Mine Slektssider
Treff 1,301 til 1,350 av 3,040
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
1301 | Född under senare delen av 1500-talet. Ägde gården Sikfors nr 1, Piteå lfs. Av mantalets storlek framgår att ägaren till detta hemman vid 1600-talets början heter Staffan Larsson. Han finns med i 1609 års hjonelagslängd som gift man. Denna skattelängd upptog personer mellan 15-50 år och angav deras civilstånd. Denna tid kännetecknades av upprepade krig i landet och därpå följande utskrivningar och skatter. Mest kännbar var Älvsborgs lösen år 1613 då Sverige under sex år skulle betala en miljon riksdaler specie för att återfå Älvsborgs fästning som erövrats av danskarna. Staffan Larsson har betalat Älvsborgs lösen 1613-1618. Förutom att han betalat den näst högsta summan i Sikfors finns även uppgiften att han fortfarande är gift. I en boskapslängd från 1621 äger Staffan Larsson 1 sto, 7 kor, 2 kvigor, 4 getter, 4 får och ett svin. Han finns noterad i JB t.o.m år 1628, då han skattar för 3/8 mantal. Sonen Per Staffansson övertog gården år 1629. | Larsson, Staffan (I8398)
|
1302 | Född: 1630 Sidensjö, Västernorrlands län 1) född 1632 enl home.swipnet.se/leifbostrom/bure2.htm Bosatt: 1645 Råneå, Norrbottens län Bosatt: 1665 Nätra, Västernorrlands län Död: 1704 Råneå, Norrbottens län | Sidenia, Kristina Johansdotter (I8320)
|
1303 | Född: uppskattas till mellan 1307 och 1367 Död: före 1390 | Andersson, Abraham (I10107)
|
1304 | Fogd i Jämtland 1580-1589 | Poulsen, Hans (I11648)
|
1305 | Fogd i Salten fra før 1620 og til 1646, | Hveding, Christen Jensen Nibe (I9799)
|
1306 | Fogd i Slagelse 1317 http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Griis/Griis_Slagelse.htm | Griis, Nils Bosen (I11465)
|
1307 | Fogde i Lule och Pite lappmark 1584-91;. i Lule och Pite lappmark 1594; i Lule lappmark 1595-97; fogde. i Torne och Västersjö samt Kemi lappmark 1602-03; Länsman (1596. och 1600); nämndeman i Piteå (1602 12/2). Ledamot i den svenska delegation som 1595 förde gränsförhandlingar med norrmännen i Varanger; utforskade 1598 på hertig Karls uppdrag båtlederna från Torne till Västersjön och Kolahalvön och ingav s å 18/7 en utförlig rapport till kungl kansliet; deltog även i den svenska delegationen vid gränsförhandlingarna med Danmark i Sjöryd april 1602; undertecknade Uppsala mötes beslut 1593. Bosatt i Granden, Öjebyn, Piteå lfs (BD). Fick frihet för hemmanet i Granden bl a 1585 18/6. Fick ett flertal hemman och fisken fritt och i förläning, vilket av J Nordlander tolkats som att han låg bra till på högre ort och fördelaktigt skilde sig från lappfogdarna i allmänhet. A Nordberg påpekar dock att Nordlander säkerligen inte skulle gett honom så bra betyg, "om denne känt ill hans hänsynslösa och ohederliga beteende i Luleå", där Olof Burman innehade ett hemman i Björsbyn. | Burman, Olof Andersson (I6131)
|
1308 | Folketelling 1701 Opstryn; https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/206/pc00000000623997 | Ommunsen, Claus (I11753)
|
1309 | Folketelling 1701: Fra Opstryn i Sogn. Gårdens navn skal kanskje være Breie - Står Berie https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/206/pc00000000623997 | Clausen, Christoffer (I11750)
|
1310 | Folketelling 1815 mellom 48 -63 år. Ved død Madame Bosted “Zander Kaas Stiftelse” Etternavn også Wiin. | Wind, Sussanne Christine Nicolaisdatter (I5671)
|
1311 | Folketellinga 1801 er han Tjenestedreng hos Hartvig Monsen,Steine. Ved ekteskap Sennesvig Øvre. Skifte 1843. Bonde i Buksnes (Skaftnes 1811, Svarholt 1822 og stadig i 1834, i Leknes 1843) Dåp 1779 https://media.digitalarkivet.no/kb20071106620062 FT 1801 Stene https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058483000476 Ekteskap 1819 nr 3 https://media.digitalarkivet.no/kb20050420020746 Død 1843 Nr 17 https://media.digitalarkivet.no/kb20050420020717 | Halvorsen, Jacob Jentoft (I3411)
|
1312 | Folketellinga 1900 for Bodø bodde hun med sin mor og sønn i Bankgata 7 , flyttet siden til Furulund i Sulitjelma der hun ble gift, etter mannens død flyttet hun til bake til Bodø. Ft1910 er hun omtalt som Kokke til abeidslag hun bor på Sandnæs, Fauske. Ved ekteskap med Vare er hun omtalt som Husholderske. Dåp 1866 Nr 44 https://media.digitalarkivet.no/kb20070215610468 FT 1875 Sandvejen Nesna https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052417004041 Konfirmasjon Alstadhaug 1882 Nr 27 https://www.digitalarkivet.no/kb20070827640080 FT 1891 Torvet https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053142001847 FT 1900 Bankgade 7 Bodø https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037502002064 Ekteskap 1904 https://www.digitalarkivet.no/kb20050318010132 FT 1910 Sandnes Fauske https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036919001316 FT 1920 Koop Bakeriet Fauske https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074264001915 Ekteskap 1932 https://www.digitalarkivet.no/kb20050329030070 Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/d90c42cd-aed5-46c7-91ee-5ef944aa1495 | Johnsen, Josefine Jørgine Marie (I47)
|
1313 | Folketellinga 1900 for Bodø ;Yrke Fisker,Bosted Dronningensgate 38a | Davidsen, Anton (I1937)
|
1314 | Folkevisehelten | Skammelsen, Ebbe (I6872)
|
1315 | forhen kammermester, død 12 april 1266 el. 1267, havde ejet Birkesdam, som Siunde Gormsen 1279 tilskødede St. Clare Kloster i Roskilde. | Pedersen, Niels (I7764)
|
1316 | Forliste på reise til Bremen 20 år gammel. | Schjelderup, Even (I1822)
|
1317 | Forlovet | Carina (I11970)
|
1318 | Forlovet 1 Jan 1754 | Familie: Gebhard Wilhelm Petersøn, Donell Danehl / Synnøve Simensdatter (F2143)
|
1319 | formentlig Peder Nielsen til Tanderup, var 1396 nærværende på Kongens Retterting på Nykøbing på Mors, men var død 1403. Peder Nielsen havde mulig en datter: Ose, g.m. Per Høeg til Tanderup. | Bild, Peder Nielsen til Tanderup (I10680)
|
1320 | Forsatte på foreldrenes plass.Han oppførte hus istedenfor den tidligere gammebebygelsen:stue med fordør,en liten stue,madhus og kornlåve,og hadde naust og bu ved sjøen.Gården Vollen. Dåp 1778 https://media.digitalarkivet.no/kb20070601640123 Ekteskap 1800 https://media.digitalarkivet.no/kb20070601640321 FT 1801 Harstad Nedre https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058493001144 Død 1862 Botten https://media.digitalarkivet.no/kb20070227710684 | Fransen, Anders (I1693)
|
1321 | forseglede 1341 sammen med sin broder Strange i Roskilde Valdemar Atterdag's håndfæstning, mødte 1347 på Vendsyssel Ting som værge for Niels Ebbesens sønner, var 1355 ridder, forseglede 1360 håndfæstningen i Kalundborg under navnet Esgerus Kroock, ridder, og 1365 forliget i Kolding, solgte 1367 sin hovedgård Mothorp (Hassing H.) til kongen; hans sigil fra 1355 og 1367 viser det tværdelte skjold. Hr. Esge Ebbesen Croeh (S. 63) var 1364 Høvedsmand på Randershus (Hanserecesse I. 293) | Bild, Esge Ebbesen Croch (I10681)
|
1322 | Fosterbarn hos Christopher Torbørnsen og Anne Mallene Olsdatter Bergen 1801 og 1803. Så ser det ut til at Ole døde en gang før 1846, i hvert fall før 1865. Dødsfallet er ikke innført i kirkeboka for Sortland. Dåp 1795 109 https://media.digitalarkivet.no/kb20070416610500 FT 1801 Bergen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390000816 Ekteskap 1826 https://media.digitalarkivet.no/kb20071106650179 | Berg, Ole Johan H (I187)
|
1323 | Fra 1609 til 1623 Moen (b.nr.1), Sunndal, Møre og Romsdal | Ole Moen (I11347)
|
1324 | Fra 1613 tjente han forskjellige adelsmenn, inntil han 1622 fra kansleren Christian Friis til Kragerup kom til hr. Peder Schjelderup, som nettopp var blitt biskop i Trondheim, og som gjorde han til fogd over sine innkomster i Nordlandene, noe han var i 20 år, samtidig som han 1627 (fra 10. mai) - 1631 fungerte som fogd i Herjedalen. I 1631 ble han toller i Trondheim, 1633 byfogd, 1636 rådmann og 1637 overformynder samme sted. I 1637 fikk han bevilgning på et s akbruk som hans hustrus søster hadde hatt, og 1637 (sammen med Otte Lorck) bevilgning på en reperbane og 1639 på kobberverk (kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna). 1640 fikk han (sammen med Lorck) tillatelse til å forsyne kirkene i byen og lenet med vin og brød og ble 1643 kirkeværge ved Domkirken. I 1650, 16. mai [1652?] ble han Borgermester i Trondheim. I 1650-årene var han å finne blant dem som drev med sildehandel. I Festvåg i Vågan fjerding (Lofoten) ble det drevet borgerhandel. Denne gården tilhørte biskopen i Trondheim, og i 1660-årene ga biskopen ombudsmannen i Lofoten tillatelse til at borgeren Anders Hellekande, som hadde borgerleie i Stprvågan, kunne ha håseteleie i Festvåg (betrodd hjelpesmann). Da Anders etablerte seg i Storvågan overtok han det gamle skipperleiet som lokale jekteskippere hadde hatt tidligere. Han roses som en gudfryktig og sjelden rettsindig mann, som hadde stor omhu for kirken, fattighuset m.m. Fra Printz's samling i Det norske Riksarkiv, findes det våpen Helkand har benyttet - Skjold: Arm, 1 fra sky holder 1 krone (Helkand og Bendecke) - Våpenet har hjelm uten hjelmtegn. »... Saa gleder Jeg mig Wid, Jeg haffuer Fire Børn de thoe, erh Werslig, de thoe ehr geisslig Saa kand de thoe weslig threde i min Brug effter som den thiener Jche, de geislig, och der aff betalle min Gield, ...« Hentyder han her til at datteren Anne er geistligt gift, sønnen Hans er geistlig, datteren Boel er verdsligt gift, hvilket må betyde at sønnen Peder har et verdsligt erhverv. Skifte 8 dec. 1670, Trondhjem. Avdøde borgermester Anders Jensen Hellekand. Enke Karen Hansdatter. Barn: herr Hans, Peder, Anne og Bodel, alle gift, 5322 ÷ 2689 rd.. | Helkand, Andreas Jensen (I1724)
|
1325 | Fra 1646 til 1670 Tøfte Utistu, Sunndal | Evenson, Sivert Tøfte (I7968)
|
1326 | Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga: «19. Håkon jarl giftet seg med en kvinne som het Tora, datter til Skage Skoftesson, en mektig mann. Tora var en usedvanlig vakker kvinne. Sønnene deres het Svein og Heming, datteren het Bergljot, hun ble siden gift med Einar Tambarskjelve. Håkon jarl var svært glad i kvinner, og han hadde mange barn. En datter het Ragnhild, han giftet henne bort til Skofte Skagesson, bror til Tora. Jarlen var så glad i Tora at han holdt mye mer av Toras frender enn av noen andre; mågen Skofte var enda den han satte høyest av alle frendene hennes. Jarlen ha ham store veitsler på Møre. Hver gang de var ute i leidang, måtte Skofte legge sitt skip nærmest jarlens; det gikk ikke for noen annen å prøve å legge skipet sitt mellom deres.» | Skagesdatter, Tora (I5219)
|
1327 | Fra Snorre Sturlassons Olav Trygvessons saga etter at Svein Tjugeskjegg ble tatt til konge i Danmark: "34. ... Dengang var Sigvalde jarl over Jomsborg i Vendland, han var sønn av kong Strut-Harald, som hadde rådd for Skåne før. Heming og Torkjel Høye var brødre til Sigvalde. Bue Digre fra Bornholm var også en av høvdingene for jomsvikingene, og bror hans som het Sigurd; Vagn var også med der, sønn til Åke og Torgunna, søstersønn til Bue." "35. Kong Svein gjorde et svært gjestebud, han ba til seg alle høvdinger som var i riket, for han ville drikke arveøl etter faren. Like i forveien var Strut-Harald i Skåne død, og Vesete på Bornhold, far til Bue Digre og Sigurd; ..." Torgunna var altså søster til Bue Digre og datter til Vesete som hadde vært høvding på Bornholm. Jomsvikingene kom fra Jomsborg som lå ved utløpet av Oder. På Harald Blåtands tid hadde danskene nære kontakter med venderne langs østersjøkysten og med det nyoppståtte polske riket. Polen var ved mitten av 900-tallet en ren innlandsstat, men underla seg omkring 960-980 de pommerske landskapene mellom Wisla og Oder. Også her utviklet det seg et fruktbart varebytte, og politiske allianser kom til stand. Kolonier av danske krigere og handelsmenn satte seg også fast på kysten, lik de gamle svenske koloniene lengre nord. I 1930-årene ble det gravd frem et byanlegg på Wollin ved Odermunningen, der funnene gjør det klart at byen var under nordisk herredømme på 900- og 1000-tallet. Arkeologene er ikke i tvil om at de har funnet den vik | Vesetesdatter, Thorgunna (I8055)
|
1328 | Från 1549 till 1574 Öjebyn,Piteå (BD) nr 25 sanden | Larsson, Anders (I9549)
|
1329 | Frans var Husmann på Vollen men var ytters fattig.Både han og kona holdt på å dø av sult under nøds åra. Dåp 1750 https://media.digitalarkivet.no/kb20070601630412 Død 1811 Botten https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002207921 | Korneliussen, Frans (I1696)
|
1330 | Frants Madtsen er nevnt som husmann her [Sandnes i Tjeldsund] i tida 1671-73 og ga ½ Dlr i skatt hvert år. Seinere finn vi han på Skarstad, så på Sæter, og til sist i Kannebogen [i Trondenes]. Hans sønn Madts Frantsen (ca. 1679 - 1746), er i 1701 husmann i Kannebogen, og seinere i Gansåsbotn. Denne slekta har vide greiner bl.a. til Ibestad | Madtsen, Frants (I4592)
|
1331 | Freawaru, introduced in l. 2020 of the poem Beowulf, is the daughter of King Hroðgar and Queen Wealhþeow. Freawaru is a freoðuwebbe or "peaceweaver" (an important concept in the poem) who is married to Ingeld, King of the Heaðobards and son of Froda . This marriage was created as a means of ending a feud between the two kingdoms (due to the murder of Froda by the Danes). It was an unsuccessful attempt to end the feud. An old warrior urged the Heaðobards to revenge, and Beowulf predicts to Hygelac that Ingeld will turn against his father-in-law Hroðgar. In a version given in the Danish chronicle Gesta Danorum (see below), the old warrior appears as Starkad, and he succeeded in making Ingeld divorce his bride and in turning him against her family. | Roarsdatter, Frøvor (I4708)
|
1332 | Fredløs i 32 år. Grunden er uvis Ridder 1447, Rigsråd 1453. Lensmand Riberhus 1450-64 Fik tilgivelse for sin forseelse 1486 | Rosenkrantz, Ludvig Nielsen (I6954)
|
1333 | Fridleif III, konge av Lejre, Danmark. Fridleif var sønn av Frode og Ingebjørg. Han var gift med Hide, de hadde sønnen Åle, med ukjent kone hadde han sønnen Frode den tapre "Konge etter sin bror Intet er skrevet og vi kan vel regne med at han var ganske fredsommelig, regjerte i ca.tjue år". "Fredleif fulgte umiddelbart efter sin fader i kongemagten; han ønskede, at inden for hans riges gærnser hverken skulle dyrkes afgudsbilleder eller udøves besværgelser eller magi; for han satte fuldstændig sin lid til sin egen tapperhed og sine våben. Han rustede sig til forsvar for riget ved at udvælge en skare af de stærkeste og mest kampdygtige mænd, som han også underholdt rundhåndet. Blandt dem var den berømte kriger Starkad, som for nylig var vendt hjem fra togter til Italien, Rusland og Ungarn, hvor han som de fleste andre steder havde efterladt sig et evigt minde om sin tapperhed. Fredleif borførte med vold g.1 Hild, datter af Åle, konge over Oplandene i Norge, og giftede sig med hende; med hende fik han sønnen Åle, g.2 med en anden kvinde fikk han sønnen Frode Fridleifsson." http://www.olhov.net/danmark.html#Frode fred http://www.vulkaner.no/f/m7xfm5xfp.htm | Frodesson, Fridleif (I11843)
|
1334 | Friederich og Johann opstilles som brødre med ukendt fader. | Moltke, N.N (I7266)
|
1335 | Frilla Hushållerska åt Dominus Andreas | Forsia, Gölug (I8358)
|
1336 | Frille | Gyrid (I411)
|
1337 | Frille | Gunnhild (I4335)
|
1338 | Frille | Kanga den Unge (I4411)
|
1339 | Frille | Edla (I4557)
|
1340 | Frode den tapre, konge av Lejre (Danmark) Sønn av Fridleif. Han var gift med Hilda? De hadde barna Ingjald, Halfdan og Frode 'Frode den frøkne'konge etter sin bror Åle. Han hjalp kong Egil i Uppsala å vinne tronen tilbake mot løfte om årlig skatt fra Svitjod.Dette løftet ble ikke holdt og Frode reiste med hæren, herjet og brente og tok stort hærfang i Svitjod. Som søn af en voldtaget kvinde mentes Åle ikke egnet til tronarving; derfor overtog Frode magten efter sin fader. Men Åle blev viking; på grund af sit held i den håndtering fik han (til)navnet Åle hinn fræckne. Frode begyndte også at blive berømt for sine mange bedrifter og blev kald den Store eller Berømte. Han havde sit kongesæde i Lejre og Ringsted. Ligesom sin fader oprettede han en hird, hvor han underholdt adskillige krigere med kæmpekræfter, og i spidsen for dem satte han Starkad. Han havde også tolv jarler under sig. Åle, der var Frodes halvbroder, erobrede nu ved en modig krigerisk indsats kongemagten i Sverige Efter å ha sørget for drapet på sin halvbror Åle, besejrede kong Frode svenskekongen Jørund og gjorde ham skatskyldig; på samme måde gik det en svensk jarl ved navn Sverting. Frode bortførte også svenskekongens datter, med hvem han fik sønnen Halfdan. Hun var hans elskerinde. Senere giftede han sig og fik med denne kvinde en ægtefødt arving, sønnen Ingjald. Frodes søn Ingjald giftede sig med en datter af den førnævnte Sverting Jarl, efter alles mening for at gøre ham mere samarbejdsvillig. http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html http://www.olhov.net/danmark.html http://www.olhov.net/danmark.html#Frode fred | Fridleifson, Frode den Frøkne (I4734)
|
1341 | Frode den tapre, konge av Lejre (Danmark) Sønn av Fridleif. Han var gift med Hilda? De hadde barna Ingjald, Halfdan og Frode 'Frode den frøkne'konge etter sin bror Åle. Han hjalp kong Egil i Uppsala å vinne tronen tilbake mot løfte om årlig skatt fra Svitjod.Dette løftet ble ikke holdt og Frode reiste med hæren, herjet og brente og tok stort hærfang i Svitjod. Som søn af en voldtaget kvinde mentes Åle ikke egnet til tronarving; derfor overtog Frode magten efter sin fader. Men Åle blev viking; på grund af sit held i den håndtering fik han (til)navnet Åle hinn fræckne. Frode begyndte også at blive berømt for sine mange bedrifter og blev kald den Store eller Berømte. Han havde sit kongesæde i Lejre og Ringsted. Ligesom sin fader oprettede han en hird, hvor han underholdt adskillige krigere med kæmpekræfter, og i spidsen for dem satte han Starkad. Han havde også tolv jarler under sig. Åle, der var Frodes halvbroder, erobrede nu ved en modig krigerisk indsats kongemagten i Sverige Efter å ha sørget for drapet på sin halvbror Åle, besejrede kong Frode svenskekongen Jørund og gjorde ham skatskyldig; på samme måde gik det en svensk jarl ved navn Sverting. Frode bortførte også svenskekongens datter, med hvem han fik sønnen Halfdan. Hun var hans elskerinde. Senere giftede han sig og fik med denne kvinde en ægtefødt arving, sønnen Ingjald. Frodes søn Ingjald giftede sig med en datter af den førnævnte Sverting Jarl, efter alles mening for at gøre ham mere samarbejdsvillig. http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html http://www.olhov.net/danmark.html http://www.olhov.net/danmark.html#Frode fred | Fridleifsson, Frode «Den djerve» (I11842)
|
1342 | Frode Ingjalsson Konge av Hadubardene Han var sønn av Ingjald og Sigrid Frode er gift med Hilde ? De har sønnene Ingjald og Rørek Fróði faren til Ingjald, som i Beowulf er Froda, faren til Ingeld og Heathobards konge. Eksistensen av Heathobards har blitt glemt i norrøne tekster og denne Frodi det noen ganger ser ut som bror av Halfdan med den lange fiendtlighet mellom Heathobards og dansker blir en familiefeide mellom Halfdan og hans bror Frodi. Fróði dreper Halfdan og blir drept av Halfdans sønner Helgi (Halga) og Hroar ??( Hrothgar ). (I Arngrímur Jónsson 's latinske sammendrag til den tapte Skjöldunga sagaennavnene Fróði og Ingjald byttes ut). Saxo Grammaticus (bok 6) gjør dette Fróði i stedet for å være en veldig sen legendarisk konge, sønn av Fridleif sønn av Saxo sene fredelige Fróði. Saxo vet noe om historien om denne feeden, men ingenting om forhold til Halfdan. I stedet fortalte Saxo hvordan denne Fróð ble drept av saxer, og hvordan, etter en ekteskapsalliance mellom sin sønn Ingel og en saxisk prinsesse for å helbrede feeden, åpnet Ingel det igjen ved en gammel kriger, som helten Beowulf forteller om Ingjald i diktet Beowulf https://en.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B3%C3%B0i | Ingjardsson, Frode (I4737)
|
1343 | FT 1801 Arne Elven https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058502001295 | Olsen, Anders (I11033)
|
1344 | FT 1801 Arne Elven https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058502001296 | Larsdatter, Inger (I11034)
|
1345 | FT 1801 Arne Elven https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058502001298 Død 1857 https://digitalarkivet.no/view/267/pg00000002139536 | Andersdatter, Elen (I11032)
|
1346 | FT 1801 Bergsdahl https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058483000578 Militærrull 1808 Hoelsdal 22 år https://www.digitalarkivet.no/view/44/pp00000000074800 Militærrull 1811 Himmelsteen 28 år https://www.digitalarkivet.no/view/44/pp00000000075314 | Nilsen, Anders (I3430)
|
1347 | FT 1801 Bøe Øvre https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058467002683 Død 1803 https://media.digitalarkivet.no/kb20071002620513 Bø https://www.nb.no/nbsok/nb/822639995ab27b8add8610d8374d937d#509 | Olsdatter, Lussi (I4579)
|
1348 | Ft 1801 Fiorbotten https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058495001871 Død 1825 https://media.digitalarkivet.no/kb20070604640639 | Jacobsdatter Trane, Julianna Margarethe (I3135)
|
1349 | FT 1801 Folkestad Søre https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058400001058 | Iversdatter, Synneve (I5524)
|
1350 | FT 1801 Grønnæsbye https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058459001881 Grønnesby-gårdene ligger på Sandvollan, Hustad sogn . https://www.nb.no/nbsok/nb/4c8654f79d98069c334973aa5de7a875#599 | Olsen, Hans (I2841)
|
Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !