Michel Ingebrigtsen Lillegjerdet

Notater:

Født omkring 1638 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST). Levde 1664 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST). Død før 1700. I 1664 var Michel bruker av Litlgjerdet. Manntallet fra desember det året viser for Guldalls Fougderi og Aallens Tinglaug - «Ødde Gaarder»: «Gaarde:

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Johannis Michelsen Lillegjerdet ble født 1665 , Litlgjerdet, Holtålen, Sør-Trøndelag; døde 1747, Nyplass, Røros, Sør-Trøndelag.

Notater:

Født omkring 1610. Levde 1647 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST). Død før 1664 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST). Ingebrigt var antagelig sønn til Michel som drev Litlgjerdet frem til midt på 1640-tallet da Ingebrigt overtok.
Han hadde 2 søstre eller døtre som het Berit og Ragnhild og som var født før 1630, og sønnen Michel.
Ingebrigt hadde trolig barna: Før 1630: Berit, (muligens hans søster). Før 1630: Ragnhild, (muligens hans søster). Ca. 1638: Michel, overtok Litlgjerdet.
Skattematrikkelen av 1647 viser for «Guldals Fougderie, Aallennsz Tinglaug»: «Jngbredt Lillegierde 18 mkl.
Till Konn. Mayt. 6 mkl. Selff eienndis ½ øre.
Kon. Ma. bøxler 6 mkl. Bøxler selff ½ øre.»
Eiendommen hadde en skyld på 18 merker, der 2/3 var selveie, resten krongods. I Raudalen hadde de slåtteland som ga noen lass høy. Etter registreringer i Ingebrigts tid hadde gården 17 storfe/hester og 8 småfe. Det var en typisk utkantgård på den tiden, f. eks. hadde Hessdalsgårdene og gårdene ved Røros krøtterhold i samme omfang som Litlgjerdet. 1

Skattematrikkelen av 1647, Gauldal fogderi, Ålen tinglag, folio 54. Aud Mikkelsen Tretvik: Ålen og Ålbyggen, Bind I (1989), side 327, 330.
http://www.tore-nygaard.com/trondelag/3615.htm

Notater:

Født før 1590.
Levde 1620 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST).
Død før 1645 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST).
O. Rygh skriver om Litlgjerdet i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 34, Lillegjerdet. Skrives Lilgierre i 1665 og Lillegiere i 1723.
Litlgjerdet er det området som ligger vest for elva Litl-Rena og som strekker seg helt ned mot Gaula i sør med Stentrøen på motsatt side. Litlgjerdet dukker opp som egen gård først på 1600-tallet, i et tidsrom da mange gårder ble ryddet i bygdas utkantstrøk. Gården nevnes første gang i 1610, men har muligens tidligere vært en husmannsplass under Jensås eller Gjerde.
I 1610-11 er Halvor bruker her. Han var plassert i den laveste skatteklassen som såkalt ødegårdsmann.
10 år senere er Michel bruker, han var muligens sønn til Halvor.
Michel hadde antagelig sønnen:
Ca. 1610: Ingebrigt.
Michel hadde tilnavnet «Smaller», og gikk vekselvis under det navnet og navnet Litlgjerdet. Det gir grunn til å tro at brukeren her i Litlgjerdet har gitt navn til seterområdet Smalervollen, der blant annet Nesvollgårdene ligger idag. Dette hører til en setertrakt som både Gjerde, Jensås og flere andre gårdet har brukt fra gammelt av.
Han drev Litlgjerdet til midt på 1640-tallet, da Ingebrigt overtok. 1