Notater: Alf-Inge`s Hjemmeside

Notater

Treff 2,551 til 2,600 av 3,040

#	Notater	Linket til
2551	Reiste i 1548 til Kjøbenhavn for og studere å ble der 4-5 år.Ved sin tilbake komst omtrent 1553 ble han Sogneprest til Overnes og 1570 Sogneprest i Stjørdalen.	Arctander, Laurits Nilsen (I3854)
2552	Reiste nord over på 1790-tallet. Ved folketellingen i 1801 finner vi ham som Ole Lien, «Mand og Dreng, Smed og Snidker» på Trondenes prestegård (Trones)hos prost og sogneprest Esten Olsen Steen. Steen kaller ved vielsen Ola «Professionist». Det var antagelig en anerkjennelse av ham og det arbeidet han gjorde for presten. Ola og Jonetta må ha hatt et nært og godt forhold til prestefolket. Både presten og klokkeren var forlovere. Prestefolket og deres barn ble oppkalt, og sammen med prestekolleger av Steen var prestefrua fadder for flere av barna til Ola og Jonetta. I 1802 hadde familien flyttet fra Trones til Sama. Ola overtok bygselen og ble bruker nummer to på 1/3 av Øvre Sama, visstnok i 1806. Ved siden av gårdsbruket drev Ola fortsatt som snekker og tømmermann. Ola og Jonetta hadde 6 barn som vokste opp. Konfirmert 19.12.1779 Alvdal 16 år https://media.digitalarkivet.no/kb20070603370684 FT 1801 Torndenes Prestegård https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058493000926 Død 1822 Nr 8 https://media.digitalarkivet.no/kb20070601640595	Lien, Ole Olsson (I2369)
2553	Res. kap i Bud i Aukra fra 1640 til 1642.Begravet i koret i Akerøy kirke , Han ble student ved Kjøbenhavn universitet 1. juli 1630 og innføres da som Johannes Adred Nidrosiensis.1639 Han bygslet en del av Hustad gård - gnr 18/1 i Bud (= gnr 91/1 i Fræna. I 1640 ble han residerende kapelan til Bud i Romsdalen. Hans overordnede, sogneprest Christen Bernhoft til Akerø, kaller ham "en gudfryktig og lærd mann" (vir pius et doctus)	Jentoft, Hans Andreasen (I3553)
2554	Res. kap. til Medfjord i Senjen. Hr. Ole var en alvorlig mann og prest her «i rum tid» heter det i den gamle tradisjonen. Gift med Karen Thommasdtr. Barn som er kjente: Hans, Birgithe og Maren. Den første medfjordpresten vi er heilt sikker på, er Ole Jonsen. Han var her i 1661 og er «den første prest man kan minnes», skriv sokneprest Lykke i 1759. Hr. Ole var ein alvorleg mann og prest her «i rum tid», heiter det i den gamle tradisjonen. Han er nemnt som prest her også i 1666 og 1668. Han er nevnt som kapellan her [i Mefjord] i koppskatten i 1645. Han er kalt kapellan i Medfjord ved hyllingen i 1656. Underskrev også prestens manntall herfra i 1666. I 1645 [koppskatten] betalte han for seg, sin kone og seks tjenere. Erlandsen har ham som gift med Karen Thomasdtr. Kjente barn: Birgitte, var ifølge Erlandsen en datter her og ble gift med Hr Daniel Hveding i Astafjord; Thomas, kapellan i Brattvær, var trolig en sønn her da han oppgir å være født i Senja; Jørgen, kapellan i Lenvik, var trolig en sønn her da han lik broren Thomas sier at han var født i Senja. KIlde: Ole M. Kinnapel: Hr. Ole Jonsen, residerende kapellan til Medfjord sogn i Senjen fra 1645 til 1669 og hans etterslekt., s. 35. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXVIII (1981): 34-64 Arthur Brox: Berg og Torsken bygdebok (Tromsø 1959), s. II:150 Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 353	Johnsen, Ole (I5402)
2555	res. kapellan (1607), sogneprest til Støren (1610)	Balg, Nils Pedersen (I3650)
2556	Residerende pastor i Midfjord senere Berg og Torsken.	Johnsen, Ole (I9801)
2557	Ridder	Bild, Niels Tuesen (I6937)
2558	Ridder	Pedersen, Saxe (I6998)
2559	Ridder	Pettersson, Tolf (I7107)
2560	Ridder 1308	av Tystofte, Johannes Olufsen Saltensee (I7174)
2561	Ridder 1315, Drost 1319-25 Lensmand langeland, Ærø og Skam Herred, Fyn Var med å fordrive Christoffer II http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Panter/Panter.htm	Panter, Laurids Jensen til Vilsted (I11488)
2562	Ridder 1327	Pedersen, Peder (I7046)
2563	Ridder 1364 "Uægte" søn af ValdemarAtterdag	Sjællandsfar, Erik (I6830)
2564	Ridder i Jylland Nævnt 1302	Panter, Lage Ovesen (I6817)
2565	Ridder Kendt 1380-1403	Rønnow, Nicolaus Kierl (I7030)
2566	Ridder og riksråd, Lagmand Vestergötland	Hafridsson Lejon, Bengt (I7110)
2567	Ridder sidst på året 1310, 1315 medudsteder ved Transsumptet af dokumentet af 1307 om Niels Ranis sammensværgelse mod kong Erik, købte s. å. af fyrst Henrik af Mecklenborg Detershagen, 1328 Vidne for Kong Erik i dennes privilegiebrev til byen Rostock	Moltke, Eberhard til Detershagen (I6472)
2568	Ridder, Kendt 1238	de Rennowe, Bertoldus (I7036)
2569	Ridder, Kendt 1286	de Rennowe, Johannes (I7035)
2570	Ridder, Kendt 1303	de Rennowe, Johannes (I7034)
2571	Ridder, kendt 1351-66	Hak, David Andersen (I6978)
2572	Ridder, Kendt 1365-1376	Groper, Markvard Rennowe (I7032)
2573	Ridder, Lensmand Estland, Høvedsmand Reval, riksråd	Saksesen, Åge (I6819)
2574	Ridder, Marsk 1255	Kalvm, Jens (I7080)
2575	Ridder, rigsråd Styrede hertugdømmerne efter Gerhard VI's død samen med enken Elisabeth, Kendt 1404	Rønnow, Eiler (I7014)
2576	Ridder, rigsråd, drost	Sixtensson, Abjörn (I7128)
2577	Ridder, Rigsråd, Landsdommer Tiohärrad	Abjörnsson, Ulf (I7125)
2578	Ridder, trættede 1236 med provsten i Neumünster om fogediet Horst, nævnes 1247 sammen med Volbrecht og Balduin Krummedige i et af grev Johan udstedt vidne, kaldes endnu 1257 hr. Eler de Ottenbüttel, men 1261 hr. Eler de Krummedige og sluttede da et forlig med provsten i Neumünster om en af ham opført bolig i sognet Horst og Breitenburg.	Krummedige, Eler de Ottenbüttel (I10345)
2579	rige	Eriksdotter, Ingeborg (I10115)
2580	Rigsråd 1388,Befalingsmann på Bergenhus 1392-97 og på Tønsberghus 1403. Ridder 1397 i Calmar hvor han deltok i unionens stiftelse.Levde 1407 på sin gård Bjælland i Bohus Leen.	Darre, Jon Reidarsøn (I3735)
2581	Riis (Ods H.), nævnes 1302, var 1313 en af Peder Porses Forlovere, mageskiftede 1323 Gods i Ods Herred til "sin Broder" Jep Axelsen, er sagtens den Stigotus, der 1326 besegelde til Vitterlighed med Jakob Hafræ, der kalder ham filie mee auunculus, beseglede 1329 til Vitterlighed med Gregers Pedersen Hak og fører 1339 Hak-Vaabnet, levede 13 Marts 1341	Hak, Stig Pedersen (I7186)
2582	Riksarkivets: s Perg:bref N:o 2492 Regesta norvegica: 1370-1390 1381 mai 13 Alleby på Hisingen Vitnebrev om salg av jord utst av Ragnvald Erengislesson, Karl Gamalsson, ... 10 1/2 mb gildt i Alleby på Hisingen i Björlanda sogn med samtykke av faren, Sveinung Ingvarsson og moren Gunnhild .	Gamalsson, Karl (I4960)
2583	Riksråd	Munk, Mogens Pedersen (I6984)
2584	Riksråd	Keldorsson, Sigmund (I7127)
2585	Riksråd	Rømer, Svale (I7162)
2586	Riksråd og ridder, Hertug af Halland og Finland, Statholder i Skåne, Flygtede til Danmark under oprøret mod kong Magnus Myrdet ved tilbagekomst fra eksilet	Algotsson, Bengt (I7103)
2587	Riksråd, Landsdommer, Overbragte Christian II opsigelsesbrevet til Palsgaard (Bjerge herred), som han dels fik med sin hustru, dels 1528 tilbyttede sig af Jens Hvas mod en anpart i Sostrup, mødte 1493 med sin fader på Fjends herredsting, fik 1500 af sin broder bisp Iver Volstrup i forlening, 1521-42 landsdommer i Nørrejylland, deltog 1523 i jydernes opstand mod kong Christiern II., hvem han overbragte deres opsigelse, ligesom han var mellemmand ved deres forhandlinger med hertug Frederik, samme år rigsråd og forlenet med Vandfuld herred (til 1537), deltog 1534 i hyldingen i Ry kirke, ledsagede 1535 kongen til mødet i Hamborg. Havde en Fille Maren Jensdatter og med hende to døtre, Karen og Ide, de fik 1554 kongelig stadfæstelse på et gavebrev, Mogens havde givet dem på Ausumgaard i Hjerm herred).	Munk, Mogens (I6950)
2588	Rimeligvis var han den Johannes Andreæ Nidrosiensis som studerte i Rostock i 1554. I 1566 ble det ledig et lektorat ved Trondhjems latinskole. Stillingen ble tilbudt den landskjente mag. Absalon Pedersen Beyer i Bergen, men han avslo. Hvorvidt Jens Andersen overtok det ledige lektoratet allerede i 1566, kan vi ikke si noe sikkert om. Han nevnes første gang som lektor i 1577 da han fikk på kantordømmet i Trondhjems Domkirke (NRR II, s. 211). I 1573 ble Jens Andersen sogneprest til Verdal, et kall han aldri kom til å betjene selv. Han måtte derfor holde en visepastor for seg i Verdal. Sogneprestembetet i Verdal hørte nemlig til lektor- og kantorembetet i Trondheim. Jens Andersen førte for øvrig fra tid til annen saker for herredagene i Trondhjem på vegne av domkapitlet. I 1586 ble Jens Andersen betrodd et ærefultt verv. Han ble nemlig sammen med sognepresten til Domkirken beskikket til å hjelpe lensherren og biskopen med å ordne forskjellige kirkelige forhold i stiftet. Det var denne kommisjonen som utarbeidet den kjente . I 1593 frasa Jens Andersen seg sin lektorstilling, men han beholdt kantordømmet. En dansk mann, Peder Olufsen Richter, ble da lektor i noen år. Men ved kongebrev av 18/9 1596 ble kantor- og lektorembedet atter forent og bekledd av Jens Andersen. Heller ikke det andre lektoratet til Jens Andersen ble langvarig. Den 18/7 1599 omtales han som død. På den dagen ble nemlig som han hadde innehatt, forlent til en av byens prester (NRR III, s. 439 og 573; Øverås, s. 82). I følge Dansk Magasin I, s. 86 døde Jens Andersen sommeren 1599. Jens Andersen bodde i bygård nr. 60c i Trondheim, Lektors eller Kantoris residens. I 1590-årene kjøpte lektor Jens Andersøn, eller som han kalles herr Jens læsemester, for 6 rdlr. stein av "de to tårne her på Domkirken"; men om dette var for å reparere denne residens eller en privat gård er helt usikkert. Hans segl er en fugl sittende med en kvist el. lign i nebbet, over står JAA.	Alstadhaug, Jens Johan Andersen (I3989)
2589	Robert Moddi, eide i 1661 både Sundsvold (2 våg), Helløya (1,5 våg) og Buvik (1 våg) i Bjarkøy. Trolig var han kommet i besittelse av disse gårdene gjennom et arveoppgjør etter Nils Pedersen Lem i Bergen, - et arveoppgjør som også omfattet Senjehesten og Sjursvik på sørvestspissen av Senja. I tillegg kjøpte han opp gårdene Skaland og Bø i Berg - hver på én våg. Størstedelen av disse eiendommene var gammelt Bjarkøygods, som hadde gått i arv gjennom forskjellige adelsslekter, men som i første halvdel av 1600-tallet var blitt overtatt av bergensborgere. Robert Moddi hadde også tilknytning til Bergen, uten at vi vet sikkert om han hadde løst borgerskap. I hvert fall trakk han seg tilbake dit før han ca. 1666. En Våg (wog)Dette er den gamle norske enheten før 1683 og tilsvarer 2 Spann korm 17,9424 Kilogram Robert Moddy ble født i 1590 i Skottland. Han var kjøpmann i Bergen circa 1620. Han giftet seg med Johanne Esausdatter, datter av Esau Jahnsen. Robert Moddy døde i Bjarkøy, Troms. Barn av Robert Moddy og Johanne Esausdatter ◦Esau Robertsen Moddy+ f. 1636, d. 1686 Robert Moddie kom til Bergen ca 1620 og drev handel. Han ble senere lensmann i Sand tinglag og døde på Bjarkøy i Troms. Robert kom fra Skottland. Hans nedstammer bl.annet fra Stewart klanen som styrte landet i lang tid. Bestefaren Robert var Jarl på Orkenøyene. Jarlen hadde mange søsken der i blandt Mary I, Queen of Scotts. Hun var igjen datter av James V. Således føres denne slekten til kongehusene og menge berømte personer i Europa og USA. Her kan nevnes Kennedy familen (JFK) samt Elvis Presley.	Moddy, Robert (I6177)
2590	Robert «den Gamle» var hertug av Burgund 1032 - 1076.	de Bourgogne, Robert I (I7719)
2591	Rolf Krakes saga forteller at Halvdan hadde tre barn, Roar, Helge og en datter Signe (Signý) som er gift med Sævil jarl. Halvdan har en bror ved navn Frode og begge er samkonger av Danmark. Mens Halvdan er vennlig og av god natur er Frode ondskapsfull. Frode angrep og drepte Halvdan og gjorde seg selv til konge av et forent Danmark. Han forsøkte å finne og kvitte seg med sine to nevøer Roar og Helge, men brødrene overlever på en avsidesliggende øy, beskyttet av en mann ved navn Vivil, og etter en del hendelser hevner de sin far ved å drepe Frode. Roar er presentert som «godtroende og munter», og han er fjernet fra å styre kongedømmet og etterlater det til sin bror Helge. Isteden slår han seg sammen med Norðri, kongen av Northumberland, og gifter seg med denne kongens datter Ögn. Som vederlag for Roars andel av Danmark gir Helge ham en gullring. Sævil jarls sønn Rok (Hrókr), nevø av Roar og Helge, ble sjalu over at han ikke arvet noe fra bestefar Halvdan. Han gikk til sin onkel Helge for kreve sin arv. Helge nektet å etterlate en tredjedel av Danmark til ham, og Rok dro da til Northumbria for å kreve gullringen. Han ba Roar om han i det minste kunne få se ringen, og da det skjedde kastet han ringen vannet. Roar ble sint og kuttet av Roks føtter og sendte ham tilbake til sine skip. Rok kom senere tilbake med en stor hær og drepte Roar. Helge hevnet sin bror ved å kutte av Roks armer. Roars sønn Agnar fikk tak i ringen ved å dykke i vannet, og dette ga ham stor ære. Agnar skal etter sigende ha blitt langt større enn sin far og mye omtalt i sagaene, men det finnes ikke bevarte kilder som forteller om det. Helge angrep Sverige for å hendte Yrsa tilbake, hans datter og hustru, men blir drept av Adils, konge av Sverige. Han ble etterfulgt av Rolf Krake, hans sønn med Yrsa. Selv om Rolf Krakes saga er på linje med de øvrige norrøne kildene om Helges incestiøse forhold til sin datter Yrsa, er den alene med disse og Beowulf ved å fjerne Roar fra kongedømmet i Danmark og sende ham til Northumberland hvor han giftet seg med Ögn, datteren av en mulig fiktiv konge Norðri som synes navngitt etter Northumberland (norrønt Norðimbraland). Meningene er delte om det var noen forbindelse mellom Roars / Hroðgars hustru Wealhþeow i Beowulf og om hennes familie (helmingene el. völsungene) var angelsaksere[32]. En annen forskjell er det faktum at Hroðgars sønner Hreðric og Hroðmund som ikke opptrer i de norrøne kildene, men tilsvarer Agnar i Rolf Krakes saga https://no.wikipedia.org/wiki/Roar_Halvdansson	Halvdanson, Roar av Lejre (I4706)
2592	Roskilde 1255	Grubbe, Peder Johannessen (I7010)
2593	Rossvika https://www.nb.no/nbsok/nb/7298b1d02b1d253390f7d03aa946ad32#83 Øyan https://www.nb.no/nbsok/nb/0844c9419bd9b2654ace230bdebb6a7a#459	Paulsdatter, Anne (I5210)
2594	Rømte til Norge under 7-års krigen til Hedemarken	Simonsson, Sten (I5034)
2595	Rønnow ved Segeberg	de Rennowe, N.N (I7037)
2596	Rørek Ingjaldsson (Hrærek Ringknipne) 5. Ættetavle. Skjøld het sønnen til Odin Æsekonge. Han var far til Fridleif, far til Fred-Frodi, far til Fridleif, far til Håvard den håndsterke, far til Frodi, far til Vemund den kloke, far til Olaf den beskjedne, far til Dan den hovmodige, far til Frodi den fredlige, far til Fridleif, far til Frodi den djerve, far til Ingjald Starkadfostre, far til Hrærek ringknipne, far til Halfdan, far til Hrærek ringslenger, far til Harald hilditann. Haralds bror var Randver, far til Sigurd hring. Slik går ættetavlen til kong Harald hårfagre, som tidligere fortalt. http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html	Ingjaldsson, Rørek Hnøggvanbauge (I4718)
2597	Røros side 91 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015051308333?page=93	Bekosen, Hans Olsen (I11739)
2598	Sakset fra Aftenposten 18.April 1934. Bodø-branden. Billeder tatt under den store brand 1 Bodø. Øverst ser man tønnefabrikken og Vilands sjøpakkhus (de to midterste bygninger). Nederst: Ruinene sett fra sjøen. varelagre og tønnetabrikk brent I Bodø. Skaden 400000 kroner. Brandmann hårdt såret. Bodø, 18. april. En voldsom brand har idagmorges herjet Bodø, og brandskaden opgis å være...agenturfirma. Årsaken til branden kjenner man ennu ikke. Siste Brandmannen døde. Bodø, 18. april. Den brandmann som kom til skade under branden idag morges, er avgått ved døden. Viktor besvimte og falt ned fra tre meters hold og fikk brudd på hjerneskallen. 34 år gammel. Sakset fra Nordlands Avis 20.April 1934. Stor brand i Bodø. Brandmann omkommet. Ved 4 tiden onsdag oppdaget man ild løs i Magnus Fische sjøpakkehus i Sjøgaten. I bryggen var vesentlig lagret salt, og ilden grep meget hurtig om sig og antente også fabrikkeier Wilands to pakkhus, hvorav det ene gav plass for tønnefabrikk. alle tre bygninger brente ned eller blev ødelagt, men takket være betonggavlen i tønnefabrikken lyktes det å hindre at ilden bredte seg til den øvrige bebyggelsen. I motsatt fall vilde nok branden ha blitt betydelig mer omfattende. Den samlede skade opgis til mellem 3-400 000 kroner. hvorledes ilden er oppstått har man ennu ikke bragt på rene. En brandmann, Viktor Johnsen, blev under slukningen røkforgiftet og falt ned på gaten. Efter meldingene hittil var fallet ikke særlig høit, bare noen få meter. Han blev i bevisstløs tilstand bragt til sykehuset, hvor han døde om kvelden. Han kom i mellomtiden bare en gang til bevisthet og spurte da hvad dette var. Viktor Johnsen var i 33-årsalderen. Han blev i julen 1932 gift med en datter av båtbygger Kristian Iversen, Hemnesberget. Viktor Johnsen skildres som et meget godt menneske, trofast og energisk, stod gjerne i ilden uten overdreven fordringsfullhet - pliktfølelsen drog ham tilslutt i døden på sin post, adskillig for tidelig. Sakset fra Nordlands Avis 27.April 1934. Brannen i Bodø Man har enda ikke på det rene årsaken til den store brannen, men man antar at den skyltes gnister fra et fartøy. Det begynte å brenne fra sjøsiden i den midterste av de tre brente bygningene i tredje etasje, som f.t. sto ganske tomt. Den omkomne brannamanen Viktor Johnsen, ble begravet på brannvesenets regning i det byen på denne måte har villet hedre den tapre brannmanns minne. Dåp 1901 https://media.digitalarkivet.no/kb20050330010672 FT 1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037502003013 FT 1910 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036895001282 FT 1920 Bodø Sjøgaten 49 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074235005851 Ekteskap 1932 https://media.digitalarkivet.no/kb20050329030075 Død 1934 Kongensgate 22 https://media.digitalarkivet.no/kb20050329030129 Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/b6462d6c-7772-4828-b9a1-5fc5285f5ad5	Johnsen, Viktor Bernhard (I34)
2599	Saltensee af Tystofte	Tokesdatter, Cecilie (I6837)
2600	Same	Mårtensdotter, Anna (I6108)

Notater

Linket til

2551

Reiste i 1548 til Kjøbenhavn for og studere å ble der 4-5 år.Ved sin tilbake komst omtrent 1553 ble han Sogneprest til Overnes og 1570 Sogneprest i Stjørdalen.

Arctander, Laurits Nilsen (I3854)

2552

Reiste nord over på 1790-tallet. Ved folketellingen i 1801 finner vi ham som Ole Lien, «Mand og Dreng, Smed og Snidker» på Trondenes prestegård (Trones)hos prost og sogneprest Esten Olsen Steen. Steen kaller ved vielsen Ola «Professionist». Det var antagelig en anerkjennelse av ham og det arbeidet han gjorde for presten. Ola og Jonetta må ha hatt et nært og godt forhold til prestefolket. Både presten og klokkeren var forlovere. Prestefolket og deres barn ble oppkalt, og sammen med prestekolleger av Steen var prestefrua fadder for flere av barna til Ola og Jonetta. I 1802 hadde familien flyttet fra Trones til Sama. Ola overtok bygselen og ble bruker nummer to på 1/3 av Øvre Sama, visstnok i 1806. Ved siden av gårdsbruket drev Ola fortsatt som snekker og tømmermann. Ola og Jonetta hadde 6 barn som vokste opp.

Konfirmert 19.12.1779 Alvdal 16 år
https://media.digitalarkivet.no/kb20070603370684

FT 1801 Torndenes Prestegård
https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058493000926

Død 1822 Nr 8
https://media.digitalarkivet.no/kb20070601640595

Lien, Ole Olsson (I2369)

2553

Res. kap i Bud i Aukra fra 1640 til 1642.Begravet i koret i Akerøy kirke , Han ble student ved Kjøbenhavn universitet 1. juli 1630 og innføres da som Johannes Adred Nidrosiensis.1639 Han bygslet en del av Hustad gård - gnr 18/1 i Bud (= gnr 91/1 i Fræna. I 1640 ble han residerende kapelan til Bud i Romsdalen. Hans overordnede, sogneprest Christen Bernhoft til Akerø, kaller ham "en gudfryktig og lærd mann" (vir pius et doctus)

Jentoft, Hans Andreasen (I3553)

2554

Res. kap. til Medfjord i Senjen. Hr. Ole var en alvorlig mann og prest her «i rum tid» heter det i den gamle tradisjonen. Gift med Karen Thommasdtr. Barn som er kjente: Hans, Birgithe og Maren.
Den første medfjordpresten vi er heilt sikker på, er Ole Jonsen. Han var her i 1661 og er «den første prest man kan minnes», skriv sokneprest Lykke i 1759. Hr. Ole var ein alvorleg mann og prest her «i rum tid», heiter det i den gamle tradisjonen. Han er nemnt som prest her også i 1666 og 1668. Han er nevnt som kapellan her [i Mefjord] i koppskatten i 1645. Han er kalt kapellan i Medfjord ved hyllingen i 1656. Underskrev også prestens manntall herfra i 1666. I 1645 [koppskatten] betalte han for seg, sin kone og seks tjenere. Erlandsen har ham som gift med Karen Thomasdtr. Kjente barn: Birgitte, var ifølge Erlandsen en datter her og ble gift med Hr Daniel Hveding i Astafjord; Thomas, kapellan i Brattvær, var trolig en sønn her da han oppgir å være født i Senja; Jørgen, kapellan i Lenvik, var trolig en sønn her da han lik broren Thomas sier at han var født i Senja.
KIlde:
Ole M. Kinnapel: Hr. Ole Jonsen, residerende kapellan til Medfjord sogn i Senjen fra 1645 til 1669 og hans etterslekt., s. 35. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXVIII (1981): 34-64
Arthur Brox: Berg og Torsken bygdebok (Tromsø 1959), s. II:150
Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 353

Johnsen, Ole (I5402)

2555

res. kapellan (1607), sogneprest til Støren (1610)

Balg, Nils Pedersen (I3650)

2556

Residerende pastor i Midfjord senere Berg og Torsken.

Johnsen, Ole (I9801)

2557

Ridder

Bild, Niels Tuesen (I6937)

2558

Ridder

Pedersen, Saxe (I6998)

2559

Ridder

Pettersson, Tolf (I7107)

2560

Ridder 1308

av Tystofte, Johannes Olufsen Saltensee (I7174)

2561

Ridder 1315, Drost 1319-25
Lensmand langeland, Ærø og Skam Herred, Fyn
Var med å fordrive Christoffer II

http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Panter/Panter.htm

Panter, Laurids Jensen til Vilsted (I11488)

2562

Ridder 1327

Pedersen, Peder (I7046)

2563

Ridder 1364 "Uægte" søn af ValdemarAtterdag

Sjællandsfar, Erik (I6830)

2564

Ridder i Jylland Nævnt 1302

Panter, Lage Ovesen (I6817)

2565

Ridder Kendt 1380-1403

Rønnow, Nicolaus Kierl (I7030)

2566

Ridder og riksråd, Lagmand Vestergötland

Hafridsson Lejon, Bengt (I7110)

2567

Ridder sidst på året 1310, 1315 medudsteder ved Transsumptet af dokumentet af 1307 om Niels Ranis sammensværgelse mod kong Erik, købte s. å. af fyrst Henrik af Mecklenborg Detershagen, 1328 Vidne for Kong Erik i dennes privilegiebrev til byen Rostock

Moltke, Eberhard til Detershagen (I6472)

2568

Ridder, Kendt 1238

de Rennowe, Bertoldus (I7036)

2569

Ridder, Kendt 1286

de Rennowe, Johannes (I7035)

2570

Ridder, Kendt 1303

de Rennowe, Johannes (I7034)

2571

Ridder, kendt 1351-66

Hak, David Andersen (I6978)

2572

Ridder, Kendt 1365-1376

Groper, Markvard Rennowe (I7032)

2573

Ridder, Lensmand Estland, Høvedsmand Reval, riksråd

Saksesen, Åge (I6819)

2574

Ridder, Marsk 1255

Kalvm, Jens (I7080)

2575

Ridder, rigsråd Styrede hertugdømmerne efter Gerhard VI's død samen med enken Elisabeth, Kendt 1404

Rønnow, Eiler (I7014)

2576

Ridder, rigsråd, drost

Sixtensson, Abjörn (I7128)

2577

Ridder, Rigsråd, Landsdommer Tiohärrad

Abjörnsson, Ulf (I7125)

2578

Ridder, trættede 1236 med provsten i Neumünster om fogediet Horst, nævnes 1247 sammen med Volbrecht og Balduin Krummedige i et af grev Johan udstedt vidne, kaldes endnu 1257 hr. Eler de Ottenbüttel, men 1261 hr. Eler de Krummedige og sluttede da et forlig med provsten i Neumünster om en af ham opført bolig i sognet Horst og Breitenburg.

Krummedige, Eler de Ottenbüttel (I10345)

2579

rige

Eriksdotter, Ingeborg (I10115)

2580

Rigsråd 1388,Befalingsmann på Bergenhus 1392-97 og på Tønsberghus 1403. Ridder 1397 i Calmar hvor han deltok i unionens stiftelse.Levde 1407 på sin gård Bjælland i Bohus Leen.

Darre, Jon Reidarsøn (I3735)

2581

Riis (Ods H.), nævnes 1302, var 1313 en af Peder Porses Forlovere, mageskiftede 1323 Gods i Ods Herred til "sin Broder" Jep Axelsen, er sagtens den Stigotus, der 1326 besegelde til Vitterlighed med Jakob Hafræ, der kalder ham filie mee auunculus, beseglede 1329 til Vitterlighed med Gregers Pedersen Hak og fører 1339 Hak-Vaabnet, levede 13 Marts 1341

Hak, Stig Pedersen (I7186)

2582

Riksarkivets: s Perg:bref N:o 2492

Regesta norvegica: 1370-1390
1381 mai 13 Alleby på Hisingen Vitnebrev om salg av jord utst av Ragnvald Erengislesson, Karl Gamalsson, ... 10 1/2 mb gildt i Alleby på Hisingen i Björlanda sogn med samtykke av faren, Sveinung Ingvarsson og moren Gunnhild .

Gamalsson, Karl (I4960)

2583

Riksråd

Munk, Mogens Pedersen (I6984)

2584

Riksråd

Keldorsson, Sigmund (I7127)

2585

Riksråd

Rømer, Svale (I7162)

2586

Riksråd og ridder, Hertug af Halland og Finland, Statholder i Skåne, Flygtede til Danmark under oprøret mod kong Magnus Myrdet ved tilbagekomst fra eksilet

Algotsson, Bengt (I7103)

2587

Riksråd, Landsdommer, Overbragte Christian II opsigelsesbrevet

til Palsgaard (Bjerge herred), som han dels fik med sin hustru, dels 1528 tilbyttede sig af Jens Hvas mod en anpart i Sostrup, mødte 1493 med sin fader på Fjends herredsting, fik 1500 af sin broder bisp Iver Volstrup i forlening, 1521-42 landsdommer i Nørrejylland, deltog 1523 i jydernes opstand mod kong Christiern II., hvem han overbragte deres opsigelse, ligesom han var mellemmand ved deres forhandlinger med hertug Frederik, samme år rigsråd og forlenet med Vandfuld herred (til 1537), deltog 1534 i hyldingen i Ry kirke, ledsagede 1535 kongen til mødet i Hamborg.

Havde en Fille Maren Jensdatter og med hende to døtre, Karen og Ide, de fik 1554 kongelig stadfæstelse på et gavebrev, Mogens havde givet dem på Ausumgaard i Hjerm herred).

Munk, Mogens (I6950)

2588

Rimeligvis var han den Johannes Andreæ Nidrosiensis som studerte i Rostock i 1554. I 1566 ble det ledig et lektorat ved Trondhjems latinskole. Stillingen ble tilbudt den landskjente mag. Absalon Pedersen Beyer i Bergen, men han avslo. Hvorvidt Jens Andersen overtok det ledige lektoratet allerede i 1566, kan vi ikke si noe sikkert om. Han nevnes første gang som lektor i 1577 da han fikk på kantordømmet i Trondhjems Domkirke (NRR II, s. 211). I 1573 ble Jens Andersen sogneprest til Verdal, et kall han aldri kom til å betjene selv. Han måtte derfor holde en visepastor for seg i Verdal. Sogneprestembetet i Verdal hørte nemlig til lektor- og kantorembetet i Trondheim. Jens Andersen førte for øvrig fra tid til annen saker for herredagene i Trondhjem på vegne av domkapitlet. I 1586 ble Jens Andersen betrodd et ærefultt verv. Han ble nemlig sammen med sognepresten til Domkirken beskikket til å hjelpe lensherren og biskopen med å ordne forskjellige kirkelige forhold i stiftet. Det var denne kommisjonen som utarbeidet den kjente . I 1593 frasa Jens Andersen seg sin lektorstilling, men han beholdt kantordømmet. En dansk mann, Peder Olufsen Richter, ble da lektor i noen år. Men ved kongebrev av 18/9 1596 ble kantor- og lektorembedet atter forent og bekledd av Jens Andersen. Heller ikke det andre lektoratet til Jens Andersen ble langvarig. Den 18/7 1599 omtales han som død. På den dagen ble nemlig som han hadde innehatt, forlent til en av byens prester (NRR III, s. 439 og 573; Øverås, s. 82). I følge Dansk Magasin I, s. 86 døde Jens Andersen sommeren 1599.

Jens Andersen bodde i bygård nr. 60c i Trondheim, Lektors eller Kantoris residens. I 1590-årene kjøpte lektor Jens Andersøn, eller som han kalles herr Jens læsemester, for 6 rdlr. stein av "de to tårne her på Domkirken"; men om dette var for å reparere denne residens eller en privat gård er helt usikkert.

Hans segl er en fugl sittende med en kvist el. lign i nebbet, over står JAA.

Alstadhaug, Jens Johan Andersen (I3989)

2589

Robert Moddi, eide i 1661 både Sundsvold (2 våg), Helløya (1,5 våg) og Buvik (1 våg) i Bjarkøy. Trolig var han kommet i besittelse av disse gårdene gjennom et arveoppgjør etter Nils Pedersen Lem i Bergen, - et arveoppgjør som også omfattet Senjehesten og Sjursvik på sørvestspissen av Senja. I tillegg kjøpte han opp gårdene Skaland og Bø i Berg - hver på én våg. Størstedelen av disse eiendommene var gammelt Bjarkøygods, som hadde gått i arv gjennom forskjellige adelsslekter, men som i første halvdel av 1600-tallet var blitt overtatt av bergensborgere. Robert Moddi hadde også tilknytning til Bergen, uten at vi vet sikkert om han hadde løst borgerskap. I hvert fall trakk han seg tilbake dit før han ca. 1666.
En Våg (wog)Dette er den gamle norske enheten før 1683 og tilsvarer 2 Spann korm 17,9424 Kilogram
Robert Moddy ble født i 1590 i Skottland. Han var kjøpmann i Bergen circa 1620. Han giftet seg med Johanne Esausdatter, datter av Esau Jahnsen. Robert Moddy døde i Bjarkøy, Troms. Barn av Robert Moddy og Johanne Esausdatter ◦Esau Robertsen Moddy+ f. 1636, d. 1686
Robert Moddie kom til Bergen ca 1620 og drev handel. Han ble senere lensmann i Sand tinglag og døde på Bjarkøy i Troms.
Robert kom fra Skottland. Hans nedstammer bl.annet fra Stewart klanen som styrte landet i lang tid. Bestefaren Robert var Jarl på Orkenøyene. Jarlen hadde mange søsken der i blandt Mary I, Queen of Scotts. Hun var igjen datter av James V. Således føres denne slekten til kongehusene og menge berømte personer i Europa og USA. Her kan nevnes Kennedy familen (JFK) samt Elvis Presley.

Moddy, Robert (I6177)

2590

Robert «den Gamle» var hertug av Burgund 1032 - 1076.

de Bourgogne, Robert I (I7719)

2591

Rolf Krakes saga forteller at Halvdan hadde tre barn, Roar, Helge og en datter Signe (Signý) som er gift med Sævil jarl. Halvdan har en bror ved navn Frode og begge er samkonger av Danmark. Mens Halvdan er vennlig og av god natur er Frode ondskapsfull. Frode angrep og drepte Halvdan og gjorde seg selv til konge av et forent Danmark. Han forsøkte å finne og kvitte seg med sine to nevøer Roar og Helge, men brødrene overlever på en avsidesliggende øy, beskyttet av en mann ved navn Vivil, og etter en del hendelser hevner de sin far ved å drepe Frode.
Roar er presentert som «godtroende og munter», og han er fjernet fra å styre kongedømmet og etterlater det til sin bror Helge. Isteden slår han seg sammen med Norðri, kongen av Northumberland, og gifter seg med denne kongens datter Ögn. Som vederlag for Roars andel av Danmark gir Helge ham en gullring.
Sævil jarls sønn Rok (Hrókr), nevø av Roar og Helge, ble sjalu over at han ikke arvet noe fra bestefar Halvdan. Han gikk til sin onkel Helge for kreve sin arv. Helge nektet å etterlate en tredjedel av Danmark til ham, og Rok dro da til Northumbria for å kreve gullringen. Han ba Roar om han i det minste kunne få se ringen, og da det skjedde kastet han ringen vannet. Roar ble sint og kuttet av Roks føtter og sendte ham tilbake til sine skip. Rok kom senere tilbake med en stor hær og drepte Roar. Helge hevnet sin bror ved å kutte av Roks armer. Roars sønn Agnar fikk tak i ringen ved å dykke i vannet, og dette ga ham stor ære. Agnar skal etter sigende ha blitt langt større enn sin far og mye omtalt i sagaene, men det finnes ikke bevarte kilder som forteller om det.
Helge angrep Sverige for å hendte Yrsa tilbake, hans datter og hustru, men blir drept av Adils, konge av Sverige. Han ble etterfulgt av Rolf Krake, hans sønn med Yrsa.
Selv om Rolf Krakes saga er på linje med de øvrige norrøne kildene om Helges incestiøse forhold til sin datter Yrsa, er den alene med disse og Beowulf ved å fjerne Roar fra kongedømmet i Danmark og sende ham til Northumberland hvor han giftet seg med Ögn, datteren av en mulig fiktiv konge Norðri som synes navngitt etter Northumberland (norrønt Norðimbraland). Meningene er delte om det var noen forbindelse mellom Roars / Hroðgars hustru Wealhþeow i Beowulf og om hennes familie (helmingene el. völsungene) var angelsaksere[32]. En annen forskjell er det faktum at Hroðgars sønner Hreðric og Hroðmund som ikke opptrer i de norrøne kildene, men tilsvarer Agnar i Rolf Krakes saga
https://no.wikipedia.org/wiki/Roar_Halvdansson

Halvdanson, Roar av Lejre (I4706)

2592

Roskilde 1255

Grubbe, Peder Johannessen (I7010)

2593

Rossvika
https://www.nb.no/nbsok/nb/7298b1d02b1d253390f7d03aa946ad32#83

Øyan
https://www.nb.no/nbsok/nb/0844c9419bd9b2654ace230bdebb6a7a#459

Paulsdatter, Anne (I5210)

2594

Rømte til Norge under 7-års krigen til Hedemarken

Simonsson, Sten (I5034)

2595

Rønnow ved Segeberg

de Rennowe, N.N (I7037)

2596

Rørek Ingjaldsson (Hrærek Ringknipne)
5. Ættetavle.
Skjøld het sønnen til Odin Æsekonge. Han var far til Fridleif, far til Fred-Frodi, far til Fridleif, far til Håvard den håndsterke, far til Frodi, far til Vemund den kloke, far til Olaf den beskjedne, far til Dan den hovmodige, far til Frodi den fredlige, far til Fridleif, far til Frodi den djerve, far til Ingjald Starkadfostre, far til Hrærek ringknipne, far til Halfdan, far til Hrærek ringslenger, far til Harald hilditann. Haralds bror var Randver, far til Sigurd hring. Slik går ættetavlen til kong Harald hårfagre, som tidligere fortalt.
http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

Ingjaldsson, Rørek Hnøggvanbauge (I4718)

2597

Røros side 91 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015051308333?page=93

Bekosen, Hans Olsen (I11739)

2598

Sakset fra Aftenposten 18.April 1934.

Bodø-branden.

Billeder tatt under den store brand 1 Bodø. Øverst ser man tønnefabrikken og Vilands sjøpakkhus (de to midterste bygninger). Nederst: Ruinene sett fra sjøen. varelagre og tønnetabrikk brent I Bodø. Skaden 400000 kroner. Brandmann hårdt såret. Bodø, 18. april. En voldsom brand har idagmorges herjet Bodø, og brandskaden opgis å være...agenturfirma. Årsaken til branden kjenner man ennu ikke.
Siste Brandmannen døde. Bodø, 18. april. Den brandmann som kom til skade under branden idag morges, er avgått ved døden.

Viktor besvimte og falt ned fra tre meters hold og fikk brudd på hjerneskallen. 34 år gammel.

Sakset fra Nordlands Avis 20.April 1934.

Stor brand i Bodø. Brandmann omkommet.

Ved 4 tiden onsdag oppdaget man ild løs i Magnus Fische sjøpakkehus i Sjøgaten.
I bryggen var vesentlig lagret salt, og ilden grep meget hurtig om sig og antente også fabrikkeier Wilands to pakkhus, hvorav det ene gav plass for tønnefabrikk. alle tre bygninger brente ned eller blev ødelagt, men takket være betonggavlen i tønnefabrikken lyktes det å hindre at ilden bredte seg til den øvrige bebyggelsen. I motsatt fall vilde nok branden ha blitt betydelig mer omfattende.
Den samlede skade opgis til mellem 3-400 000 kroner. hvorledes ilden er oppstått har man ennu ikke bragt på rene.
En brandmann, Viktor Johnsen, blev under slukningen røkforgiftet og falt ned på gaten. Efter meldingene hittil var fallet ikke særlig høit, bare noen få meter. Han blev i bevisstløs tilstand bragt til sykehuset, hvor han døde om kvelden. Han kom i mellomtiden bare en gang til bevisthet og spurte da hvad dette var.
Viktor Johnsen var i 33-årsalderen. Han blev i julen 1932 gift med en datter av båtbygger Kristian Iversen, Hemnesberget.
Viktor Johnsen skildres som et meget godt menneske, trofast og energisk, stod gjerne i ilden uten overdreven fordringsfullhet - pliktfølelsen drog ham tilslutt i døden på sin post, adskillig for tidelig.

Sakset fra Nordlands Avis 27.April 1934.

Brannen i Bodø

Man har enda ikke på det rene årsaken til den store brannen, men man antar at den skyltes gnister fra et fartøy. Det begynte å brenne fra sjøsiden i den midterste av de tre brente bygningene i tredje etasje, som f.t. sto ganske tomt.
Den omkomne brannamanen Viktor Johnsen, ble begravet på brannvesenets regning i det byen på denne måte har villet hedre den tapre brannmanns minne.

Dåp 1901
https://media.digitalarkivet.no/kb20050330010672

FT 1900
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037502003013

FT 1910
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036895001282

FT 1920 Bodø Sjøgaten 49
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074235005851

Ekteskap 1932
https://media.digitalarkivet.no/kb20050329030075

Død 1934 Kongensgate 22
https://media.digitalarkivet.no/kb20050329030129

Gravminne
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/b6462d6c-7772-4828-b9a1-5fc5285f5ad5

Johnsen, Viktor Bernhard (I34)

2599

Saltensee af Tystofte

Tokesdatter, Cecilie (I6837)

2600

Same

Mårtensdotter, Anna (I6108)

Hurtig linker

Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !

Notater

Hurtig linker

Webmaster Message

Kontakt oss