Notater: Alf-Inge`s Hjemmeside

Notater

Treff 1,501 til 1,550 av 3,040

#	Notater	Linket til
1501	Gallo-Roman Consul	Syagrius, Afranius (I8614)
1502	Gallo-Roman Senator	Ansbertus (I8608)
1503	Gamle Herr Anders i Schellefteå lilla dotter, den Archie Biskopen Johannes Magnus äcktade med sit bred, hennes moder hette Gölug, född i Helsingland; hennes fader kiöpte 1500 Kåge hemman åth henne för 70 ma? utaf en Stockholms borgerska, hustru Gundborg, Lars Botnekarls efterlefwerska. Sedan utlöste han ock hennes son Påvel Skrifware med stilla penning och 50 timmer gråwärck limpret får 2 mank och 2 klippare för 2 mank ... (Citerat från Leif Boströms antavla, WWW) Född omkr 1480 i Skellefteå. "Enl pergamentsbrev från äbp Jacob Ulfsson 1507-02-28 "gamble hr Anderses i Skellefta frilledotter, den Johannes Magnus Archep Upsal. ächtade medh sitt bref. Hennes moder heet Gölugh och war ifrån Hälsingland. Hennes fader köpte Ao 1500 Kågehemman åt henne för 70 mk utaf en Stockholmsk Borgerska, Lars Botnekarls efterlefverska hu Gunborg." Bodde i Storkåge Skellefteå. Både Magnus Erikssons landslag från 1350 och Kristoffers landslag från 1442 reglerar hur frillobarn ska uppfostras. Modern ska ta hand om barnet tills det är tre år, och sedan fadern tills det är sju. Båda hade dock vårdnaden tills barnet var sju år - då det ansågs vuxet. Till skillnad från "horbarn" fick frillobarn vara med och ärva fadern. Frillobarnens särställning bland oäktingarna försvann inte ur lagtexten förrän 1734.	Andersdotter, Malin (I8357)
1504	Gamle Herr Anders i Schellefteå lilla dotter, den Archie Biskopen Johannes Magnus äcktade med sit bred, hennes moder hette Gölug, född i Helsingland; hennes fader kiöpte 1500 Kåge hemman åth henne för 70 ma? utaf en Stockholms borgerska, hustru Gundborg, Lars Botnekarls efterlefwerska. Sedan utlöste han ock hennes son Påvel Skrifware med stilla penning och 50 timmer gråwärck limpret får 2 mank och 2 klippare för 2 mank ... (Citerat från Leif Boströms antavla, WWW) Född omkr 1480 i Skellefteå. "Enl pergamentsbrev från äbp Jacob Ulfsson 1507-02-28 "gamble hr Anderses i Skellefta frilledotter, den Johannes Magnus Archep Upsal. ächtade medh sitt bref. Hennes moder heet Gölugh och war ifrån Hälsingland. Hennes fader köpte Ao 1500 Kågehemman åt henne för 70 mk utaf en Stockholmsk Borgerska, Lars Botnekarls efterlefverska hu Gunborg." Bodde i Storkåge Skellefteå. Både Magnus Erikssons landslag från 1350 och Kristoffers landslag från 1442 reglerar hur frillobarn ska uppfostras. Modern ska ta hand om barnet tills det är tre år, och sedan fadern tills det är sju. Båda hade dock vårdnaden tills barnet var sju år - då det ansågs vuxet. Till skillnad från "horbarn" fick frillobarn vara med och ärva fadern. Frillobarnens särställning bland oäktingarna försvann inte ur lagtexten förrän 1734.	Skellefteå, Anders Dominus (I8359)
1505	Gårbruker i Breivika	Olsen, Vilhelm Andreas (I137)
1506	Gårdbruker i Pipa (Ekra, Hovin) Død 1742 https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640273	Svendsen, Steen Enlid (I10789)
1507	Gårdbruker på Hol i Tjeldsund. Svarte 1 pd i leidang 1697, i 1714 1 pd 12 mk. og i 1717 hans enke 1 pd. Steen overtok trolig gården omkring 1683, ettersom svigermora ennå i 1682 er ført i leidangsmanntallet. Steen er nevnt som lagrettesmann i 1697, et verv han trolig hadde i fleire år. I 1711 ga Steen 16 sk i ekstraskatt som var 1/6 av årlig kleder for 1 Rdl. til ei taus. Skoskatt samme år selv 8de, 2 ort. Dagskatt 7 Rdl. Enka ga i 1718 1 Rdl 2 ort i dagskatt. Hvor Steen kom fra og hvem hans foreldre var, har ingen opplysning om. Hans mor var imidlertid også gift to ganger, for Steen hadde to halvbrør som begge bodde i Steigen: Peder Jonsen bodde på Ålstad og døde barnløs i 1723. Ole Jonsen, også i Steigen, men bopel unevnt. Dette kan tyde på at Steen også var derfra, men der finns også andre muligheter. I manntallet 1701 for Hoel står der om Steen Pedersen 60 år : «Har en gammel jegt som seiles på Bergen med en gang om året, til Bygdens nytte eller opholdelse. Ellers af slette vilkaar». Substantivet «Har» i denne setninga er av enkelte blitt oppfatta som familienavn, og de har da trodd at familien tilhørte «Har-slekta». Det er feil I skattematrikelen for 1647 er det oppført en Peder Erichsen etterslekt på Hoell i Tjellsund.Dette kan muligens være Steen far.	Pedersen, Steen (I2657)
1508	Gårdbruker, Brynnildsvoll 77/1	Brynilds, Hans Olsen (I11744)
1509	Gårdbruker, jekteskipper, død etter 1647, bosatt Liland. Han brukte 2 våg i Liland etter faren, og senere hele Liland på 4 våg. Han eide, sammen med broren Kristoffer, gårdene Lundenes og Helsingen i Trondenes.	Axelsen, Axel (I6631)
1510	Gården (Øvre Sama) ble overtatt ca. 1635 av Søren Erichsen, klokker til Trondenes i mere enn 30 år. Han brukte hele ø. Sama som skatte- og landskyld-fri klokkergård og mottok 1/2 pund fisk av hver gårtdmann og 12 mark av hver husmann som lønn. Søren hadde flere barn. De to sønnene var visstnok begge spedalske. Sønnen Erich brukte en tid halvparten av nedre Sama.	Eriksen, Søren (I1894)
1511	Garstad Kirke	Familie: Per Persson Pross / Margrete Olsdatter (F7921)
1512	Gaut Jonsson på Mel, var norsk lendmann allerede 1217 og død i høj alder 1270	Jonsøn, Gaut (I4567)
1513	Gaut på Ænes, lendermann hos kong Magnus Erlingson i 1160-årene. Han var i kong Magnus Erlingsons tjeneste og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Den norske tittel lendmann svarer omtrent til den franske barontittel, som senere fikk innpass hos oss også. Vi kjenner to av Gauts sønner, Jon Gautsson og Munan Gautsson, som også var lendmenn og var med i kampene mot kong Sverre. Etter Sverres seier synes de å ha inngått forlik med ham og har fått ha sine eiendommer og rettigheter i behold.  Gaut på Ænes er den første som en kjenner av ætten GALTUNG. Hanvar lendeman i ca. 1160. Gaut var i kong Magnus Erlingsonstjeneste, og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Lendemaner det samme som Baron. Gauts sønner var også lendemenn, og varme di kampene mot kong Sverre. Etter kong Sverres seier, bledet inngått forlik med kong Sverre.  Gaut på levde i Harald Gilles tid, dvs. i 1130 årene. I eldre genealogisk litteratur er Gaut omtalt som Gaut på Ænes. Dette er ikke riktig. Han bodde på Ornes i sogn, og antagelig er Urnes stavkirke oppført av ham. Han hadde sønnene Jon og Munan. De var begge på Magnus Erlingsson's side mot kong Sverre i slaget ved Kvarven ved Nordnes som skipshøvdinger, sier Flateyarboken. Jon er ikke nevnt siden, så antagelig falt han der. Munan var med i slaget ved Fimreite i 1184 og falt antagelig der. Jon hadde sønnen Arnbjørn. Arnbjørn ble oppfostret hjemme hos den kjente baglerbiskopen Nikolaus Arnesson. Hvem Gauts forfedre var, er fremdeles ukjent, men det finnes teorier også om det. En av teoriene går ut på at Gaut kan være etterkommer av Ogmund Ormsson, som rømte til Sverige, og oppholdt seg blant Gøtene. Hans sønn, Munan, var også med til Gøtaland. I et hærtokt mot Norge (kong Inge) ved Krokaskogen i Båhuslen i 1137 falt Munan. Gaut på Ornes ble født omkring 1130, navnet hans tyder på kontakt med Gøter og en av sønnene hans fikk navnet Munan, så kanskje? Ogmund Ormssons foreldre var Orm Eilifsson, død omkring 1060, jarl på Orkenøyene, og Sigrid, datter av Finn Arnesson av Arnmødling-slekten. Orm Eilifsson var dattersønns sønn av Håkon Ladejarl.	Aalesson, Gaut Ornes (I11123)
1514	Gav Ring Kloster gods i Ning Herred 1334, Dræbt i tvekamp med Bugge Nielsen af Hegnet	Banner, Erik Eriksen (I7071)
1515	Gift med Dorothea, hvis våben skal have været et rødt egern, holdende en kløftet guldstok på skulderen i blåt felt, på hjelmen to af blåt og rødt delte vesselhorn.	Reberg, Henrik (I6805)
1516	Gift med en okänd kvinna 1404. Han skall enligt Johan Bure ha varit far till fyra bröder: Anders, Fale, Olof och Jon. Fale fanns knappast. Bodde på stammgården (troligen Bureå 2) i kung Birjers tid och fullbordade Bure kloster, som bestod av en Abbot och 12 bröder. Han kallades "Gamle Olof". Uppges vara den förstfödde i Bureå. Skall ha varit son till den lärde Härse, som gick med silverskenor och silverbälte. Olof besatt sin faders gård Bure i Skellefteå och byggde Bure kloster på en holme i Bureälven. (Ulf Sikeborg) Olof Hersesson Bure The Old, som besatt sin faders gård Bure, men Fale hans Broder fick sins faders fäbodar, och bygde der, och kallade thet Falamark, ther nu boo Sexton grannar, som alle af honom komne äro, och intet finnes i thenna booken. Thenne Olof kalla de gamble Oluf. Han upbygde Bura kloster på en hollma uti Bura åminne. Härifrån kan man se släktleden som icke belagd kuriosa. Källa: Bönder och gårdar i Ske-å socken (Ulf Lundström) och övrig publikationer.	Bure, Olof Hersesson (I6140)
1517	Gift med Johannes Ranesen, nævnt 1261-67. Johannes Ranesen indgår som 2. led i DAAs stamtavle fra 1910 over slægten Rani. Sønnen Rane Jonsen, antagelig også mor til Ranes brødre Niels Rane og Peder. I hvert fald Niels og Rane må i henhold til deres navne være sønner af Johannes.  - Niels Rane og hans efterslægt anvender segl delt på langs med henholdsvis et halvt hjortegevir og bjælker. Det synes umiddelbart at være en sammensmeltning af de to mest anvendte skjold i Ebbe-linjen. Der er imidlertid ingen påviselig sammenhæng. Eneste indicie er, at Ingerd af Regenstein, Jakob Sunesens datter, ejede en del gods i Stevns H., ligesom at Johannes Ranesens efterslægt ses at gøre det. Johannes kan altså være i slægt med f.eks. Ingerds far, Jakob Sunesen af Møn, men hvordan slægtskabet har været umuligt at påvise.	Nielsdatter, Elisabet (I5317)
1518	gift med Margrethe Erik Evertsens datter, måske den fru "Grethe Reeberss", der blev brændt og hvis gods af rådet blev kronen tildømt på retterting i Nykøbing, nemlig jordegods, sølv og rede penge, 1462 tiltalte Anders Graa på kronens vegne Niels Jepsen af Bregninge på hans moders vegne husfru Grethe, fordi de havde dulgt noget af bemeldte Gods, der så blev Niels Jepsen fradømt.	Reberg, Henrik (I6807)
1519	Gnr. 15 Hegstad Niels var gift to (eller tre?) ganger. Hans første hustru(er) er ukjente. Niels ble tilslutt gift med Maren Christensdatter. Niels bodde 1664-1686 på Myklebostad i Lødingen og brukte 4 pd. fiskes leie. Ifølge tienderegisteret 1665 ga han da i tiende til Vicepastoren 10 Torsk, 1 tn. korn, og 8 mk. ost. I 1674-1676 brukte han også 2 pd. i Barøy. På 1680-tallet hadde han dessuten 18 mk. i Selsøy i Vestbygda og resten av gården (Selsøy) fra 30. mars 1688. Fra 1685 står han videre oppført som lensmann og oppsitter på Hegstad i Lødingen, som faren hadde før ham. I 1701 var han død, og enken Maren satt som bruker på Hegstad sammen med sønnen Christen som nu hadde overtatt vervet som lensmann.	Johnsen, Nils (I2667)
1520	Gotfred (Geoffroy) «Gråkappe» var greve av Anjou 958 - 987. Han var sin fars eldste sønn. Det første dokument hvor han nevnes er fra mars 966, senere nevnes han i 970 og 973. I 976 var han i Poitiers, hvor han overdro en gave til kirken.	d'Anjou, Geoffrey I (I7715)
1521	Grabfeldgau og Thüringen	von Hassegau, Dedi (I6931)
1522	Graf im Bidgau und Ardennengau, Død før 919	im Bidgau und Ardennengau, Wigerich (I7780)
1523	Graf im Bliesgau u. im Ardennergau	im Bliesgau u. im Ardennergau, Odoacar (I8587)
1524	Graf im Bonngau	Erenfried II (I8576)
1525	Graf im Bonngau	Eberhard I (I8578)
1526	Graf im Metzgau	im Metzgau, Gottfried (I8593)
1527	Graf im Nordgau und zu Egisheim	Hugo IV (I8585)
1528	Graf in Bayern im Freisingschen; Vertrauter von König Ludwig dem Deutschen; genannt 802 - 842; oo n.n., Tochter des Ellanperht, Richter, dann Graf, 806 - 828.	Liutpold (I6212)
1529	Graf von Charmois	Erenfried I (I8579)
1530	Graf von Egisheim	Hugo III (I8590)
1531	Graf von Metz	von Metz, Bivin (I8627)
1532	Gråträsk 3, Piteå fra 1648-1667	Mattsson, Lars (I6608)
1533	Gravfestet 9. februar 1746, 75 år gammel (s.89) https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630500 Skifte 3. august 1744 (s.757b): http://arkivverket.no/URN:sk_read/24844/129/ Hemnes Gård og Slekt; Hemnes: https://caolsson.wiki.zoho.com/065-Hemnes.html Utdrag fra Hemnes Gård og Slekt, s. 376-383 65. Hemnes BRUK II 2) Peder Anderssøn, død 1714, sønn av f. br., bygdefarskipper og lagrettesman, var bruker fra 1693. Angivelig 50 år ved M 1701. G.m. Berit Arntsd., jordsatt 9.2.1746. Barn: 1. Anders, 6 år (4 Hestnes) og 2. Arnt, 4 år 1701, nevnt i fars skifte 1715, 3. Ane, f. ca ‑02 (59 Sætra bnr. 2), 4. Rasmus, f. -05, i tjeneste på Dønna ved mors skifte 1744, 5. Hans,.‑08 (98 Straumen), 6. Berit, f. -12, gift 1733 med Johan Jakobsen 59 Sæteren, til Sør-Solvær i Lurøy, skifte etter Berit 1755, 7. Peder, f. -14 (Bruk I Selfors NR). Dessuten kjennes fra skiftet 8. Marite, f. 1698, d. ca 1773, gift 1716 med Gabriel Nilsen 136 Fjelldal, til Hansgården på Ytteren i Rana, skifte 1773, og 9. Maren, f. 1700 (42 Mula),. Ved skiftet etter Peder 1715, var boets brutto 243‑0‑15. Bøker: Gerners postill og 2 andre. Jekt på 20 lester, 4 år gl. Husdyr: 1 hoppe, 13 kyr, 5 kviger, 1 dalokse, 14 sauer, 12 jømmer. https://caolsson.wiki.zoho.com/065-Hemnes.html?pid=162645000000024007	Arentsdatter, Berit (I8280)
1534	Gravlagt kristi himmelfartsdag Dåp 1740 https://media.digitalarkivet.no/kb20070921660644 Død 1794 https://media.digitalarkivet.no/kb10101208290102 Skifte etter Sara Røst Grønbech, Melboe i Hadsel Film: hf1985, Protokoll: 10, Side 1677. Skiftet åpnet: 11/7-1795. Internt skiftenr: 1618. Formue: 12960-0-1. Gjeld: 42-1-3. Arvinger: Ektefelle: Søren Rasmussen Schjelderup. Et meget rikt skifte,men så utydelig skrevet at det er nesten uleselig. Søren Rasmussen Schjelderup, Melboe i Hadsel. Ektemann av avdøde. Gift. Enkemann. Ektefelle: Sara Røst Grønbech. Rasmus Anders Schjelderup, . Sønn av avdøde. Christopher Andreas Schjelderup, . Sønn av avdøde. Søren Schjelderup, . Sønn av avdøde. Johan Røst Schjelderup, . Sønn av avdøde.	Grønbech, Sara Røst (I735)
1535	Gravminne http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3897927	Jensen, Alma (I786)
1536	Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/0f1cb2da-01cc-41d0-9c3a-b6b5fee0ebe8	Johnsen, Ragnar (I600)
1537	Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/27053905-2b17-43c8-b34d-17cadd19d185	Laneskog, Judith Amalie (I513)
1538	Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/465b175d-7e12-491b-8c2d-363e8a4c7b5c	Mikkelborg, Tor Jarl (I396)
1539	Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/67f147b9-cb76-4b4a-b633-29557cd4ab0e	Pedersen, Gunnvor Alise (I8730)
1540	Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/6aba020d-a166-4d6a-8200-788d7e4b0913	Nilsen, Randi (I598)
1541	Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/74d76783-3553-4cf6-87d5-dd0af37f7d48	Moland, Arvid Frantz Viktor (I387)
1542	Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/779a0356-e7ce-4b43-8fd9-95eace83e128	Johnsen, Aline Bertine Solø (I8727)
1543	Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/818fd078-fb18-4e09-b970-667cefb17863	Berg-Hansen, Gunvald (I525)
1544	Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/9cb1aa5d-79f7-4fd1-b734-65f34b8e8558	Fjordtun, Kjell Ivar Helge (I584)
1545	Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/a3cb622d-d3b1-403f-8385-a2135ee535c4	Borgen, Olav Keit (I512)
1546	Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/d31b9156-e3c4-466b-a355-21e9e055e241	Nordeng, Svanhild Helene (I388)
1547	Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/d367348c-c61f-41d7-99d1-3b11707d395f	Pedersen, Peder Zakæus Solø (I8729)
1548	Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/fd3838ad-84a5-4723-8610-9cd48b713737	Johnsen, Ole Edvin Mørk Løkvik (I1934)
1549	Greve af Ballensted 1003, Herre i Schwabengau og Gau Serimunt, Opretede Ballenstedt kloster	von Ballenstedt, Eisiko (I6196)
1550	Greve af Ballensted 1069, Greve af Nordthüringen	von Ballenstedt, Albrecht (I6195)

Notater

Linket til

1501

Gallo-Roman Consul

Syagrius, Afranius (I8614)

1502

Gallo-Roman Senator

Ansbertus (I8608)

1503

Gamle Herr Anders i Schellefteå lilla dotter, den Archie Biskopen Johannes Magnus äcktade med sit bred, hennes moder hette Gölug, född i Helsingland; hennes fader kiöpte 1500 Kåge hemman åth henne för 70 ma? utaf en Stockholms borgerska, hustru Gundborg, Lars Botnekarls efterlefwerska. Sedan utlöste han ock hennes son Påvel Skrifware med stilla penning och 50 timmer gråwärck limpret får 2 mank och 2 klippare för 2 mank ... (Citerat från Leif Boströms antavla, WWW)
Född omkr 1480 i Skellefteå. "Enl pergamentsbrev från äbp Jacob Ulfsson 1507-02-28 "gamble hr Anderses i Skellefta frilledotter, den Johannes Magnus Archep Upsal. ächtade medh sitt bref. Hennes moder heet Gölugh och war ifrån Hälsingland. Hennes fader köpte Ao 1500 Kågehemman åt henne för 70 mk utaf en Stockholmsk Borgerska, Lars Botnekarls efterlefverska hu Gunborg." Bodde i Storkåge Skellefteå. Både Magnus Erikssons landslag från 1350 och Kristoffers landslag från 1442 reglerar hur frillobarn ska uppfostras. Modern ska ta hand om barnet tills det är tre år, och sedan fadern tills det är sju. Båda hade dock vårdnaden tills barnet var sju år - då det ansågs vuxet. Till skillnad från "horbarn" fick frillobarn vara med och ärva fadern. Frillobarnens särställning bland oäktingarna försvann inte ur lagtexten förrän 1734.

Andersdotter, Malin (I8357)

1504

Skellefteå, Anders Dominus (I8359)

1505

Gårbruker i Breivika

Olsen, Vilhelm Andreas (I137)

1506

Gårdbruker i Pipa (Ekra, Hovin)

Død 1742
https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640273

Svendsen, Steen Enlid (I10789)

1507

Gårdbruker på Hol i Tjeldsund. Svarte 1 pd i leidang 1697, i 1714 1 pd 12 mk. og i 1717 hans enke 1 pd. Steen overtok trolig gården omkring 1683, ettersom svigermora ennå i 1682 er ført i leidangsmanntallet. Steen er nevnt som lagrettesmann i 1697, et verv han trolig hadde i fleire år. I 1711 ga Steen 16 sk i ekstraskatt som var 1/6 av årlig kleder for 1 Rdl. til ei taus. Skoskatt samme år selv 8de, 2 ort. Dagskatt 7 Rdl. Enka ga i 1718 1 Rdl 2 ort i dagskatt.
Hvor Steen kom fra og hvem hans foreldre var, har ingen opplysning om. Hans mor var imidlertid også gift to ganger, for Steen hadde to halvbrør som begge bodde i Steigen: Peder Jonsen bodde på Ålstad og døde barnløs i 1723. Ole Jonsen, også i Steigen, men bopel unevnt. Dette kan tyde på at Steen også var derfra, men der finns også andre muligheter.

I manntallet 1701 for Hoel står der om Steen Pedersen 60 år : «Har en gammel jegt som seiles på Bergen med en gang om året, til Bygdens nytte eller opholdelse. Ellers af slette vilkaar». Substantivet «Har» i denne setninga er av enkelte blitt oppfatta som familienavn, og de har da trodd at familien tilhørte «Har-slekta». Det er feil
I skattematrikelen for 1647 er det oppført en Peder Erichsen etterslekt på Hoell i Tjellsund.Dette kan muligens være Steen far.

Pedersen, Steen (I2657)

1508

Gårdbruker, Brynnildsvoll 77/1

Brynilds, Hans Olsen (I11744)

1509

Gårdbruker, jekteskipper, død etter 1647, bosatt Liland. Han brukte 2 våg i Liland etter faren, og senere hele Liland på 4 våg. Han eide, sammen med broren Kristoffer, gårdene Lundenes og Helsingen i Trondenes.

Axelsen, Axel (I6631)

1510

Gården (Øvre Sama) ble overtatt ca. 1635 av Søren Erichsen, klokker til Trondenes i mere enn 30 år. Han brukte hele ø. Sama som skatte- og landskyld-fri klokkergård og mottok 1/2 pund fisk av hver gårtdmann og 12 mark av hver husmann som lønn. Søren hadde flere barn. De to sønnene var visstnok begge spedalske. Sønnen Erich brukte en tid halvparten av nedre Sama.

Eriksen, Søren (I1894)

1511

Garstad Kirke

Familie: Per Persson Pross / Margrete Olsdatter (F7921)

1512

Gaut Jonsson på Mel, var norsk lendmann allerede 1217 og død i høj alder 1270

Jonsøn, Gaut (I4567)

1513

Gaut på Ænes, lendermann hos kong Magnus Erlingson i 1160-årene. Han var i kong Magnus Erlingsons tjeneste og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Den norske tittel lendmann svarer omtrent til den franske barontittel, som senere fikk innpass hos oss også. Vi kjenner to av Gauts sønner, Jon Gautsson og Munan Gautsson, som også var lendmenn og var med i kampene mot kong Sverre. Etter Sverres seier synes de å ha inngått forlik med ham og har fått ha sine eiendommer og rettigheter i behold.  Gaut på Ænes er den første som en kjenner av ætten GALTUNG. Hanvar lendeman i ca. 1160. Gaut var i kong Magnus Erlingsonstjeneste, og tilhørte en av datidens fornemste ætter. Lendemaner det samme som Baron. Gauts sønner var også lendemenn, og varme di kampene mot kong Sverre. Etter kong Sverres seier, bledet inngått forlik med kong Sverre.  Gaut på levde i Harald Gilles tid, dvs. i 1130 årene. I eldre genealogisk litteratur er Gaut omtalt som Gaut på Ænes. Dette er ikke riktig. Han bodde på Ornes i sogn, og antagelig er Urnes stavkirke oppført av ham. Han hadde sønnene Jon og Munan. De var begge på Magnus Erlingsson's side mot kong Sverre i slaget ved Kvarven ved Nordnes som skipshøvdinger, sier Flateyarboken. Jon er ikke nevnt siden, så antagelig falt han der. Munan var med i slaget ved Fimreite i 1184 og falt antagelig der. Jon hadde sønnen Arnbjørn. Arnbjørn ble oppfostret hjemme hos den kjente baglerbiskopen Nikolaus Arnesson. Hvem Gauts forfedre var, er fremdeles ukjent, men det finnes teorier også om det. En av teoriene går ut på at Gaut kan være etterkommer av Ogmund Ormsson, som rømte til Sverige, og oppholdt seg blant Gøtene. Hans sønn, Munan, var også med til Gøtaland. I et hærtokt mot Norge (kong Inge) ved Krokaskogen i Båhuslen i 1137 falt Munan. Gaut på Ornes ble født omkring 1130, navnet hans tyder på kontakt med Gøter og en av sønnene hans fikk navnet Munan, så kanskje? Ogmund Ormssons foreldre var Orm Eilifsson, død omkring 1060, jarl på Orkenøyene, og Sigrid, datter av Finn Arnesson av Arnmødling-slekten. Orm Eilifsson var dattersønns sønn av Håkon Ladejarl.

Aalesson, Gaut Ornes (I11123)

1514

Gav Ring Kloster gods i Ning Herred 1334, Dræbt i tvekamp med Bugge Nielsen af Hegnet

Banner, Erik Eriksen (I7071)

1515

Gift med Dorothea, hvis våben skal have været et rødt egern, holdende en kløftet guldstok på skulderen i blåt felt, på hjelmen to af blåt og rødt delte vesselhorn.

Reberg, Henrik (I6805)

1516

Gift med en okänd kvinna 1404. Han skall enligt Johan Bure ha varit far till fyra bröder: Anders, Fale, Olof och Jon. Fale fanns knappast.
Bodde på stammgården (troligen Bureå 2) i kung Birjers tid och fullbordade Bure kloster, som bestod av en Abbot och 12 bröder. Han kallades "Gamle Olof". Uppges vara den förstfödde i Bureå. Skall ha varit son till den lärde Härse, som gick med silverskenor och silverbälte. Olof besatt sin faders gård Bure i Skellefteå och byggde Bure kloster på en holme i Bureälven. (Ulf Sikeborg)
Olof Hersesson Bure The Old, som besatt sin faders gård Bure, men Fale hans Broder fick sins faders fäbodar, och bygde der, och kallade thet Falamark, ther nu boo Sexton grannar, som alle af honom komne äro, och intet finnes i thenna booken. Thenne Olof kalla de gamble Oluf. Han upbygde Bura kloster på en hollma uti Bura åminne. Härifrån kan man se släktleden som icke belagd kuriosa.
Källa: Bönder och gårdar i Ske-å socken (Ulf Lundström) och övrig publikationer.

Bure, Olof Hersesson (I6140)

1517

Gift med Johannes Ranesen, nævnt 1261-67. Johannes Ranesen indgår som 2. led i DAAs stamtavle fra 1910 over slægten Rani. Sønnen Rane Jonsen, antagelig også mor til Ranes brødre Niels Rane og Peder. I hvert fald Niels og Rane må i henhold til deres navne være sønner af Johannes.  - Niels Rane og hans efterslægt anvender segl delt på langs med henholdsvis et halvt hjortegevir og bjælker. Det synes umiddelbart at være en sammensmeltning af de to mest anvendte skjold i Ebbe-linjen. Der er imidlertid ingen påviselig sammenhæng. Eneste indicie er, at Ingerd af Regenstein, Jakob Sunesens datter, ejede en del gods i Stevns H., ligesom at Johannes Ranesens efterslægt ses at gøre det. Johannes kan altså være i slægt med f.eks. Ingerds far, Jakob Sunesen af Møn, men hvordan slægtskabet har været umuligt at påvise.

Nielsdatter, Elisabet (I5317)

1518

gift med Margrethe Erik Evertsens datter, måske den fru "Grethe Reeberss", der blev brændt og hvis gods af rådet blev kronen tildømt på retterting i Nykøbing, nemlig jordegods, sølv og rede penge, 1462 tiltalte Anders Graa på kronens vegne Niels Jepsen af Bregninge på hans moders vegne husfru Grethe, fordi de havde dulgt noget af bemeldte Gods, der så blev Niels Jepsen fradømt.

Reberg, Henrik (I6807)

1519

Gnr. 15 Hegstad
Niels var gift to (eller tre?) ganger. Hans første hustru(er) er ukjente. Niels ble tilslutt gift med Maren Christensdatter. Niels bodde 1664-1686 på Myklebostad i Lødingen og brukte 4 pd. fiskes leie. Ifølge tienderegisteret 1665 ga han da i tiende til Vicepastoren 10 Torsk, 1 tn. korn, og 8 mk. ost. I 1674-1676 brukte han også 2 pd. i Barøy. På 1680-tallet hadde han dessuten 18 mk. i Selsøy i Vestbygda og resten av gården (Selsøy) fra 30. mars 1688. Fra 1685 står han videre oppført som lensmann og oppsitter på Hegstad i Lødingen, som faren hadde før ham. I 1701 var han død, og enken Maren satt som bruker på Hegstad sammen med sønnen Christen som nu hadde overtatt vervet som lensmann.

Johnsen, Nils (I2667)

1520

Gotfred (Geoffroy) «Gråkappe» var greve av Anjou 958 - 987.
Han var sin fars eldste sønn. Det første dokument hvor han nevnes er fra mars 966, senere nevnes han i 970 og 973.
I 976 var han i Poitiers, hvor han overdro en gave til kirken.

d'Anjou, Geoffrey I (I7715)

1521

Grabfeldgau og Thüringen

von Hassegau, Dedi (I6931)

1522

Graf im Bidgau und Ardennengau, Død før 919

im Bidgau und Ardennengau, Wigerich (I7780)

1523

Graf im Bliesgau u. im Ardennergau

im Bliesgau u. im Ardennergau, Odoacar (I8587)

1524

Graf im Bonngau

Erenfried II (I8576)

1525

Graf im Bonngau

Eberhard I (I8578)

1526

Graf im Metzgau

im Metzgau, Gottfried (I8593)

1527

Graf im Nordgau und zu Egisheim

Hugo IV (I8585)

1528

Graf in Bayern im Freisingschen; Vertrauter von König Ludwig dem Deutschen; genannt 802 - 842; oo n.n., Tochter des Ellanperht, Richter, dann Graf, 806 - 828.

Liutpold (I6212)

1529

Graf von Charmois

Erenfried I (I8579)

1530

Graf von Egisheim

Hugo III (I8590)

1531

Graf von Metz

von Metz, Bivin (I8627)

1532

Gråträsk 3, Piteå fra 1648-1667

Mattsson, Lars (I6608)

1533

Gravfestet 9. februar 1746, 75 år gammel (s.89)
https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630500

Skifte 3. august 1744 (s.757b):
http://arkivverket.no/URN:sk_read/24844/129/

Hemnes Gård og Slekt; Hemnes:
https://caolsson.wiki.zoho.com/065-Hemnes.html
Utdrag fra Hemnes Gård og Slekt, s. 376-383
65. Hemnes
BRUK II
2) Peder Anderssøn, død 1714, sønn av f. br., bygdefarskipper og lagrettesman, var bruker fra 1693. Angivelig 50 år ved M 1701. G.m. Berit Arntsd., jordsatt 9.2.1746.
Barn:
1. Anders, 6 år (4 Hestnes) og
2. Arnt, 4 år 1701, nevnt i fars skifte 1715,
3. Ane, f. ca ‑02 (59 Sætra bnr. 2),
4. Rasmus, f. -05, i tjeneste på Dønna ved mors skifte 1744,
5. Hans,.‑08 (98 Straumen),
6. Berit, f. -12, gift 1733 med Johan Jakobsen 59 Sæteren, til Sør-Solvær i Lurøy, skifte etter Berit 1755,
7. Peder, f. -14 (Bruk I Selfors NR).
Dessuten kjennes fra skiftet
8. Marite, f. 1698, d. ca 1773, gift 1716 med Gabriel Nilsen 136 Fjelldal, til Hansgården på Ytteren i Rana, skifte 1773, og
9. Maren, f. 1700 (42 Mula),.
Ved skiftet etter Peder 1715, var boets brutto 243‑0‑15. Bøker: Gerners postill og 2 andre. Jekt på 20 lester, 4 år gl. Husdyr: 1 hoppe, 13 kyr, 5 kviger, 1 dalokse, 14 sauer, 12 jømmer.
https://caolsson.wiki.zoho.com/065-Hemnes.html?pid=162645000000024007

Arentsdatter, Berit (I8280)

1534

Gravlagt kristi himmelfartsdag

Dåp 1740
https://media.digitalarkivet.no/kb20070921660644

Død 1794
https://media.digitalarkivet.no/kb10101208290102

Skifte etter Sara Røst Grønbech, Melboe i Hadsel Film: hf1985, Protokoll: 10, Side 1677. Skiftet åpnet: 11/7-1795. Internt skiftenr: 1618. Formue: 12960-0-1. Gjeld: 42-1-3.
Arvinger:
Ektefelle: Søren Rasmussen Schjelderup. Et meget rikt skifte,men så utydelig skrevet at det er nesten uleselig.

Søren Rasmussen Schjelderup, Melboe i Hadsel.
Ektemann av avdøde. Gift. Enkemann. Ektefelle: Sara Røst Grønbech.

Rasmus Anders Schjelderup, .
Sønn av avdøde.

Christopher Andreas Schjelderup, .
Sønn av avdøde.

Søren Schjelderup, .
Sønn av avdøde.

Johan Røst Schjelderup, .
Sønn av avdøde.

Grønbech, Sara Røst (I735)

1535

Gravminne
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3897927

Jensen, Alma (I786)

1536

Gravminne
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/0f1cb2da-01cc-41d0-9c3a-b6b5fee0ebe8

Johnsen, Ragnar (I600)

1537

Gravminne
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/27053905-2b17-43c8-b34d-17cadd19d185

Laneskog, Judith Amalie (I513)

1538

Gravminne
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/465b175d-7e12-491b-8c2d-363e8a4c7b5c

Mikkelborg, Tor Jarl (I396)

1539

Gravminne
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/67f147b9-cb76-4b4a-b633-29557cd4ab0e

Pedersen, Gunnvor Alise (I8730)

1540

Gravminne
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/6aba020d-a166-4d6a-8200-788d7e4b0913

Nilsen, Randi (I598)

1541

Gravminne
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/74d76783-3553-4cf6-87d5-dd0af37f7d48

Moland, Arvid Frantz Viktor (I387)

1542

Gravminne
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/779a0356-e7ce-4b43-8fd9-95eace83e128

Johnsen, Aline Bertine Solø (I8727)

1543

Gravminne
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/818fd078-fb18-4e09-b970-667cefb17863

Berg-Hansen, Gunvald (I525)

1544

Gravminne
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/9cb1aa5d-79f7-4fd1-b734-65f34b8e8558

Fjordtun, Kjell Ivar Helge (I584)

1545

Gravminne
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/a3cb622d-d3b1-403f-8385-a2135ee535c4

Borgen, Olav Keit (I512)

1546

Gravminne
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/d31b9156-e3c4-466b-a355-21e9e055e241

Nordeng, Svanhild Helene (I388)

1547

Gravminne
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/d367348c-c61f-41d7-99d1-3b11707d395f

Pedersen, Peder Zakæus Solø (I8729)

1548

Gravminne
https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/fd3838ad-84a5-4723-8610-9cd48b713737

Johnsen, Ole Edvin Mørk Løkvik (I1934)

1549

Greve af Ballensted 1003, Herre i Schwabengau og Gau Serimunt, Opretede Ballenstedt kloster

von Ballenstedt, Eisiko (I6196)

1550

Greve af Ballensted 1069, Greve af Nordthüringen

von Ballenstedt, Albrecht (I6195)

Hurtig linker

Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !

Notater

Hurtig linker

Webmaster Message

Kontakt oss