämnts, av det bildade Nasafjällsbolaget som sakkunnig, för att resa till Nasafjäll och undersöka förutsättningarna för den planerade, nya bergsverksrörelsen. Kanske är det så, att Meldercreutz rekommenderar Abraham f.1738 till det nya bolaget som en allmänt kunnig och driftig person. Skäl finns som talar för detta. Carlberg är en duktig byggnadsarbetare framgår av Arjeplogs och Silbojokks kyrkoräkenskaper för åren 1773 - 1800. Där finns nästan varje år under perioden noteringar, som talar om, att han anlitats av kyrkan för olika arbeten. Han levererar tjära och byggnadsmaterial till kyrkan. han brädfodrar väggar, tjärar tak och väggar, lagar, stålsätter vässar griftyxor. Hans huvudsakliga verksamhet är dock vid bruket. I förhörslängden för Arjeplog åren 1772 - 1826 står under "Bruket Adolfström" upptaget "Gruvfogden Abraham Carlberg 1738 - 1803." I kommunionboken för åren 1774 - 1803 finns han under rubriken "Bruksfolk." Hans arbete vid bruket finns också omnämnt i litteraturen. Hans Gillingstam har i Släkt och hävd nr 10, 1975, redovisat Abraham Carlbergs härstamning. Han har bl a studerat, kyrkoherdens i Dorotea, Jonas Nensèns, samlingar. Där har Carl Laestadius på 1820-talet lämnat följande upplysningar om Abramham Nilsson Carlberg och hans son med samma förnamn "....stadnade efter auctor i Adolfström och hade uppsikt över folket; född 1765 död 1824 15/3: fadern Abraham Nilsson Carlberg arbetade jemte auctor vi vid Verket, förut vid Råneå bruk, född i Piteå i Kalamark, större än sonen, tjock, stark…" Janrik Bromè berättar också om Carl namnet gäller två personer, Laestadius och Abraham Carlberg, men uppmärksammar inte, att det senare dels Abraham Nilsson Carberg (f. 1738) och dels sonen Abraham (f. 1765). Bromès uppgifter blir därför något svårtolkade. Den ovan nämnde Carl Laestadius var född i Arjeplog och hade utbildats till guldsmed i Stockholm. Han hemkallades därifrån 1772, skickades till Sala för att studera och lära smältarbetet i hyttan. Hösten 1775 utfördes under hans ledning de första smältningsförsöken i Adolfström. De två första försöken misslyckades och Laestadius avskedades från tjänsten som hyttmästare Sommaren 1778 kommer en expert, Jean Arndt Cornèer, från Sala till Adolfström och utföra ett antal provsmältningarLæstadius undervisas av Cornèer och tas till nåder. I detta sammanhang skriver Bromè "..,.Under Cornèers vistelse i Adolfström syns även den vid denna tid och sedan mitten av 1770-talet som bergsfogde tjänstgörande Abraham Carlberg ha tillägnat sig en viss insikt i smältareyrket. Senare satte han sig grundligare in i detsamma och tjänstgjorde i många år som hyttmästare, medan Laestadius övertog bergsfogdesysslan. ..... " Det är svårt att avgöra om ovanstående citat endast handlar om Abraham Carlberg d.ä. (den äldre) eller om också sonen, Abraham Carlberg d.y. (den yngre) finns med i bilden. Mycket talar för att den hyttmästare som Bromè senare skriver om i samband med malmtransporter år 1786 är Abraham Carlberg d. y. Det finns en icke belagd traditionsuppteckning, som talar om att sonen Abraham hade sänts till Sala silververk för att lära sig malmsmältning och sedan återvänt till Adolf-ström för att bli hyttmästare. Ostridigt är i alla fall, att Arbraham senast 1793, då han gifter sig vid 28 års ålder, står som hyttmästare. Abraham Nilsson Karlberg bör delvis ha lämnat arbetet vid verket någon gång under 1780- talet. År 1782 övertar han nybygget Sakkavare, lom anlagts på 1760-talet och nu blev bruksnybygge. Samma år hade han dessutom annat arbete, som upptog hans tid. Kyrkräkenskaperna berättar om ett nybygge för kyrkans räkning. "....1782 d. 3 Junij Refs neder den gamla klockstapelen på allmogens bekostnad utaf bruksarbetaren vid Adolfströms Silwerk Abraham Nilsson Karlberg med biträde af Nybyggaren Norrhom av Arjeplogs byn Jon Perssons son Pehr Jonsson, deröfver för 38 Rdr 42 R Specie i ett som alt åtagit sig at en stapel alla de trämaterialier, och i den nedanrefnes ställe uppbygga en ny klockstapel, hvartill de lade grunden för bemälte år 4 och 5 Junij och 6 derpå följande börjades sjelfva byggnaden, hvilken de undantagandes högsta höbergningstiden, bragte så vidare att de d. 12 November förr bemälte år satte upp den större klockan på sitt ställe och mindre d. 23 den derpå följande December. Syn på klockstapelbyggnaden hölls af Herr Crono; Befallningsmannen Välbemärkte Herr Olof Hollsten och Bergs-fougden Herr Carl Læstadius i närvaro af Expeditions Länsmannen Daniel Læstander jämte några deputerade af allmogen. 30 januari 1783......... " Källa: Individen i historien Sam Engman Strömsund | Carlberg, Abreham Nilson (I164)
|
| 2746 | soldat rotel 1637 Han betalar BP; 1650-09-29 för två barn typ T 1663-04-00 för någon typ B, E Ägare av Svensbyn 17, Piteå socken, åren 1627-1675 | Simonsson, Jon (I8378)
|
| 2747 | Solgte 1336 gods til Vor Kloster, beseglede 1349 til vitterlighed med moderen og 1366 sammen med hr. Peder Albertsen til vitterlighed med Ellef Jensen. | Albertsen Eberstein, Valdemar (I7074)
|
| 2748 | solgte 1377 med sine sønner gods i Boderup på Falster til Johannes Nielsen Skriver, kannik i Roskilde. | Reberg, Hennikus I (I6812)
|
| 2749 | Solveig träffade Sandrup 1934 och blev senare ett par. 1938-11-12 gifte de sig. Solveig fick 6 barn av vilka två dog i spädbarns-ålder. Flydde till Sverige 1943 och bosatte sig i Jokkmokk. 1955 flyttade Solveig med sin familj till Borlänge Dalarna. Dåp 1919 https://media.digitalarkivet.no/kb10041208062037 FT 1920 Bodø Vensmoenns-Rønvikgaten https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074235000192 | Johnsen, Solveig Amalie (I15)
|
| 2750 | Som det framgår av sitatet , mente altså Kielland [Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske É (1897), s. 223] at Christen og Peder (samt Else) hadde en felles far som hette Christen Trane. Selv om de to halvbrødrene Christen og Peder Trane til nå ikke er funnet nevnt med farsnavn noe sted, verken i norske eller danske kilder, er det allikevel sannsynlig at deres far hadde navnet Christen. Ett indisium på dette er at både Christen og Peder Trane hadde en sønn med navnet Christen, ett annet at i Christen Tranes segl [se fig. 4 i artikelen] finnes bokstavene C. C.1 Nye undersøkelser av danske kildeskrifter som dekker 1500-tallet har brakt to menn med navnet Christen Trane fram i lyset. Begge to finner vi i København. Den 4. april 1542 får vi opplyst at en Christen Trane [Christiern Tranne] bodde i en av universitetets gårder i Vandmøllestrædet [Kjøbenhavns Diplomatarium, bd. 6, s. 35]. Ut av sammenhengen ser det ut til at han i 1542 overlater huset til en annen [Anders Nielsen Bager]. Teoretisk sett kunne denne Christen Trane gjerne være Christen og Peder Tranes far, men i mangel av bevis må man foreløpig bare anse det for en hypotese. Tidspunktet kunne for øvrig passe vel overens med at han i 1542 kan ha vært enkemann. Som nevnt var Christen C. Trane født i 1533 og hans halvbror Peder var trolig født noe seinere, mellom 1545-1555. At Christen Trane i København nå flyttet kunne i så fall kanskje ha sammenheng med at han giftet seg på ny og at han sammen med sin nye kone kan ha flyttet ut av byen. Tar man utgangspunkt i at vanlige folk som regel ikke flyttet så veldigt langt, kunne man gjette på at han kanskje kan ha slått seg ned et eller annet sted på Sjælland eller i Malmø.1 I 1582 finner vi også at en Christen Trane betalte leie av en gård eller en grunn i København, som var eid av . I en finner vi denne innførselen: [Kjøbenhavns Diplomatarium, bd. 1, s. 524].1 Ettersom disse to Christen Trane nevnes med hele 40 års mellomrom, synes det lite sannsynlig at det kan være samme mann. Det må i så fall innebære at det finnes en Christen Trane i København samtidig med Christen Trane i Stavanger [1533-1600], men det kunne teoretisk sett også være Christen Trane i Stavanger som her kan ha betalt leie [i København år 1582] på en annens vegne (, for eksempel sin stemor eller hittil ukjente søsken).1 | Trane, Christen (I6753)
|
Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !
