Rangrid Guttormsdatter, Rein

Rangrid Guttormsdatter, Rein

Kvinne

Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Rangrid Guttormsdatter, Rein ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag (datter av Guttorm Aasulvsøn, Rein og Eldrid Jonsdatter, Blinheim).

    Familie/Ektefelle/partner: Bjørn Byrdarsvein. Bjørn ble født , Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. Estrid Bjørnsdatter ble født , Sør-Trøndelag.

Generasjon: 2

  1. 2.  Guttorm Aasulvsøn, Rein ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag (sønn av Aasulv Skulesøn, Rein og Tora Skoftesdatter, Giske); døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Lendmann. 
Levde fra 1120 til 1183.
    Guttorm bodde på Rein og synes å ha levet meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt.
    Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid.
    Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga:
«1. ... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger.»

    Guttorm giftet seg med Eldrid Jonsdatter, Blinheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 3.  Eldrid Jonsdatter, Blinheim (datter av Jon Duvnjalson Smørbalte og N:N Hallkjellsdatter).
    Barn:
    1. Ingrid Guttormsdatter, Rein ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. 1. Rangrid Guttormsdatter, Rein ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.


Generasjon: 3

  1. 4.  Aasulv Skulesøn, Rein ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag (sønn av Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre og Gudrund Neversteinsdatter); døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Aasulv giftet seg med Tora Skoftesdatter, Giske. Tora (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter) ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 5.  Tora Skoftesdatter, Giske ble født , Giske, Møre og Romsdal (datter av Skofte Ogmundsøn, Giske og Gudrun Torsdatter); døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    Barn:
    1. 2. Guttorm Aasulvsøn, Rein ble født 1120 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde 1150, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. Sigrid Aasulvsdatter

  3. 6.  Jon Duvnjalson Smørbalte ble født , Raudeberg, Sogn og Fjordane (sønn av Duvnjal Raud, Jarl); døde 1123.

    Notater:

    Blindhejms-ätten, en af Norges mera kända

    aristokratiska slägtcr under medeltiden, hade1
    sitt namn efter endera af de båda godsen med
    namnet Blindhejin på Söndinöre. Denna ätt samt
    Ar n m ö d lin garna voro en tid de mest ansedd a
    slägterna i denne landsdel. Ättens blomstrings-
    tid inföll under 12:te årh. Flere af hennes med-
    lemmar togo ifrig del i inbördeskrigen. Län-
    derrnannen Hallkel Huk, som förde Harald Gille
    till Norge, var en af blindhejmarna. En sonson
    till honom, Nikolaus Simorisson, stupade i sla-
    get vid Sekken 1162. v. .v.
    (Nordisk Familjebok, Vol. 2, p. 680. Stockholm, Gernandtsboktryckeri-aktiebolag, 1878 )

    Jon giftet seg med N:N Hallkjellsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 7.  N:N Hallkjellsdatter
    Barn:
    1. 3. Eldrid Jonsdatter, Blinheim
    2. Hallkjell Jonsson, Huk døde 1160.


Generasjon: 4

  1. 8.  Skule Jarl Tosteson, Kongsfostre ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag (sønn av Toste Jarl Godwinson og Judit Balduinsdatter); døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

    Skule giftet seg med Gudrund Neversteinsdatter. Gudrund (datter av Neverstein Halldorson og Ingrid Sigurdsdatter) ble født , Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 9.  Gudrund Neversteinsdatter ble født , Buskerud (datter av Neverstein Halldorson og Ingrid Sigurdsdatter).
    Barn:
    1. 4. Aasulv Skulesøn, Rein ble født 1090 , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    2. Ragnhild Skulesdatter ble født , Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.

  3. 10.  Skofte Ogmundsøn, Giske ble født , Giske, Møre og Romsdal (sønn av Ogmund Torbergsøn); døde 1103, Roma, Italia.

    Notater:

    Skofte var brorsønn til Eystein Orre. I 1066 var han lendermann og omtales etter Olav Kyrres død i 1093 som en eldre mann. Hans sønner var da voksne og han hadde i lengre tid bodd på familiesetet Giske.
    Han deltok i kong Magnus Barfots store ferd til Orknøyene i 1098. I 1101-1102 hadde han en alvorlig tvist med sin frende Magnus Barfot om noe dannefæ som begge tilegnet seg. Retten synes å ha vært på Skoftes side, men Magnus ville ikke gi seg. Skofte seilte derfor fra landet i 1102 med 5 velutrustede skip sammen med sine 3 sønner, Finn, Agmunn og Tord. De dro til Flandern, våren 1103 til Frankrike og om sommeren til Gibraltar og Roma hvor han døde.
    Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga:
«11. ... Skofte, sønn til Ogmund Torbergsson, var en gjev lendmann. Han bodde på Giske på Sunnmøre; han var gift med Gudrun, datter til Tord Folesson. Deres barn var Ogmund, Finn, Tord og Tora, som var gift med Åsolv Skulesson. Sønnene til Skofte lovte godt i ungdommen.»
    «17. Skofte Ogmundsson ble uforlikt med kong Magnus; de trettet om arven etter en mann som var død. Skofte hadde den, og kongen krevde den så hardt og trått at det så stygt ut. Det ble holdt mange møter om denne saken, og Skofte avgjorde at han og sønnene aldri på én gang skulle være i kongens vold; han sa at da var de tryggest. Da Skofte var hos kongen, minte han om det nære frendskap som var mellom ham og kongen, og det med at Skofte støtt hadde vært god venn til kongen, og at det aldri hadde vært noe skifte i deres vennskap. Han sa det at det var klart han var såpass klok, at, sier han, «jeg ikke vil trette med deg om den saken, konge, dersom jeg har urett. Men i det slekter jeg på foreldrene mine at jeg holder på min rett mot hver mann, og i det gjør jeg ingen forskjell på folk.» Kongen holdt på sitt, og han ble ikke mjukere i sinn ved slike taler. Skofte reiste hjem.»
    «18. Siden kom Finn til kongen og talte med ham og ba ham om at han skulle la ham og hans far få rett i denne saken. Kongen svarte bare sint og stutt. Da sa Finn: «Annet ventet jeg av Dem, konge, enn at De ville nekte meg lov og rett den gang jeg ble sittende på Kvaldensøy, og få av de andre vennene Deres ville, men sa som sant var, at de som satt der, var solgt og dødsdømt, om ikke kong Inge skulle ha vist større høvdingskap mot oss en du hadde vist omtanke for oss. Likevel vil mange synes at vi bar skam derifra, om det var noe å bry seg om.» Kongen ble ikke mer medgjørlig ved slike taler, og Finn reiste hjem.»
    «19. Da kom Ogmund Skoftesson til kongen. Da han kom inn til kongen, sa han ærendet sitt og ba kongen gjøre rett og skjel mot dem og deres far. Kongen svarte at det var rett som han sa, og at de var urimelig djerve. Da sa Ogmund:
«Du kan få det til, konge, å gjøre oss urett, for du har makten; her vil det sanne seg det som blir sagt, at de fleste som får sitt liv i gave, lønner enten ille eller slett ikke. Det vil jeg også ha sagt deg at aldri skal jeg komme i din tjeneste mer, og heller ikke far min eller noen av brødrende mine, dersom jeg får rå.» Så tok Ogmund hjem, og de så hverandre aldri mer, han og kong Magnus.»
    «20. Våren etter gjorde Skofte Ogmundsson seg ferdig til å fare bort fra landet. Han hadde fem langskip, som alle var vel utrustet. Sønnene hans, Ogmund, Find og Tord, ble med på ferden. De ble temmelig sent ferdige; om høsten seilte de til Flæmingeland (Flandern) og var der om vinteren. Tidlig om våren seilte de vest til Valland (Frankrike), og om sommeren seilte de ut gjennom Norvasund (Gibraltar-stredet) og om høsten til Romaborg. Der døde Skofte; alle sønnene døde også på denne ferden. Tord levde lengst av dem; han døde på Sikiløy (Sicilia). Det sier folk at Skofte har seilt gjennom Norvasund først av alle nordmenn; denne ferd ble kjent vidt og bredt.»

    Skofte giftet seg med Gudrun Torsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 11.  Gudrun Torsdatter (datter av Tord Folesøn og Aaluf Einarsdatter).
    Barn:
    1. Pål Skoftesøn ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Giske, Møre og Romsdal.
    2. 5. Tora Skoftesdatter, Giske ble født , Giske, Møre og Romsdal; døde, Rein, Rissa, Sør-Trøndelag.
    3. Ragnhild Skoftesdatter ble født , Giske, Møre og Romsdal.

  5. 12.  Duvnjal Raud, Jarl (sønn av Rangvald Bruseson); døde 1108, Raudeberg, Sogn og Fjordane.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Jarl

    Notater:

    Duvnjall 'Raud' (Gunnar) Ragnvaldsson kom til Godøy som eit lite barn. Duvnjall som er Raud sitt rette namn, vert i Flatøy-boka fornorska til Gunnar. Ogso den danske sogeskrivaren Saxo Grammaticus gjev att ei norsk segn om ein Rangvald som har ein svigerson "Gunnar". I Sunnmørsættleggen er Duvnjall nemnt som "Raud".
    Namnet Domhnall var ikkje så framand i Orkneyjarlætta. Farfar til Rangvald var Orkneyjarlen Sigurd Digre d. 1014. Mor til Sigurd var keltisk. Ho heitte Edna og var dotter til den irske fyrsten Carbhall (Kjarval).
    Orkneysoga fortel om ein Duvnjall som fall i eit slag på Orkney mot dei to Torfinn-ætlingane, Håkon og Magnus, omkring år 1108. Han var "i slektskap med jarlane ein led lenger ute enn brødrung".
    Vi ser ikkje noko som tyder på at Duvnjall Raud sine etterkommarar tok opp kravet om å få jarledømet Orknøy. Derimot er det påfallande å sjå korles den Sunnmørs-ætta som vart kalla Blindheimsmennene i 1100-åra hadde samband med Orknøyane. Og namnet Ragnvald finn vi att i Blindheimsætta. Den som først er namgjeven av Blindheimsætta, Jon Smørbjalte, er ein eller to ættledd yngre enn Duvnjall Raud.
    Ola Kvalsund, Bygdebok for Borgund og Giske, 1957, pp 216-18

    Barn:
    1. 6. Jon Duvnjalson Smørbalte ble født , Raudeberg, Sogn og Fjordane; døde 1123.




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !