Mine Slektssider
Treff 1,901 til 1,950 av 3,040
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1901 | Iver tjente i Ervik og ble der kjent med Berthe som også tjente hos fogde- enken madamme Bremer.Der fikk de iflg. Trygve Lysakers bygdebok , dømt for fortidligt Samleye og dømt til ægtebøder at betale og udgive. De flyttet til hestehagen i 1726 og Iver drev gården til sin død med plikt til presten på Trondenes.Da han døde fødde han 1 ku, 4 sauer og 5 gjeiter.det ble holdt en stor begravelse etter ham som kostet 8 rdlr og etter lot seg en arv på 6 rdlr. Manntall 1701 Fuur 1 år https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000667228 Død 1753 https://media.digitalarkivet.no/kb20070601630440 | Larsen, Iver (I1898)
|
| 1902 | Jacob Andersson Bure, Under lagman för Wästerbotten, efter sin fader, Bosatt på Bureholmen, enligt Klercyer ! gift med hustru Kålug från Grubbe, en mäkta Dejelig Människa, som födde honom 3 söner och 4 döttrar. Källa: Bure-Ätten en utredning om Bure-Ätten, i huvudsak bygd på utdrag ur skrifter efterlämnade av Comendör - Capten Carl Ulrik Af Klercker, samt andra befintliga källskrifter i ämnet, utredd och utskrivet sommaren 1982 av Elof Lindmark Skellefteå Källa;Bure Släkten skriven av Marc Hernelind ( sidan 9 - 14 , Fjortonde - Sextonde Generationen ) Bonde på Bureholmen, underlagman i Västerbotten (Johan Bure) (underlagsman = landshövding) Bosatt på Bureholm, underlagman i Västerbotten. (U Sikeborg, Släktforskarnas årsbok 1996, s. 245-286) | Bure, Jakob "Jakob Lagman" Andersson (I8342)
|
| 1903 | Jacob er av Grip slekten fra hammmerstad i Sverige | Fastulvsson, Jacob (I4245)
|
| 1904 | Jacob fikk en datter med Gjertrud | Schjelderup, Jacob Augustinussen (I6016)
|
| 1905 | Jacob Tax var kongens bergmeister nordafjells og leia sjølv i periodar drifta ved kopparverka på Løkken og Røros. Tax kom til Noreg 1652 saman med Brostrup Gjedde, Daniel Barth og to brør. Den mest kjende var Johann Georg Tax, seinare direktør ved Røros kopparverk. Brørne kom truleg frå Freiberg i Sachsen, ein gammal bergverksby. Tax var først rådgjevar for bergkommissær Gjedde på Kongsberg. 1654 vart han sjiktmeister ved koppargruvene i Kvinnherad i Sunnhordland, og 1656 vart han utnemnd til bergmeister og forvaltar for smeltehyttene i dei nordafjelske bergverka. Han fekk ordre om å bygge opp Løkken kopparverk i Meldalen og var sjølv direktør der til 1657, medan Johann Georg Tax var hytteskrivar. Jacob Tax var også ei tid leiar av Ytterøya kopparverk ved Trondheimsfjorden 1659 bygde han den første vertikalsjakta ved Kvikne kopparverk i Tynset og gjekk opp grensa mellom Kvikne og Løkken. Etter at direktør Johannes Irgens på Røros døydde 1659, vart Tax direktør der. Han betra arbeidsforhold og teknikk, men greidde ikkje å innføre krutsprenging. Store gruveulykker i Falun og Freiberg skræmde. Han kom også i konflikt med bergverkseigar Joachim Irgens, ikkje minst på grunn av lønns- og arbeidsforhold. Under den kristelege Tax var det nok ikkje lett for verkseigarar å skalte og valte som dei sjølve ville. Han var sterkt oppteken av arbeidaruroa på Røros og tok “den gemene manns parti” i motsetnad til Christian Arnisæus, som overtok direktørstillinga på Røros. Tax var medeigar i Elvedalske kopparverk nær Tynset, og visstnok også i Ytterøyverket, Soknedalsverket, Ulrichsdalske kopparverk i Klæbu og Mostadmarka jernverk. Dessutan var han med på “Øresund kopparverk” ved Aursunden nær Røros saman med bergskrivar Claus Rasmussen. 1664 prøvde Frederik 3 og statthaldar U. F. Gyldenløve å få kontroll over kopparproduksjonen i Noreg, truleg etter forslag frå Tax. Kongen kravde at alt koppar skulle sendast til Glückstadt i Holstein, men bergverkseigarane Irgens, rentemeister Henrik Müller og kongens kammersekretær Christoffer Gabel var for sterke. 1666 vart det uro på Røros. Tax tok imot klageskrift frå bergfolk og førslebønder, der dei klaga på at dei ikkje hadde fått lønn på fleire år av bergverkseigar Irgens. Han fekk betra arbeidstilhøva for ei tid, men etter at han gjekk bort 1670, vart vilkåra på Røros forverra. 1668 la statthaldar Gyldenløve ned forbod mot å utføre koppar. Det var for endeleg å få full kontroll over kopparsalet. Høgst truleg hadde Tax underretta Gyldenløve om at det framleis var mykje ulovleg sal av koppar i byen. Men bergverkseigarane vart igjen for sterke. Da gav Gyldenløve opp. Sonen Brostrup Tax (ca. 1668–1738), truleg oppkalla etter Brostrup Gjedde, vart skoginspektør nordafjells og seinare direktør ved Kvikne kopparverk. Manntall 1666 https://media.digitalarkivet.no/ft10051005202175 | Tax, Jacob Mathias (I8182)
|
| 1906 | Jacob var en dyktig handelsmann og eide flere jekter.Det ble et vanskeligt skifte da Jacob hadde 15 barn (6 barn 1 1ste ekteskap med Maren Marie Rener) Dåp 1792 https://media.digitalarkivet.no/kb20071105610262 FT 1801 Kybsvig https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058479001489 Ekteskap 1833 https://media.digitalarkivet.no/kb20071105610484 Død 1848 https://media.digitalarkivet.no/kb20050420041413 | Lind, Jacob Willumsen (I168)
|
| 1907 | Jan Kåre Richardsen omkom 5 mai 1943 da DS.Fingal ble torpedert i Det Tasmanske hav på reise fra Sydney, Australia til Salomonøyene, ikke funnet. | Richardsen, Jan Kåre (I2397)
|
