Maren Christopherdatter Graae

Notater:

Kopp- og Ildskatten1681

Maren giftet seg med Hans Hansen Jentoft 1670, Buksnes, Nordland. Hans (sønn av Hans Andreasen Jentoft og Sophie Lauritzdatter) ble født 1641 , Bud, Møre og Romsdal; døde 3 Jul 1718, Borge, Buksnes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Sophie Jentoft ble født 1671 , Borge, Buksnes, Nordland; døde, Værøy, Nordland.
2. Hans Jentoft ble født 1675 , Borge, Buksnes, Nordland; døde 1727, Nykjøbing, Danmark.
3. Berthe Margareta Jentoft ble født 1678 , Borge, Buksnes, Nordland; døde 22 Apr 1744, Engeløya, Steigen, Nordland.
4. Anna Jentoft ble født 1679 , Borge, Buksnes, Nordland; døde 1755, Borge, Buksnes, Nordland.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sorenskriver

Notater:

Christopher Pedersen Graae
Sorenskriver i Lofoten i tiden 1661—1691.
Han bodde på Berg, Hol - gnr 66/1 Vestvågøy

ca 1630 Christopher er født i Slagense, Danmark sønn av Peder Graae, moren er ukjent
1651 Han giftet seg med Anne Lauritsdatter, de hadde datteren Maren.
1658 Christopher Graa ble borger i Bergen den 14. september, han bodde da i Vågan i Lofoten
1662 Christopher Graa er stadfestet som sorenskriver i Lofoten fogderi den 3. november 1662. Han bodde på Berg.
I 1667 kjøpte Sorenskriver Graae Berg gård.
I matrikkelen 1667 heter det om hans gård Berg med Bergsdalen: «Haffuerfornøden brendeved, ingen anden herlighed til forbedring». Gårdens skyld er 2 ½ våg. Oppsitteren Christopher Graa eier, bygger og bruker hele gården. Han sår 3 tønner korn og holder en besetning på 10 kyr, 2 ungnaut, 6geiter, 6 sauer og 2 hester.
Han begynte straks som jekteskipper, en tradisjon som hadde fulgt gården. Graa var mer forretningsmann enn sorenskriver. Han eide bl.a. også fiskeværet Brandsholmen, og her drev han forretning under vinterfisket, og hjemme på Berg resten av året. Men at han ofret seg i den grad for sitt jektebruk og sin handel, resulterte i at han ble satt under tiltale for slett embetsførsel. For å få beholde sorenskriverembetet, måtte han i 1667 oppgi sitt borgerskap i Bergen. Men jektebruket fortsatte han imidlertid med til sin død. Graa var en grunnrik mann. Han eide et jordegods på 43 våger, spredt over hele Lofoten, dessuten også jekt med fullt tilbehør, og 10 båter, som fembøringer, åttringer og mindre båter. I Bergen hadde han en bror som var kjøpmann. Han brukte gården Fygle som underbruk

I matrikkelen 1667 bruker sorenskriver Christopher Graa gården Fygle i Hol som underbruk , mens bispen i Trondhjem er eier : Utsæden er 3 ½ tønnebygg". Der holdes 10 kyr, 2 ungnaut, 9 geiter, 9 sauer og 2 hester på denne gård. «Har litt brenneved av bjørk, samt ligger noget ubeleilig og(har) ingen herlighet til forbedring». Gårdens skyld er som tidligere 2 våger. I 1677 har han husmannen Hans til hjelp med gårdsdriften på Fygle, og det kunne han velsaktens trenge.
1681 Hans husstand på Berg besto av lofotkaren Daniel Ludvigsen, drengen Peder Søfrensen, 4 fosterbarn, 4 arbeidsdrenger og 4 tjenestetøser. Han forteller selv at han hadde hester som ikke bruktes til annet enn til høykjøring omsomrene, da han ingen pløying hadde.
1690 Christopher dør
1691 Det ble holdt skifte etter Christopher Graae den 20. 2. 1691 Mellom hans kone Anne Lauritsdatter og dattersønnene 1. Hans Hansen Jentoft 14 år, 2. Iver Jentoft 4 år, datterdøtene 3. Kirsti Sophie Jentoft 4. Bergitte Margrete Jentoft 12 år 5. Anne Jentoft 6 år Svigersønnen Hans Jentoft var verge for døtrene,. Formue 6290-1-12. Gjeld 826- 4-13. Boets innhold: Gull, umerket sølv, penger, jekt. jord

. Koppskatt og Folkeskatt 1681
. Skifte etter Christopher Graa

Christopher giftet seg med Anna Lauritzdatter. Anna (datter av Lauritz Holgersen og Berit Bernhoft) ble født 1630 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde, Berg, Hoel, Buksnes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Peders kone er ukjent, de hadde barna Jens, Hans, Cristopher og Anders, mulig død i Bergen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

1596 Han ble student ved København universitet og er i 1601 beskrevet som Lauretius Holgeri Norvegianus,
1601 Laurits var i Rostock og ifølge hans dagbok besøkte han i tiden 1603-04 universitetene i Wittenberg, Basel, Jena og Marburg. 1606 Han ble prestevidd og tok da over
visepastorembetet i Inderøy.
1609 Laurits Holgersen giftet seg I Trondheim med Birgitte Hansdatter Bernhoft, de fikk 12 barn, det ser ut som bare 5 voks opp.
Deponerede 1614,og ble 1621 Sogneprest til Agerø,året etter kapelan til Domkirken i Trondheim.
14. mars 1629 gikk han gjennom regnskapene for Domkirken.Han død under en gudstjeneste i Kirken.

Han er blant annet omtalt som en velutdanna og godt likt mann , og han hadde reis mye, det står også at datteren Elisabet blir døpt den 22 april 1617 i Inderøy. Inderøy bygdebok del I side 393

Lauritz giftet seg med Berit Bernhoft 3 Des 1609, Innerøy, Nord-Trøndelag. Berit (datter av Hans Andersen, Bernhoft og Anna Pedersdatter) ble født 1589 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1630, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Borgermester i Slagelse i 1624 . Slagelse leksikon

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Holger var en preste sønn men ble tidelig far og mor løs.1562 Sogneprest til Åfjorden og døde som Jubellærer. 21. feb. 1612 forlod den ærværdige Holger Lauritzen, min elskede Fader, Sognepræst til Aafjord fromt og stille dette forfængelige Jordliv; den sidste Ære blev ham hædrende bevist den 1ste Marts s.A., da hans Støv nedsattes under Kirkens Gulv sammesteds.
Han levede i 80 Aar, var Menighedshyrde i Aafjorden 50 Aar; res. Kapellan i Nærøe 6 Aar, begyndte sin geistlige Virksomhed 24 Aar gl.Ifølge sogneprest Wessel Bredal der ca. 1740 skrev en presteliste for Åfjord, skal han ha hatt syv barn

Holger giftet seg med Sophie 1562, Åfjord, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest Vår Frues Kirk

Notater:

Ble 1589 lektor og kantor,1590 Res Kapelan til Vår Frues Kirke i Trondheim i 1616 ble han Sogneprest samme sted.

Usikker far https://forum.arkivverket.no/topic/178725-bernhoft-nygammel-slekt-videref%C3%B8ring-av-samme-tema-se-42116/


Kildereferanser, kanniken Hans Anderssønn (Bernhoft):
 
17.03.1591 Underskrev kapitteleden. Mao var han fra nå av medlem av Domkapitlet og som sådan, en kannik. (D.N.12, nr. 667)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11123&s=n&str=
 
24.03.1591: Erklæring fra Jens Anderssønn, kantor til Domkirken og Hans Anderssønn
L0001/0001/0004: Vedlegg til lensregnskapet: Oppgave over bortforpaktet landskyld og tiende i Trondheim len, 15900501-15910501. Vedlegg 2-3.
http://arkivverket.n...e=bigger&mode=0
 
01.05.1593 (dateringen i diplomet er Valborgsdagen) Erklæring fra Jens Nilssønn og Hans Anderssønn, residerende kanniker i Trondheim. Mao kan han på dette tidspunktet ikke ha hatt et eget kannikedømme, men var altså residerende kannik, bosatt i Trondheim. Det er vel dette diplomet som Bang refererer til (side 284), og han kaller Hans Anderssønn for residerende kappelan til Vor Frue kirke, men i dette diplomet kalles han vitterlig for residerende kannik…
L0001/0004/0001: Trondheim lensregnskap, 15920501-15930501. Vedlegg 1-3 og #.
http://arkivverket.n...e=bigger&mode=0
 
27.04.1594 Underskrev sammen en rekke andre geistlige den sk. ”Sildtienden”. Hans Anderssønn kalles her for residerende kannik. Brevet er referert i 1641 i NRR III, side 73.
(Bang (side 284) sier ellers at Hans Anderssønn kalles residerende kappelan ved vor Frue Kirke ved dette dokumentet, men det er altså feil, han kalles residerende kannik
http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=37&innhaldid=2&storleik=
 
18.09.1596 Fikk brev av kongen på (kannikedømet) Inderøya (NRR, III, side 437). Han kalles her Hr. Hans Anderssønn, kannik.
http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=221&innhaldid=2&storleik=
 
25.04.1610 Prins Kristian V’s hylling i 1610, nevnes i Domkapitlets fullmakt, Hr. Hans Anderssønn som diaconus til Vor frue kirke
(Aktstykker til de Norske stændermøders historie 1548-1661 (1929), side 125.
 
17.04.1619 Døde Hans Anderssønn. Etter dagbok opptegnelser av svigersønnen Hr. Laurits Holgerssønn, ( Art av O. Grønlie i NST II, side 180ff)
30.09.1619 Post mortem, Kildereferansen til at han døde som sp til Vor Frue Kirke, må være et brev gjengitt hos Rørdam: Arrebos levnet,(1857) side 296, der altså Hans Anderssønn (post mortem) skrives til vår frue kirke.
http://books.google.no/books?id=fGkJAAAAQAAJ&printsec=frontcover&dq=r%C3%B8rdam+arrebos+levnet&hl=no&sa=X&ei=9K35T8LTA6Oo4gT5ld3ZBg&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false
 
Så noen usikre, men mulige belegg for Hans Anderssønn:
 
24.01.1594 kjennes Johannis Andreæ B’s påskrift i et håndskrift, og som er referert i NGL IV, side 722/723: En bok innbundet i brunt, og utenpå trykt H. A. 1594. (Chr Univ 530 fol.)
Her skrives Johannis Andreæ B. To ggr. ( f. eks i bl. 5) (Kan dette B stå for nettopp Bernhoft ?) Interessant, er det også hvordan denne Johannis Anderssønn er kommet i besittelse av disse skriftene. Disse omfatter bla. Landsloven / Frostatingsloven, og hvor det etter disse også refereres til Olav Vigfastssønn, ( lagmann i Trondheim tom 1538 ). Utelukkes kan det vel ikke at denne Johannis har arvet disse håndskriftene, og altså selv sørget for å få disse innbundet i året 1594. Mellom 1594 og 1599 har vel denne ”boken” kommet til Jakop Trolle, deretter i 1599 til Niels Lange. I 1796 eides den av en Ivar Perssønn Bø i Gausdal.. Nettopp det faktum at denne boken, eller håndskriftene skifter eier i 1599, gjør det like mulig at denne Johannis Andreæ er lik kantoren Jens Anderssønn som døde i 1599 (S.T.Dahl side 40) som om han skulle være lik Hans Anderssønn (Bernhoft), som jo var i live til 1619. ( Bang refererer uten videre (side 284) til at dette var et håndskrift som Hans Anderssønn eide, men vi kan ikke uten videre være sikker på det. Det kan like gjerne være kantoren Jens Anderssønn som eide håndskriftet….). Det som kan tale for at det virkelig var Hans Anderssøn som eide denne, er at det er trykt H.A. utenpå, og altså ikke J. A…
http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ngl4&sideid=703&innhaldid=5&storleik=
http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ngl4&sideid=704&storleik=
 
(1616) Nevnes en Hans Anderssønn som kannik til Overhalla (i Namdalen). Hos S.T.Dahl (side 12) refereres en kannikeliste fra 1616, der Hr. Hans Anderssønn skrives til Overhalla. Dahl oppgir ingen kildereferanser til denne listen, og jeg har ikke kunnet finne opprinnelsen til denne listen (ennå)

Hans giftet seg med Anna Pedersdatter 1588, Trondheim, Sør-Trøndelag. Anna ble født 1558; døde 16 Mai 1627, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]