Sara Jacobsdatter Wivel

Familie/Ektefelle/partner: Nils Mortensen Lund. Nils (sønn av Morten Olufsen Lund og Magdalene Christophersdatter Laup) ble født 1656 , Stod, Nord-Trøndelag; døde 1695, Snåsa, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anne Marie Nilsdatter Lund ble født Sep 1684 , Snåsa, Nord-Trøndelag.
2. Morten Nilsen Lund ble født , Snåsa, Nord-Trøndelag; døde, Overhala, Nord-Trøndelag.
3. Peder Nilsen Lund ble født , Snåsa, Nord-Trøndelag; døde, Trondheim, Sør-Trøndelag.
4. Jacob Nilsen Lund ble født , Snåsa, Nord-Trøndelag; døde, Agerøen, Trondheim.
5. Magdalena Susanna Lund ble født Apr 1686 , Snåsa, Nord-Trøndelag; døde 1764, Hadsel, Nordland.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest 1660-86

Jacob giftet seg med Susanne Jørgensdatter Schjelderup. Susanne (datter av Jørgen Pedersøn Schjelderup og Anna Hansdatter Busch) ble født 1640 , Skogn, Nord-Trøndelag; døde 1685, Snåsa, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest Vår Frues Kirke

Notater:

Augustinus ble den 1. mai 1618 immatrikulert ved Københavns universitet. Han hadde gått latinskolen i Trondheim. Familienavnet hans nevnes sjelden, men en innskrift på altertavla i Snåsa kirke viser at det har vært Wiwel. Han hadde vise-pastoratet til han i 1630 ble kapellan i Vår Frue kirke. Dette året underskrev han nemlig kapitelseden etter det Arne Magnussons avskrift av en forsvunnen kapitelsprotokoll i Det kongelige Bibliotek melder. Fem år etter ble han sokneprest samme sted. I de siste åra sine var han notarius capituli, men måtte på slutten ha ettermannen Peder Bredal til hjelp. At han har vært en ansett mann skjønner vi av at han var deputert til Fredrik den tredjes kroning etter det kapitelsboka vet å fortelle. Han døde 17. januar 1657. Biskop Bredahl holdt liktalen over ham med mange rosende ord den 22. i samme måned. Skifte ble holdt 8. juli.
Augustinus Jensen er den første av strindaprestene som har fått noe i trykken. I 1646 ga han ut en likpreken over Karen Eilertsdatter. Boka kom i København.

Augustinus Jensen er trolig den Augustini Johannis Nidarosis som ble immatrikulert i København den 1/5 1618. I odelslistene i 1624 er det oppført at Hr Augustinus og medarvinger eide odel på 1 1/2 sp i Eggen i Bynset. Dette var en arv fra hans kones far Hr Christen i Aure som satt med denne odelen i 1623. I 1637 eide Hr Augustinus 1 sp i gården. Skifte ble holdt etter ham den 8/9 1657 og viste en netto på 2114 riksdaler. Hans andre kone sendte i 1659 en suplikk der hun sier at Domkirkekapellanens residens brant i 1650 og etter gjenoppbygning brant den igjen i 1651. Hun sier videre at hennes mann hadde fire sønner og to døtre fra første ekteskap og to sønner og to døtre fra ekteskapet med henne.

Augustinus Jensen Wivel kjøpte i midten av 1640-årene en bygård svarende til dagens Kongens gt. 6. Han hadde også en byhage som ved reguleringen i 1681 inn i det nye torg.

Den 27/8 1648 søker Hr Augustinus Jensen om hans sønn som var kapellan i Orkdal måtte få lov til å få et nytt kall, han hadde begått leiemål med en løs kvinne der. Hvem av sønnene dette var vites ikke. Han giftet seg (1) 1620, med Marit, født ca. 1605, død ca. 1638. Han giftet seg (2) ca. 1627, med Lisabeth Mikkelsdatter, født 1600 i Hemne, død 1683, gravlagt 26 jan 1683 fra Vår Frue kirke.

Augustinus giftet seg med Marit Kristensdatter 1620, Trondheim, Sør-Trøndelag. Marit (datter av Christen Lauritsen) ble født 1 Jan 1595 , Aure, Møre og Romsdal; døde 1634, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I følge S.T Dahl må hun være en datter av Christen Lauritsen trolig av slekten Wivel. Hun omtales noen steder som datter av Christen Lauritsen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Han blev Student i Leyden 1634 og i 1637 første Diakon eller res. Kapellan til Vor Frue Kirke i Trondhjem. I 1640 blev han Sognepræst i Skogn, hvor han fungerede indtil 1657, i hvilket Aar han den 24 Mai blev indsat som res. Kapellan til Domkirken i Trondhjem. Han døde her 24 December s. A. og blev begravet Nytaarsaften. Jørgen Skielderup var en dygtig og afholdt Præst. Det var uden Tvivl en Skuffelse for hans Fader, at Sønnen ikke i 1642 blev hans Eftermand som Biskop. Der hænger et Maleri af Jørgen Skielderup i Koret i Alstadhaug Kirke ved Levanger.
Skifte 25 jun. 1667, Trondhjem Avdøde herr Jørgen Pedersen Skielderup, E. Anna. Påbeg. 19/3-62. B.: Hans og Svend fikk brorlodd 556 Rd. og 150 Rd. fordi søstrene la fra sig hjemgave med 300 Rd..

Jørgen giftet seg med Anna Hansdatter Busch 16 Mai 1636, Trondheim, Sør-Trøndelag. Anna (datter av Hans Gjertsen Busch og Maren Svendsdatter) ble født 1605 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1682, Skogn, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Rimeligvis var han den Johannes Andreæ Nidrosiensis som studerte i Rostock i 1554. I 1566 ble det ledig et lektorat ved Trondhjems latinskole. Stillingen ble tilbudt den landskjente mag. Absalon Pedersen Beyer i Bergen, men han avslo. Hvorvidt Jens Andersen overtok det ledige lektoratet allerede i 1566, kan vi ikke si noe sikkert om. Han nevnes første gang som lektor i 1577 da han fikk på kantordømmet i Trondhjems Domkirke (NRR II, s. 211). I 1573 ble Jens Andersen sogneprest til Verdal, et kall han aldri kom til å betjene selv. Han måtte derfor holde en visepastor for seg i Verdal. Sogneprestembetet i Verdal hørte nemlig til lektor- og kantorembetet i Trondheim. Jens Andersen førte for øvrig fra tid til annen saker for herredagene i Trondhjem på vegne av domkapitlet. I 1586 ble Jens Andersen betrodd et ærefultt verv. Han ble nemlig sammen med sognepresten til Domkirken beskikket til å hjelpe lensherren og biskopen med å ordne forskjellige kirkelige forhold i stiftet. Det var denne kommisjonen som utarbeidet den kjente . I 1593 frasa Jens Andersen seg sin lektorstilling, men han beholdt kantordømmet. En dansk mann, Peder Olufsen Richter, ble da lektor i noen år. Men ved kongebrev av 18/9 1596 ble kantor- og lektorembedet atter forent og bekledd av Jens Andersen. Heller ikke det andre lektoratet til Jens Andersen ble langvarig. Den 18/7 1599 omtales han som død. På den dagen ble nemlig som han hadde innehatt, forlent til en av byens prester (NRR III, s. 439 og 573; Øverås, s. 82). I følge Dansk Magasin I, s. 86 døde Jens Andersen sommeren 1599.

Jens Andersen bodde i bygård nr. 60c i Trondheim, Lektors eller Kantoris residens. I 1590-årene kjøpte lektor Jens Andersøn, eller som han kalles herr Jens læsemester, for 6 rdlr. stein av "de to tårne her på Domkirken"; men om dette var for å reparere denne residens eller en privat gård er helt usikkert.

Hans segl er en fugl sittende med en kvist el. lign i nebbet, over står JAA.

Jens giftet seg med Anna Hansdatter. Anna (datter av Hans Johansen og Anne Hansdatter Helsing) ble født 1580 , Ytterøya, Levanger, Trøndelag; døde, Verdalen, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Han drev trelasthandel med Holenderne. Nevnes i 1570 på Herredagen og av Bang som prest på Aure den 12/9 1578 da han møtte herredagen om en gård. Han blir også nevnt som prest i tidsrommet 1601 til 1622. Han hadde en odelsgård i Vik Tinglag.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Biskop I Trondheim

Notater:

Peder Jenssøn Schjelderup var en markant biskop i Trondheim og ivret blant annet for misjon blant samene. Blant hans etterkommere er en rekke kjente personer i Norge og Danmark.
Schjelderup vokste opp i Bergen, der han fikk sin første utdannelse ved byens latinskole. Senere gikk han på skole i Stavanger, hvor hans svoger var biskop, og i Sorø, før han 1593 ble student ved universitetet i København. 1595–98 studerte han i Wittenberg. Etter en grundig teologisk utdannelse vendte han tilbake til Norge, hvor han ble kapellan i Mandal. Kanskje ble han også sogneprest der.
Kong Christian 4 skal ha hørt Schjelderup preke og ble så imponert at han befalte ham å dra til Danmark, hvor han 1607 ble utnevnt til slottsprest på Frederiksborg. Schjelderup kom ikke til å tiltre dette embetet, da han i stedet ble utnevnt til sogneprest i Vor Frue kirke i København. Samme år, 1608, ble han også magister. I København ble han kjent som en dyktig prest. Han ble i København til 1622, da han ble utnevnt til biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Antakelig så kongen ham som en sindig mann som kunne foreta en nødvendig opprydding etter den uortodokse Arrebo.
Schjelderup kom til Trondheim 1623 og slo seg ned i Degnegården, som lå like nord for domkirken, nær byens nåværende rådhus. Han visiterte sitt store bispedømme, som strakte seg fra grensen mot Sunnmøre til Vardø, og tok fatt i en rekke forhold. Han huskes også fordi han sammen med lensherren Oluf Parsberg laget et system som sikret at domkirken i Trondheim ble vedlikeholdt. Dessuten er han den første biskop som man vet tok et initiativ til misjonering blant samene. Schjelderup sørget for at sognepresten i Snåsa fikk en prebende (inntekter av jordegods) for å kunne bedrive misjonsarbeid. Også i Nord-Norge arbeidet han for at prestene skulle misjonere blant samene. Hvordan misjonsfremstøtet falt ut, er ikke kjent, men samene forble i hovedsak hedninger til ut på 1700-tallet.
Schjelderup var en grundig og arbeidsom biskop, som styrte det store stiftet med fast hånd. 1642 søkte han avskjed, noe som ble innvilget. Han fikk da en pensjon på 500 riksdaler, som hans etterfølger på bispestolen, Erik Bredal, skulle betale ham.
1611 fikk Schjelderup trykt et anonymt skrift, En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid. Ellers ble hans likpreken til minne om lagmann Peder Grum trykt i København 1631. 1639 sendte Schjelderup en merkelig skrivelse til professor Thomas Bartholin, hvor han hevdet at en kvinne i Ytre Namdal hadde født velskapte barn med bare seks måneders mellomrom. Denne opplysningen lot Bartholin senere trykke.
Peder Schjelderups eldste sønn ble biskop i Bergen i likhet med farfaren, mens to andre sønner ble prester, henholdsvis i Skogn og i Vår Frue kirke i Trondheim. Datteren Annas barn med Søren Hansen, som var sogneprest i domkirken i Trondheim, tok i bruk morfarens slektsnavn, som derved ble spredt vidt omkring.
Verker
• En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid, København 1611
• Ligprædigen ofver lagmand Peder Grum, København 1631

Peder var Kapelan i Mandal 1599, Sogneprest samme sted i 1604, Fra 1607 ble han Sogneprest i Fredriksborg og i 1608 Sogneprest i Vår Frues Kirke i København. Han var Biskop i Trondheim fra 1622 til 1642. I 1642 søkte han avsked hvilket var svært uvanelig på den tiden. Vanlig vis var man Biskop livet ut.Erik Bredal overtok ettet Peder på det vilkår at han betalte 500 rdlr i året.
Skifte 28 jul. 1647, Trondheim Avdøde mester Peder Skielderup, svoger og barn, 2 piker, nemlig Birgitte og Anne, svoger hr. Mentz Christophersen og brødre, fars- og morsarv..

Peder giftet seg med Anne Nilsdatter Holk 1601, Mandal, Vest-Agder. Anne (datter av Niels Lauritzen og Randi Lauritzdatter Holch) ble født 1575 , Mandal, Vest-Agder; døde 1612, Kjøbenhavn, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ulldalske saml.84 fol:IV: Opptegnelser av Laurits Nilsson, Borgermester i Tønsberg: "Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme udi Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop"!"Anno 1601 stodt deris brulup."!!"Anno 1608 om pijnstiidt waar Anne ij Kijøpenhauen och war Anders mijn sønn medt hende."

Notater:

Gift:
Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme ij Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Borgemester i Trondheim

Hans giftet seg med Maren Svendsdatter 1613, Trondheim, Sør-Trøndelag. Maren (datter av Sven Andersen og Maren Hansdatter) ble født 1590 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]