| 1908 | Jarl av Wessex. Gudine (Godwin) var en anglosaksisk stormann. Han nevnes alt i 1018 som jarl av Wessex under Knud den Store av Danmark. Det kom imidlertid til åpen strid mellom Knud og Gudine i 1051. Han ble dømt til landflyktighet, men vendte tilbake allerede året etter og tiltvang seg atter sine jarledømmer. Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga: «75. Edvard Adalrådsson var konge i England etter Hordaknut, sin bror. Han ble kalt Edvard den gode (Edward Confessor, 1042-1066), og det var han også. Mor til kong Edvard var dronning Emma, datter til Rikard Rude-jarl (i Rouen). Hennes bror var Robert jarl, far til Viljalm Bastard (Wilhelm Erobreren), som da var hertug i Ruda i Normandi. Kong Edvard var gift med dronning Gyda, datter til jarlen Gudine (Godwin) Ulvnadsson. Brødrene til Gyda var Toste jarl - han var eldst -, den andre var Morukåre jarl, den tredje Valtjov jarl, den fjerde Svein jarl, den femte Harald - han var yngst. Han vokste opp i kong Edvards hird og var hans fostersønn; kongen elsket ham overmåte høyt og regnet ham som sin egen sønn, for kongen hadde ikke barn selv.» Han døde av slag ved kongens bord i 1053. | of Wessex, Godvin Earl (I5988)
|
| 1909 | Jekteskipper på Sortand 1659, død før 1666. Han er muligens bror til fogden i Salten, Laurits Mørch Är nämnd i Manntall för Sortlandtz fieringh år 1661. Soertland - i½ W Sórenn Mórch i½ W Manntall 1661 film NR.194 vol 30 bind 2 p.301 | Mørch, Søren (I320)
|
| 1910 | Jens ble dømt for lönskeläger i 1566 da han fikk ett idag ukjent barn utenfor ekteskapet. Han var lensmann i Hackås, Jämtland, fra før 1568 til 1583. I 1577 var han vitne med sitt segl da Ingrid Torbersdatter med sin mann Per Olssons godkjennelse solgte en søsterpart i Fåker, Näs. Bumerke: Et merke - på en basstreks ytre ender ett sverd og en sliul [anvendt ved håndtresking] i kors - i et skjold med bokstavene I P over. Hans setesgård var Hov, Hackås, som han hadde arvet etter sin far. Den eides til halvdelen av hans bror, hr. Georgius Petri i Åkerby, og dennes etterkommere krevde erstatning langt inn på 1600-tallet. Etter hans brors død i 1583 ble følgende åpne brev skrevet som bekrefter frelset av Hov: «Wij effther skriffne Niels Bodelsson lagman ij Jemptland, Anders ij Grönuig, Steffen ibid, Morthen ij Kongisnes, Peder ij Dödre, Anders Kielsen, Peder ij Rostadt, Joen Mortensen paa Östnaar, Niels ij Sannde, Suend Greersson paa Negstad, Oluff paa Östberg, Matiis ij Angrom, Jens Persen ij Funes, eed Suorne Lagretiismind ther samestedhe Bekenndis och vitterlig giöer mit thette wort obne Breff paa Hakaas skatting anno den 1583 at denn gaard Hoff ij Hakaas sogen haffuer aff oriidh tiidt aktiidt veriidt saadann som hand nu er och nythet og Beholdet alle tiliigeelse friit som der tiidl aff gammell tiid legiid och tiilhört haffuer Besynnerliig tuo parter ij merle fiiskt och enn fierde part ij Rödberge fiiske [item] en Ödgaard som hiether Aalberg huilken Ödgaard Jören Kar[l]son ij Hoff kiöffte aff Forneby mand under Hoff, desliigest anden tiliigiilse som fölger selffuer gaarden ij skog och marck, voler och venesteder, aaker och eng ij vaat ogh tient dette forskrifferne vitne vij at saa haffer variit och andet sanners vi ike vethe eller hört haffuer aff vore forffedre och effther dej? at ij same gaard erre nu fattiige faderlös Börn som same godz tilkomme po det at desse fatiige Börne kune nyte och Beholle huad som deriis framffame forfedre bevislig hafft och heffdet haffuer mand epther mand der fore haffuer vi her ved giifiit denne vor vittnisbyrd tiill ythermehre Bevisning at saa ij sannhiet er henngie vij vore Insegler herunder som skriffuit [...] aar stede och datum som er for skriiffuit». | Pedersson, Jens (I5082)
|
| 1911 | Jens Christensen Bloch var først huskapellan hos Hans Blix til Bodin. I 1648 ble han residerende kapellan til Hammarø. Han ble sogneprest i Hadsel i 1667. En tid var han også prost i Lofoten og Vesterålen. Han forlot embetet i 1690. Jens Christensen Bloch var gift med Maren Hansdatter Blix (1627 - 1683). Hun var datter av Hans Blix, og søster av Inger Hansdatter Blix | Bloch, Jens Christensen (I3726)
|
| 1912 | Jens Jenssen Bloch var sønn av foregående prest, Jens Christensen Bloch. Jens Jenssen Bloch var sogneprest i Hadsel fra 1690 til han døde i 1703. Han var gift med Bereth Mogensdatter Teleman, datter av Mogens Pedersen Teleman og Karen Talaksdatter Lind. Det rår tvil om fødselsåret, både 1654 og 1666 antydes. Det rår også tvil om hvilket av maleriene i Hadsel kirke som viser Jens Jenssen Bloch, se bildet nedenfor. Jens Jenssen Bloch er knyttet til et sagn som fortsatt lever i folks bevissthet. Like utenfor det sørvestre hjørnet av Rønningan kirkegård (se kart) ligger Prestkonehaugen. Sagnet forteller at det var en prest som fikk kona si anklaget for trolldom og henrettet. Fordi hun ikke kunne begraves i viet jord, ble hun lagt i denne haugen, like utenfor kirkgårdsgjerdet. I 1694 ble tre søsken fra Varvika tiltalt for blodskam. De ble funnet skyldige og dømt til døden. Henrettelsen fant sted på Kalsnesøya 3. januar 1695, og sokneprest Jens Jenssen Bloch fulgte dem til retterstedet. | Bloch, Jens Jensen (I3728)
|
| 1913 | Jens Nielsen i Laastrup, udstedte 1379 med sin Broder Christiern Gjenbrev til St. Hans Kloster i Viborg paa 2 Gaarde i Laastrup, var 1391 med samme Broder og med Tyge Torbernsen (Munk) Medudsteder af et Vidne af Gislum Herredsthing, alle tre førende en vinrankebelagt Bjelke, ligeledes alle tre 1394 under et Vidne af Aars Herredsthing og 1396 af Slet Herredsthing, skrev sig 1401 af Visborg i et Vidne, han med sine nævnte to Frænder udstedte af Rinds Herredsthing, tilskødende 1406 sammen med Peder Mortensen (Galskyt) Dronning Margrethe alt det Gods, som de havde af Johannes Ferkes Hustru og Sønner, var 1 Sept. 1408 nærværende paa Viborg Landsthing. | Munk, Jens Nielsen (I6884)
|
| 1914 | Jens var bruker av halve Sandnes indre 1641 til ca 1657. Han levde ennå 1661, men var død før 1666, da enka var bruker og hadde sønnene 1. Jens Jenssøn 14 år, 2. Per 10 år, og 3. Aren 3 år. | Arentsøn, Jens (I8285)
|
| 1915 | Jep var født ca 1390-1400.Han løste ut sine søsken og ble sittende med gården alene etter farens død.Sansynligvis hadde den vært i slektens eie enda lengere bakover i tiden .Hustruens navn kjennes ikke. | Oldendorp, Jep Thomsen (I3833)
|
| 1916 | Jimmy som vi kalte han ,var født i Skottland men kom til Norge som liten og flyttet til Fleinvær til mor.han bodde i lag med oss på Mo I Rana til han reiste til sjøs.der ble han skyllet over bord under en storm i atlanteren.Vi fikk opp en minnestein på Mo og den ble senere flyttet til Bodin kirkegård men er nu tatt vekkJimmy som vi kalte han ,var født i Skottland men kom til Norge som liten og flyttet til Fleinvær til mor.han bodde i lag med oss på Mo I Rana til han reiste til sjøs.der ble han skyllet over bord under en storm i atlanteren.Vi fikk opp en minnestein på Mo og den ble senere flyttet til Bodin kirkegård men er nu tatt vekk | Hansen, James (I10699)
|
| 1917 | Jobbet som sentralborddame ved FKN Reitan, hun døde av kreft i en alt for tidlig alder. Bygde hus og bodde i Leiteveien 1C, Rønvik ved siden av sin mor. Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/8780cf77-e903-4061-b70b-84c807c71ccb | Berntsen, Kari (I9)
|
| 1918 | Joen betalte 4 Rdl. i førsteårs bygsel for 2 pd. i Voje, Lødingen i 1634/35 og bygslet efter hvert mere jord her, fremover til ca. 1648-53. Før ham satt «Enchen» efter styrmannen Niels Siffuersen her fra ca. 1630. Hun var muligens svigermor til Joen. I tiden 1645-84 var Joen lensmann i Hegstad fjdg. For det fikk han 3 dlr. i året. I 1645/46 måtte han ut med 1 ort i Kopskatt for seg og «sin quinde». Det året hadde de fire drenger og fire «quindfolch» i tjeneste og for dem ble det ½ dlr. 16 sk. i Kopskatt. I 1646/47 betalte han 3 dlr. i førsteårs bygsel for ½ våg i Hegstad, Lødingen som «Hans Moder for hannem godvilligen oploed». I 1648 hadde Joen 1 våg i Hegstad, d.v.s. hele gården, og dessuten 1 våg i «Woegh», alt sammen skattefritt som lensmann (1645-84). I 1647/48 ga han skatt som skipper. I 1661 hadde han bare Hegstad og betalte ½ dlr. i skatt. Skylden kunne da «med tiden forbederes». I 1665 bestod den mannlige husstanden av 9 sønner/fostersønner og 3 tjenestedrenger. Dette året drev han Lofotfiske i «Waagen og rodde med andre i Torschen» og betalte til Vicepastoren i Lødingen [Hans Jacobsen Keinapel] 1 våg fisk i fisketiende, 2 stamper sild i sildetiende, men han var fritatt for korn og ostetiende av fogden. I 1670-76 finnes en Joen Pedersen ført under «Øen», og det er mulig at det dreier seg om lensmannen. Ellers kan det nevnes at det henger en lysekrone i kirken i Lødingen med denne innskriften: «Gud til ære og den Kirkis Ziærd ær dene Krone forærd af Jon Pedersen og Mette Nielsdatter Hexta AO: 1651». En Joen Pedersen satt på Øyen (Offersøy), Lødingen på 1 pd. 1671-82. I 1671 betalte han for eks. 20 sk. i den årlige «Contribution och Leilending Schatt». Det dreier seg høyst sannsynlig om lensmann Jon Pedersen på Hegstad. | Pedersen, Jon (I2671)
|
| 1919 | Joen Olofsson bodde på Stam-Gården nummer 2 i Bureå By Skellefteå. Fick 5 söner och 6 döttrar | Bure, Joen Olofsson (I6139)
|
| 1920 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Strøm, Johan Arnt (I12014)
|
| 1921 | Johan bodde på Jamtjorden fra seinest 1665 til 1695, da han flyttet til Udland. Utdrag fra Hemnes Gård og Slekt, s. 561-566 og 598-606 95. Jamtjorden (Rana 151) BRUKERE Bruk IIb = Bnr. 4 (lnr.285) HÅJEN 2) Johan Jørgensøn var bruker fra seinest 1665 til ‑95. ved M 1666 var han 32 år, og hadde en sønn: 1. Ivar, f. umiddelbart etterat manntallet var opptatt. https://caolsson.wiki.zoho.com/095-Jamtjorden.html?pid=162645000000024007 88. Utland (Rana 158) BRUKERE 7) Johan Jørgensøn, fra 84 Indre Brennberg, 75 år ved M 1701, var bruker 1697‑1704, og enka fortsatte til 1711. G.m. Golla Ivarsd. fra Øverdal NR, f. ca 1643, d. 1720. Barn: 1. Jørgen, f. 1670, d. 1749, lagrettesmann, til Mo, gift med Abelone Andersdatter (1665-1740), 3 barn, 2. Jon, 20 år 1701 (her), 3. Lars, 17 år ‑01 (58 Svaleng bnr. 1). Dessuten kjennes fra to skifter: 4. Ivar ("ved MO"), gift med Karen Mikkelsdatter, 6 barn, 5. Malene (78 Brattland bnr. 2), og 6. Dorothea (Træna). https://caolsson.wiki.zoho.com/088-Utland.html?pid=162645000000024007 Manntall 1664-66 https://media.digitalarkivet.no/ft10041005203037 Skatteliste 1668 https://digitalarkivet.no/view/199/pt00000000123174 Manntall 1701 https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000661546 | Jørgensøn, Johan (I8289)
|
| 1922 | Johan efterträdde jämte sina yngre bröder den döde fadern i styret av Rostock 1226. 1227 titulerade han sig herre av Mecklenburg, 1230 herre av Rostock, 1232 furste av Mecklenburg samt 1257 herre av Wismar. I slaget vid Bornhöved i Holstein 1227, då Valdemar Sejr besegrades, gjorde sig Johan och bröderna fria från dansk överhöghet. Men mecklenburgarna hamnade nu istället under sachsiska och holsteinska länsanspråk, vilket resulterade i ständiga strider med Sachsen-Lauenburg och Schauenburg-Holstein. Tvister förekom även mellan Johan och hans yngre bröder. Stridigheterna ledde 1234/1236 till en delning mellan dem, varvid Johan erhöll de gamla mecklenburgska stamområdena. Denna delning kom att föranleda århundraden av strider mellan linjerna Mecklenburg och Wenden-Werle. Då brodern Pribislavs grevskap Parchim sönderföll vann Johan 1256 Sternberg. Han hamnade därmed i motsättningar med Schwerin, vilket vann den största delen av grevskapet. Johan försökte förgäves vinna tillbaka östra Holstein-Wagrien från Schauenburg-Holstein. Han kämpade också med Schwerins biskopar om tiondet och andra rättigheter. Under Johans regering grundades Malchow och Güstrow som städer. Han stödde kyrkan och utvidgningen av tyska bosättningar. 1262 slöt han ett förbund med welferna mot Danmark. Johan avled 1 augusti 1264. | von Mecklenburg, Johan I Teologen (I10152)
|
| 1923 | Johan hadde fra 1741 bygsel til 1 øre i Løvøya. Skifte etter han viser netto i boet på 22 dal, 3 ort 16 skill. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081508266 side 33 | Hansen, Johan (I10997)
|
| 1924 | Johan Kruckow til Sørheim i Luster var væpner og riksråd fra 1524[ til om lag 1537. Han døde 1536 eller 1537. Han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen. I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang, og drev da trolig nordlandshandel. I 1521 bodde han på Hjelmsøy i Finmark. I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, var da lensherrer i Sogn. Johan Kruckow er omtalt som væpner - adelsmann også fra 1524 og fram til sin død. Da Christian II flyktet i 1524 tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd - medlem av kongens råd. 5.8.1524 sa det norske riksrådet med blant Johan Kruckow opp troskapen mot kong Christian II og slo fast at de var klar til å velge seg en ny konge. 23. august 1524 valgte riksrådet herunder Johan Kruckow Frederik I til Norge konge. Johan Kruckow hadde en mangeårig strid med Vincent Lunge blant annet om retten til forleninger i Sogn. Sommeren 1528 sendte Vincent Lunge 40 mann av Dalakarene (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) for å slå i hjel Johan Kruckow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender. Det ble også skrevet at Johans “hustru og barn går i bygden og tigger brød”. I 1531 ser det ut til at striden ble avsluttet. I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Johan Kruckow og kretsen rundt ham gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå. 10. april 1533 døde kong Fredrik I og Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge. 1. juni 1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge og undertegner de nærmeste dagene flere hyllingsbrev til kong Christian (III). 13. desember 1536 er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live og han var nok død ikke lenge etter. Etter «gamle våpenbøker» skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter (Smør). Det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunsen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra 1600- og 1700-tallet er ikke regnet som særlig pålitelige! | Kruckow, Johan Hansen (I295)
|
| 1925 | Johan Nicolai Læstadius (1662-97), f. sannolikt 1615, son af bonden Nils Olofsson och Agatha Sjulsdotter i Lästad by, Ytterlännäs s:n i Ångermanland. Efter studier i Hsands skola och Strängnäs gymn. stud. i Upsala 11 apr. 1643, kollega i Pite skola 1651. I Hsands konsist. föredrogs 28 nov. 1661 »d:ni Joh. Læstadii, college scholæ Pithensis, åstundan och flijtige begäran att transfereras ifrå scholætiänsten till Arieflodz församblingh uthi dn Johannis Hapstadii ställe, som designatus pastor är till Råneå församblingh Res.: Hr Joh. Læstadius såsom en välförtjenter till en slik lägenhet hafver till svar att hans begäran må hafva sin framgång, så framt dn Hapstadius genom detta tillfället kommer undan». Så blef det också och han tilltr. 1662. Till grannpräst i Silbojock hade han sin barndomsvän och kamrat Erik Petri Noræus, som äfven samtidigt varit lärare i Piteå stadsskola. Nu fingo båda tjäna i samma lappmark, där de lefde i största förtrolighet, gifte tillsammans sina döttrar och söner, som blefvo deras efterträdare, och begrofvos på samma gång i Arjeplogs kyrka af prosten Christofer Anzenius i Piteå, som uti sin likpredikan tillämpade på dem 2 Sam. 1: 23: Saul och Jonathan, ljuflige och täcke medan de lefde, äro också icke åtskilde i döden. Prosten Högström fäller om dem omdömet: »De voro de första, som med nit och efter tryck begynte omvändelseverket i Piteå lappmark. Deras namn varar ännu på dessa orter i åminnelse och deras säd i välsignelse.» Denna utsago fr. 1748 gäller ännu i dag som är, och släktstammarna Læstadius och Fjellström visa fortfarande en märklig lifskraft och fläta sina talrika grenar tillsammans som förr i lappmarken. Enligt anteckning i Arjeplogs kyrkobok afled denne Læstadiska släktens stamfar 13 (ej 10) mars 1697, anno ætatis 83. | Læstadius, Johan Nicolai (I4791)
|
| 1926 | Johan var losjerende fisker på Hennes i 1865, husmann med jord og fisker i 1875 på Hennesstranden under Hennes, og i 1900 husmann med jord og fisker på Langbakken under Hennes Dåp 1840 Nr 11 https://media.digitalarkivet.no/kb20071030650036 FT 1865 Hennes https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038382000871 FT 1875 Hennestranden https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052438001631 FT 1891 Hadsel https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053179000453 FT 1900 Langbakken Hennes https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037541000536 Død 1911 https://media.digitalarkivet.no/kb20051020020146 | Benjaminsen, Johan Nikolai (I116)
|
| 1927 | Johannes Kruckow er kjent i tre kilder fra perioden 1389-1397. Han var omtalt med adelstittelen armiger. Han bodde i Trustolpe på Lolland i Danmark. Han hadde et våpenskjold med et oppvoksende halvt hjortedyr (enhjørning?). Med grunnlaget i utformingen av seglet og navnet Johannes som er en lang variant av Hans som ble brukt i Norge, er det mulig han er stamfar til de norske Kruckowene. | Kruckow, Johannes Jannikinus (I2851)
|
| 1928 | Johannes Poulsen, tabte 1408 en Proces med Biskop Bo i Aarhus om Holbækgaard, som Hr. Johannes Poulsen i sin Tid havde pantsat, mon den 1424 nævnte Johannes Poulsen af Hornum og den samme, som 1430 ejede Gods i Ebdrup i Onsild Herred. | Poulsen, Johannes Jens (I6987)
|
| 1929 | Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste «naturlige» datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men kongen tilbakekalte denne disposisjon. I stedet skjenket han 6 markebol i Sorknes i Solør til hr. Havtore og fru Agnes, antagelig hele denne gården. Diplomet er datert Bergen 09.01.1312 (DN I 132): «Hakon með guðs miskunn Noregs konongr son Magnus konongs. sændir allum monnum þæim sem þetta bref sia eða hœyra Q. G. ok sina. ver vilium at þer vitir, þo at ver gæfuem þessar jarðer hæiman með Aghnæisi dottor vare, er ver giptum herra Hafþore Jons syni, er sua hæita, j vestra gardenum j Smiðz ruði, þriu sponn ok œyre; j Frœyhofs sokn af Borgyn tuau sponn; j Vlloom vestra gardenom, fiughur sponn; j Laðu engi tuæir aurar; j Þriukstaðum, halfan setta œyre, j Lundz sokn af Vittale nœrdre, halfuan œyre; af sydra Vittale, halfan annan œyre, j Hof sokn (af) Birkiflætj. tuaura; j Enda j Matlausa grænj atta œrtogar; j Skia þuæit, fiughur sponn; j Eindriða rudi halfan þridia œyre; jtem j Siofuarlijd j Nes sokn. halft timbr skinna; j Auðunar ruði þriu sponn ok halfr þridi œyrir; j Haugha lijð hæfsællda; j Læm. af Olstadum. þriu sponn; þa hafum ver þær aftr tækit vndir konongdomen, til æfuenlegar æignar. En þæim herra Hafþore ok Agnæisi dottor vare, hafum ver gefuet aftr j mot með sama skilorðe sæx marka bol j Surku nese j Solœyium; með allum þæim lunnyndom sem till hennar liggia, eða leghet hafua at forno ok nyiu; með þessom skilmala, at þau skulu þersa iorð hafua frialslegha firir huærium manne, æ meðan er hon lifuir, ok þæira loglegr arfue af henni niðrkomen, eftir hana, en ef þau æigu æi loglegan arfua sem nu er sagt, þa skal þerse jorð aftr vndir konongdomen falla; af þui firirbioðom ver huærium manne þersa jorð. eða þær aðrar sem ver hafum hæiman gefuet með henni, hindra, eða talma. firir þæim, nema sa er þat gerer, vili sæta logleghom ræfsingum. Var þetta bref gort j Bjargvinn þrim nattom æftir þrettanda dagh jola, a þtrettanda are rikis vars; herra Biarne Auð unar son jnsiglaðe; en Thorgæir klærkr ritaðe. Tillegg: Bagpaa med senere Haand: bref vm Sarku næss j Soløyom.» Sammendrag: Kong Haakon Magnussön lægger det Jordegods, han havde givet sin Datter Agnes i Medgift, da hun ægtede Hr.Hafthor Jonssön, atter under Kongedömmet, og giver dem i Stedet Gaarden Sorknes i Solöer, som skal gaa i Arv til hendes Börn; men lever ingen Börn efter hende, skal Gaarden falde tilbage til Kongen. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. i Kbhvn. fasc. 51. No. 9. Kongens Segl vedhænger noget beskadiget. Fra «Regesta Norvegica», Bind III 1301-1319, nr. 756: «Makeskiftebrev mellom kong Håkon Magnusson og hans datter Agnes: Kongen skal ha tilbake følgende gårder eller gårdparter som han ga Agnes da hun giftet seg med herr Havtore Jonsson: Smedsrud, Borgyn i Frøyhov sogn, Uller, Løding, Trøgstad, Nedre Vettal i Lund sogn, Søndre Vettal, Bjørkeflåtten i Hof sogn, Endi i Matlausgrend, Skjatvet, Enderud, Sjøli, Audunarrud, Haugli og Olstad i Lem. Agnes og Havtore og deres barn skal ha 6 markebol i Sorknes. Dersom ekteskapet blir barnløst, skal eiendommene falle tilbake til kongen når Agnes dør. Herr Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir [Tovesson] klerk skrev.» | Haakonsdatter, Agnes (I4300)
|
| 1930 | Jon "jamt" er første kjente bruker og sannsynligvis første rydningsmann. Jon omtales som bruker i perioden 1668-1678. Tilnavnet "jamt" viser at han hadde tilknytning til Jämtland i Sverige. Han var trolig husmann i Helfjell før han kom hit. | Jon (I10045)
|
| 1931 | Jon budde på Tøtland kring 1520. Han må ha vore ein svært velståande mann. Han og drengen vart taksert til å bøta 50 mark pengar i 1519 og ein liknande sum i 1521. Med det var han den nest største skattytaren i Hjelmeland og Fister i 1519 og nummer 4 i 1521. Sonen Ola budde truleg først på Tøtland, sidan på Foss på Jøneset. Seinare var det slektskap mellom folket på Tøtland, Foss og Aukland, med forgreiningar til Mjølhus, Vadla, Nedre Hauge m. f. Brukarane på desse gardane var store jordeigarar og dei fremste menn i skipreidet. Jone Olson Tøtland og broren Tormod Olson Foss var utsendingzar frå Hjelmeland til hyllinga av kong Kristian 4. i Oslo i 1591. Nitten år seinare var sønene til Jone Olson, Ola Jonson Aukland og Jon Jonson Tøtland utsendingar til Kristian 5. si hylling. | Tøtland, Jon (I6762)
|
| 1932 | Jon Gautson på Ænes hadde flere sønner som er velkjent fra historien. Først var det Arnbjørn Jonsson, som var en av baglernes høvdinger og var med i det illgjetne drap av Einar kongsmåg ved Stavanger domkirke år 1205. Senere ble han dog en av kong Håkon Håkonsons mest betrodde menn. En annen av Jon Gautssons sønner var Askell Jonsson, som i mer enn 28 år var biskop i Stavanger bispedømme; han var en fremragende administrator og en av kong Håkons beste venner. Den tredje av Jon Gautssons sønner var Gaut Jonsson på Mel. Er nevnt i Norgeshistorien som en av Kong Magnus og ErlingSkakkes fremste støtter. Se Bjørn Nygaards bok side 1 nr. 2. Han levde på Ænes i Kvinherad. Som sin far og sin bror Munan var Jon Gautsson også lendermann. Han var i tjeneste for kong Magnus IV Erlingsson. Jon og Munan var med i slaget ved Nordnes mot Sverre Sigurdsson da han kjempet mot kong Magnus IV om den norske tronen. Da kong Magnus IV Erlingssonhadde fallt i slaget på Fimreite i Sognefjorden i 1184 og kong Sverre Sigurdsson hadde etablert seg som den nye norske kongen, synes det som om de to brødrene sluttet fred med ham og sener kunne ta tilbake sine eiendommer. Vi kjenner ikke navnet til Jons hustru, men fem av barna synes identifisert. Fornavnet til datteren er imidlertid ukjent. | Gautsson, Jon Ornes (I11125)
|
| 1933 | Jon Haraldsson Packe - Lagmann nevnt 1440, 1442 | Pakke, Jon (I6006)
|
| 1934 | Jon Svensson betalar bårpengar för svärmoder 1650- 9-29. | Karin (I8383)
|
| 1935 | Jon Tollakson budde truleg på Aukland ca. 1430-1470. Kona kjenner vi ikkje namnet på, men vi veit at han hadde desse borna: a. Tollak, sjå nedanfor b. Gunnbjørg, Mjølhus c. Søren, sjå nedanfor d. Ei dotter, Talgje, Sjernarøy (4), g.m. Sebjørn Toreson. [Hjelmeland bygdebok bind 1, s. 104] | Aukland, Jon Tollakson (I6780)
|
| 1936 | Jon Tollakson på Aukland må ha vore ein velståande mann i si samtid. Ved tiandepengeskatten i 1521, då folk skulle betala 10% av eiga si i skatt, var han høgste skattytar i Hjelmeland og Fister. I følge Forsandboka var han gift med datter av Gunbjørn på Oanes. Jon Tollakson på Aukland må ha vært en velstående mann. Ved tiendepengeskatten i 1521 var han største skatteyteren i Hjelmeland og Fister. Odlet grden 1522. (Knut Sømme) Ved arveskiftet i 1522 får Jon 2 1/2 laup smør i Aukland til odel og eie og dessuten parter i Bandeberg og Røykenes. Broren Gunnar får 3 lauper smør i Hognestad på Jæren, og Olav som antagelig er gift med en søster av Jon, får sin part i Bandeberg og Røykenes. Av tiendeskattprotokollen for 1521-22 kan man se at "Jonn på Øckeland" har 32 mark 3 skilling å betale. Like ens 26 lodd sølv og 4 mark 2 skilling peninge. Denne skatten viser at Jon var en rik mann. | Aukland, Jon Torlakson (I6776)
|
| 1937 | Jon Trondsøn Benkestok til Melø; nævnes ved sin Søster Brynhildas Bryllup [1565]; mødte 1570 paa Skiftet efter Forældrene, men var død 1593. Skifte efter ham 1599 Skiftebrevet etter Jon Trondsson Benkestok til Melø Jon Trondsson Benkestok til Meløy ble født i 1530 og døde ca. 1598. Han var gift med Birgitte Nilsdatter, fødsels- og dødsår er ukjent. De fikk 9 barn sammen. Etter at Jon Trondsson døde giftet Birgitte Nilsdatter med Læsemester Jens Christensen. Det var vel dette giftemålet som er årsak til dette skifte mellom mor og barn. Jons søster som her heter Adelutz er også navngitt som Adelus og Adeliisz, I 1599 måtte hun ha vært ca. 70 år Avskrift fra «Slægten Benkestok» av Wilhelmine Brandt Et utdrag. ”Vi efterskrevne Pouel Heliesen, Bergens og Gulathings Lagmand, Jacob Willomsen, Borgermester i Bergen, Nils Heliesen og Jens Thommesen, Raadmænd sammesteds, gjøre vitterlig, at den 8de August 1599 vare i hæderlige og vellærde Mands Hr. Jens Christensen Læsemesters Hus i Bergen i Nærværelse af erlige og velb. Frue Adelutz Benckestoch til Hannanger samt flere gode Folk, efter Begjæring af fornævnte Hr. Jens paa sin Hustrues, Hustru Beritte Nilsdatters Vegne, paa hendes egen og befulmægtiget for 3de hendes Børn: Thrond, Johan og Anna, som hun havde avlet med sal. Jon Benckestoch, samt af Thorlof Benckestoch paa sin egen og i Fuldmagt paa sine Søskendes Nils og Margrete Benckestochs Vegne og af Anders Benckestoch paa sin egen og i Fuldmagt paa tvende sine Brødres, Thord og Christopher Benckestochs Vegne paa den anden Part at overvære et venligt Jordebytte mellem dem om det Odels- eller Kjøbegods, som sal. Jon Benckestoch og Hustru Beritte Nilsdatter havet eiet tilsammens, og som er arvelig tilfaldt deres 7 Sønner: Thorlof, Anders, Trond, Johan, Thord, Christopher og Nils Benckestocher, samt deres tvende Døtre Anna og Margrete Benckestoch, i Fædrenearv. Da Brødrene før havde gjort sine Søstre brodergilde 1) i Løsøret og Pengene, som de havde skiftet, bevilgede nu de 2 ældste Brødre, Thorlof og Anders, samt Fasteren, Fru Adelutz, Moderen Beritte Nilsdatter og Christopher og Nils Benckestocher, at de ogsaa skulde være brodergilde i det faste Gods, som nu blev skiftet. Dersom nogen af Brødrene, som nu ere i Umegden, 2) i Fremtiden ville tale paa samme Søsterlut, da lovede Hustru Beritte samt hendes fornævnte Sønner at svare dertil og gaa imellem Brødrene og Søstrene for samme Jordparter; og for at Jon Benckestochs Børn ikke herudi skulle blive misholdne, da bad Fasteren Fru Adelutz B. undt sine Broderbørn en Jord ved Navn Bardøxen i Søndfjords Len i Kinns Gjæld, af aarlig Landskyld 3 Voger Fisk. – Efter at Jordebogen over Jon B.s og Hustru Berittes uforpantede Jordegods var gransket, befantes Landskylden 3) ved 59½Voger Fisk i aarlig Indkomst, hvoraf Moderen med Hr. Jens Christensens Samtykke bevilgede Børnene paa deres Anpart at annamme 4) 30 Voger Fisk i Landskyld, foruden de 3 Voger i Bardøxen, hvorhos de kunde vælge, hvilke Jorder dem lystede. Derfor have Thorlof og Anders B. paa egne og Søskendes Vegne begjært følgende Jorder: Først Melløen, deres sal. Faders Hovedjord, med alt underliggende i Rødø Prgld. paa Helgeland, der aarlig renter 24 Voger Fisk, (efter gl. Taxering og Odelsskiftebrev af 1570, mod Jordanger i Sogn, hvilket Fru Adelutz fremlagde); dernæst en Jord Øyesund, renter aarlig 5 Voger Fisk, og en Jord Gaasevær, renter aarlig 1 Vog, alle i Rødø Gjæld paa Helgeland, som er til sammen paa Børnenes Anpart med Landskylden af Bardøxen 33 Voger Fisk, hvorefter der paa hver Broders og Søsters Lut i Ni-Søskende-Skifte falder 3½ Vog og ½ Pund Fisk. Herimod faldt til forne Hustru Beritte udi Sameie efter salig Jon Benckestoch disse efterskrevne Jorder; Waage i Rødø Prestegjeld, renter 5 Pund Fisk; Rødvig i Salten Lehn, 2 Voger Fisk; Ly i Rødø Gjæld, 1 Vog Fisk; Ose, der sammesteds, 4 Pund Fisk; Walle ibidem 5) 1½ Vog Fisk; Wouge, sammesteds, 1 Vog Fisk; Sellisæter i Saltens Lehn, 2 Voger Fisk; Storvigen i Rødø Gjæld, 7 Voger Fisk; Forde der sammesteds, 2 Voger Fisk; Thelnes i Saltens Lehn, 2 Voger Fisk; Ertevaag der sammesteds, 1 Vog Fisk; Kunden i Rødø Gjæld, 1 Vog Fisk; Bolgen der sammesteds, 1 Vog Fisk; Soure i Rødø Gjæld, 1 Vog Fisk; Evje i Salten Lehn, 1 Vog Fisk; Store Renfjorden i Brønø Gjæld, 1 Vog Fisk og Fjerde i Salten Lehn 1 Vog Fisk, som alle til sammen ere beregnede for halvtrettiende Vog Fisk i Landskyld, eftersom de Jorder nu er sat. Og dersom nogle af samme Jorder eller Jordparter, som enten er kommen paa Moderens eller Børnenes Skifte, herefter kunde forbedres eller sættes paa høiere Landskyld, saa skulle det komme dennem tilbedste, som det tildelt er.Noget pantsat Gods i Sønd- og Nordhordland skiftes ikke, men staar, hvem der senere maatte have Penge, Moderen eller Børnene, til Indløsning” Kommentarer av Halvor Koteng (1949 -2011): Beseglet av de 4 Udstedere, Hr. Jens Christensen, Thorlof og Anders Benkestoch, samt underskrevet også av Christopher Benckestoch. I et påklistret papirstykke samtykker også Thord Benckestoch, dersom hans brødre, som er i utlandet, vill samtykke. Originalen – på papir, med 7 påtrykte Segl – finnes i Riksarkivets utrykte Diplomsamling. Gården Bardøxen som Adelutz gav til sine brors barn er også med i skiftet etter hennes far, Trond Benkestok, i 1570. Den gang var det hennes svoger Erik Hansen (som hadde vært gift med søsteren Brynhilda) som overtok gården. Den gangen var årlig rente også 3 Voger Fisk. Erik Hansen døde ca. 1595. Adelutz har arvet gården etter sin svoger Erik og Brynhilda fikk jo ikke barn som vaks opp. Ordforklaringer: 1) – brodergilde Gilde – sammenslutning av folk med felles interesse Brodergilde – sammenslutning av brødre med felles interesse Gjort brodergilde – avsluttet brodergilde – noe som har skjedd tidligere Være brodergilde – brodergilde som pågår eller som skal finne sted. 2) – som nu ere i Umegden = som er i utlandet 3) – Landskyld = årlig avgift som leilendinger betalte til jordeieren for bygslet jord. 4) – Anpart at annamme – ta imot, ta over 5) – ibidem – samme sted, forkortes ofte ibid. Eller ib. © | Benkenstok, Jon Trondsønn (I274)
|
| 1938 | Jon var ridder og riksråd. Han var mellom de fremste og mektigste i landet. Han var galdkjer i Norges største by, Bergen. I 1295 møtte han på Hindsgalv kongsgård i Danmark og medundertegnet våpentilstanden mellom Norge og Danmark. Året etter stadfestet han sammen med kong Erik et forlik mellom erkebiskopen i Nidaros og hans domkapittel. 1297 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning Eufemias medgift. Nevnt i flere brev i D.N., bl.a. D.N. II, nr. 40, datert 15.3.1297, D.N. II, nr. 58, datert 18.10.1300 og D.N. XII, nr. 25, datert 18.10.1300. Han eide jord, bl.a. i ytre Sunnfjord. Dette godset ble i 1300 pantsatt i 5 år til Munkeliv kloster, og aldri innløst. Gjaldkeri var kongens høyeste embetsmann i byen, holdt orden, var rettsinnstans og krevde inn skatter, altså tilsvarende Englands sheriff. Han giftet seg med Ulvhild. Ridder og Riksråd.Visekonge i Norge 1295-1305.Bodde i Nord Fjord. | Smør, Jon Rangvaldsønn (I307)
|
| 1939 | Jone var nok litt av ein bygdehovding i sine velmaktsdagar. I 1591 varhan ein av utsendinga n e frå Hjelmeland til kongehyllinga i Oslo. Jonebudde først på Tøtland, men flytte til Fos s t ruleg kring 1608. Hanbetalte likevel tredjeårsbygselav kongsparten på ein laup smør av F os si 1604. Han er ført opp som brukar på Foss 1610-1622. Då døydde han, og iåra 1623-162 7 e r det enkja Margrete som er oppført som brukar. Ho ogborna og steborna åtte vel ti laupa r sm ørskyld i 14 gardp artar i 1624. Var bonde p Tøtland og etter 1608 p Foss i Hjelmeland. Var lagrettemann og utsending til kongehyldningen i Oslo 1591. Jon II Olafsson Foss var gift med Bergitte Tallaksdtr Aukland, som først hadde vært gift med en mann som het Vilhjelm. Med ham hadde hun datteren Siri. Jon var født omkring 1540 og døde på Foss i 1623. Han bodde først på Skår og Tøtland, men flyttet 1608 tilbake til sin odelsgård Foss, hvor han bodde til sin død. Jon Olafsson finner vi ofte nevnt i gamle dokumenter, og av dette får vi inntrykk av at han var en driftig og ansett mann. I 1591 er han lagrettesmann og blir valgt som delegert til kongehyldningen i Oslo samme år. Han hadde etter hvert ved arv og kjøp blitt en av Ryfylkes største jorddrotter. At Jon var en bondehøvding får vi inntrykk av å lese de dokumentene hvor han er nevnt. Den 6. oktober 1619 er det en stor odelssak på Foss, hvori Jon deltar sammen med hans brorsønn Peder Foss, Birgitte Skiftun med flere. I saken henvises til et tidligere skifte fra 1606, men da blir de ikke enige og henviser saken til lagmannen. I denne sak fremlegger Jon Olafsson Foss mange gamle brev om Foss og Foss gods, hvori det heter: 'Jon Foss lod lese Mange och Adschillige gamble Pergementtszs brefue, Saa well som och Bisper, och Riddersmendzmendz domme, Och for the Siste der offuen paa en Kong: Maytz domb, som alle ahnhører Foss og Fosses guodtzs, Och ded aff denn Aarsage, At dett en Annen dagh Icke schulle hannem Efftersigis At hand schulle wille fordølle Samme dieris fellidz breffue'. Som vi ser har det nok vært mange prosesser om Foss og Foss gods, hvori har opptrådt både bisper og verdslige stormenn som dommere (rettertingsdommer). Dette sier vel noe om ætten. Her ser vi også Jon Foss som den omtenksomme og ættestolte jorddrott uttale at han ikke vil at ettertiden skal si det om ham at han ikke gjorde rett for seg og fremholdt det han visste om felles odelsgods. Men han må også ha vært en temperamentsfull herre, for i lensregnskapene finner vi at han har måtte betale 1 daler fordi han slo til sin svoger Eirik Byre (Eirik Koll) på munnen. Ved et arvebytte holdt på Foss den 8. januar 1625 er det oppregnet i alt 12 gårder, som Jon har eid helt eller delvis tilsammen omkring 12 lauper smør. Men han har antagelig i sin tid eid mer, for han er gift 2 ganger og har måttet skifte med barn etter sin første hustru - Bergitte Tallaksdatter - med hvem han har fått meget jordegods i medgift. Etter Bergittes død ble Jon gift med Margrete Ingebriktsdatter. | Olafsen, Jon Foss (I6758)
|
| 1940 | Jordbok for Lofoten 1745-50-55-60. Ekstraskatt 1768 Är nämnd i Sjeleregister 1749 i Fölstad. Fölstad Knúd Pedersen Aasel Amúndsdatter Ingebore Knúdsdatter 9 Aasel Hansdatter 25 Jacob Christophersen 27 | Pedersøn, Knud (I8251)
|
| 1941 | Jordsadt Marjt Eljasd Storgranheede og døde dj. 1 November 88 aar gl ?? Navn oppgitt i forbindelse med dåpen til datteren Marit i 1724. Indleed Erich Østensøn Granhejens qv. Marit Holgersd. | Holgersdatter, Marit (I1635)
|
| 1942 | Jordsatt 1773 (venstre side) https://media.digitalarkivet.no/kb20071005640172 Skifte Ytteren 1773 (s.399a) http://arkivverket.no/URN:sk_read/24886/401/ | Persdatter, Marit (I1625)
|
| 1943 | Judith tilhørte Welferslekten. Ludvigs første hustru døde i 818 og keiseren giftet seg om igjen. Den nye dronningen, Judith, som var berømt for sin store skjønnhet, sto høyt over sin mann både når det gjaldt begavelse og viljestyrke, og Ludvig ble snart bare en kasteball i hennes hender. Den ærgjerrige dronningen satte alt inn på å skaffe sin og keiserens sønn Karl - som er kjent i historien som Karl «den Skallede» - så stor makt som mulig. Hun oppnådde å få drevet igjennom at han allerede i barneårene fikk seg tildelt en betydelig del av riket som len, og det gikk rykter om at Karl også var utsett til å bære keiserkronen etter sin far. Da brøt det i 830 ut et opprør mot keiserparet. Det var først og fremst det kirkelige partiet som ville hevne seg fordi keiserinnen hadde visst å skaffe seg alt for stor innflytelse over sin gemal, og dessuten sluttet kongens sønner av første ekteskap seg til opprørerne. Judith ble beskyldt for ekteskapsbrudd og tvunget til å ta nonnesløret og Ludvig måtte bøye seg for riksforsamlingens krav om at han skulle avstå keiserverdigheten til Lothar. Tilsynelatende behandlet Lothar sin far med stor ærbødighet, men hadde i virkeligheten berøvet ham hans frihet og omga ham bare med munker som skulle forberede ham til å tre inn i et kloster. Men en så herskesyk og hjerteløs egoist som Lothar var ikke den rette til å vinne hverken undersåttenes eller sine brødres sympati. Stemningen slo plutselig om til fordel for den gamle keiseren, sønnene kom i krig med hverandre, og i løpet av mindre enn et halvt år hadde en ny riksdag gitt kronen tilbake til Ludvig. Snart etter fikk også keiserinnen sin frihet igjen og med den også sin tidligere innflytelsesrike stilling. Men Judith følte seg for sikker i salen. Hensynsløst arbeidet hun videre på å fortrenge stesønnene til fordel for Karl, og en vakker dag slo de seg sammen igjen og gjorde opprør mot faren. Ved Kolmar i Elsass - på «Løgnmarken», som stedet siden ble kalt - sto far og sønner mot hverandre med hver sin hær. Men ved hjelp av løfter og trusler fikk sønnene lokket størsteparten av Ludvigs tropper over på sin side. Da ga keiseren opp det hele og var glad til at han, Judith og Karl slapp fra det med livet. Noen måneder før riksdelingen i Verdun i 843 døde Judith som hadde brakt så megen ulykke over folk og land ved sin forblindede morskjærlighet og sitt maktbegjær. | von Bayern, Judith (I7549)
|
| 1944 | JUSTISPROTOKOLL FOR HELGØY 1750: Lars Olsen Qven havde til dette ting ladet indstevne sin Grande Anders Eriksen, formedels hand skal have sieldet hannem for en Mandraber, begge Personer mødte for Retten, hvor da den stevnte Anders Eriks. blev tilspurdt om hand er lovl. stevnet til dette Ting? svarede ja. spurdt hannem hva hand svarer til det som hand er stevnet for? hand svarede: at hand ej anderledes har sagt end at hand neml: Lars har saa nær slaget en mand i hiel, i sit eget huus, samme mand heder Jakob Nysted? Jakob var ej her, men en af Laugrettes menderne sagdeneml: Niels Mikkels: at hand har hørt det af bestemt: (bemelte) Jakob Nysted, at han sagde at være ilde slagen af bestemt: Lars Olsen, og anderledes har bemte: Anders ikke beskyldt Lar Ols. og anderleedes har ej Sagsøgeren Lars kundet beviise den stevnte Anders over, hvorfore denne Sag blev afviist paa Lars Olsen Qvens bekostning som en unøttig Sag, og ej at føre sig i viidre omkostning. | Olsen, Lars Qven (I9376)
|
| 1945 | Justisprotokoll Helgøy 1759: 1759 Dend 12te: Juni nest efter blev almindelig Sommerting holden paa gaarden Elvevold med samtlig Helgøe Tinglavs almue. Retten blev betient af Sorenskriver Thomæson tilligemed efterskrevne Eedsvorne laugrættsmænd, neml: Lars Niels; Ulsfiorden, Hans Eriks; Stubeng, Peder Joens, Kopangen, Niels Haldorsen, Tennes, Hendrik Nielsen Thomasjorden, Christen Joensen, Ulsfiorden, Hans Andersen, Røgammen, og Morten Mikkelsen, Kammen. Ved Retten var og tilstæde Kongelig Mayts.Foged Edle Sr. Wang. Ole Larsen lod læse sin afbestemte Mad: Hvid udgivne bygsel-sedel paa 12 marks leje i Schibotten som Anders Eriksens Enke har opladt, og hende har taget til ægte. Ekteskap 1776 https://media.digitalarkivet.no/kb20070606680652 FT 1801 Skibotn https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058501001064 Død 1811 86 år (1725) https://media.digitalarkivet.no/kb20070607610219 | Larsen, Ole (I114)
|
| 1946 | Jylland 1279 | Saxesen, Peder (I7022)
|
| 1947 | Jørgen var bruker av 1 pund 1647. Før 1661 ble han avløst av Peder Olsøn | Jørgen Brennberg (I9371)
|
| 1948 | Kalamark 1 Flyttade i samband med sitt giftermål till Svensbyn nr. 30. Hans hustru kom därifrån. Källa: Brev från Dr.Gillingstam 1975. | Nilsson, Johan (I1111)
|
| 1949 | kaldes med sin Broder af Fru Jytte Gyldenstierne Karl Nielsen, Tue Nielsen kaldes Egesinde; g. m. Ingeborg, der siden ægtede Saxe Pedersen af Hammelmose. | Rani, Karl Nielsen (I7242)
|
| 1950 | kaldes relicta dn. N. Pætersun quondam regis camererii og med sine sønner trættede med St. Clare Kloster i Roskilde om et mageskifte, hendes ægtefælle hårde gjort med nonnerne, kaldes Christiana uxor quondam Nicolai Camerarii, død 26. jan. 1269 (1269?), men hendes testamente, der bl.a. betænkte Dalum Kloster, skal dog først have været dateret 13. jan. 1270 (1370?), men i Varpelev Kirke er en gravsten over Nicolaus quondam camerarius et domina Cecilia uxor ejus, det er dog vel en anden kammermester, måske søn af den sammesteds begravne dn. Herlogus (jvf. nedenfor). | Camerarii, Christiana uxor quondam Nicolai (I7765)
|
Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !
