Notater: Alf-Inge`s Hjemmeside

Notater

Treff 2,651 til 2,700 av 3,040

#	Notater	Linket til
2651	Skage var en mektig herse på Nordmøre på 900-tallet. Han hadde store inntekter av fiskeværene. Skalden kaller ham "utværets sterke herse".	Skoftesson, Skage (I8048)
2652	Skal ha hatt 10 barn i andre ekteskap FT 1910 Sjønstå Jernbanestasjon https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036919003318	Setså, Andreas Kornelius Andreassen (I344)
2653	Skal ha kommet fra Helgeland til Leivset.Førstegang nevnt i Leidangsmanntallet 1633-34.Omentrent samtidigt bygslet han krongodsgården på Leivset etter enken Lisbet Olufsdatter. Død 1695 https://media.digitalarkivet.no/kb20071029640329 JACOB WILLUMSEN LIND Koppskatt 1645 (1 ort): Jacob Leffseter, hanns quinde, ehn dreng, ehn tienstegjent (Lensregnskap Nordlandenes len 1638-46 bilde 22, https://media.digitalarkivet.no/view/77132/22) 1647, Jnder Løbsett (6 W), Jacob Willumbsen 4 w, Ehr lensmand; Hertuig Willumbsen 2 w. Kongen bygger. (http://www.nb.no/nbsok/nb/745aaa44b6879e01b53bcc617db3b9e4.nbdigital?lang=no#163) MT 1666: Lebsetter skyld 6 Woge, Jacob Willemtz. bruger - 62 aar, Sønner: Willem Jacobs. 23 aar, Hans Jacobs. 10 aar (https://media.digitalarkivet.no/view/35531/118) Det skal – ifølge tradisjonen – ha vært til Jacob Willumsøn Linds bryllupfeiring på Leivset t en ”Lap” kom inn og skjøt ”til Seiers Tegn sin pil i Veggen” og fortalte den hendelsen som siden har gått under navnet ”Qværnflåg-sagnet”. Det var ufred mellom Sverige og Danmark-Norge og ”nogle Svenske som man kalder Quæner foretog sig at ville plyndre her i Sognet. Lappen betiente sig af mørket, rente foran med en fakkel i haanden, men som han var Veyen og foranbeliggende Flau bekjent, kastet han Fakkelen utover og løb selv skraas forbi. Quænerne som rente etter Fakkelen, styrtede ned af Flauget og fandt der deres Gravstæt. Denne historien står i ministerialboken for Skjerstad, nedtegnet av pastor i Skjerstad Christian Fredrik Hagerup (1761 – 1770). Hans hjemmelsmann var Jacob Willumsøn Linds sønnesønn, skipper Jacob Hanssøn Lind. Han forteller videre at Lind kom fra Helgeland til Leivset. Første gang Jacob Willumsøn Lind nevnes våre kilder er i Leidangsmanntalet 1633-34. Omtrent samtidig overtok (bygslet) han halvparten av krongodsården til enken Lisbet Oluffsdatter. Det sies at far – eller farfar – til Jacob Willumsøn Lind skal ha kommet fra Orknøyene og kanskje er det noe i det. I en ”Fortegnelse over dem der tog Borgerskab i Bergen” finner vi nevnt Willum Lind Skot som tok borgerskap der omkring 1570. Under en nylig gjennomgåelse av Lensregnskapene for Gildeskål fjerding har dr. philos Olav Aspelund, Beiarn – Oslo, funnet en Willum Kremmer,Bergen Borgen, som hadde borgerleie på Fleina/Sør-Arnøy fra 1609 av, og i 1602 har han funnet en Willum Jacobsen som tok borgerbrev i Bergen. Meget taler for at dette er samme person, og altså far til Lensmann og Skipper Jacob Willumsøn Lind Leivset Salten fjerding. - Leivset Les om "Qvænflågsagnet" i Slektsbok for Fauske og omegn, bd.3 s.227 Kilde: Slektsboken For Skjerstad Og Fauske Av Harald Solbakk. Sakset Fra Larsen Slektsside: "Jacob Willumsøn Lind's sønnesønn Jacob Hanssøn Lind fortalte at Lind kom fra Helgeland til Leivet ‎(Leivset)‎. Første gang han nevnes er i Leidangsmantallet er 1633-1634. Omtrent samtidlig bykslet han halvparten av krongodsgården til enken Lisbeth Olufsdatter på Leivset. Det sies at far eller farfar til Jacob W Lind skal ha kommet fra Orkenøyene, og kansje er det noe i det. I en "Fortegnelse over dem der tok Borgerskab i Bergen', finner vi nevnte en Willum Lind, Skot, som tok borgerbrev der omkring 1570. Under en nylig gjennomgæelse av lensregnskapene fo Gildeskål fjerding har dr. philos Olav Aspelund, Beiarn-Oslo, funnet en Willum kremmer, Bergen Borger, som hadde borgerleie på Fleina/Sør-Arnøy fra 1609. I 1602 fant han en Willum Jacobsen som tok Borgerbrev i Bergen, Meget taler for at dette er en og samme person og altså far til lensmann og skipper Jacob Willumsen Lind fra Leivset i Salten fjering."	Lind, Jacob Willumsøn (I221)
2654	Skåne omkring 1250	Uffesen, Niels (I6903)
2655	Skaret	Haftorsen, Iver Løberg (I10809)
2656	Skaret	Haftorsen, Iver Løberg (I10813)
2657	Skaret	Haftor Løberg (I10814)
2658	Skatt 1647	Thommasen, Peder (I2676)
2659	Skatt 1647	Olsen, Herdag (I2677)
2660	Skattar för Åmfjäll från 1695 till 1727 i Granbyn, Sorsele (Lappland).	Andersson, Mårten (I8404)
2661	Skattar för Åmfjäll i Granbyn, Sorsele (Lappland).	Persson, Anders (I9582)
2662	Skattar för Olselet, Umeå lappmark från 1662 till 1704 i Granbyn, Sorsele	Andersson, Jacob (I9584)
2663	Skattar för Olselet, Umeå lappmark från 1711 till 1723 i Granbyn, Sorsele	Jakobsson, Ture (I8324)
2664	Skattematrikkelen 1647 https://www.nb.no/nbsok/nb/745aaa44b6879e01b53bcc617db3b9e4.nbdigital?lang=no#53 Hemnes Gård og Slekt, Utland: [https://caolsson.wiki.zoho.com/088-Utland.html] Utland (Rana 158) Navn:Udtlannd 1616, Vtland 1647, Utland 1723, 1838 og 1891. Navnet refererer seg muligens til at gardenligger utenfor ): nærmere hovedfjorden enn tidligere ryddede garder i Straumgrenda. Brukstall og utskiftninger:Ett bruk inntil 1750, bortsett fra 1664-72, da der var to brukere. To bruk 1750-1911. Sju bruk 1921.Minnelig utskiftning 1822 mellom de to brukene, hvor også grensen mot Tybbekken ble oppgått.Markeskjellsforretning 1827 mellom de to brukene med oppgang av skogsmerker og utskiftning avutenget Førneset, med Forligelseskommisionens medvirkning. Kommissionsforlik vedr. grensene mot74 Gjesbakken og 89 Straumbotn. Kverner:Utland hadde bekkekvern allerede 1723. 1774 betalte de to brukerne 4 skill. kvernskatt hver. Eiere.Dønnes-gods, se 71 Steinhaugen. Bnr. 1 ble kjøpt av brukeren 1908 og bnr. 2 1891. BRUKERE.UTLAND, landskyld 4 pund. 1)Peder var leilending fra seinest 1613. Hanbetalte 3 Aars Tage 1616/17 med 1 ort, og erikke nevnt seinere. 2)Nils var bruker 1722/23 med landskyld 1pund. Ellers ingen notering. 3)Anders var bruker 1631-39 med landskyld 1pund. 1639 var skatten 1/2 dlr. 4)Ivar var bruker fra 1641 med skatt 1/2 dlr.Ved skattemanntallet 1647 var landskylda 4pund og skatten 1 dlr. Han var fremdeles bruk-er 1661. Etter ham ble garden midlertidig delt ito bruk av varierende størrelse. 5a)Christopher Ivarsøn, trolig en sønn av f.br.,var bruker av 1 pund 8 mark fra tidligst 1662 til-67 og videre av 1 pund -68-72. Ved M 1666 varhan 24 år, med en stedsønn Christopher, 10 år. 5b)Ole Hermandsøn, trolig gift med enka etterbruker nr. 4, brukte 2 pund 16 mark fra tidligst1662 til -67, 1 våg 1668-72 og 4 pund -73-87.Ved M 1666 var han 61 år, med stedsønnene 1. Lars, 18 år og 2. Thomas 13 år.Dessuten hadde han en datter, 3. som var mor til Jacob Anderssøn 70Dalosen,og en sønn 4. Herman Olsøn Hiort, nevnt i en arvesaksom ble behandlet på Lurøy ledings-bergsting 1692 .6)Ole Olsøn, kanskje også en sønn av f.br., varbruker 1688-95.7)Johan Jørgensøn, fra 84 Indre Brennberg, 75år ved M 1701, var bruker 1697-1704, og enkafortsatte til 1711. G.m.Golla Ivarsd. fra Øver-dal NR, f. ca 1643, d. 1720.Barn: 1. Jørgen, f. 1670, d. 1749, lagrettesmann,til Mo, gift med Abelone Andersdatter(1665-1740), 3 barn, 2. Jon, 20 år 1701 (her), 3. Lars, 17 år -01 (58 Svaleng bnr. 1).	Ivar Øverdal (I8287)
2665	Skattematrikkelen 1647, Kieldall: [http://www.nb.no/nbsok/nb/745aaa44b6879e01b53bcc617db3b9e4.nbdigital?lang=no#59] Ved prestemanntallet 1666 er enken og sønnene Nils og Ole brukere på Kjeldal. Prestemanntallet 1666: [https://media.digitalarkivet.no/ft10041005203039] Uavklart om Simen er sønn av Nils. På Kjeldal ca. 1625-1661. Først som husmann, deretter som bruker.	Nilsen, Simen Kjelddal (I11374)
2666	Skeppare, bodde på borgleie i Laukvik i Senja fogderi som han sålde 1678 till sin svärson Laurits Hansen Alderup, ägde vånegård nr 9 «Danielsgård» i Trondheim som han pantsatte 1675 till sin svärson Johan Thulin. I en sak i Trondheim bytingsprotokoll den 1. juli 1675 nevner Jens Danielsen at Steen Michelsen var hans søstersønn.	Danielsen, Jens (I3709)
2667	Skielderup tok baccalaureus-graden ved universitetet i København 1544. Han tilhørte kretsen omkring teologen Niels Hemmingsen, som gjennomgikk Davids salmer med de viderekomne studentene. Han ble magister i Wittenberg og 1547 professor pædagogicus i København. 1549 ble han professor i fysikk; antakelig hadde han en lavere stilling fra før. I 1551 er »physicus« Jens Skjelderup assistent hos Peter Capeteyn. Han begyndte å lese medisin under sin ansettelse hos Capeteyn og mottok den første licentiatgrad i medisin fra Københavns Universitet. Omtrent samtidig giftet han seg med Capeteyns datter. Da pestepidemien brøt ut, ønskede physicus Skjelderup at bli lege og inntrede i det medisinske fakultet. Hjulpet av sin svigerfar blev han i 1554 immatrikuleret ved Rostock Universitet, hvor han samme år blev dr. med., og i juni 1556 ser det ut til at han tok både lisensiat- og doktorgraden i medisin i Rostock. Det nevnes titler på flere medisinske skrifter av Skielderup, men bare et lite disputasskrift er å finne i dag. 1557 ble Skielderup uventet utnevnt til biskop i Bergen, og 16 juni 1557 ble han innsatt i embetet av biskop Niels Palladius i København. I Bergen møtte han stiftets prester og diskuterte embetsgjerningen med dem. Senere innførte han praksisen å holde synoder med prestene, første gang 1569, da en av sakene var spørsmålet om voksfigurer og andre billedstøtter i kirkene. Det ble vedtatt at voksfigurene og de fleste støttene skulle fjernes fra domkirken. I juleuken 1570 fikk biskopen fjernet noen bilder – noe som ble tatt ille opp av byrådet. I dialogen En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft om huad en Christen skal holde om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne redegjorde han for sitt syn. Skriftet er formet som en samtale mellom en prest og en bonde. Francis Bull betegner boken som det eneste bidrag fra Norge til den egentlige reformasjonslitteratur. Bispeembetet var en høy stilling, men kunne også være en byrde. Handelsbyen Bergen bød på store utfordringer, og et brev fra Københavns universitet, der Skielderup får løfte om å kunne vende tilbake til sitt professorat, må være et resultat av hans tvil. Noen år senere, da han for tredje gang klager over bispeboligen, skriver han at den må bringes i orden – hvis ikke drar han tilbake til sitt fødeland, der han kunne ha det mye bedre. Skielderup var en ansett mann. 1559 fikk han den ære å få bistå ved Frederik 2s kroning. Han gjorde også en danmarksreise 1565, for å hente arven etter faren. I København ble han gjestfritt mottatt av tidligere kolleger ved universitetet og hadde en samtale med kongen. Rostock-professoren David Chytraeus tilegnet 1578-utgaven av boken Onomasticum Theologicum (teologisk ordliste) til ham. Og i det ellers satiriske verket Die nordsche saw (Den norske so) får han det beste skussmål. Her får vi vite at Skielderup var skallet. Som biskop i Bergen 1557–82 var Jens Pederssøn Skielderup sentral i gjennomføringen av reformasjonen i Norge. Mest kjent er han for sin kamp mot “affgudiske billeder” i kirkene – en kamp han førte i både ord og handling. Han er stamfar til slektene Schieldrop/Schjelderup/Skjelderup i Norge. Det er en del usikkerheter angående Skielderups bakgrunn og oppvekst. Albert Hatting mente han var født 1499 på Fyn av foreldrene Peder Jensen og Maren Nielsdatter, Gerhard Schøning skriver om hans mor at hun var «landflygtig fra Holland f. Dau de Alba», men dette kan tenkes være en forveksling med biskopens hustru Susanna Leonardsdatter. Han var nok født et stykke inn på 1500-tallet, og ut fra Absalon Pederssøns dagbok kan man slutte at han var fra Jylland. Den 19. april 1565, dro han til Danmark, for at hente arven etter sin fars død, og var ut i stor livsfare «under Jullandt». Den 25. juli 1565, kom han tilbake fra Danmark på kvelden , «kom fra Randers til Skien, oc siden til lands indtil Hardanger, oc saa til Byen.» At han rejste fra Randers kunne indikere, at hans familie stammer fra Skjellerup by ved Hobro, ikke langt fra Randers. Den 19. november 1567 fortelles det (i et diplom/brev) at: «hederlig oc høglerd herre doctor Jens Schelderop wor superintende(n)s oc medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj Bergen] sampt hans kere hustru Susanna oc beggis theris elschelige børn oc aruinge ...» - udtrykket "beggis theris" henviser til forældrene og skal ikke tolkes som at der 1567 kun var to børn i ægteskabet. Samtidig skriver Absalon Pederssøn om sønnen Torberns død: «7 Martij 1563, Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult sex, döde doctor Iens Schellerups sön Torbern, hues moder heder Susanna, och hans elste broder Daniel och elste söster, och den eniste igenleffuer Adrian.» - Dette tyder på at kun et barn var i live 1563, datteren Adriane. Bysp i Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro hede Susana; othe disse Börn: Peder, Marien, Adriana, Ellin. Skielderup var gift med Susanne Lennertsdatter, antakelig en stedatter av medisinprofessoren Peter Capeteyn, som i et brev fra 1556 kaller Skielderup for “gener” (latin for svigersønn). Paret fikk ca. 8 barn, de fleste døde som små. Datteren Adriane giftet seg 1571 med den senere stavangerbiskopen Jørgen Erikssøn, og sønnen Peder ble sogneprest i Mandal og biskop i Trondheim. 1582 døde Skielderup; fru Susanne levde til etter 1584. Bildestriden berører mange fagfelter – historie, kirkehistorie, kunsthistorie, litteraturhistorie og idéhistorie. Skielderups teologiske synspunkter er omdiskutert: Gir hans skrift uttrykk for kalvinisme, ren lutherdom eller en mellomting? Selv om personen Jens Skielderup er uklar, engasjerer hans verk. Verker Medica themata de partibus humani corporis ('Medisinske emner, om menneskekroppens deler'), København 1554 (skriftet er ikke å finne) Praeside Iacobo Bordingo,[...] pro licentia in medicina consequenda disputabit de sequentibus propositionibus Iohannes Scheldorp Danus, [...] die XII. Iunii, anno M. D. LVI. Rostochii. [...]Propositiones de temperamento [...] ('Under Jacob Bording som preses vil dansken Jens Skielderup 12. juni år 1556 i Rostock disputere over de følgende teser for licentiatgraden i medisin. Teser om karakteren'), Rostock 1556 En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft/om huad en Christen skal holde/om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne, København 1572 (ny utg., ikke faksimile, 1905) Se også bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 383 Kilder og litteratur Norsk biografisk leksikon: Jens Pederssøn Skielderup E. Pontoppidan: Annales Ecclesiæ Danicæ Diplomatici, Oder [...] Kirchen-Historie des Reichs Dännemarck, bd. 3. København 1747, s. 199 Norske Magasin, bd. 1 1858, bd. 2 1868, bd. 3 1870 H. Rørdam: Kjøbenhavns Universitets Historie fra 1537 til 1621, bd. 1–4, København 1868–74 (bd. 1–3: se reg., bd. 4: Tillæg 55, 77 og 93) W. M. Schjelderup: “Den norske Familie Schjelderups Stamfader. Dr. Jens Pedersen Schjelderup. Biskop i Bergen 1557–1582”, i Mgbl. ekstranr. 51/1901 Ehrencron-Müller, bd. 7, København 1929 D. Mannsåker: biografi (Schjelderup) i NBL1, bd. 12, 1954 NLH/Bull, bd. 2, 1958 Absalon Pederssøn: Dagbok 1552–1572, utg. ved R. Iversen i Dagbok, og Oration om mester Geble, 1963, med kommentarbind ved H. Nilsen, 1970 O. Hagesæther: “Et blad av Bergens reformasjonshistorie”, i P. Juvkam (red.): Bjørgvin bispestol. Byen og bispedømmet, 1970, s. 219–227 S. Christie: Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, 2 bd., 1973 J. Goderstad: En christelig underuisning aff den hellige scrifft. Bildespørsmålet under reformasjonen. En undersøkelse i tilknytning til biskop Skjelderups skrift fra 1572, h.oppg. UiB, 1974 I. Montgomery: “'I enlighet med Guds och Kungens ordinans', Jens Skielderup som kunglig superintendent i Bergen 1557–1582”, i Kyrkohistorisk årsskrift, Uppsala 1975, s. 139–155 S. H. Lindøe: Til kamp mot “afguders billeder”. Idéhistoriske perspektiver på Jens Skielderups ikonoklasme, h.oppg. UiO, 2000 G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København) N. Gilje og T. Rasmussen: Tankeliv i den lutherske stat, bd. 2 i T. B. Eriksen og Ø. Sørensen (red.): Norsk idéhistorie, 2002, s. 153–165 E. Schjelderup: Slekten Schjelderup 400 år i Norge 1557-1957, s. 10–11 G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København) http://www.nose.dk/GerhardS/ immatrikulering av Jens Pedersen Schjelderup i Rostocker Matrikelportal	Schjelderup, Jens Pedersønn (I750)
2668	Skift 13/07 1746	Alhed (I5749)
2669	Skift 13/07 1746	Farnow, Henriche Giertzdatter (I11602)
2670	Skift 3/10 1770	Klæboe, Hendrik (I3460)
2671	skifte 10/5 1757	Olsdatter, Dordi "Dorthe" (I3033)
2672	Skifte 11/12 1791 på Liland I skifte efter Aarselle Amúndsdatter, Fólstad, Waage Fjerding,  nämns bórn, 1. Sónnen Amúnd Knúdsen 50 år gift på Fólstad, 2. Ingebor Knúdsdatter gift med Gabriel Nielsen Fólstad, 3. Datter Anne Knúdsdatter dód, efterladt bórn, a. Erland Gram 10 år, b. Anna Erlandsdatter 14 år, 4. Datter Eelen Catharina Knúdsdatter gift med Ole Baltersen Grótting i Hassels Meenighed, 5. Datter Petronelle Knúdsdatter gift med Jacob Ballessen Lieland i Waage fjerding, 6. Datter Marith Knúdsdatter gift med Rasmús Axelsen Stordahlen i Waage fjerding.    Skifteprotokoll HF1985 1789-93 p.1003 https://s3.amazonaws.com/photos.geni.com/p13/79/59/c9/1e/5344483b5addf94b/skifte_aarselle_amundsdatter_folstad_1791_original.pdf	Amundsdatter, Aarselle (I8250)
2673	Skifte 13/10-1744 etter Bergithe Margrethe Jentoft, Mad, Leervig i Engeløy, Formue: 993-1-15. Gjeld: 83-4-14. Arvinger: Ektefelle: Henrich Klæboe. Sr, Leervig i Engeløy 2. ektemann Barn fra 1. ekteskap 1, Hartvig Hartvigsen, Stoche i Engeløy død. 2. Maren Hartvigsdatter, Stoche i Engeløy. Død. 3. Elen Hartvigsdatter, Stoche i Engeløy. død 4. Hans Hartvigsen, i Engeløy. 4. Christen Hartvigsen, i Engeløy. 5. Maren Hartvigsdatter, Helneset i Engeløy. gift med Peder Olsen, Helneset i Engeløy. død 6. Ingebor Hartvigsdatter, Møchelbostad i Engeløy. gift med Arent Olsen, Møchelbostad i Engeløy.7. Margrethe Hartvigsdatter, Uhre i Lofoten. gift med Peder Erichsen, Uhre i Lofoten.	Jentoft, Berthe Margareta (I3446)
2674	Skifte 15/2 1687	Normann, Anders Lauritsøn (I5767)
2675	Skifte 15/3 1669, Lauritz Nielsen i Vetten (veiten), hans avdøde qv. Rani Bersvensd ., hennes barn Peder Anonsen 24, Gunel 22 og fellesbarn Nils 16 , Annon 14, Fredrik 11, Maren 9, lngborg 7 og Thore 4 år . Ikke sko efter Anon, derfor 6 Rd. i farsarv til hans barn efter akkord med bestemor, morbrødre og svoger, 59 Rd. i morsarv til alle. (Annon fikk arven 17/ 1-70, Gunel 26/ 4-71.)	Bersvendsdatter, Randie (I9289)
2676	Skifte 15/7 1842 FÖD. 1790 (3 år enl faderns skifte år 1793)  (15 år enl moderns skifte år 1805)  (11 år enl ft.1801) FT 1801 Lieland https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058485000682  VIG. 7/10 1819 i Vågan sogn. Prestenes døde- og vigselslister 1809-50   v Vågan film NT114 bind Pk.nr.4. Text, se hustrun.	Jacobsen, Knud (I2923)
2677	Skifte 16 jun. 1736	Nilsdatter, Mette (I2661)
2678	Skifte 1683 https://www.nb.no/nbsok/nb/e953140ac8181fd1e70855254acef769#381	Olsdatter, Kari (I11432)
2679	Skifte 1714 av barna nevnes kun Jon og Jacob. Skiftekort 1714: [https://media.digitalarkivet.no/sk11216101714687] Skifte 1714 (s.285b): [https://media.digitalarkivet.no/sk20090220630295]	Jensdatter, Magnhild (I10046)
2680	Skifte 1715 http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=72412 Røros 15/1 1715 fol.180a Malmknekt Ole Andersen Sund + g.m/Karen Olsd. barn: 1. Anders Olsen 6 ½ år Olas bror er Hans A. Sund	Sundt, Oluf Andersen (I11727)
2681	Skifte 1719, Bjerklien i Hemnes. Avdøde Karen Christensdatter. Ektefelle Ifver Johansen. Arvinger: sønn Michel Iversen; sønn Christen Iversen; datter Karen Iversdatter; datter Marite Iversdatter.. https://media.digitalarkivet.no/sk20090220630485	Christensdatter, Maren (I8291)
2682	Skifte 1727 (s.266a): [https://media.digitalarkivet.no/sk20090220640498] Skiftekort 1727: [https://media.digitalarkivet.no/sk11216101713607]	Andersdatter, Ane (I1293)
2683	Skifte 1730 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050408167	Olsdatter, Mette (I5683)
2684	Skifte 1741 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050408167 Skiftekort 1741 https://media.digitalarkivet.no/sk11216101715679	Donell, Peter Wilhelm (I5679)
2685	Skifte 1751	Pedersøn, Abel (I8675)
2686	Skifte 1757, Født 1729 ??	Olsdatter, Johanna (I8721)
2687	Skifte 1758	Christensdatter, Karen (I9387)
2688	Skifte 1777 Ekteskap 1722 https://www.digitalarkivet.no/kb20071015610542 https://forum.arkivverket.no/topic/154635-69273-christen-olsen-reines-f-ca-1700-1705guri-jensdattar-el-jonsdatter/	Olsøn, Christen (I11896)
2689	Skifte 1779	Povelsdatter, Bereth (I8676)
2690	Skifte 1781-82	Andersen, Moses (I3003)
2691	Skifte 1788, Bjeldaanes, Moe. Avdøde Berethe Fordelsdatter. Ektefelle Jørgen Larsen. Arvinger: sønn Lars Jørgensen, 5 år; sønn Fordel Jørgensen, 2½; sønn Christen Jørgensen, ½ år.. Dåp 1753 https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630621 Død 1788 https://media.digitalarkivet.no/kb20071005640319	Fordelsdatter, Beret (I1225)
2692	Skifte 1795	Andersdatter, Berith (I8674)
2693	Skifte 1799-1808, Sjøfinne FT 1801 Snefjord https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058509000363	Paulsen, Amund (I4189)
2694	Skifte 1808-1818, Sjøfinne FT 1801 Rolvsøe https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058509000221 Død 1818 https://media.digitalarkivet.no/kb20070611620396	Mosesen, Nils (I101)
2695	Skifte 19/9 1768	Larsen, Christopher (I8439)
2696	Skifte 20/12 1706 Trondheim «Lagverge Andreas Høyer. Sølv 687, kjøbmannsvarer, bygård 500, gård Orkdalsøren 50, jordegods, ialt 3753 og uvisse 63 - 971 rd.». https://media.digitalarkivet.no/sk20090203410166	Møller, Henrich Sølfestersøn (I5766)
2697	Skifte 22/12 1779	Larsdatter, Øllegaard (I8446)
2698	Skifte 23/6 1757 https://media.digitalarkivet.no/sk11216091208769	Sandegga, Kari Olsdatter (I8185)
2699	Skifte 24 okt. 1670	Pedersdatter, Margrethe Trane (I6748)
2700	Skifte 24. mai 1713 (s.231b) http://arkivverket.no/URN:sk_read/24834/40/ Skiftekort 1713 https://media.digitalarkivet.no/sk11216101715913 Ved skiftet i 1713 er enkemannen barnas stefar.	Hansdatter, Karen (I11368)

Notater

Linket til

2651

Skage var en mektig herse på Nordmøre på 900-tallet. Han hadde store inntekter av fiskeværene. Skalden kaller ham "utværets sterke herse".

Skoftesson, Skage (I8048)

2652

Skal ha hatt 10 barn i andre ekteskap

FT 1910 Sjønstå Jernbanestasjon
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036919003318

Setså, Andreas Kornelius Andreassen (I344)

2653

Skal ha kommet fra Helgeland til Leivset.Førstegang nevnt i Leidangsmanntallet 1633-34.Omentrent samtidigt bygslet han krongodsgården på Leivset etter enken Lisbet Olufsdatter.

Død 1695
https://media.digitalarkivet.no/kb20071029640329

JACOB WILLUMSEN LIND
Koppskatt 1645 (1 ort): Jacob Leffseter, hanns quinde, ehn dreng, ehn tienstegjent (Lensregnskap Nordlandenes len 1638-46 bilde 22, https://media.digitalarkivet.no/view/77132/22)
1647, Jnder Løbsett (6 W), Jacob Willumbsen 4 w, Ehr lensmand; Hertuig Willumbsen 2 w. Kongen bygger. (http://www.nb.no/nbsok/nb/745aaa44b6879e01b53bcc617db3b9e4.nbdigital?lang=no#163)
MT 1666: Lebsetter skyld 6 Woge, Jacob Willemtz. bruger - 62 aar, Sønner: Willem Jacobs. 23 aar, Hans Jacobs. 10 aar (https://media.digitalarkivet.no/view/35531/118)
Det skal – ifølge tradisjonen – ha vært til Jacob Willumsøn Linds bryllupfeiring på Leivset t en ”Lap” kom inn og skjøt ”til Seiers Tegn sin pil i Veggen” og fortalte den hendelsen som siden har gått under navnet ”Qværnflåg-sagnet”.
Det var ufred mellom Sverige og Danmark-Norge og ”nogle Svenske som man kalder Quæner foretog sig at ville plyndre her i Sognet. Lappen betiente sig af mørket, rente foran med en fakkel i haanden, men som han var Veyen og foranbeliggende Flau bekjent, kastet han Fakkelen utover og løb selv skraas forbi. Quænerne som rente etter Fakkelen, styrtede ned af Flauget og fandt der deres Gravstæt.
Denne historien står i ministerialboken for Skjerstad, nedtegnet av pastor i Skjerstad Christian Fredrik Hagerup (1761 – 1770). Hans hjemmelsmann var Jacob Willumsøn Linds sønnesønn, skipper Jacob Hanssøn Lind. Han forteller videre at Lind kom fra Helgeland til Leivset.
Første gang Jacob Willumsøn Lind nevnes våre kilder er i Leidangsmanntalet 1633-34. Omtrent samtidig overtok (bygslet) han halvparten av krongodsården til enken Lisbet Oluffsdatter.
Det sies at far – eller farfar – til Jacob Willumsøn Lind skal ha kommet fra Orknøyene og kanskje er det noe i det. I en ”Fortegnelse over dem der tog Borgerskab i Bergen” finner vi nevnt Willum Lind Skot som tok borgerskap der omkring 1570. Under en nylig gjennomgåelse av Lensregnskapene for Gildeskål fjerding har dr. philos Olav Aspelund, Beiarn – Oslo, funnet en Willum Kremmer,Bergen Borgen, som hadde borgerleie på Fleina/Sør-Arnøy fra 1609 av, og i 1602 har han funnet en Willum Jacobsen som tok borgerbrev i Bergen.
Meget taler for at dette er samme person, og altså far til Lensmann og Skipper Jacob Willumsøn Lind Leivset
Salten fjerding. - Leivset

Les om "Qvænflågsagnet" i Slektsbok for Fauske og omegn, bd.3 s.227

Kilde: Slektsboken For Skjerstad Og Fauske Av Harald Solbakk.

Sakset Fra Larsen Slektsside: "Jacob Willumsøn Lind's sønnesønn Jacob Hanssøn Lind fortalte at Lind kom fra Helgeland til Leivet ‎(Leivset)‎. Første gang han nevnes er i Leidangsmantallet er 1633-1634. Omtrent samtidlig bykslet han halvparten av krongodsgården til enken Lisbeth Olufsdatter på Leivset. Det sies at far eller farfar til Jacob W Lind skal ha kommet fra Orkenøyene, og kansje er det noe i det. I en "Fortegnelse over dem der tok Borgerskab i Bergen', finner vi nevnte en Willum Lind, Skot, som tok borgerbrev der omkring 1570. Under en nylig gjennomgæelse av lensregnskapene fo Gildeskål fjerding har dr. philos Olav Aspelund, Beiarn-Oslo, funnet en Willum kremmer, Bergen Borger, som hadde borgerleie på Fleina/Sør-Arnøy fra 1609. I 1602 fant han en Willum Jacobsen som tok Borgerbrev i Bergen, Meget taler for at dette er en og samme person og altså far til lensmann og skipper Jacob Willumsen Lind fra Leivset i Salten fjering."

Lind, Jacob Willumsøn (I221)

2654

Skåne omkring 1250

Uffesen, Niels (I6903)

2655

Skaret

Haftorsen, Iver Løberg (I10809)

2656

Skaret

Haftorsen, Iver Løberg (I10813)

2657

Skaret

Haftor Løberg (I10814)

2658

Skatt 1647

Thommasen, Peder (I2676)

2659

Skatt 1647

Olsen, Herdag (I2677)

2660

Skattar för Åmfjäll från 1695 till 1727 i Granbyn, Sorsele (Lappland).

Andersson, Mårten (I8404)

2661

Skattar för Åmfjäll i Granbyn, Sorsele (Lappland).

Persson, Anders (I9582)

2662

Skattar för Olselet, Umeå lappmark från 1662 till 1704 i Granbyn, Sorsele

Andersson, Jacob (I9584)

2663

Skattar för Olselet, Umeå lappmark från 1711 till 1723 i Granbyn, Sorsele

Jakobsson, Ture (I8324)

2664

Skattematrikkelen 1647
https://www.nb.no/nbsok/nb/745aaa44b6879e01b53bcc617db3b9e4.nbdigital?lang=no#53
Hemnes Gård og Slekt, Utland: [https://caolsson.wiki.zoho.com/088-Utland.html]
Utland (Rana 158) Navn:Udtlannd 1616, Vtland 1647, Utland 1723, 1838 og 1891. Navnet refererer seg muligens til at gardenligger utenfor ): nærmere hovedfjorden enn tidligere ryddede garder i Straumgrenda.
Brukstall og utskiftninger:Ett bruk inntil 1750, bortsett fra 1664-72, da der var to brukere. To bruk 1750-1911. Sju bruk 1921.Minnelig utskiftning 1822 mellom de to brukene, hvor også grensen mot Tybbekken ble oppgått.Markeskjellsforretning 1827 mellom de to brukene med oppgang av skogsmerker og utskiftning avutenget Førneset, med Forligelseskommisionens medvirkning. Kommissionsforlik vedr. grensene mot74 Gjesbakken og 89 Straumbotn.
Kverner:Utland hadde bekkekvern allerede 1723. 1774 betalte de to brukerne 4 skill. kvernskatt hver.
Eiere.Dønnes-gods, se 71 Steinhaugen. Bnr. 1 ble kjøpt av brukeren 1908 og bnr. 2 1891.
BRUKERE.UTLAND, landskyld 4 pund. 1)Peder var leilending fra seinest 1613. Hanbetalte 3 Aars Tage 1616/17 med 1 ort, og erikke nevnt seinere.
2)Nils var bruker 1722/23 med landskyld 1pund. Ellers ingen notering.
3)Anders var bruker 1631-39 med landskyld 1pund. 1639 var skatten 1/2 dlr.
4)Ivar var bruker fra 1641 med skatt 1/2 dlr.Ved skattemanntallet 1647 var landskylda 4pund og skatten 1 dlr. Han var fremdeles bruk-er 1661. Etter ham ble garden midlertidig delt ito bruk av varierende størrelse.
5a)Christopher Ivarsøn, trolig en sønn av f.br.,var bruker av 1 pund 8 mark fra tidligst 1662 til-67 og videre av 1 pund -68-72. Ved M 1666 varhan 24 år, med en stedsønn Christopher, 10 år. 5b)Ole Hermandsøn, trolig gift med enka etterbruker nr. 4, brukte 2 pund 16 mark fra tidligst1662 til -67, 1 våg 1668-72 og 4 pund -73-87.Ved M 1666 var han 61 år, med stedsønnene 1. Lars, 18 år og 2. Thomas 13 år.Dessuten hadde han en datter, 3. som var mor til Jacob Anderssøn 70Dalosen,og en sønn 4. Herman Olsøn Hiort, nevnt i en arvesaksom ble behandlet på Lurøy ledings-bergsting 1692
.6)Ole Olsøn, kanskje også en sønn av f.br., varbruker 1688-95.7)Johan Jørgensøn, fra 84 Indre Brennberg, 75år ved M 1701, var bruker 1697-1704, og enkafortsatte til 1711. G.m.Golla Ivarsd. fra Øver-dal NR, f. ca 1643, d. 1720.Barn: 1. Jørgen, f. 1670, d. 1749, lagrettesmann,til Mo, gift med Abelone Andersdatter(1665-1740), 3 barn, 2. Jon, 20 år 1701 (her), 3. Lars, 17 år -01 (58 Svaleng bnr. 1).

Ivar Øverdal (I8287)

2665

Skattematrikkelen 1647, Kieldall: [http://www.nb.no/nbsok/nb/745aaa44b6879e01b53bcc617db3b9e4.nbdigital?lang=no#59]
Ved prestemanntallet 1666 er enken og sønnene Nils og Ole brukere på Kjeldal.
Prestemanntallet 1666: [https://media.digitalarkivet.no/ft10041005203039]
Uavklart om Simen er sønn av Nils.
På Kjeldal ca. 1625-1661. Først som husmann, deretter som bruker.

Nilsen, Simen Kjelddal (I11374)

2666

Skeppare, bodde på borgleie i Laukvik i Senja fogderi som han sålde 1678 till sin svärson Laurits Hansen Alderup, ägde vånegård nr 9 «Danielsgård» i Trondheim som han pantsatte 1675 till sin svärson Johan Thulin.
I en sak i Trondheim bytingsprotokoll den 1. juli 1675 nevner Jens Danielsen at Steen Michelsen var hans søstersønn.

Danielsen, Jens (I3709)

2667

Skielderup tok baccalaureus-graden ved universitetet i København 1544. Han tilhørte kretsen omkring teologen Niels Hemmingsen, som gjennomgikk Davids salmer med de viderekomne studentene. Han ble magister i Wittenberg og 1547 professor pædagogicus i København. 1549 ble han professor i fysikk; antakelig hadde han en lavere stilling fra før. I 1551 er »physicus« Jens Skjelderup assistent hos Peter Capeteyn. Han begyndte å lese medisin under sin ansettelse hos Capeteyn og mottok den første licentiatgrad i medisin fra Københavns Universitet. Omtrent samtidig giftet han seg med Capeteyns datter. Da pestepidemien brøt ut, ønskede physicus Skjelderup at bli lege og inntrede i det medisinske fakultet. Hjulpet av sin svigerfar blev han i 1554 immatrikuleret ved Rostock Universitet, hvor han samme år blev dr. med., og i juni 1556 ser det ut til at han tok både lisensiat- og doktorgraden i medisin i Rostock. Det nevnes titler på flere medisinske skrifter av Skielderup, men bare et lite disputasskrift er å finne i dag.

1557 ble Skielderup uventet utnevnt til biskop i Bergen, og 16 juni 1557 ble han innsatt i embetet av biskop Niels Palladius i København. I Bergen møtte han stiftets prester og diskuterte embetsgjerningen med dem. Senere innførte han praksisen å holde synoder med prestene, første gang 1569, da en av sakene var spørsmålet om voksfigurer og andre billedstøtter i kirkene. Det ble vedtatt at voksfigurene og de fleste støttene skulle fjernes fra domkirken. I juleuken 1570 fikk biskopen fjernet noen bilder – noe som ble tatt ille opp av byrådet. I dialogen En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft om huad en Christen skal holde om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne redegjorde han for sitt syn. Skriftet er formet som en samtale mellom en prest og en bonde. Francis Bull betegner boken som det eneste bidrag fra Norge til den egentlige reformasjonslitteratur.

Bispeembetet var en høy stilling, men kunne også være en byrde. Handelsbyen Bergen bød på store utfordringer, og et brev fra Københavns universitet, der Skielderup får løfte om å kunne vende tilbake til sitt professorat, må være et resultat av hans tvil. Noen år senere, da han for tredje gang klager over bispeboligen, skriver han at den må bringes i orden – hvis ikke drar han tilbake til sitt fødeland, der han kunne ha det mye bedre.

Skielderup var en ansett mann. 1559 fikk han den ære å få bistå ved Frederik 2s kroning. Han gjorde også en danmarksreise 1565, for å hente arven etter faren. I København ble han gjestfritt mottatt av tidligere kolleger ved universitetet og hadde en samtale med kongen. Rostock-professoren David Chytraeus tilegnet 1578-utgaven av boken Onomasticum Theologicum (teologisk ordliste) til ham. Og i det ellers satiriske verket Die nordsche saw (Den norske so) får han det beste skussmål. Her får vi vite at Skielderup var skallet.

Som biskop i Bergen 1557–82 var Jens Pederssøn Skielderup sentral i gjennomføringen av reformasjonen i Norge. Mest kjent er han for sin kamp mot “affgudiske billeder” i kirkene – en kamp han førte i både ord og handling. Han er stamfar til slektene Schieldrop/Schjelderup/Skjelderup i Norge.

Det er en del usikkerheter angående Skielderups bakgrunn og oppvekst. Albert Hatting mente han var født 1499 på Fyn av foreldrene Peder Jensen og Maren Nielsdatter, Gerhard Schøning skriver om hans mor at hun var «landflygtig fra Holland f. Dau de Alba», men dette kan tenkes være en forveksling med biskopens hustru Susanna Leonardsdatter. Han var nok født et stykke inn på 1500-tallet, og ut fra Absalon Pederssøns dagbok kan man slutte at han var fra Jylland.

Den 19. april 1565, dro han til Danmark, for at hente arven etter sin fars død, og var ut i stor livsfare «under Jullandt». Den 25. juli 1565, kom han tilbake fra Danmark på kvelden , «kom fra Randers til Skien, oc siden til lands indtil Hardanger, oc saa til Byen.»
At han rejste fra Randers kunne indikere, at hans familie stammer fra Skjellerup by ved Hobro, ikke langt fra Randers.

Den 19. november 1567 fortelles det (i et diplom/brev) at: «hederlig oc høglerd herre doctor Jens Schelderop wor superintende(n)s oc medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj Bergen] sampt hans kere hustru Susanna oc beggis theris elschelige børn oc aruinge ...» - udtrykket "beggis theris" henviser til forældrene og skal ikke tolkes som at der 1567 kun var to børn i ægteskabet. Samtidig skriver Absalon Pederssøn om sønnen Torberns død: «7 Martij 1563, Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult sex, döde doctor Iens Schellerups sön Torbern, hues moder heder Susanna, och hans elste broder Daniel och elste söster, och den eniste igenleffuer Adrian.» - Dette tyder på at kun et barn var i live 1563, datteren Adriane.

Bysp i Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro hede Susana; othe disse Börn: Peder, Marien, Adriana, Ellin.

Skielderup var gift med Susanne Lennertsdatter, antakelig en stedatter av medisinprofessoren Peter Capeteyn, som i et brev fra 1556 kaller Skielderup for “gener” (latin for svigersønn). Paret fikk ca. 8 barn, de fleste døde som små. Datteren Adriane giftet seg 1571 med den senere stavangerbiskopen Jørgen Erikssøn, og sønnen Peder ble sogneprest i Mandal og biskop i Trondheim. 1582 døde Skielderup; fru Susanne levde til etter 1584.
Bildestriden berører mange fagfelter – historie, kirkehistorie, kunsthistorie, litteraturhistorie og idéhistorie. Skielderups teologiske synspunkter er omdiskutert: Gir hans skrift uttrykk for kalvinisme, ren lutherdom eller en mellomting? Selv om personen Jens Skielderup er uklar, engasjerer hans verk.

Verker

Medica themata de partibus humani corporis ('Medisinske emner, om menneskekroppens deler'), København 1554 (skriftet er ikke å finne)

Praeside Iacobo Bordingo,[...] pro licentia in medicina consequenda disputabit de sequentibus propositionibus Iohannes Scheldorp Danus, [...] die XII. Iunii, anno M. D. LVI. Rostochii. [...]Propositiones de temperamento [...] ('Under Jacob Bording som preses vil dansken Jens Skielderup 12. juni år 1556 i Rostock disputere over de følgende teser for licentiatgraden i medisin. Teser om karakteren'), Rostock 1556

En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft/om huad en Christen skal holde/om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne, København 1572 (ny utg., ikke faksimile, 1905)

Se også bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 383

Kilder og litteratur

Norsk biografisk leksikon: Jens Pederssøn Skielderup
E. Pontoppidan: Annales Ecclesiæ Danicæ Diplomatici, Oder [...] Kirchen-Historie des Reichs Dännemarck, bd. 3. København 1747, s. 199
Norske Magasin, bd. 1 1858, bd. 2 1868, bd. 3 1870
H. Rørdam: Kjøbenhavns Universitets Historie fra 1537 til 1621, bd. 1–4, København 1868–74 (bd. 1–3: se reg., bd. 4: Tillæg 55, 77 og 93)
W. M. Schjelderup: “Den norske Familie Schjelderups Stamfader. Dr. Jens Pedersen Schjelderup. Biskop i Bergen 1557–1582”, i Mgbl. ekstranr. 51/1901
Ehrencron-Müller, bd. 7, København 1929
D. Mannsåker: biografi (Schjelderup) i NBL1, bd. 12, 1954
NLH/Bull, bd. 2, 1958
Absalon Pederssøn: Dagbok 1552–1572, utg. ved R. Iversen i Dagbok, og Oration om mester Geble, 1963, med kommentarbind ved H. Nilsen, 1970
O. Hagesæther: “Et blad av Bergens reformasjonshistorie”, i P. Juvkam (red.): Bjørgvin bispestol. Byen og bispedømmet, 1970, s. 219–227
S. Christie: Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, 2 bd., 1973
J. Goderstad: En christelig underuisning aff den hellige scrifft. Bildespørsmålet under reformasjonen. En undersøkelse i tilknytning til biskop Skjelderups skrift fra 1572, h.oppg. UiB, 1974
I. Montgomery: “'I enlighet med Guds och Kungens ordinans', Jens Skielderup som kunglig superintendent i Bergen 1557–1582”, i Kyrkohistorisk årsskrift, Uppsala 1975, s. 139–155
S. H. Lindøe: Til kamp mot “afguders billeder”. Idéhistoriske perspektiver på Jens Skielderups ikonoklasme, h.oppg. UiO, 2000
G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København)
N. Gilje og T. Rasmussen: Tankeliv i den lutherske stat, bd. 2 i T. B. Eriksen og Ø. Sørensen (red.): Norsk idéhistorie, 2002, s. 153–165
E. Schjelderup: Slekten Schjelderup 400 år i Norge 1557-1957, s. 10–11
G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København) http://www.nose.dk/GerhardS/

immatrikulering av Jens Pedersen Schjelderup i Rostocker Matrikelportal

Schjelderup, Jens Pedersønn (I750)

2668

Skift 13/07 1746

Alhed (I5749)

2669

Skift 13/07 1746

Farnow, Henriche Giertzdatter (I11602)

2670

Skift 3/10 1770

Klæboe, Hendrik (I3460)

2671

skifte 10/5 1757

Olsdatter, Dordi "Dorthe" (I3033)

2672

Skifte 11/12 1791 på Liland

I skifte efter Aarselle Amúndsdatter, Fólstad, Waage Fjerding,  nämns bórn,
1. Sónnen Amúnd Knúdsen 50 år gift på Fólstad,
2. Ingebor Knúdsdatter gift med Gabriel Nielsen Fólstad,
3. Datter Anne Knúdsdatter dód, efterladt bórn, a. Erland Gram 10 år, b. Anna Erlandsdatter 14 år,
4. Datter Eelen Catharina Knúdsdatter gift med Ole Baltersen Grótting i Hassels Meenighed,
5. Datter Petronelle Knúdsdatter gift med Jacob Ballessen Lieland i Waage fjerding,
6. Datter Marith Knúdsdatter gift med Rasmús Axelsen Stordahlen i Waage fjerding.   
Skifteprotokoll HF1985 1789-93 p.1003
https://s3.amazonaws.com/photos.geni.com/p13/79/59/c9/1e/5344483b5addf94b/skifte_aarselle_amundsdatter_folstad_1791_original.pdf 

Amundsdatter, Aarselle (I8250)

2673

Skifte 13/10-1744 etter Bergithe Margrethe Jentoft, Mad, Leervig i Engeløy, Formue: 993-1-15. Gjeld: 83-4-14. Arvinger: Ektefelle: Henrich Klæboe. Sr, Leervig i Engeløy 2. ektemann Barn fra 1. ekteskap 1, Hartvig Hartvigsen, Stoche i Engeløy død. 2. Maren Hartvigsdatter, Stoche i Engeløy. Død. 3. Elen Hartvigsdatter, Stoche i Engeløy. død 4. Hans Hartvigsen, i Engeløy. 4. Christen Hartvigsen, i Engeløy. 5. Maren Hartvigsdatter, Helneset i Engeløy. gift med Peder Olsen, Helneset i Engeløy. død 6. Ingebor Hartvigsdatter, Møchelbostad i Engeløy. gift med Arent Olsen, Møchelbostad i Engeløy.7. Margrethe Hartvigsdatter, Uhre i Lofoten. gift med Peder Erichsen, Uhre i Lofoten.

Jentoft, Berthe Margareta (I3446)

2674

Skifte 15/2 1687

Normann, Anders Lauritsøn (I5767)

2675

Skifte 15/3 1669, Lauritz Nielsen i Vetten (veiten), hans avdøde qv. Rani Bersvensd ., hennes barn Peder Anonsen 24, Gunel 22 og fellesbarn Nils 16 , Annon 14, Fredrik 11, Maren 9, lngborg 7 og Thore 4 år . Ikke sko efter Anon, derfor 6 Rd. i farsarv til hans barn efter akkord med bestemor, morbrødre og svoger, 59 Rd. i morsarv til alle. (Annon fikk arven 17/ 1-70, Gunel 26/ 4-71.)

Bersvendsdatter, Randie (I9289)

2676

Skifte 15/7 1842

FÖD. 1790 (3 år enl faderns skifte år 1793)  (15 år enl moderns skifte år 1805)  (11 år enl ft.1801)

FT 1801 Lieland
https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058485000682  VIG. 7/10 1819 i Vågan sogn.
Prestenes døde- og vigselslister 1809-50  
v Vågan film NT114 bind Pk.nr.4. Text, se hustrun.

Jacobsen, Knud (I2923)

2677

Skifte 16 jun. 1736

Nilsdatter, Mette (I2661)

2678

Skifte 1683

https://www.nb.no/nbsok/nb/e953140ac8181fd1e70855254acef769#381

Olsdatter, Kari (I11432)

2679

Skifte 1714 av barna nevnes kun Jon og Jacob.

Skiftekort 1714: [https://media.digitalarkivet.no/sk11216101714687]
Skifte 1714 (s.285b): [https://media.digitalarkivet.no/sk20090220630295]

Jensdatter, Magnhild (I10046)

2680

Skifte 1715
http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=72412

Røros 15/1 1715 fol.180a
Malmknekt Ole Andersen Sund + g.m/Karen Olsd. barn:
1. Anders Olsen 6 ½ år
Olas bror er Hans A. Sund

Sundt, Oluf Andersen (I11727)

2681

Skifte 1719, Bjerklien i Hemnes. Avdøde Karen Christensdatter. Ektefelle Ifver Johansen. Arvinger: sønn Michel Iversen; sønn Christen Iversen; datter Karen Iversdatter; datter Marite Iversdatter.. https://media.digitalarkivet.no/sk20090220630485

Christensdatter, Maren (I8291)

2682

Skifte 1727 (s.266a): [https://media.digitalarkivet.no/sk20090220640498]
Skiftekort 1727: [https://media.digitalarkivet.no/sk11216101713607]

Andersdatter, Ane (I1293)

2683

Skifte 1730
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050408167

Olsdatter, Mette (I5683)

2684

Skifte 1741
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050408167
Skiftekort 1741
https://media.digitalarkivet.no/sk11216101715679

Donell, Peter Wilhelm (I5679)

2685

Skifte 1751

Pedersøn, Abel (I8675)

2686

Skifte 1757, Født 1729 ??

Olsdatter, Johanna (I8721)

2687

Skifte 1758

Christensdatter, Karen (I9387)

2688

Skifte 1777

Ekteskap 1722
https://www.digitalarkivet.no/kb20071015610542

https://forum.arkivverket.no/topic/154635-69273-christen-olsen-reines-f-ca-1700-1705guri-jensdattar-el-jonsdatter/

Olsøn, Christen (I11896)

2689

Skifte 1779

Povelsdatter, Bereth (I8676)

2690

Skifte 1781-82

Andersen, Moses (I3003)

2691

Skifte 1788, Bjeldaanes, Moe. Avdøde Berethe Fordelsdatter. Ektefelle Jørgen Larsen. Arvinger: sønn Lars Jørgensen, 5 år; sønn Fordel Jørgensen, 2½; sønn Christen Jørgensen, ½ år..

Dåp 1753
https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630621

Død 1788
https://media.digitalarkivet.no/kb20071005640319

Fordelsdatter, Beret (I1225)

2692

Skifte 1795

Andersdatter, Berith (I8674)

2693

Skifte 1799-1808, Sjøfinne

FT 1801 Snefjord
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058509000363

Paulsen, Amund (I4189)

2694

Skifte 1808-1818, Sjøfinne

FT 1801 Rolvsøe
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058509000221

Død 1818
https://media.digitalarkivet.no/kb20070611620396

Mosesen, Nils (I101)

2695

Skifte 19/9 1768

Larsen, Christopher (I8439)

2696

Skifte 20/12 1706 Trondheim
«Lagverge Andreas Høyer. Sølv 687, kjøbmannsvarer, bygård 500, gård Orkdalsøren 50, jordegods, ialt 3753 og uvisse 63 - 971 rd.».
https://media.digitalarkivet.no/sk20090203410166

Møller, Henrich Sølfestersøn (I5766)

2697

Skifte 22/12 1779

Larsdatter, Øllegaard (I8446)

2698

Skifte 23/6 1757
https://media.digitalarkivet.no/sk11216091208769

Sandegga, Kari Olsdatter (I8185)

2699

Skifte 24 okt. 1670

Pedersdatter, Margrethe Trane (I6748)

2700

Skifte 24. mai 1713 (s.231b)
http://arkivverket.no/URN:sk_read/24834/40/

Skiftekort 1713
https://media.digitalarkivet.no/sk11216101715913
Ved skiftet i 1713 er enkemannen barnas stefar.

Hansdatter, Karen (I11368)

Hurtig linker

Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !

Notater

Hurtig linker

Webmaster Message

Kontakt oss